Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for faktura. Klager hevdet at det forelå feil ved faktura og krevde ny fastsettelse av kravet. Hun anførte at hun var blitt avregnet etter en for høy pris og hevdet at beløpet ikke sto i forhold til faktisk forbruk. Tibber AS bestred klagers krav og hevdet at klager var avregnet korrekt. Selskapet anførte at klager må sannsynliggjøre et lavere forbruk dersom kravet bestrides. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Tibber AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.         Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for faktura.     Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 2-1 og 3-1.       Historikk:    12.10.2022 – Klager mottar omtvistet faktura.     Krav:  Klager krever ny fastsettelse av betalingskrav og bestrider påløpte forsinkelsesrenter.     Partenes anførsler:      Klager bestrider faktura og hevder hun er avregnet med grunnlag i feil pris. Hun reagerer på kravets størrelse sammenholdt med tidligere fakturaer og mener at selskapet i strid med avtalen har basert seg på snittpris. Klager mener at kravet ikke står i forhold til faktisk forbruk.    Klager bestrider forsinkelsesrentene som er opparbeidet i løpet av saksgangen. Klager viser til at selskapet ikke rettidig satte kravet i bero og at det dermed er selskapet som må bære følgene av dette.   Tibber AS opprettholder faktura i opprinnelig form og hevder at klager er avregnet korrekt. Selskapet viser til at det baserer seg på verdier fra Elhub og at det er fakturert i samsvar med disse verdiene. Tibber AS anfører at klager selv må sannsynliggjøre et lavere forbruk dersom hun hevder at verdiene er feil. Tibber AS peker på økte strømpriser som avgjørende årsak til kravets størrelse. Det viser videre til at selskapet ikke kan oppgi konkrete timesverdier og -forbruk over en så lang periode.   Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for kraftforbruk som følge av uenighet om faktureringsgrunnlaget. Spørsmålet er om klager har blitt fakturert for mye.    Utgangspunktet etter standard kraftleveringsavtale § 2-1 er at de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr danner grunnlaget for kraftselskapets fakturering av strømforbruk i målepunktet. Kunden avregnes og faktureres etter de avtalte priser på bakgrunn av disse verdiene alene.  Dersom det for en periode kan ettervises at det har skjedd feil ved avregningen av kunden, skal kraftleverandøren godskrive kunden for det beløpet som er fakturert for mye. Nemnda finner likevel ikke grunn til å gå nærmere inn på vilkårene i § 2-2, idet den finner at det i alle tilfeller ikke kan påvises feil ved faktureringen av klager.  Slik saken er opplyst for nemnda, hevder klager at hun i den omtvistede fakturaen har blitt fakturert for mye. Nemnda kan imidlertid ikke se at klager har fremlagt dokumentasjon som sannsynliggjør at det foreligger avvik mellom klagers reelle forbruk og de betalingskrav som er utstedt fra Tibber AS. Når det ikke er holdepunkter for noe annet, legger nemnda til grunn at Tibber AS har basert seg på verdiene som er registrert i Elhub, og det er ingen holdepunkter for at disse målerverdiene er uriktige. Nemnda kan heller ikke se at det er godtgjort feil ved de påslagene Tibber AS har tatt. At faktureringsbeløpene har blitt høye, må etter dette anses som en konsekvens av høyere spotpriser i markedet, i alle fall i de timer klager har hatt den største delen av sitt forbruk. Nemnda kan etter dette ikke se at det foreligger feil ved avregningen av klager fra Tibber AS.   Klager har videre gjort gjeldende at Tibber AS ved dets inndrivingspartner Lowell AS urettmessig har belastet klager med forsinkelsesrenter og inkassokostnader. Nemnda påpeker at det faktum at saken er klaget inn for Elklagenemnda ikke fritar klager fra plikten til å betale forsinkelsesrenter. I hvilken grad det er belastet inkassokostnader etter at Tibber AS ble kjent med at klager bestred kravet, er ikke kjent for nemnda. Nemnda minner for ordens skyld om at fortsatt inkassopågang for omstridte krav vil kunne være i strid med god inkassoskikk.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis ikke medhold.    Oslo, 22. september 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om prisendring og oppfyllelse av prisgaranti. Klager bestred betalingsplikt for omtvistet faktura med grunnlag i at hun ikke hadde blitt varslet direkte om prisøkningen. Hun viste til den store mengden e-poster fra selskapet, og at hun ikke hadde hatt forutsetninger for å skille ut vesentlig informasjon. Fortum Strøm AS opprettholdt betalingskravet under henvisning til at avtalen var bindende. Selskapet anførte at det var varslet i tråd med regelverket. Det hevdet at klager i alle tilfeller måtte forventes å sette seg inn i avtalevilkårene. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om vilkårsendring og oppfyllelse av prisgaranti.       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6.     Historikk:    28.03.2021 – Partene inngår spotprisavtale.  27.06.2021– Klager settes over på variabelavtale.    08.2022–10.2022 – Flere prisjusteringer for klagers avtaleprodukt.   08.11.2022 – Klager mottar omtvistet faktura. 11.11.2022 – Klager tar kontakt med innklagede og bestrider faktura på bakgrunn av prisøkning.     Krav:  Klager bestrider faktura for oktober 2022 og hevder seg ubundet av prisøkningen.     Partenes anførsler:     Klager bestrider selskapets prisendring som fikk virkning for hele oktober 2022 og hevder at hun ikke har blitt varslet korrekt. Hun viser til at hun ikke har fått et direkte varsel om vilkårsendringen og til at hun har mottatt en stor mengde e-poster fra selskapet. Hun mener det er kritikkverdig av selskapet å forvente at kunden setter seg inn i endringenes innhold og betydning når informasjonen inngår i en svært stor e-postmasse.      Klager understreker at hun har iverksatt strømbesparende tiltak og at hun har fulgt nøye med på spotpris. Hun mener at faktureringskravet ikke er i samsvar med det faktiske forbruket hennes.   Fortum Strøm AS opprettholder omtvistet faktura og anfører at klager er betalingspliktig etter avtalen. Selskapet viser til at det er foretatt prisjusteringer i tråd med gjeldende rett og at det er gitt varsel i henhold til standardavtalen. Det viser videre til at klager er fakturert etter vilkårene i variabelavtalen og basert på reelt forbruk.     Selskapet viser til kundens plikt til å sette seg inn i avtalevilkårene. Det mener at klager har akseptert vilkårene og risikoen som følger med avtaletypen. Selskapet kan ikke se at det har opptrådt utenfor avtalen og anfører at det ikke finnes grunnlag for å frita klager fra betalingsplikten. Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om vilkårsendring og oppfyllelse av prisgaranti. Spørsmålet er om klager har betalingsplikt for omtvistet faktura for oktober 2022.   Nemnda legger til grunn at partene inngikk avtale om variabelproduktet «Garantipris» – som senere endret navn til «Fortum Trygg» – den 27. juni 2021. Produktet var en standard variabelavtale. Slike avtaler har den egenskap at de, i motsetning til fastprisavtaler, fluktuerer i samsvar med markedsprisene på kraft, men ikke på samme måte og i samme grad som spotpriser. Prisingen bygger på markedets prognoser for fremtidige kraftpriser, og settes til en fastpris for alle døgnets timer i en nærmere angitt periode. Produktet har en iboende risiko for at prognosene kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen. Produktet er heller ikke i samsvar med stønaden for ekstraordinære strømkostnader, som bygger på de faktiske markedspriser. Der prognosene avviker fra den faktiske markedsprisen ved at prognosene som prisingen bygger på blir høyere enn den faktiske markedsprisen, innebærer dette at stønaden i mindre grad kompenserer for strømutgiftene enn ved en standard spotprisavtale.   Selv om produktet var vanlig før overgangen til spotpriser, er det nemndas erfaring at produktet har en iboende risiko som ikke forbrukere nødvendigvis er fullt ut kjent med. Denne saken er illustrerende, ved at klager opplyser å ha tilpasset sitt strømforbruk til toppene på spotprisen, noe som viser at klager ikke har forstått produktet hun har stått på.    Som følge av en uforventet høy prisutvikling på markedet i oktober 2022, materialiserte den nevnte risikoen seg. Ved at spotprisen gikk ned, gikk utviklingen en annen vei enn det markedet forventet, noe som resulterte i et større avvik mellom spotpris og pris etter variabelavtalene. Innretningen av strømkompensasjonsordningen forsterket samtidig dette avviket. Nemnda bemerker at det ved slike markedsutviklinger fremstår misvisende å fremstille variabelproduktet som et mindre uforutsigbart eller risikabelt produkt.    I denne saken hevder klager at hun ikke ble varslet direkte om prisendringen som fant sted for oktober 2022. Standard kraftleveringsavtale § 6 første ledd fastsetter at kraftleverandøren kan foreta ensidige endringer i avtalens vilkår. Alle endringer – med unntak av løpende endringer i spotpris – skal imidlertid varsles kunden direkte, og endringene kan tidligst tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. Denne varslingsplikten gjelder også prisendringer i standard variabel-avtaler. Nemnda tilføyer at endringene i prisopplysningsforskriften § 22 – som fastsetter en varslingsplikt på minst 30 dager før endringer trer i kraft – ikke hadde tredd i kraft på tidspunktet for endringen i denne saken.    Varsel anses gitt når kunden er varslet direkte gjennom brev, e-post, SMS eller melding gjennom «Min side», jf. standard kraftleveringsavtale § 6 annet ledd. For at varsling gjennom «Min side» skal anses som direkte varsel, må kunden ha samtykket til slik varsling. Det er opp til kraftleverandøren å bevise at det er varslet i samsvar med standardavtalen.   I denne saken hevder selskapet å ha sendt prisvarsel på e-post til klager, men klager bestrider å ha fått dette. Selskapet har ikke lagt frem dokumentasjon på prisvarselet for oktober 2022, og har dermed ikke godtgjort for nemnda at det er varslet korrekt for denne måneden. Noe varsel for de foregående måneder, der prisnivået var høyere enn i oktober 2022, er heller ikke fremlagt. Bevisbyrden om hvorvidt varsel er sendt, må da gå utover selskapet. Selskapet har etter dette ikke varslet klager korrekt, noe som medfører at den prisen som er tatt i fakturaen for oktober 2022 ikke kan legges til grunn ved faktureringen av klager for denne måneden.    Selv om det ikke får betydning for denne saken, bemerker nemnda at det i prisopplysningsforskriften § 22 tredje ledd – i kraft fra 1. november 2022 – er inntatt et uttrykkelig krav om at prisvarsel ikke skal sammenblandes med annen informasjon. Utsendelse av prisvarsel i kombinasjon med nyhetsbrev er derfor i strid med gjeldende rett.     Nemnda finner videre grunn til å knytte noen bemerkninger til avtalens prisgaranti. Partene inngikk avtale om produktet «Garantipris», som i klagers fakturaer ble beskrevet slik:    «Med avtalen garanterer vi at prisen din er minst like god som gjennomsnittsprisen hos 5 utvalgte strømleverandører.»     Slik garantien er angitt i avtalen, kan ikke nemnda se at prisgarantien er avgrenset til å gjelde i forhold til andre standard variabelavtaler på markedet, men til andre strømleverandører. Når garantien ikke er begrenset til tilsvarende avtaletyper, må avtalen også kunne måles opp etter andre avtaletyper, herunder spotprisavtaler. Dersom Fortum Strøm mente å avgrense garantien, måtte dette blitt uttrykkelig spesifisert i garantibeskrivelsen. Noen slik avgrensning er ikke fremlagt for nemnda, og kan ikke anses akseptert av klager. Når slik avgrensning ikke er foretatt, må risikoen ved uklarheten gå utover NordlysEnergi AS, jf. avtaleloven § 37 første ledd nr. 3. Nemnda legger derfor til grunn at selskapet ikke har oppfylt denne garantien.    Klager har etter dette krav på den prisen som senest ble varslet korrekt, og som i alle tilfeller ikke overstiger det hun ville blitt fakturert for etter markedets rimeligste spotprisavtaler på faktureringstidspunktet.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 22. september 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for etterfaktureringskrav. Kravet hadde bakgrunn i manglende kommunikasjon med klagers strømmåler. Klager bestred at hun hadde betalingsplikt for etterfaktureringskravet med grunnlag i at hun ikke kunne lastes for feil ved måleutstyret. Hun hevdet at hun hadde vært i aktsom god tro om forholdet og at hun ikke hadde hatt noen oppfordring til å reagere på betalingskravenes størrelse. Lnett AS opprettholdt kravet under henvisning til at vilkårene i standard nettleieavtale § 5-4 måtte anses oppfylt. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Lnett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.         Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for etterfaktureringskrav.       Regelverk: Standard nettleieavtale §§ 5-4 og 6-5.       Historikk:    24.10.2019 – Nettselskapet mister kontakt med klagers strømmåler.   24.10.2019–02.05.2022 – Klager avregnes med grunnlag i stipulert forbruk.  16.03.2021 – Selskapet oppretter ordre for målerbytte. Klager blir varslet om dette to ganger.   02.2022 – Klager legger merke til at fakturaene er blitt mindre.   05.2022 – Klager mottar faktura på 0 kr og tar kontakt med innklagede.   02.05.2022 – Klagers strømmåler blir byttet ut. Måler blir avlest og målerstand registrert.   15.05.2022 – Klager mottar omtvistet etterfaktureringskrav.      Krav:  Klager bestrider etterfaktureringskravet i sin helhet.       Partenes anførsler:      Klager hevder at selskapet ikke har hjemmel for å utstede etterfaktureringskravet. Hun viser til at hun ikke ble avregnet korrekt som følge av system- og kommunikasjonsfeil hos selskapet. Klager mener at selskapet må bære risikoen for feil på deres side.      Klager anfører at hun har vært i aktsom god tro. Hun hevder at betalingskravene har samsvart med det reelle forbruket og at hun ikke har hatt noen oppfordring til å reagere på fakturaenes størrelse. Klager viser til at hun tok kontakt med selskapet da hun mottok faktura på 0 kr.      Klager hevder at hun ikke har mottatt varsel eller informasjon fra selskapet om at det forelå feil ved strømmålers kommunikasjonsdel.     Lnett AS opprettholder etterbetalingskravet under henvisning til at tjenesten er levert og forbrukt. Selskapet understreker at strømmålerens ødelagte kommunikasjonsdel nødvendiggjorde stipulering av kraftforbruket, men at det ikke fritar kunden fra betalingsplikt.     Selskapet viser til standardavtalen § 5-4 og anfører at vilkårene for å rette etterbetalingskrav mot klager er oppfylt. Klager kan etter selskapets syn ikke anses å ha vært i aktsom god tro. Lnett AS underbygger påstanden med å vise til at det på fakturaene er uttrykkelig opplyst om at forbruket er stipulert. Videre peker selskapet på at klager mottok to SMS-varsel om at forbruket ble stipulert som følge av manglende kontakt med strømmåler.      Lnett AS anfører at klager kan etterfaktureres for krav som strekker seg tre år tilbake i tid, jf. foreldelseslovens alminnelige frist. Selskapet understreker at avregningsforskriftens begrensning i § 6-14 ikke kan gis tilbakevirkende kraft.         Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for etterfaktureringskrav. Spørsmålet for nemnda er   om klager er forpliktet til å betale det omtvistede kravet.    Nemnda legger til grunn at nettselskapet mistet kontakt med klagers måler den 24. oktober 2019, og at forbruket ble stipulert fra dette tidspunktet. Utgangspunktet etter standard nettleieavtale § 5-4 om «Feil ved måleutstyr» er at nettselskapet kan stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil ved måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet likevel ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende følger det av § 6-5 om «Avregningsfeil» at nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.     I denne saken har fjernavlesningsmåleren i anlegget ikke fungert slik den skulle. De reelle   måleverdiene har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets eget kunde- og   faktureringssystem, og innmeldt til klagers kraftleverandør gjennom Elhub. I stedet har for lave stipulerte verdier blitt registrert og innmeldt. Denne feilen kan tilskrives nettselskapet.     Spørsmålet etter standard nettleieavtale § 5-4 og § 6-5 er derfor om klager har vært i aktsom   god tro, herunder om hun burde ha oppdaget at hun ble fakturert for mindre enn reelt forbruk.    Nemnda legger til grunn at klager var i god tro om at hun ble fakturert for mindre enn sitt reelle forbruk inntil hun i mai 2022 mottok faktura på 0 kr og tok kontakt med netteier. Spørsmålet som nemnda må ta stilling til er om den gode troen for denne perioden kan betegnes som aktsom.    Lnett AS har under saksforberedelsen fremholdt at det fremgikk av fakturaer utstedt i perioden mellom oktober 2020 og mai 2022 at klagers forbruk var stipulert, og at hun derfor burde vært klar over at hun ikke nødvendigvis ble fakturert etter sitt reelle forbruk. Nemnda bemerker til dette at nettleien har vært gjennomfakturert sammen med faktura for leveranse av kraft fra klagers kraftleverandør, NorgesEnergi AS. Fordi nettleien og kraftforbruket samles i én faktura ved gjennomfakturering fra kraftselskapet, opplyses kunden uttrykkelig om at nettleiefakturaen ikke skal betales, samtidig som kunden regelmessig ikke mottar kopi av nettleiefakturaen. Det reiser spørsmålet om nettkundens aktsomhetsplikt strekker seg så langt som til at kunden er forpliktet til å sette seg inn i nettleiefakturaene, selv om de ikke skal betales. Nemnda mener dette spørsmålet volder noe tvil, men har likevel konkludert med at klager også i en slik situasjon må forventes å gjøre seg kjent med det som fremgår av nettleiefakturaene. Gjennomfakturering er en praktisk enklere løsning for forbrukeren, men nemnda kan ikke se at denne ordningen kan få betydning for hva kunden må forventes å gjøre seg kjent med i tilknytning til en bedømmelse av om en uvitenhet er aktsom.    At forbruket er stipulert, innebærer imidlertid ikke i seg selv av stipuleringen nødvendigvis er for lav. Tvert imot skal stipuleringen legges så nært forventet forbruk som mulig, I denne saken bemerker nemnda at klager i starten av stipuleringsperioden – rundt årsskiftet 2019/2020 – hadde et stipulert forbruk på ca. 600 kWh, mens faktisk forbruk ifølge Lnett AS lå temmelig jevnt på rundt 1100 kWh. Klager overtok boligen med den aktuelle måleren fra og med 1. november 2019 og har dermed kun fått sitt forbruk stipulert, uten selv å ha noe faktisk forbrukstall å sammenlikne med. Det faktiske forbruket i perioden kjente klager ikke til, samtidig som det stipulerte forbruket altså utgjør noe over 50 % av det faktiske forbruket. Ut fra en konkret vurdering finner nemnda det usikkert om det at forbruket ble stipulert derfor i seg selv tilsier at klager ikke var i aktsom god tro. Det at de stipulerte verdiene ikke endret seg nevneverdig gjennom året 2020 og 2021 innebar likevel at klager etter nemndas syn på et tidspunkt fikk oppfordring til å undersøke om de stipulerte verdiene var for lave.    Selskapet har videre fremholdt at klager ved to anledninger mottok SMS-varsel om at forbruket hennes ble stipulert. Slik saken er opplyst kan ikke nemnda se at dette er nærmere underbygd, og bevisusikkerheten på dette punktet må derfor gå utover selskapet.    Etter en konkret vurdering finner nemnda at klager i alle fall for en del av stipuleringsperioden må anses å ha vært i aktsom god tro om at hun ble fakturert for mindre enn sitt reelle forbruk. Nemnda har ikke grunnlag for å konstatere nøyaktig når klager kan sies å ha blitt brakt ut av sin aktsomme gode tro. Som en skjønnsmessig og rimelig løsning i dette tilfellet mener nemnda derfor at halvparten av det samlede kravet bør frafalles.    Lnett AS har vist til at selskapet har rett til å korrigere forbruket for store deler av stipuleringsperioden, ettersom avregningsforskriften § 6-14 først trådte i kraft 01.07.2021 og ikke fikk tilbakevirkende kraft. Bestemmelsen hadde slik ordlyd da den ble innført:    § 6-14. Asymmetrisk oppgjør for nettselskap     Nettselskapet har ikke rett til oppgjør fra sluttbruker eller kraftleverandør dersom korreksjon av måleverdier for målepunkter med intervallavregning foretas senere enn seks måneder etter driftsdøgnet    Lnett har med bakgrunn i bestemmelsen korrigert klagers forbruk fra og med 1. november 2019 til 30. juni 2021, og fra og med 25. oktober 2021 som var seks måneder før kravet ble fremsatt. Forbruket fra 1. juli 2021 til og med 24. oktober 2021 er derimot ikke korrigert under henvisning til bestemmelsen.    Nemnda er ikke enig i Lnett AS’ syn. Nemnda kan ikke se at det er gitt noen overgangsbestemmelser for § 6-14 som belyser spørsmålet. Nemnda bemerker at avregningsforskriften § 6-14 tar utgangspunkt i tidspunktet for korreksjonen. Dette tilsier at tilbakevirkningsspørsmålet må vurderes ut fra tidspunktet for denne handlingen, ikke ut fra hvilke terminer som handlingen kunne omfatte og som begrenses ved innføringen av § 6-14. Da korreksjonen ble foretatt i denne saken, hadde forskriften tredd i kraft. Dette tilsier at Lnett på dette tidspunktet ikke hadde adgang til å treffe korreksjonsbeslutning for mer enn seks måneder tilbake i tid, uten hensyn til om stipuleringsperioden var lengre enn dette.   Dermed er Lnetts adgang til å kreve betaling for merforbruk etter korrigeringen begrenset til merforbruket fra 25. oktober 2021, jf. selskapets oppsett. Lnett har ikke adgang til å kreve betaling for merforbruk frem til og med 24. oktober 2021.    Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis delvis medhold.    Oslo, 22. september 2023       Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge                                                                                                               Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om oppjustering av månedlig terminbeløp etter tilleggstjenesten «Lik Betaling». Klager bestred terminbeløpet på kr 4950, og krevde å betale det tidligere beløpet på kr 3720. Hun mente at selskapet ikke hadde adgang til å gjennomføre endringen uten samtykke fra henne. Klager viste videre til at beløpet var for høyt i forhold til hennes reelle forbruk. Fortum Strøm AS opprettholdt terminbeløpet under henvisning til klagers underbalanse på kr 9826,18. Selskapet hevdet å ha oppfylt sine plikter etter avtalen og anfører at klager er forpliktet til å oppfylle sin del ved å betale for levert kraft. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om oppjustering av månedlig terminbeløp etter tilleggstjenesten «Lik Betaling».      Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 2-2.     Historikk:    25.02.2019 – Klager inngår avtale om tilleggstjenesten «Lik Betaling».   05.09.2022 – Klager bestrider oppjusteringen av det månedlige terminbeløpet.    Krav: Klager avviser månedlig faktureringskrav på kr 4950 og krever å betale det opprinnelige månedsbeløpet på kr 3720.    Partenes anførsler:      Klager bestrider selskapets oppjustering av det månedlige terminbeløpet etter avtale om tilleggstjenesten «Lik Betaling». Hun reagerer på at månedsbeløpet er satt opp uten hennes samtykke. Klager anfører at prisøkningen er en vesentlig endring som krever uttrykkelig aksept fra henne.    Klager anfører videre at selskapets oppjustering av det månedlige terminbeløpet er uforenelig med hennes faktiske forbruk. Klager viser til at terminbeløpet har blitt økt til tross for et svært lavt strømforbruk.    Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.    Fortum Strøm AS bestrider at det er grunnlag for å nedjustere terminbeløpet når kunden har negativ saldo. Per 14. april 2023 var klager skyldig kr 9826,18.Selskapet anfører at det, til tross for økningen av månedsbeløpet, aktivt har informert klager om mulighetene for å avslutte tilleggstjenesten samt foreslått en betalingsplan.    Selskapet viser til at klager ved å godkjenne tilleggstjenesten «Lik Betaling» har samtykket til vilkåret om at eventuelle ubetalte beløp vil innkreves av selskapet.    Fortum Strøm erkjenner at det forelå en systemfeil som medførte at misligholdte innbetalinger ikke ble avdekket. Etter deres retningslinjer skulle «Lik Betaling» avsluttes etter to måneder med misligholdte innbetalinger. Selskapet fastholder likevel at klager må betale for forbrukt strøm.   Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om adgangen til oppjustering av månedlig terminbeløp for tilleggstjenesten «Lik Betaling». Spørsmålet er om innklagede, Fortum Strøm AS, har adgang til å oppjustere terminbeløpet fra kr 3720 til kr 4950.    Det er ubestridt at partene – i tillegg til selve kraftleveringsavtalen – inngikk avtale om   tilleggsproduktet «Lik Betaling». Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret.  De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot «Lik Betaling»-kontoen, som dermed kan ha positiv eller negativ saldo avhengig av om de løpende betalingene har dekket strømkostnadene på samme tidspunkt. Dersom innbetalingene over tid ikke settes i samsvar med kundens strømkostnader, opparbeides det en gjeld for kunden. Dersom strømleveransen og/eller betalingstjenesten avsluttes, faktureres kunden for den eventuelle underbalansen.   Nemnda bemerker at den ut fra sin erfaring med klagesaker har inntrykk av at   betalingstjenesten kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det   faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre   til at RME (Reguleringsmyndigheten for energi i NVE) høsten 2020 påla en rekke selskaper,   deriblant Fortum Strøm AS, å avvikle denne tjenesten, som følge av at RME mener tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Fristen for Fortum Strøm til å avvikle   tjenesten ble av RME satt til 31. desember 2020. Fortum Strøm påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda viser også til Oslo tingretts dom og kjennelse (TOSL-2021-172719) der retten kom til at blant annet Fortum Strøm AS’ krav om at Energiklagenemndas vedtak skulle kjennes ugyldig, ikke ble tatt til følge.     Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortum Strøm AS’ ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket.    Slik saken er opplyst foretok Fortum Strøm AS en oppjustering av klagers månedlige terminbeløp på «Lik Betaling»-kontoen i slutten av august 2022. Oppjusteringen var så langt nemnda kan se fra 3720 kr til 4950 kr, og er senere oppjustert ytterligere til 6250 kr. I e-post den 5. september 2022 ga Fortum Strøm følgende begrunnelse for oppjusteringen:    «Snittprisen for lik betaling har økt, derfor blir terminbeløpet til flere kunder også satt opp. Flere årsaker er at siste rapporterte fyllingsgrad i magasinene samt at siste prognoser sier at vi kan forvente høye energipriser i en mye lengere periode enn tidligere antatt. Jeg kan se ut ifra fakturanummer 11008818349 (forfallsdato 24.01.22) at denne var på kroner 5 167,23,- inkl nettleie. Beløpet økes derfor for å unngå at du som kunde skal bygge opp en negativ saldo. Jeg får derfor dessverre ikke nedjustert denne akkurat nå, men alternativt kan du avslutte Lik Betaling og kun betale for ditt reelle forbruk.»    Faktura fra Fortum Strøm AS fra juli 2022 viste at klager hadde en negativ saldo på 1122,75 kr, basert på forutsatt innbetaling av terminbeløpet 3720 kr i henhold til samme faktura. Det var altså en mindre underbalanse på kontoen. Fakturaen fra Fortum Strøm AS fra august 2022 viste at med et forhøyet terminbeløp på 4950 kr var denne underbalansen dekket og det ville vært et beløp på 440,33 kr i kundens favør i betalingstjenesten. Slik nemnda ser det, var derfor justeringen dels egnet til å dekke inn oppstått underbalanse, dels egnet til å ta høyde for forventede, økte kostnader til strøm i den kommende perioden, jf. den siterte e-posten.   Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil   ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved   faktureringsfeil, med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves   dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for,   og kunden var i aktsom god tro. Nemnda har i sin praksis gitt reglene om faktureringsfeil   analogisk anvendelse der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en   betalingstjeneste som «Lik Betaling», slik at forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale. I tillegg har nemnda vurdert om det er grunnlag for justering av skyldig restbeløp ut fra en betraktning om at selskapet ikke har oppfylt produktet som forutsatt, det vil si at fakturabeløpet ikke ble justert på en måte som var egnet til å dekke strømkostnaden.    Slik denne saken stiller seg, kan ikke nemnda se at selskapet har misligholdt sine plikter etter avtale om «Lik Betaling». Tvert imot har Fortum Strøm AS rett til å justere terminbeløpet, og gjorde dette i rett tid for å bringe beløpet i samsvar med kostnadene til klagers forbruk og for å dekke inn en negativ saldo. Nemnda mener derfor at Fortum Strøm AS har oppfylt sine plikter etter avtalen, og at det dermed ikke er tale om faktureringsfeil som angitt i § 2-2 per analogi.   Slik saken er opplyst for nemnda, blant annet gjennom tilsvaret fra Fortum Strøm, har klager mens klagen har vært til behandling, ikke betalt oppjusterte terminbeløp i betalingstjenesten, med den følge at det har oppstått en ny underbalanse og at terminbeløpet er økt ytterligere. Fortum Strøm AS har opplyst at i en slik situasjon skal betalingstjenesten avsluttes dersom ikke justert terminbeløp betales. Nemnda kan ikke se at dette får betydning for bedømmelsen av saken. Når nemnda har kommet til at Fortum Strøm AS opptrådte i samsvar med avtalen da terminbeløpet ble justert i august 2022, plikter klager å innfri restansene på «Lik Betaling»-kontoen, enten gjennom et forhøyet terminbeløp eller ved å betale restansen i sluttfaktura.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis ikke medhold.    Oslo, 22. september 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om innklagedes adgang til å tilbakeføre klagers kundeforhold til tidligere kraftleverandør. Klager bestred tilbakeføringen fra innklagede til tidligere kraftleverandør med den virkning at han fikk betalingsplikt overfor tidligere leverandør for perioden mellom 1. juni og 1. september 2022. Fortum Strøm AS fastholdt reverseringen av avtaleforholdet og mente at selskapet ikke hadde opptrådt klanderverdig. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om innklagedes adgang til å tilbakeføre klagers kundeforhold til tidligere kraftleverandør.     Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 1-3.       Historikk:       01.06.2022 – Kundeforhold opprettes og registreres på klagers måler.   09.06.2022 – Klager kontakter selskapet og oppretter klagesak.   30.08.2022 – Fortum Strøm AS fristiller klager fra bindingstid og gebyr. Selskapet opplyser klager om at det krediterer fakturaene og tilbakefører kundeforholdet til tidligere leverandør.       Krav:  Klager bestrider avtaleoverføringen og betalingsplikt overfor tidligere leverandør for fakturaer i perioden mellom 01.06.2022 og 01.09.2022.     Partenes anførsler:      Klager fastholder sin stilling som privat forbruker og viser til at bedriftsavtalen med innklagede ble inngått under lovnad om gunstigere betingelser. Klager viser til at de formelle forholdene ikke kan være avgjørende da han i realiteten inngikk avtalen som privatperson. Klager fremhever at selskapet tilsynelatende har valgt et vilkårlig foretak som han er registrert under for å sikre inngåelse av bedriftsavtale. Han viser til at han på avtaletidspunktet oppga et annet selskap enn det som ble registrert som part.      Klager hevder at Fortum Strøm AS ikke har grunnlag for å reversere kundeforholdet til 01.06.2022. Klager viser til at han den 30.08.2022 fikk opplyst at fakturaene skulle krediteres. Han fastholder at han ikke er betalingspliktig overfor den kraftleverandøren han ble tilbakeført til, som han tidligere var kunde hos. Han viser til at det er Fortum Strøm AS som har levert kraft i den aktuelle perioden.     Fortum Strøm AS mener at klager er betalingspliktig overfor kraftleverandøren som han ble tilbakeført til. Selskapet fastholder sin rett til å reversere kundeforholdet og hevder at saken må anses løst fra deres side. Selskapet har etter deres syn ikke opptrådt klanderverdig utover de forhold som det allerede har erkjent og gjort opp for. Fortum Strøm AS hevder at saken er et anliggende mellom klager og ny kraftleverandør. Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om innklagedes adgang til å tilbakeføre klagers kundeforhold til tidligere kraftleverandør. Spørsmålet er i første omgang om klager på ny er blitt forpliktet overfor tidligere kraftleverandør.    Nemnda legger til grunn at det i telefonsamtale mellom klager og Fortum Strøm AS våren 2022 ble enighet om avtaleinngåelse mellom et selskap klager var daglig leder i og Fortum Strøm AS om leveranse av strøm til målere på ulike eiendommer som klager personlig eide. I avtalebekreftelser den 1. juni 2022 meddelte Fortum Strøm AS at leveransene for eiendommene var overtatt av Fortum Strøm AS, men med et annet selskap som kunde. Dette var et annet selskap der klager var daglig leder, men avtalene vedkom ikke dette selskapet. Dette utløste en klagesak mellom klager og Fortum Strøm AS, der Fortum Strøm AS ga uttrykk for at betalingskravene ville bli kreditert.     Utgangspunktet etter standard kraftleveringsavtale § 1-3 annet ledd er at «den kraftleverandør som er gitt i oppdrag å iverksette et leverandørskifte, [er] ansvarlig for korrekt oppsigelse av kundens eksisterende kraftleveringsavtale». Nemnda har ingen holdepunkter for annet enn at oppsigelsen av de tidligere leveranseavtalene for målerne skjedde i samsvar med standardavtalen, og disse oppsigelsene derfor må anses som gyldige. Avslutningene av de tidligere avtalene var derfor rettmessige, men de nye avtalene ble imidlertid registrert på feil selskap som dermed også mottok fakturaer for leveransene som ikke vedkom selskapet.    Slik saken videre er opplyst har klager ikke gitt Fortum Strøm AS fullmakt til å inngå nye avtaler på vegne av ham, heller ikke med de tidligere strømleverandørene. Dette innebærer at Fortum Strøm AS derfor ikke har hatt adgang til å tilbakeføre klagers kundeforhold til disse tidligere kraftleverandørene. Slik nemnda ser det, har klager derfor ikke plikt til å forholde seg til den tilbakeføringen som har skjedd, og plikter heller ikke å betale fakturaer fra dem.    Etter dette fører klagers syn frem i saken.    Nemnda vil for øvrig bemerke:    Slik saken fremstår for nemnda, foreligger det dermed et uavklart leveranseforhold fra Fortum Strøm AS til klager. Klager har anført at telefonselgeren fra Fortum Strøm AS i samtalen opplyste at «hvis jeg hadde et organisasjonsnr å linke mot, så kunne han skaffe meg en god pris». Fortum Strøm AS har ikke bestridt dette for nemnda. Klager har under saksforberedelsen fremlagt dokumentasjon på at kraftleveransen i sin helhet gjelder privat forbruk. Nemnda er av den oppfatning at klager må anses som privat forbruker i denne saken, og at Fortum Strøm AS ikke har hatt grunnlag for å plassere klager på en bedriftsavtale. Etter nemndas syn har Fortum Strøm AS derfor urettmessig avregnet strømleveransene etter bedriftsavtalen. Nemnda finner dessuten grunn til å rette kritikk mot selskapets registrering av kundeforholdet under det som fremstår som et vilkårlig innhentet organisasjonsnummer, som for øvrig var et annet organisasjonsnummer enn det klager oppga. Dette selskapet har dermed urettmessig blitt holdt ansvarlig for en avtale som det ikke var grunnlag for.   Nemnda har vurdert om det er grunnlag for å frita klager for betalingsplikt personlig – som forbruker – for levert strøm til de ulike eiendommene som han eier privat. Slik nemnda oppfatter saksforholdet, er det ikke grunnlag for å si at klager har utøvd noen angrerett, idet han ikke har krevd seg selv løst fra avtalen for den aktuelle perioden. Selv om innsalgsavtalen kom i stand som følge av uanmodete telefonhenvendelser, er saken også for dårlig opplyst til at nemnda kan ta stilling til anvendelsen av angrerettloven § 10.    Når nemnda legger til grunn at Fortum Strøm AS var å anse som leverandøren av strøm fra 01.06.2022, og avtalene samtidig skulle vært registrert på klager personlig, mener nemnda at klager er forpliktet til å betale Fortum Strøm AS for levert og forbrukt kraft fra 1. juni 2022. At Fortum Strøm AS har gitt uttrykk for at utstedte fakturaer til det selskapet som opprinnelig ble oppført som kunde vil bli kreditert, endrer ikke dette. Disse fakturaene var uvedkommende for det aktuelle selskapet, men dette kan ikke samtidig begrunne at det ikke skal betales for strømmen som ble levert til klagers eiendommer.   Hvilke prisvilkår klager bør avregnes etter, er i denne situasjonen uklart. Nemnda anbefaler at klager avregnes etter Nord Pools områdepris for perioden for det prisområdet klager tilhører, så langt ikke de økonomiske vilkår som en bedriftsavtale ville medført, og som han ble lovet i innsalgssamtalen, er mer fordelaktige. I så fall må han faktureres etter disse vilkårene.    Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis medhold.      Oslo, 22. september 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om forståelse av prisgaranti. Klager bestred betalingsplikt for den delen av omtvistede fakturaer som han hevdet oversteg prisgarantien etter avtalen. Klager mente at prisene måtte sammenholdes med spotprisavtalene som ble tilbudt i samme tidsperiode. NordlysEnergi AS opprettholdt fordringene under henvisning til at garantien var begrenset til andre variabelavtaler. Klager ble enstemmig gitt medhold. NordlysEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om forståelsen av avgitt prisgaranti.      Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 1-3.       Historikk:   03.05.2018 – Avtale om produktet «Topp 4 Garanti» inngås mellom partene.   08.11.2022 – Klager mottar første omtvistede faktura.  18.11.2022 – Klager mottar andre omtvistede faktura.     Krav:  Klager bestrider den del av fakturaene for oktober og november 2022 som overstiger prisgarantien etter avtalen.      Partenes anførsler:        Klager anfører at han ikke har betalingsplikt for den del av de omtvistede fakturaene som overstiger prisgarantien. Han hevder at partene inngikk avtale med prisgaranti og viser til at prisberegningen i fakturaene ikke lever opp til garantien som ble gitt. Klager hevder at det ikke kan være avgjørende om avtalen klassifiseres som en spotpris- eller variabelavtale. Det avgjørende må i stedet være innholdet i garantien han ble gitt, som uansett ikke kan forstås som avgrenset til andre variabel-avtaler, men også til spotprisavtaler.    Klager opplever at selskapet har drevet villedende markedsføring og solgt inn avtalen som noe annet enn det den har vist seg å være. Han mener at avtalen fremstår urimelig og at han i realiteten ikke har samtykket til den vilkårsforståelsen som innklagede legger til grunn. Klager hevder at han ikke har blitt tilstrekkelig opplyst om innholdet i vilkårene.      Klager reagerer på at selskapet ikke kan dokumentere tidligere utsendte fakturaer. Han mener det er kritikkverdig at selskapet ikke kan dokumentere over hvor lang tid han er avregnet etter en så høy pris.      NordlysEnergi AS fastholder fakturaene og mener at klager er betalingspliktig. Selskapet anfører at det ble inngått en variabel avtale. Det peker på at selskapet ikke har innvirkning på spotprisene og at spotprisfall er en risiko ved slike avtaler som klager må anses å ha akseptert. Selskapet mener at partene må bære ansvaret for sin del av avtalen.         Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om forståelsen av og oppfyllelsen av prisgaranti. Spørsmålet er om klager har betalingsplikt for den delen av omtvistede fakturaer som han hevder overstiger prisgarantien som gjaldt etter avtalen.   Nemnda legger til grunn at det ble inngått avtale mellom partene om produktet «Topp 4 Garanti» den 3. mai 2018. Slik nemnda forstår avtalen, er produktet en standard variabelavtale. Slike avtaler har den egenskap at de, i motsetning til fastprisavtaler, fluktuerer i samsvar med markedsprisene på kraft, men ikke på samme måte som spotpriser. Prisingen bygger på markedets prognoser for fremtidige kraftpriser, og settes til en fastpris for alle døgnets timer i en nærmere angitt periode. Produktet har en iboende risiko for at prognosene kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen, samtidig som de heller ikke samsvarer med innretningen av den innførte stønaden for ekstraordinære strømkostnader i medhold av strømstøtteloven, som bygger på faktiske markedspriser. Et viktig forhold ved slike avtaler er imidlertid at alle prisendringer skal varsles i samsvar med standard kraftleveringsavtale § 6. Nemnda har mottatt mange klager på standard variabelproduktet, særlig som følge av at prisene på slike avtaler avvek betydelig fra spotprisavtaler høsten 2022, som følge av et uventet og stort sprik mellom prisprognoser og faktiske markedspriser denne høsten.    Slik saken står for nemnda, knytter imidlertid ikke klagen seg til egenskaper ved avtalen klager inngikk eller til spørsmålet om prisendringer er tilstrekkelig varslet. Klagen gjelder forståelsen av den garantien som det hevdes at NordlysEnergi AS avga i forbindelse med avtaleinngåelsen, og som i avtaledokumentet er formulert på følgende måte:    «Avtalen bekrefter bestilling av strømavtalen Topp 4 Garanti . Dette er en stabil variabel avtale som følger markedet. Kunden betaler kun 9 ,- i månedsbeløp. Topp 4 Garanti er utstyrt med konkurrentgaranti målt mot en referanseliste over våre konkurrenter. Avtalen har 12 mnd. bindingstid.»   Slik garantien er angitt i avtalen, kan ikke nemnda se at prisgarantien er avgrenset mot andre variabelavtaler på markedet. Selv om det er opplyst at det er en «stabil variabelavtale» er det opplyst at den «følger markedet» og at det foreligger en «konkurrentgaranti målt mot en referanseliste over våre konkurrenter». Garantien er ikke uttrykkelig avgrenset til andre standard variabel-avtaler. Når garantien ikke er begrenset til tilsvarende avtaletyper, mener nemnda at avtalen også må kunne sammenliknes med andre alternative avtaletyper som «følger markedet», herunder spotprisavtaler. Dersom NordlysEnergi mente å avgrense garantien, måtte dette blitt uttrykkelig spesifisert i garantibeskrivelsen. Når det ikke er gjort, må risikoen ved uklarheten gå utover NordlysEnergi AS, jf. avtaleloven § 37 første ledd nr. 3.    Nemnda legger til grunn at prisene som klager er fakturert etter, ligger betydelig over de rimeligste spotprisene på markedet. Det medfører at klager kan fremsette krav under garantien, og kan herunder holde tilbake beløp til dekning for sitt krav under garantien overfor selskapet, slik han har gjort. Klager har ikke betalingsplikt for den del av de omtvistede fakturaene som overstiger det han ville blitt fakturert for etter de rimeligste spotprisavtaler for faktureringsperiodene. Slik saken er opplyst, har nemnda imidlertid ikke grunnlag for å ta stilling til de nærmere beløpene klager henholdsvis skulle betalt og som han er fritatt for. Dette må avklares i dialog mellom partene så langt NordlysEnergi AS fastholder å ha ytterligere krav overfor klager utover de beløpene klager har betalt på fakturaene.    Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 22. september 2023      Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.  Konta

Saken gjaldt uenighet om det forelå grunnlag for å kreve tilbakebetaling av feilaktig utbetalt strømstøtte. Klager bestred at hun måtte tilbakebetale feilaktig utbetalt kompensasjon som følge av at fritidsboligen hennes var uriktig kategorisert. Hun anførte at hun ikke kunne lastes for feilen og at hun hadde vært i aktsom god tro om forholdet. Norgesnett AS opprettholdt tilbakebetalingskravet under henvisning til standard nettleieavtale § 6-5. Klager ble enstemmig gitt medhold. Norgesnett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om grunnlaget for å kreve tilbakebetaling av feilaktig utbetalt strømstøtte.     Regelverk: Strømstønadsloven § 9 og forskrift om strømstønad § 13.      Historikk:  05.05.2022 – Klager mottar omtvistet faktura.      Krav:  Klager bestrider tilbakebetalingskravet og krever beløpet tilbakeført i sin helhet.     Partenes anførsler:    Klager bestrider at Norgesnett AS har grunnlag for å kreve tilbakebetaling som følge av at hun uberettiget har fått godskrevet kompensasjon etter strømstøtteordningen.     Klager viser til at hun har vært i aktsom god tro om feilen etter standardavtalen § 6-5 annet ledd. Hun mener at hun ikke har hatt noen forutsetning for å vite om fritidsboligens feilkategorisering eller noen oppfordring til å undersøke dette nærmere. Hun mener at avregningsfeilen skyldes forhold på nettselskapets side og at hun i alle tilfeller ikke skal bære følgene av kategoriseringsfeilen.      Norgesnett AS fastholder etterfaktureringskravet og viser til at klager har blitt uberettiget kompensert for kraftforbruket i sin fritidsbolig. Selskapet viser til standardavtalen § 6-5 om avregningsfeil som grunnlag for tilbakebetalingskravet.       Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om grunnlaget for å kreve tilbakebetaling av feilaktig utbetalt strømstøtte. Spørsmålet er om klager har plikt til å tilbakeføre den urettmessig mottatte kompensasjonen.    Slik saken er opplyst for nemnda, er det ingen uenighet mellom partene om at klager urettmessig har mottatt strømstøtte for kraftforbruk til sin fritidsbolig. Det fremgår av saken at fritidsboligen har vært registrert med forbrukskode «husholdning 35» i nettselskapets interne systemer, men at den skulle ha vært registrert under koden «fritidsbolig 36». Det har medført at kraftforbruket i fritidsboligen, som i utgangspunktet ikke er omfattet av kompensasjonsordningen, har blitt gjenstand for beregning og utbetaling av strømstøtte. Klager har ikke bestridt at hun ikke har hatt krav på strømstøtte for fritidsboligen.    I denne saken har nettselskapet krevd tilbake den uriktig krediterte strømstøtten.    Strømstønadsloven § 9 regulerer de tilfeller der det er utbetalt stønad til noen som ikke er rettmessige mottakere. Bestemmelsen fastsetter at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i disse tilfellene kan fatte vedtak med krav om tilbakebetaling av det feilaktig utbetalte beløpet. Vedtaket effektueres av det konkrete nettselskapet, som fremsetter tilbakebetalingskravet overfor den nettkunden som urettmessig har mottatt strømstønad.     Slik bestemmelsen opprinnelig var utformet fra loven trådte i kraft fra den 22. desember 2021, var det ingen adgang til å delegere adgangen til å beslutte tilbakebetaling til nettselskapet uten at det forelå vedtak fra RME. En adgang til å fastsette regler om tilbakebetaling uten at det forelå vedtak fra RME i samsvar med § 9 første og andre ledd, kom inn i strømstøtteloven § 9 tredje ledd ved lovendring 16. juni 2023 nr. 72, det vil si etter den omstridte fakturaen i denne saken. Om bestemmelsen het det i forarbeidene til bestemmelsen, jf. Prop.116 L (2022–2023) på side 17:    Departementet foreslår et nytt tredje ledd hvor det gis forskriftshjemmel til at departementet kan bestemme at nettselskapene av effektivitetshensyn selv kan initiere tilbakebetaling av eventuelle feilutbetalinger uten forutgående vedtak fra RME. Det legges ikke opp til at nettselskapene skal gis vedtaksmyndighet. Ved uenighet vil saken måtte bringes inn for RME som fatter enkeltvedtak i saken. Tilbakebetaling av uriktig utbetalt stønad må gjøres i tråd med reglene i forvaltningsloven.    At det var behov for å tilføye nytt tredje ledd i § 9 gir i seg selv en indikasjon på at krav om tilbakebetaling ikke kunne fremmes før lovendringen uten at RME hadde truffet vedtak.    Så langt nemnda kan se er det ikke gitt bestemmelser som forutsatt i § 9 tredje ledd i forskrift. I midlertidig forskrift om strømstønad § 13 er det inntatt en særskilt hjemmel for RME til å treffe vedtak om stans i utbetaling og tilbakebetaling av urettmessig mottatt strømstøtte for fritidsboliger, men myndigheten til å beslutte dette ligger altså fortsatt hos RME.    Slik saken er opplyst kan ikke nemnda se at Norgesnett AS har rettslig grunnlag for tilbakebetalingskravet som er fremsatt overfor klager, når RME ikke har truffet vedtak i saken. Reglene om avregningsfeil i standard nettleieavtale § 6-5 kommer derfor ikke til anvendelse i denne situasjonen. På bakgrunn av de opplysninger som foreligger på tidspunktet for nemndas vedtak, har klager følgelig ingen plikt til å tilbakeføre uriktig utbetalt stønad.    Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 22. september 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om hvorvidt det var gjennomført en vilkårsendring som krevde uttrykkelig aksept fra klager. Klager bestred overføringen til variabelproduktet «Variabel Strømpris», og krevde tilbakebetalt differansen mellom spotpris og de fakturerte kostnadene etter variabelavtalen for oktober 2022. Han viste til sin fornøydhetsgaranti etter avtalen. Fjordkraft AS bestred klagers krav under henvisning til varslingsreglene. Selskapet mente at overgangen var varslet korrekt og at uttrykkelig samtykke ikke var påkrevd. Klager ble gitt delvis medhold under dissens. Fjordkraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om hvorvidt det er gjennomført en vesentlig vilkårsendring.   Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6.  Historikk:     01.11.2020 – Partene inngår avtale om produktet «Prisgaranti».    01.05.2022 – Klager blir flyttet over fra produktet «Prisgaranti» til «Variabel Strømpris».    Krav:  Klager krever tilbakebetalt differansen mellom spotpris og variabel pris for oktober 2022.    Partenes anførsler:     Klager bestrider overføringen til produktet «Variabel Strømpris» med grunnlag i at han ikke hadde samtykket til endringen. Klager mener at han med grunnlag i fornøydhetsgarantien kan kreve tilbakebetalt det beløpet som overstiger spotpris i den aktuelle perioden.   Klager mener at avtalen ble inngått på bakgrunn av villedende markedsføring. Han peker på at selskapet i sin markedsføring vektla forutsigbarhet og understreker at dette ikke samsvarer med realiteten.  Fjordkraft AS bestrider klagers krav og mener at selskapet ikke har drevet villedende markedsføring. Selskapet viser til at det ved flere anledninger har sendt ut prisvarslinger med tilgang til informasjon om markedssituasjonen. Selskapet anfører at det varslet om overgangen til «Variabel Strømpris» i god tid, og at det dessuten ikke kan være tale om en vesentlig endring som krever uttrykkelig aksept fra kunden.  Selskapet bestrider klagers forståelse av fornøydhetsgarantien og viser til at det gjelder bestemte kriterier. Det understreker at det bare har vært anledning til å få tilbake 5 % av beløpet, og maksimalt kr 500, dersom kunden ikke har vært fornøyd.     Selskapet viser til markedssituasjonen sammenholdt med forhold knyttet til strømstøtteordningen som årsak til fakturaens høye beløp. Det mener likevel at klager er forpliktet etter avtalen til å betale beløpet i sin helhet.  Nemnda ser slik på saken:     Klager har bestridt regning fra Fjordkraft AS for oktober 2022. Sakens hovedspørsmål er om kravene til varsling er fulgt ved vilkårsendring, samt om avtalt «fornøydhetsgaranti».    Nemnda legger til grunn at det 01.11.2020 ble inngått avtale mellom partene om produktet «Prisgaranti». Nemnda legger til grunn at dette var et variabelt kraftprodukt, som er noe annet enn en spotpris-avtale. Variable kraftprodukter har den egenskap at de, i motsetning til fastprisavtaler, fluktuerer i samsvar med markedsprisene på kraft, men ikke på samme måte og i like stor grad som spotpriser. Prisingen bygger på markedets prognoser for fremtidige kraftpriser, og settes til en fastpris for alle døgnets timer i en nærmere angitt periode.   Produktet har en iboende risiko for at prognosene kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen. Produktet er videre ikke godt tilpasset ordningen med strømstøtte i medhold av strømstønadsloven, som bygger kompensasjonen på spotprisene. Saken gjelder fakturering for oktober 2022, der prisingen i mange slike produkter avvek betydelig fra markedsprisen, som følge av at prognosene for kraftprisen som prisingen baserte seg på, ikke viste seg å samstemme med den faktiske markedsutviklingen for samme periode. Nemnda har mottatt en stor mengde klager over faktureringen i slike produkter høsten 2022, og nemnda har i tidligere vedtak fremhevet uheldige sider ved dette produktet og uttrykt kritikk mot det.   Nemnda ser først på spørsmålet om kravene til varsling er fulgt.   Nemnda legger til grunn at klager, som følge av omstruktureringer i selskapets kraftprodukter, ble overført 01.05.2022 til produktet «Variabel Strømpris». Også dette er et variabelt kraftprodukt.  Fjordkraft AS sendte klager melding med emne «Endring av din strømavtale» 06.04.2022:    Vi standardiserer flere av strømavtalene våre, slik at det skal bli mer oversiktlig for deg som strømkunde. Den neste måneden vil du derfor oppleve følgende endringer:   - Fra 20.04.22, reduseres strømprisen din fra 298,99 øre per kWh t il 259,99 øre per kWh. Månedsbeløpet er fortsatt 49 kr.   - Fra 01.05.22 flyttes du fra strømavtalen Prisgaranti til Variabel Strømpris. Les mer om avtalevilkårene her: [lenke]    Med denne strømavtalen vil du fortsatt være beskyttet mot de hyppige svingninger i strømprisen. Du kan være trygg på at du alltid vet hvilken strømpris du har og at den er konkurransedyktig. Vi vil fortsatt varsle prisendringer minst to uker før ny pris trer i kraft, uansett om prisen går opp eller ned.   Hvorfor gjør vi endringer?    I forbindelse med innføring av sertifiseringsordningen Trygg strømhandel er vi pålagt å sørge for at navn på strømleverandørens avtaler er enkle å skille fra hverandre. Vi rydder derfor i avtaleporteføljen og samler avtaler under samme navn, og med standardiserte vilkår. Det gjør det enklere for kundene å sammenligne avtalene, og for oss å administrere.   Visste du at?   […]   -Som Fjordkraft-kunde har du Fornøydgaranti. Det betyr at du kan få penger tilbake dersom du ikke er fornøyd med strømavtalen din.   […]   - Hvis du ønsker å bytte avtale før de nye vilkårene trer i kraft kan du endre den på [lenke]   Endringer av vilkår er regulert i standard kraftleveringsavtale § 6. Utgangspunktet er at selskapet kan gjøre endringer i pris og øvrige vilkår. Slike endringer må likevel – med unntak for prisendringer knyttet til løpende spotpris – varsles kunden direkte, og endringen kan først tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. Nemnda bemerker for ordens skyld at endringene i prisopplysningsforskriften § 22 – som fastsetter en varslingsplikt på minst 30 dager før endringen trer i kraft – ikke hadde tredd i kraft på tidspunktet for endringen i saken.   Nemnda legger til grunn at Fjordkraft AS ved den gjengitte meldingen har gitt varsel i samsvar med standardavtalen § 6 første ledd. Slik saken er opplyst for nemnda, er det heller ikke holdepunkter for at standardavtalens krav til direkte varsel ikke er fulgt.    Av standardavtalen § 6 fjerde ledd følger det imidlertid at ved vesentlige endringer kreves det i tillegg uttrykkelig aksept fra kunden for at endringen kan tre i kraft. Der formkravene til varsel ikke er fulgt, legger nemnda i sin praksis til grunn at endringen ikke kan gjennomføres.   Spørsmålet i saken er om overføringen fra «Prisgaranti» til «Variabel Strømpris» er en vesentlig endring av avtalen som krever uttrykkelig aksept fra kunden.   Ved behandlingen av saken har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.   Flertallet – bestående av bransjerepresentant Lima og nemndas leder – bemerker:   Slik saken er opplyst har klager blitt overført fra én standard variabelavtale til en annen. Så lenge vilkårene for øvrig er like, mener flertallet at det som utgangspunkt ikke er tale om en vesentlig avtaleendring som krever uttrykkelig samtykke fra kunden. Fjordkraft AS har gjort gjeldende at overgangen fra «Prisgaranti» til «Variabel Strømpris» ikke innebar realitetsendringer for kundene som ble overført. Det har videre pekt på at produktet er det samme, men med en annen betegnelse som følge av en intern produktstandardisering.    Flertallet bemerker likevel at det av e-posten fremgår at det også har skjedd en vilkårsendring i form av «standardisering av vilkårene», uten at det er opplyst hva dette gikk ut på. Flertallet legger derfor til grunn – i motsetning til hva selskapet gjør gjeldende – at det har skjedd en vilkårsendring, uten at selskapet har fremlagt dokumentasjon som kaster lys over hva disse endringene gikk ut på. Det er selskapet som står nærmest til å fremlegge slik dokumentasjon, og som er den som tvilen må gå utover i spørsmålet om det har skjedd endringer i avtalen.   Når det ikke er godtgjort at vilkårene er de samme, legger flertallet til grunn at overgangen til «Variabel Strømpris» var en varslingspliktig endring etter § 6, som i tillegg var vesentlig og som krevde kundens samtykke, jf. § 6 tredje ledd. Disse varslingsreglene har ikke Fjordkraft fulgt.  Klager har krevd å få dekket differansen mellom spotpris og de faktiske utgiftene etter variabelavtalen. Flertallet kan ikke se at dette kravet kan tas til følge. Slik saken er opplyst foreligger det ingen holdepunkter for at klager på noe tidspunkt har hatt en spotprisavtale. Konsekvensen av at varslingsreglene ikke anses å ha blitt fulgt i saken, vil i stedet være at kunden skal behandles som om avtaleovergangen ikke fant sted, slik at han skal regnes for fortsatt å stå i produktet «Prisgaranti». Når det ikke er sendt varslinger om prisendring til klager for dette produktet siden den ugyldige avtaleovergangen, har klager for oktober 2022 rett til å bli fakturert etter den sist gjeldende prisen for dette produktet som ble gyldig varslet til klager.   Når flertallet har kommet til at avtaleovergangen ikke har rettsvirkning, mener flertallet i motsetning til mindretallet at det ikke er grunn til å gå inn på om klager har angrerett i den avtalen hun ble overført til, slik mindretallet gjør i sin dissens. Flertallets syn innebærer samtidig at klagers krav er mindre vidtrekkende enn det mindretallets syn innebærer.   Flertallet bemerker videre at klager har kritisert den såkalte «fornøydhetsgarantien», som er omtalt i sitatet fra meldingen fra Fjordkraft AS over. Fjordkraft AS har i tilsvaret til nemnda opplyst at det er visse kriterier som gjelder for denne garantien. Blant annet kan klager ikke bruke den såkalte garantien til å dekke differansen mellom spot og variabel, men kan få tilbake 5% av strømprisen de neste tre måneder, opptil 500 kr, noe klager har blitt tilbudt.   Flertallet stiller seg kritisk til den såkalte «fornøydhetsgarantien», som fremstår som svært utydelig og lite konkret. Garantiens innhold slik den er presentert av Fjordkraft AS i tilsvaret, er likevel ikke i motstrid med det som er opplyst om garantien i e-posten av 06.04.2022. Det er likevel grunn til å bemerke at garantien fremstår å ha liten reell betydning for kundene.   Flertallets konklusjon er at klager gis delvis medhold.   Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman – bemerker:    Slik saken er opplyst anser mindretallet at «Variabel Strømpris» er en annen avtale enn «Prisgaranti» som utløser krav om ny aksept og tilhørende informasjon om angrerett. I klagen til nemnda under overskriften «Kravet» har klager opplyst for nemnda at han ikke mottok noe angrerettskjema i forbindelse med at han ble flyttet fra produktet «Prisgaranti» til «Variabel Strømpris» den 1. mai 2022. Det er heller ingenting i saken som tilsier at han ble informert om angreretten på riktig måte i tråd med angrerettloven § 8 bokstav h, ettersom selskapet ikke har ansett dette for å utgjøre en ny avtaleinngåelse. Mindretallet har derfor kommet til at det gjaldt en utvidet angrefrist på 12 måneder i tillegg til ordinær angrefrist, i tråd med angrerettloven § 21 annet ledd.  Klager hadde dermed angreretten i behold da han klaget til selskapet i e-post datert 11.11.2022. Klager ga i e-posten uttrykk for at han følte seg lurt og villedet og ønsket seg ut av avtalen. Mindretallet anser dette som et uttrykk for at klager ønsket å angre avtalen da den ikke svarte til det klager hadde blitt forespeilet ved avtaleinngåelsen. Mindretallet bemerker at det ikke kan stilles strenge krav til formuleringen av angremeldingen i de tilfeller der klager ikke er kjent med angreretten som en direkte følge av at selskapet ikke har overholdt den helt sentrale informasjonsplikten som følger av angrerettloven § 8.  Mindretallet mener at klager i kraft av angreretten ikke har noen betalingsplikt for den strømmen som klager har mottatt i avtaleperioden, jf. angrerettloven § 26 annet ledd bokstav a. Nettleiekostnadene må klager betale, men eventuell strømstøtte som er benyttet til å dekke strømutgifter skal betales tilbake sammen med alle øvrige innbetalinger for strømmen som er mottatt i perioden, jf. angrerettloven § 24.  Nemnda traff deretter vedtak i samsvar med flertallets syn. Ettersom klager ikke får medhold i at han skal faktureres etter spotpris, gis klager delvis medhold.       VEDTAK     Klager gis delvis medhold.      Oslo, 28. august 2023    Henrik E. Kolderup, leder    Gustav Norman, Forbrukerrådet    Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om hvilken prismodell det var inngått avtale om og om oppfyllelse av garanti. Klager anførte at det var inngått spotprisavtale med garanti om at påslaget skulle være blant de tre billigste på markedet. Han hevdet at garantien ikke kunne anses oppfylt, og at han derfor hadde krav på å få dette tapet kompensert. Klager viste til sine beregninger der fakturert pris ble sammenholdt med Nord Pools priser. NordlysEnergi AS bestred klagers krav under henvisning til at det ikke var inngått spotprisavtale. Klager ble enstemmig gitt medhold. NordlysEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.      Saken gjelder uenighet om hvilken prismodell det er inngått avtale om og om oppfyllelse av garanti.       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-3.   Historikk:     Oktober 2019 – Klager inngår avtale med NordlysEnergi AS.   Krav:  Klager krever tilbakebetalt differansen mellom markedspris og faktiske utgifter etter avtalen.   Partenes anførsler:     Klager hevder at det ble inngått spotprisavtale mellom partene under henvisning til produktbeskrivelsen på «Min Side». Klager hevder videre at han har blitt fakturert for påslag ut over det avtalte. Han anfører at det ble inngått avtale om spotpris med lavt påslag, men at selskapet gjennomgående har fakturert ham for 25 øre/kWh.   Klager anfører at påslaget i alle tilfeller ikke kan anses som «Topp 3 påslag», slik garantien gir anvisning på. Klager stiller seg tvilende til garantiens innhold og selskapets etterlevelse av denne.  NordlysEnergi AS bestrider at det ble inngått avtale om spotpris mellom partene. Selskapet viser til at det aldri har fremkommet informasjon på «Min Side» som har gitt klager en slik forventning.   Selskapet hevder videre at klagers beregning av differanse mellom spotpris og selskapets betalingskrav ligger utenfor deres område. Det viser til at det aldri ble inngått avtale om spotpris.    Selskapet hevder at klager ikke har forsøkt å løse tvisten i minnelighet før saken ble brakt inn for nemnda.   Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om hvilken prismodell det er inngått avtale om og om oppfyllelse av garanti. Spørsmålet er om klager kan kreve tilbakebetalt differansen mellom markedspris og faktiske utgifter etter avtalen.   Slik saken er opplyst, inngikk partene avtale om produktet «Topp 3 Garanti» i oktober 2019. Partene har imidlertid ulik forståelse av hvilken prismodell avtaleproduktet bygger på. Klager har fremholdt at produktet er basert på spotpris, noe NordlysEnergi AS har bestridt.   Basert på den fremlagte dokumentasjonen i saken legger nemnda til grunn at «Topp 3 Garanti» er en spotprisavtale. Klager har fremlagt et utklipp av produktbeskrivelsen hentet fra «Min Side», der det fremgår at gjeldende pris er basert på spotpris. Det er i denne produktbeskrivelsen også inntatt en henvisning til energimarkedsplassen Nord Pool som angir spotprisen løpende. Videre viser nemnda til produktbeskrivelsen på baksiden av avtaleformularet, der det heter at «[p]roduktet som leveres er NordLysEnergi AS sin innkjøpspris + Topp 3 Garanti påslag og et månedsbeløp på 39 kr». Når disse opplysningene ses i sammenheng, indikerer de med all tydelighet at produktet er en spotprisavtale. Det er ikke fremlagt opplysninger som godtgjør at avtalen er basert på en annen prismodell enn dette.   Nemnda tar videre stilling til om avtalens garanti er oppfylt av selskapet.   Hvorvidt det foreligger avvik mellom avtalens prisgaranti og prisene som klager er fakturert med, beror på det nærmere innholdet i garantien. I avtalen er garantien beskrevet slik:   «Strømavtalen Topp 3 Garanti skal sikre kunden ett påslag som på    årlig basis alltid er blant de 3 billigste, målt mot en representativ liste    over konkurrentene til NordlysEnergi.»   Etter nemndas syn gir avtalen garanti om at påslaget skal være blant de tre laveste blant representative spotprisavtaler på markedet. Hvilke konkurrerende kraftleverandører som påslaget måles opp mot innenfor disse rammene, er ikke dokumentert av selskapet. Hva som ligger i at spotprisavtalen er representativ, er dessuten uklart. Denne uklarheten må gå utover selskapet ved tolkningen av garantien. Nemnda legger derfor til grunn at avtalen gir garanti om topp tre billigste påslag blant samtlige spotprisavtaler som tilbys sluttbrukere.    Nemnda legger til grunn at i den aktuelle tidsperioden tilbød konkurrerende kraftleverandører spotprisavtaler med svært lave, og i flere tilfeller negative, påslag. Nemnda kan ikke se noen metodiske feil ved klagers beregninger som tilsier at han i 2020 ble fakturert et påslag på 15 øre/kWh og i 2021 på 30 øre/kWh fra NordlysEnergi AS. Nemnda finner det derfor klart at garantien ikke er oppfylt for disse to årene.    Slik nemnda ser det må garantien gis den virkning at den gir klager krav på kompensasjon for merprisen som er betalt, sammenliknet med påslaget hos de tre billigste konkurrentene. Nemnda har likevel ikke grunnlag for å ta stilling til den konkrete utmålingen, men legger til grunn at klager har rett på å få tilbakebetalt et langt høyere beløp enn det som NordlysEnergi AS har tilbudt og kreditert klager i sitt forsøk på å løse saken minnelig mens klagen sto for nemnda.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis medhold.        Oslo, 12. juni 2023        Henrik E. Kolderup, leder    Thomas Iversen, Forbrukerrådet    Jon Aadland, Fornybar Norge     Lars Lima, Fornybar Norge        Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om hvorvidt det var inngått bindende fastprisavtale mellom partene. Klager fastholdt at hun hadde krav på fastprisproduktet som hun bestilte den 09.08.2022. Hun viste til ordrebekreftelsen som uttrykk for innklagedes avtaleaksept. Saga Energi AS bestred at det ble inngått bindende avtale under henvisning til at avtaleproduktet var utsolgt i klagers prisområde. Selskapet anførte at dette fremgikk tilstrekkelig klart ved avtalebestillingen, og at klager dermed ikke handlet i aktsom god tro da hun bestilte fastprisproduktet. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Saga Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse.  Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-2 og avtaleloven.  Historikk:  09.08.2022 – Klager bestiller fastprisavtale hos innklagede.  09.08.2022 – Klager avvises som kunde som følge av at det bestilte fastprisproduktet er utsolgt i prisområdet hennes.  Krav:  Klager fastholder at det ble inngått bindende fastprisavtale.   Partenes anførsler:     Klager  hevder at det ble inngått bindende fastprisavtale og at selskapet dermed ikke har grunnlag for å gå bort fra denne. Klager viser til bestillingsbekreftelsen og forklarer at hun ikke kunne huske at det ble opplyst om at avtalen var utsolgt. Klager mener at ordrebekreftelsen i alle tilfeller gir tilstrekkelig uttrykk for innklagedes avtaleaksept.   Saga Energi AS bestrider at det ble inngått bindende avtale. Selskapet viser til avtalevilkårene som fremgikk på nettsiden på bestillingstidspunktet og i etterfølgende kommunikasjon. Det hevder at klager ikke har handlet i aktsom god tro.   Selskapet viser til at det uttrykkelig har opplyst om at avtalen vil bli avvist selv om ordren er gått gjennom og kvittering er mottatt.  Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om hvorvidt det ble inngått bindende fastprisavtale.    Klager bestilte den 09.08.22 fastprisproduktet «FASTPRIS 275 øre ut 2023» gjennom nettsidene til Saga Energi AS. Samme dag mottok klager en bestillingsbekreftelse fra Saga Energi AS der hun ble ønsket velkommen som kunde med tildelt kundenummer, og med slik ordlyd:   «Bekreftelse på levering av kraft    Vi ønsker deg velkommen som kraftkunde hos Saga Energi fra 26.08.2022.   Saga Energi - FASTPRIS 275 øre ut 2023    Gjeldende pris 275 øre pr kWh inkl. el sertifikater og mva.  Fast månedsbeløp kr. 39,- inkl. mva. kommer i tillegg.  Avtalen gjelder ut 31.12.2023.  (…)»  Nemnda bemerker at bekreftelsen fra Saga Energi AS fremstår som en aksept av bestillingen når den leses isolert. Saga Energi AS har imidlertid hevdet at klager underveis i bestillingsprosessen fikk informasjon om at tilbudet ikke gjaldt for kunder i andre prisområder enn NO1 og NO5. Det norske kraftmarkedet er delt inn i fem prisområder, der NO1 er Øst-Norge og NO5 er Vest-Norge. Klager er bosatt i Risør, som tilhører prisområde NO2, Sør-Norge. Saga Energi AS har gjort gjeldende at det på nettsiden der avtalen ble bestilt blant annet skal ha fremgått følgende:   «Prisområdet NO2 ble utsolgt 28.07.22 kl 18:06   Bestillinger i NO2 etter dette tidspunktet vil avvises, selv om du kan gjennomføre ordren på nettsiden og får kvittering på e-post.»   Samme sted skal det også ha stått i produktbeskrivelsen:   «• Avtalen gjelder ut 31.12.23   Gjelder privatkunder i NO1 og NO5  Avtalen gjelder et begrenset antall kunder»  Saga Energi AS har fremlagt skjermdumper fra nettsiden slik den var på bestillingstidspunktet som underbygger at tilbudet ikke gjaldt for kunder i prisområde NO2.   Selv om dokumentasjonen som er fremlagt av Saga Energi AS i saken underbygger at selskapet under bestillingsprosessen tok uttrykkelig forbehold om at tilbudet ikke gjaldt for det prisområdet klager tilhørte, og også opplyste at dette forbeholdet gjaldt selv om kunden skulle motta kvittering på bestillingen, er ikke nødvendigvis rekkevidden av de ulike prisområder fullt ut kjent for alle kunder. Disse forholdene trekker likevel klart i retning av at bestillingsbekreftelsen ikke kan anses som en bindende aksept fra Saga Energi AS overfor klager.   Nemnda finner videre grunn til å vise til at senere samme dag som bestillingen ble inngitt, 09.08.22, sendte Saga Energi AS ny e-post til klager, med følgende ordlyd:   «Hei, som det fremkommer på våre nettsider ble vi utsolgt for Fastpriskvoter i NO2 28.07.2022 kl.18:06, ifølge våre systemer tilhører du denne prissonen og bestilte etter dette tidspunktet, din bestilling er derfor avvist. Leverandørbytte vil ikke bli utført og du forblir hos dagens leverandør.   Du er hjertlig velkommen til å bestille en av våre andre strømavtaler dersom du ønsker det.»   Som utgangspunkt er en aksept bindende for den som avgir den når aksepten kommer frem til tilbyderen. Med utgangspunkt i avtaleloven § 39 andre punktum gjelder det imidlertid et unntak fra dette – den såkalte re integra -regelen. Denne gir en snever adgang for den som avga aksepten til å gå fra aksepten der motparten ikke har innrettet seg etter aksepten og det for øvrig foreligger særlige grunner for at partene likevel ikke skal anses bundet.    Slik nemnda ser på denne saken, kom Saga Energis tilbakekall av sin bestillingsbekreftelse så raskt at klager ikke kan anses å ha innrettet seg etter aksepten, samtidig som det forhold som Saga Energi har vist til – at de allerede ved bestillingen var utsolgt for fastprisavtaler i klagers prisområde, utgjør en tilstrekkelig særlig grunn til at de uansett kunne kalle tilbake aksepten.   Uansett hvordan omstendighetene rundt bestillingen og den utsendte bestillingsbekreftelsen skal forstås, mener nemnda derfor at e-posten om kansellering i denne saken tilsier at bindende avtale ikke kan anses inngått mellom klager og Saga Energi.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klager gis ikke medhold.      Oslo, 22. mai 2023   Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtaleoverdragelse, overgang til forskuddsfakturering og opphør av maksprisgaranti. Klager bestred betalingsplikt overfor Tinde Energi AS med grunnlag i at han ikke kunne anses bundet av avtaleoverføringen. Han mente at selskapet i alle tilfeller måtte videreføre de avtalevilkår som ble avtalt med GNP Energy AS. Tinde Energi AS fastholdt at klager var bundet av avtalen og anførte at klager samtykket til overdragelsen da avtale ble inngått med GNP Energy AS. Selskapet hevdet videre at prisgarantien var utløpt. Klager ble enstemmig gitt medhold. Tinde Energi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.   Saken gjelder uenighet om avtaleoverdragelse, overgang til forskuddsfakturering og opphør av maksprisgaranti.   Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2, 5-3 og 6.   Historikk:  21.11.2019 – Klager inngår avtale med GNP Energy AS (Kilden Kraft AS) om produktet «Folkepakka Garanti» med tre års varighet. Avtale inngås ved dørsalg.  01.01.2020 – Oppstart av kraftleveranse.14.07.2022 – Klager overføres fra GNP Energy AS til Tinde Energi AS.   15.07.2022 – Omtvistet faktura på kr 8500 utstedes.09.08.2022 – Omtvistet faktura på kr 820,93 utstedes.01.01.2023 – Avtaleperioden utløper.24.05.2023 – Tinde Energi AS endrer navn til Nuax AS.12.10.2023 – Nuax AS tas under konkursbehandling som tvangsoppløsningsbo.   Krav: Klager bestrider betalingsplikt for omtvistede fakturaer og krever å bli fakturert i henhold til avtalen inngått med GNP Energy AS.   Partenes anførsler:   Klager bestrider betalingsplikt for omtvistede fakturaer under henvisning til avtalevilkårene. Klager reagerer på at GNP Energy AS overførte ham til Tinde Energi AS uten å innhente hans samtykke eller gi nærmere informasjon. Han mener at Tinde Energi AS i alle tilfeller er forpliktet til å oppfylle avtalen som ble inngått med GNP Energy AS så lenge den fremdeles løper.    Klager anfører at selskapet ikke har hensyntatt avtalens prisgaranti eller fastledd ved faktureringen. Han krever å bli fakturert i samsvar med avtalt makspris og fastledd og fastholder at forskuddsfakturering bare kan skje for én måned av gangen. Klager krever kreditert det beløpet som overstiger korrekt beregning etter avtalen.      Klager bestrider at kravene er kreditert og viser til betalingsoppfordring fra inkassator.      Tinde Energi AS fastholder at klager er fakturert korrekt. Selskapet hevder at avtalen utløp den 21. november 2022 og at prissikringen er bortfalt. Selskapet anfører at klager må avfinne seg med avtaleoverføringen under henvisning til avtalevilkårene.       Tinde Energi AS viser til at de omtvistede fakturaene er kreditert og at klager har penger til gode.      Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder uenighet om avtaleoverdragelse, omlegging til forskuddsfakturering og opphør av maksprisgaranti.   Nemnda ser først på spørsmålet om saken kan tas til behandling selv om selskapet har opphørt som strømleverandør. Det følger av nemndsavtalen punkt 1.3 at nemnda behandler «klager som springer ut av avtaler mellom […] kraftleverandør og forbruker om […] levering av elektrisk energi». Videre følger det av nemndsavtalen punkt 1.4 at nemnda behandler klager fra forbrukere «som har et reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav» mot en næringsdrivende som kan klages inn for Elklagenemnda. Og endelig følger det av nemndsavtalen punkt 1.5 at «alle selskaper som RME har gitt omsetningskonsesjon etter energiloven og som har forbrukerkunder» skal være tilknyttet Elklagenemnda. I dette tilfellet har Tinde Energi AS hatt omsetningskonsesjon da Elklagenemnda mottok klagen, samtidig som klager har et «reelt» behov for å få avgjort klagen mot innklagede. Selv om Tinde Energi har opphørt som strømleverandør, tar nemnda derfor klagene til realitetsbehandling.   Nemnda bemerker at i tiden etter at klagen ble inngitt, men før klagevedtaket er publisert, har Tinde Energi AS, som senere skiftet navn til Nuax AS, blitt tatt under konkursbehandling som tvangsoppløsningsbo. Nemndsavtalen inneholder ingen bestemmelser som innebærer at nemndsbehandlingen stanser eller opphører dersom innklagedes bo tas under konkursbehandling, slik at nemnda vurderer denne omstendigheten på samme måte som den vurderer opphøret av selskapets omsetningsvirksomhet. Etter dette tas saken til realitetsbehandling.   Saken reiser flere problemstillinger og står på flere punkter i vesentlig samme stilling som en rekke andre klagesaker avgjort mot Tinde Energi AS. Nemnda ser først på spørsmålet om klager er bundet av avtaleoverdragelsen fra GNP Energy AS til Tinde Energi AS.   Nemnda viser til sin begrunnelse i samlevedtaket for 22-649, 22-659, 22-660, 22-674 og 22-758, som også gjaldt Tinde Energi AS, og legger til grunn at ved overføring av kontrakter må forbrukeren samtykke til dette. På samme måte som i nevnte samlevedtak, er det nemndas syn at klager, som hadde inngått avtale med GNP Energy AS, ikke ble bundet til en avtale med Tinde Energi AS kun ved å motta informasjon fra Tinde Energi AS om at kraftleveransen er overført til dette selskapet. Nemnda bemerker at GNP Energy AS ikke er gjort til innklaget i saken og at en eventuell oppfølgning overfor GNP Energy AS må behandles for seg. Som i det nevnte samlevedtaket anser nemnda her at fremgangsmåten for overføring av avtaleforhold er kritikkverdig, i tillegg til at den ikke innebar at kunden ble forpliktet til en avtale med Tinde Energi AS.   Etter dette har klager som utgangspunkt ingen kontraktsforpliktelse overfor Tinde Energi AS, med mindre det godtgjøres at klager uttrykkelig har godkjent overføringen. Nemnda kan ikke se at dette er tilfellet.    Nemnda går deretter over til spørsmålet om rettmessigheten av selskapets omlegging fra etterskuddsfakturering til forskuddsfakturering.    Det alminnelige utgangspunktet er at der en avtale gyldig overdras til ny kontraktspart, videreføres avtalen på de samme vilkår som tidligere. Gjøres det endringer i vilkårene, må disse varsles særskilt i samsvar med fremgangsmåten i standard kraftleveringsavtale § 6.    Nemnda har i sin praksis lagt til grunn at omlegging fra etterskuddsfakturering til forskuddsfakturering er en vesentlig endring av avtaleforholdet som krever uttrykkelig samtykke fra kunden, jf. § 6 fjerde ledd. Nemnda viser til tidligere saker, herunder sak 22-678, der nemnda blant annet uttalte at forskuddsfakturering innebærer at kunden påtar seg en kredittrisiko overfor selskapet i forskuddsperioden, som skiller seg klart fra den som gjelder ved etterskuddsfakturering. Nemnda la i saken til grunn at forskuddsfakturering bare tillates når det er uttrykkelig avtalt mellom partene. Overgangen til en slik ordning må da anses som en vesentlig endring.   Slik saken er opplyst har klager ikke gitt sitt uttrykkelige samtykke til omleggingen til forskuddsfakturering overfor Tinde Energi AS, jf. § 6 fjerde ledd. Denne avtaleendringen var dermed også urettmessig og hadde følgelig ingen rettsvirkning overfor klager.  Nemnda ser til slutt på opphøret av maksprisgarantien. Helt konkret er spørsmålet om klager i leveranseperioden hadde krav på å bli fakturert i samsvar med maksprisgarantien, og dermed om klager har krav på å få dekket differansen mellom de faktiske utgiftene og prisbindingen. Saken står i vesentlig samme stilling som sakene avgjort ved samlevedtaket for 23-069, 23-070, 23-080, 23-084, 23-753 og EKN-2023-06-0165, som også gjaldt Tinde Energi AS.  Slik saken er opplyst inngikk klager 21. november 2019 avtale med GNP Energy AS om produktet «Folkepakka Garanti». I henhold til avtalen med GNP Energy AS av 21.11.2019 gjaldt avtalen tre år med oppstartstidspunkt fra 01.01.2020 og ga klager garanti om at pris per kWh ikke ville overstige 69 øre i avtaleperioden. I realiteten utgjorde pristaket en prisbinding som i de periodene der pristaket nås vil ha samme karakter som en fastpris. I samsvar med prisbindingens varighet på tre år, konstaterer nemnda at klager hadde rett til å bli fakturert i henhold til prisbindingen i alle fall frem til 31.12.2022. Nemnda kan ikke se rettslig grunnlag for Tinde Energi AS sin anførsel om at prisbindingen utløp tre år fra avtaleinngåelsen 21.11.2019, og legger til grunn at prisbindingen varer fra avtalt leveransestart. Uansett har ikke Tinde Energi AS innfridd maksprisforpliktelsen frem til 21.11.2022, men har fakturert med en høyere pris per kWh i de omtvistede fakturaene. Selv om det ikke er nødvendig å ta stilling til de omtvistede fakturaene, bemerker nemnda at opphør av tidsavgrensede fastprisavtaler er regulert i standard kraftleveringsavtale § 5-3. Slik nemnda ser det – og som den kom til i det nevnte samlevedtaket – kommer standard kraftleveringsavtale § 5-3 også til anvendelse i andre sammenliknbare prisbindingstilfeller enn fastprisavtaler, også ved slike maksprisavtaler som i denne saken. Det følger av bestemmelsens første setning at kraftleverandøren skal «varsle kunden i god tid og senest innen 14 dager før en tidsavgrenset fastprisavtale utløper». Bestemmelsen gir ikke hjemmel for å bringe en avtalt prisbinding til opphør før avtaletiden, men regulerer selskapets fremgangsmåte når bindingsperioden utløper. Standardavtalen oppstiller derfor en plikt for leverandøren til å gi forbruker varsel når prisbindingsperioden opphører, også der opphørsdato er akseptert på avtaletidspunktet ved at prisbindingsperioden er forhåndsbestemt. Formålet bak varslingsreglene, som er å gjøre kunden oppmerksom på utløpet og treffe en aktiv og informert beslutning om hva kunden deretter vil gjøre i lys av at prisbindingen opphører, slår i like stor grad til ved maksprisavtaler som ved fastprisavtaler. Gis det ikke tilstrekkelig varsel etter bestemmelsen, legger nemnda til grunn at prisbindingen vil bestå inntil korrekt varsel er gitt. Nemnda har i sin praksis lagt dette til grunn ved brudd på varslingsbestemmelsene i standard kraftleveringsavtale § 6, og legger det samme til grunn ved forståelsen av § 5-3. Nemnda kan ikke se at Tinde Energi AS på noe tidspunkt har utstedt varsel som angitt i § 5-3. Etter en analogisk anvendelse av bestemmelsen finner nemnda dermed at prisgarantien ikke på noe tidspunkt et blitt bragt til opphør, heller ikke etter 31.12.2022. Virkningen av at maksprisperioden fortsatt gjaldt, er at klager har hatt krav på å bli fakturert i samsvar med garantien for hele leveranseperioden. På denne bakgrunn har klager krav på tilbakebetaling av det innbetalte beløpet som har oversteget maksprisen. Tinde Energi AS må følgelig dekke differansen mellom klagers faktiske strømutgifter og prisbindingen. Dette betyr at klager har penger til gode, som nemnda forutsetter at hensyntas i det oppgjøret som skal finne sted. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK    Klager gis medhold.      Oslo, 13. mai 2024      Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om grunnlaget for betalte fakturaer for nettleie. Klager hevdet at hun hadde blitt overfakturert av selskapet over en lengre periode og krevde tilbakebetalt det beløpet som hun hevdet at hun hadde betalt for mye. Hun viste til avtale om redusert forbruksavgift og mente at denne ikke hadde blitt tatt hensyn til ved faktureringen. Linea AS hevdet at selskapet hadde fakturert i henhold til avtalen med klager. Selskapet viste til at klager hadde fått redusert forbruksavgift i fakturaer i perioden mellom 01.01.2022 og 31.03.2022. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Linea AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.      Saken gjelder uenighet om fakturering.      Regelverk: Standard nettleieavtale §§ 6-1 og 6-3.     Historikk:  03.01.2022 – Partene inngår avtale om redusert forbruksavgift per SMS, fra 15,41 øre/kWh til 8,91 øre/kWh.  09.02.2022 – Klager bestrider samtlige faktureringskrav overfor selskapet.     Krav: Klager krever tilbakebetalt det beløpet som hun hevder hun er overfakturert.     Partenes anførsler:      Klager hevder at hun har blitt overfakturert over en lengre periode og at hun har krav på tilbakebetaling av innbetalte beløp. Hun viser til avtalen med innklagede om nedsatt forbruksavgift og hevder at selskapet har basert seg på uriktige tall ved faktureringen. Klager hevder at det ved faktureringen ikke er tatt i betraktning at det er inngått særskilt avtale mellom partene.      Linea AS bestrider at det foreligger grunnlag for klager til å kreve tilbakebetaling og fastholder at det har oppfylt sine forpliktelser etter avtalen. Selskapet anfører at kunden har fått redusert forbruksavgift og viser til fakturert beløp for perioden 01.01.22–31.03.22 som dokumentasjon på dette.        Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for kraftforbruk og nettleie som følge av uenighet om faktureringsgrunnlaget. Spørsmålet for nemnda er om klager i tvisteperioden har blitt fakturert for mye i forhold til reelt forbruk.   Klagesaken ble opprinnelig rettet mot klagers kraftleverandør, Helgeland Kraft AS. Gjennom saksforberedelsen ble det klart at klager har betalt alle fakturaer fra dette selskapet. Sekretariatet har innhentet uttalelser fra både kraftselskapet Helgeland Kraft AS og netteier Linea AS, og har blant annet påberopt avtale med Linea AS om nedsatt forbruksavgift. Slik saken står, og med grunnlag i den veiledningen som er gitt til klager under saksforberedelsen, har nemnda behandlet saken som en klagesak mot Linea AS. Nemnda har vurdert om det foreligger feil ved det forbruk som er fastsatt av Linea AS som ligger til grunn for faktureringen fra Linea AS og Helgeland Kraft AS, eller om faktureringen fra Linea AS ikke har vært i samsvar med det som er avtalt. Utgangspunktet etter både standard kraftleveringsavtale § 2-1 og standard nettleieavtale § 6-3 er at de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr danner grunnlaget for beregningen av nettleie og for energiforbruk (strømforbruk) i målepunktet. Videre har kunden betalingsplikt for de tjenester som nettselskapet yter, jf. standard nettleieavtale § 6-1. Kunden avregnes og faktureres etter gjeldende tariffer på bakgrunn av forbruksverdiene.  Dersom det for en periode kan påvises at det har skjedd feil ved avregningen av kunden, skal nettselskapet godskrive kunden for det beløpet som er fakturert for mye – forutsatt at kunden har vært i aktsom god tro om feilen i den aktuelle perioden, jf. standard nettleieavtale § 6-5.   Slik saken er opplyst for nemnda, hevder klager at hun over en lengre periode har blitt fakturert for mye, både fra Linea AS og fra sin kraftleverandør. Nemnda kan imidlertid ikke se at det er fremlagt dokumentasjon som sannsynliggjør at det foreligger avvik mellom klagers reelle forbruk og de forbruk som er lagt til grunn for Linea AS sine faktureringer – eller fra kraftleverandøren. Nemnda har heller ingen andre holdepunkter for å legge til grunn at målerverdiene er uriktige. Når det gjelder avregningene fra Linea AS, har klager ut fra sakens opplysninger fått redusert forbruksavgift i henhold til avtalen som ble inngått mellom partene. Det er heller ikke påvist andre feil ved Linea AS’ fakturering av klager. Nemnda kan etter dette ikke se at det foreligger feil ved avregningen av klager fra Linea AS. Nemnda tilføyer for ordens skyld at den heller ikke har holdepunkter for at avregningene fra kraftleverandøren bygger på uriktig grunnlag.  Når det ikke er feil ved avregningene fra Linea AS eller grunnlaget for dem, er det ikke nødvendig å vurdere om klager har vært i aktsom god tro.  Nemnda bemerker at markedsprisen for strøm i den aktuelle perioden i 2022 varierte betydelig, noe som periodevis har medført vesentlig økte strømutgifter for kundene og gjort det vanskeligere for kundene å ha oversikt over prisbildet, herunder den reduserte forbruksavgiften. Det endrer likevel ikke det forhold at klager har fått det hun har hatt krav på etter avtalen.  Klager har etter dette betalingsplikt for de bestridte fakturaene, og hun kan derfor ikke kreve gjennomførte innbetalinger tilbakebetalt.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.     Uttalelsen er enstemmig.         VEDTAK       Klager gis ikke medhold.      Oslo, 22. september 2023      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende.