Sak: 23-652 Klage knyttet til etterfakturering – BKK AS

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for etterfakturert forbruk. Nemnda kom til at selskapet hadde adgang til å etterfakturere forbruket som følge av manglende måledata, og at forbruket var periodisert i samsvar med gjeldende regler for håndtering av slike data. Nemnda la til grunn at fordelingen av forbruket fulgte beregninger fastsatt av Elhub, og at dette ikke ga grunnlag for å foreta en alternativ periodisering. Klager ble enstemmig gitt ikke medhold.

BKK AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for etterfakturert forbruk.

Regelverk: Standardvilkår for nettleie §§ 5-4 og 6-4.

Historikk:

09.2022 – Manglende kontakt med klagers måler.

03.10.2022 – Klager leser av målerstand.

02.11.2022 – Klager mottar bestridt faktura.

Krav: Klager bestrider betalingsplikt for omtvistet faktura og krever periodisering av kravet.

Partenes anførsler:

Klager hevder at tilleggsbetalingskravet ikke er korrekt fordi forbruksfordelingen ikke stemmer. Klager viser til at netteier mistet kontakt med måleren i 2021, og at kontakt ikke ble

gjenopprettet før måleren ble reparert i 2023. Han forklarer at han foretok manuelle

avlesninger i den perioden som netteier ikke hadde kontakt med måleren.

Klager tilbakeviser selskapets fordeling av forbruket i fakturaen av 02.11.2022 og mener at det ikke er grunnlag for å foreta slik fordeling når netteier har manglet kontakt med måleren.

Klager mener at forbruket i stedet må fordeles jevnt i perioden 01.09.2022–07.10.2022, der avregningen baseres på snittpris og det samlede forbruket deles på antall dager.

BKK AS opprettholder betalingskravet i fakturaen og fastholder at forbruket er korrekt fordelt. Selskapet viser til at klager er avregnet etter stipulert forbruk på bakgrunn av historiske data, og at forbruket fordeles basert på en justert innmatingsprofil laget av Elhub, og at fordelingen ikke kan endres i netteiers systemer.

Selskapet fastholder derfor at de innmeldte verdier danner grunnlaget for avregningen. Det viser til at klager mottok månedlig varsel om avlesning av målerstand inntil kontakt med AMS-måler ble gjenopprettet. Selskapet peker på at det ble avdekket et avvik mellom stipulerte og reelle verdier da målerstanden ble avlest i oktober 2022.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder uenighet om klagers plikt til å betale for etterfakturert forbruk. Spørsmålet er om forbruket er periodisert korrekt for perioden selskapet har manglet kontakt med klagers måler.

Slik saken er opplyst, var det manglende kontakt mellom nettselskapet BKK og klagers måler i september og oktober 2022. Klagers forbruk ble derfor stipulert av BKK, inntil klager foretok en manuell måleravlesning 3. oktober 2022. Det ble da avdekket et avvik mellom de stipulerte og reelle verdiene, som klager så ble etterfakturert for 2. november 2022.

Utgangspunktet etter standardvilkårene for nettleie (2021) § 5-4 første ledd er at nettselskapet kan stipulere kundens forbruk dersom måleapparatet ikke har virket. Av bestemmelsens annet ledd følger det videre at «[k]unden blir belastet eller godskrevet for det beløp som svarer til differansen mellom det antatte forbruk og det målte forbruk for den tid målefeilen kan sannsynliggjøres». Det er i saken ikke uenighet om at selskapet har adgang til å etterfakturere forbruk der det har foreligget feil med måleren. Klagen retter seg i stedet mot hvordan forbruket er fordelt og korrigert i etterkant. Klager mener at selskapets forbruksfordeling mangler faktisk grunnlag, all den tid selskapet har manglet kontakt med måleren, og at forbruket i stedet må fordeles lineært i den aktuelle perioden. Selskapet har på sin side gjort gjeldende at de innmeldte verdiene fordeles basert på en justert innmatingsprofil hos Elhub.

Nemnda bemerker at det etter avregningsforskriften kapittel 6 er Elhub som har det operative ansvaret for håndtering av manglende eller korrigerte måleverdier. Nettselskapene plikter å følge de beregninger og fordelinger som Elhub fastsetter. Når timesmålinger ikke er tilgjengelige – for eksempel som følge av at selskapet mister kontakt med kundens måler – blir målepunktet automatisk inkludert i Elhubs beregning av såkalt reststrøm, som fordeles etter de profilene og tapsforutsetningene som følger av forskriften og Elhubs systemløsning.

En del av denne prosessen er beregningen av justert innmatingsprofil (JIP) etter avregningsforskriften § 6‑4. Denne innebærer at Elhub justerer innmatingsprofilen slik at forbruket fordeles i tråd med de beregningsreglene som gjelder i markedet. Nettselskapet kan ikke overstyre disse beregningene eller foreta en alternativ periodisering. Den fordelingen som fremkommer i Elhub, utgjør dermed et bindende grunnlag for faktureringen. Klagen retter seg derfor i realiteten mot Elhubs metode for fordeling av forbruk ved manglende måleverdier, noe som i alle tilfeller ligger utenfor nemndas kompetanseområde.

Nemnda legger til grunn at selskapet har handlet i samsvar med de kravene som gjelder for håndtering og korrigering av manglende måleverdier, og at forbruket er periodisert korrekt.

Nemndas konklusjon er at klager gis ikke medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis ikke medhold.

Oslo, 10. mars 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.