Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om overføring fra fastprisavtale til variabelavtale. Innklagede selskap hadde angitt et variabelprodukt som avtaletypen som klager ble overført til ved utløpet av en fastprisperiode. I samsvar med tidligere praksis fremhevet nemnda risikobildet ved variabelavtaler, og var kritisk til at et slikt produkt ble brukt som standardavtale ved utløp av fastprisperioden, fremfor et spotprodukt. Nemnda konstaterte likevel at selskapet hadde varslet både overgangen til variabelproduktet og prisendringene i variabelproduktet på riktig måte. Klager hadde rettet en rekke henvendelser til selskapet uten å ha fått svar, og kritiserte selskapets kundebehandling. Nemnda la til grunn at selskapet hadde besvart en del av henvendelsene, men at disse svarene ikke kan ha kommet frem til klager som følge av forhold klager har risikoen for. Nemnda mente likevel at enkelte sider ved oppfølgningen kunne kritiseres, men disse ga ikke grunnlag for at klager fikk medhold i klagesaken. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.    Gudbrandsdal Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.        Saken gjelder uenighet om overføring fra fastprisavtale til variabelavtale.       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 5-3.       Historikk:    13.08.2021 – Partene inngår avtale om fastprisavtalen «Fastpris 1 år».      01.08.2022 – Fastprisavtalen utløper og klager overføres til variabelavtalen «Variabel Kraftpris».    19.10.2022 – Klager settes over på spotprisavtale etter å ha tatt kontakt med selskapet.        Krav: Klager krever tilbakebetalt differansen mellom variabelpris og spotpris for den perioden han var oppført på variabelavtalen.      Partenes anførsler:        Klager bestrider betalingsplikt etter variabelavtalen, og ønsker å bli kompensert for avviket mellom det han har betalt og det han ville betalt etter en spotprisavtale. Han viser til at han den 26. august 2022 tok kontakt med selskapet med spørsmål om hvilket produkt som ville være gunstigst for ham. Han mener selskapet må bære risikoen for at det ikke på et tidligere tidspunkt oppførte ham på en spotprisavtale. Klager opplever at det har vært vanskelig å komme i kontakt med selskapet og opplever ikke kundebehandlingen som tilfredsstillende.        Gudbrandsdal   Energi AS bestrider klagers krav og mener det ikke er grunnlag i avtalen for kravet. Selskapet viser til at klager fikk varsel om opphør av fastprisavtalen og om overføring til variabelavtalen. Selskapet hevder at det har gitt alle opplysninger som det skulle etter angrerettloven, og at det er sendt ut prisvarsler i tråd med standard kraftleveringsavtale.    Selskapet mener det har oppfylt sine plikter etter avtalen, og understreker at klager hele veien har stått fritt til å bytte kraftleverandør.          Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder uenighet om overføring fra fastprisavtale til variabelavtale, og om klager har krav på kompensasjon for prisdifferansen til en spotavtale.      Slik saken er opplyst for nemnda, inngikk partene 13. august 2021 avtale om fastprisproduktet «Fastpris 1 år» med en avtalt pris på 75,50 øre/kWh for en periode på ett år frem til 1. august 2022. I bestillingsbekreftelsen fra selskapet knyttet til denne avtalen fremgikk følgende:     «Avtalen er en Fastprisavtale. Kraftprisen er derfor bindende og kan ikke sies opp   eller endres i avtaleperioden. Dette punktet avviker fra standardvilkårenes §5-1.   Etter avtaleperioden vil man fortsette med variabel kraftpris, dersom annet ikke   blir avtalt. Ved eventuelt brudd på avtalen vil man kunne forplikte for GE sitt   reelle tap.»      Selskapet sendte 18. juli 2022 e-post til klager, der følgende fremgikk:      «Din fastprisavtale opphører 01.08.2022.   […]   Når fastprisavtalen opphører vil abonnementet gå over til avtalen Variabel kraftpris   som har en pris i dag på 295,125 øre/kwh.   Dersom du ønsker en annen strømavtale, kan du bestille dette på din kundeside fra   og med den 01.08.2022.   […]   Har du allerede inngått ny/annen avtale kan du se bort i fra denne e-posten.»      Begge e-postene er sendt til samme e-postadresse som klager har brukt i sin korrespondanse med selskapet og nemnda. Klager har ikke bestridt å ha fått e-postene. Det fremgår videre av klagers e-post 26. august 2022 at han visste at han på dette tidspunktet sto på en avtale om «variabel kraft». Nemnda legger derfor til grunn at han var blitt kjent med overføringen.      Variable kraftprodukter har den egenskap at de, i motsetning til fastprisavtaler, fluktuerer i samsvar med markedsprisene på kraft, men ikke på samme måte som spotpriser. Produktet bygger på markedets prognoser for fremtidige kraftpriser, og prisene settes til en fastpris for alle døgnets timer i en nærmere angitt periode. Produktet har en iboende risiko for at prognosene kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen. Produktet samsvarer heller ikke med stønaden for ekstraordinære strømkostnader, som bygger på faktiske markedspriser.       Høsten 2022 inntraff det en rekke eksempler på at prisingen i variabelprodukter lå langt over    spotprisprodukter, som følge av at prognosene for prisutviklingen lå langt høyere enn det som ble den faktiske markedsprisutviklingen. Det er nemndas klare erfaring at denne iboende risikoen ved variabelproduktene ikke er noe forbrukere nødvendigvis fullt ut er kjent med eller forstår, og er en omstendighet selskapene bør fremheve overfor forbrukerkundene.      Etter nemndas syn er det uheldig at et variabelt kraftprodukt har vært angitt som det avtaleprodukt som kunden overføres til ved utløpet av en fastpriskontrakt med mindre kunden velger noe annet. Etter nemndas syn burde dette i stedet vært et standard spotprisprodukt.      Endringer av pris i variabelavtaler er underlagt varslingsplikt etter standard kraftleveringsavtale § 6 og prisopplysningsforskriften § 22. Utgangspunktet etter § 6 er at selskapet kan gjøre endringer i pris og øvrige vilkår, men disse må – med unntak for prisendringer knyttet til løpende spotpris – varsles kunden direkte, og endringen kan først tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. Prisendringer etter 1. november 2022 skal varsles senest 30 dager før ikrafttredelsen, jf. prisopplysningsforskriften § 22.       Selskapet har fremlagt e-poster med prisvarsler som selskapet har sendt til klager. Dette er varsel 15. august 2022 der selskapet varslet om at prisen på variabelavtalen ville bli satt opp til 399 øre/kWh fra 29. august 2022, varsel 22. august 2022 der selskapet varslet om at prisen på variabelavtalen ville bli satt opp til 579 øre/kWh fra 5. september 2022, varsel 1. september 2022 der selskapet varslet om at prisen på variabelavtalen ville bli satt opp til 750 øre/kWh fra 14. september 2022, samt varsel 7. oktober 2022 der selskapet varslet om at prisen på variabelavtalen ville bli satt ned til 499 øre/kWh fra 9. oktober 2022. Nemnda konstaterer derfor at selskapet har godtgjort at de på rett måte har varslet prisendringene i samsvar med de varslingsfrister som gjaldt på de aktuelle varslingstidspunkter.      Selv om nemnda er kritisk både til variabelproduktet og til at dette ble brukt som standardprodukt når fastprisavtalen utløp, finner nemnda ikke grunnlag for at selskapet har begått feil knyttet til den kontraktsmessige oppfølgningen av klager i denne saken.      Klager ble først ført over på et spotprisprodukt 19. oktober 2022, etter at han fikk kontakt med en kundebehandler på telefon. Klager har kritisert selskapets håndtering av henvendelser fra ham, og nemnda finner derfor grunn også til å se nærmere på denne siden av saken.       Klager sendte en rekke e-poster til selskapet fra og med 26. august 2022 med forespørsel om veiledning om hva slags produkt han burde velge i stedet for variabelavtalen. Han kontaktet selskapet 26. august 2022 der han etterspurte hva som var selskapets gunstigste tilbud for kommende år, og han purret på tilbakemelding på denne e-posten ved e-poster 29. august, 31. august, 5. september, 6. september, 9. september, 12. september, 14. september, 16. september, 17. september, 19. september, 21. september, 22. september og 8. oktober 2022. Han har videre ifølge opplysningene i klagen gjort gjentatte forsøk på å ringe selskapets kundeservice, men har gitt opp som følge av lang ventetid på telefonen. I epost 22. september 2022 skrev klager eksempelvis følgende i e-post med emnetittel «VS: Ubesvarte e-mails!»:      «Til rette vedkommende, Jeg har i lang tid forsøkt å komme i kontakt med GE per e-post og per telefon. Det er ingen som svarer på e-mail eller på purringer! Jeg har ringt 61294700 2 forskjellige dager og sittet i 10 minutter for å lytte på et lydband som surrer rundt og rundt med takk for at du ringer - vi skal hjelpe deg så fort vi kan! Det er utrolig hvor dårlig kundeserien er blitt hos GE. Jeg håper at det er noen som reagerer og tar kontakt. Dersom ingen tar kontakt i løpet av uken - vil jeg vurdere å gå videre med saken.»      Selskapet har i e-poster til klager opplyst at e-postene ble besvart fortløpende etter hvert som de kom inn. Eposten 26. august 2022 ble ifølge selskapet besvart 30. august 2022. Selskapet har i e-poster til klager reist spørsmål ved om selskapets svar har havnet i klagers spamfilter.       Videre har selskapet i flere e-poster påpekt at de i det aktuelle tidsrommet hadde et stort antall kundehenvendelser, og at i situasjoner der klager purrer på tilbakemelding, for eksempel ved å sende et svar på sin egen tidligere melding, automatisk havner «nederst i bunken» av de kundehenvendelser som selskapet besvarer etter tur. Eksempelvis har selskapet fremlagt en e-post 21. september 2022 med emnetittel «Vs: Ubesvarte e-mails» der det skriver følgende:      «Viser til epostkorrespondanse med deg den 16.09.22, 19.09.22 og den 20.09.22.      Det er mange som prøver å kontaktes oss og vi gjør vårt ytterste for å besvare alle.   Et lite tips er at du kun sender en epost, da du havner "nederst" igjen hvis du sender purring på samme epost.      Hva som er gunstigste avtale for hytta er et utfordrende spørsmål.      Om det er en hytte som er lite brukt er kanskje spotprisavtale å foretrekke. Vi ser at det er et forventet årsforbruk på 18500 kwh for [adresse hytte].      Med spotpris betaler du markedspris, time for time. Det vil si at den endrer seg hver dag.      Med variable avtale beregnes samme pris gjennom døgnet. Du blir varslet 14 dager før om det blir endring i prisen du betaler. En slik avtale vil altså være noe mer forutsigbar, siden du alltid vet hva du betaler pr. kwh.      Det vil forkomme at du betaler mer pr. kwh i forhold til spotprisen med variabel avtale i perioder, men også omvent - at du betaler mindre enn spotpris.      Spørsmålet jeg tror du må spørre deg selv, er hvor forutsigbart du ønsker det, og hva som passer deg og ditt forbruksmønster.»      I annen e-post fra selskapet til klager 27. september 2022, sendt som svar på e-post med samme emnetittel, skrev selskapet ved en annen kundebehandler følgende:      «Vi opplever for tiden stor pågang i alle våre kanaler. Vi arbeider så raskt vi kan for å besvare alle henvendelser. Ventetid må påregnes da det er mange som ringer oss.      Grunnen til at du ikke har fått svar er fordi du har besvart dine egne e-poster fra 05.09, 09.09, 12.09, og 16.09. Dette fører til at din henvendelse legger seg som nylig mottatt hos oss. Vi besvarer alltid på de eldste henvendelsene først og da vil det ta enda lengre tid før du mottar et svar.      Spesifiser også gjerne hva vi kan hjelpe deg med i første e-post slik at vi får besvart dine spørsmål raskest mulig.»      Ikke alle e-postene klager har sendt fremstår imidlertid som svar på tidligere sendte purringer. I e-post 17. september 2022 med emnefelt «Strømavtale» skrev han eksempelvis:      «Hei, Hvilken strømavtale er gunstigst på hytta - variabel strøm eller spotpris? Vennligst send et snarlig svar. Mvh [klager]»      Denne ble besvart av selskapet ved samme kundebehandler som besvarte e-posten 27. september 2022, på følgende måte:      «Strømavtalen Spotpris følger markedsprisen på kraftbørsen Nord Pool, time for time, noe som normalt gir lave priser over tid. Du betaler timeprisen som gjelder for ditt prisområde, når du bruker strømmen.      Avtalen har et påslag på 1 øre per kilowattime, som dekker handelskostnader og lovpålagte elsertifikater. Det betyr at vi ikke tjener penger på strømforbruket ditt. Påslaget garanteres uendret i minst 12 måneder.      En variabel strømavtale passer for deg som foretrekker forutsigbarhet for strømprisen fremover. Strømprisen fastsettes for minimum to uker frem i tid, og du har samme pris uansett når på døgnet du bruker strømmen.   Prisen kan justeres opp eller ned med 14 dagers varsel om utviklingen i markedet skulle tilsi det.      I dag er spotprisen gjennomsnittlig 473,42 øre/kWh. Prisen på variabel kraftpris 750 øre/kWh. Akkurat nå er spotpris gunstigst. Ønsker du å bytte til dette, trenger vi en tilbakemelding.      Håper dette var oppklarende.»      Etter en samlet vurdering av saken mener nemnda det er sannsynlig at selskapets svar ikke har kommet frem til klager. Alle svarene er sendt til den samme e-postadressen som klager selv brukte. Det er derfor sannsynlig at selskapets svar ble stoppet i e-postfilter i klagers e-postkonto. Dette er i så fall klagers risiko. Nemnda bemerker samtidig at dersom henvendelser fra klager der han besvarer egne purringer gjør at henvendelsen fra klager havner «nederst i bunken», er dette samtidig kritikkverdig. Selskapet bør innrette kundebehandlingssystemene på en måte som tilsier at de tåler høy frekvens av henvendelser fra kunder. Der en kunde sender flere henvendelser, bør henvendelsene vurderes i sammenheng og eventuelt prioriteres.       Ut fra den store mengden henvendelser fra klager til tross for de svar som selskapet sendte, var det nærliggende at selskapet tok telefonisk kontakt med klager for å oppklare de spørsmål klager hadde. Det fremgår at selskapet gjorde dette, jf. e-post 16. september 2022 til klager:      «Prøvde å ringe deg, men fikk ikke svar.   Vi har stor pågang for tiden, og vi svarer fortløpende.      Det fremkommer som litt uklart i alle epostene du har sendt oss hva vi kan hjelpe deg med. Hva kan vi gjøre for deg?      Ser at vi har svart deg 01.09 angående saken om din faktura, samt at vi svarte deg 12.09 angående en faktura som du har fått fra Gausdal kommune.      Hører fra deg.»      Selv om det er sider ved selskapets kundeoppfølgningsrutiner som kan kritiseres, legger nemnda likevel avgjørende vekt på at selskapet har besvart en del av henvendelsene, men at svarene sannsynligvis ikke kom frem til klager som følge av forhold klager har risikoen for.      Nemnda kan etter dette ikke se at det verken er faktisk eller rettslig grunnlag for å ta klagers krav til følge ut fra en helhetsvurdering av selskapets oppfølgning av klagers henvendelser.      Nemndas konklusjon er at klager gis ikke medhold.      Uttalelsen er enstemmig.        VEDTAK       Klager gis ikke medhold.      Oslo, 13. mai 2024     Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om hvilke vilkår som er avtalt og om selskapets oppfyllelse av prisgaranti. Nemnda kom til at partene hadde avtalt et spotprisprodukt. Nemnda uttrykte kritikk mot det aktuelle selskapets kontraktsvilkår på flere punkter. Nemnda tok til følge klagers krav om å bli fritatt for bruddgebyr med grunnlag i brudd på en oppsigelsesfrist på tre måneder, og klagers krav om kompensasjon for avvik mellom det han var fakturert og det han ville blitt fakturert ved en spotprisavtale. Klager ble enstemmig gitt medhold.    NordlysEnergi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.         Saken gjelder uenighet om hvilke vilkår som er avtalt og om selskapets oppfyllelse av prisgaranti.         Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4.          Historikk:   25.08.2021 – Partene inngår avtale om produktet «Topp 3 Garanti» gjennom dørsalg.   18.01.2023 – Klager sier opp avtalen.      Krav:  Klager bestrider bruddgebyr og krever tilbakebetalt kr 7500.         Partenes anførsler:          Klager hevder at han ble utsatt for villedende markedsføring ved innsalget av avtalen. Han peker på at han ble forespeilet en spotprisavtale, men at han i realiteten inngikk en ugunstig variabelavtale. Klager hevder at han ble lurt inn i avtalen av selskapets representant. Han viser blant annet til at det aldri ble opplyst om tre måneder oppsigelsestid og til at han trodde at han etter spotprisperioden ville overføres til en lignende avtale.       Klager anfører at han er overfakturert under henvisning til de høye påslagene. Han mener at selskapet, særlig de tre siste månedene av 2022, har fakturert store påslag sammenlignet med andre leverandører. Klager understreker at påslagene heller ikke har fremkommet av fakturaene.      Klager anfører at selskapet ikke har oppfylt prisgarantien etter avtalen og stiller seg undrende til hvilke leverandører selskapet sammenligner seg med. Klager mener at innholdet i garantien fremstår uklart.      Klager bestrider bruddgebyret som følge av at han har fullført bindingstiden.      NordlysEnergi AS har ikke inngitt tilsvar i saken. Av klagers saksfremstilling fremgår det at selskapet opprettholder omtvistede fakturaer. Selskapet hevder at det har oppfylt sin opplysningsplikt overfor klager og mener at klager ikke har dokumentert sine påstander om det motsatte.        Selskapet fastholder videre at klager har betalingsplikt for bruddgebyret, men viser til at det har tilbudt klager å kreditere deler av det dersom han ønsker å fortsette avtalen.            Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder innsigelser til betalingsplikt i kraftleveringsavtale.      Slik saken er opplyst for nemnda, ble klager 25. august 2021 oppsøkt ved dørsalg med sikte på innsalg av strømavtale med innklagede, NordlysEnergi AS. Partene inngikk skriftlig avtale. Produktet det ble inngått avtale om, er beskrevet på følgende måte i avtaledokumentet:      «Topp 3 Garanti      Dette avtale dokumentet er inngått mellom kunde og NordlysEnergi AS. Avtalen er spesifisert i vilkårene som medfølger. Kunde oppfordres til å sette seg inn i hele avtalen, samt abonnementsvilkårene. Avtalen bekrefter bestilling av strømavtalen Topp 3 Garanti. Dette er en stabil avtale som følger markedet. Kunden betaler Kr. 0,- i månedsbeløp. Topp 3 Garanti er utstyrt med en konkurrentgaranti målt mot en referanseliste over våre konkurrenter. Avtalen har et minus påslag på 3øre/kWh  i 3 måneder fra oppstart. Deretter gjelder Topp 3 Garantien. Avtalen har 12 mnd. bindingstid .»      Saken står så langt i samme stilling som sak 23-124, også avgjort i samme møte.      Klager gjør gjeldende at han i samtalen med selger gjentatte ganger spurte om det var en spotprisavtale han inngikk avtale om, noe selgeren bekreftet muntlig, mens NordlysEnergi AS har overfor klager hevdet at det ikke var en spotprisavtale. NordlysEnergi AS har ikke inngitt tilsvar til nemnda. Nemnda bemerker at produktnavnet «Topp 3 Garanti» ikke trekker i noen bestemt retning på dette punkt. At avtalen er en «stabil avtale som følger markedet» trekker i retning av både en spotavtale og en variabelavtale, selv om en variabelavtale for så vidt er mer stabil enn en spotavtale. Det som likevel er avgjørende for nemnda, utover det som klager har opplyst om hva selger opplyste og som selskapet ikke har imøtegått, er det avtalte minuspåslaget. Et påslag er et kjennetegn ved spotavtaler ved at det avtales et påslag på den markedsmessige spotprisen. Til sammenlikning kjennetegnes variabelavtaler ved at det for gitte perioder settes en fast pris per kWh. At det i beskrivelsen ikke er sagt noe om varsling av endringer av prisen i beskrivelsen, taler også mot at dette er en variabelavtale.       I motsetning til i sak 23-124 har klager også fremlagt selskapets standardvilkår fra kontraktens bakside. Etter nemndas syn gir ikke disse vilkårene noen støtte av betydning for at produktet det ble inngått avtale om, ikke var en spotprisavtale. Nemnda bemerker for øvrig at vilkårene inneholder bestemmelser som fremstår som åpenbart urimelige, så som at selskapet kan reaktivere avtalen ensidig der en avtalt bindingstid brytes ved et leverandørbytte slik at kunden flyttes tilbake til selskapet, at selskapet fastsatte en oppsigelsestid på tre måneder i tillegg til en bindingstid og en klausul som tilsidesetter kravene til varslingstid om prisendringer i form av påslag i standard kraftleveringsavtale § 6.       Klager har i tillegg fremlagt velkomstbrev av 10. september 2021. I dette brevet er det vist til «sikringsstrategier», men det fremgår likevel ikke entydige indikasjoner på hva produktet i så fall er om det ikke er et spotprisprodukt. Nemnda kan derfor ikke se at disse dokumentene stiller tolkningsspørsmålet om hva slags produkt dette var, i noe vesentlig annet lys.      Nemnda viser også til avtaleloven § 37 første ledd nr. 3 til støtte for at det var avtalt spotpris, samt at selskapet ikke har inngitt tilsvar til nemnda. Samlet sett legger derfor nemnda til grunn klagers syn om at det var en spotprisavtale han ble forespeilet og som han inngikk.        Klager sa 18. januar 2023 opp avtalen, og byttet leverandør. Selskapet gjorde da gjeldende at han ikke hadde stått ut oppsigelsestiden på tre måneder, og krevde ham for et bruddgebyr på 1 200 kroner. Klager krever seg fritatt for bruddgebyret, og krever i tillegg en skjønnsmessig beregnet kompensasjon på 7 500 kroner, basert på avviket mellom det han er fakturert og det han ville blitt fakturert med en spotprisavtale.      Nemnda bemerker at i motsetning til sak 23-124, er det ikke aktuelt å anvende angreretten i denne saken. Nemnda viser til at klager, slik saken er opplyst, ga uttrykk for at han ville gå ut av avtalen 18. januar 2023. Dette var mer enn 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, slik at lengstefristen for utøvelse av angrerett var utløpt, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd.      Når nemnda har lagt til grunn at klager inngikk en spotprisavtale, har han krav på å bli fakturert som om det var en spotprisavtale han sto på. Det fremgår av avtalen at han hadde krav på et minuspåslag på 3 øre per kWh de første tre månedene. For den etterfølgende perioden er påslaget ikke avtaleregulert, og nemnda legger derfor i mangel av andre holdepunkter til grunn at dette settes til null. Dette blir da førende for klagers krav.      Klager har som nevnt anslått kompensasjonskravet til 7 500 kroner. Selskapet har ikke inngitt tilsvar der klagers beregning av kompensasjonskravet imøtegås. Nemnda legger på denne bakgrunn til grunn at klager er overfakturert med et beløp minst tilsvarende 7 500 kroner.      Når det gjelder selskapets krav om bruddgebyr basert på brudd på avtalt oppsigelsesfrist på tre måneder, viser nemnda til at denne oppsigelsesfristen kom i tillegg til bindingstiden på 12 måneder, som klager oppfylte. Nemnda mener oppsigelsesfristen fremstår som både ubegrunnet og urimelig, jf. avtaleloven § 36, og kan ikke opprettholdes. Selskapets krav om bruddgebyr kan derfor heller ikke tas til følge, og klager må fritas fra dette kravet.      Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.      Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK       Klager gis medhold.     Oslo, 13. mai 2024      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for krav i variabelavtale og prisvarsling. Klager, som var en eldre kunde, hadde inngått avtale om et variabelprodukt. Klagen rettet seg mot fakturerte krav for oktober–desember 2022. Klager ba om å bli fritatt for betalingsplikt. Nemnda ga uttrykk for kritikk mot bruken av produkttypen overfor klager, samt påpekte at de priser som ble fakturert var svært høye, men kom til at det ikke var grunnlag for å frita klager fra betalingsplikt. Krav til varsling om prisendringer ble ansett oppfylt.   Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.   Å Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.        Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for krav i variabelavtale og prisvarsling.       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6.       Historikk:    Januar 2022 – Partene inngår avtale om variabelproduktet «LOS Topp 5».      08.11.2022 – Klager mottar omtvistet faktura på kr 9 669,19.  02.01.2023 – Klager mottar omtvistet opphørsfaktura på kr 12 938,94.     Krav: Klager bestrider deler av de omtvistede fordringene og krever beløpet redusert.        Partenes anførsler:        Klager krever at selskapet kompenserer for deler av oktoberfakturaen og opphørsfakturaen med grunnlag i selskapets villedende markedsføring og manglende opplysninger. Klager hevder han ble forespeilet en forutsigbar og rimelig avtale, men at den i stedet ble svært dyr. Han mener at betalingskravenes størrelse ikke samsvarer med hans reelle forbruk.       Klager hevder videre at han ikke i tilstrekkelig grad har blitt varslet om prisene etter avtalen. Han viser til at han ikke har mottatt varsel og at han ikke ellers har hatt mulighet til å sette seg inn i prisvilkårene. Klager understreker at han ikke er kjent med hvordan varsel sendes ut.       Klager mener at det er urimelig at avtalen tilbys eldre uten at de har mulighet til å sette seg inn i hva vilkårene betyr for dem i praksis.         Å Strøm AS viser til korrespondansen med klager som dekkende for sitt syn i saken. Selskapet opprettholder de omtvistede fakturaene og mener klager plikter å betale dem etter avtalen. Selskapet viser til at partene inngikk en variabelavtale der prisen sikres for en lengre periode av gangen, noe som kan medføre større avvik mellom spotpris og variabelpris i perioder med større svingninger. Selskapet mener at klager selv har et ansvar for å bedømme hvilken avtale som vil være rimeligst i sitt konkrete tilfelle. Det viser videre til at hvilken avtale som er den rimeligste, vil kunne variere mellom avtaletypene.       Selskapet understreker at det sender ut varsel i forkant av prisendringer, og at kunden står fritt til å tre ut av avtalen dersom kunden har innvendinger til prisen. Varsler ble sendt per e-post.          Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder innsigelser til fakturering etter variabelavtale.      Slik saken er opplyst for nemnda, inngikk klager, som fylte 80 år i 2022, en avtale om leveranse av variabelproduktet «LOS Topp 5» med oppstart i januar 2022. De nærmere omstendighetene rundt avtaleinngåelsen er ikke belyst for nemnda.      De omstridte fakturaene i saken gjelder for det første faktura for oktober 2022 på i alt 9 669, 19 kroner (der nettleie ble gjennomfakturert med et netto fratrekk på grunn av strømstøtte på – 109,19 kroner). Denne var basert på et forbruk på 1 627 kWh og med priser per kWh fallende fra 729,90 øre/kWh til 469,90 øre/kWh. Den andre fakturaen er sluttavregning for forbruk for november samt frem til leveransen opphørte per 5. desember 2022 etter klagers oppsigelse. Denne fakturaen er på 12 938,94 kroner basert på et samlet forbruk på 3 024 kWh i faktureringsperioden, og med priser fallende fra 469,90 øre til 409,90 øre per kWh. Fakturaen inkluderer gjennomfakturert nettleie for november på 187,67 kroner (inkludert strømstøtte).      Variable kraftprodukter har den egenskap at de, i motsetning til fastprisavtaler, fluktuerer i samsvar med markedsprisene på kraft, men ikke på samme måte som spotpriser. Produktet bygger på markedets prognoser for fremtidige kraftpriser, og prisene settes til en fastpris for alle døgnets timer i en nærmere angitt periode. Produktet har en iboende risiko for at prognosene kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen. Produktet samsvarer heller ikke med stønaden for ekstraordinære strømkostnader, som bygger på faktiske markedspriser.       Høsten 2022 inntraff det en rekke eksempler på at prisingen i variabelprodukter lå langt over  spotprisprodukter, som følge av at prognosene for prisutviklingen lå langt høyere enn det som ble den faktiske markedsprisutviklingen. Det er nemndas klare erfaring at denne iboende risikoen ved variabelproduktene ikke er noe forbrukere nødvendigvis fullt ut er kjent med eller forstår, og er en omstendighet selskapene bør fremheve overfor forbrukerkundene.      Nemnda stiller seg kritisk til at et produkt med et slikt risikobilde markedsføres overfor kunder som ikke er i stand til å sette seg inn i det risikobildet produktet medfører. Slik kraftmarkedet har utviklet seg, også i lys av innretningen av strømkompensasjonsordningen, fremstår standard spotprisprodukter som mest egnet overfor slike kunder.      Det er likevel ikke bestridt at partene hadde inngått variabelavtalen, og nemnda kan etter dette ikke se at det er grunnlag for å sette avtalen til side alene fordi det var en variabelkontrakt.      Endringer av pris i variabelavtaler er underlagt varslingsplikt etter standard kraftleveringsavtale § 6 og prisopplysningsforskriften § 22. Utgangspunktet etter § 6 er at selskapet kan gjøre endringer i pris og øvrige vilkår, men disse må – med unntak for prisendringer knyttet til løpende spotpris – varsles kunden direkte, og endringen kan først tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. Prisendringer etter 1. november 2022 skal varsles senest 30 dager før ikrafttredelsen, jf. prisopplysningsforskriften § 22.      Selskapet har i korrespondansen med klager lagt frem kopi av prisvarsel 26. august 2022 som ble sendt til e-postadresse som klager skal ha disponert. Det fremgår av dokumentene at denne e-postadressen er i bruk av klager. I e-posten varslet selskapet om økning av prisen i «LOS Topp 5» til 729,90 øre per kWh fra 9. september 2022. Fakturaer for september og frem til leveransens avslutning i desember 2022 viser at dette var den høyeste prisen selskapet har anvendt overfor klager i perioden, og at prisene deretter var gradvis fallende. Basert på dette, mener nemnda at selskapet har godtgjort at klager ble varslet på riktig måte om den høyeste prisen som ble brukt overfor klager. Hvorvidt klager har blitt oppmerksom på prisvarslingene eller ikke, er ikke avgjørende. Dersom prisvarsler til e-post blir skjult av filtre mv. i klagers e-postløsning, eller han ikke varsles om e-poster av andre grunner, er etter nemndas praksis ansett som kundens risiko. Selskapet har ikke fremlagt etterfølgende prisvarsler, men nemnda fremhever at dette var suksessive reduksjoner av prisnivået i avtalen. Etter en samlet vurdering legger nemnda til grunn at selskapet har varslet klager om prisendringene.     Selv om nemnda stiller seg kritisk til bruken av avtaleformen overfor klager som kunde, kan nemnda derfor ikke se at det er grunnlag for å frita klager for betalingsplikt etter avtalen. Nemnda har ved denne vurderingen også sett hen til at prisnivået i avtalen var objektivt svært høyt – for eksempel 729,90 øre/kWh i alle døgnets timer fra 9. september til 10. oktober 2022 – men legger til grunn at denne prisen bygget på de sikringspriser som selskapet oppnådde for perioden. Hvorvidt selskapets forvaltning av prissikringen skulle vært mer aktiv enn den var, har ikke nemnda grunnlag for å gå inn på. Selv om prisnivået fremstår som svært høyt, er det ikke grunnlag for å gi forbudet i pristiltaksloven § 2 mot urimelige priser anvendelse i saken. Nemnda fremhever her at prisene i produktet tidvis også har vært lavere enn spotpris, og at prisen i perioden var resultat av risikobildet i produkttypen og situasjonen i kraftmarkedet.       Nemndas konklusjon er at klager gis ikke medhold.      Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK       Klager gis ikke medhold.     Oslo, 13. mai 2024      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Lars Lima, Fornybar Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om produktendring og angrerett samt om prisvarsling. Klager ble overført fra et variabelprodukt til et annet uten at klager samtykket til dette, før overføringen ble reversert med tilbakevirkende kraft. Klager hevdet at han hadde angrerett knyttet til det produktet han ble overført til, og krav på tilbakeføring av betalinger for denne perioden. Nemnda kom til at klager ikke hadde angrerett, ettersom overføringen ikke hadde vært virksom for klager. Nemnda kom derimot til at innklagede ikke hadde dokumentert varslinger om prisendringer i den avtalen han var blitt fakturert med grunnlag i. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold.    NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.        Saken gjelder uenighet om produktendring og angrerett.       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6.       Historikk:    07.10.2016 – Partene inngår avtale.    24.10.2022 – Klager mottar SMS og e-post med varsel om produktendring fra 14.11.2022.    02.12.2022 – Produktendringen reverseres. Klager settes tilbake til tidligere produkt.  30.12.2022 – Klager sier opp avtalen etter å ha mottatt faktura for desember måned.        Krav: Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger foretatt mens han sto på det produktet han ble overført til fra 14. november 2022 til 2. desember 2022.        Partenes anførsler:        Klager krever kompensasjon for betalinger for perioden han var oppført på produktet «Variabelpris». Klager anfører at selskapet ikke meddelte de angrerettopplysningene som det skulle på tidspunktet for avtaleoverføringen, og at han har hatt utvidet angrefrist. Klager hevder å ha angret avtalen rettidig og at han som følge av det har krav på fullstendig tilbakebetaling av samtlige innbetalte ytelser i restitusjonsoppgjøret.       Klager reagerer videre på at selskapet overførte ham til et annet avtaleprodukt uten hans samtykke. Avtalen han ble overført til var langt dyrere enn den opprinnelige, til tross for at han ble forespeilet en rimelig avtale.        NorgesEnergi AS bestrider klagers krav. Selskapet viser til at produktoverføringen ble reversert som følge av tilbakemelding fra Forbrukertilsynet om at produktendring forutsetter uttrykkelig samtykke fra kunden, og at klager har hatt samme avtaleprodukt gjennom hele avtaleperioden. Klager fikk derfor ikke utvidet angrefrist som følge av avtaleendringen. Selskapet viser videre til at klager er utenfor den utvidete angrefristen ettersom avtalen ble inngått i 2016. Selskapet peker endelig på at avtaleendringen kom som en følge av en gjennomgang av avtaleproduktene. Markedsutviklingen medførte stor prismessig usikkerhet og prisene er en risiko ved variabelavtalens prismodell.          Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder krav om tilbakeføring av betalinger for perioden klager var overført til et annet produkt enn hans opprinnelige.      Slik saken er opplyst for nemnda, hadde klager før 24. oktober 2022 variabelproduktet «Topp 10 Garanti». Han ble denne dagen varslet per e-post og SMS om at han fra 14. november 2022 ble overført til et annet variabelprodukt, «Variabel». Etter at innklagede, NorgesEnergi AS, hadde mottatt informasjon fra Forbrukertilsynet, ble klager 2. desember 2022 orientert om at produktendringen ble reversert med virkning fra 14. november 2022. Nemnda legger derfor til grunn at produktendringen i praksis ikke fikk virkning overfor klager.      Variable kraftprodukter har den egenskap at de, i motsetning til fastprisavtaler, fluktuerer i samsvar med markedsprisene på kraft, men ikke på samme måte som spotpriser. Produktet bygger på markedets prognoser for fremtidige kraftpriser, og prisene settes til en fastpris for alle døgnets timer i en nærmere angitt periode. Produktet har en iboende risiko for at prognosene kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen. Produktet samsvarer heller ikke med stønaden for ekstraordinære strømkostnader, som bygger på faktiske markedspriser.       Høsten 2022 inntraff det en rekke eksempler på at prisingen i variabelprodukter lå langt over  spotprisprodukter, som følge av at prognosene for prisutviklingen lå langt høyere enn det som ble den faktiske markedsprisutviklingen. Det er nemndas klare erfaring at denne iboende risikoen ved variabelproduktene ikke er noe forbrukere nødvendigvis fullt ut er kjent med eller forstår, og er en omstendighet selskapene bør fremheve overfor forbrukerkundene.      Klager har gjort gjeldende at han ikke fikk opplysninger om sin angrerett etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h ved produktoverføringen. Nemnda legger som utgangspunkt til grunn at en produktendring som dette er en vesentlig avtaleendring etter standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd, selv om den gjelder fra et variabelprodukt til et annet, og at en slik produktendring som utgangspunkt utløser angrerett etter angrerettloven § 20. I dette tilfellet ble imidlertid avtaleovergangen reversert av selskapet kort tid etter at den ble gjennomført, og overgangen har ikke hatt noen konsekvens for klager. Selv om forbrukervernhensyn kan tilsi at selskapet ikke bør ha mulighet til å unngå virkningene av angrerettloven gjennom å foreta ensidige tilbakeføringer av foretatte avtaleendringer, mener nemnda etter en konkret vurdering at klager ikke har noen angrerett som kan utøves i denne situasjonen. Når det gjelder angrerett i avtaleforholdet som han ble overført fra og tilbakeført til, er det, slik saken er opplyst, klart at den utvidete angrefristen etter angrerettloven § 21 tredje ledd var utløpt.      Endringer av pris i variabelavtaler er underlagt varslingsplikt etter standard kraftleveringsavtale § 6 og prisopplysningsforskriften § 22. Utgangspunktet etter § 6 er at selskapet kan gjøre endringer i pris og øvrige vilkår, men disse må – med unntak for prisendringer knyttet til løpende spotpris – varsles kunden direkte, og endringen kan først tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. Prisendringer etter 1. november 2022 skal varsles senest 30 dager før ikrafttredelsen, jf. prisopplysningsforskriften § 22.       Klager har gjort gjeldende at prisen som han betalte økte vesentlig i samme tidsrom som produktendringen ble gjennomført. Både den avtalen han sto på før overføringen – «Topp 10 Garanti» og den avtalen han ble overført til – «Variabel» var variabelavtaler. NorgesEnergi har i tilsvaret gitt opplysninger om prisvarsler som skal ha blitt sendt klager om prisendringer for produktet «Topp 10 Garanti», men har ikke fremlagt kopier av selve varslingene.      Nemnda legger til grunn at merprisen klager betalte i perioden ikke hadde sammenheng med produktendringen, men med det forhold at han sto på et variabelprodukt. Spørsmålet nemnda likevel må ta stilling til, er om klager kan anses å ha blitt varslet om disse prisendringene.      Klager har underveis i saken fremmet innsigelser til prisingen i avtalen. Selv om hovedspørsmålet i saken har dreid seg om hvorvidt klager hadde angrerett knyttet til produktendringen, er det på det rene at bakgrunnen for klagesaken var de priser klager betalte for strømmen i perioden. Slik nemnda ser det, har selskapet derfor hatt oppfordring til å fremlegge de prisvarslene som selskapet opplyser å ha sendt, men har ikke gjort dette. Den bevismessige usikkerheten om hvorvidt klager har mottatt tilstrekkelige varsler om prisendringer i perioden, må etter nemndas syn da gå utover selskapet. Når det ikke er dokumentert at varsler om prisendringer er sendt klager, skal klager stilles som om prisvarslinger ikke er sendt knyttet til de prisøkninger som fant sted høsten 2022.      Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.       Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK       Klager gis delvis medhold.     Oslo, 13. mai 2024     Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt krav om tilbakebetaling med grunnlag i utøvelse av angrerett. Selskapet erkjente at opplysningsplikten ikke ble oppfylt ved avtaleinngåelsen. Selskapet sendte ut angrerettsopplysninger per e-post 9. desember 2022, samt per post. Klager ble ikke kjent med e-postutsendelsen som følge av et filter i hennes e-post, og utøvde angreretten 30. desember 2022 etter å ha blitt kjent med brevet hun mottok. Nemnda kom til at klager hadde risikoen for at hun ikke ble kjent med e-posten som hun hadde mottatt, og angreretten var derfor utøvd for sent. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.    NTE Marked AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.        Saken gjelder uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse.      Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.       Historikk:    13.01.2022 – Partene inngår avtale.    09.12.2022 – Selskapet sender ut angreskjema per e-post.    29.12.2022 – Klager blir kjent med angrerettopplysningene per post.    30.12.2022 – Klager påberoper seg angrerett.    05.01.2023 – Avtaleforholdet avsluttes.       Krav: Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger foretatt i avtalen.        Partenes anførsler:        Klager hevder at hun hadde angreretten i behold da angreretten ble påberopt 30. desember 2022. Klager viser til at selskapet ikke oppfylte sin opplysningsplikt før angreskjema ble sendt på varig medium til henne i desember, og at hun derfor hadde utvidet angrefrist. Klager hevder at hun befant seg innenfor 14-dagersfristen da angreretten ble utøvd. Hun mener videre det er tidspunktet for når forbrukeren fikk tilstrekkelig klar informasjon om angreretten som er avgjørende for beregningen av angrefristen. Selskapets e-post med angreskjema havnet i et reklamefilter i hennes e-post, og hun ble derfor ikke kjent med informasjonen før hun mottok brev 29. desember 2022. Klager viser videre til at sen postgang ikke kan ha betydning for angreretten hennes.        NTE Marked AS erkjenner at selskapet ikke oppfylte sin opplysningsplikt ved avtaleinngåelsen, men hevder at klager utøvde sin angrerett utenfor den utvidete angrefristen. Fristen må beregnes fra utsendelsen av angreskjemaet per e-post 9. desember 2022, og ikke fra da forbrukeren gjorde seg kjent med innholdet. Selskapet hevder på denne bakgrunn at fristen utløp 23. desember 2022, sju dager før klager påberopte seg angrerett. Selskapet viser ellers til at avtalen ikke har hatt bindingstid og at klager uansett løses kostnadsfritt fra avtalen ved oppsigelse.            Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder krav om tilbakebetaling ved utøvelse av angrerett. Saken reiser særlig spørsmål om hva som utløser en utvidet angrefrist etter angrerettloven § 21 fjerde ledd.       Angrerettloven får anvendelse, jf. angrerettloven § 1. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges angrefristen. Angrefristen utløper i en slik situasjon først 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrefristen utløper likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. tredje ledd i samme bestemmelse. Fristberegningene skjer i tråd med lovens § 6, slik at datoen for den fristutløsende begivenheten ikke medregnes, og at fristene utløper første påfølgende virkedag.      NTE Marked AS har i denne saken erkjent at selskapet ikke oppfylte opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h før ved utsendelsen av angrerettsinformasjon ved e-posten 9. desember 2022. Spørsmålet i saken er om den informasjonen som da ble gitt var tilstrekkelig for å utløse utvidet angrefrist, og videre om det var tilstrekkelig at informasjonen ble sendt til klager, eller om informasjonen også må ha blitt kjent for klager.      Angrerettloven § 8 bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av denne avtalen – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Formålet er å sette forbrukeren i stand til å forstå og å bruke den angreretten som gjelder i avtalen, se i denne sammenheng blant annet EU-domstolens dom 24. februar 2022 i sak C-536/20 Tiketa  avsnitt 42. Nemnda tilføyer at § 8 bokstav h ble ordlydsmessig endret med virkning fra 1. oktober 2023, ved at det nå uttrykkelig fremgår at den næringsdrivende skal gi forbrukeren et standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema). Om denne endringen viser nemnda til samlevedtak i sak 23-056 m.fl.      Det er ikke bestridt at den informasjonen som klager fikk per post 29. desember 2022 var den samme som den som ble sendt per e-post 9. desember 2022. Nemnda konstaterer at den informasjonen som ble gitt i «Skjema for opplysninger om angrerett» oppfyller kravene til opplysninger etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h.      Spørsmålet er så om det er tilstrekkelig at informasjonen ble tilsendt klager per e-post 9. desember 2022, eller om det i tillegg må kreves at opplysningene ble kjent for klager. Slik saken er opplyst for nemnda, var klager først uvitende om e-posten og ble først klar over opplysningene om angrerett ved mottak av informasjonen i brevs form. Hun har senere opplyst at e-posten er havnet i «reklameboksen» i hennes e-posttjeneste Gmail. Nemnda er kjent med at denne e-postløsningen har ulike filtre for ulike typer e-post basert på deres innhold, der e-posttjenesten selv sorterer innkommende e-poster etter nærmere kriterier.      Det avgjørende for om utvidet angrefrist utløses etter angrerettloven § 21 fjerde ledd, er om selskapet «gir» de nødvendige opplysninger etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h og beregnes fra forbrukeren «mottok» opplysningene. Nemnda finner det klart at det da er tilstrekkelig at opplysningene er sendt og har kommet frem til klager på korrekt e-postadresse. I den grad opplysningene ikke kom til forbrukerens kunnskap, uavhengig av om dette skyldes innstillinger i e-postløsningen eller andre forhold, er dette klagers risiko. Opplysningene må fortsatt anses som mottatt av forbrukeren i en slik situasjon. Nemnda legger derfor til grunn at den utvidete angreretten på 14 dager ble utløst ved utsendelsen 9. desember 2022. Når angrefristen beregnes i samsvar med angrerettloven § 6, innebærer dette at angrefristen utløp 23. desember 2022. Da klager utøvde angreretten 30. desember 2022, var dette da for sent.  Med det syn nemnda har på beregningen av angrefristen, er det ikke nødvendig å ta stilling til de øvrige spørsmål saken reiser.      Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.      Uttalelsen er enstemmig.        VEDTAK       Klager gis ikke medhold.     Oslo, 13. mai 2024     Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i utøvelse av angrerett. Saken står i samme stilling som sak 23-043.   Nemnda kom under tvil til at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h ikke var oppfylt i forbindelse med utsendelse av bestillingsbekreftelse. Angrerettutøvelsen skjedde rettidig etter at selskapet i desember 2022 sendte ut nye angrerettsopplysninger. Et flertall kom videre til at klager hadde krav på tilbakeføring av foretatte betalinger i avtalen, med tillegg av forsinkelsesrente.  Klager ble gitt medhold. Dissens om rettsvirkningene.    Huskraft Energi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.           Saken gjelder uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse.         Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.         Historikk:    01.01.2022 – Partene inngår avtale. Klager mottar bestillingsbekreftelse.   07.12.2022 – Klager mottar angreskjema i PDF-format.    21.12.2022 – Klager påberoper seg angrerett.    22.12.2022 – Klager fremsetter tilbakebetalingskrav.    20.10.2023 – Selskapet tas under konkursbehandling.       Krav:  Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger i avtalen , beregnet til kr 51 217,97.      Partenes anførsler:     Klager hevder at han hadde angreretten i behold da den ble påberopt den 21. desember 2022. Klager viser til at han hadde utvidet angrefrist fordi selskapet ikke oppfylte sin opplysningsplikt ved avtaleinngåelsen. Klager fikk ikke angreskjema på varig medium før 7. desember 2022.      Klager hevder at han som følge av å ha utøvd sin angrerett i rett tid, har krav på tilbakeføring av samtlige innbetalinger etter avtalen.      Huskraft Energi AS bestrider klagers krav og mener angreretten ble utøvd for sent. Selskapet hevder det oppfylte sin opplysningsplikt ved avtaleinngåelsen. Det viser til at lenken som fulgte av bestillingsbekreftelsen ledet til et angreskjema i PDF-format, og at skjemaet derfor er meddelt på varig medium. Selskapet understreker at innholdet i skjemaet ikke har kunnet bli endret etter utsendelsen. Selskapet viser videre til at utsendelsen av angreskjema i desember 2022 ikke innebar noen erkjennelse av at opplysningsplikt ikke var overholdt på et tidligere tidspunkt, og derfor ikke utløste noen utvidet angrefrist.    Så langt klager likevel fikk en utvidet angrefrist ved utsendelsen, mener selskapet at klager angret avtalen utenfor 14-dagersfristen.          Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder krav om tilbakeføring av betalinger med grunnlag i utøvelse av angrerett.      Nemnda ser først på spørsmålet om saken kan tas til behandling selv om selskapet har opphørt som strømleverandør. Det følger av nemndsavtalen (2016) punkt 1.3 at nemnda behandler «klager som springer ut av avtaler mellom […] kraftleverandør og forbruker om […] levering av elektrisk energi». Videre følger det av nemndsavtalen (2016) punkt 1.4 at nemnda behandler klager fra forbrukere «som har et reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav» mot en næringsdrivende som kan klages inn for Elklagenemnda. Og endelig følger det av nemndsavtalen (2016) punkt 1.5 at «alle selskaper som RME har gitt omsetningskonsesjon etter energiloven og som har forbrukerkunder» skal være tilknyttet Elklagenemnda.      I dette tilfellet har Huskraft Energi AS hatt omsetningskonsesjon da Elklagenemnda mottok klagen, samtidig som klager har et «reelt» behov for å få avgjort klagen mot innklagede.    Nemnda bemerker at i tiden etter at klagen ble inngitt, men før klagevedtaket er publisert, er det åpnet konkurs i Huskraft Energi AS. Nemndsavtalen inneholder ingen bestemmelser som innebærer at nemndsbehandlingen stanser eller opphører dersom innklagedes bo tas under konkursbehandling. Nemnda vurderer derfor denne omstendigheten på samme måte som den vurderer opphøret av selskapets omsetningsvirksomhet.       Etter dette tas saken til realitetsbehandling.      Spørsmålet i saken er om klager har utøvd angreretten innen angrefristen, og om klager i så fall har rett på tilbakebetaling av vederlag for leverte tjenester når angreretten utøves. Saken står i nøyaktig samme stilling som sak 23-043, som er avgjort i samme møte.      Angrerettloven får anvendelse, jf. angrerettloven § 1. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges angrefristen. Angrefristen utløper i en slik situasjon først 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrefristen utløper likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. tredje ledd i samme bestemmelse. Fristberegningene skjer i tråd med lovens § 6, slik at datoen for den fristutløsende begivenheten ikke medregnes, og at fristene utløper første påfølgende virkedag.      Det er i denne saken klart at klager ikke gjorde angreretten gjeldende innen 14 dager fra avtaleinngåelsen. For at hans angrerett skal være i behold, må det derfor være grunnlag for utvidet frist etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Dette må da bygge på at Huskraft Energi AS ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h.      Angrerettloven § 8 bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av denne avtalen – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Formålet er å sette forbrukeren i stand til å forstå og å bruke den angreretten som gjelder i avtalen, se i denne sammenheng blant annet EU-domstolens dom 24. februar 2022 i sak C-536/20 Tiketa  avsnitt 42.      Nemnda tilføyer at § 8 bokstav h ble ordlydsmessig endret med virkning fra 1. oktober 2023, ved at det nå uttrykkelig fremgår at den næringsdrivende skal gi forbrukeren et standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema). Om denne endringen viser nemnda til sine bemerkninger i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.      Slik saken er opplyst, inngikk klager avtale med Huskraft Energi AS om produktet «Huskraft Webspot» ved bestilling på selskapets hjemmeside 1. januar 2022. Det foreligger ingen holdepunkter for at selskapet oppfylte opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h før avtaleinngåelsen. Spørsmålet er derfor om og i tilfellet når selskapet oppfylte opplysningsplikten i etterkant av dette, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd.      I bestillingsbekreftelsen 1. januar 2022 heter det:      «Du har i henhold til angrerettsloven fjorten dagers angrerett.   Hvis du benytter deg av angreretten kan du fylle ut og sende angrefristskjema [lenke] som et vedlegg til oss på epost: info@huskraft.no .»      For at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h skal være oppfylt, må den næringsdrivende som nevnt gi opplysninger som på en klar og forståelig måte opplyser kunden om angreretten, om at det foreligger skjema for bruk av angreretten, og vilkårene, tidsfristen og fremgangsmåten for å bruke angreretten. Nemnda har vært noe i tvil i denne saken, men mener de opplysningene som i dette tilfellet ble gitt ikke i tilstrekkelig grad gir forbrukeren opplysninger om bruken av angreretten. Nemnda viser blant annet til at fristens start ikke er uttrykkelig angitt som 14 dager fra dagen etter bestillingsdato, slik at forbrukeren ikke ut fra det som fremgår er i stand til å beregne når fristen løper ut. Klager fikk for så vidt opplysning om at det forelå et angrerettskjema, men hva som fremgikk av angreskjemaet lar seg ikke etterprøve siden det kun var lenket til dette PDF-dokumentet. Forbrukeren fikk heller ikke informasjon om at angreretten også kunne utøves på annen måte, som ved å fremsette annen utvetydig erklæring enn bruk av angreskjemaet. Selv om de opplysningene som ble gitt altså ligger tett opp til det man kan kreve etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, mener nemnda etter en konkret helhetsvurdering at opplysningsplikten ikke ble oppfylt ved den etterfølgende bestillingsbekreftelsen som ble sendt etter avtaleinngåelsen.      Det er ikke holdepunkter for at Huskraft Energi AS gjorde ytterligere forsøk på å oppfylle opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h før selskapet 7. desember 2022 kontaktet klager som en av sine kunder og oversendte opplysninger om angreretten vedlagt angreskjema i PDF. Klager fremsatte deretter angreretterklæring 21. desember 2022.      Selskapet har gjort gjeldende at angreretterklæringen ble fremsatt en dag for sent. Nemnda er ikke enig i dette. Angrerettloven § 6 første ledd har følgende ordlyd:      «Når en frist uttrykt i dager skal beregnes fra det tidspunkt en hendelse inntreffer eller en handling finner sted, skal den dag hendelsen inntreffer eller handlingen finner sted, ikke anses som en del av fristen.»      Bestemmelsen innebærer at der selskapet sendte ut opplysninger i ettertid som oppfylte angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, telles fristen på 14 dager fra og med dagen etter at opplysningene ble sendt ut til kunde og mottatt av denne. Dette innebærer at klager fremsatte erklæring om utøvelse av angreretten på siste dag av 14-dagersfristen etter angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrerettsutøvelsen skjedde dermed i tide.      Nemnda ser så på rettsvirkningene som angrerettsutøvelsen får i denne saken.      Ved bruk av angreretten bortfaller partenes forpliktelser til å oppfylle avtalen, jf. angrerettloven § 23. Tvistepunktet i denne saken er om klager har krav på å få tilbakeført alle betalinger som han har foretatt i avtalen i medhold av angrerettloven § 26.      Ved denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.      Flertallet  – nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Norman – viser til at der angreretten utøves rettidig, og den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 bokstav h, følger det av angrerettloven § 26 at forbrukeren ikke har betalingsplikt for strøm som er levert, men ennå ikke betalt, og i tillegg har krav på å få tilbakeført alle betalinger som er foretatt under avtalen. Flertallet viser til EU-domstolens dom 17. mai 2023 i sak C-97/22 DC , samt til flertallsbegrunnelsen i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Dette flertallet slutter seg til den rettsanvendelsen som fremgår der.     Klager har etter dette krav på tilbakeføring av alle foretatte betalinger under avtalen. I den utstrekning det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal imidlertid tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. I den utstrekning et overskudd på strømstøtte har gått til å dekke deler av klagers betaling for levert kraft, har klager krav på å få tilbake også disse beløpene, ettersom det er en del av klagers betaling for levert kraft. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet beregnet fra 30 dager etter at angreretterklæringen ble fremsatt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Flertallet viser til flertallets begrunnelse for denne forståelsen av forsinkelsesrenteplikten i samlevedtak i sak 23-056 m.fl. At klager dagen etter krevde tilbakebetaling, får ikke betydning når forsinkelsesrenter beregnes fra. Kravet om tilbakebetaling fulgte som en konsekvens av angrerettserklæringen.      Mindretallet  – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – kan ikke se at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt av klager, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023 som dette mindretallet slutter seg til.       Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.      Uttalelsen er avsagt under dissens når det gjelder rettsvirkninger.         VEDTAK       Klager gis medhold.     Oslo, 13. mai 2024      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår og om prisvarsling. Nemnda kom til at klager urettmessig var belastet for tilleggstjenesten «Pristak» i avtaleperioden. Nemnda kom videre til at endring av påslag ikke var varslet på rett måte, men at klager var kompensert for dette. Nemnda kom videre til at en overføring av klager til et annet produkt som klager ikke selv hadde anmodet om, var urettmessig, selv om produktet etter det opplyste var gunstigere for klager. Nemnda kom endelig til at endring av pris for tilleggstjenesten «Betalingsfritak» var gjennomført på rett måte. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold.       Skandiaenergi Omsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om avtalevilkår og prisvarsling.       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6.       Historikk:    27.07.2020 – Partene inngår avtale om produktet «Topp 3 garanti» med tilleggstjenestene «Pristak» og «Betalingsfritak».   14.10.2021 – Selskapet varsler om prisendring for tilleggstjenesten «Betalingsfritak».    01.11.2021 – Pris for tjenesten «Betalingsfritak» oppjusteres til kr 1,75/dag.    15.11.2021 – Påslag oppjusteres fra 5,6 øre/kWh til 7,9 øre/kWh.    Januar 2023 – Klager settes over på produktet «DigitalStrøm».       Krav: Klager bestrider betalingsplikt for påslag og for tilleggstjenester og krever kompensasjon for misligholdt prisgaranti. Klager bestrider også overføringen til «DigitalStrøm».         Partenes anførsler:        Klager hevder at selskapet uriktig har fakturert ham for påslag og for tilleggstjenester. Klager reagerer på oppjusteringen av påslaget og hevder han ikke skulle faktureres for påslag. Han hevder at påslaget ble holdt skjult over en periode og krever tilbakeført alle innbakte påslag som ikke har fremkommet av de løpende fakturaene.       Klager anfører at selskapet ikke har hatt adgang til å fakturere ham kr 1,75 per dag for tilleggstjenesten «Pristak». Han hevder at selskapet uansett ikke har oppfylt prisgarantien etter tjenesten og krever kompensasjon som følge av at tjenesten ikke ble oppfylt som forutsatt.    Klager forklarer videre at han ikke har mottatt rabatten som ble lovet ham.       Klager bestrider betalingsplikt for gebyr for manglende AvtaleGiro.        Skandiaenergi   Energi AS bestrider klagers krav under henvisning til at han allerede må anses tilstrekkelig kompensert. Selskapet erkjenner at klager aldri mottok varsel om oppjustering av påslaget fra 5,6 øre til 7,9 øre den 1. november 2021. Det viser til at klager ble kompensert for dette ved at han fikk tilbakebetalt differansen mellom påslagene i perioden mellom 15. november 2021 og 1. januar 2023. Selskapet viser videre til at det refunderte klager for tre måneder med tilleggstjenesten «Pristak» som en rimelig kompensasjon.       Selskapet understreker at det har inntatt prisopplysninger om påslag i egen linje ved faktureringen i samsvar med avregningsforskriften.      Selskapet hevder at det ble inngått avtale om overføring til produktet «DigitalStrøm» per telefon som følge av at klager ikke lenger ønsket tilleggstjenester i sin avtale.            Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder uenighet om avtalevilkår og om prisvarsling.     Slik saken er opplyst for nemnda, ble avtale inngått mellom klager og innklagede selskap, SkandiaEnergi Omsetning AS, 27. juli 2020. Det nærmere innholdet i avtalen er lite opplyst for nemnda, utover en SMS som klager svarte «ja» på, og som hadde følgende ordlyd:      «Hei [klager], svar OK på denne meldingen for å bekrefte bestillingen av TOPP-3 GARANTI fra SkandiaEnergi. Produktinformasjon, vilkår og angrerett finner du her: [lenke]. Du får strøm til innkjøpspris og betaler et månedlig fastbeløp på kun 9 kr og et ørepåslag på 5,60 øre/kWh som inkluderer lovpålagte elsertifikater. Inkludert i avtalen er Pristak til kr. 1,75 per dag og Betalingsfritak til kr. 0,- Bruk av tilleggstjenestene er valgfrie og kan når som helst velges bort. Avtalen har 9 mnd gjensidig oppsigelsesperiode. Etter avtaleperioden er det 14 dagers løpende oppsigelsestid. Bruddgebyr i avtaleperioden er 490,- Samlet påslag for 9 mnd er kr. 727 v/gj.sn. forbruk. Du har 14 dagers angrerett. [..]»      Klager har gjort gjeldende at han ikke skal betale påslag på strømmen. Etter nemndas syn er det ikke grunnlag for dette, ettersom det fremgår klart av SMS-en av det var avtalt et påslag på 5,60 øre/kWh. Når påslaget ikke fremkom av faktureringen før i fakturaen for desember 2022, skyldes dette at avregningsforskriften § 7-2 annet ledd om krav til utforming av faktura til forbrukere ved fakturering for elektrisk energi ble endret høsten 2022. Etter bokstav b – som trådte i kraft 01.11.2022 – skal fakturaen inneholde informasjon om fakturagrunnlaget, herunder «egne varelinjer for alle priselementer». Nemnda legger derfor til grunn at påslaget lå innbakt i den opplyste strømprisen frem til fakturaen for november 2022 før varelinjen for pris ble splittet i en strømpris og et påslag fra fakturaen i desember 2022.      SkandiaEnergi har imidlertid erkjent at selskapet ikke varslet klager om økningen i påslag fra 5.60 øre/kWh til 7,90 øre/kWh som ble gjennomført fra 1. november 2021, noe selskapet skulle ha gjort etter standard kraftleveringsavtale § 6. I e-post til klager 13. januar 2023, etter at klager hadde brakt saken inn for nemnda, opplyste selskapet at klager ville få avviket kompensert for perioden 15. november 2021 og frem til klagetidspunktet, noe han fikk i faktura utstedt 22. februar 2023.      Klager har videre bestridt betalingsplikt for tilleggstjenesten «Pristak», og har samtidig fremsatt innsigelser til kvaliteten i tjenesten slik den er oppfylt. Etter det opplyste har han vært fakturert 1,75 kr per dag i avtaleperioden for denne tjenesten. Tjenesten gir en rett til å motta tilbud om prisbinding for avgrensede perioder. SkandiaEnergi har erkjent at klager ikke har mottatt så mange tilbud om prisbinding som han kunne forvente, og har kreditert en engangskompensasjon for dette på 162,50 kroner ovennevnte faktura.      Nemnda viser til SMS-en gjengitt over, der det fremgår «Inkludert i avtalen er Pristak til kr. 1,75 per dag og Betalingsfritak til kr. 0,-». Når det i SMS-en er angitt at tjenesten er «inkludert», taler dette for at tjenesten var inkludert i tilbudet og at det derfor ikke skal betales noe tillegg for denne tjenesten. At det til tjenesten var angitt en pris, er etter nemndas syn ikke en omstendighet som i tilstrekkelig grad løser tvilen om hvordan SMS-en skal forstås. Nemnda legger derfor til grunn at tilleggstjenesten var inkludert og at det ikke tilkom noen tilleggspris for denne, jf. avtaleloven § 37 første ledd nr. 3. Klager har etter dette krav på å få tilbakebetalt betalinger for denne tilleggstjenesten i hele avtaleperioden. Når det gjelder klagers innsigelser til tjenestens innhold, har selskapet erkjent at det ikke tilbød klager prisbindinger gjennom hele 2022. Nemnda er enig med klager og selskapet at tjenesten derfor ikke har vært oppfylt etter sitt innhold, når det i en så lang periode ikke ble fremsatt prisbindingstilbud.      Klager har videre fremsatt innsigelser mot at han skal betale for tjenesten «Betalingsfritak». Det er enighet mellom partene om at denne tjenesten var inkludert i avtalen. Selskapet gjør imidlertid gjeldende at selskapet med grunnlag i varsel sendt 14.10.2021 har vært berettiget til å fakturere klager med 1,75 kr per dag fra 1. november 2021. Nemnda legger til grunn at slikt varsel ble sendt til klager.       Ved bedømmelsen av saken på dette punkt, har nemnda vært i noe tvil. Standard kraftleveringsavtale § 6 gir selskapet rett til å gjennomføre prisendringer etter å ha sendt direkte varsel til klager med minst 14 dagers varsel. Endringer i prisopplysningsforskriften § 21 med krav om minst 30 dagers varsel, hadde ikke trådt i kraft på det aktuelle tidspunktet.    Det forhold at tjenesten først var inkludert i avtalen, kan likevel tilsi at endringen i avtalen var en vesentlig avtaleendring, jf. standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd. I et slikt tilfelle må endringen varsles med minst 14 dagers varsel, samtidig som kunden må uttrykkelig samtykke til endringen. Dersom samtykke ikke gis, opphører avtalen. Overført til vår sak kunne dette tilsi at selskapet skulle ha innhentet klagers samtykke til vilkårsendringen, når dette innebar at tjenesten gikk fra å være inkludert til å bli særlig priset. Etter en samlet vurdering konkluderer nemnda likevel med at endringen ikke var vesentlig. Nemnda har ved vurderingen lagt vekt på at klager i hele perioden har hatt tilgang til tjenesten, selv om han ikke har brukt den. Det er derfor ikke tale om noen endring i leveransens innhold.      Etter at det ble klart at klager ikke ønsket tilleggstjenestene «Pristak» og «Betalingsfritak», flyttet selskapet klager fra «TOPP-3 Garanti» til produktet «DigitalStrøm». Selskapet har gjort gjeldende at dette produktet, som hadde en noe høyere fastpris, men et lavere påslag per kWh, var gunstigere for klager. Klager har fremsatt innsigelse også mot denne overføringen. Nemnda forstår det slik at avtaleoverføringen ikke skjedde etter samtykke eller anmodning fra klager. Nemnda er derfor enig i at overføringen ikke var rettmessig.     Klager har i korrespondansen med SkandiaEnergi fremsatt innsigelser mot gebyr for manglende avtalegiro. Nemnda kan imidlertid av de fremlagte fakturaer ikke se at klager er fakturert for dette.     Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.      Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK       Klager gis delvis medhold.     Oslo, 13. mai 2024      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om prisopplysninger og prisvarsling. Klager inngikk bedriftsavtale om et forvaltningsprodukt gjennom enkeltpersonforetak for leveranse til to boliger og en fritidseiendom. Nemnda kom til at klager var å anse som forbruker. Elklagenemnda hadde derfor kompetanse til å behandle saken, og krav til prisvarsling etter standard kraftleveringsavtale og prisopplysningsforskriften § 21 fikk anvendelse. Når disse ikke var oppfylt, var det urimelig av selskapet å fastholde den avtalte oppsigelsestiden, jf. avtaleloven § 36. Nemnda kom videre til at markedsføringen av produktet var misvisende, jf. markedsføringsloven § 7. Klager ble enstemmig gitt medhold.    NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.      Saken gjelder uenighet om prisopplysninger og prisvarsling.        Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6 og prisopplysningsforskriften.        Historikk:   01.05.2021 – Oppstart av kraftleveranse til tre målere i forvaltningsprodukt.    05.12.2022 – Klager krever å bli løst fra avtalen   07.06.2023 – Kraftleveransen opphører for målerne etter utløp av oppsigelsestid.        Krav: Klager krever at selskapet gir prisopplysninger i forkant av fakturering. Klager krever seg også kostnadsfritt løst fra avtalen og overført til en spotprisavtale.        Partenes anførsler:        Klager gjør gjeldende at han er forbruker. Kraften ble levert til to private husholdninger og en fritidsbolig. Klager hevder at selskapet ikke i tilstrekkelig grad har opplyst ham om kraftleveringsavtalens priser og anfører at de manglende prisopplysningene utgjør brudd på prisopplysningsforskriften. Han reagerer på at prisene først fremkommer ved faktureringen.       Klager mener selskapet har drevet villedende markedsføring gjennom løfter om en gunstig og forutsigbar avtale. Han viser til at han har blitt fakturert mer enn det dobbelte av hva han ville blitt fakturert etter en alminnelig spotprisavtale, og at manglende innsyn i prisingen har forsterket uforutsigbarheten. Selskapet har heller ikke overholdt fornøydhetsgarantien.        NorgesEnergi AS bestrider at Elklagenemnda har kompetanse til å behandle saken som følge av at klager er næringsdrivende med bedriftsavtale og ikke er forbruker.        Selskapet viser videre til at selskapet som følge av markedets usikre utvikling ikke kan gi noen garanti for at avtalen vil være gunstigere enn en spotprisavtale, og bestrider at de i markedsføringen av avtalen har gitt klager noe løfte om dette. Selskapet viser videre til at klager har akseptert at prisene ikke fremkommer før ved faktureringen.       Selskapet viser videre til at klager ikke har krav på prisvarsling fordi han ikke er forbruker.       Selskapet viser videre til at klager har hatt besparelser i november og desember 2022 og januar 2023 sammenlignet med spotpris.             Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder innsigelser til fakturering. Hovedspørsmålet er om avtalen er inngått med en bedriftskunde eller en forbruker, og hvilken plikt selskapet har til å opplyse om prisendringer.      Slik saken er opplyst for nemnda, ble det mellom klagers foretak [foretaksnavn] og innklagede, NorgesEnergi AS, inngått avtale om forvaltningsproduktet «Bedrift Minipris». Det fremgår av den fremlagte omtalen av produktet at det innebærer en kombinasjon av spotpris og en forvaltningsavtale, der forvaltningen slår inn i perioder med høyere priser gjennom prissikringer. Avtalen ble inngått for tre målere, der to var bolighus og den siste var en fritidsbolig.      Etter nemndavtalen (2016) punkt 1.4 behandler Elklagenemnda klager fra forbrukere, mens klager fra næringsdrivende ikke behandles. Selv om NorgesEnergi ikke har påstått saken avvist, tar nemnda først stilling til om den har kompetanse til å behandle saken. Det fremgår av nemndavtalen punkt 1.4 at med forbruker menes fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Spørsmålet er etter dette om den avtalen som klagen gjelder, ble inngått med en forbruker.      Aksjeselskaper og ansvarlige selskaper er selvstendige rettssubjekter. Avtaler inngått med slike selskapsformer omfattes som utgangspunkt ikke av forbrukerbegrepet, fordi de ikke er inngått med en fysisk person. Det er enighet om at avtalen ble inngått i navnet til [foretaksnavn], men hvilken foretaksform dette var, er noe uklart. Klager har for nemnda opplyst at foretaket var et enkeltpersonforetak. Selskapet har ikke bestridt dette i tilsvaret. Nemnda legger etter dette til grunn at [foretaksnavn] ble drevet som et enkeltpersonforetak. Et ENK er ikke et selvstendig rettssubjekt. Kravet om at avtalen er inngått med fysisk person er dermed oppfylt. Nemnda finner det videre klart at klager ikke handlet hovedsakelig i næringsvirksomhet da han inngikk avtalen. At avtalen ble inngått under foretaksnavnet er ikke avgjørende. Nemnda legger avgjørende vekt på klagers opplysning om at avtalen gjaldt to bolighus og en fritidseiendom, noe selskapet heller ikke har bestridt overfor nemnda.      Klager er etter dette å anse som forbruker, og nemnda har kompetanse til å behandle klagen.      Når det gjelder sakens faktiske sider, ble avtalen for de tre målerne inngått med oppstart 1. mai 2021. Klager tok 22. november 2022 kontakt med NorgesEnergi og ba om en oversikt over besparelser han hadde hatt på produktet «Bedrift Minipris» sammenliknet med et spotprodukt. Basert på svaret han fikk, ba han i ny e-post 5. desember 2022 om umiddelbart å bytte til spotproduktet. NorgesEnergi viste til at oppsigelsestiden i avtalen var seks måneder.       Klager har krevd seg løst fra oppsigelsestiden, ettersom selskapet ikke har opplyst om prisene i forkant av sikringsperiodene, og at disse først har fremkommet av fakturaen for hver termin.      Standard kraftleveringsavtale er utformet av Forbrukertilsynet med sikte på bruk i avtaler mellom kraftleverandører og forbrukere. Forskrift om prisopplysning gjelder videre for næringsdrivende som selger varer og tjenester til forbruker. Endringer av pris er underlagt varslingsplikt etter standard kraftleveringsavtale § 6 og fra 1. november 2022 også av prisopplysningsforskriften § 22. Utgangspunktet etter standard kraftleveringsavtale § 6 er at selskapet kan gjøre endringer i pris og øvrige vilkår, men disse må – med unntak for prisendringer knyttet til løpende spotpris – varsles kunden direkte, og endringen kan først tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. Prisendringer etter 1. november 2022 skal varsles senest 30 dager før ikrafttredelsen, jf. prisopplysningsforskriften § 22.      Det fremstår som klart i denne saken at klager ikke ble varslet om prisen i prisbindingsperiodene før disse trådte i kraft. Overgangen fra spotprisperioder til prissikringsperioder, samt endringer i prissikringene, er varslingspliktige etter bestemmelsene.       Når klager ikke fikk de prisvarslingene han hadde krav på, mener nemnda at det var urimelig av NorgesEnergi å fastholde oppsigelsestiden på seks måneder, jf. avtaleloven § 36.      Ettersom klager er å anse som forbruker, har nemnda vurdert om erklæringen 5. desember 2022 kan vurderes som en utøvelse av angrerett etter angrerettloven. Nemnda viser imidlertid til at avtalen ble inngått 1. mai 2021, slik at en eventuell utvidet angrefrist uansett ville ha vært utløpt på det tidspunktet erklæringen ble fremsatt, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd.       Klager har også fremsatt innsigelser til produktet og om det holdt det som ble lovet. Det fremgår av markedsføringsmateriellet som er fremlagt i saken at NorgesEnergi har fremsatt en generell påstand om at produktet «[k]utter kostnadene for sin bedrift!». Selskapet har i e-post til klager derimot opplyst at avtaleproduktet var ment å gi en mer stabil avtale og ikke nødvendigvis var ment å være billigere enn en spotprisavtale. Selskapet har videre vist til konkrete måneder der prisen var høyere enn det tilsvarende spotprisproduktet. Som vedlegg til tilsvaret har selskapet også vist til måneder der produktet var billigere enn spotpris. Nemnda bemerker etter dette at markedsføringen av produktet («[k]utter kostnader for din bedrift!») fremstår som misvisende, hvis fordelen med produktet først og fremst er forutsigbarhet. Når klager er forbruker, rammes den misvisende markedsføringen av markedsføringsloven § 7.      Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.      Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK       Klager gis medhold.     Oslo, 13. mai 2024      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om hvilke vilkår som var avtalt og om selskapets opplysningsplikt. Klager ble oppsøkt av selger ved dørsalg, og signerte kontrakt. Selskapet hadde ikke inngitt tilsvar til nemnda, og nemnda avgjorde saken på grunnlag av det fremlagte kontaktskjemaet og klagers saksfremstilling. Nemnda kom til at det var inngått avtale om et spotprisprodukt. Klager gjorde videre gjeldende at det ikke var gitt lovpålagte opplysninger om angreretten, heller ikke opplysninger etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Nemnda kom til at klager hadde utøvd sin angrerett rettidig i saken, og at han kunne gå fra avtalen uten å betale bruddgebyr. Nemndas flertall kom til at klager hadde krav på tilbakeføring av alle betalinger foretatt etter avtalen. Mindretallet konkluderte med at klager hadde krav på kompensasjon for differansen mellom det som var fakturert og det han ville blitt fakturert etter en spot-avtale, som var det avtalte.   Klager ble gitt medhold. Dissens om rettsvirkningene.    NordlysEnergi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.        Saken gjelder uenighet om hvilke vilkår som er avtalt og om selskapets opplysningsplikt.        Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.        Historikk:    30.06.2022 – Partene inngår avtale om kraftlevering gjennom dørsalg.        Krav: Klager krever tilbakebetalt det beløp som overstiger det han ville betalt etter en spotprisavtale uten påslag, beregnet til kr 15 000.        Partenes anførsler:        Klager bestrider betalingsplikt for variabel pris med grunnlag i at det ble inngått avtale om spotpris uten påslag. Han hevder at han ble forespeilet en spotprisavtale da han ble oppsøkt av selskapets representant gjennom dørsalg. Klager anfører at selskapet har drevet villedende markedsføring og at han har blitt plassert på et annet produkt enn det han har samtykket til.        Klager anfører at selskapet ikke har oppfylt garantien etter avtalen. Klager krever det økonomiske tapet kompensert.       Klager anfører videre at han ikke mottok tilstrekkelige angrerettopplysninger på tidspunktet for avtaleinngåelsen.        NordlysEnergi AS har ikke inngitt tilsvar i saken. Av dokumentene fremlagt av klager fremgår det at selskapet motsatte seg klagers krav med grunnlag i at det ble inngått avtale om variabelpris. Selskapet hevdet at klager ikke har underbygd sin påstand om at det ble inngått avtale om spotpris, og at det har oppfylt sine plikter etter avtalen. Selskapet viste til at klager sto fritt til å bytte kraftleverandør, men at det i så fall vil påløpe et bruddgebyr på kr 2100.          Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder uenighet om hvilke vilkår som er avtalt for kraftleveranse.     Slik saken er opplyst for nemnda, ble klager 30. juni 2022 oppsøkt ved dørsalg med sikte på innsalg av strømavtale med innklagede, NordlysEnergi AS. Partene inngikk skriftlig avtale. Produktet det ble inngått avtale om, er beskrevet på følgende måte i avtaledokumentet:      «Topp 3 Garanti       Dette avtale dokumentet er inngått mellom kunde og NordlysEnergi AS. Avtalen er spesifisert i vilkårene som medfølger. Kunde oppfordres til å sette seg inn i hele avtalen, samt abonnementsvilkårene. Avtalen bekrefter bestilling av strømavtalen Topp 3 Garanti. Dette er en stabil avtale som følger markedet. Kunden betaler Kr. 0,- i månedsbeløp. Topp 3 Garanti er utstyrt med en konkurrentgaranti målt mot en referanseliste over våre konkurrenter. Avtalen har et minus påslag på 3øre/kWh  i 3 måneder fra oppstart. Deretter gjelder Topp 3 Garantien. Avtalen har 12 mnd. bindingstid. »      Nemnda bemerker at avtaleteksten tilsynelatende viser til ytterligere avtaledokumenter. Disse er ikke fremlagt. NordlysEnergi AS har ikke inngitt tilsvar til nemnda. Uklarheten knyttet til hva som fremgår av slike eventuelle ytterligere dokumenter, må derfor gå utover selskapet. Nemnda foretar vurderingen av hva som er avtalt basert på det fremlagte dokumentet.      Klager gjør gjeldende at han i samtalen med selger ble forespeilet at det var en spotpris han inngikk avtale om, mens NordlysEnergi AS har overfor klager hevdet at det var en variabelavtale. Nemnda bemerker at produktnavnet «Topp 3 Garanti» ikke trekker i noen bestemt retning på dette punkt. At avtalen er en «stabil avtale som følger markedet» trekker i retning av både en spotavtale og en variabelavtale, selv om en variabelavtale for så vidt er mer stabil enn en spotavtale. Det som likevel er avgjørende for nemnda, utover det som klager har opplyst om hva selger opplyste og som selskapet ikke har imøtegått, er det avtalte minuspåslaget. Et påslag er et kjennetegn ved spotavtaler ved at det avtales et påslag på den markedsmessige spotprisen. Til sammenlikning kjennetegnes variabelavtaler ved at det for gitte perioder settes en fast pris per kWh. At det i beskrivelsen ikke er sagt noe om varsling av endringer av prisen i beskrivelsen, taler også mot at dette er en variabelavtale. Til sist viser nemnda også til avtaleloven § 37 første ledd nr. 3 til støtte for at det var avtalt spotpris.      Nemnda konkluderer derfor med at «Topp 3 Garanti» var en spotavtale.      Klager har overfor nemnda opplyst at han i forbindelse med avtaleinngåelsen ikke fikk opplysninger som han skulle etter angrerettloven. Når selskapet ikke har inngitt tilsvar overfor nemnda, har selskapet heller ikke bestridt klagers fremstilling på dette punkt. Konsekvensen av at selskapet ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, er at klager har sin angrerett i behold etter de utvidete fristene i angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Det fremgår av sakens dokumenter at klager i e-post til NordlysEnergi AS i e-post 4. januar 2023 opplyste at han «ønsker ikke å fortsette med» avtalen, og at han vil «fjerne sin nåværende avtale, og ønsker seg ut av sin binding uten ytterligere omkostninger». En slik erklæring oppfyller kravet til en tilstrekkelig klar og utvetydig erklæring om at han vil gå fra avtalen, til at det må anses som en angreretterklæring etter angrerettloven § 20. Klager anses etter dette å ha utøvd sin angrerett etter angrerettloven i saken. Virkningen av dette er etter angrerettloven § 23 for det første at partenes rettigheter og plikter etter avtalen bortfaller. Dette innebærer blant annet at klager kan gå fra avtalen uten å betale bruddgebyret.      Når det gjelder de videre rettsvirkninger i dette avtaleforholdet, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.      Flertallet  – bestående av nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Norman – viser til at der angreretten utøves rettidig, og den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 bokstav h, følger det av angrerettloven § 26 at forbrukeren ikke har betalingsplikt for strøm som er levert, men ennå ikke betalt, og i tillegg har krav på å få tilbakeført alle betalinger som er foretatt under avtalen. Flertallet viser til EU-domstolens dom 17. mai 2023 i sak C-97/22 DC , samt til flertallsbegrunnelsen i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Dette flertallet slutter seg til den rettsanvendelsen som fremgår der.       Klager har etter dette krav på tilbakeføring av alle foretatte betalinger under avtalen. I den utstrekning det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal imidlertid tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. I den utstrekning et overskudd på strømstøtte har gått til å dekke deler av klagers betaling for levert kraft, har klager krav på å få tilbake også disse beløpene, ettersom det er en del av klagers betaling for levert kraft. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet beregnet fra 30 dager etter at angreretterklæringen ble fremsatt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Flertallet viser til flertallets begrunnelse for denne forståelsen av forsinkelsesrenteplikten i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.      Det er etter dette ikke nødvendig for flertallet å ta stilling til klagers krav om kompensasjon for prisforskjellen mellom det han har betalt og det han ville ha betalt med en spotavtale.      Mindretallet  – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – kan ikke se at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt av klager med grunnlag i angrerettsutøvelsen, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023 som dette mindretallet slutter seg til. Mindretallet viser derimot til at klager har fremmet krav om dekning av differansen mellom det som er fakturert under avtalen og det han ville hatt om han ble fakturert etter en spotavtale. Kravet er angitt til 15 000 kroner. Når selskapet ikke har inngitt tilsvar til nemnda, har selskapet ikke imøtegått dette kravet. Mindretallet mener derfor at kravet tas til følge.       Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.      Uttalelsen er avsagt under dissens når det gjelder rettsvirkninger.      VEDTAK       Klager gis medhold.     Oslo, 13. mai 2024      Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse.   Nemnda kom til at klager hadde utøvd angreretten utenfor den utvidete angrefristen etter angrerettloven § 21 fjerde ledd. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.    Helgeland Kraft Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse.      Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.       Historikk:    01.09.2022 – Partene inngår avtale. Klager angrer avtalen samme dag.    02.09.2022 – Partene inngår ny avtale.    11.09.2022 – Kundeforholdet starter opp.    07.12.2022 – Selskapet sender ut angrerettopplysninger.    22.12.2022 – Klager angrer avtalen.       Krav: Klager krever tilbakebetalt samtlige innbetalinger foretatt i medhold av den angrede avtalen.        Partenes anførsler:        Klager hevder at han hadde angreretten i behold da den ble utøvd 22. desember 2022, og at denne ble utøvd i samsvar med formkravene.       Han reagerer på omstendighetene omkring avtaleinngåelsen 2. september 2022 og følte seg presset til å inngå avtalen. Selskapets representant villedet ham og oppførte seg pågående ved innsalget av avtalen, samtidig som han reagerer på at hans utøvelse av angreretten 01.09.2022 ble imøtegått med et krav om en begrunnelse for utøvelsen av angreretten.      Klager hevder at han som følge av å ha utøvd sin angrerett rettidig, har krav på tilbakeføring av alle hans foretatte innbetalinger i avtaleforholdet.        Helgeland Kraft Strøm AS bestrider klagers krav fordi angreretten ble påberopt for sent. Selskapet hevder den utvidede angrefristen ikke fikk anvendelse fordi selskapet oppfylte sin opplysningsplikt på avtaletidspunktet. Selskapet viser til at klager ble meddelt angreskjema på varig medium ved avtaleinngåelsen den 2. september.            Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder spørsmålet om angreretten er utøvd i tide, og hva som i så fall er konsekvensen av angrerettsutøvelsen. Sakens hovedspørsmål er om den utvidete angrefristen er overholdt.      Slik nemnda forstår saken, gjelder den avtaler om to målere som disponeres av klager. Slik saken er opplyst, inngikk partene avtalene 2. september 2022, etter at klager hadde angret tidligere avtale inngått 1. september 2022. Den 7. desember 2022 sendte selskapet ut opplysninger på epost om angreretten. Den 22. desember 2022 angret klager avtalene.      Angrerettloven får anvendelse, jf. angrerettloven § 1. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges angrefristen. Angrefristen utløper i en slik situasjon først 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrefristen utløper likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. tredje ledd i samme bestemmelse. Fristberegningene skjer i tråd med lovens § 6, slik at datoen for den fristutløsende begivenheten ikke medregnes, og at fristene utløper første påfølgende virkedag.      Det er klart at klager ikke gjorde angreretten gjeldende innen 14 dager fra avtaleinngåelsen. For at klagers angrerett skal være i behold, må det derfor være grunnlag for utvidet frist etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Dette må i så fall bygge på at Helgeland Kraft Strøm AS ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h.      Angrerettloven § 8 bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av denne avtalen – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Formålet er å sette forbrukeren i stand til å forstå og å bruke den angreretten som gjelder i avtalen, se i denne sammenheng blant annet EU-domstolens dom 24. februar 2022 i sak C-536/20 Tiketa  avsnitt 42.     Nemnda tilføyer at § 8 bokstav h ble ordlydsmessig endret med virkning fra 1. oktober 2023, ved at det nå uttrykkelig fremgår at den næringsdrivende skal gi forbrukeren et standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema). Om denne endringen viser nemnda til sine bemerkninger i samlevedtak i sak 23-056 mfl.      Helgeland Kraft Strøm AS hevder at selskapet oppfylte sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h allerede ved inngåelsen av avtalen 2. september 2022. Nemnda er ikke enig i dette. Selskapet har fremlagt kopier av SMS-er som er sendt til klager der han bekreftet avtaleinngåelsen, samt e-poster som skal være sendt til klager med en oppsummering av den enkelte bestillingen. Den eneste omtalen av angrerett i SMS-ene er følgende: «Se epost for utfyllende vilkår og angreskjema.» Når det gjelder de to e-postene, omtaler ikke selve e-posten angreretten overhodet, men bare lenker til «utfyllende avtalevilkår». Nemnda finner det på denne bakgrunn klart at Helgeland Kraft Strøm AS ikke på en klar og forståelig måte har gitt opplysninger om klagers angrerett.      Spørsmålet er deretter om Helgeland Kraft Strøm AS ved utsendelsen av opplysningene om angrerett ved e-post 7. desember 2022 utløste en utvidet angrefristen på 14 dager etter angrerettloven § 21 fjerde ledd. Dette beror på om de opplysningene som da ble gitt var tilstrekkelige til å oppfylle opplysningsplikten etter angrerettloven § 21 fjerde ledd bokstav h. Nemnda finner det klart at de opplysningene som da ble gitt var tilstrekkelige til å oppfylle opplysningsplikten. Virkningen var dermed at en angrefrist på 14 dager startet å løpe.      Beregningen av denne angrefristen skjer i samsvar med angrerettloven § 6. Når den dagen opplysningene ble gitt ikke skal medregnes, innebærer dette at angrefristen utløp torsdag 21. desember 2022. Klager innga imidlertid sin angrerettserklæring 22. desember 2022. Denne erklæringen ble derfor inngitt utenfor angrefristen, og var derfor for sen.      Med det syn nemnda har på spørsmålet om angreretten ble utøvd rettidig, er det ikke behov for å gå inn på spørsmålet om hvilken konsekvens angrerettsutøvelsen skal ha.       Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.      Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK       Klager gis ikke medhold.     Oslo, 13. mai 2024      Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse. Erklæring om utøvelse av angrerett og krav om tilbakeføring av betalinger ble fremsatt mer enn 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, og var derfor fremsatt for sent. Nemnda fant videre ikke grunn til å anse den avslutningen av avtalen som tidligere hadde funnet sted mindre enn 12 måneder og 14 dager fra avtaleinngåelsen som uttrykk for angrerettsutøvelse fra klager. Nemnda la til grunn at avtalen ble avsluttet på initiativ fra selskapet og ikke på initiativ fra klager.   Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.    Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.        Saken gjelder uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse.      Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.       Historikk:    14.09.2021 – Partene inngår avtale.    04.10.2021 – Oppstart av kraftleveranse.     12.08.2022 – Avtalen sies opp.   22.12.2022 – Klager påberoper seg angrerett og fremsetter tilbakebetalingskrav.        Krav: Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger foretatt i den angrede avtalen.        Partenes anførsler:      Klager mener han hadde angreretten i behold da den ble påberopt i desember 2022. Klager mener den utvidede angrefristen fikk anvendelse fordi selskapet misligholdt sin opplysningsplikt ved avtaleinngåelsen. Klager peker på at angreskjema ikke ble sendt på varig medium. Klager mener videre at det ikke har betydning at avtalen er avsluttet så lenge han har angret innenfor den utvidede angrefristen.       Klager hevder at han som følge av å ha utøvd sin angrerett rettidig, har krav på fullstendig tilbakebetaling av samtlige innbetalte ytelser i restitusjonsoppgjøret.       Bærum Energiomsetning AS bestrider klagers krav, og viser til at det ikke er mulig å angre terminerte kontrakter. Selskapet hevder videre at det oppfylte sin opplysningsplikt ved avtaleinngåelsen, og at det uansett ikke kan bli tale om en utvidet angrefrist. Det viser til at angreskjemaet ble meddelt klager i korrekt format og på korrekt tidspunkt. Selskapet hevder endelig at klager uansett var utenfor den utvidede angrefristen da angreretten ble påberopt.            Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder uenighet om utøvelse av angrerett og om tilbakebetalingskrav etter angrerettsutøvelse. Hovedspørsmålet er om angrefristen er oversittet.      Slik saken er opplyst, inngikk partene avtale om forvaltningsavtalen «Vinterkampen» den 14. september 2021 med oppstart 4. oktober 2021. Avtalen opphørte 12. august 2022. Klager påberopte seg angrerett og fremmet tilbakebetalingskrav 22. desember 2022.      Angrerettloven får anvendelse, jf. angrerettloven § 1. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges angrefristen. Angrefristen utløper i en slik situasjon først 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrefristen utløper likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. tredje ledd i samme bestemmelse. Fristberegningene skjer i tråd med lovens § 6, slik at datoen for den fristutløsende begivenheten ikke medregnes, og at fristene utløper første påfølgende virkedag.      Det er klart at klager ikke gjorde angreretten gjeldende innen 14 dager fra avtaleinngåelsen. For at klagers angrerett skal være i behold, må det derfor være grunnlag for utvidet frist etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Når det gjelder erklæringen om angrerett 22. desember 2022, er det klart at denne er utøvd etter utløpet av lengstefristen i angrerettloven § 21 tredje ledd. For at klager skal anses å ha sin angrerett i behold, må i så fall avtalebruddet 12. august 2022 anses som en angrerettsutøvelse fra klagers side.      Hvordan angreretten skal utøves, reguleres av angrerettloven § 20. Angreretten kan utøves ved bruk av angrerettskjema, men også gjennom annen utvetydig erklæring om at kunden ønsker å gå fra avtalen. Nemnda har i tidligere saker vurdert i hvilken grad en avsluttet avtale skal kunne angres, og i hvilken grad et leverandørbytte i ettertid skal kunne anses som angrerettsutøvelse, og har ved disse vurderingene delt seg i et flertall og et mindretall. Disse spørsmålene kommer likevel ikke på spissen i denne saken. Det følger av angrerettloven § 20 at det er kunden som må erklære seg ubundet av avtalen for at en angrerettsutøvelse skal foreligge. I denne saken har Bærum Energiomsetning AS opplyst at kundeforholdet ble avsluttet som følge av kundens manglende betalinger. Klager har bevisbyrden for at melding om utøvelse av angrerett er gitt etter angrerettloven § 20. Nemnda legger på bakgrunn av det opplyste til grunn at avtalen dermed ble avsluttet på initiativ fra selskapet og ikke fra klager. Det er da ikke grunnlag for å se avtaleavslutningen som uttrykk for angrerettutøvelse.      Det er etter dette ikke nødvendig å ta stilling til spørsmål om rettsvirkningen av angrerettsutøvelse.      Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.      Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK       Klager gis ikke medhold.     Oslo, 13. mai 2024      Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fristberegning og tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse. Nemnda kom under tvil til at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h ikke var oppfylt i forbindelse med utsendelse av bestillingsbekreftelse. Angrerettutøvelsen skjedde rettidig etter at selskapet i desember 2022 sendte ut nye angrerettsopplysninger. Et flertall kom videre til at klager hadde krav på tilbakeføring av foretatte betalinger i avtalen, med tillegg av forsinkelsesrente.    Klager ble gitt medhold. Dissens om rettsvirkningene.    Huskraft Energi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.       Saken gjelder uenighet om fristberegning og tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse.       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.       Historikk:    30.12.2021 – Klager bestiller avtaleproduktet «Huskraft Webspot».     07.12.2022 – Selskapet sender ut angreskjema i PDF-format til berørte kunder.     21.12.2022 – Klager påberoper seg angrerett.    20.10.2023 – Selskapet tas under konkursbehandling.       Krav: Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger foretatt i den angrede avtalen.       Partenes anførsler:        Klager hevder at angreretten var i behold da den ble påberopt 21. desember 2022. Klager viser til at selskapet misligholdt sin opplysningsplikt på avtaletidspunktet ved å ikke gi ham angreskjema på varig medium. Han anfører at han med grunnlag i det har fått en utvidet angrefrist. Klager anfører videre at angreretten ble utøvd rettidig under henvisning til fristberegningsregelen i angrerettloven § 6.        Klager anfører at han som følge av å ha utøvd sin angrerett rettidig har krav på fullstendig tilbakebetaling av samtlige innbetalte ytelser i restitusjonsoppgjøret.        Huskraft Energi AS bestrider klagers krav ettersom angreretten ble utøvd for sent. Selskapet hevder det oppfylte sin opplysningsplikt på avtaletidspunktet. Lenken i bestillingsbekreftelsen førte til et angreskjema i PDF-format, og skjemaet er dermed meddelt på varig medium. Skjemaet kunne ikke bli endret etter utsendelsen. Huskraft Energi AS gjør videre gjeldende at utsendelsen av angreskjema i desember 2022 ikke innebar en erkjennelse av misligholdt opplysningsplikt.              Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav der klager har påberopt seg angrerett.      Nemnda ser først på spørsmålet om saken kan tas til behandling selv om selskapet har opphørt som strømleverandør. Det følger av nemndsavtalen (2016) punkt 1.3 at nemnda behandler «klager som springer ut av avtaler mellom […] kraftleverandør og forbruker om […] levering av elektrisk energi». Videre følger det av nemndsavtalen (2016) punkt 1.4 at nemnda behandler klager fra forbrukere «som har et reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav» mot en næringsdrivende som kan klages inn for Elklagenemnda. Og endelig følger det av nemndsavtalen (2016) punkt 1.5 at «alle selskaper som RME har gitt omsetningskonsesjon etter energiloven og som har forbrukerkunder» skal være tilknyttet Elklagenemnda.      I dette tilfellet har Huskraft Energi AS hatt omsetningskonsesjon da Elklagenemnda mottok klagen, samtidig som klager har et «reelt» behov for å få avgjort klagen mot innklagede.    Nemnda bemerker at i tiden etter at klagen ble inngitt, men før klagevedtaket er publisert, er det åpnet konkurs i Huskraft Energi AS. Nemndsavtalen inneholder ingen bestemmelser som innebærer at nemndsbehandlingen stanser eller opphører dersom innklagedes bo tas under konkursbehandling. Nemnda vurderer derfor denne omstendigheten på samme måte som den vurderer opphøret av selskapets omsetningsvirksomhet.       Etter dette tas saken til realitetsbehandling.      Spørsmålet i saken er om klager har utøvd angreretten innen angrefristen, og om kunden i så fall har rett på tilbakebetaling av vederlag for leverte tjenester når angreretten utøves.      Angrerettloven får anvendelse, jf. angrerettloven § 1. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges angrefristen. Angrefristen utløper i en slik situasjon først 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrefristen utløper likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. tredje ledd i samme bestemmelse. Fristberegningene skjer i tråd med lovens § 6, slik at datoen for den fristutløsende begivenheten ikke medregnes, og at fristene utløper første påfølgende virkedag.      Det er klart at klager ikke gjorde angreretten gjeldende innen 14 dager fra avtaleinngåelsen. For at klagers angrerett skal være i behold, må det derfor være grunnlag for utvidet frist etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Dette må i så fall bygge på at Huskraft Energi AS ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h.      Angrerettloven § 8 bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av denne avtalen – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Formålet er å sette forbrukeren i stand til å forstå og å bruke den angreretten som gjelder i avtalen, se i denne sammenheng blant annet EU-domstolens dom 24. februar 2022 i sak C-536/20 Tiketa  avsnitt 42.     Nemnda tilføyer at § 8 bokstav h ble ordlydsmessig endret med virkning fra 1. oktober 2023, ved at det nå uttrykkelig fremgår at den næringsdrivende skal gi forbrukeren et standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema). Om denne endringen viser nemnda til sine bemerkninger i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.      Slik saken er opplyst, inngikk klager avtale med Huskraft Energi AS om produktet «Huskraft Webspot» ved bestilling på selskapets hjemmeside 30. desember 2021. Det foreligger ingen holdepunkter for at selskapet oppfylte opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h før avtaleinngåelsen. Spørsmålet er derfor om, og i tilfellet når, selskapet oppfylte opplysningsplikten i etterkant av dette, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd.      I bestillingsbekreftelsen 30. desember 2021 heter det:      «Du har i henhold til angrerettsloven fjorten dagers angrerett.   Hvis du benytter deg av angreretten kan du fylle ut og sende angrefristskjema [lenke] som et vedlegg til oss på epost: info@huskraft.no .»      For at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h skal være oppfylt, må den næringsdrivende som nevnt gi opplysninger som på en klar og forståelig måte opplyser kunden om angreretten, om at det foreligger skjema for bruk av angreretten og vilkårene, tidsfristen og fremgangsmåten for å bruke angreretten. Nemnda har vært noe i tvil i denne saken, men mener de opplysningene som i dette tilfellet ble gitt ikke i tilstrekkelig grad gir forbrukeren opplysninger om bruken av angreretten. Nemnda viser blant annet til at fristens start ikke er uttrykkelig angitt som 14 dager fra dagen etter bestillingsdato, slik at forbrukeren ikke ut fra det som fremgår er i stand til å beregne når fristen løper ut. Klager fikk for så vidt opplysning om at det forelå et angrerettskjema, men hva som fremgikk av angreskjemaet lar seg ikke etterprøve siden det kun var lenket til dette PDF-dokumentet. Forbrukeren fikk heller ikke informasjon om at angreretten også kunne utøves på annen måte, som ved å fremsette annen utvetydig erklæring enn bruk av angreskjemaet. Selv om de opplysningene som ble gitt altså ligger tett opp til det man kan kreve etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, mener nemnda etter en konkret helhetsvurdering at opplysningsplikten ikke ble oppfylt ved den etterfølgende bestillingsbekreftelsen som ble sendt etter avtaleinngåelsen.      Det er ikke holdepunkter for at Huskraft Energi AS gjorde ytterligere forsøk på å oppfylle opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h før selskapet 7. desember 2022 kontaktet klager som en av sine kunder og oversendte opplysninger om angreretten vedlagt angreskjema i PDF. Klager fremsatte deretter angreretterklæring 21. desember 2022.      Selskapet har gjort gjeldende at angreretterklæringen ble fremsatt en dag for sent. Nemnda er ikke enig i dette. Angrerettloven § 6 første ledd har følgende ordlyd:      «Når en frist uttrykt i dager skal beregnes fra det tidspunkt en hendelse inntreffer eller en handling finner sted, skal den dag hendelsen inntreffer eller handlingen finner sted, ikke anses som en del av fristen.»      Bestemmelsen innebærer at der selskapet sendte ut opplysninger i ettertid som oppfylte angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, telles fristen på 14 dager fra og med dagen etter at opplysningene ble sendt ut til kunde og mottatt av denne. Dette innebærer at klager fremsatte erklæring om utøvelse av angreretten på siste dag av 14-dagersfristen etter angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrerettsutøvelsen skjedde dermed i tide.      Nemnda ser så på rettsvirkningene som angrerettsutøvelsen får i denne saken.      Ved bruk av angreretten bortfaller partenes forpliktelser til å oppfylle avtalen, jf. angrerettloven § 23. Tvistepunktet i denne saken er om klager har krav på å få tilbakeført alle betalinger som han har foretatt i avtalen i medhold av angrerettloven § 26.      Ved denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.      Flertallet  – nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Norman – viser til at der angreretten utøves rettidig, og den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 bokstav h, følger det av angrerettloven § 26 at forbrukeren ikke har betalingsplikt for strøm som er levert, men ennå ikke betalt, og i tillegg har krav på å få tilbakeført alle betalinger som er foretatt under avtalen. Flertallet viser til EU-domstolens dom 17. mai 2023 i sak C-97/22 DC , samt til flertallsbegrunnelsen i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Dette flertallet slutter seg til den rettsanvendelsen som fremgår der.       Klager har etter dette krav på tilbakeføring av alle foretatte betalinger under avtalen. I den utstrekning det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal imidlertid tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. I den utstrekning et overskudd på strømstøtte har gått til å dekke deler av klagers betaling for levert kraft, har klager krav på å få tilbake også disse beløpene, ettersom det er en del av klagers betaling for levert kraft. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet beregnet fra 30 dager etter at angreretterklæringen ble fremsatt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Flertallet viser til flertallets begrunnelse for denne forståelsen av forsinkelsesrenteplikten i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.      Mindretallet  – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – kan ikke se at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt av klager, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023 som dette mindretallet slutter seg til.       Nemndas konklusjon at klager gis medhold.      Uttalelsen er avsagt under dissens når det gjelder rettsvirkninger.      VEDTAK       Klager gis medhold.     Oslo, 13. mai 2024     Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.