Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager bestred fakturerte krav. Klager anførte at han mottok varsel om måleravlesning. Klager påpekte at han tok kontakt med nettselskapet og det ble informert om at varslene var noe som hang igjen fra gammelt system. Tensio TN AS har etter montering av AMS-måler hatt utfordringer med kommunikasjonen. Tensio TN AS påpekte at klagers anlegg har stått som profilmålt og det var utstedt SMS-varsel om avlesning til klagers mobil. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Tensio TN AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk. Regelverk: Standard nettleieavtale § 5-4.       Historikk: 18.01.22 – Kundeavlesning. 25.04.22 – Målerbytte. Krav: Klager krever at fakturanr. 2443406, fakturanr. 24387872, fakturanr. 24470047 og fakturanr. 24589423 reduseres med 50 %, og at fakturanr. 24937470 slettes. Partenes anførsler:    Klager reagerer på fakturerte krav.     Klager stiller seg uforstående til etterfakturert krav da han har fått installert automatisk strømmåler.     Klager viser til at han like etter målerbyttet mottok varsel om måleravlesning. Klager påpeker at han syntes dette var underlig da han hadde fått installert automatisk strømmåler og kontaktet derfor nettselskapet. Klager sier at det ble informert om at SMS-påminnelsen var noe som hang igjen fra da han hadde gammel måler som måtte avleses. Klager sier at han noterte ned målerstand og kontrollerte dette med regningen.   Klager mottok månedlige påminnelser frem til 30.04.20. Den 31.05.20 utstedte selskapet påminnelse om måleravlesning og manglende kontakt med måleren. Klager kontaktet nettselskapet og det ble informert om at det skulle bli sendt en montør. Klager mottok SMS-påminnelser månedlig frem til 31.12.21. I januar 2022 kontaktet klager igjen nettselskapet og det ble igjen informert om at det skulle bli sendt ut en montør.     Klager stiller spørsmål ved at målerstand ikke er spesifisert på faktura. Klager stiller også spørsmål ved at forbruket er etterstipulert fra 01.07.21 da strømmen var dyr, og ikke fra perioden med manglende kontakt med måleren.     Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.     Klager viser til selskapets forlikstilbud og stiller spørsmål ved at selskapet kompenserer for deler av perioden måler var ute av drift, og ikke hele perioden. Klager påpeker at måleren ble byttet i april 2022.  Klager krever at fakturanr. 2443406, fakturanr. 24387872, fakturanr. 24470047 og fakturanr. 24589423 reduseres med 50 %, og at fakturanr. 24937470 slettes.     Tensio TN AS (Tensio) har etter montasje av AMS-måler hatt utfordringer med kommunikasjonen.     Tensio viser til at klagers anlegg har stått som profilmålt og at det er utstedt SMS-varsel om avlesning til klagers mobil. I perioden fra 01.12.18 til 01.01.22 er det sendt ut 37 SMS med forespørsmål om avlesning uten besvarelse. På grunn av manglende svar på SMS har klagers forbruk blitt stipulert over en periode på tre år og én måned, og denne stipuleringen har vært for lav.     Den 18.01.22 mottok Tensio en avlesning fra kunde som avdekket en differanse i nettselskapets favør på 29937 kWh. Samtidig ble det bestilt ny utbedring av kommunikasjonen på måleren, dette ble utført 25.04.22. Tensio har siden 10.05.22 mottatt 99,80 % målt kvalitet på timesverdier og fra 16.06.22 ble klagers anlegg satt til timesavregning.  Tensio tar selvkritikk på at kommunikasjonen ikke har blitt utbedret på et tidligere tidspunkt.  Tensio har som en minnelig løsning tilbudt et fratrekk på kr 20 000 i utestående faktura, og dette tilbudet opprettholdes.  Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.     Etter standard nettleieavtale § 5-4 om «Feil ved måleutstyr» kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk    eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil  vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet imidlertid ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.   Tilsvarende følger det av standard nettleieavtale § 6-5 om «Avregningsfeil» at nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.     Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler i  anlegget, men at denne ikke fungerte etter hensikten ved at Tensio ikke fikk opprettholdt kommunikasjon med måleren. Måleverdier har derfor ikke blitt innhentet og registrert  i selskapets kunde- og faktureringssystem som forutsatt. Dette er en feil ved måleren som tilskrives nettselskapet.  Spørsmålet er derfor om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at forbruket ble stipulert.  Tensio har opplyst, og klager har erkjent, at klager har mottatt SMS-påminnelser om behov for at klager foretar måleravlesning i anlegget innen en frist nevnt i meldingen. Det fremgår av Tensios tilsvar at disse meldingene uttrykkelig opplyste at dersom mottaker av SMS-en har måler med automatisk avlesning «mottar du denne meldingen fordi vi ikke oppnår kontakt akkurat nå». Nemnda har merket seg klagers opplysning om at han etter den første SMS-meldingen kontaktet selskapet, men skal da ha blitt opplyst at dette var en melding som hang igjen fra tiden før målerbyttet. Klager mottok likevel de samme meldingene i en lengre periode, og opplyser i klagen at han etter en av meldingene kontaktet Tensio om saken, og ble da opplyst at Tensio ikke hadde kontakt med måleren. Etter standard nettleieavtale § 5-2 plikter klager å "foreta avlesning og underrette nettselskapet i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet", noe han ble bedt om i de aktuelle SMS-ene, men som han ikke gjorde før i januar 2022.   Ut fra en samlet vurdering av saken mener nemnda at klager ikke kan anses å ha vært i aktsom god tro om feilen ved måleren, i lys av de SMS-meldingene han over en lang periode erkjenner å ha mottatt, og som ved en anledning kontaktet selskapet om, men som han ikke fulgte opp ved å innrapportere egne måleravlesninger i samsvar med meldingene.   Tensio har fremsatt et forlikstilbud på kr 20 000. Nemnda finner tilbudet rimelig i lys av den tiden Tensio brukte på å utbedre målerfeilen. Det er uklart for nemnda om tilbudet er reflektert i de omstridte fakturaene. Nemnda oppfatter det uansett slik at tilbudet fortsatt står ved lag, jf. også foreldelsesspørsmålet omtalt under, og anbefaler klager å akseptere tilbudet.    Nemnda bemerker for ordens skyld at etterfakturering ikke kan gjøres gjeldende for forbruk som ligger mer enn tre år tilbake i tid, jf. foreldelsesloven §§ 2 og 3. Slik nemnda oppfatter saken, går etterfaktureringen tilbake til slutten av 2018, mens foreldelsesfristen ble avbrutt ved klagers henvendelse til nemnda 23. februar 2022, jf. foreldelsesloven § 16 nr. 2 bokstav a. Nemnda legger til grunn at de foreldede deler av etterfaktureringsbeløpet omfattes av den reduksjonen som Tensios forlikstilbud omfatter.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klager gis ikke medhold.   Oslo, 20. mars 2023      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge        Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om ikke-fakturert forbruk som følge av manglende kommunikasjon med strømmåler. Klager avviste etterfakturert krav. Klager hevdet at kravet var urimelig da feilen lå hos andre parter. Klager påpekte at hun har vært uvitende om feilen og derfor ikke kan stilles økonomisk ansvarlig for den. BKK Nett AS anførte i kommunikasjon med klager at det følger av fakturaunderlagene at avlesningsmetoden har vært stipulert. BKK Nett AS påpekte at det ikke forelå rutiner for å varsle i tilfeller der kontakt mellom måler og nettselskapet manglet. BKK Nett AS hevdet at faktura reflekterer det reelle forbruket og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. BKK Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om ikke-fakturert forbruk. Regelverk: Standard nettleieavtale § 5-4. Krav: Klager avviser fakturert krav på kr 16 379,33. Partenes anførsler:   Klager bestrider fakturert krav fra kraftleverandør og nettleverandør.    Klager hevder at kravet er urimelig fordi feilen lå hos andre parter. Klager påpeker at hun har gjort som instruert i avtaleforholdet og mener hun ikke kan stilles ansvarlig for feilen.  Klager anfører at hun ikke har hatt kunnskap om manglende kommunikasjon med måleren.    Klager viser til at feilperioden er på rundt ett og et halvt år og mener at hun ikke kan stå ansvarlig for at selskapet ikke har sjekket feilen tidligere.  BKK Nett AS (BKK) anfører at det følger av fakturaunderlagene at avlesningsmetoden har vært stipulert. BKK sier at det ikke hadde varslingsrutiner for tilfeller der kontakt mellom måler og nettselskapet mangler.    BKK viser til at faktura med korreksjoner er automatisk korrigert til daværende strømpriser og ikke dagens priser fordi klager har automatisk strømmåler.    BKK hevder at faktura reflekterer det reelle forbruket og opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.   Slik saken er opplyst for nemnda har klager blitt etterfakturert for forbruk for perioden fra 01.07.20 til 01.12.21 som følge av at innklagede mistet kontakten med strømmåleren, og derfor ikke kunne fjernavlese den. I dette tilfellet har nettleien vært gjennomfakturert sammen med faktura for leveranse av kraft fra kraftleverandøren, NorgesEnergi AS.  Det følger av standard kraftleveringsavtale § 2-3 at klage over krav om tilleggsbetaling på grunn av feil ved måledata eller feil håndtering av måledata, skal rettes direkte til nettselskapet som er ansvarlig for målingen. NorgesEnergi AS har med rette henvist klager til BKK, og BKK er formelt innklaget i denne saken, selv om klagen gjelder begge selskaper.   Det følger av standard kraftleveringsavtale § 2-2 at ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet eller ved feil håndtering av måledata, kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling. Dette omfatter blant annet feil stipulert forbruk som følge av manglende måleravlesing. Det følger av samme bestemmelse at tilleggsbetaling ved slike målefeil kan kreves fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke mer enn tre år tilbake i tid. Tilleggsbetaling kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller «noen kraftleverandøren svarer for», og kunden var i aktsom god tro.  Når det gjelder nettleverandørs ansvar for feil som den foreliggende, følger det av standard nettleieavtale § 5-4 om «Feil ved måleutstyr» at nettselskapet kan stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil ved måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende følger det av § 6-5 om «Avregningsfeil» at nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.   I denne saken har fjernavlesningsmåleren i anlegget ikke fungert slik den skulle. De reelle måleverdiene har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets eget kunde- og faktureringssystem, og innmeldt til NorgesEnergi AS gjennom Elhub. I stedet har for lave stipulerte verdier blitt registrert og innmeldt. Feilen kan tilskrives nettselskapet.   Spørsmålet etter standard nettleieavtale § 5-4 og § 6-5 er derfor om klager har vært i aktsom god tro, herunder om hun burde ha oppdaget at hun ble fakturert for mindre enn reelt forbruk.  Slik saken er opplyst for nemnda har nemnda ikke holdepunkter for å konkludere med at klager ikke har vært i aktsom god tro. Nemnda har merket seg at de stipulerte verdiene er en god del lavere enn det faktiske forbruket i de aktuelle periodene. Elklagenemndas sekretariat har oppfordret BKK Nett AS i e-post av 15.03.22 til å gi uttalelse i saken og legge frem dokumentasjon på utsendte fakturaer i tvisteperioden. Dette er ikke innkommet. Når BKK ikke fremlegger dokumentasjon for hvordan faktureringsgrunnlaget fremsto for klager, enten i form av eget fakturagrunnlag til NorgesEnergi AS, eller de fakturaer som måtte ha gått fra NorgesEnergi til klager, må den bevistvil som dette skaper gå ut over BKK.  Nemnda mener på denne bakgrunn at klager har vært i aktsom god tro og at BKK derfor ikke har rett til å etterfakturere differansen mellom stipulert og faktisk forbruk for sin nettleveranse.  Selv om NorgesEnergi med rette har henvist klager til nettleverandøren som motpart i tvisten, må nemnda også ta stilling til den del av etterfaktureringen som gjelder levert kraft.  NorgesEnergis etterfakturering for kraftleveranse for perioden, bygger på samme grunnlag som BKKs etterfakturering for nettleie for perioden. Nemnda legger til grunn at der det er feil i forbrukstallet som kraftleverandørens opprinnelige fakturering bygger på, må dette anses som en feil hos «noen kraftleverandøren svarer for», jf. standard kraftleveringsavtale § 2-2. I motsatt fall vil kunden alltid ha ubetinget betalingsplikt for etterfakturering overfor kraftleverandøren i situasjoner som den foreliggende, uten hensyn til klagers gode tro. Også når det gjelder klagers betalingsansvar for etterfakturering for levert kraft, blir det springende punktet derfor om klager var i aktsom god tro, jf. standard kraftleveringsavtale § 2-2.  Når nemnda har kommet til at klager var i aktsom god tro i relasjon til BKKs krav basert på hvordan saken er opplyst for nemnda, må konklusjonen bli den samme når det gjelder NorgesEnergis krav. Selv om NorgesEnergi ikke er part i saken, er det nemndas syn at også NorgesEnergis etterfakturering da bør frafalles. Dette er imidlertid et forhold som bør avklares i dialog mellom klager, BKK og NorgesEnergi.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.    Oslo, 20. mars 2023  Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager viste til at det var inngått en fastsum-avtale på kr 990 per måned og krevde å bli tilbakeført til denne avtalen. Klager anførte at han ble overført fra inngått avtale om fastsum til Agva Spotpris. Klager påpekte at han verken har fått begrunnelse eller forhåndsinformasjon om avtaleoverføringen. Klager hevdet at selskapets varsel ikke var gyldig da varselet inneholdt flere formelle feil. Agva Kraft AS anførte at klager ble varslet om at avtalen ikke lenger kunne benyttes og at klager derfor ble overført til spotpris. Agva Kraft AS påpekte at klagers avtale hadde ett års binding for begge parter, og kunne etter dette sies opp av begge parter. Klager ble enstemmig gitt medhold.    Agva Kraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om avtalevilkår. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 6. Krav: Klager krever at avtale om fastsum på kr 990 per måned gjelder for hele avtaleforholdet.  Partenes anførsler:    Klager viser til at det var inngått en fastsum-avtale på kr 990 per måned og krever å bli tilbakeført til denne avtalen.     Klager anfører at han verken har fått begrunnelse eller forhåndsinformasjon om avtaleoverføringen. Informasjon om overføringen ble sendt en epostadresse som ikke lenger var aktiv. Klager påpeker at man får feilmelding ved bruk av denne e-postadressen. Klager gjør gjeldende at endringen var urettmessig og at varsling heller ikke skjedde på rett måte.   Klager anfører at selskapets varsel ikke er gyldig da varselet inneholder flere formelle feil.     Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.     Agva Kraft AS (Agva) anfører at klager har fått avtalen «Fastsum» frem til 15.01.22. Agva Kraft påpeker at klager ble varslet om at avtalen ikke lenger kan benyttes og at klager derfor overføres til «Agva Spotpris» fra 15.01.22.    Agva Kraft viser til kraftleveringsavtalen § 5-4 om at avtaler kan sies opp med 14 dagers varsel.  Agva Kraft anfører at klagers avtale hadde ett års binding for begge parter, og kan etter dette sies opp av begge parter. Klagers avtale startet i 2017.  Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om endring av avtalevilkår.    Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har hatt en strømavtale kalt «Agva Fastsum» fra i alle fall desember 2018, som innebar at han har betalt et fast beløp på kr 990 per måned for levert kraft.    Agva Kraft anfører at det er utstedt varsel om at selskapet har sluttet å tilby produktet kalt «Agva Fastsum». Klager bestrider at han har mottatt varsel om produktendring.    Nemnda bemerker at etter standard kraftleveringsavtale § 6 første ledd skal alle endringer i vilkårene, utenom endringer i markedsprisen for spotprisavtaler, varsles direkte til kunden minst 14 dager før endringen trer i kraft. Der det er tale om vesentlige endringer i vilkårene, stiller samme bestemmelses tredje ledd krav om uttrykkelig aksept fra kunden for at slike endringer kan tre i kraft. Dersom slik aksept ikke gis, opphører avtalen når de varslede endringene trer i kraft. Som vesentlige endringer regnes blant annet endringer i de grunnleggende vilkårene for avtalen, for eksempel endring av produkttype.    Nemnda finner det klart at en endring fra en fastsumsavtale som den foreliggende til et alminnelig spotprisprodukt er en vesentlig endring i vilkårene. Dette innebærer at fremgangsmåten for varsling i § 6 tredje ledd skulle ha vært fulgt.   I denne saken har Agva Kraft gjort gjeldende at de sendte et varsel til kunden, men det er opplyst fra kunden at dette ble sendt til en e-postadresse som ikke lengre var i bruk. Det er ikke nødvendig for nemnda å ta stilling til hvem av partene som hadde risikoen for at varselet ble sendt til en e-postadresse som ikke lengre er i bruk. Nemnda kan uansett ikke se at Agva Kraft har dokumentert at selskapet ved varselet søkte å innhente klagers uttrykkelige aksept til produktendringen i samsvar med standard kraftleveringsavtale § 6 tredje ledd.   Når det ikke er sannsynliggjort at kravene til varsling ved produktendringer som den foreliggende er fulgt, kan endringen ikke gjøres gjeldende av selskapet. Nemnda har derfor kommet til at klager har krav på å bli fakturert i henhold til vilkårene for «Agva Fastsum» frem til endringen varsles på korrekt måte. Så langt gjelder alt foretatte faktureringer må Agva Kraft kreditere kunden slik at klager faktureres i tråd med vilkårene i den opprinnelige avtalen kalt «Agva Fastsum».   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK   Klager gis medhold.     Oslo, 20. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt krav om erstatning. Klagers krav knyttet seg til endring av trasé for fremføring av strømkabel. Klager anførte at piggingen som ble foretatt uten hennes forhåndsgodkjenning forringet tomtens verdi. Etna Nett AS viste til at klager fikk valget mellom å grave selv eller at Etna Nett AS sto for gravingen, og at klager valgte å engasjere egen entreprenør til å grave. Etna Nett AS anførte at dette er et forhold mellom klager og graveentreprenør. Etna Nett AS påpekte at de ikke bestilte gravingen, og at de ikke hadde innvirkning på hvilken trasé graveren valgte og hvilken avtale graveren hadde med klager. Etna Nett AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Etna AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.  Saken gjelder krav om erstatning. Regelverk: Standard tilknytningsvilkår §§ 5 og 8-2. Krav: Klager krever erstatning på kr 250 000. Partenes anførsler:    Klager viste til at saken gjelder endring av trasé og skade på tomt i forbindelse med dette, og ikke selve bestillingen av strøm til hytta.     Klager viser til uttalelse fra entreprenør som viser at nettselskapet har overprøvd og flyttet kabeltraseen uten at hun ble kontaktet.     Klager anfører at piggingen som ble foretatt uten hennes forhåndsgodkjenning, har forringet både tomtens verdi og estetiske hensyn. Klager påpeker at hun aldri ville godkjent piggingen som er foretatt. Klager hevder at Etna Nett AS er ansvarlig og krever erstatning på kr 250 000.     Etna Nett AS (Etna Nett) anfører at klager fikk valget mellom å grave selv eller at Etna Nett gravde. Klager valgte å engasjere egen entreprenør til å grave. Etna Nett påpeker at dette er et forhold mellom klager og graveentreprenør. Hvilken avtale klager hadde med graveentreprenør, er Etna Nett uvedkommende. Etna Nett kjenner heller ikke til innholdet i avtalen.  Etna Nett viser til at de påviste hvor inntakskabelen skulle tilkobles deres nett og klager bestemte hvor inntaksskapet skulle monteres på hytteveggen.      Etna Nett anfører at de ikke hadde bestilt gravingen og hadde ingen innvirkning på hvilken trasé graveren valgte og hvilken avtale graveren hadde med klager.    Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder krav om erstatning på kr 250 000 i forbindelse med gravearbeid. Klagers krav knytter seg til den traseen som ble valgt for bakkekabelen, herunder at en fjellknaus som ledd i gravingen ble pigget opp, og de virkninger dette hadde for tomten.   Etter standard tilknytningsvilkår § 8-2 er netteier ansvarlig for tap nettkunden lider som følge av mangler ved ytelsen, med mindre nettselskapet godtgjør at mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av (kontrollansvaret). Beror mangelen på en underleverandør som nettselskapet har gitt i oppdrag helt eller delvis å oppfylle   tilknytningsvilkårene, er nettselskapet fri for ansvar bare dersom også tredjepersonen ville vært fritatt etter kontrollansvaret.    Nemnda viser til at det i dette tilfellet er klager selv som har engasjert en entreprenør til gravearbeidet. Nettselskapet påviste hvor inntakskabelen skulle tilkobles nettselskapets nett. Nemnda legger til grunn at dette tilkoblingsstedet ble endret like før gravingen fant sted, noe som fikk betydning for hvor kabelgrøften måtte graves mellom tilkoblingsstedet og hytta. For øvrig var det kunden som selv anviste hvor inntaksskapet skulle stå på bygningsveggen.   Nemnda kan likevel ikke se at denne endringen får betydning for saken. Klagers krav knytter seg til utførelsen av gravearbeidene. Dersom entreprenøren, som har et selvstendig ansvar for sitt eget arbeid, har gjort en feil, vil dette være et forhold mellom kunden og entreprenøren. Dette påvirkes ikke av det forhold at entreprenøren eventuelt ble anbefalt av innklagede. Nemnda legger uansett til grunn at entreprenøren som har utført gravearbeidet, ikke stod i kontraktsforhold med nettselskapet og mener derfor at klagers skade ligger utenfor selskapets kontrollsfære etter standard tilknytningsvilkår § 8-2.  På denne bakgrunn anses Etna Nett AS ikke for å være erstatningsansvarlig for en eventuell skade som ble påført klagers eiendom i forbindelse med gravearbeidene.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klager gis ikke medhold.     Oslo, 20. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt fakturering. Klager avviste fakturert krav og krevde nye fakturaer med fakturaspesifikasjoner der negativt påslag er spesifisert. Klager hevdet at selskapets fakturering var feil. Klager påpekte at fakturaspesifikasjoner skal fremgå tydelig på de løpende fakturaene, herunder hvilke priser og rabatter som gjelder. Agva Kraft AS anførte at det var forklart overfor klager at faktura ikke kunne spesifiseres. Agva Kraft AS påpekte at det var sendt utregning som viste hvordan Agva Kraft AS kom frem til prisen. Agva Kraft AS anførte at forbruket er hentet fra Elhub og i samsvar med hva nettselskapet har rapportert inn. Klager ble enstemmig gitt medhold. Agva Kraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om fakturering. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2. Krav: Klager avviser fakturert krav og krever ny faktura med fakturaspesifikasjoner. Klager hevder at selskapets fakturering for desember er feil.     Partenes anførsler:    Klager reagerer på selskapets fakturering.     Klager hevder at fakturaspesifikasjoner skal fremgå tydelig på de løpende fakturaene, herunder hvilke priser og rabatter som gjelder. Klager påpeker at utstedte fakturaer ikke er i henhold til det avtalte da det ikke fremkommer tydelig av dem en rabatt (negativt påslag) på 13,5 øre. Klager avviser derfor fakturert krav og krever ny faktura med korrekt spesifikasjon.  Agva Kraft AS (Agva Kraft) anfører at det er forklart klager at faktura ikke kan spesifiseres. Agva Kraft påpeker at det er sendt utregning som viser hvordan selskapet kommer frem til prisen.     Agva Kraft anfører at forbruket er hentet fra Elhub og i samsvar med hva nettselskapet har rapportert inn.     Agva viser til at klager har vært kunde fra 28.07.21 til 26.12.21. Kundeforholdet ble avsluttet da klager ikke viste vilje til å betale. Utestående saldo er kr 12 012,57.    Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om utforming av faktura.    I henhold til forskrift om kraftomsetning og nettjenester av 11.03.1999 nr. 301 § 7-2 annet ledd bokstav b skal fakturaen inneholde informasjon om fakturagrunnlaget, herunder egne varelinjer for alle priselementer og kraftvolum.   Det er uomtvistet mellom partene at det er avtalt en rabatt på 13,5 øre av påslaget. Slik nemnda oppfatter saksforholdet, var dette det helt sentrale elementet i dette produktet. Nemnda tar ikke stilling til om påslaget alltid bør fremgå av fakturaspesifikasjonen i en spotprisavtale. I denne saken, der det negative påslaget – altså en rabatt på spotpris – er det vesentlige avtaleproduktet, mener nemnda at avtalt rabatt bør fremgå som en egen varelinje i fakturaen.  Ut fra fremlagt dokumentasjon er nemnda ikke i stand til å danne seg en grunngitt oppfatning om det er fakturert korrekt. Nemnda oppfordrer derfor Agva Kraft til å redegjøre for fakturert krav på en oversiktlig måte, slik at klager får sikkerhet for at det er fakturert korrekt.     Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klager gis medhold.     Oslo, 20. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om ikke-fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager hevdet hun var i aktsom god tro og påpekte at hun har AvtaleGiro som trekkes automatisk i nettbanken. Klager anførte at hun ikke har blitt varslet eller fått andre beskjeder fra nettselskapet samt at det ikke var mulig å lese av strømmen manuelt da hun har automatisk strømmåler. Lyse Elnett AS bestred at klager var i aktsom god tro og viste til utstedte fakturaer hvor det fremgår at forbruket var 0 kWh. Lyse Elnett AS har valgt å redusere etterfakturert forbruk med 30 %. Lyse Elnett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.  Lyse Elnett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om ikke-fakturert forbruk. Regelverk: Standard nettleieavtale § 5-4. Historikk:     09.12.21 – Målerbytte.     Krav: Klager avviser etterfakturert krav på kr 8 314,77.    Partenes anførsler:    Klager reagerer på etterfakturert krav.     Klager hevder hun var i aktsom god tro. Hun viser til at hun har AvtaleGiro som trekkes automatisk i nettbanken. Klager sier at hun skulle undersøke fakturaen fra september 2021 da hun hadde fellesfaktura med Altibox-produkter, og oppdaget at faktureringen av strøm var lav og at hun ble stipulert. Klager påpeker at hun ikke har blitt varslet eller fått andre beskjeder fra nettselskapet samt at det ikke var mulig å lese av strømmen manuelt da hun har automatisk strømmåler.     Klager avviser etterfakturert krav.     Lyse Elnett AS (Lyse Elnett) viser til at de mistet kontakt med måleren 07.01.20. Måleren ble byttet 09.12.21. Det var fakturert 0 kWh i denne perioden.     Lyse Elnett viser til utstedte fakturaer og anfører at det kommer tydelig frem på fakturaene at forbruket er 0 kWh. Lyse Elnett viser også til fakturaer fra perioden før feilen oppsto og påpeker at fakturaene lå i snitt på omkring kr 2500 mot fakturaene etter at feilen oppsto som var på kr 800. Lyse Elnett mener at differansen er såpass tydelig at klager burde reagert tidlig. Lyse Elnett bestrider at klager var i aktsom god tro.    Lyse Elnett beklager at det har tatt lang tid å skifte måleren. Dette er rutiner Lyse Elnett har forbedret.   Lyse Elnett har valgt å redusere det etterfakturerte forbruk med 30 %. Forbruket er fordelt over feilperioden. Lyse Elnett opprettholder for øvrig sitt krav.     Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.    Etter standard nettleieavtale § 5-4 om «Feil ved måleutstyr» kan nettselskapet etterfakturere differansen mellom stipulert og faktisk forbruk dersom måleapparatet ikke har virket som forutsatt. Når feil på måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende følger det av standard nettleieavtale § 6-5 om «Avregningsfeil» at nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.    Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler i anlegget, at denne faktisk målte forbrukt strøm på riktig måte, men at Lyse Elnett mistet kontakten med den fra 07.01.20. Måleverdier har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem frem til måleren ble avlest i forbindelse med målerbytte 09.12.21.  Feilen som besto i at Lyse Elnett ikke fikk avlest måleren kan tilskrives nettselskapet.    Spørsmålet er derfor om klager har vært i aktsom god tro om feilen. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at klager ble fakturert for et forbruk på 0 kWh i perioden fra 07.01.20 til 09.12.21. Nemnda viser til fremlagte fakturaer fra henholdsvis Lyse Dialog AS frem til september 2020 og etterfølgende fakturaer fra Lnett AS. Videre har nemnda også lagt noe vekt på at klager fikk informasjon om at forbruket var stipulert i de løpende fakturaene, noe som ga en klar indikasjon på at det forelå en feil ved måling og avregning av forbruket.    Klager har vist til at hun betalte fakturaer med AvtaleGiro, og at hun ikke har fått annen varsling om forholdet enn gjennom det som fremgikk av fakturaene.    Nemnda utelukker ikke at klager var i god tro om målerfeilen og tilhørende avregningsfeil. Nemnda tilføyer her at det i deler av perioden ble fakturert for tilleggstjenester som Internett, noe som også kan ha gjort at de beløpsmessige konsekvenser av avregningsfeilen kan ha blitt mindre synbare.    Med grunnlag i det som fremgikk av spesifikasjonen i fakturaene om forbruk og at avlesningene var stipulert, kan nemnda likevel ikke se at klagers gode tro var aktsom. At klager hadde AvtaleGiro, endrer ikke denne vurderingen.   Nemnda bemerker at det tok langt tid før feilen ble utbedret av innklagede. Dette er kritikkverdig, men endrer likevel ikke bedømmelsen av klagers aktsomme gode tro. Nemnda tilføyer for øvrig at innklagede har redusert det etterfakturerte forbruket som det skal betales for med 30 %.   Lyse Elnett har derfor rett til å etterfakturere den gjenstående differansen mellom fakturert forbruk og faktisk forbruk for perioden i samsvar med den fakturaen som er utstedt.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klager gis ikke medhold.     Oslo, 20. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager hevdet at fakturert opphørsfaktura var urettmessig. Klager anførte at det ikke fremgikk noe i vilkårene om at man måtte tilbakebetale fordelene av avtalen ved opphør. Fortum Strøm AS anførte at det grunnet feil i deres system for overvåking av klagers strømforbruk ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk. Fortum Strøm AS hevdet at det ikke var grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie samt tilleggstjenester. Fortum Strøm AS har kompensert for systemfeil opp mot 40 % av skyldig saldo. Under dissens ble klager gitt delvis medhold. Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Historikk:   12.09.2018 – Klager inngår avtale om «Lik Betaling»   02.2021 – Fastbeløp blir justert fra kr 1150 til kr 1400.   07.2021 – Innklagede begynte å påføre saldoopplysninger på faktura.  01.2022 – Fastbeløp blir justert fra kr 1400 til kr 3000.   02.2022 – Klager avslutter avtalen og omtvistet sluttfaktura utstedes.   Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 2-2.  Krav: Klager avviser fakturert krav på kr 11 394,66.    Partenes anførsler:    Klager reagerer på fakturert opphørsfaktura og hevder at kravet ikke kan være rettmessig.     Klager viser til vilkårene for betalingstjenesten om at avtalen er gunstig og forutsigbar. Klager sier at hun aldri har mottatt noe ekstra beløp til betaling ved årsoppgjør.     Klager anfører at det ikke fremgår noe i vilkårene om at man må tilbakebetale fordelene av avtalen ved opphør. Klager mener det er urimelig at hun skal bli straffet med å tilbakebetale det hun skal ha spart på avtalen i flere år tilbake i tid.     Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.     Klager avviser fakturert opphørsfaktura for strømleveranse, tilleggstjenester og gjennomfakturert nettleie.      Fortum Strøm AS (Fortum Strøm) viser til at det er levert strøm til klagers adresse fra 01.01.09. Klager har vært aktiv med tilleggstjenesten «Lik Betaling» i perioden fra 12.09.18 til 14.01.22.    Fortum Strøm anfører at det grunnet feil i Fortum Strøms system for overvåking av klagers strømforbruk ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk sammenlignet med forbruksdataene som lå til grunn for den opprinnelige beregningen av klagers anbefalte månedsbeløp. Det ble derfor opparbeidet en negativ saldo som ble oppdaget i mars 2022. Klagers saldo har vært tilgjengelig på klagers «Min Side» siden 15.11.19 og fra juni 2021 var saldoen synlig på faktura.  Fortum Strøm hevder at det ikke er grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie samt tilleggstjenester. Fortum Strøm har kompensert klager for unnlatelsen av å oppjustere fastbeløpet ved å kreditere ca. 40 % av skyldig saldo.  Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.        Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.     I tillegg til selve kraftavtalen har kunden tegnet betalingstjenesten «Lik betaling». Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret.  De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot Lik betaling-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.   Nemnda bemerker at den ut fra sin erfaring med klagesaker har inntrykk av at betalingstjenesten kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre til at RME (reguleringsmyndigheten for energi i NVE) høsten 2020 påla en rekke selskaper, deriblant Fortum Strøm å avvikle denne tjenesten, som følge av at RME mener tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Fristen for Fortum Strøm til å avvikle tjenesten ble av RME satt til den 31. desember 2020. Fortum Strøm påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortum Strøms ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket.    Nemnda bemerker til klagers argumentasjon at den ikke finner grunnlag for å si at «Lik Betaling» kan sammenliknes med en fastprisavtale. Det er en betalingstjeneste som utjevner strømkostnaden gjennom året, basert på anslag over den faktiske kraftkostnaden. Risikoen for den faktiske kraftkostnaden ligger fortsatt hos kunden i denne betalingstjenesten. Så langt klager har misforstått dette basert på selskapets kommunikasjon, er det uheldig, men nemnda kan likevel ikke se at dette får betydning for hvordan produktet skal bedømmes.   Nemnda har i sin praksis gitt reglene om faktureringsfeil analogisk anvendelse der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en betalingstjeneste som «Lik Betaling», slik at forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale.  Nemnda bemerker at klagers saldo på betalingstjenesten ikke var synlig for klager på mottatte fakturaer før på fakturaen med forfall 20.07.2021. Denne fakturaen viste at klager før betalingen av månedsbeløpet på kr 1400 hadde en inngående saldo (gjeld) på kr 5327,05. Etter tillegg av foregående måneds kostnad til kraft- og nettleveranse, samt fratrekk av månedsbeløpet på kr 1400, var utgående saldo kr 5223,65. Saldoen endret seg med andre ord ikke nevneverdig, enda fakturaen gjaldt forbruk for mai måned. Dette indikerer at fastbeløpet var satt for lavt. De påfølgende fakturaene viste imidlertid at fastbeløpet reduserte saldoen noe utover høsten ned til en utgående saldo på kr 3069,40 på fakturaen for «Lik Betaling» med forfall 20.10.2021, som bygget på forbruk for august 2021. Deretter økte utgående saldo til kr 3748,21 på fakturaen for «Lik Betaling» med forfall i desember 2021, som baserte seg på forbruk for oktober 2021. Utgående saldo på fakturaen for «Lik betaling» var på kr 5183,08 på fakturaen for «Lik Betaling med forfall i januar 2022. Denne bygget fortsatt på fastbeløpet på kr 1400, og på forbruket for november 2021. Nemnda legger til grunn at det var etter denne fakturaen innklagede varslet om forhøyning av fastbeløp til kr 3000, noe som førte til at klager sa opp tjenesten. Selskapet utstedte så sluttfaktura med forfall 08.02.22 på i alt kr 11 394,66. Denne inkluderte kostnad for strøm og nettjenester for januar 2022, men antas også å inkludere ikke-fakturert forbruk for desember 2021.   Ved vurderingen av om selskapet kan opprettholde sluttfakturaen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.    Nemndas flertall, lederen og bransjens representanter, legger til grunn at klager først fikk opplysninger om den negative saldoen på tjenesten «Lik Betaling» da denne saldoen ble påført fakturaen i juli 2021. Fortum Strøm har opplyst at saldoen skal ha vært tilgjengelig på klagers «Min Side», men har ikke underbygget dette. Flertallet legger uansett til grunn at dette er en opplysning som skulle ha vært påført selve fakturaen. Det er heller ingen andre holdepunkter for at klager skulle ha kjent til underdekningen som hadde oppstått. Etter dette mener flertallet at klager var i aktsom god tro om underdekningen som var oppstått frem til fakturaen med forfall i juli 2021 ble utstedt. Dette innebærer etter flertallets syn at et beløp tilsvarende inngående saldo i juli 2022 på kr 5327,05 skal ettergis.   Når det gjelder den resterende del av den omstridte sluttfakturaen, viser nemnda til at utgående saldo på fakturaen i januar 2022 var på omtrent samme beløp som inngående faktura på fakturaen i juli 2021. Dette tilsier at den gjenværende del av sluttfakturaen knytter seg til strøm levert i desember 2021 og januar 2022. Flertallet påpeker at innklagede i januar 2022 varslet om at det månedlige fastbeløpet skulle forhøyes til kr 3000. Flertallet bemerker at innklagede dermed etterlevde forutsetningen for betalingstjenesten om at fastbeløpet skulle justeres i samsvar med endringer i forbruk og kraftpriser. Flertallet kan på den bakgrunn ikke se at denne delen av sluttfakturaen kan anses å ha sammenheng med en mangelfull oppfyllelse av avtalen. Nemnda kan derfor ikke se grunnlag for at klager skal fritas for plikten til å betale den andel av sluttfakturaen som gjenstår etter fratrekk av beløpet på kr 5327,05.   Nemndas mindretall, forbrukernes representant, mener klager bør gis medhold. Det vises til klagers anførsel om at selgeren som solgte «Lik Betaling» informerte klager om at hun skulle få igjen penger i januar hvis hun hadde betalt for mye, og slippe å betale hvis hun hadde betalt for lite med denne ordningen. Klager oppfattet det slik at det var denne tjenesten hun betalte 49 kroner per måned for.   Selskapet har anført at det følger av vilkårene for «Lik Betaling» at eventuell restsaldo ved opphør skal betales, men selskapet har ikke fremlagt noen dokumentasjon for vilkårene det refereres til, og det er ikke fremlagt noen dokumentasjon for at klager har vedtatt slike vilkår.  På fakturaen som viser reelt forbruk fremgår det med store, fete bokstaver « SKAL IKKE BETALES! » og Fakturalinjen «Beløp å betale» er satt til 0 kr. Videre fremgår det av fakturaen for «Lik Betaling» at denne tjenesten « dekker betalingsforpliktelsene knyttet til strømfakturaen fra Hafslund Strøm » og nettleie dersom det gjennomfaktureres.   For klager fremstår det dermed som om innbetaling av «Lik Betaling»-beløpet medfører et fullt og endelig oppgjør for de løpende forpliktelsene for strøm og nettleie. Det står ingenting om at kunden må betale en eventuell restsaldo ved oppsigelse. Det fremgår videre av fakturainformasjonen at selskapet kan reberegne månedsbeløpet ved vesentlige endringer i forbruk eller strømpris. Selskapet kan ved reberegning av beløpet sikre seg mot oppbygging av restsaldo hos kunden. Slik tjenesten kommuniseres på fakturaen til klager, er det ikke unaturlig å oppfatte det slik at selskapet har påtatt seg risikoen for eventuell restsaldo. Dette støtter klagers anførsler ovenfor om at det aldri har blitt kommunisert til klager at eventuell restsaldo skal betales.    Selskapet har som nevnt heller ikke fremlagt noe som kan sannsynliggjøre at klager har akseptert vilkår som tilsier at en eventuell restsaldo skal betales av kunden. Dette til tross for at sekretariatet konkret har etterspurt dokumentasjon for avtaleinngåelsen. Den bevistvil som herved foreligger må gå ut over selskapet som er den som pretenderer å ha et betalingskrav.     Mindretallet viser også til at faktureringen som klageren er blitt utsatt for gjennom «Lik Betaling»-tjenesten, har skjedd i strid med forskrift om kraftomsetning og nettjenester, jf. ENK-2021-619 og TOSL-2021-172719.  På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt       VEDTAK    Klager gis delvis medhold.   Oslo, 13. februar 2023      Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt gjenåpning i sak 21-278 behandlet 14. februar 2022, der klager ble gitt delvis medhold. Begjæring om gjenåpning av saken ble enstemmig avvist av nemnda. Saken gjelder gjenåpning.     Det ble fattet slikt vedtak 14.02.2022: Klager gis delvis medhold.        Ved e-post av 30.01.2023 har klager begjært gjenåpning.       Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder gjenåpning.      Nemnda viser til nemndsavtalen pkt. 8.1 om adgangen til å begjære gjenåpning:        "Partene i en sak som sekretariatet eller nemnda har avgjort og som er avsluttet, kan begjæres gjenåpnet. Gjenåpning forutsetter at den som begjærer gjenåpning legger fram nye vesentlige opplysninger som anses av betydning for sakens utfall og som ikke tidligere kunne ha vært fremlagt."      Nemnda kan ikke se at klagers anførsler gir grunnlag for gjenåpning, ettersom det i gjenåpningsbegjæringen ikke er fremlagt nye, vesentlige opplysninger.     Nemnda viser for øvrig til at tvisten kan bringes inn for domstolene.     Uttalelsen er enstemmig.     VEDTAK     Begjæring om gjenåpning avvises.    Oslo, 9. mars 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge        Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt gjenåpning i sak 21-153 behandlet 24. januar 2022 der klagen ble avvist. Nemnda opprettholder sitt vedtak av 24. januar 2022. Saken gjelder gjenåpning.         Det ble fattet slikt vedtak 24.01.22: Saken avvises.       Ved e-post av 03.01.23 har klager bedt om gjenåpning.         Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder gjenåpning.      Nemnda viser til nemndsavtalen pkt. 8.1 om adgangen til å begjære gjenåpning:        "Partene i en sak som sekretariatet eller nemnda har avgjort og som er avsluttet, kan begjæres gjenåpnet. Gjenåpning forutsetter at den som begjærer gjenåpning legger fram nye vesentlige opplysninger som anses av betydning for sakens utfall og som ikke tidligere kunne ha vært fremlagt."      Nemnda kan ikke se at klagers anførsler gir grunnlag for gjenåpning, ettersom det i gjenåpningsbegjæringen ikke er fremlagt nye, vesentlige opplysninger.   Uttalelsen er enstemmig.     VEDTAK     Begjæring om gjenåpning tas ikke til følge.    Oslo, 9. mars 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Sakene gjelder erstatningskrav etter at Tinde Energi AS avviklet virksomheten. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2. Alminnelig bakgrunnsrett. Partenes anførsler:   Klagerne viser i hovedsak til at de har inngått fastprisavtaler og at selskapet urettmessig har avsluttet avtalene uten nærmere informasjon. Enkelte klagere fremhever også at Tinde Energi AS urettmessig har avsluttet kundeforholdet og overført kundene til leveringspliktig strøm.   Klagerne krever enten erstatning eller at selskapet overholder inngått avtale.   Tinde Energi AS (i dag Nuax AS, heretter Tinde Energi) anfører at de ble ekskludert fra markedet, og at Tinde Energi derfor opphørte som strømleverandør ved årsskiftet 2022/2023. Tinde Energi viser til de vilkår som ble akseptert av kundene ved signering av avtalen og påpeker at nye vilkår ble trukket tilbake. Tinde Energi påpeker at det fremgår av de aksepterte vilkårene at "ved konkurs eller det tilfelle at Tinde Energi må slutte å levere strøm opphører alle forpliktelser etter avlesningsdato".  Nemnda ser slik på sakene:   Sakene gjelder krav om erstatning for økonomisk tap etter at innklagede la ned sin virksomhet og ikke oppfylte gjeldende avtale.   Selv om det i enkelte av klagesakene reises særspørsmål, finner nemnda det hensiktsmessig å behandle klagene samlet, da de fremsatte krav og de faktiske forhold har vesentlige likhetstrekk. Nemnda tilføyer at det har innkommet en lang rekke klager mot Tinde Energi, og at nemnda ut fra effektivitetshensyn har funnet det nødvendig å behandle flere klager under ett og fokusere på fellesspørsmål i klagene, uten at nemnda har hatt kapasitet til fullt ut å behandle alle de spørsmål som er reist av hver klager i hver sak. Med det resultatet nemnda har kommet til, anser nemnda dette som forsvarlig.   Nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagesakene:  Nemnda ser først på spørsmålet om sakene kan tas til behandling selv om Tinde Energi har opphørt som strømleverandør. Det følger av nemndsavtalen punkt 1.3 at nemnda behandler «klager som springer ut av avtaler mellom […] kraftleverandør og forbruker om […] levering av elektronisk energi». Videre følger det av nemndsavtalen punkt 1.4 at nemnda behandler klager fra forbrukere «som har et reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav» mot en næringsdrivende som kan klages inn for Elklagenemnda. Og endelig følger det av nemndsavtalen punkt 1.5 at «alle selskaper som NVE har gitt omsetningskonsesjon etter energiloven og som har forbrukerkunder» skal være tilknyttet Elklagenemnda. I dette tilfellet har Tinde Energi hatt omsetningskonsesjon da Elklagenemnda mottok klagene, samtidig som den respektive klager har et «reelt» behov for å få avgjort klagen mot innklagede. Selv om Tinde har opphørt som strømleverandør, tar nemnda derfor klagene til realitetsbehandling.  Nemnda bemerker at i tiden etter at klagen ble behandlet muntlig i nemndsmøte, men før klagevedtaket er publisert, har Tinde Energi, som senere har skiftet navn til Nuax AS, blitt tatt under konkursbehandling som tvangsoppløsningsbo. Nemndsavtalen inneholder ingen bestemmelser som innebærer at nemndsbehandlingen stanser eller opphører dersom innklagedes bo tas under konkursbehandling, slik at nemnda vurderer denne omstendigheten på samme måte som den vurderer opphøret av selskapets omsetningsvirksomhet.  Etter dette tas sakene til realitetsbehandling.  Nemndas syn på sakene:  Tinde Energi anfører at det stilles krav om avtale med en balanseansvarlig dersom selskapet skal kunne opptre som kraftleverandør og at deres eksisterende balanseansvarlig har sagt opp sitt avtaleforhold. Tinde Energi har på den bakgrunn stanset levering av strøm i klagernes tidsbestemte fastprisavtaler.   Nemnda kan ikke se at bestemmelser i standard kraftleveringsavtale gir selskapet hjemmel for å stanse levering av inngåtte fastprisavtaler. Tvert imot fastsetter standard kraftleveringsavtale følgende:   4-1 Kraftleverandørens leveranse Kraftleverandøren er forpliktet til å levere elektrisk kraft i henhold til kundens løpende behov/uttak.  Etter bestemmelsen er kraftleverandørens plikt reservasjonsløs og uten forbehold. Så langt det skulle være slik at Tinde Energi kom i en situasjon der man sto uten en balanseansvarlig etter å ha satt ut denne oppgaven i samsvar med avregningsforskriften § 5-7 andre ledd, er dette derfor selskapets risiko og fritar ikke selskapet for å oppfylle sine leveranseforpliktelser.  Av Tinde Energis standard leveringsbetingelser under overskriften «Vilkår for øvrig» fremgår det:  Ved konkurs eller det tilfelle at Tinde Energi må slutte å levere strøm opphører alle forpliktelser etter avslutningsdato.  Tinde Energi har ikke påberopt denne bestemmelsen for nemnda, og har ikke under noen omstendighet godtgjort at de «må slutte å levere strøm» basert på at avtalen med balanseansvarlig skal ha opphørt. Konkursåpningen skjedde for øvrig lenge etter klagetidspunktene i sakene. Uansett har ikke Tinde Energi godtgjort at vilkårene er uttrykkelig akseptert av kunden, med den virkning at den reservasjonsløse leveranseforpliktelsen i standard kraftleveringsavtale § 4-1 er tilsidesatt.  Etter dette er det nemndas syn at Tinde Energi har misligholdt sine leveringsforpliktelser i klagernes tidsbestemte fastprisavtaler. Nemnda tilføyer at misligholdet er forsettlig.  Klagerne har fremsatt krav om erstatning for dekningskjøp. Tinde Energi har vist til sine leveringsbetingelser under overskriften «Vilkår for øvrig», der det fastsettes følgende:  Tinde Energi er ikke ansvarlig for indirekte tap som følge av mangler, med mindre tapet er voldt ved grov uaktsomhet eller forsett fra Tinde Energi sin side. Tinde Energi sitt samlede erstatningsansvar er begrenset til kr. 10 000,- for hvert tilfelle, med mindre tapet skyldes grov uaktsomhet fra Tinde Energi sin side.  Med bakgrunn i bestemmelsen har Tinde Energi gjort gjeldende at kundens krav begrunnet i dekningskjøp er et indirekte tap som ikke dekkes.   Nemnda bemerker at standard kraftleveringsavtale gir bestemmelser om kraftleverandørens erstatningsplikt ved forsinket oppstart av kraftleveransen, jf. standard kraftleveringsavtale § 4-6. I en slik situasjon er selskapet ansvarlig for tap i form av blant annet merkostnader kunden er påført fra tidligere kraftleverandør eller fra nettleverandør basert på leveringspliktig kraft, med mindre selskapet godtgjør at den forsinkede oppstarten skyldes hindring utenfor selskapets kontroll som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Etter § 4-8 skal erstatningens omfang settes til det påregnelige tapet kunden er påført ved kontraktsbruddet.  Den foreliggende situasjonen gjelder ikke et tilfelle av forsinket oppstart, men urettmessig opphør av leveransen. Nemnda kan da ikke se at standard kraftleveringsavtale får anvendelse. Heller ikke forbrukerkjøpsloven får anvendelse, jf. § 1 andre ledd bokstav c. I mangel av andre holdepunkter må erstatningsspørsmålet derfor løses på basis av alminnelige kontraktsrettslige prinsipper. Med utgangspunkt i kjøpsloven § 40 legger nemnda til grunn at den næringsdrivende også i en slik situasjon er objektivt ansvarlig for mangelfull leveranse med det samme forbehold som tas i standard kraftleveringsavtale § 4-6. I dette tilfellet er bortfall av balanseansvarlig ikke et forhold som lå utenfor Tinde Energis kontrollsfære. Dermed er Tinde Energi som utgangspunkt erstatningsansvarlig for tapet klagerne er påført.  Tinde Energi har gjort gjeldende at erstatningskravene ikke kan tas til følge som følge av avgrensningen mot indirekte tap i deres kontraktsvilkår. Nemnda bemerker at den heller ikke på dette punkt kan legge til grunn at Tinde Energis vilkår er gyldig vedtatt av klagerne, og at de derfor kan innskrenke de krav kunden ellers har i sine leveringsbetingelser. Tinde Energis vilkår definerer uansett ikke hva som utgjør «indirekte tap». Nemnda viser derfor videre til at kjøpsloven § 67 tredje ledd bokstav a unntar «kostnader ved vanlige tiltak som kompenserer at salgstingen er forsinket eller har mangler» fra definisjonen av indirekte tap i bestemmelsens andre ledd, slik at slike tap derfor er å anse som direkte tap. Kundenes dekningskjøp faller inn under kriteriet i § 67 tredje ledd. Til sist viser nemnda uansett til at etter kjøpsloven § 40 tredje ledd kan kjøperen «i alle høve kreve erstatning dersom […] mangelen eller tapet skyldes feil eller forsømmelse fra selgers side». I dette tilfellet ble de tidsbestemte fastpriskontraktene brutt forsettlig fra Tinde Energis side. Noen begrensning av erstatningsansvaret til direkte tap, blir derfor ikke aktuelt i disse sakene.  Nemnda konkluderer etter dette med at klagerne på erstatningsrettslig grunnlag har krav på å få dekket differansen mellom det de ville betalt i den inngåtte avtalen hos Tinde Energi ut den avtalte fastprisperioden, og det de har betalt annen kraftleverandør i samme periode.   Den nærmere utmålingen må fastsettes i det enkelte avtaleforholdet. Erstatningsgrunnlaget må etter nemndas syn som utgangspunkt basere seg på klagers faktiske og anslåtte fremtidige strømforbruk, samt på en sammenlikning av den avtalte prisen mot klagernes faktiske strømpriskostnader frem til kravet beregnes og et anslag for fremtidig strømpris ut den respektive bindingsperioden.  Nemndas konklusjon er at klagerne gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klagerne gis medhold.    Oslo, 9. mars 2023  Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Sakene gjelder innvendinger til fakturering fra Tinde Energi AS der hovedspørsmålet gjelder beregningen av prisbindingsperioden som gjaldt i det enkelte avtaleforholdet og hvilke rettsvirkninger dette skal ha ved faktureringen. De nærmere omstendighetene ved hver sak vil bli behandlet under nemndas bemerkninger. Partenes anførsler:  Klagerne anfører at faktureringen fra selskapet er uriktig, blant annet fordi prisbindingsperiodene ikke er beregnet i samsvar med det som er avtalt.   Tinde Energi AS (i dag Nuax AS, heretter Tinde Energi) viser til vilkårene som ble sendt klagerne ved avtaleinngåelsen, og gjør gjeldende at prisbindingsperioden skal beregnes fra akseptdato.  Nemnda ser slik på sakene:   Sakene gjelder spørsmålet om hvordan avtalt prisbindingsperiode skal beregnes, nærmere bestemt når den avtalte prisbindingsperioden aktiveres og dermed når den utløper.  Nemnda finner det hensiktsmessig å behandle klagene samlet da både de fremsatte krav og de faktiske forhold som kravene bygger på har vesentlige likhetstrekk, samtidig som sakene alle reiser nevnte hovedproblemstilling. Nemnda tilføyer at det har innkommet en lang rekke klager mot Tinde Energi, og at nemnda ut fra effektivitetshensyn har funnet det nødvendig å behandle flere klager under ett og fokusere på fellesspørsmål i klagene, uten at nemnda nødvendigvis har hatt kapasitet til å behandle alle de spørsmål som er reist av hver klager i hver sak. Med det resultatet nemnda har kommet til, anser nemnda dette som forsvarlig.  Nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagesakene:  Om nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagene, viser nemnda til bedømmelsen av dette i samlevedtaket som gjelder klagesakene 22-1477, 23-073, 23-076, 23-078 og 23-083.  Nemndas syn på klagesakene:  Nemnda legger til grunn at samtlige klagere har hatt forutgående prisbindingsperioder med Tinde Energi eller GNP Energy der Tinde Energi overtok kundeporteføljen fra 2022. I samtlige saker har klagerne så vært i kontakt på telefon med den respektive kraftleverandøren der det har vært spørsmål om inngåelse av ny prisbindingsperiode. Under samtalen har de blitt bedt om å bekrefte inngåelse av avtale om ny prisbindingsperiode ved å svare ja på SMS som har hatt en av følgende ordlyder:  «[..] Du får strøm til forvaltningspris og ny avtale trer i kraft når eksisterende avtaletid er ute. […]» (sak 22-791 – SMS fra GNP Energy AS, der Tinde Energi AS overtok kontraktsforholdet)   «[…] Ny avtale trer i kraft når eksisterende avtaletid er ute. […]» (sak 22-1055, sak 22-1228, sak 22-1480, sak 22-1506, sak 22-1557 – SMSer fra Tinde Energi AS)   Nemnda mener ordlyden i SMS-ene gir klart og tydelig uttrykk for at den nye prisbindingsperioden trer i kraft først fra utløpet av den foregående prisbindingsperioden, og at det ikke er rettslig grunnlag for selskapets syn om at ny prisbindingsperiode skal beregnes fra tidspunktet da kunden aksepterte tilbudet ved å svare «Ja» på den enkelte SMS-en.  Selskapet har i flere av sakene vist til sine generelle avtalevilkår der blant annet følgende fremgår:  «Avtalte prissikringer etc. vil være de som gjelder på oppstartstidspunktet og eller faller helt eller delvis bort ved oppstart senere en 4 uker fra kontraktsdato.»   Nemnda mener den aktuelle bestemmelsen er uklart formulert, og det er vanskelig å forstå meningsinnholdet i bestemmelsen. Nemnda har vanskelig for å se hvordan bestemmelsen kan tas til inntekt for selskapets syn om at ny prisbindingsperiode inntrer fra akseptdato. Det avgjørende for nemnda er uansett at ordlyden i SMS-en er den som kundens aksept direkte knytter seg til, samtidig som denne ordlyden ikke reiser tvil om hva som er avtalt.  Nemnda konstaterer at det er flere omstendigheter rundt avtaleinngåelsen som reiser rettslige problemstillinger, blant annet knyttet til om selskapets vilkår i det hele tatt er gyldig vedtatt av kunden når de kun er henvist til ved en hyperlenke i en SMS. Det er videre bevistvil knyttet til hvilket vilkårssett som er akseptert av kunden. Slik disse sakene er behandlet for nemnda, finner den likevel ikke grunn til å gå nærmere inn på disse spørsmålene, idet det etter nemndas syn ikke er tvilsomt at klagerne har krav på at ny prisbindingsperiode ble avtalt å tre i kraft ved utløpet av den foregående prisbindingsperioden, og at kunden har krav på at dette hensyntas i avregningen med selskapet, eventuelt ved at uriktig fakturering krediteres.  Med dette som bakgrunn knytter nemnda noen særskilte kommentarer til hver sak:  I sak 22-791 gjaldt klagen opprinnelig flere forhold relatert til overføringen av kundeforhold fra GNP Energy til Tinde Energi sommeren 2022, samt overgang til forskuddsfakturering. Ved e-post av 08.10.2022 opplyste klager at saken var løst med Tinde Energi. Ved e-post av 21.10.2022 opplyste klager at det gjensto uenighet om tidspunktet for opphør av eksisterende prisbinding som var avtalt med GNP Energy AS. Klager gjør gjeldende at avtalt opphørsdato var 26.10.2022, mens Tinde Energi gjør gjeldende at opphørsdato var 26.09.2022. Nemnda bemerker at i SMS fra GNP Energy AS sendt 14. september 2021 fremgikk det blant annet at «ny avtale trer i kraft når eksisterende avtaletid er ute», samtidig som SMS der klager inngikk foregående avtaletid med GNP Energy AS er datert 26.10.20. I avtaledokumentasjon fremlagt i saken fra GNP Energy AS fremgår det videre at avtaletiden utløp 26.10.22. Tinde Energi er ved overtakelsen av avtaleforholdet i ethvert tilfelle bundet av de avtaler som GNP Energy AS har inngått med klageren. Klageren har etter dette krav på at det i faktureringen legges til grunn at avtalt prisbinding løper frem til 26.10.22.  I sak 22-1055 gjør klager gjeldende at opphørsdato for ny tidsbegrenset maksprisavtale skal beregnes med utgangspunkt i når den foregående avtale utløp, som var 14.12.21. Innklagede gjorde gjeldende at prisbindingen opphørte fra et tidligere tidspunkt, og at avtalen uansett opphørte 27.10.2022 da kunden avsluttet kontraktsforholdet med Tinde Energi. I korrespondansen mellom klager og innklagede fremgår det at prisbindingen ikke er lagt til grunn for hele perioden det er fakturert for. Etter dette har klager krav på at avtalt prisbinding legges til grunn for hele faktureringen fra Tinde Energi. Nemnda kan ikke se at klager har krevd erstatning for noe tap som er lidt ved at prisbindingen ikke løp ut avtaleforholdet, og går derfor ikke inn på spørsmålet om klager ville hatt krav på dette når kunden selv avsluttet avtaleforholdet.  I sak 22-1228 gjør klager gjeldende at opphørsdato for ny prisbinding, en maksprisavtale på 94 øre per kWh, skal beregnes med utgangspunkt i når den foregående prisbindingen, en fastprisavtale, utløp, og ikke fra tidspunktet for aksepten av SMS-en som ble sendt 9. september 2021. Klager gjør derfor gjeldende at prisbindingsperioden for maksprisavtalen løp fra 05.10.2021 til 04.10.2022. Nemnda gir klager medhold på dette punktet, og han har dermed krav på at dette legges til grunn for avregningen av forbruket for den aktuelle perioden. Når det gjelder faktureringen av forbruk fra 05.10.22 og utover, er saken ikke tilstrekkelig opplyst til at nemnda kan ta stilling til klagen på dette punkt.  I sak 22-1480 gjør klager gjeldende at han ved aksept av SMS fra Tinde Energi inngikk avtale om at ny prisbindingsperiode på 12 måneder trer i kraft når foregående prisbindingsperiode utløper, og at den foregående prisbindingsperioden utløp 12.10.2021. I sin fakturering har Tinde Energi lagt til grunn at prisbindingsperioden utløp 31.08.2022. Klager har etter dette krav på å bli kreditert avviket mellom det beløp som er fakturert for perioden fra 31.08.2022 og det som skulle vært fakturert under den avtalte prisbindingen.  I sak 22-1506 har klager gjort gjeldende at fakturering for november og desember 2022 ikke har vært i samsvar med inngått maksprisavtale. Etter først å ha gjort gjeldende at prisbindingsperioden utløp 16.11.2022 har Tinde Energi i tilsvaret til nemnda gjort gjeldende at kundens maksprisavtale løp frem til 24.12.22 [antakeligvis uriktig angitt til 24.12.23] og at saken derfor er løst. Klager bestrider at saken er løst, ettersom klager ikke har fått korrigert de omtvistede fakturaene. Nemnda gir klager medhold og påpeker at klager har krav på å få kreditert det som er uriktig fakturert gitt at prisbindingen varte i 12 måneder fra 31.12.2021.  I sak 22-1557 bestrider klager sluttfaktura fra Tinde Energi. Tinde Energi fastholder sluttfakturaen, og viser til at pristak i forvaltningsavtalen opphørte 23.10.2022. Det fremgår av saksdokumentene at foregående avtaleperiode hadde oppstart 04.10.20, og nemnda legger til grunn basert på dokumentene, herunder tilsendt SMS, at denne hadde en prisbinding. I mangel på holdepunkter for noe annet legger nemnda til grunn at prisbindingen hadde en varighet på 12 måneder, med den følge at ny prisbinding akseptert ved SMS 22.10.21 dermed hadde en varighet fra 05.12.21 til 04.12.22. Det fremgår for øvrig av saksdokumentene at klager skal ha fått opplyst at prisbindingen varte frem til 04.12.22. Etter dette har klager krav på at den avtalte prisbindingen legges til grunn for sluttavregningen, og at han krediteres for det fakturerte som overstiger denne prisbindingen, samt for eventuelle forskuddsbeløp som gjelder perioden etter at avtaleforholdet ble avsluttet.  Nemndas konklusjon er etter dette at alle klagerne gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klagere gis medhold.    Oslo, 9. mars 2023  Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 6. Partenes anførsler:  Klagerne bestrider overgangen fra prisbindingsperiode til overgang til avtale uten prisbinding uten at det er gitt særskilt varsel fra Tinde Energi AS.    Tinde Energi AS (i dag Nuax AS, heretter Tinde Energi) anfører at det er inngått avtale om strøm til forvaltningspris og et pristak i en avtaletid på 12 måneder. Etter 12 måneder bortfaller pristaket, men klagerne har fortsatt en forvaltningsavtale. Tinde Energi hevder at de ikke har endret de underliggende avtalene og at det derfor ikke kreves varsling.  Nemnda ser slik på saken:    Sakene gjelder spørsmålet om hvorvidt det ved utløp av avtalt prisbindingsperiode skal sendes særskilt varsel, eller om overgang fra et produkt med prisbindingsperiode til samme produkt uten prisbinding kan skje uten at selskapet gir varsel om dette.   Nemnda finner det hensiktsmessig å behandle klagene samlet da både de fremsatte krav og de faktiske forhold som kravene bygger på har vesentlige likhetstrekk, samtidig som alle sakene reiser nevnte hovedproblemstilling. Nemnda tilføyer at det har innkommet en lang rekke klager mot Tinde Energi, og at nemnda ut fra effektivitetshensyn har funnet det nødvendig å behandle flere klager under ett og fokusere på fellesspørsmål i klagene, uten at nemnda nødvendigvis har hatt kapasitet til å behandle alle de spørsmål som er reist av hver klager i hver sak. Med det resultatet nemnda har kommet til, anser nemnda dette som forsvarlig.   Nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagesakene:   Om nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagene, viser nemnda til bedømmelsen av dette i samlevedtaket som gjelder klagesakene 22-1477, 23-073, 23-076, 23-078 og 23-083.   Nemndas syn på klagesakene:   Nemnda bemerker at etter standard kraftleveringsavtale § 6 første og andre avsnitt skal leverandøren varsle kunden direkte om endringer, herunder alle endringer i pris for kundens produkt. Unntak gjelder kun for prisendringer som består i løpende endringer i markedsprisen for produkter basert på markedspris («spotpris») eller lignende prismodell. Endring i pris eller øvrige avtalevilkår kan tidligst tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden.   Etter samme bestemmelses fjerde avsnitt kreves det ved «vesentlige endringer i vilkårene» uttrykkelig aksept fra kunden til endringene i tillegg til slikt varsel. Dersom slik aksept ikke   gis, opphører avtalen når de varslede endringene trer i kraft. Som vesentlige endringer regnes blant annet endringer i de grunnleggende vilkårene for avtalen, som endring av produkttype.   Nemnda tilføyer at etter standard kraftleveringsavtale § 5-3 skal kunden ved utløp av tidsavgrensede fastprisavtaler varsles i god tid om utløpet og senest innen 14 dager før utløpet. Dersom kunden ved mottak av varselet ikke fornyer eller sier opp avtalen, skal kunden overføres til et på forhånd avtalt standardprodukt. Denne bestemmelsen får imidlertid ikke anvendelse i disse sakene, siden det er en avtalt maksprisgaranti. Bestemmelsen underbygger likevel at selv om utløpet er avtalebestemt på forhånd, har kunden krav på varsling.   I sakene 22-1059, 22-1071 og 22-1177 ble avtalene med Tinde Energi inngått ved at kunden svarte ja på en SMS med følgende – eller helt tilsvarende – ordlyd:   «Hei! Svar Ja på denne sms for å bestille Maksprisgaranti fra Tinde Energi. Avtalen er Tinde Makspris og du får strøm til forvaltningspris ! Ny avtale trer i kraft når eksisterende avtaletid er ute. Fastledd til kun 49,- per mnd. Maksprisgaranti på kun 94 øre kwh. 12 mnd. avtaletid. […]»    I tillegg ble det ved hyperlenke lenket til avtalevilkår.   I sak 22-1488 ble avtale opprinnelig inngått med GNP Energy AS ved dørsalg, men avtaleforholdet inngikk i den kundeporteføljen som Tinde Energi overtok fra GNP Energy AS sommeren 2022. Klager har fremlagt avtaledokumentet som ble inngått med GNP Energy AS ved dørsalget, der blant annet følgende fremgår:   «Folkepakka Garanti 3 år, målepunkt-id: [….]    Anleggsadresse: […]    3 års avtaletid    Garantipris 28,82 øre/ kWh i 2 måneder    Pristak 69,00 øre/ kWh    Ønsket oppstart: 16.10.2019»    «Jeg godkjenner vilkårene for dette produktet:    Folkepakka Garanti: strøm til forvaltningspris med pristak og 49 kr per måned i fastledd.    Garantipris 2 måneder.    36 måneders avtaletid.    […]»   Nemnda bemerker at det både i SMS-ene og i avtalen med GNP Energy AS er opplyst at produktet er «strøm til forvaltningspris» uten at dette er nærmere forklart. Den vesentlige prisopplysningen som er gitt knytter seg til pristaket samt kostnaden til fastledd.   Tinde Energi har gjort gjeldende at utløpet av prisbindingsperioden ikke utløser varslingsplikt ettersom det underliggende produktet forble det samme, nemlig strøm til forvaltningspris. Nemnda er ikke enig i dette. Nemnda påpeker at opphøret av pristaket er en endring i produktet som utløser varslingsplikt etter standard kraftleveringsavtale § 6 første avsnitt. Varslingsplikten gjelder alle endringer utenom normal prisvariasjon i spotpriser som følge av endringer i den underliggende markedsprisen fra Nord Pool. Nemnda tilføyer at slik disse sakene står innebar opphøret av pristaket en svært betydningsfull prismessig endring, ettersom det i flere av sakene er fakturert med en pris per kWh som er flerdobbelt av maksprisen. Når det underliggende produktet er uforklart utover at det er betegnet som «strøm til forvaltningspris» – som for en forbruker må antas å være et ukjent begrep – mener nemnda at mye taler for at endringen i tillegg utløste samtykkekrav fra kunden etter § 6 fjerde avsnitt. Dette er det imidlertid ikke nødvendig for nemnda å ta stilling til. Det er på det rene at Tinde Energi ikke har sendt varsel etter § 6 første ledd til noen av de fire klagerne ved utløpet av prisbindingsperioden, herunder ikke til klager i sak 22-1488 som etter overtakelsen av GNP-porteføljen var blitt kunde i Tinde Energi.   Tinde Energi har ikke vist til noe annet grunnlag for sitt syn i saken enn at endring var unødvendig siden det underliggende produktet var uendret. Det er derfor ikke nødvendig for nemnda å gå inn på hvorvidt det i Tinde Energis standard leveringsbetingelser er fastsatt avvikende regler om varslingsplikt enn det som følger av standard kraftleveringsavtale, eller om det er grunnlag for å konstatere at slike standard leveringsbetingelser er gyldig akseptert av klagerne. Nemnda tilføyer imidlertid at en tilsvarende varslingsplikt som er fastsatt i standard kraftleveringsavtale § 6 første avsnitt fra 1. november 2022 har fulgt av prisopplysningsforskriften § 22. Samtidig er det ingen tvil om at standard kraftleveringsavtale § 6 gjaldt ved utløpet av alle prisbindingsperiodene som klagesakene gjelder. Nemnda legger derfor til grunn at ved motstrid med selskapets egne standard leveringsbetingelser på dette punkt, går standard kraftleveringsavtale foran.   Der klagere påberoper seg manglende varsling etter standard kraftleveringsavtale § 6, har nemnda regelmessig lagt til grunn at virkningen av manglende varsling er at endringen ikke kan anses gjennomført i avtaleforholdet. Nemnda legger det samme til grunn her. Dette innebærer at klagerne har krav på at prisbindingsperioden legges til grunn ved avregningen av kundens betalingsplikt, i tillegg til eventuelle andre poster i mellomværendet som kunden har krav på å bli kreditert og eventuelt få utbetalt, som tilbakebetaling av eventuelle forskudd som ikke har gått til dekning av forbrukt strøm basert på prisbindingen.  Nemnda bemerker at flere av klagerne, blant annet klager i sak 22-1488, også har tatt opp andre innsigelser til Tinde Energis fremgangsmåter og produkter i avtaleforholdene. Slik disse sakene er behandlet for nemnda, og i lys av det syn som er lagt til grunn i de øvrige klagesakene som er avgjort i samme møte, finner ikke nemnda å gå inn på disse forholdene.   Nemndas konklusjon er at klagerne gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klagerne gis medhold.     Oslo, 9. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.