Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om stolpeplassering. Klager krevde omlegging av luftbårent ledningsnett til ledningsnett i bakken. Klager anførte at en stolpe var feilplassert innenfor byggelinjen på klagers eiendom samt at stolpen blant annet har forårsaket vanskeligheter med å få godkjenning til oppføring av garasje og påbygging. Klager anførte også at utvidelse av kabelanlegget var utført uten at hun var informert eller at tillatelse ble innhentet. Elvia AS påpekte at stolpen med tilhørende luftledning ble etablert på 1970-tallet og at stolpens plassering ikke var endret siden dette. Elvia AS anførte at selskapet ikke har hatt noen grunn til å tro at det ikke var gitt informasjon om plassering, og har derfor lagt til grunn at denne er akseptert. Elvia AS viste til at klager ble varslet om at det må graves inn til stolpen grunnet utbygging av kabelanlegg og at stolpen må byttes på grunn av råte. Elvia AS påpekte at det i denne sammenheng var en feil fra deres side at klager ble forelagt en avtale om dette ettersom selskapet har rett til å legge denne kabelen i bakken. Elvia AS har varslet om at kabel vil bli gravd ned og stolpen vil bli byttet. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om stolpeplassering.    Regelverk: Standard tilknytningsvilkår §§ 3-3, 3-4 og 3-10 og servituttloven § 5.         Krav: Klager krever omlegging av ledningsnettet til jordkabler.      Partenes anførsler:      Klager reagerer på plassering av stolpe. Klager anfører at stolpen er feilplassert innenfor byggelinjen på klagers eiendom og tar vekk et helt tomtehjørne, og at stolpen har forårsaket vanskeligheter med å få godkjent oppføring av garasje og påbygging.    Klager anfører at utvidelse av kabelanlegget utføres uten at hun er informert eller at tillatelse er innhentet. Klager anfører at alle øvrige aktører som bruker Elvia AS' utstyr plikter å ha grunneiers tiltalelse og påpeker at dette ikke er innhentet.    Klager anfører at hun ble presentert en avtale fra naboen der klager og innklagede var avtaleparter, og sier at hun skulle bli lurt til å signere da naboens prosjekt ikke kunne igangsettes uten hennes signatur.    Klager anfører at kommunen har godkjent at nettselskapet skal flytte stolpen slik at kablene ikke legges inntil husveggen. Hun anfører også at kommunen har opplyst at nettselskapet skulle flytte stolpen da den er feilplassert.      Klager påpeker at hun er grunneier og mener at hun ikke har blitt lyttet til, tross alle klagene hun har fremsatt i løpet av tvisteperioden. Klager hevder at det er skjedd grov utnyttelse fra selskapets side og krever derfor at alle kablene skal bli lagt i jorda.   Elvia AS viser til at den aktuelle eiendommen ble opprettet i 1974 og at klager kjøpte eiendommen i 1975. Selskapet påpeker at stolpen med tilhørende luftledning ble etablert på 1970-tallet, og at plasseringen ikke er endret siden dette. Elvia AS mener at klager var kjent med stolpen og plasseringen da hun kjøpte eiendommen. Selskapet anfører at stolpen har vært etablert på eiendommen i over 40 år, og at nettselskapet har en bruksrett til stolpen. Det mener at det ikke har hatt noen grunn til å tro at det ikke er gitt informasjon om plasseringen, og har derfor lagt til grunn at denne er akseptert.       Elvia AS anfører at dersom grunneier ønsker forandring eller endring av strømnettet, må dette bekostes av grunneier. Selskapet mener at det ikke kan ta på seg å legge alle kabler i bakken. Det hevder at det forholder seg til regelverket og at det må behandle samtlige nettkunder likt.       Selskapet viser til at klager ble varslet om at det må graves inn til stolpen grunnet utbygging av kabelanlegg og at stolpen må byttes på grunn av råte. Klager ble fremlagt en avtale som hun ikke ønsket å signere. Elvia AS påpeker at det skyldes en feil fra deres side at klager ble forelagt denne avtalen da selskapet etter standard tilknytningsvilkår har rett til å legge denne kabelen i bakken. I og med at stolpen må byttes på grunn av råte, ble det i oktober 2021 gjennomført en befaring hvor klager og selskapets entreprenører deltok for å se på alternative plasseringer av stolpen, og det var da enighet om å flytte stolpen noen meter. Elvia AS har ikke mottatt bekreftelse fra klager om hun ønsker stolpen satt opp på nåværende eller ny plassering. Selskapet har varslet om at kabel vil bli gravd ned og stolpen vil bli byttet.        Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet vedrørende stolpe til fremføring av ledningsnett.  Nemnda bemerker at ettersom klager er nettkunde hos Elvia AS, får standard tilknytningsvilkår anvendelse. Disse regulerer blant annet retten til fremføring mellom netteier og grunneier. Reglene gjelder tilsvarende overfor festere. Etter standard tilknytningsvilkår § 3-3 tredje ledd har netteier rett til å fremføre og vedlikeholde distribusjonsnettet, men dette skal skje til minst mulig ulempe for grunneier. Etter samme bestemmelse første og andre ledd har netteier rett til å avgjøre hvordan stikkledningen til klager skal fremføres og dens plassering. Fremføringen skal skje til minst mulig ulempe for grunneier, men grunneieren har ikke krav på erstatning for skader og ulemper som stikkledningen måtte medføre annet enn ved uaktsomhet. Etter § 3-4 har netteier rett til å legge luftledning eller jordkabel som distribusjonsnett eller stikkledning over grunn som en installasjonseier eier, frem til andre installasjonseiere. Som hovedregel skjer fremføring uten vederlag, men installasjonseier skal på forhånd gis mulighet til å uttale seg om ledningstrasé og plassering av stolper og annet utstyr. Distribusjonsnettet skal medføre minst mulig ulempe for grunneier. Nemnda tilføyer at etter standard tilknytningsvilkår § 3-10 kan grunneier kreve flytting eller forandring av stikkledning eller lavspenningsnett hvis dette følger av offentlige påbud eller grunneiers behov. Slikt arbeid utføres normalt for grunneierens regning.   Klager har anført at det ikke eksisterer noen avtale om stolpens plassering. Etter nemndas syn følger det ikke av standard tilknytningsvilkår noe krav om at det må foreligge en skriftlig avtale for at stolpen skal anses å være rettmessig plassert. Stolpen har for øvrig vært plassert samme sted siden 1975. Hevdstid for særlige bruksrettigheter (servitutter) som vises av en fast innretning er 20 år, jf. hevdslova § 7 og § 8, jf. § 2. Det er ingen holdepunkter som tilsier at Elvia AS eller dets forgjenger Hafslund AS ikke har vært i god tro om plasseringen av stolpen i hevdstiden. Etter dette legger nemnda til grunn at selv om det ikke forelå en muntlig eller skriftlig avtale om stolpens plassering, er plasseringen av stolpen rettmessig.  Etter dette kan ikke nemnda se at Elvia AS har opptrådt rettsstridig i saken.  Hva gjelder klagers krav om omlegging av ledningsnettet, legger nemnda til grunn at klager som utgangspunkt selv må bære kostnadene ved dette, jf. standard tilknytningsvilkår § 3-10. Selskapet har imidlertid opplyst at stolpen må byttes i forbindelse med vedlikehold, og at den kan flyttes noen meter som ledd i dette uten at det er opplyst at klager vil bli belastet for dette. Nemnda legger til grunn at dette vil imøtekomme noen av klagers innsigelser. Slik nemnda oppfatter saken, omfatter ikke dette kostnader til å legge tilknytningskabel til klagers egen bolig i bakken. Kostnader til dette må klager derfor dekke så langt de gjennomføres.  Klager har anført at eksisterende ledninger ligger tett til bygningskroppen. Bakgrunnen for dette er lite opplyst for nemnda. Så langt dette skyldes bygningsmessige endringer foretatt på klagers bolig, legger nemnda til grunn at nødvendig omlegging må bekostes av klager.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK     Klager gis ikke medhold.    Oslo, 21. november 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår.  Klager krevde at det faktureres til fastpris på 59,95 øre/kWh. Klager anførte at han har bedt Å Strøm AS dokumentere at selskapets nettsider viste en pris på 66,9 øre/kWh og påpekte at selskapet har snudd bevisbyrden. Klager anførte at han ikke har mottatt varsel ved prisøkning samt at bestillingsbekreftelsen ikke inneholdt noen opplysning om kontraktsbetingelsene. Å Strøm AS viste til at ved registrering av bestilt fastpris, som på bestillingstidspunktet var 66,90 øre/kWh, har saksbehandler i selskapet glemt å legge på elsertifikat som utgjør 6,95 øre av prisen. Dette har medført at klager er blitt fakturert fastpris uten elsertifikat. Innklagede understreket at selskapet ikke har mulighet til å dokumentere hvilken pris som lå ute på deres nettsider på bestillingstidspunktet. Selskapet opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Å Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.       Historikk:    15.08.2021 – Kundeforhold opprettet.         Krav: Klager krever at han faktureres til avtalt fastpris på 59,95 øre/kWh.        Partenes anførsler:      Klager reagerer på at Å Strøm AS øker prisen med 6,95 øre/kWh etter inngått avtale om fastpris.       Klager anfører at fastprisen som var oppgitt på selskapets nettsider per 11.08.2021 var 59,95 øre/kWh. Klager anfører at han har bedt selskapet dokumentere at nettsidene viste en pris på 66,9 øre/kWh inkl. pålegg og avgifter for avtale om fastpris. Klager påpeker at Å Strøm AS har reversert dokumentasjonsplikten ved at bevisbyrden legges på ham.      Klager anfører at han ikke har mottatt varsel ved prisøkning samt at bestillingsbekreftelsen ikke inneholdt noen opplysninger om kontraktsbetingelsene. Klager har heller ikke mottatt kopi av avtalen og finner ikke opplysningene på selskapets nettsider.       Klager krever at han faktureres til avtalt fastpris på 59,95 øre/kWh.      Å Strøm AS viser til at ved registrering av bestilt fastpris, som på bestillingstidspunktet var 66,90 øre/kWh, har saksbehandler i selskapet glemt å legge på elsertifikat som utgjør 6,95 øre av prisen. Dette har medført at klager er blitt fakturert fastpris uten elsertifikat, netto 59,95 øre/kWh i perioden fra 15.08.2021 til 01.12.2021. Bestillingsbekreftelsen som klager har mottatt inneholder opplysninger om at det er inngått fastprisavtale, men ikke nærmere opplysninger om avtalt pris.       Feilen ble avdekket i desember 2021 og korrigert for berørte kunder. Selskapet valgte å ikke korrigere med tilbakevirkende kraft til oppstart av avtalen, men korrigerte med virkning fra 01.12.2021.      Selskapet påpeker at det ikke har mulighet til å dokumentere hvilken pris som lå ute på nettsidene på bestillingstidspunktet. Det peker på at elsertifikat mangler fra de opplysningene som er registrert på klager.    Å Strøm AS bestrider klagers anførsel om at det er inngått avtale om pris på 59,95 øre/kWh. Selskapet har bedt klager dokumentere at det er inngått avtale om denne prisen for den aktuelle perioden.    Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.       Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager bestilte en strømavtale kalt «LOS Fastpris 1 år LIP» med oppstart den 11.08.2021. Selskapet har fremlagt bestillingsbekreftelsen som er sendt etter avtaleinngåelsen, men denne oppgir ikke hvilken pris som er avtalt. Fakturaene for perioden 15.08.2021–30.11.2021 viser at klager er fakturert for «fastpris» med 59,95 øre/kWh i perioden og med spesifikasjonen «Spesialbestilt pris i perioden» i alle fakturaene.    Selskapet opplyser at deres saksbehandler ikke har lagt elsertifikatkostnaden til strømprisen og at klager derfor er blitt fakturert fastpris uten elsertifikat i perioden fra 15.08.2021 til 01.12.2021. Den prisen som klager skulle ha betalt, var etter dette 66,90 øre/kWh, som selskapet samtidig opplyser var den fastprisen de opererte med for ettårige fastprisavtaler da avtalen ble inngått.    Klager har gjort gjeldende at da han inngikk avtalen på www.los.no fremgikk prisen på 59,95 øre/kWh av selskapets nettsider, mens selskapet har bestridt dette og vist til sine gjeldende listepriser og at prisene på nettsiden oppdateres automatisk. Slik nemnda ser på saken er det ikke nødvendig å ta stilling til dette spørsmålet. Det følger av angrerettloven § 18 at den næringsdrivende innen rimelig tid etter avtaleinngåelsen skal gi forbrukeren skriftlig bekreftelse på den inngåtte avtalen på et varig medium. Denne bekreftelsen skal inneholde blant annet slike opplysninger som nevnt i § 8 første ledd, dersom disse ikke er gitt tidligere. Etter § 8 første ledd bokstav e skal metoden for beregningen av prisen blant annet opplyses.   Den bestillingsbekreftelsen som er fremlagt inneholder ikke opplysninger om den avtalte fastprisen, og selskapet har heller ikke godtgjort at slike opplysninger er gitt tidligere, jf. angrerettloven § 7. Når dette er situasjonen, er det nemndas syn at innklagede må bære tvilsrisikoen for hva som er avtalt. Nemnda viser videre til at klager over en lengre periode også ble fakturert med 59,95 øre/kWh med påskriften «spesialbestilt pris i perioden». Dette ga klager ytterligere grunn til å tro at den pris som var angitt var den avtalte.     Nemnda legger etter dette til grunn at den avtalte fastpris var 59,95 øre/kWh ut bindingsperioden, og at selskapet var uberettiget til å kreve påslag for elprissertifikater.    Å Strøm AS har ikke etterfakturert elsertifikatordningen for de alt foretatte faktureringene, men har fakturert dette fra og med fakturaen for desember 2021, slik at fakturert fastpris har vært 66,90 øre/kWh i resten av bindingsperioden. Det følger av nemndas konklusjon over at klager skal faktureres for 59,95 øre/kWh i hele bindingsperioden.    Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 21. november 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Gry Pedersen, Fornybar Norge        Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om inngåelse av avtale. Klager avviste fakturert krav. Klager krevde kr 8000, – inkl. rente i kompensasjon for urettmessig inngått avtale. Klager anførte at hun fikk melding fra sin daværende leverandør om at avtalen var blitt sagt opp og påpekte at Motkraft AS hadde tatt over kundeforholdet via Elhub uten samtykke. Klager viste til at hun forsøkte å inngå avtale med Motkraft AS og at dette ikke ble gjennomført grunnet lav kredittscore. Motkraft AS sendte melding i november om at klager likevel kunne bli kunde, men klager svarte ikke på denne meldingen. Motkraft AS har endret rutinene for innmelding av kunder for at slike feil ikke skal skje igjen. Motkraft AS har tilbudt klager å betale kun spotpris for strøm uten påslag og fastbeløp. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Motkraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.         Saken gjelder uenighet om inngåelse av avtale.         Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2 og avtaleloven § 5.       Krav: Klager avviser fakturert krav. Klager krever kr 8000, – inkl. rente i kompensasjon for urettmessig inngått avtale.          Partenes anførsler:        Klager hevder at Motkraft AS har opprettet en avtale uten hennes samtykke. Klager anfører at hun fikk melding fra sin daværende leverandør om at avtalen var blitt sagt opp og påpeker at innklagede hadde tatt over kundeforholdet via Elhub uten samtykke.        Klager opplyser at hun forsøkte å inngå avtale med innklagede den 21.10.2021, men at dette ikke ble gjennomført grunnet lav kredittscore. Motkraft AS sendte melding i november om at klager kunne bli kunde likevel, men klager svarte ikke på denne meldingen.          Klager forklarer at selskapet ga tilbud om kompensasjon i form av et gavekort uten at dette er fulgt opp.         Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.         Motkraft AS viser til at klager ba om å bli kunde den 21.10.2021. Selskapet sendte SMS til klager den 18.11.2021, der det ble opplyst at klager hadde for lav kredittscore for å bli kunde. Selskapet kom i ettertid til at kredittgrensen som ble praktisert var for streng, og senket denne. Kunder som ikke ble godkjent ved første kredittsjekk ble deretter kredittsjekket på nytt. Klager ble godkjent ved andre kredittsjekk.   Som følge av at klager ble godkjent, ble hun registrert som aktiv kunde. Kundeforholdet gjaldt bare den 08.12.2021. Selskapet har tilbudt at klager kun betaler spotpris for forbrukt strøm den aktuelle dagen, uten påslag og fastbeløp. Motkraft AS påpeker at selskapet har endret rutinene for innmelding av kunder for at slike feil ikke skal skje igjen.     Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse.      Slik partene er enige om foretok Motkraft AS en kredittsjekk av klager den 21.10.2021 etter at klager ba om å bli kunde. Klager ble ikke kredittgodkjent og dermed ikke akseptert som kunde av selskapet. Motkraft AS endret senere praksis for kredittsjekk, noe som medførte at klager ble kredittgodkjent og deretter registrert som kunde.     Slik nemnda ser på saken, har det ikke blitt inngått noen rettslig forpliktende avtale mellom klager og Motkraft AS om leveranse av strøm, ettersom Motkraft AS avslo klagers anmodning om å bli kunde, jf. avtaleloven § 5.   Spørsmålet nemnda skal ta stilling til er om klager har plikt til å betale for den strømmen som ble levert og forbrukt etter at Motkraft AS i ettertid likevel registrerte klager som kunde. I denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.      Nemndas flertall – lederen, forbrukernes representant Iversen og bransjens representant Gry Pedersen – er av den oppfatning at klager ikke har plikt til å betale for den strømmen som ble levert og forbrukt. Strømmen ble levert uten avtalegrunnlag og Motkraft AS har ikke grunnlag for å kreve betaling for den. Betalingsplikt kan ikke bygges på berikelsesgrunnlag alene.     Nemndas mindretall – bransjens representant Jon Aadland – er av den oppfatning at når strømmen er levert og forbrukt av klager, må klager betale for forbruket. Etter mindretallets syn vil dette være oppfylt ved at Motkraft AS fakturerer for forbruket i henhold til ordinære spotprisvilkår uten noen påslag av noen art utover merverdiavgift.       Når det gjelder klagers krav om kompensasjon viser en enstemmig nemnd til at dette kravet ikke har noe rettslig grunnlag. Klager har heller ikke ført bevis for at hun er påført noe økonomisk tap i denne størrelsesorden. Dette kravet kan derfor ikke føre frem.      På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt      VEDTAK       Klager gis delvis medhold.      Oslo, 21. november 2022      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Gry Pedersen, Fornybar Norge .     Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde utgifter til elektriker dekket. Klager hevdet at strømbruddet medførte skade på strømforsyningen til hans styringssystem til smartbolig. Klager påpekte at strømbruddet medførte overbelastning av anlegget. Klager anfører at skaden er dokumentert ved bekreftelse fra elektriker. Elvia AS viste til at det oppstod bryterfall i høyspentnettet på avgangen fra transformatorstasjonen som forsyner nettstasjoner der kunden er tilknyttet. Virkningen for sluttkunde er som en ordinær inn- og utkobling av strøm, og det er ikke loggført overspenninger. Elvia AS avviste at det er årsakssammenheng mellom strømbruddet og klagers skade. Elvia AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 13.      Historikk:    16.12.21 – Strømbrudd.       Krav: Klager krever utgifter til elektriker på kr 5363, - dekket.      Partenes anførsler:   Klager krever utgifter til elektriker dekket.   Klager hevder at strømbruddet den 16.12.21 medførte skade på strømforsyningen til styringssystemet til hans smartbolig. Lys og varme sluttet å fungere frem til strømforsyningen til styringssystemet ble utbedret av elektriker.    Klager mener at strømbruddet medførte overbelastning av anlegget. Klager anfører at skaden er dokumentert ved bekreftelse fra elektriker. Klager mener at skaden skyldes strømbruddet og hevder at det er en kausal sammenheng. Klager hevder at det er sannsynliggjort årsakssammenheng mellom skaden og strømbruddet. Klager påpeker at skaden ikke ville funnet sted dersom strømbruddet ikke hadde inntruffet.    Elvia AS viser til at det oppstod bryterfall i høyspentnettet på avgangen til transformatorstasjonen som forsyner nettstasjoner der kunden er tilknyttet. Totalt ble 24 nettstasjoner berørt av bryterfallet. Et bryterfall representerer en ordinær ut- og innkobling av strømforsyningen og vil for kundene oppleves som et strømbrudd. Årsaken til strømbruddet var en kabelfeil.    Elvia AS anførte at de ikke er kjent med andre kunder på samme trafokrets som har hatt skader etter hendelser eller i samme tidsrom/tidspunkt. Videre anfører selskapet at det ikke er noen indikasjon på at det har vært spenningsvariasjoner i forbindelse med bryterfallet/hendelsen.    Elvia AS avviser at det er årsakssammenheng mellom strømbruddet og klagers skade. Selskapet påpeker at elektriske produkter, installasjoner og komponenter skal tåle ordinære ut- og innkobling og skal ikke ta skade av en forsinkelse i strømleveransen.    Selskapet viser til at det var et elektrisk styringssystem som ikke virket etter strømbruddet. Det påpeker at tidsmessig sammenfall ikke er tilstrekkelig for å sannsynliggjøre årsakssammenheng. Elvia AS avviser erstatningsansvar.     Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav om erstatning.   I henhold til standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en påregnelig årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings- eller kontrollmulighet.    Nemnda kan ikke se at det er sannsynlighetsovervekt for at skaden er forårsaket av en mangel ved strømleveransen. Ordinære inn- og utkoblinger av strøm uten spenningsvariasjoner som overspenning kan i seg selv ikke anses som noen mangel ved ytelsen, i alle fall så lenge de er kortvarige. Tidsmessig sammenfall mellom hendelsen og klagers skade er etter nemndas syn heller ikke tilstrekkelig til å sannsynliggjøre påregnelig årsakssammenheng. Elektrisk utstyr skal tåle ordinære ut- og innkoblinger av strømnettet, slik at skader ved slike inn- og utkoblinger fremstår som upåregnelige, jf. kjøpsloven § 67 første ledd første pkt. og Rt. 2004 s. 675 (Agurkpinne) avsnitt 65 flg. Nemnda legger derfor til grunn at vilkårene for erstatningsplikt ikke er oppfylt, idet klagers skade ikke kan anses forårsaket av en mangel ved nettselskapets ytelse.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 24. oktober 2022     Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt etterfakturering av ikke-fakturert kraftforbruk. NEAS AS hadde kun fakturert for nettleie og ikke for kraftforbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager påberopte seg aktsom god tro. Klager anførte at dette var en feil fra selskapets side og at selskapet burde ha kontrollert og oppdaget feilen. NEAS AS viste til at det var splitt av databaser rundt årsskiftet hvor det ble avdekket at klager ikke har vært avregnet for kraft siden han ble kraftkunde. NEAS AS anførte at det fremkom tydelig at det kun var nettleie som ble fakturert på de løpende fakturaene. NEAS AS opprettholdt etterfakturert krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. NEAS AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.   Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 2-2.   Historikk:    30.03.19 – Kundeforhold opprettet.      Krav: Klager avviser etterfakturert krav.    Partenes anførsler:   Klager gjør gjeldende at han har vært i aktsom god tro om at det forelå faktureringsfeil. Klager opplyser at han ikke har lagt merke til noen feil ved fakturaene og at fakturaene derfor har blitt betalt fortløpende i god tro om at alt var korrekt.    Klager anfører at dette var en feil fra selskapets side og at selskapet burde ha kontrollert og oppdaget feilen. Klager mener det er urimelig at han skal bli ansvarlig da han ikke har hatt noe kjennskap til feilen.    Klager avviser etterfakturert krav.    NEAS AS viser til at det var splitt av databaser rundt årsskiftet, hvor det ble avdekket at klager ikke har vært avregnet for kraft siden han ble kraftkunde den 30.03.19. Klager har kun fått faktura på nettleie i denne perioden. NEAS AS har likevel valgt å kun etterfakturere fra 01.01.21.    NEAS AS anfører at det fremkom tydelig av fakturaene at det kun var nettleie som ble fakturert på de løpende fakturaene, og at klager derfor ikke har vært i aktsom god tro.    NEAS AS opprettholder etterfakturert krav.      Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.   I henhold til standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil, med mindre klager var i aktsom god tro. Nemnda legger på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det har vært en faktureringsfeil. NEAS AS har ikke fakturert for kraft i de løpende fakturaene, enda dette har vært levert. Det er på det rene at faktureringsfeilen kan tilskrives innklagede.   Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at han ikke ble fakturert for kraft. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at klager fikk informasjon gjennom fakturaspesifikasjonen om at det kun ble fakturert for nettleie i de løpende fakturaene og ikke for kraftleveranse. Fakturabeløpene har derfor også vært lave, sammenholdt med forbruket i perioden. Nemnda har i denne sammenheng sett hen til at NEAS AS også leverte internettjenester. I denne konkrete saken endrer likevel ikke dette nemndas syn. Nemnda mener derfor at klagers gode tro ikke kan anses å ha vært aktsom i hele perioden som etterfaktureringen gjelder, og NEAS AS har derfor rett til å kreve tilleggsbetaling for hele perioden.  Nemnda bemerker at NEAS AS ikke har fakturert i tråd med avregningsforskrift, hvor det følger at det skal faktureres etterskuddsvis minimum hver tredje måned, jf. forskriftens § 7-1b annet ledd, jf. § 7-1a annet ledd. I denne saken har NEAS AS ikke fakturert for kraft overhodet, mens det fremgår av dokumentasjonen at det også var et opphold i fakturering av nettleie fra og med oktober 2021, som først ble fakturert 18. mars 2022. Et brudd på forskriften er i seg selv kritikkverdig, men nemnda kan likevel ikke se at dette medfører at klagers betalingsplikt bortfaller. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 24. oktober 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge Lars Lima, Fornybar Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager avviste fakturert krav. Klager anførte at de har betalt de løpende strømfakturaene etter avtalens ordlyd. Klager hevdet at selskapet har drevet villedende markedsføring. Klager påpekte at en forbruker må kunne forvente at stipuleringen skal være noenlunde korrekt.  Fortum Strøm AS anførte at det ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk grunnet feil i selskapets system. Fortum Strøm AS hevdet at det ikke er grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie, samt tilleggstjenester. Fortum Strøm har kompensert 50 % av det totale restbeløpet og opprettholdt fakturert krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 2-1 og 2-2.      Krav: Klager avviser fakturert krav.       Partenes anførsler:      Klager viser til at det ble inngått en strømavtale på vegne av kollektivet i 2019.      Klager hevder at selskapet har drevet villedende markedsføring. Klager mener at for en forbruker er den naturlige ordlyden i avtalen at tjenesten resulterer i en faktura på lik sum hver måned. Klager påpeker at en forbruker må kunne forvente at stipuleringen skal være noenlunde korrekt. Klager mener at det er urimelig at en forbruker skal kunne forutse og innrette seg etter å motta en etterberegning.       Klager anfører at det følger av uklarhetsregelen at det er den næringsdrivende som er nærmest for å bebreide for at betalingstjenesten har et uklart innhold. Klager hevder at avtalen er inngått på feil premisser, der det i praksis stiftes en "gjeld" for kunden. Klager mener at dette er illojalt.       Klager viser til selskapets markedsføring om betalingstjenesten og påpeker at det er åpenbart at forbrukeren ved det skjulte restbeløpet ikke unngår uforutsette strømutgifter.    Klager hevder at fakturert krav er i strid med avtalens ordlyd, alminnelige kontraktsrettslige prinsipper om god forretningsskikk samt reguleringsmyndighetenes påbud om avvikling.       Klager anfører at de har betalt de løpende strømfakturaene etter avtalens ordlyd og vedkjenner derfor ikke opphørsfaktura. Klager avviser fakturert krav.       Fortum Strøm AS viser til at klager har hatt strømleveranse i perioden fra 15.08.2019 til 15.07.2021. Klager har hatt tilleggstjenesten "Lik Betaling" i hele perioden.      Fortum Strøm AS viser til at det på grunn av en feil i deres system for overvåking av kundenes strømforbruk ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk sammenlignet med forbruksdataene som lå til grunn for den opprinnelige beregningen av anbefalt månedsbeløp. Dette medførte at klager opparbeidet en negativ saldo som først ble oppdaget da hun var i kontakt med Hafslund om betalingstjenesten i slutten av mars 2022. Klagers saldo har vært tilgjengelig på "Min Side" siden 15.11.2019. Fra juni 2021 var saldoen synlig også på faktura.     Innklagede sier at selv om situasjonen som har oppstått er beklagelig, må det etter deres syn være klart at klager ikke er fritatt fra sin plikt til å betale for sitt strømforbruk fordi hun har benyttet seg av betalingstjenesten.      Fortum Strøm AS hevder at det ikke er grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie, samt tilleggstjenester. Fortum har kompensert 50 % av det totale restbeløpet og opprettholder sitt krav.        Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.               I henhold til standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil, med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen som kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.    Nemnda viser i denne saken til sin tidligere sak 22-090. I tillegg til selve kraftavtalen har kunden i dette tilfellet tegnet betalingstjenesten "Lik betaling". Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret. De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot "Lik betaling"-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.     Foranlediget av klagers argumentasjon gjentar nemnda at den ut fra sin erfaring med klagesaker har inntrykk av at betalingstjenesten kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm og nettleie. Nemnda viser videre til at Reguleringsmyndigheten for energi i Norges vassdrags- og energidirektorat høsten 2020 påla en rekke selskaper – deriblant Fortum Strøm AS – å avvikle denne tjenesten som følge av at reguleringsmyndigheten mener at tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Frist for avvikling ble av reguleringsmyndigheten satt til 31. desember 2020. Fortum Markets påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortum Strøm AS' ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket.    Nemnda legger til grunn at reglene om faktureringsfeil får anvendelse analogisk der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en betalingstjeneste som "Lik Betaling»", og der forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale.        I denne saken har innklagede erkjent at det på grunn av en feil i deres system for overvåking av kundenes strømforbruk ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk sammenlignet med forbruksdataene som lå til grunn for den opprinnelige beregningen av klagers anbefalte månedsbeløp. Dette har fått til følge at klager opparbeidet en negativ saldo som først ble oppdaget da klager var i kontakt med selskapet om betalingstjenesten i slutten av mars 2022. Fortum har likevel påpekt at klagers saldo har vært tilgjengelig på "Min Side" siden 15.11.2019, og at saldoen fra juni 2021 var synlig også på fakturaene.    Nemnda finner enstemmig at klager i dette tilfellet har vært i aktsom god tro om faktureringsfeilen. For perioden fra november 2019 til juni 2021 har opplysningen om restansen som var under oppbygging kun vært tilgjengelig via "Min Side"-tjenesten, og nemnda finner det klart at vilkåret om aktsom god tro var oppfylt i denne perioden. Fra juni 2021 har opplysningene om restansen vært tilgjengelig på fakturaene. Nemnda har vært noe mer i tvil om vilkåret om aktsom god tro er oppfylt for denne perioden, men ser i denne sammenheng hen til at selskapet ikke på noe tidspunkt i perioden har endret minimumsbeløpet for faktureringen. Selskapets konsekvente unnlatelse av å gjøre dette underbygger etter nemndas syn at klager ikke kan sies å ha vært brakt ut av den aktsomme gode troen.    Innklagede har ettergitt deler av den omtvistede sluttfakturaen. Etter nemndas syn bør hele sluttfakturaen ettergis.    Nemndas konklusjon er at klager i gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 24. oktober 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge        Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager hevdet at avtalen er ugyldig og krevde at fakturerte krav krediteres så langt de gikk utover spotprisen som gjaldt der klager er bosatt. Klager hevdet at prisene til Tinde Energi AS ikke harmonerer med inngått avtale. Klager hevdet at selskapet har hatt villedende markedsføring. Tinde Energi AS viste til at det ble inngått en strømavtale kalt "Tinde Lavpris" og at dette er en avtale med strøm til forvaltningspris. Tinde Energi AS viste til at klager tok kontakt og var misfornøyd med prisen. Tinde Energi AS har gitt tilbud om spotprisavtale da klager bor i en rimeligere sone. Tinde Energi AS har ikke fakturert klager for bruddgebyr. Klager ble enstemmig gitt medhold. Tinde Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.         Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.     Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-3.        Historikk:     05.08.2021 – Kundeforhold opprettet.     26.01.2022 – Kundeforhold avsluttet.         Krav: Klager hevder av avtalen er ugyldig og krever at fakturerte krav krediteres.        Partenes anførsler:     Klager reagerer på innklagedes fakturering og hevder at prisene ikke harmonerer med inngått avtale. Klager peker på at hun er fakturert etter vesentlig høyere priser i forhold til hennes prisområde.    Klager opplyser at det i salgssamtalen ble informert om "Topp 10"-garanti på strøm, at det kjøpes strøm til gunstige priser slik at de kan levere billig strøm hele året, at det er en innovativ avtale som utfordrer etablert praksis, stabilitet og forutsigbarhet og at det er to måneder med halv pris på strøm. Klager hevder at selskapet har drevet villedende markedsføring.   Klager hevder av avtalen er ugyldig. Klager krever at fakturerte krav krediteres.         Tinde Energi AS viser til at det ble inngått avtale med klager den 05.08.2021. Avtalen som ble inngått er kalt "Tinde Lavpris". Dette er en avtale med strøm til forvaltningspris.         Selskapet anfører at klager tok kontakt den 11.01.2022 vedrørende misnøye med prisen. Det opplyser at det ble gitt tilbud om spotprisavtale da klager bor i en rimeligere sone. Klager bekreftet ikke tilbudet og det ble gitt nytt tilbud den 21.01.2022.        Selskapet har ikke fakturert klager for bruddgebyr.     Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.            I henhold til standard kraftleveringsavtale § 1-3 plikter kraftleverandøren – før avtalen inngås og i tråd med kravene som følger av lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg mv. – å gi opplysninger om sentrale forhold ved avtalen, herunder betalingsvilkår, eventuell bindingstid og totale kostnader som kunden skal betale.            Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale kalt "Tinde Lavpris". Videre legger nemnda til grunn at strømavtalen ikke hensyntar soneinndelingen ved fakturering. Nemnda viser til sak 22-014 og bemerker at denne prisopplysningen er av en slik karakter at det må forventes at Tinde Energi AS gjør kundene oppmerksomme på slike forhold ved avtaleinngåelsen. Nemnda viser til standard kraftleveringsavtale § 1-3, som pålegger kraftleverandøren å opplyse om blant annet sentrale forhold ved avtalen.   Nemnda fremhever at en del kraftleveringsavtaler vil være kompliserte å forstå for forbrukere. Nemnda legger til grunn at der produktet avviker fra en standard spotavtale ved ikke å være sonedifferensiert og i stedet baserer seg på et nasjonalt gjennomsnittsnivå som her, vil dette være et forhold som selskapet vil ha plikt til å fremheve og å forklare kunden konsekvensen av på en lettfattelig måte. Nemnda finner det kritikkverdig at dette ikke er gjort.      Etter nemndas syn har klager ikke fått opplysninger om varens viktigste egenskaper, og avtalens innhold må derfor endres slik at denne uklarheten som har oppstått som følge av mangelfull informasjon ved avtaleinngåelse ikke virker urimelig for klager. Etter nemndas vurdering kan dette gjøres ved at Tinde Energi AS krediterer de fakturaer klager har fått for hele avtaletiden og i stedet fakturerer henne for den samme perioden for den kraften hun har brukt etter systemprisen der klager er bosatt.     Innklagede fremsatte et forlikstilbud den 21.01.2022 . Nemnda finner at de påslag og fastbeløp som dette tilbudet bygger på er rimelige, og anbefaler at disse kostnadene legges til grunn som tillegg på systemprisen for hele avtaletiden.      Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.      Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK       Klager gis medhold.   Oslo, 24. oktober 2022      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge        Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager hevdet at det ikke er varslet tilstrekkelig om endring av påslaget og krevde tilbakebetalt det som er betalt for mye. Klager hevdet at varsel om e-post ved melding i innboksen har vært aktivert. Klager påpekte at det er mottatt en rekke e-poster, men ingen eposter som varsler endring av inngått avtale.  Fjordkraft AS viste til at klager har hatt strømavtalen kalt «Strøm til innkjøpspris» siden 2016. Avtalens påslag er i klagers avtaleperiode endret to ganger og klager ble etter selskapets syn begge ganger varslet i samsvar med gjeldende vilkår. Fjordkraft AS krevde at saken avvises fra behandling. Subsidiært hevdet Fjordkraft AS at det ikke foreligger brudd på regelverket. Under dissens ble klager gitt delvis medhold. Fjordkraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 6.      Historikk:    01.09.2016 – Kundeforhold opprettet.      Krav: Klager hevder at det ikke er varslet tilstrekkelig om endring av påslaget og krever tilbakebetalt det som er betalt for mye.      Partenes anførsler:      Klager anfører at Fjordkraft AS har unnlatt å varsle og redegjøre for påslaget. Klager krever det som er betalt for mye tilbakebetalt.   Klager hevder at varsel om e-post ved melding i innboksen har vært aktivert. Klager opplyser at det er mottatt en rekke e-poster, men ingen e-poster som varsler endring av inngått avtale. Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager mener at han ikke har hatt mulighet til å oppdage forholdet. Han hevder at det er uoverensstemmelse mellom avtalt påslag som er tilgjengelig på «Min Side» og skjult fakturert tillegg.   Videre hevder klager at det er en bortgjemt kommunikasjonskanal på «Min Side», at det ikke er mulig å iverksette e-postmelding dersom Fjordkraft sender melding på denne kanalen og at selskapet har en rutinemessig fjerning av meldinger eldre enn 18 måneder for å skjule historisk prispåslag. Klager påpeker at kundene ikke har noen mulighet til å se reelle tillegg på faktura til og med juli 2021.       Fjordkraft AS viser til at klagen gjelder endring i påslag på klagers strømavtale. Fjordkraft motsetter seg ikke behandling av saken i nemnda, men påpeker at selskapets rutiner for prisvarsling ble vurdert av Forbrukertilsynet i januar 2021. Saken ble avsluttet uten ileggelse av sanksjoner.   Selskapet viser til at klager har hatt strømavtalen kalt «Strøm til innkjøpspris» siden 2016. Avtalens påslag er i klagers avtaleperiode endret to ganger, henholdsvis den 16.05.2018 og 03.09.2018. Klager ble begge ganger varslet i samsvar med gjeldende vilkår. Klager hadde ikke aktivt valgt å bli varslet per e-post eller SMS i tillegg til innboksen på «Min side». Klager mottok derfor varsler i sin innboks. Etter implementering av «Trygg Strømhandel» fremkommer påslaget eksplisitt på fakturaene.    Selskapet krever at saken avvises fra behandling. Subsidiært hevder det at det ikke foreligger brudd på regelverket.     Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om hvorvidt varslingsreglene er fulgt.  Fjordkraft har påstått klagesaken avvist som følge av at selskapets rutiner for prisvarsling ble vurdert av Forbrukertilsynet i januar 2021. Nemnda bemerker at det ikke har betydning for nemndas kompetanse til å ta klagen under behandling at Forbrukertilsynet på mer generelt grunnlag har vurdert Fjordkraft AS' varslingspraksis opp mot regler Forbrukertilsynet håndhever. Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at selskapet varslet om endring av påslag den 16.05.2018 og den 03.09.2018 via «Min side» på selskapets nettsider.   I henhold til standard kraftleveringsavtale § 6 skal kraftleverandøren varsle kunden direkte om endringer, herunder alle endringer i pris for kundens produkt. Som direkte varsel regnes brev til kunden eller elektronisk melding, eksempelvis e-post, SMS eller melding gjennom en «Min side»-funksjon på leverandørens nettside. Varsling på «Min Side» må aktivt velges av kunden dersom dette skal oppfylle kravet til direkte varsel. Nemnda bemerker at Fjordkraft ikke har fremlagt dokumentasjon som viser at klager ble varslet tilstrekkelig om prisendring eller at klager har akseptert å bli varslet via «Min Side».   Nemnda har derfor kommet frem til at ingen av de foretatte prisendringene er gjeldende for klager frem til det blir utstedt et korrekt varsel om prisendring i henhold til kraftleveringsavtalen § 6. Det er dermed ikke nødvendig å gå inn på spørsmålet om det er tilstrekkelig redegjort for hvordan påslaget er beregnet.    Når varslingsreglene ikke er fulgt, har nemnda videre kommet til at det foreligger en tilbakebetalingsplikt for innklagede.   Tilbakebetalingskravet begrenses av foreldelsesreglene. Foreldelseslovens alminnelige frist på tre år innebærer at tilbakebetalingskrav som oppsto mer enn tre år før fristavbruddet er foreldet , jf. foreldelsesloven § 2, jf. § 3 . Fristavbruddet er i denne sammenheng tidspunktet da klagesaken ble brakt inn for nemnda, det vil si den 13. februar 2022. I tillegg kan klager ha rett på en tilleggsfrist på ett år beregnet fra tidspunktet klager fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om vilkårsendringen som ikke var blitt varslet på rett måte , jf. foreldelsesloven § 10 nr. 1. Etter denne regelen om tilleggsfrist kan foreldelsesfristen forlenges med inntil 10 år.     Ved anvendelsen av foreldelsesreglene har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.   Nemndas flertall, lederen og bransjerepresentant Lima, er av den oppfatning at klager ikke kan kreve tilbakebetaling ut over tre år. Klager har bevisbyrden for at han har krav på tilleggsfrist etter foreldelsesloven § 10. Saken er slik flertallet ser det ikke tilstrekkelig opplyst til at denne bevisbyrden kan anses oppfylt av klager. Flertallet viser ved denne vurderingen til at det ikke er grunnlag til å trekke i tvil at selskapet varslet klager alene gjennom meldinger på «Min Side» om endringene, samtidig som flertallet legger til grunn at klager for så vidt var kjent med eksistensen av «Min Side»-løsningen, selv om den var vanskelig å finne. Selv om varsel via «Min Side» alene ikke i seg selv er tilstrekkelig til i seg selv å utgjøre en korrekt varsling, mener flertallet at klager i relasjon til den strenge aktsomhetsnormen i § 10 i noen grad måtte forventes å gjøre seg kjent med det som lå på «Min Side». Flertallet har derfor ved anvendelsen av det strengere kravet til aktsom god tro i foreldelsesloven § 10 – under klar tvil – konkludert med at klagers fristavbrytelse skjedde mer enn ett år etter at han kunne og burde ha gjort seg kjent med varselet. Etter flertallets syn må derfor tilbakebetalingskrav som kunne gjøres gjeldende tidligere enn 13. januar 2019 anses som foreldet, mens de krav som tidligst kunne gjøres gjeldende etter dette tidspunktet er i behold.       Nemndas mindretall, forbrukerrepresentant Norman, kan ikke se hvordan klager burde ha skaffet seg kunnskap om vilkårsendringene på et tidligere tidspunkt. Det vises til at priselementet er helt skjult for klager på fakturaene frem til og med juli 2021, og endringene er heller ikke varslet klager direkte slik klager hadde grunn til å forvente ut fra avtalen. Mindretallet viser også til at klager har fremholdt følgende: « Fjordkraft er nok trygge på at det er en liten andel av Fjordkrafts kunder som finner fram til "Meldingsboksen", så godt skjult som den er på "Mine Sider". Ingen pop-up om nytt innhold i meldingsboks når man logger seg inn for å se på forbruk og faktura er en trygg design» . Selskapet har ikke bestridt denne fremstillingen og mindretallet legger med dette til grunn at meldingsfunksjonen der prisendringene skal ha blitt varslet er lite iøynefallende på «Min Side», og at klager heller ikke har blitt presentert for noe varsel om at det har kommet nye meldinger når klager har logget seg inn på «Min Side» for å se på fakturaer og forbruk. Mindretallet har vanskelig for å se hvordan klager med dette ikke har oppfylt sin bevisbyrde. Etter mindretallets syn er vilkårene for tilleggsfrist i foreldelsesloven § 10 nr. 1 klart oppfylt, og klager har sitt krav i behold i sin helhet.   På bakgrunn av flertallets vurdering har nemnda kommet til at klager gis delvis medhold, og at han ikke er ansvarlig for å betale påslagsendringer som ikke er varslet på rett måte. Han bør videre få tilbakebetalt de påslagsendringer som ikke er varslet på riktig måte på betalinger som er foretatt etter 13. januar 2019.    VEDTAK     Klager gis delvis medhold.    Oslo, 24. oktober 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Lars Lima, Fornybar Norge        Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår. Klager krevde at han blir fakturert etter prisen i den sonen han er bosatt i. Klager avviste krav om bruddgebyr. Klager hevdet at han ble lurt til å tro at dette var en god strømavtale og at selskapet ikke har holdt sin del av avtalen om best mulig spotpris. Klager påpekte at selskapet skulle ha informert ham om soneinndelingen og påpekte at om denne informasjonen hadde vært gjort tilgjengelig, så ville han ikke inngått avtale med selskapet. Bærum Energiomsetning AS anførte at de foretrekker skriftlige avtaleformer i stedet for en muntlig verifisering. Bærum Energiomsetning AS har valgt å tilby en minnelig løsning om å betale kr 2000, – i bruddgebyr per strømmåler. Klager ble enstemmig gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår.      Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk:     18.09.2021 – Kundeforhold opprettet.     Krav: Klager krever at han blir fakturert etter prisen i den sonen han er bosatt i. Klager avviser krav om bruddgebyr.     Partenes anførsler:    Klager hevder at Bærum Energiomsetning AS har drevet villedende markedsføring. Klager reagerer på at han ikke ble informert om at selskapet ikke fakturerer etter pris for soneinndeling.     Klager hevder at han ble lurt til å tro at dette var en god strømavtale og at selskapet ikke har holdt sin del av avtalen om best mulig spotpris.     Klager kan ikke forstå at selskapet kontakter forbrukere i hans sone ettersom selskapet ikke kan matche prisen etter prisområdet. Klager viser til at prisen i hans sone i desember var 0,76 øre inkl. mva., og at han betalte kr 2,49 inkl. mva. Klager mener at selskapet skulle ha informert ham om soneinndelingen. Klager påpeker at om denne informasjonen hadde vært gjort tilgjengelig, så ville han ikke inngått avtale med selskapet.     Klager krever at han blir fakturert etter prisen i den sonen han er bosatt i. Klager avviser krav om bruddgebyr.    Bærum Energiomsetning AS viser til inngått avtale den 18.09.21. Selskapet anfører at det foretrekker skriftlige avtaleformer fremfor muntlig verifisering, som forsikrer kunde komplett informasjon om avtalen. Selskapet peker på at avtalen inneholder lenke til vilkår, at det er skriftlig informert om hvordan produktet faktureres, bindingstid og oppsigelsestid og konsekvenser av brudd på avtalen.    Selskapet anfører at forvaltningsavtalen «Energifondet», som klager har inngått, ikke faktureres ut fra soneinndeling i landet. Det hevder at det ikke kan ikke klandres for at klager ikke har inngått en strømavtale som fakturerer basert på prisområde.    Selskapet har valgt å tilby en minnelig løsning om kr 2000, – i bruddgebyr per strømmåler, og ikke kr 2500, – slik det fremkommer i avtalen.   Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.   Elklagenemnda har behandlet tilsvarende problemstilling i sak 22-014, og bemerker følgende: I henhold til standard kraftleveringsavtale § 1-3 plikter kraftleverandøren – før avtalen inngås og i tråd med kravene som følger av lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg mv. – å gi opplysninger om sentrale forhold ved avtalen, herunder betalingsvilkår, eventuell bindingstid og totale kostnader kunden skal betale.     Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale kalt «Energifondet». Videre legger nemnda til grunn at strømavtalen ikke hensyntar soneinndelingen ved fakturering. Nemnda bemerker at denne prisopplysningen er av en slik karakter at det må forventes at Bærum Energiomsetning AS gjør kundene oppmerksomme på slike forhold ved avtaleinngåelsen. Nemnda finner det kritikkverdig at dette ikke er gjort.  Nemnda viser til standard kraftleveringsavtale § 1-3, som pålegger kraftleverandøren å opplyse om blant annet sentrale forhold ved avtalen. Nemnda fremhever at forvaltningsavtaler vil være kompliserte å forstå for forbrukere. Nemnda legger til grunn at der produktet avviker fra en standard spotprisavtale ved ikke å være sonedifferensiert og i stedet baserer seg på et nasjonalt gjennomsnittsnivå som her, vil dette være et forhold som selskapet vil ha plikt til å fremheve og å forklare kunden konsekvensen av på en lettfattelig måte. Når klager ikke fått opplysninger om varens viktigste egenskaper, taler dette for at Bærum Energiomsetning AS krediterer de fakturaer klager har fått og i stedet fakturerer ham for den kraften han har brukt etter systemprisen der klager er bosatt.   Det avgjørende i denne saken er likevel at angrerettlovens bestemmelser ikke er dokumentert fulgt. Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.  Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningspliktene er oppfylt, jf. angrerettloven § 7.      Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig. De må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10. Det er uomtvistet at klager har mottatt et velkomstbrev, hvor det fremgår at strømavtalen er en forvaltningsavtale på kr 99, – per måler/mnd. Det står også at avtalen har 12 måneders avtaletid og et bruddgebyr på kr 2500, – dersom avtalen brytes i bindingstiden. Videre er det tilsynelatende lenket til avtalevilkårene, men det lar seg ikke ut fra dokumentasjonen etterprøve hva lenken viser til. Nemnda kan verken se at Bærum Energiomsetning AS har godtgjort at det er gitt slike opplysninger til kunden før avtaleinngåelsen som følger av angrerettloven § 8 bokstav h eller at selskapet har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10, ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.      Nemnda bemerker videre at det fremgår av velkomstbrevet at avtalen er en forvaltningsavtale. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen. Dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. § 8.       Nemnda kan heller ikke se at Bærum Energiomsetning AS har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. 'Varig medium' defineres som en form som gjør mottaker i stand til å lagre opplysningene på en slik måte at opplysningene i fremtiden er tilgjengelige i uendret form, jf. lovens § 5 bokstav f. Bærum Energiomsetning AS har ikke oppfylt lovens krav da klager ble gitt opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider.       Konsekvensen av de ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått. Klager har krevd å bli fakturert etter strømprisen i den sonen han er bosatt i. Nemnda oppfatter dette som et krav om at hans kraftforbruk faktureres etter spotprisen i det prisområdet han tilhører, tillagt eventuell merverdiavgift, men ikke påslag. Med grunnlag i ovennevnte mener nemnda at kravet bør tas til følge og at klager videre fritas fra å betale bruddgebyr.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK    Klager gis medhold.   Oslo, 24. oktober 2022      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse. Klager krevde at Agva Kraft AS kobler det andre målernummeret til eksisterende strømavtale i samsvar med hva selskapet hadde tilbudt. Klager anførte at hun tok kontakt med Agva Kraft AS for å inkludere en strømmåler i hennes avtale og hevdet at dette ble bekreftet. Klager påpekte at det ikke var noen svarfrist i tilbudet, slik at hun kunne akseptere tilbudet da hun gjorde det. Klager anførte at det var urimelig at selskapet ikke står ved et tilbud de har gitt og bekreftet. Agva Kraft AS viste til at det mottok svar fra klager først i slutten av desember 2021 og påpekte at det på dette tidspunktet ikke lenger tilbød fastprisavtaler. Selskapet viste til at det kunne starte kraftleveransen på klagers måler, men at det ikke kan gjøre dette som en fastprisavtale. Agva Kraft AS avviste klagers krav. Klager ble under dissens ikke gitt medhold. Agva Kraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet vedrørende avtaleinngåelse.   Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.    Krav: Klager krever at Agva Kraft AS kobler det andre målernummeret til eksisterende strømavtale.    Partenes anførsler:   Klager inngikk fastprisavtale på hyttestrøm sommeren 2021. Klager viser til at hun den 29. oktober 2021 tok kontakt med Agva om å inkludere en ytterligere strømmåler i hennes avtale og hevder at dette ble bekreftet. Klager opplyser at det tok tid før hun fikk gitt svar om hvilken måler som skulle flyttes. Klager påpeker at det ikke var noen svarfrist i tilbudet av 2. november 2021, og hun anfører dermed at hun har krav på å få denne måleren inkludert.    Klager reagerer på at selskapet ikke vil overføre enda en måler til avtalen som hun allerede har hos selskapet. Klager mener at det er urimelig at selskapet ikke står ved et tilbud det har gitt og bekreftet, selv om årsaken er utviklingen i strømmarkedet.    Klager krever at selskapet kobler det andre målernummeret til eksisterende strømavtale.    Agva Kraft AS viser til at det svarte klager den 2. september 2021 om at kunden kunne bestille fastpris til enda et anlegg. Den 29. desember 2021 mottok selskapet svar fra klager, men på dette tidspunktet var ikke fastprisavtaler lenger et tilbud.    Selskapet mener at det ikke kan vente fire måneder på tilbakemelding, for deretter å opprette en avtale som ikke lenger er til salgs. Det anfører at det kunne starte kraftleveransen på klagers måler, men at det ikke tilbyr fastpris.      Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om bindende avtale er inngått.  Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn Agva Kraft AS ved å besvare klagers spørsmål, sendte klager et tilbud om å knytte en ytterligere måler inn under eksisterende fastprisavtale ved melding den 2. november 2021. Agva Kraft har vist til at dette tilbudet ble sendt 2. september 2021, men dette har ikke bevismessig dekning i den fremlagte meldingsloggen. I tilbudet som ble sendt 2. november 2021 ble det ikke satt noen akseptfrist. Klager aksepterte tilbudet først den 29. desember 2021. I e-post 4. januar 2022 avslo Agva Kraft AS denne henvendelsen og opplyste at det for tiden ikke lenger tilbød fastprisavtaler.   Etter avtaleloven § 3 om tilbud uten akseptfrist, gjelder det en akseptfrist som ikke skal være lenger enn at den gir mottaker av tilbudet rimelig tid til å overveie tilbudet. Aksepteres ikke tilbudet innenfor den akseptfristen som gjelder, er ikke tilbudet lenger bindende for tilbyder, og aksepten anses som et nytt tilbud, se avtaleloven § 4 første ledd. Det følger av avtaleloven § 4 annet ledd at det opprinnelige tilbudet likevel er bindende hvis avsenderen av aksepten går ut fra at den er kommet frem i rett tid, og opprinnelig tilbyder må forstå dette og ikke uten ugrunnet opphold gir den andre parten beskjed om at aksepten ikke godtas.  Ved bedømmelsen av saken har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall:  Selv om Agva Kraft AS i sitt innlegg uriktig har antatt at deres tilbud ble fremsatt 2. september og ikke 2. november 2021, er det flertallets syn – bestående av nemndas leder og bransjerepresentantene – at akseptfristen som gjaldt for Agva Kraft AS' tilbud av 2. november 2021 hadde utløpt da klager aksepterte tilbudet. Flertallet legger særlig vekt på at det tok nærmere to måneder før klager aksepterte tilbudet. Flertallet kan i motsetning til mindretallet ikke se at lovfestingen av hva som i alle tilfeller utgjør «innen rimelig tid» i fkjl. § 27 gir veiledning her. Dels er dette en positivrettslig regulering i forbrukerforhold, dels gjør det seg gjeldende andre hensyn for reklamasjonsfrister enn for akseptfrister. Etter flertallets syn går en aksepttid på to måneder ut over hva som kan anses som en rimelig akseptfrist for det tilbudet som ble fremsatt av selskapet. Klagers aksept ble derfor fremsatt for sent.  Flertallet viser videre til at Agva Kraft AS svarte 4. januar 2022 at det ikke lenger tilbyr nye fastprisavtaler. Flertallet anser selskapets svar som et avslag på klagers henvendelse når henvendelsen bedømmes som et tilbud, jf. avtaleloven § 4 første ledd. Flertallet legger videre til grunn at avtaleloven § 4 andre ledd ikke får anvendelse. Flertallet mener klager i dette tilfellet ikke hadde noe grunnlag for å tro at hennes aksept ble fremsatt i tide når dette vurderes opp mot hvordan akseptfristen skal beregnes. Uansett mener flertallet at Agva Kraft AS i rett tid meldte fra om at det avslo aksepten, ettersom dette må anses å ha blitt gjort «uten ugrunnet opphold». Innenfor rammen av denne fristen må selskapet få tid til å ta stilling til klagers henvendelse og til å besvare den. I dette tilfellet kan ikke flertallet se at en svartid på noen få virkedager går ut over hva som kan anses som «uten ugrunnet opphold», og legger derfor ikke vekt på at Agva Kraft AS ikke har gitt noen begrunnelse for svartiden.    Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman – mener at rett under to måneder må ligge helt i ytterkanten av hva som må anses som rimelig tid for en forbruker til å overveie og akseptere et tilbud om en strømavtale der det ikke er fastsatt noen akseptfrist i tilbudet. Til støtte for dette syn vises det til at “rimelig tid” i forbrukerkjøpsloven aldri kan være kortere enn to måneder, jf. fkjl. § 27. Når selskapet som den profesjonelle part står fritt til å sette en akseptfrist, men velger å ikke gjøre det, er det vanskelig for mindretallet å se at akseptfristen bør være noe særlig kortere enn minstefristen for reklamasjon i forbrukerkjøpsloven.  Under enhver omstendighet mener mindretallet at selskapet må være bundet av aksepten fordi selskapet ikke har begrunnet hvorfor det brukte seks dager, hvorav fire virkedager, på å avslå klagers aksept. Det vises til avtaleloven § 4 annet ledd som krever at Agva Kraft AS må avvise aksepten “uten ugrundet ophold”, jf. ovenfor om § 4. Selskapet har ikke begrunnet hvorfor aksepten ikke ble avslått tidligere og selskapet må dermed anses bundet av aksepten.   Nemndas konklusjon i samsvar med flertallets syn er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er avsagt under dissens.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 24. oktober 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager avviste fakturert krav og krevde at selskapet fakturerte på nytt etter spotpris. Klager hevdet at selskapet hadde fått tilbakemelding om at e-postadressen ikke var i bruk og at det påhviler den profesjonelle aktøren å ta kontakt med kunden per brev eller SMS. Klager hevdet at det ikke ble sendt varsel om prisoppgang. Wattn AS viste til at det ble sendt varsel om prisoppgang skriftlig til klagers e-postadresse. Wattn AS anførte at det påhviler kunden et ansvar å oppdatere endringer i sin kontaktinformasjon. Wattn AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Wattn AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §1-2.   Krav: Klager avviser fakturert krav og krever at selskapet fakturerer på nytt etter spotpris.     Partenes anførsler:   Klager reagerer på faktureringen av hans strømavtale.    Klager anfører at prisen i desember 2021 ble tredoblet til 179 øre/kWh, da spotprisene var på rundt 20–40 øre/kWh.    Klager hevder at selskapet har fått tilbakemelding om at e-postadressen som varsel om prisendring ble sendt til ikke er i bruk og at det påhviler den profesjonelle aktøren å ta kontakt med kunden per brev eller SMS. Klager mener at Wattn AS har et ansvar for å håndtere returer og feilmeldinger og viser til at det blir sendt automatisk svar om «Mail Delivery System» i retur når en sender e-post til den gamle adressen. Klager mener at selskapet bør ha kvalitetssikringssystemer som fanger opp dette.   Klager hevder med grunnlag i dette at han ikke har mottatt varsel om prisoppgang. Klager avviser fakturert krav og krever at selskapet fakturerer på nytt etter spotpris.     Wattn AS viser til at det ble sendt varsel om prisoppgang skriftlig til klagers registrerte e-postadresse den 29.11.21. Wattn AS påpeker at klager har endret e-postadresse uten å varsle om dette.    Wattn AS anfører at det påhviler kunden et ansvar å oppdatere endringer i sin kontaktinformasjon. Klager oppdaterte sin kontaktinformasjon den 02.01.22, først en måned etter at prisvarslet ble sendt ut. Wattn AS hevder at de følger alle krav til varsling i henhold til markedsføringsloven § 22 og kraftleveringsavtalen § 6. Selskapet avviser klagers krav. Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om avtalevilkår. Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at Wattn AS har sendt varsel om prisendring til klagers tidligere e-postadresse, som var den som klager var registrert med i innklagedes systemer. Varslet er ikke blitt videresendt klagers nye e-postadresse, da klager ikke har meldt inn ny adresse til selskapet. Nemnda bemerker at innklagede i medhold av personopplysningsloven § 1 jf. personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav d og artikkel 24 skal sørge for at personopplysninger er oppdaterte. Etter nemndas syn er det i kundens interesse å oppdatere kontaktinformasjon og informere energiselskapet om dette, og det er ikke urimelig å forvente at dette gjøres av kunden når endringer finner sted. Etter nemndas mening er klager derfor nærmest til å bære risikoen for at han ikke har mottatt e-posten, som en følge av unnlatelsen av å ikke melde fra om endring i e-postadresse.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 24. oktober 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning. Klager krevde kompensasjon for økte strømutgifter i boligen. Klager opplevde spenningsvariasjoner i deler av boligen i desember 2021, som det ble avdekket at skyldtes klemmefeil på stikkledning. Tidligere samme høst var det oppstått problemer med drift av varmepumpe som ble tatt ut av bruk, og klagers varmebehov ble løst ved elektrisk fyring. Etter utbedring av klemmefeilen viste det seg at varmepumpen fungerte som normalt. Klager krevde derfor kompensasjon for økte strømutgifter i boligen fra 25.10.21 til 26.12.21. Fagne AS viste til utsnitt fra AMS-måler som viste at spenningen var av normal karakter unntatt dipp ved to anledninger. Fagne AS hevdet at driftsproblemene på varmepumpen måtte skyldes feil på pumpen og viste til at spenningen var normal etter at pumpen ble frakoblet. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fagne AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder krav om erstatning.      Regelverk: Standard nettleieavtale § 13.       Krav: Klager krever kompensasjon for økte strømutgifter i boligen fra 25.10.21 til 26.12.21 på kr 7944, -.      Partenes anførsler:      Klager anfører at boligen har vært tilkoblet varmepumpe siden 1993.      Klager sier at i 1990-tallet målte montør fra kuldefirma lav spenning i forbindelse med uregelmessig drift av varmepumpen. Dette løste seg rundt 2000 tallet da nettselskapet gjennomførte omfordeling av last i strømnettet i nærområdet.       Nåværende varmepumpe ble installert i 2011. Klager tilkalte kjølemontør i oktober 2021 grunnet lav effekt på varmepumpen. Det ble etterfylt med kuldemedium, men lekkasje ble ikke påvist. Like etter sluttet varmepumpen å fungere ved at sikringen ble utløst. Ny varmepumpe ble bestilt og frem til denne monteres, ble oppvarming av boligen ivaretatt ved el-kolber.      Klager opplevde spenningsvariasjoner i deler av boligen desember 2021. Klager opplyser at lys bl.a. på kjøkkenet dimmes ned og komfyr ble koblet helt ut. Klager kontaktet nettselskapet og det ble funnet klemmefeil på stikkledning tilhørende nettselskapet. Feilen ble rettet og normal strømtilførsel ble gjenopprettet.       Klager hevder at hendelsen i desember 2021 med spenningsvariasjoner og deretter retting av feilen kunne spart klager for kostnader ved elektrisk fyring. Klager krever derfor kompensasjon for økte strømutgifter i boligen fra 25.10.21 til 26.12.21 på i alt kr 7 944, -. Klager påpeker at oppvarming med varmepumpe utgjør 70–80 kWh og med el-kobler utgjør det 140–160 kWh, slik at merforbruket er beregnet til 75 kWt per døgn.    Fagne AS viser til utsnitt fra AMS-måler, som viser at spenningen var av normal karakter med unntak av dipp ved to anledninger. Fagne AS anfører at dette måtte skyldes feil på varmepumpe. Etter at varmepumpen ble frakoblet, viste spenningen seg å være normal igjen.       Fagne AS anfører at sikringer som løser ut i all hovedsak forårsakes av overbelastning, kortslutning og i noen tilfeller jordfeil. Sikringer løser ikke ut på spenningsvariasjoner eller bortfall eller variasjon av spenning.       Fagne viser til at varmepumpen ble installert i 1993 og at det ikke er unaturlig at feil oppstår etter 30 års drift.       Fagne avviser erstatningsansvar.         Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder krav om erstatning.     I henhold til standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.        For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden.        Hvorvidt kontrollansvaret kan gjøres gjeldende eller ikke, beror på en konkret vurdering. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på nettselskapet. Nettselskapet må godtgjøre at årsaken ligger utenfor hans kontroll for å unngå ansvar for tap/skade hos kunden. Der det er mulig å konstatere en spesiell årsak, må det redegjøres for denne og hvorfor dette er årsaken til skaden. Kan man ikke påvise en konkret årsak til skaden, må innklagede redegjøre for hvorfor det likevel er sannsynlig at årsaken ligger utenfor innklagedes kontroll.      I denne saken er det ubestridt at det har vært en klemmefeil i Fagne AS sitt anlegg. Feilen har ført til driftsforstyrrelse hos klager med en utkobling av nettet . Dette utgjør et kontraktsbrudd – en mangel i nettselskapets levering –, jf. nettleieavtalen § 12-1. Selskapet må videre anses å ha hatt mulighet til å påvirke feilen. Vilkår om ansvarsgrunnlag etter § 13-1 er derfor oppfylt.   Klager har videre sannsynliggjort et tap i form av forhøyet strømforbruk.    Etter nemndas syn er det sannsynlighetsovervekt for at klagers tap er forårsaket av feilen ved nettselskapets ytelse. Nemnda legger her avgjørende vekt på at varmepumpen fungerte som den skulle etter at feilen ved nettselskapets ytelse ble rettet, mens den ikke fungerte i en periode før feilen ble avdekket og rettet. Slik nemnda ser det underbygger dette at funksjonssvikten på varmepumpen i oktober 2021 var en følge av klemmefeilen og ikke funksjonsfeil ved pumpen, slik selskapet hevder. Nemnda kan heller ikke se at den konkrete årsakssammenhengen fremstår som upåregnelig i denne saken. Nemnda bemerker herunder at klagers beslutning om å ta varmepumpen ut av bruk fra oktober 2021 ikke fremstår som klanderverdig, og finner heller ikke konkret grunnlag for å si at varmepumpen skulle ha tålt den type spenningsvariasjoner som det her er tale om.    Etter nemndas syn må Fagne AS derfor hefte for klagers tap slik det er krevd.     Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 26. september 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.