Søkeresultater

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-3 og angrerettloven. Partenes anførsler:  Klagerne reagerer på selskapets fakturering av strømavtalen kalt «Tinde Lavpris». Klagerne anfører at det ble gitt utsagn om en langt rimeligere avtale enn det ble fakturert for.    Tinde Energi AS (i dag Nuax AS, heretter Tinde Energi) anfører at det inngått avtale om strøm til forvaltningspris. Tinde Energi påpeker at dette ble bekreftet skriftlig per SMS.    Nemnda ser slik på saken:    Sakene gjelder klager over produktet «Tinde Lavpris».  Nemnda finner det hensiktsmessig å behandle klagene samlet da både fremsatt krav og de faktiske forhold i det vesentlige er sammenfallende. Klagen i sak 23-079 er bredt anlagt, men kan etter nemndas syn likevel behandles forsvarlig sammen med de to andre klagesakene.    Nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagesakene:   Om nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagen, viser nemnda til bedømmelsen av dette i samlevedtaket som gjelder klagesakene 22-1477, 23-073, 23-076, 23-078 og 23-083.   Nemndas syn på klagesakene:   Klagene retter seg mot produktet «Tinde Lavpris». I salgssamtalene har klagerne opplyst at de begge ble forespeilet besparelser, men at prisen per kWh ligger høyere enn spotpris i samme periode. Tinde Energi har vist til at produktet er strøm til forvaltningspris, noe klagerne skal ha blitt orientert om.  I alle klagesakene mottok klagerne en SMS ved bestilling som de svarte ja på, der SMS-en hadde følgende ordlyd:  «Svar JA for å bestille strøm fra Tinde Energi. Du får halv pris på strømmen de 2 første månedene du er kunde! Deretter får du strøm til forvaltningspris med topp 10 garanti. Avtalen heter Tinde Lavpris, og fastleddet er på kun 79, - pr mnd. 2 mnd avtaletid. Om du mot formodning ønsker å gå ut av avtalen tidligere tilkommer et bruddgebyr på 150 kr pr gjenstående mnd. Inneværende + 1 mnd forskudd.. Vilkår: https://tindeenergi.no/vilkar Angrerettskjema: https://tindeenergi.no/angrerett Mvh Tinde Energi»   I sak 22-159 og 22-176 er det dessuten fremlagt lydopptak av deler av salgssamtalen, men det fremgår ikke av disse opptakene at det er gitt annen informasjon enn i SMS-en.   Hva som ligger i begrepet «forvaltningspris» fremgår ikke av SMS-en. Nemnda bemerker videre at hvilket vilkårssett det er lenket til i SMS-en ikke lar seg bekrefte. Tinde Energi har i sak 22-159 fremlagt et vilkårssett der produktet «Forvaltningsavtale» er omtalt slik:   «Ved forvaltningsavtaler plikter Tinde Energi å utøve fullmakten etter beste skjønn, men er ikke erstatningsrettslig ansvarlig for sine markedsvurderinger. Kundens kraftpris kan få et tillegg for å dekke forvaltningens eventuelle negative resultat. Underliggende leveranse er spotpris. Dette produktet innehar derfor i tillegg alle risikofaktorene som er forbundet med en vanlig spotleveranse.»   Nemnda kan ikke se at denne informasjonen gir noen nærmere beskrivelse av hva strøm til forvaltningspris består i, utover at det har lignende trekk til spotpris. I fremlagt velkomstbrev til kunden i sak 22-176 heter det at «Våre forvaltere kjøper strøm til gunstige priser slik at vi kan levere billig strøm - hele året!» og videre at det er tale om en «innovativ avtale som utfordrer etablert praksis» og som gir «[s]tabilitet og forutsigbarhet», men noen nærmere presentasjon av produktet utover disse generelle beskrivelsene gis likevel ikke.   Nemnda viser videre til standard kraftleveringsavtale § 1-3, som pålegger kraftleverandøren, før avtalen inngås, å opplyse om blant annet sentrale forhold ved avtalen. Slik nemnda forstår bestemmelsen, oppstiller den herunder en informasjonsplikt om særlig kompliserte produkter, særlig når den avviker fra et standardprodukt som spotpris. Nemnda fremhever at forvaltningsavtaler som denne vil være kompliserte å forstå for forbrukere, slik at det i alle tilfeller må kreves at det gis mer informasjon om produktet enn det er gjort i denne saken. Også for nemnda er det uklart hva forvaltningskomponenten i produktet besto i.   I tillegg viser nemnda til at det ikke fremgår noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen i bekreftelsesmeldingen. Det er uomtvistet at klagerne har mottatt en bekreftelsesmelding hvor det fremgår at strømavtalen er en forvaltningsavtale med fastledd på kr 79 per måned og med 12 måneders avtaletid, men nemnda kan ikke se at det er gitt noen som helst beskrivelse av de totale kostnader som kunden kan regne med å måtte betale, heller ikke i form av beskrivelser av modellen for hvordan prisen vil komme til å bli beregnet. Dette er i strid med angrerettloven § 8 bokstav h om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås. Det er ingen holdepunkter i sakene for at denne opplysningsplikten er etterlevd av Tinde Energi.   Basert på de opplysningene kunden ble gitt fra Tinde Energi, mener nemnda at klagerne ikke hadde grunn til å tro at prisnivået i avtalen «Tinde Lavpris» ville avvike vesentlig fra et spotprisprodukt, som det i vilkårene ble opplyst var «den underliggende leveranse». Klagerne ble forespeilet at de ville få en besparelse, men det er uklart hvordan denne ville oppstå.   Nemnda konkluderer derfor med at klagerne ikke har fått det produktet de kunne forvente ut fra de opplysningene som ble gitt, og de har dermed ikke fått det produktet som må anses avtalt. Klager i sak 22-159 har krevd tilbakebetalt differansen mellom det han har innbetalt til Tinde Energi i avtaletiden, og det han ville ha betalt i en representativ spotprisavtale. Nemnda anser dette som berettiget ut fra sitt syn på hva som må anses avtalt i saken. Klagerne i sak 22-176 og 23-059 har ikke fremsatt noe konkret krav, men nemnda anbefaler samme løsning i de sakene. I sak 23-059 er det imidlertid foretatt en garantiavregning som må hensyntas her.   Ingen av klagerne har gått nærmere inn på betydningen av den såkalte «Topp 10-garantien» i sin argumentasjon. Med det resultat nemnda har kommet til finner den det heller ikke nødvendig å gjøre det. Det fremgår av opptaket av salgssamtalen i 22-176 at klager stilte en del spørsmål om denne garantien.  Nemndas konklusjon er at klagere gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klagere gis medhold.     Oslo, 9. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge       Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 6 Partenes anførsler:    Klagerne anfører at Tinde Energi AS ikke vil oppfylle de vilkårene som er akseptert av kundene og reiser spørsmål om lovligheten av Tinde Energis syn i hver sak. Klagerne viser til at det er inngått avtale om fastpris og krever at avtalen opprettholdes på aksepterte vilkår.    Tinde Energi AS (i dag Nuax AS, heretter Tinde Energi) bestrider klagernes syn.    Nemnda ser slik på saken:    Sakene gjelder spørsmål om adgangen til å endre aksepterte leveransevilkår.   Nemnda finner det hensiktsmessig å behandle klagene samlet da de begge reiser samme hovedproblemstilling. Nemnda tilføyer at det har innkommet en lang rekke klager mot Tinde Energi, og at nemnda ut fra effektivitetshensyn har funnet det nødvendig å behandle flere klager under ett og fokusere på fellesspørsmål i klagene, uten at nemnda nødvendigvis har hatt kapasitet til å behandle alle de spørsmål som er reist av hver klager i hver sak. Med det resultatet nemnda har kommet til, anser nemnda dette som forsvarlig.   Nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagesakene:   Om nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagene, viser nemnda til bedømmelsen av dette i samlevedtaket som gjelder klagesakene 22-1477, 23-073, 23-076, 23-078 og 23-083.   Nemndas syn på klagesakene:   Klager i sak 22-1113 hadde inngått en fastprisavtale. I løpet av prisbindingsperioden flyttet klager, og ba om at avtalen fulgte ham til ny bolig, under henvisning til vilkårene. Tinde Energi har bestridt dette, og har sagt opp fastprisavtalen som følge av flyttingen.   Klager i sak 22-1474 hadde også inngått en fastprisavtale, og reiser i klagen mer generelt spørsmål ved om Tinde Energi kan endre sine standard leveransevilkår underveis i prisbindingsperioden.    I begge klagesakene påberoper klagerne å ha mottatt og å være bundet av selskapets standard leveransevilkår slik de var ved inngåelsen av avtalen med prisbinding. Klagernes hovedsynspunkt er at de fastholder det som følger av disse aksepterte vilkårene.   Nemnda ser først på klagen i sak 22-1113 . I de vilkårene som klager mottok og aksepterte ved avtaleinngåelsen heter det:      «Ved flytting må kunden på forhånd ta kontakt med Tinde Energi for videreføring av strømavtalen, avtalen følger kunden til ny adresse. Tinde Energi har fullmakt til innhenting av nødvendig informasjon fra netteier, for registrering av Tinde Energi som kraftleverandør på den nye adressen.»   Slik nemnda oppfatter bestemmelsen gir den kunden krav på å videreføre avtalen på ny adresse, men oppstiller en plikt for kunden til å melde fra om dette før flyttingen. Nemnda viser til at formuleringen «avtalen følger kunden til ny adresse» må forstås som et tilsagn, mens første del av setningen oppstiller en pliktig fremgangsmåte for kunden.   Tinde Energi har ikke inngitt tilsvar i saken der de redegjør for sitt syn. Basert på opplysningene i klagen har Tinde Energi på kundens forespørsel avslått å videreføre avtalen på ny adresse under henvisning til at de «ikke tar inn nye kunder». Det fremgår videre av klagen at Tinde Energi i ettertid har endret sine standard leveringsbetingelser, men klager opplyser at disse ikke er varslet klager. Ettersom Tinde Energi ikke har inngitt tilsvar der de bestrider denne saksfremstillingen, legges klagers opplysning til grunn av nemnda som dekkende for saken.   Etter standard kraftleveringsavtale § 6 første avsnitt skal alle endringer i vilkårene varsles direkte til kunden minst 14 dager før endringen trer i kraft. Nemnda tilføyer at også i henhold til Tinde Energis egne standard leveransevilkår kan disse endres «med 14 dagers elektronisk   varsel». Basert på klagers fremstilling av saken har ikke Tinde Energi varslet noen vilkårsendring som endrer det som kan utledes av formuleringen i standard leveringsbetingelser som er gjengitt over. Nemnda legger klagers fremstilling til grunn på dette punkt ut fra samme begrunnelse som i forrige avsnitt.   Det følger av nemndas praksis at der en endring ikke er varslet i samsvar med standard kraftleveringsavtale, er ikke endringen gyldig gjennomført i avtaleforholdet. Når Tinde Energi har nektet å la kunden få videreføre prisbindingsavtalen på ny adresse, har selskapet dermed misligholdt avtalen, se også standard kraftleveringsavtale § 4-1.   Etter dette har Tinde Energi urettmessig avsluttet leveransen til klager.   Klager ber om veiledning i klagen om videre skritt, men fremsetter ikke noe konkret krav. Nemnda bemerker at standard kraftleveringsavtale § 4-6 gir kunden krav på erstatning ved forsinkelse, men regulerer ikke kundens krav på erstatning ved urettmessig oppsigelse av avtalen. Til besvarelse av kundens forespørsel om veiledning bemerker nemnda at en kunde vil ha krav på erstatning fra selskapet også i en slik situasjon, på samme vilkår som etter § 4-6, forutsatt at misligholdet ikke skyldes forhold utenfor Tinde Energis kontroll. Et eventuelt krav om erstatning kan settes til differansen mellom avtalt kraftpris fra Tinde Energi og faktisk betalt kraftpris til annen leverandør basert på faktisk eller antatt fremtidig forbruk.  Nemnda ser så på sak 22-1474 . Klager viser til e-post sendt fra Tinde Energi 30.11.22, der Tinde Energi varslet endringer i vilkår med virkning fra 01.01.23. Vedlagt e-posten fulgte nye vilkår. Klager har i svar til Tinde Energi på e-posten reist spørsmål om selskapet kan endre en inngått avtale midt i avtaleperioden, og har i klagen gjort gjeldende at han ikke godtar endrete vilkår i sin fastprisavtale.   Klager har ikke konkretisert hvilke endringer i vilkårene som han bestrider. Nemnda bemerker at også i fastprisavtaler kan det etter omstendighetene være mulig å gjøre endringer i selskapets standard leveransevilkår, så lenge endringen ikke rokker ved de vilkår som er bindende avtalt mellom kunden og selskapet knyttet til fastprisforpliktelsen. Klagen gir ikke grunnlag for å ta nærmere stilling til om dette er et slikt tilfelle.  Nemnda bemerker likevel at Tinde Energi ved e-posten 30.11.22 varslet endringer i vilkår uten å konkretisere hva endringene går ut på. Nemnda bemerker at selskapet etter standard kraftleveringsavtale § 6 første avsnitt skal varsle kunden om «endringer». Dette tilsier etter nemndas syn at de endringer som gjøres, skal konkretiseres i varselet. Nemnda finner videre støtte for dette i prisopplysningsforskriften § 22 om varsling om endringer i eller opphør av kraftavtalen, der bestemmelsens tredje ledd med virkning fra 01.11.22 hadde slik ordlyd:   «Varselet skal utformes på en slik måte at innholdet og endringen er klart og tydelig for forbrukeren. I varselet skal pris og vilkår før og etter endringen synliggjøres. […]»   Etter dette kan ikke nemnda se at endringene i vilkårene var varslet på riktig måte.   Nemndas konklusjon er at klagerne gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klagere gis medhold.      Oslo, 9. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2 og alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper. Partenes anførsler:   Klagerne anfører i hovedsak at deres avtaleforhold er overført fra GNP Energy AS til Tinde Energi AS uten klagernes samtykke. Videre gjør klagerne gjeldende at selskapet har endret avtalevilkår og faktureringsmetode uten varsel, og at de senere er oppsagt på rettsstridig grunnlag.  Tinde Energi AS (i dag Nuax AS, heretter Tinde Energi) anfører i hovedsak at avtalene er overført i samsvar med inngåtte avtalevilkår. Informasjon om overføringen fra GNP Energy AS ble sendt ut i en masseutsendelse med lesebekreftelse. Tinde Energi påpeker at informasjonen er åpnet og lest. Oppsigelsene var rettmessige, ettersom klagerne ikke betalte de fakturaene de mottok.     Nemnda ser slik på sakene:    Sakene gjelder uenighet om gyldigheten av avtaleoverføring fra ett selskap til et annet, og – for noen av klagene – gyldigheten av senere endringer i avtalevilkårene.    Nemnda finner det hensiktsmessig å behandle de fem klagene samlet, da de fremsatte krav og de faktiske forhold har vesentlige likhetstrekk. Nemnda tilføyer at det har innkommet en lang rekke klager mot Tinde Energi, og at nemnda ut fra effektivitetshensyn har funnet det nødvendig å behandle flere klager under ett og fokusere på fellesspørsmål i klagene, uten at nemnda nødvendigvis har hatt kapasitet til å behandle alle de spørsmål som er reist av hver klager i hver sak. Med det resultatet nemnda har kommet til, anser nemnda dette som forsvarlig.   Nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagesakene:   Om nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagene, viser nemnda til bedømmelsen av dette i samlevedtaket som gjelder klagesakene 22-1477, 23-073, 23-076, 23-078 og 23-083.   Nemndas syn på de fem klagesakene:   Nemnda bemerker at det alminnelige utgangspunktet i norsk kontraktsrett er at avtaleforpliktelser ikke kan overføres til et annet rettssubjekt uten motpartens samtykke, se blant annet Hagstrøm m.fl.: Obligasjonsrett 3. utgave 2021 side 907. Dette innebærer en hovedregel om at motparten må gi sitt samtykke til at et avtaleforhold overføres til en annen for at overdragelsen av kontrakten skal ha rettsvirkning overfor motparten. Dersom slikt samtykke ikke gis, fortsetter opprinnelig kontraktspart å være forpliktet overfor motparten.   Slik sakene er opplyst legger nemnda til grunn at klagerne er overført fra GNP Energy AS til Tinde Energi uten at kundenes samtykker er innhentet. Tinde Energi har ikke fremlagt gyldig akseptert avtalerettslig grunnlag som underbygger at GNP Energy AS har forbeholdt seg retten til å overføre avtaleforholdet uten kundens samtykke.  Nemnda tilføyer at i den utstrekning noe slikt skulle følge av gyldig vedtatte standardvilkår i forbindelse med at den respektive klager inngikk avtalen med GNP Energy AS, vil et skifte av kontraktspart uansett fremstå som en vesentlig endring i vilkårene som krever kundens uttrykkelige aksept for å kunne gjennomføres, jf. standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd. Når slikt samtykke ikke foreligger fra kunden, er rettsvirkningen at avtaleforholdet med opprinnelige kontraktspart ikke opphører. Uansett åpner standard kraftleveringsavtale § 6 ikke for at avtaleforholdet kan overføres til ny kontraktspart uten at samtykke foreligger.   Det er nemndas syn at klagerne, som har inngått avtale med GNP Energy AS, ikke blir bundet til en avtale med Tinde Energi kun ved å motta informasjon fra Tinde Energi om at kraftleveransen er overført til dette selskapet. Nemnda bemerker at GNP Energy AS ikke er gjort til innklaget i disse sakene og at en eventuell oppfølgning overfor GNP Energy AS må behandles for seg. Nemnda anser likevel den samlede fremgangsmåten for overføring av avtaleforhold kritikkverdig, i tillegg til at den ikke innebar at klagerne ble forpliktet til en avtale med Tinde Energi.  Etter dette har klagerne som utgangspunkt ingen kontraktsforpliktelse overfor Tinde Energi, med mindre det godtgjøres at klagerne uttrykkelig har godkjent overføringen. Nemnda kan ikke se at dette er tilfellet i noen av klagesakene.   I de fem klagesakene er det gjort gjeldende at Tinde Energi etter overføringen har gjort endringer i avtalene sammenholdt med hva som gjaldt i det enkelte avtaleforholdet før overføringen av kontraktsforholdet til Tinde Energi. Nemnda bemerker at så langt en gyldig overføring har funnet sted, eksempelvis ved at klager anses å ha godtatt overføringen i ettertid, trer Tinde Energi inn i de avtaleforpliktelsene som gjaldt mens GNP Energy AS var forpliktet overfor kunden. Dersom Tinde Energi ønsker å endre inngått avtale, skal dette varsles i medhold av reglene i standard kraftleveringsavtale § 6. Enhver endring skal etter § 6 første til tredje ledd varsles direkte til kunden, og kan først tre i kraft minst 14 dager etter at endringen er varslet. Dersom det er tale om vesentlige endringer, må som nevnt kundens uttrykkelige samtykke innhentes før endringen trer i kraft, jf. § 6 fjerde ledd. Dersom fremgangsmåten ikke følges, fremgår det av nemndas praksis at avtaleforholdet videreføres uten at de aktuelle endringene kan anses å ha trådt i kraft.  I de fem sakene anfører klagerne at de har hatt etterskuddsvis fakturering hos GNP Energy AS, og at de ved overføringen til Tinde Energi har fått forskuddsvis fakturering. Etter nemndas mening er dette en vesentlig endring som er varslingspliktig etter fremgangsmåten i standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd. Når kundens forutgående skriftlige samtykke ikke er innhentet, er endringen uten rettsvirkning for kunden.  Nemnda tilføyer for øvrig at den ikke kan se at de fremsatte kravene om forskuddsvis fakturering fremstår som rettmessige. Tinde Energi har sendt ut varsel om opphør av strømlevering dersom betalingsfristene i faktura med forskuddsvis fakturering ikke overholdes. Videre har Tinde Energi avsluttet kundeforholdet med klagerne som følge av at de ikke har betalt faktura med forskuddsvis fakturering. Nemnda bemerker at ved forskuddsfakturering skal beregning av volum baseres på historisk forbruksdata i målepunktet slik dette er tilgjengelig gjennom Elhub, jf. avregningsforskriften § 7-1b fjerde ledd. Nemnda kan ikke se at det er godtgjort at forskuddsfaktureringen bygger på dette grunnlag eller at slikt forbruksdata ikke var tilgjengelig for Tinde Energi, og viser for øvrig til at Tinde Energi synes å ha innkrevd urimelige store forskudd.    Så langt innkrevde forskudd ikke er i samsvar med avregningsforskriften § 7-1b, eller endringen til forskuddsfakturering ikke er varslet på rett måte, er oppsigelsen av avtalen med grunnlag i misligholdt betaling av forskuddsfakturaen urettmessig.    Nemndas konklusjon er at klagerne gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klagerne gis medhold.     Oslo, 9. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge       Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Sakene gjelder uenighet om avtaleoverføring. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2. Alminnelig bakgrunnsrett. Partenes anførsler:  Klagerne anfører at GNP Energy AS har overført inngått avtale til Tinde Energi AS uten samtykke. Videre reagerer klagerne på at selskapet har endret avtalevilkår og faktureringsmetode uten varsel.   Tinde Energi AS (i dag Nuax AS, heretter Tinde Energi) anfører at avtalene er overført i henhold til inngåtte avtalevilkår. Informasjon om overføringen fra GNP Energy AS ble sendt ut i en masseutsendelse med lesebekreftelse. Tinde Energi påpeker at informasjonen er åpnet og lest. Klagerne har uansett akseptert overdragelsen.    Nemnda ser slik på saken:   Sakene gjelder uenighet ved avtaleoverføring.   Sakene skiller seg fra sakene 22-649, 22-659, 22-660, 22-674 og 22-758, som er avgjort i eget samlevedtak, ved at det i disse klagesakene ikke er tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til holdbarheten av en eventuell oppsigelse av Tinde Energi, slik disse to sakene står, se nærmere nedenfor.  Nemnda finner det samtidig hensiktsmessig å behandle de to klagesakene samlet da både de fremsatte krav og de faktiske forhold som påberopes i det vesentlige er sammenfallende. Nemnda tilføyer at det har innkommet en lang rekke klager mot Tinde Energi, og at nemnda ut fra effektivitetshensyn har funnet det nødvendig å behandle flere klager under ett og fokusere på fellesspørsmål i klagene, uten at nemnda nødvendigvis har hatt kapasitet til å behandle alle de spørsmål som er reist av hver klager i hver sak. Med det resultatet nemnda har kommet til, anser nemnda dette som forsvarlig.  Nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagesakene: Om nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagene, viser nemnda til bedømmelsen av dette i samlevedtaket som gjelder klagesakene 22-1477, 23-073, 23-076, 23-078 og 23-083.  Nemndas syn på de to klagesakene:  Nemnda viser til sin begrunnelse i samlevedtak for 22-649, 22-659, 22-660, 22-674 og 22-758, og legger til grunn at ved overføring av kontrakter må forbrukeren samtykke til dette. På samme måte som i nevnte samlevedtak, er det nemndas syn at klagerne, som hadde inngått avtale med GNP Energy AS, ikke ble bundet til en avtale med Tinde Energi kun ved å motta informasjon fra Tinde Energi om at kraftleveransen er overført til dette selskapet. Nemnda bemerker at GNP Energy AS heller ikke er gjort til innklaget i disse sakene og at en eventuell oppfølgning overfor GNP Energy AS må behandles for seg. Som i samlevedtaket anser nemnda også her at fremgangsmåten for overføring av avtaleforhold er kritikkverdig, i tillegg til at den ikke innebar at kunden ble forpliktet til en avtale med Tinde Energi.   Begge klagerne gjør gjeldende at de i sine avtaler med GNP Energy AS hadde etterskuddsvis fakturering. Klager i sak 22-719 har vist til at det var en slik avtale som ble praktisert med GNP Energy AS, selv om avtalen der først ble angitt som en avtale med etterskuddsfakturering. Nemnda legger klagers fremstilling til grunn.  I begge sakene har Tinde Energi endret avtalene fra avtaler basert til etterskuddsfakturering til avtaler basert på forskuddsfakturering. I samsvar med det nemnda har lagt til grunn i samlevedtak for 22-649, 22-659, 22-660, 22-674 og 22-758, er dette – dersom det legges til grunn at overdragelsen av kontraktsforholdet skal gis rettsvirkning – uansett en endring som må gjennomføres i samsvar med standard kraftleveringsavtale § 6, og at endringen i dette tilfellet er en vesentlig endring som må følge fremgangsmåten i standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd. Det er ikke godtgjort at denne fremgangsmåten er fulgt i de to klagesakene, slik at endringen uansett ikke kan få rettsvirkning.   Nemnda bemerker videre at kravene om forskuddsvis fakturering også i disse to tilfellene fremstår som urettmessige, og viser til bedømmelsen av avregningsforskriften § 7-1b i samlevedtaket nevnt foran.   Saksforholdet skiller seg likevel fra disse sakene, da det ikke fremstår som klart at avtaleforholdene er sagt opp som følge av misligholdt betaling av fakturaer med grunnlag i at fakturaene urettmessig bygger på forskuddsbetaling. Avtaleforholdet i sak 22-719 synes å være oppsagt som følge av generell uenighet om hvorvidt en bestemt avtale fortsatt løp, i tillegg til uenighet om hvorvidt det kunne innføres forskuddsfakturering. I sak 22-790 synes kunden å ha blitt tilbudt en avtale basert på etterskuddsfakturering som kunden først skal ha akseptert, før kunden så gikk tilbake på dette. Ingen av sakene er derfor tilstrekkelig klargjort til at nemnda kan konstatere at det forelå oppsigelse på et direkte rettsstridig grunnlag.   Nemnda tilføyer likevel at selskapets fremgangsmåte i sak 22-790, der klager ble tilskyndet til å inngå ny avtale med etterskuddsfakturering, fremstår som i strid med god forretningsskikk, jf. markedsføringsloven § 2, når den underliggende overdragelsen av avtalen var ugyldig.  De nevnte forskjellene fra sakene i samlevedtaket nevnt foran får likevel ikke betydning for nemndas konklusjon. Nemndas konklusjon er at klagerne gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klagere gis medhold.    Oslo, 9. mars 2023  Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Forbruk ble av nettselskapet stipulert i en periode på grunn av manglende kontakt med måler, og stipulert forbruk ble innmeldt til kraftleverandør. Klager hevdet at det var betalt for mye og krevde dette tilbakebetalt med forsinkelsesrenter. Klager hevdet at faktureringen var urettmessig. Klager anførte at alle de stipulerte målingene var høyere enn de faktiske. Elvia AS anførte at kommunikasjonsmodulen feilet og resulterte i at det har vært stipulert forbruksverdier i perioden fra oktober 2018 til september 2021. Elvia AS har valgt å avskrive det for lite fakturerte forbruket for perioden. Fortum Strøm AS anførte at det gjenstår kr 7575,93 å betale og opprettholdt fakturert krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS og Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om fakturering.     Regelverk: Standard nettleieavtale § 5-4 og standard kraftleveringsavtale § 2-2.    Krav: Klager hevder at det er betalt for mye og krever dette tilbakebetalt med forsinkelsesrenter.      Partenes anførsler:    Klager hevder at faktureringen er urettmessig. Klager hevder at det er betalt for mye og krever dette tilbakebetalt med forsinkelsesrenter.  Klager hevder at fakturerte krav på kr 11 929,13 av 08.10.21, 7575,93 av 08.10.21 og 2585,07 av 18.01.22 er urettmessige og krever at fakturerte krav blir kreditert. Klager krever også at fakturert krav som er sendt inkasso blir trukket tilbake og at betalingsanmerkninger blir slettet. Videre krever klager at Fortums kredittfaktura på kr 2483,74 blir utbetalt og at faktura på kr -7374, – blir utbetalt eller forklart.     Klager anfører at alle de stipulerte målingene er høyere enn det faktiske. Klager påpeker at det ble bedt om korrekt historisk måledata ved målerbyttet for å identifisere data på forbruket i den perioden forbruket ble stipulert.     Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende og krever en beklagelse.     Elvia AS (Elvia) anfører at kommunikasjonsmodulen feilet og resulterte i at det har vært stipulert forbruksverdier i perioden fra 01.10.18 til 09.09.21. Disse er stipulert ut fra historisk forbruk. Da måler ble byttet ble det registrert korrekt sluttstand for måleren, og det var mulig å fastslå volumet som ble forbrukt hos klager i perioden.     Elvia har valgt å avskrive for lite fakturert forbruk for perioden fra 01.10.18 til 09.09.21 på i alt kr 6245,86.   Elvia avviser for øvrig klagers krav.    Fortum Strøm AS (Fortum) viser til at fakturert krav på kr 11 929,13 ble sendt ut basert på feil forbruksdata fra netteier. Da korrekt forbruk ble mottatt ble det produsert et tilgodebeløp på kr 7374,17. Tilgodefakturaen ble produsert forutsatt at faktura basert på feil forbruk var betalt.   Fortum anfører at det gjenstår kr 7575,93 for kunden å betale. Fortum opprettholder fakturert krav.  Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder tvist om fakturering.    Etter standard kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overenstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm.  På bakgrunn av de foreliggende opplysninger legger nemnda til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler i anlegget som ble montert i mai 2018, men Elvia mistet kontakten med måleren i perioden fra 01.10.18 frem til den ble byttet ut 09.09.21. På tidspunktet for målerbyttet var det på basis av stipulert forbruk fakturert for totalt 32 775,29 kWh, mens måleren som ble skiftet ut viste en målerstand på 49 636 kWh. Elvia har i saken opplyst til klager at ved manglende kontakt med måler blir det nye totale forbruket fordelt flatt med samme forbruk per time i hele perioden. Forbruket for perioden Elvia ikke hadde kontakt med måleren og frem til målerbyttet – fra 01.10.2018 til 09.09.2021 – utgjør 46 169,5 kWh.   Nemnda legger Elvias opplysninger til grunn. Det innebærer at det i kundeforholdet ikke var fakturert for i alt 13 394,21 kWh. Det er derfor ikke fakturert for et for høyt forbruk. Foranlediget av klagers argumentasjon i saken presiserer nemnda at den legger til grunn at forbruket i perioden 01.10.2018 til 09.09.21 på 46 169,5 kWh er reelt, men at forbruket er fordelt likt på de ulike faktureringsperiodene enda det faktiske forbruket kan ha vært ulikt fordelt. Totalforbruket er altså ikke stipulert, men forbruksfordelingen er stipulert.   Elvia har erkjent ansvar og valgt å avskrive det for lite fakturerte forbruket i perioden fra 01.10.18 til 09.09.21 ved sin fakturering. Basert på Elvias redegjørelse legger nemnda videre til grunn at Elvia korrigerte det faktiske forbruket til det stipulerte forbruket i Elhub, slik at også Fortum har lagt til grunn det stipulerte forbruket, som altså er lavere enn det faktiske. Nemnda viser til Elvias e-post av 6. april 2022 til klager, der det fremgår at strømleverandør mottok de korrigerte forbruksverdiene som lå til grunn for faktura 322902905 med fakturadato 17.02.22. Det fremgår av denne spesifikasjonen at fakturering basert på et høyere forbruk ble kreditert, og at det i faktureringen ble lagt til grunn et lavere forbruk.    Fortum har redegjort for faktureringen overfor klager, og opplyser at klager har et utestående krav på kr 7575,93. Nemnda legger til grunn at Fortum har foretatt en korrigering i sine systemer etter Elvias kreditering for perioden 01.10.18 til 09.09.21 og at utestående krav hos Fortum derfor skyldes andre forhold knyttet til den samlede faktureringen av klager i kundeforholdet.   Etter dette kan nemnda ikke se at det er påvist feil i den faktureringen som er opprettholdt overfor klager og som ikke er korrigert fra noen av selskapene. Det er av denne grunn ikke nødvendig for nemnda å gå inn på om det er grunnlag for ytterligere nedsettelse av klagers ansvar for fakturaene overfor Fortum med grunnlag i standard kraftleveringsavtale § 2-2.   Nemnda tilføyer avslutningsvis at den har en viss forståelse for at det har vært vanskelig for klager å følge gangen i saken. Dette blir likevel ikke avgjørende.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK    Klager gis ikke medhold.   Oslo, 13. februar 2023      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge       Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning etter en hendelse i nettet. Klager hevdet av elektrisk utstyr hadde blitt ødelagt som følge av en hendelse i nettet og krevde dette erstattet. Klager hevdet at det hadde vært feil i nettet som hadde medført underspenning i flere år. Klager anførte at det virket som at det ikke ble avgitt rapport etter hendelsene i nettet i november 2017. BKK Nett AS viste til at de var på oppdrag i lavspentnettet som forsyner klager og at det ble funnet klemmefeil og en brent sikringslist. BKK Nett AS påpekte at de flere ganger har bedt klager fremlegge dokumentasjon på skadet utstyr. BKK Nett AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. BKK Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder krav om erstatning etter hendelse i nettet.   Regelverk: Standard nettleieavtale § 13 og foreldelsesloven § 3. Historikk: 11.2017 – Hendelse i nettet. Krav: Klager hevder av elektrisk utstyr har blitt ødelagt som følge av hendelse i nettet og krever det økonomiske tapet erstattet. Partenes anførsler: Klager hevder at feilen i nettet har medført underspenning og problemer hos klager i flere år. Klager sier at elektriske apparater har oppført seg underlig og hatt uvanlig kort levetid. Klager anfører at det virker som at det ikke ble avgitt rapport etter hendelsene i nettet november 2017. Klager har bedt selskapet fremlegge eventuelle notater uten hell. Klager kan ikke komme frem til eksakt sum eller beskrivelse hva dette har kostet henne da det gjelder alt fra lyspærer til større ting som varmekabler, termostater, dimmer, kamper, hvitevarer osv. Klager sier at hun har vært i kontakt med elektriker flere ganger og da har det blitt opplyst at feilen må være utenfor boligen. Det var først november 2017 da huset ble mørklagt at feilen ble funnet og utbedret av nettselskapet. Klager hevder at det har vært et økonomisk tap på kr 50 000 og krever dette utbetalt.  Klager hevder at det i en lang periode har vært en feil med spenningen. Klager hevder av elektrisk utstyr har blitt ødelagt som følge av hendelse i nettet og krever dette erstattet.   BKK Nett AS (BKK Nett) viser til at de var på oppdrag i lavspentnettet som forsyner klager 03.11.17 og 17.11.17. Den 03.11.17 ble det funnet klemmefeil og den 17.11.17 ble det funnet en brent sikringslist. Begge forholdene ble utbedret på stedet.   BKK Nett viser til at de flere ganger har bedt klager fremlegge dokumentasjon på skadet utstyr etter hendelsen. Klager har ikke fremlagt slik dokumentasjon. BKK Nett avviser erstatningsansvar.  BKK Nett ber nemnda også vurdere om kravet fra klager kan være foreldet.   Nemnda ser slik på saken:  Saken gjelder krav om erstatning.   Det følger av foreldelseslovens § 2 at den alminnelige foreldelsesfrist er 3 år. Videre følger det av foreldelsesloven § 3 nr. 1 at fristen i kontraktsforhold regnes fra det tidligste tidspunkt fordringshaver kunne krevd betaling. Dette gjelder også erstatningskrav når disse fremsettes i kontraktsforhold. Foreldelsesfristen avbrytes ved en av de mulige fristavbrytende handlinger som er nevnt i foreldelsesloven §§ 14–19. Inngivelse av klage til Elklagenemnda er blant annet fristavbrytende, jf. foreldelsesloven § 16 nr. 2 bokstav a.   Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager i e-post av 31. januar 2018 til BKK Nett fremsatte krav om erstatning for skader som følge av feilen i nettet i november 2017. BKK Nett har i e-post av 22. mars 2018 bedt klager om å dokumentere sitt krav. Nemnda kan ikke se at klager har dokumentert det økonomiske kravet for BKK Nett eller nemnda i saken. Siden kravet er lite underbygget, kan nemnda av samme grunn ikke se at det er grunnlag for å vurdere om deler av erstatningskravet har hatt en senere friststart enn andre deler.   Dette innebærer at da klager innga klage til Elklagenemnda den 28. juni 2021, var den alminnelige foreldelsesfristen utløpt. Nemnda kan ikke se grunnlag for at klager skal ha krav på tilleggsfrist etter foreldelsesloven § 10. Nemnda viser til at hun gjorde gjeldende erstatningskrav med grunnlag i forholdet så tidlig som i januar 2018. Etter dette har nemnda kommet frem til at kravet er foreldet. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK  Klager gis ikke medhold.  Oslo, 13. februar 2023  Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning etter en hendelse i nettet.  Klager krevde utgifter til elektriker dekket. Klager hevdet at han har utført de undersøkelsene han kunne for å utelukke at feilen var hos nettselskapet, og hevdet derfor at nettselskapet var ansvarlig for kostnadene til elektriker. Hålogaland Kraft Nett AS hadde bemannet opp sin driftssentral for å ha bedre oversikt over alle innkommende meldinger om feil. Hålogaland Kraft Nett AS påpekte at små feil på kundenivå ikke fanges opp gjennom deres overvåking av strømnettet. Hålogaland Kraft Nett AS anførte at dersom en kunde velger å rekvirere elektriker før han kontakter nettselskapet, måtte det være kundens eget ansvar. Hålogaland Kraft Nett AS avviste klagers krav. Under dissens ble klager gitt medhold. Hålogaland Kraft Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder krav om erstatning etter en hendelse i nettet.     Regelverk: Standard nettleieavtale § 13.    Historikk:     27.02.22 – Hendelse i nettet.     Krav: Klager krever utgifter til elektriker dekket, beregnet til kr 8107,50.     Partenes anførsler:    Klager krever utgifter til elektriker dekket.     Klager merket spenningsvariasjoner den 27.02.22. Tidlig på dagen blinket lysene i huset, deretter ble det spenningsfall over lengre tid og enkelte kurser i huset falt helt ut og andre plasser i huset var det lav spenning. Klager sjekket selskapets nettsider og av nettsidene var ingen feilmeldinger registrert. Av nettsidene fremgikk det at det var normal drift i klagers område. Klager sjekket inntaksskapet og kunne ikke se at noe var slått ut. Da klager sjekket sikringsskapet var en av overspenningsbryterne slått ut.     Klager hevder at han har utført de undersøkelsene han kunne for å utelukke at feilen var hos nettselskapet, og mener derfor at nettselskapet er ansvarlig for kostnadene til elektriker.     Hålogaland Kraft Nett AS (Hålogaland Kraft Nett) viser til at det var kraftig uvær i deres region med svært kraftige vindkast den 27.02.22. Hålogaland Kraft Nett hadde denne dagen mange nettutfall både på høyspent og lavspent.     Hålogaland Kraft Nett opplyser at deres driftssentral den 27.02.22 kl. 18:00 fikk melding fra klager om at klager hadde tilkalt elektriker og konstatert manglende fase inn til klagers bolig. Hålogaland Kraft Nett hadde bemannet opp sin driftssentral for å få bedre oversikt over alle innkommende meldinger om feil. Det ble kontinuerlig oppdatert status på selskapets nettside, men små feil på kundenivå ble ikke fanget opp gjennom deres overvåking av strømnettet.     Hålogaland Kraft Nett anfører at dersom en kunde velger å rekvirere elektriker før han kontakter nettselskapet, må det være kundens eget ansvar. Regning for slik utkalling dekkes ikke av nettselskapet uten at nettselskapet er varslet i forkant.  Hålogaland Kraft Nett opplyser at en slik feil som klager beskriver ville blitt tolket som en klemmefeil, og at en montør i tilfelle varsel ville blitt sendt ut kostnadsfritt.  Hålogaland Kraft Nett avviser klagers krav.  Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.     Etter standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Dette innebærer at der det påvises at det foreligger en mangel ved ytelsen, påhviler det nettselskapet å godtgjøre at årsaken lå utenfor det selskapet hadde mulighet til å påvirke (utenfor selskapets kontroll) for å unngå ansvar for tap/skade hos kunden.   Slik saken er opplyst for nemnda fremstår det som ubestridt at det har vært en feil i innklagedes nett, som har ført til driftsforstyrrelser hos klager. Nemnda legger til grunn at dette utgjorde en mangel ved nettselskapets leveranse, jf. nettleieavtalen § 12-1. Videre har selskapet ikke godtgjort at feilen lå utenfor det selskapet hadde mulighet til å påvirke.   Kravet til ansvarsgrunnlag i § 13-1 er derfor oppfylt, og selskapet skal som utgangspunkt svare erstatning for det tap klager er påført. Tapet består i utlegg til elektriker for å feilsøke og til å konstatere skaden på i alt kr 8107,50. Tapet er dokumentert. Nemnda finner videre at det foreligger årsakssammenheng mellom feilen i innklagedes nett og det tapet klager er påført.   Innklagede har like fullt bestridt ansvar for kundens konkrete tap under henvisning til at det er kundens eget valg å rekvirere elektriker før han melder fra til nettselskapet, og at regning for slik utkalling ikke dekkes av nettselskapet uten at nettselskapet er varslet i forkant. Dette reiser spørsmål om selskapet med rimelighet kunne ha forutsett tapet som følge av mangelen, det vil si om tapsposten er en påregnelig følge av mangelen, jf. standard nettleieavtale § 13-4 annet punktum, og videre om klager har overholdt sin alminnelige tapsbegrensningsplikt ved å utføre arbeid som selskapet har rett og plikt til å utføre vederlagsfritt for kunden.    Nemnda har delt seg i et flertall og et mindretall i den konkrete bedømmelsen i saken.   Nemndas flertall – lederen (med dobbeltstemme) og forbrukernes representant – er av den oppfatning at i et tilfelle hvor det observeres feil i det elektriske anlegget er det ikke opplagt for kunden at feilen har oppstått i netteiers nett. At en kunde rekvirerer elektriker i en slik situasjon, er både påregnelig og naturlig. Dette gjelder ikke minst når det på nettselskapets nettsider ikke er meldt om driftsforstyrrelser i klagers område. Frem til man avdekket at feilen lå i innklagedes anlegg, ser flertallet derfor ikke noe grunnlag for å frita selskapet for erstatningsansvar. Nemnda kan ikke se at den fremlagte fakturaen gjelder for ytterligere arbeid enn dette. At feilen ut fra hvordan den ble beskrevet måtte være typisk for feil i nettet, utelukker uansett ikke at kunden har rett til erstatning for å verifisere at dette faktisk var situasjonen.    Flertallet konkluderer derfor med at innklagede skal dekke utgiftene til elektriker i sin helhet. Flertallet viser for øvrig til tidligere vedtak om tilsvarende problemstilling, se sak 22-378 med videre henvisninger.   Nemndas mindretall, bransjens representanter, er av den oppfatning at det ikke foreligger avtale hvor nettselskapet har påtatt seg en slik økonomisk forpliktelse. I tillegg er den gjeldende kostnaden et resultat av klagers feilvurdering. Selv om det er slik at det kan være vanskelig for en husholdningskunde å forstå at den gjeldende feilen lå utenfor hans egen elektriske installasjon, burde elektrikeren ha forstått den muligheten. Denne typen kostnader ligger klart utenfor nettselskapets kontrollsfære, og selskapet har ingen muligheter til å kunne forhindre slike feilvurderinger fra nettkunden. Slik uanmodet forretningsførsel for nettselskapets kostnad krever positiv hjemmel. Mindretallet viser også til at det ikke foreligger et krav til overvåking av den type nett der feilen oppsto, og nettselskapet vil derfor normalt ikke ha kunnskap om strømavbrudd på lavspentlinjer med mindre kunder melder om dette.   Mindretallet bemerker for øvrig at nemnda i tidligere saker har vurdert hva som anses å være en rimelig løsning i den enkelte saken. Det kan altså ikke sies å foreligge noen entydig praksis vedrørende nettselskapets betalingsplikt i slike saker.   På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt       VEDTAK    Klager gis medhold.   Oslo, 13. februar 2023      Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge       Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om etterbetalingskrav for forbrukt kraft. Klager hevdet at kravene var foreldet og at selskapets forsøk på inndrivelse av kravet var i strid med god forretningsskikk. Klager bestred at det forelå skriftlig avtaleinngåelse om betalingstjenesten «Strømkonto» i avdødes navn og mente at selskapet ikke hadde dokumentert dette overfor henne. Selskapet avviste klagers anførsler i sin helhet og opprettholdt betalingskravet. Det hevdet at det ble inngått en nedbetalingsavtale med klager den 18.09.19, hvor sluttfaktura skulle betales i avdrag. Selskapet mente at det rettmessig kunne starte ordinær innkrevingsprosess i saken på grunnlag av klagers mislighold. Klager ble gitt delvis medhold. NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om etterfakturering av forbruk.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3, 2-2 og 3-1.    Historikk:   04.02.15 – Avdøde bestiller betalingstjenesten «Strømkonto». Avtaleinngåelsen bekreftes per SMS.  04.2018 – Avdøde går bort. Klager får skifteattest.  07.2019 – Klager mottar omtvistet sluttoppgjørskrav.  18.09.19 – Klager kontakter selskapet om sluttfaktura. Nedbetalingsavtale inngås.    Krav: Klager bestrider etterfakturert krav.    Partenes anførsler:    Klager anfører at kravene som selskapet har rettet mot henne er foreldet, og at deres forsøk på inndrivelse av kravet er i strid med god forretningsskikk. Klager reagerer på at selskapet først fakturerte dødsboet ni måneder etter at avdøde gikk bort. Klager avviser at hun har utestående krav hos selskapet.    Klager bestrider at det foreligger en skriftlig avtaleinngåelse for betalingstjenesten i avdødes navn. Klager mener at selskapet ikke har dokumentert dette overfor henne.    NorgesEnergi AS anfører at det er inngått en gyldig avtale mellom selskapet og avdøde, og at dette ble bekreftet av avdøde per SMS i 2015. Selskapet opplyser at all informasjon om avtalen også har vært tilgjengelig på «Min side» på selskapets hjemmesider.    Selskapet hevder at det ble inngått en nedbetalingsavtale med klager den 18.09.2019, hvor sluttfaktura skulle betales i avdrag. Det mener at klager kun har betalt fire av disse og at avtalen dermed ikke er overholdt. Selskapet mener at det rettmessig har kunnet starte ordinær innkrevingsprosess i saken med grunnlag i misligholdet. NorgesEnergi AS opplyser om at innkreving er satt i bero frem til saken er avgjort i nemnda.    Selskapet mener at klager har vært tilstrekkelig informert underveis i prosessen, også om betalingstjenesten «Strømkonto». Det opplyser om at klager har vært i kontakt med selskapets kundebehandlere flere ganger i perioden fra oppstart til sluttfakturering.        Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om etterfakturering av forbruk. Spørsmålet er om klager, som avdødes ektefelle og som den som har fått skifteattest, er forpliktet til å betale det omtvistede sluttoppgjørskravet.    Det forhold at kravet rettes mot et dødsbo, er ikke av betydning for nemndas kompetanse, jf. nemndsavtalen pkt. 1.3. Nemnda bemerker videre at i en sak som denne, der krav rettes mot den som har fått skifteattest utstedt, må klager identifiseres med avdøde idet hun har overtatt boets forpliktelser.    Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det ble inngått bindende avtale om tjenesten «Strømkonto» mellom avdøde og innklagede i 2015. Nemnda vurderer det ut fra dokumentasjonen som tilstrekkelig godtgjort at avtaletilbud ble akseptert av avdøde per SMS og at partene ble bundet. Nemnda viser til utskriften av SMS-er som er sendt og utskrift fra logg over senere kundekontakt knyttet til avtaleforholdet, der det blant annet fremgår at det er gitt forklaring på faktura og anbefaling om å betale mer enn minstebeløpet. Nemnda har ved denne vurderingen sett hen til klagers anførsler om de ulike mobilnumrene som har vært i bruk, men kan uansett ikke se at det kan ha betydning for spørsmålet om bekreftelsen ble sendt til et nummer som måtte vært registrert på klager, idet klager og avdøde uansett identifiseres. Nemnda bemerker samtidig at det på den annen side ikke fremgår av dokumentasjonen hvilke nærmere vilkår som ble lagt til grunn for avtalen. Kundens betalingsforpliktelse for kostnader ut over hovedstol er følgelig ikke dokumentert for nemnda.    Det påhviler som alminnelig utgangspunkt den næringsdrivende å godtgjøre hvilke avtalevilkår som er vedtatt av partene. Dersom selskapet påberoper en betalingsforpliktelse for kunden, er det selskapet selv som må sannsynliggjøre dette. NorgesEnergi AS har i saken her hatt alle forutsetninger for å dokumentere avtaleforholdet. Når dette ikke er gjort, må bevisrisikoen gå utover den næringsdrivende om hva som for øvrig er avtalt.    Klager har gjort gjeldende at det omtvistede kravet er foreldet. Nemnda bemerker at den alminnelige foreldelsesfristen er tre år fra den dag da fordringshaveren tidligst kunne kreve oppfyllelse, jf. foreldelsesloven § 3, jf. § 2. Dersom foreldelsesfristen avbrytes ved påtale, skjer det – i motsetning til hva selskapet har gjort gjeldende i e-post til nemnda – ingen foreldelse så lenge forfølgningen pågår, jf. § 21 første ledd. Slik fristavbrytelse skjer dersom tvist om kravet bringes inn for en klagenemnd etter § 16 annet ledd bokstav a. Klager brakte kravet inn for Elklagenemnda 31.01.2020, slik at avbrudd av foreldelse skjedde denne dagen. Det avgjørende for om kravet er foreldet er derfor om det tidligst kunne vært gjort gjeldende mer enn tre år før denne dagen, det vil si før 31.01.2017.    Selskapet fremsatte kravet knyttet til sluttavregningen i juli 2019. Dette er i utgangspunktet innenfor treårsfristen. Spørsmålet er imidlertid om dette var det tidspunktet da beløpet «tidligst» kunne ha vært gjort gjeldende. Kravet bygger på et etterslep som har oppstått i betalingen for forbrukt strøm, som følge av at minimumsbeløpet som er betalt ikke har dekket kostnaden ved forbrukt strøm. Klager har ikke godtgjort at det underveis i kundeforholdet ble tatt grep for å bringe saldoen i balanse. Nemnda viser til at underbalansen i kundeforholdet per 31.12.2015 var på noe over 3.500 kroner og 31.12.2016 var på noe over 8.000 kroner. Underbalansen økte utover i kundeforholdet slik at den per 31.12.2017 var på noe over 10.000 kroner og per 31.12.2018 var på ca. 14.500 kroner. Selv om det var avtalt «Strømkonto», følger det av nemndas praksis at selskapet har en aktivitetsplikt med sikte på å endre månedsbeløpet med sikte på å få kontoen i balanse. Selskapet har ikke godtgjort i hvilken grad dette ble gjort, og det forhold at underbalansen økte utover i kundeforholdet taler dessuten mot at virkningsfulle skritt ble tatt, utover at selskapet anbefalte kunden å betale mer enn minimumsbeløpet.     Ettersom underbalansen knytter seg til løpende forbrukt strøm, mener nemnda at i alle fall en betydelig del av akkumulert underbalanse per 31.12.2016 kunne ha vært innkrevd tidligere gjennom en mer aktiv oppjustering av minimumsbeløpet, slik at totalbeløpet som ble gjort gjeldende i sluttavregningen ville vært tilsvarende lavere. En andel av sluttfakturabeløpet kunne derfor «tidligst» vært innkrevd tidligere enn 31.01.2017, jf. foreldelsesloven § 3, jf. § 2, uten at det er mulig å fastslå nøyaktig hvor stor del. Nemnda er derfor henvist til å utøve et skjønn, og anslår at 5000 kroner av beløpet fra sluttavregningen må anses som foreldet.    Etter dette mener nemnda at avdøde ikke anses å ha vedtatt vilkår om finansielle kostnader i tilknytning til betalingstjenesten, slik at betalingsforpliktelsen må anses begrenset til hovedstol. Klager må derfor fritas fra å betale renter og øvrige omkostninger. Klager er som utgangspunkt betalingspliktig for hovedstolen som omfatter kostnadene for forbrukt kraft. Til fradrag i hovedstolen kommer likevel den foreldete delen av hovedstolen på kr 5000.     Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.     Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis delvis medhold.    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge        Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager hevdet at selskapet hadde gitt ham utilstrekkelig informasjon om at han sto på leveringspliktig strøm. Klager påpekte at det fremgikk i liten skrift nederst på fakturaen at man bør finne en strømleverandør. Klager hevdet at det var urimelig at det var fakturert etter leveringspliktig strøm. Lede AS viste til at de har plikt til å gi kundene strøm i en periode de ikke kan få strømleveranse fra en strømleverandør. Lede AS påpekte at det fremgår av fakturaene at klager klart oppfordres til å få billigere strøm. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lede AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.     Regelverk: Standard nettleieavtale § 2 og avregningsforskriften § 2-1a.    Historikk:   04.2017 – Avtale med kraftleverandør sagt opp av leverandør, klager overført til leveringspliktig strøm fra Lede AS.  06.2021 – Avtaleforhold overført til ektefelle, avtale med kraftleverandør inngått.  Krav: Klager mener selskapet har gitt utilstrekkelig informasjon om at de har stått på leveringspliktig strøm.     Partenes anførsler:    Klager anfører at det i flere år er reagert på høye strømregninger. Klager sier at de tilfeldigvis fikk vite at de har mottatt leveringspliktig strøm. Klager anfører at det fremgår i liten skrift nederst på fakturaen at man bør finne en strømleverandør. Klager sier at de aldri har lagt merke til denne beskjeden og at de uansett ikke forstod hva beskjeden innebar.     Klager hevder at de etter seks uker burde fått tydelig beskjed per brev eller e-post hva leveringspliktig strøm innebærer og en løsning for å sette opp et strømabonnement. Klager mener at Lede har brutt informasjonsplikten.     Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.     Klager hevder det er urimelig at det er fakturert etter leveringspliktig strøm.     Lede AS (Lede) viser til at de har plikt til å gi kundene strøm i en periode de ikke kan få strømleveranse fra en strømleverandør. Lede startet å levere strøm i 2017 og frem til sluttfaktura i 2021. Det fremgår av fakturaene at klager klart oppfordres til å få billigere strøm.     Lede påpeker at det er kraftleverandøren som har sagt opp klagers kundeforhold.     Lede kan ikke se at klager har tatt kontakt i forbindelse med å få abonnementet flyttet over til ektefellen. Lede sier at klagers henvendelser gjaldt andre saker. Lede fremhever at det er vanlig prosedyre å bestille strømavtale via en strømleverandør og ikke via nettselskapet.        Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder tvist om strømleveranse på leveringsplikt.    Det følger av standard nettleieavtale § 2 tredje ledd at dersom gyldig kraftleveringsavtale ikke foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med regelen om leveringsplikt. Nærmere regler om dette er gitt i forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. (avregningsforskriften - FOR-1999-03-11-301). Forskriftens § 2-1b lød slik i 2017:   2-1a.Prising av leveringspliktige kraftleveranser  I de tilfeller der kraftleveranse til sluttbruker skjer i henhold til nettselskapets leveringsplikt, jf. energiloven § 3-3, skal prisen de første seks ukene settes lik områdepris på Nord Pool Spot pluss maksimalt 5 øre per kWh i påslag eksklusive avgifter. Etter de første seks ukene skal priser og øvrige vilkår for nettselskapenes leveringsplikt utformes slik at sluttbrukeren gis insentiv til å skaffe seg en ordinær kraftleveringsavtale.        Bestemmelsene innebærer at nettselskapet har plikt til å levere strøm til kunder som ikke har egen kraftleverandør, det være seg fordi slik avtale aldri er inngått eller fordi avtaleforholdet med eksisterende kraftleverandør opphører. Strøm som leveres av nettselskapet i henhold til leveringsplikten er i samsvar med avregningsforskriften dyrere enn strøm levert fra en kraftleverandør etter de første seks ukene. Dersom nettselskapet skal fakturere etter reglene om leveringsplikt, skal nettselskapet uten ugrunnet opphold informere kunden om de vilkår som gjelder for leveringen av kraft blir levert i henhold til reglene om leveringsplikt og om mulighet til å velge kraftleverandør, jf. forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 8-1 sjuende ledd.     Slik denne saken er opplyst mener nemnda at Lede har gitt tilstrekkelig informasjon til klager om at strøm leveres i henhold til leveringsplikt og med råd til klager om å inngå avtale med en kraftleverandør. Nemnda viser eksempelvis til faktura med forfall 29. juni 2017 for første periode etter at leveransen fra Lede startet, der det på side 2 var opplyst at strøm ble levert i henhold til leveringsplikt, og der det nederst på spesifikasjonen fremkom følgende tekst:   "Du mangler kraftleverandør og har derfor leveringsplikt fra Skagerak Nett AS.   Kontakt en kraftleverandør for å inngå ordinær avtale.   Se www.strompris.no ."  Tilsvarende informasjon ble gitt i den siste fakturaen før overføringen av kundeforholdet til ektefellen i 2021, og selskapet opplyser å ha gitt tilsvarende informasjon i mellomliggende fakturaer, noe nemnda legger til grunn.   På denne bakgrunn mener nemnda at selskapet har gitt tilstrekkelig informasjon til klager om at strømleveransen skjer på leveringsplikt, samtidig som nemnda ikke har holdepunkter for å legge til grunn at strømmen er fakturert med høyere beløp enn det avregningsforskriften § 2-1b gir anvisning på.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK    Klager gis ikke medhold.   Oslo, 13. februar 2023     Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager bestred fakturert opphørsfaktura. Klager anførte at opparbeidet saldo har blitt holdt skjult. Klager hevdet at det hadde skjedd en feilfakturering og at det var gitt feilinformasjon. Fortum Strøm AS anførte at det grunnet feil i deres system for overvåking av klagers strømforbruk ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk. Fortum Strøm AS hevdet at det ikke var grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie samt tilleggstjenester. Fortum Strøm AS har valgt å kompensere for systemfeil for 50 % av det totale utestående beløpet. Under dissens ble klager gitt delvis medhold. Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.   Historikk:   02.07.19 – Klager inngikk avtale om «Lik betaling» med fast beløp på kr 1100 per måned.   21.07.21 – Innklagede begynte å opplyse om saldo på tjenesten på fakturaer.  06.01.22 – Innklagede kontaktet klager for å fastsette nytt fastbeløp per måned.  27.02.22 – «Lik Betaling» avsluttes og opphørsfaktura utstedes.  Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 2-2.  Krav: Klager bestrider opphørsfaktura.  Partenes anførsler:    Klager reagerer på opphørsfaktura og hevder at kravet ikke kan være rettmessig.     Klager viser til at månedsbeløpet ble endret fra kr 1100 til kr 6005, og mener dette er urimelig.  Klager viser til at den negative saldoen følger av «Min Side», men at det fremgår av de løpende fakturaene at beløpet ikke skal betales da klager har betalingstjenesten «Lik Betaling». Klager reagerer på at terminbeløpet ikke har blitt oppjustert tidligere og hevder at opparbeidet saldo har blitt holdt skjult.  Klager hevder at det har skjedd en feilfakturering og at det er gitt feilinformasjon. Klager stiller spørsmål ved at hun må bære ansvaret for dette.     Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.    Fortum Strøm AS (Fortum Strøm) viser til at det er levert strøm til klagers adresse fra 25.05.19 til 02.03.22. Klager har hatt tilleggstjenesten «Lik Betaling» i perioden fra 02.07.19 til 27.02.22.     Fortum Strøm anfører at det grunnet feil i Fortum Strøms system for overvåking av klagers strømforbruk ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk sammenlignet med forbruksdata som lå til grunn for den opprinnelige beregningen av klagers anbefalte månedsbeløp. Det ble opparbeidet en negativ saldo som først ble oppdaget den 06.01.22.  Klagers saldo har vært tilgjengelig på klagers «Min Side» siden 15.11.19, og fra juni 2021 var saldoen synlig på fakturaen.     Fortum Strøm hevder at det ikke er grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie samt tilleggstjenester. Fortum Strøm har valgt å kompensere for systemfeil for 50 % av det totale utestående beløpet. Fortum Strøm opprettholder sitt krav.     Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.        Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.     I tillegg til selve kraftavtalen har kunden tegnet betalingstjenesten «Lik betaling». Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret.  De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot «Lik Betaling»-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.   Nemnda bemerker at den ut fra sin erfaring med klagesaker har inntrykk av at betalingstjenesten kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre til at RME (reguleringsmyndigheten for energi i NVE) høsten 2020 påla en rekke selskaper, deriblant Fortum Strøm å avvikle denne tjenesten, som følge av at RME mener tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Fristen for Fortum Strøm til å avvikle tjenesten ble av RME satt til 31. desember 2020. Fortum Strøm påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortum Strøms ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket.    Nemnda har i sin praksis gitt reglene om faktureringsfeil analogisk anvendelse der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en betalingstjeneste som «Lik Betaling», slik at forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale.  Nemnda legger til grunn at det faste månedsbeløpet klager betalte til innklagede på betalingstjenesten «Lik betaling» var kr 1100, og hadde vært uendret fra avtaleinngåelsen. Nemnda legger videre til grunn at klagers saldo på betalingstjenesten ikke var synlig for klager på mottatte fakturaer før på fakturaen med forfall 20.07.2021. Denne fakturaen viste at klager før betalingen av månedsbeløpet på kr 1100 hadde klager en inngående saldo (gjeld) på kr 16 128,54. Etter tillegg av foregående måneds kostnad til kraft- og nettleveranse, samt fratrekk av månedsbeløpet på kr 1100, var utgående saldo kr 17 559,59. Saldoen økte med andre ord, enda fakturaen gjaldt forbruk for mai måned. Både dette, og den høye negative saldoen som var akkumulert, indikerer med all tydelighet at fastbeløpet var satt for lavt. De påfølgende fakturaene viser at saldoen økte utover høsten til en utgående saldo på kr 23 501,98 på fakturaen for «Lik Betaling» med forfall i desember 2021, som baserte seg på forbruk for oktober 2021. I begynnelsen av januar 2022 skal innklagede ha forsøkt å kontakte klager om justering av fastbeløpet. Fastbeløpet på kr 1100 var likevel det samme på fakturaen med forfall 12. januar 2022 som gjaldt forbruk i november 2021, som viste en utgående saldo etter innbetaling av månedsbeløpet på kr 26 825,53. Fastbeløpet på kr 1100 var fortsatt det samme på fakturaen med forfall 14. februar 2022 som gjaldt forbruk i desember 2021, som viste en utgående saldo etter innbetaling av månedsbeløpet på kr 32 406,03. Først på fakturaen med forfall 14. mars 2022, som gjaldt forbruk i januar 2022, var fastbeløpet økt til kr 6050. Utgående saldo etter betaling av dette beløpet var kr 31 103,24.    Etter at klager avsluttet produktet ble det utstedt sluttfaktura, der selskapet krediterte 50 % av utestående beløp, slik at det gjensto kr 18 576,61 å betale.   Ved vurderingen av om selskapet kan opprettholde sluttfakturaen, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.     Nemndas flertall, lederen og bransjens representanter, legger til grunn at klager først fikk opplysninger om den negative saldoen på tjenesten «Lik Betaling» da denne saldoen ble påført fakturaen i juli 2021. Det er heller ingen andre holdepunkter for at klager skulle ha kjent til underdekningen som hadde oppstått. Flertallet har ved denne vurderingen sett hen til at fastbeløpet var meget lavt, uten at det endrer konklusjonen. Etter dette mener flertallet at klager var i aktsom god tro om underdekningen som var oppstått frem til fakturaen med forfall i juli 2021 ble utstedt. Dette innebærer etter flertallets syn at et beløp tilsvarende inngående saldo i juli 2022 på kr 16 128,54 uansett skal ettergis med grunnlag i klagers aktsomme gode tro.   Når det gjelder den resterende del av den omstridte sluttfakturaen, var denne på kr 37 153,24 før innklagedes kreditering av 50 % av fakturabeløpet som kompensasjon. Utgangspunktet er at klager skal betale for den strøm som hun har forbrukt. Flertallet bemerker likevel at innklagede ikke har oppfylt sine forpliktelser etter avtalen om løpende å justere det månedlige fastbeløpet i samsvar med kundens forbruk og kraftprisene. Denne svikten fremstår som total. Flertallet anser dette som en mangel ved innklagedes oppfyllelse av avtalen. Etter flertallets syn har klager krav på en reduksjon også av den gjenværende del av den skyldige restsaldoen som sluttfakturaen gjaldt, og finner at denne passende kan settes til 50 % av restbeløpet, i samsvar med innklagedes kompensasjonsgrad. Etter dette har flertallet kommet til at klagers betalingsplikt i henhold til sluttfakturaen er begrenset til kr 10 512,35, som fremstår som restbeløpet etter at kr 16 128,54 er trukket fra den utestående saldoen som sluttfakturaen bygger på, og det gjenværende beløpet så er redusert med 50 %.  Nemndas mindretall, mener klager bør gis medhold. Selskapet har anført at det følger av vilkårene for «Lik Betaling» at eventuell restsaldo ved opphør skal betales, men selskapet har ikke fremlagt noen dokumentasjon for vilkårene det refereres til, og det er ikke fremlagt noen dokumentasjon for at klager har vedtatt slike vilkår.  På fakturaen som viser reelt forbruk fremgår det med store, fete bokstaver « SKAL IKKE BETALES! » og Fakturalinjen «Beløp å betale» er satt til 0 kr. Videre fremgår det av fakturaen for «Lik Betaling» at denne tjenesten « dekker betalingsforpliktelsene knyttet til strømfakturaen fra Hafslund Strøm » og nettleie dersom det gjennomfaktureres.   For klager fremstår det som om innbetaling av «Lik Betaling»-beløpet medfører et fullt og endelig oppgjør for de løpende forpliktelsene for strøm og nettleie. Det står ingenting om at kunden må betale en eventuell restsaldo ved oppsigelse. Det fremgår videre av fakturainformasjonen at selskapet kan reberegne månedsbeløpet ved vesentlige endringer i forbruk eller strømpris. Selskapet kan ved reberegning av beløpet sikre seg mot oppbygging av restsaldo hos kunden. Slik tjenesten kommuniseres på fakturaen til klager, er det ikke unaturlig å oppfatte det slik at selskapet har påtatt seg risikoen for eventuell restsaldo.    Selskapet har fremholdt at det ikke klarer å fremlegge dokumentasjon for hvilke vilkår som var avtalt med klager, og har dermed ikke sannsynliggjort at klager har akseptert vilkår som tilsier at en eventuell restsaldo skal betales av kunden. Den bevistvil som foreligger må gå ut over selskapet som pretenderer å ha et betalingskrav.  Mindretallet viser også til at faktureringen som klager er blitt utsatt for gjennom «Lik Betaling»-tjenesten, har skjedd i strid med forskrift om kraftomsetning og nettjenester, jf. ENK-2021-619 og TOSL-2021-172719.  På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt       VEDTAK    Klager gis delvis medhold.   Oslo, 13. februar 2023      Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk etter feilinnmelding av målernummer. Klager krevde at nettselskapet skulle ta ansvar for feilinnmeldingen. Klager påpekte at det hadde skjedd en ombytting av målernummer mellom klagers adresse og en annen adresse som ble benyttet som fritidseiendom og var eid av klagers svigerfar. Hålogaland Kraft Nett AS anførte at feilen har oppstått som følge av melding fra kraftleverandør om innflytting på feil målepunkt og avviste derfor ansvar. Hålogaland Kraft Nett AS påpekte at de som netteier ikke har noen mulighet til å oppdage slike feil. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Hålogaland Kraft Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk etter feilinnmelding.     Regelverk: Standard nettleieavtale § 6-5.     Krav: Klager krever at nettselskapet tar ansvar for feilinnmeldingen.     Partenes anførsler:    Klager viser til at det har skjedd en ombytting av målernummer mellom klagers adresse og en annen adresse som benyttes som fritidseiendom og eies av klagers svigerfar.     Klager hevder at feilen skyldes nettselskapets installasjon av måler og at nettselskapet derfor må lastes med konsekvensene.     Klager opplyser at det ble utført totalrenovering i juli 2020. I den forbindelse ble det lagt ny tilførselskabel og installert TKS-skap utvendig. Hålogaland Kraft Nett installerte automatisk strømmåler oktober 2020. Klager sier at det derfor ble tatt for gitt at anleggsadresse og målernummer ble knyttet sammen korrekt, og at det skulle registreres korrekt av nettselskapet. Klager mener derfor at feilen påhviler nettselskapet i sin helhet.     Klager anfører at omfattende rehabilitering og oppussing har medført energisparende tiltak og at det ikke var noen mistanke om at det var betalt for lite strøm.     Hålogaland Kraft Nett AS (Hålogaland Kraft Nett) anfører at feilen har oppstått som følge av melding fra kraftleverandør om innflytting på feil målepunkt og avviser derfor ansvar. Hålogaland Kraft Nett påpeker at de som netteier ikke har noen mulighet til å oppdage slike feil.     Hålogaland Kraft Nett anfører at det er kunden selv som må kontrollere fakturaen med hensyn til opplysninger om målepunktet og forbruk.     Hålogaland Kraft Nett viser til at et årsforbruk på målepunktet på klagers bolig har vært rundt 35 000 kWh, mens målepunktet klager var registrert på hadde et årsforbruk på 13 200 kWh.    Hålogaland Kraft Nett har opplyst at det ville vært mulig å reversere innflyttingen. Utfallet hadde likevel blitt det samme, men ville involvere mange parter ettersom det har vært flere kraftleverandører i perioden. Det ville derfor vært en komplisert løsning.   Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om fakturering.    Etter standard netteleieavtale § 6-5 (Avregningsfeil), kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet kan nettselskapet likevel ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.   Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det var klagers kraftleverandør som oppga feil målernummer til innklagede, som forårsaket at klager ble registrert på feil målepunkt. Nemnda legger til grunn at dette var en uriktig opplysning som Hålogaland Kraft Nett ikke hadde grunnlag for å betvile, og derfor kunne legge til grunn som korrekt.   Selv om det foreligger en avregningsfeil som følge av at klager er innmeldt med feil målernummer, er nemnda av det syn at dette ikke er en avregningsfeil som kan tilskrives Hålogaland Kraft Nett. Det er slik denne saken står ikke grunnlag for å identifisere innklagede med klagers kraftleverandør. Når dette er situasjonen, er det ikke grunnlag for å gå inn på om klager kan fritas fra betalingsplikt som følge av aktsom god tro.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klager gis ikke medhold.   Oslo, 13. februar 2023      Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste fakturert krav. Klager hevdet at det er fakturert for mye og krevde dette tilbakebetalt. Klager anførte at han sendte oppsigelse av avtalen og at avtalen ble overtatt av huseier. Klager anførte også at det var fakturert for mye og at årsaken til dette var at nettselskapet har registrert feil målernummer på hans adresse. Glitre Energi Nett AS anførte at klagers måler til enhver tid har vært knyttet til riktig leilighet og at alle fakturaene som har blitt sendt ut til klager har vært korrekte. Det som har vært feil var oversikten som har hengt ved siden av målerne over hvilke strømmåler som tilhørte hvilken leilighet ved overlevering av bygget. Glitre Energi Nett AS opprettholdt fakturert krav. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.  Regelverk: Standard nettleieavtale § 1-2.     Krav: Klager avviser fakturert krav på kr 6030,05. Klager hevder at det er fakturert for mye og krever dette tilbakebetalt.     Partenes anførsler:    Klager avviser fakturert krav. Klager anfører at han sendte oppsigelse av avtalen og påpekte at avtalen ble overtatt av huseier fra 16.12.21. Klager mener derfor at huseier er ansvarlig for fakturert forbruk.     Klager anfører at det er fakturert for mye og hevder at årsaken til dette er at nettselskapet har registrert feil målernummer på hans adresse. Klager viser til oversikt over målere tilknyttet målerne, og hevder at han har blitt fakturert for feil måler.     Glitre Energi Nett AS (Glitre Energi Nett) anfører at klagers måler til enhver tid har vært knyttet til riktig leilighet og at alle fakturaene som har blitt sendt ut til klager er korrekte. Det som har vært feil er oversikten som har hengt ved siden av målerne over hvilke strømmåler som tilhørte hvilken leilighet ved overlevering av bygget. Denne oversikten forholdt seg ikke til det offisielle eiendomsregisteret, men en nummerering av leilighetene som antagelig stammet fra utbygger.  Glitre Energi Nett anfører at deres systemer hele tiden har hatt korrekt leilighetsnummer fra matrikkelen registrert på riktig måler. Målernummeret på fakturaene er korrekte med det faktiske målernummeret på måleren som tilhører klager.  Glitre Energi Nett opprettholder fakturert krav.     Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.   Klager anfører at Glitre Energi Nett har feilfakturert basert på at uriktig måler er tilordnet klager, og krever tilbakebetalt det som er fakturert for mye. Glitre Energi Nett har bestridt at de har tilordnet uriktig måler til klager, og har opplyst at de bygger på opplysningene i matrikkelen ved tilordning av måler til leilighetsnummer. Glitre Energi AS har videre opplyst at da strømmen ble kuttet til den måleren som de hadde registrert på klagers leilighet («1129-måleren»), forsvant ikke strømmen i naboens leilighet, noe som viser at de har basert seg på riktig målernummer. Nemnda finner ikke grunn til å trekke innklagedes redegjørelse i tvil, og legger denne til grunn. Videre er det opplyst at da naboen sa opp strømmen på den måleren naboen trodde var hans, ble bekreftelse på oppsigelse sendt til klager, noe som ytterligere underbygger at det hos leietakerne var registrert uriktige målernumre til leilighetene.    Nemnda legger derfor til grunn at innklagede har fakturert klager med utgangspunkt i forbruk på rett målernummer, og klager har ikke sannsynliggjort at det er noen feilfakturering.    Klager bestrider videre å være ansvarlig for nettleie etter å ha sagt opp nettleieavtalen i desember 2021. Innklagede har vist til at de ikke har mottatt noen oppsigelse fra klager før ny beboer i boligen tegnet ny nettleieavtale den 15. februar 2022. Klager har vist til at naboen den 10. desember 2021 uriktig innga oppsigelse på den måleren som naboen trodde var tilordnet naboens leilighet, men som etter matrikkelen var registrert på klager. Automatisert bekreftelse på oppsigelse ble sendt til klager som registrert innehaver av det målernummeret klager var registrert med. Klager besvarte dette ved å skrive: «I have not written any termination contract to you yet». Naboens oppsigelse ble etter dette reversert. Innklagede har bestridt å ha mottatt ytterligere oppsigelse fra klager.  Nemnda viser imidlertid til automatisert bekreftelse på oppsigelse fra innklagede som er fremlagt i saken datert 18.12.21. Denne er adressert til klager og gjelder 1129-måleren, som er den måleren som faktureringen til klager bygger på, og som innklagede gjør gjeldende er den måleren som skal tilordnes klager. Ifølge denne bekreftelsen fikk oppsigelsen virkning fra 10.12.21. At dette ikke er den samme oppsigelsen som naboen innga, men at det kan være tale om to parallelle oppsigelsesbekreftelser, underbygges for øvrig av at klager i e-post den 12.12.21 til innklagede i anledning naboens oppsigelse, skal ha opplyst at han ikke hadde sendt noen oppsigelse til innklagede ennå («yet»). Den automatiserte bekreftelsen på oppsigelse er datert 18.12.21, noe som er forenlig med at klager etter 12.12.21 selv kan ha inngitt oppsigelse.   Som utgangspunkt er det klager som må bære risikoen for at oppsigelse av nettleieselskapet blir sendt nettselskapet. Slik denne saken står er det imidlertid etter nemndas syn betydelig bevistvil rundt spørsmålet om klager selv sa opp sin nettleieavtale med virkning fra desember 2021, slik klager hevder. Under noe tvil finner nemnda at denne bevistvilen i denne saken må gå utover nettselskapet. Virkningen er at klager ikke kan holdes ansvarlig for leverte nettleietjenester i perioden etter 10.12.21, som er den datoen oppsigelsen ble gitt virkning fra.   Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.     VEDTAK    Klager gis delvis medhold.   Oslo, 13. februar 2023     Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge  Lars Lima, Fornybar Norge       Elklagenemndas vedtak er rådgivende.