Sak: 2023-0800 Klage knyttet til gjenåpningsgebyr og erstatning etter stenging – Glitre Nett AS

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for gjenåpningsgebyr samt krav om erstatning på 2 000 kroner for ødelagte matvarer etter stengning med grunnlag i manglende medvirkning til installasjon av AMS-måler. Nemnda kom til at det var grunnlag for selskapet å kreve gjenåpningsgebyr etter forbrukerkjøpsloven § 48 a fjerde ledd, ettersom vilkårene for dette var oppfylt etter § 48 a første til tredje ledd. Ettersom stengningen var rettmessig etter de samme bestemmelser, forelå det heller ikke ansvarsgrunnlag for erstatningskravet. Klager ble under dissens ikke gitt medhold. 

Glitre Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. 

Saken gjelder uenighet om stengingsgrunnlag og betalingsplikt for gjenåpningsgebyr. 

Regelverk: Forbrukerkjøpsloven § 48 a og standardvilkår for nettleie og tilknytning av 2021 §§ 5-1, 7 og 14. 

Historikk: 

17.08.2023 – Klager mottar brev med varsel om stenging. 

30.08.2023 – Klager mottar e-post med vedlagt varsel om stenging. 

14.09.2023 – Klager sender e-post til Glitre Nett AS med innsigelser mot stenging. 

18.09.2023 – Glitre Nett AS besvarer klagers e-post. 

26.09.2023 – Strømforsyningen til anlegget stenges. 

26.10.2023 – Klager mottar bestridt faktura med gjenåpningsgebyr. 

Krav: Klager motsetter seg betalingsplikt for gjenåpningsgebyr på kr 3933 og krever 

erstatning på kr 2000 for ødelagte matvarer. 

Partenes anførsler: 

Klager mener stengingen av strømmen var urettmessig og at det ikke foreligger 

kontraktsbrudd fra hennes side. Hun mener unntaket i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd bokstav a får anvendelse under henvisning til erklæring fra psykolog og psykiater. Hun viser til at selskapet ikke har besvart hennes innsigelser mot stengingen og at hun aldri mottok e-posten av 18. september 2023. 

Klager krever videre erstattet egenandelen på kr 2000 i forbindelse med forsikringssak for 

ødelagte matvarer. 

Klager mener selskapet ikke har hensyntatt hennes helsetilstand og viser til at denne har 

blitt betydelig forverret. Hun mener videre at selskapets saksbehandling er klanderverdig. 

Glitre Nett AS opprettholder krav om gjenåpningsgebyr. Selskapet hevder at stengingen var 

rettmessig med grunnlag i klagers mislighold av avtalen. Det viser til nettselskapets plikt til å 

installere AMS-måler og til Elvia-saken fra Borgarting lagmannsrett. 

Selskapet viser til at det ble sendt to varsel og gitt et utfyllende svar på klagers innsigelser i epost 18. september 2023. Selskapet viser videre til at gjenåpning av praktiske årsaker ikke lot seg gjøre før dagen etter stenging. 

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder uenighet om grunnlaget for stenging av strøm og om klagers plikt til å betale gjenåpningsgebyr. I tillegg har klager krevd erstatning. 

Slik saken er opplyst for nemnda, mottok klager varsel om stenging av strømforsyningen til anlegget 17. august 2023. Varselet bygget på manglende medvirkning til installasjon av AMS-måler. Varselet ble også vedlagt i e-post til klager av 30. august 2023. Den 26. september 2023 ble strømforsyningen stengt av selskapets representanter. Strømmen ble gjenåpnet dagen etter, som følge av at det ble inngått avtale om gjennomføring av målerbytte. 

Utgangspunktet etter forbrukerkjøpsloven § 48 a fjerde ledd er at nettselskapet kan kreve at forbrukeren dekker nødvendige kostnader i forbindelse med stenging og eventuell gjenåpning av forbrukerens anlegg. En forutsetning er at selskapet har opptrådt i samsvar med bestemmelsene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første til tredje ledd. Samme regel følger av og standardvilkår for nettleie og tilknytning av 2021 §§ 7-1 og 7-2. 

Nemnda tar derfor først stilling til om det forelå grunnlag for stenging av klagers anlegg, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd. 

Ved vurderingen av saken, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall. 

Flertallet – bestående av nemndleder Kolderup og representantene Iversen, Ingebrigtsen og Lima – vil bemerke: 

Etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd, første punktum, kan nettselskapet avbryte overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side. Borgarting lagmannsrett har i dom 3. november 2022 i LB-2021-136295 (Elvia) konkludert med at manglende medvirkning til målebytte, utgjør et vesentlig kontraktsbrudd som i utgangspunktet gir stengingsrett, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd første punktum. Dommen ble anket til Høyesterett, men samtykke til ankebehandling ble ikke gitt etter tvisteloven § 30-4. Flertallet legger dette synet til grunn i saken. 

Klager har gjort gjeldende at stenging uansett ikke kunne skje som følge av at unntakene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd, andre punktum, var oppfylt. Bestemmelsen angir alternative situasjoner der selskapet likevel ikke har stengningsrett til tross for at det som utgangspunkt er stengningsrett etter bestemmelsens første ledd første punktum: 

«[…] Stenging kan likevel ikke skje hvis 

1. det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller 

2. forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som ikke er åpenbart grunnløse» 

Flertallet ser først på unntaket i bokstav a knyttet til fare for liv eller helse. Dette unntaket skal forstås snevert, og etter forarbeidene tar unntaket «sikte på mer akutte situasjoner der forbrukeren eller noen i hans husstand ikke vil tåle at forsyningen av elektrisitet blir stengt», jf. Ot.prp. nr. 114 (2004–2005) s. 148 og LB-2021-136295 (Elvia). Vurderingen skal foretas konkret, der et moment vil være hvilke muligheter forbrukeren har til å unngå faren. Flertallet understreker at det er virkningene av stengingen, og ikke den underliggende årsaken til stengingen som er gjenstand for vurdering. 

Klager har påberopt at stenging vil medføre fare for henne og hennes to barns fysiske og psykiske helse. Hun har vist til erklæringer fra psykolog og psykiater, men uten at disse er fremlagt. Det forhold at det bor to barn i boligen, er etter nemndas syn ikke i seg selv tilstrekkelig til å være omfattet av unntaket. Det er heller ikke godtgjort at klagers helsesituasjon er av en slik akutt karakter som forarbeidene forutsetter.  

Flertallet ser så på alternativet i andre punktum bokstav a knyttet til betydelig tingskade. Flertallet bemerker innledningsvis at det er omstendighetene på stengingstidspunktet som er avgjørende for om dette alternativet får anvendelse, se også LB-2021-136295 (Elvia) punkt 1.5. Også dette unntaket beror på en konkret vurdering, der hva forbrukeren selv med rimelighet kan gjøre for å begrense faren for skade er et relevant moment, jf. forarbeidene. Flertallet bemerker for øvrig at unntaket må tolkes i lys av at stenging er den eneste beføyelsen som kreditor kan iverksette for å få gjennomført kontrakten. Dette tilsier at det i samsvar med ordlyden må stilles strenge krav til når det foreligger «betydelig tingskade». 

Klager har gjort gjeldende at stenging vil medføre betydelig skade på boligen under henvisning til at dette vil medføre manglende ventilasjon, frost i vannrør og ødelagt frossenmat. Hun har særlig fremhevet at ventilasjonsanlegget er avhengig av strøm samt at boligen forsynes av vannbåren varme.  

Flertallet viser til at klagers anlegg ble stengt i slutten av september og at klager er bosatt i Sør-Norge. Frost var derfor ikke en spesielt aktuell problemstilling på stengingstidspunktet. Flertallet peker videre på at de ulempene som klager viser til, var unngåelige. Klager kunne iverksatt tiltak som ville begrenset eventuell fare for skade på boligen, for eksempel å lufte mekanisk, tappe ned vanntanker og vannrør, og å skru av inntakskraner mv. Også når det gjelder den vannbårne varmen, legger flertallet til grunn at det eksisterer sikkerhetssystemer som vil kunne forebygge skade. Flertallet mener derfor at klager ved hjelp av helt rimelige midler kunne avverge faren for en eventuell betydelig tingskade, for eksempel ved å spise eller å flytte frosne matvarer. Det er derfor ikke nødvendig å ta stilling til om for eksempel manglende ventilasjon kan medføre slik betydelig tingsskade som bestemmelsen krever. 

Flertallet bemerker videre at klager mottok varsel om stenging i god tid før stengingen ble gjennomført. Klager hadde derfor i alle tilfeller rimelig tid på å områ seg og forberede og iverksette nødvendige tiltak for å begrense faren for skade på boligen.  

Etter dette finner flertallet det klart at unntakene i § 48 a første ledd, andre punktum bokstav a ikke er oppfylt. 

Flertallet ser så på om unntaket i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd, andre punktum, bokstav b er oppfylt – om klagers innsigelser mot stengningen ikke er åpenbart grunnløse. 

Også dette unntaket må vurderes konkret med utgangspunkt i omstendighetene på stengingstidspunktet. Når det gjelder henvisningen til at hun har erklæringer fra psykolog eller psykiater, nøyer flertallet seg med å påpeke at dette ikke fritar henne fra plikten til å medvirke til installasjon av AMS-måler, men at dette kan gi grunnlag for deaktivering av kommunikasjonsmodul i samsvar med avregningsforskriften § 4-1 annet ledd bokstav b, jf. LB-2021-136295 (Elvia) punkt 1.4.2. Flertallet kan for øvrig ikke se at klager har fremsatt andre innvendinger enn dem som er behandlet foran, og som flertallet har konkludert med klart ikke kan føre frem. Flertallet mener derfor at unntaket i § 48 a første ledd, andre punktum, bokstav b derfor heller ikke får anvendelse. 

Flertallet bemerker videre at det ikke foreligger holdepunkter for at nettselskapet ikke har gått korrekt frem ved varslingen og gjennomføringen av stengingen, jf. § 48 a annet ledd. Flertallet finner ingen avgjørende feil ved varslingen, og er derfor uenig med mindretallet på det avgjørende punktet for mindretallets votum, se under. 

Flertallet konkluderer derfor med at selskapets stenging av klagers anlegg var rettmessig, og at det dermed er grunnlag for å kreve gjenåpningsgebyr fra klager, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a fjerde ledd. 

Ettersom stengingen var rettmessig etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første til tredje ledd, mener flertallet at klagers krav om erstatning for egenandel i forsikringsoppgjøret ikke kan føre frem. Det foreligger ikke noe ansvarsgrunnlag siden vilkårene for stengingen var oppfylt, jf. standardvilkårene for nettleie §§ 14-1 flg. 

Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman – behøver ikke å ta stilling til om det foreligger vesentlig mislighold av nettleieavtalen, da mindretallet uansett er kommet til at selskapet ikke har varslet i tråd med fkjl. § 48 a.  

Mindretallet viser til at selskapet sendte klager et varsel om at anlegget ville bli stengt med mindre klager sa seg villig til å installere ny måler innen 14/9. For kunden er det klart mest nærliggende å oppfatte varselet slik at stenging vil skje den 14/9 dersom det ikke er kommet til en enighet om målerbytte innen den datoen. Varselet var sendt med fire ukers frist i tråd med fkjl. § 48 a annet ledd. Formålet med denne varslingen må blant annet være at det skal være forutsigbart for kunden når stenging vil skje, og gi praktisk anledning til å innrette seg på stengingen dersom kontraktsbruddet ikke opphører.   

I dette tilfellet valgte imidlertid selskapet å ikke gjennomføre stenging den 14/9. Konsekvensen av dette må være at selskapet må sende nytt stengevarsel i tråd med fkjl. § 48 a før stenging lovlig kan iverksettes. I motsatt fall kan selskapene sende stengevarsel som de selv ikke agerer på, og stengetrusselen blir i realiteten en overhengende trussel som gjelder på ubestemt tid og som selskapet når som helst kan iverksette uten noen videre varsling. Videre kan forhold på kundens side ha forandret seg vesentlig siden stengevarselet ble sendt. Dette har relevans fordi departementet understreker i forarbeidene at “det i lovens forstand bare kan være tale om et stengingsvarsel i de tilfeller hvor nettselskapet mener at vilkårene for stenging av kundens anlegg er oppfylt”, jf. Ot. Prp. nr. 114 (2004-2005) punkt 13.4.6.   

Å skulle tillate en praksis der selskapene ikke må sende nytt varsel der selskapet har avstått fra å stenge anlegget på datoen som er angitt i stengevarselet, strider klart mot hensynene som varslingsregelen søker å ivareta for å beskytte kunden. Ettersom det her er snakk om å frata kunden et nødvendighetsgode, tilsier reelle hensyn med tyngde at det ikke kan åpnes for en praksis der kunden skal måtte leve med en overhengende stengetrussel på ubestemt tid, og som uten ytterligere varsling kan iverksettes når selskapet finner det for godt.   

Stengingen var dermed ikke i tråd med fkjl. § 48 a, og klager har ikke betalingsplikt for gjenåpningsgebyret. 

Når det gjelder spørsmålet om erstatning for egenandelen som følge av ødelagte matvarer, finner mindretallet det ikke hensiktsmessig å gå nærmere inn på dette utover å konstatere at skadene synes å stå i årsakssammenheng med den mangelfulle varslingen som mindretallet har redegjort for ovenfor.    

I samsvar med flertallets konklusjon gis klager ikke medhold. 

Uttalelsen er avsagt under dissens. 

VEDTAK 

Klager gis ikke medhold. 

Oslo, 20. januar 2025 

Henrik E. Kolderup, leder  

Gustav Norman, Forbrukerrådet  

Thomas Iversen, Forbrukerrådet  

Benedicte F. Ingebrigtsen, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.