Søkeresultater

Saken gjaldt etterfakturering av ikke fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager påberopte seg god tro. Klager anførte at hun ikke sjekket små beløpene på bankkontoen og at hun derfor ikke hadde kunnskap om at måleren var ute av funksjon. Klager påpekte at stipuleringen er et resultat av at måleren ikke fungerte og hevdet at dette er selskapets ansvar.  Mørenett AS viste til at i forbindelse med målerbytte ble måleren ved en feil registrert som tatt ned og ikke som byttet i selskapets kundesystem. Mørenett AS opplyste at det var uheldig at kundeforholdet ble meldt opphørt i forbindelse med målerbyttet, men korrigeringen ble utført så snart feilen ble avdekket og reelt forbruk er fakturert i hele perioden. Mørenett AS hevdet at korrigeringen er gjort innenfor regelverket for foreldelse av fordringer. Mørenett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Mørenett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.     Regelverk: Standard Nettleieavtale § 6-5.    Historikk:    19.01.18 – Målerbytte.    Krav: Klager avviser etterfakturert krav for perioden fra 20.01.18 til 01.09.19.   Partenes anførsler:   Klager reagerer på stipulert forbruk for perioden 20.01.18 til 01.09.19.   Klager påberoper seg god tro. Klager sier at hun ikke sjekket små beløpene på bankkontoen og at hun derfor ikke hadde kunnskap om at måleren var ute av funksjon.  Klager anfører at stipuleringen er et resultat av at måleren ikke fungerte og hevder at dette er selskapets ansvar.    Klager finner ikke selskapets fakturering tilfredsstillende og påpeker at det ikke er mulig å forstå selskapets fakturaer, kreditnotaer i forhold til innbetalinger.    Klager avviser etterfakturert krav.    Mørenett AS (Mørenett) viser til at i forbindelse med målerbytte den 19.01.18 ble måleren ved en feil registrert som tatt ned og ikke som byttet i selskapets kundesystem. Feilen ble ikke avdekket før i mars 2019 da klager tok kontakt for å melde inn målerstand og det ikke ble funnet en registrert måler på klager.    Mørenett viser til at det ikke ble foretatt noen stipuleringer i perioden fra 20.01.18 til 01.03.19 da det ikke var noen måler registrert før 03.04.19. I denne perioden mottok klager derfor heller ikke faktura.    Mørenett sier at det er uheldig at kundeforholdet ble meldt opphørt i forbindelse med målerbyttet, men korrigeringen ble utført så snart feilen ble avdekket og reelt forbruk er fakturert i hele perioden. Mørenett hevder at korrigeringen er gjort innenfor regelverket for foreldelse av fordringer.    Mørenett opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.  I henhold til Standard Nettleieavtale § 6-3 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr alene grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet.   Klager har anført at det må være en feil med måleren og at denne ikke kan gi uttrykk for korrekte verdier. Nemnda viser til at klager kan kreve måleren kontrollert, men må selv dekke kostnaden dersom det ikke er feil med den, jfr. avtalen § 5-3. Nemnda registrerer at nettselskapet har tilbudt kontroll av måleren. Klager har unnlatt å kreve måleren kontrollert, og nemnda legger til grunn at det ikke er feil på måleren.   Nemndas vurdering er at det ikke er sannsynliggjort et lavere forbruk enn det som er målt eller at klager er feilfakturert. Nemnda er videre av den oppfatning at det målte forbruket er påregnelig.    I og med at det ikke er påvist feil med måler og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det sannsynlig at klager har brukt den strøm som er målt og klager må da betale for den strøm han har brukt.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.    Oslo, 13. juni 2022    Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager bestred opphørsfaktura, tilleggstjenester og gjennomfakturert nettleie. Klager anførte at hun ikke ble informert om hvor stor forskjell det var mellom avtalen hun hadde inngått og de reelle kostnadene. Klager anførte at hun valgte produktet «Lik Betaling» ettersom det skulle skape trygghet og forutsigbarhet. Fortum Strøm AS anførte at det på grunn av en feil i deres system for overvåking av kundenes strømforbruk ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk. Dette medførte at klager opparbeidet en negativ saldo. Fortum Strøm AS hevdet at det ikke var grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie, samt tilleggstjenester. Fortum Strøm AS har tilbudt en reduksjon på 40 % av sluttfaktura. Klager ble gitt delvis medhold. Dissens om slutningen. Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.      Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 2-2.      Krav: Klager bestrider fakturert krav på kr 53 444,18.      Partenes anførsler:      Klager reagerer på faktureringen av betalingstjenesten «Lik Betaling».       Klager anfører at hun har betalt fakturaene fortløpende. Klager forventet at prisen på terminbeløpet ville øke med tanke på de høye prisene. Klager sier at hun sendte en e-post om dette i januar, men at hun aldri fikk beskjed om at de ønsket å endre månedsbeløpet før i februar hvor det allerede da var opparbeidet en stor gjeld. Klager sier at hun aldri har lest eller blitt informert om at man ved å benytte seg av «Lik Betaling» opparbeider seg en gjeld.       Klager anfører at hun ikke ble informert om hvor stor forskjell det var mellom avtalen hun hadde inngått og de reelle kostnadene.       Klager hevder at prisen var basert på feil grunnlag. Klager har forståelse for at det kan hende at prisen må endre seg for å speile økte strømutgifter. Klager hevder at hun ikke skal straffes for at selskapet ikke har klart å fange opp det store avviket mellom terminbeløpet og de reelle kostnadene. Klager mener at Fortum må stå ansvarlig og selv dekke den negative saldoen.       Klager anfører at hun valgte produktet «Lik Betaling» fordi det skulle skape trygghet og forutsigbarhet.       Klager bestrider opphørsfaktura, tilleggstjenester og gjennomfakturert nettleie.       Fortum Strøm AS (Fortum) viser til at det har vært levert strømleveranse til klagers adresse fra 25.07.19. Klager har hatt tilleggstjenesten «Lik Betaling» i hele perioden og er fremdeles aktiv med dette produktet.       Fortum anfører at det på grunn av en feil i deres system for overvåking av kundenes strømforbruk ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk, sammenlignet med forbruksdataene som lå til grunn for den opprinnelige beregningen av klagers anbefalte månedsbeløp. Dette medførte at klager opparbeidet en negativ saldo som først ble oppdaget da klager var i kontakt med selskapet om betalingstjenesten i midten av mars 2020. Klagers saldo har vært tilgjengelig på klagers «Min Side» siden 15.11.2019. Fra juni 2021 var saldoen også synlig på fakturaen.    Fortum viser til vilkårene for «Lik Betaling» og påpeker at det er tydelig forutsatt at klager fortsatt vil være ansvarlig for betaling for eget forbruk.      Fortum anfører at terminbeløpet ble justert opp til kr 10 600 grunnet klagers reelle forbruk.       Fortum hevder at det ikke er grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie, samt tilleggstjenester. Fortum vil tilby en reduksjon på 40 % på fremtidig sluttfaktura for produktet. Dersom klager ønsker å fortsette med «Lik Betaling», vil det månedlige beløpet fortsette å være kr 10 600.         Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår knyttet til betalingstjenesten «Lik Betaling».     I tillegg til selve kraftavtalen, har kunden tegnet betalingstjenesten «Lik betaling». Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret.  De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot «Lik Betaling»-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.   Slik nemnda påpekte i sak 22-090, har nemnda ut fra sin erfaring med klagesaker inntrykk av at betalingstjenester som «Lik Betaling» kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre til at RME (Reguleringsmyndigheten for energi i NVE) høsten 2020 påla en rekke selskaper, deriblant Fortum Strøm AS å avvikle denne tjenesten, som følge av at RME mener tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Fristen for Fortum til å avvikle tjenesten ble av RME satt til 31. desember 2020. Fortum påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortums ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket.     Utgangspunktet er at kunden skal betale for strøm som er levert og forbrukt. I henhold til standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved blant annet faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for og kunden var i aktsom god tro. Slik nemnda la til grunn i sak 22-090, gir nemnda reglene om faktureringsfeil analogisk anvendelse der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en betalingstjeneste som «Lik Betaling», slik at forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale.    Fortum Strøm AS har erkjent at det har vært en feil i deres systemer som har medført at klagers økte strømforbruk ikke har blitt fanget opp. Dette har ført til at det jevne beløpet til betalingstjenesten ikke har blitt oppjustert og det er derfor blitt opparbeidet en negativ saldo på «Lik Betaling»-kontoen. Slik nemnda ser det, har dermed betalingstjenesten ikke fungert som den skulle. Betalingstjenesten forutsetter en regulering av terminbeløpet ved endring i strømprisene eller endringer i klagers forbruk, noe selskapet ikke har gjort.   Etter nemndas syn foreligger det derfor en faktureringsfeil.    Spørsmålet blir dermed om klager var i aktsom god tro om faktureringsfeilen.    Basert på det som er opplyst i saken, legger nemnda til grunn at avtalen mellom klager og innklagede om blant annet «Lik Betaling» ble inngått i 2019. Selskapet har i tilsvaret opplyst at det i mars 2020 ble oppdaget at det var oppstått en underdekning i betalingen. I klagers merknader til innklagedes tilsvar bekrefter klager dette i punkt 5, og opplyste at innklagede den gangen etterga underbalansen og at de ble enige om et høyere minimumsbeløp. Innklagede har videre opplyst at inngående og utgående balanse har vært synlig på faktureringen som del i betalingstjenesten fra juni 2021.     Nemnda viser videre til at til tross for innklagedes unnlatelse av å endre fakturabeløpet, har den vesentligste delen av underbalansen i dette kundeforholdet oppstått fra overgangen til 2022. Av de fakturaene som kunden mottok, fremgår det av faktura med forfall 12. januar 2022 at utgående balanse foregående måned var noe over 12 000 kroner og at utgående balanse for januar var noe over 20 000 kroner etter at forbruk for foregående måned på noe over 11 000 kroner var lagt til og det faste betalingsbeløpet etter «Lik Betaling»-tjenesten på 3250 var trukket fra. Vedlagt denne fakturaen fulgte det for øvrig et inngående informasjonsskriv om betalingstjenesten kalt «Ofte stilte spørsmål – lik betaling».     Av faktura med forfall 14. februar 2022 fremgikk den utgående saldoen fra januar, tillagt fakturert strøm for foregående periode på noe over 19 000 kroner og fratrukket fastbeløpet på 3250 kroner, slik at utgående saldo var vokst til noe over 36 000 kroner. Nemnda bemerker at fastbeløpet ikke var økt, enda klager hadde sendt en e-post 5. januar 2022 der hun påpekte den underbalansen som var i hennes kundeforhold og som hun hadde sett på «Min Side».     Først i forkant av utstedelsen av faktura med forfall 14. mars 2022 hadde innklagede økt fastbeløpet til kr 10 600 kroner. Av denne fakturaen fremgår det utgående beløpet fra februar-fakturaen, tillagt forbruk fra måneden før på noe over 13 000 kroner fratrukket fastbeløpet på 10 600 kroner, slik at utgående saldo var økt til noe under 39 000 kroner.     Sett hen til kontakten mellom klager og innklagede i 2020 om de samme forhold, samt at den vesentligste delen av underbalansen i kundeforholdet ble akkumulert fra januar 2022, der det er dokumentert at underbalansen fremgikk klart av fakturaene som innklagede fikk, kan ikke nemnda se at klager har vært i aktsom god tro om faktureringsfeilene fra innklagede. Klager kan derfor ikke fritas for betalingsplikt for underbalansen helt eller delvis med grunnlag i aktsom god tro.   Nemnda kan heller ikke se at klager har grunn til å motsette seg at fastbeløpet er forhøyet til 10 600 kroner per måned. Slik nemnda ser det, var denne økningen i samsvar med avtalen, selv om den burde ha blitt iverksatt tidligere enn den ble.    Nemnda bemerker likevel at uansett klagers manglende aktsomme gode tro, hadde innklagede både en rett og en plikt til å justere det månedlige beløpet i betalingstjenesten ut fra endringer i forbruk og kraftpriser. Innklagede har ikke oppfylt denne plikten, og må etter nemndas syn bære en del av risikoen for den underdekningen som har oppstått. Innklagede har tilbudt klager en 40 % reduksjon på fremtidig sluttfaktura på produktet. Etter nemndas syn er dette en rimelig løsning i saken i lys av innklagedes passivitet når det gjaldt å øke det faste beløpet gjennom perioden, samt i lys av sakens øvrige omstendigheter, herunder dialogen mellom klager og innklagede i 2020. Nemnda konkluderer derfor med at klager skal fritas fra å betale 40 % av den gjenstående negative saldoen ved gjennomføringen av oppgjøret.     Nemndas flertall – nemndas leder, nemndsmedlem Iversen og nemndsmedlem Lima – mener dette innebærer at klager gis delvis medhold, all den tid klager tidligere har avslått tilbudet, det ikke er klart om forlikstilbudet fortsatt gjelder og ut fra muligheten for at klagen ikke ble tatt til følge på noe punkt av nemnda. Nemndsmedlem Aadland mener at når klager ikke har oppnådd noen bedre løsning enn klager allerede har blitt tilbudt ved forlik, mener dette nemndsmedlemmet at klager ikke kan anses å ha fått medhold.    I samsvar med flertallets syn traff nemnda følgende:     VEDTAK     Klager gis delvis medhold.    Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt krav om erstatning. Klager krevde refundert alle utgifter hun har hatt knyttet til dårlig spenningskvalitet siden 2017. Klager hevdet at hun har hatt en rekke kostnader knyttet til strømutfordringene i huset. Klager anførte at det ser ut til at det mangler overspenningsvern både på høyspentnettet og lavspentnettet samt skade på jordledningen i masta. Mørenett AS viste til at det ble undersøkt for spenningsfeil i 2017 og 2021 uten at det ble funnet feil i nettet. Mørenett AS anførte at det følger av deres overvåkningssystem at det periodevis er registrert korte jordfeil, men at det ikke er mottatt feilmeldinger fra andre kunder med forsyning fra den aktuelle nettstasjonen. Mørenett AS viste til at det ikke var påvist feil i nettet, og at det dermed ikke forelå mangel i selskapets leveranse. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Mørenett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder krav om erstatning.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 13. Krav: Klager krever refundert alle utgifter hun har hatt knyttet til dårlig spenningskvalitet siden 2017. Partenes anførsler:   Klager anfører at det har vært spenningsvariasjoner siden 2017. Klager påpeker at huset er totalrenovert med nytt strømanlegg og sikringsskap.    Klager anfører at hun har hatt en rekke kostander knyttet til strømutfordringene i huset, herunder ødelagt mat i flere fryseskap etter at sikringer har hatt utfall.    Klager anfører at elektriker har avkreftet at feilen ligger i det elektriske anlegget inne i huset.   Klager anfører at det ser ut til at det mangler overspenningsvern både på høyspentnettet og lavspentnettet samt skade på jordledningen i masten. Klager mener at skifte av luftstrekket til jordkabel sannsynligvis vil hjelpe, ettersom naboene har jordkabel. Mørenett AS viser til at det ble undersøkt for spenningsfeil i 2017 og i 2021 uten at det ble funnet feil i deres nett. Jordplatemåling ble utført i 2015, som resulterte i verdier godt innenfor gjeldende grenseverdier.   Mørenett anfører at det følger av deres overvåkningssystem at det periodevis er registrert korte jordfeil, men mener at dette – i fravær av påviste feil i deres eget nett – må ha sammenheng med hvilke anlegg som til enhver tid er i bruk i området, som er et område med fritidsboliger. Det er heller ikke mottatt feilmeldinger fra andre kunder med forsyning fra den aktuelle nettstasjonen.    Innklagede påpeker at det ikke er påvist feil i nettet, og at det dermed ikke foreligger mangel ved selskapets leveranse. Selskapet hevder at det har gjort det det kan for å avklare om det er feil i nettet som kan føre til problemer hos kunden, og viser til at det ikke har funnet slike feil. Dersom det likevel skulle vise seg at feilen var på deres side, har innklagede tilbudt å kompensere klager for tapet.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav om erstatning.  I henhold til standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Mørenett AS har anført at de har undersøkt for feil i nettet og ikke funnet feil. Nemnda legger dette til grunn, ettersom det ikke er fremlagt dokumentasjon som nærmere underbygger at det foreligger feil i selskapets nett. Når det gjelder klagers anførsel om at det det mangler overspenningsvern både på høyspentnettet og lavspentnettet samt skade på jordledningen i masten, viser nemnda til selskapets bemerkninger om dette i tilsvaret, der selskapet tilbakeviser at det er feil ved denne delen av selskapets nett. Etter dette legger nemnda til grunn at det ikke er sannsynliggjort feil i selskapets nett, og det foreligger dermed ikke noen mangel. Nemnda bemerker for øvrig at jordfeil som regel oppstår ved feil på husstanders anlegg eller tilkoblet utstyr, og disse kan spre seg i nettet og påvirke installasjoner og tilkoblet utstyr hos andre husstander. Nemnda har i tidligere saker lagt til grunn at problemer som skyldes jordfeil i andre nettkunders anlegg – og ikke i netteiers anlegg – i utgangspunktet ikke er en mangel eller forsinkelse etter avtalen, og at alt forsyningsnett ikke kan garanteres fritt for jordfeil. Den enkelte anleggseier står nærmest til å sørge for at det er installert hensiktsmessig og egnet vern for egen elektrisk installasjon som ikke gir uønsket utkobling som følge av feil i andre anleggseieres installasjoner. En korrekt dimensjonert installasjon med jordfeilbryter tilpasset de opptredende forhold i området, vil normalt ikke gi uønsket utkobling.     Nemnda konkluderer derfor med at det ikke foreligger grunnlag for erstatningsansvar for innklagede. Etter dette gis klager ikke medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde erstatning fra innklagede for innbetalt egenandel på forsikringen samt erstatning for ødelagt USB-lader knyttet til to strømbrudd. Klager krevde videre kompensasjon for tap av egen strømproduksjon grunnet jordfeil. Klager hevdet at strømbrudd hadde forårsaket skade på hennes elektriske anlegg, samt at jordfeil medførte at strømproduksjon på solcelleanlegg opphørte. Elvia AS viste til at det på de aktuelle datoene hadde vært bryterfall i høyspentnettet som artet seg som strømbrudd for klager, men at det ikke var registrert spenningsvariasjoner utenfor grenseverdiene. Elvia AS avviste erstatningsansvar. Selskapet anførte at tilsvarende bryterfall inntreffer nesten daglig i distribusjonsnettet, og som det elektriske anlegget og tilkoblet utstyr skal tåle. Elvia AS anførte at det ikke var påvist årsakssammenheng mellom hendelsene i nettet og de anførte skadene. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 13.   Historikk:    07.11.21 – Hendelse i nettet.    11.01.22 – Hendelse i nettet.    Krav: Klager krever forsikringens egenandel på kr 6000 og kr 3188 dekket samt erstatning for ny USB-lader på kr 150, i alt beregnet til kr 9338. Klage krever videre kompensasjon for tap av strømproduksjon grunnet jordfeil våren 2022.    Partenes anførsler:   Klager viser til at det var hyppige strømbrudd i perioden fra høsten 2021 og frem til januar 2022. Klager hevder at dette forårsaket skader på hennes elektriske anlegg. Etter flere strømbrudd den 07.11.21 ble overspenningsvernet skadet og seks automatsikringer ødelagt. Skaden ble meldt til forsikringsselskapet og klager måtte dekke egenandel på forsikringen på kr 6 000. Etter strømbrudd den 11.01.22 ble en stikkontakt med USB-lader og en sikring skadet. Denne skaden ble også meldt til forsikringsselskapet og egenandelen på denne skaden var på kr 3 188. Klager hevder at ødeleggelsen av sikringsanlegget og stikkontakten ved strømbruddene ikke er normalt ved et forskriftsmessig installert anlegg. Klager krever sine tap knyttet til betalte egenandeler og kjøp av ny USB-lader dekket.  Klager anfører at det i mars/april 2022 har vært flere jordfeil som har medført avbrudd i strømproduksjon fra solpanelene som følge av at inverteren sluttet å fungere. Klager påpeker at hun har varslet Elvia om jordfeilene uten å ha fått svar, og at hun ikke har fått tilgodesett strømmen som solpanelet produserte mens inverteren var ute av drift. Klager krever erstatning for strømproduksjon som ville ha funnet sted om det ikke var for jordfeilene.    Elvia AS viser til at det den 07.11.21 kl. 01:45 inntraff et bryterfall i distribusjonsnettet. Bryterfallet medførte at et trettitalls nettstasjoner mistet spenningen og tilhørende nettkunder opplevde et strømbrudd. Samme dag kl. 05:36 inntraff et nytt bryterfall som igjen medførte at de trettitalls nettstasjonene mistet spenningen, og tilhørende nettkunder opplevde et nytt strømbrudd. Alle nettstasjonene ble befart uten at det ble funnet feil eller avvik som kunne forklare strømbruddet. Normal strømforsyning ble gjenopprettet.    Den 08.11.21 ble det gjennomført en ny befaring av avgangen fra trafostasjonen og til alle nettstasjonene uten å avdekke feil. Det ble undersøkt om værsituasjonen var en medvirkende årsak til strømbruddene, men det ble ikke funnet en årsakssammenheng.    Den 11.01.22 kl. 21:26 inntraff et nytt bryterfall som berører de samme nettstasjonene. I en av nettstasjonene ble det avdekket en defekt trafobryter, som ble byttet omgående. Klager var imidlertid ikke tilknyttet nettstasjonen hvor trafobryteren ble byttet. Innklagede anfører at bryterfall inntreffer nesten daglig i distribusjonsnettet, og at de ikke medfører skader på nettkundens installasjon eller elektriske apparater. Det er ikke registrert spenningsvariasjoner utenfor de forskriftsfastsatte kravene til leveringskvalitet. Elektriske anlegg og installasjoner skal være dimensjonert for å tåle strømutfall. Selskapet hevder at det ikke foreligger årsakssammenheng mellom hendelsene i nettet og de skadene som kreves erstattet.   Elvia AS er i e-post orientert om kravet om dekning av tapt strømproduksjon, men har ikke kommentert dette. Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav om erstatning.   Etter standard nettleieavtale §13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Bestemmelsen tilsvarer erstatningsansvaret etter forbrukerkjøpsloven § 33 andre ledd. For at innklagede skal bli erstatningsansvarlig kreves det et påvist ansvarsgrunnlag og økonomisk tap. I tillegg må det foreligge årsakssammenheng mellom mangelen ved nettselskapets leveranse og det økonomiske tapet.      Nemnda ser først på erstatningskravet som følge av strømbruddene i november 2021 og januar 2022.  Etter nemndas syn er det ikke sannsynlighetsovervekt for at klagers skade er forårsaket av en mangel ved nettselskapets ytelse. Nemnda legger til grunn innklagedes opplysninger om at strømbruddene var ordinære og at det ikke forekom spenningsvariasjoner som ligger utenfor grenseverdiene i leveringskvalitetsforskriften kapittel 3. Nemnda peker videre på at et elektrisk anlegg og tilkoblet utstyr skal tåle visse påkjenninger som kan oppstå i strømnettet, herunder ordinære ut- og innkoblinger. Det er ikke sannsynliggjort at det forekom feil ved strømleveransen ved innkobling som kan forklare skadene på klagers anlegg og tilkoblet utstyr, og det er derfor ikke sannsynliggjort at det forekom en mangel ved innklagedes leveranse. En ren tidsmessig sammenheng mellom skadene og strømutfallene er ikke tilstrekkelig til å påvise at det forelå en mangel ved leveransen. Når det ikke er sannsynliggjort at det forelå en mangel ved innklagedes leveranse, er det ikke grunnlag for erstatningsansvar for de tapene klager ble påført.  Når det gjelder erstatningskravet for tapt strømproduksjon, er dette ikke kommentert av innklagede. Det fremgår av korrespondanse med leverandør av solcelleanlegget, Otovo, at feilmeldingsloggen for klagers anlegg viste at det i dagene rundt avbruddet i april 2022 ble registrert en nærliggende jordfeil i systemet. Otovo la deretter til:  Alle invertere som installeres i Norge har en innebygget jordfeilbryter som slår ut når feil i strømnettet oppdages. Det er derfor en sikkerhetsfunksjon og ikke en feil i solcelleanlegget. Feilen kan være hvor som helst, men er vanligvis utenfor boligen, altså i ledningsnettet eller en nærliggende bolig.  Det følger av forskrift om elektriske lavspenningsanlegg § 37 at alt elektrisk utstyr og materiell som inngår i eller som skal tilkobles et anlegg skal være tilpasset de ytre påvirkninger som kan påregnes fra omgivelsene. Ytre påvirkninger kan typisk være jordfeil i nettet i nærheten av klagers installasjon. Nemnda mener det i denne saken ikke er påvist at jordfeilen kan skrives tilbake til innklagedes installasjoner, men kan ha oppstått hos en annen bruker der brukerens elektriske anlegg ikke har forhindret at jordfeilen spredde seg i nettet.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om prisjustering. Klager fastholdt tidligere avtalt påslag på 2,2 øre, og anførte at selskapets økning av påslaget til 2,9 øre var urettmessig. Klager anførte at han hadde en avtale uten sluttdato hos Tafjord Marked AS og at det ikke var rimelig at Wattn AS ensidig kunne endre vilkårene i avtalen ved fusjonen. Klager hevdet at Wattn AS var bundet til avtaler som allerede var inngått. Wattn AS anførte at kundene hos Tafjord Marked AS ble overført med samme produkt og prisavtaler. Wattn AS påpekte at det ikke forelå noen bestemmelser i deres vilkår eller produktbeskrivelse som var til hinder for prisjustering, og at prisendringen uansett hadde tilstrekkelig grunnlag i standard kraftleveringsavtale § 6. Wattn AS viste til at det var gitt rettidig og korrekt varsel til klager. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Wattn AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om prisjustering. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 6.    Historikk:    01.11.19 – Kundeforhold opprettet hos Tafjord Marked AS.   01.01.21 – Tafjord Marked AS fusjonerte med andre aktører og ble til Wattn AS.  01.04.22 – Påslag på klagers spotprodukt endres. Avtalen for øvrig videreføres.  Krav: Klager krever at avtalt påslag på 2,2 øre gjelder for hele avtaleforholdet.    Partenes anførsler:   Klager reagerer på prisjustering av påslaget og krever at avtalt påslag på 2,2 øre gjelder for hele avtalens varighet.  Klager anfører at han hadde en avtale uten sluttdato hos Tafjord Marked AS. Klager kan derfor ikke se at det er rimelig eller rettmessig at Wattn ensidig kan endre vilkårene i avtalen ved å øke påslaget fra 2,2 øre til 2,9 øre. Klager viser til at Wattn har akseptert at fastbeløp ikke kan endres fra null til et annet høyere beløp. Klager forstår selskapet slik at det mener det ensidig kan endre ett element i avtalen, men ikke et annet. Klager hevder at en slik tolkning av avtalen ikke er holdbar.     Klager hevder at Wattn er bundet til de avtalene som allerede er inngått, med mindre kunden har samtykket til ny avtale eller nye vilkår.   Wattn AS anfører at klager inngikk avtale med Tafjord Marked AS om kraftleveranse med avtalen "Webspot" den 01.11.19. Dette er en løpende spotprisavtale uten fastsatt opphørstidspunkt og med påslag 2,2 øre/kWh inkl. elsertifikat og mva. Tafjord Marked fusjonerte med SFE Kraft, Tussa 24 og Sognekraft til Wattn AS den 01.01.21. Med virkning fra 01.10.21 ble Tafjords kunder overført til Wattn sin kundedatabase. Kundene ble overført med eksisterende produkt og prisavtaler. Wattn besluttet å harmonisere sine spotavtaler slik at nytt påslag for produktet skulle være 2,9 øre/kWh inkl. elsertifikat og mva. Prisendringen ble gjennomført den 01.04.22, og alle berørte kunder ble varslet i e-post av 07.03.22.   Wattn hevder at prisjustering av påslaget knyttet til produktet er i samsvar med standard kraftleveringsavtale § 6 og med deres egne avtalevilkår. Wattn påpeker at det ikke foreligger noen bestemmelser i deres vilkår eller produktbeskrivelse som er til hinder for en slik justering. Wattn påpeker også at det er gitt varsel til klager med en rimelig frist for å innrette seg før endringen trådte i kraft.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om endring av avtalevilkår.   Etter standard kraftleveringsavtale § 6 første avsnitt første setning kan kraftleverandør ved behov gjøre endringer i avtalevilkårene, med mindre noe annet følger av avtalen, så som ved fastprisavtaler. Etter standard kraftleveringsavtale § 6 første avsnitt skal kraftleverandøren varsle kunden direkte om endringer, herunder alle endringer i pris for kundens produkt. Som direkte varsel regnes brev til kunden, eller elektronisk melding for eksempel ved e-post.   Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at Wattn varslet om endring av påslag fra 2,2 øre/kWh til 2,9 øre/kWh per e-post sendt til klager den 17.03.22. Etter nemndas syn har selskapet i dette tilfellet overholdt kravene til varsling etter standard kraftleveringsavtale § 6. Nemnda kan ikke se at begrensningene i standard kraftleveringsavtale § 6 tredje og fjerde avsnitt får anvendelse på endring av påslagsbeløpet i en tidsubestemt avtale. Dette er en ren prisendring, der hovedregelen om varsling i § 6 første ledd etter nemndas syn får anvendelse. Dersom klager ikke aksepterer en slik prisendring, står han fritt til å si opp avtalen. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjeldt uenighet om etterfakturert krav fra kraftselskap, som bygget på korrigerte målerverdier fra nettselskap. Klager avviste etterfakturert krav. Klager anførte at hun ikke har mottatt varsel om feil ved måleren, og at selskapets varsel per e-post har havnet i søppelpost. Klager påpekte at dette varselet burde vært sendt på annen måte, eksempelvis per post, telefon eller SMS. Glitre Energi Nett AS viste til at det var en feilsituasjon som endret antenneinnstillingen på måleren fra "intern" til "ekstern" som medførte at signalstyrken på måleren ble dårlig. Glitre Energi Nett AS har ikke sett behovet for å få kontrollert måleren da det ikke har vært indikasjoner på at det var noe feil med måleren. Glitre Energi Nett AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om målerverdiene som ligger til grunn for etterfakturert krav fra kraftleverandør.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 5-4.    Krav: Klager avviser etterfakturert krav på kr 17 394,91 fra kraftleverandør. Partenes anførsler:   Klager reagerer på etterfakturert krav fra kraftleverandør, og avviser kravet. Klager sier at hun var i kontakt med Glitre Energi Nett AS for å få en forklaring på forbruket som lå til grunn for etterfaktureringen, og ble da informert om at det var sendt varsel om manglende kontakt med AMS-måler via e-post. Klager påpeker at denne e-posten har havnet i søppelpost, og at hun derfor aldri har mottatt varselet. Klager mener at et slikt varsel skulle vært sendt på annen måte, eksempelvis per post, telefon eller SMS.     Klager stiller spørsmål ved om fakturert forbruk er korrekt.    Klager finner ikke kundebehandlingen hos Glitre Energi Nett AS og Skandia Energi AS tilfredsstillende. Klager påpeker at selskapene skylder på hverandre og ikke ønsker å påta seg ansvar for feilen. Klager mener at det ikke skal gå utover henne.    Glitre Energi Nett AS viser til at det oppsto en feilsituasjon i forbindelse med en programvareoppdatering, der antenneinnstillingen på måleren ble endret fra "intern" til "ekstern". Dette førte til at signalstyrken på måleren ble så dårlig at selskapet ikke fikk innhentet måleverdier. I perioder var det nok signalstyrke til at selskapet mottok målestander som ble sendt Elhub. Den 26.12.21 ble det opprettet kontakt med måleren lenge nok til at selskapet fikk innstilt antenneinnstillingene riktig og dermed innhente måleverdiene igjen.    Innklagede viser til at de har tilgodesett klager med to måneders kompensasjon av nettleien, både for desember 2021 og januar 2022. I korrespondansen har selskapet henvist klager til strømleverandøren når det gjelder innsigelser mot fakturaen på kr 17 394,91.  Glitre Energi Nett AS har ikke sett behovet for å få kontrollert måleren da det ikke har vært indikasjoner på at det har vært noe galt med måleren.        Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder etterfakturering av forbruk fra kraftleverandør som følge av for lavt rapporterte, stipulerte måletall fra nettselskap til kraftleverandør. I denne saken er det ikke foretatt gjennomfakturering, slik at den omtvistede fakturaen alene gjelder levert strøm.  Standard kraftleveringsavtale § 2 gjelder "Måling og avregning" og har følgende ordlyd:  2-1 Måling av kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør benytter måledata fra nettselskapet ved avregning av kunder.  2-2 Feil ved måling eller avregning Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan kraftleverandør eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Som feil ved avregning regnes feil stipulert forbruk som følge av manglende eller feil måleravlesing.  Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan dokumenteres. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over 3 år, jf. lov om foreldelse av fordringer. Tilleggsbetaling kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.  2-3 Fremgangsmåte ved krav om tilbakebetaling eller tilleggsbetaling Krav om tilbakebetaling eller tilleggsbetaling på grunn av feil ved måledata eller feil håndtering av måledata, rettes direkte til nettselskapet som er ansvarlig for målingen. Det vises til nettleieavtalens § 5 for regler for kontroll av måleutstyr.  Det følger av § 2-1 at det er nettselskapet som måler kraftforbruket, og at kraftleverandør bygger på dette ved avregningen av kunden. Videre følger det av § 2-2 første avsnitt at kraftleverandøren ved for lavt innmeldte målerverdier i forhold til faktisk forbruk, kan etterfakturere for avviket mellom innmeldt forbruk og faktisk forbruk. Dette omfatter blant annet situasjonen i forliggende sak, der det foreligger feil stipulert forbruk som følge av manglende avlesning. Etter § 2-2 andre avsnitt er det imidlertid visse vilkår for slik etterfakturering. Kraftselskapet kan blant annet ikke kreve tilleggsbetaling hvis feilen som begrunnet den uriktige faktureringen skyldes kraftleverandøren eller noen som kraftleverandøren svarer for, slik som nettselskapet som er den ansvarlige for målingen av kraftforbruket.  Standard kraftleveringsavtale § 2-3 synes å forutsette at klager som gjelder måledata som ligger til grunn for faktureringen av levert kraft, skal rettes til nettselskapet. Etter nemndas syn er nettselskapet den nærmeste til å belyse klager som gjelder slike forhold selv om det er kraftleverandørens faktura som bestrides, slik at nettselskapet bør gjøres til innklaget i saken. I denne saken er ikke kraftleverandøren i tillegg gjort til innklaget. Etter nemndas syn har ikke dette fått betydning for avgjørelsen av klagesaken.  Ansvaret for kraftleverandøren etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 samsvarer innholdsmessig med nettselskapets ansvar for målerfeil i standard nettleieavtale § 5-4:  5-4 Feil ved måleutstyr Dersom et måleapparat ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk, eller hvis måleapparatet ikke har virket, kan nettselskapet stipulere forbruket. I den grad det er mulig, beregnes forbruket på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Dette gjelder ikke dersom nettkunden kan sannsynliggjøre at forbruket i den angjeldende periode har vært lavere, eller dersom nettselskapet kan sannsynliggjøre et større forbruk.  Nettkunden blir belastet eller godskrevet for det beløp som svarer til differansen mellom det antatte forbruk og det målte forbruk for den tid målerfeilen kan ettervises. Resultatet av målekontrollen skal gjøres tilgjengelig for begge parter.  Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget og som hovedregel ikke ut over 3 år jf lov om foreldelse av fordringer.  Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.  Tilsvarende kan nettselskapet etter standard nettleieavtale § 6-5 kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil, med mindre nettkunden var i aktsom god tro. Basert på innklagedes redegjørelser overfor klager og i tilsvaret til nemnda, legger nemnda til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler installert i anlegget hos klager, men at kommunikasjonsmodulen i måleren ikke fungerte etter en programvareoppdatering. Dette fikk til følge at målerverdiene ikke har blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem, og at klagers forbruk har blitt stipulert. Da man fikk kontakt med måleren igjen 26.12.21, ble feilen i kommunikasjonsmodulen fjernrettet og måleren avlest. Avlesningen viste at det stipulerte forbruket i perioden var for lavt. De nye verdiene ble deretter meldt videre til kraftselskapet, som la disse til grunn i den omtvistede fakturaen.  Både feilen ved måleren og feilen som består i at det stipulerte beløpet var for lavt, kan tilskrives Glitre Energi Nett AS. Dermed skyldes feilen "noen kraftleverandøren svarer for" i standard kraftleveringsavtale § 2-2 siste setning. Spørsmålet er videre om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde ha oppdaget at hun ble fakturert for mindre enn reelt forbruk. Nettselskapet har opplyst at klager har blitt varslet om den manglende kontakten med måleren ved e-post. Klager har ikke bestridt dette, men gjør gjeldende at e-posten må ha blitt fanget opp i søppelpost-filteret og etter hvert blitt slettet automatisk, og at den dermed ikke kom til hennes kunnskap. Dette skal ifølge nettselskapet ha vært situasjonen for flere andre kunder. Selv om det finnes mer pålitelige måter å kontakte kunden på enn å sende e-poster som kan fanges opp av søppelpost-filter, er det likevel klagers egen risiko at en melding som er sendt ut og mottatt av klager likevel ikke kommer til hennes kunnskap som følge av et søppelpost-filter. Dette taler derfor som utgangspunkt mot at det foreligger aktsom god tro. Samtidig er det ikke dokumentert at selskapet fulgte saken ytterligere opp, for eksempel ved å sende ut månedlig varsel på SMS om måleravlesning så lenge de ikke hadde kontakt med måleren, eller ved å følge opp feilen ved måleren med en service. Videre er det heller ikke ført bevis fra innklagede i form av fakturaer for nettleie fra klager som kunne gi klager grunn til å tro at det stipulerte forbrukstallet var for lavt og dermed uriktig. Nemnda bemerker likevel at ut fra den omtvistede fakturaen fra Skandia Energi AS, kan det virke som om det stipulerte forbruket for deler av september samt hele oktober og november 2021 har ligget vesentlig under det faktiske forbruket til klager i perioden. I hvilken grad klager burde ha forstått dette på basis av fakturaene hun mottok for henholdsvis september, oktober og november fra nettselskapet eller kraftselskapet, er imidlertid ikke nærmere opplyst.  Under en del tvil konkluderer nemnda derfor med at klager har vært i aktsom god tro om feilen med måleren og at stipulerte målerverdier lå lavere enn faktisk forbruk.  Etter nemndas syn bør klager derfor ikke holdes ansvarlig for avviket mellom stipulert forbruk og faktisk forbruk på fakturaene fra Skandia Energi AS i den perioden feilen varte frem til kommunikasjonsmodulen i måleren igjen ble virksom, som etter det nemnda forstår var på eller rundt 26.12.21. Glitre Energi bør derfor etter nemndas syn sørge for at klager derfor kompenseres for dette avviket. Hvordan dette gjennomføres, blir opp til Glitre Energi, og kan for eksempel skje ved at klager krediteres et tilsvarende engangsbeløp fra Glitre eller at Glitre sørger for at Skandia Energi AS foretar en slik kreditering.   Glitre Energi Nett AS har selv godskrevet klager for nettleie for perioden desember og januar som en følge av feilen. Det er uklart for nemnda om disse beløpene både omfattet fastledd og forbruksledd, og om det var faktisk eller stipulert forbruk som lå til grunn for krediteringen. I den grad innklagede mener det er rimelig å hensynta dette i oppgjøret, må dette hensyntas på egnet måte. Når det gjelder strømstønad ble denne ordningen innført med virkning fra desember 2021, og faller utenfor periodene i saken der forbruket ble stipulert.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager bestred fakturert krav og krevde dette tilbakebetalt. Klager hevdet at det ble gitt lovnad om makspris ved avtaleinngåelsen, og at han ble flyttet over på en annen avtale med andre vilkår, kalt «Lik Betaling». Klager anførte at betalingstjenesten «Lik Betaling» ikke hadde fungert slik den skulle, da terminbeløpet ikke hadde blitt oppjustert etter at avtalen ble endret. Fortum Market AS viste til vilkårene for tjenesten og anførte at det var tydelig forutsatt at kunden fortsatt ville være ansvarlig for eget forbruk. Fortum Market AS hevdet at klager ikke var fritatt for sin plikt til å betale for strømforbruket sitt fordi han har benyttet seg av betalingstjenesten. Fortum Market AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.    Krav: Klager bestrider fakturert krav på kr 26 185,59, og krever dette tilbakebetalt.    Partenes anførsler:   Klager bestrider sluttfakturaen på kr 26 185,59. Han hevder at han ble lovet makspris ved avtaleinngåelsen, men at han ble flyttet over på en annen avtale med andre vilkår, kalt «Lik Betaling». Klager anfører at betalingstjenesten ikke har fungert slik den er forutsatt, ettersom terminbeløpet ikke har blitt oppjustert etter at avtalen ble endret.    Klager mener at selskapets fakturering er uforståelig og at avtalen er forvirrende. Klager hevder at det var en svikt i systemet da strømprisen økte og at terminbeløpet ikke ble justert deretter. Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager påpeker at selskapet har erkjent mangelfull saksbehandling. Fortum Market AS har hatt strømleveranse til klagers adresse i perioden fra 31.08.19 til 26.02.22. Klager var aktiv med tilleggstjenesten «Lik Betaling» i perioden 03.10.19 til 26.02.22.   Selskapet påpeker at det var i kontakt med klager den 08.02.22 angående økning av månedsbeløpet til kr 4050, – da det ble avdekket et økt forbruk og at klagers månedsbeløp ikke var i samsvar med gjeldende priser. Innklagede opplyser at de ikke lenger har aksepten på avtaleinngåelsen da denne er foreldet. Selskapet viser til vilkårene for tjenesten og anfører at det var tydelig forutsatt at kunden fortsatt ville være ansvarlig for eget forbruk. Det hevder at klager ikke er fritatt for sin plikt til å betale for strømforbruket sitt fordi han har benyttet seg av betalingstjenesten «Lik Betaling». Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.  Klager gjør gjeldende at han ble lovet en garantert makspris ved avtaleinngåelsen, men at avtalen senere ble endret. Anførselen er ikke nærmere underbygget. Selskapet har opplyst at selskapet har hatt strømleveranse til klager fra 31.08.19, og at tjenesten «Lik Betaling» ble aktiv fra 03.10.19. Dette tilsier at leveransen til klager ble endret etter at strømleveransen ble påbegynt. Selskapet har ikke fremlagt dokumentasjon på avtaleinngåelse eller endringshistorikk. Ut fra en samlet vurdering finner nemnda at anførselen om at klager skal ha blitt lovet en garantert makspris ved avtaleinngåelsen likevel ikke er tilstrekkelig underbygget, ettersom det ikke er holdepunkter for å si hva denne skulle gå ut på. I tillegg til selve kraftavtalen har kunden vært aktiv med betalingstjenesten «Lik betaling». Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret.  De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot «Lik Betaling»-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.  Nemnda bemerker at den ut fra sin erfaring med klagesaker har inntrykk av at betalingstjenesten kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre til at RME (reguleringsmyndigheten for energi i NVE) høsten 2020 påla en rekke selskaper, deriblant Fortum Markets å avvikle denne tjenesten, som følge av at RME mener tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Fristen for Fortum Markets til å avvikle tjenesten ble av RME satt til 31. desember 2020. Fortum Markets påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortum Markets’ ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket.   Utgangspunktet er at kunden skal betale for strøm som er levert og forbrukt. I henhold til standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved blant annet faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for og kunden var i aktsom god tro. Slik nemnda la til grunn i sak 22-090, gir nemnda reglene om faktureringsfeil analogisk anvendelse der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en betalingstjeneste som «Lik Betaling», slik at forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale. Ved anvendelsen av Standard Kraftleveringsavtale § 2-2 står denne saken i samme stilling som sak 22-470. Nemnda bemerker at det i fakturaene som er utstedt i henhold til betalingstjenesten «Lik Betaling» ikke er gitt oversikt over kundens inngående og utgående saldo før i fakturaen med forfall 20. juli 2021. Denne viste en inngående saldo på kr 8945,52, et forbruk på kr 1685,46 og en fast innbetaling på kr 1150, slik at utgående saldo inkludert andre kostnader utgjorde kr 9529,98 i innklagedes favør. Denne fakturaen gjaldt for en sommermåned, men minimumsbeløpet var likevel så lavt at kundens skyldige beløp ikke ble redusert som forutsatt, men snarere økte, noe som var i strid med påskriften på fakturaen om at «[d]u unngår å betale høye beløp om vinteren, fordi du betaler litt ekstra om sommeren». Det faste beløpet ble opprettholdt uendret frem til og med fakturaen med forfall 14. februar 2022, og klagers utgående saldo hadde da økt til kr 20 236,92.   Fortum Market har overfor klager erkjent at det har vært en feil i deres systemer som har medført at klagers økte strømforbruk ikke har blitt fanget opp. Dette har ført til at det jevne beløpet til betalingstjenesten ikke har blitt oppjustert og det er derfor blitt opparbeidet en negativ saldo på «Lik Betaling»-kontoen. Nemnda er enig i at betalingstjenesten ikke har fungert som den skulle. Betalingstjenesten forutsetter en regulering av terminbeløpet ved endring i strømprisene eller endringer i klagers forbruk, men i denne saken har selskapet ikke oppjustert terminbeløpet. Selskapets passivitet på dette punkt må likestilles med en faktureringsfeil på selskapets hånd, jf. standard kraftleveringsavtale § 2-2.  For at kundens ansvar skal falle bort i sin helhet, er det videre som nevnt et vilkår at kunden har vært i aktsom god tro om faktureringsfeilen. Slik fakturaene var utformet frem til juni 2021, fikk kunden ingen informasjon på fakturaene om innbetalingene dekket forbrukt strøm eller ikke, samtidig som det var selskapets plikt å endre fastbeløpet dersom det oppsto avvik som følge av økt forbruk eller økte kraftpriser. Fra juli 2021 har imidlertid kunden fått informasjon om inn- og utgående saldo på de løpende fakturaene, og fikk som nevnt da vite at utgående saldo i selskapets favør var kr 9529,98. Selskapet opplyser at de kontaktet klager den 8. februar 2022 for å opplyse om at det faste beløpet måtte økes til kr 4050, – med virkning fra neste faktura i mars 2022, men har ikke opplyst at de tok slik kontakt tidligere. Til tross for selskapets passivitet, mener nemnda at klager ikke kan anses å ha vært i aktsom god tro om den del av underbalansen som har oppstått fra han begynte å få spesifiserte fakturaer fra juli 2021.  Når det gjelder den del av underbalansen som skriver seg fra tidligere perioder frem til betalingen i henhold til fakturaen i juli 2021, på om lag kr 10 600, –, har nemnda vært i noe mer tvil, samtidig som saken er mindre opplyst på dette punkt. Denne tvilen må gå utover innklagede. Nemnda konkluderer derfor med at klager var i aktsom god tro så langt gjelder denne delen av underbalansen, og dermed skal fritas for betalingsplikt for denne delen.   Selv om klager ikke anses å ha vært i aktsom god tro når det gjelder den delen av underbalansen som oppsto fra klager begynte å motta fakturaer med opplysning om underbalansen i juli 2021, bemerker nemnda at Fortum Market etter avtalen om betalingstjenesten hadde både en rett og en plikt til løpende å justere det månedlige beløpet ut fra endringer i kundens forbruk og kraftprisene. Denne plikten har Fortum Market ikke etterlevd i saken. Ut fra en konkret vurdering av bevisbildet og innklagedes passivitet, mener nemnda at klager bør fritas fra å betale en andel som tilsvarer 50 % av denne delen av underbalansen, se også sak 22-470 som er avgjort av nemnda i samme møte som denne saken. Etter dette har nemnda kommet til at klager fritas for betalingsplikt for den underbalansen som forelå da fakturaen i juli 2021 ble utstedt, samt at klager holdes ansvarlig for 50 % av den underbalansen som deretter ble opparbeidet og som fremgår av sluttfakturaen.  Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis delvis medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager krevde at avtale om prisgaranti på 75 øre/kWh gjaldt for hele avtaleforholdet. Klager hevdet at det var inngått en særskilt avtale med prisgaranti på 75 øre/kWh og spotpris til innkjøpspris 48 øre/kWh. Klager hevdet også at inngått avtale ikke kunne endres uten begge parters samtykke. Klager påpekte at det ikke var tatt forbehold om fremtidige prisendringer i inngått avtale. Kraftriket AS viste til at selskapet fusjonerte med Akraft AS. Kraftriket AS anførte at strømavtalen som klager hadde inngått med Akraft AS ikke var noen særavtale, men en innkjøpspris med prisgaranti. Kraftriket AS hevdet at de kunne endre prisgarantien med 14 dager direkte varsel. Under dissens ble klager gitt medhold. Kraftriket AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 6. Historikk:    20.12.18 – Kundeforholdet opprettet hos Akraft AS.   01.10.20 – Akraft AS fusjonerer med Kraftriket AS. Krav: Klager fastholder avtale om prisgaranti på 75 øre/kWh og bestrider endring.    Partenes anførsler:   Klager viser til at han mottok et tilbud på strømavtale fra Akraft AS den 20.12.18 med tilbud om strøm til innkjøpspris.    Klager anfører at årsaken til at han benyttet seg av tilbudet, var tilbudet om prisgaranti. Klager viser til formuleringen i avtalen: "I tillegg får du med prisgaranti. Uavhengig om strømprisen går over 75 øre/kWh får du ikke høyere enn 75 øre/kWh på måneds regningen som en sikkerhet." Klager hevder at det er inngått en særskilt avtale med prisgaranti på 75 øre/kWh og spotpris til innkjøpspris 48 øre/kWh.    Klager reagerer på at Kraftriket AS har økt prisgarantien, og hevder at inngått avtale ikke kan endres uten begge parters samtykke. Klager peker på at det ikke er tatt forbehold om fremtidige prisendringer i inngått avtale. Klager anfører at Kraftriket må forholde seg til inngått avtale mellom klager og Akraft av 20.12.18, og at prisen derfor ikke skal overstige 75 øre/kWh.    Kraftriket AS viser til at Akraft AS fusjonerte med Kraftriket AS den 01.10.20. Kundene fra Akraft beholdt sine strømavtaler med tilhørende vilkår. Selskapet påpeker at strømavtalen som kunden inngikk med Akraft ikke var noen særavtale, men en avtale om innkjøpspris med prisgaranti.    Ved fusjonen den 01.10.20 var prisgarantien 75 øre/kWh. Denne prisgarantien var uendret i ett år frem til den ble endret den 01.10.21. Innklagede anfører at de kunne endre prisgarantien med 14 dager direkte varsel. Endringer i prisgaranti ble tidligere varslet i vilkår på web og "Min Side". Praksisen ble endret i desember 2021, slik at alle kunder etter dette tidspunktet skulle få direkte varsel om endring av pris og/eller vilkår. Selskapet påpeker at klager i e-post av 14.12.21 og i tillegg ved direkte varsel av 17.12.21 fikk beskjed om ny prisgaranti med virkning fra 01.01.22. Selv om Kraftriket AS fastholder at klager ikke har krav på en prisgaranti på 75 øre/kWh, har selskapet valgt å gi klager samme prisgaranti ut året 2021 ettersom klager ikke ble direkte varslet før ved prisendringen den 01.10.21.     Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår og om endringsadgang.   Nemnda bemerker innledningsvis at den omstendighet at Akraft AS har fusjonert med Kraftriket AS med sistnevnte som overtakende selskap ikke har betydning for rettsforholdet mellom klager og Kraftriket. Dette styres av avtaleforholdet som ble inngått med Akraft AS.  Klager mottok tilbud fra Akraft AS den 20. desember 2018 som han aksepterte. Tilbudet gikk ut på leveranse av strøm til innkjøpspris uten påslag, men med et fastbeløp på kr. 98 per måned. Videre het det i tilbudet:  I tillegg får du med PRIS GARANTI:  Uavhengig om strøm prisen går over 75 øre/kWh får du ikke høyere enn 75 øre/kWh på måneds regning som en sikkerhet.  (Dette er spesielt viktig å ha nå som vi går inn mot en vinter med forventet kWh pris på mellom 1,2-1,9 kr per kWh).  Nemnda legger videre til at klager – etter å ha gitt uttrykk for at han ville akseptere tilbudet – mottok en e-post med akseptknapp for produktet "SPOT med prisgaranti", der det i beskrivelsen fremgikk "Prisgaranti satt på 75 øre" og "Prisgaranti er 75 øre /kWh".  Slik saken er opplyst var prisgarantien virksom fra oppstart av strømleveransen ved årsskiftet 2018/2019 og frem til den ble endret av Kraftriket med virkning fra fjerde kvartal 2021. Innklagede har gjort gjeldende at etter de ordinære forretningsvilkårene for Akraft som skal ha vært gjeldende på avtaletidspunktet, fluktuerte maksprisgarantien for produktet "Spot +" i perioden. Nemnda bemerker at dette ikke synes å ha vært det samme produktet som tilbudet omfattet, som var betegnet som "Spot med prisgaranti". Nemnda ser derfor bort fra dette.  Nemnda legger til grunn at det var inngått en avtale om makspris på 75 øre/kWh uten noen angitt sluttdato. Spørsmålet i saken er om, og etter hvilken fremgangsmåte, maksprisgarantien kunne endres ensidig av innklagede etter standard kraftleveringsavtale § 6.  Nemnda er av den oppfatning at Kraftriket kan endre inngått avtale om prisgaranti på 75 øre/kWh etter bestemmelsene i Standard Kraftleveringsavtale § 6. Utsagnet i velkomstbrevet kan ikke forstås som at dette var en evigvarende avtale som ikke kunne endres eller bringes til opphør. Nemnda bemerker likevel at en eventuell endring, uavhengig av fremgangsmåte for endringen, ikke kunne gjøres gjeldende før tidligst fra selskapet varslet kunden direkte om en prisendring, ettersom det ikke er godtgjort i denne saken at varsling på "Min side" er aktivt valgt av klager og dermed kan oppfylle kravet til direkte varsel, jf. standard kraftleveringsavtale § 6 andre avsnitt. Nemnda konstaterer at innklagede har lagt dette til grunn, og derfor har latt pristaket være gjeldende ut fjerde kvartal 2021. Dette beror på en riktig anvendelse av § 6 andre avsnitt.  Når det gjelder hvilken fremgangsmåte for endring som skulle ha vært fulgt av innklagede, har nemnda imidlertid delt seg i et flertall og et mindretall.  Nemndas leder – med dobbeltstemme – og forbrukernes representant mener – under noe tvil – at endring av et fastpristak i en spotprisavtale utgjør en vesentlig endring i vilkårene i avtalen som innebærer at fremgangsmåten for varsling i standard kraftleveringsavtale § 6 tredje avsnitt skal følges. En maksprisgaranti innebærer en vesentlig reduksjon i risikoen ved en spotprisavtale. Ved varslingen i desember 2021 ble maksprisgarantien endret fra 75 øre/kWh til 480 øre/kWh. En slik endring av maksprisgarantien vil i alle tilfeller innebære en endring av de grunnleggende vilkårene i avtalen. Konsekvensen er at kundens aksept til endringene må innhentes i forbindelse med varslingen. Hvis slik aksept ikke gis, opphører avtalen når de varslede endringer trer i kraft. Det varselet som ble sendt i desember 2021 fulgte ikke denne fremgangsmåten, og endringen kan derfor ikke gjøres gjeldende.  Bransjens representanter mener derimot at saken må avgjøres på grunnlag av fremgangsmåten i standard kraftleveringsavtale § 6 første ledd. Av bestemmelsen følger det at alle endringer i vilkårene, utenom endringer i markedsprisen for spotprisavtaler, skal varsles direkte til kunden minst 14 dager før endringen trer i kraft. Disse medlemmene mener derfor at Kraftriket sto fritt til å endre prisgarantien ved å sende klager alminnelig varsel om prisendring med 14 dagers direkte varsel, og at endringen derfor er gyldig gjennomført.   I samsvar med flertallets syn traff nemnda slikt:    VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager krevde at avtale om prisgaranti på 75 øre/kWh gjaldt for hele avtaleforholdet. Klager hevdet at det var inngått en særskilt avtale med prisgaranti på 75 øre/kWh og spotpris til innkjøpspris 48 øre/kWh. Klager hevdet også at inngått avtale ikke kunne endres uten begge parters samtykke. Klager påpekte at det ikke var tatt forbehold om fremtidige prisendringer i inngått avtale. Kraftriket AS viste til at selskapet fusjonerte med Akraft AS. Kraftriket AS anførte at strømavtalen som klager hadde inngått med Akraft AS ikke var noen særavtale, men en innkjøpspris med prisgaranti. Kraftriket AS hevdet at de kunne endre prisgarantien med 14 dager direkte varsel. Under dissens ble klager gitt medhold. Kraftriket AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 6. Historikk:    20.12.18 – Kundeforholdet opprettet hos Akraft AS.   01.10.20 – Akraft AS fusjonerer med Kraftriket AS. Krav: Klager fastholder avtale om prisgaranti på 75 øre/kWh og bestrider endring.    Partenes anførsler:   Klager viser til at han mottok et tilbud på strømavtale fra Akraft AS den 20.12.18 med tilbud om strøm til innkjøpspris.    Klager anfører at årsaken til at han benyttet seg av tilbudet, var tilbudet om prisgaranti. Klager viser til formuleringen i avtalen: "I tillegg får du med prisgaranti. Uavhengig om strømprisen går over 75 øre/kWh får du ikke høyere enn 75 øre/kWh på måneds regningen som en sikkerhet." Klager hevder at det er inngått en særskilt avtale med prisgaranti på 75 øre/kWh og spotpris til innkjøpspris 48 øre/kWh.    Klager reagerer på at Kraftriket AS har økt prisgarantien, og hevder at inngått avtale ikke kan endres uten begge parters samtykke. Klager peker på at det ikke er tatt forbehold om fremtidige prisendringer i inngått avtale. Klager anfører at Kraftriket må forholde seg til inngått avtale mellom klager og Akraft av 20.12.18, og at prisen derfor ikke skal overstige 75 øre/kWh.    Kraftriket AS viser til at Akraft AS fusjonerte med Kraftriket AS den 01.10.20. Kundene fra Akraft beholdt sine strømavtaler med tilhørende vilkår. Selskapet påpeker at strømavtalen som kunden inngikk med Akraft ikke var noen særavtale, men en avtale om innkjøpspris med prisgaranti.    Ved fusjonen den 01.10.20 var prisgarantien 75 øre/kWh. Denne prisgarantien var uendret i ett år frem til den ble endret den 01.10.21. Innklagede anfører at de kunne endre prisgarantien med 14 dager direkte varsel. Endringer i prisgaranti ble tidligere varslet i vilkår på web og "Min Side". Praksisen ble endret i desember 2021, slik at alle kunder etter dette tidspunktet skulle få direkte varsel om endring av pris og/eller vilkår. Selskapet påpeker at klager i e-post av 14.12.21 og i tillegg ved direkte varsel av 17.12.21 fikk beskjed om ny prisgaranti med virkning fra 01.01.22. Selv om Kraftriket AS fastholder at klager ikke har krav på en prisgaranti på 75 øre/kWh, har selskapet valgt å gi klager samme prisgaranti ut året 2021 ettersom klager ikke ble direkte varslet før ved prisendringen den 01.10.21.     Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår og om endringsadgang.   Nemnda bemerker innledningsvis at den omstendighet at Akraft AS har fusjonert med Kraftriket AS med sistnevnte som overtakende selskap ikke har betydning for rettsforholdet mellom klager og Kraftriket. Dette styres av avtaleforholdet som ble inngått med Akraft AS.  Klager mottok tilbud fra Akraft AS den 20. desember 2018 som han aksepterte. Tilbudet gikk ut på leveranse av strøm til innkjøpspris uten påslag, men med et fastbeløp på kr. 98 per måned. Videre het det i tilbudet:  I tillegg får du med PRIS GARANTI:  Uavhengig om strøm prisen går over 75 øre/kWh får du ikke høyere enn 75 øre/kWh på måneds regning som en sikkerhet.  (Dette er spesielt viktig å ha nå som vi går inn mot en vinter med forventet kWh pris på mellom 1,2-1,9 kr per kWh).  Nemnda legger videre til at klager – etter å ha gitt uttrykk for at han ville akseptere tilbudet – mottok en e-post med akseptknapp for produktet "SPOT med prisgaranti", der det i beskrivelsen fremgikk "Prisgaranti satt på 75 øre" og "Prisgaranti er 75 øre /kWh".  Slik saken er opplyst var prisgarantien virksom fra oppstart av strømleveransen ved årsskiftet 2018/2019 og frem til den ble endret av Kraftriket med virkning fra fjerde kvartal 2021. Innklagede har gjort gjeldende at etter de ordinære forretningsvilkårene for Akraft som skal ha vært gjeldende på avtaletidspunktet, fluktuerte maksprisgarantien for produktet "Spot +" i perioden. Nemnda bemerker at dette ikke synes å ha vært det samme produktet som tilbudet omfattet, som var betegnet som "Spot med prisgaranti". Nemnda ser derfor bort fra dette.  Nemnda legger til grunn at det var inngått en avtale om makspris på 75 øre/kWh uten noen angitt sluttdato. Spørsmålet i saken er om, og etter hvilken fremgangsmåte, maksprisgarantien kunne endres ensidig av innklagede etter standard kraftleveringsavtale § 6.  Nemnda er av den oppfatning at Kraftriket kan endre inngått avtale om prisgaranti på 75 øre/kWh etter bestemmelsene i Standard Kraftleveringsavtale § 6. Utsagnet i velkomstbrevet kan ikke forstås som at dette var en evigvarende avtale som ikke kunne endres eller bringes til opphør. Nemnda bemerker likevel at en eventuell endring, uavhengig av fremgangsmåte for endringen, ikke kunne gjøres gjeldende før tidligst fra selskapet varslet kunden direkte om en prisendring, ettersom det ikke er godtgjort i denne saken at varsling på "Min side" er aktivt valgt av klager og dermed kan oppfylle kravet til direkte varsel, jf. standard kraftleveringsavtale § 6 andre avsnitt. Nemnda konstaterer at innklagede har lagt dette til grunn, og derfor har latt pristaket være gjeldende ut fjerde kvartal 2021. Dette beror på en riktig anvendelse av § 6 andre avsnitt.  Når det gjelder hvilken fremgangsmåte for endring som skulle ha vært fulgt av innklagede, har nemnda imidlertid delt seg i et flertall og et mindretall.  Nemndas leder – med dobbeltstemme – og forbrukernes representant mener – under noe tvil – at endring av et fastpristak i en spotprisavtale utgjør en vesentlig endring i vilkårene i avtalen som innebærer at fremgangsmåten for varsling i standard kraftleveringsavtale § 6 tredje avsnitt skal følges. En maksprisgaranti innebærer en vesentlig reduksjon i risikoen ved en spotprisavtale. Ved varslingen i desember 2021 ble maksprisgarantien endret fra 75 øre/kWh til 480 øre/kWh. En slik endring av maksprisgarantien vil i alle tilfeller innebære en endring av de grunnleggende vilkårene i avtalen. Konsekvensen er at kundens aksept til endringene må innhentes i forbindelse med varslingen. Hvis slik aksept ikke gis, opphører avtalen når de varslede endringer trer i kraft. Det varselet som ble sendt i desember 2021 fulgte ikke denne fremgangsmåten, og endringen kan derfor ikke gjøres gjeldende.  Bransjens representanter mener derimot at saken må avgjøres på grunnlag av fremgangsmåten i standard kraftleveringsavtale § 6 første ledd. Av bestemmelsen følger det at alle endringer i vilkårene, utenom endringer i markedsprisen for spotprisavtaler, skal varsles direkte til kunden minst 14 dager før endringen trer i kraft. Disse medlemmene mener derfor at Kraftriket sto fritt til å endre prisgarantien ved å sende klager alminnelig varsel om prisendring med 14 dagers direkte varsel, og at endringen derfor er gyldig gjennomført.   I samsvar med flertallets syn traff nemnda slikt:    VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager krevde refundert kostnader ved tilleggsproduktet "Fornybar energi". Klager hevdet at han har blitt fakturert for tilleggsproduktet uten samtykke. Klager anførte at fornybartillegget var spesifisert i den detaljerte fakturaen, men i den forenklede fakturaen i appen og på selskapets nettsider ble det kun skilt mellom spotpris, energiledd og fastledd. LOS AS anførte at tilleggsprodukter ikke legges på kunden uten at kunden har takket ja til produktet. LOS AS påpekte at produktet fremkom tydelig på klagers faktura. LOS AS anførte at det ikke var aktuelt å tilbakebetale for et produkt med tilbakevirkende kraft. Klager ble enstemmig gitt medhold. LOS AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.   Historikk:    24.04.19 – Kundeforhold opprettet.    Krav: Klager krever refundert kostnader ved tilleggsproduktet "Fornybar energi".    Partenes anførsler:   Klager hevder at han har blitt urettmessig fakturert for tilleggsproduktet kalt "Fornybar energi". Klager påpeker at han aldri har bestilt produktet og at produktet heller ikke står registrert i avtalen hans. Klager anfører at det fremgår av "Min Side" at han hadde mulighet til å bestille dette produktet, noe som ikke er forenlig med at han alt hadde bestilt tilleggstjenesten.  Klager anfører at fornybartillegget er spesifisert i den detaljerte fakturaen, men i den forenklede fakturaen i appen og på selskapets nettsider skilles det kun mellom spotpris, energiledd og fastledd. Det fremgår ikke noe om tilleggsproduktet, som han altså samme sted tilsynelatende kunne bestille i tillegg. Klager viser til selskapets anførsel om at de har lagt om egne rutiner om skriftlig samtykke, og anfører at dette er en innrømmelse av at selskapets tidligere praksis var mangelfull. Klager mener at det er urimelig at han skal betale prisen for en mangelfull tjeneste der det ikke er benyttet skriftlig samtykke og det foreligger feil på selskapets side. Klager viser til selskapets anførsel om aksept ved betaling og hevder at dette er åpenbart urimelig. Klager viser til at selskapet ikke kan dokumentere at han har bestilt produktet. Han hevder at han ikke har hatt mulighet til å oppdage feilen, verken i oversikt over eget kundeforhold eller fakturavisning i appen. Klager krever derfor refundert kostnadene ved tilleggsproduktet. LOS AS viser til at klager fikk oppstart på anlegget den 24.04.19 med strømavtalen kalt "LOS Spotpris 29". I tillegg har klager fått tilleggsproduktet "Fornybar energi garanti" på kr 1,90 per dag.    LOS AS anfører at tilleggsprodukter ikke legges på kunden uten at kunden har takket ja til produktet. Selskapet antar derfor at det i bestillingssamtalen 02.05.19 ble gitt samtykke fra klager til tilleggsproduktet. LOS AS sier at tilleggstjenester ikke på dette tidspunktet ble bekreftet skriftlig, og at det derfor ikke kan fremlegges noen dokumentasjon på avtalen. Selskapet påpeker at produktet kommer tydelig frem på klagers faktura, og mener at klager dermed kunne reagert mye tidligere om dette var et produkt han ikke ønsket.    Innklagede anfører at forbrukeren har et ansvar for å sjekke at det man betaler for er korrekt. Selskapet fremholder at en ved å betale en faktura som den er, gir uttrykk for aksept gjennom konkludent atferd. LOS AS viser til at appen på det aktuelle tidspunktet var under utvikling, og at det derfor bare var strømavtalen som ble vist. Eventuelle tilleggsprodukter er nå synlige i appen, og har vært det en stund.    Selskapet anfører at det ikke er aktuelt å tilbakebetale for et produkt med tilbakevirkende kraft.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår. Hovedspørsmålet er om tilleggstjenesten "fornybarhetsgaranti" ble bestilt av klager i forbindelse med avtaleinngåelsen. Nemnda går ikke inn på hva som nærmere ligger i dette produktet og hvilket reelt innhold det har.  I denne saken har innklagede erkjent at det ikke finnes dokumentasjon for at tilleggsproduktet "forbybarhetsgaranti" ble bestilt av klager, men anfører at det har en presumsjon for at dette har skjedd, ettersom tilleggsprodukter ikke kan legges på kundene uten at kunden har akseptert produktet.  Etter nemndas syn kan denne anførselen ikke føre frem. Nemnda viser i denne sammenheng til at det er et grunnleggende prinsipp etter angrerettloven at vesentlige opplysninger om produkt og pris skal komme frem, og at den avtalen som er inngått i alle tilfeller skal dokumenteres i etterkant gjennom en bestillingsbekreftelse, jf. angrerettloven § 18. Når denne fremgangsmåten ikke er fulgt, eller selskapet ikke kan fremlegge slik dokumentasjon som dokumenterer avtaleinngåelsen, skapes det en bevisusikkerhet som må gå utover selskapet.  Nemnda kan heller ikke se at det forhold at det fremgikk av de spesifiserte fakturaene at selskapet fakturerte for tilleggstjenesten, kan underbygge at tilleggstjenesten var avtalt. Dette kan i høyden tilsi at klager hadde foranledning til å reklamere mot feilen tidligere enn han gjorde, men en slik passivitet kan ikke i seg selv kaste lys over avtalens innhold. Nemnda tilføyer for øvrig at selskapet gjennom tjenesten "Min Side" hadde lagt til rette for en forenklet fakturavisning som ikke opplyste om tillegget, samtidig som den samme løsningen ga klager inntrykk av at han ikke hadde tegnet tilleggstjenesten.   Etter dette konkluderer nemnda med at det ikke er dokumentert at klager har inngått avtale om tilleggstjenesten. Han har derfor krav på tilbakebetaling for tjenesten. På ovennevnte bakgrunn er nemnda kommet til at LOS ikke har dokumentert at det er inngått en gyldig avtale om tilleggsproduktet. Det foreligger dermed en tilbakebetalingsplikt for LOS. Som utgangspunkt er klagers tilbakebetalingskrav begrenset til tre år tilbake i tid fra han sendte inn klage til nemnda den 09.05.22, jf. foreldelsesloven §§ 2–3 og § 16 andre ledd bokstav a. Avtaleforholdet ble ifølge selskapets tilsvar inngått 02.05.19 slik at første feilbelastning for tilleggstjenesten ligger innenfor denne treårsperioden. Nemnda har derfor kommet til at klager har krav på tilbakebetaling av påslaget for tilleggstjenesten i hele avtalens løpetid.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold, ved at LOS må refundere kostnadene knyttet til tilleggsproduktet. Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager krevde refundert kostnader ved tilleggsproduktet "Fornybar energi". Klager hevdet at han har blitt fakturert for tilleggsproduktet uten samtykke. Klager anførte at fornybartillegget var spesifisert i den detaljerte fakturaen, men i den forenklede fakturaen i appen og på selskapets nettsider ble det kun skilt mellom spotpris, energiledd og fastledd. LOS AS anførte at tilleggsprodukter ikke legges på kunden uten at kunden har takket ja til produktet. LOS AS påpekte at produktet fremkom tydelig på klagers faktura. LOS AS anførte at det ikke var aktuelt å tilbakebetale for et produkt med tilbakevirkende kraft. Klager ble enstemmig gitt medhold. LOS AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.   Historikk:    24.04.19 – Kundeforhold opprettet.    Krav: Klager krever refundert kostnader ved tilleggsproduktet "Fornybar energi".    Partenes anførsler:   Klager hevder at han har blitt urettmessig fakturert for tilleggsproduktet kalt "Fornybar energi". Klager påpeker at han aldri har bestilt produktet og at produktet heller ikke står registrert i avtalen hans. Klager anfører at det fremgår av "Min Side" at han hadde mulighet til å bestille dette produktet, noe som ikke er forenlig med at han alt hadde bestilt tilleggstjenesten.  Klager anfører at fornybartillegget er spesifisert i den detaljerte fakturaen, men i den forenklede fakturaen i appen og på selskapets nettsider skilles det kun mellom spotpris, energiledd og fastledd. Det fremgår ikke noe om tilleggsproduktet, som han altså samme sted tilsynelatende kunne bestille i tillegg. Klager viser til selskapets anførsel om at de har lagt om egne rutiner om skriftlig samtykke, og anfører at dette er en innrømmelse av at selskapets tidligere praksis var mangelfull. Klager mener at det er urimelig at han skal betale prisen for en mangelfull tjeneste der det ikke er benyttet skriftlig samtykke og det foreligger feil på selskapets side. Klager viser til selskapets anførsel om aksept ved betaling og hevder at dette er åpenbart urimelig. Klager viser til at selskapet ikke kan dokumentere at han har bestilt produktet. Han hevder at han ikke har hatt mulighet til å oppdage feilen, verken i oversikt over eget kundeforhold eller fakturavisning i appen. Klager krever derfor refundert kostnadene ved tilleggsproduktet. LOS AS viser til at klager fikk oppstart på anlegget den 24.04.19 med strømavtalen kalt "LOS Spotpris 29". I tillegg har klager fått tilleggsproduktet "Fornybar energi garanti" på kr 1,90 per dag.    LOS AS anfører at tilleggsprodukter ikke legges på kunden uten at kunden har takket ja til produktet. Selskapet antar derfor at det i bestillingssamtalen 02.05.19 ble gitt samtykke fra klager til tilleggsproduktet. LOS AS sier at tilleggstjenester ikke på dette tidspunktet ble bekreftet skriftlig, og at det derfor ikke kan fremlegges noen dokumentasjon på avtalen. Selskapet påpeker at produktet kommer tydelig frem på klagers faktura, og mener at klager dermed kunne reagert mye tidligere om dette var et produkt han ikke ønsket.    Innklagede anfører at forbrukeren har et ansvar for å sjekke at det man betaler for er korrekt. Selskapet fremholder at en ved å betale en faktura som den er, gir uttrykk for aksept gjennom konkludent atferd. LOS AS viser til at appen på det aktuelle tidspunktet var under utvikling, og at det derfor bare var strømavtalen som ble vist. Eventuelle tilleggsprodukter er nå synlige i appen, og har vært det en stund.    Selskapet anfører at det ikke er aktuelt å tilbakebetale for et produkt med tilbakevirkende kraft.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår. Hovedspørsmålet er om tilleggstjenesten "fornybarhetsgaranti" ble bestilt av klager i forbindelse med avtaleinngåelsen. Nemnda går ikke inn på hva som nærmere ligger i dette produktet og hvilket reelt innhold det har.  I denne saken har innklagede erkjent at det ikke finnes dokumentasjon for at tilleggsproduktet "forbybarhetsgaranti" ble bestilt av klager, men anfører at det har en presumsjon for at dette har skjedd, ettersom tilleggsprodukter ikke kan legges på kundene uten at kunden har akseptert produktet.  Etter nemndas syn kan denne anførselen ikke føre frem. Nemnda viser i denne sammenheng til at det er et grunnleggende prinsipp etter angrerettloven at vesentlige opplysninger om produkt og pris skal komme frem, og at den avtalen som er inngått i alle tilfeller skal dokumenteres i etterkant gjennom en bestillingsbekreftelse, jf. angrerettloven § 18. Når denne fremgangsmåten ikke er fulgt, eller selskapet ikke kan fremlegge slik dokumentasjon som dokumenterer avtaleinngåelsen, skapes det en bevisusikkerhet som må gå utover selskapet.  Nemnda kan heller ikke se at det forhold at det fremgikk av de spesifiserte fakturaene at selskapet fakturerte for tilleggstjenesten, kan underbygge at tilleggstjenesten var avtalt. Dette kan i høyden tilsi at klager hadde foranledning til å reklamere mot feilen tidligere enn han gjorde, men en slik passivitet kan ikke i seg selv kaste lys over avtalens innhold. Nemnda tilføyer for øvrig at selskapet gjennom tjenesten "Min Side" hadde lagt til rette for en forenklet fakturavisning som ikke opplyste om tillegget, samtidig som den samme løsningen ga klager inntrykk av at han ikke hadde tegnet tilleggstjenesten.   Etter dette konkluderer nemnda med at det ikke er dokumentert at klager har inngått avtale om tilleggstjenesten. Han har derfor krav på tilbakebetaling for tjenesten. På ovennevnte bakgrunn er nemnda kommet til at LOS ikke har dokumentert at det er inngått en gyldig avtale om tilleggsproduktet. Det foreligger dermed en tilbakebetalingsplikt for LOS. Som utgangspunkt er klagers tilbakebetalingskrav begrenset til tre år tilbake i tid fra han sendte inn klage til nemnda den 09.05.22, jf. foreldelsesloven §§ 2–3 og § 16 andre ledd bokstav a. Avtaleforholdet ble ifølge selskapets tilsvar inngått 02.05.19 slik at første feilbelastning for tilleggstjenesten ligger innenfor denne treårsperioden. Nemnda har derfor kommet til at klager har krav på tilbakebetaling av påslaget for tilleggstjenesten i hele avtalens løpetid.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold, ved at LOS må refundere kostnadene knyttet til tilleggsproduktet. Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager hevdet at han hadde betalt for mye, og krevde dette tilbakebetalt. Klager hevdet at garanti ikke var overholdt. Klager hevdet at Skandiaenergi Omsetning AS ikke har overholdt avtalen med tilbud om betalingsfritak fire ganger per år, og krevde derfor at kostnadene knyttet til dette ble kreditert. Klager påpekte at selskapet har drevet misvisende markedsføring. Skandiaenergi Omsetning AS anførte at det ble inngått avtale om produktet kalt "Topp 3-Garanti", også kalt "Innkjøpspris med pristak og betalingsfritak". Skandiaenergi Omsetning AS har tilbudt klager å kreditere det han har betalt for både pristak og betalingsfritak fra oppstart og frem til opphør. Klager ble enstemmig gitt medhold. Skandiaenergi Omsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk:    17.09.19 – Kundeforhold opprettet. Krav: Klager hevder at han har betalt for mye, og krever dette tilbakebetalt.   Partenes anførsler:   Klager reagerer på fakturerte priser og hevder at garanti ikke er overholdt. Klager hevder at han har betalt for mye, og krever det overskytende tilbakebetalt.    Klager anfører at tilbud om betalingsfritak ble avslått i forbindelse med avtaleinngåelsen. Klager krever derfor at kostnader knyttet til denne tilleggstjenesten krediteres.   Klager anfører at han inngikk avtale om pristak. Klager hevder at selskapet ikke har overholdt avtalen med tilbud om betalingsfritak fire ganger per år, og krever derfor at kostnader knyttet til også denne tilleggstjenesten krediteres.     Klager hevder at selskapet har drevet misvisende markedsføring. Klager peker på at det var fremlagt i markedsføringen at det var påslaget per kWh som hadde topp 3-garanti, og at dette var årsaken til at han inngikk avtalen. Klager mener at selskapets markedsføring har vært misvisende når garantien bare gjelder for det faste prispåslaget. Klager har vist til totale påslag fra andre selskaper for å vise at innklagede i alt var dyrere enn andre som selskapet kan sammenliknes med.  Skandiaenergi Omsetning AS  viser til at klager ble kontaktet den 17.09.19 og ble tilbudt avtalen "Topp 3-Garanti", også kalt "Innkjøpspris med pristak og betalingsfritak".      Selskapet informerer at de ikke lenger har tilgang til lydfil eller SMS-aksepten fra september 2019. Innklagede informerer at klagers garanti sikrer at faste månedspåslag skal være en av de tre rimeligste i markedet for avtaletypen spotpris. Garantien måles mot en representativ liste over de tjue antatt største leverandørene i markedet som leverer spotpris ved årets begynnelse, og gjelder for et helt kalenderår. Selskapet påpeker at de alltid sender informasjon om strømavtalen i god tid før oppstart. Selskapet har tilbudt klager å kreditere det han har betalt for både pristak og betalingsfritak fra oppstart og frem til opphør den 27.07.22. Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.   Klager har inngått en strømavtale kalt "Topp 3-Garanti", også kalt "Innkjøpspris med pristak og betalingsfritak". Klager anfører at prisgarantien er misvisende når den ifølge innklagede kun gjelder fastbeløpet og ikke påslaget per kWh. I sum er påslaget høyt sammenliknet med andre.   Nemnda bemerker at selskapet verken har fremlagt avtalevilkårene eller dokumentasjon som belyser hvilke opplysninger som ble gitt ved avtaleinngåelsen. Selskapets bestillingsbekreftelse er fremlagt, men der opplyses det at klager får "strøm til innkjøpspris" og at "[d]u får den samme prisen som vi kjøper inn strømmen for på den nordiske kraftbørsen Nordpool". Isolert sett skulle dette tilsi at klager ble tilbudt et kostpris-produkt, men det er likevel enighet mellom partene om at det ble gitt en "Topp 3-garanti". Spørsmålet er hva som lå i denne garantien. Når det ikke er ført bevis som underbygger nærmere hva garantien gikk ut på, legger nemnda til grunn at garantien innebar at produktet skulle være blant de tre rimeligste spotpris-produktene på markedet. Selskapet har imidlertid anført at garantien kun gjaldt et påslagselement – det faste påslaget – og ikke påslaget per kWh, som i praksis er minst like viktig for kunder. Nemnda kan ikke se at denne forståelsen har grunnlag i de fremlagte dokumenter, og mener videre at denne garantien i så fall er villedende, jf. markedsføringsloven §§ 8–9.  Klager har krevd erstatning med grunnlag i at garantien ikke er overholdt. Nemnda kan ikke se at det er dokumentert noe konkretisert tap hos klager for perioden, og finner ikke at saken ligger slik an at nemnda kan gi føringer for hvilken konsekvens garantiuttalelsen skal ha.  Klagen gjelder for det annet kostnader til betalingstjenestene pristak og betalingsfritak. Klager har gjort gjeldende at han ga uttrykk for at han ikke ønsket tjenesten betalingsfritak, og selskapet har ikke ført bevis som motsier dette. Klager gjør videre gjeldende at han ikke har mottatt tjenesten pristak som forutsatt, og selskapet har heller ikke ført bevis som motsier dette. Nemnda legger derfor klagers anførsler til grunn, og finner at klager har rett til å få kreditert kostnadene til dette. Nemnda bemerker at innklagede har fremsatt et forlikstilbud om å kreditere kostnadene for pristak og betalingsfritak for hele avtaleperioden, vel å merke dersom lager trakk klagen til nemnda. Nemnda konkluderer med at klager har krav på slik kreditering som selskapet har tilbudt og som han har krevd knyttet til tilleggstjenestene.   Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis delvis medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.