Søkeresultater

Saken gjaldt dekning av utgifter til utrykning. Klager krevde utgifter til elektriker dekket. Klager merket spenningsvariasjoner i boligen som kom til uttrykk ved feil på flere elektriske apparater. Klager tilkalte elektriker som påviste feil i en inntaksboks i Linja AS sitt anlegg. Linja AS har erkjent at det var feil i deres inntaksskap. Klager krevde dekning av kostnader til elektriker til å avdekke feilen. Linja AS bestred betalingsansvar. Selskapet viste til at feilene kunden observerte indikerte feil i nettanlegget, og til at nettselskapet har både rett og plikt til å foreta utbedringer av slike feil. Selskapet opplyser at det ville ha rykket ut og rettet feil kostnadsfritt om det hadde fått feilmelding fra klager. Under dissens ble klager gitt medhold. Linja AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder dekning av utgifter til utrykning. Regelverk: Standard nettleieavtale § 13-1.      Historikk:    02.02.2022 – Hendelse i nettet.    Krav: Klager krever utgifter til elektriker på kr 1300, – dekket. Klager krever at det fremlegges rapport om branntilløp til anlegget. Partenes anførsler:   Klager merket spenningsvariasjoner i boligen i februar 2022. Klager påpeker at det oppsto feil på flere elektriske apparater, blant annet at varmevifte gikk ujevnt, radio fikk brytende lyd, mikrobølgeovn lagde lyder og lysstyrke ble redusert. I tillegg var det flere feilsignaler i sikringsboksen. Klager kontaktet først naboen og fikk beskjed om at naboen hadde normal strømforsyning. Klager tilkalte derfor elektriker. Etter feilsøk i klagers innvendige anlegg og utvendige skap konstaterte elektrikeren at en fase var falt ut. Elektriker undersøkte Linja AS' inntaksboks og konstaterte feil der, hvorpå elektrikeren stengte av all strøm til klagers hus og kontaktet selskapet om feilen.    Klager krever utgifter til elektriker dekket. Han stiller spørsmål ved at Linja AS har henvist ham til forsikringsselskapet. Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager anfører at han har bedt om rapport om branntilløp til anlegget da det kan ha forårsaket skade på elektrisk anlegg. Klager påpeker at selskapet ikke har gitt svar på dette.     Linja AS viser til at det var feil i deres inntaksskap. Feilen ble utbedret den 03.02.2022, samme dag som klagers elektriker tok kontakt. Selskapet anfører at spenningsfeil som hos klager, indikerer til feil i nettanlegget. Det anfører at elektrikeren må ha vært kjent med at kunden i en slik situasjon skulle henvises til netteier i, og at Linja AS da ville utbedret feilen kostnadsfritt. Selskapet anfører derfor at kundens krav om dekning av elektrikerregningen skal avslås. Linja AS har likevel tilbudt klager å dekke elektrikerregningen med kr 1300, –.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav om erstatning.   Etter standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangel ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Dette innebærer at der det påvises at det foreligger en mangel ved ytelsen, påhviler det nettselskapet å godtgjøre at årsaken lå utenfor det selskapet hadde mulighet til å påvirke (utenfor selskapets kontroll) for å unngå ansvar for tap/skade hos kunden.   I denne saken er det ubestridt at det har vært en feil i Mørenett AS, på vedtakstidspunktet Linja AS, sitt anlegg, som har ført til driftsforstyrrelser hos klager. Nemnda legger til grunn at dette utgjorde en mangel ved nettselskapets leveranse, jf. nettleieavtalen § 12-1. Videre har selskapet ikke godtgjort at feilen lå utenfor det selskapet hadde mulighet til å påvirke. Kravet til ansvarsgrunnlag i § 13-1 er derfor oppfylt, og selskapet skal som utgangspunkt svare erstatning for det tap klager er påført. Tapet består i utlegg til elektriker for å feilsøke og til å konstatere skaden og stoppe strømtilførselen til huset. Nemnda finner videre at det foreligger årsakssammenheng mellom feilen i innklagedes nett og det tapet klager er påført.     Innklagede har like fullt bestridt ansvar for kundens konkrete tap under henvisning til at elektrikers handlemåte var i strid med selskapets fastsatte instrukser. Dette reiser spørsmål om selskapet med rimelighet kunne ha forutsett tapet som følge av mangelen, det vil si om tapsposten er en påregnelig følge av mangelen, jf. standard nettleieavtale § 13-4 annet punktum, og videre om klager har overholdt sin alminnelige tapsbegrensningsplikt ved å utføre arbeid som selskapet har rett og plikt til å utføre vederlagsfritt for kunden. I denne saken rekvirerte klager elektriker uten først å konferere med nettselskapet da klager merket spenningsvariasjoner i boligen. Nemnda er delt i synet på hvem som skal bære kostnaden til elektriker.  Nemndas flertall – lederen (med dobbeltstemme) og forbrukernes representant – er av den oppfatning at i et tilfelle hvor det observeres feil i det elektriske anlegget ikke er opplagt for kunden at feilen har oppstått i netteiers nett. At en kunde rekvirerer elektriker i en slik situasjon, er både påregnelig og naturlig. Frem til det ble avdekket fasefeil i det utvendige skapet, ser flertallet derfor ikke noe grunnlag for å frita selskapet for erstatningsansvar. At feilen måtte være typisk for feil i nettet kan uansett ikke utelukke at kunden har rett til erstatning for å verifisere at dette faktisk var situasjonen. Når det gjelder det arbeidet som ble utført fra fasefeilen ble avdekket og videre ved åpning av netteiers inntaksskap, besto dette i at elektriker kuttet strømmen til boligen og varslet netteier. Slik flertallet ser det er det heller ikke grunn til å frita innklagede for ansvar med grunnlag i elektrikers handlemåte. Flertallet legger til grunn at det elektriker utførte i inntaksskapet var skadeforebyggende, og at elektrikeren for øvrig forholdt seg i samsvar med selskapets rett og plikt til å utbedre feilen ved å varsle dem om feilen. Elektrikeren utbedret ikke selv feilen, men sørget for at den ikke medførte ytterligere skade i klagers bolig.  Flertallet konkluderer derfor med at Linja AS skal dekke utgiftene til elektriker i sin helhet. Flertallet viser også til at dette samsvarer med tidligere praksis, se sak 16-008 og sak 16-367. Nemndas mindretall – bransjens representanter – viser til at ikke forelå noen avtale i den konkrete situasjonen hvor nettselskapet har påtatt seg en slik økonomisk forpliktelse. Tvert imot er den disposisjonen som klager har foretatt direkte i strid med den fremgangsmåten nettselskapet på sin hjemmeside har etablert for slike tilfeller. I tillegg er den angjeldende kostnaden et resultat av klager sin feilvurdering. Selv om det er slik at det kan være vanskelig for en husholdningskunde å forstå at den angjeldende feilen lå utenfor hans egen elektriske installasjon, burde elektrikeren ha forstått den muligheten. Elektriker burde bedt klager om å sjekke sikringene i sikringsskapet, eventuelt da også unnlatt å rykke ut før klager hadde konferert nettselskapet. Denne typen kostnader ligger klart utenfor nettselskapets kontrollsfære, og selskapet har ingen muligheter til å kunne forhindre slike feilvurderinger fra nettkunden. Slik uanmodet forretningsførsel for nettselskapets kostnad krever positiv hjemmel.  Nettselskapet har ikke påtatt seg kostnaden – snarere tvert imot – og plikter ikke å betale for nettkundens feilvurdering. Nemnda har i tidligere saker vurdert hva som anses å være en rimelig løsning i den enkelte saken. Det kan altså ikke sies å foreligge noen entydig praksis vedrørende nettselskapets betalingsplikt i slike saker, selv om flertallet viser til to saker fra 2016. På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt     VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 21. november 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde erstattet innkjøp av dusjarmatur og trykktank med pumpe. Klager hevdet at det var strømbruddet som forårsaket skade på elektrisk utstyr. Klager viste til at jordfeilbryteren hadde slått ut i det utvendige sikringsskapet. Lede AS anførte at det ikke var registrert avbrudd eller utkoblinger på trafokretsen tilknyttet klager. Lede AS har ingen forklaring på hvorfor jordfeilbryteren var utløst og anførte at selskapet ikke har kontroll på hvordan klagers elektriske installasjon er bygget opp. Lede AS avviste erstatningsansvaret. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lede AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 13-1.       Historikk:    15.02.2022–05.03.22 – Strømbrudd.    Krav: Klager krever erstattet innkjøp av ny dusjarmatur på kr 1690, – og trykktank med pumpe på kr 6990, –, beregnet til totalt kr 8680, –. Partenes anførsler:     Klager oppdaget at det var strømbrudd på hytta den 04.03.2022. Klager kontrollerte sikringsskapet og ingen feil ble funnet. Klager forklarer at jordfeilbryteren hadde slått ut i det utvendige sikringsskapet. Etter at klager slo på bryteren, fungerte strømmen igjen.    Klager bestrider at feilen var i klagers eget anlegg ettersom ingen jordfeilbrytere i det innvendige sikringsskapet har slått ut.    Klager reagerer på at han ikke har fått varsel om strømbrudd. Klager påpeker at brukere i området burde blitt varslet med tanke på at det i perioder har vært kuldegrader. Klager hevder at strømbruddet forårsaket skade på dusjarmatur samt trykktank med pumpe, og klager krever erstattet kostnadene til utbedring/erstatning av dette utstyret. Lede AS opplyser at klager har vært uten strøm fra 15.02.2022 til 05.03.2022, men har ingen forklaring på hva som kan ha skjedd annet enn at det må ha vært en feil i klagers anlegg. Selskapet anfører at det ikke er registrert noe avbrudd etter 18.12.2021. Det er heller ikke registrert noen koblinger på trafokretsen i denne perioden. Innklagede har ingen forklaring på hvorfor jordfeilbryteren har falt og anfører at det ikke har noen kontroll på hvordan klagers elektriske installasjon er bygget opp.  Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav om erstatning.   Etter standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Bestemmelsen tilsvarer forbrukerkjøpsloven § 33 andre ledd.  Slik saken er opplyst for nemnda er det i denne saken ukjent hvorfor jordfeilbryteren i klagerens utvendige skap har slått ut. Nemnda er for så vidt enig med klager i at den omstendighet at jordfeilbryterne i det innvendige ikke har slått ut kan indikere at feilen ikke kom fra utstyr koblet til i hytta, men dette alene kan likevel ikke underbygge at feilen har skjedd som følge av en hendelse på nettet som utgjør en mangel ved innklagedes leveranse.  Nemnda legger til grunn Lede AS' opplysninger om at det ikke er registrert avbrudd i deres strømleveranse i perioden. Nemnda tilføyer at det kan oppstå jordfeil hos enkelthusstander i et distribusjonsnett som kan få betydning for andre husstander i det samme nettet.   Når årsaken til at jordfeilbryteren slo ut er uavklart, viser nemnda til at tilknytningspunktet markerer overgangen mellom nettselskapets distribusjonsnett og den elektriske installasjonen, og angir grensen for eiendomsforhold, ansvaret for drift og vedlikehold og ansvaret for at anleggene er i forskriftsmessig stand, jf. standard tilknytningsvilkår § 4-1. Etter standard tilknytningsvilkår § 2-6 er installasjonseier ansvarlig for å bygge, drive og vedlikeholde sin installasjon i samsvar med gjeldende normer og forskrifter, og svarer også for feil og mangler i eget anlegg, jf. prinsippet nedfelt i nettleieavtalen § 5-5. Den utvendige jordfeilbryteren ligger følgelig innenfor klagers ansvarsområde. Når årsaken til at jordfeilbryteren slo ut er uavklart, og i lys av ansvarsfordelingen mellom nettselskapet og anleggseier, konkluderer nemnda med at det ikke er godtgjort at klagers tap er forårsaket av en mangel ved innklagedes leveranse.   Vilkårene for erstatningsansvar er etter dette ikke oppfylt.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 21. november 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning. Klager krevde utgifter til nye vannrør dekket, og viste til at disse sprakk som følge av at varmekabler koblet ut som følge av strømbrudd. Klager hevdet at det var en klar årsakssammenheng mellom strømbruddet og skaden på vannrøret. Klager hevdet at skaden oppstod på grunn av langvarig strømbrudd, og at det ikke var grunnlag for bortfall grunnet tapsbegrensningsplikt.  Norgesnett AS viste til at det var strømutfall grunnet feil i overliggende regionalnettet som påførte deres distribusjonsnett høye spenninger. Norgesnett AS anførte at erstatningsansvaret begrenses av kundens tapsbegrensningsplikt, og bestred erstatningsansvar. Klager ble gitt medhold. Norgesnett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 13.      Historikk:    29.01.2021 – Strømbrudd – hendelse i nettet.       Krav: Klager krever utgifter til nye vannrør dekket, beregnet til kr 5758, –.   Partenes anførsler:   Klager krever utgifter til reparasjon av sprukne vannrør dekket.   Klager anfører at vannrør ble skadet som følge av frost etter ca. ett døgn uten strøm. Strømbruddet medførte at varmekabler på vannrørene ikke fungerte. Kostnaden ved skadeutbedringen av vannrørene var like under forsikringens egenandel på kr 6000, –.    Klager viser til at innklagedes forsikringsselskap har avslått kravet med bakgrunn i forbrukerkjøpsloven § 34 første jf. andre ledd fordi kontrollansvaret kun gjelder produkter som har nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk. Forsikringsselskapet har anført at kontrollansvaret bare dekker selve varmekabelen og ikke vannrørene som sprakk av frost, og at det ikke foreligger grunnlag for uaktsomhetsansvar. Klager gjør gjeldende at dette er en uriktig vurdering og viser til at varmekabelen er montert på vannrørene for å sørge for at vannrørene ikke skulle bli utsatt for frost og sprekker. Etter klagers syn er det en nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk, og kontrollansvaret får anvendelse.    Til innklages anførsel om forsømt tapsbegrensningsplikt viser klager til at han har utført de sikringstiltak som nevnt av Norgesnett og han påpeker at det ikke var noen frostskader på toalett og vannrør til kran på grunn av dette. Klager hevder at skaden oppstod på grunn av langvarig strømbrudd, uavhengig av sikringstiltak. Klager viser til utstedt SMS om strømbrudd der det sto "håper feilen blir kortvarig". Klager stiller spørsmål hvordan selskapet definerer kortvarig. Klager påpeker at det ble opplyst at utbedring pågår og stiller også spørsmål ved at det er hans ansvar å legge til grunn at strømmen blir borte i over ett døgn. Klager viser videre til at han på denne bakgrunn ikke kunne forventes å dra ned til hytta samme kveld/natt, noe som også ville kreve kryssing av sjø med båt.   Norgesnett AS viser til at det var strømutfall 29.01.2021 etter at overliggende regionalnett påførte Norgesnetts distribusjonsnett høye spenninger. Dette medførte flere skader i høyspentnettet til Norgesnettet slik at det tok tid å bygge opp nettet igjen.   Norgesnett anfører at erstatningsansvaret i dette tilfellet bortfaller som følge av kundens tapsbegrensningsplikt. Klager ble kontaktet på SMS straks strømstansen oppsto, og mener at klager hadde dermed en klar oppfordring til å oppsøke egen hytte for å begrense skadeomfanget. Strømstansen var også utførlig dekket av media og ellers opplyst på selskapets nettsider. Norgesnett anfører at det var en kuldeperiode og mener at dette måtte være en ekstra oppfordring for klager å oppsøke hytta når han fikk melding om strømbrudd.    Norgesnett mener klager kunne begrenset muligheten for at rør fryser og sprekker ved å gjennomføre enkle tiltak som å stenge vanntilførsel ved bruk av stoppekranen, samt skylle ned toaletter og åpne innvendige kraner. Norgesnett avviser erstatningsansvar.  I korrespondansen med klager før klagen ble inngitt, anførte Norgesnetts forsikringsselskap også at skaden falt utenfor kontrollansvarets rekkevidde etter forbrukerkjøpsloven § 34.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav om dekning av utgifter til utbedring av rørbrudd etter strømbrudd.   Etter standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Bestemmelsen tilsvarer forbrukerkjøpsloven § 33 andre ledd.  I denne saken er det uomtvistet at overliggende regionalnett har påført Norgesnetts distribusjonsnett høye spenninger og påført skader i distribusjonsnettet. Feilen førte til driftsforstyrrelse hos klager gjennom et strømbrudd som varte i omtrent ett døgn. Dette er et kontraktsbrudd (mangel) i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1. Norgesnett har heller ikke anført at feilen lå utenfor dets kontroll.   Kravet til ansvarsgrunnlag i § 13-1 er derfor oppfylt.     Norgesnett har ikke bestridt at det foreligger årsakssammenheng mellom strømbruddet og skaden. Nemnda legger derfor til grunn at det er ubestridt at vannrørene røk som følge av at varmekabler på rørene sluttet å virke mens strømbruddet pågikk, og konstaterer derfor at kravet til årsakssammenheng er oppfylt.   I korrespondansen med klager gjorde Norgesnett gjeldende at det ikke er ansvarlig for skaden på vannrørene som følge at vannrørene ikke falt innenfor forbrukerkjøpsloven § 34 første ledd, samtidig som selskapet ikke hadde opptrådt uaktsomt. Forbrukerkjøpsloven § 34 om produktskader får anvendelse, jf. standard nettleieavtale § 13-3. Selv om det er uklart for nemnda om denne anførselen er opprettholdt for nemnda ettersom Norgesnett ikke har vist til den i sitt tilsvar, bemerker nemnda at den i dette tilfellet anser vannrørene som "skade på gjenstander (…) som har nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk". Rett nok ble ikke strømmen brukt til drift av vannrørene direkte, men de ble brukt til drift av varmekablene som varmet opp vannrørene. Også en slik sammenheng faller etter nemndas syn innenfor forbrukerkjøpsloven § 34 første ledd. Nemnda viser til Rt. 2004 s. 675 (Agurkpinne) avsnitt 41–42, og anser at vannrør som ble varmet opp av varmekablene som sluttet å fungere har tilstrekkelig "nær fysisk og funksjonell sammenheng" med mangelen.   Etter standard nettleieavtale § 13-5 første ledd, jf. forbrukerkjøpsloven § 54 første ledd, kan erstatningsansvaret settes ned eller falle bort så langt skadelidte ikke treffer rimelige tiltak for å begrense sitt tap.   Når det gjelder spørsmålet om selskapets erstatningsansvar er bortfalt som følge av brudd på tapsbegrensningsplikten, kan ikke nemnda se at Norgesnetts ansvar skal reduseres eller bortfalle fordi klager ikke har ivaretatt sin tapsbegrensningsplikt. Klager opplyste at han har gjort det selskapet viser til av tapsbegrensende tiltak, som å stenge av vanntilførselen mv, noe selskapet ikke har imøtegått.   Videre viser nemnda til at nettselskaper etter standard nettleieavtale § 13-3 "skal ved avbrudd og spenningsvariasjoner så langt som mulig informere de berørte nettkundene om årsaken til avbruddet eller spenningsvariasjonen og forventet tidspunkt for gjenopprettet forsyning". Klager har opplyst, og Norgesnett har ikke bestridt, at Norgesnett i SMS den 29.01.2021 klokken 20:11 skrev følgende "Norgesnett har for tiden feil på strømnettet. Dette gjør at din adresse Sauholmen 21 blir berørt. Utbedring pågår. Vi beklager feilen og håper feilen blir kortvarig". Det er ikke opplyst at det ble sendt annen SMS som varsler mer konkret om at strømbruddet hadde en forventet varighet på om lag et døgn. I lys av de skadeforebyggende tiltakene klager opplyser å ha gjort, og at det ikke er rimelig å forvente at klager reiser ned til fritidseiendommen i lys av den varsling han fikk fra selskapet om feilens forventede varighet, tar nemnda derfor ikke Norgesnetts innsigelse til følge.  Etter dette gis klager medhold.  Nemnda traff slikt     VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 21. november 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om ikke-fakturert nettleie. Klager avviste etterfakturert krav. Klager anførte at faktureringsfeilen skyldes selskapet og at hun har vært i aktsom god tro, slik at selskapet må bære ansvaret for feilen. Tensio TS AS opplyste at nettleien på målepunktet ikke hadde blitt fakturert mens klager hadde vært registrert som kunde på målepunktet, noe som skyldtes en feil i selskapets fakturagrunnlag i forbindelse med at klager gikk fra leveringspliktig kraftleveranse til en ordinær kraftleveranse via kraftleverandør. Tensio TS AS har tilbakevist klagers anførsel om god tro og anførte at nettleiedelen av en strømfaktura er en vesentlig del av totalkostnaden for strømutgiftene. Tensio TS AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Tensio TS AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om ikke-fakturert nettleie.   Regelverk: Standard nettleieavtale § 6-5.   Krav: Klager avviser etterfakturert krav på kr 5406,32. Partenes anførsler:   Klager reagerer på etterfakturert krav.     Klager påberoper seg aktsom god tro og anfører at hun ikke har forstått at nettleien manglet på fakturaene hun mottok fra sin kraftleverandør. Klager anfører at det var første gang hun hadde et eget kundeforhold hos en strømleverandør og at hun derfor ikke var kjent med hvordan strømfakturaen skulle se ut. Videre anfører klager at det fremgikk av faktura at strøm og nettleie kommer samlet på samme faktura, og hun tolket derfor linjen om strøm dithen at alt var inkludert. Klager påpekte at strømfakturaene varierte hver måned og at hun derfor ikke har tenkt at det kunne være tale om en faktureringsfeil. Når hun sammenlignet strømkostnadene med egen omgangskrets tilsa dette at hennes strømfaktura var rimelig avregnet.    Klager anfører at faktureringsfeilen skyldes selskapet og at selskapet må bære ansvaret for den.    Tensio TS AS viser til at klager har vært registrert som kunde på det aktuelle målepunktet i perioden fra 01.09.2020 til 31.12.2021. Da klagers forbruk skulle sluttfaktureres ved utflytting den 31.12.2021 ble det avdekket at nettleien på målepunktet ikke hadde blitt fakturert i løpet av den perioden klager hadde vært registrert som kunde på målepunktet. Årsaken til dette var en feil i selskapets fakturagrunnlag i forbindelse med et kraftleverandørbytte den 18.10.2020 da klager gikk fra leveringspliktig kraftleveranse til ordinær kraftleveranse.    Innklagede viser til at det har tatt klagers krav om kompensasjon for manglende fakturering delvis til følge ved å redusere etterfakturert krav med 25 % i henhold til nemndspraksis. Selskapet mener at dette er en rimelig kompensasjon, og bestrider at klager har krav på mer.   Selskapet tilbakeviser at klager har vært i aktsom god tro og anfører at nettleiedelen av en strømfaktura er en vesentlig del av totalkostnaden for strømutgiftene. Det peker på at det av fakturaene fra kraftleverandøren skal gå fram hva som faktureres og at det i dette tilfellet kun er strømleveranse som er fakturert.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder etterfakturering av nettleie etter faktureringsfeil.   Etter standard nettleieavtale §§ 6-3 og 6-5 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet, og nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når avregningsfeilen kan tilskrives nettselskapet kan etterbetaling likevel ikke kreves dersom nettkunden var i aktsom god tro.  Det er i denne saken klart at det foreligger en faktureringsfeil som kan tilskrives innklagede, Tensio TS AS. Selskapet har erkjent at det var en feil i deres fakturagrunnlag og at dette medførte at det ikke ble fakturert for nettleie i de løpende fakturaene som klager mottok. Slik nemnda forstår Tensio TS AS, skulle nettleien faktureres ved gjennomfakturering gjennom klagers kraftleverandør.  Spørsmålet er om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at hun ikke ble fakturert for nettleie. Klager har vist til at hun var uerfaren med avtaler om leveranse av nettleie og kraft, samtidig som faktureringsbeløpet varierte. Hun mener hun ikke burde ha forstått at nettleie manglet på de fakturaene hun mottok fra kraftleverandøren. Slik nemnda ser det, kan ikke disse forholdene alene tilsi at klager var i aktsom god tro. Elklagenemndas sekretariat har imidlertid oppfordret Tensio i brev av 24.05.22 til å legge frem kopi av utsendte fakturaer i tvisteperioden, hvilket ville belyse de fakturaene der nettleien ble utelatt. Dette er ikke innkommet. Selv om fakturaene til klager er utstedt av kraftleverandøren i henhold til avtale om gjennomfakturering, mener nemnda at innklagede står nærmest til å fremlegge disse når kraftleverandøren innfordrer krav om nettleie på Tensio TS AS' vegne. Når selskapet ikke fremlegger denne dokumentasjonen, mener nemnda under noe tvil at den bevistvil som foreligger om hvorvidt klager var i aktsom god tro må gå ut over innklagede. Nemnda legger på denne bakgrunn til grunn at klager har vært i aktsom god tro om faktureringsfeilen, og at Tensio TS AS derfor ikke har rett til å etterfakturere den ikke-fakturerte nettleien som saken gjelder. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 21. november 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager avviste fakturert krav. Klager hevdet at det måtte være en feil i selskapets systemer. Klager hevdet at det fremgår tydelig av innsendt dokumentasjon at klager har betjent inngått avdragsordning parallelt med betaling av øvrige månedlige fakturaer. Ishavskraft AS hevdet at det er et utestående krav som er uoppgjort av klager. Ishavskraft AS viste til at alle betalingsavtaler som er inngått må betales i tillegg til de månedlige fakturaene. Ishavskraft AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Ishavskaft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 3-3.   Krav: Klager avviser fakturert krav på kr 1708,09.   Partenes anførsler: Klager avviser fakturert krav.     Klager hevder at det må være en feil i selskapets systemer. Klager viser til at det i forbindelse med en høy faktura ble inngått en avdragsordning. Klager påpeker at avdragsordningen ble fulgt samtidig med at påfølgende fakturaer ble betalt i sin helhet. Klager peker på at selskapet bare henviser til egen kontoutskrift og mener at det må foreligge en feil. Når man ser på kontoutskriften bekreftes kun opplysninger og dokumentasjon som klager allerede har fremlagt. Klager mener at beløpet han har innbetalt ved avdragsordningen har forsvunnet ettersom det han har nedbetalt ikke er blitt gjort opp. Klager hevder at det fremgår tydelig av innsendt dokumentasjon at klager har betjent avdragsordningen parallelt med betaling av øvrige månedlige fakturaer.    Ishavskraft AS gjør gjeldende at det er kr 1708,09 som er uoppgjort av klager. Beløpet skriver seg fra faktura med forfall 25.11.2021 på kr. 2207,94, der foretatte betalinger på kr 308,85 den 19.11.2021 og kr 191, – den 06.12.2021 er ført til fradrag. Den inngåtte betalingsavtalen fra 19. august 2021 gjaldt utestående på i alt kr. 2191,15 som var utestående på to fakturaer med forfallsdato 09.06.2021 og 26.07.2021, og som er innfridd gjennom betalingsavtalen. Ishavskraft AS viser til at betalingsavtalen som ble inngått må betales i tillegg til de månedlige fakturaene og opprettholder sitt krav.      Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om fakturering.   Etter standard kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overenstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm. Etter standard kraftleveringsavtale § 3-3 forfaller betalingskrav fra selskapet innen den forfallsdatoen som er angitt på fakturaen, som ikke skal være mindre enn 14 dager.  Selskapet har fremlagt en oversikt over transaksjoner i kundeforholdet for perioden 01.01.2021 til 31.12.2021. En summering i transaksjonene på kontoutskriften viser at per 20.10.2021 var klager skyldig med kr 191,15 i kundeforholdet. Kontoutskriften viser at innklagede den 09.11.2021 utstedte faktura på kr 2207,94 med forfallsdato 25.11.2021. Klager foretok ingen innbetaling som samsvarer med fakturabeløpet. Han foretok den 18.11.2021 en betaling på kr 500 som ble ført mot det nevnte skyldige beløpet, og det overskytende på kr 308,85 mot nevnte faktura, og deretter en ytterligere betaling den 06.12.2021 på kr 191, – som ble ført mot nevnte faktura. Deretter utstedte innklagede den 15.12.2021 ny faktura på kr 1905,27 med forfall 29.12 2021. Dette fakturabeløpet ble betalt av klager innen forfall den 23.12.2021. Selv om det kan ha vært en misforståelse hos klager om rekkevidden av betalingsavtalen og status på hans saldo hos innklagede, og nemnda for øvrig merker seg at det i mai 2021 skjedde faktureringer og krediteringer, legger nemnda til grunn at innklagede har godtgjort sitt krav. Det er ikke sannsynliggjort at det har skjedd noen feilfakturering, slik klager hevder.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis ikke medhold.    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturering av avtale. Klager avviste fakturert krav og krevde at selskapet fakturerer etter spotpris. Klager hevdet at Fjordkraft AS har hatt villedende markedsføring. Fjordkraft AS påpekte at klager har bestilt en variabelavtale, og ikke spotavtale. Fjordkraft AS viste til at det fremgår av avtalevilkårene at variabelpris kan endres med 14 dagers varsel. Fjordkraft AS anførte at klager gjennom hele avtaleforholdet har blitt informert og varslet i tråd med rutiner for variabelavtaler. Selskapet opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering av avtale. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk:    13.02.2022 – Kundeforhold avsluttet.      Krav: Klager avviser restkrav på kr 4015,19 for januar 2022 og krever ny faktura for februar 2022 beregnet etter spotpris.   Partenes anførsler:     Klager bestrider fakturert krav for perioden januar og frem til opphør av avtalen 13.02.2022.   Klager anfører at da Fjordkraft AS markedsførte avtaleproduktet kalt "Garantistrøm", oppfattet han avtaleproduktet som en fastpris på strøm. Da han oppdaget at dette ikke var tilfellet, avsluttet klager avtaleforholdet den 13.02.2022. Klager mener at selskapet har drevet villedende markedsføring. Klager anfører at det i saken har vært forsøkt inngått et forlik med motparten ved at klager betalte kr 7494, – på fakturaen for januar 2022 i god tro om at saken var løst. Det har vært flere telefonsamtaler og e-postkorrespondanse uten at saken ble løst. Klager avviser krav på kr 4015,19, som utgjør differansen mellom fakturert krav for januar 2022 på kr 11 509,91 og det klager har betalt på kr 7494, –. Klager krever at Fjordkraft AS fakturerer på nytt etter spotpris for februar 2022 frem til avslutningen av avtaleforholdet.   Fjordkraft AS viser til at klager frem til oktober 2021 har ligget på en variabel strømavtale, kalt "Garantistrøm". I oktober 2021 byttet klager til strømavtalen kalt "Garantistrøm – oktober kampanje". Fjordkraft AS påpeker at klager har bestilt standard variabel avtale, ikke spotavtale. Selskapet viser til at det fremgår av avtalevilkårene pkt. 4a at variabelpris kan endres med 14 dagers varsel. Dette for å jevne ut forskjellen mellom variabelpris og spotpris. Det peker på at det var flere varslinger som fant sted i desember 2021. Den 15.12.2021 ble det varslet om prisøkning til 209 øre/kWh fra 01.01.2022. Den 21.12.2021 ble det varslet om økning til 279 øre/kWh. Fjordkraft AS anfører at klager gjennom hele avtaleforholdet har blitt informert og varslet i tråd med rutiner for variabelavtaler. Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Nemnda bemerker innledningsvis at saken gjelder et standard variabelt-produkt. Dette produktet har den egenskap at det, i motsetning til fastprisavtaler, fluktuerer i samsvar med markedsprisene på kraft, men ikke på samme måte som spotpriser. Det bygger på markedets prognoser for fremtidige kraftpriser, og prisene settes til en fastpris for alle døgnets timer i en nærmere angitt periode. Produktet har en iboende risiko for at prognosene kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen. Produktet samsvarer heller ikke med den innførte stønaden for ekstraordinære strømkostnader, som bygger på faktiske markedspriser. Selv om produktet var vanlig før overgangen til spotpriser, er det nemndas erfaring av produktet har en iboende risiko som ikke forbrukere nødvendigvis er fullt ut kjent med. Slik nemnda ser det tilsier disse forholdene at kraftleverandørens informasjonsplikt etter standard kraftleveringsavtale § 1-3 omfatter hvordan slike produkter skiller seg fra spotpris og fastprisavtaler.  Klager anfører at han ble villedet til å tro at produktet kalt "Garantistrøm" var en fastprisavtale. Elklagenemndas sekretariat har oppfordret Fjordkraft i brev av 18.05.2022 til å legge frem kopi av all dokumentasjon som klager har mottatt i forkant og etterkant av avtaleinngåelsen. Dette er ikke innkommet, noe nemnda er kritisk til. Slik denne saken står blir imidlertid ikke selskapets unnlatelse, samt tvetydigheten ved produktnavnet, utslagsgivende i saken. Uenigheten i saken gjelder fakturerte krav for januar og februar 2022. Klager har bestridt at han har betalingsplikt for mer enn det han ville betalt for et spotprisprodukt i samme periode.  Det fremgår av Fjordkrafts tilsvar og i vedleggene til tilsvaret at klager er varslet om prisendring via tjenesten "Min side" på selskapets nettsider. Etter standard kraftleveringsavtale § 6 skal kraftleverandøren varsle kunden direkte om endringer, herunder alle endringer i pris for kundens produkt. Som direkte varsel regnes brev til kunden, eller elektronisk melding, eksempelvis e-post, SMS eller melding gjennom en "Min side"-funksjon på leverandørens nettside. For at varsling alene gjennom "Min side" skal oppfylle kravet til direkte varsel, må slik varsling aktivt velges av kunden. Nemnda kan ikke se at Fjordkraft har fremlagt dokumentasjon som viser at klager aktivt har akseptert å bli varslet via "Min Side".  Selskapet har vist til vilkårene for produktet "Garantistrøm" der Fjordkraft forbeholder seg retten til å oppfylle varslingsplikten på 14 dager "enten ved direkte skriv i kundens innboks i Min side og med varsel til kundens registrerte e-postadresse, eller på annen egnet måte".  Nemnda kan verken se at bestemmelsen gir grunnlag for at prisendringer varsles alene via "Min Side" uten samtidig varsel på e-post, eller at en eventuell aksept av disse vilkårene gjennom avtaleinngåelsen under noen omstendighet innebærer at kunden aktivt har valgt å bli varslet alene gjennom "Min Side". Dette innebærer at prisendringene som ble varslet forut for de bestridte faktureringsterminene januar og februar 2022 ikke er varslet på riktig måte. Disse endringene kan derfor ikke gjøres gjeldende av Fjordkraft overfor klager. Klager har som nevnt krevd å bli fakturert etter spotpris for januar og februar. Nemndas syn i saken gir ikke grunnlag for at han skal faktureres etter en annen produkttype enn han faktisk hadde. Derimot innebærer nemndas syn at varslingene om prisøkning som ble sendt 15.12.2021 og 21.12.2021 som fikk virkning fra 01.01.2022, samt eventuelle senere varsler som er sendt på samme måte, ikke kan gjøres gjeldende. Konsekvensen er at prisen som gjaldt i avtaleforholdet frem til 01.01.2022 på 147,90 øre/kWh må anses å utgjøre det maksimale selskapet kan fakturere per kWh fra 01.01.2022 til avtalens opphør i februar 2022, med mindre listeprisen per kWh for det aktuelle produktet ble satt lavere i perioden. Det har i denne sammenheng ikke betydning at det avtalte pristaket på 149 øre/kWh opphørte med virkning fra 31.12.2021, ettersom det er varslingen av betalbar pris per kWh som har vært uriktig.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 21. november 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Gry Pedersen, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om ikke-fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager hevdet at Arva AS var ansvarlig for merforbruket da Arva AS selv var skyld i dette på grunn av manglende tilbakemelding om problemer med fjernavlesningsmåleren. Arva AS viste til at de mistet kontakt med klagers måler. Arva AS anførte at de har enkelte områder med dårlige signaler som kan føre til manglende kommunikasjon med måleren. Arva AS hevdet at klager må betale for forbruket og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Arva AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om ikke-fakturert forbruk. Regelverk: Standard nettleieavtale § 5-4. Historikk:    06.10.2018 – Målerbytte.    Krav: Klager avviser etterfakturert krav.   Partenes anførsler:   Klager avviser etterfakturert forbruk.     Klager viser til at han mottok SMS den 31.12.2021 med påminnelse om måleravlesning. Klager sier at han antok at dette var forsøk på svindel, da fjernavlesningsmåler (AMS-måler) ble installert den 06.10.2018. Klager kontaktet Arva tidlig i januar 2022 og fikk opplyst at det var manglende kontakt med strømmåleren, at klager måtte avlese måleren manuelt og at Arva hadde stipulert forbruket siden 04.07.2021. Klager avleste deretter måleren og ble etterfakturert for merforbruket utover det stipulerte.  Klager hevder at Arva er ansvarlig for merforbruket da Arva selv er skyld i dette på grunn av manglende tilbakemelding om problemer med fjernavlesning. Klager mener at det utelukkende er Arva sitt ansvar da Arva var klar over driftsfeil ved fjerneavlesning og lot det gå i et halvt år uten å varsle. Klager stiller spørsmål ved at det ble utstedt varsel om avlesning den 31.12.2021 uten at det ble sendt varsel om feil ved måleren.    Klager opplyser at han bygde et drivhus som ble tatt i bruk i 2021 og at han fulgte nøye med på fakturaene for å se hvor store utslag dette ble.    Arva AS har ikke inngitt uttalelse i saken. I korrespondansen med klager fremgår det at de mistet kontakt med klagers måler, og at de har enkelte områder med dårlige signaler som kan føre til manglende kommunikasjon med måleren. Arva opplyser at de ikke ønsker at dette skal skje og jobber med forbedring av det.    I korrespondansen beklager Arva at klager ikke ble varslet om manglende kommunikasjon med måleren, men gjør gjeldende at klager må betale for forbruket og opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.     Etter standard nettleieavtale § 5-4 (Feil ved måleutstyr) første avsnitt kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. I et slikt tilfelle beregnes forbruket på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode.   Etter § 5-4 andre avsnitt har kunden plikt til å betale for avviket mellom stipulert forbruk og faktisk forbruk når det faktiske forbruket avklares ved kontrollmåling. Det følger imidlertid av § 5-4 fjerde avsnitt at der feil ved måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.   Tilsvarende følger det av standard nettleieavtale § 6-5 (Avregningsfeil) at nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil, med mindre nettkunden var i aktsom god tro.     Slik saken er opplyst for nemnda legger den til grunn at det har vært installert en fjernavlesningsmåler (AMS-måler) i klagers strømanlegg, men at denne ikke fungerte som den skulle. Feilen består i at måleverdiene ikke har blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem. Dette er en feil som må tilskrives nettselskapet, Arva.     Spørsmålet nemnda derfor må ta stilling til, er om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde ha oppdaget at han ble fakturert for mindre enn det reelle forbruk. Relevante momenter ved bedømmelsen vil være hva som fremgår av tidligere fakturaer om avlesningsmåte, hva som er gjort for å etterspørre måleravlesninger og i hvilken grad klagers forbruk i den perioden forbruket ble stipulert har avveket fra forbruk i tidligere perioder. Klager har opplyst at måleren ble avlest etter samtale med Arva etter å ha fått påminnelse om det. Elklagenemndas sekretariat har gjentatte ganger oppfordret Arva til å inngi uttalelse og dokumentasjon som blant annet viser hva slags informasjon kunden måtte fått i stipuleringsperioden, uten at Arva har gjort dette. I en slik situasjon må den bevistvil som knytter seg til spørsmålet om klager har vært i aktsom god tro, gå ut over Arva AS.   Nemnda har derfor kommet til at klager har vært i aktsom god tro om avviket mellom stipulert forbruk og faktisk forbruk, og at Arva AS derfor ikke har rett til å etterfakturere differansen mellom stipulert og faktisk forbruk. Nemnda tilføyer at Arvas avlesninger av forbruk også danner grunnlag for kraftleverandørens fakturering av kunden. Nemndas løsning tilsier at også klagers kraftselskap bør legge samme løsning til grunn for sin fakturering av kunden, så langt kraftselskapet har etterfakturert kunden med grunnlag i samme forbruk som Arvas etterfakturering.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK    Klager gis medhold.   Oslo, 21. november 2022     Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Gry Pedersen, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om etterfakturert krav. Klager krevde kompensasjon for tilgang til anlegget. Klager viste til at han har gitt tilgang til selskapet flere ganger de siste årene og anførte at en kompensasjon for dette ikke var urimelig. Klager krevde også dokumentasjon på fakturert forbruk som ligger til grunn for fakturert krav. Fagne AS viste til at klagers anlegg var profilmålt og dermed avhengig av at klager manuelt leser av måler og videreformidler målerstand. Fagne AS hevdet at de har gjort det de kan for å få inn avlesninger fra klager. Fagne AS påpekte at klager krevde timebetalt for tiden elektriker var på stedet, noe Fagne AS ikke kunne godta. Fagne AS opprettholdt fakturert krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Fitjar Kraftlag SA og Fagne AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om etterfakturert krav. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 2-2.    Krav: Klager bestrider etterfakturering av fakturert krav på kr 23 545,01. Partenes anførsler:    Klager reagerer på fakturert krav etter avlesning i desember 2021. Klager kan ikke forstå årsaken til den høye fakturaen. Klager erkjenner at han ikke har avlest måleren, men påpeker at fakturaene har blitt betalt fortløpende. Klager sier at han trodde at det skjedde automatisk avlesning og opplever etterfaktureringen som en urimelig straff for at han ikke har avlest måleren. Klager stiller spørsmål ved at det er stipulert altfor lavt over lang tid og at det deretter er fakturert for dagens pris per kWh. Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager har prøvd å få en forklaring på etterfakturert krav uten hell. Klager mener for øvrig at nettleverandør Fagne betaler for medgått tid til utskiftning av måler. Klager påpeker at han har gitt tilgang til selskapet flere ganger de siste årene og mener derfor at en kompensasjon for dette ikke er urimelig.     Fitjar Kraftlag gjør gjeldende at de som kraftleverandør må forholde seg til de målerstander som kommer fra nettselskapet. Det er ikke strømselskapet (kraftleverandøren) som estimerer forbruket, men nettselskapet. Det er viktig for at kunden skal få rett pris hver måned at måleravlesninger skjer månedlig.  Etter det Fitjar Kraftlag er kjent med, skulle måleren til kunden vært byttet ut for lenge siden, men ettersom dette ikke har skjedd må kunden lese av måleren hver måned og innlevere målerstand til kraftleverandør eller nettselskap. Nettselskapet har etter det Fitjar Kraftlag er kjent med sendt ut SMS til kunde om måleravlesning månedlig.   Fitjar Kraftlag opprettholder opphørsfaktura med etterfakturert forbruk fordelt utover etterfaktureringsperioden for perioden 28.07.2020 til 01.03.2022.  Fagne AS har opplyst at klagers anlegg er profilmålt og dermed avhengig av at klager manuelt leser av måler og videreformidler målerstand. Fagne bekrefter at det er sendt ut SMS-påminnelse til klager hver måned fra 28.07.2020. Første avlesning fra klager ble registrert den 01.03.2022. Fagne hevder at de har gjort det de kan for å få inn avlesninger fra klager.     Fagne viser til at ikke-fakturert forbruk først ikke ble fordelt utover den aktuelle perioden fra 28.07.2020 til 01.03.2022. Dette ble imidlertid korrigert og fordelt den 08.03.2022.    Fagne opplyser i forbindelse med utrulling av AMS-målere i deres nett kontaktet installatør klager for å booke befaring av sikringsskapet som skulle bygges om fra direktemålt til indirekte måling. Klager skal da ha forlangt betalt for tiden elektriker var på stedet, noe Fagne ikke kunne godta. Fagne opplyser at måler blir byttet så snart Fagne får tilgang til anlegget. Fagne vil ikke kompensere klager for å gi Fagne tilgang.     Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.    Standard kraftleveringsavtale § 2 fastsetter følgende:  2-1 Måling av kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør benytter måledata fra nettselskapet ved avregning av kunder. 2-2 Feil ved måling eller avregning Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan kraftleverandør eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Som feil ved avregning regnes feil stipulert forbruk som følge av manglende eller feil måleravlesing. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan dokumenteres. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over 3 år, jf. lov om foreldelse av fordringer. Tilleggsbetaling kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.  2-3 Fremgangsmåte ved krav om tilbakebetaling eller tilleggsbetaling Krav om tilbakebetaling eller tilleggsbetaling på grunn av feil ved måledata eller feil håndtering av måledata, rettes direkte til nettselskapet som er ansvarlig for målingen. Det vises til nettleieavtalens § 5 for regler for kontroll av måleutstyr. Etter både standard kraftleveringsavtale § 2-1 og standard nettleieavtale § 6-3 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr grunnlaget for beregning av nettleie og for energiforbruk (strømforbruk) i målepunktet. Etter standard nettleieavtale § 5-2 skal måleravlesning skje i henhold til nettselskapets rutiner og de gjeldende forskrifter. Ved selvavlesning skal nettkunden avlese måleren og melde den inn i samsvar med nettselskapets frister. Dersom måleravlesning mangler, har nettselskapet rett til å fastsette forbruket skjønnsmessig (stipulering av kraftforbruk).  Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 regnes feil stipulert forbruk som følge av manglende måleravlesning som en avregningsfeil. Kraftleverandøren har i slike tilfeller rett til tilleggsbetaling for den tiden feilen kan dokumenteres. Tilleggsbetaling kan likevel ikke kreves hvis feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen som kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro. Typiske eksterne som kraftleverandøren svarer for, er for eksempel eksterne faktureringspartnere eller andre medhjelpere. Et mer åpent spørsmål er om denne bestemmelsen også kan tilsi at kraftleverandøren overfor kunden har risikoen for feil som begås av nettselskapet. Sett fra klagers perspektiv er det åpenbart naturlig å identifisere kraftleverandøren med nettselskapet. Nettselskapet leverer de målerverdier som kraftselskapet fakturerer på basis av. At de to funksjonene nettleverandør og kraftleverandører er skilt som følge av de skiller som energiloven med tilhørende forskrifter legger opp til, gjør det ikke nødvendigvis unaturlig for kunden å se det slik at nettleverandøren er en som må identifiseres med kraftleverandøren.   I motsatt retning taler standard kraftleveringsavtale § 2-3, som – med en litt uklar ordlyd – synes å etablere som prinsipp at saker som gjelder feil måledata skal rettes mot nettselskapet som er den som er ansvarlig for målingen. Dette kan tilsi at det også er nettselskapet som er ansvarlig for de økonomiske følger av slike feil, herunder kraftleverandørens fakturering på basis av måledata som er meldt inn av nettselskapet til Elhub. Bestemmelsen tilsier for øvrig også at det er nettselskapet og ikke kraftselskapet som skal være klagemotpart i disse sakene. Det er ikke situasjonen i denne saken, men nettselskapet har likevel inngitt merknader og er kjent med saken. Så lenge en berørt aktør som ikke er part har gjort dette, sikrer dette at saken er tilstrekkelig belyst av parten, samtidig som parten er gjort tilstrekkelig kjent med saken og er gitt mulighet til gjennom kontradiksjon å få frem sitt syn i saken.  Slik denne saken står er det ikke nødvendig å ta endelig stilling til spørsmålet om nettselskapet må identifiseres med kraftselskapet. Bestemmelsen i standard kraftleveringsavtale § 2-2 må uansett ses i sammenheng med standard nettleieavtale § 6-5, som gir nettselskapet rett til å kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når avregningsfeilen kan tilskrives nettselskapet kan etterbetaling imidlertid ikke kreves dersom nettkunden var i aktsom god tro. Kravet om aktsom god tro hos kunden er det samme som etter Standard Kraftleveringsavtale § 2-2, selv om temaet for vurderingen kan være ulikt.     Slik nemnda ser på saken har klager unnlatt å overholde sin forpliktelse etter nettleieavtalen til å "foreta avlesning og underrette nettselskapet i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet", jf. standard nettleieavtale § 5-2. Fagne har sendt klager påminnelse om måleravlesning per SMS, men klager har erkjent at han ikke gjorde dette. Klager har opplyst at en el-installatør som kom til ham våren 2020 skal ha sagt "du treng ikkje lesa av målaren då eg kjem snart igjen", men opplyser samtidig at måleren ikke senere er skiftet. Nemnda legger videre til grunn at han jevnlig etter dette har fått SMS-er om måleravlesning.  Etter nemndas syn foreligger det i dette tilfellet ikke noen avregningsfeil etter noen av standardavtalene som kan anses å skyldes enten nettselskapet Fagne eller Fitjar Kraftlag. Avregningsfeilen skyldes klagers manglende avlesninger over en lengre periode. Det er derfor ikke nødvendig å vurdere om klager var i aktsom god tro. Fitjar Kraftlag har etter dette rett til å etterfakturere med grunnlag i avviket mellom stipulert og faktisk forbruk for levert kraft, samt å gjennomfakturere nettleie fra Favne, uavhengig av hva klager har forstått.  Nemnda tilføyer at Fagne i sine merknader til Elklagenemnda har opplyst at de "den 08.03.22 fordelte forbruket tilbake i tid, slik at han får mer rett kraftpris i perioden". Hvorvidt dette er fulgt opp i sluttfaktureringen overfor klager, er ikke klart for Elklagenemnda. Slik sluttfakturaen av 11.03.2022 fremstår for nemnda er dette fulgt opp ved avregningen av nettleien. Slik nemnda oppfatter det er også spesifikasjonen av kraftforbruket fra Fitjar Kraftlag for perioden 01.03.2021 til 13.12.2021 også jevnt fordelt utover perioden. Klagers anførsel i klagen om at det er stipulert altfor lavt over lang tid og deretter er fakturert for dagens pris per kWh, tas derfor ikke til følge med grunnlag i sluttfakturaen.  Hva gjelder klagers krav om kompensasjon for tilgang til måleren, ble dette stilt overfor Fagne og ikke Fitjar Kraftlag. Nemnda bemerker likevel at den ikke kan se noe grunnlag for klager for å kreve slike kostnader fra Fagne.      Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.     VEDTAK    Klager gis ikke medhold.      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Gry Pedersen, Fornybar Norge       Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om ikke-fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager viste til at anlegget ble oppgradert og anførte at det ikke har vært en stor endring i forbruk i omtvistet periode. Klager hevdet at det var en grov feil av nettselskapet å ikke ha kontakt med måleren i en periode på over ett år. Klager påpekte at det ikke kan forventes at hun som kunde skal forstå at smartmåler installert i utendørsskap skal avleses manuelt, selv om hun fikk månedlig varsel. Lede AS viste til at klagers installatør meldte inn ny måler i forbindelse med ombygging av anlegget til tre-fase. Fra denne datoen hadde det likevel ikke vært kontakt med måleren, slik at klagers forbruk har vært stipulert. Lede AS hevdet at de har overholdt sin plikt til å varsle ved manglende kontakt med måleren. Lede AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lede AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om ikke-fakturert forbruk.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 5-4.   Historikk:    19.10.2020 – Målerbytte.    Krav: Klager avviser etterfakturert krav på kr 22 493,45.   Partenes anførsler:   Klager reagerer på fakturert krav.    Klager viser til at anlegget ble oppgradert og anfører at det ikke har vært en stor endring i forbruk i omtvistet periode.    Klager hevder at det er en grov feil av nettselskapet å ikke ha kontakt med måleren i en periode på over ett år, og mener at det ikke kan forventes at hun som kunde skal forstå at smartmåleren installert i utendørsskap skal avleses manuelt, til tross for månedlig varsel.    Klager avviser etterfakturert krav.    Lede AS viser til at klagers installatør meldte inn ny måler den 19.10.2020 i forbindelse med ombygging av anlegget. Fra denne datoen har det ikke vært kontakt med måleren og klager har hatt stipulert forbruk frem til 23.12.2021. Avvik i forhold til stipulert stand per 01.12.2021 var 16 360 kWh som ikke er fakturert.    Lede anfører at årsaken til at det har blitt stipulert et lavere forbruk enn det reelle forbruket er fordi forbruket har økt etter ombyggingen, og følgelig blir historisk forbruk ikke riktig i forhold til nytt forbruk.    Lede hevder at de har overholdt sin plikt til å varsle ved manglende kontakt med måleren og klager har fått varsel om å lese av måleren hver måned.    Lede opprettholder sitt krav.     Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.   Elklagenemnda viser til at klager opprinnelig fremsatte innsigelser til etterfakturering av forbruk overfor Gudbrandsdal Energi, som henviste klager til innklagede, nettleverandør Lede. Elklagenemnda viser til at det fremgår av standard kraftleveringsavtale § 2-3 at "[k]rav om tilbakebetaling eller tilleggsbetaling på grunn av feil ved måledata eller feil håndtering av  måledata, rettes direkte til nettselskapet som er ansvarlig for målingen". Nemnda bemerker for ordens skyld at dette ikke nødvendigvis innebærer at kraftselskapet kan avvise å behandle realiteten i slike klager på formelt grunnlag, slik man synes å ha gjort her, samtidig som det i denne saken foreligger holdepunkter for at det er kraftselskapet som har utført faktureringen i sin helhet som følge av gjennomfakturering. Det er likevel hensiktsmessig at nettleverandør gjøres til innklaget i slike saker, ettersom avlesningene som ligger til grunn for opprinnelig fakturering og etterfakturering er foretatt av nettselskapet. Der en klage over etterfakturering tas til følge, bør virkningen imidlertid være at klager har krav på betalingsfritak både for den nettleie og den kraft som uriktig er etterfakturert, uansett hvem som har fakturert dem. Slik oppfatter også nemnda at Gudbrandsdal Energi ga uttrykk for i e-post 17.03.2022, der selskapet opplyste at de ville utsette faktura i påvente av behandlingen av klagesaken og ba om å bli holdt løpende orientert om status i klagesaken.  Slik denne saken står kommer imidlertid ikke disse problemstillingene på spissen.  I henhold til standard nettleieavtale § 5-4 (Feil ved måleutstyr) kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. På samme måte følger det av standard nettleieavtale § 6-5 (Avregningsfeil) at nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil, med mindre nettkunden var i aktsom god tro. Videre følger det av standard kraftleveringsavtale § 2-2 første og tredje ledd at kraftselskapet kan kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata fra nettselskapet, med mindre feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller "noen kraftleverandøren svarer for", og kunden var i aktsom god tro. I denne sammenheng er det et spørsmål om nettselskapet være "noen kraftselskapet svarer for" overfor kunden, se merknader om dette i sak 22-160 som nemnda behandlet i samme møte som denne saken.  Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det ble montert en fjernavlesningsmåler i anlegget, men at denne ikke på noe tidspunkt har fungert. Måleverdier har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem. Dette er en avlesningsfeil som skal tilskrives nettselskapet. Frem til måleravlesning ble foretatt, ble klagers forbruk stipulert. Det stipulerte forbruket lå lavere enn hennes virkelige forbruk i perioden.  Spørsmålet er om klager har vært i aktsom god tro om feilen og om at hun ble fakturert for lite, herunder om klager burde oppdaget at hun ble fakturert for mindre enn det reelle forbruket. Ved denne vurderingen legger nemnda avgjørende vekt på at innklagede har godtgjort at klager siden installasjon av måleren ble innmeldt 19.10.2020, månedlig har mottatt påminnelser om måleravlesninger. Dette har klager erkjent, men hun har opplyst at hun ikke la vekt på dette, ettersom hun før installasjonen også mottok slike påminnelser og antok at det berodde på en feil at hun fortsatte å motta dem. Nemnda viser til at klager etter nettleieavtalen skal "foreta avlesning og underrette nettselskapet i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet", jf. nettleieavtalen § 5-2. I denne saken har klager mottatt månedlige påminnelser om måleravlesning, men har sett bort fra dem, uten å avklare med nettselskapet om disse har vært sendt ved en feil eller var tilsiktet. Nemnda har derfor kommet frem til at klager ikke kan anses å ha vært i aktsom god tro.  Etter dette er det ikke nødvendig for nemnda å vurdere om det fremgikk tilstrekkelig klart av fakturaene fra Gudbrandsdal Energi eller av fakturagrunnlaget at forbruket var stipulert, eller om hun ut fra endret forbruksmønster hadde grunn til å forvente en økning i utgifter til nettleie og kraft.   Det faktiske forbruket er ikke omtvistet. Nettselskapet og kraftleverandør har derfor rett til å kreve etterbetalt for avviket mellom stipulert og faktisk forbruk.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 21. november 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager avviste etterfakturert krav. Klager påberopte seg god tro og anførte at hun har betalt fakturaene fortløpende i den tro at alt var i orden. Klager påpekte at det er nettselskapets ansvar å følge opp om faktureringen er korrekt og at det må forventes at DE Nett AS har rutiner som ivaretar dette. DE Nett AS viste til at ved overgang til tariff "næringskunde" på husholdningspunktet, så har det blitt opprettet en næringstariff som er basert på timesavleste målere. DE Nett AS hevdet at deres krav var berettiget i henhold til vanlige leveringsbetingelser. DE Nett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. DE Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 6-5.   Krav: Klager avviser etterfakturert krav på kr 8009,06.   Partenes anførsler:   Klager reagerer på etterfakturert krav. Klager påberoper seg aktsom god tro. Klager sier at hun har betalt fakturaene fortløpende i den tro at alt var i orden. Klager påpeker at årsaken til etterfaktureringen er at DE Nett ikke har gjort det de skulle.  Klager anfører at det er feilfakturert siden 2020, og mener at det er uakseptabelt at hun skal bli sittende med det økonomiske ansvaret da feil er begått av DE Nett, og som ikke ble gjort kjent for klager innen rimelig tid.    Klager anfører at det er nettselskapets ansvar å følge opp at faktureringen er korrekt, og det må forventes at DE Nett har rutiner som ivaretar dette. Klager kan ikke se at hun skal klandres for at DE Nett har gjort feil og ikke har orden i rutinene. Klager mener at fakturaen er uoversiktlig.    Klager avviser etterfakturert krav.    DE Nett AS viser til at ved overgang til tariff "næringskunde" på husholdningspunktet den 20.07.2020 som følge av at kunden tegnet næringsabonnement på sitt enkeltpersonforetak hos kraftleverandør, ble det opprettet en næringstariff (T4N) som er basert på timesavleste målere. Klager har imidlertid ikke AMS-måler, med den følge at det ikke er avregnet for forbruk på nettleiefakturaene. Feilen ble oppdaget da ny kunde overtok avtaleforholdet for den aktuelle måleren, og DE Nett endret da tariff til H4N. Sluttregningen inneholder detaljer om tilbaketrekking av T4N tariff og ny utregning som inkluderer forbruket i kWh i perioden også. DE Nett viser til at det er snakk om fritak for AMS-måling som privatperson, og det ble ikke fanget opp ved endring på kundenivå da det er svært uvanlig at bedrifter har fritak for AMS.    DE Nett hevder at deres krav er berettiget i henhold til vanlige leveringsbetingelser og rett til etterfaktureringen tre år tilbake i tid. DE Nett bestrider at det foreligger aktsom god tro, og viser til at klager må anses som godt opplyst i relasjon til nettleveransen og at det i alle avregninger fremgår at det kun er tatt med fastledd i fakturadetaljene og at det ikke er tatt med belastning for kWh. DE Nett opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder etterfakturering som følge av feil tariff.  Nemnda bemerker innledningsvis at etter nemndsavtalen punkt 1.4 har forbrukere klagerett. Med 'forbruker' menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, se også forbrukerkjøpsloven § 1 tredje ledd. Avtaleforholdet ble i 2020 overført til klagers enkeltpersonforetak som ikke er eget rettssubjekt, samtidig som klager har opplyst at leveransene kun har vært brukt til personlige formål. At klager ble satt på et næringsabonnement har ikke betydning. Saken skal etter dette realitetsbehandles.  Etter standard nettleieavtale § 6-5 (Avregningsfeil) kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet likevel ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.   Basert på de foreliggende opplysningene legger nemnda til grunn at klager har vært registrert på en næringstariff som forutsatte timesavleste målere, og at det som følge av at hun ikke har hatt AMS-måler derfor kun er fakturert for fastledd og ikke for forbruksleddet. Etter nemndas syn er dette en faktureringsfeil som klart kan tilskrives nettselskapet.   Spørsmålet er dermed om klager har vært i aktsom god tro. Spørsmål om aktsom god tro knytter seg ikke direkte til om klager burde oppdaget at det ble fakturert etter uriktig tariff, men om hun burde skjønt at det ikke ble fakturert for forbruksleddet. Selskapet har i tilsvaret påpekt at det fremgikk av fakturaene at det ikke ble fakturert for forbruksleddet, og at klager må anses som tilstrekkelig kunnskapsrik til at hun burde sett denne feilen. Nemnda bemerker at det fremgår av fremlagt fakturanr. 1000419986 med forfall 20.10.2020 at det i henhold til fakturaspesifikasjonen kun er fakturert for "Fastbeløp nett" og ikke for forbruksledd. Dette tilsier som utgangspunkt at en normal erfaren forbruker ikke kan anses å være i aktsom god tro. Nemnda har sett hen til at kundeforholdet, antakeligvis uriktig, var blitt overført til kundens næringsvirksomhet der det gjaldt andre tariffer, samtidig som kunden betalte en forhøyet nettleie som følge av at kunden manglet AMS-måler. Nemnda kan likevel ikke se at dette kan tilsi at klager var i aktsom god tro når det fremgår av fakturaenes grafiske fremstillinger av forbruk at det ikke er registrert noe forbruk overhodet, ingen forbrukstall er fakturert og forbruksavgift står i null. Nemnda konkluderer derfor med at klager ikke var i aktsom god tro om faktureringsfeilen. DE Nett har derfor rett til å etterfakturere for faktureringsfeilen.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 21. november 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturert krav fra nettselskap. Klager avviste fakturert krav for leveringspliktig strøm samt nettleie fra klagers overtakelse av leilighet. Klager anførte at han ikke har inngått avtale med Lede AS for målepunktet før desember 2021 og at han heller ikke har samtykket til eller akseptert overtakelse av målepunktet før denne datoen. Klager anførte at Lede AS på eget initiativ har registrert målernummeret tilbake i tid og satt ham på ventestrøm. Lede AS anførte at klager bekreftet overføring av abonnementet fra oktober 2020 og at klager ble informert om leveringspliktig strøm. Lede AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Lede AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturert krav.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 2 og avregningsforskriften §§ 2-1 og 2-1a. Krav: Klager avviser fakturert krav. Partenes anførsler:             Klager overtok leiligheten den 31.10.2020. Ved overtagelse hadde selger av leiligheten ikke målernummeret tilgjengelig, ettersom bygget hadde strømmålere innelåst i et område der beboerne ikke hadde tilgang.    Klager sier at han bestilte strømabonnement fra Agva Kraft samme dag. Samme kveld tok klager kontakt med selger om målernummeret uten hell. Klager fikk senere en e-post fra Agva Kraft om at de ikke fant målernummeret. Klager påpeker at dette kan ha sammenheng med at Lede ikke hadde registrert målernummeret på korrekt adresse. Klager fikk oppgitt korrekt målernummer fra megler i e-post 01.12.2021 og meldte denne inn på seg til Lede den 02.12.2021. Klager bestilte kraft fra Polar Kraft samme dag.    Klager anfører at han ikke har inngått avtale med Lede for målepunktet før 02.12.2021 og at han heller ikke har samtykket til overtakelse av målepunktet før denne datoen. Klager mener at selger må være ansvarlig for forbruk frem til dette sies opp av selger selv. Klager påpeker at Lede ikke uten avtale kan tilbakedatere overtakelsen av målepunktet før 02.12.2021 eller kreve kostnader før denne datoen. Klager viser til at Lede på eget initiativ registrerte målernummeret på ham tilbake i tid og satte klager på ventestrøm. Klager påpeker at selger allerede har betalt for strømmen i denne perioden til markedspris. Ifølge klager ønsket Lede å tilbakebetale selger og deretter selge samme produkt til klager til høyere pris. Klager mener at dette er dårlig forretningsskikk.    Klager avviser fakturert krav i sin helhet.   Lede AS viser til at det sendte SMS til klager den 02.12.2021. Klager bekreftet deretter overføring av abonnementet fra 31.10.2020. Klager ble samtidig opplyst om leveringspliktig strøm da kraftleveransen ikke kan utføres tilbake i tid. Dette ble logget i Lede sine systemer.    Lede har forståelse for at det kan føles urimelig å måtte betale høyere spotpris enn nødvendig, men påpeker at dette ikke er Lede sitt ansvar slik saken står.    Lede anfører at de ikke har tilgang til andre opplysninger enn det som berører nettleien.    Lede opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om fakturert krav for perioden fra klager overtok en leilighet han hadde kjøpt, og frem til tidspunktet målerbyttet ble meldt inn til nettselskapet.   I denne saken er det uenighet mellom partene om hvorvidt klager skal registreres på målepunktet fra 31.10.2020 eller fra han bekreftet overtakelse av måleren per 02.12.2021.  Nemnda viser til e-post som ble sendt til Lede fra eiendomsmegleren, der de nærmere personopplysningene er utelatt fra gjengivelsen:  Denne leiligheten ble solgt i fjor fra [selger] til [klager]. Overtagelsen var 31/10-2020, men partene har ikke avlest og overført strømabonnementet som fortsatt står på selger.  På vegne av partene bes det derfor om at abonnementet overføres og at avregning tilbake i tid gjennomføres da anlegget har AMS-måler. Alternativt at partene informeres om beløp for avregning seg imellom dersom førstnevnte ikke lar seg gjøre helt eller delvis tilbake i tid.  Tidspunkt for overtagelse: 31/10-2020, kl. 14:00.  Adresse: […]  Målernummer: […]  Info kjøper og «ny» abonnent:  [Klager]  Tel: […]  E-post: […]  Født: […]  Selger (tidligere abonnent):  [navn]  Tel: […]  E-post: […]  Ber om at ovennevnte parter kontaktes/informeres om overføringen av abonnementet og informasjon om målestand på anlegget per 31/10-2020.  På bakgrunn av e-posten sendte Lede følgende SMS til klager 02.12.2021:  Hei vi har fått opplyst at du flyttet inn i [adresse] målepunkt-ID […] 31 10 2020 For å få overført abonnementet til deg trenger vi din bekreftelse Vennligst ta kontakt snarest på tlf 35518990 eller e-post kundeservice@lede no Med vennlig hilsen LEDE AS    I Ledes interne saksbehandlingssystem er det deretter loggført følgende fra telefonsamtale samme dag som ovennevnte e-post var sendt:  Kunde ringt inn og bekreftet ot [overtakelse – nemndas tilf.] fra 31 10 2020. info om lp/ se sak 20705843 Kunde bekreftet f dato [fødselsdato – nemndas tilf.] mail og mobnr  Nemnda bemerker at megler i sin e-post ba om at avregning ble utført tilbake i tid til 31.10.2020, alternativt at partene ble informert om beløpet for avregning seg imellom dersom avregning tilbake i tid ikke var mulig. Videre ba megler om at partene ble kontaktet om overføringen av abonnementet og om målerstanden per 31.10.2020. Nemnda kan imidlertid ikke se at Lede fulgte dette opp. Den 02.12.2021 kontaktet Lede klager på SMS og ba om bekreftelse på klagers overtakelse av abonnementet med grunnlag i at han hadde flyttet inn per 31.10.2020, men ga ingen opplysninger om at klager ville bli holdt ansvarlig for forbruk fra denne datoen. Ifølge loggføringen av den etterfølgende samtalen med klager, bekreftet han overtakelse per 31.10.2020, og ga de nødvendige personalia.  Klager har bestridt at han overfor Lede i kommunikasjonen mellom ham og selskapet i desember 2021 påtok seg forpliktelsen for avtaleforholdet tilbake til 31.10.2020. Nemnda kan heller ikke se at Ledes korrespondanse med klager alene kan begrunne at klager kan anses å ha forpliktet seg til å betale for forbruk tilbake til overtakelsen. Loggføringen av samtalen er også tvetydig, ettersom forkortelsen "ot" – som må forstås som overtakelse – mest naturlig kan forstås som overtakelsen av leiligheten denne datoen, og ikke av kundeforholdet.  Spørsmålet er derfor om klager kan holdes ansvarlig for avtalen når dette sammenholdes med den anmodningen megler fremsatte, og for øvrig når dette vurderes opp mot standard nettleieavtale. Det fremgår av meglerens e-post at hans henvendelse ble fremsatt på vegne av begge parter. Videre fremgår det at han ba om overføring av "abonnementet" tilbake i tid, eller at partene fikk opplyst beløp for avregning seg imellom "dersom førstnevnte ikke lar seg gjøre helt eller delvis tilbake i tid". Slik nemnda ser det, tilsier en naturlig forståelse av e-posten at Lede kunne bygge på at anmodningen ble fremsatt på vegne av klager. Teknisk sett lot dette seg også gjennomføre, men som nemnda kommer tilbake til, innebar løsningen med tilbakeføringen en økonomisk sett mer ugunstig løsning for klager enn løsningen med avregning av forbruket partene imellom, som var det alternativet megler nevnte. Nemnda bemerker videre at det er den som er registrert som nettkunde som er ansvarlig for kostnadene for leveransen. Nemnda viser til standard nettleieavtale § 2 andre og tredje avsnitt: Standard nettleieavtale skal inngås skriftlig etter bestilling fra kunden. Etter mottatt bestilling sender nettselskapet nettkunden to eksemplarer av nettleieavtalen vedlagt tilknytningsvilkår, med anmodning om at ett eksemplar av nettleieavtalen returneres i underskrevet stand.  Dersom uttak av kraft skjer uten at gyldig nettleieavtale foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for nettleie. Dersom gyldig kraftleveringsavtale ikke foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt.  Slik nemnda oppfatter det fulgte samme regel av avregningsforskriften § 2-1 siste ledd per 31.10.2020, og samme regel gjelder også i dag.  Når klager bekrefter overfor nettselskapet at han har overtatt leiligheten ved eiendomsoverdragelse per 31.10.2020, og han dermed var den som hadde uttatt kraft fra denne datoen, er det derfor nemndas syn at Lede kan holde ham ansvarlig for leveransen fra dette tidspunktet i medhold av de nevnte bestemmelsene.  Selv om nemnda stiller seg noe kritisk til at Lede i dialogen med kunden ikke uttrykte tydeligere hvilke virkninger dette ville få, finner nemnda at klagen ikke kan tas til følge med grunnlag i at avtaleforholdet ble overført til klager med virkning fra 31.10.2020.  Klager har bestridt fakturaen der han etterfaktureres for nettleie og for leveringspliktig strøm fra 31.10.2020 og frem til han bekreftet overtakelse av leiligheten 02.12.2021. Slik nemnda ser på saken, har han betalingsplikt for nettleie for hele perioden. Når det gjelder plikten til å betale for kraft i samsvar med vilkårene for leveringspliktig strøm, har nemnda vært i tvil.  Det følger av standard nettleieavtale § 2 tredje avsnitt at innklagede i en situasjon som den foreliggende, der verken gyldig nettleveringsavtale eller kraftleveringsavtale foreligger, anses å ha godtatt nettselskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt. Disse reglene er gitt i energiloven § 3-3. Om prisingen av leveringspliktig strøm het det i avregningsforskriften § 2-1a slik den lød per 31.10.2020:  2-1a. Prising av leveringspliktige kraftleveranser I de tilfeller der kraftleveranse til sluttbruker skjer i henhold til nettselskapets leveringsplikt, jf. energiloven § 3-3, skal prisen de første seks ukene settes lik områdepris på Nord Pool Spot pluss maksimalt 5 øre per kWh i påslag eksklusive avgifter. Etter de første seks ukene skal priser og øvrige vilkår for nettselskapenes leveringsplikt utformes slik at sluttbrukeren gis insentiv til å skaffe seg en ordinær kraftleveringsavtale.  Etter dette skal klager som utgangspunkt derfor betale for forbrukt strøm etter prisreglene for leveringsplikt.  I en situasjon som den foreliggende, der klager anses å ha stått ansvarlig for forbruket for en periode på ett år og en måned, medfører dette likevel at klager kommer svært ugunstig ut, ved at kostnaden til leveringspliktig strøm blir betydelig per kWh. Klager har i denne situasjonen heller ikke hatt noe insentiv til å skaffe seg ordinær kraftleveringsavtale, som ut fra forskriftsbestemmelsen utgjør hele begrunnelsen for at nettselskapet kan kreve en forhøyet pris per kWh etter de første seks ukene. Ut fra en formålsbegrunnet tolkning av standard nettleieavtale § 2 tredje avsnitt og avregningsforskriften § 2-1a, sammenholdt med Ledes manglende opplysninger om virkningen overfor klager, legger nemnda derfor til grunn at i den foreliggende situasjonen kan ikke Lede kunne kreve forhøyet betaling etter utløpet av seksukersperioden.   Nemnda har derfor kommet til at Lede kun kan kreve betalt for levert strøm etter de prisvilkår som gjaldt for de første seks ukene av perioden med leveringsplikt i hele perioden der leveringspliktig strøm ble levert, det vil si fra 31.10.2020 til 02.12.2021.  Nemnda bemerker avslutningsvis at klager opplyser at Lede frem til 02.12.2021 ikke skal ha registrert det aktuelle målernummeret på rett adresse. Anførselen er lite belyst for nemnda, samtidig som nemnda ikke kan se at forholdet kan ha betydning for løsningen av saken.  Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis delvis medhold.    Oslo, 21. november 2022  Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt krav om erstatning. Klager krevde utgifter til nye vannrør dekket, og viste til at disse sprakk som følge av at varmekabler koblet ut som følge av strømbrudd. Klager hevdet at det var en klar årsakssammenheng mellom strømbruddet og skaden på vannrøret. Klager hevdet at skaden oppstod på grunn av langvarig strømbrudd, og at det ikke var grunnlag for bortfall grunnet tapsbegrensningsplikt.  Norgesnett AS viste til at det var strømutfall grunnet feil i overliggende regionalnettet som påførte deres distribusjonsnett høye spenninger. Norgesnett AS anførte at erstatningsansvaret begrenses av kundens tapsbegrensningsplikt, og bestred erstatningsansvar. Klager ble gitt medhold. Norgesnett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 13.      Historikk:    29.01.2021 – Strømbrudd – hendelse i nettet.       Krav: Klager krever utgifter til nye vannrør dekket, beregnet til kr 5758, –.   Partenes anførsler:   Klager krever utgifter til reparasjon av sprukne vannrør dekket.   Klager anfører at vannrør ble skadet som følge av frost etter ca. ett døgn uten strøm. Strømbruddet medførte at varmekabler på vannrørene ikke fungerte. Kostnaden ved skadeutbedringen av vannrørene var like under forsikringens egenandel på kr 6000, –.    Klager viser til at innklagedes forsikringsselskap har avslått kravet med bakgrunn i forbrukerkjøpsloven § 34 første jf. andre ledd fordi kontrollansvaret kun gjelder produkter som har nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk. Forsikringsselskapet har anført at kontrollansvaret bare dekker selve varmekabelen og ikke vannrørene som sprakk av frost, og at det ikke foreligger grunnlag for uaktsomhetsansvar. Klager gjør gjeldende at dette er en uriktig vurdering og viser til at varmekabelen er montert på vannrørene for å sørge for at vannrørene ikke skulle bli utsatt for frost og sprekker. Etter klagers syn er det en nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk, og kontrollansvaret får anvendelse.    Til innklages anførsel om forsømt tapsbegrensningsplikt viser klager til at han har utført de sikringstiltak som nevnt av Norgesnett og han påpeker at det ikke var noen frostskader på toalett og vannrør til kran på grunn av dette. Klager hevder at skaden oppstod på grunn av langvarig strømbrudd, uavhengig av sikringstiltak. Klager viser til utstedt SMS om strømbrudd der det sto "håper feilen blir kortvarig". Klager stiller spørsmål hvordan selskapet definerer kortvarig. Klager påpeker at det ble opplyst at utbedring pågår og stiller også spørsmål ved at det er hans ansvar å legge til grunn at strømmen blir borte i over ett døgn. Klager viser videre til at han på denne bakgrunn ikke kunne forventes å dra ned til hytta samme kveld/natt, noe som også ville kreve kryssing av sjø med båt.   Norgesnett AS viser til at det var strømutfall 29.01.2021 etter at overliggende regionalnett påførte Norgesnetts distribusjonsnett høye spenninger. Dette medførte flere skader i høyspentnettet til Norgesnettet slik at det tok tid å bygge opp nettet igjen.   Norgesnett anfører at erstatningsansvaret i dette tilfellet bortfaller som følge av kundens tapsbegrensningsplikt. Klager ble kontaktet på SMS straks strømstansen oppsto, og mener at klager hadde dermed en klar oppfordring til å oppsøke egen hytte for å begrense skadeomfanget. Strømstansen var også utførlig dekket av media og ellers opplyst på selskapets nettsider. Norgesnett anfører at det var en kuldeperiode og mener at dette måtte være en ekstra oppfordring for klager å oppsøke hytta når han fikk melding om strømbrudd.    Norgesnett mener klager kunne begrenset muligheten for at rør fryser og sprekker ved å gjennomføre enkle tiltak som å stenge vanntilførsel ved bruk av stoppekranen, samt skylle ned toaletter og åpne innvendige kraner. Norgesnett avviser erstatningsansvar.  I korrespondansen med klager før klagen ble inngitt, anførte Norgesnetts forsikringsselskap også at skaden falt utenfor kontrollansvarets rekkevidde etter forbrukerkjøpsloven § 34.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav om dekning av utgifter til utbedring av rørbrudd etter strømbrudd.   Etter standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Bestemmelsen tilsvarer forbrukerkjøpsloven § 33 andre ledd.  I denne saken er det uomtvistet at overliggende regionalnett har påført Norgesnetts distribusjonsnett høye spenninger og påført skader i distribusjonsnettet. Feilen førte til driftsforstyrrelse hos klager gjennom et strømbrudd som varte i omtrent ett døgn. Dette er et kontraktsbrudd (mangel) i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1. Norgesnett har heller ikke anført at feilen lå utenfor dets kontroll.   Kravet til ansvarsgrunnlag i § 13-1 er derfor oppfylt.     Norgesnett har ikke bestridt at det foreligger årsakssammenheng mellom strømbruddet og skaden. Nemnda legger derfor til grunn at det er ubestridt at vannrørene røk som følge av at varmekabler på rørene sluttet å virke mens strømbruddet pågikk, og konstaterer derfor at kravet til årsakssammenheng er oppfylt.   I korrespondansen med klager gjorde Norgesnett gjeldende at det ikke er ansvarlig for skaden på vannrørene som følge at vannrørene ikke falt innenfor forbrukerkjøpsloven § 34 første ledd, samtidig som selskapet ikke hadde opptrådt uaktsomt. Forbrukerkjøpsloven § 34 om produktskader får anvendelse, jf. standard nettleieavtale § 13-3. Selv om det er uklart for nemnda om denne anførselen er opprettholdt for nemnda ettersom Norgesnett ikke har vist til den i sitt tilsvar, bemerker nemnda at den i dette tilfellet anser vannrørene som "skade på gjenstander (…) som har nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk". Rett nok ble ikke strømmen brukt til drift av vannrørene direkte, men de ble brukt til drift av varmekablene som varmet opp vannrørene. Også en slik sammenheng faller etter nemndas syn innenfor forbrukerkjøpsloven § 34 første ledd. Nemnda viser til Rt. 2004 s. 675 (Agurkpinne) avsnitt 41–42, og anser at vannrør som ble varmet opp av varmekablene som sluttet å fungere har tilstrekkelig "nær fysisk og funksjonell sammenheng" med mangelen.   Etter standard nettleieavtale § 13-5 første ledd, jf. forbrukerkjøpsloven § 54 første ledd, kan erstatningsansvaret settes ned eller falle bort så langt skadelidte ikke treffer rimelige tiltak for å begrense sitt tap.   Når det gjelder spørsmålet om selskapets erstatningsansvar er bortfalt som følge av brudd på tapsbegrensningsplikten, kan ikke nemnda se at Norgesnetts ansvar skal reduseres eller bortfalle fordi klager ikke har ivaretatt sin tapsbegrensningsplikt. Klager opplyste at han har gjort det selskapet viser til av tapsbegrensende tiltak, som å stenge av vanntilførselen mv, noe selskapet ikke har imøtegått.   Videre viser nemnda til at nettselskaper etter standard nettleieavtale § 13-3 "skal ved avbrudd og spenningsvariasjoner så langt som mulig informere de berørte nettkundene om årsaken til avbruddet eller spenningsvariasjonen og forventet tidspunkt for gjenopprettet forsyning". Klager har opplyst, og Norgesnett har ikke bestridt, at Norgesnett i SMS den 29.01.2021 klokken 20:11 skrev følgende "Norgesnett har for tiden feil på strømnettet. Dette gjør at din adresse Sauholmen 21 blir berørt. Utbedring pågår. Vi beklager feilen og håper feilen blir kortvarig". Det er ikke opplyst at det ble sendt annen SMS som varsler mer konkret om at strømbruddet hadde en forventet varighet på om lag et døgn. I lys av de skadeforebyggende tiltakene klager opplyser å ha gjort, og at det ikke er rimelig å forvente at klager reiser ned til fritidseiendommen i lys av den varsling han fikk fra selskapet om feilens forventede varighet, tar nemnda derfor ikke Norgesnetts innsigelse til følge.  Etter dette gis klager medhold.  Nemnda traff slikt     VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 21. november 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.