Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om etterfakturert krav. Klager krevde kompensasjon for tilgang til anlegget. Klager viste til at han har gitt tilgang til selskapet flere ganger de siste årene og anførte at en kompensasjon for dette ikke var urimelig. Klager krevde også dokumentasjon på fakturert forbruk som ligger til grunn for fakturert krav. Fagne AS viste til at klagers anlegg var profilmålt og dermed avhengig av at klager manuelt leser av måler og videreformidler målerstand. Fagne AS hevdet at de har gjort det de kan for å få inn avlesninger fra klager. Fagne AS påpekte at klager krevde timebetalt for tiden elektriker var på stedet, noe Fagne AS ikke kunne godta. Fagne AS opprettholdt fakturert krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Fitjar Kraftlag SA og Fagne AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om etterfakturert krav. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 2-2.    Krav: Klager bestrider etterfakturering av fakturert krav på kr 23 545,01. Partenes anførsler:    Klager reagerer på fakturert krav etter avlesning i desember 2021. Klager kan ikke forstå årsaken til den høye fakturaen. Klager erkjenner at han ikke har avlest måleren, men påpeker at fakturaene har blitt betalt fortløpende. Klager sier at han trodde at det skjedde automatisk avlesning og opplever etterfaktureringen som en urimelig straff for at han ikke har avlest måleren. Klager stiller spørsmål ved at det er stipulert altfor lavt over lang tid og at det deretter er fakturert for dagens pris per kWh. Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager har prøvd å få en forklaring på etterfakturert krav uten hell. Klager mener for øvrig at nettleverandør Fagne betaler for medgått tid til utskiftning av måler. Klager påpeker at han har gitt tilgang til selskapet flere ganger de siste årene og mener derfor at en kompensasjon for dette ikke er urimelig.     Fitjar Kraftlag gjør gjeldende at de som kraftleverandør må forholde seg til de målerstander som kommer fra nettselskapet. Det er ikke strømselskapet (kraftleverandøren) som estimerer forbruket, men nettselskapet. Det er viktig for at kunden skal få rett pris hver måned at måleravlesninger skjer månedlig.  Etter det Fitjar Kraftlag er kjent med, skulle måleren til kunden vært byttet ut for lenge siden, men ettersom dette ikke har skjedd må kunden lese av måleren hver måned og innlevere målerstand til kraftleverandør eller nettselskap. Nettselskapet har etter det Fitjar Kraftlag er kjent med sendt ut SMS til kunde om måleravlesning månedlig.   Fitjar Kraftlag opprettholder opphørsfaktura med etterfakturert forbruk fordelt utover etterfaktureringsperioden for perioden 28.07.2020 til 01.03.2022.  Fagne AS har opplyst at klagers anlegg er profilmålt og dermed avhengig av at klager manuelt leser av måler og videreformidler målerstand. Fagne bekrefter at det er sendt ut SMS-påminnelse til klager hver måned fra 28.07.2020. Første avlesning fra klager ble registrert den 01.03.2022. Fagne hevder at de har gjort det de kan for å få inn avlesninger fra klager.     Fagne viser til at ikke-fakturert forbruk først ikke ble fordelt utover den aktuelle perioden fra 28.07.2020 til 01.03.2022. Dette ble imidlertid korrigert og fordelt den 08.03.2022.    Fagne opplyser i forbindelse med utrulling av AMS-målere i deres nett kontaktet installatør klager for å booke befaring av sikringsskapet som skulle bygges om fra direktemålt til indirekte måling. Klager skal da ha forlangt betalt for tiden elektriker var på stedet, noe Fagne ikke kunne godta. Fagne opplyser at måler blir byttet så snart Fagne får tilgang til anlegget. Fagne vil ikke kompensere klager for å gi Fagne tilgang.     Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.    Standard kraftleveringsavtale § 2 fastsetter følgende:  2-1 Måling av kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør benytter måledata fra nettselskapet ved avregning av kunder. 2-2 Feil ved måling eller avregning Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan kraftleverandør eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Som feil ved avregning regnes feil stipulert forbruk som følge av manglende eller feil måleravlesing. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan dokumenteres. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over 3 år, jf. lov om foreldelse av fordringer. Tilleggsbetaling kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.  2-3 Fremgangsmåte ved krav om tilbakebetaling eller tilleggsbetaling Krav om tilbakebetaling eller tilleggsbetaling på grunn av feil ved måledata eller feil håndtering av måledata, rettes direkte til nettselskapet som er ansvarlig for målingen. Det vises til nettleieavtalens § 5 for regler for kontroll av måleutstyr. Etter både standard kraftleveringsavtale § 2-1 og standard nettleieavtale § 6-3 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr grunnlaget for beregning av nettleie og for energiforbruk (strømforbruk) i målepunktet. Etter standard nettleieavtale § 5-2 skal måleravlesning skje i henhold til nettselskapets rutiner og de gjeldende forskrifter. Ved selvavlesning skal nettkunden avlese måleren og melde den inn i samsvar med nettselskapets frister. Dersom måleravlesning mangler, har nettselskapet rett til å fastsette forbruket skjønnsmessig (stipulering av kraftforbruk).  Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 regnes feil stipulert forbruk som følge av manglende måleravlesning som en avregningsfeil. Kraftleverandøren har i slike tilfeller rett til tilleggsbetaling for den tiden feilen kan dokumenteres. Tilleggsbetaling kan likevel ikke kreves hvis feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen som kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro. Typiske eksterne som kraftleverandøren svarer for, er for eksempel eksterne faktureringspartnere eller andre medhjelpere. Et mer åpent spørsmål er om denne bestemmelsen også kan tilsi at kraftleverandøren overfor kunden har risikoen for feil som begås av nettselskapet. Sett fra klagers perspektiv er det åpenbart naturlig å identifisere kraftleverandøren med nettselskapet. Nettselskapet leverer de målerverdier som kraftselskapet fakturerer på basis av. At de to funksjonene nettleverandør og kraftleverandører er skilt som følge av de skiller som energiloven med tilhørende forskrifter legger opp til, gjør det ikke nødvendigvis unaturlig for kunden å se det slik at nettleverandøren er en som må identifiseres med kraftleverandøren.   I motsatt retning taler standard kraftleveringsavtale § 2-3, som – med en litt uklar ordlyd – synes å etablere som prinsipp at saker som gjelder feil måledata skal rettes mot nettselskapet som er den som er ansvarlig for målingen. Dette kan tilsi at det også er nettselskapet som er ansvarlig for de økonomiske følger av slike feil, herunder kraftleverandørens fakturering på basis av måledata som er meldt inn av nettselskapet til Elhub. Bestemmelsen tilsier for øvrig også at det er nettselskapet og ikke kraftselskapet som skal være klagemotpart i disse sakene. Det er ikke situasjonen i denne saken, men nettselskapet har likevel inngitt merknader og er kjent med saken. Så lenge en berørt aktør som ikke er part har gjort dette, sikrer dette at saken er tilstrekkelig belyst av parten, samtidig som parten er gjort tilstrekkelig kjent med saken og er gitt mulighet til gjennom kontradiksjon å få frem sitt syn i saken.  Slik denne saken står er det ikke nødvendig å ta endelig stilling til spørsmålet om nettselskapet må identifiseres med kraftselskapet. Bestemmelsen i standard kraftleveringsavtale § 2-2 må uansett ses i sammenheng med standard nettleieavtale § 6-5, som gir nettselskapet rett til å kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når avregningsfeilen kan tilskrives nettselskapet kan etterbetaling imidlertid ikke kreves dersom nettkunden var i aktsom god tro. Kravet om aktsom god tro hos kunden er det samme som etter Standard Kraftleveringsavtale § 2-2, selv om temaet for vurderingen kan være ulikt.     Slik nemnda ser på saken har klager unnlatt å overholde sin forpliktelse etter nettleieavtalen til å "foreta avlesning og underrette nettselskapet i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet", jf. standard nettleieavtale § 5-2. Fagne har sendt klager påminnelse om måleravlesning per SMS, men klager har erkjent at han ikke gjorde dette. Klager har opplyst at en el-installatør som kom til ham våren 2020 skal ha sagt "du treng ikkje lesa av målaren då eg kjem snart igjen", men opplyser samtidig at måleren ikke senere er skiftet. Nemnda legger videre til grunn at han jevnlig etter dette har fått SMS-er om måleravlesning.  Etter nemndas syn foreligger det i dette tilfellet ikke noen avregningsfeil etter noen av standardavtalene som kan anses å skyldes enten nettselskapet Fagne eller Fitjar Kraftlag. Avregningsfeilen skyldes klagers manglende avlesninger over en lengre periode. Det er derfor ikke nødvendig å vurdere om klager var i aktsom god tro. Fitjar Kraftlag har etter dette rett til å etterfakturere med grunnlag i avviket mellom stipulert og faktisk forbruk for levert kraft, samt å gjennomfakturere nettleie fra Favne, uavhengig av hva klager har forstått.  Nemnda tilføyer at Fagne i sine merknader til Elklagenemnda har opplyst at de "den 08.03.22 fordelte forbruket tilbake i tid, slik at han får mer rett kraftpris i perioden". Hvorvidt dette er fulgt opp i sluttfaktureringen overfor klager, er ikke klart for Elklagenemnda. Slik sluttfakturaen av 11.03.2022 fremstår for nemnda er dette fulgt opp ved avregningen av nettleien. Slik nemnda oppfatter det er også spesifikasjonen av kraftforbruket fra Fitjar Kraftlag for perioden 01.03.2021 til 13.12.2021 også jevnt fordelt utover perioden. Klagers anførsel i klagen om at det er stipulert altfor lavt over lang tid og deretter er fakturert for dagens pris per kWh, tas derfor ikke til følge med grunnlag i sluttfakturaen.  Hva gjelder klagers krav om kompensasjon for tilgang til måleren, ble dette stilt overfor Fagne og ikke Fitjar Kraftlag. Nemnda bemerker likevel at den ikke kan se noe grunnlag for klager for å kreve slike kostnader fra Fagne.      Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.     VEDTAK    Klager gis ikke medhold.      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Gry Pedersen, Fornybar Norge       Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om ikke-fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager viste til at anlegget ble oppgradert og anførte at det ikke har vært en stor endring i forbruk i omtvistet periode. Klager hevdet at det var en grov feil av nettselskapet å ikke ha kontakt med måleren i en periode på over ett år. Klager påpekte at det ikke kan forventes at hun som kunde skal forstå at smartmåler installert i utendørsskap skal avleses manuelt, selv om hun fikk månedlig varsel. Lede AS viste til at klagers installatør meldte inn ny måler i forbindelse med ombygging av anlegget til tre-fase. Fra denne datoen hadde det likevel ikke vært kontakt med måleren, slik at klagers forbruk har vært stipulert. Lede AS hevdet at de har overholdt sin plikt til å varsle ved manglende kontakt med måleren. Lede AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lede AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om ikke-fakturert forbruk.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 5-4.   Historikk:    19.10.2020 – Målerbytte.    Krav: Klager avviser etterfakturert krav på kr 22 493,45.   Partenes anførsler:   Klager reagerer på fakturert krav.    Klager viser til at anlegget ble oppgradert og anfører at det ikke har vært en stor endring i forbruk i omtvistet periode.    Klager hevder at det er en grov feil av nettselskapet å ikke ha kontakt med måleren i en periode på over ett år, og mener at det ikke kan forventes at hun som kunde skal forstå at smartmåleren installert i utendørsskap skal avleses manuelt, til tross for månedlig varsel.    Klager avviser etterfakturert krav.    Lede AS viser til at klagers installatør meldte inn ny måler den 19.10.2020 i forbindelse med ombygging av anlegget. Fra denne datoen har det ikke vært kontakt med måleren og klager har hatt stipulert forbruk frem til 23.12.2021. Avvik i forhold til stipulert stand per 01.12.2021 var 16 360 kWh som ikke er fakturert.    Lede anfører at årsaken til at det har blitt stipulert et lavere forbruk enn det reelle forbruket er fordi forbruket har økt etter ombyggingen, og følgelig blir historisk forbruk ikke riktig i forhold til nytt forbruk.    Lede hevder at de har overholdt sin plikt til å varsle ved manglende kontakt med måleren og klager har fått varsel om å lese av måleren hver måned.    Lede opprettholder sitt krav.     Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.   Elklagenemnda viser til at klager opprinnelig fremsatte innsigelser til etterfakturering av forbruk overfor Gudbrandsdal Energi, som henviste klager til innklagede, nettleverandør Lede. Elklagenemnda viser til at det fremgår av standard kraftleveringsavtale § 2-3 at "[k]rav om tilbakebetaling eller tilleggsbetaling på grunn av feil ved måledata eller feil håndtering av  måledata, rettes direkte til nettselskapet som er ansvarlig for målingen". Nemnda bemerker for ordens skyld at dette ikke nødvendigvis innebærer at kraftselskapet kan avvise å behandle realiteten i slike klager på formelt grunnlag, slik man synes å ha gjort her, samtidig som det i denne saken foreligger holdepunkter for at det er kraftselskapet som har utført faktureringen i sin helhet som følge av gjennomfakturering. Det er likevel hensiktsmessig at nettleverandør gjøres til innklaget i slike saker, ettersom avlesningene som ligger til grunn for opprinnelig fakturering og etterfakturering er foretatt av nettselskapet. Der en klage over etterfakturering tas til følge, bør virkningen imidlertid være at klager har krav på betalingsfritak både for den nettleie og den kraft som uriktig er etterfakturert, uansett hvem som har fakturert dem. Slik oppfatter også nemnda at Gudbrandsdal Energi ga uttrykk for i e-post 17.03.2022, der selskapet opplyste at de ville utsette faktura i påvente av behandlingen av klagesaken og ba om å bli holdt løpende orientert om status i klagesaken.  Slik denne saken står kommer imidlertid ikke disse problemstillingene på spissen.  I henhold til standard nettleieavtale § 5-4 (Feil ved måleutstyr) kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. På samme måte følger det av standard nettleieavtale § 6-5 (Avregningsfeil) at nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil, med mindre nettkunden var i aktsom god tro. Videre følger det av standard kraftleveringsavtale § 2-2 første og tredje ledd at kraftselskapet kan kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata fra nettselskapet, med mindre feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller "noen kraftleverandøren svarer for", og kunden var i aktsom god tro. I denne sammenheng er det et spørsmål om nettselskapet være "noen kraftselskapet svarer for" overfor kunden, se merknader om dette i sak 22-160 som nemnda behandlet i samme møte som denne saken.  Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det ble montert en fjernavlesningsmåler i anlegget, men at denne ikke på noe tidspunkt har fungert. Måleverdier har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem. Dette er en avlesningsfeil som skal tilskrives nettselskapet. Frem til måleravlesning ble foretatt, ble klagers forbruk stipulert. Det stipulerte forbruket lå lavere enn hennes virkelige forbruk i perioden.  Spørsmålet er om klager har vært i aktsom god tro om feilen og om at hun ble fakturert for lite, herunder om klager burde oppdaget at hun ble fakturert for mindre enn det reelle forbruket. Ved denne vurderingen legger nemnda avgjørende vekt på at innklagede har godtgjort at klager siden installasjon av måleren ble innmeldt 19.10.2020, månedlig har mottatt påminnelser om måleravlesninger. Dette har klager erkjent, men hun har opplyst at hun ikke la vekt på dette, ettersom hun før installasjonen også mottok slike påminnelser og antok at det berodde på en feil at hun fortsatte å motta dem. Nemnda viser til at klager etter nettleieavtalen skal "foreta avlesning og underrette nettselskapet i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet", jf. nettleieavtalen § 5-2. I denne saken har klager mottatt månedlige påminnelser om måleravlesning, men har sett bort fra dem, uten å avklare med nettselskapet om disse har vært sendt ved en feil eller var tilsiktet. Nemnda har derfor kommet frem til at klager ikke kan anses å ha vært i aktsom god tro.  Etter dette er det ikke nødvendig for nemnda å vurdere om det fremgikk tilstrekkelig klart av fakturaene fra Gudbrandsdal Energi eller av fakturagrunnlaget at forbruket var stipulert, eller om hun ut fra endret forbruksmønster hadde grunn til å forvente en økning i utgifter til nettleie og kraft.   Det faktiske forbruket er ikke omtvistet. Nettselskapet og kraftleverandør har derfor rett til å kreve etterbetalt for avviket mellom stipulert og faktisk forbruk.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 21. november 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager avviste etterfakturert krav. Klager påberopte seg god tro og anførte at hun har betalt fakturaene fortløpende i den tro at alt var i orden. Klager påpekte at det er nettselskapets ansvar å følge opp om faktureringen er korrekt og at det må forventes at DE Nett AS har rutiner som ivaretar dette. DE Nett AS viste til at ved overgang til tariff "næringskunde" på husholdningspunktet, så har det blitt opprettet en næringstariff som er basert på timesavleste målere. DE Nett AS hevdet at deres krav var berettiget i henhold til vanlige leveringsbetingelser. DE Nett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. DE Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 6-5.   Krav: Klager avviser etterfakturert krav på kr 8009,06.   Partenes anførsler:   Klager reagerer på etterfakturert krav. Klager påberoper seg aktsom god tro. Klager sier at hun har betalt fakturaene fortløpende i den tro at alt var i orden. Klager påpeker at årsaken til etterfaktureringen er at DE Nett ikke har gjort det de skulle.  Klager anfører at det er feilfakturert siden 2020, og mener at det er uakseptabelt at hun skal bli sittende med det økonomiske ansvaret da feil er begått av DE Nett, og som ikke ble gjort kjent for klager innen rimelig tid.    Klager anfører at det er nettselskapets ansvar å følge opp at faktureringen er korrekt, og det må forventes at DE Nett har rutiner som ivaretar dette. Klager kan ikke se at hun skal klandres for at DE Nett har gjort feil og ikke har orden i rutinene. Klager mener at fakturaen er uoversiktlig.    Klager avviser etterfakturert krav.    DE Nett AS viser til at ved overgang til tariff "næringskunde" på husholdningspunktet den 20.07.2020 som følge av at kunden tegnet næringsabonnement på sitt enkeltpersonforetak hos kraftleverandør, ble det opprettet en næringstariff (T4N) som er basert på timesavleste målere. Klager har imidlertid ikke AMS-måler, med den følge at det ikke er avregnet for forbruk på nettleiefakturaene. Feilen ble oppdaget da ny kunde overtok avtaleforholdet for den aktuelle måleren, og DE Nett endret da tariff til H4N. Sluttregningen inneholder detaljer om tilbaketrekking av T4N tariff og ny utregning som inkluderer forbruket i kWh i perioden også. DE Nett viser til at det er snakk om fritak for AMS-måling som privatperson, og det ble ikke fanget opp ved endring på kundenivå da det er svært uvanlig at bedrifter har fritak for AMS.    DE Nett hevder at deres krav er berettiget i henhold til vanlige leveringsbetingelser og rett til etterfaktureringen tre år tilbake i tid. DE Nett bestrider at det foreligger aktsom god tro, og viser til at klager må anses som godt opplyst i relasjon til nettleveransen og at det i alle avregninger fremgår at det kun er tatt med fastledd i fakturadetaljene og at det ikke er tatt med belastning for kWh. DE Nett opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder etterfakturering som følge av feil tariff.  Nemnda bemerker innledningsvis at etter nemndsavtalen punkt 1.4 har forbrukere klagerett. Med 'forbruker' menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, se også forbrukerkjøpsloven § 1 tredje ledd. Avtaleforholdet ble i 2020 overført til klagers enkeltpersonforetak som ikke er eget rettssubjekt, samtidig som klager har opplyst at leveransene kun har vært brukt til personlige formål. At klager ble satt på et næringsabonnement har ikke betydning. Saken skal etter dette realitetsbehandles.  Etter standard nettleieavtale § 6-5 (Avregningsfeil) kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet likevel ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.   Basert på de foreliggende opplysningene legger nemnda til grunn at klager har vært registrert på en næringstariff som forutsatte timesavleste målere, og at det som følge av at hun ikke har hatt AMS-måler derfor kun er fakturert for fastledd og ikke for forbruksleddet. Etter nemndas syn er dette en faktureringsfeil som klart kan tilskrives nettselskapet.   Spørsmålet er dermed om klager har vært i aktsom god tro. Spørsmål om aktsom god tro knytter seg ikke direkte til om klager burde oppdaget at det ble fakturert etter uriktig tariff, men om hun burde skjønt at det ikke ble fakturert for forbruksleddet. Selskapet har i tilsvaret påpekt at det fremgikk av fakturaene at det ikke ble fakturert for forbruksleddet, og at klager må anses som tilstrekkelig kunnskapsrik til at hun burde sett denne feilen. Nemnda bemerker at det fremgår av fremlagt fakturanr. 1000419986 med forfall 20.10.2020 at det i henhold til fakturaspesifikasjonen kun er fakturert for "Fastbeløp nett" og ikke for forbruksledd. Dette tilsier som utgangspunkt at en normal erfaren forbruker ikke kan anses å være i aktsom god tro. Nemnda har sett hen til at kundeforholdet, antakeligvis uriktig, var blitt overført til kundens næringsvirksomhet der det gjaldt andre tariffer, samtidig som kunden betalte en forhøyet nettleie som følge av at kunden manglet AMS-måler. Nemnda kan likevel ikke se at dette kan tilsi at klager var i aktsom god tro når det fremgår av fakturaenes grafiske fremstillinger av forbruk at det ikke er registrert noe forbruk overhodet, ingen forbrukstall er fakturert og forbruksavgift står i null. Nemnda konkluderer derfor med at klager ikke var i aktsom god tro om faktureringsfeilen. DE Nett har derfor rett til å etterfakturere for faktureringsfeilen.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 21. november 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturert krav fra nettselskap. Klager avviste fakturert krav for leveringspliktig strøm samt nettleie fra klagers overtakelse av leilighet. Klager anførte at han ikke har inngått avtale med Lede AS for målepunktet før desember 2021 og at han heller ikke har samtykket til eller akseptert overtakelse av målepunktet før denne datoen. Klager anførte at Lede AS på eget initiativ har registrert målernummeret tilbake i tid og satt ham på ventestrøm. Lede AS anførte at klager bekreftet overføring av abonnementet fra oktober 2020 og at klager ble informert om leveringspliktig strøm. Lede AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Lede AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturert krav.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 2 og avregningsforskriften §§ 2-1 og 2-1a. Krav: Klager avviser fakturert krav. Partenes anførsler:             Klager overtok leiligheten den 31.10.2020. Ved overtagelse hadde selger av leiligheten ikke målernummeret tilgjengelig, ettersom bygget hadde strømmålere innelåst i et område der beboerne ikke hadde tilgang.    Klager sier at han bestilte strømabonnement fra Agva Kraft samme dag. Samme kveld tok klager kontakt med selger om målernummeret uten hell. Klager fikk senere en e-post fra Agva Kraft om at de ikke fant målernummeret. Klager påpeker at dette kan ha sammenheng med at Lede ikke hadde registrert målernummeret på korrekt adresse. Klager fikk oppgitt korrekt målernummer fra megler i e-post 01.12.2021 og meldte denne inn på seg til Lede den 02.12.2021. Klager bestilte kraft fra Polar Kraft samme dag.    Klager anfører at han ikke har inngått avtale med Lede for målepunktet før 02.12.2021 og at han heller ikke har samtykket til overtakelse av målepunktet før denne datoen. Klager mener at selger må være ansvarlig for forbruk frem til dette sies opp av selger selv. Klager påpeker at Lede ikke uten avtale kan tilbakedatere overtakelsen av målepunktet før 02.12.2021 eller kreve kostnader før denne datoen. Klager viser til at Lede på eget initiativ registrerte målernummeret på ham tilbake i tid og satte klager på ventestrøm. Klager påpeker at selger allerede har betalt for strømmen i denne perioden til markedspris. Ifølge klager ønsket Lede å tilbakebetale selger og deretter selge samme produkt til klager til høyere pris. Klager mener at dette er dårlig forretningsskikk.    Klager avviser fakturert krav i sin helhet.   Lede AS viser til at det sendte SMS til klager den 02.12.2021. Klager bekreftet deretter overføring av abonnementet fra 31.10.2020. Klager ble samtidig opplyst om leveringspliktig strøm da kraftleveransen ikke kan utføres tilbake i tid. Dette ble logget i Lede sine systemer.    Lede har forståelse for at det kan føles urimelig å måtte betale høyere spotpris enn nødvendig, men påpeker at dette ikke er Lede sitt ansvar slik saken står.    Lede anfører at de ikke har tilgang til andre opplysninger enn det som berører nettleien.    Lede opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om fakturert krav for perioden fra klager overtok en leilighet han hadde kjøpt, og frem til tidspunktet målerbyttet ble meldt inn til nettselskapet.   I denne saken er det uenighet mellom partene om hvorvidt klager skal registreres på målepunktet fra 31.10.2020 eller fra han bekreftet overtakelse av måleren per 02.12.2021.  Nemnda viser til e-post som ble sendt til Lede fra eiendomsmegleren, der de nærmere personopplysningene er utelatt fra gjengivelsen:  Denne leiligheten ble solgt i fjor fra [selger] til [klager]. Overtagelsen var 31/10-2020, men partene har ikke avlest og overført strømabonnementet som fortsatt står på selger.  På vegne av partene bes det derfor om at abonnementet overføres og at avregning tilbake i tid gjennomføres da anlegget har AMS-måler. Alternativt at partene informeres om beløp for avregning seg imellom dersom førstnevnte ikke lar seg gjøre helt eller delvis tilbake i tid.  Tidspunkt for overtagelse: 31/10-2020, kl. 14:00.  Adresse: […]  Målernummer: […]  Info kjøper og «ny» abonnent:  [Klager]  Tel: […]  E-post: […]  Født: […]  Selger (tidligere abonnent):  [navn]  Tel: […]  E-post: […]  Ber om at ovennevnte parter kontaktes/informeres om overføringen av abonnementet og informasjon om målestand på anlegget per 31/10-2020.  På bakgrunn av e-posten sendte Lede følgende SMS til klager 02.12.2021:  Hei vi har fått opplyst at du flyttet inn i [adresse] målepunkt-ID […] 31 10 2020 For å få overført abonnementet til deg trenger vi din bekreftelse Vennligst ta kontakt snarest på tlf 35518990 eller e-post kundeservice@lede no Med vennlig hilsen LEDE AS    I Ledes interne saksbehandlingssystem er det deretter loggført følgende fra telefonsamtale samme dag som ovennevnte e-post var sendt:  Kunde ringt inn og bekreftet ot [overtakelse – nemndas tilf.] fra 31 10 2020. info om lp/ se sak 20705843 Kunde bekreftet f dato [fødselsdato – nemndas tilf.] mail og mobnr  Nemnda bemerker at megler i sin e-post ba om at avregning ble utført tilbake i tid til 31.10.2020, alternativt at partene ble informert om beløpet for avregning seg imellom dersom avregning tilbake i tid ikke var mulig. Videre ba megler om at partene ble kontaktet om overføringen av abonnementet og om målerstanden per 31.10.2020. Nemnda kan imidlertid ikke se at Lede fulgte dette opp. Den 02.12.2021 kontaktet Lede klager på SMS og ba om bekreftelse på klagers overtakelse av abonnementet med grunnlag i at han hadde flyttet inn per 31.10.2020, men ga ingen opplysninger om at klager ville bli holdt ansvarlig for forbruk fra denne datoen. Ifølge loggføringen av den etterfølgende samtalen med klager, bekreftet han overtakelse per 31.10.2020, og ga de nødvendige personalia.  Klager har bestridt at han overfor Lede i kommunikasjonen mellom ham og selskapet i desember 2021 påtok seg forpliktelsen for avtaleforholdet tilbake til 31.10.2020. Nemnda kan heller ikke se at Ledes korrespondanse med klager alene kan begrunne at klager kan anses å ha forpliktet seg til å betale for forbruk tilbake til overtakelsen. Loggføringen av samtalen er også tvetydig, ettersom forkortelsen "ot" – som må forstås som overtakelse – mest naturlig kan forstås som overtakelsen av leiligheten denne datoen, og ikke av kundeforholdet.  Spørsmålet er derfor om klager kan holdes ansvarlig for avtalen når dette sammenholdes med den anmodningen megler fremsatte, og for øvrig når dette vurderes opp mot standard nettleieavtale. Det fremgår av meglerens e-post at hans henvendelse ble fremsatt på vegne av begge parter. Videre fremgår det at han ba om overføring av "abonnementet" tilbake i tid, eller at partene fikk opplyst beløp for avregning seg imellom "dersom førstnevnte ikke lar seg gjøre helt eller delvis tilbake i tid". Slik nemnda ser det, tilsier en naturlig forståelse av e-posten at Lede kunne bygge på at anmodningen ble fremsatt på vegne av klager. Teknisk sett lot dette seg også gjennomføre, men som nemnda kommer tilbake til, innebar løsningen med tilbakeføringen en økonomisk sett mer ugunstig løsning for klager enn løsningen med avregning av forbruket partene imellom, som var det alternativet megler nevnte. Nemnda bemerker videre at det er den som er registrert som nettkunde som er ansvarlig for kostnadene for leveransen. Nemnda viser til standard nettleieavtale § 2 andre og tredje avsnitt: Standard nettleieavtale skal inngås skriftlig etter bestilling fra kunden. Etter mottatt bestilling sender nettselskapet nettkunden to eksemplarer av nettleieavtalen vedlagt tilknytningsvilkår, med anmodning om at ett eksemplar av nettleieavtalen returneres i underskrevet stand.  Dersom uttak av kraft skjer uten at gyldig nettleieavtale foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for nettleie. Dersom gyldig kraftleveringsavtale ikke foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt.  Slik nemnda oppfatter det fulgte samme regel av avregningsforskriften § 2-1 siste ledd per 31.10.2020, og samme regel gjelder også i dag.  Når klager bekrefter overfor nettselskapet at han har overtatt leiligheten ved eiendomsoverdragelse per 31.10.2020, og han dermed var den som hadde uttatt kraft fra denne datoen, er det derfor nemndas syn at Lede kan holde ham ansvarlig for leveransen fra dette tidspunktet i medhold av de nevnte bestemmelsene.  Selv om nemnda stiller seg noe kritisk til at Lede i dialogen med kunden ikke uttrykte tydeligere hvilke virkninger dette ville få, finner nemnda at klagen ikke kan tas til følge med grunnlag i at avtaleforholdet ble overført til klager med virkning fra 31.10.2020.  Klager har bestridt fakturaen der han etterfaktureres for nettleie og for leveringspliktig strøm fra 31.10.2020 og frem til han bekreftet overtakelse av leiligheten 02.12.2021. Slik nemnda ser på saken, har han betalingsplikt for nettleie for hele perioden. Når det gjelder plikten til å betale for kraft i samsvar med vilkårene for leveringspliktig strøm, har nemnda vært i tvil.  Det følger av standard nettleieavtale § 2 tredje avsnitt at innklagede i en situasjon som den foreliggende, der verken gyldig nettleveringsavtale eller kraftleveringsavtale foreligger, anses å ha godtatt nettselskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt. Disse reglene er gitt i energiloven § 3-3. Om prisingen av leveringspliktig strøm het det i avregningsforskriften § 2-1a slik den lød per 31.10.2020:  2-1a. Prising av leveringspliktige kraftleveranser I de tilfeller der kraftleveranse til sluttbruker skjer i henhold til nettselskapets leveringsplikt, jf. energiloven § 3-3, skal prisen de første seks ukene settes lik områdepris på Nord Pool Spot pluss maksimalt 5 øre per kWh i påslag eksklusive avgifter. Etter de første seks ukene skal priser og øvrige vilkår for nettselskapenes leveringsplikt utformes slik at sluttbrukeren gis insentiv til å skaffe seg en ordinær kraftleveringsavtale.  Etter dette skal klager som utgangspunkt derfor betale for forbrukt strøm etter prisreglene for leveringsplikt.  I en situasjon som den foreliggende, der klager anses å ha stått ansvarlig for forbruket for en periode på ett år og en måned, medfører dette likevel at klager kommer svært ugunstig ut, ved at kostnaden til leveringspliktig strøm blir betydelig per kWh. Klager har i denne situasjonen heller ikke hatt noe insentiv til å skaffe seg ordinær kraftleveringsavtale, som ut fra forskriftsbestemmelsen utgjør hele begrunnelsen for at nettselskapet kan kreve en forhøyet pris per kWh etter de første seks ukene. Ut fra en formålsbegrunnet tolkning av standard nettleieavtale § 2 tredje avsnitt og avregningsforskriften § 2-1a, sammenholdt med Ledes manglende opplysninger om virkningen overfor klager, legger nemnda derfor til grunn at i den foreliggende situasjonen kan ikke Lede kunne kreve forhøyet betaling etter utløpet av seksukersperioden.   Nemnda har derfor kommet til at Lede kun kan kreve betalt for levert strøm etter de prisvilkår som gjaldt for de første seks ukene av perioden med leveringsplikt i hele perioden der leveringspliktig strøm ble levert, det vil si fra 31.10.2020 til 02.12.2021.  Nemnda bemerker avslutningsvis at klager opplyser at Lede frem til 02.12.2021 ikke skal ha registrert det aktuelle målernummeret på rett adresse. Anførselen er lite belyst for nemnda, samtidig som nemnda ikke kan se at forholdet kan ha betydning for løsningen av saken.  Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis delvis medhold.    Oslo, 21. november 2022  Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt krav om erstatning. Klager krevde utgifter til nye vannrør dekket, og viste til at disse sprakk som følge av at varmekabler koblet ut som følge av strømbrudd. Klager hevdet at det var en klar årsakssammenheng mellom strømbruddet og skaden på vannrøret. Klager hevdet at skaden oppstod på grunn av langvarig strømbrudd, og at det ikke var grunnlag for bortfall grunnet tapsbegrensningsplikt.  Norgesnett AS viste til at det var strømutfall grunnet feil i overliggende regionalnettet som påførte deres distribusjonsnett høye spenninger. Norgesnett AS anførte at erstatningsansvaret begrenses av kundens tapsbegrensningsplikt, og bestred erstatningsansvar. Klager ble gitt medhold. Norgesnett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 13.      Historikk:    29.01.2021 – Strømbrudd – hendelse i nettet.       Krav: Klager krever utgifter til nye vannrør dekket, beregnet til kr 5758, –.   Partenes anførsler:   Klager krever utgifter til reparasjon av sprukne vannrør dekket.   Klager anfører at vannrør ble skadet som følge av frost etter ca. ett døgn uten strøm. Strømbruddet medførte at varmekabler på vannrørene ikke fungerte. Kostnaden ved skadeutbedringen av vannrørene var like under forsikringens egenandel på kr 6000, –.    Klager viser til at innklagedes forsikringsselskap har avslått kravet med bakgrunn i forbrukerkjøpsloven § 34 første jf. andre ledd fordi kontrollansvaret kun gjelder produkter som har nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk. Forsikringsselskapet har anført at kontrollansvaret bare dekker selve varmekabelen og ikke vannrørene som sprakk av frost, og at det ikke foreligger grunnlag for uaktsomhetsansvar. Klager gjør gjeldende at dette er en uriktig vurdering og viser til at varmekabelen er montert på vannrørene for å sørge for at vannrørene ikke skulle bli utsatt for frost og sprekker. Etter klagers syn er det en nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk, og kontrollansvaret får anvendelse.    Til innklages anførsel om forsømt tapsbegrensningsplikt viser klager til at han har utført de sikringstiltak som nevnt av Norgesnett og han påpeker at det ikke var noen frostskader på toalett og vannrør til kran på grunn av dette. Klager hevder at skaden oppstod på grunn av langvarig strømbrudd, uavhengig av sikringstiltak. Klager viser til utstedt SMS om strømbrudd der det sto "håper feilen blir kortvarig". Klager stiller spørsmål hvordan selskapet definerer kortvarig. Klager påpeker at det ble opplyst at utbedring pågår og stiller også spørsmål ved at det er hans ansvar å legge til grunn at strømmen blir borte i over ett døgn. Klager viser videre til at han på denne bakgrunn ikke kunne forventes å dra ned til hytta samme kveld/natt, noe som også ville kreve kryssing av sjø med båt.   Norgesnett AS viser til at det var strømutfall 29.01.2021 etter at overliggende regionalnett påførte Norgesnetts distribusjonsnett høye spenninger. Dette medførte flere skader i høyspentnettet til Norgesnettet slik at det tok tid å bygge opp nettet igjen.   Norgesnett anfører at erstatningsansvaret i dette tilfellet bortfaller som følge av kundens tapsbegrensningsplikt. Klager ble kontaktet på SMS straks strømstansen oppsto, og mener at klager hadde dermed en klar oppfordring til å oppsøke egen hytte for å begrense skadeomfanget. Strømstansen var også utførlig dekket av media og ellers opplyst på selskapets nettsider. Norgesnett anfører at det var en kuldeperiode og mener at dette måtte være en ekstra oppfordring for klager å oppsøke hytta når han fikk melding om strømbrudd.    Norgesnett mener klager kunne begrenset muligheten for at rør fryser og sprekker ved å gjennomføre enkle tiltak som å stenge vanntilførsel ved bruk av stoppekranen, samt skylle ned toaletter og åpne innvendige kraner. Norgesnett avviser erstatningsansvar.  I korrespondansen med klager før klagen ble inngitt, anførte Norgesnetts forsikringsselskap også at skaden falt utenfor kontrollansvarets rekkevidde etter forbrukerkjøpsloven § 34.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav om dekning av utgifter til utbedring av rørbrudd etter strømbrudd.   Etter standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Bestemmelsen tilsvarer forbrukerkjøpsloven § 33 andre ledd.  I denne saken er det uomtvistet at overliggende regionalnett har påført Norgesnetts distribusjonsnett høye spenninger og påført skader i distribusjonsnettet. Feilen førte til driftsforstyrrelse hos klager gjennom et strømbrudd som varte i omtrent ett døgn. Dette er et kontraktsbrudd (mangel) i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1. Norgesnett har heller ikke anført at feilen lå utenfor dets kontroll.   Kravet til ansvarsgrunnlag i § 13-1 er derfor oppfylt.     Norgesnett har ikke bestridt at det foreligger årsakssammenheng mellom strømbruddet og skaden. Nemnda legger derfor til grunn at det er ubestridt at vannrørene røk som følge av at varmekabler på rørene sluttet å virke mens strømbruddet pågikk, og konstaterer derfor at kravet til årsakssammenheng er oppfylt.   I korrespondansen med klager gjorde Norgesnett gjeldende at det ikke er ansvarlig for skaden på vannrørene som følge at vannrørene ikke falt innenfor forbrukerkjøpsloven § 34 første ledd, samtidig som selskapet ikke hadde opptrådt uaktsomt. Forbrukerkjøpsloven § 34 om produktskader får anvendelse, jf. standard nettleieavtale § 13-3. Selv om det er uklart for nemnda om denne anførselen er opprettholdt for nemnda ettersom Norgesnett ikke har vist til den i sitt tilsvar, bemerker nemnda at den i dette tilfellet anser vannrørene som "skade på gjenstander (…) som har nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk". Rett nok ble ikke strømmen brukt til drift av vannrørene direkte, men de ble brukt til drift av varmekablene som varmet opp vannrørene. Også en slik sammenheng faller etter nemndas syn innenfor forbrukerkjøpsloven § 34 første ledd. Nemnda viser til Rt. 2004 s. 675 (Agurkpinne) avsnitt 41–42, og anser at vannrør som ble varmet opp av varmekablene som sluttet å fungere har tilstrekkelig "nær fysisk og funksjonell sammenheng" med mangelen.   Etter standard nettleieavtale § 13-5 første ledd, jf. forbrukerkjøpsloven § 54 første ledd, kan erstatningsansvaret settes ned eller falle bort så langt skadelidte ikke treffer rimelige tiltak for å begrense sitt tap.   Når det gjelder spørsmålet om selskapets erstatningsansvar er bortfalt som følge av brudd på tapsbegrensningsplikten, kan ikke nemnda se at Norgesnetts ansvar skal reduseres eller bortfalle fordi klager ikke har ivaretatt sin tapsbegrensningsplikt. Klager opplyste at han har gjort det selskapet viser til av tapsbegrensende tiltak, som å stenge av vanntilførselen mv, noe selskapet ikke har imøtegått.   Videre viser nemnda til at nettselskaper etter standard nettleieavtale § 13-3 "skal ved avbrudd og spenningsvariasjoner så langt som mulig informere de berørte nettkundene om årsaken til avbruddet eller spenningsvariasjonen og forventet tidspunkt for gjenopprettet forsyning". Klager har opplyst, og Norgesnett har ikke bestridt, at Norgesnett i SMS den 29.01.2021 klokken 20:11 skrev følgende "Norgesnett har for tiden feil på strømnettet. Dette gjør at din adresse Sauholmen 21 blir berørt. Utbedring pågår. Vi beklager feilen og håper feilen blir kortvarig". Det er ikke opplyst at det ble sendt annen SMS som varsler mer konkret om at strømbruddet hadde en forventet varighet på om lag et døgn. I lys av de skadeforebyggende tiltakene klager opplyser å ha gjort, og at det ikke er rimelig å forvente at klager reiser ned til fritidseiendommen i lys av den varsling han fikk fra selskapet om feilens forventede varighet, tar nemnda derfor ikke Norgesnetts innsigelse til følge.  Etter dette gis klager medhold.  Nemnda traff slikt     VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 21. november 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om stolpeplassering. Klager krevde omlegging av luftbårent ledningsnett til ledningsnett i bakken. Klager anførte at en stolpe var feilplassert innenfor byggelinjen på klagers eiendom samt at stolpen blant annet har forårsaket vanskeligheter med å få godkjenning til oppføring av garasje og påbygging. Klager anførte også at utvidelse av kabelanlegget var utført uten at hun var informert eller at tillatelse ble innhentet. Elvia AS påpekte at stolpen med tilhørende luftledning ble etablert på 1970-tallet og at stolpens plassering ikke var endret siden dette. Elvia AS anførte at selskapet ikke har hatt noen grunn til å tro at det ikke var gitt informasjon om plassering, og har derfor lagt til grunn at denne er akseptert. Elvia AS viste til at klager ble varslet om at det må graves inn til stolpen grunnet utbygging av kabelanlegg og at stolpen må byttes på grunn av råte. Elvia AS påpekte at det i denne sammenheng var en feil fra deres side at klager ble forelagt en avtale om dette ettersom selskapet har rett til å legge denne kabelen i bakken. Elvia AS har varslet om at kabel vil bli gravd ned og stolpen vil bli byttet. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om stolpeplassering.    Regelverk: Standard tilknytningsvilkår §§ 3-3, 3-4 og 3-10 og servituttloven § 5.         Krav: Klager krever omlegging av ledningsnettet til jordkabler.      Partenes anførsler:      Klager reagerer på plassering av stolpe. Klager anfører at stolpen er feilplassert innenfor byggelinjen på klagers eiendom og tar vekk et helt tomtehjørne, og at stolpen har forårsaket vanskeligheter med å få godkjent oppføring av garasje og påbygging.    Klager anfører at utvidelse av kabelanlegget utføres uten at hun er informert eller at tillatelse er innhentet. Klager anfører at alle øvrige aktører som bruker Elvia AS' utstyr plikter å ha grunneiers tiltalelse og påpeker at dette ikke er innhentet.    Klager anfører at hun ble presentert en avtale fra naboen der klager og innklagede var avtaleparter, og sier at hun skulle bli lurt til å signere da naboens prosjekt ikke kunne igangsettes uten hennes signatur.    Klager anfører at kommunen har godkjent at nettselskapet skal flytte stolpen slik at kablene ikke legges inntil husveggen. Hun anfører også at kommunen har opplyst at nettselskapet skulle flytte stolpen da den er feilplassert.      Klager påpeker at hun er grunneier og mener at hun ikke har blitt lyttet til, tross alle klagene hun har fremsatt i løpet av tvisteperioden. Klager hevder at det er skjedd grov utnyttelse fra selskapets side og krever derfor at alle kablene skal bli lagt i jorda.   Elvia AS viser til at den aktuelle eiendommen ble opprettet i 1974 og at klager kjøpte eiendommen i 1975. Selskapet påpeker at stolpen med tilhørende luftledning ble etablert på 1970-tallet, og at plasseringen ikke er endret siden dette. Elvia AS mener at klager var kjent med stolpen og plasseringen da hun kjøpte eiendommen. Selskapet anfører at stolpen har vært etablert på eiendommen i over 40 år, og at nettselskapet har en bruksrett til stolpen. Det mener at det ikke har hatt noen grunn til å tro at det ikke er gitt informasjon om plasseringen, og har derfor lagt til grunn at denne er akseptert.       Elvia AS anfører at dersom grunneier ønsker forandring eller endring av strømnettet, må dette bekostes av grunneier. Selskapet mener at det ikke kan ta på seg å legge alle kabler i bakken. Det hevder at det forholder seg til regelverket og at det må behandle samtlige nettkunder likt.       Selskapet viser til at klager ble varslet om at det må graves inn til stolpen grunnet utbygging av kabelanlegg og at stolpen må byttes på grunn av råte. Klager ble fremlagt en avtale som hun ikke ønsket å signere. Elvia AS påpeker at det skyldes en feil fra deres side at klager ble forelagt denne avtalen da selskapet etter standard tilknytningsvilkår har rett til å legge denne kabelen i bakken. I og med at stolpen må byttes på grunn av råte, ble det i oktober 2021 gjennomført en befaring hvor klager og selskapets entreprenører deltok for å se på alternative plasseringer av stolpen, og det var da enighet om å flytte stolpen noen meter. Elvia AS har ikke mottatt bekreftelse fra klager om hun ønsker stolpen satt opp på nåværende eller ny plassering. Selskapet har varslet om at kabel vil bli gravd ned og stolpen vil bli byttet.        Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet vedrørende stolpe til fremføring av ledningsnett.  Nemnda bemerker at ettersom klager er nettkunde hos Elvia AS, får standard tilknytningsvilkår anvendelse. Disse regulerer blant annet retten til fremføring mellom netteier og grunneier. Reglene gjelder tilsvarende overfor festere. Etter standard tilknytningsvilkår § 3-3 tredje ledd har netteier rett til å fremføre og vedlikeholde distribusjonsnettet, men dette skal skje til minst mulig ulempe for grunneier. Etter samme bestemmelse første og andre ledd har netteier rett til å avgjøre hvordan stikkledningen til klager skal fremføres og dens plassering. Fremføringen skal skje til minst mulig ulempe for grunneier, men grunneieren har ikke krav på erstatning for skader og ulemper som stikkledningen måtte medføre annet enn ved uaktsomhet. Etter § 3-4 har netteier rett til å legge luftledning eller jordkabel som distribusjonsnett eller stikkledning over grunn som en installasjonseier eier, frem til andre installasjonseiere. Som hovedregel skjer fremføring uten vederlag, men installasjonseier skal på forhånd gis mulighet til å uttale seg om ledningstrasé og plassering av stolper og annet utstyr. Distribusjonsnettet skal medføre minst mulig ulempe for grunneier. Nemnda tilføyer at etter standard tilknytningsvilkår § 3-10 kan grunneier kreve flytting eller forandring av stikkledning eller lavspenningsnett hvis dette følger av offentlige påbud eller grunneiers behov. Slikt arbeid utføres normalt for grunneierens regning.   Klager har anført at det ikke eksisterer noen avtale om stolpens plassering. Etter nemndas syn følger det ikke av standard tilknytningsvilkår noe krav om at det må foreligge en skriftlig avtale for at stolpen skal anses å være rettmessig plassert. Stolpen har for øvrig vært plassert samme sted siden 1975. Hevdstid for særlige bruksrettigheter (servitutter) som vises av en fast innretning er 20 år, jf. hevdslova § 7 og § 8, jf. § 2. Det er ingen holdepunkter som tilsier at Elvia AS eller dets forgjenger Hafslund AS ikke har vært i god tro om plasseringen av stolpen i hevdstiden. Etter dette legger nemnda til grunn at selv om det ikke forelå en muntlig eller skriftlig avtale om stolpens plassering, er plasseringen av stolpen rettmessig.  Etter dette kan ikke nemnda se at Elvia AS har opptrådt rettsstridig i saken.  Hva gjelder klagers krav om omlegging av ledningsnettet, legger nemnda til grunn at klager som utgangspunkt selv må bære kostnadene ved dette, jf. standard tilknytningsvilkår § 3-10. Selskapet har imidlertid opplyst at stolpen må byttes i forbindelse med vedlikehold, og at den kan flyttes noen meter som ledd i dette uten at det er opplyst at klager vil bli belastet for dette. Nemnda legger til grunn at dette vil imøtekomme noen av klagers innsigelser. Slik nemnda oppfatter saken, omfatter ikke dette kostnader til å legge tilknytningskabel til klagers egen bolig i bakken. Kostnader til dette må klager derfor dekke så langt de gjennomføres.  Klager har anført at eksisterende ledninger ligger tett til bygningskroppen. Bakgrunnen for dette er lite opplyst for nemnda. Så langt dette skyldes bygningsmessige endringer foretatt på klagers bolig, legger nemnda til grunn at nødvendig omlegging må bekostes av klager.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK     Klager gis ikke medhold.    Oslo, 21. november 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår.  Klager krevde at det faktureres til fastpris på 59,95 øre/kWh. Klager anførte at han har bedt Å Strøm AS dokumentere at selskapets nettsider viste en pris på 66,9 øre/kWh og påpekte at selskapet har snudd bevisbyrden. Klager anførte at han ikke har mottatt varsel ved prisøkning samt at bestillingsbekreftelsen ikke inneholdt noen opplysning om kontraktsbetingelsene. Å Strøm AS viste til at ved registrering av bestilt fastpris, som på bestillingstidspunktet var 66,90 øre/kWh, har saksbehandler i selskapet glemt å legge på elsertifikat som utgjør 6,95 øre av prisen. Dette har medført at klager er blitt fakturert fastpris uten elsertifikat. Innklagede understreket at selskapet ikke har mulighet til å dokumentere hvilken pris som lå ute på deres nettsider på bestillingstidspunktet. Selskapet opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Å Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.       Historikk:    15.08.2021 – Kundeforhold opprettet.         Krav: Klager krever at han faktureres til avtalt fastpris på 59,95 øre/kWh.        Partenes anførsler:      Klager reagerer på at Å Strøm AS øker prisen med 6,95 øre/kWh etter inngått avtale om fastpris.       Klager anfører at fastprisen som var oppgitt på selskapets nettsider per 11.08.2021 var 59,95 øre/kWh. Klager anfører at han har bedt selskapet dokumentere at nettsidene viste en pris på 66,9 øre/kWh inkl. pålegg og avgifter for avtale om fastpris. Klager påpeker at Å Strøm AS har reversert dokumentasjonsplikten ved at bevisbyrden legges på ham.      Klager anfører at han ikke har mottatt varsel ved prisøkning samt at bestillingsbekreftelsen ikke inneholdt noen opplysninger om kontraktsbetingelsene. Klager har heller ikke mottatt kopi av avtalen og finner ikke opplysningene på selskapets nettsider.       Klager krever at han faktureres til avtalt fastpris på 59,95 øre/kWh.      Å Strøm AS viser til at ved registrering av bestilt fastpris, som på bestillingstidspunktet var 66,90 øre/kWh, har saksbehandler i selskapet glemt å legge på elsertifikat som utgjør 6,95 øre av prisen. Dette har medført at klager er blitt fakturert fastpris uten elsertifikat, netto 59,95 øre/kWh i perioden fra 15.08.2021 til 01.12.2021. Bestillingsbekreftelsen som klager har mottatt inneholder opplysninger om at det er inngått fastprisavtale, men ikke nærmere opplysninger om avtalt pris.       Feilen ble avdekket i desember 2021 og korrigert for berørte kunder. Selskapet valgte å ikke korrigere med tilbakevirkende kraft til oppstart av avtalen, men korrigerte med virkning fra 01.12.2021.      Selskapet påpeker at det ikke har mulighet til å dokumentere hvilken pris som lå ute på nettsidene på bestillingstidspunktet. Det peker på at elsertifikat mangler fra de opplysningene som er registrert på klager.    Å Strøm AS bestrider klagers anførsel om at det er inngått avtale om pris på 59,95 øre/kWh. Selskapet har bedt klager dokumentere at det er inngått avtale om denne prisen for den aktuelle perioden.    Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.       Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager bestilte en strømavtale kalt «LOS Fastpris 1 år LIP» med oppstart den 11.08.2021. Selskapet har fremlagt bestillingsbekreftelsen som er sendt etter avtaleinngåelsen, men denne oppgir ikke hvilken pris som er avtalt. Fakturaene for perioden 15.08.2021–30.11.2021 viser at klager er fakturert for «fastpris» med 59,95 øre/kWh i perioden og med spesifikasjonen «Spesialbestilt pris i perioden» i alle fakturaene.    Selskapet opplyser at deres saksbehandler ikke har lagt elsertifikatkostnaden til strømprisen og at klager derfor er blitt fakturert fastpris uten elsertifikat i perioden fra 15.08.2021 til 01.12.2021. Den prisen som klager skulle ha betalt, var etter dette 66,90 øre/kWh, som selskapet samtidig opplyser var den fastprisen de opererte med for ettårige fastprisavtaler da avtalen ble inngått.    Klager har gjort gjeldende at da han inngikk avtalen på www.los.no fremgikk prisen på 59,95 øre/kWh av selskapets nettsider, mens selskapet har bestridt dette og vist til sine gjeldende listepriser og at prisene på nettsiden oppdateres automatisk. Slik nemnda ser på saken er det ikke nødvendig å ta stilling til dette spørsmålet. Det følger av angrerettloven § 18 at den næringsdrivende innen rimelig tid etter avtaleinngåelsen skal gi forbrukeren skriftlig bekreftelse på den inngåtte avtalen på et varig medium. Denne bekreftelsen skal inneholde blant annet slike opplysninger som nevnt i § 8 første ledd, dersom disse ikke er gitt tidligere. Etter § 8 første ledd bokstav e skal metoden for beregningen av prisen blant annet opplyses.   Den bestillingsbekreftelsen som er fremlagt inneholder ikke opplysninger om den avtalte fastprisen, og selskapet har heller ikke godtgjort at slike opplysninger er gitt tidligere, jf. angrerettloven § 7. Når dette er situasjonen, er det nemndas syn at innklagede må bære tvilsrisikoen for hva som er avtalt. Nemnda viser videre til at klager over en lengre periode også ble fakturert med 59,95 øre/kWh med påskriften «spesialbestilt pris i perioden». Dette ga klager ytterligere grunn til å tro at den pris som var angitt var den avtalte.     Nemnda legger etter dette til grunn at den avtalte fastpris var 59,95 øre/kWh ut bindingsperioden, og at selskapet var uberettiget til å kreve påslag for elprissertifikater.    Å Strøm AS har ikke etterfakturert elsertifikatordningen for de alt foretatte faktureringene, men har fakturert dette fra og med fakturaen for desember 2021, slik at fakturert fastpris har vært 66,90 øre/kWh i resten av bindingsperioden. Det følger av nemndas konklusjon over at klager skal faktureres for 59,95 øre/kWh i hele bindingsperioden.    Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 21. november 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge        Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om inngåelse av avtale. Klager avviste fakturert krav. Klager krevde kr 8000, – inkl. rente i kompensasjon for urettmessig inngått avtale. Klager anførte at hun fikk melding fra sin daværende leverandør om at avtalen var blitt sagt opp og påpekte at Motkraft AS hadde tatt over kundeforholdet via Elhub uten samtykke. Klager viste til at hun forsøkte å inngå avtale med Motkraft AS og at dette ikke ble gjennomført grunnet lav kredittscore. Motkraft AS sendte melding i november om at klager likevel kunne bli kunde, men klager svarte ikke på denne meldingen. Motkraft AS har endret rutinene for innmelding av kunder for at slike feil ikke skal skje igjen. Motkraft AS har tilbudt klager å betale kun spotpris for strøm uten påslag og fastbeløp. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Motkraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.         Saken gjelder uenighet om inngåelse av avtale.         Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2 og avtaleloven § 5.       Krav: Klager avviser fakturert krav. Klager krever kr 8000, – inkl. rente i kompensasjon for urettmessig inngått avtale.          Partenes anførsler:        Klager hevder at Motkraft AS har opprettet en avtale uten hennes samtykke. Klager anfører at hun fikk melding fra sin daværende leverandør om at avtalen var blitt sagt opp og påpeker at innklagede hadde tatt over kundeforholdet via Elhub uten samtykke.        Klager opplyser at hun forsøkte å inngå avtale med innklagede den 21.10.2021, men at dette ikke ble gjennomført grunnet lav kredittscore. Motkraft AS sendte melding i november om at klager kunne bli kunde likevel, men klager svarte ikke på denne meldingen.          Klager forklarer at selskapet ga tilbud om kompensasjon i form av et gavekort uten at dette er fulgt opp.         Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.         Motkraft AS viser til at klager ba om å bli kunde den 21.10.2021. Selskapet sendte SMS til klager den 18.11.2021, der det ble opplyst at klager hadde for lav kredittscore for å bli kunde. Selskapet kom i ettertid til at kredittgrensen som ble praktisert var for streng, og senket denne. Kunder som ikke ble godkjent ved første kredittsjekk ble deretter kredittsjekket på nytt. Klager ble godkjent ved andre kredittsjekk.   Som følge av at klager ble godkjent, ble hun registrert som aktiv kunde. Kundeforholdet gjaldt bare den 08.12.2021. Selskapet har tilbudt at klager kun betaler spotpris for forbrukt strøm den aktuelle dagen, uten påslag og fastbeløp. Motkraft AS påpeker at selskapet har endret rutinene for innmelding av kunder for at slike feil ikke skal skje igjen.     Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse.      Slik partene er enige om foretok Motkraft AS en kredittsjekk av klager den 21.10.2021 etter at klager ba om å bli kunde. Klager ble ikke kredittgodkjent og dermed ikke akseptert som kunde av selskapet. Motkraft AS endret senere praksis for kredittsjekk, noe som medførte at klager ble kredittgodkjent og deretter registrert som kunde.     Slik nemnda ser på saken, har det ikke blitt inngått noen rettslig forpliktende avtale mellom klager og Motkraft AS om leveranse av strøm, ettersom Motkraft AS avslo klagers anmodning om å bli kunde, jf. avtaleloven § 5.   Spørsmålet nemnda skal ta stilling til er om klager har plikt til å betale for den strømmen som ble levert og forbrukt etter at Motkraft AS i ettertid likevel registrerte klager som kunde. I denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.      Nemndas flertall – lederen, forbrukernes representant Iversen og bransjens representant Gry Pedersen – er av den oppfatning at klager ikke har plikt til å betale for den strømmen som ble levert og forbrukt. Strømmen ble levert uten avtalegrunnlag og Motkraft AS har ikke grunnlag for å kreve betaling for den. Betalingsplikt kan ikke bygges på berikelsesgrunnlag alene.     Nemndas mindretall – bransjens representant Jon Aadland – er av den oppfatning at når strømmen er levert og forbrukt av klager, må klager betale for forbruket. Etter mindretallets syn vil dette være oppfylt ved at Motkraft AS fakturerer for forbruket i henhold til ordinære spotprisvilkår uten noen påslag av noen art utover merverdiavgift.       Når det gjelder klagers krav om kompensasjon viser en enstemmig nemnd til at dette kravet ikke har noe rettslig grunnlag. Klager har heller ikke ført bevis for at hun er påført noe økonomisk tap i denne størrelsesorden. Dette kravet kan derfor ikke føre frem.      På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt      VEDTAK       Klager gis delvis medhold.      Oslo, 21. november 2022      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Gry Pedersen, Fornybar Norge .     Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde utgifter til elektriker dekket. Klager hevdet at strømbruddet medførte skade på strømforsyningen til hans styringssystem til smartbolig. Klager påpekte at strømbruddet medførte overbelastning av anlegget. Klager anfører at skaden er dokumentert ved bekreftelse fra elektriker. Elvia AS viste til at det oppstod bryterfall i høyspentnettet på avgangen fra transformatorstasjonen som forsyner nettstasjoner der kunden er tilknyttet. Virkningen for sluttkunde er som en ordinær inn- og utkobling av strøm, og det er ikke loggført overspenninger. Elvia AS avviste at det er årsakssammenheng mellom strømbruddet og klagers skade. Elvia AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 13.      Historikk:    16.12.21 – Strømbrudd.       Krav: Klager krever utgifter til elektriker på kr 5363, - dekket.      Partenes anførsler:   Klager krever utgifter til elektriker dekket.   Klager hevder at strømbruddet den 16.12.21 medførte skade på strømforsyningen til styringssystemet til hans smartbolig. Lys og varme sluttet å fungere frem til strømforsyningen til styringssystemet ble utbedret av elektriker.    Klager mener at strømbruddet medførte overbelastning av anlegget. Klager anfører at skaden er dokumentert ved bekreftelse fra elektriker. Klager mener at skaden skyldes strømbruddet og hevder at det er en kausal sammenheng. Klager hevder at det er sannsynliggjort årsakssammenheng mellom skaden og strømbruddet. Klager påpeker at skaden ikke ville funnet sted dersom strømbruddet ikke hadde inntruffet.    Elvia AS viser til at det oppstod bryterfall i høyspentnettet på avgangen til transformatorstasjonen som forsyner nettstasjoner der kunden er tilknyttet. Totalt ble 24 nettstasjoner berørt av bryterfallet. Et bryterfall representerer en ordinær ut- og innkobling av strømforsyningen og vil for kundene oppleves som et strømbrudd. Årsaken til strømbruddet var en kabelfeil.    Elvia AS anførte at de ikke er kjent med andre kunder på samme trafokrets som har hatt skader etter hendelser eller i samme tidsrom/tidspunkt. Videre anfører selskapet at det ikke er noen indikasjon på at det har vært spenningsvariasjoner i forbindelse med bryterfallet/hendelsen.    Elvia AS avviser at det er årsakssammenheng mellom strømbruddet og klagers skade. Selskapet påpeker at elektriske produkter, installasjoner og komponenter skal tåle ordinære ut- og innkobling og skal ikke ta skade av en forsinkelse i strømleveransen.    Selskapet viser til at det var et elektrisk styringssystem som ikke virket etter strømbruddet. Det påpeker at tidsmessig sammenfall ikke er tilstrekkelig for å sannsynliggjøre årsakssammenheng. Elvia AS avviser erstatningsansvar.     Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav om erstatning.   I henhold til standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en påregnelig årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings- eller kontrollmulighet.    Nemnda kan ikke se at det er sannsynlighetsovervekt for at skaden er forårsaket av en mangel ved strømleveransen. Ordinære inn- og utkoblinger av strøm uten spenningsvariasjoner som overspenning kan i seg selv ikke anses som noen mangel ved ytelsen, i alle fall så lenge de er kortvarige. Tidsmessig sammenfall mellom hendelsen og klagers skade er etter nemndas syn heller ikke tilstrekkelig til å sannsynliggjøre påregnelig årsakssammenheng. Elektrisk utstyr skal tåle ordinære ut- og innkoblinger av strømnettet, slik at skader ved slike inn- og utkoblinger fremstår som upåregnelige, jf. kjøpsloven § 67 første ledd første pkt. og Rt. 2004 s. 675 (Agurkpinne) avsnitt 65 flg. Nemnda legger derfor til grunn at vilkårene for erstatningsplikt ikke er oppfylt, idet klagers skade ikke kan anses forårsaket av en mangel ved nettselskapets ytelse.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 24. oktober 2022     Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt etterfakturering av ikke-fakturert kraftforbruk. NEAS AS hadde kun fakturert for nettleie og ikke for kraftforbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager påberopte seg aktsom god tro. Klager anførte at dette var en feil fra selskapets side og at selskapet burde ha kontrollert og oppdaget feilen. NEAS AS viste til at det var splitt av databaser rundt årsskiftet hvor det ble avdekket at klager ikke har vært avregnet for kraft siden han ble kraftkunde. NEAS AS anførte at det fremkom tydelig at det kun var nettleie som ble fakturert på de løpende fakturaene. NEAS AS opprettholdt etterfakturert krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. NEAS AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.   Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 2-2.   Historikk:    30.03.19 – Kundeforhold opprettet.      Krav: Klager avviser etterfakturert krav.    Partenes anførsler:   Klager gjør gjeldende at han har vært i aktsom god tro om at det forelå faktureringsfeil. Klager opplyser at han ikke har lagt merke til noen feil ved fakturaene og at fakturaene derfor har blitt betalt fortløpende i god tro om at alt var korrekt.    Klager anfører at dette var en feil fra selskapets side og at selskapet burde ha kontrollert og oppdaget feilen. Klager mener det er urimelig at han skal bli ansvarlig da han ikke har hatt noe kjennskap til feilen.    Klager avviser etterfakturert krav.    NEAS AS viser til at det var splitt av databaser rundt årsskiftet, hvor det ble avdekket at klager ikke har vært avregnet for kraft siden han ble kraftkunde den 30.03.19. Klager har kun fått faktura på nettleie i denne perioden. NEAS AS har likevel valgt å kun etterfakturere fra 01.01.21.    NEAS AS anfører at det fremkom tydelig av fakturaene at det kun var nettleie som ble fakturert på de løpende fakturaene, og at klager derfor ikke har vært i aktsom god tro.    NEAS AS opprettholder etterfakturert krav.      Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.   I henhold til standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil, med mindre klager var i aktsom god tro. Nemnda legger på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det har vært en faktureringsfeil. NEAS AS har ikke fakturert for kraft i de løpende fakturaene, enda dette har vært levert. Det er på det rene at faktureringsfeilen kan tilskrives innklagede.   Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at han ikke ble fakturert for kraft. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at klager fikk informasjon gjennom fakturaspesifikasjonen om at det kun ble fakturert for nettleie i de løpende fakturaene og ikke for kraftleveranse. Fakturabeløpene har derfor også vært lave, sammenholdt med forbruket i perioden. Nemnda har i denne sammenheng sett hen til at NEAS AS også leverte internettjenester. I denne konkrete saken endrer likevel ikke dette nemndas syn. Nemnda mener derfor at klagers gode tro ikke kan anses å ha vært aktsom i hele perioden som etterfaktureringen gjelder, og NEAS AS har derfor rett til å kreve tilleggsbetaling for hele perioden.  Nemnda bemerker at NEAS AS ikke har fakturert i tråd med avregningsforskrift, hvor det følger at det skal faktureres etterskuddsvis minimum hver tredje måned, jf. forskriftens § 7-1b annet ledd, jf. § 7-1a annet ledd. I denne saken har NEAS AS ikke fakturert for kraft overhodet, mens det fremgår av dokumentasjonen at det også var et opphold i fakturering av nettleie fra og med oktober 2021, som først ble fakturert 18. mars 2022. Et brudd på forskriften er i seg selv kritikkverdig, men nemnda kan likevel ikke se at dette medfører at klagers betalingsplikt bortfaller. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 24. oktober 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge Lars Lima, Fornybar Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager avviste fakturert krav. Klager anførte at de har betalt de løpende strømfakturaene etter avtalens ordlyd. Klager hevdet at selskapet har drevet villedende markedsføring. Klager påpekte at en forbruker må kunne forvente at stipuleringen skal være noenlunde korrekt.  Fortum Strøm AS anførte at det ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk grunnet feil i selskapets system. Fortum Strøm AS hevdet at det ikke er grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie, samt tilleggstjenester. Fortum Strøm har kompensert 50 % av det totale restbeløpet og opprettholdt fakturert krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 2-1 og 2-2.      Krav: Klager avviser fakturert krav.       Partenes anførsler:      Klager viser til at det ble inngått en strømavtale på vegne av kollektivet i 2019.      Klager hevder at selskapet har drevet villedende markedsføring. Klager mener at for en forbruker er den naturlige ordlyden i avtalen at tjenesten resulterer i en faktura på lik sum hver måned. Klager påpeker at en forbruker må kunne forvente at stipuleringen skal være noenlunde korrekt. Klager mener at det er urimelig at en forbruker skal kunne forutse og innrette seg etter å motta en etterberegning.       Klager anfører at det følger av uklarhetsregelen at det er den næringsdrivende som er nærmest for å bebreide for at betalingstjenesten har et uklart innhold. Klager hevder at avtalen er inngått på feil premisser, der det i praksis stiftes en "gjeld" for kunden. Klager mener at dette er illojalt.       Klager viser til selskapets markedsføring om betalingstjenesten og påpeker at det er åpenbart at forbrukeren ved det skjulte restbeløpet ikke unngår uforutsette strømutgifter.    Klager hevder at fakturert krav er i strid med avtalens ordlyd, alminnelige kontraktsrettslige prinsipper om god forretningsskikk samt reguleringsmyndighetenes påbud om avvikling.       Klager anfører at de har betalt de løpende strømfakturaene etter avtalens ordlyd og vedkjenner derfor ikke opphørsfaktura. Klager avviser fakturert krav.       Fortum Strøm AS viser til at klager har hatt strømleveranse i perioden fra 15.08.2019 til 15.07.2021. Klager har hatt tilleggstjenesten "Lik Betaling" i hele perioden.      Fortum Strøm AS viser til at det på grunn av en feil i deres system for overvåking av kundenes strømforbruk ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk sammenlignet med forbruksdataene som lå til grunn for den opprinnelige beregningen av anbefalt månedsbeløp. Dette medførte at klager opparbeidet en negativ saldo som først ble oppdaget da hun var i kontakt med Hafslund om betalingstjenesten i slutten av mars 2022. Klagers saldo har vært tilgjengelig på "Min Side" siden 15.11.2019. Fra juni 2021 var saldoen synlig også på faktura.     Innklagede sier at selv om situasjonen som har oppstått er beklagelig, må det etter deres syn være klart at klager ikke er fritatt fra sin plikt til å betale for sitt strømforbruk fordi hun har benyttet seg av betalingstjenesten.      Fortum Strøm AS hevder at det ikke er grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie, samt tilleggstjenester. Fortum har kompensert 50 % av det totale restbeløpet og opprettholder sitt krav.        Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.               I henhold til standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil, med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen som kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.    Nemnda viser i denne saken til sin tidligere sak 22-090. I tillegg til selve kraftavtalen har kunden i dette tilfellet tegnet betalingstjenesten "Lik betaling". Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret. De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot "Lik betaling"-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.     Foranlediget av klagers argumentasjon gjentar nemnda at den ut fra sin erfaring med klagesaker har inntrykk av at betalingstjenesten kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm og nettleie. Nemnda viser videre til at Reguleringsmyndigheten for energi i Norges vassdrags- og energidirektorat høsten 2020 påla en rekke selskaper – deriblant Fortum Strøm AS – å avvikle denne tjenesten som følge av at reguleringsmyndigheten mener at tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Frist for avvikling ble av reguleringsmyndigheten satt til 31. desember 2020. Fortum Markets påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortum Strøm AS' ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket.    Nemnda legger til grunn at reglene om faktureringsfeil får anvendelse analogisk der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en betalingstjeneste som "Lik Betaling»", og der forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale.        I denne saken har innklagede erkjent at det på grunn av en feil i deres system for overvåking av kundenes strømforbruk ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk sammenlignet med forbruksdataene som lå til grunn for den opprinnelige beregningen av klagers anbefalte månedsbeløp. Dette har fått til følge at klager opparbeidet en negativ saldo som først ble oppdaget da klager var i kontakt med selskapet om betalingstjenesten i slutten av mars 2022. Fortum har likevel påpekt at klagers saldo har vært tilgjengelig på "Min Side" siden 15.11.2019, og at saldoen fra juni 2021 var synlig også på fakturaene.    Nemnda finner enstemmig at klager i dette tilfellet har vært i aktsom god tro om faktureringsfeilen. For perioden fra november 2019 til juni 2021 har opplysningen om restansen som var under oppbygging kun vært tilgjengelig via "Min Side"-tjenesten, og nemnda finner det klart at vilkåret om aktsom god tro var oppfylt i denne perioden. Fra juni 2021 har opplysningene om restansen vært tilgjengelig på fakturaene. Nemnda har vært noe mer i tvil om vilkåret om aktsom god tro er oppfylt for denne perioden, men ser i denne sammenheng hen til at selskapet ikke på noe tidspunkt i perioden har endret minimumsbeløpet for faktureringen. Selskapets konsekvente unnlatelse av å gjøre dette underbygger etter nemndas syn at klager ikke kan sies å ha vært brakt ut av den aktsomme gode troen.    Innklagede har ettergitt deler av den omtvistede sluttfakturaen. Etter nemndas syn bør hele sluttfakturaen ettergis.    Nemndas konklusjon er at klager i gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 24. oktober 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge        Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager hevdet at avtalen er ugyldig og krevde at fakturerte krav krediteres så langt de gikk utover spotprisen som gjaldt der klager er bosatt. Klager hevdet at prisene til Tinde Energi AS ikke harmonerer med inngått avtale. Klager hevdet at selskapet har hatt villedende markedsføring. Tinde Energi AS viste til at det ble inngått en strømavtale kalt "Tinde Lavpris" og at dette er en avtale med strøm til forvaltningspris. Tinde Energi AS viste til at klager tok kontakt og var misfornøyd med prisen. Tinde Energi AS har gitt tilbud om spotprisavtale da klager bor i en rimeligere sone. Tinde Energi AS har ikke fakturert klager for bruddgebyr. Klager ble enstemmig gitt medhold. Tinde Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.         Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.     Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-3.        Historikk:     05.08.2021 – Kundeforhold opprettet.     26.01.2022 – Kundeforhold avsluttet.         Krav: Klager hevder av avtalen er ugyldig og krever at fakturerte krav krediteres.        Partenes anførsler:     Klager reagerer på innklagedes fakturering og hevder at prisene ikke harmonerer med inngått avtale. Klager peker på at hun er fakturert etter vesentlig høyere priser i forhold til hennes prisområde.    Klager opplyser at det i salgssamtalen ble informert om "Topp 10"-garanti på strøm, at det kjøpes strøm til gunstige priser slik at de kan levere billig strøm hele året, at det er en innovativ avtale som utfordrer etablert praksis, stabilitet og forutsigbarhet og at det er to måneder med halv pris på strøm. Klager hevder at selskapet har drevet villedende markedsføring.   Klager hevder av avtalen er ugyldig. Klager krever at fakturerte krav krediteres.         Tinde Energi AS viser til at det ble inngått avtale med klager den 05.08.2021. Avtalen som ble inngått er kalt "Tinde Lavpris". Dette er en avtale med strøm til forvaltningspris.         Selskapet anfører at klager tok kontakt den 11.01.2022 vedrørende misnøye med prisen. Det opplyser at det ble gitt tilbud om spotprisavtale da klager bor i en rimeligere sone. Klager bekreftet ikke tilbudet og det ble gitt nytt tilbud den 21.01.2022.        Selskapet har ikke fakturert klager for bruddgebyr.     Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.            I henhold til standard kraftleveringsavtale § 1-3 plikter kraftleverandøren – før avtalen inngås og i tråd med kravene som følger av lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg mv. – å gi opplysninger om sentrale forhold ved avtalen, herunder betalingsvilkår, eventuell bindingstid og totale kostnader som kunden skal betale.            Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale kalt "Tinde Lavpris". Videre legger nemnda til grunn at strømavtalen ikke hensyntar soneinndelingen ved fakturering. Nemnda viser til sak 22-014 og bemerker at denne prisopplysningen er av en slik karakter at det må forventes at Tinde Energi AS gjør kundene oppmerksomme på slike forhold ved avtaleinngåelsen. Nemnda viser til standard kraftleveringsavtale § 1-3, som pålegger kraftleverandøren å opplyse om blant annet sentrale forhold ved avtalen.   Nemnda fremhever at en del kraftleveringsavtaler vil være kompliserte å forstå for forbrukere. Nemnda legger til grunn at der produktet avviker fra en standard spotavtale ved ikke å være sonedifferensiert og i stedet baserer seg på et nasjonalt gjennomsnittsnivå som her, vil dette være et forhold som selskapet vil ha plikt til å fremheve og å forklare kunden konsekvensen av på en lettfattelig måte. Nemnda finner det kritikkverdig at dette ikke er gjort.      Etter nemndas syn har klager ikke fått opplysninger om varens viktigste egenskaper, og avtalens innhold må derfor endres slik at denne uklarheten som har oppstått som følge av mangelfull informasjon ved avtaleinngåelse ikke virker urimelig for klager. Etter nemndas vurdering kan dette gjøres ved at Tinde Energi AS krediterer de fakturaer klager har fått for hele avtaletiden og i stedet fakturerer henne for den samme perioden for den kraften hun har brukt etter systemprisen der klager er bosatt.     Innklagede fremsatte et forlikstilbud den 21.01.2022 . Nemnda finner at de påslag og fastbeløp som dette tilbudet bygger på er rimelige, og anbefaler at disse kostnadene legges til grunn som tillegg på systemprisen for hele avtaletiden.      Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.      Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK       Klager gis medhold.   Oslo, 24. oktober 2022      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge        Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.