Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager krevde tilbakebetalt det han hevdet han hadde betalt for mye. Klager hevdet at det aldri var inngått variabelavtale, og at det partene avtalte i 2007 var en spotprisavtale. Klager hevdet også at han ikke ble varslet om endring av kontrakten i 2007. Ustekveikja Energi AS anførte at klager bestilte strømavtalen kalt "Ustekveikja Pre" i 2007, som var en standard variabel kraftavtale. Ustekveikja Energi AS påpekte at det i mer enn 12 år har stått "variabel" på klagers faktura. Ustekveikja Energi AS opprettholdt sitt standpunkt. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Ustekveikja Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk:    2007 – Kundeforhold opprettet.  01.2022 – Klager mottar omtvistet faktura. Krav: Klager krever tilbakebetalt det han har betalt for mye på faktura for januar 2022, beregnet til kr 4000. Han krever videre en reberegning av fakturaer for hele 2021.    Partenes anførsler:   Klager reagerer på faktureringen etter strømavtalen. Klager hevder at det aldri ble inngått variabelavtale, og at det partene inngikk avtale om i 2007 var en spotprisavtale. Klager inngikk avtale om AvtaleGiro, og hevder at han ikke har hatt grunnlag for å tro annet enn at han hadde en spotprisavtale. Klager hevder at han ikke ble varslet om endring av kontrakten av 2007, og at spotpris derfor må gjelde. Klager viser til kontrakten og påpeker at det ikke er krysset av for variabelavtalen under alternativ to, men at det i stedet er krysset av for alternativ fire. Klager påpeker at "variabel" ikke er nevnt i strømavtalen kalt "Ustekveikja Pre". Klager anfører at faktureringen for januar 2022 var dramatisk og at han derfor kontaktet en alternativ strømleverandør, Gudbrandsdal Energi AS, hvor det ble kalkulert at faktura burde vært kr 4000 lavere enn det fakturerte. Klager krever derfor kr 4000 tilbakebetalt, og at fakturaer for hele 2021 reberegnes i samsvar med hans syn. Ustekveikja Energi AS viser til at klager bestilte strømavtalen kalt "Ustekveikja Pre" i 2007. Ustekveikja påpeker at avtalen er en variabelavtale, og at det er derfor det er oppgitt gjeldende pris på kontrakten fra 2007. Selskapet viser til at det uansett ikke er gjort endringer i kontrakten eller avtaletypen siden avtaleinngåelsen i 2007, med unntak av en ren navneendring. Ustekveikja viser til at det i mer enn 12 år har stått "variabel" på klagers faktura. Ustekveikja har forståelse for at klager reagerer på prisforskjellen mellom variabel- og spotpris, men viser til at dette er en del av risikoen med en variabelavtale.    Ustekveikja opprettholder sitt standpunkt.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtale.   Saken reiser tvist om det var inngått en standard variabel kraftavtale eller en spotprisavtale. Nemnda bemerker at gjennom de senere årene har spotavtaler overtatt som den dominerende avtaleformen i det norske strømmarkedet. Standard variabel kraftavtale er ikke like vanlig lengre. Produktet kjennetegnes av at prisen varierer med markedsutviklingen basert på innkjøpte kraftvolumer, men langt saktere enn en spotprisavtale og etter 14 dagers forutgående varsel. Produktet har den fordel at svingninger inntrer saktere enn ved spotprisavtaler, men kan ha den ulempe at prisen kan bli liggende høyere enn i spotprisavtaler. Produktet avviker dessuten fra de satsene som midlertidig lov om strømstønad bygger på, og innebærer at strømstønadsordningen blir mindre treffsikker enn ved spotprisavtaler. Nemnda registrer en økende forekomst av klager over dette produktet, som tyder på at kunder ikke fullt ut forstår det. Etter at den lovpålagte fristen for endringen av pris i standard variable kraftavtaler ble utvidet, oppfatter nemnda at produktet i mindre grad tilbys.  I denne saken finner nemnda det tilstrekkelig bevist at klager i 2007 inngikk en avtale om et standard variabelt kraftprodukt kalt "Ustekveikja Pre". Nemnda viser til at det av kontrakten fremgår en avtalt kraftpris som kan endres med 14 dagers varsel, samt et påslag på 350 kr per år. Dette produktet skiller seg fra produktet "Markedskraft" + påslag 0,8 øre/kWh, der det ikke er angitt noen pris per kWh. Det siste produktet har alle kjennetegn til en spotprisavtale, mens det produktet klager inngikk avtale om har alle kjennetegn til en standard variabel kraftavtale. At selskapet også hadde et annet standard variabelt kraftprodukt med høyere angitte priser per kWh, men med et lavere årlig fastbeløp, endrer ikke nemndas syn. Det avtalte produktet har samme prisstruktur som det andre standard variable kraftproduktet, selv om prisene er ulike. Nemnda kan på denne bakgrunn heller ikke se at det er påvist feil med faktureringen. At produktet i januar 2022 ble dyrere enn et spotprisprodukt på samme kraftforbruk, er ikke et utslag av feilfakturering, men et utslag av at produktene er ulike. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt tvist om inngåelse av avtale. Klager hevdet at det var inngått bindende avtale med Agva Kraft AS om fastpris og krevde levering av strøm etter avtalen, subsidiært dekning for merkostnader til dyrere strømavtale hos annen leverandør. Klager viste til ordrebekreftelsen og vilkårene ved bestillingstidspunktet, og gjorde gjeldende at det ikke var grunnlag for Agva Kraft AS for å trekke seg fra inngått avtale. Agva Kraft AS viste til at klager hadde lagt inn en bestilling av strøm og fikk bekreftelse på at denne var mottatt. Deretter ble det gjort en kredittsjekk, som anbefalte at klager ble avslått som kunde. Agva Kraft AS gjorde gjeldende at klager aldri har fått godkjent leveranse. Agva Kraft AS viste til egne vilkår hvor det blir informert om at de forbeholder seg retten til å ikke akseptere kunder som får en negativ kredittscore. Klager ble enstemmig gitt medhold. Agva Kraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-3.    Historikk:    26.02.22 – Klager bestiller strømavtale fra Agva Kraft AS.    Krav: Klager krever at innklagede leverer strøm i henhold til inngått avtale. Subsidiært krever klager at selskapet dekker merkostnader for en dyrere strømavtale hos annen leverandør.   Partenes anførsler:   Klager anfører at han bestilte fastprisavtale hos Agva Kraft den 26.02.22.    Klager tilbakeviser Agva Krafts anførsel om at selskapet kun har sendt bekreftelse på mottatt bestilling, og påpeker at det også ble sendt en ordrebekreftelse. Ordrebekreftelsen var uten forbehold, også i relasjon til kredittsjekk. Klager hevder at ordrebekreftelsen betyr at han er godkjent som kunde og at Agva har forpliktet seg til leveransen. Klager mener at Agva Krafts kredittsjekk i etterkant – og resultatet av denne – derfor ikke kan være relevant for hvorvidt gyldig avtale er inngått. Når ordrebekreftelsen og vilkårene som ble opplyst ved bestillingstidspunktet ikke gir grunnlag for at Agva Kraft kunne trekke seg fra leveransen, må bindende avtale anses inngått fra 26.02.22.  Agva Kraft AS viser til at klager har lagt inn en bestilling av strøm og fått bekreftelse på at denne er mottatt. Deretter ble det gjort en kredittsjekk, der det ble gitt avslag. Agva Kraft gjør gjeldende at klager aldri har fått godkjent leveranse.   Agva Kraft viser til egne vilkår, der det blir informert om at selskapet forbeholder seg retten til å ikke akseptere kunder som får en negativ kredittscore. Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om bindende avtale er inngått.   Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager ble kunde og avtale ble inngått da klager sendte bestilling via selskapets nettside den 26.05.22 og mottok ordrebekreftelse fra selskapet. Det er ikke tatt forbehold om kredittsjekk på den utskriften av selskapets nettside som er fremlagt i saken, og som gjengir prisen fra 28.02.22. Det er lenket til «se øvrige vilkår», men det er ikke ført bevis for hvilke vilkår denne lenken fører til. Heller ikke i selskapets bekreftelse «Bestilling av strøm fra Agva Kraft» eller i ordrebekreftelsen som det ble lenket til, er det tatt forbehold om at avtalen først blir bindende for Agva Kraft etter godkjent kredittvurdering. Agva Kraft har i tilsvaret til Elklagenemnda gjengitt utdrag fra selskapets vilkår, der det blant annet skal ha fremgått at «AK forbeholder seg retten til å kredittsjekke nye strømkunder» og at «AK forbeholder seg retten til å ikke  akseptere kunder for leveranse av strøm», men det er ikke godtgjort verken at disse forbeholdene fremgikk av vilkårene som det ble lenket til på nettsiden, eller at forbeholdene ble tydeliggjort for klager på en måte som kan tilsi at forbeholdene er akseptert av klager.  Nemnda legger til grunn at dersom Agva Kraft ikke anså seg bundet av bekreftelsen selskapet sendte ut, måtte selskapet i det minste ha tatt et uttrykkelig og tydelig forbehold i bestillingsbekreftelsen om at en senere kredittsjekk ville være avgjørende for om avtale kunne inngås. Nemnda kan ikke se grunnlag for å anse denne bekreftelsen kun som en bekreftelse på at bestilling er mottatt, og ikke som en aksept av klagers bestilling. En slik forståelse av dokumentet har etter nemndas syn verken støtte i bransjepraksis eller i angrerettlovens system, jf. angrerettloven § 18. Når slikt forbehold ikke ble tatt senest i bestillingsbekreftelsen, legger nemnda til grunn at bindende avtale var inngått mellom partene da bestillingen ble bekreftet, uten at de nevnte forbehold var gjort til del av avtalen. Etter dette er det nemndas syn at Agva Kraft har brutt en gyldig inngått avtale med klager. Etter nemndas syn har klager derfor krav på en eventuell differanse mellom den pris han har betalt hos annen kraftleverandør og den avtalte pris han skulle hatt hos Agva Kraft i bindingsperioden. Det er ikke ført bevis for hva dette tapet har vært, og klager bør da dokumentere dette økonomiske tapet overfor Agva Kraft som del av oppgjøret.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt avtaleinngåelse og avtalevilkår. Klager avviste fakturert krav. Klager hevdet at det ikke er inngått en gyldig avtale. Klager anførte at ved slike salg skal avtalen bekreftes skriftlig fra selskapet etter samtalen, og det er et krav om at det i tilbudet opplyses om at forbrukeren ikke er bundet før avtalen er akseptert skriftlig og påpekte at dette ikke fulgte av SMS-tilbudet. Videre påpekte klager at han aldri har bedt om oppstart av tjenesten og hevdet derfor at han ikke har noen plikt til å betale for fakturert forbruk. NorgesEnergi AS viste til at strømavtalen ble akseptert per SMS og det ble utstedt ordrebekreftelse til klager. NorgesEnergi AS hevdet at det ikke er utført feil i henhold til angrerettloven og opplysningsplikten for at klager skal kunne kreve at angreretten omgjøres til 12 måneder. NorgesEnergi AS avviste klagers krav. Under dissens ble klager gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår.   Regelverk Standard Kraftleveringsavtale § 1-2. Angrerettloven §§ 8, 10 og 26.  Historikk 23.04.21 – Kundeforhold opprettet.   02.02.22 – Kundeforhold avsluttet.   Krav Klager avviser fakturert krav.  Partenes anførsler Klager hevder at det ikke er inngått en gyldig avtale.   Klager viser til angrerettloven § 10 og anfører at ved slike salg skal avtalen bekreftes skriftlig fra selskapet etter samtalen, og det er et krav om at det i tilbudet opplyses om at forbrukeren ikke er bundet før avtalen er akseptert skriftlig. Klager påpeker at dette ikke følger av SMS-tilbudet.   Klager viser til angrerettloven § 8 og anfører at SMSen kun inneholder navn på tjenesten, ingen informasjon om pris eller prisberegning, informasjon om hvilket produkt det er eller avtalens vilkår. Strømavtalen finnes heller ikke på selskapets nettsider.   Klager viser til selskapets anførsel om avtalevilkår og påpeker at han ikke har fått tilsendt avtalevilkårene eller at vilkårene er gjort tilgjengelige. SMS-tilbudet inneholder ingen informasjon om vilkårene. Klager hevder derfor at angrefristen må utvides med 12 måneder grunnet manglende informasjon ved avtaleinngåelsen.   Klager viser til angrerettloven § 26 om at betalingsplikten bortfaller med mindre forbrukeren uttrykkelig har bedt om oppstart av tjenesten før angrefristens utløp. Klager hevder at det ikke er tilstrekkelig at dette følger av vilkårene ettersom loven krever at forbrukeren aktivt må be om dette selv. Klager påpeker at han aldri har bedt om oppstart av tjenesten og hevder derfor at han ikke har noen plikt til å betale for fakturert forbruk. Klager avviser derfor fakturert forbruk.  Klager anfører at han mottar trusler og krav per brev, epost og sms fra inkassoselskapet tilknyttet fakturaene fra energiselskapet, selv om selskapet er informert om at det er en pågående sak i nemnda.   NorgesEnergi AS (NorgesEnergi) viser til at det ble inngått strømavtale med klager den 23.04.21. Strømavtalen ble akseptert per SMS og det ble utstedt ordrebekreftelse til klager. Klager har hatt aktiv strømleveranse i perioden fra 25.04.21 til 02.02.22, da kunden avsluttet avtalen.  NorgesEnergi anfører at klager systematisk har unnlatt å betale fakturakravene som gjelder strømkostnader siden juni 2021.   NorgesEnergi har vært i flere dialoger med klager og mener at klager har fått utfyllende svar på sine henvendelser.   NorgesEnergi hevder at det ikke er utført feil i henhold til angrerettloven og opplysningsplikten for at klager skal kunne kreve at angreretten omgjøres til 12 måneder.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår. Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at det er bestilt en avtale kalt Topp 5-garanti med Sparepakken og Vintertrygghet. Det står også at avtalen har 6 måneders varighet. Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Loven stiller i § 8 en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis forut for avtaleinngåelse. Dette omfatter blant annet varens eller tjenestens viktigste egenskaper, næringsdrivendes identitet, samlet pris og metode for beregning av pris, avtalens varighet og angrerettsopplysninger. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at NorgesEnergi ikke har gitt klager slike opplysninger i forkant av avtaleinngåelsen. NorgesEnergi har ikke gitt opplysning om avtalen og dets vilkår. Nemnda kan heller ikke se at NorgesEnergi har gitt de helt sentrale opplysningene om at kunden har angrerett, vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåten for å benytte angreretten. Opplysningene følger ikke av innholdet i SMS-bekreftelsen på tilbudet som ble gitt i telefonsamtalen. NorgesEnergi har heller ikke sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelse er oppfylt, jf. lovens § 18.  "Varig medium" defineres som en form som gjør mottaker i stand til å lagre opplysningene på en slik måte at opplysningene i fremtiden er tilgjengelige i uendret form, jf. lovens § 5 bokstav f. Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.  Nemnda mener at NorgesEnergi ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10 ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig. Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, må etter nemndas syn være at bindende avtale ikke kan anses inngått, og i ethvert tilfelle at kunden sto fritt til å gå fra avtalen siden angrefristen ikke hadde begynt å løpe, og dermed heller ikke hadde utløpt. Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften fra leveransen startet i april 2021 og frem til kundeforholdet ble avsluttet 2. februar 2022, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet , leder Henrik E. Kolderup, forbrukernes representanter Thomas Iversen og Gustav Norman og bransjens representant Lars Lima viser – som rettslig ramme for sitt syn – til at angrefristen ved salg av tjenester som strøm, som utgangspunkt starter å løpe ved avtaleinngåelsen, jf. angrerettloven § 21 første ledd. Hvis tjenesteleveransen skal starte før utløpet av angrefristen, krever loven at forbrukeren uttrykkelig ber om dette, se angrerettloven § 12 og § 19. Videre viser flertallet til at angrefristen utløper tidligst 14 dager etter at den næringsdrivende gir forbrukeren den påkrevde informasjon om angreretten etter angrerettloven § 8 bokstav h, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Dette innebærer at kunden har angrerett fra avtaleinngåelsen og helt frem til slik pliktig informasjon gis fra den næringsdrivende til forbrukeren. Angrefristen utløper likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, se § 21 tredje ledd. Flertallet viser videre til at virkningen av at angreretten utøves, er at partenes forpliktelse til å oppfylle avtalen bortfaller, se angrerettloven § 23. Det følger av angrerettloven § 24 første ledd at den næringsdrivendes forpliktelse da vil være å tilbakeføre alle betalinger mottatt fra forbrukeren, jf. angrerettloven § 24 første ledd. Denne regelen er generell, og gjelder både ved salg av varer og salg av tjenester. Forbrukerens forpliktelser når angreretten brukes ved salg av varer er regulert i angrerettloven § 25, mens forbrukerens forpliktelse når angrerettloven brukes ved salg av tjenester, herunder strøm, er regulert i angrerettloven § 26. Når det gjelder spørsmålet om betalingsplikt for forbrukt strøm frem til utøvelsen av angreretten, viser flertallet at det er i situasjoner der kunden uttrykkelig har bedt om at leveransen starter opp før angrefristen utløper, at kunden vil ha betalingsplikt for mottatt strøm, jf. angrerettloven 26 første ledd. Dette forutsetter at kunden er gjort kjent med når angrefristen utløper, og at leverandøren har oppfylt sine informasjonsforpliktelser etter angrerettloven. I denne saken har ikke kunden uttrykkelig bedt om at leveransen starter opp før angrefristen har utløpt, slik at denne bestemmelsen derfor ikke får anvendelse. Det følger av angrerettloven § 26 andre ledd at der forbruker ikke har fremsatt slik uttrykkelig og informert anmodning, eller forbrukeren ikke har fått nødvendige og fullstendige opplysninger etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h og j på den måten forbrukeren skal, har ikke forbruker plikt til å betale for strøm som er levert frem til angreretten utøves. Flertallet er innforstått med at dets lovforståelse kan føre til store fordeler for en forbruker som ikke bruker angreretten før nærmere utløpet av 12-månedersperioden etter angrerettloven § 21 tredje ledd, og tilsvarende tap for den næringsdrivende. Denne saken illustrerer dette. Flertallet legger likevel til grunn den lovforståelsen som lovens system legger opp til. Flertallet viser videre til at det er tale om en preseptorisk forbrukervernlov, som det må forventes at profesjonelle tilbydere av strøm må kunne innrette sin virksomhet i forhold til. Flertallet viser videre til at angrefristen vil utløpe 14 dager etter at den påkrevde informasjonen gis. Dette innebærer at den næringsdrivende som oppdager at den ikke har overholdt informasjonspliktene etter loven, vil kunne unngå tap ved umiddelbart å gi den påkrevde informasjonen til sine forbrukerkunder. I tråd med den lovforståelse som det er redegjort for, mener flertallet at klager ikke har plikt til å betale for den strømmen som er levert frem til kundeforholdet ble avsluttet. Klager har også krav på tilbakebetaling av alle eventuelle innbetalinger som er gjort for strømleveransen. Klager kan kreve forsinkelsesrenter regnet fra 14 dager etter at selskapet fikk melding om klagers beslutning om å benytte angreretten og frem til betaling skjer. Flertallet påpeker for ordens skyld at det kun er betalingsforpliktelsen for levert kraft fra den næringsdrivende som kraftleverandør som omfattes av bortfallet. Der den næringsdrivende også avregner nettleie (gjennomfakturering), påvirkes ikke kundens plikt til å betale for nettleie eller eventuelle rett til strømstøtte av at betalingsforpliktelsen for levert kraft bortfaller. Mindretallet , bransjens representant Jon Aadland oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken, da mindretallet legger til grunn en annen lovtolking av angrerettlovens § 26 enn flertallet.  Mindretallet oppfatter det slik at § 26, annet ledd bokstav a, ikke skal tolkes isolert etter sin ordlyd, men skal tolkes slik at den utgjør et unntak fra bestemmelsen i § 26, første ledd, som gjelder forbrukerens betalingsplikt ved førtidig oppstart av leveransen. Med førtidig oppstart menes oppstart av strømleveransen før angrefristperioden på 14 dager er utløpt. I § 26, første ledd fremkommer det at dersom forbrukeren «uttrykkelig har bedt den næringsdrivende» om førtidig oppstart av strømleveransen, plikter forbrukeren å betale for den strømleveransen som er mottatt og forbrukt i førtidig oppstart-perioden, dersom forbrukeren senere velger å benytte seg av angreretten. Konsekvensen av mindretallets lovforståelse er at forbrukerens betalingsplikt for strømleveransen omfatter eventuelt kun noen få dager i førtidig oppstart-perioden frem til utløpet av 14 dagers perioden, og kun dersom selgeren ikke har opplyst om angreretten i samsvar med lovens bestemmelser, jfr § 26, annet ledd bokstav a.  Flertallets lovforståelse kan medføre at forbrukeren har rett på strømleveranse uten å betale for forbrukt strøm i inntil 1 år dersom forbrukeren venter med å påberope seg angreretten til like før utløp av 1-årsfristen.  (For å illustrere hvor store beløp dette kan utgjøre: Med et årsforbruk på 50.000 kWh og en kraftpris på kr 2,50 pr kWh, så utgjør dette en økonomisk verdi på kr 125.000,- på ett år) I tillegg vil kunden også ha rett på strømstøtte iht gjeldende bestemmelser om strømstøtte til husholdningskunder.  Flertallets lovforståelse vil kunne medføre at forbrukeren får en stor økonomisk gevinst, med rettslig grunnlag i angrerettloven, som er gitt for å verne forbrukerne, ikke gitt for å tildele forbrukerne store økonomiske gevinster på den næringsdrivende sin bekostning.  Mindretallet mener det vil være urimelig og i strid med «reelle hensyn» at forbrukeren gis gratisstrøm for en periode på inntil 1 år. I denne saken oppfatter mindretallet det slik at det ble inngått avtale om Topp 5-garanti med Sparepakken og Vintertrygghet, som ble avsluttet som følge av klager sin bruk av angreretten før utløp av ettårsfristen.  Klageren har ikke bedt om førtidig oppstart og plikter derfor ikke å betale for kraften som er forbrukt i førtidig oppstart-perioden (fra 25.04.2021 til 09.05.2021), jfr § 26 annet ledd bokstav b) hvor følgende fremkommer: «Forbrukerens betalingsplikt faller bort når: b) forbrukeren ikke uttrykkelig har bedt om at leveringen skal begynne innen utløpet av angrefristen i samsvar med §§ 12 eller § 19». Når det gjelder klagers betalingsforpliktelse av forbrukt strøm etter førtidig oppstart-perioden, det vil si fra 09.05.2021 frem til klageren benytter angreretten den 02.02.2022, mener mindretallet at klageren skal betale for den strømmen som er forbrukt fram til angreretten benyttes i samsvar med prinsippet i § 26, første ledd, andre setning, hvor det fremkommer at forbrukeren skal betale avtalt pris, med mindre avtalt pris er «urimelig høy» .  Da skal prisen « beregnes på grunnlag av markedsverdien». Klager hevder at det ikke foreligger informasjon om pris og prisberegning, eller informasjon om hvilket produkt det er eller avtalens vilkår, mens NorgesEnergi hevder at kraftproduktet er Topp 5-garanti med Sparepakken og Vintertrygghet.  Denne uenigheten om produkt og pris m.v. medfører etter mindretallet sin vurdering at det da er naturlig at klager plikter å betale i samsvar med prinsippet i § 26 ledd annet punktum, hvor følgende fremkommer: «skal beløpet beregnes på grunnlag av markedsverdien av det som er levert».  Etter mindretallets skjønn medfører dette at klager skal betale spotpris/områdepris med et rimelig påslag for den strømmen som klageren har forbrukt i perioden etter førtidig oppstart-perioden den 09.05.2021 frem til klageren benytter angreretten den 02.02.2022.  Klager skal ikke betale for den strømmen som klager har forbrukt i førtidig perioden fra 25.04.2021 til 09.05.2021 da klager ikke har bedt om førtidig oppstart. På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 12. desember 2022 Henrik E. Kolderup, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om stolpeplassering. Klager krevde omlegging av luftbårent ledningsnett til ledningsnett i bakken. Klager anførte at en stolpe var feilplassert innenfor byggelinjen på klagers eiendom samt at stolpen blant annet har forårsaket vanskeligheter med å få godkjenning til oppføring av garasje og påbygging. Klager anførte også at utvidelse av kabelanlegget var utført uten at hun var informert eller at tillatelse ble innhentet. Elvia AS påpekte at stolpen med tilhørende luftledning ble etablert på 1970-tallet og at stolpens plassering ikke var endret siden dette. Elvia AS anførte at selskapet ikke har hatt noen grunn til å tro at det ikke var gitt informasjon om plassering, og har derfor lagt til grunn at denne er akseptert. Elvia AS viste til at klager ble varslet om at det må graves inn til stolpen grunnet utbygging av kabelanlegg og at stolpen må byttes på grunn av råte. Elvia AS påpekte at det i denne sammenheng var en feil fra deres side at klager ble forelagt en avtale om dette ettersom selskapet har rett til å legge denne kabelen i bakken. Elvia AS har varslet om at kabel vil bli gravd ned og stolpen vil bli byttet. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om stolpeplassering.    Regelverk: Standard tilknytningsvilkår §§ 3-3, 3-4 og 3-10 og servituttloven § 5.         Krav: Klager krever omlegging av ledningsnettet til jordkabler.      Partenes anførsler:      Klager reagerer på plassering av stolpe. Klager anfører at stolpen er feilplassert innenfor byggelinjen på klagers eiendom og tar vekk et helt tomtehjørne, og at stolpen har forårsaket vanskeligheter med å få godkjent oppføring av garasje og påbygging.    Klager anfører at utvidelse av kabelanlegget utføres uten at hun er informert eller at tillatelse er innhentet. Klager anfører at alle øvrige aktører som bruker Elvia AS' utstyr plikter å ha grunneiers tiltalelse og påpeker at dette ikke er innhentet.    Klager anfører at hun ble presentert en avtale fra naboen der klager og innklagede var avtaleparter, og sier at hun skulle bli lurt til å signere da naboens prosjekt ikke kunne igangsettes uten hennes signatur.    Klager anfører at kommunen har godkjent at nettselskapet skal flytte stolpen slik at kablene ikke legges inntil husveggen. Hun anfører også at kommunen har opplyst at nettselskapet skulle flytte stolpen da den er feilplassert.      Klager påpeker at hun er grunneier og mener at hun ikke har blitt lyttet til, tross alle klagene hun har fremsatt i løpet av tvisteperioden. Klager hevder at det er skjedd grov utnyttelse fra selskapets side og krever derfor at alle kablene skal bli lagt i jorda.   Elvia AS viser til at den aktuelle eiendommen ble opprettet i 1974 og at klager kjøpte eiendommen i 1975. Selskapet påpeker at stolpen med tilhørende luftledning ble etablert på 1970-tallet, og at plasseringen ikke er endret siden dette. Elvia AS mener at klager var kjent med stolpen og plasseringen da hun kjøpte eiendommen. Selskapet anfører at stolpen har vært etablert på eiendommen i over 40 år, og at nettselskapet har en bruksrett til stolpen. Det mener at det ikke har hatt noen grunn til å tro at det ikke er gitt informasjon om plasseringen, og har derfor lagt til grunn at denne er akseptert.       Elvia AS anfører at dersom grunneier ønsker forandring eller endring av strømnettet, må dette bekostes av grunneier. Selskapet mener at det ikke kan ta på seg å legge alle kabler i bakken. Det hevder at det forholder seg til regelverket og at det må behandle samtlige nettkunder likt.       Selskapet viser til at klager ble varslet om at det må graves inn til stolpen grunnet utbygging av kabelanlegg og at stolpen må byttes på grunn av råte. Klager ble fremlagt en avtale som hun ikke ønsket å signere. Elvia AS påpeker at det skyldes en feil fra deres side at klager ble forelagt denne avtalen da selskapet etter standard tilknytningsvilkår har rett til å legge denne kabelen i bakken. I og med at stolpen må byttes på grunn av råte, ble det i oktober 2021 gjennomført en befaring hvor klager og selskapets entreprenører deltok for å se på alternative plasseringer av stolpen, og det var da enighet om å flytte stolpen noen meter. Elvia AS har ikke mottatt bekreftelse fra klager om hun ønsker stolpen satt opp på nåværende eller ny plassering. Selskapet har varslet om at kabel vil bli gravd ned og stolpen vil bli byttet.        Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet vedrørende stolpe til fremføring av ledningsnett.  Nemnda bemerker at ettersom klager er nettkunde hos Elvia AS, får standard tilknytningsvilkår anvendelse. Disse regulerer blant annet retten til fremføring mellom netteier og grunneier. Reglene gjelder tilsvarende overfor festere. Etter standard tilknytningsvilkår § 3-3 tredje ledd har netteier rett til å fremføre og vedlikeholde distribusjonsnettet, men dette skal skje til minst mulig ulempe for grunneier. Etter samme bestemmelse første og andre ledd har netteier rett til å avgjøre hvordan stikkledningen til klager skal fremføres og dens plassering. Fremføringen skal skje til minst mulig ulempe for grunneier, men grunneieren har ikke krav på erstatning for skader og ulemper som stikkledningen måtte medføre annet enn ved uaktsomhet. Etter § 3-4 har netteier rett til å legge luftledning eller jordkabel som distribusjonsnett eller stikkledning over grunn som en installasjonseier eier, frem til andre installasjonseiere. Som hovedregel skjer fremføring uten vederlag, men installasjonseier skal på forhånd gis mulighet til å uttale seg om ledningstrasé og plassering av stolper og annet utstyr. Distribusjonsnettet skal medføre minst mulig ulempe for grunneier. Nemnda tilføyer at etter standard tilknytningsvilkår § 3-10 kan grunneier kreve flytting eller forandring av stikkledning eller lavspenningsnett hvis dette følger av offentlige påbud eller grunneiers behov. Slikt arbeid utføres normalt for grunneierens regning.   Klager har anført at det ikke eksisterer noen avtale om stolpens plassering. Etter nemndas syn følger det ikke av standard tilknytningsvilkår noe krav om at det må foreligge en skriftlig avtale for at stolpen skal anses å være rettmessig plassert. Stolpen har for øvrig vært plassert samme sted siden 1975. Hevdstid for særlige bruksrettigheter (servitutter) som vises av en fast innretning er 20 år, jf. hevdslova § 7 og § 8, jf. § 2. Det er ingen holdepunkter som tilsier at Elvia AS eller dets forgjenger Hafslund AS ikke har vært i god tro om plasseringen av stolpen i hevdstiden. Etter dette legger nemnda til grunn at selv om det ikke forelå en muntlig eller skriftlig avtale om stolpens plassering, er plasseringen av stolpen rettmessig.  Etter dette kan ikke nemnda se at Elvia AS har opptrådt rettsstridig i saken.  Hva gjelder klagers krav om omlegging av ledningsnettet, legger nemnda til grunn at klager som utgangspunkt selv må bære kostnadene ved dette, jf. standard tilknytningsvilkår § 3-10. Selskapet har imidlertid opplyst at stolpen må byttes i forbindelse med vedlikehold, og at den kan flyttes noen meter som ledd i dette uten at det er opplyst at klager vil bli belastet for dette. Nemnda legger til grunn at dette vil imøtekomme noen av klagers innsigelser. Slik nemnda oppfatter saken, omfatter ikke dette kostnader til å legge tilknytningskabel til klagers egen bolig i bakken. Kostnader til dette må klager derfor dekke så langt de gjennomføres.  Klager har anført at eksisterende ledninger ligger tett til bygningskroppen. Bakgrunnen for dette er lite opplyst for nemnda. Så langt dette skyldes bygningsmessige endringer foretatt på klagers bolig, legger nemnda til grunn at nødvendig omlegging må bekostes av klager.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK     Klager gis ikke medhold.    Oslo, 21. november 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturert krav fra nettselskap. Klager avviste fakturert krav for leveringspliktig strøm samt nettleie fra klagers overtakelse av leilighet. Klager anførte at han ikke har inngått avtale med Lede AS for målepunktet før desember 2021 og at han heller ikke har samtykket til eller akseptert overtakelse av målepunktet før denne datoen. Klager anførte at Lede AS på eget initiativ har registrert målernummeret tilbake i tid og satt ham på ventestrøm. Lede AS anførte at klager bekreftet overføring av abonnementet fra oktober 2020 og at klager ble informert om leveringspliktig strøm. Lede AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Lede AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturert krav.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 2 og avregningsforskriften §§ 2-1 og 2-1a. Krav: Klager avviser fakturert krav. Partenes anførsler:             Klager overtok leiligheten den 31.10.2020. Ved overtagelse hadde selger av leiligheten ikke målernummeret tilgjengelig, ettersom bygget hadde strømmålere innelåst i et område der beboerne ikke hadde tilgang.    Klager sier at han bestilte strømabonnement fra Agva Kraft samme dag. Samme kveld tok klager kontakt med selger om målernummeret uten hell. Klager fikk senere en e-post fra Agva Kraft om at de ikke fant målernummeret. Klager påpeker at dette kan ha sammenheng med at Lede ikke hadde registrert målernummeret på korrekt adresse. Klager fikk oppgitt korrekt målernummer fra megler i e-post 01.12.2021 og meldte denne inn på seg til Lede den 02.12.2021. Klager bestilte kraft fra Polar Kraft samme dag.    Klager anfører at han ikke har inngått avtale med Lede for målepunktet før 02.12.2021 og at han heller ikke har samtykket til overtakelse av målepunktet før denne datoen. Klager mener at selger må være ansvarlig for forbruk frem til dette sies opp av selger selv. Klager påpeker at Lede ikke uten avtale kan tilbakedatere overtakelsen av målepunktet før 02.12.2021 eller kreve kostnader før denne datoen. Klager viser til at Lede på eget initiativ registrerte målernummeret på ham tilbake i tid og satte klager på ventestrøm. Klager påpeker at selger allerede har betalt for strømmen i denne perioden til markedspris. Ifølge klager ønsket Lede å tilbakebetale selger og deretter selge samme produkt til klager til høyere pris. Klager mener at dette er dårlig forretningsskikk.    Klager avviser fakturert krav i sin helhet.   Lede AS viser til at det sendte SMS til klager den 02.12.2021. Klager bekreftet deretter overføring av abonnementet fra 31.10.2020. Klager ble samtidig opplyst om leveringspliktig strøm da kraftleveransen ikke kan utføres tilbake i tid. Dette ble logget i Lede sine systemer.    Lede har forståelse for at det kan føles urimelig å måtte betale høyere spotpris enn nødvendig, men påpeker at dette ikke er Lede sitt ansvar slik saken står.    Lede anfører at de ikke har tilgang til andre opplysninger enn det som berører nettleien.    Lede opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om fakturert krav for perioden fra klager overtok en leilighet han hadde kjøpt, og frem til tidspunktet målerbyttet ble meldt inn til nettselskapet.   I denne saken er det uenighet mellom partene om hvorvidt klager skal registreres på målepunktet fra 31.10.2020 eller fra han bekreftet overtakelse av måleren per 02.12.2021.  Nemnda viser til e-post som ble sendt til Lede fra eiendomsmegleren, der de nærmere personopplysningene er utelatt fra gjengivelsen:  Denne leiligheten ble solgt i fjor fra [selger] til [klager]. Overtagelsen var 31/10-2020, men partene har ikke avlest og overført strømabonnementet som fortsatt står på selger.  På vegne av partene bes det derfor om at abonnementet overføres og at avregning tilbake i tid gjennomføres da anlegget har AMS-måler. Alternativt at partene informeres om beløp for avregning seg imellom dersom førstnevnte ikke lar seg gjøre helt eller delvis tilbake i tid.  Tidspunkt for overtagelse: 31/10-2020, kl. 14:00.  Adresse: […]  Målernummer: […]  Info kjøper og «ny» abonnent:  [Klager]  Tel: […]  E-post: […]  Født: […]  Selger (tidligere abonnent):  [navn]  Tel: […]  E-post: […]  Ber om at ovennevnte parter kontaktes/informeres om overføringen av abonnementet og informasjon om målestand på anlegget per 31/10-2020.  På bakgrunn av e-posten sendte Lede følgende SMS til klager 02.12.2021:  Hei vi har fått opplyst at du flyttet inn i [adresse] målepunkt-ID […] 31 10 2020 For å få overført abonnementet til deg trenger vi din bekreftelse Vennligst ta kontakt snarest på tlf 35518990 eller e-post kundeservice@lede no Med vennlig hilsen LEDE AS    I Ledes interne saksbehandlingssystem er det deretter loggført følgende fra telefonsamtale samme dag som ovennevnte e-post var sendt:  Kunde ringt inn og bekreftet ot [overtakelse – nemndas tilf.] fra 31 10 2020. info om lp/ se sak 20705843 Kunde bekreftet f dato [fødselsdato – nemndas tilf.] mail og mobnr  Nemnda bemerker at megler i sin e-post ba om at avregning ble utført tilbake i tid til 31.10.2020, alternativt at partene ble informert om beløpet for avregning seg imellom dersom avregning tilbake i tid ikke var mulig. Videre ba megler om at partene ble kontaktet om overføringen av abonnementet og om målerstanden per 31.10.2020. Nemnda kan imidlertid ikke se at Lede fulgte dette opp. Den 02.12.2021 kontaktet Lede klager på SMS og ba om bekreftelse på klagers overtakelse av abonnementet med grunnlag i at han hadde flyttet inn per 31.10.2020, men ga ingen opplysninger om at klager ville bli holdt ansvarlig for forbruk fra denne datoen. Ifølge loggføringen av den etterfølgende samtalen med klager, bekreftet han overtakelse per 31.10.2020, og ga de nødvendige personalia.  Klager har bestridt at han overfor Lede i kommunikasjonen mellom ham og selskapet i desember 2021 påtok seg forpliktelsen for avtaleforholdet tilbake til 31.10.2020. Nemnda kan heller ikke se at Ledes korrespondanse med klager alene kan begrunne at klager kan anses å ha forpliktet seg til å betale for forbruk tilbake til overtakelsen. Loggføringen av samtalen er også tvetydig, ettersom forkortelsen "ot" – som må forstås som overtakelse – mest naturlig kan forstås som overtakelsen av leiligheten denne datoen, og ikke av kundeforholdet.  Spørsmålet er derfor om klager kan holdes ansvarlig for avtalen når dette sammenholdes med den anmodningen megler fremsatte, og for øvrig når dette vurderes opp mot standard nettleieavtale. Det fremgår av meglerens e-post at hans henvendelse ble fremsatt på vegne av begge parter. Videre fremgår det at han ba om overføring av "abonnementet" tilbake i tid, eller at partene fikk opplyst beløp for avregning seg imellom "dersom førstnevnte ikke lar seg gjøre helt eller delvis tilbake i tid". Slik nemnda ser det, tilsier en naturlig forståelse av e-posten at Lede kunne bygge på at anmodningen ble fremsatt på vegne av klager. Teknisk sett lot dette seg også gjennomføre, men som nemnda kommer tilbake til, innebar løsningen med tilbakeføringen en økonomisk sett mer ugunstig løsning for klager enn løsningen med avregning av forbruket partene imellom, som var det alternativet megler nevnte. Nemnda bemerker videre at det er den som er registrert som nettkunde som er ansvarlig for kostnadene for leveransen. Nemnda viser til standard nettleieavtale § 2 andre og tredje avsnitt: Standard nettleieavtale skal inngås skriftlig etter bestilling fra kunden. Etter mottatt bestilling sender nettselskapet nettkunden to eksemplarer av nettleieavtalen vedlagt tilknytningsvilkår, med anmodning om at ett eksemplar av nettleieavtalen returneres i underskrevet stand.  Dersom uttak av kraft skjer uten at gyldig nettleieavtale foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for nettleie. Dersom gyldig kraftleveringsavtale ikke foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt.  Slik nemnda oppfatter det fulgte samme regel av avregningsforskriften § 2-1 siste ledd per 31.10.2020, og samme regel gjelder også i dag.  Når klager bekrefter overfor nettselskapet at han har overtatt leiligheten ved eiendomsoverdragelse per 31.10.2020, og han dermed var den som hadde uttatt kraft fra denne datoen, er det derfor nemndas syn at Lede kan holde ham ansvarlig for leveransen fra dette tidspunktet i medhold av de nevnte bestemmelsene.  Selv om nemnda stiller seg noe kritisk til at Lede i dialogen med kunden ikke uttrykte tydeligere hvilke virkninger dette ville få, finner nemnda at klagen ikke kan tas til følge med grunnlag i at avtaleforholdet ble overført til klager med virkning fra 31.10.2020.  Klager har bestridt fakturaen der han etterfaktureres for nettleie og for leveringspliktig strøm fra 31.10.2020 og frem til han bekreftet overtakelse av leiligheten 02.12.2021. Slik nemnda ser på saken, har han betalingsplikt for nettleie for hele perioden. Når det gjelder plikten til å betale for kraft i samsvar med vilkårene for leveringspliktig strøm, har nemnda vært i tvil.  Det følger av standard nettleieavtale § 2 tredje avsnitt at innklagede i en situasjon som den foreliggende, der verken gyldig nettleveringsavtale eller kraftleveringsavtale foreligger, anses å ha godtatt nettselskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt. Disse reglene er gitt i energiloven § 3-3. Om prisingen av leveringspliktig strøm het det i avregningsforskriften § 2-1a slik den lød per 31.10.2020:  2-1a. Prising av leveringspliktige kraftleveranser I de tilfeller der kraftleveranse til sluttbruker skjer i henhold til nettselskapets leveringsplikt, jf. energiloven § 3-3, skal prisen de første seks ukene settes lik områdepris på Nord Pool Spot pluss maksimalt 5 øre per kWh i påslag eksklusive avgifter. Etter de første seks ukene skal priser og øvrige vilkår for nettselskapenes leveringsplikt utformes slik at sluttbrukeren gis insentiv til å skaffe seg en ordinær kraftleveringsavtale.  Etter dette skal klager som utgangspunkt derfor betale for forbrukt strøm etter prisreglene for leveringsplikt.  I en situasjon som den foreliggende, der klager anses å ha stått ansvarlig for forbruket for en periode på ett år og en måned, medfører dette likevel at klager kommer svært ugunstig ut, ved at kostnaden til leveringspliktig strøm blir betydelig per kWh. Klager har i denne situasjonen heller ikke hatt noe insentiv til å skaffe seg ordinær kraftleveringsavtale, som ut fra forskriftsbestemmelsen utgjør hele begrunnelsen for at nettselskapet kan kreve en forhøyet pris per kWh etter de første seks ukene. Ut fra en formålsbegrunnet tolkning av standard nettleieavtale § 2 tredje avsnitt og avregningsforskriften § 2-1a, sammenholdt med Ledes manglende opplysninger om virkningen overfor klager, legger nemnda derfor til grunn at i den foreliggende situasjonen kan ikke Lede kunne kreve forhøyet betaling etter utløpet av seksukersperioden.   Nemnda har derfor kommet til at Lede kun kan kreve betalt for levert strøm etter de prisvilkår som gjaldt for de første seks ukene av perioden med leveringsplikt i hele perioden der leveringspliktig strøm ble levert, det vil si fra 31.10.2020 til 02.12.2021.  Nemnda bemerker avslutningsvis at klager opplyser at Lede frem til 02.12.2021 ikke skal ha registrert det aktuelle målernummeret på rett adresse. Anførselen er lite belyst for nemnda, samtidig som nemnda ikke kan se at forholdet kan ha betydning for løsningen av saken.  Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis delvis medhold.    Oslo, 21. november 2022  Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt dekning av utgifter til utrykning. Klager krevde utgifter til elektriker dekket. Klager merket spenningsvariasjoner i boligen som kom til uttrykk ved feil på flere elektriske apparater. Klager tilkalte elektriker som påviste feil i en inntaksboks i Linja AS sitt anlegg. Linja AS har erkjent at det var feil i deres inntaksskap. Klager krevde dekning av kostnader til elektriker til å avdekke feilen. Linja AS bestred betalingsansvar. Selskapet viste til at feilene kunden observerte indikerte feil i nettanlegget, og til at nettselskapet har både rett og plikt til å foreta utbedringer av slike feil. Selskapet opplyser at det ville ha rykket ut og rettet feil kostnadsfritt om det hadde fått feilmelding fra klager. Under dissens ble klager gitt medhold. Linja AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder dekning av utgifter til utrykning. Regelverk: Standard nettleieavtale § 13-1.      Historikk:    02.02.2022 – Hendelse i nettet.    Krav: Klager krever utgifter til elektriker på kr 1300, – dekket. Klager krever at det fremlegges rapport om branntilløp til anlegget. Partenes anførsler:   Klager merket spenningsvariasjoner i boligen i februar 2022. Klager påpeker at det oppsto feil på flere elektriske apparater, blant annet at varmevifte gikk ujevnt, radio fikk brytende lyd, mikrobølgeovn lagde lyder og lysstyrke ble redusert. I tillegg var det flere feilsignaler i sikringsboksen. Klager kontaktet først naboen og fikk beskjed om at naboen hadde normal strømforsyning. Klager tilkalte derfor elektriker. Etter feilsøk i klagers innvendige anlegg og utvendige skap konstaterte elektrikeren at en fase var falt ut. Elektriker undersøkte Linja AS' inntaksboks og konstaterte feil der, hvorpå elektrikeren stengte av all strøm til klagers hus og kontaktet selskapet om feilen.    Klager krever utgifter til elektriker dekket. Han stiller spørsmål ved at Linja AS har henvist ham til forsikringsselskapet. Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager anfører at han har bedt om rapport om branntilløp til anlegget da det kan ha forårsaket skade på elektrisk anlegg. Klager påpeker at selskapet ikke har gitt svar på dette.     Linja AS viser til at det var feil i deres inntaksskap. Feilen ble utbedret den 03.02.2022, samme dag som klagers elektriker tok kontakt. Selskapet anfører at spenningsfeil som hos klager, indikerer til feil i nettanlegget. Det anfører at elektrikeren må ha vært kjent med at kunden i en slik situasjon skulle henvises til netteier i, og at Linja AS da ville utbedret feilen kostnadsfritt. Selskapet anfører derfor at kundens krav om dekning av elektrikerregningen skal avslås. Linja AS har likevel tilbudt klager å dekke elektrikerregningen med kr 1300, –.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav om erstatning.   Etter standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangel ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Dette innebærer at der det påvises at det foreligger en mangel ved ytelsen, påhviler det nettselskapet å godtgjøre at årsaken lå utenfor det selskapet hadde mulighet til å påvirke (utenfor selskapets kontroll) for å unngå ansvar for tap/skade hos kunden.   I denne saken er det ubestridt at det har vært en feil i Mørenett AS, på vedtakstidspunktet Linja AS, sitt anlegg, som har ført til driftsforstyrrelser hos klager. Nemnda legger til grunn at dette utgjorde en mangel ved nettselskapets leveranse, jf. nettleieavtalen § 12-1. Videre har selskapet ikke godtgjort at feilen lå utenfor det selskapet hadde mulighet til å påvirke. Kravet til ansvarsgrunnlag i § 13-1 er derfor oppfylt, og selskapet skal som utgangspunkt svare erstatning for det tap klager er påført. Tapet består i utlegg til elektriker for å feilsøke og til å konstatere skaden og stoppe strømtilførselen til huset. Nemnda finner videre at det foreligger årsakssammenheng mellom feilen i innklagedes nett og det tapet klager er påført.     Innklagede har like fullt bestridt ansvar for kundens konkrete tap under henvisning til at elektrikers handlemåte var i strid med selskapets fastsatte instrukser. Dette reiser spørsmål om selskapet med rimelighet kunne ha forutsett tapet som følge av mangelen, det vil si om tapsposten er en påregnelig følge av mangelen, jf. standard nettleieavtale § 13-4 annet punktum, og videre om klager har overholdt sin alminnelige tapsbegrensningsplikt ved å utføre arbeid som selskapet har rett og plikt til å utføre vederlagsfritt for kunden. I denne saken rekvirerte klager elektriker uten først å konferere med nettselskapet da klager merket spenningsvariasjoner i boligen. Nemnda er delt i synet på hvem som skal bære kostnaden til elektriker.  Nemndas flertall – lederen (med dobbeltstemme) og forbrukernes representant – er av den oppfatning at i et tilfelle hvor det observeres feil i det elektriske anlegget ikke er opplagt for kunden at feilen har oppstått i netteiers nett. At en kunde rekvirerer elektriker i en slik situasjon, er både påregnelig og naturlig. Frem til det ble avdekket fasefeil i det utvendige skapet, ser flertallet derfor ikke noe grunnlag for å frita selskapet for erstatningsansvar. At feilen måtte være typisk for feil i nettet kan uansett ikke utelukke at kunden har rett til erstatning for å verifisere at dette faktisk var situasjonen. Når det gjelder det arbeidet som ble utført fra fasefeilen ble avdekket og videre ved åpning av netteiers inntaksskap, besto dette i at elektriker kuttet strømmen til boligen og varslet netteier. Slik flertallet ser det er det heller ikke grunn til å frita innklagede for ansvar med grunnlag i elektrikers handlemåte. Flertallet legger til grunn at det elektriker utførte i inntaksskapet var skadeforebyggende, og at elektrikeren for øvrig forholdt seg i samsvar med selskapets rett og plikt til å utbedre feilen ved å varsle dem om feilen. Elektrikeren utbedret ikke selv feilen, men sørget for at den ikke medførte ytterligere skade i klagers bolig.  Flertallet konkluderer derfor med at Linja AS skal dekke utgiftene til elektriker i sin helhet. Flertallet viser også til at dette samsvarer med tidligere praksis, se sak 16-008 og sak 16-367. Nemndas mindretall – bransjens representanter – viser til at ikke forelå noen avtale i den konkrete situasjonen hvor nettselskapet har påtatt seg en slik økonomisk forpliktelse. Tvert imot er den disposisjonen som klager har foretatt direkte i strid med den fremgangsmåten nettselskapet på sin hjemmeside har etablert for slike tilfeller. I tillegg er den angjeldende kostnaden et resultat av klager sin feilvurdering. Selv om det er slik at det kan være vanskelig for en husholdningskunde å forstå at den angjeldende feilen lå utenfor hans egen elektriske installasjon, burde elektrikeren ha forstått den muligheten. Elektriker burde bedt klager om å sjekke sikringene i sikringsskapet, eventuelt da også unnlatt å rykke ut før klager hadde konferert nettselskapet. Denne typen kostnader ligger klart utenfor nettselskapets kontrollsfære, og selskapet har ingen muligheter til å kunne forhindre slike feilvurderinger fra nettkunden. Slik uanmodet forretningsførsel for nettselskapets kostnad krever positiv hjemmel.  Nettselskapet har ikke påtatt seg kostnaden – snarere tvert imot – og plikter ikke å betale for nettkundens feilvurdering. Nemnda har i tidligere saker vurdert hva som anses å være en rimelig løsning i den enkelte saken. Det kan altså ikke sies å foreligge noen entydig praksis vedrørende nettselskapets betalingsplikt i slike saker, selv om flertallet viser til to saker fra 2016. På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt     VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 21. november 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde erstattet innkjøp av dusjarmatur og trykktank med pumpe. Klager hevdet at det var strømbruddet som forårsaket skade på elektrisk utstyr. Klager viste til at jordfeilbryteren hadde slått ut i det utvendige sikringsskapet. Lede AS anførte at det ikke var registrert avbrudd eller utkoblinger på trafokretsen tilknyttet klager. Lede AS har ingen forklaring på hvorfor jordfeilbryteren var utløst og anførte at selskapet ikke har kontroll på hvordan klagers elektriske installasjon er bygget opp. Lede AS avviste erstatningsansvaret. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lede AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 13-1.       Historikk:    15.02.2022–05.03.22 – Strømbrudd.    Krav: Klager krever erstattet innkjøp av ny dusjarmatur på kr 1690, – og trykktank med pumpe på kr 6990, –, beregnet til totalt kr 8680, –. Partenes anførsler:     Klager oppdaget at det var strømbrudd på hytta den 04.03.2022. Klager kontrollerte sikringsskapet og ingen feil ble funnet. Klager forklarer at jordfeilbryteren hadde slått ut i det utvendige sikringsskapet. Etter at klager slo på bryteren, fungerte strømmen igjen.    Klager bestrider at feilen var i klagers eget anlegg ettersom ingen jordfeilbrytere i det innvendige sikringsskapet har slått ut.    Klager reagerer på at han ikke har fått varsel om strømbrudd. Klager påpeker at brukere i området burde blitt varslet med tanke på at det i perioder har vært kuldegrader. Klager hevder at strømbruddet forårsaket skade på dusjarmatur samt trykktank med pumpe, og klager krever erstattet kostnadene til utbedring/erstatning av dette utstyret. Lede AS opplyser at klager har vært uten strøm fra 15.02.2022 til 05.03.2022, men har ingen forklaring på hva som kan ha skjedd annet enn at det må ha vært en feil i klagers anlegg. Selskapet anfører at det ikke er registrert noe avbrudd etter 18.12.2021. Det er heller ikke registrert noen koblinger på trafokretsen i denne perioden. Innklagede har ingen forklaring på hvorfor jordfeilbryteren har falt og anfører at det ikke har noen kontroll på hvordan klagers elektriske installasjon er bygget opp.  Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav om erstatning.   Etter standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Bestemmelsen tilsvarer forbrukerkjøpsloven § 33 andre ledd.  Slik saken er opplyst for nemnda er det i denne saken ukjent hvorfor jordfeilbryteren i klagerens utvendige skap har slått ut. Nemnda er for så vidt enig med klager i at den omstendighet at jordfeilbryterne i det innvendige ikke har slått ut kan indikere at feilen ikke kom fra utstyr koblet til i hytta, men dette alene kan likevel ikke underbygge at feilen har skjedd som følge av en hendelse på nettet som utgjør en mangel ved innklagedes leveranse.  Nemnda legger til grunn Lede AS' opplysninger om at det ikke er registrert avbrudd i deres strømleveranse i perioden. Nemnda tilføyer at det kan oppstå jordfeil hos enkelthusstander i et distribusjonsnett som kan få betydning for andre husstander i det samme nettet.   Når årsaken til at jordfeilbryteren slo ut er uavklart, viser nemnda til at tilknytningspunktet markerer overgangen mellom nettselskapets distribusjonsnett og den elektriske installasjonen, og angir grensen for eiendomsforhold, ansvaret for drift og vedlikehold og ansvaret for at anleggene er i forskriftsmessig stand, jf. standard tilknytningsvilkår § 4-1. Etter standard tilknytningsvilkår § 2-6 er installasjonseier ansvarlig for å bygge, drive og vedlikeholde sin installasjon i samsvar med gjeldende normer og forskrifter, og svarer også for feil og mangler i eget anlegg, jf. prinsippet nedfelt i nettleieavtalen § 5-5. Den utvendige jordfeilbryteren ligger følgelig innenfor klagers ansvarsområde. Når årsaken til at jordfeilbryteren slo ut er uavklart, og i lys av ansvarsfordelingen mellom nettselskapet og anleggseier, konkluderer nemnda med at det ikke er godtgjort at klagers tap er forårsaket av en mangel ved innklagedes leveranse.   Vilkårene for erstatningsansvar er etter dette ikke oppfylt.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 21. november 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning. Klager krevde utgifter til nye vannrør dekket, og viste til at disse sprakk som følge av at varmekabler koblet ut som følge av strømbrudd. Klager hevdet at det var en klar årsakssammenheng mellom strømbruddet og skaden på vannrøret. Klager hevdet at skaden oppstod på grunn av langvarig strømbrudd, og at det ikke var grunnlag for bortfall grunnet tapsbegrensningsplikt.  Norgesnett AS viste til at det var strømutfall grunnet feil i overliggende regionalnettet som påførte deres distribusjonsnett høye spenninger. Norgesnett AS anførte at erstatningsansvaret begrenses av kundens tapsbegrensningsplikt, og bestred erstatningsansvar. Klager ble gitt medhold. Norgesnett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 13.      Historikk:    29.01.2021 – Strømbrudd – hendelse i nettet.       Krav: Klager krever utgifter til nye vannrør dekket, beregnet til kr 5758, –.   Partenes anførsler:   Klager krever utgifter til reparasjon av sprukne vannrør dekket.   Klager anfører at vannrør ble skadet som følge av frost etter ca. ett døgn uten strøm. Strømbruddet medførte at varmekabler på vannrørene ikke fungerte. Kostnaden ved skadeutbedringen av vannrørene var like under forsikringens egenandel på kr 6000, –.    Klager viser til at innklagedes forsikringsselskap har avslått kravet med bakgrunn i forbrukerkjøpsloven § 34 første jf. andre ledd fordi kontrollansvaret kun gjelder produkter som har nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk. Forsikringsselskapet har anført at kontrollansvaret bare dekker selve varmekabelen og ikke vannrørene som sprakk av frost, og at det ikke foreligger grunnlag for uaktsomhetsansvar. Klager gjør gjeldende at dette er en uriktig vurdering og viser til at varmekabelen er montert på vannrørene for å sørge for at vannrørene ikke skulle bli utsatt for frost og sprekker. Etter klagers syn er det en nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk, og kontrollansvaret får anvendelse.    Til innklages anførsel om forsømt tapsbegrensningsplikt viser klager til at han har utført de sikringstiltak som nevnt av Norgesnett og han påpeker at det ikke var noen frostskader på toalett og vannrør til kran på grunn av dette. Klager hevder at skaden oppstod på grunn av langvarig strømbrudd, uavhengig av sikringstiltak. Klager viser til utstedt SMS om strømbrudd der det sto "håper feilen blir kortvarig". Klager stiller spørsmål hvordan selskapet definerer kortvarig. Klager påpeker at det ble opplyst at utbedring pågår og stiller også spørsmål ved at det er hans ansvar å legge til grunn at strømmen blir borte i over ett døgn. Klager viser videre til at han på denne bakgrunn ikke kunne forventes å dra ned til hytta samme kveld/natt, noe som også ville kreve kryssing av sjø med båt.   Norgesnett AS viser til at det var strømutfall 29.01.2021 etter at overliggende regionalnett påførte Norgesnetts distribusjonsnett høye spenninger. Dette medførte flere skader i høyspentnettet til Norgesnettet slik at det tok tid å bygge opp nettet igjen.   Norgesnett anfører at erstatningsansvaret i dette tilfellet bortfaller som følge av kundens tapsbegrensningsplikt. Klager ble kontaktet på SMS straks strømstansen oppsto, og mener at klager hadde dermed en klar oppfordring til å oppsøke egen hytte for å begrense skadeomfanget. Strømstansen var også utførlig dekket av media og ellers opplyst på selskapets nettsider. Norgesnett anfører at det var en kuldeperiode og mener at dette måtte være en ekstra oppfordring for klager å oppsøke hytta når han fikk melding om strømbrudd.    Norgesnett mener klager kunne begrenset muligheten for at rør fryser og sprekker ved å gjennomføre enkle tiltak som å stenge vanntilførsel ved bruk av stoppekranen, samt skylle ned toaletter og åpne innvendige kraner. Norgesnett avviser erstatningsansvar.  I korrespondansen med klager før klagen ble inngitt, anførte Norgesnetts forsikringsselskap også at skaden falt utenfor kontrollansvarets rekkevidde etter forbrukerkjøpsloven § 34.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav om dekning av utgifter til utbedring av rørbrudd etter strømbrudd.   Etter standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Bestemmelsen tilsvarer forbrukerkjøpsloven § 33 andre ledd.  I denne saken er det uomtvistet at overliggende regionalnett har påført Norgesnetts distribusjonsnett høye spenninger og påført skader i distribusjonsnettet. Feilen førte til driftsforstyrrelse hos klager gjennom et strømbrudd som varte i omtrent ett døgn. Dette er et kontraktsbrudd (mangel) i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1. Norgesnett har heller ikke anført at feilen lå utenfor dets kontroll.   Kravet til ansvarsgrunnlag i § 13-1 er derfor oppfylt.     Norgesnett har ikke bestridt at det foreligger årsakssammenheng mellom strømbruddet og skaden. Nemnda legger derfor til grunn at det er ubestridt at vannrørene røk som følge av at varmekabler på rørene sluttet å virke mens strømbruddet pågikk, og konstaterer derfor at kravet til årsakssammenheng er oppfylt.   I korrespondansen med klager gjorde Norgesnett gjeldende at det ikke er ansvarlig for skaden på vannrørene som følge at vannrørene ikke falt innenfor forbrukerkjøpsloven § 34 første ledd, samtidig som selskapet ikke hadde opptrådt uaktsomt. Forbrukerkjøpsloven § 34 om produktskader får anvendelse, jf. standard nettleieavtale § 13-3. Selv om det er uklart for nemnda om denne anførselen er opprettholdt for nemnda ettersom Norgesnett ikke har vist til den i sitt tilsvar, bemerker nemnda at den i dette tilfellet anser vannrørene som "skade på gjenstander (…) som har nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk". Rett nok ble ikke strømmen brukt til drift av vannrørene direkte, men de ble brukt til drift av varmekablene som varmet opp vannrørene. Også en slik sammenheng faller etter nemndas syn innenfor forbrukerkjøpsloven § 34 første ledd. Nemnda viser til Rt. 2004 s. 675 (Agurkpinne) avsnitt 41–42, og anser at vannrør som ble varmet opp av varmekablene som sluttet å fungere har tilstrekkelig "nær fysisk og funksjonell sammenheng" med mangelen.   Etter standard nettleieavtale § 13-5 første ledd, jf. forbrukerkjøpsloven § 54 første ledd, kan erstatningsansvaret settes ned eller falle bort så langt skadelidte ikke treffer rimelige tiltak for å begrense sitt tap.   Når det gjelder spørsmålet om selskapets erstatningsansvar er bortfalt som følge av brudd på tapsbegrensningsplikten, kan ikke nemnda se at Norgesnetts ansvar skal reduseres eller bortfalle fordi klager ikke har ivaretatt sin tapsbegrensningsplikt. Klager opplyste at han har gjort det selskapet viser til av tapsbegrensende tiltak, som å stenge av vanntilførselen mv, noe selskapet ikke har imøtegått.   Videre viser nemnda til at nettselskaper etter standard nettleieavtale § 13-3 "skal ved avbrudd og spenningsvariasjoner så langt som mulig informere de berørte nettkundene om årsaken til avbruddet eller spenningsvariasjonen og forventet tidspunkt for gjenopprettet forsyning". Klager har opplyst, og Norgesnett har ikke bestridt, at Norgesnett i SMS den 29.01.2021 klokken 20:11 skrev følgende "Norgesnett har for tiden feil på strømnettet. Dette gjør at din adresse Sauholmen 21 blir berørt. Utbedring pågår. Vi beklager feilen og håper feilen blir kortvarig". Det er ikke opplyst at det ble sendt annen SMS som varsler mer konkret om at strømbruddet hadde en forventet varighet på om lag et døgn. I lys av de skadeforebyggende tiltakene klager opplyser å ha gjort, og at det ikke er rimelig å forvente at klager reiser ned til fritidseiendommen i lys av den varsling han fikk fra selskapet om feilens forventede varighet, tar nemnda derfor ikke Norgesnetts innsigelse til følge.  Etter dette gis klager medhold.  Nemnda traff slikt     VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 21. november 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om ikke-fakturert nettleie. Klager avviste etterfakturert krav. Klager anførte at faktureringsfeilen skyldes selskapet og at hun har vært i aktsom god tro, slik at selskapet må bære ansvaret for feilen. Tensio TS AS opplyste at nettleien på målepunktet ikke hadde blitt fakturert mens klager hadde vært registrert som kunde på målepunktet, noe som skyldtes en feil i selskapets fakturagrunnlag i forbindelse med at klager gikk fra leveringspliktig kraftleveranse til en ordinær kraftleveranse via kraftleverandør. Tensio TS AS har tilbakevist klagers anførsel om god tro og anførte at nettleiedelen av en strømfaktura er en vesentlig del av totalkostnaden for strømutgiftene. Tensio TS AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Tensio TS AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om ikke-fakturert nettleie.   Regelverk: Standard nettleieavtale § 6-5.   Krav: Klager avviser etterfakturert krav på kr 5406,32. Partenes anførsler:   Klager reagerer på etterfakturert krav.     Klager påberoper seg aktsom god tro og anfører at hun ikke har forstått at nettleien manglet på fakturaene hun mottok fra sin kraftleverandør. Klager anfører at det var første gang hun hadde et eget kundeforhold hos en strømleverandør og at hun derfor ikke var kjent med hvordan strømfakturaen skulle se ut. Videre anfører klager at det fremgikk av faktura at strøm og nettleie kommer samlet på samme faktura, og hun tolket derfor linjen om strøm dithen at alt var inkludert. Klager påpekte at strømfakturaene varierte hver måned og at hun derfor ikke har tenkt at det kunne være tale om en faktureringsfeil. Når hun sammenlignet strømkostnadene med egen omgangskrets tilsa dette at hennes strømfaktura var rimelig avregnet.    Klager anfører at faktureringsfeilen skyldes selskapet og at selskapet må bære ansvaret for den.    Tensio TS AS viser til at klager har vært registrert som kunde på det aktuelle målepunktet i perioden fra 01.09.2020 til 31.12.2021. Da klagers forbruk skulle sluttfaktureres ved utflytting den 31.12.2021 ble det avdekket at nettleien på målepunktet ikke hadde blitt fakturert i løpet av den perioden klager hadde vært registrert som kunde på målepunktet. Årsaken til dette var en feil i selskapets fakturagrunnlag i forbindelse med et kraftleverandørbytte den 18.10.2020 da klager gikk fra leveringspliktig kraftleveranse til ordinær kraftleveranse.    Innklagede viser til at det har tatt klagers krav om kompensasjon for manglende fakturering delvis til følge ved å redusere etterfakturert krav med 25 % i henhold til nemndspraksis. Selskapet mener at dette er en rimelig kompensasjon, og bestrider at klager har krav på mer.   Selskapet tilbakeviser at klager har vært i aktsom god tro og anfører at nettleiedelen av en strømfaktura er en vesentlig del av totalkostnaden for strømutgiftene. Det peker på at det av fakturaene fra kraftleverandøren skal gå fram hva som faktureres og at det i dette tilfellet kun er strømleveranse som er fakturert.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder etterfakturering av nettleie etter faktureringsfeil.   Etter standard nettleieavtale §§ 6-3 og 6-5 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet, og nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når avregningsfeilen kan tilskrives nettselskapet kan etterbetaling likevel ikke kreves dersom nettkunden var i aktsom god tro.  Det er i denne saken klart at det foreligger en faktureringsfeil som kan tilskrives innklagede, Tensio TS AS. Selskapet har erkjent at det var en feil i deres fakturagrunnlag og at dette medførte at det ikke ble fakturert for nettleie i de løpende fakturaene som klager mottok. Slik nemnda forstår Tensio TS AS, skulle nettleien faktureres ved gjennomfakturering gjennom klagers kraftleverandør.  Spørsmålet er om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at hun ikke ble fakturert for nettleie. Klager har vist til at hun var uerfaren med avtaler om leveranse av nettleie og kraft, samtidig som faktureringsbeløpet varierte. Hun mener hun ikke burde ha forstått at nettleie manglet på de fakturaene hun mottok fra kraftleverandøren. Slik nemnda ser det, kan ikke disse forholdene alene tilsi at klager var i aktsom god tro. Elklagenemndas sekretariat har imidlertid oppfordret Tensio i brev av 24.05.22 til å legge frem kopi av utsendte fakturaer i tvisteperioden, hvilket ville belyse de fakturaene der nettleien ble utelatt. Dette er ikke innkommet. Selv om fakturaene til klager er utstedt av kraftleverandøren i henhold til avtale om gjennomfakturering, mener nemnda at innklagede står nærmest til å fremlegge disse når kraftleverandøren innfordrer krav om nettleie på Tensio TS AS' vegne. Når selskapet ikke fremlegger denne dokumentasjonen, mener nemnda under noe tvil at den bevistvil som foreligger om hvorvidt klager var i aktsom god tro må gå ut over innklagede. Nemnda legger på denne bakgrunn til grunn at klager har vært i aktsom god tro om faktureringsfeilen, og at Tensio TS AS derfor ikke har rett til å etterfakturere den ikke-fakturerte nettleien som saken gjelder. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 21. november 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager avviste fakturert krav. Klager hevdet at det måtte være en feil i selskapets systemer. Klager hevdet at det fremgår tydelig av innsendt dokumentasjon at klager har betjent inngått avdragsordning parallelt med betaling av øvrige månedlige fakturaer. Ishavskraft AS hevdet at det er et utestående krav som er uoppgjort av klager. Ishavskraft AS viste til at alle betalingsavtaler som er inngått må betales i tillegg til de månedlige fakturaene. Ishavskraft AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Ishavskaft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 3-3.   Krav: Klager avviser fakturert krav på kr 1708,09.   Partenes anførsler: Klager avviser fakturert krav.     Klager hevder at det må være en feil i selskapets systemer. Klager viser til at det i forbindelse med en høy faktura ble inngått en avdragsordning. Klager påpeker at avdragsordningen ble fulgt samtidig med at påfølgende fakturaer ble betalt i sin helhet. Klager peker på at selskapet bare henviser til egen kontoutskrift og mener at det må foreligge en feil. Når man ser på kontoutskriften bekreftes kun opplysninger og dokumentasjon som klager allerede har fremlagt. Klager mener at beløpet han har innbetalt ved avdragsordningen har forsvunnet ettersom det han har nedbetalt ikke er blitt gjort opp. Klager hevder at det fremgår tydelig av innsendt dokumentasjon at klager har betjent avdragsordningen parallelt med betaling av øvrige månedlige fakturaer.    Ishavskraft AS gjør gjeldende at det er kr 1708,09 som er uoppgjort av klager. Beløpet skriver seg fra faktura med forfall 25.11.2021 på kr. 2207,94, der foretatte betalinger på kr 308,85 den 19.11.2021 og kr 191, – den 06.12.2021 er ført til fradrag. Den inngåtte betalingsavtalen fra 19. august 2021 gjaldt utestående på i alt kr. 2191,15 som var utestående på to fakturaer med forfallsdato 09.06.2021 og 26.07.2021, og som er innfridd gjennom betalingsavtalen. Ishavskraft AS viser til at betalingsavtalen som ble inngått må betales i tillegg til de månedlige fakturaene og opprettholder sitt krav.      Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om fakturering.   Etter standard kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overenstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm. Etter standard kraftleveringsavtale § 3-3 forfaller betalingskrav fra selskapet innen den forfallsdatoen som er angitt på fakturaen, som ikke skal være mindre enn 14 dager.  Selskapet har fremlagt en oversikt over transaksjoner i kundeforholdet for perioden 01.01.2021 til 31.12.2021. En summering i transaksjonene på kontoutskriften viser at per 20.10.2021 var klager skyldig med kr 191,15 i kundeforholdet. Kontoutskriften viser at innklagede den 09.11.2021 utstedte faktura på kr 2207,94 med forfallsdato 25.11.2021. Klager foretok ingen innbetaling som samsvarer med fakturabeløpet. Han foretok den 18.11.2021 en betaling på kr 500 som ble ført mot det nevnte skyldige beløpet, og det overskytende på kr 308,85 mot nevnte faktura, og deretter en ytterligere betaling den 06.12.2021 på kr 191, – som ble ført mot nevnte faktura. Deretter utstedte innklagede den 15.12.2021 ny faktura på kr 1905,27 med forfall 29.12 2021. Dette fakturabeløpet ble betalt av klager innen forfall den 23.12.2021. Selv om det kan ha vært en misforståelse hos klager om rekkevidden av betalingsavtalen og status på hans saldo hos innklagede, og nemnda for øvrig merker seg at det i mai 2021 skjedde faktureringer og krediteringer, legger nemnda til grunn at innklagede har godtgjort sitt krav. Det er ikke sannsynliggjort at det har skjedd noen feilfakturering, slik klager hevder.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis ikke medhold.    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturering av avtale. Klager avviste fakturert krav og krevde at selskapet fakturerer etter spotpris. Klager hevdet at Fjordkraft AS har hatt villedende markedsføring. Fjordkraft AS påpekte at klager har bestilt en variabelavtale, og ikke spotavtale. Fjordkraft AS viste til at det fremgår av avtalevilkårene at variabelpris kan endres med 14 dagers varsel. Fjordkraft AS anførte at klager gjennom hele avtaleforholdet har blitt informert og varslet i tråd med rutiner for variabelavtaler. Selskapet opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering av avtale. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk:    13.02.2022 – Kundeforhold avsluttet.      Krav: Klager avviser restkrav på kr 4015,19 for januar 2022 og krever ny faktura for februar 2022 beregnet etter spotpris.   Partenes anførsler:     Klager bestrider fakturert krav for perioden januar og frem til opphør av avtalen 13.02.2022.   Klager anfører at da Fjordkraft AS markedsførte avtaleproduktet kalt "Garantistrøm", oppfattet han avtaleproduktet som en fastpris på strøm. Da han oppdaget at dette ikke var tilfellet, avsluttet klager avtaleforholdet den 13.02.2022. Klager mener at selskapet har drevet villedende markedsføring. Klager anfører at det i saken har vært forsøkt inngått et forlik med motparten ved at klager betalte kr 7494, – på fakturaen for januar 2022 i god tro om at saken var løst. Det har vært flere telefonsamtaler og e-postkorrespondanse uten at saken ble løst. Klager avviser krav på kr 4015,19, som utgjør differansen mellom fakturert krav for januar 2022 på kr 11 509,91 og det klager har betalt på kr 7494, –. Klager krever at Fjordkraft AS fakturerer på nytt etter spotpris for februar 2022 frem til avslutningen av avtaleforholdet.   Fjordkraft AS viser til at klager frem til oktober 2021 har ligget på en variabel strømavtale, kalt "Garantistrøm". I oktober 2021 byttet klager til strømavtalen kalt "Garantistrøm – oktober kampanje". Fjordkraft AS påpeker at klager har bestilt standard variabel avtale, ikke spotavtale. Selskapet viser til at det fremgår av avtalevilkårene pkt. 4a at variabelpris kan endres med 14 dagers varsel. Dette for å jevne ut forskjellen mellom variabelpris og spotpris. Det peker på at det var flere varslinger som fant sted i desember 2021. Den 15.12.2021 ble det varslet om prisøkning til 209 øre/kWh fra 01.01.2022. Den 21.12.2021 ble det varslet om økning til 279 øre/kWh. Fjordkraft AS anfører at klager gjennom hele avtaleforholdet har blitt informert og varslet i tråd med rutiner for variabelavtaler. Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Nemnda bemerker innledningsvis at saken gjelder et standard variabelt-produkt. Dette produktet har den egenskap at det, i motsetning til fastprisavtaler, fluktuerer i samsvar med markedsprisene på kraft, men ikke på samme måte som spotpriser. Det bygger på markedets prognoser for fremtidige kraftpriser, og prisene settes til en fastpris for alle døgnets timer i en nærmere angitt periode. Produktet har en iboende risiko for at prognosene kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen. Produktet samsvarer heller ikke med den innførte stønaden for ekstraordinære strømkostnader, som bygger på faktiske markedspriser. Selv om produktet var vanlig før overgangen til spotpriser, er det nemndas erfaring av produktet har en iboende risiko som ikke forbrukere nødvendigvis er fullt ut kjent med. Slik nemnda ser det tilsier disse forholdene at kraftleverandørens informasjonsplikt etter standard kraftleveringsavtale § 1-3 omfatter hvordan slike produkter skiller seg fra spotpris og fastprisavtaler.  Klager anfører at han ble villedet til å tro at produktet kalt "Garantistrøm" var en fastprisavtale. Elklagenemndas sekretariat har oppfordret Fjordkraft i brev av 18.05.2022 til å legge frem kopi av all dokumentasjon som klager har mottatt i forkant og etterkant av avtaleinngåelsen. Dette er ikke innkommet, noe nemnda er kritisk til. Slik denne saken står blir imidlertid ikke selskapets unnlatelse, samt tvetydigheten ved produktnavnet, utslagsgivende i saken. Uenigheten i saken gjelder fakturerte krav for januar og februar 2022. Klager har bestridt at han har betalingsplikt for mer enn det han ville betalt for et spotprisprodukt i samme periode.  Det fremgår av Fjordkrafts tilsvar og i vedleggene til tilsvaret at klager er varslet om prisendring via tjenesten "Min side" på selskapets nettsider. Etter standard kraftleveringsavtale § 6 skal kraftleverandøren varsle kunden direkte om endringer, herunder alle endringer i pris for kundens produkt. Som direkte varsel regnes brev til kunden, eller elektronisk melding, eksempelvis e-post, SMS eller melding gjennom en "Min side"-funksjon på leverandørens nettside. For at varsling alene gjennom "Min side" skal oppfylle kravet til direkte varsel, må slik varsling aktivt velges av kunden. Nemnda kan ikke se at Fjordkraft har fremlagt dokumentasjon som viser at klager aktivt har akseptert å bli varslet via "Min Side".  Selskapet har vist til vilkårene for produktet "Garantistrøm" der Fjordkraft forbeholder seg retten til å oppfylle varslingsplikten på 14 dager "enten ved direkte skriv i kundens innboks i Min side og med varsel til kundens registrerte e-postadresse, eller på annen egnet måte".  Nemnda kan verken se at bestemmelsen gir grunnlag for at prisendringer varsles alene via "Min Side" uten samtidig varsel på e-post, eller at en eventuell aksept av disse vilkårene gjennom avtaleinngåelsen under noen omstendighet innebærer at kunden aktivt har valgt å bli varslet alene gjennom "Min Side". Dette innebærer at prisendringene som ble varslet forut for de bestridte faktureringsterminene januar og februar 2022 ikke er varslet på riktig måte. Disse endringene kan derfor ikke gjøres gjeldende av Fjordkraft overfor klager. Klager har som nevnt krevd å bli fakturert etter spotpris for januar og februar. Nemndas syn i saken gir ikke grunnlag for at han skal faktureres etter en annen produkttype enn han faktisk hadde. Derimot innebærer nemndas syn at varslingene om prisøkning som ble sendt 15.12.2021 og 21.12.2021 som fikk virkning fra 01.01.2022, samt eventuelle senere varsler som er sendt på samme måte, ikke kan gjøres gjeldende. Konsekvensen er at prisen som gjaldt i avtaleforholdet frem til 01.01.2022 på 147,90 øre/kWh må anses å utgjøre det maksimale selskapet kan fakturere per kWh fra 01.01.2022 til avtalens opphør i februar 2022, med mindre listeprisen per kWh for det aktuelle produktet ble satt lavere i perioden. Det har i denne sammenheng ikke betydning at det avtalte pristaket på 149 øre/kWh opphørte med virkning fra 31.12.2021, ettersom det er varslingen av betalbar pris per kWh som har vært uriktig.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 21. november 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Gry Pedersen, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om ikke-fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager hevdet at Arva AS var ansvarlig for merforbruket da Arva AS selv var skyld i dette på grunn av manglende tilbakemelding om problemer med fjernavlesningsmåleren. Arva AS viste til at de mistet kontakt med klagers måler. Arva AS anførte at de har enkelte områder med dårlige signaler som kan føre til manglende kommunikasjon med måleren. Arva AS hevdet at klager må betale for forbruket og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Arva AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om ikke-fakturert forbruk. Regelverk: Standard nettleieavtale § 5-4. Historikk:    06.10.2018 – Målerbytte.    Krav: Klager avviser etterfakturert krav.   Partenes anførsler:   Klager avviser etterfakturert forbruk.     Klager viser til at han mottok SMS den 31.12.2021 med påminnelse om måleravlesning. Klager sier at han antok at dette var forsøk på svindel, da fjernavlesningsmåler (AMS-måler) ble installert den 06.10.2018. Klager kontaktet Arva tidlig i januar 2022 og fikk opplyst at det var manglende kontakt med strømmåleren, at klager måtte avlese måleren manuelt og at Arva hadde stipulert forbruket siden 04.07.2021. Klager avleste deretter måleren og ble etterfakturert for merforbruket utover det stipulerte.  Klager hevder at Arva er ansvarlig for merforbruket da Arva selv er skyld i dette på grunn av manglende tilbakemelding om problemer med fjernavlesning. Klager mener at det utelukkende er Arva sitt ansvar da Arva var klar over driftsfeil ved fjerneavlesning og lot det gå i et halvt år uten å varsle. Klager stiller spørsmål ved at det ble utstedt varsel om avlesning den 31.12.2021 uten at det ble sendt varsel om feil ved måleren.    Klager opplyser at han bygde et drivhus som ble tatt i bruk i 2021 og at han fulgte nøye med på fakturaene for å se hvor store utslag dette ble.    Arva AS har ikke inngitt uttalelse i saken. I korrespondansen med klager fremgår det at de mistet kontakt med klagers måler, og at de har enkelte områder med dårlige signaler som kan føre til manglende kommunikasjon med måleren. Arva opplyser at de ikke ønsker at dette skal skje og jobber med forbedring av det.    I korrespondansen beklager Arva at klager ikke ble varslet om manglende kommunikasjon med måleren, men gjør gjeldende at klager må betale for forbruket og opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.     Etter standard nettleieavtale § 5-4 (Feil ved måleutstyr) første avsnitt kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. I et slikt tilfelle beregnes forbruket på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode.   Etter § 5-4 andre avsnitt har kunden plikt til å betale for avviket mellom stipulert forbruk og faktisk forbruk når det faktiske forbruket avklares ved kontrollmåling. Det følger imidlertid av § 5-4 fjerde avsnitt at der feil ved måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.   Tilsvarende følger det av standard nettleieavtale § 6-5 (Avregningsfeil) at nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil, med mindre nettkunden var i aktsom god tro.     Slik saken er opplyst for nemnda legger den til grunn at det har vært installert en fjernavlesningsmåler (AMS-måler) i klagers strømanlegg, men at denne ikke fungerte som den skulle. Feilen består i at måleverdiene ikke har blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem. Dette er en feil som må tilskrives nettselskapet, Arva.     Spørsmålet nemnda derfor må ta stilling til, er om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde ha oppdaget at han ble fakturert for mindre enn det reelle forbruk. Relevante momenter ved bedømmelsen vil være hva som fremgår av tidligere fakturaer om avlesningsmåte, hva som er gjort for å etterspørre måleravlesninger og i hvilken grad klagers forbruk i den perioden forbruket ble stipulert har avveket fra forbruk i tidligere perioder. Klager har opplyst at måleren ble avlest etter samtale med Arva etter å ha fått påminnelse om det. Elklagenemndas sekretariat har gjentatte ganger oppfordret Arva til å inngi uttalelse og dokumentasjon som blant annet viser hva slags informasjon kunden måtte fått i stipuleringsperioden, uten at Arva har gjort dette. I en slik situasjon må den bevistvil som knytter seg til spørsmålet om klager har vært i aktsom god tro, gå ut over Arva AS.   Nemnda har derfor kommet til at klager har vært i aktsom god tro om avviket mellom stipulert forbruk og faktisk forbruk, og at Arva AS derfor ikke har rett til å etterfakturere differansen mellom stipulert og faktisk forbruk. Nemnda tilføyer at Arvas avlesninger av forbruk også danner grunnlag for kraftleverandørens fakturering av kunden. Nemndas løsning tilsier at også klagers kraftselskap bør legge samme løsning til grunn for sin fakturering av kunden, så langt kraftselskapet har etterfakturert kunden med grunnlag i samme forbruk som Arvas etterfakturering.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK    Klager gis medhold.   Oslo, 21. november 2022     Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Gry Pedersen, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.