Søkeresultater

Saken gjeldt uenighet om etterfakturert krav fra kraftselskap, som bygget på korrigerte målerverdier fra nettselskap. Klager avviste etterfakturert krav. Klager anførte at hun ikke har mottatt varsel om feil ved måleren, og at selskapets varsel per e-post har havnet i søppelpost. Klager påpekte at dette varselet burde vært sendt på annen måte, eksempelvis per post, telefon eller SMS. Glitre Energi Nett AS viste til at det var en feilsituasjon som endret antenneinnstillingen på måleren fra "intern" til "ekstern" som medførte at signalstyrken på måleren ble dårlig. Glitre Energi Nett AS har ikke sett behovet for å få kontrollert måleren da det ikke har vært indikasjoner på at det var noe feil med måleren. Glitre Energi Nett AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om målerverdiene som ligger til grunn for etterfakturert krav fra kraftleverandør.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 5-4.    Krav: Klager avviser etterfakturert krav på kr 17 394,91 fra kraftleverandør. Partenes anførsler:   Klager reagerer på etterfakturert krav fra kraftleverandør, og avviser kravet. Klager sier at hun var i kontakt med Glitre Energi Nett AS for å få en forklaring på forbruket som lå til grunn for etterfaktureringen, og ble da informert om at det var sendt varsel om manglende kontakt med AMS-måler via e-post. Klager påpeker at denne e-posten har havnet i søppelpost, og at hun derfor aldri har mottatt varselet. Klager mener at et slikt varsel skulle vært sendt på annen måte, eksempelvis per post, telefon eller SMS.     Klager stiller spørsmål ved om fakturert forbruk er korrekt.    Klager finner ikke kundebehandlingen hos Glitre Energi Nett AS og Skandia Energi AS tilfredsstillende. Klager påpeker at selskapene skylder på hverandre og ikke ønsker å påta seg ansvar for feilen. Klager mener at det ikke skal gå utover henne.    Glitre Energi Nett AS viser til at det oppsto en feilsituasjon i forbindelse med en programvareoppdatering, der antenneinnstillingen på måleren ble endret fra "intern" til "ekstern". Dette førte til at signalstyrken på måleren ble så dårlig at selskapet ikke fikk innhentet måleverdier. I perioder var det nok signalstyrke til at selskapet mottok målestander som ble sendt Elhub. Den 26.12.21 ble det opprettet kontakt med måleren lenge nok til at selskapet fikk innstilt antenneinnstillingene riktig og dermed innhente måleverdiene igjen.    Innklagede viser til at de har tilgodesett klager med to måneders kompensasjon av nettleien, både for desember 2021 og januar 2022. I korrespondansen har selskapet henvist klager til strømleverandøren når det gjelder innsigelser mot fakturaen på kr 17 394,91.  Glitre Energi Nett AS har ikke sett behovet for å få kontrollert måleren da det ikke har vært indikasjoner på at det har vært noe galt med måleren.        Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder etterfakturering av forbruk fra kraftleverandør som følge av for lavt rapporterte, stipulerte måletall fra nettselskap til kraftleverandør. I denne saken er det ikke foretatt gjennomfakturering, slik at den omtvistede fakturaen alene gjelder levert strøm.  Standard kraftleveringsavtale § 2 gjelder "Måling og avregning" og har følgende ordlyd:  2-1 Måling av kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør benytter måledata fra nettselskapet ved avregning av kunder.  2-2 Feil ved måling eller avregning Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan kraftleverandør eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Som feil ved avregning regnes feil stipulert forbruk som følge av manglende eller feil måleravlesing.  Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan dokumenteres. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over 3 år, jf. lov om foreldelse av fordringer. Tilleggsbetaling kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.  2-3 Fremgangsmåte ved krav om tilbakebetaling eller tilleggsbetaling Krav om tilbakebetaling eller tilleggsbetaling på grunn av feil ved måledata eller feil håndtering av måledata, rettes direkte til nettselskapet som er ansvarlig for målingen. Det vises til nettleieavtalens § 5 for regler for kontroll av måleutstyr.  Det følger av § 2-1 at det er nettselskapet som måler kraftforbruket, og at kraftleverandør bygger på dette ved avregningen av kunden. Videre følger det av § 2-2 første avsnitt at kraftleverandøren ved for lavt innmeldte målerverdier i forhold til faktisk forbruk, kan etterfakturere for avviket mellom innmeldt forbruk og faktisk forbruk. Dette omfatter blant annet situasjonen i forliggende sak, der det foreligger feil stipulert forbruk som følge av manglende avlesning. Etter § 2-2 andre avsnitt er det imidlertid visse vilkår for slik etterfakturering. Kraftselskapet kan blant annet ikke kreve tilleggsbetaling hvis feilen som begrunnet den uriktige faktureringen skyldes kraftleverandøren eller noen som kraftleverandøren svarer for, slik som nettselskapet som er den ansvarlige for målingen av kraftforbruket.  Standard kraftleveringsavtale § 2-3 synes å forutsette at klager som gjelder måledata som ligger til grunn for faktureringen av levert kraft, skal rettes til nettselskapet. Etter nemndas syn er nettselskapet den nærmeste til å belyse klager som gjelder slike forhold selv om det er kraftleverandørens faktura som bestrides, slik at nettselskapet bør gjøres til innklaget i saken. I denne saken er ikke kraftleverandøren i tillegg gjort til innklaget. Etter nemndas syn har ikke dette fått betydning for avgjørelsen av klagesaken.  Ansvaret for kraftleverandøren etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 samsvarer innholdsmessig med nettselskapets ansvar for målerfeil i standard nettleieavtale § 5-4:  5-4 Feil ved måleutstyr Dersom et måleapparat ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk, eller hvis måleapparatet ikke har virket, kan nettselskapet stipulere forbruket. I den grad det er mulig, beregnes forbruket på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Dette gjelder ikke dersom nettkunden kan sannsynliggjøre at forbruket i den angjeldende periode har vært lavere, eller dersom nettselskapet kan sannsynliggjøre et større forbruk.  Nettkunden blir belastet eller godskrevet for det beløp som svarer til differansen mellom det antatte forbruk og det målte forbruk for den tid målerfeilen kan ettervises. Resultatet av målekontrollen skal gjøres tilgjengelig for begge parter.  Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget og som hovedregel ikke ut over 3 år jf lov om foreldelse av fordringer.  Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.  Tilsvarende kan nettselskapet etter standard nettleieavtale § 6-5 kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil, med mindre nettkunden var i aktsom god tro. Basert på innklagedes redegjørelser overfor klager og i tilsvaret til nemnda, legger nemnda til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler installert i anlegget hos klager, men at kommunikasjonsmodulen i måleren ikke fungerte etter en programvareoppdatering. Dette fikk til følge at målerverdiene ikke har blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem, og at klagers forbruk har blitt stipulert. Da man fikk kontakt med måleren igjen 26.12.21, ble feilen i kommunikasjonsmodulen fjernrettet og måleren avlest. Avlesningen viste at det stipulerte forbruket i perioden var for lavt. De nye verdiene ble deretter meldt videre til kraftselskapet, som la disse til grunn i den omtvistede fakturaen.  Både feilen ved måleren og feilen som består i at det stipulerte beløpet var for lavt, kan tilskrives Glitre Energi Nett AS. Dermed skyldes feilen "noen kraftleverandøren svarer for" i standard kraftleveringsavtale § 2-2 siste setning. Spørsmålet er videre om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde ha oppdaget at hun ble fakturert for mindre enn reelt forbruk. Nettselskapet har opplyst at klager har blitt varslet om den manglende kontakten med måleren ved e-post. Klager har ikke bestridt dette, men gjør gjeldende at e-posten må ha blitt fanget opp i søppelpost-filteret og etter hvert blitt slettet automatisk, og at den dermed ikke kom til hennes kunnskap. Dette skal ifølge nettselskapet ha vært situasjonen for flere andre kunder. Selv om det finnes mer pålitelige måter å kontakte kunden på enn å sende e-poster som kan fanges opp av søppelpost-filter, er det likevel klagers egen risiko at en melding som er sendt ut og mottatt av klager likevel ikke kommer til hennes kunnskap som følge av et søppelpost-filter. Dette taler derfor som utgangspunkt mot at det foreligger aktsom god tro. Samtidig er det ikke dokumentert at selskapet fulgte saken ytterligere opp, for eksempel ved å sende ut månedlig varsel på SMS om måleravlesning så lenge de ikke hadde kontakt med måleren, eller ved å følge opp feilen ved måleren med en service. Videre er det heller ikke ført bevis fra innklagede i form av fakturaer for nettleie fra klager som kunne gi klager grunn til å tro at det stipulerte forbrukstallet var for lavt og dermed uriktig. Nemnda bemerker likevel at ut fra den omtvistede fakturaen fra Skandia Energi AS, kan det virke som om det stipulerte forbruket for deler av september samt hele oktober og november 2021 har ligget vesentlig under det faktiske forbruket til klager i perioden. I hvilken grad klager burde ha forstått dette på basis av fakturaene hun mottok for henholdsvis september, oktober og november fra nettselskapet eller kraftselskapet, er imidlertid ikke nærmere opplyst.  Under en del tvil konkluderer nemnda derfor med at klager har vært i aktsom god tro om feilen med måleren og at stipulerte målerverdier lå lavere enn faktisk forbruk.  Etter nemndas syn bør klager derfor ikke holdes ansvarlig for avviket mellom stipulert forbruk og faktisk forbruk på fakturaene fra Skandia Energi AS i den perioden feilen varte frem til kommunikasjonsmodulen i måleren igjen ble virksom, som etter det nemnda forstår var på eller rundt 26.12.21. Glitre Energi bør derfor etter nemndas syn sørge for at klager derfor kompenseres for dette avviket. Hvordan dette gjennomføres, blir opp til Glitre Energi, og kan for eksempel skje ved at klager krediteres et tilsvarende engangsbeløp fra Glitre eller at Glitre sørger for at Skandia Energi AS foretar en slik kreditering.   Glitre Energi Nett AS har selv godskrevet klager for nettleie for perioden desember og januar som en følge av feilen. Det er uklart for nemnda om disse beløpene både omfattet fastledd og forbruksledd, og om det var faktisk eller stipulert forbruk som lå til grunn for krediteringen. I den grad innklagede mener det er rimelig å hensynta dette i oppgjøret, må dette hensyntas på egnet måte. Når det gjelder strømstønad ble denne ordningen innført med virkning fra desember 2021, og faller utenfor periodene i saken der forbruket ble stipulert.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager bestred fakturert krav og krevde dette tilbakebetalt. Klager hevdet at det ble gitt lovnad om makspris ved avtaleinngåelsen, og at han ble flyttet over på en annen avtale med andre vilkår, kalt «Lik Betaling». Klager anførte at betalingstjenesten «Lik Betaling» ikke hadde fungert slik den skulle, da terminbeløpet ikke hadde blitt oppjustert etter at avtalen ble endret. Fortum Market AS viste til vilkårene for tjenesten og anførte at det var tydelig forutsatt at kunden fortsatt ville være ansvarlig for eget forbruk. Fortum Market AS hevdet at klager ikke var fritatt for sin plikt til å betale for strømforbruket sitt fordi han har benyttet seg av betalingstjenesten. Fortum Market AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.    Krav: Klager bestrider fakturert krav på kr 26 185,59, og krever dette tilbakebetalt.    Partenes anførsler:   Klager bestrider sluttfakturaen på kr 26 185,59. Han hevder at han ble lovet makspris ved avtaleinngåelsen, men at han ble flyttet over på en annen avtale med andre vilkår, kalt «Lik Betaling». Klager anfører at betalingstjenesten ikke har fungert slik den er forutsatt, ettersom terminbeløpet ikke har blitt oppjustert etter at avtalen ble endret.    Klager mener at selskapets fakturering er uforståelig og at avtalen er forvirrende. Klager hevder at det var en svikt i systemet da strømprisen økte og at terminbeløpet ikke ble justert deretter. Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager påpeker at selskapet har erkjent mangelfull saksbehandling. Fortum Market AS har hatt strømleveranse til klagers adresse i perioden fra 31.08.19 til 26.02.22. Klager var aktiv med tilleggstjenesten «Lik Betaling» i perioden 03.10.19 til 26.02.22.   Selskapet påpeker at det var i kontakt med klager den 08.02.22 angående økning av månedsbeløpet til kr 4050, – da det ble avdekket et økt forbruk og at klagers månedsbeløp ikke var i samsvar med gjeldende priser. Innklagede opplyser at de ikke lenger har aksepten på avtaleinngåelsen da denne er foreldet. Selskapet viser til vilkårene for tjenesten og anfører at det var tydelig forutsatt at kunden fortsatt ville være ansvarlig for eget forbruk. Det hevder at klager ikke er fritatt for sin plikt til å betale for strømforbruket sitt fordi han har benyttet seg av betalingstjenesten «Lik Betaling». Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.  Klager gjør gjeldende at han ble lovet en garantert makspris ved avtaleinngåelsen, men at avtalen senere ble endret. Anførselen er ikke nærmere underbygget. Selskapet har opplyst at selskapet har hatt strømleveranse til klager fra 31.08.19, og at tjenesten «Lik Betaling» ble aktiv fra 03.10.19. Dette tilsier at leveransen til klager ble endret etter at strømleveransen ble påbegynt. Selskapet har ikke fremlagt dokumentasjon på avtaleinngåelse eller endringshistorikk. Ut fra en samlet vurdering finner nemnda at anførselen om at klager skal ha blitt lovet en garantert makspris ved avtaleinngåelsen likevel ikke er tilstrekkelig underbygget, ettersom det ikke er holdepunkter for å si hva denne skulle gå ut på. I tillegg til selve kraftavtalen har kunden vært aktiv med betalingstjenesten «Lik betaling». Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret.  De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot «Lik Betaling»-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.  Nemnda bemerker at den ut fra sin erfaring med klagesaker har inntrykk av at betalingstjenesten kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre til at RME (reguleringsmyndigheten for energi i NVE) høsten 2020 påla en rekke selskaper, deriblant Fortum Markets å avvikle denne tjenesten, som følge av at RME mener tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Fristen for Fortum Markets til å avvikle tjenesten ble av RME satt til 31. desember 2020. Fortum Markets påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortum Markets’ ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket.   Utgangspunktet er at kunden skal betale for strøm som er levert og forbrukt. I henhold til standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved blant annet faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for og kunden var i aktsom god tro. Slik nemnda la til grunn i sak 22-090, gir nemnda reglene om faktureringsfeil analogisk anvendelse der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en betalingstjeneste som «Lik Betaling», slik at forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale. Ved anvendelsen av Standard Kraftleveringsavtale § 2-2 står denne saken i samme stilling som sak 22-470. Nemnda bemerker at det i fakturaene som er utstedt i henhold til betalingstjenesten «Lik Betaling» ikke er gitt oversikt over kundens inngående og utgående saldo før i fakturaen med forfall 20. juli 2021. Denne viste en inngående saldo på kr 8945,52, et forbruk på kr 1685,46 og en fast innbetaling på kr 1150, slik at utgående saldo inkludert andre kostnader utgjorde kr 9529,98 i innklagedes favør. Denne fakturaen gjaldt for en sommermåned, men minimumsbeløpet var likevel så lavt at kundens skyldige beløp ikke ble redusert som forutsatt, men snarere økte, noe som var i strid med påskriften på fakturaen om at «[d]u unngår å betale høye beløp om vinteren, fordi du betaler litt ekstra om sommeren». Det faste beløpet ble opprettholdt uendret frem til og med fakturaen med forfall 14. februar 2022, og klagers utgående saldo hadde da økt til kr 20 236,92.   Fortum Market har overfor klager erkjent at det har vært en feil i deres systemer som har medført at klagers økte strømforbruk ikke har blitt fanget opp. Dette har ført til at det jevne beløpet til betalingstjenesten ikke har blitt oppjustert og det er derfor blitt opparbeidet en negativ saldo på «Lik Betaling»-kontoen. Nemnda er enig i at betalingstjenesten ikke har fungert som den skulle. Betalingstjenesten forutsetter en regulering av terminbeløpet ved endring i strømprisene eller endringer i klagers forbruk, men i denne saken har selskapet ikke oppjustert terminbeløpet. Selskapets passivitet på dette punkt må likestilles med en faktureringsfeil på selskapets hånd, jf. standard kraftleveringsavtale § 2-2.  For at kundens ansvar skal falle bort i sin helhet, er det videre som nevnt et vilkår at kunden har vært i aktsom god tro om faktureringsfeilen. Slik fakturaene var utformet frem til juni 2021, fikk kunden ingen informasjon på fakturaene om innbetalingene dekket forbrukt strøm eller ikke, samtidig som det var selskapets plikt å endre fastbeløpet dersom det oppsto avvik som følge av økt forbruk eller økte kraftpriser. Fra juli 2021 har imidlertid kunden fått informasjon om inn- og utgående saldo på de løpende fakturaene, og fikk som nevnt da vite at utgående saldo i selskapets favør var kr 9529,98. Selskapet opplyser at de kontaktet klager den 8. februar 2022 for å opplyse om at det faste beløpet måtte økes til kr 4050, – med virkning fra neste faktura i mars 2022, men har ikke opplyst at de tok slik kontakt tidligere. Til tross for selskapets passivitet, mener nemnda at klager ikke kan anses å ha vært i aktsom god tro om den del av underbalansen som har oppstått fra han begynte å få spesifiserte fakturaer fra juli 2021.  Når det gjelder den del av underbalansen som skriver seg fra tidligere perioder frem til betalingen i henhold til fakturaen i juli 2021, på om lag kr 10 600, –, har nemnda vært i noe mer tvil, samtidig som saken er mindre opplyst på dette punkt. Denne tvilen må gå utover innklagede. Nemnda konkluderer derfor med at klager var i aktsom god tro så langt gjelder denne delen av underbalansen, og dermed skal fritas for betalingsplikt for denne delen.   Selv om klager ikke anses å ha vært i aktsom god tro når det gjelder den delen av underbalansen som oppsto fra klager begynte å motta fakturaer med opplysning om underbalansen i juli 2021, bemerker nemnda at Fortum Market etter avtalen om betalingstjenesten hadde både en rett og en plikt til løpende å justere det månedlige beløpet ut fra endringer i kundens forbruk og kraftprisene. Denne plikten har Fortum Market ikke etterlevd i saken. Ut fra en konkret vurdering av bevisbildet og innklagedes passivitet, mener nemnda at klager bør fritas fra å betale en andel som tilsvarer 50 % av denne delen av underbalansen, se også sak 22-470 som er avgjort av nemnda i samme møte som denne saken. Etter dette har nemnda kommet til at klager fritas for betalingsplikt for den underbalansen som forelå da fakturaen i juli 2021 ble utstedt, samt at klager holdes ansvarlig for 50 % av den underbalansen som deretter ble opparbeidet og som fremgår av sluttfakturaen.  Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis delvis medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager krevde at avtale om prisgaranti på 75 øre/kWh gjaldt for hele avtaleforholdet. Klager hevdet at det var inngått en særskilt avtale med prisgaranti på 75 øre/kWh og spotpris til innkjøpspris 48 øre/kWh. Klager hevdet også at inngått avtale ikke kunne endres uten begge parters samtykke. Klager påpekte at det ikke var tatt forbehold om fremtidige prisendringer i inngått avtale. Kraftriket AS viste til at selskapet fusjonerte med Akraft AS. Kraftriket AS anførte at strømavtalen som klager hadde inngått med Akraft AS ikke var noen særavtale, men en innkjøpspris med prisgaranti. Kraftriket AS hevdet at de kunne endre prisgarantien med 14 dager direkte varsel. Under dissens ble klager gitt medhold. Kraftriket AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 6. Historikk:    20.12.18 – Kundeforholdet opprettet hos Akraft AS.   01.10.20 – Akraft AS fusjonerer med Kraftriket AS. Krav: Klager fastholder avtale om prisgaranti på 75 øre/kWh og bestrider endring.    Partenes anførsler:   Klager viser til at han mottok et tilbud på strømavtale fra Akraft AS den 20.12.18 med tilbud om strøm til innkjøpspris.    Klager anfører at årsaken til at han benyttet seg av tilbudet, var tilbudet om prisgaranti. Klager viser til formuleringen i avtalen: "I tillegg får du med prisgaranti. Uavhengig om strømprisen går over 75 øre/kWh får du ikke høyere enn 75 øre/kWh på måneds regningen som en sikkerhet." Klager hevder at det er inngått en særskilt avtale med prisgaranti på 75 øre/kWh og spotpris til innkjøpspris 48 øre/kWh.    Klager reagerer på at Kraftriket AS har økt prisgarantien, og hevder at inngått avtale ikke kan endres uten begge parters samtykke. Klager peker på at det ikke er tatt forbehold om fremtidige prisendringer i inngått avtale. Klager anfører at Kraftriket må forholde seg til inngått avtale mellom klager og Akraft av 20.12.18, og at prisen derfor ikke skal overstige 75 øre/kWh.    Kraftriket AS viser til at Akraft AS fusjonerte med Kraftriket AS den 01.10.20. Kundene fra Akraft beholdt sine strømavtaler med tilhørende vilkår. Selskapet påpeker at strømavtalen som kunden inngikk med Akraft ikke var noen særavtale, men en avtale om innkjøpspris med prisgaranti.    Ved fusjonen den 01.10.20 var prisgarantien 75 øre/kWh. Denne prisgarantien var uendret i ett år frem til den ble endret den 01.10.21. Innklagede anfører at de kunne endre prisgarantien med 14 dager direkte varsel. Endringer i prisgaranti ble tidligere varslet i vilkår på web og "Min Side". Praksisen ble endret i desember 2021, slik at alle kunder etter dette tidspunktet skulle få direkte varsel om endring av pris og/eller vilkår. Selskapet påpeker at klager i e-post av 14.12.21 og i tillegg ved direkte varsel av 17.12.21 fikk beskjed om ny prisgaranti med virkning fra 01.01.22. Selv om Kraftriket AS fastholder at klager ikke har krav på en prisgaranti på 75 øre/kWh, har selskapet valgt å gi klager samme prisgaranti ut året 2021 ettersom klager ikke ble direkte varslet før ved prisendringen den 01.10.21.     Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår og om endringsadgang.   Nemnda bemerker innledningsvis at den omstendighet at Akraft AS har fusjonert med Kraftriket AS med sistnevnte som overtakende selskap ikke har betydning for rettsforholdet mellom klager og Kraftriket. Dette styres av avtaleforholdet som ble inngått med Akraft AS.  Klager mottok tilbud fra Akraft AS den 20. desember 2018 som han aksepterte. Tilbudet gikk ut på leveranse av strøm til innkjøpspris uten påslag, men med et fastbeløp på kr. 98 per måned. Videre het det i tilbudet:  I tillegg får du med PRIS GARANTI:  Uavhengig om strøm prisen går over 75 øre/kWh får du ikke høyere enn 75 øre/kWh på måneds regning som en sikkerhet.  (Dette er spesielt viktig å ha nå som vi går inn mot en vinter med forventet kWh pris på mellom 1,2-1,9 kr per kWh).  Nemnda legger videre til at klager – etter å ha gitt uttrykk for at han ville akseptere tilbudet – mottok en e-post med akseptknapp for produktet "SPOT med prisgaranti", der det i beskrivelsen fremgikk "Prisgaranti satt på 75 øre" og "Prisgaranti er 75 øre /kWh".  Slik saken er opplyst var prisgarantien virksom fra oppstart av strømleveransen ved årsskiftet 2018/2019 og frem til den ble endret av Kraftriket med virkning fra fjerde kvartal 2021. Innklagede har gjort gjeldende at etter de ordinære forretningsvilkårene for Akraft som skal ha vært gjeldende på avtaletidspunktet, fluktuerte maksprisgarantien for produktet "Spot +" i perioden. Nemnda bemerker at dette ikke synes å ha vært det samme produktet som tilbudet omfattet, som var betegnet som "Spot med prisgaranti". Nemnda ser derfor bort fra dette.  Nemnda legger til grunn at det var inngått en avtale om makspris på 75 øre/kWh uten noen angitt sluttdato. Spørsmålet i saken er om, og etter hvilken fremgangsmåte, maksprisgarantien kunne endres ensidig av innklagede etter standard kraftleveringsavtale § 6.  Nemnda er av den oppfatning at Kraftriket kan endre inngått avtale om prisgaranti på 75 øre/kWh etter bestemmelsene i Standard Kraftleveringsavtale § 6. Utsagnet i velkomstbrevet kan ikke forstås som at dette var en evigvarende avtale som ikke kunne endres eller bringes til opphør. Nemnda bemerker likevel at en eventuell endring, uavhengig av fremgangsmåte for endringen, ikke kunne gjøres gjeldende før tidligst fra selskapet varslet kunden direkte om en prisendring, ettersom det ikke er godtgjort i denne saken at varsling på "Min side" er aktivt valgt av klager og dermed kan oppfylle kravet til direkte varsel, jf. standard kraftleveringsavtale § 6 andre avsnitt. Nemnda konstaterer at innklagede har lagt dette til grunn, og derfor har latt pristaket være gjeldende ut fjerde kvartal 2021. Dette beror på en riktig anvendelse av § 6 andre avsnitt.  Når det gjelder hvilken fremgangsmåte for endring som skulle ha vært fulgt av innklagede, har nemnda imidlertid delt seg i et flertall og et mindretall.  Nemndas leder – med dobbeltstemme – og forbrukernes representant mener – under noe tvil – at endring av et fastpristak i en spotprisavtale utgjør en vesentlig endring i vilkårene i avtalen som innebærer at fremgangsmåten for varsling i standard kraftleveringsavtale § 6 tredje avsnitt skal følges. En maksprisgaranti innebærer en vesentlig reduksjon i risikoen ved en spotprisavtale. Ved varslingen i desember 2021 ble maksprisgarantien endret fra 75 øre/kWh til 480 øre/kWh. En slik endring av maksprisgarantien vil i alle tilfeller innebære en endring av de grunnleggende vilkårene i avtalen. Konsekvensen er at kundens aksept til endringene må innhentes i forbindelse med varslingen. Hvis slik aksept ikke gis, opphører avtalen når de varslede endringer trer i kraft. Det varselet som ble sendt i desember 2021 fulgte ikke denne fremgangsmåten, og endringen kan derfor ikke gjøres gjeldende.  Bransjens representanter mener derimot at saken må avgjøres på grunnlag av fremgangsmåten i standard kraftleveringsavtale § 6 første ledd. Av bestemmelsen følger det at alle endringer i vilkårene, utenom endringer i markedsprisen for spotprisavtaler, skal varsles direkte til kunden minst 14 dager før endringen trer i kraft. Disse medlemmene mener derfor at Kraftriket sto fritt til å endre prisgarantien ved å sende klager alminnelig varsel om prisendring med 14 dagers direkte varsel, og at endringen derfor er gyldig gjennomført.   I samsvar med flertallets syn traff nemnda slikt:    VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager krevde at avtale om prisgaranti på 75 øre/kWh gjaldt for hele avtaleforholdet. Klager hevdet at det var inngått en særskilt avtale med prisgaranti på 75 øre/kWh og spotpris til innkjøpspris 48 øre/kWh. Klager hevdet også at inngått avtale ikke kunne endres uten begge parters samtykke. Klager påpekte at det ikke var tatt forbehold om fremtidige prisendringer i inngått avtale. Kraftriket AS viste til at selskapet fusjonerte med Akraft AS. Kraftriket AS anførte at strømavtalen som klager hadde inngått med Akraft AS ikke var noen særavtale, men en innkjøpspris med prisgaranti. Kraftriket AS hevdet at de kunne endre prisgarantien med 14 dager direkte varsel. Under dissens ble klager gitt medhold. Kraftriket AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 6. Historikk:    20.12.18 – Kundeforholdet opprettet hos Akraft AS.   01.10.20 – Akraft AS fusjonerer med Kraftriket AS. Krav: Klager fastholder avtale om prisgaranti på 75 øre/kWh og bestrider endring.    Partenes anførsler:   Klager viser til at han mottok et tilbud på strømavtale fra Akraft AS den 20.12.18 med tilbud om strøm til innkjøpspris.    Klager anfører at årsaken til at han benyttet seg av tilbudet, var tilbudet om prisgaranti. Klager viser til formuleringen i avtalen: "I tillegg får du med prisgaranti. Uavhengig om strømprisen går over 75 øre/kWh får du ikke høyere enn 75 øre/kWh på måneds regningen som en sikkerhet." Klager hevder at det er inngått en særskilt avtale med prisgaranti på 75 øre/kWh og spotpris til innkjøpspris 48 øre/kWh.    Klager reagerer på at Kraftriket AS har økt prisgarantien, og hevder at inngått avtale ikke kan endres uten begge parters samtykke. Klager peker på at det ikke er tatt forbehold om fremtidige prisendringer i inngått avtale. Klager anfører at Kraftriket må forholde seg til inngått avtale mellom klager og Akraft av 20.12.18, og at prisen derfor ikke skal overstige 75 øre/kWh.    Kraftriket AS viser til at Akraft AS fusjonerte med Kraftriket AS den 01.10.20. Kundene fra Akraft beholdt sine strømavtaler med tilhørende vilkår. Selskapet påpeker at strømavtalen som kunden inngikk med Akraft ikke var noen særavtale, men en avtale om innkjøpspris med prisgaranti.    Ved fusjonen den 01.10.20 var prisgarantien 75 øre/kWh. Denne prisgarantien var uendret i ett år frem til den ble endret den 01.10.21. Innklagede anfører at de kunne endre prisgarantien med 14 dager direkte varsel. Endringer i prisgaranti ble tidligere varslet i vilkår på web og "Min Side". Praksisen ble endret i desember 2021, slik at alle kunder etter dette tidspunktet skulle få direkte varsel om endring av pris og/eller vilkår. Selskapet påpeker at klager i e-post av 14.12.21 og i tillegg ved direkte varsel av 17.12.21 fikk beskjed om ny prisgaranti med virkning fra 01.01.22. Selv om Kraftriket AS fastholder at klager ikke har krav på en prisgaranti på 75 øre/kWh, har selskapet valgt å gi klager samme prisgaranti ut året 2021 ettersom klager ikke ble direkte varslet før ved prisendringen den 01.10.21.     Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår og om endringsadgang.   Nemnda bemerker innledningsvis at den omstendighet at Akraft AS har fusjonert med Kraftriket AS med sistnevnte som overtakende selskap ikke har betydning for rettsforholdet mellom klager og Kraftriket. Dette styres av avtaleforholdet som ble inngått med Akraft AS.  Klager mottok tilbud fra Akraft AS den 20. desember 2018 som han aksepterte. Tilbudet gikk ut på leveranse av strøm til innkjøpspris uten påslag, men med et fastbeløp på kr. 98 per måned. Videre het det i tilbudet:  I tillegg får du med PRIS GARANTI:  Uavhengig om strøm prisen går over 75 øre/kWh får du ikke høyere enn 75 øre/kWh på måneds regning som en sikkerhet.  (Dette er spesielt viktig å ha nå som vi går inn mot en vinter med forventet kWh pris på mellom 1,2-1,9 kr per kWh).  Nemnda legger videre til at klager – etter å ha gitt uttrykk for at han ville akseptere tilbudet – mottok en e-post med akseptknapp for produktet "SPOT med prisgaranti", der det i beskrivelsen fremgikk "Prisgaranti satt på 75 øre" og "Prisgaranti er 75 øre /kWh".  Slik saken er opplyst var prisgarantien virksom fra oppstart av strømleveransen ved årsskiftet 2018/2019 og frem til den ble endret av Kraftriket med virkning fra fjerde kvartal 2021. Innklagede har gjort gjeldende at etter de ordinære forretningsvilkårene for Akraft som skal ha vært gjeldende på avtaletidspunktet, fluktuerte maksprisgarantien for produktet "Spot +" i perioden. Nemnda bemerker at dette ikke synes å ha vært det samme produktet som tilbudet omfattet, som var betegnet som "Spot med prisgaranti". Nemnda ser derfor bort fra dette.  Nemnda legger til grunn at det var inngått en avtale om makspris på 75 øre/kWh uten noen angitt sluttdato. Spørsmålet i saken er om, og etter hvilken fremgangsmåte, maksprisgarantien kunne endres ensidig av innklagede etter standard kraftleveringsavtale § 6.  Nemnda er av den oppfatning at Kraftriket kan endre inngått avtale om prisgaranti på 75 øre/kWh etter bestemmelsene i Standard Kraftleveringsavtale § 6. Utsagnet i velkomstbrevet kan ikke forstås som at dette var en evigvarende avtale som ikke kunne endres eller bringes til opphør. Nemnda bemerker likevel at en eventuell endring, uavhengig av fremgangsmåte for endringen, ikke kunne gjøres gjeldende før tidligst fra selskapet varslet kunden direkte om en prisendring, ettersom det ikke er godtgjort i denne saken at varsling på "Min side" er aktivt valgt av klager og dermed kan oppfylle kravet til direkte varsel, jf. standard kraftleveringsavtale § 6 andre avsnitt. Nemnda konstaterer at innklagede har lagt dette til grunn, og derfor har latt pristaket være gjeldende ut fjerde kvartal 2021. Dette beror på en riktig anvendelse av § 6 andre avsnitt.  Når det gjelder hvilken fremgangsmåte for endring som skulle ha vært fulgt av innklagede, har nemnda imidlertid delt seg i et flertall og et mindretall.  Nemndas leder – med dobbeltstemme – og forbrukernes representant mener – under noe tvil – at endring av et fastpristak i en spotprisavtale utgjør en vesentlig endring i vilkårene i avtalen som innebærer at fremgangsmåten for varsling i standard kraftleveringsavtale § 6 tredje avsnitt skal følges. En maksprisgaranti innebærer en vesentlig reduksjon i risikoen ved en spotprisavtale. Ved varslingen i desember 2021 ble maksprisgarantien endret fra 75 øre/kWh til 480 øre/kWh. En slik endring av maksprisgarantien vil i alle tilfeller innebære en endring av de grunnleggende vilkårene i avtalen. Konsekvensen er at kundens aksept til endringene må innhentes i forbindelse med varslingen. Hvis slik aksept ikke gis, opphører avtalen når de varslede endringer trer i kraft. Det varselet som ble sendt i desember 2021 fulgte ikke denne fremgangsmåten, og endringen kan derfor ikke gjøres gjeldende.  Bransjens representanter mener derimot at saken må avgjøres på grunnlag av fremgangsmåten i standard kraftleveringsavtale § 6 første ledd. Av bestemmelsen følger det at alle endringer i vilkårene, utenom endringer i markedsprisen for spotprisavtaler, skal varsles direkte til kunden minst 14 dager før endringen trer i kraft. Disse medlemmene mener derfor at Kraftriket sto fritt til å endre prisgarantien ved å sende klager alminnelig varsel om prisendring med 14 dagers direkte varsel, og at endringen derfor er gyldig gjennomført.   I samsvar med flertallets syn traff nemnda slikt:    VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager krevde refundert kostnader ved tilleggsproduktet "Fornybar energi". Klager hevdet at han har blitt fakturert for tilleggsproduktet uten samtykke. Klager anførte at fornybartillegget var spesifisert i den detaljerte fakturaen, men i den forenklede fakturaen i appen og på selskapets nettsider ble det kun skilt mellom spotpris, energiledd og fastledd. LOS AS anførte at tilleggsprodukter ikke legges på kunden uten at kunden har takket ja til produktet. LOS AS påpekte at produktet fremkom tydelig på klagers faktura. LOS AS anførte at det ikke var aktuelt å tilbakebetale for et produkt med tilbakevirkende kraft. Klager ble enstemmig gitt medhold. LOS AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.   Historikk:    24.04.19 – Kundeforhold opprettet.    Krav: Klager krever refundert kostnader ved tilleggsproduktet "Fornybar energi".    Partenes anførsler:   Klager hevder at han har blitt urettmessig fakturert for tilleggsproduktet kalt "Fornybar energi". Klager påpeker at han aldri har bestilt produktet og at produktet heller ikke står registrert i avtalen hans. Klager anfører at det fremgår av "Min Side" at han hadde mulighet til å bestille dette produktet, noe som ikke er forenlig med at han alt hadde bestilt tilleggstjenesten.  Klager anfører at fornybartillegget er spesifisert i den detaljerte fakturaen, men i den forenklede fakturaen i appen og på selskapets nettsider skilles det kun mellom spotpris, energiledd og fastledd. Det fremgår ikke noe om tilleggsproduktet, som han altså samme sted tilsynelatende kunne bestille i tillegg. Klager viser til selskapets anførsel om at de har lagt om egne rutiner om skriftlig samtykke, og anfører at dette er en innrømmelse av at selskapets tidligere praksis var mangelfull. Klager mener at det er urimelig at han skal betale prisen for en mangelfull tjeneste der det ikke er benyttet skriftlig samtykke og det foreligger feil på selskapets side. Klager viser til selskapets anførsel om aksept ved betaling og hevder at dette er åpenbart urimelig. Klager viser til at selskapet ikke kan dokumentere at han har bestilt produktet. Han hevder at han ikke har hatt mulighet til å oppdage feilen, verken i oversikt over eget kundeforhold eller fakturavisning i appen. Klager krever derfor refundert kostnadene ved tilleggsproduktet. LOS AS viser til at klager fikk oppstart på anlegget den 24.04.19 med strømavtalen kalt "LOS Spotpris 29". I tillegg har klager fått tilleggsproduktet "Fornybar energi garanti" på kr 1,90 per dag.    LOS AS anfører at tilleggsprodukter ikke legges på kunden uten at kunden har takket ja til produktet. Selskapet antar derfor at det i bestillingssamtalen 02.05.19 ble gitt samtykke fra klager til tilleggsproduktet. LOS AS sier at tilleggstjenester ikke på dette tidspunktet ble bekreftet skriftlig, og at det derfor ikke kan fremlegges noen dokumentasjon på avtalen. Selskapet påpeker at produktet kommer tydelig frem på klagers faktura, og mener at klager dermed kunne reagert mye tidligere om dette var et produkt han ikke ønsket.    Innklagede anfører at forbrukeren har et ansvar for å sjekke at det man betaler for er korrekt. Selskapet fremholder at en ved å betale en faktura som den er, gir uttrykk for aksept gjennom konkludent atferd. LOS AS viser til at appen på det aktuelle tidspunktet var under utvikling, og at det derfor bare var strømavtalen som ble vist. Eventuelle tilleggsprodukter er nå synlige i appen, og har vært det en stund.    Selskapet anfører at det ikke er aktuelt å tilbakebetale for et produkt med tilbakevirkende kraft.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår. Hovedspørsmålet er om tilleggstjenesten "fornybarhetsgaranti" ble bestilt av klager i forbindelse med avtaleinngåelsen. Nemnda går ikke inn på hva som nærmere ligger i dette produktet og hvilket reelt innhold det har.  I denne saken har innklagede erkjent at det ikke finnes dokumentasjon for at tilleggsproduktet "forbybarhetsgaranti" ble bestilt av klager, men anfører at det har en presumsjon for at dette har skjedd, ettersom tilleggsprodukter ikke kan legges på kundene uten at kunden har akseptert produktet.  Etter nemndas syn kan denne anførselen ikke føre frem. Nemnda viser i denne sammenheng til at det er et grunnleggende prinsipp etter angrerettloven at vesentlige opplysninger om produkt og pris skal komme frem, og at den avtalen som er inngått i alle tilfeller skal dokumenteres i etterkant gjennom en bestillingsbekreftelse, jf. angrerettloven § 18. Når denne fremgangsmåten ikke er fulgt, eller selskapet ikke kan fremlegge slik dokumentasjon som dokumenterer avtaleinngåelsen, skapes det en bevisusikkerhet som må gå utover selskapet.  Nemnda kan heller ikke se at det forhold at det fremgikk av de spesifiserte fakturaene at selskapet fakturerte for tilleggstjenesten, kan underbygge at tilleggstjenesten var avtalt. Dette kan i høyden tilsi at klager hadde foranledning til å reklamere mot feilen tidligere enn han gjorde, men en slik passivitet kan ikke i seg selv kaste lys over avtalens innhold. Nemnda tilføyer for øvrig at selskapet gjennom tjenesten "Min Side" hadde lagt til rette for en forenklet fakturavisning som ikke opplyste om tillegget, samtidig som den samme løsningen ga klager inntrykk av at han ikke hadde tegnet tilleggstjenesten.   Etter dette konkluderer nemnda med at det ikke er dokumentert at klager har inngått avtale om tilleggstjenesten. Han har derfor krav på tilbakebetaling for tjenesten. På ovennevnte bakgrunn er nemnda kommet til at LOS ikke har dokumentert at det er inngått en gyldig avtale om tilleggsproduktet. Det foreligger dermed en tilbakebetalingsplikt for LOS. Som utgangspunkt er klagers tilbakebetalingskrav begrenset til tre år tilbake i tid fra han sendte inn klage til nemnda den 09.05.22, jf. foreldelsesloven §§ 2–3 og § 16 andre ledd bokstav a. Avtaleforholdet ble ifølge selskapets tilsvar inngått 02.05.19 slik at første feilbelastning for tilleggstjenesten ligger innenfor denne treårsperioden. Nemnda har derfor kommet til at klager har krav på tilbakebetaling av påslaget for tilleggstjenesten i hele avtalens løpetid.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold, ved at LOS må refundere kostnadene knyttet til tilleggsproduktet. Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager krevde refundert kostnader ved tilleggsproduktet "Fornybar energi". Klager hevdet at han har blitt fakturert for tilleggsproduktet uten samtykke. Klager anførte at fornybartillegget var spesifisert i den detaljerte fakturaen, men i den forenklede fakturaen i appen og på selskapets nettsider ble det kun skilt mellom spotpris, energiledd og fastledd. LOS AS anførte at tilleggsprodukter ikke legges på kunden uten at kunden har takket ja til produktet. LOS AS påpekte at produktet fremkom tydelig på klagers faktura. LOS AS anførte at det ikke var aktuelt å tilbakebetale for et produkt med tilbakevirkende kraft. Klager ble enstemmig gitt medhold. LOS AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.   Historikk:    24.04.19 – Kundeforhold opprettet.    Krav: Klager krever refundert kostnader ved tilleggsproduktet "Fornybar energi".    Partenes anførsler:   Klager hevder at han har blitt urettmessig fakturert for tilleggsproduktet kalt "Fornybar energi". Klager påpeker at han aldri har bestilt produktet og at produktet heller ikke står registrert i avtalen hans. Klager anfører at det fremgår av "Min Side" at han hadde mulighet til å bestille dette produktet, noe som ikke er forenlig med at han alt hadde bestilt tilleggstjenesten.  Klager anfører at fornybartillegget er spesifisert i den detaljerte fakturaen, men i den forenklede fakturaen i appen og på selskapets nettsider skilles det kun mellom spotpris, energiledd og fastledd. Det fremgår ikke noe om tilleggsproduktet, som han altså samme sted tilsynelatende kunne bestille i tillegg. Klager viser til selskapets anførsel om at de har lagt om egne rutiner om skriftlig samtykke, og anfører at dette er en innrømmelse av at selskapets tidligere praksis var mangelfull. Klager mener at det er urimelig at han skal betale prisen for en mangelfull tjeneste der det ikke er benyttet skriftlig samtykke og det foreligger feil på selskapets side. Klager viser til selskapets anførsel om aksept ved betaling og hevder at dette er åpenbart urimelig. Klager viser til at selskapet ikke kan dokumentere at han har bestilt produktet. Han hevder at han ikke har hatt mulighet til å oppdage feilen, verken i oversikt over eget kundeforhold eller fakturavisning i appen. Klager krever derfor refundert kostnadene ved tilleggsproduktet. LOS AS viser til at klager fikk oppstart på anlegget den 24.04.19 med strømavtalen kalt "LOS Spotpris 29". I tillegg har klager fått tilleggsproduktet "Fornybar energi garanti" på kr 1,90 per dag.    LOS AS anfører at tilleggsprodukter ikke legges på kunden uten at kunden har takket ja til produktet. Selskapet antar derfor at det i bestillingssamtalen 02.05.19 ble gitt samtykke fra klager til tilleggsproduktet. LOS AS sier at tilleggstjenester ikke på dette tidspunktet ble bekreftet skriftlig, og at det derfor ikke kan fremlegges noen dokumentasjon på avtalen. Selskapet påpeker at produktet kommer tydelig frem på klagers faktura, og mener at klager dermed kunne reagert mye tidligere om dette var et produkt han ikke ønsket.    Innklagede anfører at forbrukeren har et ansvar for å sjekke at det man betaler for er korrekt. Selskapet fremholder at en ved å betale en faktura som den er, gir uttrykk for aksept gjennom konkludent atferd. LOS AS viser til at appen på det aktuelle tidspunktet var under utvikling, og at det derfor bare var strømavtalen som ble vist. Eventuelle tilleggsprodukter er nå synlige i appen, og har vært det en stund.    Selskapet anfører at det ikke er aktuelt å tilbakebetale for et produkt med tilbakevirkende kraft.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår. Hovedspørsmålet er om tilleggstjenesten "fornybarhetsgaranti" ble bestilt av klager i forbindelse med avtaleinngåelsen. Nemnda går ikke inn på hva som nærmere ligger i dette produktet og hvilket reelt innhold det har.  I denne saken har innklagede erkjent at det ikke finnes dokumentasjon for at tilleggsproduktet "forbybarhetsgaranti" ble bestilt av klager, men anfører at det har en presumsjon for at dette har skjedd, ettersom tilleggsprodukter ikke kan legges på kundene uten at kunden har akseptert produktet.  Etter nemndas syn kan denne anførselen ikke føre frem. Nemnda viser i denne sammenheng til at det er et grunnleggende prinsipp etter angrerettloven at vesentlige opplysninger om produkt og pris skal komme frem, og at den avtalen som er inngått i alle tilfeller skal dokumenteres i etterkant gjennom en bestillingsbekreftelse, jf. angrerettloven § 18. Når denne fremgangsmåten ikke er fulgt, eller selskapet ikke kan fremlegge slik dokumentasjon som dokumenterer avtaleinngåelsen, skapes det en bevisusikkerhet som må gå utover selskapet.  Nemnda kan heller ikke se at det forhold at det fremgikk av de spesifiserte fakturaene at selskapet fakturerte for tilleggstjenesten, kan underbygge at tilleggstjenesten var avtalt. Dette kan i høyden tilsi at klager hadde foranledning til å reklamere mot feilen tidligere enn han gjorde, men en slik passivitet kan ikke i seg selv kaste lys over avtalens innhold. Nemnda tilføyer for øvrig at selskapet gjennom tjenesten "Min Side" hadde lagt til rette for en forenklet fakturavisning som ikke opplyste om tillegget, samtidig som den samme løsningen ga klager inntrykk av at han ikke hadde tegnet tilleggstjenesten.   Etter dette konkluderer nemnda med at det ikke er dokumentert at klager har inngått avtale om tilleggstjenesten. Han har derfor krav på tilbakebetaling for tjenesten. På ovennevnte bakgrunn er nemnda kommet til at LOS ikke har dokumentert at det er inngått en gyldig avtale om tilleggsproduktet. Det foreligger dermed en tilbakebetalingsplikt for LOS. Som utgangspunkt er klagers tilbakebetalingskrav begrenset til tre år tilbake i tid fra han sendte inn klage til nemnda den 09.05.22, jf. foreldelsesloven §§ 2–3 og § 16 andre ledd bokstav a. Avtaleforholdet ble ifølge selskapets tilsvar inngått 02.05.19 slik at første feilbelastning for tilleggstjenesten ligger innenfor denne treårsperioden. Nemnda har derfor kommet til at klager har krav på tilbakebetaling av påslaget for tilleggstjenesten i hele avtalens løpetid.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold, ved at LOS må refundere kostnadene knyttet til tilleggsproduktet. Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager hevdet at han hadde betalt for mye, og krevde dette tilbakebetalt. Klager hevdet at garanti ikke var overholdt. Klager hevdet at Skandiaenergi Omsetning AS ikke har overholdt avtalen med tilbud om betalingsfritak fire ganger per år, og krevde derfor at kostnadene knyttet til dette ble kreditert. Klager påpekte at selskapet har drevet misvisende markedsføring. Skandiaenergi Omsetning AS anførte at det ble inngått avtale om produktet kalt "Topp 3-Garanti", også kalt "Innkjøpspris med pristak og betalingsfritak". Skandiaenergi Omsetning AS har tilbudt klager å kreditere det han har betalt for både pristak og betalingsfritak fra oppstart og frem til opphør. Klager ble enstemmig gitt medhold. Skandiaenergi Omsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk:    17.09.19 – Kundeforhold opprettet. Krav: Klager hevder at han har betalt for mye, og krever dette tilbakebetalt.   Partenes anførsler:   Klager reagerer på fakturerte priser og hevder at garanti ikke er overholdt. Klager hevder at han har betalt for mye, og krever det overskytende tilbakebetalt.    Klager anfører at tilbud om betalingsfritak ble avslått i forbindelse med avtaleinngåelsen. Klager krever derfor at kostnader knyttet til denne tilleggstjenesten krediteres.   Klager anfører at han inngikk avtale om pristak. Klager hevder at selskapet ikke har overholdt avtalen med tilbud om betalingsfritak fire ganger per år, og krever derfor at kostnader knyttet til også denne tilleggstjenesten krediteres.     Klager hevder at selskapet har drevet misvisende markedsføring. Klager peker på at det var fremlagt i markedsføringen at det var påslaget per kWh som hadde topp 3-garanti, og at dette var årsaken til at han inngikk avtalen. Klager mener at selskapets markedsføring har vært misvisende når garantien bare gjelder for det faste prispåslaget. Klager har vist til totale påslag fra andre selskaper for å vise at innklagede i alt var dyrere enn andre som selskapet kan sammenliknes med.  Skandiaenergi Omsetning AS  viser til at klager ble kontaktet den 17.09.19 og ble tilbudt avtalen "Topp 3-Garanti", også kalt "Innkjøpspris med pristak og betalingsfritak".      Selskapet informerer at de ikke lenger har tilgang til lydfil eller SMS-aksepten fra september 2019. Innklagede informerer at klagers garanti sikrer at faste månedspåslag skal være en av de tre rimeligste i markedet for avtaletypen spotpris. Garantien måles mot en representativ liste over de tjue antatt største leverandørene i markedet som leverer spotpris ved årets begynnelse, og gjelder for et helt kalenderår. Selskapet påpeker at de alltid sender informasjon om strømavtalen i god tid før oppstart. Selskapet har tilbudt klager å kreditere det han har betalt for både pristak og betalingsfritak fra oppstart og frem til opphør den 27.07.22. Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.   Klager har inngått en strømavtale kalt "Topp 3-Garanti", også kalt "Innkjøpspris med pristak og betalingsfritak". Klager anfører at prisgarantien er misvisende når den ifølge innklagede kun gjelder fastbeløpet og ikke påslaget per kWh. I sum er påslaget høyt sammenliknet med andre.   Nemnda bemerker at selskapet verken har fremlagt avtalevilkårene eller dokumentasjon som belyser hvilke opplysninger som ble gitt ved avtaleinngåelsen. Selskapets bestillingsbekreftelse er fremlagt, men der opplyses det at klager får "strøm til innkjøpspris" og at "[d]u får den samme prisen som vi kjøper inn strømmen for på den nordiske kraftbørsen Nordpool". Isolert sett skulle dette tilsi at klager ble tilbudt et kostpris-produkt, men det er likevel enighet mellom partene om at det ble gitt en "Topp 3-garanti". Spørsmålet er hva som lå i denne garantien. Når det ikke er ført bevis som underbygger nærmere hva garantien gikk ut på, legger nemnda til grunn at garantien innebar at produktet skulle være blant de tre rimeligste spotpris-produktene på markedet. Selskapet har imidlertid anført at garantien kun gjaldt et påslagselement – det faste påslaget – og ikke påslaget per kWh, som i praksis er minst like viktig for kunder. Nemnda kan ikke se at denne forståelsen har grunnlag i de fremlagte dokumenter, og mener videre at denne garantien i så fall er villedende, jf. markedsføringsloven §§ 8–9.  Klager har krevd erstatning med grunnlag i at garantien ikke er overholdt. Nemnda kan ikke se at det er dokumentert noe konkretisert tap hos klager for perioden, og finner ikke at saken ligger slik an at nemnda kan gi føringer for hvilken konsekvens garantiuttalelsen skal ha.  Klagen gjelder for det annet kostnader til betalingstjenestene pristak og betalingsfritak. Klager har gjort gjeldende at han ga uttrykk for at han ikke ønsket tjenesten betalingsfritak, og selskapet har ikke ført bevis som motsier dette. Klager gjør videre gjeldende at han ikke har mottatt tjenesten pristak som forutsatt, og selskapet har heller ikke ført bevis som motsier dette. Nemnda legger derfor klagers anførsler til grunn, og finner at klager har rett til å få kreditert kostnadene til dette. Nemnda bemerker at innklagede har fremsatt et forlikstilbud om å kreditere kostnadene for pristak og betalingsfritak for hele avtaleperioden, vel å merke dersom lager trakk klagen til nemnda. Nemnda konkluderer med at klager har krav på slik kreditering som selskapet har tilbudt og som han har krevd knyttet til tilleggstjenestene.   Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis delvis medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager krevde tilbakebetalt det han hevdet han hadde betalt for mye. Klager hevdet at det aldri var inngått variabelavtale, og at det partene avtalte i 2007 var en spotprisavtale. Klager hevdet også at han ikke ble varslet om endring av kontrakten i 2007. Ustekveikja Energi AS anførte at klager bestilte strømavtalen kalt "Ustekveikja Pre" i 2007, som var en standard variabel kraftavtale. Ustekveikja Energi AS påpekte at det i mer enn 12 år har stått "variabel" på klagers faktura. Ustekveikja Energi AS opprettholdt sitt standpunkt. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Ustekveikja Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk:    2007 – Kundeforhold opprettet.  01.2022 – Klager mottar omtvistet faktura. Krav: Klager krever tilbakebetalt det han har betalt for mye på faktura for januar 2022, beregnet til kr 4000. Han krever videre en reberegning av fakturaer for hele 2021.    Partenes anførsler:   Klager reagerer på faktureringen etter strømavtalen. Klager hevder at det aldri ble inngått variabelavtale, og at det partene inngikk avtale om i 2007 var en spotprisavtale. Klager inngikk avtale om AvtaleGiro, og hevder at han ikke har hatt grunnlag for å tro annet enn at han hadde en spotprisavtale. Klager hevder at han ikke ble varslet om endring av kontrakten av 2007, og at spotpris derfor må gjelde. Klager viser til kontrakten og påpeker at det ikke er krysset av for variabelavtalen under alternativ to, men at det i stedet er krysset av for alternativ fire. Klager påpeker at "variabel" ikke er nevnt i strømavtalen kalt "Ustekveikja Pre". Klager anfører at faktureringen for januar 2022 var dramatisk og at han derfor kontaktet en alternativ strømleverandør, Gudbrandsdal Energi AS, hvor det ble kalkulert at faktura burde vært kr 4000 lavere enn det fakturerte. Klager krever derfor kr 4000 tilbakebetalt, og at fakturaer for hele 2021 reberegnes i samsvar med hans syn. Ustekveikja Energi AS viser til at klager bestilte strømavtalen kalt "Ustekveikja Pre" i 2007. Ustekveikja påpeker at avtalen er en variabelavtale, og at det er derfor det er oppgitt gjeldende pris på kontrakten fra 2007. Selskapet viser til at det uansett ikke er gjort endringer i kontrakten eller avtaletypen siden avtaleinngåelsen i 2007, med unntak av en ren navneendring. Ustekveikja viser til at det i mer enn 12 år har stått "variabel" på klagers faktura. Ustekveikja har forståelse for at klager reagerer på prisforskjellen mellom variabel- og spotpris, men viser til at dette er en del av risikoen med en variabelavtale.    Ustekveikja opprettholder sitt standpunkt.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtale.   Saken reiser tvist om det var inngått en standard variabel kraftavtale eller en spotprisavtale. Nemnda bemerker at gjennom de senere årene har spotavtaler overtatt som den dominerende avtaleformen i det norske strømmarkedet. Standard variabel kraftavtale er ikke like vanlig lengre. Produktet kjennetegnes av at prisen varierer med markedsutviklingen basert på innkjøpte kraftvolumer, men langt saktere enn en spotprisavtale og etter 14 dagers forutgående varsel. Produktet har den fordel at svingninger inntrer saktere enn ved spotprisavtaler, men kan ha den ulempe at prisen kan bli liggende høyere enn i spotprisavtaler. Produktet avviker dessuten fra de satsene som midlertidig lov om strømstønad bygger på, og innebærer at strømstønadsordningen blir mindre treffsikker enn ved spotprisavtaler. Nemnda registrer en økende forekomst av klager over dette produktet, som tyder på at kunder ikke fullt ut forstår det. Etter at den lovpålagte fristen for endringen av pris i standard variable kraftavtaler ble utvidet, oppfatter nemnda at produktet i mindre grad tilbys.  I denne saken finner nemnda det tilstrekkelig bevist at klager i 2007 inngikk en avtale om et standard variabelt kraftprodukt kalt "Ustekveikja Pre". Nemnda viser til at det av kontrakten fremgår en avtalt kraftpris som kan endres med 14 dagers varsel, samt et påslag på 350 kr per år. Dette produktet skiller seg fra produktet "Markedskraft" + påslag 0,8 øre/kWh, der det ikke er angitt noen pris per kWh. Det siste produktet har alle kjennetegn til en spotprisavtale, mens det produktet klager inngikk avtale om har alle kjennetegn til en standard variabel kraftavtale. At selskapet også hadde et annet standard variabelt kraftprodukt med høyere angitte priser per kWh, men med et lavere årlig fastbeløp, endrer ikke nemndas syn. Det avtalte produktet har samme prisstruktur som det andre standard variable kraftproduktet, selv om prisene er ulike. Nemnda kan på denne bakgrunn heller ikke se at det er påvist feil med faktureringen. At produktet i januar 2022 ble dyrere enn et spotprisprodukt på samme kraftforbruk, er ikke et utslag av feilfakturering, men et utslag av at produktene er ulike. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt tvist om inngåelse av avtale. Klager hevdet at det var inngått bindende avtale med Agva Kraft AS om fastpris og krevde levering av strøm etter avtalen, subsidiært dekning for merkostnader til dyrere strømavtale hos annen leverandør. Klager viste til ordrebekreftelsen og vilkårene ved bestillingstidspunktet, og gjorde gjeldende at det ikke var grunnlag for Agva Kraft AS for å trekke seg fra inngått avtale. Agva Kraft AS viste til at klager hadde lagt inn en bestilling av strøm og fikk bekreftelse på at denne var mottatt. Deretter ble det gjort en kredittsjekk, som anbefalte at klager ble avslått som kunde. Agva Kraft AS gjorde gjeldende at klager aldri har fått godkjent leveranse. Agva Kraft AS viste til egne vilkår hvor det blir informert om at de forbeholder seg retten til å ikke akseptere kunder som får en negativ kredittscore. Klager ble enstemmig gitt medhold. Agva Kraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-3.    Historikk:    26.02.22 – Klager bestiller strømavtale fra Agva Kraft AS.    Krav: Klager krever at innklagede leverer strøm i henhold til inngått avtale. Subsidiært krever klager at selskapet dekker merkostnader for en dyrere strømavtale hos annen leverandør.   Partenes anførsler:   Klager anfører at han bestilte fastprisavtale hos Agva Kraft den 26.02.22.    Klager tilbakeviser Agva Krafts anførsel om at selskapet kun har sendt bekreftelse på mottatt bestilling, og påpeker at det også ble sendt en ordrebekreftelse. Ordrebekreftelsen var uten forbehold, også i relasjon til kredittsjekk. Klager hevder at ordrebekreftelsen betyr at han er godkjent som kunde og at Agva har forpliktet seg til leveransen. Klager mener at Agva Krafts kredittsjekk i etterkant – og resultatet av denne – derfor ikke kan være relevant for hvorvidt gyldig avtale er inngått. Når ordrebekreftelsen og vilkårene som ble opplyst ved bestillingstidspunktet ikke gir grunnlag for at Agva Kraft kunne trekke seg fra leveransen, må bindende avtale anses inngått fra 26.02.22.  Agva Kraft AS viser til at klager har lagt inn en bestilling av strøm og fått bekreftelse på at denne er mottatt. Deretter ble det gjort en kredittsjekk, der det ble gitt avslag. Agva Kraft gjør gjeldende at klager aldri har fått godkjent leveranse.   Agva Kraft viser til egne vilkår, der det blir informert om at selskapet forbeholder seg retten til å ikke akseptere kunder som får en negativ kredittscore. Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om bindende avtale er inngått.   Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager ble kunde og avtale ble inngått da klager sendte bestilling via selskapets nettside den 26.05.22 og mottok ordrebekreftelse fra selskapet. Det er ikke tatt forbehold om kredittsjekk på den utskriften av selskapets nettside som er fremlagt i saken, og som gjengir prisen fra 28.02.22. Det er lenket til «se øvrige vilkår», men det er ikke ført bevis for hvilke vilkår denne lenken fører til. Heller ikke i selskapets bekreftelse «Bestilling av strøm fra Agva Kraft» eller i ordrebekreftelsen som det ble lenket til, er det tatt forbehold om at avtalen først blir bindende for Agva Kraft etter godkjent kredittvurdering. Agva Kraft har i tilsvaret til Elklagenemnda gjengitt utdrag fra selskapets vilkår, der det blant annet skal ha fremgått at «AK forbeholder seg retten til å kredittsjekke nye strømkunder» og at «AK forbeholder seg retten til å ikke  akseptere kunder for leveranse av strøm», men det er ikke godtgjort verken at disse forbeholdene fremgikk av vilkårene som det ble lenket til på nettsiden, eller at forbeholdene ble tydeliggjort for klager på en måte som kan tilsi at forbeholdene er akseptert av klager.  Nemnda legger til grunn at dersom Agva Kraft ikke anså seg bundet av bekreftelsen selskapet sendte ut, måtte selskapet i det minste ha tatt et uttrykkelig og tydelig forbehold i bestillingsbekreftelsen om at en senere kredittsjekk ville være avgjørende for om avtale kunne inngås. Nemnda kan ikke se grunnlag for å anse denne bekreftelsen kun som en bekreftelse på at bestilling er mottatt, og ikke som en aksept av klagers bestilling. En slik forståelse av dokumentet har etter nemndas syn verken støtte i bransjepraksis eller i angrerettlovens system, jf. angrerettloven § 18. Når slikt forbehold ikke ble tatt senest i bestillingsbekreftelsen, legger nemnda til grunn at bindende avtale var inngått mellom partene da bestillingen ble bekreftet, uten at de nevnte forbehold var gjort til del av avtalen. Etter dette er det nemndas syn at Agva Kraft har brutt en gyldig inngått avtale med klager. Etter nemndas syn har klager derfor krav på en eventuell differanse mellom den pris han har betalt hos annen kraftleverandør og den avtalte pris han skulle hatt hos Agva Kraft i bindingsperioden. Det er ikke ført bevis for hva dette tapet har vært, og klager bør da dokumentere dette økonomiske tapet overfor Agva Kraft som del av oppgjøret.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt avtaleinngåelse og avtalevilkår. Klager avviste fakturert krav. Klager hevdet at det ikke er inngått en gyldig avtale. Klager anførte at ved slike salg skal avtalen bekreftes skriftlig fra selskapet etter samtalen, og det er et krav om at det i tilbudet opplyses om at forbrukeren ikke er bundet før avtalen er akseptert skriftlig og påpekte at dette ikke fulgte av SMS-tilbudet. Videre påpekte klager at han aldri har bedt om oppstart av tjenesten og hevdet derfor at han ikke har noen plikt til å betale for fakturert forbruk. NorgesEnergi AS viste til at strømavtalen ble akseptert per SMS og det ble utstedt ordrebekreftelse til klager. NorgesEnergi AS hevdet at det ikke er utført feil i henhold til angrerettloven og opplysningsplikten for at klager skal kunne kreve at angreretten omgjøres til 12 måneder. NorgesEnergi AS avviste klagers krav. Under dissens ble klager gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår.   Regelverk Standard Kraftleveringsavtale § 1-2. Angrerettloven §§ 8, 10 og 26.  Historikk 23.04.21 – Kundeforhold opprettet.   02.02.22 – Kundeforhold avsluttet.   Krav Klager avviser fakturert krav.  Partenes anførsler Klager hevder at det ikke er inngått en gyldig avtale.   Klager viser til angrerettloven § 10 og anfører at ved slike salg skal avtalen bekreftes skriftlig fra selskapet etter samtalen, og det er et krav om at det i tilbudet opplyses om at forbrukeren ikke er bundet før avtalen er akseptert skriftlig. Klager påpeker at dette ikke følger av SMS-tilbudet.   Klager viser til angrerettloven § 8 og anfører at SMSen kun inneholder navn på tjenesten, ingen informasjon om pris eller prisberegning, informasjon om hvilket produkt det er eller avtalens vilkår. Strømavtalen finnes heller ikke på selskapets nettsider.   Klager viser til selskapets anførsel om avtalevilkår og påpeker at han ikke har fått tilsendt avtalevilkårene eller at vilkårene er gjort tilgjengelige. SMS-tilbudet inneholder ingen informasjon om vilkårene. Klager hevder derfor at angrefristen må utvides med 12 måneder grunnet manglende informasjon ved avtaleinngåelsen.   Klager viser til angrerettloven § 26 om at betalingsplikten bortfaller med mindre forbrukeren uttrykkelig har bedt om oppstart av tjenesten før angrefristens utløp. Klager hevder at det ikke er tilstrekkelig at dette følger av vilkårene ettersom loven krever at forbrukeren aktivt må be om dette selv. Klager påpeker at han aldri har bedt om oppstart av tjenesten og hevder derfor at han ikke har noen plikt til å betale for fakturert forbruk. Klager avviser derfor fakturert forbruk.  Klager anfører at han mottar trusler og krav per brev, epost og sms fra inkassoselskapet tilknyttet fakturaene fra energiselskapet, selv om selskapet er informert om at det er en pågående sak i nemnda.   NorgesEnergi AS (NorgesEnergi) viser til at det ble inngått strømavtale med klager den 23.04.21. Strømavtalen ble akseptert per SMS og det ble utstedt ordrebekreftelse til klager. Klager har hatt aktiv strømleveranse i perioden fra 25.04.21 til 02.02.22, da kunden avsluttet avtalen.  NorgesEnergi anfører at klager systematisk har unnlatt å betale fakturakravene som gjelder strømkostnader siden juni 2021.   NorgesEnergi har vært i flere dialoger med klager og mener at klager har fått utfyllende svar på sine henvendelser.   NorgesEnergi hevder at det ikke er utført feil i henhold til angrerettloven og opplysningsplikten for at klager skal kunne kreve at angreretten omgjøres til 12 måneder.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår. Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at det er bestilt en avtale kalt Topp 5-garanti med Sparepakken og Vintertrygghet. Det står også at avtalen har 6 måneders varighet. Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Loven stiller i § 8 en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis forut for avtaleinngåelse. Dette omfatter blant annet varens eller tjenestens viktigste egenskaper, næringsdrivendes identitet, samlet pris og metode for beregning av pris, avtalens varighet og angrerettsopplysninger. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at NorgesEnergi ikke har gitt klager slike opplysninger i forkant av avtaleinngåelsen. NorgesEnergi har ikke gitt opplysning om avtalen og dets vilkår. Nemnda kan heller ikke se at NorgesEnergi har gitt de helt sentrale opplysningene om at kunden har angrerett, vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåten for å benytte angreretten. Opplysningene følger ikke av innholdet i SMS-bekreftelsen på tilbudet som ble gitt i telefonsamtalen. NorgesEnergi har heller ikke sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelse er oppfylt, jf. lovens § 18.  "Varig medium" defineres som en form som gjør mottaker i stand til å lagre opplysningene på en slik måte at opplysningene i fremtiden er tilgjengelige i uendret form, jf. lovens § 5 bokstav f. Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.  Nemnda mener at NorgesEnergi ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10 ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig. Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, må etter nemndas syn være at bindende avtale ikke kan anses inngått, og i ethvert tilfelle at kunden sto fritt til å gå fra avtalen siden angrefristen ikke hadde begynt å løpe, og dermed heller ikke hadde utløpt. Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften fra leveransen startet i april 2021 og frem til kundeforholdet ble avsluttet 2. februar 2022, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet , leder Henrik E. Kolderup, forbrukernes representanter Thomas Iversen og Gustav Norman og bransjens representant Lars Lima viser – som rettslig ramme for sitt syn – til at angrefristen ved salg av tjenester som strøm, som utgangspunkt starter å løpe ved avtaleinngåelsen, jf. angrerettloven § 21 første ledd. Hvis tjenesteleveransen skal starte før utløpet av angrefristen, krever loven at forbrukeren uttrykkelig ber om dette, se angrerettloven § 12 og § 19. Videre viser flertallet til at angrefristen utløper tidligst 14 dager etter at den næringsdrivende gir forbrukeren den påkrevde informasjon om angreretten etter angrerettloven § 8 bokstav h, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Dette innebærer at kunden har angrerett fra avtaleinngåelsen og helt frem til slik pliktig informasjon gis fra den næringsdrivende til forbrukeren. Angrefristen utløper likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, se § 21 tredje ledd. Flertallet viser videre til at virkningen av at angreretten utøves, er at partenes forpliktelse til å oppfylle avtalen bortfaller, se angrerettloven § 23. Det følger av angrerettloven § 24 første ledd at den næringsdrivendes forpliktelse da vil være å tilbakeføre alle betalinger mottatt fra forbrukeren, jf. angrerettloven § 24 første ledd. Denne regelen er generell, og gjelder både ved salg av varer og salg av tjenester. Forbrukerens forpliktelser når angreretten brukes ved salg av varer er regulert i angrerettloven § 25, mens forbrukerens forpliktelse når angrerettloven brukes ved salg av tjenester, herunder strøm, er regulert i angrerettloven § 26. Når det gjelder spørsmålet om betalingsplikt for forbrukt strøm frem til utøvelsen av angreretten, viser flertallet at det er i situasjoner der kunden uttrykkelig har bedt om at leveransen starter opp før angrefristen utløper, at kunden vil ha betalingsplikt for mottatt strøm, jf. angrerettloven 26 første ledd. Dette forutsetter at kunden er gjort kjent med når angrefristen utløper, og at leverandøren har oppfylt sine informasjonsforpliktelser etter angrerettloven. I denne saken har ikke kunden uttrykkelig bedt om at leveransen starter opp før angrefristen har utløpt, slik at denne bestemmelsen derfor ikke får anvendelse. Det følger av angrerettloven § 26 andre ledd at der forbruker ikke har fremsatt slik uttrykkelig og informert anmodning, eller forbrukeren ikke har fått nødvendige og fullstendige opplysninger etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h og j på den måten forbrukeren skal, har ikke forbruker plikt til å betale for strøm som er levert frem til angreretten utøves. Flertallet er innforstått med at dets lovforståelse kan føre til store fordeler for en forbruker som ikke bruker angreretten før nærmere utløpet av 12-månedersperioden etter angrerettloven § 21 tredje ledd, og tilsvarende tap for den næringsdrivende. Denne saken illustrerer dette. Flertallet legger likevel til grunn den lovforståelsen som lovens system legger opp til. Flertallet viser videre til at det er tale om en preseptorisk forbrukervernlov, som det må forventes at profesjonelle tilbydere av strøm må kunne innrette sin virksomhet i forhold til. Flertallet viser videre til at angrefristen vil utløpe 14 dager etter at den påkrevde informasjonen gis. Dette innebærer at den næringsdrivende som oppdager at den ikke har overholdt informasjonspliktene etter loven, vil kunne unngå tap ved umiddelbart å gi den påkrevde informasjonen til sine forbrukerkunder. I tråd med den lovforståelse som det er redegjort for, mener flertallet at klager ikke har plikt til å betale for den strømmen som er levert frem til kundeforholdet ble avsluttet. Klager har også krav på tilbakebetaling av alle eventuelle innbetalinger som er gjort for strømleveransen. Klager kan kreve forsinkelsesrenter regnet fra 14 dager etter at selskapet fikk melding om klagers beslutning om å benytte angreretten og frem til betaling skjer. Flertallet påpeker for ordens skyld at det kun er betalingsforpliktelsen for levert kraft fra den næringsdrivende som kraftleverandør som omfattes av bortfallet. Der den næringsdrivende også avregner nettleie (gjennomfakturering), påvirkes ikke kundens plikt til å betale for nettleie eller eventuelle rett til strømstøtte av at betalingsforpliktelsen for levert kraft bortfaller. Mindretallet , bransjens representant Jon Aadland oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken, da mindretallet legger til grunn en annen lovtolking av angrerettlovens § 26 enn flertallet.  Mindretallet oppfatter det slik at § 26, annet ledd bokstav a, ikke skal tolkes isolert etter sin ordlyd, men skal tolkes slik at den utgjør et unntak fra bestemmelsen i § 26, første ledd, som gjelder forbrukerens betalingsplikt ved førtidig oppstart av leveransen. Med førtidig oppstart menes oppstart av strømleveransen før angrefristperioden på 14 dager er utløpt. I § 26, første ledd fremkommer det at dersom forbrukeren «uttrykkelig har bedt den næringsdrivende» om førtidig oppstart av strømleveransen, plikter forbrukeren å betale for den strømleveransen som er mottatt og forbrukt i førtidig oppstart-perioden, dersom forbrukeren senere velger å benytte seg av angreretten. Konsekvensen av mindretallets lovforståelse er at forbrukerens betalingsplikt for strømleveransen omfatter eventuelt kun noen få dager i førtidig oppstart-perioden frem til utløpet av 14 dagers perioden, og kun dersom selgeren ikke har opplyst om angreretten i samsvar med lovens bestemmelser, jfr § 26, annet ledd bokstav a.  Flertallets lovforståelse kan medføre at forbrukeren har rett på strømleveranse uten å betale for forbrukt strøm i inntil 1 år dersom forbrukeren venter med å påberope seg angreretten til like før utløp av 1-årsfristen.  (For å illustrere hvor store beløp dette kan utgjøre: Med et årsforbruk på 50.000 kWh og en kraftpris på kr 2,50 pr kWh, så utgjør dette en økonomisk verdi på kr 125.000,- på ett år) I tillegg vil kunden også ha rett på strømstøtte iht gjeldende bestemmelser om strømstøtte til husholdningskunder.  Flertallets lovforståelse vil kunne medføre at forbrukeren får en stor økonomisk gevinst, med rettslig grunnlag i angrerettloven, som er gitt for å verne forbrukerne, ikke gitt for å tildele forbrukerne store økonomiske gevinster på den næringsdrivende sin bekostning.  Mindretallet mener det vil være urimelig og i strid med «reelle hensyn» at forbrukeren gis gratisstrøm for en periode på inntil 1 år. I denne saken oppfatter mindretallet det slik at det ble inngått avtale om Topp 5-garanti med Sparepakken og Vintertrygghet, som ble avsluttet som følge av klager sin bruk av angreretten før utløp av ettårsfristen.  Klageren har ikke bedt om førtidig oppstart og plikter derfor ikke å betale for kraften som er forbrukt i førtidig oppstart-perioden (fra 25.04.2021 til 09.05.2021), jfr § 26 annet ledd bokstav b) hvor følgende fremkommer: «Forbrukerens betalingsplikt faller bort når: b) forbrukeren ikke uttrykkelig har bedt om at leveringen skal begynne innen utløpet av angrefristen i samsvar med §§ 12 eller § 19». Når det gjelder klagers betalingsforpliktelse av forbrukt strøm etter førtidig oppstart-perioden, det vil si fra 09.05.2021 frem til klageren benytter angreretten den 02.02.2022, mener mindretallet at klageren skal betale for den strømmen som er forbrukt fram til angreretten benyttes i samsvar med prinsippet i § 26, første ledd, andre setning, hvor det fremkommer at forbrukeren skal betale avtalt pris, med mindre avtalt pris er «urimelig høy» .  Da skal prisen « beregnes på grunnlag av markedsverdien». Klager hevder at det ikke foreligger informasjon om pris og prisberegning, eller informasjon om hvilket produkt det er eller avtalens vilkår, mens NorgesEnergi hevder at kraftproduktet er Topp 5-garanti med Sparepakken og Vintertrygghet.  Denne uenigheten om produkt og pris m.v. medfører etter mindretallet sin vurdering at det da er naturlig at klager plikter å betale i samsvar med prinsippet i § 26 ledd annet punktum, hvor følgende fremkommer: «skal beløpet beregnes på grunnlag av markedsverdien av det som er levert».  Etter mindretallets skjønn medfører dette at klager skal betale spotpris/områdepris med et rimelig påslag for den strømmen som klageren har forbrukt i perioden etter førtidig oppstart-perioden den 09.05.2021 frem til klageren benytter angreretten den 02.02.2022.  Klager skal ikke betale for den strømmen som klager har forbrukt i førtidig perioden fra 25.04.2021 til 09.05.2021 da klager ikke har bedt om førtidig oppstart. På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 12. desember 2022 Henrik E. Kolderup, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om stolpeplassering. Klager krevde omlegging av luftbårent ledningsnett til ledningsnett i bakken. Klager anførte at en stolpe var feilplassert innenfor byggelinjen på klagers eiendom samt at stolpen blant annet har forårsaket vanskeligheter med å få godkjenning til oppføring av garasje og påbygging. Klager anførte også at utvidelse av kabelanlegget var utført uten at hun var informert eller at tillatelse ble innhentet. Elvia AS påpekte at stolpen med tilhørende luftledning ble etablert på 1970-tallet og at stolpens plassering ikke var endret siden dette. Elvia AS anførte at selskapet ikke har hatt noen grunn til å tro at det ikke var gitt informasjon om plassering, og har derfor lagt til grunn at denne er akseptert. Elvia AS viste til at klager ble varslet om at det må graves inn til stolpen grunnet utbygging av kabelanlegg og at stolpen må byttes på grunn av råte. Elvia AS påpekte at det i denne sammenheng var en feil fra deres side at klager ble forelagt en avtale om dette ettersom selskapet har rett til å legge denne kabelen i bakken. Elvia AS har varslet om at kabel vil bli gravd ned og stolpen vil bli byttet. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om stolpeplassering.    Regelverk: Standard tilknytningsvilkår §§ 3-3, 3-4 og 3-10 og servituttloven § 5.         Krav: Klager krever omlegging av ledningsnettet til jordkabler.      Partenes anførsler:      Klager reagerer på plassering av stolpe. Klager anfører at stolpen er feilplassert innenfor byggelinjen på klagers eiendom og tar vekk et helt tomtehjørne, og at stolpen har forårsaket vanskeligheter med å få godkjent oppføring av garasje og påbygging.    Klager anfører at utvidelse av kabelanlegget utføres uten at hun er informert eller at tillatelse er innhentet. Klager anfører at alle øvrige aktører som bruker Elvia AS' utstyr plikter å ha grunneiers tiltalelse og påpeker at dette ikke er innhentet.    Klager anfører at hun ble presentert en avtale fra naboen der klager og innklagede var avtaleparter, og sier at hun skulle bli lurt til å signere da naboens prosjekt ikke kunne igangsettes uten hennes signatur.    Klager anfører at kommunen har godkjent at nettselskapet skal flytte stolpen slik at kablene ikke legges inntil husveggen. Hun anfører også at kommunen har opplyst at nettselskapet skulle flytte stolpen da den er feilplassert.      Klager påpeker at hun er grunneier og mener at hun ikke har blitt lyttet til, tross alle klagene hun har fremsatt i løpet av tvisteperioden. Klager hevder at det er skjedd grov utnyttelse fra selskapets side og krever derfor at alle kablene skal bli lagt i jorda.   Elvia AS viser til at den aktuelle eiendommen ble opprettet i 1974 og at klager kjøpte eiendommen i 1975. Selskapet påpeker at stolpen med tilhørende luftledning ble etablert på 1970-tallet, og at plasseringen ikke er endret siden dette. Elvia AS mener at klager var kjent med stolpen og plasseringen da hun kjøpte eiendommen. Selskapet anfører at stolpen har vært etablert på eiendommen i over 40 år, og at nettselskapet har en bruksrett til stolpen. Det mener at det ikke har hatt noen grunn til å tro at det ikke er gitt informasjon om plasseringen, og har derfor lagt til grunn at denne er akseptert.       Elvia AS anfører at dersom grunneier ønsker forandring eller endring av strømnettet, må dette bekostes av grunneier. Selskapet mener at det ikke kan ta på seg å legge alle kabler i bakken. Det hevder at det forholder seg til regelverket og at det må behandle samtlige nettkunder likt.       Selskapet viser til at klager ble varslet om at det må graves inn til stolpen grunnet utbygging av kabelanlegg og at stolpen må byttes på grunn av råte. Klager ble fremlagt en avtale som hun ikke ønsket å signere. Elvia AS påpeker at det skyldes en feil fra deres side at klager ble forelagt denne avtalen da selskapet etter standard tilknytningsvilkår har rett til å legge denne kabelen i bakken. I og med at stolpen må byttes på grunn av råte, ble det i oktober 2021 gjennomført en befaring hvor klager og selskapets entreprenører deltok for å se på alternative plasseringer av stolpen, og det var da enighet om å flytte stolpen noen meter. Elvia AS har ikke mottatt bekreftelse fra klager om hun ønsker stolpen satt opp på nåværende eller ny plassering. Selskapet har varslet om at kabel vil bli gravd ned og stolpen vil bli byttet.        Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet vedrørende stolpe til fremføring av ledningsnett.  Nemnda bemerker at ettersom klager er nettkunde hos Elvia AS, får standard tilknytningsvilkår anvendelse. Disse regulerer blant annet retten til fremføring mellom netteier og grunneier. Reglene gjelder tilsvarende overfor festere. Etter standard tilknytningsvilkår § 3-3 tredje ledd har netteier rett til å fremføre og vedlikeholde distribusjonsnettet, men dette skal skje til minst mulig ulempe for grunneier. Etter samme bestemmelse første og andre ledd har netteier rett til å avgjøre hvordan stikkledningen til klager skal fremføres og dens plassering. Fremføringen skal skje til minst mulig ulempe for grunneier, men grunneieren har ikke krav på erstatning for skader og ulemper som stikkledningen måtte medføre annet enn ved uaktsomhet. Etter § 3-4 har netteier rett til å legge luftledning eller jordkabel som distribusjonsnett eller stikkledning over grunn som en installasjonseier eier, frem til andre installasjonseiere. Som hovedregel skjer fremføring uten vederlag, men installasjonseier skal på forhånd gis mulighet til å uttale seg om ledningstrasé og plassering av stolper og annet utstyr. Distribusjonsnettet skal medføre minst mulig ulempe for grunneier. Nemnda tilføyer at etter standard tilknytningsvilkår § 3-10 kan grunneier kreve flytting eller forandring av stikkledning eller lavspenningsnett hvis dette følger av offentlige påbud eller grunneiers behov. Slikt arbeid utføres normalt for grunneierens regning.   Klager har anført at det ikke eksisterer noen avtale om stolpens plassering. Etter nemndas syn følger det ikke av standard tilknytningsvilkår noe krav om at det må foreligge en skriftlig avtale for at stolpen skal anses å være rettmessig plassert. Stolpen har for øvrig vært plassert samme sted siden 1975. Hevdstid for særlige bruksrettigheter (servitutter) som vises av en fast innretning er 20 år, jf. hevdslova § 7 og § 8, jf. § 2. Det er ingen holdepunkter som tilsier at Elvia AS eller dets forgjenger Hafslund AS ikke har vært i god tro om plasseringen av stolpen i hevdstiden. Etter dette legger nemnda til grunn at selv om det ikke forelå en muntlig eller skriftlig avtale om stolpens plassering, er plasseringen av stolpen rettmessig.  Etter dette kan ikke nemnda se at Elvia AS har opptrådt rettsstridig i saken.  Hva gjelder klagers krav om omlegging av ledningsnettet, legger nemnda til grunn at klager som utgangspunkt selv må bære kostnadene ved dette, jf. standard tilknytningsvilkår § 3-10. Selskapet har imidlertid opplyst at stolpen må byttes i forbindelse med vedlikehold, og at den kan flyttes noen meter som ledd i dette uten at det er opplyst at klager vil bli belastet for dette. Nemnda legger til grunn at dette vil imøtekomme noen av klagers innsigelser. Slik nemnda oppfatter saken, omfatter ikke dette kostnader til å legge tilknytningskabel til klagers egen bolig i bakken. Kostnader til dette må klager derfor dekke så langt de gjennomføres.  Klager har anført at eksisterende ledninger ligger tett til bygningskroppen. Bakgrunnen for dette er lite opplyst for nemnda. Så langt dette skyldes bygningsmessige endringer foretatt på klagers bolig, legger nemnda til grunn at nødvendig omlegging må bekostes av klager.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK     Klager gis ikke medhold.    Oslo, 21. november 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturert krav fra nettselskap. Klager avviste fakturert krav for leveringspliktig strøm samt nettleie fra klagers overtakelse av leilighet. Klager anførte at han ikke har inngått avtale med Lede AS for målepunktet før desember 2021 og at han heller ikke har samtykket til eller akseptert overtakelse av målepunktet før denne datoen. Klager anførte at Lede AS på eget initiativ har registrert målernummeret tilbake i tid og satt ham på ventestrøm. Lede AS anførte at klager bekreftet overføring av abonnementet fra oktober 2020 og at klager ble informert om leveringspliktig strøm. Lede AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Lede AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturert krav.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 2 og avregningsforskriften §§ 2-1 og 2-1a. Krav: Klager avviser fakturert krav. Partenes anførsler:             Klager overtok leiligheten den 31.10.2020. Ved overtagelse hadde selger av leiligheten ikke målernummeret tilgjengelig, ettersom bygget hadde strømmålere innelåst i et område der beboerne ikke hadde tilgang.    Klager sier at han bestilte strømabonnement fra Agva Kraft samme dag. Samme kveld tok klager kontakt med selger om målernummeret uten hell. Klager fikk senere en e-post fra Agva Kraft om at de ikke fant målernummeret. Klager påpeker at dette kan ha sammenheng med at Lede ikke hadde registrert målernummeret på korrekt adresse. Klager fikk oppgitt korrekt målernummer fra megler i e-post 01.12.2021 og meldte denne inn på seg til Lede den 02.12.2021. Klager bestilte kraft fra Polar Kraft samme dag.    Klager anfører at han ikke har inngått avtale med Lede for målepunktet før 02.12.2021 og at han heller ikke har samtykket til overtakelse av målepunktet før denne datoen. Klager mener at selger må være ansvarlig for forbruk frem til dette sies opp av selger selv. Klager påpeker at Lede ikke uten avtale kan tilbakedatere overtakelsen av målepunktet før 02.12.2021 eller kreve kostnader før denne datoen. Klager viser til at Lede på eget initiativ registrerte målernummeret på ham tilbake i tid og satte klager på ventestrøm. Klager påpeker at selger allerede har betalt for strømmen i denne perioden til markedspris. Ifølge klager ønsket Lede å tilbakebetale selger og deretter selge samme produkt til klager til høyere pris. Klager mener at dette er dårlig forretningsskikk.    Klager avviser fakturert krav i sin helhet.   Lede AS viser til at det sendte SMS til klager den 02.12.2021. Klager bekreftet deretter overføring av abonnementet fra 31.10.2020. Klager ble samtidig opplyst om leveringspliktig strøm da kraftleveransen ikke kan utføres tilbake i tid. Dette ble logget i Lede sine systemer.    Lede har forståelse for at det kan føles urimelig å måtte betale høyere spotpris enn nødvendig, men påpeker at dette ikke er Lede sitt ansvar slik saken står.    Lede anfører at de ikke har tilgang til andre opplysninger enn det som berører nettleien.    Lede opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om fakturert krav for perioden fra klager overtok en leilighet han hadde kjøpt, og frem til tidspunktet målerbyttet ble meldt inn til nettselskapet.   I denne saken er det uenighet mellom partene om hvorvidt klager skal registreres på målepunktet fra 31.10.2020 eller fra han bekreftet overtakelse av måleren per 02.12.2021.  Nemnda viser til e-post som ble sendt til Lede fra eiendomsmegleren, der de nærmere personopplysningene er utelatt fra gjengivelsen:  Denne leiligheten ble solgt i fjor fra [selger] til [klager]. Overtagelsen var 31/10-2020, men partene har ikke avlest og overført strømabonnementet som fortsatt står på selger.  På vegne av partene bes det derfor om at abonnementet overføres og at avregning tilbake i tid gjennomføres da anlegget har AMS-måler. Alternativt at partene informeres om beløp for avregning seg imellom dersom førstnevnte ikke lar seg gjøre helt eller delvis tilbake i tid.  Tidspunkt for overtagelse: 31/10-2020, kl. 14:00.  Adresse: […]  Målernummer: […]  Info kjøper og «ny» abonnent:  [Klager]  Tel: […]  E-post: […]  Født: […]  Selger (tidligere abonnent):  [navn]  Tel: […]  E-post: […]  Ber om at ovennevnte parter kontaktes/informeres om overføringen av abonnementet og informasjon om målestand på anlegget per 31/10-2020.  På bakgrunn av e-posten sendte Lede følgende SMS til klager 02.12.2021:  Hei vi har fått opplyst at du flyttet inn i [adresse] målepunkt-ID […] 31 10 2020 For å få overført abonnementet til deg trenger vi din bekreftelse Vennligst ta kontakt snarest på tlf 35518990 eller e-post kundeservice@lede no Med vennlig hilsen LEDE AS    I Ledes interne saksbehandlingssystem er det deretter loggført følgende fra telefonsamtale samme dag som ovennevnte e-post var sendt:  Kunde ringt inn og bekreftet ot [overtakelse – nemndas tilf.] fra 31 10 2020. info om lp/ se sak 20705843 Kunde bekreftet f dato [fødselsdato – nemndas tilf.] mail og mobnr  Nemnda bemerker at megler i sin e-post ba om at avregning ble utført tilbake i tid til 31.10.2020, alternativt at partene ble informert om beløpet for avregning seg imellom dersom avregning tilbake i tid ikke var mulig. Videre ba megler om at partene ble kontaktet om overføringen av abonnementet og om målerstanden per 31.10.2020. Nemnda kan imidlertid ikke se at Lede fulgte dette opp. Den 02.12.2021 kontaktet Lede klager på SMS og ba om bekreftelse på klagers overtakelse av abonnementet med grunnlag i at han hadde flyttet inn per 31.10.2020, men ga ingen opplysninger om at klager ville bli holdt ansvarlig for forbruk fra denne datoen. Ifølge loggføringen av den etterfølgende samtalen med klager, bekreftet han overtakelse per 31.10.2020, og ga de nødvendige personalia.  Klager har bestridt at han overfor Lede i kommunikasjonen mellom ham og selskapet i desember 2021 påtok seg forpliktelsen for avtaleforholdet tilbake til 31.10.2020. Nemnda kan heller ikke se at Ledes korrespondanse med klager alene kan begrunne at klager kan anses å ha forpliktet seg til å betale for forbruk tilbake til overtakelsen. Loggføringen av samtalen er også tvetydig, ettersom forkortelsen "ot" – som må forstås som overtakelse – mest naturlig kan forstås som overtakelsen av leiligheten denne datoen, og ikke av kundeforholdet.  Spørsmålet er derfor om klager kan holdes ansvarlig for avtalen når dette sammenholdes med den anmodningen megler fremsatte, og for øvrig når dette vurderes opp mot standard nettleieavtale. Det fremgår av meglerens e-post at hans henvendelse ble fremsatt på vegne av begge parter. Videre fremgår det at han ba om overføring av "abonnementet" tilbake i tid, eller at partene fikk opplyst beløp for avregning seg imellom "dersom førstnevnte ikke lar seg gjøre helt eller delvis tilbake i tid". Slik nemnda ser det, tilsier en naturlig forståelse av e-posten at Lede kunne bygge på at anmodningen ble fremsatt på vegne av klager. Teknisk sett lot dette seg også gjennomføre, men som nemnda kommer tilbake til, innebar løsningen med tilbakeføringen en økonomisk sett mer ugunstig løsning for klager enn løsningen med avregning av forbruket partene imellom, som var det alternativet megler nevnte. Nemnda bemerker videre at det er den som er registrert som nettkunde som er ansvarlig for kostnadene for leveransen. Nemnda viser til standard nettleieavtale § 2 andre og tredje avsnitt: Standard nettleieavtale skal inngås skriftlig etter bestilling fra kunden. Etter mottatt bestilling sender nettselskapet nettkunden to eksemplarer av nettleieavtalen vedlagt tilknytningsvilkår, med anmodning om at ett eksemplar av nettleieavtalen returneres i underskrevet stand.  Dersom uttak av kraft skjer uten at gyldig nettleieavtale foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for nettleie. Dersom gyldig kraftleveringsavtale ikke foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt.  Slik nemnda oppfatter det fulgte samme regel av avregningsforskriften § 2-1 siste ledd per 31.10.2020, og samme regel gjelder også i dag.  Når klager bekrefter overfor nettselskapet at han har overtatt leiligheten ved eiendomsoverdragelse per 31.10.2020, og han dermed var den som hadde uttatt kraft fra denne datoen, er det derfor nemndas syn at Lede kan holde ham ansvarlig for leveransen fra dette tidspunktet i medhold av de nevnte bestemmelsene.  Selv om nemnda stiller seg noe kritisk til at Lede i dialogen med kunden ikke uttrykte tydeligere hvilke virkninger dette ville få, finner nemnda at klagen ikke kan tas til følge med grunnlag i at avtaleforholdet ble overført til klager med virkning fra 31.10.2020.  Klager har bestridt fakturaen der han etterfaktureres for nettleie og for leveringspliktig strøm fra 31.10.2020 og frem til han bekreftet overtakelse av leiligheten 02.12.2021. Slik nemnda ser på saken, har han betalingsplikt for nettleie for hele perioden. Når det gjelder plikten til å betale for kraft i samsvar med vilkårene for leveringspliktig strøm, har nemnda vært i tvil.  Det følger av standard nettleieavtale § 2 tredje avsnitt at innklagede i en situasjon som den foreliggende, der verken gyldig nettleveringsavtale eller kraftleveringsavtale foreligger, anses å ha godtatt nettselskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt. Disse reglene er gitt i energiloven § 3-3. Om prisingen av leveringspliktig strøm het det i avregningsforskriften § 2-1a slik den lød per 31.10.2020:  2-1a. Prising av leveringspliktige kraftleveranser I de tilfeller der kraftleveranse til sluttbruker skjer i henhold til nettselskapets leveringsplikt, jf. energiloven § 3-3, skal prisen de første seks ukene settes lik områdepris på Nord Pool Spot pluss maksimalt 5 øre per kWh i påslag eksklusive avgifter. Etter de første seks ukene skal priser og øvrige vilkår for nettselskapenes leveringsplikt utformes slik at sluttbrukeren gis insentiv til å skaffe seg en ordinær kraftleveringsavtale.  Etter dette skal klager som utgangspunkt derfor betale for forbrukt strøm etter prisreglene for leveringsplikt.  I en situasjon som den foreliggende, der klager anses å ha stått ansvarlig for forbruket for en periode på ett år og en måned, medfører dette likevel at klager kommer svært ugunstig ut, ved at kostnaden til leveringspliktig strøm blir betydelig per kWh. Klager har i denne situasjonen heller ikke hatt noe insentiv til å skaffe seg ordinær kraftleveringsavtale, som ut fra forskriftsbestemmelsen utgjør hele begrunnelsen for at nettselskapet kan kreve en forhøyet pris per kWh etter de første seks ukene. Ut fra en formålsbegrunnet tolkning av standard nettleieavtale § 2 tredje avsnitt og avregningsforskriften § 2-1a, sammenholdt med Ledes manglende opplysninger om virkningen overfor klager, legger nemnda derfor til grunn at i den foreliggende situasjonen kan ikke Lede kunne kreve forhøyet betaling etter utløpet av seksukersperioden.   Nemnda har derfor kommet til at Lede kun kan kreve betalt for levert strøm etter de prisvilkår som gjaldt for de første seks ukene av perioden med leveringsplikt i hele perioden der leveringspliktig strøm ble levert, det vil si fra 31.10.2020 til 02.12.2021.  Nemnda bemerker avslutningsvis at klager opplyser at Lede frem til 02.12.2021 ikke skal ha registrert det aktuelle målernummeret på rett adresse. Anførselen er lite belyst for nemnda, samtidig som nemnda ikke kan se at forholdet kan ha betydning for løsningen av saken.  Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis delvis medhold.    Oslo, 21. november 2022  Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.