Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager hevdet at det ikke er varslet tilstrekkelig om endring av påslaget og krevde tilbakebetalt det som er betalt for mye. Klager hevdet at varsel om e-post ved melding i innboksen har vært aktivert. Klager påpekte at det er mottatt en rekke e-poster, men ingen eposter som varsler endring av inngått avtale.  Fjordkraft AS viste til at klager har hatt strømavtalen kalt «Strøm til innkjøpspris» siden 2016. Avtalens påslag er i klagers avtaleperiode endret to ganger og klager ble etter selskapets syn begge ganger varslet i samsvar med gjeldende vilkår. Fjordkraft AS krevde at saken avvises fra behandling. Subsidiært hevdet Fjordkraft AS at det ikke foreligger brudd på regelverket. Under dissens ble klager gitt delvis medhold. Fjordkraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 6.      Historikk:    01.09.2016 – Kundeforhold opprettet.      Krav: Klager hevder at det ikke er varslet tilstrekkelig om endring av påslaget og krever tilbakebetalt det som er betalt for mye.      Partenes anførsler:      Klager anfører at Fjordkraft AS har unnlatt å varsle og redegjøre for påslaget. Klager krever det som er betalt for mye tilbakebetalt.   Klager hevder at varsel om e-post ved melding i innboksen har vært aktivert. Klager opplyser at det er mottatt en rekke e-poster, men ingen e-poster som varsler endring av inngått avtale. Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager mener at han ikke har hatt mulighet til å oppdage forholdet. Han hevder at det er uoverensstemmelse mellom avtalt påslag som er tilgjengelig på «Min Side» og skjult fakturert tillegg.   Videre hevder klager at det er en bortgjemt kommunikasjonskanal på «Min Side», at det ikke er mulig å iverksette e-postmelding dersom Fjordkraft sender melding på denne kanalen og at selskapet har en rutinemessig fjerning av meldinger eldre enn 18 måneder for å skjule historisk prispåslag. Klager påpeker at kundene ikke har noen mulighet til å se reelle tillegg på faktura til og med juli 2021.       Fjordkraft AS viser til at klagen gjelder endring i påslag på klagers strømavtale. Fjordkraft motsetter seg ikke behandling av saken i nemnda, men påpeker at selskapets rutiner for prisvarsling ble vurdert av Forbrukertilsynet i januar 2021. Saken ble avsluttet uten ileggelse av sanksjoner.   Selskapet viser til at klager har hatt strømavtalen kalt «Strøm til innkjøpspris» siden 2016. Avtalens påslag er i klagers avtaleperiode endret to ganger, henholdsvis den 16.05.2018 og 03.09.2018. Klager ble begge ganger varslet i samsvar med gjeldende vilkår. Klager hadde ikke aktivt valgt å bli varslet per e-post eller SMS i tillegg til innboksen på «Min side». Klager mottok derfor varsler i sin innboks. Etter implementering av «Trygg Strømhandel» fremkommer påslaget eksplisitt på fakturaene.    Selskapet krever at saken avvises fra behandling. Subsidiært hevder det at det ikke foreligger brudd på regelverket.     Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om hvorvidt varslingsreglene er fulgt.  Fjordkraft har påstått klagesaken avvist som følge av at selskapets rutiner for prisvarsling ble vurdert av Forbrukertilsynet i januar 2021. Nemnda bemerker at det ikke har betydning for nemndas kompetanse til å ta klagen under behandling at Forbrukertilsynet på mer generelt grunnlag har vurdert Fjordkraft AS' varslingspraksis opp mot regler Forbrukertilsynet håndhever. Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at selskapet varslet om endring av påslag den 16.05.2018 og den 03.09.2018 via «Min side» på selskapets nettsider.   I henhold til standard kraftleveringsavtale § 6 skal kraftleverandøren varsle kunden direkte om endringer, herunder alle endringer i pris for kundens produkt. Som direkte varsel regnes brev til kunden eller elektronisk melding, eksempelvis e-post, SMS eller melding gjennom en «Min side»-funksjon på leverandørens nettside. Varsling på «Min Side» må aktivt velges av kunden dersom dette skal oppfylle kravet til direkte varsel. Nemnda bemerker at Fjordkraft ikke har fremlagt dokumentasjon som viser at klager ble varslet tilstrekkelig om prisendring eller at klager har akseptert å bli varslet via «Min Side».   Nemnda har derfor kommet frem til at ingen av de foretatte prisendringene er gjeldende for klager frem til det blir utstedt et korrekt varsel om prisendring i henhold til kraftleveringsavtalen § 6. Det er dermed ikke nødvendig å gå inn på spørsmålet om det er tilstrekkelig redegjort for hvordan påslaget er beregnet.    Når varslingsreglene ikke er fulgt, har nemnda videre kommet til at det foreligger en tilbakebetalingsplikt for innklagede.   Tilbakebetalingskravet begrenses av foreldelsesreglene. Foreldelseslovens alminnelige frist på tre år innebærer at tilbakebetalingskrav som oppsto mer enn tre år før fristavbruddet er foreldet , jf. foreldelsesloven § 2, jf. § 3 . Fristavbruddet er i denne sammenheng tidspunktet da klagesaken ble brakt inn for nemnda, det vil si den 13. februar 2022. I tillegg kan klager ha rett på en tilleggsfrist på ett år beregnet fra tidspunktet klager fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om vilkårsendringen som ikke var blitt varslet på rett måte , jf. foreldelsesloven § 10 nr. 1. Etter denne regelen om tilleggsfrist kan foreldelsesfristen forlenges med inntil 10 år.     Ved anvendelsen av foreldelsesreglene har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.   Nemndas flertall, lederen og bransjerepresentant Lima, er av den oppfatning at klager ikke kan kreve tilbakebetaling ut over tre år. Klager har bevisbyrden for at han har krav på tilleggsfrist etter foreldelsesloven § 10. Saken er slik flertallet ser det ikke tilstrekkelig opplyst til at denne bevisbyrden kan anses oppfylt av klager. Flertallet viser ved denne vurderingen til at det ikke er grunnlag til å trekke i tvil at selskapet varslet klager alene gjennom meldinger på «Min Side» om endringene, samtidig som flertallet legger til grunn at klager for så vidt var kjent med eksistensen av «Min Side»-løsningen, selv om den var vanskelig å finne. Selv om varsel via «Min Side» alene ikke i seg selv er tilstrekkelig til i seg selv å utgjøre en korrekt varsling, mener flertallet at klager i relasjon til den strenge aktsomhetsnormen i § 10 i noen grad måtte forventes å gjøre seg kjent med det som lå på «Min Side». Flertallet har derfor ved anvendelsen av det strengere kravet til aktsom god tro i foreldelsesloven § 10 – under klar tvil – konkludert med at klagers fristavbrytelse skjedde mer enn ett år etter at han kunne og burde ha gjort seg kjent med varselet. Etter flertallets syn må derfor tilbakebetalingskrav som kunne gjøres gjeldende tidligere enn 13. januar 2019 anses som foreldet, mens de krav som tidligst kunne gjøres gjeldende etter dette tidspunktet er i behold.       Nemndas mindretall, forbrukerrepresentant Norman, kan ikke se hvordan klager burde ha skaffet seg kunnskap om vilkårsendringene på et tidligere tidspunkt. Det vises til at priselementet er helt skjult for klager på fakturaene frem til og med juli 2021, og endringene er heller ikke varslet klager direkte slik klager hadde grunn til å forvente ut fra avtalen. Mindretallet viser også til at klager har fremholdt følgende: « Fjordkraft er nok trygge på at det er en liten andel av Fjordkrafts kunder som finner fram til "Meldingsboksen", så godt skjult som den er på "Mine Sider". Ingen pop-up om nytt innhold i meldingsboks når man logger seg inn for å se på forbruk og faktura er en trygg design» . Selskapet har ikke bestridt denne fremstillingen og mindretallet legger med dette til grunn at meldingsfunksjonen der prisendringene skal ha blitt varslet er lite iøynefallende på «Min Side», og at klager heller ikke har blitt presentert for noe varsel om at det har kommet nye meldinger når klager har logget seg inn på «Min Side» for å se på fakturaer og forbruk. Mindretallet har vanskelig for å se hvordan klager med dette ikke har oppfylt sin bevisbyrde. Etter mindretallets syn er vilkårene for tilleggsfrist i foreldelsesloven § 10 nr. 1 klart oppfylt, og klager har sitt krav i behold i sin helhet.   På bakgrunn av flertallets vurdering har nemnda kommet til at klager gis delvis medhold, og at han ikke er ansvarlig for å betale påslagsendringer som ikke er varslet på rett måte. Han bør videre få tilbakebetalt de påslagsendringer som ikke er varslet på riktig måte på betalinger som er foretatt etter 13. januar 2019.    VEDTAK     Klager gis delvis medhold.    Oslo, 24. oktober 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Lars Lima, Fornybar Norge        Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår. Klager krevde at han blir fakturert etter prisen i den sonen han er bosatt i. Klager avviste krav om bruddgebyr. Klager hevdet at han ble lurt til å tro at dette var en god strømavtale og at selskapet ikke har holdt sin del av avtalen om best mulig spotpris. Klager påpekte at selskapet skulle ha informert ham om soneinndelingen og påpekte at om denne informasjonen hadde vært gjort tilgjengelig, så ville han ikke inngått avtale med selskapet. Bærum Energiomsetning AS anførte at de foretrekker skriftlige avtaleformer i stedet for en muntlig verifisering. Bærum Energiomsetning AS har valgt å tilby en minnelig løsning om å betale kr 2000, – i bruddgebyr per strømmåler. Klager ble enstemmig gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår.      Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk:     18.09.2021 – Kundeforhold opprettet.     Krav: Klager krever at han blir fakturert etter prisen i den sonen han er bosatt i. Klager avviser krav om bruddgebyr.     Partenes anførsler:    Klager hevder at Bærum Energiomsetning AS har drevet villedende markedsføring. Klager reagerer på at han ikke ble informert om at selskapet ikke fakturerer etter pris for soneinndeling.     Klager hevder at han ble lurt til å tro at dette var en god strømavtale og at selskapet ikke har holdt sin del av avtalen om best mulig spotpris.     Klager kan ikke forstå at selskapet kontakter forbrukere i hans sone ettersom selskapet ikke kan matche prisen etter prisområdet. Klager viser til at prisen i hans sone i desember var 0,76 øre inkl. mva., og at han betalte kr 2,49 inkl. mva. Klager mener at selskapet skulle ha informert ham om soneinndelingen. Klager påpeker at om denne informasjonen hadde vært gjort tilgjengelig, så ville han ikke inngått avtale med selskapet.     Klager krever at han blir fakturert etter prisen i den sonen han er bosatt i. Klager avviser krav om bruddgebyr.    Bærum Energiomsetning AS viser til inngått avtale den 18.09.21. Selskapet anfører at det foretrekker skriftlige avtaleformer fremfor muntlig verifisering, som forsikrer kunde komplett informasjon om avtalen. Selskapet peker på at avtalen inneholder lenke til vilkår, at det er skriftlig informert om hvordan produktet faktureres, bindingstid og oppsigelsestid og konsekvenser av brudd på avtalen.    Selskapet anfører at forvaltningsavtalen «Energifondet», som klager har inngått, ikke faktureres ut fra soneinndeling i landet. Det hevder at det ikke kan ikke klandres for at klager ikke har inngått en strømavtale som fakturerer basert på prisområde.    Selskapet har valgt å tilby en minnelig løsning om kr 2000, – i bruddgebyr per strømmåler, og ikke kr 2500, – slik det fremkommer i avtalen.   Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.   Elklagenemnda har behandlet tilsvarende problemstilling i sak 22-014, og bemerker følgende: I henhold til standard kraftleveringsavtale § 1-3 plikter kraftleverandøren – før avtalen inngås og i tråd med kravene som følger av lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg mv. – å gi opplysninger om sentrale forhold ved avtalen, herunder betalingsvilkår, eventuell bindingstid og totale kostnader kunden skal betale.     Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale kalt «Energifondet». Videre legger nemnda til grunn at strømavtalen ikke hensyntar soneinndelingen ved fakturering. Nemnda bemerker at denne prisopplysningen er av en slik karakter at det må forventes at Bærum Energiomsetning AS gjør kundene oppmerksomme på slike forhold ved avtaleinngåelsen. Nemnda finner det kritikkverdig at dette ikke er gjort.  Nemnda viser til standard kraftleveringsavtale § 1-3, som pålegger kraftleverandøren å opplyse om blant annet sentrale forhold ved avtalen. Nemnda fremhever at forvaltningsavtaler vil være kompliserte å forstå for forbrukere. Nemnda legger til grunn at der produktet avviker fra en standard spotprisavtale ved ikke å være sonedifferensiert og i stedet baserer seg på et nasjonalt gjennomsnittsnivå som her, vil dette være et forhold som selskapet vil ha plikt til å fremheve og å forklare kunden konsekvensen av på en lettfattelig måte. Når klager ikke fått opplysninger om varens viktigste egenskaper, taler dette for at Bærum Energiomsetning AS krediterer de fakturaer klager har fått og i stedet fakturerer ham for den kraften han har brukt etter systemprisen der klager er bosatt.   Det avgjørende i denne saken er likevel at angrerettlovens bestemmelser ikke er dokumentert fulgt. Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.  Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningspliktene er oppfylt, jf. angrerettloven § 7.      Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig. De må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10. Det er uomtvistet at klager har mottatt et velkomstbrev, hvor det fremgår at strømavtalen er en forvaltningsavtale på kr 99, – per måler/mnd. Det står også at avtalen har 12 måneders avtaletid og et bruddgebyr på kr 2500, – dersom avtalen brytes i bindingstiden. Videre er det tilsynelatende lenket til avtalevilkårene, men det lar seg ikke ut fra dokumentasjonen etterprøve hva lenken viser til. Nemnda kan verken se at Bærum Energiomsetning AS har godtgjort at det er gitt slike opplysninger til kunden før avtaleinngåelsen som følger av angrerettloven § 8 bokstav h eller at selskapet har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10, ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.      Nemnda bemerker videre at det fremgår av velkomstbrevet at avtalen er en forvaltningsavtale. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen. Dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. § 8.       Nemnda kan heller ikke se at Bærum Energiomsetning AS har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. 'Varig medium' defineres som en form som gjør mottaker i stand til å lagre opplysningene på en slik måte at opplysningene i fremtiden er tilgjengelige i uendret form, jf. lovens § 5 bokstav f. Bærum Energiomsetning AS har ikke oppfylt lovens krav da klager ble gitt opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider.       Konsekvensen av de ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått. Klager har krevd å bli fakturert etter strømprisen i den sonen han er bosatt i. Nemnda oppfatter dette som et krav om at hans kraftforbruk faktureres etter spotprisen i det prisområdet han tilhører, tillagt eventuell merverdiavgift, men ikke påslag. Med grunnlag i ovennevnte mener nemnda at kravet bør tas til følge og at klager videre fritas fra å betale bruddgebyr.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK    Klager gis medhold.   Oslo, 24. oktober 2022      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse. Klager krevde at Agva Kraft AS kobler det andre målernummeret til eksisterende strømavtale i samsvar med hva selskapet hadde tilbudt. Klager anførte at hun tok kontakt med Agva Kraft AS for å inkludere en strømmåler i hennes avtale og hevdet at dette ble bekreftet. Klager påpekte at det ikke var noen svarfrist i tilbudet, slik at hun kunne akseptere tilbudet da hun gjorde det. Klager anførte at det var urimelig at selskapet ikke står ved et tilbud de har gitt og bekreftet. Agva Kraft AS viste til at det mottok svar fra klager først i slutten av desember 2021 og påpekte at det på dette tidspunktet ikke lenger tilbød fastprisavtaler. Selskapet viste til at det kunne starte kraftleveransen på klagers måler, men at det ikke kan gjøre dette som en fastprisavtale. Agva Kraft AS avviste klagers krav. Klager ble under dissens ikke gitt medhold. Agva Kraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet vedrørende avtaleinngåelse.   Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.    Krav: Klager krever at Agva Kraft AS kobler det andre målernummeret til eksisterende strømavtale.    Partenes anførsler:   Klager inngikk fastprisavtale på hyttestrøm sommeren 2021. Klager viser til at hun den 29. oktober 2021 tok kontakt med Agva om å inkludere en ytterligere strømmåler i hennes avtale og hevder at dette ble bekreftet. Klager opplyser at det tok tid før hun fikk gitt svar om hvilken måler som skulle flyttes. Klager påpeker at det ikke var noen svarfrist i tilbudet av 2. november 2021, og hun anfører dermed at hun har krav på å få denne måleren inkludert.    Klager reagerer på at selskapet ikke vil overføre enda en måler til avtalen som hun allerede har hos selskapet. Klager mener at det er urimelig at selskapet ikke står ved et tilbud det har gitt og bekreftet, selv om årsaken er utviklingen i strømmarkedet.    Klager krever at selskapet kobler det andre målernummeret til eksisterende strømavtale.    Agva Kraft AS viser til at det svarte klager den 2. september 2021 om at kunden kunne bestille fastpris til enda et anlegg. Den 29. desember 2021 mottok selskapet svar fra klager, men på dette tidspunktet var ikke fastprisavtaler lenger et tilbud.    Selskapet mener at det ikke kan vente fire måneder på tilbakemelding, for deretter å opprette en avtale som ikke lenger er til salgs. Det anfører at det kunne starte kraftleveransen på klagers måler, men at det ikke tilbyr fastpris.      Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om bindende avtale er inngått.  Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn Agva Kraft AS ved å besvare klagers spørsmål, sendte klager et tilbud om å knytte en ytterligere måler inn under eksisterende fastprisavtale ved melding den 2. november 2021. Agva Kraft har vist til at dette tilbudet ble sendt 2. september 2021, men dette har ikke bevismessig dekning i den fremlagte meldingsloggen. I tilbudet som ble sendt 2. november 2021 ble det ikke satt noen akseptfrist. Klager aksepterte tilbudet først den 29. desember 2021. I e-post 4. januar 2022 avslo Agva Kraft AS denne henvendelsen og opplyste at det for tiden ikke lenger tilbød fastprisavtaler.   Etter avtaleloven § 3 om tilbud uten akseptfrist, gjelder det en akseptfrist som ikke skal være lenger enn at den gir mottaker av tilbudet rimelig tid til å overveie tilbudet. Aksepteres ikke tilbudet innenfor den akseptfristen som gjelder, er ikke tilbudet lenger bindende for tilbyder, og aksepten anses som et nytt tilbud, se avtaleloven § 4 første ledd. Det følger av avtaleloven § 4 annet ledd at det opprinnelige tilbudet likevel er bindende hvis avsenderen av aksepten går ut fra at den er kommet frem i rett tid, og opprinnelig tilbyder må forstå dette og ikke uten ugrunnet opphold gir den andre parten beskjed om at aksepten ikke godtas.  Ved bedømmelsen av saken har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall:  Selv om Agva Kraft AS i sitt innlegg uriktig har antatt at deres tilbud ble fremsatt 2. september og ikke 2. november 2021, er det flertallets syn – bestående av nemndas leder og bransjerepresentantene – at akseptfristen som gjaldt for Agva Kraft AS' tilbud av 2. november 2021 hadde utløpt da klager aksepterte tilbudet. Flertallet legger særlig vekt på at det tok nærmere to måneder før klager aksepterte tilbudet. Flertallet kan i motsetning til mindretallet ikke se at lovfestingen av hva som i alle tilfeller utgjør «innen rimelig tid» i fkjl. § 27 gir veiledning her. Dels er dette en positivrettslig regulering i forbrukerforhold, dels gjør det seg gjeldende andre hensyn for reklamasjonsfrister enn for akseptfrister. Etter flertallets syn går en aksepttid på to måneder ut over hva som kan anses som en rimelig akseptfrist for det tilbudet som ble fremsatt av selskapet. Klagers aksept ble derfor fremsatt for sent.  Flertallet viser videre til at Agva Kraft AS svarte 4. januar 2022 at det ikke lenger tilbyr nye fastprisavtaler. Flertallet anser selskapets svar som et avslag på klagers henvendelse når henvendelsen bedømmes som et tilbud, jf. avtaleloven § 4 første ledd. Flertallet legger videre til grunn at avtaleloven § 4 andre ledd ikke får anvendelse. Flertallet mener klager i dette tilfellet ikke hadde noe grunnlag for å tro at hennes aksept ble fremsatt i tide når dette vurderes opp mot hvordan akseptfristen skal beregnes. Uansett mener flertallet at Agva Kraft AS i rett tid meldte fra om at det avslo aksepten, ettersom dette må anses å ha blitt gjort «uten ugrunnet opphold». Innenfor rammen av denne fristen må selskapet få tid til å ta stilling til klagers henvendelse og til å besvare den. I dette tilfellet kan ikke flertallet se at en svartid på noen få virkedager går ut over hva som kan anses som «uten ugrunnet opphold», og legger derfor ikke vekt på at Agva Kraft AS ikke har gitt noen begrunnelse for svartiden.    Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman – mener at rett under to måneder må ligge helt i ytterkanten av hva som må anses som rimelig tid for en forbruker til å overveie og akseptere et tilbud om en strømavtale der det ikke er fastsatt noen akseptfrist i tilbudet. Til støtte for dette syn vises det til at “rimelig tid” i forbrukerkjøpsloven aldri kan være kortere enn to måneder, jf. fkjl. § 27. Når selskapet som den profesjonelle part står fritt til å sette en akseptfrist, men velger å ikke gjøre det, er det vanskelig for mindretallet å se at akseptfristen bør være noe særlig kortere enn minstefristen for reklamasjon i forbrukerkjøpsloven.  Under enhver omstendighet mener mindretallet at selskapet må være bundet av aksepten fordi selskapet ikke har begrunnet hvorfor det brukte seks dager, hvorav fire virkedager, på å avslå klagers aksept. Det vises til avtaleloven § 4 annet ledd som krever at Agva Kraft AS må avvise aksepten “uten ugrundet ophold”, jf. ovenfor om § 4. Selskapet har ikke begrunnet hvorfor aksepten ikke ble avslått tidligere og selskapet må dermed anses bundet av aksepten.   Nemndas konklusjon i samsvar med flertallets syn er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er avsagt under dissens.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 24. oktober 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager avviste fakturert krav og krevde at selskapet fakturerte på nytt etter spotpris. Klager hevdet at selskapet hadde fått tilbakemelding om at e-postadressen ikke var i bruk og at det påhviler den profesjonelle aktøren å ta kontakt med kunden per brev eller SMS. Klager hevdet at det ikke ble sendt varsel om prisoppgang. Wattn AS viste til at det ble sendt varsel om prisoppgang skriftlig til klagers e-postadresse. Wattn AS anførte at det påhviler kunden et ansvar å oppdatere endringer i sin kontaktinformasjon. Wattn AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Wattn AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §1-2.   Krav: Klager avviser fakturert krav og krever at selskapet fakturerer på nytt etter spotpris.     Partenes anførsler:   Klager reagerer på faktureringen av hans strømavtale.    Klager anfører at prisen i desember 2021 ble tredoblet til 179 øre/kWh, da spotprisene var på rundt 20–40 øre/kWh.    Klager hevder at selskapet har fått tilbakemelding om at e-postadressen som varsel om prisendring ble sendt til ikke er i bruk og at det påhviler den profesjonelle aktøren å ta kontakt med kunden per brev eller SMS. Klager mener at Wattn AS har et ansvar for å håndtere returer og feilmeldinger og viser til at det blir sendt automatisk svar om «Mail Delivery System» i retur når en sender e-post til den gamle adressen. Klager mener at selskapet bør ha kvalitetssikringssystemer som fanger opp dette.   Klager hevder med grunnlag i dette at han ikke har mottatt varsel om prisoppgang. Klager avviser fakturert krav og krever at selskapet fakturerer på nytt etter spotpris.     Wattn AS viser til at det ble sendt varsel om prisoppgang skriftlig til klagers registrerte e-postadresse den 29.11.21. Wattn AS påpeker at klager har endret e-postadresse uten å varsle om dette.    Wattn AS anfører at det påhviler kunden et ansvar å oppdatere endringer i sin kontaktinformasjon. Klager oppdaterte sin kontaktinformasjon den 02.01.22, først en måned etter at prisvarslet ble sendt ut. Wattn AS hevder at de følger alle krav til varsling i henhold til markedsføringsloven § 22 og kraftleveringsavtalen § 6. Selskapet avviser klagers krav. Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om avtalevilkår. Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at Wattn AS har sendt varsel om prisendring til klagers tidligere e-postadresse, som var den som klager var registrert med i innklagedes systemer. Varslet er ikke blitt videresendt klagers nye e-postadresse, da klager ikke har meldt inn ny adresse til selskapet. Nemnda bemerker at innklagede i medhold av personopplysningsloven § 1 jf. personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav d og artikkel 24 skal sørge for at personopplysninger er oppdaterte. Etter nemndas syn er det i kundens interesse å oppdatere kontaktinformasjon og informere energiselskapet om dette, og det er ikke urimelig å forvente at dette gjøres av kunden når endringer finner sted. Etter nemndas mening er klager derfor nærmest til å bære risikoen for at han ikke har mottatt e-posten, som en følge av unnlatelsen av å ikke melde fra om endring i e-postadresse.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 24. oktober 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning. Klager krevde kompensasjon for økte strømutgifter i boligen. Klager opplevde spenningsvariasjoner i deler av boligen i desember 2021, som det ble avdekket at skyldtes klemmefeil på stikkledning. Tidligere samme høst var det oppstått problemer med drift av varmepumpe som ble tatt ut av bruk, og klagers varmebehov ble løst ved elektrisk fyring. Etter utbedring av klemmefeilen viste det seg at varmepumpen fungerte som normalt. Klager krevde derfor kompensasjon for økte strømutgifter i boligen fra 25.10.21 til 26.12.21. Fagne AS viste til utsnitt fra AMS-måler som viste at spenningen var av normal karakter unntatt dipp ved to anledninger. Fagne AS hevdet at driftsproblemene på varmepumpen måtte skyldes feil på pumpen og viste til at spenningen var normal etter at pumpen ble frakoblet. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fagne AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder krav om erstatning.      Regelverk: Standard nettleieavtale § 13.       Krav: Klager krever kompensasjon for økte strømutgifter i boligen fra 25.10.21 til 26.12.21 på kr 7944, -.      Partenes anførsler:      Klager anfører at boligen har vært tilkoblet varmepumpe siden 1993.      Klager sier at i 1990-tallet målte montør fra kuldefirma lav spenning i forbindelse med uregelmessig drift av varmepumpen. Dette løste seg rundt 2000 tallet da nettselskapet gjennomførte omfordeling av last i strømnettet i nærområdet.       Nåværende varmepumpe ble installert i 2011. Klager tilkalte kjølemontør i oktober 2021 grunnet lav effekt på varmepumpen. Det ble etterfylt med kuldemedium, men lekkasje ble ikke påvist. Like etter sluttet varmepumpen å fungere ved at sikringen ble utløst. Ny varmepumpe ble bestilt og frem til denne monteres, ble oppvarming av boligen ivaretatt ved el-kolber.      Klager opplevde spenningsvariasjoner i deler av boligen desember 2021. Klager opplyser at lys bl.a. på kjøkkenet dimmes ned og komfyr ble koblet helt ut. Klager kontaktet nettselskapet og det ble funnet klemmefeil på stikkledning tilhørende nettselskapet. Feilen ble rettet og normal strømtilførsel ble gjenopprettet.       Klager hevder at hendelsen i desember 2021 med spenningsvariasjoner og deretter retting av feilen kunne spart klager for kostnader ved elektrisk fyring. Klager krever derfor kompensasjon for økte strømutgifter i boligen fra 25.10.21 til 26.12.21 på i alt kr 7 944, -. Klager påpeker at oppvarming med varmepumpe utgjør 70–80 kWh og med el-kobler utgjør det 140–160 kWh, slik at merforbruket er beregnet til 75 kWt per døgn.    Fagne AS viser til utsnitt fra AMS-måler, som viser at spenningen var av normal karakter med unntak av dipp ved to anledninger. Fagne AS anfører at dette måtte skyldes feil på varmepumpe. Etter at varmepumpen ble frakoblet, viste spenningen seg å være normal igjen.       Fagne AS anfører at sikringer som løser ut i all hovedsak forårsakes av overbelastning, kortslutning og i noen tilfeller jordfeil. Sikringer løser ikke ut på spenningsvariasjoner eller bortfall eller variasjon av spenning.       Fagne viser til at varmepumpen ble installert i 1993 og at det ikke er unaturlig at feil oppstår etter 30 års drift.       Fagne avviser erstatningsansvar.         Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder krav om erstatning.     I henhold til standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.        For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden.        Hvorvidt kontrollansvaret kan gjøres gjeldende eller ikke, beror på en konkret vurdering. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på nettselskapet. Nettselskapet må godtgjøre at årsaken ligger utenfor hans kontroll for å unngå ansvar for tap/skade hos kunden. Der det er mulig å konstatere en spesiell årsak, må det redegjøres for denne og hvorfor dette er årsaken til skaden. Kan man ikke påvise en konkret årsak til skaden, må innklagede redegjøre for hvorfor det likevel er sannsynlig at årsaken ligger utenfor innklagedes kontroll.      I denne saken er det ubestridt at det har vært en klemmefeil i Fagne AS sitt anlegg. Feilen har ført til driftsforstyrrelse hos klager med en utkobling av nettet . Dette utgjør et kontraktsbrudd – en mangel i nettselskapets levering –, jf. nettleieavtalen § 12-1. Selskapet må videre anses å ha hatt mulighet til å påvirke feilen. Vilkår om ansvarsgrunnlag etter § 13-1 er derfor oppfylt.   Klager har videre sannsynliggjort et tap i form av forhøyet strømforbruk.    Etter nemndas syn er det sannsynlighetsovervekt for at klagers tap er forårsaket av feilen ved nettselskapets ytelse. Nemnda legger her avgjørende vekt på at varmepumpen fungerte som den skulle etter at feilen ved nettselskapets ytelse ble rettet, mens den ikke fungerte i en periode før feilen ble avdekket og rettet. Slik nemnda ser det underbygger dette at funksjonssvikten på varmepumpen i oktober 2021 var en følge av klemmefeilen og ikke funksjonsfeil ved pumpen, slik selskapet hevder. Nemnda kan heller ikke se at den konkrete årsakssammenhengen fremstår som upåregnelig i denne saken. Nemnda bemerker herunder at klagers beslutning om å ta varmepumpen ut av bruk fra oktober 2021 ikke fremstår som klanderverdig, og finner heller ikke konkret grunnlag for å si at varmepumpen skulle ha tålt den type spenningsvariasjoner som det her er tale om.    Etter nemndas syn må Fagne AS derfor hefte for klagers tap slik det er krevd.     Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 26. september 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste fakturert forbruk for juli og august 2021. Klager hevdet at det må ha vært en feil ved måleren og at han har betalt for mye. Klager anførte at det ikke finnes noen fast installasjon som kunne forårsake et slikt forbruk. Klager påpekte at det ikke kan være praktisk mulig å forbruke så mye strøm i perioden fra juli til august 2021. Klager anførte at en målerkontroll lite sannsynlig vil avdekke en feil ved måleren ettersom den har målt korrekt forbruk i månedsvis både før og etter perioden fra juli til august 2021. Midtnett AS viste til kalibreringsbevis for måler og anførte at det ikke er funnet noen feil på måleren. Midtnett AS opprettholdt fakturerte krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Midtnett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.       Regelverk: Standard nettleieavtale § 5-3.       Historikk:    17.06.22 – Målerkontroll. Ingen feil funnet.       Krav: Klager avviser fakturert forbruk i juli og august 2021.      Partenes anførsler:      Klager reagerer på fakturert forbruk i juli og august 2021. Klager hevder at det må ha vært en feil ved måleren og at han har betalt for mye.       Klager anfører at det ikke finnes noen fast installasjon som kunne forårsake et slikt forbruk. Klager påpeker at det er en kårbolig, hvor det er oppvarming med flisfyring.       Klager mener at det ikke kan være praktisk mulig å forbruke så mye strøm i perioden fra juli til august 2021. Klager krever at forbruket i denne perioden blir nedjustert og viser til historisk forbruk.        Klager anfører at en målerkontroll lite sannsynlig vil avdekke en feil ved måleren ettersom den har målt korrekt forbruk i månedsvis både før og etter perioden fra juli til august 2021. Klager mente at det var en vakkel i måleren som ikke ville kunne fremprovoseres ved en slik målerkontroll.    Klager avviser fakturert forbruk i juli og august 2021.      Midtnett AS anfører at måleverdiene er hentet inn via AMS-måler i hele perioden fra og med 13.03.18.      Midtnett AS viser til kalibreringsbevis for måler og anfører at det ikke er funnet noen feil på måleren.       Selskapet opprettholder fakturerte krav.         Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.     I henhold til standard nettleieavtale § 6-3 danner de målerverdier som avleses av nettselskapets måleutstyr alene grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet.   I henhold til standard nettleieavtale § 5-3 om kontroll av måleutstyr, kan begge parter når som helst forlange nettselskapets måleutstyr kontrollert. Den rutinemessige kontrollen omfatter ikke kontroll i kundens eget anlegg. Kunden er selv ansvarlig for kontroll, ettersyn og vedlikehold av dette anlegget. Den som forlanger måleutstyret kontrollert, dekker kostnadene ved kontrollen. Dersom kontrollen viser måleavvik større enn det som tillates i henhold til forskrift, skal nettselskapet bekoste kontrollen.    Klager har anført at det må ha vært feil med måleren og at denne ikke kan gi uttrykk for korrekte verdier. Etter nemndas syn viser de foretatte kontrollene av måleren at måleren har fungert i samsvar med forskriftskravene til elektrisitetsmålere. Nemnda legger kontrollene til grunn, og legger derfor til grunn at det ikke foreligger målerfeil.    Når det ikke er funnet feil på måleren, må kunden – om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte – sannsynliggjøre dette. Nemndas vurdering er at det ikke er sannsynliggjort at det forbruket som kunden er ansvarlig for er lavere enn det som er målt, eller at klager er feilfakturert. Nemnda er videre av den oppfatning at det målte forbruket virker påregnelig, selv om det er høyere enn tidligere og etterfølgende terminer. Nemnda viser for øvrig at også i mars samme år inntraff en relativ forbruksøkning, om enn ikke like stor som den påklagede, som kunden hadde risikoen for.    I og med at det ikke er påvist feil på måleren og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, legger nemnda til grunn at klager har brukt den strøm som er målt og klager må da betale for den strøm han har brukt.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK     Klager gis ikke medhold.    Oslo, 26. september 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager inngikk avtale for flere strømmålere. Klager hevdet at det var inngått avtale om tre måneder gratis strøm og krevde dette. Klager anførte at det var inngått avtale om elektronisk fakturering og påpekte at han har mottatt noen fakturaer elektronisk, noen fakturaer til ferieadressen og noen fakturaer til tidligere adresse. Klager anførte også at det var to fakturaer han ikke hadde mottatt og avviste derfor krav om omkostninger. NorgesEnergi AS anførte at de ikke har lovet klager gratis strøm utover én måned for kontrakt 1 og 8. NorgesEnergi AS anførte at det ikke fremkommer noen avtale om ytterligere gratis strømforbruk per måler på lydfilen av salgssamtalen mellom selger og klager. NorgesEnergi AS viste til inkassosakene og hevdet at det ikke er utført feil som har gitt kunden ekstra omkostninger. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.      Historikk:    04.06.21 – Kundeforhold opprettet.       Krav: Klager hevder at det er inngått avtale om tre måneder gratis strøm og krever dette. Klager avviser krav om omkostninger.    Partenes anførsler:   Klager hevder at det er inngått avtale om tre måneder gratis strøm, og påpeker at han kun har fått én måned gratis strøm.   Klager anfører at det var inngått avtale om elektronisk fakturering. Klager sier at han har mottatt noen fakturaer elektronisk, noen fakturaer til ferieadressen og noen fakturaer til tidligere adresse. Videre sier klager at det er to fakturaer han ikke har mottatt og avviser derfor krav om omkostninger.    Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager sier at han har hatt store utfordringer med å komme i kontakt med selskapet og at han har blitt henvist videre til inkassoselskapet.    Klager krever tre måneder gratis strøm. Klager avviser krav om omkostninger.    NorgesEnergi AS viser til avtaleaksept fra klager den 04.06.21. NorgesEnergi AS peker på at det fremkommer av SMS-tilbudet at klager får én måned gratis strømforbruk, på avtaleaksept på kontrakt 1 og 8.    NorgesEnergi AS anfører at det ikke fremkommer noen avtale om ytterligere gratis strømforbruk per måler på lydfilen av salgssamtalen mellom selger og klager.   NorgesEnergi AS anfører at de ikke har lovet klager gratis strøm utover én måned for kontrakt 1 og 8. Klager har fått dette i tillegg på kontrakt 4 og 5. NorgesEnergi AS har korrigert dette når det gjelder kontrakt 8 og registrert gratis strømforbruk i perioden 01.07 – 01.08.21. NorgesEnergi AS påpeker at klager har fått gratis strømforbruk utover det som er avtalt.    NorgesEnergi AS viser til inkassosakene og hevder at det ikke er utført feil som har gitt kunden ekstra omkostninger.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalens vilkår.  Klager anfører at NorgesEnergi har gitt tilsagn om gratis strøm i en periode på tre måneder. NorgesEnergi AS tilbakeviser klagers anførsel og anfører at de ikke har lovet gratis strøm utover én måned for kontrakt 1 og 8.   Slik saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at klager har mottatt en bekreftelsesmelding hvor det fremkommer at det er gitt tilsagn om én måned med gratis strømforbruk. Dette har kunden etter det opplyste fått for tre målere i juni/juli 2021. Nemnda kan ikke se at det er fremlagt dokumentasjon som tilsier at klager har krav på gratis strøm i en periode på tre måneder for den enkelte måleren. Nemnda kan heller ikke se at det er påvist feil i faktureringen. På den bakgrunn kan nemnda heller ikke se det godtgjort at det knytter seg feil til inkassoprosessen som skal få betydning for kostnadene.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 26. september 2022  Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt krav om erstatning etter linjerydding. Klager krevde erstatning for nye harddisker. Klager anførte at det er foretatt sprenging i nærheten av hans bolig som førte til skade på elektrisk utstyr. Klager påpekte at Lede AS ikke har varslet om sprengingen og at han derfor ikke har hatt mulighet til å forhindre skader. Lede AS viste til at det var linjerydding i regionalnettet. I den forbindelse ble det foretatt sprenging i området for å rydde vegetasjon. Lede AS viste til at klager er bosatt 650–700 meter fra dette området. Lede AS anførte at sprengningsstyrken ikke kan føre til skade på utstyr og avviste erstatningsansvar. Nemnda avviste enstemmig saken fra behandling. Lede AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder krav om erstatning etter linjerydding.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 13.      Historikk:    06.10.21 – Linjerydding.       Krav: Klager krever erstatning for nye harddisker på kr 1 241,46.    Partenes anførsler:   Klager anfører at det er foretatt sprenging i nærheten av hans bolig som førte til skade på elektrisk utstyr, herunder harddisker. Klager påpeker at Lede AS ikke har varslet om sprengingen og at han derfor ikke har hatt mulighet til å forhindre skader.    Klager sier at en nabo har rapportert at sprengingen ble gjennomført uten spredningsmatter.    Klager anfører at serverutstyr er mer sensitivt sammenlignet med annet elektrisk utstyr.   Klager krever erstatning for nye harddisker.    Lede AS viser til at det var linjerydding den 06.10.21 ved mast 33 i regionalnettet til Lede AS. I den forbindelse ble det foretatt sprenging i området for å rydde vegetasjon. Selskapet viser til at klager er bosatt 650–700 meter fra dette området.   Lede anfører at sprengningsstyrken ikke kan føre til skade på utstyr.   Lede påpeker at det ikke er noen andre kunder i det aktuelle området som har søkt erstatning for ødelagt utstyr etter sprengningen.    Lede avviser erstatningsansvar.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav om erstatning etter linjerydding.    I henhold til nemndsavtalen pkt. 1.3 behandler nemnda saker som springer ut av avtaler mellom nettselskap og/eller kraftleverandør og forbruker om overføring og levering av elektrisk energi.   Slik denne saken er opplyst legger nemnda til grunn at tvisten ikke springer ut av et avtaleforhold mellom klager og innklagede, men bygger på erstatningsregler utenfor kontraktsforhold og eventuelt naborettslige regler. På denne bakgrunn avvises saken fra behandling i nemnda.   Uten at det er nødvendig for resultatet vil nemnda også nevne at det ikke er sannsynliggjort årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og klagers skade. Tidsmessig sammenfall mellom inn- og utkobling og skaden er ikke tilstrekkelig til å sannsynliggjøre årsakssammenheng. Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Saken avvises.   Oslo, 26. september 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt gjenåpning i sak 20-066 behandlet 06.05.21 der klager ikke ble gitt medhold. Nemnda opprettholdt sitt vedtak av 06.05.21. Saken gjelder gjenåpning.    Det ble fattet vedtak 06.05.21: Klager gis ikke medhold.    Ved e-post av 17.11.21 har klager bedt om gjenåpning.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder gjenåpning.  Nemnda viser til nemndsavtalen pkt. 8.1 om adgangen til å begjære gjenåpning:  "Partene i en sak som sekretariatet eller nemnda har avgjort og som er avsluttet, kan begjæres gjenåpnet. Gjenåpning forutsetter at den som begjærer gjenåpning legger fram nye vesentlige opplysninger som anses av betydning for sakens utfall og som ikke tidligere kunne ha vært fremlagt."  Slik nemnda ser det har ikke klager lagt frem vesentlig nye opplysninger av betydning for sakens utfall som ikke tidligere kunne vært fremlagt. Nemda er derfor kommet til at det ikke er grunnlag for gjenåpning. Nemnda opprettholder sitt vedtak av 06.05.21.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Begjæring om gjenåpning tas ikke til følge.   Oslo, 26. september 2022   Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår tilknyttet tilleggstjenesten "Lik betaling". Klager avviste fakturert sluttavregning. Klager anførte at han har tatt en gjennomgang av mottatte fakturaer og påpekte at sluttavregningen ikke stemmer. Klager anførte at han han ble informert av Fortum Markets AS at utestående var på kr 0, - og dette dessuten fremgikk av appen. Fortum Markets AS anførte at forbruk og prisene på Nord Pool hadde blitt høyere enn antatt og klager derfor ble reberegnet. Fortum Markets AS opprettholdt fakturert krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Fortum Markets AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår tilknyttet tilleggstjenesten "Lik betaling".    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 2-1 og 2-2.     Historikk:    15.12.21 – Kundeforhold avsluttet.       Krav: Klager avviser fakturert sluttavregning.    Partenes anførsler:   Klager avviser fakturert sluttavregning. Klager anfører at han har tatt en gjennomgang av mottatte fakturaer og sier at han kan ikke får sluttavregningen til å stemme.   Klager sier at han var i samtale med Fortum den 15.11.21 hvor han ble informert om at utestående var på kr 0, -. Klager anfører at det også fremgår av appen til Fortum at utestående er kr 0, -. Klager kan ikke forstå at beløpet i sluttavregningen ble så høyt etter leverandørbyttet.    Klager reagerer også at han ikke ble fakturert etter tjenesten "Lik Betaling" etter at han byttet leverandør. Klager påpeker at det ikke fremgår av avtalen at denne opphører når man bytter selskap og at avtalen burde gjelde til sluttdato. Fortum Markets AS viser til at klager har hatt strømavtalen kalt "Flyt" i perioden fra 13.03.19 til 15.12.21. Denne strømavtalen har vært utgangspunktet for reelle kostnader hver måned, mens "Lik Betaling" er en betalingstjeneste med faste månedsbeløp. I "Lik Betaling"-perioden har både forbruk og prisene på Nord Pool blitt høyere enn antatt, og klager ble derfor reberegnet fra kr 2910, - til kr 4210, -. Fortum anfører at klager hadde et restbeløp på kr 8284,51. Etter at klager betalte "Lik Betaling"-faktura på kr 4210, - gjenstår restsaldoen på kr 4074,51.   Fortum viser til at klager avsluttet strømavtalen den 15.12.21 og derfor ble også betalingstjenesten avsluttet og det ble produsert en opphørsfaktura.    Fortum opprettholder fakturert krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.       I henhold til standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil, med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for og kunden var i aktsom god tro.    I tillegg til selve kraftavtalen har kunden tegnet betalingstjenesten "Lik betaling". Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret.  De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot "Lik betaling"-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.  Nemnda bemerker at den ut fra sin erfaring med klagesaker har inntrykk av at betalingstjenesten kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre til at Reguleringsmyndigheten for energi i Norges vassdrags- og energidirektorat høsten 2020 påla en rekke selskaper – deriblant Fortum Markets AS – å avvikle denne tjenesten som følge av at tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Fristen for Fortum Markets AS til å avvikle tjenesten ble av RME satt til 31. desember 2020. Fortum Markets påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021. Det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortum Markets AS’ ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket. Nemnda legger til grunn at reglene om faktureringsfeil får anvendelse analogisk der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en betalingstjeneste som "Lik Betaling", og der forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale.  Nemnda er av den oppfatning at Fortum Markets AS har rett til å kreve tilleggsbetaling. Nemnda legger til grunn at selskapet har gitt en dekkende redegjørelse for hvordan sluttfakturaen fremkom for klager. Da siste faktura på "Lik betaling" ble utferdiget, var saldo på klagers konto negativ med 1658,20 kroner, etter at forbruk for foregående faktureringsperiode (oktober 2021) var belastet og innbetaling på "Lik betaling" på 2 910 kroner kreditert. Forbrukt strøm for november var da ikke belastet "Lik betaling"-kontoen, og dette utgjorde 6626,31 kroner. Opphørsfakturaen består av de nevnte skyldige beløp fratrukket innbetalingen på "Lik Betaling" på kr 4210, - som ble belastet i desember.   Nemnda finner videre etter en konkret vurdering ikke å bebreide selskapet for at det var oppstått en negativ saldo på klagers konto som kan anses som en faktureringsfeil. Dels var den negative saldoen forholdsvis liten, dels inntraff det store endringer i strømprisene akkurat i den aktuelle perioden samt endringer i klagers forbruk. Etter det opplyste oppjusterte selskapet dessuten det faste betalingsbeløpet med virkning for desember 2021 fra kr 2910, -, som hadde vært det faste beløpet fra juli 2021. Det foreligger derfor ingen faktureringsfeil som tilskrives innklagede, og det er derfor ikke nødvendig å vurdere om klager var i aktsom god tro. Uttalelsen er enstemmig.     VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 26. september 2022                Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår i et tilfelle der et forvaltningsprodukt ble solgt per telefon til en kunde bosatt i prisområdet NO4. Klager avviste fakturert krav. Subsidiært krevde klager tilbakebetalt det han har betalt for mye ved at det foretas en ny beregning av fakturert pris og pris mot sone N04 og at dette reduseres med 20 %.  Klager hevdet at han ble tilbudt en avtale som skulle være 20 % rimeligere enn den avtalen han hadde hos sin daværende kraftleverandør. Bærum Energiomsetning AS viste til at det ble inngått forvaltningsavtale med klager. Bærum Energiomsetning AS påpekte at de har forklart klager ved gjentatte anledninger at forvaltningsavtalen som klager har inngått ikke faktureres ut fra soneinndeling i landet. Bærum Energiomsetning AS har valgt å sette til side avtaletiden til klager og har fristilt ham fra avtalen han har inngått uten å fremsette krav om bruddgebyr. I tillegg har Bærum Energiomsetning tilbudt klager en kompensasjon på fire ganger månedsgebyret på kr 59, - som en minnelig løsning. For øvrig har Bærum Energiomsetning AS opprettholdt krav om fakturert forbruk. Under dissens ble klager gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.      Krav: Klager avviser fakturert krav. Subsidiært krever klager tilbakebetalt det han har betalt for mye ved at det foretas en ny beregning av fakturert pris og pris mot sone N04 og at dette reduseres med 20 %.    Partenes anførsler:   Klager hevder at han i salgssamtalen ble tilbudt en avtale som skulle være 20 % rimeligere enn den avtalen han hadde hos sin daværende kraftleverandør. Klager reagerer på at han ikke har fått pris etter soneinndeling og påpeker at han ikke ble informert om dette. Klager forsøkte å si opp avtalen 19. februar 2021 men ble da opplyst at han var forpliktet til tolv måneder bindingstid. Kunden sa opp avtalen ved årsskiftet 2021/2022 da selskapet frafalt siste måned av bindingstiden.   Klager reagerer sterkt på fakturert pris og påpeker at dette ikke er i henhold til det som ble opplyst i salgssamtalen og senere henvendelser til selskapet.    Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager anfører at Bærum Energiomsetning AS fraskriver seg alt ansvar.   Bærum Energiomsetning AS viser til at selskapet har levert strøm til klager i perioden fra 25.02.21 til 11.01.22.   Bærum Energiomsetning AS viser videre til at det er inngått forvaltningsavtale med klager. Selskapet påpeker at de har forklart klager ved gjentatte anledninger at forvaltningsavtalen som klager har inngått ikke faktureres ut fra soneinndeling i prisområder i Norge. Bærum Energiomsetning AS har valgt å heve avtaletiden til klager og fristilt ham fra avtalen han har inngått uten å fremsette krav om bruddgebyr. I tillegg har Bærum Energiomsetning AS tilbudt klager en kompensasjon på fire ganger månedsgebyret på kr 59, - som en minnelig løsning. For øvrig opprettholder selskapet krav om fakturert forbruk. Bærum Energiomsetning anfører at de forholder seg til skriftlige avtaler og at de ikke opererer med lydfiler.      Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.  I henhold til standard kraftleveringsavtale § 1-3 plikter kraftleverandøren før avtalen inngås – i tråd med kravene som følger av lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg mv. – til å gi opplysninger om sentrale forhold ved avtalen, herunder betalingsvilkår, eventuell bindingstid og totale kostnader kunden skal betale. Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale kalt "Energifondet 365". Videre legger nemnda til grunn at strømavtalen ikke hensyntar soneinndelingen ved fakturering. Nemnda bemerker at denne prisopplysningen er av slik karakter at det må forventes at Bærum Energiomsetning AS gjør kundene oppmerksomme på slike forhold ved avtaleinngåelsen. Nemnda finner det kritikkverdig at dette ikke er gjort. Nemnda viser til standard kraftleveringsavtale § 1-3, som pålegger kraftleverandøren å opplyse om sentrale forhold ved avtalen. Nemnda fremhever at forvaltningsavtaler vil være kompliserte å forstå for forbrukere. Nemnda legger til grunn at der produktet avviker fra en standard spotavtale ved ikke å være sonedifferensiert og i stedet baserer seg på et nasjonalt gjennomsnittsnivå som her, vil dette være et forhold som selskapet vil ha plikt til å fremheve og å forklare kunden konsekvensen av på en lettfattelig måte.   Det avgjørende i denne saken er likevel at angrerettlovens bestemmelser ikke er dokumentert fulgt. Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7.    Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig. De må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10. Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding der det fremgår at strømavtalen er en forvaltningsavtale på kr 59, - per måler/mnd. og tilleggsprodukter merket med en kode; 108. Det er i meldingen tilsynelatende lenket til avtalevilkårene, men det lar seg ikke ut fra dokumentasjonen etterprøve hva lenken viser til.   Nemnda kan verken se at Bærum Energiomsetning AS har godtgjort at det er gitt slike opplysninger til kunden før avtaleinngåelsen som følger av angrerettloven § 8 bokstav h eller at selskapet har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10, ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet ikke er opplyst at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig. Nemnda bemerker videre at bekreftelsesmeldingen nevner et tilleggsprodukt, hvor tilleggsproduktet fremstår som en kode og ikke en pris. I tillegg fremgår det av bekreftelsesmeldingen at avtalen er en forvaltningsavtale. Etter nemndas syn kan det ikke utledes forståelige prisopplysninger om strømavtalen av bekreftelsesmeldingen. Dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. § 8. Nemnda kan heller ikke se at Bærum Energiomsetning AS har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt, jf. angrerettloven § 10. "Varig medium" defineres som en form som gjør mottaker i stand til å lagre opplysningene på en slik måte at opplysningene i fremtiden er tilgjengelige i uendret form, jf. lovens § 5 bokstav f. Bærum Energiomsetning AS har ikke oppfylt lovens krav da klager ble gitt opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider.    Konsekvensen av de ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått. Konsekvensen er videre at angrefristen utløper først tolv måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd. Nemnda legger til grunn at kunden forsøkte å utøve sin angrerett tidlig i avtaleforholdet, men ble urettmessig nektet dette. Kunden må i ethvert tilfelle anses å ha utøvet den ved avslutningen av avtaleforholdet ved leverandørskiftet i januar 2022.  Når det gjelder virkningen av utøvelsen av angreretten, har selskapet frafalt alle andre krav enn faktureringen for kraft. Når det gjelder kundens betalingsplikt for levert kraft og andre tjenester som er fakturert, har nemnda i samsvar med vedtakene i sakene 22-054 og 22-200 delt seg i et flertall og et mindretall. Nemndas flertall – lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima – mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, angir angrerettloven § 26 første ledd at forbrukeren i utgangspunktet skal betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid bare der forbrukeren uttrykkelig har bedt om at leveringen skal begynne innen utløpet av angrefristen, og gjelder uansett ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j. Der forbrukeren ikke på gyldig måte har bedt om førtidig oppstart eller det ikke kan anses godtgjort at kunden har fått den informasjon kunden skal ha etter angrerettloven § 8 bokstav h og j, bortfaller forbrukerens betalingsplikt for det som er levert under avtalen, jf. § 26 annet ledd bokstav a og b.  Dette er tilfellet i denne saken.     Nemndas mindretall – bransjens representant Jon Aadland – er enig med flertallet i at klager kan gjøre angreretten gjeldende, men oppfatter det som urimelig at angrerettlovens § 26 skal forstås slik at klager har rett på gratis strøm frem til angreretten benyttes. Mindretallet oppfatter det slik at det ikke foreligger grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt, da mindretallet legger til grunn en annen lovtolking av angrerettlovens § 26 enn flertallet.     Mindretallet oppfatter det slik at § 26 annet ledd bokstav a ikke skal tolkes isolert etter sin ordlyd, men skal tolkes slik at den utgjør et unntak fra bestemmelsen i § 26 første ledd som gjelder forbrukerens betalingsplikt ved førtidig oppstart av leveransen. Med 'førtidig oppstart' menes oppstart av strømleveransen før angrefristperioden på 14 dager er utløpt. Førtidig oppstart er ikke aktualisert i denne saken. Flertallets lovforståelse kan medføre at forbrukeren har rett på strømleveranse uten å betale for forbrukt strøm i inntil ett år dersom forbrukeren venter med å påberope seg angreretten til like før utløp av ettårsfristen. Mindretallet mener det vil være urimelig og i strid med reelle hensyn at forbrukeren gis gratisstrøm ut over en eventuell førtidig oppstartsperiode, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Mindretallet finner heller ikke støtte i lovens forarbeider for at forbrukeren i et slikt tilfelle har rett på gratisstrøm for inntil ett år. Når det gjelder den konkrete betalingen i denne saken, mener mindretallet at klageren skal betale for den strømmen som er forbrukt fram til angreretten benyttes i samsvar med prinsippet i § 26 første ledd andre setning. Det fremkommer her at forbrukeren skal betale avtalt pris, med mindre avtalt pris er "urimelig høy". Da skal prisen "beregnes på grunnlag av markedsverdien". Det vil etter mindretallets vurdering si at klager i denne saken skal betale spotpris i den aktuelle sonen med et rimelig påslag av det som er levert. I samsvar med flertallets syn har kunden ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert, og klager har krav på tilbakebetaling av alle eventuelle innbetalinger som er gjort for strømleveransen. Klager kan i tillegg kreve forsinkelsesrenter regnet fra 14 dager etter at selskapet fikk melding om klagers beslutning om å benytte angreretten og frem til betaling skjer, jf. vedtak i sak 22-054.   I samsvar med flertallets syn traff nemnda slikt   VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 26. september 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager avviste fakturerte krav. Klager krevde at det skulle faktureres etter korrekt pris i henhold til sone NO3. Klager hevdet at det har blitt lagt til grunn en høyere kWh-pris gjennom hele avtaleforholdet. Klager anførte at selskapet må følge Nord Pool sine priser og prisgrupper.  Klager viste til avtaleloven § 36 og hevdet at denne bestemmelsen kan gjøres gjeldende da det er brudd på avtale om best alternativ pris. Bærum Energiomsetning AS viste til at klager har inngått strømavtalen kalt "Energifondet 365". På denne forvaltningsavtalen blir det gitt samme pris til hele kundegruppen, uavhengig av hvilken sone kunden bor i. Bærum Energiomsetning AS påpekte at de foretrekker skriftlige avtaleformer som forsikrer kundene komplett informasjon om avtalen. Bærum Energiomsetning AS opprettholdt fakturerte krav. Under dissens ble klager gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.   Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.       Historikk:    02.02.21 – Kundeforhold opprettet.   09.01.22 – Kundeforhold avsluttet.      Krav: Klager avviser fakturerte krav. Klager krever at det faktureres etter korrekt pris i henhold til sone NO3.    Partenes anførsler:   Klager viser til selskapets nettsider hvor det fremgår at selskapet er kundens "beste alternativ og at kunden skal føle seg trygg på å få en god avtale" og hevder at dette ikke er oppfylt.    Klager reagerer på fakturert pris per kWh og hevder at hun har betalt for mye per kWh siden kundeforholdet ble opprettet. Klager anfører at selskapet må følge Nord Pool sine priser og prisgrupper og påpeker at prisgruppen for Midt-Norge er NO3.    Klager viser til selskapets særvilkår om varsel ved endringer i pristaket og påpeker at hun ikke har mottatt noe informasjon eller varsel om prisendringer.    Klager viser til avtaleloven § 36 og mener at denne bestemmelsen kan gjøres gjeldende da det er brudd på avtale om best alternativ pris.   Klager avviser fakturerte krav. Klager krever at det faktureres etter korrekt pris i henhold til sone NO3.    Bærum Energiomsetning AS  Bærum Energiomsetning viser til at klager har inngått strømavtalen kalt "Energifondet 365". Denne avtalen er en forvaltningsavtale. Forvaltningsavtalen har ikke soneinndeling som en vanlig spotprisavtale gjerne ville hatt. På denne forvaltningsavtalen blir det gitt samme pris til hele kundegruppen, uavhengig av hvilken sone kunden bor i.    Bærum Energiomsetning AS har tilbudt å fristille klager fra resterende bindingstid uten å fremsette krav om bruddgebyr. Bærum Energiomsetning AS anfører at de ikke opererer med lydfiler. Bærum Energiomsetning påpeker at de foretrekker skriftlige avtaleformer som forsikrer kundene komplett informasjon om avtalen. SMS-en inneholder lenke til avtale og avtalevilkår.    Bærum Energiomsetning AS opprettholder fakturerte krav.      Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.      I henhold til standard kraftleveringsavtale § 1-3 plikter kraftleverandøren før avtalen inngås – i tråd med kravene som følger av lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg mv. – til å gi opplysninger om sentrale forhold ved avtalen, herunder betalingsvilkår, eventuell bindingstid og totale kostnader kunden skal betale.   Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale kalt "Energifondet 365". Videre legger nemnda til grunn at strømavtalen ikke hensyntar soneinndelingen ved fakturering. Nemnda viser til sin begrunnelse i 22-014 og legger til grunn at der et produkt avviker fra en standard spotavtale ved ikke å være sonedifferensiert og i stedet baserer seg på et nasjonalt gjennomsnittsnivå som her, vil dette være et forhold som selskapet vil ha plikt til å fremheve og å forklare kunden konsekvensen av på en lettfattelig måte. Det må derfor forventes at Bærum Energiomsetning AS gjør kundene oppmerksomme på slike forhold ved avtaleinngåelsen. Nemnda finner det kritikkverdig at dette ikke er gjort.     Som i sak 22-014 er det avgjørende ved nemndas løsning av denne saken at angrerettlovens bestemmelser ikke er fulgt. Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningspliktene er oppfylt, jf. angrerettloven § 7.     Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig. De må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.     Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding der det fremgår at strømavtalen er en forvaltningsavtale på kr 59, - per måler/mnd. og tilleggsprodukter merket med en kode; 108. Det er i meldingen tilsynelatende lenket til avtalevilkårene, men det lar seg ikke ut fra dokumentasjonen etterprøve hva lenken viser til.    Nemnda kan verken se at Bærum Energiomsetning har godtgjort at det er gitt slike opplysninger til kunden før avtaleinngåelsen som følger av angrerettloven § 8 bokstav h eller at Bærum Energiomsetning har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10, ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.    Nemnda bemerker at bekreftelsesmeldingen nevner et tilleggsprodukt, der tilleggsproduktet fremstår som en kode og ikke en pris. I tillegg fremgår det av bekreftelsesmeldingen at avtalen er en forvaltningsavtale. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen. Dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. § 8.     Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning AS har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt, jf. angrerettloven § 10. "Varig medium" defineres som en form som gjør mottaker i stand til å lagre opplysningene på en slik måte at opplysningene i fremtiden er tilgjengelige i uendret form, jf. lovens § 5 bokstav f. Bærum Energiomsetning AS har ikke oppfylt lovens krav da klager ble gitt opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider.     Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen er videre at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd. Avtalen ble inngått 2. februar 2021 og kunden byttet strømleverandør 9. januar 2022. Nemnda legger i saken til grunn at kunden må anses å ha utøvd sin angrerett.     Når det gjelder virkningen av utøvelsen av angreretten, innebærer dette at kundens betalingsplikt for blant annet bruddgebyr bortfaller. Når det gjelder virkningen for alt foretatte betalinger, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall, i samsvar med det som fremgår av vedtakene i sakene 22-054 og 22-200.  Nemndas flertall – lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima – mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, angir angrerettloven § 26 første ledd at forbrukeren i utgangspunktet skal betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid bare der forbrukeren uttrykkelig har bedt om at leveringen skal begynne innen utløpet av angrefristen, og gjelder uansett ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j. Der forbrukeren ikke på gyldig måte har bedt om førtidig oppstart eller det ikke kan anses godtgjort at kunden har fått den informasjon kunden skal ha etter angrerettloven § 8 bokstav h og j, bortfaller forbrukerens betalingsplikt forbrukerens betalingsplikt for det som er levert under avtalen, jf. § 26 annet ledd bokstav a og b. Dette er tilfellet i denne saken.      Nemndas mindretall – bransjens representant Jon Aadland – oppfatter det slik at det ikke foreligger rettslig grunnlag i angrerettloven § 26 for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt, og viser til sitt votum i sakene 22-054 og 22-200.     I samsvar med flertallets syn har klager ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert, og klager har krav på tilbakebetaling av alle eventuelle innbetalinger som er gjort for strømleveransen. Klager kan i tillegg kreve forsinkelsesrenter regnet fra 14 dager etter at selskapet fikk melding om klagers beslutning om å benytte angreretten og frem til betaling skjer, jf. vedtak i sak 22-054.       I samsvar med flertallets syn traff nemnda slikt    VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 26. september 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.