Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager avviste fakturert krav. Klager anførte at det var inngått en strømavtale kalt Folkepakka. Klager hevdet at han i salgssamtalen ble tilbudt en avtale med lavest mulig pris. Klager påpekte at det var solgt en strømavtale som ikke baserer seg på strømprisen i hans region. GNP Energy AS anførte at klager har inngått en forvaltningsavtale og at denne avtalen ikke følger prisen i området man er bosatt i. GNP Energy AS opprettholdt fakturert krav. Under dissens ble klager gitt medhold. GNP Energy AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.  Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.     Historikk:   20.08.2021 – Klager bekrefter tilbud i SMS.  18.01.2022 – Klager reklamerer på faktura.  Krav: Klager avviser fakturert krav på kr 7 200,01.    Partenes anførsler:    Klager viser til at det ble inngått en strømavtale kalt "Folkepakka", hvor avtalen markedsføres med at avtalen demper prissvingninger og unngår pristopper.      Klager reagerer på selskapets fakturering og anfører at fakturert pris er tre ganger dyrere enn prisen i hans region. Klager stiller spørsmål ved at han er solgt en strømavtale som ikke baserer seg på strømprisen i hans region.  Klager hevder at han i salgssamtalen ble tilbudt en avtale med lavest mulig pris.    Klager avviser fakturert krav.  GNP Energy AS (GNP Energy) opprettholder fakturert krav.  Selskapet viser til at klager har inngått en forvaltningsavtale og at denne avtalen ikke følger prisen i området man er bosatt i.     GNP Energy anfører at de har hatt utfordringer med strømmarked med store variasjoner i de ulike prissonene. GNP Energy peker på at deres forvaltningsprodukter ikke har tatt hensyn til dette tidligere og at dette har vært en nødvendig endring.      GNP Energy anfører at de har forsøkt å komme klager i møte og mener derfor at denne saken ikke burde behandles i nemnda.     Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.     Etter standard kraftleveringsavtale § 1-3 plikter kraftleverandøren før avtalen inngås, i tråd med kravene som følger av lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg mv., å gi opplysninger om sentrale forhold ved avtalen, herunder betalingsvilkår, eventuell bindingstid og totale kostnader kunden skal betale.     Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale kalt "Folkepakka". Slik saken er opplyst for nemnda hensyntok ikke denne avtalen ved inngåelsen eller i avtaletiden at Norge er inndelt i ulike prisområder ved faktureringen til sluttbruker. Nemnda legger til grunn at dette skyldes at produktet er basert på den såkalte "systemprisen" som fastsettes av Nord Pool og ikke på de såkalte "områdeprisene" (NO1, NO2 osv.). Nemnda viser til sin begrunnelse i 22-014 og 22-037, og legger til grunn at der et produkt avviker fra en standard spotavtale ved ikke å være sonedifferensiert og i stedet baserer seg på et nasjonalt gjennomsnittsnivå som her, vil dette være et risikoforhold ved produktet som selskapet vil ha plikt til å særskilt fremheve og å forklare kunden konsekvensen av på en lettfattelig måte. Det må derfor forventes at GNP Energy gjør kundene oppmerksomme på slike forhold ved avtaleinngåelsen. Nemnda finner det kritikkverdig at dette ikke ble gjort.    Som i sak 22-014 og sak 22-037 er det avgjørende ved nemndas løsning av denne saken likevel at angrerettlovens bestemmelser ikke kan anses oppfylt. Angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til informasjon som skal gis både før og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.  Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningspliktene er oppfylt, jf. angrerettloven § 7.       Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.      Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding per SMS hvor det fremgår at strømavtalen gir en garantipris på 37,90 øre/kWh den første måneden og deretter strøm til forvaltningspris. Det står også at avtalen har et fastledd på kr 49, – per måned og 12 måneder avtaletid. Det er i meldingen tilsynelatende lenket til avtalevilkårene, men det lar seg ikke ut fra dokumentasjonen etterprøve hva lenken viser til.     Nemnda kan verken se at GNP Energy har godtgjort at det er gitt slike opplysninger til kunden før avtaleinngåelsen som følger av angrerettloven § 8 første ledd bokstav h gjennom hyperlenken, eller at GNP Energy har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10 når det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.     Nemnda bemerker at det fremgår av bekreftelsesmeldingen at avtalen er en forvaltningsavtale. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen. Dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en klar og forståelig måte før avtalen inngås, jf. § 8 første ledd bokstav e.  Basert på dette kan ikke nemnda se at gyldig avtale kan anses dokumentert inngått i samsvar med de særlige regler for avtaleinngåelse i medhold av angrerettloven § 10. Videre kan nemnda heller ikke se det som dokumentert at innklagede har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd, herunder ikke etter bokstav h om angrerett. Det siste innebærer at klagers angrerett ikke begynte å løpe ved avtaleinngåelsen, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd. Nemnda tilføyer at GNP Energy heller ikke har sannsynliggjort at selskapet senere har sendt opplysninger til klager på et varig medium som omfattet av angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, se blant annet angrerettloven § 16. Dette innebærer at angreretten heller ikke har startet å løpe senere i avtaleforholdet, og at angreretten var i behold da klager i e-post den 23. januar 2022 erklærte at han ville avslutte avtaleforholdet.    Konsekvensen av ovennevnte brudd på reglene om inngåelse av avtale ved uanmodet telefonsalg og bruddene på angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr.     Når det gjelder virkningen av utøvelsen av angreretten, innebærer dette at kundens betalingsplikt for blant annet bruddgebyr bortfaller. Når det gjelder kundens betalingsplikt for levert kraft, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall, i samsvar med det som fremgår av sak 22-054 og sak 22-200.     Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at klager ikke har plikt til å betale for den strømmen som er levert frem til kundeforholdet ble avsluttet. Flertallet mener også at klager har krav på tilbakebetaling av alle eventuelle innbetalinger som er gjort for strømleveransen. Flertallet viser til sitt votum i sak 22-054 og sak 22-200.  Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, oppfatter det slik at det ikke foreligger grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken, og viser til sitt votum i sak 22-054 og sak 22-200.    I samsvar med flertallets syn traff nemnda slikt    VEDTAK    Klager gis medhold.   Oslo, 13. februar 2023      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge       Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår. Klager avviste fakturerte krav. Han hevdet at inngått avtale var ugyldig. Klager anførte at han aldri hadde bestilt noen strømavtale fra selskapet eller vært i kontakt med selskapet for å opprette strømavtale. Bærum Energiomsetning AS anførte at det var inngått avtale med klager. Bærum Energiomsetning AS påpekte at utstedt SMS inneholdt lenke til avtale og vilkår, herunder informasjon om hvordan produktet faktureres, bindingstid/oppsigelsestid og konsekvenser av brudd på avtalen. Bærum Energiomsetning AS opprettholdt fakturerte krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår.      Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.      Historikk:     14.09.2021 – Avtale skal ha blitt opprettet med innklagede.  04.10.2021 – Avtale med tidligere leverandør opphørt. Leveranse med innklagede igangsatt.   10.11.2021 – Klager mottok SMS fra telefonselger som skal ha formidlet bestillingen.  17.12.2021 – Klager mottar inkassovarsel på ett av to fakturerte krav fra innklagede.       Krav: Klager krever at avtalen annulleres og avviser fakturerte krav.      Partenes anførsler:    Klager anfører at han er blitt kunde hos Bærum Energiomsetning AS uten samtykke. Klager anfører at han aldri har bestilt noen strømavtale fra selskapet eller vært i kontakt med selskapet for å opprette strømavtale. Han kan ikke huske å ha svart «ja» på noen SMS.     Da klager mottok en melding fra selskapets selger i november om avtaleinngåelsen, antok klager at meldingen var feilsendt da han ikke hadde vært i kontakt med selskapet. Klager forstod først at meldingen var korrekt da han fikk opplyst at kundeforholdet med daværende kraftleverandør var avsluttet.      Klager anfører at han aldri har mottatt noen faktura fra Bærum Energiomsetning AS, kun et senere inkassovarsel. Klager stiller spørsmål ved på hvilket grunnlag selskapet har opprettet et kundeforhold.      Klager hevder at inngått avtale er ugyldig og krever at avtalen annulleres. Klager avviser fakturerte krav.      Bærum Energiomsetning AS  (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått avtale med klager den 14.09.2021.      Bærum Energiomsetning viser til at klager fikk SMS med lenke til avtale og vilkår, der det er skriftlig informert om hvordan produktet faktureres, bindingstid/oppsigelsestid og konsekvenser av brudd på avtalen. Klager svarte «ja» på denne SMS-en.   Bærum Energiomsetning anfører at klager må kontakte teleoperatør dersom uvedkommende har hatt tilgang til telefonnummeret hans i perioden.      Bærum Energiomsetning opprettholder fakturerte krav, men har frafalt inkassogebyr som følge av at selskapet hadde feil e-postadresse på klager.       Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og aksept av avtalevilkår.   Klager bestrider at avtale er inngått med innklagede. Selskapet viser til at avtale skal være inngått muntlig med etterfølgende SMS-bekreftelse som klager svarte ja på. Til støtte for sitt syn har klager fremlagt utskrift av SMS-kommunikasjon mellom klager og en som opptrer på vegne av innklagede, men ikke skjermbilder av faktisk sendte meldinger. Klager opplyser at hans teleselskap har bekreftet at det er sendt SMS i nevnte tidsrom, men bestrider likevel å ha sendt den aktuelle SMS-en. Første indikasjon på at det var inngått avtaleforhold med ny strømleverandør fikk klager da han ble kontaktet av telefonselgeren den 10. november 2021.    Tvilsrisikoen om hvorvidt avtale er inngått hviler etter alminnelige regler på den som gjør gjeldende at det er inngått en avtale. Hvorvidt det i denne saken er sendt en SMS med «ja» fra klager basert på en SMS mottatt fra selskapet, er bevismessig uklart. Slik nemnda ser på saken, blir denne uklarheten likevel ikke avgjørende for løsningen av saken.    Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningspliktene som følger av angrerettloven er oppfylt, jf. angrerettloven § 7.      Det er ingen uenighet i denne saken at så langt avtale er inngått, skjedde dette ved uanmodet telefonsalg. Angrerettloven § 10 oppstiller særlige krav til når avtale skal anses inngått ved slikt salg. Etter bestemmelsen skal den næringsdrivende før det blir inngått en avtale som følge av at den næringsdrivende uanmodet har fremsatt et tilbud på telefon, bekrefte tilbudet skriftlig. Denne bekreftelsen skal gis på et varig medium og skal skje etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før et slikt formriktig tilbud er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i bekreftelsen. Den næringsdrivende skal videre kunne dokumentere forbrukerens aksept av tilbudet.    I den utstrekning nemnda skulle legge til grunn at klager skal ha fått den SMS-en som innklagede hevder har blitt sendt – noe klager altså bestrider – er det uansett et vilkår at denne SMS-en ble sendt etter at telefonsamtalen var avsluttet. Også på dette punktet skal bevistvilen gå utover innklagede. Nemnda har ingen indikasjoner på at SMS-en ble sendt etter at samtalen ble avsluttet. Nemnda kan derfor ikke se at innklagede har godtgjort at de særlige regler for avtaleinngåelse etter uanmodet telefonsalg er dokumentert oppfylt i denne saken.   Nemnda tilføyer for ordens skyld at det i den omstridte SMS-en fremgår noe informasjon om produktet som skal ha blitt solgt inn til kunden, blant annet at avtalen er en forvaltningsavtale med månedlig fastbeløp på kr 99, – per måler. Det er i meldingen tilsynelatende lenket til de nærmere avtalevilkårene, men det lar seg ikke ut fra dokumentasjonen etterprøve hva lenken viser til, og om den informasjonen som gis oppfyller angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Videre fremgår det av bekreftelsesmeldingen at avtalen er en forvaltningsavtale. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen. Dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en klar og forståelig måte før avtalen inngås, jf. § 8 første ledd bokstav e.    Nemnda kan derfor ikke se at innklagede har godtgjort at selskapet har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd, blant annet etter bestemmelsens bokstav h. Følgen av dette er uansett at angreretten ikke har startet å løpe, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd. Nemnda tilføyer at slik saken er opplyst kan den heller ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt, jf. angrerettloven § 16. Angrefristen har derfor heller ikke begynt å løpe senere.    Nemnda konkluderer med at det ikke er dokumentert at en gyldig avtale ble inngått mellom klager og innklagede med grunnlag i den omtvistede telefonsamtalen som skal ha skjedd den 14. september 2021. I ethvert tilfelle hadde han sin angrerett i behold da han kontaktet selskapet den 17. desember 2021 og bestred fakturaen han da hadde mottatt som inkassovarsel. Nemnda legger til grunn at denne henvendelsen etter omstendighetene uansett må anses som en tilstrekkelig «utvetydig erklæring» til å utgjøre en erklæring om angrerett, jf. angrerettloven § 20 andre ledd.   Klager har betalt de to utstedte fakturaene, men bestrider plikten til å betale bruddgebyr. Slik nemnda ser på saken, vil den omstendighet at gyldig avtale ikke er inngått i denne saken innebære at han har krav på tilbakebetaling av de foretatte betalinger, i tillegg til at han ikke er forpliktet til ytterligere betalinger, som bruddgebyr. Den samme løsningen vil for øvrig følge av angrerettloven § 26.    Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.          VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 13. februar 2023     Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge       Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager hevdet at det var betalt for mye og krevde dette tilbakebetalt. Klager hevdet at det var inngått en fastprisavtale med Fortum Strøm AS. Klager påpekte at det ble gitt løfte om billigere strøm ved avtaleinngåelsen. Han hevdet at selskapet endret avtalen uten samtykke. Fortum Strøm AS anførte at systemet for overvåking av kundens strømforbruk fanget opp at det hadde skjedd en økning i klagers forbruk og derfor ble terminbeløpet oppjustert. Fortum Strøm AS påpekte at det fremgikk av vilkårene at kunden var ansvarlig for betaling av eget forbruk. Fortum Strøm AS hevdet det ikke var grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie, samt tilleggstjenesten «Lik Betaling». Fortum Strøm AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.      Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.      Historikk:  02.07.2021 – Innklagede starter strømleveranse til klager.  17.08.2021 – Klager inngår avtale om tilleggstjenester «Prisfrys» og «Lik Betaling». 10.05.2022 – Innklagede oppjusterer fastbeløp på «Lik betaling» fra kr 1550 til kr 2350.   Krav: Klager hevder at det er betalt for mye og krever dette tilbakebetalt.   Partenes anførsler:    Klager hevder at det er inngått en fastprisavtale med Fortum Strøm. Han hevder at det er betalt for mye og krever dette tilbakebetalt.   Klager påpeker at det ble gitt lovnad om billigere strøm ved avtaleinngåelsen.  Klager reagerer på at terminbeløpet ble oppjustert. Klager hevder at selskapet endrer avtalen uten samtykke.  Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.     Fortum Strøm AS (Fortum Strøm) har hatt strømleveranse til klagers adresse fra 2. juli 2021. Klager har vært aktiv med tilleggstjenesten «Lik Betaling» siden 17. august 2021 og var på tidspunktet for klageinngivelsen fremdeles aktiv med denne tilleggstjenesten.  Fortum Strøm anfører at systemet for overvåking av kundens strømforbruk fanget opp at det hadde skjedd en økning i klagers forbruk. Terminbeløpet ble derfor oppjustert fra kr 1550 til kr 2350.  Fortum Strøm anfører at tilleggstjenesten er en løsning som skal bidra til å jevne ut betalingene av kundens strømforbruk som kunden plikter å betale etter sin strømavtale. Fortum Strøm påpeker at det fremgår av vilkårene at kunden fortsatt vil være ansvarlig for betaling for eget forbruk.     Fortum Strøm hevder det ikke er grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie, samt tilleggstjenesten «Lik Betaling». Fortum Strøm opprettholder sitt krav.     Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.   Nemnda bemerker innledningsvis at den ikke kan se at klagers påstand om at det ble inngått en fastprisavtale har støtte i de fremlagte dokumentene. Nemnda legger til grunn at det i august 2021 ble inngått avtale om tilleggstjenestene «Prisfrys» og «Lik betaling». Sakens tvistepunkt gjelder den prisregulering som har skjedd under «Lik betaling»-tjenesten. Slik saken er opplyst, reiser ikke saken spørsmål knyttet til tilleggsproduktet «Prisfrys».  Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.  I tillegg til selve kraftavtalen har kunden tegnet betalingstjenesten «Lik betaling». Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret.  De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot «Lik Betaling»-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.   Nemnda bemerker at den ut fra sin erfaring med klagesaker har inntrykk av at betalingstjenesten kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre til at RME (reguleringsmyndigheten for energi i NVE) høsten 2020 påla en rekke selskaper, deriblant Fortum Strøm å avvikle denne tjenesten, som følge av at RME mener tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Fristen for Fortum Strøm til å avvikle tjenesten ble av RME satt til 31. desember 2020. Fortum Strøm påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortum Strøms ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket.  Betalingstjenesten forutsetter en regulering av terminbeløpet ved endring i strømprisene eller endringer i klagers forbruk. Nemnda legger til grunn i denne saken at selskapets system fanget opp at det hadde skjedd en økning i klagers forbruk og selskapet har derfor oppjustert det faste betalingsbeløpet fra kr 1550 til kr 2350 fra mai 2022. Betalingstjenesten har derfor fungert som den skulle. Nemnda kan ikke se at det foreligger en faktureringsfeil som tilskrives innklagede, og det er derfor ikke nødvendig å vurdere om klager var i aktsom god tro. Det er heller ikke grunnlag for å vurdere om klagers ansvar for å betale den underdekning som har oppstått skal nedsettes som en følge av en feil ved innklagedes produkt.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK    Klager gis ikke medhold.   Oslo, 13. februar 2023      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager anførte at det var inngått en bindende avtale om fastpris og at avtaleendringen fra fastpris til spotpris ikke var rettmessig. Klager krevde at selskapet forholder seg til inngått avtale, og hevdet at selskapets varsel ikke var gyldig. Agva Kraft AS avviste klagers krav. Agva Kraft AS anførte at klager hadde blitt varslet for sent i forhold til kravet om 14 dagers varsel, og var derfor i lys av dette innvilget 4 uker ekstra tid med avtalen. Agva Kraft AS hevdet at klager var varslet og kompensert. Klager ble enstemmig gitt medhold Agva Kraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om endring av avtalevilkår.  Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 6.     Historikk:   06.2018 – Klager inngår avtale om produktet «Fastsum».   22.09.2021 – Innklagede varsler om produktendring til spotprisprodukt.  Krav: Klager krever at han tilbakeføres fra spotprisavtalen til strømavtalen kalt «Fastsum» frem til gyldig varsel blir utstedt.  Partenes anførsler:    Klager anfører at det er inngått en avtale om fastpris og at avtaleendringen fra fastpris til spotpris ikke er rettmessig. Klager hevder at det er inngått en bindende avtale om fastpris og krever at selskapet forholder seg til inngått avtale.     Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager anfører at det i første omgang ble erkjent feil og at det deretter ble trukket tilbake grunnet feil bruk av begrepene ‘fastsum’ og ‘fastpris’.     Klager hevder at selskapets varsel av 22.09.21 ikke er gyldig.     Klager krever at Agva Kraft reverserer overføringen til spotprisavtalen, da det ikke er varslet om avtaleendring i henhold til standard kraftleveringsavtale § 6. Klager krever at avtalen kalt «Fastsum» gjelder frem til det blir utstedt gyldig varsel.     Agva Kraft AS (Agva Kraft) avviser klagers krav.    Agva Kraft erkjenner at klager ble varslet for sent og at han i lys av det er innvilget fire uker ekstra på avtalen. Agva Kraft hevder at klager ble varslet og kompensert og vil derfor ikke øke avtaletiden ytterligere.   Agva Kraft valgte å avslutte kundeforholdet da klager ikke ønsket å forholde seg til den nye avtalen.   Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om endring av avtalevilkår.    Etter standard kraftleveringsavtale § 6 første ledd skal alle endringer i vilkårene, utenom endringer i markedsprisen for spotprisavtaler, varsles direkte til kunden minst 14 dager før endringen trer i kraft. Etter samme bestemmelsens tredje ledd kreves det uttrykkelig aksept fra kunden ved vesentlige endringer i vilkårene. Dersom slik aksept ikke gis, opphører avtalen når de varslede endringene trer i kraft. Som vesentlige endringer regnes blant annet endringer i de grunnleggende vilkårene for avtalen, for eksempel endring av produkttype.    Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale kalt «Agva Fastsum», som innebar at klager betalte en fast sum for sitt forbruk på nærmere vilkår. Videre legger nemnda til grunn at Agva Kraft varslet om produktendring fra «Agva Fastsum» til «Agva Spotpris» per e-post den 22. september 2021. Nemnda legger til grunn at en overgang fra et produkt med et element av prisbinding, som «Fastsum» hadde, til et spotprisprodukt innebar en endring i produkttype, og dermed en vesentlig endring, jf. § 6. Agva Kraft har ikke dokumentert at det er innhentet klagers uttrykkelige aksept til produktendring, noe som i dette tilfellet var påkrevd.   Når det ikke er sannsynliggjort at kravene til varsling ved produktendringer er fulgt, er det nemndas syn at klager har krav på å bli fakturert i henhold til vilkårene for «Agva Fastsum» frem til det blir innhentet aksept fra klager. Agva Kraft må derfor kreditere kunden slik at klager faktureres i tråd med vilkårene i den opprinnelige avtalen kalt Agva Fastsum. Nemnda viser til at dette er i tråd nemndas praksis i tidligere saker, eksempelvis sak 21-817.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klager gis medhold.   Oslo, 13. februar 2023      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge       Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt gjenåpning av sak 21-188 behandlet 24.01.2022, der klager ikke ble gitt medhold. Begjæring om gjenåpning av saken ble enstemmig avvist av nemnda. Det ble fattet slikt vedtak 24.01.2022: Klager gis ikke medhold.   Ved e-post av 10.12.2022 har klager bedt om gjenåpning    Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder gjenåpning.   En sak som nemnda har avgjort og som er avsluttet, kan begjæres gjenåpnet etter nemndsavtalen pkt. 8.1. For at en sak kan gjenåpnes, forutsettes det at det har blitt fremsatt nye vesentlige opplysninger som anses av betydning for sakens utfall og som ikke tidligere kunne ha vært fremlagt, jf. bestemmelsens første ledd.   Det er etter nemndas syn ikke fremlagt opplysninger av en slik karakter. Nemnda opprettholder dermed sitt vedtak av 24.01.2022.   Nemndas konklusjon er at begjæring om gjenåpning avvises.   Uttalelsen er enstemmig.        VEDTAK     Begjæring om gjenåpning avvises.   Oslo, 13. februar 2023        Henrik E. Kolderup, leder    Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge        Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager krevde tilbakebetalt det han er belastet ut over pristak gjeldende i perioden før prisjustering fra 01.11.17 og til og med 06.10.21. Klager viste til inngått avtale om produktet Garantikraft. Klager anfører at han oppdaget september 2021 at pristaket på avtalen var justert 5 ganger siden 2017. Klager hevder at han ikke er blitt varslet om prisendringene. Sodvin AS viste til at de skiftet sakssystem juni 2018 og at kundehistorikk før denne dato derfor ikke er lenger i deres systemer. Avtale om Garantikraft ble inngått før denne tiden. Sodvin AS påpekte at prisendring på Garantikraft ble varslet den 01.07.18 med varsling per post, 01.10.18 med varsling via sakssystemet, 01.05.20 med varsling kun via selskapets nettsider og sosiale medier og 06.10.21 med varsling via sakssystemet.  Sodvin AS hevdet at de har informert klager på korrekt måte og avviste krav om tilbakebetaling. Klager ble enstemmig gitt medhold. Ved e-post av 02.11.21 ble saken brakt inn for Elklagenemnda. Sodvin AS har i brev av 03.01.22 uttalt seg i saken. Sodvin AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 6.   Krav: Klager krever tilbakebetalt det han er belastet ut over pristak gjeldende i perioden før prisjustering fra 01.11.17 og til og med 06.10.21, dvs. det som er betalt utover 38,69 øre/kWh.   Partenes anførsler:   Klager finner ikke selskapets varsling av prisendringer av strømavtalen tilstrekkelig.    Klager viser til inngått avtale om produktet Garantikraft. Klager anfører at han oppdaget september 2021 at pristaket på avtalen var justert 5 ganger siden 2017.    Klager hevder at han ikke er blitt varslet om prisendringene. Klager tilbakeviser selskapets anførsel om at han er varslet per post og e-post. Klager viser til at han har vært i kontakt med nettselskapet og det finnes ingen historikk på sendte elementer.    Klager viser til at han har betalt en premie for denne sikringen på 3,06 øre/kWh.    Klager krever tilbakebetalt det han er belastet ut over pristak gjeldende før justering i 01.11.17 og til og med 06.10.21, dvs. det som er betalt utover 38,69 øre/kWh i perioden.    Sodvin AS (Sodvin) viser til at de skiftet sakssystem juni 2018 og at kundehistorikk før denne dato derfor ikke er lenger i deres systemer. Avtale om Garantikraft ble inngått før denne tiden. Sodvin har hatt garantikraft siden ca 2001 som deres hovedprodukt og dette har i flere perioder vært gunstig for kundene.    Sodvin viser til at prisendring på Garantikraft ble varslet den 01.07.18 med varsling per post, 01.10.18 med varsling via sakssystemet, 01.05.20 med varsling kun via selskapets nettsider og sosiale medier og 06.10.21 med varsling via sakssystemet.    Sodvin hevder at de har informert klager på korrekt måte og avviser krav om tilbakebetaling i forhold til en pris på 38,69 øre/kWh.      Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om avtalevilkår.  I henhold til den nye kraftleveringsavtalen § 6 skal kraftleverandøren varsle kunden direkte om endringer, herunder alle endringer i pris for kundens produkt. Som direkte varsel regnes brev til kunden, eller elektronisk melding, eksempelvis e-post, SMS eller melding gjennom en "Min side"-funksjon på leverandørens nettside. Varsling på "Min side" må aktivt velges av kunden dersom dette skal oppfylle kravet til direkte varsel.   Sodvin anfører at det ble utstedt varsel om prisendring den 01.07.18 ved post, den 01.10.18 ved varsling via sakssystemet, den 01.05.20 ved selskapets nettsider og sosiale medier og den 06.10.21 ved varsling via sakssystemet. Klager bestrider at han har mottatt varsel om prisendringer etter 01.11.17.  Sodvin har ikke fremlagt dokumentasjon som viser at klager ble varslet tilstrekkelig om endringer i strømavtalen, eller dokumentasjon for at klager har akseptert å bli varslet via MinSide. Nemnda bemerker at varsling ved informasjon på kraftleverandørens generelle nettsider ikke er tilstrekkelig. Nemnda har derfor kommet frem til at prisendringene etter 01.11.17 ikke er gjeldende for klager frem til det blir utstedt et korrekt varsel om prisendring i henhold til kraftleveringsavtalen § 6. Nemnda har derfor kommet frem til at det foreligger en tilbakebetalingsplikt for Sodvin.  Tilbakebetalingskravet begrenses av foreldelsesreglene. Foreldelseslovens alminnelige frist er tre år etter at feilen ble oppdaget, jf. foreldelsesloven § 2. Hvorvidt klager kan kreve tilbakebetaling utover tre år, beror på om klager fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om vilkårsendringen, jf. foreldelsesloven § 10 nr. 1. I denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.  Nemndas flertall, lederen og forbrukernes representant, er av den oppfatning at klager ikke burde ha skaffet seg kunnskap om prisendringene. Flertallet legger særlig vekt på at det ikke er dokumentert at klager er varslet om prisendringer. Etter flertallets syn er vilkårene for tilleggsfrist i foreldelsesloven § 10 nr. 1 oppfylt. Klager har dermed rett på tilbakebetaling av det som er betalt for mye, dvs. beløp som overstiger pristaket som gjaldt frem til prisendringen som kom 01.07.2018.   Nemndas mindretall, bransjens representanter, er av den oppfatning at klager ikke kan kreve tilbakebetaling ut over tre år. Etter mindretallets syn er det ikke naturlig at en slik passivitet fra klager skal medføre at foreldelsesfristen forlenges med inntil 10 år.   På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt etterfakturering av ikke fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager påberopte seg god tro. Klager anførte at hun ikke sjekket små beløpene på bankkontoen og at hun derfor ikke hadde kunnskap om at måleren var ute av funksjon. Klager påpekte at stipuleringen er et resultat av at måleren ikke fungerte og hevdet at dette er selskapets ansvar.  Mørenett AS viste til at i forbindelse med målerbytte ble måleren ved en feil registrert som tatt ned og ikke som byttet i selskapets kundesystem. Mørenett AS opplyste at det var uheldig at kundeforholdet ble meldt opphørt i forbindelse med målerbyttet, men korrigeringen ble utført så snart feilen ble avdekket og reelt forbruk er fakturert i hele perioden. Mørenett AS hevdet at korrigeringen er gjort innenfor regelverket for foreldelse av fordringer. Mørenett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Mørenett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.     Regelverk: Standard Nettleieavtale § 6-5.    Historikk:    19.01.18 – Målerbytte.    Krav: Klager avviser etterfakturert krav for perioden fra 20.01.18 til 01.09.19.   Partenes anførsler:   Klager reagerer på stipulert forbruk for perioden 20.01.18 til 01.09.19.   Klager påberoper seg god tro. Klager sier at hun ikke sjekket små beløpene på bankkontoen og at hun derfor ikke hadde kunnskap om at måleren var ute av funksjon.  Klager anfører at stipuleringen er et resultat av at måleren ikke fungerte og hevder at dette er selskapets ansvar.    Klager finner ikke selskapets fakturering tilfredsstillende og påpeker at det ikke er mulig å forstå selskapets fakturaer, kreditnotaer i forhold til innbetalinger.    Klager avviser etterfakturert krav.    Mørenett AS (Mørenett) viser til at i forbindelse med målerbytte den 19.01.18 ble måleren ved en feil registrert som tatt ned og ikke som byttet i selskapets kundesystem. Feilen ble ikke avdekket før i mars 2019 da klager tok kontakt for å melde inn målerstand og det ikke ble funnet en registrert måler på klager.    Mørenett viser til at det ikke ble foretatt noen stipuleringer i perioden fra 20.01.18 til 01.03.19 da det ikke var noen måler registrert før 03.04.19. I denne perioden mottok klager derfor heller ikke faktura.    Mørenett sier at det er uheldig at kundeforholdet ble meldt opphørt i forbindelse med målerbyttet, men korrigeringen ble utført så snart feilen ble avdekket og reelt forbruk er fakturert i hele perioden. Mørenett hevder at korrigeringen er gjort innenfor regelverket for foreldelse av fordringer.    Mørenett opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.  I henhold til Standard Nettleieavtale § 6-3 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr alene grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet.   Klager har anført at det må være en feil med måleren og at denne ikke kan gi uttrykk for korrekte verdier. Nemnda viser til at klager kan kreve måleren kontrollert, men må selv dekke kostnaden dersom det ikke er feil med den, jfr. avtalen § 5-3. Nemnda registrerer at nettselskapet har tilbudt kontroll av måleren. Klager har unnlatt å kreve måleren kontrollert, og nemnda legger til grunn at det ikke er feil på måleren.   Nemndas vurdering er at det ikke er sannsynliggjort et lavere forbruk enn det som er målt eller at klager er feilfakturert. Nemnda er videre av den oppfatning at det målte forbruket er påregnelig.    I og med at det ikke er påvist feil med måler og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det sannsynlig at klager har brukt den strøm som er målt og klager må da betale for den strøm han har brukt.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.    Oslo, 13. juni 2022    Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager bestred opphørsfaktura, tilleggstjenester og gjennomfakturert nettleie. Klager anførte at hun ikke ble informert om hvor stor forskjell det var mellom avtalen hun hadde inngått og de reelle kostnadene. Klager anførte at hun valgte produktet «Lik Betaling» ettersom det skulle skape trygghet og forutsigbarhet. Fortum Strøm AS anførte at det på grunn av en feil i deres system for overvåking av kundenes strømforbruk ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk. Dette medførte at klager opparbeidet en negativ saldo. Fortum Strøm AS hevdet at det ikke var grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie, samt tilleggstjenester. Fortum Strøm AS har tilbudt en reduksjon på 40 % av sluttfaktura. Klager ble gitt delvis medhold. Dissens om slutningen. Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.      Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 2-2.      Krav: Klager bestrider fakturert krav på kr 53 444,18.      Partenes anførsler:      Klager reagerer på faktureringen av betalingstjenesten «Lik Betaling».       Klager anfører at hun har betalt fakturaene fortløpende. Klager forventet at prisen på terminbeløpet ville øke med tanke på de høye prisene. Klager sier at hun sendte en e-post om dette i januar, men at hun aldri fikk beskjed om at de ønsket å endre månedsbeløpet før i februar hvor det allerede da var opparbeidet en stor gjeld. Klager sier at hun aldri har lest eller blitt informert om at man ved å benytte seg av «Lik Betaling» opparbeider seg en gjeld.       Klager anfører at hun ikke ble informert om hvor stor forskjell det var mellom avtalen hun hadde inngått og de reelle kostnadene.       Klager hevder at prisen var basert på feil grunnlag. Klager har forståelse for at det kan hende at prisen må endre seg for å speile økte strømutgifter. Klager hevder at hun ikke skal straffes for at selskapet ikke har klart å fange opp det store avviket mellom terminbeløpet og de reelle kostnadene. Klager mener at Fortum må stå ansvarlig og selv dekke den negative saldoen.       Klager anfører at hun valgte produktet «Lik Betaling» fordi det skulle skape trygghet og forutsigbarhet.       Klager bestrider opphørsfaktura, tilleggstjenester og gjennomfakturert nettleie.       Fortum Strøm AS (Fortum) viser til at det har vært levert strømleveranse til klagers adresse fra 25.07.19. Klager har hatt tilleggstjenesten «Lik Betaling» i hele perioden og er fremdeles aktiv med dette produktet.       Fortum anfører at det på grunn av en feil i deres system for overvåking av kundenes strømforbruk ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk, sammenlignet med forbruksdataene som lå til grunn for den opprinnelige beregningen av klagers anbefalte månedsbeløp. Dette medførte at klager opparbeidet en negativ saldo som først ble oppdaget da klager var i kontakt med selskapet om betalingstjenesten i midten av mars 2020. Klagers saldo har vært tilgjengelig på klagers «Min Side» siden 15.11.2019. Fra juni 2021 var saldoen også synlig på fakturaen.    Fortum viser til vilkårene for «Lik Betaling» og påpeker at det er tydelig forutsatt at klager fortsatt vil være ansvarlig for betaling for eget forbruk.      Fortum anfører at terminbeløpet ble justert opp til kr 10 600 grunnet klagers reelle forbruk.       Fortum hevder at det ikke er grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie, samt tilleggstjenester. Fortum vil tilby en reduksjon på 40 % på fremtidig sluttfaktura for produktet. Dersom klager ønsker å fortsette med «Lik Betaling», vil det månedlige beløpet fortsette å være kr 10 600.         Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår knyttet til betalingstjenesten «Lik Betaling».     I tillegg til selve kraftavtalen, har kunden tegnet betalingstjenesten «Lik betaling». Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret.  De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot «Lik Betaling»-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.   Slik nemnda påpekte i sak 22-090, har nemnda ut fra sin erfaring med klagesaker inntrykk av at betalingstjenester som «Lik Betaling» kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre til at RME (Reguleringsmyndigheten for energi i NVE) høsten 2020 påla en rekke selskaper, deriblant Fortum Strøm AS å avvikle denne tjenesten, som følge av at RME mener tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Fristen for Fortum til å avvikle tjenesten ble av RME satt til 31. desember 2020. Fortum påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortums ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket.     Utgangspunktet er at kunden skal betale for strøm som er levert og forbrukt. I henhold til standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved blant annet faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for og kunden var i aktsom god tro. Slik nemnda la til grunn i sak 22-090, gir nemnda reglene om faktureringsfeil analogisk anvendelse der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en betalingstjeneste som «Lik Betaling», slik at forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale.    Fortum Strøm AS har erkjent at det har vært en feil i deres systemer som har medført at klagers økte strømforbruk ikke har blitt fanget opp. Dette har ført til at det jevne beløpet til betalingstjenesten ikke har blitt oppjustert og det er derfor blitt opparbeidet en negativ saldo på «Lik Betaling»-kontoen. Slik nemnda ser det, har dermed betalingstjenesten ikke fungert som den skulle. Betalingstjenesten forutsetter en regulering av terminbeløpet ved endring i strømprisene eller endringer i klagers forbruk, noe selskapet ikke har gjort.   Etter nemndas syn foreligger det derfor en faktureringsfeil.    Spørsmålet blir dermed om klager var i aktsom god tro om faktureringsfeilen.    Basert på det som er opplyst i saken, legger nemnda til grunn at avtalen mellom klager og innklagede om blant annet «Lik Betaling» ble inngått i 2019. Selskapet har i tilsvaret opplyst at det i mars 2020 ble oppdaget at det var oppstått en underdekning i betalingen. I klagers merknader til innklagedes tilsvar bekrefter klager dette i punkt 5, og opplyste at innklagede den gangen etterga underbalansen og at de ble enige om et høyere minimumsbeløp. Innklagede har videre opplyst at inngående og utgående balanse har vært synlig på faktureringen som del i betalingstjenesten fra juni 2021.     Nemnda viser videre til at til tross for innklagedes unnlatelse av å endre fakturabeløpet, har den vesentligste delen av underbalansen i dette kundeforholdet oppstått fra overgangen til 2022. Av de fakturaene som kunden mottok, fremgår det av faktura med forfall 12. januar 2022 at utgående balanse foregående måned var noe over 12 000 kroner og at utgående balanse for januar var noe over 20 000 kroner etter at forbruk for foregående måned på noe over 11 000 kroner var lagt til og det faste betalingsbeløpet etter «Lik Betaling»-tjenesten på 3250 var trukket fra. Vedlagt denne fakturaen fulgte det for øvrig et inngående informasjonsskriv om betalingstjenesten kalt «Ofte stilte spørsmål – lik betaling».     Av faktura med forfall 14. februar 2022 fremgikk den utgående saldoen fra januar, tillagt fakturert strøm for foregående periode på noe over 19 000 kroner og fratrukket fastbeløpet på 3250 kroner, slik at utgående saldo var vokst til noe over 36 000 kroner. Nemnda bemerker at fastbeløpet ikke var økt, enda klager hadde sendt en e-post 5. januar 2022 der hun påpekte den underbalansen som var i hennes kundeforhold og som hun hadde sett på «Min Side».     Først i forkant av utstedelsen av faktura med forfall 14. mars 2022 hadde innklagede økt fastbeløpet til kr 10 600 kroner. Av denne fakturaen fremgår det utgående beløpet fra februar-fakturaen, tillagt forbruk fra måneden før på noe over 13 000 kroner fratrukket fastbeløpet på 10 600 kroner, slik at utgående saldo var økt til noe under 39 000 kroner.     Sett hen til kontakten mellom klager og innklagede i 2020 om de samme forhold, samt at den vesentligste delen av underbalansen i kundeforholdet ble akkumulert fra januar 2022, der det er dokumentert at underbalansen fremgikk klart av fakturaene som innklagede fikk, kan ikke nemnda se at klager har vært i aktsom god tro om faktureringsfeilene fra innklagede. Klager kan derfor ikke fritas for betalingsplikt for underbalansen helt eller delvis med grunnlag i aktsom god tro.   Nemnda kan heller ikke se at klager har grunn til å motsette seg at fastbeløpet er forhøyet til 10 600 kroner per måned. Slik nemnda ser det, var denne økningen i samsvar med avtalen, selv om den burde ha blitt iverksatt tidligere enn den ble.    Nemnda bemerker likevel at uansett klagers manglende aktsomme gode tro, hadde innklagede både en rett og en plikt til å justere det månedlige beløpet i betalingstjenesten ut fra endringer i forbruk og kraftpriser. Innklagede har ikke oppfylt denne plikten, og må etter nemndas syn bære en del av risikoen for den underdekningen som har oppstått. Innklagede har tilbudt klager en 40 % reduksjon på fremtidig sluttfaktura på produktet. Etter nemndas syn er dette en rimelig løsning i saken i lys av innklagedes passivitet når det gjaldt å øke det faste beløpet gjennom perioden, samt i lys av sakens øvrige omstendigheter, herunder dialogen mellom klager og innklagede i 2020. Nemnda konkluderer derfor med at klager skal fritas fra å betale 40 % av den gjenstående negative saldoen ved gjennomføringen av oppgjøret.     Nemndas flertall – nemndas leder, nemndsmedlem Iversen og nemndsmedlem Lima – mener dette innebærer at klager gis delvis medhold, all den tid klager tidligere har avslått tilbudet, det ikke er klart om forlikstilbudet fortsatt gjelder og ut fra muligheten for at klagen ikke ble tatt til følge på noe punkt av nemnda. Nemndsmedlem Aadland mener at når klager ikke har oppnådd noen bedre løsning enn klager allerede har blitt tilbudt ved forlik, mener dette nemndsmedlemmet at klager ikke kan anses å ha fått medhold.    I samsvar med flertallets syn traff nemnda følgende:     VEDTAK     Klager gis delvis medhold.    Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt krav om erstatning. Klager krevde refundert alle utgifter hun har hatt knyttet til dårlig spenningskvalitet siden 2017. Klager hevdet at hun har hatt en rekke kostnader knyttet til strømutfordringene i huset. Klager anførte at det ser ut til at det mangler overspenningsvern både på høyspentnettet og lavspentnettet samt skade på jordledningen i masta. Mørenett AS viste til at det ble undersøkt for spenningsfeil i 2017 og 2021 uten at det ble funnet feil i nettet. Mørenett AS anførte at det følger av deres overvåkningssystem at det periodevis er registrert korte jordfeil, men at det ikke er mottatt feilmeldinger fra andre kunder med forsyning fra den aktuelle nettstasjonen. Mørenett AS viste til at det ikke var påvist feil i nettet, og at det dermed ikke forelå mangel i selskapets leveranse. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Mørenett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder krav om erstatning.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 13. Krav: Klager krever refundert alle utgifter hun har hatt knyttet til dårlig spenningskvalitet siden 2017. Partenes anførsler:   Klager anfører at det har vært spenningsvariasjoner siden 2017. Klager påpeker at huset er totalrenovert med nytt strømanlegg og sikringsskap.    Klager anfører at hun har hatt en rekke kostander knyttet til strømutfordringene i huset, herunder ødelagt mat i flere fryseskap etter at sikringer har hatt utfall.    Klager anfører at elektriker har avkreftet at feilen ligger i det elektriske anlegget inne i huset.   Klager anfører at det ser ut til at det mangler overspenningsvern både på høyspentnettet og lavspentnettet samt skade på jordledningen i masten. Klager mener at skifte av luftstrekket til jordkabel sannsynligvis vil hjelpe, ettersom naboene har jordkabel. Mørenett AS viser til at det ble undersøkt for spenningsfeil i 2017 og i 2021 uten at det ble funnet feil i deres nett. Jordplatemåling ble utført i 2015, som resulterte i verdier godt innenfor gjeldende grenseverdier.   Mørenett anfører at det følger av deres overvåkningssystem at det periodevis er registrert korte jordfeil, men mener at dette – i fravær av påviste feil i deres eget nett – må ha sammenheng med hvilke anlegg som til enhver tid er i bruk i området, som er et område med fritidsboliger. Det er heller ikke mottatt feilmeldinger fra andre kunder med forsyning fra den aktuelle nettstasjonen.    Innklagede påpeker at det ikke er påvist feil i nettet, og at det dermed ikke foreligger mangel ved selskapets leveranse. Selskapet hevder at det har gjort det det kan for å avklare om det er feil i nettet som kan føre til problemer hos kunden, og viser til at det ikke har funnet slike feil. Dersom det likevel skulle vise seg at feilen var på deres side, har innklagede tilbudt å kompensere klager for tapet.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav om erstatning.  I henhold til standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Mørenett AS har anført at de har undersøkt for feil i nettet og ikke funnet feil. Nemnda legger dette til grunn, ettersom det ikke er fremlagt dokumentasjon som nærmere underbygger at det foreligger feil i selskapets nett. Når det gjelder klagers anførsel om at det det mangler overspenningsvern både på høyspentnettet og lavspentnettet samt skade på jordledningen i masten, viser nemnda til selskapets bemerkninger om dette i tilsvaret, der selskapet tilbakeviser at det er feil ved denne delen av selskapets nett. Etter dette legger nemnda til grunn at det ikke er sannsynliggjort feil i selskapets nett, og det foreligger dermed ikke noen mangel. Nemnda bemerker for øvrig at jordfeil som regel oppstår ved feil på husstanders anlegg eller tilkoblet utstyr, og disse kan spre seg i nettet og påvirke installasjoner og tilkoblet utstyr hos andre husstander. Nemnda har i tidligere saker lagt til grunn at problemer som skyldes jordfeil i andre nettkunders anlegg – og ikke i netteiers anlegg – i utgangspunktet ikke er en mangel eller forsinkelse etter avtalen, og at alt forsyningsnett ikke kan garanteres fritt for jordfeil. Den enkelte anleggseier står nærmest til å sørge for at det er installert hensiktsmessig og egnet vern for egen elektrisk installasjon som ikke gir uønsket utkobling som følge av feil i andre anleggseieres installasjoner. En korrekt dimensjonert installasjon med jordfeilbryter tilpasset de opptredende forhold i området, vil normalt ikke gi uønsket utkobling.     Nemnda konkluderer derfor med at det ikke foreligger grunnlag for erstatningsansvar for innklagede. Etter dette gis klager ikke medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde erstatning fra innklagede for innbetalt egenandel på forsikringen samt erstatning for ødelagt USB-lader knyttet til to strømbrudd. Klager krevde videre kompensasjon for tap av egen strømproduksjon grunnet jordfeil. Klager hevdet at strømbrudd hadde forårsaket skade på hennes elektriske anlegg, samt at jordfeil medførte at strømproduksjon på solcelleanlegg opphørte. Elvia AS viste til at det på de aktuelle datoene hadde vært bryterfall i høyspentnettet som artet seg som strømbrudd for klager, men at det ikke var registrert spenningsvariasjoner utenfor grenseverdiene. Elvia AS avviste erstatningsansvar. Selskapet anførte at tilsvarende bryterfall inntreffer nesten daglig i distribusjonsnettet, og som det elektriske anlegget og tilkoblet utstyr skal tåle. Elvia AS anførte at det ikke var påvist årsakssammenheng mellom hendelsene i nettet og de anførte skadene. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 13.   Historikk:    07.11.21 – Hendelse i nettet.    11.01.22 – Hendelse i nettet.    Krav: Klager krever forsikringens egenandel på kr 6000 og kr 3188 dekket samt erstatning for ny USB-lader på kr 150, i alt beregnet til kr 9338. Klage krever videre kompensasjon for tap av strømproduksjon grunnet jordfeil våren 2022.    Partenes anførsler:   Klager viser til at det var hyppige strømbrudd i perioden fra høsten 2021 og frem til januar 2022. Klager hevder at dette forårsaket skader på hennes elektriske anlegg. Etter flere strømbrudd den 07.11.21 ble overspenningsvernet skadet og seks automatsikringer ødelagt. Skaden ble meldt til forsikringsselskapet og klager måtte dekke egenandel på forsikringen på kr 6 000. Etter strømbrudd den 11.01.22 ble en stikkontakt med USB-lader og en sikring skadet. Denne skaden ble også meldt til forsikringsselskapet og egenandelen på denne skaden var på kr 3 188. Klager hevder at ødeleggelsen av sikringsanlegget og stikkontakten ved strømbruddene ikke er normalt ved et forskriftsmessig installert anlegg. Klager krever sine tap knyttet til betalte egenandeler og kjøp av ny USB-lader dekket.  Klager anfører at det i mars/april 2022 har vært flere jordfeil som har medført avbrudd i strømproduksjon fra solpanelene som følge av at inverteren sluttet å fungere. Klager påpeker at hun har varslet Elvia om jordfeilene uten å ha fått svar, og at hun ikke har fått tilgodesett strømmen som solpanelet produserte mens inverteren var ute av drift. Klager krever erstatning for strømproduksjon som ville ha funnet sted om det ikke var for jordfeilene.    Elvia AS viser til at det den 07.11.21 kl. 01:45 inntraff et bryterfall i distribusjonsnettet. Bryterfallet medførte at et trettitalls nettstasjoner mistet spenningen og tilhørende nettkunder opplevde et strømbrudd. Samme dag kl. 05:36 inntraff et nytt bryterfall som igjen medførte at de trettitalls nettstasjonene mistet spenningen, og tilhørende nettkunder opplevde et nytt strømbrudd. Alle nettstasjonene ble befart uten at det ble funnet feil eller avvik som kunne forklare strømbruddet. Normal strømforsyning ble gjenopprettet.    Den 08.11.21 ble det gjennomført en ny befaring av avgangen fra trafostasjonen og til alle nettstasjonene uten å avdekke feil. Det ble undersøkt om værsituasjonen var en medvirkende årsak til strømbruddene, men det ble ikke funnet en årsakssammenheng.    Den 11.01.22 kl. 21:26 inntraff et nytt bryterfall som berører de samme nettstasjonene. I en av nettstasjonene ble det avdekket en defekt trafobryter, som ble byttet omgående. Klager var imidlertid ikke tilknyttet nettstasjonen hvor trafobryteren ble byttet. Innklagede anfører at bryterfall inntreffer nesten daglig i distribusjonsnettet, og at de ikke medfører skader på nettkundens installasjon eller elektriske apparater. Det er ikke registrert spenningsvariasjoner utenfor de forskriftsfastsatte kravene til leveringskvalitet. Elektriske anlegg og installasjoner skal være dimensjonert for å tåle strømutfall. Selskapet hevder at det ikke foreligger årsakssammenheng mellom hendelsene i nettet og de skadene som kreves erstattet.   Elvia AS er i e-post orientert om kravet om dekning av tapt strømproduksjon, men har ikke kommentert dette. Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav om erstatning.   Etter standard nettleieavtale §13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Bestemmelsen tilsvarer erstatningsansvaret etter forbrukerkjøpsloven § 33 andre ledd. For at innklagede skal bli erstatningsansvarlig kreves det et påvist ansvarsgrunnlag og økonomisk tap. I tillegg må det foreligge årsakssammenheng mellom mangelen ved nettselskapets leveranse og det økonomiske tapet.      Nemnda ser først på erstatningskravet som følge av strømbruddene i november 2021 og januar 2022.  Etter nemndas syn er det ikke sannsynlighetsovervekt for at klagers skade er forårsaket av en mangel ved nettselskapets ytelse. Nemnda legger til grunn innklagedes opplysninger om at strømbruddene var ordinære og at det ikke forekom spenningsvariasjoner som ligger utenfor grenseverdiene i leveringskvalitetsforskriften kapittel 3. Nemnda peker videre på at et elektrisk anlegg og tilkoblet utstyr skal tåle visse påkjenninger som kan oppstå i strømnettet, herunder ordinære ut- og innkoblinger. Det er ikke sannsynliggjort at det forekom feil ved strømleveransen ved innkobling som kan forklare skadene på klagers anlegg og tilkoblet utstyr, og det er derfor ikke sannsynliggjort at det forekom en mangel ved innklagedes leveranse. En ren tidsmessig sammenheng mellom skadene og strømutfallene er ikke tilstrekkelig til å påvise at det forelå en mangel ved leveransen. Når det ikke er sannsynliggjort at det forelå en mangel ved innklagedes leveranse, er det ikke grunnlag for erstatningsansvar for de tapene klager ble påført.  Når det gjelder erstatningskravet for tapt strømproduksjon, er dette ikke kommentert av innklagede. Det fremgår av korrespondanse med leverandør av solcelleanlegget, Otovo, at feilmeldingsloggen for klagers anlegg viste at det i dagene rundt avbruddet i april 2022 ble registrert en nærliggende jordfeil i systemet. Otovo la deretter til:  Alle invertere som installeres i Norge har en innebygget jordfeilbryter som slår ut når feil i strømnettet oppdages. Det er derfor en sikkerhetsfunksjon og ikke en feil i solcelleanlegget. Feilen kan være hvor som helst, men er vanligvis utenfor boligen, altså i ledningsnettet eller en nærliggende bolig.  Det følger av forskrift om elektriske lavspenningsanlegg § 37 at alt elektrisk utstyr og materiell som inngår i eller som skal tilkobles et anlegg skal være tilpasset de ytre påvirkninger som kan påregnes fra omgivelsene. Ytre påvirkninger kan typisk være jordfeil i nettet i nærheten av klagers installasjon. Nemnda mener det i denne saken ikke er påvist at jordfeilen kan skrives tilbake til innklagedes installasjoner, men kan ha oppstått hos en annen bruker der brukerens elektriske anlegg ikke har forhindret at jordfeilen spredde seg i nettet.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om prisjustering. Klager fastholdt tidligere avtalt påslag på 2,2 øre, og anførte at selskapets økning av påslaget til 2,9 øre var urettmessig. Klager anførte at han hadde en avtale uten sluttdato hos Tafjord Marked AS og at det ikke var rimelig at Wattn AS ensidig kunne endre vilkårene i avtalen ved fusjonen. Klager hevdet at Wattn AS var bundet til avtaler som allerede var inngått. Wattn AS anførte at kundene hos Tafjord Marked AS ble overført med samme produkt og prisavtaler. Wattn AS påpekte at det ikke forelå noen bestemmelser i deres vilkår eller produktbeskrivelse som var til hinder for prisjustering, og at prisendringen uansett hadde tilstrekkelig grunnlag i standard kraftleveringsavtale § 6. Wattn AS viste til at det var gitt rettidig og korrekt varsel til klager. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Wattn AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om prisjustering. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 6.    Historikk:    01.11.19 – Kundeforhold opprettet hos Tafjord Marked AS.   01.01.21 – Tafjord Marked AS fusjonerte med andre aktører og ble til Wattn AS.  01.04.22 – Påslag på klagers spotprodukt endres. Avtalen for øvrig videreføres.  Krav: Klager krever at avtalt påslag på 2,2 øre gjelder for hele avtaleforholdet.    Partenes anførsler:   Klager reagerer på prisjustering av påslaget og krever at avtalt påslag på 2,2 øre gjelder for hele avtalens varighet.  Klager anfører at han hadde en avtale uten sluttdato hos Tafjord Marked AS. Klager kan derfor ikke se at det er rimelig eller rettmessig at Wattn ensidig kan endre vilkårene i avtalen ved å øke påslaget fra 2,2 øre til 2,9 øre. Klager viser til at Wattn har akseptert at fastbeløp ikke kan endres fra null til et annet høyere beløp. Klager forstår selskapet slik at det mener det ensidig kan endre ett element i avtalen, men ikke et annet. Klager hevder at en slik tolkning av avtalen ikke er holdbar.     Klager hevder at Wattn er bundet til de avtalene som allerede er inngått, med mindre kunden har samtykket til ny avtale eller nye vilkår.   Wattn AS anfører at klager inngikk avtale med Tafjord Marked AS om kraftleveranse med avtalen "Webspot" den 01.11.19. Dette er en løpende spotprisavtale uten fastsatt opphørstidspunkt og med påslag 2,2 øre/kWh inkl. elsertifikat og mva. Tafjord Marked fusjonerte med SFE Kraft, Tussa 24 og Sognekraft til Wattn AS den 01.01.21. Med virkning fra 01.10.21 ble Tafjords kunder overført til Wattn sin kundedatabase. Kundene ble overført med eksisterende produkt og prisavtaler. Wattn besluttet å harmonisere sine spotavtaler slik at nytt påslag for produktet skulle være 2,9 øre/kWh inkl. elsertifikat og mva. Prisendringen ble gjennomført den 01.04.22, og alle berørte kunder ble varslet i e-post av 07.03.22.   Wattn hevder at prisjustering av påslaget knyttet til produktet er i samsvar med standard kraftleveringsavtale § 6 og med deres egne avtalevilkår. Wattn påpeker at det ikke foreligger noen bestemmelser i deres vilkår eller produktbeskrivelse som er til hinder for en slik justering. Wattn påpeker også at det er gitt varsel til klager med en rimelig frist for å innrette seg før endringen trådte i kraft.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om endring av avtalevilkår.   Etter standard kraftleveringsavtale § 6 første avsnitt første setning kan kraftleverandør ved behov gjøre endringer i avtalevilkårene, med mindre noe annet følger av avtalen, så som ved fastprisavtaler. Etter standard kraftleveringsavtale § 6 første avsnitt skal kraftleverandøren varsle kunden direkte om endringer, herunder alle endringer i pris for kundens produkt. Som direkte varsel regnes brev til kunden, eller elektronisk melding for eksempel ved e-post.   Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at Wattn varslet om endring av påslag fra 2,2 øre/kWh til 2,9 øre/kWh per e-post sendt til klager den 17.03.22. Etter nemndas syn har selskapet i dette tilfellet overholdt kravene til varsling etter standard kraftleveringsavtale § 6. Nemnda kan ikke se at begrensningene i standard kraftleveringsavtale § 6 tredje og fjerde avsnitt får anvendelse på endring av påslagsbeløpet i en tidsubestemt avtale. Dette er en ren prisendring, der hovedregelen om varsling i § 6 første ledd etter nemndas syn får anvendelse. Dersom klager ikke aksepterer en slik prisendring, står han fritt til å si opp avtalen. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjeldt uenighet om etterfakturert krav fra kraftselskap, som bygget på korrigerte målerverdier fra nettselskap. Klager avviste etterfakturert krav. Klager anførte at hun ikke har mottatt varsel om feil ved måleren, og at selskapets varsel per e-post har havnet i søppelpost. Klager påpekte at dette varselet burde vært sendt på annen måte, eksempelvis per post, telefon eller SMS. Glitre Energi Nett AS viste til at det var en feilsituasjon som endret antenneinnstillingen på måleren fra "intern" til "ekstern" som medførte at signalstyrken på måleren ble dårlig. Glitre Energi Nett AS har ikke sett behovet for å få kontrollert måleren da det ikke har vært indikasjoner på at det var noe feil med måleren. Glitre Energi Nett AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om målerverdiene som ligger til grunn for etterfakturert krav fra kraftleverandør.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 5-4.    Krav: Klager avviser etterfakturert krav på kr 17 394,91 fra kraftleverandør. Partenes anførsler:   Klager reagerer på etterfakturert krav fra kraftleverandør, og avviser kravet. Klager sier at hun var i kontakt med Glitre Energi Nett AS for å få en forklaring på forbruket som lå til grunn for etterfaktureringen, og ble da informert om at det var sendt varsel om manglende kontakt med AMS-måler via e-post. Klager påpeker at denne e-posten har havnet i søppelpost, og at hun derfor aldri har mottatt varselet. Klager mener at et slikt varsel skulle vært sendt på annen måte, eksempelvis per post, telefon eller SMS.     Klager stiller spørsmål ved om fakturert forbruk er korrekt.    Klager finner ikke kundebehandlingen hos Glitre Energi Nett AS og Skandia Energi AS tilfredsstillende. Klager påpeker at selskapene skylder på hverandre og ikke ønsker å påta seg ansvar for feilen. Klager mener at det ikke skal gå utover henne.    Glitre Energi Nett AS viser til at det oppsto en feilsituasjon i forbindelse med en programvareoppdatering, der antenneinnstillingen på måleren ble endret fra "intern" til "ekstern". Dette førte til at signalstyrken på måleren ble så dårlig at selskapet ikke fikk innhentet måleverdier. I perioder var det nok signalstyrke til at selskapet mottok målestander som ble sendt Elhub. Den 26.12.21 ble det opprettet kontakt med måleren lenge nok til at selskapet fikk innstilt antenneinnstillingene riktig og dermed innhente måleverdiene igjen.    Innklagede viser til at de har tilgodesett klager med to måneders kompensasjon av nettleien, både for desember 2021 og januar 2022. I korrespondansen har selskapet henvist klager til strømleverandøren når det gjelder innsigelser mot fakturaen på kr 17 394,91.  Glitre Energi Nett AS har ikke sett behovet for å få kontrollert måleren da det ikke har vært indikasjoner på at det har vært noe galt med måleren.        Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder etterfakturering av forbruk fra kraftleverandør som følge av for lavt rapporterte, stipulerte måletall fra nettselskap til kraftleverandør. I denne saken er det ikke foretatt gjennomfakturering, slik at den omtvistede fakturaen alene gjelder levert strøm.  Standard kraftleveringsavtale § 2 gjelder "Måling og avregning" og har følgende ordlyd:  2-1 Måling av kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør benytter måledata fra nettselskapet ved avregning av kunder.  2-2 Feil ved måling eller avregning Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan kraftleverandør eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Som feil ved avregning regnes feil stipulert forbruk som følge av manglende eller feil måleravlesing.  Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan dokumenteres. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over 3 år, jf. lov om foreldelse av fordringer. Tilleggsbetaling kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.  2-3 Fremgangsmåte ved krav om tilbakebetaling eller tilleggsbetaling Krav om tilbakebetaling eller tilleggsbetaling på grunn av feil ved måledata eller feil håndtering av måledata, rettes direkte til nettselskapet som er ansvarlig for målingen. Det vises til nettleieavtalens § 5 for regler for kontroll av måleutstyr.  Det følger av § 2-1 at det er nettselskapet som måler kraftforbruket, og at kraftleverandør bygger på dette ved avregningen av kunden. Videre følger det av § 2-2 første avsnitt at kraftleverandøren ved for lavt innmeldte målerverdier i forhold til faktisk forbruk, kan etterfakturere for avviket mellom innmeldt forbruk og faktisk forbruk. Dette omfatter blant annet situasjonen i forliggende sak, der det foreligger feil stipulert forbruk som følge av manglende avlesning. Etter § 2-2 andre avsnitt er det imidlertid visse vilkår for slik etterfakturering. Kraftselskapet kan blant annet ikke kreve tilleggsbetaling hvis feilen som begrunnet den uriktige faktureringen skyldes kraftleverandøren eller noen som kraftleverandøren svarer for, slik som nettselskapet som er den ansvarlige for målingen av kraftforbruket.  Standard kraftleveringsavtale § 2-3 synes å forutsette at klager som gjelder måledata som ligger til grunn for faktureringen av levert kraft, skal rettes til nettselskapet. Etter nemndas syn er nettselskapet den nærmeste til å belyse klager som gjelder slike forhold selv om det er kraftleverandørens faktura som bestrides, slik at nettselskapet bør gjøres til innklaget i saken. I denne saken er ikke kraftleverandøren i tillegg gjort til innklaget. Etter nemndas syn har ikke dette fått betydning for avgjørelsen av klagesaken.  Ansvaret for kraftleverandøren etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 samsvarer innholdsmessig med nettselskapets ansvar for målerfeil i standard nettleieavtale § 5-4:  5-4 Feil ved måleutstyr Dersom et måleapparat ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk, eller hvis måleapparatet ikke har virket, kan nettselskapet stipulere forbruket. I den grad det er mulig, beregnes forbruket på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Dette gjelder ikke dersom nettkunden kan sannsynliggjøre at forbruket i den angjeldende periode har vært lavere, eller dersom nettselskapet kan sannsynliggjøre et større forbruk.  Nettkunden blir belastet eller godskrevet for det beløp som svarer til differansen mellom det antatte forbruk og det målte forbruk for den tid målerfeilen kan ettervises. Resultatet av målekontrollen skal gjøres tilgjengelig for begge parter.  Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget og som hovedregel ikke ut over 3 år jf lov om foreldelse av fordringer.  Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.  Tilsvarende kan nettselskapet etter standard nettleieavtale § 6-5 kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil, med mindre nettkunden var i aktsom god tro. Basert på innklagedes redegjørelser overfor klager og i tilsvaret til nemnda, legger nemnda til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler installert i anlegget hos klager, men at kommunikasjonsmodulen i måleren ikke fungerte etter en programvareoppdatering. Dette fikk til følge at målerverdiene ikke har blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem, og at klagers forbruk har blitt stipulert. Da man fikk kontakt med måleren igjen 26.12.21, ble feilen i kommunikasjonsmodulen fjernrettet og måleren avlest. Avlesningen viste at det stipulerte forbruket i perioden var for lavt. De nye verdiene ble deretter meldt videre til kraftselskapet, som la disse til grunn i den omtvistede fakturaen.  Både feilen ved måleren og feilen som består i at det stipulerte beløpet var for lavt, kan tilskrives Glitre Energi Nett AS. Dermed skyldes feilen "noen kraftleverandøren svarer for" i standard kraftleveringsavtale § 2-2 siste setning. Spørsmålet er videre om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde ha oppdaget at hun ble fakturert for mindre enn reelt forbruk. Nettselskapet har opplyst at klager har blitt varslet om den manglende kontakten med måleren ved e-post. Klager har ikke bestridt dette, men gjør gjeldende at e-posten må ha blitt fanget opp i søppelpost-filteret og etter hvert blitt slettet automatisk, og at den dermed ikke kom til hennes kunnskap. Dette skal ifølge nettselskapet ha vært situasjonen for flere andre kunder. Selv om det finnes mer pålitelige måter å kontakte kunden på enn å sende e-poster som kan fanges opp av søppelpost-filter, er det likevel klagers egen risiko at en melding som er sendt ut og mottatt av klager likevel ikke kommer til hennes kunnskap som følge av et søppelpost-filter. Dette taler derfor som utgangspunkt mot at det foreligger aktsom god tro. Samtidig er det ikke dokumentert at selskapet fulgte saken ytterligere opp, for eksempel ved å sende ut månedlig varsel på SMS om måleravlesning så lenge de ikke hadde kontakt med måleren, eller ved å følge opp feilen ved måleren med en service. Videre er det heller ikke ført bevis fra innklagede i form av fakturaer for nettleie fra klager som kunne gi klager grunn til å tro at det stipulerte forbrukstallet var for lavt og dermed uriktig. Nemnda bemerker likevel at ut fra den omtvistede fakturaen fra Skandia Energi AS, kan det virke som om det stipulerte forbruket for deler av september samt hele oktober og november 2021 har ligget vesentlig under det faktiske forbruket til klager i perioden. I hvilken grad klager burde ha forstått dette på basis av fakturaene hun mottok for henholdsvis september, oktober og november fra nettselskapet eller kraftselskapet, er imidlertid ikke nærmere opplyst.  Under en del tvil konkluderer nemnda derfor med at klager har vært i aktsom god tro om feilen med måleren og at stipulerte målerverdier lå lavere enn faktisk forbruk.  Etter nemndas syn bør klager derfor ikke holdes ansvarlig for avviket mellom stipulert forbruk og faktisk forbruk på fakturaene fra Skandia Energi AS i den perioden feilen varte frem til kommunikasjonsmodulen i måleren igjen ble virksom, som etter det nemnda forstår var på eller rundt 26.12.21. Glitre Energi bør derfor etter nemndas syn sørge for at klager derfor kompenseres for dette avviket. Hvordan dette gjennomføres, blir opp til Glitre Energi, og kan for eksempel skje ved at klager krediteres et tilsvarende engangsbeløp fra Glitre eller at Glitre sørger for at Skandia Energi AS foretar en slik kreditering.   Glitre Energi Nett AS har selv godskrevet klager for nettleie for perioden desember og januar som en følge av feilen. Det er uklart for nemnda om disse beløpene både omfattet fastledd og forbruksledd, og om det var faktisk eller stipulert forbruk som lå til grunn for krediteringen. I den grad innklagede mener det er rimelig å hensynta dette i oppgjøret, må dette hensyntas på egnet måte. Når det gjelder strømstønad ble denne ordningen innført med virkning fra desember 2021, og faller utenfor periodene i saken der forbruket ble stipulert.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.