Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager bestred gebyr som følge av manglende opprettelse av AvtaleGiro. Han anførte at han aldri hadde samtykket til opprettelse av AvtaleGiro som betingelse for å unngå gebyr, og mente at det måtte anses tilstrekkelig at han hadde inngått avtale om eFaktura. Han viste til at eFaktura og AvtaleGiro vanligvis likestilles og at det måtte opplyses om dersom det skulle gjøres unntak fra dette utgangspunktet. Agva Kraft AS fastholdt at det gjaldt et vilkår om opprettelse av AvtaleGiro for å unngå gebyr etter avtalen og hevdet at det fremkom tilstrekkelig klart i avtalens vilkår og i markedsføringen av avtalen. Klager ble enstemmig gitt medhold. Agva Kraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.   Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-3.   Historikk:     24.08.2019 – Avtale inngås mellom partene.   Krav:  Klager krever tilbakebetalt innbetalte miljøgebyr for den perioden avtale om eFaktura har løpt.   Partenes anførsler:    Klager hevder at det ikke i tilstrekkelig grad er opplyst om at det både måtte inngås avtale om eFaktura og AvtaleGiro for å unngå miljøgebyr ved fakturering. Klager påpeker at det ikke har fremgått at også AvtaleGiro er en forutsetning for å unngå gebyret og viser til formuleringen "og eventuelt avtalegiro" i korrespondansen med selskapet.   Klager viser til at eFaktura og AvtaleGiro vanligvis likestilles og at det derfor fremstår uvanlig at Agva Kraft AS opererer med dette skillet.   Klager hevder at Agva Kraft AS har opptrådt i strid med god markedsførings- og forretningsskikk ved at vilkåret ikke opplyses om annet sted enn på nettsidene.   Agva Kraft AS bestrider tilbakebetalingskravet under henvisning til at klager har akseptert avtalevilkårene. Selskapet viser til at han uttrykkelig har huket av for at han har lest og forstått vilkårene.    Selskapet tilbakeviser at det ikke ble opplyst om vilkåret i innsalget og markedsføringen og viser til informasjon på nettsiden der strømavtalen inngås. Selskapet hevder at avtalens vilkår har fremgått tilstrekkelig klart gjennom formuleringene der.  Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om det var et vilkår om opprettelse av AvtaleGiro for å unngå et miljøgebyr ved fakturering.   Slik saken er opplyst har partene inngått avtale om produktet "Agva Strøm". Tvistepunktet i saken er om avtalen gir hjemmel for å ilegge klager et miljøgebyr ved manglende opprettelse av AvtaleGiro. Klager har hatt aktiv eFaktura-avtale. Spørsmålet er derfor om partene har avtalt at både eFaktura og AvtaleGiro må opprettes for å unngå miljøgebyr.  Ved tvil om hvilke vilkår som anses vedtatt av partene, påligger det etter sikker rett den parten som påberoper seg vilkåret å godtgjøre at dette er avtalt.  Agva Kraft AS har under saksforberedelsen for nemnda fremlagt et skjermbilde av avtalevilkårene, der det fremkommer at kunden må opprette AvtaleGiro for å unngå miljøgebyr ved fakturering. Klager har på sin side bestridt at dette er i samsvar med de vilkårene han aksepterte på avtaletidspunktet.   Selskapet har ikke sannsynliggjort at vilkårene ble vedtatt i denne formen da avtalen ble inngått, og det foreligger heller ingen andre opplysninger som gir anvisning på dette.   Slik saken er opplyst for nemnda, foreligger det heller ikke andre holdepunkter for at partene har inngått avtale om både eFaktura og AvtaleGiro som forutsetning for å unngå miljøgebyr. Den fremlagte ordrebekreftelsen gir ikke dekning for at et vilkår om AvtaleGiro er avtalt. Det fremgår av ordrebekreftelsen at det må opprettes eFaktura "og eventuelt AvtaleGiro" for å unngå miljøgebyr ved fakturering. Formuleringen er vag og gir ikke et tilstrekkelig klart uttrykk for at det er avtalt et vilkår om AvtaleGiro i tillegg til eFaktura. Uansett måtte en slik eventuell uklarhet ha blitt tolket til forbrukerens fordel, jf. avtaleloven § 37 første ledd nr. 3.   Nemnda viser også til formålet bak miljøgebyret, som må antas å være å unngå utstedelse av papirfaktura, med de administrasjons- og miljøkostnader dette medfører. Klager har imidlertid mottatt elektronisk faktura. Nemnda legger til grunn at opprettelsen av eFaktura må sies å ivareta det formålet som ligger bak miljøgebyret i tilstrekkelig grad.   Etter dette er det nemndas syn at avtalen ikke gir grunnlag for å ilegge klager miljøgebyr som følge av manglende opprettelse av AvtaleGiro, når eFaktura var opprettet. Etter dette har klager krav på tilbakebetaling av fakturert miljøgebyr i terminer der han har hatt aktiv eFaktura-avtale.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 22. mai 2023    Henrik E. Kolderup, leder    Gustav Norman, Forbrukerrådet    Jon Aadland, Fornybar Norge     Lars Lima, Fornybar Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår. Klager bestred bruddgebyr med grunnlag i forholdene omkring avtaleinngåelsen. Klager opplevde selskapets representant som aggressiv i sitt innsalg av avtalen og bestred at hun hadde forpliktet seg til et vilkår om bruddgebyr. Selskapet innga ikke tilsvar i saken. Klager ble enstemmig gitt medhold. NordlysEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og -vilkår.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.    Historikk:   16.11.2020 – Avtaleinngåelse gjennom dørsalg.  21.04.2021 – Klager bestrider bruddgebyr overfor innklagede.    Krav: Klager bestrider bruddgebyr og hevder seg ubundet av avtalen.    Partenes anførsler:    Klager bestrider NordlysEnergi AS' krav om bruddgebyr i sin helhet, og mener at dette er urettmessig fakturert.    Klager mener at innklagedes selgerrepresentant var aggressiv i sitt innsalg av strømavtalen. Hun opplevde at hun ikke hadde annet valg enn å be om betenkningstid. Klager hevder hun fikk beskjed av selgeren om at avtalen enkelt kunne avsluttes dersom hun ikke skulle bli fornøyd, og mener at et vilkår om bruddgebyr aldri ble nevnt.    Klager reagerer sterkt på bruddgebyrets størrelse og understreker at det har skapt konsekvenser for hennes personlige økonomi.    Klager erkjenner å ha oppdaget vilkåret om bruddgebyr i ettertid av avtaleinngåelsen, men hun fastholder at vilkåret aldri ble vedtatt av henne ved avtaleinngåelsen. Hun peker på at vilkåret aldri ble nevnt av innklagedes representant. Hun reagerer videre på at vilkåret var nedfelt med svært liten skrift i avtalen og understreker urimeligheten omkring dette.      NordlysEnergi AS har ikke besvart sekretariatets gjentatte henvendelser og har ikke inngitt tilsvar i saken.    I sin kortfattede korrespondanse med klager fremkommer at selskapet opprettholder sitt krav om bruddgebyr. Selskapet mener at det forholder seg til de avtalevilkårene som klager har akseptert ved avtaleinngåelsen.        Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår. Spørsmålet som ønskes avklart er om klager kan anses kostnadsfritt løst fra avtalen med innklagede.    Saksforholdet faller inn under angrerettlovens virkeområde, jf. § 1 første ledd. Den omtvistede avtalen ble inngått ved dørsalg, og er dermed etter legaldefinisjonen i § 5 første ledd bokstav d å betrakte som et salg utenom faste forretningslokaler. Angrerettlovens anvendelse er dessuten særregulert i standard kraftleveringsavtale § 1-4.    Etter angrerettloven § 20 har forbrukeren en særskilt rett til å gå fra gyldig inngått avtale uten nærmere begrunnelse. Forutsetningen er at den næringsdrivende gis melding om angrerettutøvelsen innen utløpet av fristen i § 21, jf. § 20. Den alminnelige angrefristen er etter § 21 første ledd 14 dager fra avtaleinngåelsen. Etter tredje ledd gjelder en utvidet frist på opptil 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige fristen for de tilfeller der den næringsdrivendes opplysningsplikt ikke er overholdt.    Klager fremsatte sitt krav om å gå fra avtalen utenfor den opprinnelige angrefristen etter § 21 første ledd. Erklæringen må anses som en utøvelse av angreretten. Avgjørende for om klager kan anses løst fra avtalen er om den utvidede fristen i § 21 tredje ledd får anvendelse.    Den utvidede angrefristen utløper 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen og gjelder for de tilfeller der den næringsdrivende ikke har overholdt sin opplysningsplikt etter § 8 første ledd bokstav h. Opplysningsplikten innebærer en plikt for den næringsdrivende til "på en klar og forståelig måte" å gi forbruker opplysninger om "at det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten".   Slik saken er opplyst for nemnda har selskapet opplyst klager om angrerettlovens alminnelige frist samt forbrukerens plikt til å sende melding til den næringsdrivende ved påberopelse av angreretten. Det fremkommer imidlertid ikke av dokumentasjonen at selskapet har meddelt forbruker angreskjema, slik § 8 uttrykkelig oppstiller krav om. Hvorvidt opplysningene er gitt "på en klar og forståelig måte", er det dessuten grunn til å betvile. Opplysningene fremstår etter nemndas syn som for mangelfulle til at forbrukeren har kunnet nyttiggjøre seg av dem.    Etter angrerettloven § 7 er det den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt. Selskapet har ikke inngitt tilsvar i saken og har på dette grunnlag ikke godtgjort at opplysningsplikten er overholdt. Regelen i § 7 medfører at bevisrisikoen må gå utover selskapet. Selskapets opplysningsplikt kan dermed ikke anses oppfylt. Nemnda tilføyer at det heller ikke i etterkant av avtaleinngåelsen er godtgjort at selskapet har gitt klager opplysningene som nevnt i § 8 første ledd bokstav h.    Som følge av at opplysningsplikten ikke er oppfylt, kommer den utvidede angrefristen i § 21 tredje ledd til anvendelse. Nemnda finner dermed at klager på tidspunktet for påberopelsen hadde angreretten i behold og at hun kan si seg løst fra kontrakten på dette grunnlag.    Rettsvirkningene av angrerettutøvelse er i første omgang at partenes forpliktelser etter avtalen bortfaller, jf. § 23. Dette innebærer at klager kostnadsfritt har mulighet til å gå fra avtalen, og at bruddgebyret bortfaller.   Ved angrerettutøvelse legger videre et flertall i nemnda – ved nemndas leder med dobbeltstemme og Forbrukerrådets representant Norman – til grunn at forbrukeren har krav på fullstendig tilbakebetaling av vederlag som er ytt i løpet av avtaleforholdet, jf. angrerettloven § 26. På dette punkt viser flertallet til sitt vedtak i den forente behandlingen av klagesaker mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023, saksnummer 23-011 flg., for sin nærmere begrunnelse. Et mindretall i nemnda. bransjerepresentantene Aadland og Lima, legger til grunn den lovforståelsen de ga uttrykk for i samme vedtak, og har kommet til at klager ikke har rett til fritak for betaling for levert og forbrukt strøm, herunder rett til tilbakebetaling av foretatte betalinger.    Nemnda har etter dette enstemmig kommet til at fordi klager har benyttet seg av sin angrerett i tråd med § 20, kan hun gå fra avtalen uten nærmere begrunnelse eller kostnad. Klager anses følgelig fristilt fra bruddgebyret. Flertallet finner videre at klager har krav på å få tilbakebetalt vederlag som er ytt i løpet av avtaleforholdet i sin helhet.    Vedtaket er avsagt under dissens.       VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 22. mai 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse og -vilkår. Klager hevdet at det ble avtalt gjennomfakturering ved muntlig avtale. Han viste til korrespondansen med selskapets representant på avtaletidspunktet samt forutsetningene som lå til grunn for avtaleinngåelsen. Da gjennomfakturering ikke skjedde, hevdet klager seg ubundet av avtalen på grunnlag av det han hevdet var feilaktig gitte opplysninger. Han hevdet at han aldri hadde vedtatt vilkår om bruddgebyr. Selskapet bestred klagers krav og fastholdt bruddgebyret. De viste til at det verken skriftlig eller muntlig ble avtalt gjennomfakturering og at et slikt vilkår måtte fremgå uttrykkelig av avtalen for å kunne anses bindende. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. NordlysEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår.  Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 1-3.    Historikk:   26.04.2021 – Avtale inngås ved dørsalg.     Krav:  Klager hevder seg ubundet av avtalen og bestrider bruddgebyr med grunnlag i manglende gjennomfakturering.     Partenes anførsler:   Klager  hevder at det ble inngått avtale med vilkår om gjennomfakturering med innklagde. Han understreker at også et muntlig avtalt vilkår binder partene, og at han derfor har krav på gjennomfakturering.  Klager fremhever at det var en uttrykkelig forutsetning for avtaleinngåelsen at strøm og nettleie skulle betales samlet i én faktura, og at dette ble påpekt på avtaletidspunktet. Når klager senere mottar faktura for strømforbruket alene, krever han seg løst fra avtalen med grunnlag i feilaktige opplysninger fra selgers side.  Klager bestrider bruddgebyr ved oppsigelse av avtalen.  NordlysEnergi AS har ikke inngitt tilsvar i saken. Av dokumentasjonen fremkommer at selskapet fastholder avtaleforholdet og hevder at klager ikke kan si opp avtalen uten å betale bruddgebyr. Innklagede understreker at selger har gitt riktige og fullstendige opplysninger. Klager må dermed anses bundet av avtalen.  Selskapet motsetter seg klagers krav om gjennomfakturering, og hevder at et vilkår om gjennomfakturering verken ble muntlig eller skriftlig avtalt. Selskapet peker på at det ikke kan utledes et slikt krav av lovgivningen og at det derfor må fremgå uttrykkelig av den skriftlige avtalen dersom dette skulle anses vedtatt av partene.  Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår. Det første spørsmålet er hvorvidt det på avtaletidspunktet ble avtalt et vilkår om gjennomfakturering mellom partene.  Standard kraftleveringsavtale § 1-2 regulerer avtaleforholdet mellom kunde og kraftleverandør. Det fremkommer av bestemmelsen at partene i kraft av sin avtalefrihet står fritt til å avtale særskilte vilkår i tillegg til de vilkår som følger av produktet og av standardavtalen. Dette omfatter også muntlige vilkår, jf. prinsippet om formfrihet. Avgjørende for om vilkårene får bindende virkning, er om de kan anses vedtatt av begge parter.  For at et vilkår om gjennomfakturering skal anses vedtatt av partene, er det en forutsetning at det forut for avtaleinngåelsen forelå såkalte dispositive utsagn eller konkludent atferd som ga motparten grunn til å tro at avgiveren hadde til formål å binde seg til et slikt vilkår. Hvorvidt partene har avtalt et vilkår om gjennomfakturering beror med andre ord på en bedømmelse av omstendighetene omkring avtaleinngåelsen. Ved denne vurderingen må det ses hen til "hva løftemottakeren med rimelighet kunne legge i det løftegiveren skrev, sa, gjorde eller unnlot å gjøre når alle forhold tas i betraktning", jf. HR-2017-971-A.  Klager ga på avtaletidspunktet uttrykk for at han ønsket gjennomfakturering, hvorpå selskapets representant ifølge klagers gjengivelse svarte at "det er bare latskap at man ikke kan få det til på en samlet faktura". Klager har påberopt at utsagnet er tilstrekkelig dispositivt til at man kan legge til grunn at gjennomfakturering er avtalt. Selv om nemnda finner en slik uttalelse oppsiktsvekkende, kan den ikke se at selgers utsagn kan anses som en bekreftelse på at gjennomfakturering er avtalt. Formuleringen er vag og kan vanskelig sies å ha dannet grunnlag for berettigede forventninger om en slik avtale fra klagers side.  Nemnda finner etter en konkret helhetsvurdering at det ikke ble inngått avtale om gjennomfakturering mellom partene.  Det andre spørsmålet i saken er om klager kan avslutte kontraktsforholdet uten å betale bruddgebyr.  Også dette er et spørsmål om hva som kan anses avtalt mellom partene. Klager har bestridt bruddgebyret under henvisning til at han aldri mente å binde seg til dette. Dersom NordlysEnergi AS hevder at et slikt vilkår er avtalt, påhviler det likevel selskapet å godtgjøre dette. Slik saken er opplyst fremkommer det verken av skriftlig eller muntlig avtale at partene har inngått noen bindende avtale om bruddgebyr ved avtaleopphør. Selskapet har ikke inngitt tilsvar i saken og bevisrisikoen må følgelig gå utover selskapet.  Et vilkår om bruddgebyr kan ikke anses akseptert av klager, og han kan derfor gå fra avtalen kostnadsfritt.  Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold. Klager gis medhold så langt gjelder bruddgebyret, men ikke hva gjelder om gjennomfakturering ble avtalt som avtalevilkår.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis delvis medhold.  Oslo, 22. mai 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt gjenåpning av sak 21-302 behandlet 14.02.2022, der klager ikke ble gitt medhold. Begjæring om gjenåpning av saken ble enstemmig avvist av nemnda. Det ble fattet slikt vedtak 14.02.2022: Klager gis ikke medhold.  Ved e-post av 28.03.2023 har klager begjært saken gjenåpnet.  Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder gjenåpning.  En sak som nemnda har avgjort og som er avsluttet, kan begjæres gjenåpnet etter nemndsavtalen pkt. 8.1. For at en sak kan gjenåpnes, forutsettes det at det har blitt fremsatt nye vesentlige opplysninger som anses av betydning for sakens utfall og som ikke tidligere kunne ha vært fremlagt, jf. bestemmelsens første ledd.  Det er etter nemndas syn ikke fremlagt opplysninger av en slik karakter i begjæringen. Nemnda opprettholder dermed sitt vedtak av 14.02.2022.  Nemndas konklusjon er at begjæring om gjenåpning avvises.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Begjæring om gjenåpning tas ikke til følge.  Oslo, 22. mai 2023.    Henrik E. Kolderup, lederGustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Fornybar Norge  Lars Lima, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om etterfakturert krav etter avregningsfeil. Klager har påberopt seg god tro. Klager anført at hun antok at faktureringen var i orden og at faktureringen har vært på samme nivå som hennes naboer. Klager hevdet at det var en stor svikt i selskapets systemer da feilen har gått over tid uten at selskapet har oppdaget dette. Barents Nett AS anførte at det i forbindelse med avregning ble avdekket at noen få kunder var registrert på en tariff som ikke var i bruk og kundene ble derfor ikke avregnet for energiledd. Barents Nett AS hevdet at det har handlet innenfor regelverket og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Barents Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om etterfakturert krav.   Regelverk: Standard nettleieavtale § 6-5.   Krav: Klager avviser etterfakturert krav.  Partenes anførsler:  Klager viser til at hun ble kontaktet av nettselskapet 05.07.22 der det ble informert om feilregistrering i deres nett.   Klager påberoper seg god tro. Klager anfører at hun antok at faktureringen var i orden. Klager sier at faktureringen har vært på samme nivå som hennes naboer.   Klager hevder at det er en stor svikt i selskapets systemer da feilen har gått over tid uten at selskapet har oppdaget dette. Klager stiller spørsmål ved hvordan det kan forventes at hun skal oppdage feilen da selskapet ikke har gjort det selv.   Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.   Klager avviser etterfakturert krav.   Barents Nett AS (Barents Nett) anfører at det i forbindelse med avregning ble avdekket at noen få kunder var registrert på en tariff som ikke var i bruk. Dermed har kundene ikke blitt avregnet for energiledd, kun for fastledd. Barents Nett opplyser at de aktuelle kundene ble kontaktet umiddelbart etter at de ble oppmerksomme på feilen og tilbudt betalingsavtale dersom de ønsket dette.   Barents Nett bestrider at klager kan anses å ha vært i aktsom god tro. Selskapet hevder at det har handlet innenfor regelverket og opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder tvist om etterfakturering etter avregningsfeil. I henhold til standard nettleieavtale § 6-5 («Avregningsfeil»), kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det har vært en faktureringsfeil. Barents Nett har erkjent at det har vært en feil i deres system som har medført at klager kun er fakturert for fastledd og ikke energiledd. Etter nemndas syn kan denne avregningsfeilen klart tilskrives nettselskapet. Spørsmålet er følgelig om det er grunnlag for å frita klager for betalingsforpliktelsen med grunnlag i at hun har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde ha oppdaget at hun ble fakturert for mindre enn det hun skulle betale på basis av reelt forbruk. Nemnda har ikke holdepunkter for å hevde at klager ikke har vært i god tro, men finner at klagers gode tro uansett ikke er aktsom. Nemnda bemerker at selskapet plikter å gi kunden informasjon om gjeldende tariffer for nettleie, jf. standard nettleieavtale § 6-2. Nemnda bemerker likevel at uvitenhet om at forbruk for nettleie består av et fastledd og en forbruksavhengig del i seg selv ikke kan anses som aktsom. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at klager fikk informasjon i fakturaene om at det kun ble fakturert for fastledd i de løpende fakturaene, noe som ga klager en oppfordring til å reagere. Videre legger nemnda vekt på at det var liten forskjell på størrelsen på de fakturerte kravene på de ulike fakturaene, selv om forbruket av strøm vil variere gjennom årstidene. Etter nemndas mening hadde klager en undersøkelsesplikt når det fremgikk av fakturaene at det ikke er fakturert for den variable kostnaden som er knyttet til klagers forbruk. Nemnda mener på denne bakgrunn at klager ikke har vært i aktsom god tro og at Barents Nett derfor har rett til å etterfakturere differansen mellom fakturert forbruk og faktisk forbruk. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 20. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Fornybar Norge Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager avviste krav om bruddgebyr.  Klager anførte at hun bor i Trondheim hvor prisene ligger på 20 til 40 øre/kWh og påpekte at hun ble fakturert dobbelt av det andre i samme område ble fakturert. Klager hevdet at krav om bruddgebyr var urimelig da selskapet har brutt avtalen med lovnad om rimelig strøm. Bærum Energiomsetning AS anførte at det var strømleveranse til klager fra 26.07.21 til 02.02.22. Bærum Energiomsetning AS anførte at avtalen har 12 måneders bindingstid. Bærum Energiomsetning AS opprettholdt fakturerte krav. Under dissens ble klager gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om avtalevilkår. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.   Historikk: 15.09.21 – Avtale inngås ved uanmodet telefonsalg. 02.02.22 – Klager ber om avslutning av leveransen. Krav: Klager avviser krav om bruddgebyr. Partenes anførsler:   Klager reagerer på faktureringen av inngått avtale med Bærum Energiomsetning AS. Klager anfører at selskapet ga lovnader om rimelig strøm ved salgssamtalen og at klager derfor valgte å inngå avtale med selskapet.   Klager anfører at hun bor i Trondheim, hvor prisene ligger på 20 til 40 øre/kWh. Klager påpeker at hun ble fakturert dobbelt av det andre ble fakturert for i samme område.     Klager anfører at hun har prøvd å få en forklaring på faktureringen, men uten hell.     Klager viser til fakturert bruddgebyr, og mener at dette kravet er urimelig da selskapet har brutt lovnaden om rimelig strøm. Klager avviser krav om bruddgebyr. Hun krever også kompensasjon for merkostnadene, jf. e-post av 16.03.2023.  Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått avtale med klager den 15.09.21. Strømleveransen opphørte den 02.02.22.    Bærum Energiomsetning viser til at avtale er inngått per SMS som inneholder lenke til avtale og vilkår. Det påpekes at det er skriftlig informert om hvordan produktet faktureres, bindingstid/oppsigelsestid og konsekvenser av brudd på avtalen.  Bærum Energiomsetning anfører at det er 12 måneders bindingstid i avtalen som klager har inngått.    Bærum Energiomsetning opprettholder fakturerte krav. I e-post til nemnda 15.03.23 har selskapet opplyst at bruddgebyret likevel krediteres.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår knyttet til uanmodet telefonsalg.  Nemnda bemerker innledningsvis at Bærum Energiomsetning har opplyst at bruddgebyret frafalles. Siden saken etter nemndas syn også reiser spørsmål om kundens øvrige betalingsforpliktelser, tas saken likevel til realitetsbehandling.   Det fremgår av standard kraftleveringsavtale § 1-3 at kraftleverandøren før avtalen inngås, i tråd med kravene som følger av "Lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg mv.", plikter å gi opplysninger om sentrale forhold ved avtalen, herunder betalingsvilkår, eventuell bindingstid og totale kostnader kunden skal betale.   Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at den inngåtte strømavtalen ikke hensyntar soneinndelingen i det norske kraftmarkedet i faktureringen. Det kan være til dels betydelige prisforskjeller mellom de ulike sonene/prisområdene i Norge. Nemnda viser til sin begrunnelse i 22-014 og 22-037, og legger til grunn at der et produkt avviker fra en standard spotavtale ved ikke å være sonedifferensiert og i stedet baserer seg på et nasjonalt gjennomsnittsnivå som her, vil dette være et forhold som selskapet vil ha plikt til å fremheve og å forklare kunden konsekvensen av på en lettfattelig måte. Det må derfor forventes at Bærum Energiomsetning gjør kundene oppmerksomme på slike forhold ved avtaleinngåelsen. Nemnda finner det kritikkverdig at dette ikke er gjort.   Som i sak 22-014 og sak 22-037 er det avgjørende ved nemndas løsning av denne saken likevel at angrerettlovens bestemmelser ikke er fulgt.   Angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både før og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Angrerettloven § 8 første ledd stiller krav om en rekke opplysninger som skal gis på en «på en klar og forståelig måte» før avtalen inngås.   Videre fastsetter angrerettloven § 10 at før det blir inngått en avtale som følge av at den næringsdrivende uanmodet har fremsatt et tilbud på telefon, skal den næringsdrivende bekrefte tilbudet skriftlig på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Det fremgår av bestemmelsen at forbrukeren ikke blir bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i bekreftelsen nevnt i første punktum.  Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningspliktene er oppfylt, jf. angrerettloven § 7.   Det fremgår videre at angrerettloven § 21 første til tredje ledd lest i sammenheng at angrefristen på 14 dager ikke starter å løpe før selskapet har gitt opplysninger om at det foreligger angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten, jf. angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Angrefristen utløper imidlertid senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen.  I denne saken er det uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding der det fremgår at strømavtalen er en forvaltningsavtale på kr. 99 per måler/måned, at avtalen har 12 måneder bindingstid og at det tilkommer et bruddgebyr på kr 2500 hvis avtalen brytes i bindingstiden. For øvrig er det i meldingen tilsynelatende lenket til avtalevilkårene, men det lar seg ikke ut fra dokumentasjonen etterprøve hva lenken viser til.    Nemnda kan verken se at Bærum Energiomsetning har godtgjort at det er gitt slike opplysninger til kunden før avtaleinngåelsen som følger av angrerettloven § 8 første ledd, blant annet ikke bokstav h, eller at Bærum Energiomsetning har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10. Nemnda bemerker at det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig. Nemnda kan for øvrig heller ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at kravet i angrerettloven § 10 om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt.  Konsekvensen av bruddene på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått og at kunden i ethvert tilfelle har sin angrerett i behold siden angrefristen ikke er utløpt. Avtalen ble inngått den 15.09.21 og ble av kunden brakt til opphør i februar 2022. Nemnda legger i denne saken til grunn at kunden må anses å ha utøvd sin angrerett da hun sa opp avtaleforholdet, idet dette anses som en tilstrekkelig utvetydig erklæring om at hun vil gå fra avtaleforholdet, jf. angrerettloven § 20 andre ledd. Det kreves ikke at kunden uttrykkelig påberoper angreretten.     Når det gjelder rettsvirkningen av utøvelsen av angreretten, mener nemnda at dette innebærer at kundens ansvar for å stå i avtalen ut bindingstiden og for å betale bruddgebyr bortfaller. Selskapet har imidlertid overfor nemnda opplyst at bruddgebyret uansett frafalles.  Uten hensyn til klagers krav om kompensasjon, reiser saken videre spørsmål om kundens betalingsplikt for kraft som var levert og forbrukt på tidspunktet da avtalen opphørte. Ved denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall, i samsvar med det som blant annet fremgår av sak 22-054 og sak 22-200.    Nemndas flertall, lederen med dobbeltstemme og forbrukernes representant, mener at klager er fritatt fra sin plikt til å betale for strøm som er forbrukt, men ikke betalt da avtalen opphørte, både per kWh og månedsavgifter og andre kostnader. Flertallet mener videre at klager har krav på tilbakebetaling av alle betalinger klager har foretatt for leverte tjenester, herunder for strøm, i avtaleforholdet. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet. Flertallet viser til flertallets votum i sak 22-054 og sak 22-200.   Nemndas mindretall, bransjerepresentantene, kan ikke se at det er grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken, og viser til mindretallets votum i sak 22-054 og sak 22-200. Dette innebærer at kunden skal betale for strøm som er forbrukt, samt at kunden ikke har krav på tilbakeføring av betalinger som er foretatt i avtaleforholdet knyttet til strøm som er levert og forbrukt.  I samsvar med bemerkningene foran og flertallets syn, har nemnda derfor kommet til at klagen tas til følge. Klager har ikke betalingsplikt for bruddgebyr og for strøm som Bærum Energiomsetning AS har levert, men kunden ikke har betalt, og videre at klager har krav på å få alle beløp som er betalt i avtaleforholdet tilbakeført med tillegg av forsinkelsesrenter.     VEDTAK   Klager gis medhold.    Oslo, 20. mars 2023  Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager avviste krav om bruddgebyr. Klager anførte at selskapet har presset hans kone til å akseptere avtalen. Klager hevdet at det var opprettet et kundeforhold uten samtykke. Bærum Energiomsetning AS anførte at bruddgebyret var i henhold til inngått avtale og påpekte at det var informert om gebyret per SMS. Bærum Energiomsetning AS opprettholdt krav om bruddgebyr. Klager ble gitt medhold under dissens om rettsvirkningene. Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.   Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.   Historikk: 11.02.22 – Kundeforhold opprettet ved uanmodet telefonsalg. 14.03.22 – Kundeforhold avsluttet. Krav: Klager avviser krav om bruddgebyr. Partenes anførsler: Klager opplyser at hans kone ble oppringt av Bærum Energiomsetning AS. Klager anfører at selskapet har presset hans kone til å akseptere avtalen, selv etter at hun informerte om at hun ikke var norsktalende. Klager hevder at det er opprettet et kundeforhold uten samtykke. Klager avviser krav om bruddgebyr. Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått avtale kalt «Vinterkampen» med klager 11.02.22. Strømleveransen startet 05.03.22 og opphørte 13.03.22.  Bærum Energiomsetning anfører at selskapet foretrekker skriftlige avtaleformer. SMS-en inneholder lenke til avtale og vilkår. Det påpekes at det er skriftlig informert om hvordan produktet faktureres, bindingstid/oppsigelsestid og konsekvenser av brudd på avtalen.   Bærum Energiomsetning anfører at bruddgebyret er i henhold til inngått avtale og påpeker at det er informert om det per SMS 03.02.22. Bærum Energiomsetning anfører at avtalen har 12 måneders bindingstid. Bærum Energiomsetning opprettholdt bruddgebyret i sitt tilsvar, men har i e-post av 15.03.23 opplyst at det har frafalt kravet. Selskapet har ikke opplyst at det har frafalt kravet om betaling for levert strøm.   Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår. Nemnda bemerker innledningsvis at innklagede har opplyst at de har frafalt kravet om bruddgebyr, men ikke kravet om betaling for levert strøm. Som følge av de spørsmål saken reiser om rettsvirkninger, tas saken likevel til realitetsavgjørelse.      Nemnda bemerker innledningsvis at avtalen ble inngått i klagers navn, men ikke av klager selv. Ekteskapsloven § 41 gir en særskilt hjemmel for at ektefeller i visse sammenhenger kan inngå avtaler som blir bindende også for den andre ektefellen. Det er i Elklagenemndas praksis lagt til grunn at denne bestemmelsen også omfatter det å tegne nettleie- eller kraftleveringsavtale om strøm til felles bolig, samt pådratt gjeld etter slike avtaler. I denne saken opplyser imidlertid klager til nemnda at strømavtalen ble inngått av klagers samboer. I klagen til selskapet opplyser derimot klager at avtalen ble inngått av hans kone. I lys av sitt syn på sakens øvrige spørsmål, tar ikke nemnda stilling til om gyldig avtale kan være inngått i klagers navn når denne er akseptert av en samboer og ikke en ektefelle, selv om den i denne saken finner grunn til å stille klare spørsmål ved selskapets fremgangsmåte. Angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både før og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Angrerettloven § 8 første ledd stiller krav om en rekke opplysninger som skal gis på en «på en klar og forståelig måte» før avtalen inngås. Videre fastsetter angrerettloven § 10 at før det blir inngått en avtale som følge av at den næringsdrivende uanmodet har fremsatt et tilbud på telefon, skal den næringsdrivende bekrefte tilbudet skriftlig på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Det fremgår av bestemmelsen at forbrukeren ikke blir bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i bekreftelsen nevnt i første punktum. Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningspliktene er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Det fremgår videre at angrerettloven § 21 første til tredje ledd lest i sammenheng at angrefristen på 14 dager ikke starter å løpe før selskapet har gitt opplysninger om at det foreligger angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten, jf. angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Angrefristen utløper imidlertid senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen. I denne saken er det uomtvistet at det på vegne av klager ble mottatt en SMS-melding der det fremgår at strømavtalen har en pris på kr. 69 per måler/måned og 12 måneders bindingstid og fastprisperioder som begynte første gang i fjerde kvartal 2022. Videre er det lenket til avtalevilkårene, men det lar seg ikke verifisere hvilke avtalevilkår det eventuelt er lenket til. Nemnda kan verken se at Bærum Energiomsetning har godtgjort at det er gitt slike opplysninger til kunden før avtaleinngåelsen som følger av angrerettloven § 8 første ledd, blant annet ikke bokstav h, eller at Bærum Energiomsetning har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10. Nemnda bemerker at det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet heller ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig. Nemnda kan heller ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at kravet i angrerettloven § 10 om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. Konsekvensen av bruddene på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått og at klager i ethvert tilfelle hadde sin angrerett i behold siden angrefristen ikke er utløpt. Avtalen ble avsluttet av klager en måneds tid etter at avtalen ble inngått. Nemnda legger i denne saken til grunn at kunden må anses å ha utøvd sin angrerett da han avsluttet avtaleforholdet ved e-post 14.03.2022, idet dette anses som en tilstrekkelig utvetydig erklæring om at han vil gå fra avtaleforholdet, jf. angrerettloven § 20 andre ledd. Det kreves ikke at kunden uttrykkelig påberoper angreretten. Når det gjelder rettsvirkningen av utøvelsen av angreretten, mener nemnda at dette innebærer at kundens ansvar for å stå i avtalen ut bindingstiden og for å betale bruddgebyr bortfaller. Selskapet har imidlertid opplyst at bruddgebyret er frafalt, og har ikke gjort gjeldende andre krav med grunnlag i bindingstiden. Derimot har selskapet gjort gjeldende at faktura for levert strøm frem til oppsigelsen opprettholdes. Så langt gjelder kundens betalingsplikt for kraft som var levert og forbrukt på tidspunktet da avtalen opphørte, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall, i samsvar med det som blant annet fremgår av sak 22-054 og sak 22-200.    Nemndas flertall , lederen med dobbeltstemme samt forbrukernes representant, mener at klager er fritatt fra sin plikt til å betale for strøm som er forbrukt, men ikke betalt da avtalen opphørte, både per kWh og månedsavgifter og andre kostnader. Flertallet mener videre at klager har krav på tilbakebetaling av alle betalinger klager har foretatt for leverte tjenester, herunder for strøm, i avtaleforholdet. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet. Flertallet viser til flertallets votum i sak 22-054 og sak 22-200.   Nemndas mindretall , bransjerepresentantene, kan ikke se at det er grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken, og viser til mindretallets votum i sak 22-054 og sak 22-200. Dette innebærer at kunden skal betale for strøm som er forbrukt, samt at kunden ikke har krav på tilbakeføring av betalinger som er foretatt i avtaleforholdet knyttet til strøm som er levert og forbrukt.   I samsvar med bemerkningene foran og flertallets syn, har nemnda derfor kommet til at klagen tas til følge. Klager har ikke betalingsplikt for bruddgebyr og for strøm som Bærum Energiomsetning AS har levert, men kunden ikke har betalt, og videre at klager har krav på å få alle beløp som er betalt i avtaleforholdet tilbakeført med tillegg av forsinkelsesrenter.      VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 20. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Fornybar Norge Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager avviste fakturerte krav. Klager hevdet at selskapet hadde opprettet et kundeforhold uten hans samtykke. Bærum Energiomsetning AS hevdet at det forholdt seg til inngått avtale. Selskapet anførte at det var 12 måneder bindingstid i avtalen. Bærum Energiomsetning AS opprettholdt fakturerte krav. Klager ble gitt medhold under dissens om rettsvirkningene. Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om avtalevilkår. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2. Historikk: 08.04.21 – Avtale inngås ved SMS etter uanmodet telefonsalg. 09.06.21 – Klager krever seg løst fra avtalen. Krav: Klager avviser fakturerte krav. Partenes anførsler:   Klager anfører at han ble presset til å inngå en avtale med Bærum Energiomsetning AS.    Klager anfører at han gjentatte ganger har informert selskapet om at han ikke ønsket å inngå en avtale. Klager hevder at selskapet opprettet et kundeforhold uten hans samtykke.    Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.    Klager avviser fakturerte krav og krever at fakturaene annulleres.    Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått avtale med klager den 08.04.21.   Bærum Energiomsetning hevder at selskapet forholder seg til den skriftlige avtalen som er bekreftet per SMS. SMS-en fra selskapet inneholdt lenke til avtale og vilkår. Det påpekes at det er skriftlig informert om hvordan produktet faktureres, bindingstid/oppsigelsestid og konsekvenser av brudd på avtalen. Etter avtalen hadde forbruker 14 dager på å kansellere avtalen ved å benytte seg av angreretten. Selskapet påpeker at det ikke har mottatt slik erklæring.    Bærum Energiomsetning anfører at det er 12 måneder bindingstid i avtalen.    Bærum Energiomsetning opprettholder alle fakturerte krav, herunder bruddgebyr. Selskapet har i e-post 15.03.23 til nemnda likevel foreslått som minnelig løsning at 50 % av bruddgebyret krediteres klager.  Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår knyttet til uanmodet telefonsalg.     Nemnda bemerker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både før og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Angrerettloven § 8 første ledd stiller krav om en rekke opplysninger som skal gis på en «på en klar og forståelig måte» før avtalen inngås.   Videre fastsetter angrerettloven § 10 at før det blir inngått en avtale som følge av at den næringsdrivende uanmodet har fremsatt et tilbud på telefon, skal den næringsdrivende bekrefte tilbudet skriftlig på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Det fremgår av bestemmelsen at forbrukeren ikke blir bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i bekreftelsen nevnt i første punktum.  Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningspliktene er oppfylt, jf. angrerettloven § 7.   Det fremgår videre at angrerettloven § 21 første til tredje ledd lest i sammenheng at angrefristen på 14 dager ikke starter å løpe før selskapet har gitt opplysninger om at det foreligger angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten, jf. angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Angrefristen utløper imidlertid senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen.  I denne saken er det uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på 57,3 øre/kWh og et månedsgebyr på kr 49 per målepunkt, samt at avtalen har 36 måneders varighet. For øvrig er det i meldingen tilsynelatende lenket til avtalevilkårene, men det lar seg ikke ut fra dokumentasjonen etterprøve hva lenken viser til.    Nemnda kan verken se at Bærum Energiomsetning har godtgjort at det er gitt slike opplysninger til kunden før avtaleinngåelsen som følger av angrerettloven § 8 første ledd, blant annet ikke bokstav h, eller at Bærum Energiomsetning har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10. Nemnda bemerker at det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig. Nemnda kan for øvrig heller ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at kravet i angrerettloven § 10 om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt.  Konsekvensen av bruddene på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått og at kunden i ethvert tilfelle har sin angrerett i behold siden angrefristen ikke er utløpt. Avtalen ble inngått 8. april 2021 og kunden ga senest i e-posten 9. juni 2021 klart uttrykk for at han ville gå fra avtalen. Nemnda legger i denne saken til grunn at kunden må anses å ha utøvd sin angrerett senest ved e-posten 9. juni 2021, idet dette anses som en tilstrekkelig utvetydig erklæring om at hun vil gå fra avtaleforholdet, jf. angrerettloven § 20 andre ledd. Det kreves ikke at kunden uttrykkelig påberoper angreretten.       Når det gjelder rettsvirkningen av utøvelsen av angreretten, mener nemnda at dette innebærer at kundens ansvar for å stå i avtalen ut bindingstiden og for å betale bruddgebyr bortfaller i sin helhet, ikke bare delvis slik selskapet har tilbudt som minnelig løsning.  Så langt gjelder kundens betalingsplikt for kraft som var levert og forbrukt på tidspunktet da avtalen opphørte, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall, i samsvar med det som blant annet fremgår av sak 22-054 og sak 22-200.    Nemndas flertall, lederen med dobbeltstemme samt forbrukernes representant, mener at klager er fritatt fra sin plikt til å betale for strøm som er forbrukt, men ikke betalt da avtalen opphørte, både per kWh og månedsavgifter og andre kostnader. Flertallet mener videre at klager har krav på tilbakebetaling av alle betalinger klager har foretatt for leverte tjenester, herunder for strøm, i avtaleforholdet. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet. Flertallet viser til flertallets votum i sak 22-054 og sak 22-200.   Nemndas mindretall, bransjerepresentantene, kan ikke se at det er grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken, og viser til mindretallets votum i sak 22-054 og sak 22-200. Dette innebærer at kunden skal betale for strøm som er forbrukt, samt at kunden ikke har krav på tilbakeføring av betalinger som er foretatt i avtaleforholdet knyttet til strøm som er levert og forbrukt.   I samsvar med bemerkningene foran og flertallets syn, har nemnda derfor kommet til at klagen tas til følge. Klager har ikke betalingsplikt for bruddgebyr og for strøm som Bærum Energiomsetning AS har levert, men kunden ikke har betalt, og videre at klager har krav på å få alle beløp som er betalt i avtaleforholdet tilbakeført med tillegg av forsinkelsesrenter.     VEDTAK   Klager gis medhold.    Oslo, 20. mars 2023  Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager hevdet at avtalen med Bærum Energiomsetning AS var ugyldig og avviste fakturert krav. Klager hevdet at det ble inngått avtale med Bærum Energiomsetning AS uten hans samtykke og at han ble presset til å akseptere tilbudet. Bærum Energiomsetning AS anførte at det ble inngått avtale med klager og strømleveransen startet fra 22.04.22 og opphørte 27.04.22. Bærum Energiomsetning AS opprettholdt først fakturert krav, men har senere frafalt det. Klager ble enstemmig gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk:   06.04.22 – Avtale inngått ved SMS etter uanmodet telefonsalg.   27.04.22 – Kundeforhold avsluttet.     Krav: Klager hevder at avtalen med Bærum Energiomsetning AS er ugyldig og avviser fakturert krav.  Partenes anførsler:  Klager hevder at avtalen med Bærum Energiomsetning AS er ugyldig og avviser fakturert krav. Klager viser til at vedkommende ble oppringt av Bærum Energiomsetning AS. Klager hevder at Bærum Energiomsetning AS ga opplysninger om at de var en annen strømleverandør og at klager ble villedet til å inngå en avtale med selskapet. Klager hevder at det ble inngått avtale med Bærum Energiomsetning AS uten klagers samtykke og at klager ble lurt til å akseptere tilbudet. Klager viser blant annet til språkvansker. Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager hevder at selskapet har drevet villedende markedsføring.   Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått avtale med klager den 06.04.22. Strømleveransen startet 22.04.22 og opphørte 27.04.22.   Bærum Energiomsetning anfører at gyldig avtale ble inngått via SMS og bekreftelse på SMS. SMS-en fra selskapet inneholder lenke til avtale og vilkår. Det påpekes at det er skriftlig informert om hvordan produktet faktureres, bindingstid/oppsigelsestid og konsekvenser av brudd på avtalen.    Bærum Energiomsetning har overfor nemnda først gitt uttrykk for at de opprettholder fakturert krav, men har i e-post 15.03.23 opplyst at de har annullert utestående faktura.     Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår. Nemnda bemerker innledningsvis at innklagede har annullert den utestående fakturaen. Nemnda legger til grunn at dette innebærer at selskapet har frafalt alle krav mot klager. Som følge av at klager ikke har bekreftet dette, tas saken likevel til realitetsavgjørelse. Angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både før og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Angrerettloven § 8 første ledd stiller krav om en rekke opplysninger som skal gis på en «på en klar og forståelig måte» før avtalen inngås. Videre fastsetter angrerettloven § 10 at før det blir inngått en avtale som følge av at den næringsdrivende uanmodet har fremsatt et tilbud på telefon, skal den næringsdrivende bekrefte tilbudet skriftlig på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Det fremgår av bestemmelsen at forbrukeren ikke blir bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i bekreftelsen nevnt i første punktum. Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningspliktene er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Det fremgår videre at angrerettloven § 21 første til tredje ledd lest i sammenheng at angrefristen på 14 dager ikke starter å løpe før selskapet har gitt opplysninger om at det foreligger angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten, jf. angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Angrefristen utløper imidlertid senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen. I denne saken er det uomtvistet at klager mottok en SMS-melding der det fremgår at strømavtalen har en pris på kr 69 per måler/måned og 12 måneders bindingstid og fastprisperioder som begynte første gang i fjerde kvartal 2022. Den fremlagte SMS-en er ufullstendig. Nemnda finner det ikke godtgjort at det er gjort mer enn å lenke til avtalevilkårene, og det lar seg uansett ikke verifisere hvilke avtalevilkår det eventuelt er lenket til.  Nemnda kan verken se at Bærum Energiomsetning har godtgjort at det er gitt slike opplysninger til kunden før avtaleinngåelsen som følger av angrerettloven § 8 første ledd, blant annet ikke bokstav h, eller at Bærum Energiomsetning har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10. Nemnda bemerker at det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet heller ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig. Nemnda bemerker videre at selskapet ikke har bestridt klagers opplysning om at hun måtte svare «ja» på den aktuelle SMS-en før samtalen var avsluttet. Nemnda kan heller ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at kravet i angrerettloven § 10 om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. Konsekvensen av bruddene på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått og at klager i ethvert tilfelle hadde sin angrerett i behold siden angrefristen ikke er utløpt. Avtalen ble avsluttet av klager kun noen uker etter at avtalen ble inngått. Nemnda legger i denne saken til grunn at kunden må anses å ha utøvd sin angrerett da klager sa opp avtaleforholdet, idet dette anses som en tilstrekkelig utvetydig erklæring om at kunden vil gå fra avtaleforholdet, jf. angrerettloven § 20 andre ledd. Det kreves ikke at kunden uttrykkelig påberoper angreretten. Når det gjelder rettsvirkningene av utøvelsen av angreretten, legger nemnda til grunn på basis av den korte avtaleperioden og selskapets opplysning i e-post til nemnda i mars 2023, at selskapet har frafalt alle krav mot kunden, og at kunden heller ikke har foretatt noen betalinger som det eventuelt er aktuelt for selskapet å tilbakeføre. Etter dette tas klagen til følge.   VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 20. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Fornybar Norge Lars Lima, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager hevdet at avtalen med Bærum Energiomsetning AS var ugyldig og avviste fakturert krav. Klager hevdet at hun ble lurt til å inngå en avtale med Bærum Energiomsetning AS. Bærum Energiomsetning AS viste til at det ble inngått avtale med klager og strømleveransen startet 27.04.2022 og opphørte 29.04.2022. Bærum Energiomsetning AS anførte at bruddgebyret var i henhold til inngått avtale og påpekte at det var informert om det per SMS. Bærum Energiomsetning AS opprettholdt krav om bruddgebyr. Klager ble enstemmig gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om avtalevilkår. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.   Historikk: 11.04.2022 – Kundeforhold opprettet. 28.04.2022 – Kundeforhold avsluttet. Krav: Klager hevder at avtalen med Bærum Energiomsetning AS er ugyldig og avviser fakturert krav. Partenes anførsler: Klager ble oppringt av Bærum Energiomsetning AS. Klager anfører at det ble opplyst at det var nettselskapet som tok kontakt om nettleie og at det ville bli rimeligere nettleie for alle kundene. Klager påpeker at det ikke ble opplyst at klager ville bli flyttet fra daværende leverandør Fjordkraft AS til Bærum Energiomsetning AS. Klager anfører at hun mottok en velkomstmelding to uker etter salgssamtalen hvor det ble informert at angrefristen var gått ut. Klager hevder at avtalen med Bærum Energiomsetning AS er ugyldig og avviser fakturert krav. Klager hevder at hun ble lurt til å inngå en avtale med Bærum Energiomsetning AS. Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått avtale med klager den 11.04.2022. Strømleveransen startet 27.04.2022 og opphørte 29.04.2022.  Bærum Energiomsetning anfører at selskapet foretrekker skriftlige avtaleformer. SMS-en inneholder lenke til avtale og vilkår. Det påpekes at det er skriftlig informert om hvordan produktet faktureres, bindingstid/oppsigelsestid og konsekvenser av brudd på avtalen.   Bærum Energiomsetning anfører at bruddgebyret er i henhold til inngått avtale og påpeker at det er informert om det per SMS den 24.04.22. Bærum Energiomsetning påpeker at avtalen har en avtaletid på 12 måneder. Bærum Energiomsetning har først gitt uttrykk for at de opprettholder fakturert krav, men har i e-post 15.03.23 opplyst at de har annullert alle fakturaer.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.    Nemnda bemerker innledningsvis at innklagede har opplyst at de har annullert alle fakturaer. Nemnda legger til grunn at dette innebærer at selskapet har frafalt alle krav mot klager. Som følge av at klager ikke har bekreftet dette, tas saken likevel til realitetsavgjørelse. Angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både før og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Angrerettloven § 8 første ledd stiller krav om en rekke opplysninger som skal gis på en «på en klar og forståelig måte» før avtalen inngås. Videre fastsetter angrerettloven § 10 at før det blir inngått en avtale som følge av at den næringsdrivende uanmodet har fremsatt et tilbud på telefon, skal den næringsdrivende bekrefte tilbudet skriftlig på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Det fremgår av bestemmelsen at forbrukeren ikke blir bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i bekreftelsen nevnt i første punktum. Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningspliktene er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Det fremgår videre at angrerettloven § 21 første til tredje ledd lest i sammenheng at angrefristen på 14 dager ikke starter å løpe før selskapet har gitt opplysninger om at det foreligger angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten, jf. angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Angrefristen utløper imidlertid senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen. I denne saken er det uomtvistet at klager mottok en SMS-melding der det fremgår at strømavtalen har en pris på kr 69 per måler/måned og 12 måneders bindingstid og fastprisperioder som begynte første gang i fjerde kvartal 2022. Videre er det lenket til avtalevilkårene, men det lar seg ikke verifisere hvilke avtalevilkår det eventuelt er lenket til. Nemnda kan verken se at Bærum Energiomsetning har godtgjort at det er gitt slike opplysninger til kunden før avtaleinngåelsen som følger av angrerettloven § 8 første ledd, blant annet ikke bokstav h, eller at Bærum Energiomsetning har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10. Nemnda bemerker at det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet heller ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig. Nemnda kan heller ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at kravet i angrerettloven § 10 om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. Konsekvensen av bruddene på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått og at klager i ethvert tilfelle hadde sin angrerett i behold siden angrefristen ikke er utløpt. Avtalen ble avsluttet av klager kun noen uker etter at avtalen ble inngått. Nemnda legger i denne saken til grunn at kunden må anses å ha utøvd sin angrerett da hun avsluttet avtaleforholdet, idet dette anses som en tilstrekkelig utvetydig erklæring om at hun vil gå fra avtaleforholdet, jf. angrerettloven § 20 andre ledd. Det kreves ikke at kunden uttrykkelig påberoper angreretten. For øvrig gjorde klager dette kun noen dager etterpå. Når det gjelder rettsvirkningene av utøvelsen av angreretten, legger nemnda til grunn på basis av den korte avtaleperioden og selskapets opplysning i e-post til nemnda i mars 2023, at selskapet har frafalt alle krav mot kunden, og at kunden heller ikke har foretatt noen betalinger som det eventuelt er aktuelt for selskapet å tilbakeføre.  Etter dette tas klagen til følge.   VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 20. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Fornybar Norge Lars Lima, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager avviste fakturert krav. Klager hevdet at det var opprettet et kundeforhold uten hennes samtykke. Klager påpekte at avtalen var inngått med hennes datter og at kundeforholdet var opprettet uten hennes samtykke. Klager hevdet at avtalen var ugyldig og avviste derfor krav om bruddgebyr og levert strøm. Bærum Energiomsetning AS anførte at bruddgebyret var i henhold til inngått avtale. Bærum Energiomsetning AS opprettholdt fakturert krav. Klager ble gitt medhold under dissens om rettsvirkningene. Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk: 11.04.2022 – Kundeforhold inngått ved uanmodet telefonsalg til klagers datter. 04.06.2022 – Oppstart av strømleveranse. 25.06.2022 – Kundeforhold avsluttet. Krav: Klager avviser fakturert krav. Partenes anførsler: Klager hevder at det er opprettet et kundeforhold uten hennes samtykke. Klager opplyser at hun ble oppringt fra hennes daværende leverandør om at avtalen var sagt opp. Klager ble informert om at hun ikke lenger hadde en aktiv avtale og ble henvist videre til netteier, Elvia AS, for å finne ut hvilken strømleverandør hun var tilknyttet. Klager kontaktet Bærum Energiomsetning og mottok dokumentasjon på at det var klagers datter som besvarte bekreftelsesmeldingen fra Bærum Energiomsetning. Klager påpeker at det ikke er hun som har inngått noen avtale og at kundeforholdet er opprettet uten hennes samtykke. Klager viser til at selskapet har sendt SMS til klagers datter den 18.05.22 og at hun mottok oppsigelse fra daværende kraftleverandør den 21.06.22. Klager hevder at avtalen er ugyldig og avviser derfor krav om bruddgebyr og betaling for levert strøm. Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått avtale med klager den 11.04.2022. Strømleveransen startet 04.06.2022 og opphørte 25.06.2022.   Bærum Energiomsetning anfører at selskapet foretrekker skriftlige avtaleformer. SMS-en inneholder lenke til avtale og vilkår. Det påpekes at det er skriftlig informert om hvordan produktet faktureres, bindingstid/oppsigelsestid og konsekvenser av brudd på avtalen.    Bærum Energiomsetning anfører at bruddgebyret er i henhold til inngått avtale. Bærum Energiomsetning anfører at sluttfaktura er for levert strøm og bruddgebyr. Bærum Energiomsetning opprettholdt opprinnelig fakturert krav i sin helhet for Elklagenemnda, men har i e-post av 15. mars 2023 opplyst at det frafaller bruddgebyret. Fakturering for levert strøm opprettholdes.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.   Nemnda bemerker innledningsvis at innklagede har opplyst at de har frafalt kravet om bruddgebyr, men ikke kravet om betaling for levert strøm. Klager har fastholdt at klagen skal behandles. Som følge av de spørsmål saken reiser om rettsvirkninger, tas saken til realitetsavgjørelse.     I denne saken har klagers datter tegnet kraftleveringsavtale på vegne av klager. Bærum Energiomsetning har vært i kontakt med klagers datter på telefonnummer som disponeres av datteren, og klagers datter har sendt bekreftelsesmelding på SMS med tilbud i klagers navn uten at klagers bekreftelse foreligger. Når Bærum Energiomsetning ikke forvisser seg om at det er klager de snakker med i samtalen, finner nemnda denne fremgangsmåten til Bærum Energiomsetning sterkt kritikkverdig. Uten hensyn til hvem telefonnummeret er registrert på, må Bærum Energiomsetning i en slik situasjon forvisse seg om at det er rette vedkommende de snakker med i den aktuelle samtalen for at vedkommende skal bli forpliktet. Det er ingenting i sakens dokumenter som tilsier at Bærum Energiomsetning gjorde dette. At datteren besvarte den aktuelle SMS-en bekreftende, endrer ikke dette. Selv om dette for så vidt i seg selv er tilstrekkelig for å avgjøre saken og etablere at klager ikke er forpliktet overfor Bærum Energiomsetning i saken, bemerker nemnda at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både før og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Angrerettloven § 8 første ledd stiller krav om en rekke opplysninger som skal gis på en «på en klar og forståelig måte» før avtalen inngås. Videre fastsetter angrerettloven § 10 at før det blir inngått en avtale som følge av at den næringsdrivende uanmodet har fremsatt et tilbud på telefon, skal den næringsdrivende bekrefte tilbudet skriftlig på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Det fremgår av bestemmelsen at forbrukeren ikke blir bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i bekreftelsen nevnt i første punktum. Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningspliktene er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Det fremgår videre at angrerettloven § 21 første til tredje ledd lest i sammenheng at angrefristen på 14 dager ikke starter å løpe før selskapet har gitt opplysninger om at det foreligger angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten, jf. angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Angrefristen utløper imidlertid senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen. I denne saken er det uomtvistet at klagers datter mottok en SMS-melding der det fremgår at strømavtalen har en pris på kr. 69 per måler/måned og 12 måneders bindingstid og fastprisperioder som begynte første gang i fjerde kvartal 2022. Videre er det lenket til avtalevilkårene, men det lar seg ikke verifisere hvilke avtalevilkår det eventuelt er lenket til. Nemnda kan verken se at Bærum Energiomsetning har godtgjort at det er gitt slike opplysninger til kunden før avtaleinngåelsen som følger av angrerettloven § 8 første ledd, blant annet ikke bokstav h, eller at Bærum Energiomsetning har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10. Nemnda bemerker at det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet heller ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig. Nemnda kan heller ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at kravet i angrerettloven § 10 om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. Konsekvensen av bruddene på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått og at klager i ethvert tilfelle hadde sin angrerett i behold siden angrefristen ikke er utløpt. Avtalen ble avsluttet av klager en drøy måned etter at avtalen ble inngått. Nemnda legger i denne saken til grunn at kunden må anses å ha utøvd sin angrerett da hun kontaktet selskapet med spørsmål om avtaleinngåelsen ved e-post 23.06,22 og tok skritt for å bytte strømleverandør per 24.06.22, idet dette anses som tilstrekkelig utvetydig erklæring om at hun vil gå fra avtaleforholdet, jf. angrerettloven § 20 andre ledd. Det kreves ikke at kunden uttrykkelig påberoper angreretten. Når det gjelder rettsvirkningen av utøvelsen av angreretten, mener nemnda at dette innebærer at kundens ansvar for å stå i avtalen ut bindingstiden og for å betale bruddgebyr bortfaller. Selskapet har imidlertid opplyst at bruddgebyret er frafalt, og har ikke gjort gjeldende andre krav med grunnlag i bindingstiden. Derimot har selskapet gjort gjeldende at faktura for levert strøm frem til oppsigelsen opprettholdes. Så langt gjelder kundens betalingsplikt for kraft som var levert og forbrukt på tidspunktet da avtalen opphørte, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall, i samsvar med det som blant annet fremgår av sak 22-054 og sak 22-200.  Nemndas flertall , lederen med dobbeltstemme og forbrukernes representant, mener at klager er fritatt fra sin plikt til å betale for strøm som er forbrukt, men ikke betalt da avtalen opphørte, både per kWh og månedsavgifter og andre kostnader. Flertallet mener videre at klager har krav på tilbakebetaling av alle betalinger klager har foretatt for leverte tjenester, herunder for strøm, i avtaleforholdet. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet. Flertallet viser til flertallets votum i sak 22-054 og sak 22-200. Nemndas mindretall , bransjerepresentantene, kan ikke se at det er grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken, og viser til mindretallets votum i sak 22-054 og sak 22-200. Dette innebærer at kunden skal betale for strøm som er forbrukt, samt at kunden ikke har krav på tilbakeføring av betalinger som er foretatt i avtaleforholdet knyttet til strøm som er levert og forbrukt. I samsvar med bemerkningene foran og flertallets syn, har nemnda derfor kommet til at klagen tas til følge. Klager har ikke betalingsplikt for bruddgebyr og for strøm som Bærum Energiomsetning AS har levert, men kunden ikke har betalt, og videre at klager har krav på å få alle beløp som er betalt i avtaleforholdet tilbakeført med tillegg av forsinkelsesrenter.      VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 20. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Fornybar Norge Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om endring av avtalevilkår. Klager hevdet at mottatt varsel om vilkårsendring i form av overgang til forskuddsfakturering ikke var rettmessig. Klager anførte at Bærum Energiomsetning AS ikke har rett til å endre vilkårene i en bindende avtale med mindre det fulgte av inngått avtale. Bærum Energiomsetning AS anførte at det ble utstedt SMS-varsel til klager om selskapets økonomiske situasjon samt at selskapet ville gå over til forskuddsfakturering. Bærum Energiomsetning AS hevdet at endringen var i henhold til deres vilkår og standard kraftleveringsavtale. Bærum Energiomsetning AS påpekte at klager har hatt mulighet til å tre ut av kraftleveransen uten noen form for bruddgebyr. Klager ble enstemmig gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om endring av avtalevilkår.     Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 6. Historikk: 08.07.21 – Fastprisavtale med 36 måneders varighet inngås mellom partene. 15.06.22 – Innklagede varsler overgang til fakturering med to måneder forskudd. Krav: Klager krever at inngått fastprisavtale gjelder for hele varigheten i avtaleforholdet.   Partenes anførsler:  Klager viser til mottatt varsel om vilkårsendring og hevder at dette ikke er rettmessig. Klager sier at det er uaktuelt at selskapet skal endre fastprisavtalen.    Klager anfører at Bærum Energiomsetning AS ikke har rett til å endre vilkårene i en bindende avtale med mindre det følger en slik hjemmel av avtalen. Klager avviser derfor vilkårsendringen. Klager anfører at Bærum Energiomsetning AS opptrer kritikkverdig.   Klager krever at inngått fastprisavtale gjelder for hele avtaleforholdet. Klager har i e-post til nemnda 16.03.23 reist spørsmål om klager kan ha krav på kompensasjon etter at avtalen urettmessig ble oppsagt som følge av at klager ikke betalte fakturaene.  Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått avtale med klager den 08.07.21. Bærum Energiomsetning anfører at det ble utstedt SMS-varsel til klager den 13.07.22 om selskapets økonomiske situasjon samt at selskapet ville gå over til forskuddsfakturering.   Bærum Energiomsetning hevder at endringen som er utført er i henhold til deres vilkår og standard kraftleveringsavtale. Bærum Energiomsetning påpeker at klager har hatt mulighet til å tre ut av kraftleveransen uten noen form for bruddgebyr.   Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om endring av avtalevilkår. Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har inngått en fastprisavtale med bindingstid på 36 måneder som løp fra midten av 2021. Videre legger nemnda til grunn at Bærum Energiomsetning varslet om vilkårsendring per SMS den 15.06.22, som hadde følgende ordlyd: «Vilkårsendringer for din fastprisavtale gjeldende fra 01.07.2022. Endringene medfører økt forskuddsbetaling til inneværende + 2 måneder. Ved manglende innbetaling i henhold til frister kan fastprisavtalen bli hevet, og du blir flyttet over til standard avtale variabel. Om du ikke aksepterer endringene av avtalevilkårene har du rett til å heve avtalen frem til endringene trer i kraft, uten omkostninger.» Nemnda bemerker at vilkårsendringen innebar at Bærum Energiomsetning endret faktureringsmetoden i fastprisavtalen til forskuddsvis fakturering med en forholdsvis stor forskuddsandel. Adgangen til å endre vilkår i avtalen er regulert i standard kraftleveringsavtale § 6. I korte trekk kan avtalen endres forutsatt av at kunden får minst 14 dagers direkte varsel før endringen trer i kraft. Ved vesentlige endringer i avtalen, kreves det etter § 6 tredje ledd uttrykkelig aksept fra kunden. Dersom slik aksept ikke gis, opphører avtalen når de varslede endringene trer i kraft. I standard kraftleveringsavtale § 6 femte ledd heter det videre: «Ved endring av vilkår i avtaler som ikke er fritt oppsigelige, kan kunde som ikke godtar endrede vilkår heve avtalen når endringen er til ugunst for kunden. Dette gjelder uavhengig av om endringen i vilkårene er vesentlig. I varselet til kunden skal det informeres om retten til å heve avtalen.» Bestemmelsen må etter nemndas syn ses i sammenheng med standard kraftleveringsavtale § 5-1. Denne bestemmelsen fastsetter at kunden kan si opp en tidsavgrenset fastprisavtale med 14 dagers varsel, men at selskapet da kan kreve at kunden betaler erstatning for det tapet oppsigelsen påfører selskapet. Slike avtaler er altså ikke fritt oppsigelige for kunden. Etter nemndas syn er det en prinsipiell forskjell i hvilken endringsadgang som foreligger i kraftleveringsavtaler som er fritt oppsigelige, og kraftleveringsavtaler som ikke er fritt oppsigelige. Selv om standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd kan synes å forutsette at endringer av vilkår – også vesentlige endringer – kan gjennomføres mot at kunden gis en rett til å heve avtalen og dermed komme ut av den, mener nemnda at uoppsigelige kraftleveringsavtaler som den foreliggende ikke uten videre kan endres ensidig, og at kunden har krav på å fastholde avtalen på de vilkår den er inngått på. Nemnda viser i denne sammenheng til Forbrukertilsynets uttalelser i brev til et annet kraftselskap av 01.12.2022: [1] «Dette punktet i standard kraftleveringsavtale tar ikke sikte å regulere vilkårsendringer som er unngåelige for kraftleverandøren. Punktet er ment kun å regulere uunngåelige vilkårsendringer, for eksempel som følge av endringer i lovreguleringer og avgiftsendringer som innebærer at kraftleverandører må oppdatere sine vilkår. Vi understreker at dersom bestemmelsen skulle tolkes slik at kraftleverandører i prinsippet står fritt til å gjøre endringer også i avtaler med bindingstid, ville kraftleverandøren kunne komme seg ut av en, for dem, ugunstig, bindende avtale ved å gjøre vilkårsendringer, og basere seg på at kunden ikke gir aksept og hever avtalen. Kunden vil da bli avspist med et eventuelt erstatningskrav fremfor å kunne kreve at kraftleverandøren opprettholder avtalen. Balanseforholdet i avtalen vil da være disproporsjonalt i forbrukers disfavør. En slik tolkning av standard kraftleveringsavtale vil i så fall gjøre at dette avtalevilkåret i seg selv vil være et klart urimelig avtalevilkår etter markedsføringsloven § 22, og ikke minst privatrettslig ugyldig vilkår etter avtaleloven § 36, jf. også avtaleloven § 37, samt direktiv om urimelige kontraktsvilkår i forbrukeravtaler (93/13-EØS) art. 3 bokstav 1 (hvilket er direktivet avtalelovens § 37 er basert på).» Uttalelsen gjelder standard kraftleveringsavtale § 6 tredje ledd om vesentlige vilkårsendringer, og ikke § 6 fjerde ledd om endringer av vilkår i avtaler som ikke er fritt oppsigelige. Etter nemndas syn får synspunktene enn større gjennomslagskraft i avtaler som ikke er fritt oppsigelige, og der kunden har forpliktet seg til bindingstiden i tillit til vilkårene slik de forelå ved inngåelsen. Nemnda tar med dette ikke stilling til om enhver vilkårsendring i avtaler som ikke er fritt oppsigelige er utelukket. Nemnda er imidlertid av det syn at Bærum Energiomsetning ikke har anledning til å endre en inngått fastprisavtale på den måten som her ble gjort, ved overgang til en betydelig forskuddsfakturering på to måneder i tillegg til inneværende måned. Klager har reist spørsmål om rett til erstatning for det tap klager ble påført ved at avtalen ble hevet av innklagede fordi klager ikke betalte fakturaene som bygget på endringen. Nemnda bemerker at der en heving av en avtale er urettmessig kan dette etter omstendighetene utløse rett til erstatning. Slik denne saken ligger an, mener nemnda at klager vil ha krav på erstatning for tapet han har lidt hittil og eventuelt for perioden frem til avtalen skulle løpt ut om ikke klager får tilbake avtalen. Videre vil klager kunne ha krav på forsinkelsesrenter på sitt krav. Saken er imidlertid for lite opplyst til at nemnda kan ta endelig stilling til kravet. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 20. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Fornybar Norge Lars Lima, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.   [1] Varsel om vedtak fra Forbrukertilsynet til Tinde Energi AS 01.12.22, se https://www.forbrukertilsynet.no/wp-content/uploads/2022/12/varsel-om-vedtak-om-overtredelsesgebyr-og-forbudsvedtak-med-tvangsmulkt-urimelig-handelsprak.pdf