Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om etterbetalingskrav for forbrukt kraft. Klager hevdet at kravene var foreldet og at selskapets forsøk på inndrivelse av kravet var i strid med god forretningsskikk. Klager bestred at det forelå skriftlig avtaleinngåelse om betalingstjenesten «Strømkonto» i avdødes navn og mente at selskapet ikke hadde dokumentert dette overfor henne. Selskapet avviste klagers anførsler i sin helhet og opprettholdt betalingskravet. Det hevdet at det ble inngått en nedbetalingsavtale med klager den 18.09.19, hvor sluttfaktura skulle betales i avdrag. Selskapet mente at det rettmessig kunne starte ordinær innkrevingsprosess i saken på grunnlag av klagers mislighold. Klager ble gitt delvis medhold. NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om etterfakturering av forbruk.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3, 2-2 og 3-1.    Historikk:   04.02.15 – Avdøde bestiller betalingstjenesten «Strømkonto». Avtaleinngåelsen bekreftes per SMS.  04.2018 – Avdøde går bort. Klager får skifteattest.  07.2019 – Klager mottar omtvistet sluttoppgjørskrav.  18.09.19 – Klager kontakter selskapet om sluttfaktura. Nedbetalingsavtale inngås.    Krav: Klager bestrider etterfakturert krav.    Partenes anførsler:    Klager anfører at kravene som selskapet har rettet mot henne er foreldet, og at deres forsøk på inndrivelse av kravet er i strid med god forretningsskikk. Klager reagerer på at selskapet først fakturerte dødsboet ni måneder etter at avdøde gikk bort. Klager avviser at hun har utestående krav hos selskapet.    Klager bestrider at det foreligger en skriftlig avtaleinngåelse for betalingstjenesten i avdødes navn. Klager mener at selskapet ikke har dokumentert dette overfor henne.    NorgesEnergi AS anfører at det er inngått en gyldig avtale mellom selskapet og avdøde, og at dette ble bekreftet av avdøde per SMS i 2015. Selskapet opplyser at all informasjon om avtalen også har vært tilgjengelig på «Min side» på selskapets hjemmesider.    Selskapet hevder at det ble inngått en nedbetalingsavtale med klager den 18.09.2019, hvor sluttfaktura skulle betales i avdrag. Det mener at klager kun har betalt fire av disse og at avtalen dermed ikke er overholdt. Selskapet mener at det rettmessig har kunnet starte ordinær innkrevingsprosess i saken med grunnlag i misligholdet. NorgesEnergi AS opplyser om at innkreving er satt i bero frem til saken er avgjort i nemnda.    Selskapet mener at klager har vært tilstrekkelig informert underveis i prosessen, også om betalingstjenesten «Strømkonto». Det opplyser om at klager har vært i kontakt med selskapets kundebehandlere flere ganger i perioden fra oppstart til sluttfakturering.        Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om etterfakturering av forbruk. Spørsmålet er om klager, som avdødes ektefelle og som den som har fått skifteattest, er forpliktet til å betale det omtvistede sluttoppgjørskravet.    Det forhold at kravet rettes mot et dødsbo, er ikke av betydning for nemndas kompetanse, jf. nemndsavtalen pkt. 1.3. Nemnda bemerker videre at i en sak som denne, der krav rettes mot den som har fått skifteattest utstedt, må klager identifiseres med avdøde idet hun har overtatt boets forpliktelser.    Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det ble inngått bindende avtale om tjenesten «Strømkonto» mellom avdøde og innklagede i 2015. Nemnda vurderer det ut fra dokumentasjonen som tilstrekkelig godtgjort at avtaletilbud ble akseptert av avdøde per SMS og at partene ble bundet. Nemnda viser til utskriften av SMS-er som er sendt og utskrift fra logg over senere kundekontakt knyttet til avtaleforholdet, der det blant annet fremgår at det er gitt forklaring på faktura og anbefaling om å betale mer enn minstebeløpet. Nemnda har ved denne vurderingen sett hen til klagers anførsler om de ulike mobilnumrene som har vært i bruk, men kan uansett ikke se at det kan ha betydning for spørsmålet om bekreftelsen ble sendt til et nummer som måtte vært registrert på klager, idet klager og avdøde uansett identifiseres. Nemnda bemerker samtidig at det på den annen side ikke fremgår av dokumentasjonen hvilke nærmere vilkår som ble lagt til grunn for avtalen. Kundens betalingsforpliktelse for kostnader ut over hovedstol er følgelig ikke dokumentert for nemnda.    Det påhviler som alminnelig utgangspunkt den næringsdrivende å godtgjøre hvilke avtalevilkår som er vedtatt av partene. Dersom selskapet påberoper en betalingsforpliktelse for kunden, er det selskapet selv som må sannsynliggjøre dette. NorgesEnergi AS har i saken her hatt alle forutsetninger for å dokumentere avtaleforholdet. Når dette ikke er gjort, må bevisrisikoen gå utover den næringsdrivende om hva som for øvrig er avtalt.    Klager har gjort gjeldende at det omtvistede kravet er foreldet. Nemnda bemerker at den alminnelige foreldelsesfristen er tre år fra den dag da fordringshaveren tidligst kunne kreve oppfyllelse, jf. foreldelsesloven § 3, jf. § 2. Dersom foreldelsesfristen avbrytes ved påtale, skjer det – i motsetning til hva selskapet har gjort gjeldende i e-post til nemnda – ingen foreldelse så lenge forfølgningen pågår, jf. § 21 første ledd. Slik fristavbrytelse skjer dersom tvist om kravet bringes inn for en klagenemnd etter § 16 annet ledd bokstav a. Klager brakte kravet inn for Elklagenemnda 31.01.2020, slik at avbrudd av foreldelse skjedde denne dagen. Det avgjørende for om kravet er foreldet er derfor om det tidligst kunne vært gjort gjeldende mer enn tre år før denne dagen, det vil si før 31.01.2017.    Selskapet fremsatte kravet knyttet til sluttavregningen i juli 2019. Dette er i utgangspunktet innenfor treårsfristen. Spørsmålet er imidlertid om dette var det tidspunktet da beløpet «tidligst» kunne ha vært gjort gjeldende. Kravet bygger på et etterslep som har oppstått i betalingen for forbrukt strøm, som følge av at minimumsbeløpet som er betalt ikke har dekket kostnaden ved forbrukt strøm. Klager har ikke godtgjort at det underveis i kundeforholdet ble tatt grep for å bringe saldoen i balanse. Nemnda viser til at underbalansen i kundeforholdet per 31.12.2015 var på noe over 3.500 kroner og 31.12.2016 var på noe over 8.000 kroner. Underbalansen økte utover i kundeforholdet slik at den per 31.12.2017 var på noe over 10.000 kroner og per 31.12.2018 var på ca. 14.500 kroner. Selv om det var avtalt «Strømkonto», følger det av nemndas praksis at selskapet har en aktivitetsplikt med sikte på å endre månedsbeløpet med sikte på å få kontoen i balanse. Selskapet har ikke godtgjort i hvilken grad dette ble gjort, og det forhold at underbalansen økte utover i kundeforholdet taler dessuten mot at virkningsfulle skritt ble tatt, utover at selskapet anbefalte kunden å betale mer enn minimumsbeløpet.     Ettersom underbalansen knytter seg til løpende forbrukt strøm, mener nemnda at i alle fall en betydelig del av akkumulert underbalanse per 31.12.2016 kunne ha vært innkrevd tidligere gjennom en mer aktiv oppjustering av minimumsbeløpet, slik at totalbeløpet som ble gjort gjeldende i sluttavregningen ville vært tilsvarende lavere. En andel av sluttfakturabeløpet kunne derfor «tidligst» vært innkrevd tidligere enn 31.01.2017, jf. foreldelsesloven § 3, jf. § 2, uten at det er mulig å fastslå nøyaktig hvor stor del. Nemnda er derfor henvist til å utøve et skjønn, og anslår at 5000 kroner av beløpet fra sluttavregningen må anses som foreldet.    Etter dette mener nemnda at avdøde ikke anses å ha vedtatt vilkår om finansielle kostnader i tilknytning til betalingstjenesten, slik at betalingsforpliktelsen må anses begrenset til hovedstol. Klager må derfor fritas fra å betale renter og øvrige omkostninger. Klager er som utgangspunkt betalingspliktig for hovedstolen som omfatter kostnadene for forbrukt kraft. Til fradrag i hovedstolen kommer likevel den foreldete delen av hovedstolen på kr 5000.     Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.     Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis delvis medhold.    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge        Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager hevdet at selskapet hadde gitt ham utilstrekkelig informasjon om at han sto på leveringspliktig strøm. Klager påpekte at det fremgikk i liten skrift nederst på fakturaen at man bør finne en strømleverandør. Klager hevdet at det var urimelig at det var fakturert etter leveringspliktig strøm. Lede AS viste til at de har plikt til å gi kundene strøm i en periode de ikke kan få strømleveranse fra en strømleverandør. Lede AS påpekte at det fremgår av fakturaene at klager klart oppfordres til å få billigere strøm. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lede AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.     Regelverk: Standard nettleieavtale § 2 og avregningsforskriften § 2-1a.    Historikk:   04.2017 – Avtale med kraftleverandør sagt opp av leverandør, klager overført til leveringspliktig strøm fra Lede AS.  06.2021 – Avtaleforhold overført til ektefelle, avtale med kraftleverandør inngått.  Krav: Klager mener selskapet har gitt utilstrekkelig informasjon om at de har stått på leveringspliktig strøm.     Partenes anførsler:    Klager anfører at det i flere år er reagert på høye strømregninger. Klager sier at de tilfeldigvis fikk vite at de har mottatt leveringspliktig strøm. Klager anfører at det fremgår i liten skrift nederst på fakturaen at man bør finne en strømleverandør. Klager sier at de aldri har lagt merke til denne beskjeden og at de uansett ikke forstod hva beskjeden innebar.     Klager hevder at de etter seks uker burde fått tydelig beskjed per brev eller e-post hva leveringspliktig strøm innebærer og en løsning for å sette opp et strømabonnement. Klager mener at Lede har brutt informasjonsplikten.     Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.     Klager hevder det er urimelig at det er fakturert etter leveringspliktig strøm.     Lede AS (Lede) viser til at de har plikt til å gi kundene strøm i en periode de ikke kan få strømleveranse fra en strømleverandør. Lede startet å levere strøm i 2017 og frem til sluttfaktura i 2021. Det fremgår av fakturaene at klager klart oppfordres til å få billigere strøm.     Lede påpeker at det er kraftleverandøren som har sagt opp klagers kundeforhold.     Lede kan ikke se at klager har tatt kontakt i forbindelse med å få abonnementet flyttet over til ektefellen. Lede sier at klagers henvendelser gjaldt andre saker. Lede fremhever at det er vanlig prosedyre å bestille strømavtale via en strømleverandør og ikke via nettselskapet.        Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder tvist om strømleveranse på leveringsplikt.    Det følger av standard nettleieavtale § 2 tredje ledd at dersom gyldig kraftleveringsavtale ikke foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med regelen om leveringsplikt. Nærmere regler om dette er gitt i forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. (avregningsforskriften - FOR-1999-03-11-301). Forskriftens § 2-1b lød slik i 2017:   2-1a.Prising av leveringspliktige kraftleveranser  I de tilfeller der kraftleveranse til sluttbruker skjer i henhold til nettselskapets leveringsplikt, jf. energiloven § 3-3, skal prisen de første seks ukene settes lik områdepris på Nord Pool Spot pluss maksimalt 5 øre per kWh i påslag eksklusive avgifter. Etter de første seks ukene skal priser og øvrige vilkår for nettselskapenes leveringsplikt utformes slik at sluttbrukeren gis insentiv til å skaffe seg en ordinær kraftleveringsavtale.        Bestemmelsene innebærer at nettselskapet har plikt til å levere strøm til kunder som ikke har egen kraftleverandør, det være seg fordi slik avtale aldri er inngått eller fordi avtaleforholdet med eksisterende kraftleverandør opphører. Strøm som leveres av nettselskapet i henhold til leveringsplikten er i samsvar med avregningsforskriften dyrere enn strøm levert fra en kraftleverandør etter de første seks ukene. Dersom nettselskapet skal fakturere etter reglene om leveringsplikt, skal nettselskapet uten ugrunnet opphold informere kunden om de vilkår som gjelder for leveringen av kraft blir levert i henhold til reglene om leveringsplikt og om mulighet til å velge kraftleverandør, jf. forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 8-1 sjuende ledd.     Slik denne saken er opplyst mener nemnda at Lede har gitt tilstrekkelig informasjon til klager om at strøm leveres i henhold til leveringsplikt og med råd til klager om å inngå avtale med en kraftleverandør. Nemnda viser eksempelvis til faktura med forfall 29. juni 2017 for første periode etter at leveransen fra Lede startet, der det på side 2 var opplyst at strøm ble levert i henhold til leveringsplikt, og der det nederst på spesifikasjonen fremkom følgende tekst:   "Du mangler kraftleverandør og har derfor leveringsplikt fra Skagerak Nett AS.   Kontakt en kraftleverandør for å inngå ordinær avtale.   Se www.strompris.no ."  Tilsvarende informasjon ble gitt i den siste fakturaen før overføringen av kundeforholdet til ektefellen i 2021, og selskapet opplyser å ha gitt tilsvarende informasjon i mellomliggende fakturaer, noe nemnda legger til grunn.   På denne bakgrunn mener nemnda at selskapet har gitt tilstrekkelig informasjon til klager om at strømleveransen skjer på leveringsplikt, samtidig som nemnda ikke har holdepunkter for å legge til grunn at strømmen er fakturert med høyere beløp enn det avregningsforskriften § 2-1b gir anvisning på.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK    Klager gis ikke medhold.   Oslo, 13. februar 2023     Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager bestred fakturert opphørsfaktura. Klager anførte at opparbeidet saldo har blitt holdt skjult. Klager hevdet at det hadde skjedd en feilfakturering og at det var gitt feilinformasjon. Fortum Strøm AS anførte at det grunnet feil i deres system for overvåking av klagers strømforbruk ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk. Fortum Strøm AS hevdet at det ikke var grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie samt tilleggstjenester. Fortum Strøm AS har valgt å kompensere for systemfeil for 50 % av det totale utestående beløpet. Under dissens ble klager gitt delvis medhold. Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.   Historikk:   02.07.19 – Klager inngikk avtale om «Lik betaling» med fast beløp på kr 1100 per måned.   21.07.21 – Innklagede begynte å opplyse om saldo på tjenesten på fakturaer.  06.01.22 – Innklagede kontaktet klager for å fastsette nytt fastbeløp per måned.  27.02.22 – «Lik Betaling» avsluttes og opphørsfaktura utstedes.  Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 2-2.  Krav: Klager bestrider opphørsfaktura.  Partenes anførsler:    Klager reagerer på opphørsfaktura og hevder at kravet ikke kan være rettmessig.     Klager viser til at månedsbeløpet ble endret fra kr 1100 til kr 6005, og mener dette er urimelig.  Klager viser til at den negative saldoen følger av «Min Side», men at det fremgår av de løpende fakturaene at beløpet ikke skal betales da klager har betalingstjenesten «Lik Betaling». Klager reagerer på at terminbeløpet ikke har blitt oppjustert tidligere og hevder at opparbeidet saldo har blitt holdt skjult.  Klager hevder at det har skjedd en feilfakturering og at det er gitt feilinformasjon. Klager stiller spørsmål ved at hun må bære ansvaret for dette.     Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.    Fortum Strøm AS (Fortum Strøm) viser til at det er levert strøm til klagers adresse fra 25.05.19 til 02.03.22. Klager har hatt tilleggstjenesten «Lik Betaling» i perioden fra 02.07.19 til 27.02.22.     Fortum Strøm anfører at det grunnet feil i Fortum Strøms system for overvåking av klagers strømforbruk ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk sammenlignet med forbruksdata som lå til grunn for den opprinnelige beregningen av klagers anbefalte månedsbeløp. Det ble opparbeidet en negativ saldo som først ble oppdaget den 06.01.22.  Klagers saldo har vært tilgjengelig på klagers «Min Side» siden 15.11.19, og fra juni 2021 var saldoen synlig på fakturaen.     Fortum Strøm hevder at det ikke er grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie samt tilleggstjenester. Fortum Strøm har valgt å kompensere for systemfeil for 50 % av det totale utestående beløpet. Fortum Strøm opprettholder sitt krav.     Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.        Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.     I tillegg til selve kraftavtalen har kunden tegnet betalingstjenesten «Lik betaling». Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret.  De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot «Lik Betaling»-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.   Nemnda bemerker at den ut fra sin erfaring med klagesaker har inntrykk av at betalingstjenesten kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre til at RME (reguleringsmyndigheten for energi i NVE) høsten 2020 påla en rekke selskaper, deriblant Fortum Strøm å avvikle denne tjenesten, som følge av at RME mener tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Fristen for Fortum Strøm til å avvikle tjenesten ble av RME satt til 31. desember 2020. Fortum Strøm påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortum Strøms ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket.    Nemnda har i sin praksis gitt reglene om faktureringsfeil analogisk anvendelse der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en betalingstjeneste som «Lik Betaling», slik at forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale.  Nemnda legger til grunn at det faste månedsbeløpet klager betalte til innklagede på betalingstjenesten «Lik betaling» var kr 1100, og hadde vært uendret fra avtaleinngåelsen. Nemnda legger videre til grunn at klagers saldo på betalingstjenesten ikke var synlig for klager på mottatte fakturaer før på fakturaen med forfall 20.07.2021. Denne fakturaen viste at klager før betalingen av månedsbeløpet på kr 1100 hadde klager en inngående saldo (gjeld) på kr 16 128,54. Etter tillegg av foregående måneds kostnad til kraft- og nettleveranse, samt fratrekk av månedsbeløpet på kr 1100, var utgående saldo kr 17 559,59. Saldoen økte med andre ord, enda fakturaen gjaldt forbruk for mai måned. Både dette, og den høye negative saldoen som var akkumulert, indikerer med all tydelighet at fastbeløpet var satt for lavt. De påfølgende fakturaene viser at saldoen økte utover høsten til en utgående saldo på kr 23 501,98 på fakturaen for «Lik Betaling» med forfall i desember 2021, som baserte seg på forbruk for oktober 2021. I begynnelsen av januar 2022 skal innklagede ha forsøkt å kontakte klager om justering av fastbeløpet. Fastbeløpet på kr 1100 var likevel det samme på fakturaen med forfall 12. januar 2022 som gjaldt forbruk i november 2021, som viste en utgående saldo etter innbetaling av månedsbeløpet på kr 26 825,53. Fastbeløpet på kr 1100 var fortsatt det samme på fakturaen med forfall 14. februar 2022 som gjaldt forbruk i desember 2021, som viste en utgående saldo etter innbetaling av månedsbeløpet på kr 32 406,03. Først på fakturaen med forfall 14. mars 2022, som gjaldt forbruk i januar 2022, var fastbeløpet økt til kr 6050. Utgående saldo etter betaling av dette beløpet var kr 31 103,24.    Etter at klager avsluttet produktet ble det utstedt sluttfaktura, der selskapet krediterte 50 % av utestående beløp, slik at det gjensto kr 18 576,61 å betale.   Ved vurderingen av om selskapet kan opprettholde sluttfakturaen, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.     Nemndas flertall, lederen og bransjens representanter, legger til grunn at klager først fikk opplysninger om den negative saldoen på tjenesten «Lik Betaling» da denne saldoen ble påført fakturaen i juli 2021. Det er heller ingen andre holdepunkter for at klager skulle ha kjent til underdekningen som hadde oppstått. Flertallet har ved denne vurderingen sett hen til at fastbeløpet var meget lavt, uten at det endrer konklusjonen. Etter dette mener flertallet at klager var i aktsom god tro om underdekningen som var oppstått frem til fakturaen med forfall i juli 2021 ble utstedt. Dette innebærer etter flertallets syn at et beløp tilsvarende inngående saldo i juli 2022 på kr 16 128,54 uansett skal ettergis med grunnlag i klagers aktsomme gode tro.   Når det gjelder den resterende del av den omstridte sluttfakturaen, var denne på kr 37 153,24 før innklagedes kreditering av 50 % av fakturabeløpet som kompensasjon. Utgangspunktet er at klager skal betale for den strøm som hun har forbrukt. Flertallet bemerker likevel at innklagede ikke har oppfylt sine forpliktelser etter avtalen om løpende å justere det månedlige fastbeløpet i samsvar med kundens forbruk og kraftprisene. Denne svikten fremstår som total. Flertallet anser dette som en mangel ved innklagedes oppfyllelse av avtalen. Etter flertallets syn har klager krav på en reduksjon også av den gjenværende del av den skyldige restsaldoen som sluttfakturaen gjaldt, og finner at denne passende kan settes til 50 % av restbeløpet, i samsvar med innklagedes kompensasjonsgrad. Etter dette har flertallet kommet til at klagers betalingsplikt i henhold til sluttfakturaen er begrenset til kr 10 512,35, som fremstår som restbeløpet etter at kr 16 128,54 er trukket fra den utestående saldoen som sluttfakturaen bygger på, og det gjenværende beløpet så er redusert med 50 %.  Nemndas mindretall, mener klager bør gis medhold. Selskapet har anført at det følger av vilkårene for «Lik Betaling» at eventuell restsaldo ved opphør skal betales, men selskapet har ikke fremlagt noen dokumentasjon for vilkårene det refereres til, og det er ikke fremlagt noen dokumentasjon for at klager har vedtatt slike vilkår.  På fakturaen som viser reelt forbruk fremgår det med store, fete bokstaver « SKAL IKKE BETALES! » og Fakturalinjen «Beløp å betale» er satt til 0 kr. Videre fremgår det av fakturaen for «Lik Betaling» at denne tjenesten « dekker betalingsforpliktelsene knyttet til strømfakturaen fra Hafslund Strøm » og nettleie dersom det gjennomfaktureres.   For klager fremstår det som om innbetaling av «Lik Betaling»-beløpet medfører et fullt og endelig oppgjør for de løpende forpliktelsene for strøm og nettleie. Det står ingenting om at kunden må betale en eventuell restsaldo ved oppsigelse. Det fremgår videre av fakturainformasjonen at selskapet kan reberegne månedsbeløpet ved vesentlige endringer i forbruk eller strømpris. Selskapet kan ved reberegning av beløpet sikre seg mot oppbygging av restsaldo hos kunden. Slik tjenesten kommuniseres på fakturaen til klager, er det ikke unaturlig å oppfatte det slik at selskapet har påtatt seg risikoen for eventuell restsaldo.    Selskapet har fremholdt at det ikke klarer å fremlegge dokumentasjon for hvilke vilkår som var avtalt med klager, og har dermed ikke sannsynliggjort at klager har akseptert vilkår som tilsier at en eventuell restsaldo skal betales av kunden. Den bevistvil som foreligger må gå ut over selskapet som pretenderer å ha et betalingskrav.  Mindretallet viser også til at faktureringen som klager er blitt utsatt for gjennom «Lik Betaling»-tjenesten, har skjedd i strid med forskrift om kraftomsetning og nettjenester, jf. ENK-2021-619 og TOSL-2021-172719.  På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt       VEDTAK    Klager gis delvis medhold.   Oslo, 13. februar 2023      Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk etter feilinnmelding av målernummer. Klager krevde at nettselskapet skulle ta ansvar for feilinnmeldingen. Klager påpekte at det hadde skjedd en ombytting av målernummer mellom klagers adresse og en annen adresse som ble benyttet som fritidseiendom og var eid av klagers svigerfar. Hålogaland Kraft Nett AS anførte at feilen har oppstått som følge av melding fra kraftleverandør om innflytting på feil målepunkt og avviste derfor ansvar. Hålogaland Kraft Nett AS påpekte at de som netteier ikke har noen mulighet til å oppdage slike feil. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Hålogaland Kraft Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk etter feilinnmelding.     Regelverk: Standard nettleieavtale § 6-5.     Krav: Klager krever at nettselskapet tar ansvar for feilinnmeldingen.     Partenes anførsler:    Klager viser til at det har skjedd en ombytting av målernummer mellom klagers adresse og en annen adresse som benyttes som fritidseiendom og eies av klagers svigerfar.     Klager hevder at feilen skyldes nettselskapets installasjon av måler og at nettselskapet derfor må lastes med konsekvensene.     Klager opplyser at det ble utført totalrenovering i juli 2020. I den forbindelse ble det lagt ny tilførselskabel og installert TKS-skap utvendig. Hålogaland Kraft Nett installerte automatisk strømmåler oktober 2020. Klager sier at det derfor ble tatt for gitt at anleggsadresse og målernummer ble knyttet sammen korrekt, og at det skulle registreres korrekt av nettselskapet. Klager mener derfor at feilen påhviler nettselskapet i sin helhet.     Klager anfører at omfattende rehabilitering og oppussing har medført energisparende tiltak og at det ikke var noen mistanke om at det var betalt for lite strøm.     Hålogaland Kraft Nett AS (Hålogaland Kraft Nett) anfører at feilen har oppstått som følge av melding fra kraftleverandør om innflytting på feil målepunkt og avviser derfor ansvar. Hålogaland Kraft Nett påpeker at de som netteier ikke har noen mulighet til å oppdage slike feil.     Hålogaland Kraft Nett anfører at det er kunden selv som må kontrollere fakturaen med hensyn til opplysninger om målepunktet og forbruk.     Hålogaland Kraft Nett viser til at et årsforbruk på målepunktet på klagers bolig har vært rundt 35 000 kWh, mens målepunktet klager var registrert på hadde et årsforbruk på 13 200 kWh.    Hålogaland Kraft Nett har opplyst at det ville vært mulig å reversere innflyttingen. Utfallet hadde likevel blitt det samme, men ville involvere mange parter ettersom det har vært flere kraftleverandører i perioden. Det ville derfor vært en komplisert løsning.   Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om fakturering.    Etter standard netteleieavtale § 6-5 (Avregningsfeil), kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet kan nettselskapet likevel ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.   Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det var klagers kraftleverandør som oppga feil målernummer til innklagede, som forårsaket at klager ble registrert på feil målepunkt. Nemnda legger til grunn at dette var en uriktig opplysning som Hålogaland Kraft Nett ikke hadde grunnlag for å betvile, og derfor kunne legge til grunn som korrekt.   Selv om det foreligger en avregningsfeil som følge av at klager er innmeldt med feil målernummer, er nemnda av det syn at dette ikke er en avregningsfeil som kan tilskrives Hålogaland Kraft Nett. Det er slik denne saken står ikke grunnlag for å identifisere innklagede med klagers kraftleverandør. Når dette er situasjonen, er det ikke grunnlag for å gå inn på om klager kan fritas fra betalingsplikt som følge av aktsom god tro.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klager gis ikke medhold.   Oslo, 13. februar 2023      Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste fakturert krav. Klager hevdet at det er fakturert for mye og krevde dette tilbakebetalt. Klager anførte at han sendte oppsigelse av avtalen og at avtalen ble overtatt av huseier. Klager anførte også at det var fakturert for mye og at årsaken til dette var at nettselskapet har registrert feil målernummer på hans adresse. Glitre Energi Nett AS anførte at klagers måler til enhver tid har vært knyttet til riktig leilighet og at alle fakturaene som har blitt sendt ut til klager har vært korrekte. Det som har vært feil var oversikten som har hengt ved siden av målerne over hvilke strømmåler som tilhørte hvilken leilighet ved overlevering av bygget. Glitre Energi Nett AS opprettholdt fakturert krav. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.  Regelverk: Standard nettleieavtale § 1-2.     Krav: Klager avviser fakturert krav på kr 6030,05. Klager hevder at det er fakturert for mye og krever dette tilbakebetalt.     Partenes anførsler:    Klager avviser fakturert krav. Klager anfører at han sendte oppsigelse av avtalen og påpekte at avtalen ble overtatt av huseier fra 16.12.21. Klager mener derfor at huseier er ansvarlig for fakturert forbruk.     Klager anfører at det er fakturert for mye og hevder at årsaken til dette er at nettselskapet har registrert feil målernummer på hans adresse. Klager viser til oversikt over målere tilknyttet målerne, og hevder at han har blitt fakturert for feil måler.     Glitre Energi Nett AS (Glitre Energi Nett) anfører at klagers måler til enhver tid har vært knyttet til riktig leilighet og at alle fakturaene som har blitt sendt ut til klager er korrekte. Det som har vært feil er oversikten som har hengt ved siden av målerne over hvilke strømmåler som tilhørte hvilken leilighet ved overlevering av bygget. Denne oversikten forholdt seg ikke til det offisielle eiendomsregisteret, men en nummerering av leilighetene som antagelig stammet fra utbygger.  Glitre Energi Nett anfører at deres systemer hele tiden har hatt korrekt leilighetsnummer fra matrikkelen registrert på riktig måler. Målernummeret på fakturaene er korrekte med det faktiske målernummeret på måleren som tilhører klager.  Glitre Energi Nett opprettholder fakturert krav.     Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.   Klager anfører at Glitre Energi Nett har feilfakturert basert på at uriktig måler er tilordnet klager, og krever tilbakebetalt det som er fakturert for mye. Glitre Energi Nett har bestridt at de har tilordnet uriktig måler til klager, og har opplyst at de bygger på opplysningene i matrikkelen ved tilordning av måler til leilighetsnummer. Glitre Energi AS har videre opplyst at da strømmen ble kuttet til den måleren som de hadde registrert på klagers leilighet («1129-måleren»), forsvant ikke strømmen i naboens leilighet, noe som viser at de har basert seg på riktig målernummer. Nemnda finner ikke grunn til å trekke innklagedes redegjørelse i tvil, og legger denne til grunn. Videre er det opplyst at da naboen sa opp strømmen på den måleren naboen trodde var hans, ble bekreftelse på oppsigelse sendt til klager, noe som ytterligere underbygger at det hos leietakerne var registrert uriktige målernumre til leilighetene.    Nemnda legger derfor til grunn at innklagede har fakturert klager med utgangspunkt i forbruk på rett målernummer, og klager har ikke sannsynliggjort at det er noen feilfakturering.    Klager bestrider videre å være ansvarlig for nettleie etter å ha sagt opp nettleieavtalen i desember 2021. Innklagede har vist til at de ikke har mottatt noen oppsigelse fra klager før ny beboer i boligen tegnet ny nettleieavtale den 15. februar 2022. Klager har vist til at naboen den 10. desember 2021 uriktig innga oppsigelse på den måleren som naboen trodde var tilordnet naboens leilighet, men som etter matrikkelen var registrert på klager. Automatisert bekreftelse på oppsigelse ble sendt til klager som registrert innehaver av det målernummeret klager var registrert med. Klager besvarte dette ved å skrive: «I have not written any termination contract to you yet». Naboens oppsigelse ble etter dette reversert. Innklagede har bestridt å ha mottatt ytterligere oppsigelse fra klager.  Nemnda viser imidlertid til automatisert bekreftelse på oppsigelse fra innklagede som er fremlagt i saken datert 18.12.21. Denne er adressert til klager og gjelder 1129-måleren, som er den måleren som faktureringen til klager bygger på, og som innklagede gjør gjeldende er den måleren som skal tilordnes klager. Ifølge denne bekreftelsen fikk oppsigelsen virkning fra 10.12.21. At dette ikke er den samme oppsigelsen som naboen innga, men at det kan være tale om to parallelle oppsigelsesbekreftelser, underbygges for øvrig av at klager i e-post den 12.12.21 til innklagede i anledning naboens oppsigelse, skal ha opplyst at han ikke hadde sendt noen oppsigelse til innklagede ennå («yet»). Den automatiserte bekreftelsen på oppsigelse er datert 18.12.21, noe som er forenlig med at klager etter 12.12.21 selv kan ha inngitt oppsigelse.   Som utgangspunkt er det klager som må bære risikoen for at oppsigelse av nettleieselskapet blir sendt nettselskapet. Slik denne saken står er det imidlertid etter nemndas syn betydelig bevistvil rundt spørsmålet om klager selv sa opp sin nettleieavtale med virkning fra desember 2021, slik klager hevder. Under noe tvil finner nemnda at denne bevistvilen i denne saken må gå utover nettselskapet. Virkningen er at klager ikke kan holdes ansvarlig for leverte nettleietjenester i perioden etter 10.12.21, som er den datoen oppsigelsen ble gitt virkning fra.   Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.     VEDTAK    Klager gis delvis medhold.   Oslo, 13. februar 2023     Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge  Lars Lima, Fornybar Norge       Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår.  Klager krevde at inngått avtale ikke ble endret i avtaletiden på seks måneder. Subsidiært anførte klager at avtalen ikke kunne endres uten 14 dagers varsel. Klager viste til at det ble informert ved avtaleinngåelsen at avtalen hadde lik pris for hele landet, og at det ville fortsette slik. Polar Kraft AS viste til at strømavtalen kalt «Idrettsstrøm» var en forvaltningsavtale hvor pris settes etterskuddsvis. Polar Kraft AS hevdet at de ikke var pliktig til å varsle kundene da prissettingen på avtalen gjøres etterskuddsvis og er basert på bl.a. markedssituasjonen. Polar Kraft AS hevdet at de ikke har brutt egne vilkår, kraftleveringsavtale eller varslingsplikt ved å splitte pris i soner. Polar Kraft AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Polar Kraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.     Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 6.     Historikk:     20.10.21 – Kundeforhold opprettet for forvaltningsavtaleproduktet «Idrettsstrøm».   01.11.21 – Prisingsmodell endret fra ren nasjonal prising til ulik prising i flere områder.  07.12.21 – Selskapet orienterer i nyhetsbrev om at «Idrettsstrøm» splittes i tre prisområder.   12.01.22 – Klager reklamerer på mottatt faktura.  Krav: Klager krever at inngått avtale ikke endres i avtaletiden på seks måneder. Subsidiært krever klager at avtalen ikke kan endres uten 14 dagers varsel.   Partenes anførsler:    Klager viser til inngått avtale om «Idrettsstrøm» for tre anlegg, og anfører at det i salgssamtalen ble informert om at avtalen var lik/prisen var det samme for hele landet og at det ville fortsette slik.     Klager anfører at det ble inngått avtale med seks måneder bindingstid og hevder derfor at avtalevilkårene skal gjelde i avtaletiden. Subsidiært hevder klager at avtalen ikke kan endres uten 14 dagers varsel i henhold til standard kraftleveringsavtale § 6.     Klager viser til nemndas sak 18-394.     Polar Kraft AS (Polar Kraft) viser til at klager bestilte en strømavtale kalt «Idrettsstrøm». «Idrettsstrøm» er en forvaltningsavtale hvor pris settes etterskuddsvis. Det fremgår ikke av bestillingsbekreftelse eller vilkår hvordan prisen beregnes da dette er noe som varierer fra måned til måned basert på flere forskjellige parametere.     Frem til 01.11.21 var det en felles portefølje på «Idrettsstrøm» for hele landet. På grunn av store prisforskjeller i de ulike sonene ble porteføljen inndelt i to soner.     Polar Kraft anfører at årsaken til at det er bindingstid på dette kampanjeproduktet er at man slipper fastbeløpet i en periode på 12 måneder. Polar Kraft påpeker at bindingstiden ikke har noe med hvordan kWh-pris beregnes.     Selskapet hevder at det ikke er pliktig til å varsle kundene når prissettingen på avtalen gjøres etterskuddsvis og er basert på bl.a. markedssituasjonen. Polar Kraft valgte likevel å informere i nyhetsbrev 07.12.21 at «Idrettsstrøm» f.o.m. 01.11.21 var splittet i to soner.     Polar Kraft hevder at de ikke har brutt egne vilkår, kraftleveringsavtale eller varslingsplikt ved å splitte pris i soner. Polar Kraft avviser klagers krav.  Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Klager inngikk strømavtalen «Idrettsstrøm» i oktober 2022. Det ble avtalt en bindingstid på seks måneder ved inngåelsen. Avtalen gjaldt leveranse til strømmåler i NO2   Polar Kraft anfører at kundene ble informert i nyhetsbrev av 07.12.21 om at produktet «Idrettsstrøm» fra og med 01.11.21 blir splittet i ulike prisområder, «Sør», «Midt» og «Nord».    Klager bestrider at dette nyhetsbrevet oppfyller kravene til prisvarsling.    Etter standard kraftleveringsavtale § 6 første ledd skal alle endringer i vilkårene, utenom endringer i markedsprisen for spotprisavtaler, varsles direkte til kunden minst 14 dager før endringen trer i kraft. Etter samme bestemmelses tredje ledd kreves det uttrykkelig aksept fra kunden ved vesentlige endringer i vilkårene. Dersom slik aksept ikke gis, opphører avtalen når de varslede endringene trer i kraft. Som ‘vesentlige endringer’ regnes blant annet endringer i de grunnleggende vilkårene for avtalen, for eksempel endring av produkttype.       Etter nemndas syn utgjør ikke nyhetsbrevet korrekt varsling av to grunner.    Nemnda viser for det første til at varsel skal gis minst 14 dager før endringen trer i kraft. Nyhetsbrevet ble sendt 07.12.21, med den følge at en endring uansett ikke kunne tre i kraft før tidligst 21.12.21. Slik nemnda forstår saken, ble imidlertid endringen gitt virkning fra november 21, ved at oppsplittingen ble lagt til grunn ved den etterskuddsvise fastsettelsen av prisen for «Idrettsstrøm» som fant sted etter at måneden var utløpt. Slik nemnda ser det kunne prisomleggingen ikke under noen omstendighet vært lagt til grunn for fastsettelsen av forbruk før 21.12.21. Dette er imidlertid ikke den avgjørende omstendigheten i saken.   Nemnda er av den oppfatning at vilkårsendringene i nyhetsbrevet av 07.12.21 må ses i lys av det produktet klager ble forespeilet ved avtaleinngåelsen, som var et produkt med én felles pris for hele landet. En slik prismodell vil innebære et vektet gjennomsnitt av de regionale kraftprisene, noe også selskapet bekrefter i sitt tilsvar til nemnda, der det blant annet heter:   «En raskt voksende kundemasse i sør, hvor spotprisene var over dobbelt så høye som i nord, bidro til å dra opp totalprisen på denne avtalen. Dette slo naturlig nok uforholdsmessig og urettferdig ut for kundene i nord. En splitting av porteføljen bidro til en mer rettferdig fordeling, basert på spotprisene i det området kundene tilhører.»   Etter nemndas syn må oppsplittingen av produktet i ulike prisområder anses som en vesentlig endring av vilkårene i denne saken. Nemnda har ved denne vurderingen også sett hen til at det gjaldt en bindingstid for klager på seks måneder i saken, som ga klager en særlig forventning til at det produktet han forpliktet seg til ikke ville bli endret. Nemnda kan ikke se at Polar Kraft har dokumentert at det er innhentet klagers uttrykkelige aksept til vilkårsendringen, noe den i dette tilfellet mener at endringen krevde. Nemnda har derfor kommet til at vilkårsendringen ikke er gjeldende for klager frem til det blir innhentet aksept fra klager.   Klager har også vist til at det ble inngått en avtaletid på seks måneder som selvstendig grunnlag for at produktendringen ikke kunne gjennomføres. Innklagede har bestridt at avtaletiden utgjorde et selvstendig hinder mot å foreta vilkårsendringer, og har vist til at avtaletiden må ses i sammenheng med den avtalte prisen for produktet. Etter nemndas syn er rekkevidden av bindingen på seks måneder for lite opplyst til at nemnda kan ta stilling til om denne bindingen i seg selv forhindret innklagede fra å foreta endringer som den som ble gjennomført i saken.   Uten at det er nødvendig for resultatet, vil nemnda også nevne at det ikke fremgår i saken at det har vært gitt noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen før avtale ble inngått. Dette er i strid med kravet i angrerettloven § 8 første ledd bokstav e, som pålegger den næringsdrivende å gi opplysninger om avtalens samlede pris, eller i det minste «metoden for beregning av prisen», på en klar og forståelig måte før avtalen inngås.     Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK   Klager gis medhold.   Oslo, 13. februar 2023      Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager avviste fakturert krav. Klager anførte at det var inngått en strømavtale kalt Folkepakka. Klager hevdet at han i salgssamtalen ble tilbudt en avtale med lavest mulig pris. Klager påpekte at det var solgt en strømavtale som ikke baserer seg på strømprisen i hans region. GNP Energy AS anførte at klager har inngått en forvaltningsavtale og at denne avtalen ikke følger prisen i området man er bosatt i. GNP Energy AS opprettholdt fakturert krav. Under dissens ble klager gitt medhold. GNP Energy AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.  Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.     Historikk:   20.08.2021 – Klager bekrefter tilbud i SMS.  18.01.2022 – Klager reklamerer på faktura.  Krav: Klager avviser fakturert krav på kr 7 200,01.    Partenes anførsler:    Klager viser til at det ble inngått en strømavtale kalt "Folkepakka", hvor avtalen markedsføres med at avtalen demper prissvingninger og unngår pristopper.      Klager reagerer på selskapets fakturering og anfører at fakturert pris er tre ganger dyrere enn prisen i hans region. Klager stiller spørsmål ved at han er solgt en strømavtale som ikke baserer seg på strømprisen i hans region.  Klager hevder at han i salgssamtalen ble tilbudt en avtale med lavest mulig pris.    Klager avviser fakturert krav.  GNP Energy AS (GNP Energy) opprettholder fakturert krav.  Selskapet viser til at klager har inngått en forvaltningsavtale og at denne avtalen ikke følger prisen i området man er bosatt i.     GNP Energy anfører at de har hatt utfordringer med strømmarked med store variasjoner i de ulike prissonene. GNP Energy peker på at deres forvaltningsprodukter ikke har tatt hensyn til dette tidligere og at dette har vært en nødvendig endring.      GNP Energy anfører at de har forsøkt å komme klager i møte og mener derfor at denne saken ikke burde behandles i nemnda.     Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.     Etter standard kraftleveringsavtale § 1-3 plikter kraftleverandøren før avtalen inngås, i tråd med kravene som følger av lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg mv., å gi opplysninger om sentrale forhold ved avtalen, herunder betalingsvilkår, eventuell bindingstid og totale kostnader kunden skal betale.     Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale kalt "Folkepakka". Slik saken er opplyst for nemnda hensyntok ikke denne avtalen ved inngåelsen eller i avtaletiden at Norge er inndelt i ulike prisområder ved faktureringen til sluttbruker. Nemnda legger til grunn at dette skyldes at produktet er basert på den såkalte "systemprisen" som fastsettes av Nord Pool og ikke på de såkalte "områdeprisene" (NO1, NO2 osv.). Nemnda viser til sin begrunnelse i 22-014 og 22-037, og legger til grunn at der et produkt avviker fra en standard spotavtale ved ikke å være sonedifferensiert og i stedet baserer seg på et nasjonalt gjennomsnittsnivå som her, vil dette være et risikoforhold ved produktet som selskapet vil ha plikt til å særskilt fremheve og å forklare kunden konsekvensen av på en lettfattelig måte. Det må derfor forventes at GNP Energy gjør kundene oppmerksomme på slike forhold ved avtaleinngåelsen. Nemnda finner det kritikkverdig at dette ikke ble gjort.    Som i sak 22-014 og sak 22-037 er det avgjørende ved nemndas løsning av denne saken likevel at angrerettlovens bestemmelser ikke kan anses oppfylt. Angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til informasjon som skal gis både før og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.  Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningspliktene er oppfylt, jf. angrerettloven § 7.       Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.      Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding per SMS hvor det fremgår at strømavtalen gir en garantipris på 37,90 øre/kWh den første måneden og deretter strøm til forvaltningspris. Det står også at avtalen har et fastledd på kr 49, – per måned og 12 måneder avtaletid. Det er i meldingen tilsynelatende lenket til avtalevilkårene, men det lar seg ikke ut fra dokumentasjonen etterprøve hva lenken viser til.     Nemnda kan verken se at GNP Energy har godtgjort at det er gitt slike opplysninger til kunden før avtaleinngåelsen som følger av angrerettloven § 8 første ledd bokstav h gjennom hyperlenken, eller at GNP Energy har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10 når det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.     Nemnda bemerker at det fremgår av bekreftelsesmeldingen at avtalen er en forvaltningsavtale. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen. Dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en klar og forståelig måte før avtalen inngås, jf. § 8 første ledd bokstav e.  Basert på dette kan ikke nemnda se at gyldig avtale kan anses dokumentert inngått i samsvar med de særlige regler for avtaleinngåelse i medhold av angrerettloven § 10. Videre kan nemnda heller ikke se det som dokumentert at innklagede har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd, herunder ikke etter bokstav h om angrerett. Det siste innebærer at klagers angrerett ikke begynte å løpe ved avtaleinngåelsen, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd. Nemnda tilføyer at GNP Energy heller ikke har sannsynliggjort at selskapet senere har sendt opplysninger til klager på et varig medium som omfattet av angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, se blant annet angrerettloven § 16. Dette innebærer at angreretten heller ikke har startet å løpe senere i avtaleforholdet, og at angreretten var i behold da klager i e-post den 23. januar 2022 erklærte at han ville avslutte avtaleforholdet.    Konsekvensen av ovennevnte brudd på reglene om inngåelse av avtale ved uanmodet telefonsalg og bruddene på angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr.     Når det gjelder virkningen av utøvelsen av angreretten, innebærer dette at kundens betalingsplikt for blant annet bruddgebyr bortfaller. Når det gjelder kundens betalingsplikt for levert kraft, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall, i samsvar med det som fremgår av sak 22-054 og sak 22-200.     Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at klager ikke har plikt til å betale for den strømmen som er levert frem til kundeforholdet ble avsluttet. Flertallet mener også at klager har krav på tilbakebetaling av alle eventuelle innbetalinger som er gjort for strømleveransen. Flertallet viser til sitt votum i sak 22-054 og sak 22-200.  Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, oppfatter det slik at det ikke foreligger grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken, og viser til sitt votum i sak 22-054 og sak 22-200.    I samsvar med flertallets syn traff nemnda slikt    VEDTAK    Klager gis medhold.   Oslo, 13. februar 2023      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge       Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår. Klager avviste fakturerte krav. Han hevdet at inngått avtale var ugyldig. Klager anførte at han aldri hadde bestilt noen strømavtale fra selskapet eller vært i kontakt med selskapet for å opprette strømavtale. Bærum Energiomsetning AS anførte at det var inngått avtale med klager. Bærum Energiomsetning AS påpekte at utstedt SMS inneholdt lenke til avtale og vilkår, herunder informasjon om hvordan produktet faktureres, bindingstid/oppsigelsestid og konsekvenser av brudd på avtalen. Bærum Energiomsetning AS opprettholdt fakturerte krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår.      Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.      Historikk:     14.09.2021 – Avtale skal ha blitt opprettet med innklagede.  04.10.2021 – Avtale med tidligere leverandør opphørt. Leveranse med innklagede igangsatt.   10.11.2021 – Klager mottok SMS fra telefonselger som skal ha formidlet bestillingen.  17.12.2021 – Klager mottar inkassovarsel på ett av to fakturerte krav fra innklagede.       Krav: Klager krever at avtalen annulleres og avviser fakturerte krav.      Partenes anførsler:    Klager anfører at han er blitt kunde hos Bærum Energiomsetning AS uten samtykke. Klager anfører at han aldri har bestilt noen strømavtale fra selskapet eller vært i kontakt med selskapet for å opprette strømavtale. Han kan ikke huske å ha svart «ja» på noen SMS.     Da klager mottok en melding fra selskapets selger i november om avtaleinngåelsen, antok klager at meldingen var feilsendt da han ikke hadde vært i kontakt med selskapet. Klager forstod først at meldingen var korrekt da han fikk opplyst at kundeforholdet med daværende kraftleverandør var avsluttet.      Klager anfører at han aldri har mottatt noen faktura fra Bærum Energiomsetning AS, kun et senere inkassovarsel. Klager stiller spørsmål ved på hvilket grunnlag selskapet har opprettet et kundeforhold.      Klager hevder at inngått avtale er ugyldig og krever at avtalen annulleres. Klager avviser fakturerte krav.      Bærum Energiomsetning AS  (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått avtale med klager den 14.09.2021.      Bærum Energiomsetning viser til at klager fikk SMS med lenke til avtale og vilkår, der det er skriftlig informert om hvordan produktet faktureres, bindingstid/oppsigelsestid og konsekvenser av brudd på avtalen. Klager svarte «ja» på denne SMS-en.   Bærum Energiomsetning anfører at klager må kontakte teleoperatør dersom uvedkommende har hatt tilgang til telefonnummeret hans i perioden.      Bærum Energiomsetning opprettholder fakturerte krav, men har frafalt inkassogebyr som følge av at selskapet hadde feil e-postadresse på klager.       Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og aksept av avtalevilkår.   Klager bestrider at avtale er inngått med innklagede. Selskapet viser til at avtale skal være inngått muntlig med etterfølgende SMS-bekreftelse som klager svarte ja på. Til støtte for sitt syn har klager fremlagt utskrift av SMS-kommunikasjon mellom klager og en som opptrer på vegne av innklagede, men ikke skjermbilder av faktisk sendte meldinger. Klager opplyser at hans teleselskap har bekreftet at det er sendt SMS i nevnte tidsrom, men bestrider likevel å ha sendt den aktuelle SMS-en. Første indikasjon på at det var inngått avtaleforhold med ny strømleverandør fikk klager da han ble kontaktet av telefonselgeren den 10. november 2021.    Tvilsrisikoen om hvorvidt avtale er inngått hviler etter alminnelige regler på den som gjør gjeldende at det er inngått en avtale. Hvorvidt det i denne saken er sendt en SMS med «ja» fra klager basert på en SMS mottatt fra selskapet, er bevismessig uklart. Slik nemnda ser på saken, blir denne uklarheten likevel ikke avgjørende for løsningen av saken.    Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningspliktene som følger av angrerettloven er oppfylt, jf. angrerettloven § 7.      Det er ingen uenighet i denne saken at så langt avtale er inngått, skjedde dette ved uanmodet telefonsalg. Angrerettloven § 10 oppstiller særlige krav til når avtale skal anses inngått ved slikt salg. Etter bestemmelsen skal den næringsdrivende før det blir inngått en avtale som følge av at den næringsdrivende uanmodet har fremsatt et tilbud på telefon, bekrefte tilbudet skriftlig. Denne bekreftelsen skal gis på et varig medium og skal skje etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før et slikt formriktig tilbud er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i bekreftelsen. Den næringsdrivende skal videre kunne dokumentere forbrukerens aksept av tilbudet.    I den utstrekning nemnda skulle legge til grunn at klager skal ha fått den SMS-en som innklagede hevder har blitt sendt – noe klager altså bestrider – er det uansett et vilkår at denne SMS-en ble sendt etter at telefonsamtalen var avsluttet. Også på dette punktet skal bevistvilen gå utover innklagede. Nemnda har ingen indikasjoner på at SMS-en ble sendt etter at samtalen ble avsluttet. Nemnda kan derfor ikke se at innklagede har godtgjort at de særlige regler for avtaleinngåelse etter uanmodet telefonsalg er dokumentert oppfylt i denne saken.   Nemnda tilføyer for ordens skyld at det i den omstridte SMS-en fremgår noe informasjon om produktet som skal ha blitt solgt inn til kunden, blant annet at avtalen er en forvaltningsavtale med månedlig fastbeløp på kr 99, – per måler. Det er i meldingen tilsynelatende lenket til de nærmere avtalevilkårene, men det lar seg ikke ut fra dokumentasjonen etterprøve hva lenken viser til, og om den informasjonen som gis oppfyller angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Videre fremgår det av bekreftelsesmeldingen at avtalen er en forvaltningsavtale. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen. Dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en klar og forståelig måte før avtalen inngås, jf. § 8 første ledd bokstav e.    Nemnda kan derfor ikke se at innklagede har godtgjort at selskapet har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd, blant annet etter bestemmelsens bokstav h. Følgen av dette er uansett at angreretten ikke har startet å løpe, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd. Nemnda tilføyer at slik saken er opplyst kan den heller ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt, jf. angrerettloven § 16. Angrefristen har derfor heller ikke begynt å løpe senere.    Nemnda konkluderer med at det ikke er dokumentert at en gyldig avtale ble inngått mellom klager og innklagede med grunnlag i den omtvistede telefonsamtalen som skal ha skjedd den 14. september 2021. I ethvert tilfelle hadde han sin angrerett i behold da han kontaktet selskapet den 17. desember 2021 og bestred fakturaen han da hadde mottatt som inkassovarsel. Nemnda legger til grunn at denne henvendelsen etter omstendighetene uansett må anses som en tilstrekkelig «utvetydig erklæring» til å utgjøre en erklæring om angrerett, jf. angrerettloven § 20 andre ledd.   Klager har betalt de to utstedte fakturaene, men bestrider plikten til å betale bruddgebyr. Slik nemnda ser på saken, vil den omstendighet at gyldig avtale ikke er inngått i denne saken innebære at han har krav på tilbakebetaling av de foretatte betalinger, i tillegg til at han ikke er forpliktet til ytterligere betalinger, som bruddgebyr. Den samme løsningen vil for øvrig følge av angrerettloven § 26.    Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.          VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 13. februar 2023     Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge       Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager hevdet at det var betalt for mye og krevde dette tilbakebetalt. Klager hevdet at det var inngått en fastprisavtale med Fortum Strøm AS. Klager påpekte at det ble gitt løfte om billigere strøm ved avtaleinngåelsen. Han hevdet at selskapet endret avtalen uten samtykke. Fortum Strøm AS anførte at systemet for overvåking av kundens strømforbruk fanget opp at det hadde skjedd en økning i klagers forbruk og derfor ble terminbeløpet oppjustert. Fortum Strøm AS påpekte at det fremgikk av vilkårene at kunden var ansvarlig for betaling av eget forbruk. Fortum Strøm AS hevdet det ikke var grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie, samt tilleggstjenesten «Lik Betaling». Fortum Strøm AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.      Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.      Historikk:  02.07.2021 – Innklagede starter strømleveranse til klager.  17.08.2021 – Klager inngår avtale om tilleggstjenester «Prisfrys» og «Lik Betaling». 10.05.2022 – Innklagede oppjusterer fastbeløp på «Lik betaling» fra kr 1550 til kr 2350.   Krav: Klager hevder at det er betalt for mye og krever dette tilbakebetalt.   Partenes anførsler:    Klager hevder at det er inngått en fastprisavtale med Fortum Strøm. Han hevder at det er betalt for mye og krever dette tilbakebetalt.   Klager påpeker at det ble gitt lovnad om billigere strøm ved avtaleinngåelsen.  Klager reagerer på at terminbeløpet ble oppjustert. Klager hevder at selskapet endrer avtalen uten samtykke.  Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.     Fortum Strøm AS (Fortum Strøm) har hatt strømleveranse til klagers adresse fra 2. juli 2021. Klager har vært aktiv med tilleggstjenesten «Lik Betaling» siden 17. august 2021 og var på tidspunktet for klageinngivelsen fremdeles aktiv med denne tilleggstjenesten.  Fortum Strøm anfører at systemet for overvåking av kundens strømforbruk fanget opp at det hadde skjedd en økning i klagers forbruk. Terminbeløpet ble derfor oppjustert fra kr 1550 til kr 2350.  Fortum Strøm anfører at tilleggstjenesten er en løsning som skal bidra til å jevne ut betalingene av kundens strømforbruk som kunden plikter å betale etter sin strømavtale. Fortum Strøm påpeker at det fremgår av vilkårene at kunden fortsatt vil være ansvarlig for betaling for eget forbruk.     Fortum Strøm hevder det ikke er grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie, samt tilleggstjenesten «Lik Betaling». Fortum Strøm opprettholder sitt krav.     Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.   Nemnda bemerker innledningsvis at den ikke kan se at klagers påstand om at det ble inngått en fastprisavtale har støtte i de fremlagte dokumentene. Nemnda legger til grunn at det i august 2021 ble inngått avtale om tilleggstjenestene «Prisfrys» og «Lik betaling». Sakens tvistepunkt gjelder den prisregulering som har skjedd under «Lik betaling»-tjenesten. Slik saken er opplyst, reiser ikke saken spørsmål knyttet til tilleggsproduktet «Prisfrys».  Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.  I tillegg til selve kraftavtalen har kunden tegnet betalingstjenesten «Lik betaling». Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret.  De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot «Lik Betaling»-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.   Nemnda bemerker at den ut fra sin erfaring med klagesaker har inntrykk av at betalingstjenesten kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre til at RME (reguleringsmyndigheten for energi i NVE) høsten 2020 påla en rekke selskaper, deriblant Fortum Strøm å avvikle denne tjenesten, som følge av at RME mener tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Fristen for Fortum Strøm til å avvikle tjenesten ble av RME satt til 31. desember 2020. Fortum Strøm påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortum Strøms ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket.  Betalingstjenesten forutsetter en regulering av terminbeløpet ved endring i strømprisene eller endringer i klagers forbruk. Nemnda legger til grunn i denne saken at selskapets system fanget opp at det hadde skjedd en økning i klagers forbruk og selskapet har derfor oppjustert det faste betalingsbeløpet fra kr 1550 til kr 2350 fra mai 2022. Betalingstjenesten har derfor fungert som den skulle. Nemnda kan ikke se at det foreligger en faktureringsfeil som tilskrives innklagede, og det er derfor ikke nødvendig å vurdere om klager var i aktsom god tro. Det er heller ikke grunnlag for å vurdere om klagers ansvar for å betale den underdekning som har oppstått skal nedsettes som en følge av en feil ved innklagedes produkt.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK    Klager gis ikke medhold.   Oslo, 13. februar 2023      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager anførte at det var inngått en bindende avtale om fastpris og at avtaleendringen fra fastpris til spotpris ikke var rettmessig. Klager krevde at selskapet forholder seg til inngått avtale, og hevdet at selskapets varsel ikke var gyldig. Agva Kraft AS avviste klagers krav. Agva Kraft AS anførte at klager hadde blitt varslet for sent i forhold til kravet om 14 dagers varsel, og var derfor i lys av dette innvilget 4 uker ekstra tid med avtalen. Agva Kraft AS hevdet at klager var varslet og kompensert. Klager ble enstemmig gitt medhold Agva Kraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om endring av avtalevilkår.  Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 6.     Historikk:   06.2018 – Klager inngår avtale om produktet «Fastsum».   22.09.2021 – Innklagede varsler om produktendring til spotprisprodukt.  Krav: Klager krever at han tilbakeføres fra spotprisavtalen til strømavtalen kalt «Fastsum» frem til gyldig varsel blir utstedt.  Partenes anførsler:    Klager anfører at det er inngått en avtale om fastpris og at avtaleendringen fra fastpris til spotpris ikke er rettmessig. Klager hevder at det er inngått en bindende avtale om fastpris og krever at selskapet forholder seg til inngått avtale.     Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager anfører at det i første omgang ble erkjent feil og at det deretter ble trukket tilbake grunnet feil bruk av begrepene ‘fastsum’ og ‘fastpris’.     Klager hevder at selskapets varsel av 22.09.21 ikke er gyldig.     Klager krever at Agva Kraft reverserer overføringen til spotprisavtalen, da det ikke er varslet om avtaleendring i henhold til standard kraftleveringsavtale § 6. Klager krever at avtalen kalt «Fastsum» gjelder frem til det blir utstedt gyldig varsel.     Agva Kraft AS (Agva Kraft) avviser klagers krav.    Agva Kraft erkjenner at klager ble varslet for sent og at han i lys av det er innvilget fire uker ekstra på avtalen. Agva Kraft hevder at klager ble varslet og kompensert og vil derfor ikke øke avtaletiden ytterligere.   Agva Kraft valgte å avslutte kundeforholdet da klager ikke ønsket å forholde seg til den nye avtalen.   Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om endring av avtalevilkår.    Etter standard kraftleveringsavtale § 6 første ledd skal alle endringer i vilkårene, utenom endringer i markedsprisen for spotprisavtaler, varsles direkte til kunden minst 14 dager før endringen trer i kraft. Etter samme bestemmelsens tredje ledd kreves det uttrykkelig aksept fra kunden ved vesentlige endringer i vilkårene. Dersom slik aksept ikke gis, opphører avtalen når de varslede endringene trer i kraft. Som vesentlige endringer regnes blant annet endringer i de grunnleggende vilkårene for avtalen, for eksempel endring av produkttype.    Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale kalt «Agva Fastsum», som innebar at klager betalte en fast sum for sitt forbruk på nærmere vilkår. Videre legger nemnda til grunn at Agva Kraft varslet om produktendring fra «Agva Fastsum» til «Agva Spotpris» per e-post den 22. september 2021. Nemnda legger til grunn at en overgang fra et produkt med et element av prisbinding, som «Fastsum» hadde, til et spotprisprodukt innebar en endring i produkttype, og dermed en vesentlig endring, jf. § 6. Agva Kraft har ikke dokumentert at det er innhentet klagers uttrykkelige aksept til produktendring, noe som i dette tilfellet var påkrevd.   Når det ikke er sannsynliggjort at kravene til varsling ved produktendringer er fulgt, er det nemndas syn at klager har krav på å bli fakturert i henhold til vilkårene for «Agva Fastsum» frem til det blir innhentet aksept fra klager. Agva Kraft må derfor kreditere kunden slik at klager faktureres i tråd med vilkårene i den opprinnelige avtalen kalt Agva Fastsum. Nemnda viser til at dette er i tråd nemndas praksis i tidligere saker, eksempelvis sak 21-817.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klager gis medhold.   Oslo, 13. februar 2023      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge       Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt gjenåpning av sak 21-188 behandlet 24.01.2022, der klager ikke ble gitt medhold. Begjæring om gjenåpning av saken ble enstemmig avvist av nemnda. Det ble fattet slikt vedtak 24.01.2022: Klager gis ikke medhold.   Ved e-post av 10.12.2022 har klager bedt om gjenåpning    Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder gjenåpning.   En sak som nemnda har avgjort og som er avsluttet, kan begjæres gjenåpnet etter nemndsavtalen pkt. 8.1. For at en sak kan gjenåpnes, forutsettes det at det har blitt fremsatt nye vesentlige opplysninger som anses av betydning for sakens utfall og som ikke tidligere kunne ha vært fremlagt, jf. bestemmelsens første ledd.   Det er etter nemndas syn ikke fremlagt opplysninger av en slik karakter. Nemnda opprettholder dermed sitt vedtak av 24.01.2022.   Nemndas konklusjon er at begjæring om gjenåpning avvises.   Uttalelsen er enstemmig.        VEDTAK     Begjæring om gjenåpning avvises.   Oslo, 13. februar 2023        Henrik E. Kolderup, leder    Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge        Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager krevde tilbakebetalt det han er belastet ut over pristak gjeldende i perioden før prisjustering fra 01.11.17 og til og med 06.10.21. Klager viste til inngått avtale om produktet Garantikraft. Klager anfører at han oppdaget september 2021 at pristaket på avtalen var justert 5 ganger siden 2017. Klager hevder at han ikke er blitt varslet om prisendringene. Sodvin AS viste til at de skiftet sakssystem juni 2018 og at kundehistorikk før denne dato derfor ikke er lenger i deres systemer. Avtale om Garantikraft ble inngått før denne tiden. Sodvin AS påpekte at prisendring på Garantikraft ble varslet den 01.07.18 med varsling per post, 01.10.18 med varsling via sakssystemet, 01.05.20 med varsling kun via selskapets nettsider og sosiale medier og 06.10.21 med varsling via sakssystemet.  Sodvin AS hevdet at de har informert klager på korrekt måte og avviste krav om tilbakebetaling. Klager ble enstemmig gitt medhold. Ved e-post av 02.11.21 ble saken brakt inn for Elklagenemnda. Sodvin AS har i brev av 03.01.22 uttalt seg i saken. Sodvin AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 6.   Krav: Klager krever tilbakebetalt det han er belastet ut over pristak gjeldende i perioden før prisjustering fra 01.11.17 og til og med 06.10.21, dvs. det som er betalt utover 38,69 øre/kWh.   Partenes anførsler:   Klager finner ikke selskapets varsling av prisendringer av strømavtalen tilstrekkelig.    Klager viser til inngått avtale om produktet Garantikraft. Klager anfører at han oppdaget september 2021 at pristaket på avtalen var justert 5 ganger siden 2017.    Klager hevder at han ikke er blitt varslet om prisendringene. Klager tilbakeviser selskapets anførsel om at han er varslet per post og e-post. Klager viser til at han har vært i kontakt med nettselskapet og det finnes ingen historikk på sendte elementer.    Klager viser til at han har betalt en premie for denne sikringen på 3,06 øre/kWh.    Klager krever tilbakebetalt det han er belastet ut over pristak gjeldende før justering i 01.11.17 og til og med 06.10.21, dvs. det som er betalt utover 38,69 øre/kWh i perioden.    Sodvin AS (Sodvin) viser til at de skiftet sakssystem juni 2018 og at kundehistorikk før denne dato derfor ikke er lenger i deres systemer. Avtale om Garantikraft ble inngått før denne tiden. Sodvin har hatt garantikraft siden ca 2001 som deres hovedprodukt og dette har i flere perioder vært gunstig for kundene.    Sodvin viser til at prisendring på Garantikraft ble varslet den 01.07.18 med varsling per post, 01.10.18 med varsling via sakssystemet, 01.05.20 med varsling kun via selskapets nettsider og sosiale medier og 06.10.21 med varsling via sakssystemet.    Sodvin hevder at de har informert klager på korrekt måte og avviser krav om tilbakebetaling i forhold til en pris på 38,69 øre/kWh.      Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om avtalevilkår.  I henhold til den nye kraftleveringsavtalen § 6 skal kraftleverandøren varsle kunden direkte om endringer, herunder alle endringer i pris for kundens produkt. Som direkte varsel regnes brev til kunden, eller elektronisk melding, eksempelvis e-post, SMS eller melding gjennom en "Min side"-funksjon på leverandørens nettside. Varsling på "Min side" må aktivt velges av kunden dersom dette skal oppfylle kravet til direkte varsel.   Sodvin anfører at det ble utstedt varsel om prisendring den 01.07.18 ved post, den 01.10.18 ved varsling via sakssystemet, den 01.05.20 ved selskapets nettsider og sosiale medier og den 06.10.21 ved varsling via sakssystemet. Klager bestrider at han har mottatt varsel om prisendringer etter 01.11.17.  Sodvin har ikke fremlagt dokumentasjon som viser at klager ble varslet tilstrekkelig om endringer i strømavtalen, eller dokumentasjon for at klager har akseptert å bli varslet via MinSide. Nemnda bemerker at varsling ved informasjon på kraftleverandørens generelle nettsider ikke er tilstrekkelig. Nemnda har derfor kommet frem til at prisendringene etter 01.11.17 ikke er gjeldende for klager frem til det blir utstedt et korrekt varsel om prisendring i henhold til kraftleveringsavtalen § 6. Nemnda har derfor kommet frem til at det foreligger en tilbakebetalingsplikt for Sodvin.  Tilbakebetalingskravet begrenses av foreldelsesreglene. Foreldelseslovens alminnelige frist er tre år etter at feilen ble oppdaget, jf. foreldelsesloven § 2. Hvorvidt klager kan kreve tilbakebetaling utover tre år, beror på om klager fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om vilkårsendringen, jf. foreldelsesloven § 10 nr. 1. I denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.  Nemndas flertall, lederen og forbrukernes representant, er av den oppfatning at klager ikke burde ha skaffet seg kunnskap om prisendringene. Flertallet legger særlig vekt på at det ikke er dokumentert at klager er varslet om prisendringer. Etter flertallets syn er vilkårene for tilleggsfrist i foreldelsesloven § 10 nr. 1 oppfylt. Klager har dermed rett på tilbakebetaling av det som er betalt for mye, dvs. beløp som overstiger pristaket som gjaldt frem til prisendringen som kom 01.07.2018.   Nemndas mindretall, bransjens representanter, er av den oppfatning at klager ikke kan kreve tilbakebetaling ut over tre år. Etter mindretallets syn er det ikke naturlig at en slik passivitet fra klager skal medføre at foreldelsesfristen forlenges med inntil 10 år.   På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.