Sak: 23-768 Klage knyttet til etterfakturering – NorgesEnergi AS

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for etterfaktureringskrav og om tilbakebetaling av et beløp som ved en feil var kreditert to ganger. Nemnda kom til at klager hadde betalingsplikt for etterfakturert forbruk, men at hun ikke hadde plikt til å tilbakebetale det feilaktig krediterte beløpet. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold.

NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for etterfaktureringskrav.

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 2-2.

Historikk:

26.09.2022 – Klager får innvilget betalingsfritak for perioden 17.11.2021–17.12.2021.

20.09.2022 – Selskapet krediterer faktura for fritaksperioden.

10.11.2022 – Klager betaler faktura på kr 7078,30.

21.11.2022 – Selskapet tilbakebetaler kr 7078,30.

24.01.2023 – Klager mottar SMS-varsel om faktura på kr 24 748,30 for perioden

01.08.2022–01.01.2023.

20.02.2024 – Klager mottar SMS med forklaring på forsinket faktura.

Krav: Klager bestrider etterfaktureringskrav på kr 27 748,30.

Partenes anførsler:

Klager bestrider plikt til å betale den omtvistede fakturaen, og hevder at det foreligger feil ved faktureringen. Klager viser til at hun over en lengre periode ikke ble fakturert for sitt forbruk og mener at dette skyldes feil som selskapet må bære risikoen for. Klager reagerer på at selskapet har gitt ulike forklaringer på etterfaktureringen. Klager mener at hun ikke kan

lastes for feil som skyldes forhold hos selskapet.

Klager hevder videre at hun har vært i aktsom god tro om feilen. Hun viser til at løpende

fakturaer har blitt betalt etter avtale om AvtaleGiro, og anfører at hun ikke har hatt

oppfordring til å oppdage den manglende faktureringen i perioden. Klager viser til at

fakturering uansett skal skje innen 30 dager etter leveransen.

Klager reagerer på at hun på nytt er fakturert for forbruket i november 2022 og viser til at

fakturaen ble betalt.

NorgesEnergi AS mener at det ikke er grunnlag for å frita klager for plikten til å betale fakturaen. Selskapet viser til at klager fikk innvilget betalingsfritak for perioden

17.11.2021–17.12.2021, men at det i ettertid fremkom at det allerede var innvilget fritak av en underleverandør for den samme perioden. Selskapet erkjenner at deres kundebehandler

ikke fjernet fakturastopp på klagers avtale før 24.01.2023. Selskapet viser til at klager ble

varslet om at hun ville bli fakturert for en lengre periode som følge av denne feilen.

Selskapet anfører at klager, til tross for at hun ikke ble fakturert korrekt i perioden

01.08.2022–01.01.2023, ikke kan fritas for betalingsplikten. Fakturaen er korrekt i henhold til innmeldte forbruksverdier, og betalingsplikten er ikke bortfalt med grunnlag i foreldelsesreglene.

Nemnda ser slik på saken

Saken gjelder uenighet om klager kan fritas for betalingsplikt for krav om tilleggsbetaling for ikke-fakturert forbruk. 

Slik saken er opplyst for nemnda, hadde klager et forsikringsdekningsprodukt tilknyttet strømavtalen sin hos NorgesEnergi AS. I 2022 søkte klager om betalingsfritak, og hun fikk i september 2022 innvilget betalingsfritak for perioden 17. november 2021 til 17. desember 2021. Selskapet krediterte fakturaen for denne perioden 20. september 2022. Den 10. november 2022 betalte klager en faktura på kr 7078,30, og selskapet tilbakebetalte dette beløpet 21. november 2022. Det ble senere avdekket at klager allerede hadde fått innvilget det samme betalingsfritak via en underleverandør, og at krediteringen dermed ble gitt to ganger.

Videre ble ikke fakturastoppen fjernet etter behandlingen av fritakssaken, og dette medførte at klager ikke ble fakturert for forbruket sitt i perioden 1. august 2022 til 1. januar 2023.

Det er ingen uenighet om klagers faktiske strømforbruk eller måleverdiene som ligger til grunn for etterfaktureringen. 

Tvisten gjelder derfor spørsmålet om klager kan holdes ansvarlig for uriktig kreditering av kr 7078,30, og for selskapets manglende fakturering i perioden der fakturastopp gjaldt.

Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil  

ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved  

faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves  

dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for,  

og kunden var i aktsom god tro.

Nemnda legger til grunn at det har foreligget avregningsfeil i perioden 1. august 2022 til 1. januar 2023 som følge av at selskapet ikke fjernet fakturastoppen.

Neste spørsmål er om selskapet likevel ikke kan kreve tilleggsbetaling med grunnlag i aktsom god tro hos klager. Klager hevder at hun var i aktsom god tro om manglende fakturering mellom august 2022 og januar 2023 fordi løpende fakturaer ble betalt automatisk etter avtale om AvtaleGiro. Nemnda utelukker ikke at klager var i god tro om at hun ikke ble fakturert for sitt faktiske forbruk, men kan ikke se at den gode troen var aktsom. Nemnda har i sin praksis lagt til grunn at avtale om AvtaleGiro ikke endrer denne vurderingen, se bl.a. sak 21-853.

Selskapet er etter dette ikke avskåret fra å kreve tilleggsbetaling for det ikke-fakturerte forbruket.

Det neste spørsmålet er om klager har plikt til å betale beløpet på kr 7078,30 som ved en feil ble kreditert to ganger.

Utgangspunktet etter alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper om tilbakebetaling ved feilutbetaling, såkalt condictio indebiti, er at mottaker som hovedregel plikter å betale tilbake feilaktig utbetalte beløp, med mindre mottakeren var i aktsom god tro og tilbakebetaling vil virke urimelig etter en samlet vurdering.

Nemnda legger til grunn at klager hadde rett på ett betalingsfritak i forsikringsperioden, men at klager i praksis fikk fritaket to ganger. Feilen skyldtes etter nemndas syn forhold hos selskapet og ikke forhold som klager kunne lastes for. Det er heller ikke opplyst forhold som tilsier at klager hadde noen særlig foranledning til å forstå at den andre krediteringen ikke var rettmessig, særlig sett i lys av at krediteringen ble gitt kort tid etter at klager hadde betalt den aktuelle fakturaen og at selskapet først senere ga informasjon om at krediteringen var uriktig.

Nemnda mener derfor at oppgjørshensynet må veie tyngst slik denne saken står, og at klager derfor ikke har plikt til å betale tilbake det krediterte beløpet.

Klager fritas etter dette for plikten til å betale tilbake beløpet på kr 7078,30, men har betalingsplikt for det etterfakturerte forbruket.

Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis delvis medhold.

Oslo, 10. mars 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Gustav Norman, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.