Søkeresultater

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde forsikringens egenandel dekket. Klager hevdet at strømbruddet forårsaket flere skader i hans fritidsbolig. Klager opplyste at skadene dreier seg som frostskader på vannrør og skade på termostater. Klager hevdet at kundene ikke er ansvarlige ved alvorlige strømbrudd i en transformator tilhørende selskapet og påpekte at kunden er fullstendig uten skyld i hendelsen. Norgesnett AS anførte at selskapets erstatningsansvar begrenses av kundens tapsbegrensningsplikt og påpekte at dette bør vektlegges i høy grad ved vurderingen av saken. Norgesnett AS viste til at strømstansen oppsto under en kuldeperiode og påpekte at dette må være en ekstra oppfordring for nettkunden til å oppsøke hytten strakts han får melding om at strømmen er borte. Norgesnett AS avviste erstatningsansvar. Under dissens ble klager gitt medhold. Norgesnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.  Regelverk: Standard Nettleieavtale § 13.  Historikk:  29.01.21 – Hendelse i nettet.  Krav: Klager krever forsikringens egenandel på kr 4000 dekket.  Partenes anførsler: Klager hevder at strømbruddet den 29.01.21 forårsaket flere skader i hans fritidsbolig. Klager opplyser at skadene dreier seg som frostskader på vannrør og skade på termostater. Klager anfører at det var strømbrudd i 12-17 timer. Klager hevder at kundene ikke er ansvarlige ved alvorlige strømbrudd i en transformator tilhørende selskapet og påpeker at kunden er fullstendig uten skyld i hendelsen.  Klager anfører at han ved gjentatte ganger har etterlyst svar fra selskapet uten hell. Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.  Klager krever forsikringens egenandel dekket.  Norgesnett AS (Norgesnett) viser til at det var en hendelse i nettet den 29.01.21. Norgesnett anfører at klager var uten strøm i 10,5 timer, ikke 17 timer slik klager hevder.  Norgesnett anfører at selskapets erstatningsansvar begrenses av kundens tapsbegrensningsplikt og mener at dette bør vektlegges i høy grad ved vurderingen av saken.  Norgesnett anfører at klager er bosatt om lag 45 minutter unna hytten hvor skadene oppsto. Klager ble kontaktet på SMS straks strømstansen oppsto, og Norgesnett mener derfor at klager hadde en klar oppfordring til å oppsøke egen hytte for å begrense skadeomfanget. Strømstansen var også dekket av media og ellers opplyst om på selskapets nettsider.  Norgesnett viser til at strømstansen oppsto under en kuldeperiode og mener at dette må være en ekstra oppfordring for nettkunden til å oppsøke hytta strakts han får melding om at strømmen er borte.  Norgesnett avviser erstatningsansvar.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder krav om dekning av forsikringens egenandel etter strømbrudd. I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings eller kontrollmulighet. Hvorvidt kontrollansvaret kan gjøres gjeldende eller ikke, beror på en konkret vurdering. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på nettselskapet. Nettselskapet må godtgjøre at årsaken ligger utenfor hans kontroll for å unngå ansvar for tap/skade hos kunden. Der det er mulig å konstatere en spesiell årsak, må det redegjøres for denne og hvorfor dette er årsaken til skaden. Kan man ikke påvise en konkret årsak til skaden, må innklagede redegjøre for hvorfor det likevel er sannsynlig at årsaken ligger utenfor innklagedes kontroll. I denne saken er det uomtvistet at det har vært feil i overliggende regionalnett som har påført Norgesnett sitt distribusjonsnett høye spenninger og slik medført skader i høyspentnettet til Norgesnett. Feilen har ført til driftsforstyrrelse hos klager med en utkobling av nettet. Dette er et kontraktsbrudd (mangel) i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1.  Spørsmålet er om Norgesnett har godtgjort at det ikke er årsakssammenheng mellom utkoblingen og skadene som har oppstått hos klager. Norgesnett har ikke bestridt årsakssammenheng. Nemnda legger til grunn som ubestridt at det foreligger faktisk og rettslig årsakssammenheng mellom utkoblingen og klagers skade. På denne bakgrunn legger nemndas flertall til grunn at Norgesnett er erstatningsansvarlig for klagers tap.  Når det gjelder utmålingen av erstatningen er nemnda delt i synet på om klager kan kreve forsikringens egenandel dekket fullt ut fra Norgesnett. Nemndas flertall, lederen og forbrukernes representant, er av den oppfatning at det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at klager kunne begrenset tapet ved å treffe rimelige tiltak, jf. standardavtalen § 13-5. Flertallet legger særlig vekt på at klager hadde stengt vanntilførselen og vannet var nedtappet. Flertallet kan ikke se at klager kunne truffet andre tiltak enn det som allerede er gjort. At klager bodde i rimelig nærhet kan ikke medføre en plikt til straks å reise til hytta når det ikke er konkret grunn til å anta at det er fare for skade. Flertallet mener derfor Norgesnett skal dekke forsikringens egenandel fullt ut. Nemndas mindretall, bransjens representanter, er av den oppfatning at klager ikke har begrenset tapet tilstrekkelig i medhold av standardavtalen § 13-5. Mindretallet legger særlig vekt på at årsaken til skadene er at vannrørene ikke var tilstrekkelig nedtappet. Etter mindretallets syn må klager selv bære ansvaret for at dette ikke er utført tilstrekkelig. På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 22. august 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager krevde at pristaket blir korrigert til 59 øre/kWh i henhold til bekreftet pris fra strømpris.no . Klager anførte at selskapet reklamerte på sine nettsider med et pristak på 59 øre/kWh med prissikringsgebyr på 1-4 øre/kWh. Klager påpekte at han tok skjermbilder av selskapets nettsider og gjennomførte bestillingen via strompris.no . Klager hevdet at selskapet forsøkte å lure han til å bekrefte en annen pris enn avtalt og klager valgte derfor å ikke bekrefte avtalen/prisen. Klager hevdet at Midt-Energi AS er bundet av prisen som er reklamert på deres nettsider, strompris.no og bekreftelsen fra strompris.no . Dette er en avtale med en varighet på 3 måneder med makspris på 59 øre/kWh og deretter makspris på 79 øre/kWh. Klager krever kompensasjon for sine ekstrakostnader. Midt-Energi AS AS anfører at strompris.no ikke har et bestillingsskjema, men en lenke fra strompris.no til selskapets nettsider. Midt-Energi AS påpekte at de oppdaterte all tilgjengelig info tydelig på deres web-side med nye differensierte priser samt nye bestillingskjema. Midt-Energi AS avviser klagers krav om å få et billigere pristak enn det klager har bestilt. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Midt-Energi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om avtalevilkår. Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-2. Historikk:  16.09.21 – Kundeforhold opprettet. Krav: Klager krever at pristaket blir korrigert til 59 øre/kWh i henhold til bekreftet pris fra strømpris.no .  Partenes anførsler: Klager bestilte en strømavtale, kalt Garantikraft Kampanje, fra Midt-Energi den 16.09.21. Klager anfører at selskapet reklamerte på sine nettsider med et pristak på 59 øre/kWh med prissikringsgebyr på 1-4 øre/kWh. Klager påpeker at han tok skjermbilder av selskapets nettsider og gjennomførte bestillingen via strompris.no . Klager anfører at han kontaktet Midt-Energi etter at han mottok en bekreftelse med pristak på 99 øre/kWh og prissikring på 8 øre/kWh. Klager opplyser at selskapet informerte om at de skulle sende ut en SMS med korrekt pris på 59 øre/kWh. Deretter mottok klager igjen en SMS med 99 øre/kWh. Klager hevder at selskapet forsøker å lure han til å bekrefte en annen pris enn avtalt og klager valgte derfor å ikke bekrefte avtalen/prisen. Klager hevder at Midt-Energi er bundet av prisen som er reklamert på deres nettsider, strompris.no og bekreftelsen fra strompris.no . Dette er en avtale med en varighet på 3 måneder med makspris på 59 øre/kWh og deretter makspris på 79 øre/kWh. Klager krever kompensasjon for sine ekstrakostnader.  Klager krever at pristaket blir korrigert til 59 øre/kWh i henhold til vedlagte bekreftet pris fra strømpris.no .  Midt-Energi AS (Midt-Energi) viser til at de mottok bestilling fra klager den 16.09.21. Innkommende bestilling viser et pristak på 99 øre/kWh og det er haket av for prisområde "Østlandet, Sørlandet og Vestlandet". Vilkårene som er akseptert i bestillingen er fra 01.01.21 og ikke endret siden.  Den 17.09.21 informerte Midt-Energi til kundene at de hadde gått tom for pristak 59 øre/kWh den 16.09.21. Klagers bestilling ble behandlet den 20.09.21, og det ble utstedt SMS hvor det fremgår at klager betaler innkjøpspris for strømmen og et påslag på 8,5 øre/kWh. Prissikring for pristak er 99 øre/kWh er 4 øre/kWh. Midt-Energi hevder at pris er i henhold til skriftlig bestilling fra klager.  Midt-Energi anfører at strompris.no ikke har et bestillingsskjema, men en lenke fra strompris.no til selskapets nettsider. Alle kunder som ønsker å bestille produktet må fylle ut bestillingsskjema på selskapets nettsider. Midt-Energi påpeker at skjermbildene klager har er fra deres nettside før prisen ble endret kl. 20:41. Klager bestilte kl. 22:03. Midt-Energi anfører at de er ansvarlig for ajourhold av deres produkter på strompris.no . Det er ikke mulighet til å endre inneværende dag. Midt-Energi påpekte at de oppdaterte all tilgjengelig info tydelig på deres web-side med nye differensierte priser samt nye bestillingskjema.  Midt-Energi avviser klagers krav om å få et billigere pristak enn det klager har bestilt. Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om avtalevilkår. I denne saken er det omtvistet mellom partene om det er inngått avtale om pristak på 59 øre/kWh eller 99 øre/kWh. Nemnda legger til grunn at klager har bestilt en strømavtale fra Midt-Energi den 16.09.21 via strømportalen strømpris.no . Klager anfører at det er inngått en avtale om pristak på 59 øre/kWh via strømportalen strompris.no og viser til skjermbilder av selskapets nettsider. Midt-Energi anfører at strompris.no ikke har et bestillingsskjema, men en lenke til selskapets nettsider. Midt-Energi anfører også at fremlagte skjermbilder er fra deres nettside før prisen ble endret og før klager bestilte strømavtalen. Etter nemndas syn er ikke fremlagte skjermbilder av selskapets nettsider tilstrekkelig til å dokumentere at det er inngått en avtale om pristak på 59 øre/kWh. Nemnda kan heller ikke se at skjermbildet fra strømportalen dokumenterer en avtaleinngåelse. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 22. august 2022  Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk og krav om kompensasjon. Klager krevde tilbakebetalt det som er betalt for mye samt erstatning. Klager hevdet at nettselskapet kan regulere måleren slik de selv ønsker. Klager anførte at selskapet har parkert flere biler i hans rundkjøring uten samtykke i forbindelse med arbeid på linjen. Kystnett AS har ikke kjennskap til skade påført på klagers rosebusker. Kystnett AS anførte at det ikke er teknisk mulig å manipulere eller regulere hvor mye strøm den fysiske måleren teller. Kystnett AS påpekte at det er lite trolig noe galt med måleren og at hvis det var mistanke om noe galt kan klager når som helst kreve måleren kontrollert. Kystnett AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Kystnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk og krav om kompensasjon.  Regelverk: Standard Nettleieavtale § 5-3.  Historikk:  05.05.17 – Målerbytte.  Krav: Klager krever tilbakebetalt det som er betalt for mye samt erstatning. Partenes anførsler: Klager reagerer på registrert forbruk etter målerbytte den 05.05.17. Klager anfører at han er borte fra boligen 4 dager i uken og kommer hjem til et kaldt hus ned til 2 grader, men likevel øker forbruket mer enn en barnefamilie. Klager påpeker at han ikke lager mat i boligen og vasker klærne en gang i uken og ellers bruker minimalt med strøm. Klager opplyser at det er registrert et forbruk opp mot 64 kWh per døgn når han ikke er i boligen og mener at fakturert forbruk ikke kan være korrekt.  Klager sier at han har fått opplyst at det vil koste han dyrt dersom måleren måler korrekt, samt at selskapet har truet med å stenge strømmen dersom han ikke gir seg. Klager hevder at nettselskapet kan regulere måleren slik de selv ønsker.  Klager anfører at selskapet har parkert flere biler i hans rundkjøring uten samtykke i forbindelse med arbeid på linjen. Klager hevder at det var trampet en sti til stolpene samt at en rosebusk var blitt borte.  Klager krever ny måler og dobbel måler til kontroll. Klager krever tilbakebetalt det som er betalt for mye samt erstatning.  Kystnett AS (Kystnett) tolker klagen primært til å gjelde registrert forbruk. Sekundært gjelder klagen en rosebusk som er blitt borte fra eiendommen og parkerte biler på klagers eiendom.   Kystnett anfører at det ikke er mulig at noen av deres biler, eller bilene til deres underleverandører, kan ha parkert på klagers eiendom i forbindelse med arbeid på linjen som ligger like øst for klagers eiendom. Kystnett har ikke kjennskap til skade påført på klagers rosebusker. Kystnett opplyser at de hadde et møte med klager hvor klager ble tilbudt kompensasjon for eventuell parkering på klagers eiendom, men klager takket nei til tilbudet.  Kystnett viser til at det ble installert måler hos klager den 05.05.17 i forbindelse med utrulling av AMS-målere. Kystnett påpeker at det ikke er teknisk mulig å manipulere eller regulere hvor mye strøm den fysiske måleren teller. Kystnett har heller ikke manipulert målerverdiene i deres datasystemer. Slik manipulasjon kunne klager uansett ha oppdaget ved å kontrollavlese displayet på måleren og sammenligne med energimengden på nettleiefakturaene.  Kystnett anfører at klager har blitt informert om reglene for kontroll av måler. Dette er ikke blitt besvart av klager. Klager har bedt om å få ha to parallelle målere av gamle typen, men dette har Kystnett avslått grunnet krav om AMS-målere og at Kystnett ikke tilbyr to målere på samme anlegg.  Kystnett viser til klagers anførsel om høyt forbruk og mener at det ikke finnes grunnlag for denne påstanden etter gjennomgang av historisk forbruk. Kystnett mener at det er lite trolig noe galt med måleren og mener at hvis det var mistanke om noe galt kan klager når som helst kreve måleren kontrollert.  Kystnett anfører at det ikke er feil på klagers nye måler og det var ingen feil på klagers gamle. Disse er kontrollert etter avtale med klager, hvor Kystnett har dekket kostnad. Kystnett avviser klagers krav.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk. I henhold til Standard Nettleieavtale § 6-3 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr alene grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet.  Klager har anført at det må ha vært feil med måleren og at denne ikke kan gi uttrykk for korrekte verdier. Etter nemndas syn viser de foretatte kontrollene av måleren at måleren har fungert i samsvar med forskriftskravene til elektrisitetsmålere, og nemnda legger kontrollen til grunn. Nemnda registrerer at nettselskapet har påtatt seg kostnadene ved kontrollene. Nemnda bemerker at det er kun dersom kontrollen viser måleavvik større enn det som tillates i henhold til forskrift at nettselskapet skal bekoste kontrollen. Når det ikke er påvist feil på måleren, må kunden, om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. Nemndas vurdering er at det ikke er sannsynliggjort et lavere forbruk enn det som er målt eller at klager er feilfakturert. Nemnda er videre av den oppfatning at det målte forbruket er påregnelig.      I og med at det ikke er påvist feil med måler og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det sannsynlig at klager har brukt den strøm som er målt og klager må da betale for den strøm han har brukt.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 22. august 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning. Klager krevde utgifter til reparasjon og bytte av styringssystem til kloakkanlegg dekket. Klager viste til at etter at Elvia AS gjorde gjentagende feilrettinger på anlegget i deres nabolag sommeren 2021 og hevdet at dette medførte store skader på klagers kloakkanlegg. Klager hevdet at det er nettselskapets handlinger som er direkte årsak til skadene. Klager påpekte at dersom Elvia AS ikke hadde byttet fasene gjentatte ganger, ville utstyret ikke blitt ødelagt. Elvia AS viste til at måleloggene ble sjekket og det var registrert spenningsutfall, strømbrudd og hendelse som kan knyttes til endring av dreieretning, men ingen overspenninger. Elvia AS anførte at de har informert klager om at de trenger et dokumentert krav og fakturakopi, samt informert om at de ikke dekker eventuelle oppgraderinger av eksisterende anlegg. Elvia AS har undersøkt med pumpeservice og refunderte utgifter relatert til feilen. Elvia AS hevdet at hendelsen i nettet ikke har ført til skade på utstyr. Elvia AS hevdet at tilsendt dokumentasjon ikke viser årsakssammenheng mellom hendelsen i nettet og klagers skade. Elvia AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig gitt medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder krav om erstatning.    Regelverk: Standard Nettleieavtale § 13.   Krav: Klager krever utgifter til reparasjon og bytte av styringssystem til kloakkanlegg kr 61 450 dekket.    Partenes anførsler:   Klager viser til at etter at Elvia gjorde gjentagende feilrettinger på anlegget i deres nabolag sommeren 2021 og hevder at dette medførte store skader på klagers kloakkanlegg. Det var flere utkoblinger av nettet og klager hevderat strømnettet opplevdes som svært ustabilt over lengre tid.    Klager opplyser at kloakksystemet stammer fra 1970-tallet og betjener 5 eneboliger.    Klager anfører at i forbindelse med den ustabile nettleveransen gikk plutselig alarmen for fyllingsgraden i kloakk-kummen. Pumpeservice ble tilkalt. Pumpeservice informerte om at Elvia hadde byttet fasene i hovedanlegget som førte til at strømmen hadde blitt vendt. Feilen ble rettet og pumpene fungerte igjen, men styringssystemet måtte byttes om noe tid. Senere samme uke gikk alarmen igjen og det ble oppdaget at Elvia igjen hadde byttet om fasene. Pumpeservice rettet feilen enda en gang, men nå var en av kontaktorer svidd fast i styringssystemet slik at kun en av pumpene gikk etter endringen. Klager påpeker at de derfor måtte akutt bytte styringssystemet for begge pumper/kvernet for å unngå dramatiske konsekvenser. Klager peker på at de var nødt til å utføre dette for å avverge oversvømmelse av kloakk.   Klager hevder at det er Elvias handlinger som er direkte årsaken til skadene. Klager påpeker at dersom Elvia ikke hadde byttet fasene gjentatte ganger, ville utstyret ikke blitt ødelagt.     Klager krever utgifter til reparasjon og bytta av styringssystem til kloakkanlegg kr 61 450 dekket.    Elvia AS (Elvia) viser til at måleloggene til ble sjekket den 24.08.21 etter henvendelse fra klager. Det var registrert spenningsutfall, strømbrudd og hendelse som kan knyttes til endring av dreieretning, men ingen overspenninger.    Elvia anfører at de har informert klager om at de trenger et dokumentert krav og fakturakopi, samt informert om at de ikke dekker eventuelle oppgraderinger av eksisterende anlegg. Elvia har undersøkt med pumpeservice og refunderte utgifter relatert til feilen.    Elvia hevder at hendelsen i nettet ikke har ført til skade på utstyr. Elvia påpeker at det i faktura og første forklaring fra pumpeservice kom frem at dette ikke var relatert til feilen. Elvia hevder at tilsendt dokumentasjon ikke viser årsakssammenheng mellom hendelsen i nettet og klagers skade.  Elvia anfører at det er gjennomført grundig undersøkelse og innhentet bistand fra DLE som viser at ingen av komponentene i styringsskapet vil ta skade av at dreieretningen ble byttet. Elvia påpeker at selv om pumpen er trefase så er resten av anlegget deriblant styringssystemet en-fase og dette skal ikke ta skade.   Elvia avviser erstatningsansvar.     Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav om erstatning.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.    For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings- eller kontrollmulighet.  I denne saken er det ubestridt at det har vært en feil i Elvia AS sitt nett. I forbindelse med vedlikeholdsarbeidet på distribusjonsnettet ble dreieretningen til fasene byttet ved to omganger. Feilen har ført til driftsforstyrrelser hos klager. Dette er en mangel ved ytelsen, jf. nettleieavtalen § 12-1.  Etter nemndas syn er det sannsynlighetsovervekt for at skaden på styringssystemet til kloakkanlegget er forårsaket av feil ved nettselskapets ytelse, og viser til selskapets egne opplysninger om at årsaken til driftsforstyrrelsen var en feil utført av selskapet selv. Ved vurderingen har nemnda lagt særlig vekt på at Elvia AS har utført feilen i flere omganger.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 22. august 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om inngåelse av avtale. Klager avviste fakturerte krav. Klager krevde at det ble fakturert etter inngått avtale om fast pris på 76,90 øre/kWh. Klager anførte at han ikke mottok avtalen per SMS, kun ved at avtalen ble opplest per telefon og bekreftet på SMS. Fortum Markets AS viste til at klager ble tilbudt om strømavtalen Fortum Trygg og at det ikke er inngått avtale om fast pris på 76.90 øre/kWh. Fortum Market AS viste til at klager mottar varsel om prisendringer per e-post eller SMS minst 14 dager i forkant. Fortum Markets AS anførte at grunnet regler knyttet til GDPR, kan lydfilen ikke sendes og kun videreformidles. Fortum Market AS opprettholdt fakturerte krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fortum Markets AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om inngåelse av avtale.    Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk:    24.09.21 – kundeforhold opprettet.    Krav: Klager avviser fakturerte krav. Klager krever at det blir fakturert etter inngått avtale om fast pris på 76,90 øre/kWh i perioden fra 24.09.21 til 31.12.21.   Partenes anførsler:   Klager hevder at det er inngått en avtale om fast pris på 76,90 øre/kWh i perioden fra 24.09.21 til 31.12.21 med Fortum Markets AS.    Klager anfører at han ikke mottok avtalen per SMS, kun ved at avtalen ble opplest per telefon og bekreftet på SMS. Klager anfører at selskapet ikke vil fremlegge lydopptak av innsalgssamtalen som bekrefter inngått avtale.    Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.    Klager hevder at Fortum ikke har forholdt seg til inngått avtale og avviser fakturerte krav. Klager krever at det blir fakturert etter inngått avtale om fast pris på 76,90 øre/kWh i perioden fra 24.09.21 til 31.12.21.    Fortum Markets AS (Fortum) viser til at klager ble tilbudt om strømavtalen Fortum Trygg fra 24.09.21 og at det ikke er inngått avtale om fast pris på 76.90 øre/kWh.   Fortum viser til at klager mottar varsel om prisendringer per e-post eller SMS minst 14 dager i forkant.     Fortum anfører at saken er tatt opp internt med deres kvalitetsavdeling som har gått igjennom salgssamtalen og bekreftelsen på SMS. Grunnet regler knyttet til GDPR, kan lydfilen ikke sendes og kun videreformidles. Kvalitetsavdelingen har informert om at det ikke fremkommer noe lovnad om fastpris ut året, men har likevel tilbudt klager en kompensasjon på kr. 500 for misforståelsen.    Fortum opprettholder fakturerte krav.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder inngåelse av avtale og avtalevilkår.   Klager anfører at det er inngått fastprisavtale på 76,90 øre/kWh ut året, etter oppringing fra telefonselger fra Fortum den 24. september 2021.   Fortum erkjenner at deres telefonselger ringte klager den 24. september 2021 og at det ble inngått en avtale, men selskapet mener det ikke ble gitt noe tilbud om fastpris på 76,90 øre/kWh ut året. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at partene er enige om at det ble inngått en avtale etter uanmodet oppringing fra Fortums telefonselger. Partene er imidlertid uenige om hva som ble tilbudt klager. Uanmodet telefonsalg reguleres av angrerettloven, og det stilles strenge krav til fremgangsmåten ved slikt salg. Blant annet for å unngå tvil om hva som er tilbudt, stiller angrerettloven § 10 krav om at den næringsdrivende skal bekrefte tilbudet skriftlig på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet.   Klager anfører at det aldri ble sendt noe skriftlig tilbud etter telefonsamtalen og selskapet har ikke fremlagt noen dokumentasjon som tilsier at dette ble gjort. Nemnda kan heller ikke se at selskapet har bestridt klagers fremstilling på dette punkt. Nemnda legger etter dette til grunn at Fortum i strid med angrerettloven § 10 unnlot å sende skriftlig tilbud i etterkant av telefonsamtalen. Det skriftlige tilbudet som skulle vært sendt klager på et varig medium ville avklart hva som var tilbudt klager. Fortum kan således klandres for at avtalens innhold ikke lar seg klarlegge. Konsekvensen av pliktbruddet må etter nemndas syn være at den bevistvil som er skapt som følge av pliktbruddet må gå ut over selskapet. Lovverket kan ikke praktiseres slik at selskaper gis insentiver til å bryte angrerettloven.   Videre har Fortum tilkjennegitt at selskapet har lydopptak av salgssamtalen med klager. Nemnda vurderer det slik at opptaket mest sannsynlig vil avklare innholdet i det tilbudet som ble gitt til klager.   Fortum har ovenfor nemnda anført at lydopptaket ikke kan sendes og kun videreformidles på bakgrunn av reglement knyttet til GDPR. Fortum anfører at deres kvalitetsavdeling har lyttet på opptaket og informert om at det ikke forekommer noen lovnad om fastpris ut året i samtalen.   Nemnda finner det vanskelig å forstå at Fortum, ut fra en generell henvisning til GDPR, på denne måten i realiteten gjør det umulig for en forbruker, og for nemnda, å få opplyst klagesaken tilstrekkelig. Nemnda kan basert på en generell henvisning til GDPR ikke legge til grunn at Fortum er rettslig forhindret fra å oversende opptaket til nemnda.   Den bevistvil som her er skapt må derfor gå ut over selskapet. På denne bakgrunn legger nemnda til grunn klagers anførsler, og bindende avtale om fast pris på 76,90 øre/kWh i perioden fra 24.09.21 til 31.12.21 anses inngått.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 22. august 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager krevde at Agva Kraft justerte prisen ned til pristaket på 99,9 øre/kWh. Klager viste til at det følger av vilkårene at prisene kan justeres med 14 dagers varsel, og påpekte at hun ikke har mottatt slikt varsel. Klager hevdet at selskapet har hatt villende markedsføring. Klager anførte at det ikke fremgår noen dato for når selskapet endret prisen. Klager anførte at pris på strømavtalen ikke fremgikk av ordrebekreftelsen og at det ikke er mulig å se dette før fanen med strømavtalen aktiveres. Agva Kraft AS viste til at klager har inngått en Topp 10 variabel avtale som kan endres ved varsling 14 dager før endringen i henhold til vilkårene. Agva Kraft AS anførte at klager ble varslet. Agva Kraft AS hevdet at det ikke har skjedd noen feil i saken og avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Agva Kraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk:    17.09.21 – Kundeforhold opprettet.    Krav: Klager krever at Agva Kraft justerer prisen ned til pristaket på 99,9 øre/kWh fra 17.09.21 og frem til 01.01.22.   Partenes anførsler:   Klager inngikk avtale med Agva Kraft den 17.09.21. Klager reagerer på selskapets fakturering av strømavtalen kalt Agva Topp garanti. Klager påpeker at ved telefonsamtalen ved avtaleinngåelsen ba hun om å få avtalen skriftlig og fikk opplyst at dette ikke var mulig.    Klager anfører at ved avtaleinngåelse var prisen på avtalen 99,9 øre/kWh som et pristak. Klager viser til at det følger av vilkårene at prisene kan justeres med 14 dagers varsel, men hevder at hun ikke har mottatt slikt varsel.    Klager anfører at det i markedsføringen av strømavtalen ble gjort klart at pristaket var på 99,9 øre/kWh og at det ikke ble informert om at prisen kunne justeres. Klager hevder at selskapet har hatt villende markedsføring.    Klager anfører at det heller ikke fremgår noen dato for når selskapet endret prisen.    Klager anfører at pris på strømavtalen ikke fremgikk av ordrebekreftelsen og at det ikke er mulig å se dette før fanen med strømavtalen aktiveres. Klager påpeker at prisen var endret fra 99,9 øre/kWh til 149.9 øre/kWh. Klager hevder at dette er et avtalebrudd.   Klager krever at Agva Kraft justerer prisen ned til pristaket på 99,9 øre/kWh fra 17.09.21 og frem til 01.01.22.   Agva Kraft AS (Agva Kraft) viser til at klager har inngått en Topp 10 variabel avtale som kan endres ved varsling 14 dager før endringen i henhold til vilkårene.    Agva Kraft anfører at klager ble varslet og viser til kvittering på at prisvarsel er sendt og mottatt den 20.09.21.    Agva Kraft hevder at det ikke har skjedd noen feil i saken og avviser klagers krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om avtalevilkår.   I henhold til den nye kraftleveringsavtalen § 6 skal kraftleverandøren varsle kunden direkte om endringer, herunder alle endringer i pris for kundens produkt. Som direkte varsel regnes brev til kunden, eller elektronisk melding, eksempelvis e-post, SMS eller melding gjennom en "Min side"-funksjon på leverandørens nettside. Varsling på "Min side" må aktivt velges av kunden dersom dette skal oppfylle kravet til direkte varsel.    Agva Kraft anfører at det ble utstedt varsel om prisendring den 16.12.21 ved epost. Klager bestrider at han har mottatt varsel om prisendringer.   Agva Kraft har ikke fremlagt dokumentasjon som viser at klager ble varslet tilstrekkelig om endringer i strømavtalen. Nemnda har derfor kommet frem til at prisendringene etter 16.12.21 ikke er gjeldende for klager frem til det blir utstedt et korrekt varsel om prisendring i henhold til kraftleveringsavtalen § 6. Nemnda har derfor kommet frem til at det foreligger en tilbakebetalingsplikt for Agva Kraft.  Det er uomtvistet at det er inngått en avtale om produktet kalt Agva Topp 10 Garanti. Produktet er en standard variabel avtale med pristak. Nemnda er enig med klager i at det er misvisende å markedsføre produktet kun som en pristakavtale.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 22. august 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager avviste fakturert krav og krevde at pris på 83,76 øre/kWh gjaldt for avtaleforholdet. Klager påpekte at det fremgår tydelig på strømpris.no at prisen er gjeldende fra 07.10.21 og at denne gjelder for nye kunder. Klager hevdet at det fremgår tydelig at prisen er gjeldende fra den 07.10.21 og ikke kun for den ene timen. Klager reagerte på at han ble fakturert for nesten 50 % høyere pris enn avtalt og tilbudt. NTE Marked AS anfører at ved spotprisavtaler betaler man spotprisen som har vært den måneden som har vært forbrukt. NTE Marked AS påpekte at når man sammenligner avtaler på strømpris.no , så brukes forrige måneds spotpris slik at det skal være lettere å sammenligne avtaler. NTE Marked AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. NTE Marked AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.  Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 2-1.  Historikk:  07.10.21 – Kundeforhold opprettet.  Krav: Klager avviser fakturerte krav og krever at pris på 83,76 øre/kWh gjelder for avtaleforholdet. Partenes anførsler: Klager reagerer på kraftleverandørens prisinformasjon på inngått strømavtale.  Klager viser til at han bestilte strømavtalen webspot med en spotpris på 83,76 per kWh. Klager påpeker at det fremgår tydelig på strømpris.no at prisen er gjeldende fra 07.10.21 og at denne gjelder for nye kunder. Klager mener at det fremgår tydelig at prisen er gjeldende fra den 07.10.21 og ikke kun for den ene timen.  Klager reagerer på at han i oktober 2021 ble fakturert for nesten 50 % høyere pris enn avtalt og tilbudt den 07.10.21. Klager stiller spørsmål ved at prisen i oktober på strompris.no var 89,45 øre per kWh og nesten det samme nivået som ble avtalt og at han likevel ble fakturert mye høyere per kWh. Klager hevder at NTE lurer inn nye kunder med lav pris og fakturere deretter kundene med 50 % høyere pris. Klager mener at dette er bevisst misvisende ulovlig markedsføring.  Klager avviser fakturerte krav og krever at pris på 83,76 øre/kWh gjelder for avtaleforholdet. NTE Marked AS (NTE) viser til at det ble inngått en spotprisavtale, kalt webspot, med klager.  NTE anfører at ved spotprisavtaler betaler man spotprisen som har vært den måneden som har vært forbrukt. NTE påpeker at når man sammenligner avtaler på strømpris.no , så brukes forrige måneds spotpris slik at det skal være lettere å sammenligne avtaler. Kunden skal ikke se på spotprisen når han inngikk avtalen, men se hvor høy spotprisen er den aktuelle måneden. Dersom kunden ønsker en forutsigbar avtale, må kunden inngå en fastprisavtale. Ved en spotprodukt varierer prisene time for time.  NTE viser til klagers bilder fra nettsiden strømpris.no og anfører at de har bedt strømpris.no fjerne linjen som heter at "prisen er fra dato xx.xx" da det ikke er aktuelt for en spotprisavtale og det lett kan misforstås av kundene. NTE avviser klagers krav.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om avtalevilkår. Klager anfører at han har hatt en strømavtale kalt webspot med en spotpris på 83,76 øre per kWh. Videre anfører klager at prisen er gjeldende fra 07.10.21 og ikke kun for den ene timen. NTE tilbakeviser klagers anførsel, og viser til at ved en spotavtale varierer prisen time for time. Nemnda bemerker at ved en spotprisavtale varierer prisen time for time og ved en fastprisavtale binder man prisen over en periode. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at det er inngått en spotprisavtale. Nemnda kan ikke se at det er påvist feil i faktureringen. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 22. august 2022  Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager hevdet at han allerede har betalt for fakturert periode og avviste fakturert sluttavregning. Klager anførte at GNP Energy Norge AS ikke har sørget for en korrekt fakturering for august 2021. Klager hevdet at selskapet har bekreftet dette per telefon og opplyst at det skyldtes feil hos leverandør. Klager påpekte at dette ikke skal belastes ham som kunde. GNP Energy Norge AS anførte at fakturert sluttavregning gjelder forbruk i perioden fra 01.08.21 til 04.09.21. GNP Energy Norge AS påpekte at forbruk for denne perioden ikke er fakturert tidligere. GNP Energi Norge AS mener at klager må betale for forbruket sitt i perioden han har vært kunde. GNP Energy Norge AS opprettholdt fakturert krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. GNP Energy Norge AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.  Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.  Historikk:  21.06.21 – Kundeforhold opprettet.  04.09.21 – Kundeforhold avsluttet.  Krav: Klager hevder at han allerede har betalt for fakturert periode og avviser fakturert sluttavregning. Partenes anførsler: Klager hevder at han allerede har betalt for fakturert periode og avviser fakturert sluttavregning. Klager anfører at GNP ikke har sørget for en korrekt fakturering for august 2021. Klager hevder at selskapet har bekreftet dette per telefon og opplyst at det skyldtes feil hos leverandør. Klager mener at dette ikke skal belastes ham som kunde.  Klager anfører at selskapet opererer på en useriøs måte når det etterfaktureres da selskapet har hatt tilgang til måletall og kunne fakturert til korrekt tid. Klager påpeker at beløpet var en kraftig økning siden forrigegående måneder og utgjorde over 100 % økning.  Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende og viser blant annet til inkassovarsel.  GNP Energi AS (GNP) anfører at fakturert sluttavregning gjelder forbruk i perioden fra 01.08.21 til 04.09.21. GNP påpeker at forbruk for denne perioden ikke er fakturert tidligere.  GNP viser til klagers anførsel og påpeker at det er kraft klager ikke har betalt for. Kraft har kommet som sluttavregning.  GNP mener at klager må betale for forbruket sitt i perioden han har vært kunde.  GNP opprettholder fakturert krav.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om fakturering. I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at faktureringen er blitt forsinket. Nemnda kan ikke se at slik forsinket fakturering medfører at klagers betalingsplikt bortfaller. Det faktiske forbruket er ikke omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 22. august 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse. Klager avviste krav om bruddgebyr. Klager krevde at avtalen med Bærum Energiomsetning AS heves og avviste fakturert krav. Klager opplyste at de ble presset til å inngå avtalen med kraftleverandøren. Klager anførte at hun ikke har mottatt avtaledokumentasjonen skriftlig og heller ikke angrerettskjema. Bærum Energiomsetning AS viser til at det ble inngått en fastprisavtale med klager. Bærum Energiomsetning AS anførte at de ikke opererer med lydfiler og at de foretrekker skriftlige avtaleformer per SMS. Bærum Energiomsetning AS viste til avtalebekreftelsen og påpeker at det fremgår tydelig at det er 36 måneder bindingstid. Under dissens ble klager gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse.  Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-3.  Historikk:  23.06.21 – Kundeforhold opprettet.  Krav: Klager avviser krav om bruddgebyr på kr. 3083,13.  Partenes anførsler: Klager krever at avtalen med Bærum Energiomsetning heves og avviser fakturert krav.  Klager opplyser at hun ble presset til å inngå avtalen med kraftleverandøren. Videre opplyser klager at hun ga beskjed til selskapet noen dager etter telefontilbudet om at hun ønsket å avslutte kundeforholdet og at hun fikk opplyst at avtalen skulle kanselleres. Klager påpeker at hun har kontaktet selskapet ved gjentatte anledninger uten at dette er blitt loggført.   Klager anfører at hun ikke har mottatt avtaledokumentasjonen skriftlig og heller ikke angrerettskjema.  Klager anfører at det ikke ble gitt opplysning om bruddgebyr og bindingstid under telefonsalget.  Bærum Energiomsetning AS  (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått en fastprisavtale med klager den 23.06.21. Fastprisavtalen har 36 måneder bindingstid. Bærum Energiomsetning anfører at for å kunne tilby en fastprisavtale på 67,3 øre per kWh i 36 måneder må selskapet kjøpe inn strøm på forskudd.  Bærum Energiomsetning anfører at de ikke opererer med lydfiler og at de foretrekker skriftlige avtaleformer per SMS. Bærum Energiomsetning viser til avtalebekreftelsen og påpeker at det fremgår tydelig at det er 36 måneder bindingstid.  Bærum Energiomsetning anfører at dersom det ikke er ønskelig å fullføre avtalt bindingstid medfører det et bruddgebyr i henhold til avtalen og avtalevilkårene.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene. Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10. Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på 67,3 øre/kWh og et månedsgebyr på kr 49 per målepunkt. Det står også at avtalen har 36 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene. Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10, ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig. Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. I dette tilfellet har Bærum Energiomsetning gitt klager opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider. Nemnda er av den oppfatning at hyperlenker ikke kan anses som et varig medium da innholdet som lenkene peker på kan endres når som helst, også etter at tilbudet er sendt ut.     Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Videre følger det av angrerettloven § 21 tredje ledd at angrefristen i et slikt tilfelle utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen. Klager hadde angreretten i behold da hun ga uttrykk for at hun ønsket seg ut av kundeforholdet og da hun anla sak for nemnda ca. 4 måneder etter oppstart av kundeforholdet.    Når det gjelder spørsmålet om klager skal betale for den forbrukte kraften, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.     Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Betalingsforpliktelsen faller imidlertid bort der forbrukeren ikke uttrykkelig har bedt om at leveringen skal begynne innen utløpet av angrefristen eller ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j, jf. § 26 annet ledd bokstav a og b.  Dette er situasjonen i denne saken.    Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, er enig med flertallet i at klager kan gjøre angreretten gjeldende, men oppfatter det som urimelig at angrerettlovens § 26 skal forstås slik at klager har rett gratis strøm frem til angreretten benyttes.  Mindretallet, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt, da mindretallet legger til grunn en annen lovtolking av angrerettlovens § 26 enn flertallet.  Mindretallet oppfatter det slik at § 26, annet ledd bokstav a, ikke skal tolkes isolert etter sin ordlyd, men skal tolkes slik at den utgjør et unntak fra bestemmelsen i § 26, første ledd, som gjelder forbrukerens betalingsplikt ved førtidig oppstart av leveransen. Med førtidig oppstart menes oppstart av strømleveransen før angrefristperioden på 14 dager er utløpt. I § 26, første ledd fremkommer det at dersom forbrukeren «uttrykkelig har bedt den næringsdrivende» om førtidig oppstart av strømleveransen, plikter forbrukeren å betale for den strømleveransen som er mottatt og forbrukt i førtidig oppstart-perioden, dersom forbrukeren senere velger å benytte seg av angreretten. Konsekvensen av mindretallet lovforståelse er at forbrukerens betalingsplikt for strømleveransen omfatter eventuelt kun noen få dager i førtidig oppstart-perioden frem til utløpet av 14 dagers perioden, og kun dersom selgeren ikke har opplyst om angreretten i samsvar med lovens bestemmelser, jfr § 26, annet ledd bokstav a.  Flertallets lovforståelse kan medføre at forbrukeren har rett på strømleveranse uten å betale for forbrukt strøm i inntil 1 år dersom forbrukeren venter med å påberope seg angreretten til like før utløp av 1-årsfristen. Mindretallet mener det vil være urimelig og i strid med «reelle hensyn» at forbrukeren gis gratisstrøm ut over evt. førtidig oppstart perioden, jfr angrerettlovens § 26, første ledd. Når det gjelder den konkrete betalingen i denne saken mener mindretallet at klageren skal betale for den strømmen som er forbrukt fram til angreretten benyttes i samsvar med prinsippet i § 26, første ledd, andre setning, hvor det fremkommer at forbrukeren skal betale avtalt pris, med mindre avtalt pris er «urimelig høy» .  Da skal prisen « beregnes på grunnlag av markedsverdien». Det vil etter mindretallet sin vurdering si at klager i denne saken skal betale spotpris med et rimelig påslag «av det som er levert». Mindretallet er enige med flertallet i at klager ikke plikter å betale bruddgebyret da det ikke er inngått en bindende avtale mellom forbrukeren og den næringsdrivende, og angreretten kan gjøres gjeldende.  Det er en samlet nemnds vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Nemndas flertall oppfatter det slik at klager  ikke har betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert, og klager har krav på tilbakebetaling av det som eventuelt måtte være innbetalt for strømmen.    På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak  VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 22. august 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager avviste fakturerte krav. Klager anførte at det var enighet om at det skulle være et bruddgebyr for samtlige målere samlet og at det var enighet om at alle målere skulle faktureres samlet på en faktura. Klager viste til fakturert bruddgebyr på kr. 3000 per måler og 10 øre per dag og hevdet at dette er i strid med det avtalte. Bærum Energiomsetning AS viste til at klager har bekreftet tre strømavtalen og at det er levert strøm til klagers tre målepunkter. Bærum Energiomsetning AS påpekte at krav om bruddgebyr er beskrevet i avtalevilkårene. Bærum Energiomsetning AS opprettholdt fakturerte krav. Under dissens ble klager gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.  Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.  Historikk:  17.06.21 – Kundeforhold opprettet.  Krav: Klager avviser fakturerte krav på kr. 13 115,85, kr. 6 868,59 og kr. 3 775,30.  Partenes anførsler: Klager ble oppringt av Bærum Energiomsetning den 17.06.21. Klager opplyser at han ble opplyst i telefonsalget om bindingstid på 3 år og bruddgebyr på 1000 kr per år. Klager påpeker at det var enighet om at det skulle være et bruddgebyr for samtlige målere samlet, altså ved brudd på avtalen kr 3000 for alle målere og ikke kr 9000. Klager påpeker at det også var enighet om at alle målere skulle faktureres samlet på en faktura.  Klager anfører at han mottok ordrebekreftelse den 02.07.21, og at han foretok et leverandørbytte den 06.07.21. Klager påpeker at Bærum Energiomsetning registrerte han igjen som kunde uten samtykke den 13.07.21. Den 21.07.21 inngikk klager på nytt avtale med ny kraftleverandør og den 23.07.21 mottok klager SMS fra Bærum Energiomsetning at de har registrert oppsigelsen.  Klager viser til fakturert bruddgebyr på kr. 3000 per måler og 10 øre per dag og hevder at dette er i strid med det avtalte.  Klager avviser fakturerte krav.  Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at klager har bekreftet tre strømavtalen og at det er levert strøm til klagers tre målepunkter.  Bærum Energiomsetning viser til at krav om bruddgebyr er beskrevet i avtalevilkårene som klager bekreftet den 17.06.21. Bærum Energiomsetning opprettholder fakturerte krav.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.     Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.     Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.     Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.   Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på 67,3 øre/kWh og et månedsgebyr på kr 49 per målepunkt. Det står også at avtalen har 36 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene.     Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10, ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.      Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. I dette tilfellet har Bærum Energiomsetning gitt klager opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider. Nemnda er av den oppfatning at hyperlenker ikke kan anses som et varig medium da innholdet som lenkene peker på kan endres når som helst, også etter at tilbudet er sendt ut.    Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Videre følger det av angrerettloven § 21 tredje ledd at angrefristen i et slikt tilfelle utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen. Klager hadde angreretten i behold da han leverte oppsigelsen til selskapet ca. 2,5 uker etter oppstart av kundeforholdet og på nytt ca. 5 uker etter oppstart av kundeforholdet. Når det gjelder spørsmålet om klager skal betale for den forbrukte kraften, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.     Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Betalingsforpliktelsen faller imidlertid bort der forbrukeren ikke uttrykkelig har bedt om at leveringen skal begynne innen utløpet av angrefristen eller ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j, jf. § 26 annet ledd bokstav a og b.  Dette er situasjonen i denne saken.   Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, er enig med flertallet i at klager kan gjøre angreretten gjeldende, men oppfatter det som urimelig at angrerettlovens § 26 skal forstås slik at klager har rett gratis strøm frem til angreretten benyttes.  Mindretallet, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt, da mindretallet legger til grunn en annen lovtolking av angrerettlovens § 26 enn flertallet. Mindretallet oppfatter det slik at § 26, annet ledd bokstav a, ikke skal tolkes isolert etter sin ordlyd, men skal tolkes slik at den utgjør et unntak fra bestemmelsen i § 26, første ledd, som gjelder forbrukerens betalingsplikt ved førtidig oppstart av leveransen. Med førtidig oppstart menes oppstart av strømleveransen før angrefristperioden på 14 dager er utløpt. I § 26, første ledd fremkommer det at dersom forbrukeren «uttrykkelig har bedt den næringsdrivende» om førtidig oppstart av strømleveransen, plikter forbrukeren å betale for den strømleveransen som er mottatt og forbrukt i førtidig oppstart-perioden, dersom forbrukeren senere velger å benytte seg av angreretten. Konsekvensen av mindretallet lovforståelse er at forbrukerens betalingsplikt for strømleveransen omfatter eventuelt kun noen få dager i førtidig oppstart-perioden frem til utløpet av 14 dagers perioden, og kun dersom selgeren ikke har opplyst om angreretten i samsvar med lovens bestemmelser, jfr § 26, annet ledd bokstav a.  Flertallets lovforståelse kan medføre at forbrukeren har rett på strømleveranse uten å betale for forbrukt strøm i inntil 1 år dersom forbrukeren venter med å påberope seg angreretten til like før utløp av 1-årsfristen. Mindretallet mener det vil være urimelig og i strid med «reelle hensyn» at forbrukeren gis gratisstrøm ut over evt. førtidig oppstart perioden, jfr angrerettlovens § 26, første ledd. Når det gjelder den konkrete betalingen i denne saken mener mindretallet at klageren skal betale for den strømmen som er forbrukt fram til angreretten benyttes i samsvar med prinsippet i § 26, første ledd, andre setning, hvor det fremkommer at forbrukeren skal betale avtalt pris, med mindre avtalt pris er «urimelig høy» .  Da skal prisen « beregnes på grunnlag av markedsverdien». Det vil etter mindretallet sin vurdering si at klager i denne saken skal betale spotpris med et rimelig påslag «av det som er levert». Det er en samlet nemnds vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Nemndas flertall oppfatter det slik at klager ikke har betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert, og klager har krav på tilbakebetaling av det som eventuelt måtte være innbetalt for strømmen.      På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak  VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 22. august 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse av tilleggsprodukter til strømavtalen. Klager hevdet at avtale om tilleggsproduktene Trygg Forsikring og Maksprisgaranti er ugyldig og krevde tilbakebetalt det som er betalt for mye. Klager anførte at hun ikke har bestilt tilleggsproduktene og at dette er fakturert uten hennes samtykke. Klager påberopte seg aktsom god tro. Hafslund Strøm AS viste til at klager ble registrert med tilleggsavtalene Trygg Hverdag og Maksprisgaranti og at grunnet systembytte er avtaledokumentasjonen ikke lenger tilgjengelig. Hafslund Strøm AS anførte at tilleggsavtalene har stått oppført på fakturaene til klager i 7 år og at klager selv er ansvarlig for å gjøre seg kjent med sin strømavtale. Hafslund Strøm AS avviste klagers krav om tilbakebetaling. Klager ble enstemmig gitt medhold. Hafslund Strøm AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse av tilleggsprodukter til strømavtalen.  Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-3.  Historikk:  01.01.14 – Fakturering av tilleggsproduktene Trygg Forsikring og Maksprisgaranti.  Krav: Klager hevder at avtale om tilleggsproduktene Trygg Forsikring og Maksprisgaranti er ugyldig og krever tilbakebetalt det som er betalt for mye.  Partenes anførsler: Klager reagerer på selskapets fakturering av tilleggsproduktene Trygg Forsikring og Maksprisgaranti. Klager anfører at hun ikke har bestilt tilleggsproduktene og at dette er fakturert uten hennes samtykke.  Klager påberoper seg aktsom god tro. Klager påpeker at hun har betalt fakturaene forløpende i god tro om at fakturaene kun inneholdt strømforbruk, nettleie og mva.  Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager anfører at hun har vært i kontakt med selskapet ved flere anledninger uten at hun har fått tilsendt dokumentasjon på når bestillingen ble gjort eller hvordan avtalen ble inngått.  Klager hevder at avtale om tilleggsproduktene Trygg Forsikring og Maksprisgaranti er ugyldig og krever tilbakebetalt det som er betalt for mye.  Hafslund Strøm AS  (Hafslund Strøm) viser til at klager ble registrert med tilleggsavtalene Trygg Hverdag og Maksprisgaranti den 01.01.14. Grunnet systembytte er avtaledokumentasjonen ikke lenger tilgjengelig.  Hafslund Strøm opplyser at det ikke er mulig å innhente fakturaene fra 2016 da fakturaene blir foreldet etter 3 år. Hafslund Strøm anfører at tilleggsavtalene har stått oppført på fakturaene til klager i 7 år og at klager selv er ansvarlig for å gjøre seg kjent med sin strømavtale.  Hafslund Strøm avviser klagers krav om tilbakebetaling.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder krav om tilbakebetaling av kostnader for tilleggsprodukter som var inkludert i inngått kraftleveringsavtale. Det følger av markedsføringsloven § 11 at: "Før en avtale blir inngått, skal den næringsdrivende innhente forbrukerens uttrykkelige samtykke til enhver betaling utover vederlaget for hovedytelsen. Dersom slikt samtykke ikke er innhentet, men er lagt til grunn ved bruk av standardløsninger som forbrukeren må velge bort for å unngå tilleggsbetaling, har forbrukeren rett til å få tilbakeført tilleggsbetalingen." I denne saken er det omtvistet mellom partene om det er inngått avtale om tilleggsproduktene "Trygg Hverdag" og "Maksprisgaranti". Nemnda legger til grunn at det eksisterer et klarhetskrav til avtalens innhold. Hafslund Strøm har opplyst at avtaledokumentasjonen ikke lenger er tilgjengelig grunnet et systembytte. Nemnda kan heller ikke se at Hafslund Strøm har fremlagt relevante fakturaer. Det fremstår derfor klart for nemnda at den bevistvil som da blir skapt må gå ut over Hafslund Strøm. Nemnda legger derfor til grunn at Hafslund Støm ikke kan dokumentere at det er inngått avtale om tilleggsproduktene "Trygg Hverdag" og "Maksprisgaranti". Det foreligger derfor en tilbakebetalingsplikt for Hafslund Strøm. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold, ved at innklagede må refundere klager kostnadene for tilleggsproduktene. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 22. august 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt krav om erstatning for merutgifter som følge av kabelfeil. Klager krevde utgifter til elektriker dekket. Klager anførte at det foreligger en mangel da klager manglet strøm i boligen. Klager hevdet at mangelen utgjorde et forhold innenfor selskapets kontroll da feilen var på en nettkabel. Klager anførte også at det foreligger en mangel da det var avtalt med selskapet at de vil dekke hennes merutgifter i forbindelse med mangelen. Klepp Energi AS anførte at klagers bolig var delvis strømløs på grunn av en kabelfeil. Klepp Energi AS hevdet at denne kabelfeilen skyldes forhold som er utenfor selskapets kontroll og avviste derfor erstatningsansvar. Klepp Energi AS anførte at klager valgte selv å kontakte elektriker først for å feilsøke og at klager da fratok selskapet mulighet til å feilsøke med egne mannskap. Klepp Energi AS avvist klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Klepp Energi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder krav om erstatning for merutgifter som følge av kabelfeil.    Regelverk: Standard Nettleieavtale § 13.   Historikk:    30.08.21 – Klager kontakter Klepp Energi om feil i nettet.    Krav: Klager krever utgifter til elektriker kr 5023 dekket.   Partenes anførsler:   Klager viser til hun oppdaget at det var strømutkobling i deler av i huset august 2021. Klager kontaktet derfor elektriker og det ble konstatert at feilen skyldtes forhold utenfor klagers bolig. Klepp Energi ble tilkalt og det ble konstatert at årsaken til at klager manglet elektrisitet til boligen var en kabelfeil. Representanten fra selskapet forklarte at selskapet ville dekke alle utgifter i forbindelse med kabelfeilen.     Klager anfører at det foreligger en mangel da klager manglet strøm i boligen. Klager hevder at mangelen utgjorde et forhold innenfor selskapets kontroll da feilen var på en nettkabel. Klager anfører også at det foreligger en mangel da det var avtalt med selskapet at de vil dekke hennes merutgifter i forbindelse med mangelen.     Klager krever utgifter til elektriker dekket.    Klepp Energi AS (Klepp Energi) anfører at klagers bolig var delvis strømløs på grunn av en kabelfeil. Klepp Energi hevder at denne kabelfeilen skyldes forhold som er utenfor selskapets kontroll og avviser derfor erstatningsansvar.    Klepp Energi viser til at de ble kontaktet den 30.08.21 av elektriker. Klepp Energis montører rykket umiddelbart ut og rettet feilen.    Klepp Energi anfører at klager valgte selv å kontakte elektriker først for å feilsøke og at klager da fratok selskapet mulighet til å feilsøke med egne mannskap. Montøren fra selskapet gikk utover sine fullmakter og lovet dekning av utgifter.    Klepp Energi avviser klagers krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav om dekning av utgifter til elektriker.   Klager krever utgifter til elektriker dekket etter strømbrudd. Klepp Energi avviser erstatningsansvar.   I denne saken hadde klager henvendt seg til elektriker uten først å konferere med Klepp Energi da det var delvis strømbortfall i boligen. Elektriker kontaktet Klepp Energi og Klepp Energis montører rykket ut for å rette feilen. Klepp Energi erkjenner at deres montør har opplyst til klager at de skulle refundere utlegg til elektriker og at dette senere ble tilbakevist.   Nemnda er av den oppfatning at denne type kostnader i utgangspunktet ligger utenfor nettselskapets kontrollsfære, men i denne saken foreligger det en avtale mellom klager og Klepp Energi hvor Klepp Energi har påtatt seg denne økonomiske forpliktelsen. En forbruker må kunne legge til grunn at selskapets montør som gir en opplysning om at selskapet vil dekke kostnaden har fullmakt til å binde selskapet. Nemnda kan ikke se at Klepp Energi har mulighet å gå i fra det avtalte og har derfor kommet frem til at Klepp Energi må dekke klagers kostnader til elektriker.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.