Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om plassering av fordelingsskap. Klager krevde kompensasjon fra nettselskapet med grunnlag hvordan et utvendig forelingsskap ble plassert utenfor huset. Subsidiært krevde klager at fordelingsskapet blir tilbakeført til sin opprinnelige stand før det ble skiftet ut. Klager påpekte at det nye fordelingsskapet var til sjenanse og at hagen har mistet noe av sin funksjonalitet, og at dette vil påvirke husets verdi negativt. Klager anførte at han ikke hadde gått med på utskiftningen dersom han var informert om at det nye fordelingsskapet var vesentlig større og at det ville bli plassert lenger ut fra husveggen. Elvia AS anførte at slikt bytte av fordelingsskap ikke utløser noe krav om erstatning da dette er små innretninger som ikke påfører grunneier et økonomisk tap. Elvia AS anførte at fordelingsskapet måtte plasseres på denne måten for å få en god nok avstand til husveggen på grunn av sikkerhet. Elvia AS anførte at det er kommet nye krav som skal gi nok plass innvendig i et fordelingsskap og at dette er årsaken til at fordelingsskapet er større. Elvia AS avviste klagers krav. Under disses ble klager gitt medhold. Elvia AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om plassering av fordelingsskap.    Regelverk: Standard tilknytningsvilkår § 4.      Historikk:    2020 – Bytte av fordelingsskap.      Krav: Klager krever kompensasjon for plasseringen av fordelingsskapet. Subsidiært krever klager at fordelingsskapet blir tilbakeført til sin opprinnelige stand.    Partenes anførsler:   Klager viser til at i forbindelse med at klager fikk byttet fordelingsskap i 2020, ble det avtalt med nettselskapet at det nye fordelingsskapet skulle flyttes 10–20 cm ut fra veggen da det ikke var ønskelig fra nettselskapets side at fordelingsskapet var plassert helt inntil husveggen. Ved utførelsen av utskiftningen oppdaget klager at det nye fordelingsskapet var vesentlig større enn den gamle, i tillegg til at det var plassert ca. 25 cm fra husveggen. Klager påpeker at han har en liten hage på rundt 6,1 m2 og at forskjellen mellom tidligere og nåværende løsning derfor fikk stor betydning. Klager mener at det nye fordelingsskapet er til sjenanse og at hagen har mistet noe av sin funksjonalitet, og at dette vil påvirke husets verdi negativt.    Klager anfører at han ikke hadde gått med på utskiftningen dersom han var informert om at det nye fordelingsskapet var vesentlig større og at det ville bli plassert lenger ut fra husveggen.   Elvia AS anfører at slikt bytte av fordelingsskap ikke utløser noe krav om erstatning da dette er små innretninger som ikke påfører grunneier et økonomisk tap.    Elvia AS anfører at fordelingsskapet måtte plasseres på denne måten for å få en god nok avstand til husveggen på grunn av sikkerhet.    Elvia AS anfører at det er kommet nye krav som skal gi nok plass innvendig i et fordelingsskap og at dette er årsaken til at fordelingsskapet er større.   Elvia AS avviser klagers krav.      Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om plassering av fordelingsskap og krav som følge av dette.  I standard tilknytningsvilkår § 3-4 heter det blant annet at nettselskapet har rett til å legge luftledning eller jordkabel som distribusjonsnett eller stikkledning over grunn som en installasjonseier eier eller fester frem til andre installasjonseiere. Fremføring skjer som regel uten vederlag, men installasjonseier skal på forhånd gis mulighet til å uttale seg om ledningstrasé og plassering av stolper og annet utstyr. Distribusjonsnett og arbeidet med dette skal medføre minst mulig ulempe for grunneier eller fester.  Slik denne saken er opplyst legger nemnda til grunn at partene var kommet til enighet om at nye fordelingsskapet skulle plasseres 10–20 cm fra husveggen. Videre legger nemnda til grunn at fordelingsskapet likevel ble plassert over 25 cm fra husveggen, samtidig som det viste seg at det nye fordelingsskapet var større enn det gamle.  Nemnda bemerker at kravene til fordelingsskap utvikler seg og legger til grunn at det nye skapet holder den standard som i dag gjelder for slikt utstyr. Nemnda kan derfor ikke se at Elvia AS har opptrådt i strid med gjeldende regelverk og avtaleverk når fordelingsskapet som ble montert var større. Nemnda kan heller ikke se at Elvia AS hadde noen særskilt varslingsplikt i forkant av monteringen med grunnlag i at det nye skapet så annerledes ut enn det gamle. Nemnda bemerker likevel at en slik opplysning likevel ville vært hensiktsmessig for å unngå en uenighet som den foreliggende, men det utløser ikke i seg selv noen krav for klager.  I vurderingen av fordelingsskapets plassering har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.   Nemndas flertall – leder (med dobbeltstemme, jf. vedtektene) og forbrukernes representant – er av den oppfatning at klager har krav på kostnadsfri flytting av fordelingsskapet. Flertallet legger særlig vekt på at Elvia AS ikke har gitt klager informasjon om endret plassering av fordelingsskapet før arbeidet ble igangsatt. Flertallet legger i denne sammenheng til grunn at skapet ble plassert lengre ut fra veggen enn det partene hadde diskutert. Videre legger flertallet til grunn at klager ikke har hatt mulighet til å påvirke lokaliseringen av fordelingsskapet, samtidig som det viser til at arbeidet skal foretas på en slik måte at det er til minst mulig ulempe for berørte grunneiere. Flertallet mener at Elvia AS må bære risikoen for at fordelingsskapets plassering medførte en større ulempe enn nødvendig for klager. Flertallet kan heller ikke se at Elvia AS har gitt en tilstrekkelig begrunnelse for fordelingsskapets plassering, herunder har selskapet ikke nærmere godtgjort og i tilfelle hvorfor dette er begrunnet i sikkerhetsmessige forhold. Flertallet har derfor kommet frem til at Elvia AS i samråd med klager må flytte fordelingsskapet kostnadsfritt, så langt dette er forenlig med sikkerhetsmessige forhold.  Nemndas mindretall – bransjens representanter – er av den oppfatning at klager ikke har krav på en kostnadsfri flytting av fordelingsskapet. Fordelingsskapets størrelse ligger etter mindretallets syn innenfor det som må forventes i samsvar med samfunnsutviklingen. Mindretallet viser til Elvia AS' anførsel om at fordelingsskapets plassering skyldes sikkerhet. Etter mindretallets syn burde selskapet ha begrunnet sin anførsel om sikkerhet ytterligere, men at dette likevel ikke utløser erstatningsplikt.   På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt     VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 26. september 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager viste til inngått avtale med Fjordkraft AS og anførte at avtalen har et pristak på 54,9 øre/kWh i perioden fra 01.05.21 til 31.07.21, og samme pristak i perioden fra 01.11.21 til 30.04.22. Klager påpekte at han valgte å inngå avtale med Fjordkraft AS grunnet tilbud om forutsigbare priser og hevdet at Fjordkraft AS ikke har overholdt dette. Klager hevdet at vilkårene ikke kan tolkes annerledes enn at maksimumsprisen for to perioder per år fremover er det oppgitte beløpet i avtalen. Fjordkraft AS anførte at klager ved oppstart hadde et pristak på 54,9 øre/kWh. Fjordkraft AS påpekte at dette imidlertid ikke er en garanti for at tilsvarende tak opprettholdes i senere perioder. Fjordkraft AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 2-1. Særvilkår mellom partene.       Krav: Klager krever at pristak på 54,9 øre/kWh gjelder i perioden fra 01.11.21 til 30.04.22.     Partenes anførsler:      Klager viser til inngått avtale med Fjordkraft AS og anfører at avtalen har et pristak på 54,9 øre/kWh i perioden 01.05.21 - 31.07.21, og samme pristak i perioden 01.11.21 - 30.04.22.      Klager sier at han valgte å inngå avtale med Fjordkraft AS grunnet tilbud om forutsigbare priser og hevder at selskapet ikke har overholdt dette.       Klager mener at varsel om prishopp er urimelig da han er lovet en garanti med makspris på 54,9 øre/kWh fra avtaleinngåelsen og frem til 30.04.22. Klager påpeker at det ikke fremgår av vilkårene at pristaket på 54,9 øre/kWh kun er en oppstartspris for en periode, men at pristaket er en maksimumspris i perioden fra 01.05–31.07 og 01.11.21–30.04.22. Klager viser til vilkårteksten, som lyder: "dette holder deg godt under de høye strømprisene vi som regel ser om vinteren, og godt under pristak hos våre konkurrenter". Klager mener at dette ikke kan tolkes annerledes enn at maksimumsprisen for to perioder per år fremover er det oppgitte beløpet i avtalen.    Klager krever at pristak på 54,9 øre/kWh gjelder i perioden fra 01.11.21 til 30.04.22.      Fjordkraft AS inngikk avtalen "Garantistrøm Kampanje" i juni 2021. "Garantistrøm Kampanje" er en standard variabel avtale. Vilkårene til avtalen gir kunden ett pristak i en periode. Nytt pristak for nye perioder varsles på "Min Side" og e-post og/eller SMS.       Fjordkraft anfører at klager ved oppstart hadde et pristak på 54,9 øre/kWh. Dette er imidlertid ingen garanti for at tilsvarende tak holder seg i kommende perioder.       Fjordkraft avviser klagers krav.         Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.     I denne saken er det omtvistet mellom partene om det ikke bare er inngått avtale om pristak på 54,9 øre/kWh for perioden fra 01.05.21 til 31.07.21, men også for perioden fra 01.11.21 til 30.04.22. I e-post 5. mai 2021 som bekreftet partenes enighet, skrev representanten for Fjordkraft:   "Pristak: Du får en maksimumspris på 54.9øre/kWh (Din leverandør har ikke makspris, og har dermed vært helt opp mot 107øre/kWh denne uken) - dette holder deg godt under de høye strømprisene vi som regel ser om vinteren, og godt under pristak hos våre konkurrenter. Spådd sommerpris er også høy, så dette kan vise seg gunstigere denne sommeren enn tidligere. Du følger ellers prisen med markedet nedover, med 14 dagers prisvarling slik at du er forberedt. Pristak har du hos oss fra 01.05 - 31.07, og 01 .11 - 30.04 hvert år, ellers følger avtalen markedet."   Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har mottatt et skriftlig tilbud, hvor det fremgår en maksimumspris under avtalen på 54,9 øre/kWh. Deretter opplyses at avtalen gir pristak fra 01.05 til 31.07 og fra 01.11 til 30.04 hvert år og ellers følger avtalen markedet. Slik nemnda leser utsagnet kan det leses dithen at det angitte pristaket er det samme for begge pristaksperioder. Nemnda tillegger det ikke avgjørende vekt at de to periodene er angitt å gjelde "hvert år" og tilføyer at tvistepunktet i saken uansett er om det opplyste pristaket på 54,9 kr/kWh også gjaldt for perioden fra 01.11.21 til 30.04.22.    Nemnda viser videre til at det gjelder et klarhetskrav til avtalens innhold. Avtalen skal være skrevet på en klar og forståelig måte. Fjordkraft, som den profesjonelle part i avtaleforholdet, må bære ansvaret for konsekvensene av en uklar avtale.   For øvrig viser nemnda til avtaleloven § 37 første ledd nr. 3 der det heter at man ved tolkning av en avtale mellom forbruker og næringsdrivende, ved tvil om tolkning av et avtalevilkår skal tolke vilkåret til fordel for forbrukeren.      Nemnda har derfor kommet frem til det er inngått avtale om pristak på 54,9 øre/kWh for to definerte perioder, fra 01.05.32 til 31.07.32 og fra 01.11.21 til 30.04.22.      Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 26. september 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet i forbindelse med linjelinjerydding. Klager krevde at Varanger Kraftnett AS planter nye trær langs den aktuelle veien.  Klager viste til bilder av området og påpekte at området ser rasert ut og påpeker at det var unødvendig å fjerne halve alleen. Klager hevdet at nettselskapet har en varslingsplikt og at denne plikten ikke er overholdt. Varanger Kraftnett AS viste til grunnboken og anførte at klagers eiendom ikke har noen tinglyst bruksrett til den aktuelle veien. Varanger Kraftnett AS anførte at klager heller ikke har fremlagt noen dokumentasjon som påviser at klager har eierrettigheter eller bruksrettigheter til veien.  Varanger Kraftnett AS avviste at de har varslingsplikt ovenfor klager og at Varanger Kraftnett AS er forpliktet til å plante nye trær langs veien. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Varanger Kraftnett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet i forbindelse med linjelinjerydding.    Regelverk: Standard tilknytningsvilkår § 3-6. Forskrift om elektrisk forsyningsanlegg § 6-4.    Krav: Klager krever at Varanger Kraftnett AS planter nye trær langs den aktuelle veien.    Partenes anførsler:   Klager reagerer på nettselskapets linjerydding av ledningsnettet.    Klager anfører at det er utført linjerydding langs en privat vei og at den aktuelle veien betraktes som hennes ifølge FEFO. Klager sier at den aktuelle veien tilhører henne, selv om den ligger på FEFO sin tomt.   Klager hevder at nettselskapet har en varslingsplikt og at denne plikten ikke er overholdt.    Klager viser til bilder av området og mener at området ser rasert ut og påpeker at det var unødvendig å fjerne halve alleen. Klager mener at utført arbeid er sjenerende.   Klager krever at Varanger Kraftnett AS planter nye trær langs den aktuelle veien.    Varanger Kraftnett AS viser til grunnboken og anfører at klagers eiendom ikke har noen tinglyst bruksrett til den aktuelle veien. Varanger Kraftnett AS anfører at klager heller ikke har fremlagt noen dokumentasjon som påviser at klager har eierrettigheter eller bruksrettigheter til veien.    Varanger Kraftnett AS hevder at de ikke har noen varslingsplikt overfor klager i forkant av rydding langs kraftledningen og mener at selskapet har rett til å foreta rydding av kraftledningsgaten. Varanger Kraftnett viser til forskrift om elektrisk forsyningsanlegg § 6-4 og fastholder at selskapet ikke er forpliktet til å plante nye trær. Det er heller ikke aktuelt å plante nye trær langs veien som kan havne i konflikt med kraftledningen.    Varanger Kraftnett anfører at det ikke må foretas ytterligere beplanting innenfor ryddebeltet, som har en trasébredde på 15 meter.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om linjerydding.    Slik denne saken er opplyst legger nemnda til grunn Varanger Kraftnett AS har utført linjerydding på en privat vei. Videre legger nemnda til grunn at klager ikke er registrert som grunneier og det hviler heller ingen tinglyst avtale til klager for den private veien.  I henhold til standard tilknytningsvilkår § 3-6 kan nettselskapet etter forhåndsvarsel til grunneier foreta nødvendig kvisting og rydding av trær av sikkerhetsmessige hensyn og for å hindre skade på ledningene. Inngrep skal skje med minst mulig ulempe for grunneier/fester.  Nemnda bemerker at nettselskapet kun har en varslingsplikt overfor grunneier eller fester. Ut fra den fremlagte dokumentasjon kan nemnda ikke se at Varanger Kraftnett AS har en varslingsplikt overfor klager. Nemnda vil nevne at Varanger Kraftnett AS i utgangspunktet uansett har rett til å vedlikeholde distribusjonsnettet, jf. standard tilknytningsvilkår § 3.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 26. september 2022  Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt stenging. Nemnda avviste saken enstemmig fra behandling. Ved e-post av 11.05.22 ble saken brakt inn for Elklagenemnda.     Elklagenemndas sekretariat har avvist saken i epost av 22.06.22.    Klager påklaget sekretariatets avgjørelse i epost av 23.06.22.       Nemnda ser slik på saken:    Nemnda registrerer at saken reiser flere grunnlag som har blitt behandlet i domstolene.    Elklagenemnda finner derfor å avvise saken med grunnlag i nemndsavtalen punkt 5.1 bokstav c:       «saken er under behandling eller har blitt behandlet av et innmeldt klageorgan, eller av domstol.»   Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK    Saken avvises.    Oslo, 26. september 2022      Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge       Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om gebyr for manglende AvtaleGiro. Klager bestred selskapets fakturering av gebyr for manglende AvtaleGiro og krevde innbetalte gebyrer refundert. Klager viste til at det ble inngått avtale med Gudbrandsdal Energi AS i 2017 og etablert eFaktura for å unngå gebyr. Klager påpekte at han kontrollerte dette ved første fakturering og at det er villedende å skjule gebyret ved første fakturering. Gudbrandsdal Energi AS viste til at klager har inngått avtale via selskapets nettside og at ett av avtalevilkårene er at kunden må opprette eFaktura og AvtaleGiro. Dersom dette ikke ble opprettet, ville fakturagebyr påløpe. Gudbrandsdal Energi AS anførte at de betinger bruk av både e-postfaktura og AvtaleGiro da disse utfyller hverandre. Gudbrandsdal Energi AS hevdet at det er informert tilstrekkelig om hva som gjelder med hensyn til vilkår samt løpende informasjon om hva som er fakturert på alle utsendte faktura. Gudbrandsdal Energi AS avviste klagers krav.  Klager ble under dissens gitt medhold. Gudbrandsdal Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om gebyr for manglende AvtaleGiro .       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.      Krav: Klager bestrider selskapets gebyr for manglende AvtaleGiro og krever innbetalte gebyrer refundert.    Partenes anførsler:      Klager bestrider selskapets fakturering av gebyr for manglende AvtaleGiro .       Klager viser til at det ble inngått avtale med Gudbrandsdal Energi i 2017 og etablert eFaktura for å unngå gebyr. Klager sier at han kontrollerte dette ved første fakturering. Klager mener at det er villedende å skjule dette gebyret ved første fakturering.       Klager stiller spørsmål ved at selskapet har fakturert for manglende AvtaleGiro og at selskapet ikke har informert om dette. Klager anfører at han har bedt om dokumentasjon på at han akseptert slikt gebyr, men uten at selskapet har fremlagt dette.    Klager anfører at alle fakturaene ikke lenger er tilgjengelig på "Min side" på nettselskapets nettsider, men at beløpet fremkommer på alle fakturaer tilbake til 2020. Klager krever innbetalte gebyrer refundert.       Gudbrandsdal Energi AS viser til at klager har inngått avtale via selskapets nettside. Ett av vilkårene i avtalen er at kunden må opprette eFaktura og AvtaleGiro . Dersom dette ikke opprettes, vil fakturagebyr påløpe.        Gudbrandsdal Energi AS anfører at de betinger bruk av både e-postfaktura og AvtaleGiro da disse utfyller hverandre. Faktura blir belastet automatisk ved AvtaleGiro, mens detaljene sendes på e-post. AvtaleGiro gir ingen fakturadetaljer. Gudbrandsdal Energi AS mener at de har vært nøye med å påpeke at AvtaleGiro ikke gir noen fakturadetaljer, både ved avtaleinngåelse og i vilkårene som sendes kunden.       Gudbrandsdal Energi AS viser til ordlyden i vilkårene hvor det fremgår at "[m]anglende epostfaktura og avtalegiro vil medføre fakturagebyr, pt. Henholdsvis kr. 49 for manglende epostfaktura og kr. 39 for manglende avtalegiro". Gudbrandsdal Energi AS påpeker at dette er utformet slik at det ikke skal være mulig å misforstå.     Gudbrandsdal Energi AS hevder at det er informert tilstrekkelig om hva som gjelder mht. vilkår samt løpende informasjon om hva som er fakturert på alle utsendte faktura.       Gudbrandsdal Energi AS avviser klagers krav.        Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder tvist om gebyr for manglende AvtaleGiro .     Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at strømavtalen klager har inngått med Gudbrandsdal Energi, har tydelige avtalevilkår om at kunden vil få et månedlig gebyr på kr 39, - for manglende AvtaleGiro . Det er ingen holdepunkter for at denne avtalen ikke er gyldig inngått.    Spørsmålet er om krav om gebyr for manglende avtalegiro likevel er urettmessig.     Ved vurderingen av dette spørsmålet har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.     Nemndas flertall, lederen – med dobbeltstemme – og Forbrukerrådets representant, er av den oppfatning at krav om AvtaleGiro for bestemte avtaletyper ikke er rettmessig fra 20. mai 2021. Flertallet viser til finansavtaleloven § 38 annet ledd, hvor det følger at en forbruker kan motsette seg en betalingsmåte som medfører vesentlig ulempe for forbrukeren. Flertallet legger særlig vekt på Forbrukertilsynets vurdering av 20. mai 2021 hvor tilsynet uttalte at det ikke er lovlig å stille krav om AvtaleGiro for å få en bestemt avtale. Etter flertallets syn skulle derfor Gudbrandsdal Energi ha endret avtalevilkårene fra denne datoen. Når dette ikke er gjort, mener flertallet at betalingskravet for manglende AvtaleGiro er uberettiget.    Flertallet setter tilsynets redegjørelse av 20. mai 2021 som skjæringstidspunkt og anser krav om AvtaleGiro for ikke lovlig etter denne dato. Etter flertallets vurdering skal Gudbrandsdal Energi AS refundere kostnadene for gebyr for manglende AvtaleGiro på fakturaer utstedt etter 20. mai 2021 til klager. Når det gjelder fakturaer utstedt før denne datoen, har flertallet ikke holdepunkter for å si at faktureringen har vært uriktig når gebyradgangen fremgikk tydelig av de avtalte vilkårene.    Nemndas mindretall, bransjens representanter, er av den oppfatning at gebyret for manglende AvtaleGiro er saklig begrunnet ved at det reduserer motpartsrisiko og i noen grad også reduserer interne eller eksterne kostnader til fakturaoppfølgning. Det reduserer den motpartsrisikoen som består i at enkelte kunder har dårlig betalingsvilje og/eller regelmessig betaler fakturaene sine for sent. Dette medfører at selskapet får noe mindre kredittoppfølgning, og dermed reduserte kostnader. Gebyret anvendes som en sikkerhet for betalingen. Mindretallet mener at vilkåret er vanlig i løpende kontraktsforhold, også ved rimelige strømavtaler. Mindretallet viser for øvrig til at denne løsningen er i tråd med nemndas praksis i tidligere saker.     På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt    VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 26. september 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge        Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager krevde at det ble fakturert etter inngått avtale om fastpris. Klager krevde også tilbakebetalt det som var betalt for mye samt forsinkelsesrenter på differansen mellom fastprisavtalen og spotprisavtalen. Klager påpekte at avtalen har løpt uforandret i over tre år frem til Agva Kraft AS endret avtalen til en spotprisavtale i oktober 2021 uten forutgående varsel. Agva Kraft AS anførte at klager har fått varsel om at de har sluttet å tilby avtaletypen kalt "Agva Fastsum". Agva Kraft AS påpekte at det ikke fremgikk av vilkårene at det var tale om en evigvarende avtale og at avtalen dessuten hadde tolv måneder gjensidig binding som for lengst hadde utløpt. Agva Kraft AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Agva Kraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om endring av avtalevilkår.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 6.       Historikk:    20.08.18 – Kundeforhold opprettet.    Krav: Klager krever at det blir fakturert etter inngått avtale om fastpris. Klager krever tilbakebetalt det som er betalt for mye samt forsinkelsesrenter på differansen mellom fastprisavtalen og spotprisavtalen.    Partenes anførsler:   Klager inngikk en strømavtale kalt "Agva Fastsum" den 20.08.18.    Klager viser til at det ble inngått avtale om fastpris og en bindingstid på tolv måneder. Klager påpeker at avtalen har løpt uforandret i over tre år frem til selskapet endret avtalen til en spotprisavtale i oktober 2021 uten forutgående varsel. Klager påpeker at avtaleendringen medførte en prisøkning på ca. 360 %. Klager mener at dette er urimelig og krever at Agva Kraft AS gjenopptar inngått fastprisavtale. Klager viser til selskapets anførsel om varsel og påpeker at det ikke medfører riktighet at det ble utstedt varsel om endringsoppsigelsen.    Klager reagerer på at Agva lokker kunder med løfter om forutsigbarhet og forutberegnelighet og at Agva – når strømprisene øker – setter kunden over på andre avtaleprodukt med vilkår som er gunstigere for selskapet, til tross for inngåtte avtaler.  Klager krever at det blir fakturert etter inngått avtale om fastpris. Klager krever tilbakebetalt det som er betalt for mye og forsinkelsesrenter på differansen mellom fastprisavtalen og spotprisavtalen.    Agva Kraft AS anfører at klager har fått varsel om at selskapet har sluttet å tilby avtaletypen "Agva Fastsum".    Agva anfører at det ikke fremgår i vilkårene at dette er en evigvarende avtale. Agva påpeker at avtalen hadde tolv måneder gjensidig binding som for lengst har utløpt.   Agva avviser klagers krav. Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om endring av avtalevilkår.   Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager inngikk strømavtale med innklagede om avtaleproduktet "Agva Fastsum" i august 2018.   Agva Kraft AS anfører at det er utstedt varsel om at de har sluttet å tilby produktet. Klager bestrider at han har mottatt varsel om produktendring. I henhold til standard kraftleveringsavtale § 6 første ledd skal alle endringer i vilkårene, utenom endringer i markedsprisen for spotprisavtaler, varsles direkte til kunden minst 14 dager før endringen trer i kraft. Etter samme bestemmelses tredje ledd kreves det uttrykkelig aksept fra kunden ved vesentlige endringer i vilkårene. Dersom slik aksept ikke gis, opphører avtalen når de varslede endringene trer i kraft. Som 'vesentlige endringer' regnes blant annet endringer i de grunnleggende vilkårene for avtalen, for eksempel endring av produkttype.      Agva Kraft AS har ikke fremlagt dokumentasjon som viser at klager ble varslet om endringer i strømavtalen i samsvar med standard kraftleveringsavtale § 6 første ledd. Uklarheten om hvorvidt slikt varsel er sendt, må da gå utover selskapet. Nemnda kan heller ikke se at Agva Kraft AS har dokumentert at det er innhentet klagers uttrykkelige aksept til produktendring, noe den i dette tilfellet mener at produktendringen krevde.   Når det ikke er sannsynliggjort at kravene til varsling ved produktendringer er fulgt, har nemnda kommet til at kunden har krav på å bli fakturert i henhold til vilkårene for "Agva Fastsum" frem til det blir innhentet aksept fra klager. Agva Kraft AS må derfor kreditere kunden slik at klager faktureres i tråd med vilkårene i den opprinnelige avtalen, "Agva Fastsum".  Nemnda bemerker at dersom Agva Kraft AS ikke lenger vil tilby et produkt og overføre kundene til et annet produkt, må selskapet varsle kundene om produktendring og, om nødvendig innhente aksept til endringen. Dersom slik aksept ikke gis, opphører kundeforholdet.  Klager har fremsatt krav om forsinkelsesrenter. Krav om forsinkelsesrente reguleres i forsinkelsesrenteloven av 1978 § 2. Av bestemmelsen fremgår det at renten begynner å løpe 30 dager etter at fordringshaver har sendt skyldneren skriftlig påkrav. Etter nemndas syn har klager tilstrekkelig dokumentert et skriftlig påkrav ved innsendelse av saken til Elklagenemnda den 29.11.21. Nemnda har derfor kommet frem til at klager har krav på lovens forsinkelsesrente fra 29.12.21 for de feilfakturerte beløp – og eventuelt fra betalingsdato for senere betalte terminer – frem til oppgjør skjer. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 26. september 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager gjorde gjeldende at Agva Kraft AS hadde brutt avtale om inngått fastprisavtale ved urettmessig å ha overført ham til en spotprisavtale. Klager påpekte at Agva Kraft AS nektet å la ham beholde den opprinnelige avtalen og at tilbud om å opprettholde den opprinnelige avtalen først kom etter at klager hadde byttet leverandør. Klager krevde kompensasjon med grunnlag i Agva Kraft AS' avtalebrudd. Agva Kraft AS gjorde gjeldende at klager ikke kvalifiserte for det aktuelle tilbudet som kun rettet seg til nye kunder. Agva Kraft AS viste til at kunden selv hadde byttet leverandør og at klager fikk beskjed om at avtalen ville opphøre. Agva Kraft AS påpekte at klager ble tilbudt å få tilbake opprinnelig avtale og avviste klagers krav om kompensasjon. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Agva Kraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-3.       Historikk:    14.09.21 – Kundeforhold opprettet.       Krav: Klager krever kompensasjon på kr 5 000, -.      Partenes anførsler:      Klager inngikk avtale med Agva Kraft AS den 14.09.21 om fastpris på strøm til kr. 79,90/kWh med ett års bindingstid. Tilbudet rettet seg mot nye kunder. Klager hadde ikke et pågående kundeforhold med selskapet ved avtaleinngåelsen. Leveransen ble påbegynt. Han fikk 14.10.21 beskjed fra Agva Kraft AS om at selskapet ikke ville følge inngått avtale, siden klager hadde hatt et tidligere kundeforhold med selskapet. Han ble overført til en spotprisavtale. Klager byttet samme høst kraftleverandør.       Klager gjør gjeldende at det er inngått en fastprisavtale og anfører at Agva Kraft AS har brutt avtalen og har urettmessig overført ham fra inngått fastprisavtale til en spotprisavtale. Klager påpeker at han utallige ganger klaget til selskapet og at det nektet å la ham beholde den opprinnelige avtalen. Tilbud om å opprettholde den opprinnelige avtalen kom først etter at klager byttet leverandør.       Klager hevder at Agva Kraft AS urettmessig har brutt avtalen og krever derfor en kompensasjon.       Agva Kraft AS anfører at klager ikke kvalifiserte for det aktuelle tilbudet om fastprisavtale og at han derfor ble flyttet til spotprisavtale. Selskapet anfører videre at kunden selv har byttet leverandør og at klager fikk beskjed om at avtalen ville opphøre. Agva påpeker at klager ble tilbudt å få tilbake opprinnelig avtale uten å akseptere dette.   Agva avviser klagers krav om kompensasjon.        Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.     Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager bestilte strømavtale fra Agva Kraft AS den 14.09.21, og at leveransen ble påbegynt noen uker senere. Én måned etter avtaleinngåelsen sendte selskapet en e-post til klager om at han ville bli flyttet over til en annen avtale. Grunnlaget var at den bestilte avtalen bare kunne bestilles av nye kunder og at klager ikke kvalifiserte som dette fordi han tidligere hadde hatt et kundeforhold med selskapet, selv om han ikke hadde det da fastprisavtalen ble bestilt. Videre legger nemnda til grunn at Agva Kraft AS den 29.11.21 har tilbudt klager å bli fakturert i tråd med den opprinnelige avtalen kunden bestilte.    Nemnda kan ikke se at Agva har tilstrekkelig sannsynliggjort at det ved avtaleinngåelsen ble tilstrekkelig informert om at den bestilte strømavtalen kun gjaldt for kunder som ikke tidligere hadde hatt et kundeforhold med selskapet. Dette er etter nemndas syn ikke en naturlig forståelse av begrepet «nye kunder», som mest naturlig må forstås som det motsatte av eksisterende kunder. Uklarhet om forståelsen av begrepet må uansett gå utover selskapet. Nemnda har derfor kommet frem til at klager hadde krav på å få levert fastprisavtalen som avtalt. Når selskapet misligholdt denne leveringsplikten, har han som utgangspunkt krav på å få dekket sitt økonomiske tap fra misligholdet inntrådte og frem til selskapet tilbød klager å gjeninntre i avtalen på de avtale vilkårene 29.11.2021. Ettersom kunden avslo dette tilbudet, er det etter nemndas syn ikke grunnlag for erstatningsplikt for selskapet fra dette tidspunktet og ut avtaletiden på ett år.    Klager har ikke dokumentert sitt økonomiske tap for nemnda i denne saken, og har kun gjort gjeldende et ubegrunnet krav om erstatning på kr 5 000, -. Nemnda har dermed ikke noe grunnlag for å utmåle en eventuell erstatning. Nemnda oppfordrer klager til å dokumentere det økonomiske tapet ovenfor Agva Kraft AS for den aktuelle perioden, slik at selskapet kan dekke dette så langt klager kan vise til direkte og dokumenterbar tap som følge av saken, eksempelvis gjennom fakturaer som viser hans faktiske strømutgifter i den perioden misligholdet varte.   Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis delvis medhold.    Oslo, 26. september 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge        Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om varsling av prisendringer. Klager krevde at avtalen skulle tilbakeføres til de opprinnelige betingelser om fastpris. Klager krevde også tilbakebetalt det som var betalt for mye i fastbeløp. Klager hevdet at han ikke hadde mottatt varsel om prisendringer i henhold til gjeldende regler og at prisendringen derfor ikke kunne gjøres gjeldende. Klager anførte at NTE Marked AS ikke hadde oppfylt sin plikt om kunngjøring av prisendringen på deres nettsider og at informasjonen på faktura ikke er tilstrekkelig.  NTE Marked AS viste til at produktet endret navn fra "Innkjøpspris" til "Spotpris" i slutten av 2020. NTE Marked AS anførte at kundene som hadde denne avtalen ble varslet om at det ville komme en endring på fakturaen, men det ble ikke varslet om størrelsen på endringen. Kundene måtte inn på selskapets nettsider for å se at fastbeløpet endret seg til kr 42, -. NTE Marked AS endret sine rutiner etter at Forbrukertilsynet uttalte at prisendringer skulle informeres direkte til kunden. Klager ble enstemmig gitt medhold. NTE Marked AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om varsling av prisendringer.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 6.    Krav: Klager krever at avtalen tilbakeføres til opprinnelige betingelser om fastpris. Klager krever også tilbakebetalt det som er betalt for mye i fastbeløp.    Partenes anførsler:   Klager reagerer på at NTE Marked AS har endret fastbeløpet uten at det er utstedt varsel om prisøkning.    Klager viser til standard kraftleveringsavtale § 6 og til brev fra Forbrukertilsynet vedrørende varsel om prisendringer og hevder at han ikke har mottatt varsel om prisendringer i henhold til gjeldende regler og at prisendringen derfor ikke kan gjøres gjeldende.    Klager viser til selskapets henvisning til sine avtalevilkår, og anfører at dette ikke kan gjøres gjeldende i medhold av standard kraftleveringsavtale. Klager mener at NTE Marked AS uansett ikke har oppfylt sin plikt om kunngjøring av prisendringen på deres nettsider og at informasjonen på faktura ikke er tilstrekkelig.    Klager krever at avtalen tilbakeføres til opprinnelige betingelser om fastpris. Klager krever også tilbakebetalt det som er betalt for mye i fastbeløp.    NTE Marked AS viser til at produktet endret navn fra "Innkjøpspris" til "Spotpris" i slutten av 2020. I samme periode økte NTE Marked AS fastbeløpet fra kr 35, - inkl. mva. til kr 42, - inkl. mva. NTE Marked AS anfører at kundene som hadde denne avtalen ble varslet om at det ville komme en endring på fakturaen, men det ble ikke varslet om størrelsen på endringen. Kundene måtte inn på selskapets nettsider for å se at fastbeløpet endret seg til kr 42, -.   NTE Marked AS viste til avtalevilkårene om at "størrelse på påslag og månedsbeløp kan endres umiddelbart etter kunngjøring på nettsider". NTE Marked AS endret sine rutiner etter at Forbrukertilsynet uttalte at prisendringer skulle informeres direkte til kunden.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om avtalevilkår.  I henhold til standard kraftleveringsavtale § 6 skal kraftleverandøren varsle kunden direkte om endringer, herunder alle endringer i pris for kundens produkt. Som 'direkte varsel' regnes brev til kunden eller elektronisk melding, eksempelvis e-post, SMS eller melding gjennom "Min side"-funksjonen på leverandørens nettside. Varsling på "Min side" må aktivt velges av kunden dersom dette skal oppfylle kravet til direkte varsel.      NTE Marked AS anfører at kundene ble varslet om at det vil komme en prisendring ved faktura og at det ble varslet om størrelsen på prisendringen ved selskapets nettsider.   Nemnda kan ikke se at NTE Marked AS har fremlagt dokumentasjon som viser at klager ble varslet i tilstrekkelig grad om prisendringer i strømavtalen. Nemnda viser til at informasjonen som ble gitt på faktura ikke omtalte endringen i fastbeløp, samtidig som varsling ved informasjon på kraftleverandørens generelle nettsider ikke er tilstrekkelig.   Nemnda har derfor kommet frem til at prisendringene ikke er gjeldende for klager frem til det blir utstedt et korrekt varsel om prisendring i henhold til kraftleveringsavtalen § 6. Nemnda har videre kommet til at det foreligger en tilbakebetalingsplikt for NTE Marked AS for den merprisen som kunden er fakturert. Nemnda tar ikke stilling til omfanget av dette tilbakebetalingskravet, og legger til grunn at selskapet beregner dette korrekt.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 26. september 2022  Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager avviste sluttavregning.  Klager viste til at han sa opp avtalen med GNP Energy Norge AS september 2021 og at han først ble trukket i nettbanken for dette desember 2021. Klager påpekte at han ikke hadde mottatt noen faktura. GNP Energy Norge AS viste til at kundeforholdet ble avsluttet september 2021 og at sluttfaktura ble utstedt november 2021. GNP Energy AS anførte at de ikke har mulighet til å belaste klagers konto uten at et samtykke for AvtaleGiro eller eFaktura foreligger. GNP Energy AS hevdet at de har forholdt seg til inngått avtale og at det er fakturert for faktisk forbruk. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. GNP Energy Norge AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om fakturering.   Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 2-1.    Historikk:    01.09.21 – Kundeforhold avsluttet.       Krav: Klager avviser fakturert sluttavregning.       Partenes anførsler:      Klager reagerer på fakturert sluttavregning.       Klager viser til at han sa opp avtalen med GNP Energy Norge AS den 01.09.21 og at han ble trukket i nettbanken for dette den 02.12.21. Klager påpeker at han ikke har mottatt noen faktura.    Klager anfører at strømprisen i sluttavregningen var over 90 øre og at strømprisen på de andre fakturaene i august og september var rundt 60 og 70 øre/kWh.      Klager avviser fakturert sluttavregning.       GNP Energy Norge AS viser til at kundeforholdet ble avsluttet den 01.09.21 og at sluttfaktura ble utstedt 18.11.21.      GNP Energy Norge AS anfører at de benytter Intrum som fakturapartner og at de ikke har mulighet til å belaste klagers konto uten at et samtykke for AvtaleGiro eller eFaktura foreligger.       Selskapet anfører at strømprisen i fakturaen er prisen som gjaldt for august og at prisen ikke er høyere selv om klager mottok fakturaen senere. Det påpeker at klager har en forvaltningsavtale og ikke en spotprisavtale.       GNP Energy Norge AS hevder at de har forholdt seg til inngått avtale og at det er fakturert for faktisk forbruk.        Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om fakturering.     I henhold til standard kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm.    Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at faktureringen er blitt forsinket. Nemnda kan ikke se at slik forsinket fakturering medfører at klagers betalingsplikt bortfaller. Nemnda har fått seg forelagt fakturaen som belastningen skjedde i henhold til, og legger videre til grunn at belastningen har skjedd i henhold til gyldig inngått AvtaleGiro-avtale. Nemnda kan ikke se at klager har sannsynliggjort eller påvist feil i forbruksavlesningen eller faktureringen. Strømmen er brukt, og i henhold til standard kraftleveringsavtale § 2-1 skal klager betale for forbruket i henhold til de avtalevilkår som er inngått. Nemnda har ikke holdepunkter for at kraftprisen ikke er i henhold til de avtalte vilkår på det tidspunktet kraften ble forbrukt.      Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK     Klager gis ikke medhold.    Oslo, 26. september 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge        Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning. Klager krevde utgifter til elektriker dekket. Klager hevdet at overspenningsvernet ble ødelagt etter hendelse i nettet. Klager påpekte at det ikke er registrert noe lyn eller torden i dette området på den aktuelle dagen eller dagene før og hevdet derfor at Norgesnett AS må være ansvarlig for skaden. Klager viste til rapport fra elektriker og anførte at det fremgår at det har vært for høye spenninger inn til sikringsskapet. Norgesnett AS hadde utfall i strømforsyningen med over 3000 kunder berørt. Årsak til utfallet var at det hadde blitt satt ned en kum uten at Norgesnett AS hadde blitt varslet. Norgesnett AS anførte at det ikke er registrert høye spenninger ved denne feilen og det var ikke meldt om andre skader. Norgesnett AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Norgesnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder krav om erstatning. Regelverk: Standard Nettleieavtale § 13.  Historikk:  01.10.21 – Hendelse i nettet.  Krav: Klager krever utgifter til elektriker kr 4 369,19 dekket.  Partenes anførsler: Klager hevder at overspenningsvernet ble ødelagt etter hendelse i nettet den 01.10.21. Klager anfører at overspenningsvernet var brent og at dette kun kan skje ved store spenninger som for eksempel atmosfæriske utladninger. Klager påpeker at det ikke er registrert noe lyn eller torden i dette området på den aktuelle dagen eller dagene før og mener derfor at Norgesnett må være ansvarlig for skaden.  Klager viser til rapport fra elektriker og anfører at det fremgår at det har vært for høye spenninger inn til sikringsskapet.  Klager krever utgifter til elektriker dekket.  Norgesnett AS (Norgesnett) hadde utfall i strømforsyningen med over 3000 kunder berørt. Årsak til utfallet var at det hadde blitt satt ned en kum uten at Norgesnett hadde blitt varslet i forbindelse med arbeider som Norgesnett ikke kjente til. Kum kom i kontakt med høyspentkabel og medførte korrekt vernutløsning av avgangen. Som følgefeil oppstod det brann i ett bryteranlegg i en nettstasjon.  Norgesnett hevder at hendelsen var utenfor nettselskapets kontroll da Norgesnett ikke hadde blitt varslet om dette arbeidet og dermed ikke kunne unngå eller overvinne følgene av hendelsen.  Norgesnett anfører at det ikke er registrert høye spenninger ved denne feilen og det var ikke meldt om andre skader.  Norgesnett viser til at overspenningsvern fungerer på en enkel måte, i tilfellet når det oppstår atmosfæriske utladninger eller overharmoniske spenninger på anlegget, så skal overspenningsvernet aktiveres og sende gjennom jordlederen som er koblet mellom overspenningsvernet og fordelingsskinnen og sende det ned gjennom jordlederen til bakken.  Norgesnett avviser erstatningsansvar.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder krav om erstatning. I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings eller kontrollmulighet. Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at Norgesnett hadde utfall av strømforsyningen. Årsaken til utfallet var at det hadde blitt satt ned en kum uten at Norgesnett AS hadde blitt varslet. Kummen kom i kontakt med høyspentkabel tilhørende Norgesnett og medførte vernutløsning og brann i ett bryteranlegg i en nettstasjon.  Nemnda kan ikke se at det er sannsynlighetsovervekt for at skaden er forårsaket av mangler ved strømleveransen. Elektriske apparater skal tåle ordinære inn- og utkoblinger av strømforsyningen. Norgesnett opplyser at det ikke ble registrert feil eller unormale spenninger ved denne feilen, og det er ingen opplysninger i saken som tyder på at det var feil med strømforsyningen ved innkobling. Strømbruddet berørte ca 3000 av Norgesnetts kunder og Norgesnett har ikke fått melding om andre skader. Skaden er etter dette ikke en sannsynlig følge av feil eller mangler ved nettselskapets ytelse. Når det ikke er sannsynlig at det foreligger årsakssammenheng blir Norgesnett ikke erstatningsansvarlig. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 22. august 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning som følge av jordfeil. Klager krevde utgifter til elektriker dekket. Klager anførte at det ikke var noen feil på hans jordfeilvarsler. Klager påpekte at han ikke skal stå ansvarlig for andre kunders feil og at det er Lede AS som må stå til ansvar for dette. Lede AS viste til at en jordfeilvarsler kun skal varsle når det oppstår jordfeil i eget anlegg. Jordfeilvarsleren skal ikke varsle om jordfeil som oppstår utenfor eget anlegg da jordfeilvarsleren skal være retningsbestemt. Lede AS anførte at når jordfeil oppstår i nettkunders elanlegg, så er dette en hendelse utenfor nettselskapets kontroll. Lede AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lede AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder krav om erstatning som følge av jordfeil.    Regelverk: Standard Nettleieavtale § 13.   Krav: Klager krever utgifter til elektriker kr 1 650 dekket.    Partenes anførsler:   Klager viser til at han har hatt gjentagende varsler på jordfeilbryteren i boligen. Klager kontaktet elektriker og elektriker meldte feil inn til nettselskapet.    Klager anfører at det ikke var noen feil på hans jordfeilvarsler. Klager mener at han ikke skal stå ansvarlig for andre kunders feil og at det er Lede som må stå til ansvar for dette.    Klager krever utgifter til elektriker dekket.   Lede AS (Lede) har forståelse for at det føles urimelig å dekke kostnader for elektriker når jordfeilen ikke var i klagers anlegg.    Lede viser til at en jordfeilvarsler skal kun varsle når det oppstår jordfeil i eget anlegg. Jordfeilvarsleren skal ikke varsle om jordfeil som oppstår utenfor eget anlegg. Jordfeilvarsleren skal være retningsbestemt. I dette tilfellet var det jordfeil hos en annen nettkunde som er tilknyttet samme trafokrets som klager. Klagers jordfeilsignal varslet når det oppstod jordfeil hos annen nettkunde som kan tyde på at klagers jordfeilvarsler ikke er retningsbestemt eller at det er feil ved den.    Lede anfører at når jordfeil oppstår i nettkunders elanlegg, så er dette en hendelse utenfor nettselskapets kontroll. Lede avviser klagers krav.    Nemnda ser slik på saken:   I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.    Nemnda kan ikke se at det er grunnlag for å ilegge nettselskapet ansvar etter Standard Nettleieavtale idet den anførte skadeårsak ikke er en mangel eller forsinkelse ved nettselskapets ytelse. Nemnda har i mange tidligere saker lagt til grunn at problemer som skyldes jordfeil i andre nettkunders anlegg – og ikke i netteiers anlegg – i utgangspunktet ikke er en mangel eller forsinkelse etter avtalen. Nemnda har også lagt til grunn at forsyningsnettet ikke kan garanteres fritt for jordfeil.   Det påligger den enkelte anleggseier et ansvar for at det er installert hensiktsmessig og egnet vern for egen elektrisk installasjon. I dette ligger også at vernet ikke skal gi uønsket utkobling som følge av feil i andre anleggseiere sine installasjoner. En korrekt dimensjonert installasjon med jordfeilbryter tilpasset de opptredende forhold i området, vil normalt ikke gi uønsket utkobling.    At jordfeilbryteren ikke har koblet ut tidligere kan skyldes flere årsaker. Både endringer i utstyr eller faste installasjoner der utkobling skjer, samt jordfeilens karakter der den oppstår, betyr noe for om jordfeilbryter kan fungere som tiltenkt. Det er således en rekke forhold som kan påvirke en jordfeilbryter som ligger utenfor nettselskapets kontrollsfære og som nettselskapet ikke er ansvarlig for.    På denne bakgrunn er konklusjonen at årsaken til skaden er utenfor selskapets kontroll og selskapet er ikke erstatningsansvarlig.     Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 22. august 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk og krav om kompensasjon. Klager krevde tilbakebetalt det som er betalt for mye samt erstatning. Klager hevdet at nettselskapet kan regulere måleren slik de selv ønsker. Klager anførte at selskapet har parkert flere biler i hans rundkjøring uten samtykke i forbindelse med arbeid på linjen. Kystnett AS har ikke kjennskap til skade påført på klagers rosebusker. Kystnett AS anførte at det ikke er teknisk mulig å manipulere eller regulere hvor mye strøm den fysiske måleren teller. Kystnett AS påpekte at det er lite trolig noe galt med måleren og at hvis det var mistanke om noe galt kan klager når som helst kreve måleren kontrollert. Kystnett AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Kystnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk og krav om kompensasjon.  Regelverk: Standard Nettleieavtale § 5-3.  Historikk:  05.05.17 – Målerbytte.  Krav: Klager krever tilbakebetalt det som er betalt for mye samt erstatning. Partenes anførsler: Klager reagerer på registrert forbruk etter målerbytte den 05.05.17. Klager anfører at han er borte fra boligen 4 dager i uken og kommer hjem til et kaldt hus ned til 2 grader, men likevel øker forbruket mer enn en barnefamilie. Klager påpeker at han ikke lager mat i boligen og vasker klærne en gang i uken og ellers bruker minimalt med strøm. Klager opplyser at det er registrert et forbruk opp mot 64 kWh per døgn når han ikke er i boligen og mener at fakturert forbruk ikke kan være korrekt.  Klager sier at han har fått opplyst at det vil koste han dyrt dersom måleren måler korrekt, samt at selskapet har truet med å stenge strømmen dersom han ikke gir seg. Klager hevder at nettselskapet kan regulere måleren slik de selv ønsker.  Klager anfører at selskapet har parkert flere biler i hans rundkjøring uten samtykke i forbindelse med arbeid på linjen. Klager hevder at det var trampet en sti til stolpene samt at en rosebusk var blitt borte.  Klager krever ny måler og dobbel måler til kontroll. Klager krever tilbakebetalt det som er betalt for mye samt erstatning.  Kystnett AS (Kystnett) tolker klagen primært til å gjelde registrert forbruk. Sekundært gjelder klagen en rosebusk som er blitt borte fra eiendommen og parkerte biler på klagers eiendom.   Kystnett anfører at det ikke er mulig at noen av deres biler, eller bilene til deres underleverandører, kan ha parkert på klagers eiendom i forbindelse med arbeid på linjen som ligger like øst for klagers eiendom. Kystnett har ikke kjennskap til skade påført på klagers rosebusker. Kystnett opplyser at de hadde et møte med klager hvor klager ble tilbudt kompensasjon for eventuell parkering på klagers eiendom, men klager takket nei til tilbudet.  Kystnett viser til at det ble installert måler hos klager den 05.05.17 i forbindelse med utrulling av AMS-målere. Kystnett påpeker at det ikke er teknisk mulig å manipulere eller regulere hvor mye strøm den fysiske måleren teller. Kystnett har heller ikke manipulert målerverdiene i deres datasystemer. Slik manipulasjon kunne klager uansett ha oppdaget ved å kontrollavlese displayet på måleren og sammenligne med energimengden på nettleiefakturaene.  Kystnett anfører at klager har blitt informert om reglene for kontroll av måler. Dette er ikke blitt besvart av klager. Klager har bedt om å få ha to parallelle målere av gamle typen, men dette har Kystnett avslått grunnet krav om AMS-målere og at Kystnett ikke tilbyr to målere på samme anlegg.  Kystnett viser til klagers anførsel om høyt forbruk og mener at det ikke finnes grunnlag for denne påstanden etter gjennomgang av historisk forbruk. Kystnett mener at det er lite trolig noe galt med måleren og mener at hvis det var mistanke om noe galt kan klager når som helst kreve måleren kontrollert.  Kystnett anfører at det ikke er feil på klagers nye måler og det var ingen feil på klagers gamle. Disse er kontrollert etter avtale med klager, hvor Kystnett har dekket kostnad. Kystnett avviser klagers krav.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk. I henhold til Standard Nettleieavtale § 6-3 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr alene grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet.  Klager har anført at det må ha vært feil med måleren og at denne ikke kan gi uttrykk for korrekte verdier. Etter nemndas syn viser de foretatte kontrollene av måleren at måleren har fungert i samsvar med forskriftskravene til elektrisitetsmålere, og nemnda legger kontrollen til grunn. Nemnda registrerer at nettselskapet har påtatt seg kostnadene ved kontrollene. Nemnda bemerker at det er kun dersom kontrollen viser måleavvik større enn det som tillates i henhold til forskrift at nettselskapet skal bekoste kontrollen. Når det ikke er påvist feil på måleren, må kunden, om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. Nemndas vurdering er at det ikke er sannsynliggjort et lavere forbruk enn det som er målt eller at klager er feilfakturert. Nemnda er videre av den oppfatning at det målte forbruket er påregnelig.      I og med at det ikke er påvist feil med måler og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det sannsynlig at klager har brukt den strøm som er målt og klager må da betale for den strøm han har brukt.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 22. august 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.