Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste fakturert forbruk for juli og august 2021. Klager hevdet at det må ha vært en feil ved måleren og at han har betalt for mye. Klager anførte at det ikke finnes noen fast installasjon som kunne forårsake et slikt forbruk. Klager påpekte at det ikke kan være praktisk mulig å forbruke så mye strøm i perioden fra juli til august 2021. Klager anførte at en målerkontroll lite sannsynlig vil avdekke en feil ved måleren ettersom den har målt korrekt forbruk i månedsvis både før og etter perioden fra juli til august 2021. Midtnett AS viste til kalibreringsbevis for måler og anførte at det ikke er funnet noen feil på måleren. Midtnett AS opprettholdt fakturerte krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Midtnett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.       Regelverk: Standard nettleieavtale § 5-3.       Historikk:    17.06.22 – Målerkontroll. Ingen feil funnet.       Krav: Klager avviser fakturert forbruk i juli og august 2021.      Partenes anførsler:      Klager reagerer på fakturert forbruk i juli og august 2021. Klager hevder at det må ha vært en feil ved måleren og at han har betalt for mye.       Klager anfører at det ikke finnes noen fast installasjon som kunne forårsake et slikt forbruk. Klager påpeker at det er en kårbolig, hvor det er oppvarming med flisfyring.       Klager mener at det ikke kan være praktisk mulig å forbruke så mye strøm i perioden fra juli til august 2021. Klager krever at forbruket i denne perioden blir nedjustert og viser til historisk forbruk.        Klager anfører at en målerkontroll lite sannsynlig vil avdekke en feil ved måleren ettersom den har målt korrekt forbruk i månedsvis både før og etter perioden fra juli til august 2021. Klager mente at det var en vakkel i måleren som ikke ville kunne fremprovoseres ved en slik målerkontroll.    Klager avviser fakturert forbruk i juli og august 2021.      Midtnett AS anfører at måleverdiene er hentet inn via AMS-måler i hele perioden fra og med 13.03.18.      Midtnett AS viser til kalibreringsbevis for måler og anfører at det ikke er funnet noen feil på måleren.       Selskapet opprettholder fakturerte krav.         Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.     I henhold til standard nettleieavtale § 6-3 danner de målerverdier som avleses av nettselskapets måleutstyr alene grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet.   I henhold til standard nettleieavtale § 5-3 om kontroll av måleutstyr, kan begge parter når som helst forlange nettselskapets måleutstyr kontrollert. Den rutinemessige kontrollen omfatter ikke kontroll i kundens eget anlegg. Kunden er selv ansvarlig for kontroll, ettersyn og vedlikehold av dette anlegget. Den som forlanger måleutstyret kontrollert, dekker kostnadene ved kontrollen. Dersom kontrollen viser måleavvik større enn det som tillates i henhold til forskrift, skal nettselskapet bekoste kontrollen.    Klager har anført at det må ha vært feil med måleren og at denne ikke kan gi uttrykk for korrekte verdier. Etter nemndas syn viser de foretatte kontrollene av måleren at måleren har fungert i samsvar med forskriftskravene til elektrisitetsmålere. Nemnda legger kontrollene til grunn, og legger derfor til grunn at det ikke foreligger målerfeil.    Når det ikke er funnet feil på måleren, må kunden – om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte – sannsynliggjøre dette. Nemndas vurdering er at det ikke er sannsynliggjort at det forbruket som kunden er ansvarlig for er lavere enn det som er målt, eller at klager er feilfakturert. Nemnda er videre av den oppfatning at det målte forbruket virker påregnelig, selv om det er høyere enn tidligere og etterfølgende terminer. Nemnda viser for øvrig at også i mars samme år inntraff en relativ forbruksøkning, om enn ikke like stor som den påklagede, som kunden hadde risikoen for.    I og med at det ikke er påvist feil på måleren og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, legger nemnda til grunn at klager har brukt den strøm som er målt og klager må da betale for den strøm han har brukt.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK     Klager gis ikke medhold.    Oslo, 26. september 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager inngikk avtale for flere strømmålere. Klager hevdet at det var inngått avtale om tre måneder gratis strøm og krevde dette. Klager anførte at det var inngått avtale om elektronisk fakturering og påpekte at han har mottatt noen fakturaer elektronisk, noen fakturaer til ferieadressen og noen fakturaer til tidligere adresse. Klager anførte også at det var to fakturaer han ikke hadde mottatt og avviste derfor krav om omkostninger. NorgesEnergi AS anførte at de ikke har lovet klager gratis strøm utover én måned for kontrakt 1 og 8. NorgesEnergi AS anførte at det ikke fremkommer noen avtale om ytterligere gratis strømforbruk per måler på lydfilen av salgssamtalen mellom selger og klager. NorgesEnergi AS viste til inkassosakene og hevdet at det ikke er utført feil som har gitt kunden ekstra omkostninger. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.      Historikk:    04.06.21 – Kundeforhold opprettet.       Krav: Klager hevder at det er inngått avtale om tre måneder gratis strøm og krever dette. Klager avviser krav om omkostninger.    Partenes anførsler:   Klager hevder at det er inngått avtale om tre måneder gratis strøm, og påpeker at han kun har fått én måned gratis strøm.   Klager anfører at det var inngått avtale om elektronisk fakturering. Klager sier at han har mottatt noen fakturaer elektronisk, noen fakturaer til ferieadressen og noen fakturaer til tidligere adresse. Videre sier klager at det er to fakturaer han ikke har mottatt og avviser derfor krav om omkostninger.    Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager sier at han har hatt store utfordringer med å komme i kontakt med selskapet og at han har blitt henvist videre til inkassoselskapet.    Klager krever tre måneder gratis strøm. Klager avviser krav om omkostninger.    NorgesEnergi AS viser til avtaleaksept fra klager den 04.06.21. NorgesEnergi AS peker på at det fremkommer av SMS-tilbudet at klager får én måned gratis strømforbruk, på avtaleaksept på kontrakt 1 og 8.    NorgesEnergi AS anfører at det ikke fremkommer noen avtale om ytterligere gratis strømforbruk per måler på lydfilen av salgssamtalen mellom selger og klager.   NorgesEnergi AS anfører at de ikke har lovet klager gratis strøm utover én måned for kontrakt 1 og 8. Klager har fått dette i tillegg på kontrakt 4 og 5. NorgesEnergi AS har korrigert dette når det gjelder kontrakt 8 og registrert gratis strømforbruk i perioden 01.07 – 01.08.21. NorgesEnergi AS påpeker at klager har fått gratis strømforbruk utover det som er avtalt.    NorgesEnergi AS viser til inkassosakene og hevder at det ikke er utført feil som har gitt kunden ekstra omkostninger.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalens vilkår.  Klager anfører at NorgesEnergi har gitt tilsagn om gratis strøm i en periode på tre måneder. NorgesEnergi AS tilbakeviser klagers anførsel og anfører at de ikke har lovet gratis strøm utover én måned for kontrakt 1 og 8.   Slik saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at klager har mottatt en bekreftelsesmelding hvor det fremkommer at det er gitt tilsagn om én måned med gratis strømforbruk. Dette har kunden etter det opplyste fått for tre målere i juni/juli 2021. Nemnda kan ikke se at det er fremlagt dokumentasjon som tilsier at klager har krav på gratis strøm i en periode på tre måneder for den enkelte måleren. Nemnda kan heller ikke se at det er påvist feil i faktureringen. På den bakgrunn kan nemnda heller ikke se det godtgjort at det knytter seg feil til inkassoprosessen som skal få betydning for kostnadene.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 26. september 2022  Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt krav om erstatning etter linjerydding. Klager krevde erstatning for nye harddisker. Klager anførte at det er foretatt sprenging i nærheten av hans bolig som førte til skade på elektrisk utstyr. Klager påpekte at Lede AS ikke har varslet om sprengingen og at han derfor ikke har hatt mulighet til å forhindre skader. Lede AS viste til at det var linjerydding i regionalnettet. I den forbindelse ble det foretatt sprenging i området for å rydde vegetasjon. Lede AS viste til at klager er bosatt 650–700 meter fra dette området. Lede AS anførte at sprengningsstyrken ikke kan føre til skade på utstyr og avviste erstatningsansvar. Nemnda avviste enstemmig saken fra behandling. Lede AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder krav om erstatning etter linjerydding.    Regelverk: Standard nettleieavtale § 13.      Historikk:    06.10.21 – Linjerydding.       Krav: Klager krever erstatning for nye harddisker på kr 1 241,46.    Partenes anførsler:   Klager anfører at det er foretatt sprenging i nærheten av hans bolig som førte til skade på elektrisk utstyr, herunder harddisker. Klager påpeker at Lede AS ikke har varslet om sprengingen og at han derfor ikke har hatt mulighet til å forhindre skader.    Klager sier at en nabo har rapportert at sprengingen ble gjennomført uten spredningsmatter.    Klager anfører at serverutstyr er mer sensitivt sammenlignet med annet elektrisk utstyr.   Klager krever erstatning for nye harddisker.    Lede AS viser til at det var linjerydding den 06.10.21 ved mast 33 i regionalnettet til Lede AS. I den forbindelse ble det foretatt sprenging i området for å rydde vegetasjon. Selskapet viser til at klager er bosatt 650–700 meter fra dette området.   Lede anfører at sprengningsstyrken ikke kan føre til skade på utstyr.   Lede påpeker at det ikke er noen andre kunder i det aktuelle området som har søkt erstatning for ødelagt utstyr etter sprengningen.    Lede avviser erstatningsansvar.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav om erstatning etter linjerydding.    I henhold til nemndsavtalen pkt. 1.3 behandler nemnda saker som springer ut av avtaler mellom nettselskap og/eller kraftleverandør og forbruker om overføring og levering av elektrisk energi.   Slik denne saken er opplyst legger nemnda til grunn at tvisten ikke springer ut av et avtaleforhold mellom klager og innklagede, men bygger på erstatningsregler utenfor kontraktsforhold og eventuelt naborettslige regler. På denne bakgrunn avvises saken fra behandling i nemnda.   Uten at det er nødvendig for resultatet vil nemnda også nevne at det ikke er sannsynliggjort årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og klagers skade. Tidsmessig sammenfall mellom inn- og utkobling og skaden er ikke tilstrekkelig til å sannsynliggjøre årsakssammenheng. Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Saken avvises.   Oslo, 26. september 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt gjenåpning i sak 20-066 behandlet 06.05.21 der klager ikke ble gitt medhold. Nemnda opprettholdt sitt vedtak av 06.05.21. Saken gjelder gjenåpning.    Det ble fattet vedtak 06.05.21: Klager gis ikke medhold.    Ved e-post av 17.11.21 har klager bedt om gjenåpning.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder gjenåpning.  Nemnda viser til nemndsavtalen pkt. 8.1 om adgangen til å begjære gjenåpning:  "Partene i en sak som sekretariatet eller nemnda har avgjort og som er avsluttet, kan begjæres gjenåpnet. Gjenåpning forutsetter at den som begjærer gjenåpning legger fram nye vesentlige opplysninger som anses av betydning for sakens utfall og som ikke tidligere kunne ha vært fremlagt."  Slik nemnda ser det har ikke klager lagt frem vesentlig nye opplysninger av betydning for sakens utfall som ikke tidligere kunne vært fremlagt. Nemda er derfor kommet til at det ikke er grunnlag for gjenåpning. Nemnda opprettholder sitt vedtak av 06.05.21.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Begjæring om gjenåpning tas ikke til følge.   Oslo, 26. september 2022   Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår tilknyttet tilleggstjenesten "Lik betaling". Klager avviste fakturert sluttavregning. Klager anførte at han har tatt en gjennomgang av mottatte fakturaer og påpekte at sluttavregningen ikke stemmer. Klager anførte at han han ble informert av Fortum Markets AS at utestående var på kr 0, - og dette dessuten fremgikk av appen. Fortum Markets AS anførte at forbruk og prisene på Nord Pool hadde blitt høyere enn antatt og klager derfor ble reberegnet. Fortum Markets AS opprettholdt fakturert krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Fortum Markets AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår tilknyttet tilleggstjenesten "Lik betaling".    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 2-1 og 2-2.     Historikk:    15.12.21 – Kundeforhold avsluttet.       Krav: Klager avviser fakturert sluttavregning.    Partenes anførsler:   Klager avviser fakturert sluttavregning. Klager anfører at han har tatt en gjennomgang av mottatte fakturaer og sier at han kan ikke får sluttavregningen til å stemme.   Klager sier at han var i samtale med Fortum den 15.11.21 hvor han ble informert om at utestående var på kr 0, -. Klager anfører at det også fremgår av appen til Fortum at utestående er kr 0, -. Klager kan ikke forstå at beløpet i sluttavregningen ble så høyt etter leverandørbyttet.    Klager reagerer også at han ikke ble fakturert etter tjenesten "Lik Betaling" etter at han byttet leverandør. Klager påpeker at det ikke fremgår av avtalen at denne opphører når man bytter selskap og at avtalen burde gjelde til sluttdato. Fortum Markets AS viser til at klager har hatt strømavtalen kalt "Flyt" i perioden fra 13.03.19 til 15.12.21. Denne strømavtalen har vært utgangspunktet for reelle kostnader hver måned, mens "Lik Betaling" er en betalingstjeneste med faste månedsbeløp. I "Lik Betaling"-perioden har både forbruk og prisene på Nord Pool blitt høyere enn antatt, og klager ble derfor reberegnet fra kr 2910, - til kr 4210, -. Fortum anfører at klager hadde et restbeløp på kr 8284,51. Etter at klager betalte "Lik Betaling"-faktura på kr 4210, - gjenstår restsaldoen på kr 4074,51.   Fortum viser til at klager avsluttet strømavtalen den 15.12.21 og derfor ble også betalingstjenesten avsluttet og det ble produsert en opphørsfaktura.    Fortum opprettholder fakturert krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.       I henhold til standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil, med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for og kunden var i aktsom god tro.    I tillegg til selve kraftavtalen har kunden tegnet betalingstjenesten "Lik betaling". Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret.  De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot "Lik betaling"-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.  Nemnda bemerker at den ut fra sin erfaring med klagesaker har inntrykk av at betalingstjenesten kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre til at Reguleringsmyndigheten for energi i Norges vassdrags- og energidirektorat høsten 2020 påla en rekke selskaper – deriblant Fortum Markets AS – å avvikle denne tjenesten som følge av at tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Fristen for Fortum Markets AS til å avvikle tjenesten ble av RME satt til 31. desember 2020. Fortum Markets påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021. Det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortum Markets AS’ ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket. Nemnda legger til grunn at reglene om faktureringsfeil får anvendelse analogisk der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en betalingstjeneste som "Lik Betaling", og der forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale.  Nemnda er av den oppfatning at Fortum Markets AS har rett til å kreve tilleggsbetaling. Nemnda legger til grunn at selskapet har gitt en dekkende redegjørelse for hvordan sluttfakturaen fremkom for klager. Da siste faktura på "Lik betaling" ble utferdiget, var saldo på klagers konto negativ med 1658,20 kroner, etter at forbruk for foregående faktureringsperiode (oktober 2021) var belastet og innbetaling på "Lik betaling" på 2 910 kroner kreditert. Forbrukt strøm for november var da ikke belastet "Lik betaling"-kontoen, og dette utgjorde 6626,31 kroner. Opphørsfakturaen består av de nevnte skyldige beløp fratrukket innbetalingen på "Lik Betaling" på kr 4210, - som ble belastet i desember.   Nemnda finner videre etter en konkret vurdering ikke å bebreide selskapet for at det var oppstått en negativ saldo på klagers konto som kan anses som en faktureringsfeil. Dels var den negative saldoen forholdsvis liten, dels inntraff det store endringer i strømprisene akkurat i den aktuelle perioden samt endringer i klagers forbruk. Etter det opplyste oppjusterte selskapet dessuten det faste betalingsbeløpet med virkning for desember 2021 fra kr 2910, -, som hadde vært det faste beløpet fra juli 2021. Det foreligger derfor ingen faktureringsfeil som tilskrives innklagede, og det er derfor ikke nødvendig å vurdere om klager var i aktsom god tro. Uttalelsen er enstemmig.     VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 26. september 2022                Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår i et tilfelle der et forvaltningsprodukt ble solgt per telefon til en kunde bosatt i prisområdet NO4. Klager avviste fakturert krav. Subsidiært krevde klager tilbakebetalt det han har betalt for mye ved at det foretas en ny beregning av fakturert pris og pris mot sone N04 og at dette reduseres med 20 %.  Klager hevdet at han ble tilbudt en avtale som skulle være 20 % rimeligere enn den avtalen han hadde hos sin daværende kraftleverandør. Bærum Energiomsetning AS viste til at det ble inngått forvaltningsavtale med klager. Bærum Energiomsetning AS påpekte at de har forklart klager ved gjentatte anledninger at forvaltningsavtalen som klager har inngått ikke faktureres ut fra soneinndeling i landet. Bærum Energiomsetning AS har valgt å sette til side avtaletiden til klager og har fristilt ham fra avtalen han har inngått uten å fremsette krav om bruddgebyr. I tillegg har Bærum Energiomsetning tilbudt klager en kompensasjon på fire ganger månedsgebyret på kr 59, - som en minnelig løsning. For øvrig har Bærum Energiomsetning AS opprettholdt krav om fakturert forbruk. Under dissens ble klager gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.      Krav: Klager avviser fakturert krav. Subsidiært krever klager tilbakebetalt det han har betalt for mye ved at det foretas en ny beregning av fakturert pris og pris mot sone N04 og at dette reduseres med 20 %.    Partenes anførsler:   Klager hevder at han i salgssamtalen ble tilbudt en avtale som skulle være 20 % rimeligere enn den avtalen han hadde hos sin daværende kraftleverandør. Klager reagerer på at han ikke har fått pris etter soneinndeling og påpeker at han ikke ble informert om dette. Klager forsøkte å si opp avtalen 19. februar 2021 men ble da opplyst at han var forpliktet til tolv måneder bindingstid. Kunden sa opp avtalen ved årsskiftet 2021/2022 da selskapet frafalt siste måned av bindingstiden.   Klager reagerer sterkt på fakturert pris og påpeker at dette ikke er i henhold til det som ble opplyst i salgssamtalen og senere henvendelser til selskapet.    Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager anfører at Bærum Energiomsetning AS fraskriver seg alt ansvar.   Bærum Energiomsetning AS viser til at selskapet har levert strøm til klager i perioden fra 25.02.21 til 11.01.22.   Bærum Energiomsetning AS viser videre til at det er inngått forvaltningsavtale med klager. Selskapet påpeker at de har forklart klager ved gjentatte anledninger at forvaltningsavtalen som klager har inngått ikke faktureres ut fra soneinndeling i prisområder i Norge. Bærum Energiomsetning AS har valgt å heve avtaletiden til klager og fristilt ham fra avtalen han har inngått uten å fremsette krav om bruddgebyr. I tillegg har Bærum Energiomsetning AS tilbudt klager en kompensasjon på fire ganger månedsgebyret på kr 59, - som en minnelig løsning. For øvrig opprettholder selskapet krav om fakturert forbruk. Bærum Energiomsetning anfører at de forholder seg til skriftlige avtaler og at de ikke opererer med lydfiler.      Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.  I henhold til standard kraftleveringsavtale § 1-3 plikter kraftleverandøren før avtalen inngås – i tråd med kravene som følger av lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg mv. – til å gi opplysninger om sentrale forhold ved avtalen, herunder betalingsvilkår, eventuell bindingstid og totale kostnader kunden skal betale. Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale kalt "Energifondet 365". Videre legger nemnda til grunn at strømavtalen ikke hensyntar soneinndelingen ved fakturering. Nemnda bemerker at denne prisopplysningen er av slik karakter at det må forventes at Bærum Energiomsetning AS gjør kundene oppmerksomme på slike forhold ved avtaleinngåelsen. Nemnda finner det kritikkverdig at dette ikke er gjort. Nemnda viser til standard kraftleveringsavtale § 1-3, som pålegger kraftleverandøren å opplyse om sentrale forhold ved avtalen. Nemnda fremhever at forvaltningsavtaler vil være kompliserte å forstå for forbrukere. Nemnda legger til grunn at der produktet avviker fra en standard spotavtale ved ikke å være sonedifferensiert og i stedet baserer seg på et nasjonalt gjennomsnittsnivå som her, vil dette være et forhold som selskapet vil ha plikt til å fremheve og å forklare kunden konsekvensen av på en lettfattelig måte.   Det avgjørende i denne saken er likevel at angrerettlovens bestemmelser ikke er dokumentert fulgt. Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7.    Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig. De må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10. Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding der det fremgår at strømavtalen er en forvaltningsavtale på kr 59, - per måler/mnd. og tilleggsprodukter merket med en kode; 108. Det er i meldingen tilsynelatende lenket til avtalevilkårene, men det lar seg ikke ut fra dokumentasjonen etterprøve hva lenken viser til.   Nemnda kan verken se at Bærum Energiomsetning AS har godtgjort at det er gitt slike opplysninger til kunden før avtaleinngåelsen som følger av angrerettloven § 8 bokstav h eller at selskapet har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10, ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet ikke er opplyst at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig. Nemnda bemerker videre at bekreftelsesmeldingen nevner et tilleggsprodukt, hvor tilleggsproduktet fremstår som en kode og ikke en pris. I tillegg fremgår det av bekreftelsesmeldingen at avtalen er en forvaltningsavtale. Etter nemndas syn kan det ikke utledes forståelige prisopplysninger om strømavtalen av bekreftelsesmeldingen. Dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. § 8. Nemnda kan heller ikke se at Bærum Energiomsetning AS har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt, jf. angrerettloven § 10. "Varig medium" defineres som en form som gjør mottaker i stand til å lagre opplysningene på en slik måte at opplysningene i fremtiden er tilgjengelige i uendret form, jf. lovens § 5 bokstav f. Bærum Energiomsetning AS har ikke oppfylt lovens krav da klager ble gitt opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider.    Konsekvensen av de ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått. Konsekvensen er videre at angrefristen utløper først tolv måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd. Nemnda legger til grunn at kunden forsøkte å utøve sin angrerett tidlig i avtaleforholdet, men ble urettmessig nektet dette. Kunden må i ethvert tilfelle anses å ha utøvet den ved avslutningen av avtaleforholdet ved leverandørskiftet i januar 2022.  Når det gjelder virkningen av utøvelsen av angreretten, har selskapet frafalt alle andre krav enn faktureringen for kraft. Når det gjelder kundens betalingsplikt for levert kraft og andre tjenester som er fakturert, har nemnda i samsvar med vedtakene i sakene 22-054 og 22-200 delt seg i et flertall og et mindretall. Nemndas flertall – lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima – mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, angir angrerettloven § 26 første ledd at forbrukeren i utgangspunktet skal betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid bare der forbrukeren uttrykkelig har bedt om at leveringen skal begynne innen utløpet av angrefristen, og gjelder uansett ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j. Der forbrukeren ikke på gyldig måte har bedt om førtidig oppstart eller det ikke kan anses godtgjort at kunden har fått den informasjon kunden skal ha etter angrerettloven § 8 bokstav h og j, bortfaller forbrukerens betalingsplikt for det som er levert under avtalen, jf. § 26 annet ledd bokstav a og b.  Dette er tilfellet i denne saken.     Nemndas mindretall – bransjens representant Jon Aadland – er enig med flertallet i at klager kan gjøre angreretten gjeldende, men oppfatter det som urimelig at angrerettlovens § 26 skal forstås slik at klager har rett på gratis strøm frem til angreretten benyttes. Mindretallet oppfatter det slik at det ikke foreligger grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt, da mindretallet legger til grunn en annen lovtolking av angrerettlovens § 26 enn flertallet.     Mindretallet oppfatter det slik at § 26 annet ledd bokstav a ikke skal tolkes isolert etter sin ordlyd, men skal tolkes slik at den utgjør et unntak fra bestemmelsen i § 26 første ledd som gjelder forbrukerens betalingsplikt ved førtidig oppstart av leveransen. Med 'førtidig oppstart' menes oppstart av strømleveransen før angrefristperioden på 14 dager er utløpt. Førtidig oppstart er ikke aktualisert i denne saken. Flertallets lovforståelse kan medføre at forbrukeren har rett på strømleveranse uten å betale for forbrukt strøm i inntil ett år dersom forbrukeren venter med å påberope seg angreretten til like før utløp av ettårsfristen. Mindretallet mener det vil være urimelig og i strid med reelle hensyn at forbrukeren gis gratisstrøm ut over en eventuell førtidig oppstartsperiode, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Mindretallet finner heller ikke støtte i lovens forarbeider for at forbrukeren i et slikt tilfelle har rett på gratisstrøm for inntil ett år. Når det gjelder den konkrete betalingen i denne saken, mener mindretallet at klageren skal betale for den strømmen som er forbrukt fram til angreretten benyttes i samsvar med prinsippet i § 26 første ledd andre setning. Det fremkommer her at forbrukeren skal betale avtalt pris, med mindre avtalt pris er "urimelig høy". Da skal prisen "beregnes på grunnlag av markedsverdien". Det vil etter mindretallets vurdering si at klager i denne saken skal betale spotpris i den aktuelle sonen med et rimelig påslag av det som er levert. I samsvar med flertallets syn har kunden ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert, og klager har krav på tilbakebetaling av alle eventuelle innbetalinger som er gjort for strømleveransen. Klager kan i tillegg kreve forsinkelsesrenter regnet fra 14 dager etter at selskapet fikk melding om klagers beslutning om å benytte angreretten og frem til betaling skjer, jf. vedtak i sak 22-054.   I samsvar med flertallets syn traff nemnda slikt   VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 26. september 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager avviste fakturerte krav. Klager krevde at det skulle faktureres etter korrekt pris i henhold til sone NO3. Klager hevdet at det har blitt lagt til grunn en høyere kWh-pris gjennom hele avtaleforholdet. Klager anførte at selskapet må følge Nord Pool sine priser og prisgrupper.  Klager viste til avtaleloven § 36 og hevdet at denne bestemmelsen kan gjøres gjeldende da det er brudd på avtale om best alternativ pris. Bærum Energiomsetning AS viste til at klager har inngått strømavtalen kalt "Energifondet 365". På denne forvaltningsavtalen blir det gitt samme pris til hele kundegruppen, uavhengig av hvilken sone kunden bor i. Bærum Energiomsetning AS påpekte at de foretrekker skriftlige avtaleformer som forsikrer kundene komplett informasjon om avtalen. Bærum Energiomsetning AS opprettholdt fakturerte krav. Under dissens ble klager gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.   Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.       Historikk:    02.02.21 – Kundeforhold opprettet.   09.01.22 – Kundeforhold avsluttet.      Krav: Klager avviser fakturerte krav. Klager krever at det faktureres etter korrekt pris i henhold til sone NO3.    Partenes anførsler:   Klager viser til selskapets nettsider hvor det fremgår at selskapet er kundens "beste alternativ og at kunden skal føle seg trygg på å få en god avtale" og hevder at dette ikke er oppfylt.    Klager reagerer på fakturert pris per kWh og hevder at hun har betalt for mye per kWh siden kundeforholdet ble opprettet. Klager anfører at selskapet må følge Nord Pool sine priser og prisgrupper og påpeker at prisgruppen for Midt-Norge er NO3.    Klager viser til selskapets særvilkår om varsel ved endringer i pristaket og påpeker at hun ikke har mottatt noe informasjon eller varsel om prisendringer.    Klager viser til avtaleloven § 36 og mener at denne bestemmelsen kan gjøres gjeldende da det er brudd på avtale om best alternativ pris.   Klager avviser fakturerte krav. Klager krever at det faktureres etter korrekt pris i henhold til sone NO3.    Bærum Energiomsetning AS  Bærum Energiomsetning viser til at klager har inngått strømavtalen kalt "Energifondet 365". Denne avtalen er en forvaltningsavtale. Forvaltningsavtalen har ikke soneinndeling som en vanlig spotprisavtale gjerne ville hatt. På denne forvaltningsavtalen blir det gitt samme pris til hele kundegruppen, uavhengig av hvilken sone kunden bor i.    Bærum Energiomsetning AS har tilbudt å fristille klager fra resterende bindingstid uten å fremsette krav om bruddgebyr. Bærum Energiomsetning AS anfører at de ikke opererer med lydfiler. Bærum Energiomsetning påpeker at de foretrekker skriftlige avtaleformer som forsikrer kundene komplett informasjon om avtalen. SMS-en inneholder lenke til avtale og avtalevilkår.    Bærum Energiomsetning AS opprettholder fakturerte krav.      Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.      I henhold til standard kraftleveringsavtale § 1-3 plikter kraftleverandøren før avtalen inngås – i tråd med kravene som følger av lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg mv. – til å gi opplysninger om sentrale forhold ved avtalen, herunder betalingsvilkår, eventuell bindingstid og totale kostnader kunden skal betale.   Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale kalt "Energifondet 365". Videre legger nemnda til grunn at strømavtalen ikke hensyntar soneinndelingen ved fakturering. Nemnda viser til sin begrunnelse i 22-014 og legger til grunn at der et produkt avviker fra en standard spotavtale ved ikke å være sonedifferensiert og i stedet baserer seg på et nasjonalt gjennomsnittsnivå som her, vil dette være et forhold som selskapet vil ha plikt til å fremheve og å forklare kunden konsekvensen av på en lettfattelig måte. Det må derfor forventes at Bærum Energiomsetning AS gjør kundene oppmerksomme på slike forhold ved avtaleinngåelsen. Nemnda finner det kritikkverdig at dette ikke er gjort.     Som i sak 22-014 er det avgjørende ved nemndas løsning av denne saken at angrerettlovens bestemmelser ikke er fulgt. Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningspliktene er oppfylt, jf. angrerettloven § 7.     Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig. De må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.     Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding der det fremgår at strømavtalen er en forvaltningsavtale på kr 59, - per måler/mnd. og tilleggsprodukter merket med en kode; 108. Det er i meldingen tilsynelatende lenket til avtalevilkårene, men det lar seg ikke ut fra dokumentasjonen etterprøve hva lenken viser til.    Nemnda kan verken se at Bærum Energiomsetning har godtgjort at det er gitt slike opplysninger til kunden før avtaleinngåelsen som følger av angrerettloven § 8 bokstav h eller at Bærum Energiomsetning har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10, ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.    Nemnda bemerker at bekreftelsesmeldingen nevner et tilleggsprodukt, der tilleggsproduktet fremstår som en kode og ikke en pris. I tillegg fremgår det av bekreftelsesmeldingen at avtalen er en forvaltningsavtale. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen. Dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. § 8.     Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning AS har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt, jf. angrerettloven § 10. "Varig medium" defineres som en form som gjør mottaker i stand til å lagre opplysningene på en slik måte at opplysningene i fremtiden er tilgjengelige i uendret form, jf. lovens § 5 bokstav f. Bærum Energiomsetning AS har ikke oppfylt lovens krav da klager ble gitt opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider.     Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen er videre at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd. Avtalen ble inngått 2. februar 2021 og kunden byttet strømleverandør 9. januar 2022. Nemnda legger i saken til grunn at kunden må anses å ha utøvd sin angrerett.     Når det gjelder virkningen av utøvelsen av angreretten, innebærer dette at kundens betalingsplikt for blant annet bruddgebyr bortfaller. Når det gjelder virkningen for alt foretatte betalinger, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall, i samsvar med det som fremgår av vedtakene i sakene 22-054 og 22-200.  Nemndas flertall – lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima – mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, angir angrerettloven § 26 første ledd at forbrukeren i utgangspunktet skal betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid bare der forbrukeren uttrykkelig har bedt om at leveringen skal begynne innen utløpet av angrefristen, og gjelder uansett ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j. Der forbrukeren ikke på gyldig måte har bedt om førtidig oppstart eller det ikke kan anses godtgjort at kunden har fått den informasjon kunden skal ha etter angrerettloven § 8 bokstav h og j, bortfaller forbrukerens betalingsplikt forbrukerens betalingsplikt for det som er levert under avtalen, jf. § 26 annet ledd bokstav a og b. Dette er tilfellet i denne saken.      Nemndas mindretall – bransjens representant Jon Aadland – oppfatter det slik at det ikke foreligger rettslig grunnlag i angrerettloven § 26 for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt, og viser til sitt votum i sakene 22-054 og 22-200.     I samsvar med flertallets syn har klager ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert, og klager har krav på tilbakebetaling av alle eventuelle innbetalinger som er gjort for strømleveransen. Klager kan i tillegg kreve forsinkelsesrenter regnet fra 14 dager etter at selskapet fikk melding om klagers beslutning om å benytte angreretten og frem til betaling skjer, jf. vedtak i sak 22-054.       I samsvar med flertallets syn traff nemnda slikt    VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 26. september 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om plassering av fordelingsskap. Klager krevde kompensasjon fra nettselskapet med grunnlag hvordan et utvendig forelingsskap ble plassert utenfor huset. Subsidiært krevde klager at fordelingsskapet blir tilbakeført til sin opprinnelige stand før det ble skiftet ut. Klager påpekte at det nye fordelingsskapet var til sjenanse og at hagen har mistet noe av sin funksjonalitet, og at dette vil påvirke husets verdi negativt. Klager anførte at han ikke hadde gått med på utskiftningen dersom han var informert om at det nye fordelingsskapet var vesentlig større og at det ville bli plassert lenger ut fra husveggen. Elvia AS anførte at slikt bytte av fordelingsskap ikke utløser noe krav om erstatning da dette er små innretninger som ikke påfører grunneier et økonomisk tap. Elvia AS anførte at fordelingsskapet måtte plasseres på denne måten for å få en god nok avstand til husveggen på grunn av sikkerhet. Elvia AS anførte at det er kommet nye krav som skal gi nok plass innvendig i et fordelingsskap og at dette er årsaken til at fordelingsskapet er større. Elvia AS avviste klagers krav. Under disses ble klager gitt medhold. Elvia AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om plassering av fordelingsskap.    Regelverk: Standard tilknytningsvilkår § 4.      Historikk:    2020 – Bytte av fordelingsskap.      Krav: Klager krever kompensasjon for plasseringen av fordelingsskapet. Subsidiært krever klager at fordelingsskapet blir tilbakeført til sin opprinnelige stand.    Partenes anførsler:   Klager viser til at i forbindelse med at klager fikk byttet fordelingsskap i 2020, ble det avtalt med nettselskapet at det nye fordelingsskapet skulle flyttes 10–20 cm ut fra veggen da det ikke var ønskelig fra nettselskapets side at fordelingsskapet var plassert helt inntil husveggen. Ved utførelsen av utskiftningen oppdaget klager at det nye fordelingsskapet var vesentlig større enn den gamle, i tillegg til at det var plassert ca. 25 cm fra husveggen. Klager påpeker at han har en liten hage på rundt 6,1 m2 og at forskjellen mellom tidligere og nåværende løsning derfor fikk stor betydning. Klager mener at det nye fordelingsskapet er til sjenanse og at hagen har mistet noe av sin funksjonalitet, og at dette vil påvirke husets verdi negativt.    Klager anfører at han ikke hadde gått med på utskiftningen dersom han var informert om at det nye fordelingsskapet var vesentlig større og at det ville bli plassert lenger ut fra husveggen.   Elvia AS anfører at slikt bytte av fordelingsskap ikke utløser noe krav om erstatning da dette er små innretninger som ikke påfører grunneier et økonomisk tap.    Elvia AS anfører at fordelingsskapet måtte plasseres på denne måten for å få en god nok avstand til husveggen på grunn av sikkerhet.    Elvia AS anfører at det er kommet nye krav som skal gi nok plass innvendig i et fordelingsskap og at dette er årsaken til at fordelingsskapet er større.   Elvia AS avviser klagers krav.      Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om plassering av fordelingsskap og krav som følge av dette.  I standard tilknytningsvilkår § 3-4 heter det blant annet at nettselskapet har rett til å legge luftledning eller jordkabel som distribusjonsnett eller stikkledning over grunn som en installasjonseier eier eller fester frem til andre installasjonseiere. Fremføring skjer som regel uten vederlag, men installasjonseier skal på forhånd gis mulighet til å uttale seg om ledningstrasé og plassering av stolper og annet utstyr. Distribusjonsnett og arbeidet med dette skal medføre minst mulig ulempe for grunneier eller fester.  Slik denne saken er opplyst legger nemnda til grunn at partene var kommet til enighet om at nye fordelingsskapet skulle plasseres 10–20 cm fra husveggen. Videre legger nemnda til grunn at fordelingsskapet likevel ble plassert over 25 cm fra husveggen, samtidig som det viste seg at det nye fordelingsskapet var større enn det gamle.  Nemnda bemerker at kravene til fordelingsskap utvikler seg og legger til grunn at det nye skapet holder den standard som i dag gjelder for slikt utstyr. Nemnda kan derfor ikke se at Elvia AS har opptrådt i strid med gjeldende regelverk og avtaleverk når fordelingsskapet som ble montert var større. Nemnda kan heller ikke se at Elvia AS hadde noen særskilt varslingsplikt i forkant av monteringen med grunnlag i at det nye skapet så annerledes ut enn det gamle. Nemnda bemerker likevel at en slik opplysning likevel ville vært hensiktsmessig for å unngå en uenighet som den foreliggende, men det utløser ikke i seg selv noen krav for klager.  I vurderingen av fordelingsskapets plassering har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.   Nemndas flertall – leder (med dobbeltstemme, jf. vedtektene) og forbrukernes representant – er av den oppfatning at klager har krav på kostnadsfri flytting av fordelingsskapet. Flertallet legger særlig vekt på at Elvia AS ikke har gitt klager informasjon om endret plassering av fordelingsskapet før arbeidet ble igangsatt. Flertallet legger i denne sammenheng til grunn at skapet ble plassert lengre ut fra veggen enn det partene hadde diskutert. Videre legger flertallet til grunn at klager ikke har hatt mulighet til å påvirke lokaliseringen av fordelingsskapet, samtidig som det viser til at arbeidet skal foretas på en slik måte at det er til minst mulig ulempe for berørte grunneiere. Flertallet mener at Elvia AS må bære risikoen for at fordelingsskapets plassering medførte en større ulempe enn nødvendig for klager. Flertallet kan heller ikke se at Elvia AS har gitt en tilstrekkelig begrunnelse for fordelingsskapets plassering, herunder har selskapet ikke nærmere godtgjort og i tilfelle hvorfor dette er begrunnet i sikkerhetsmessige forhold. Flertallet har derfor kommet frem til at Elvia AS i samråd med klager må flytte fordelingsskapet kostnadsfritt, så langt dette er forenlig med sikkerhetsmessige forhold.  Nemndas mindretall – bransjens representanter – er av den oppfatning at klager ikke har krav på en kostnadsfri flytting av fordelingsskapet. Fordelingsskapets størrelse ligger etter mindretallets syn innenfor det som må forventes i samsvar med samfunnsutviklingen. Mindretallet viser til Elvia AS' anførsel om at fordelingsskapets plassering skyldes sikkerhet. Etter mindretallets syn burde selskapet ha begrunnet sin anførsel om sikkerhet ytterligere, men at dette likevel ikke utløser erstatningsplikt.   På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt     VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 26. september 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager viste til inngått avtale med Fjordkraft AS og anførte at avtalen har et pristak på 54,9 øre/kWh i perioden fra 01.05.21 til 31.07.21, og samme pristak i perioden fra 01.11.21 til 30.04.22. Klager påpekte at han valgte å inngå avtale med Fjordkraft AS grunnet tilbud om forutsigbare priser og hevdet at Fjordkraft AS ikke har overholdt dette. Klager hevdet at vilkårene ikke kan tolkes annerledes enn at maksimumsprisen for to perioder per år fremover er det oppgitte beløpet i avtalen. Fjordkraft AS anførte at klager ved oppstart hadde et pristak på 54,9 øre/kWh. Fjordkraft AS påpekte at dette imidlertid ikke er en garanti for at tilsvarende tak opprettholdes i senere perioder. Fjordkraft AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 2-1. Særvilkår mellom partene.       Krav: Klager krever at pristak på 54,9 øre/kWh gjelder i perioden fra 01.11.21 til 30.04.22.     Partenes anførsler:      Klager viser til inngått avtale med Fjordkraft AS og anfører at avtalen har et pristak på 54,9 øre/kWh i perioden 01.05.21 - 31.07.21, og samme pristak i perioden 01.11.21 - 30.04.22.      Klager sier at han valgte å inngå avtale med Fjordkraft AS grunnet tilbud om forutsigbare priser og hevder at selskapet ikke har overholdt dette.       Klager mener at varsel om prishopp er urimelig da han er lovet en garanti med makspris på 54,9 øre/kWh fra avtaleinngåelsen og frem til 30.04.22. Klager påpeker at det ikke fremgår av vilkårene at pristaket på 54,9 øre/kWh kun er en oppstartspris for en periode, men at pristaket er en maksimumspris i perioden fra 01.05–31.07 og 01.11.21–30.04.22. Klager viser til vilkårteksten, som lyder: "dette holder deg godt under de høye strømprisene vi som regel ser om vinteren, og godt under pristak hos våre konkurrenter". Klager mener at dette ikke kan tolkes annerledes enn at maksimumsprisen for to perioder per år fremover er det oppgitte beløpet i avtalen.    Klager krever at pristak på 54,9 øre/kWh gjelder i perioden fra 01.11.21 til 30.04.22.      Fjordkraft AS inngikk avtalen "Garantistrøm Kampanje" i juni 2021. "Garantistrøm Kampanje" er en standard variabel avtale. Vilkårene til avtalen gir kunden ett pristak i en periode. Nytt pristak for nye perioder varsles på "Min Side" og e-post og/eller SMS.       Fjordkraft anfører at klager ved oppstart hadde et pristak på 54,9 øre/kWh. Dette er imidlertid ingen garanti for at tilsvarende tak holder seg i kommende perioder.       Fjordkraft avviser klagers krav.         Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.     I denne saken er det omtvistet mellom partene om det ikke bare er inngått avtale om pristak på 54,9 øre/kWh for perioden fra 01.05.21 til 31.07.21, men også for perioden fra 01.11.21 til 30.04.22. I e-post 5. mai 2021 som bekreftet partenes enighet, skrev representanten for Fjordkraft:   "Pristak: Du får en maksimumspris på 54.9øre/kWh (Din leverandør har ikke makspris, og har dermed vært helt opp mot 107øre/kWh denne uken) - dette holder deg godt under de høye strømprisene vi som regel ser om vinteren, og godt under pristak hos våre konkurrenter. Spådd sommerpris er også høy, så dette kan vise seg gunstigere denne sommeren enn tidligere. Du følger ellers prisen med markedet nedover, med 14 dagers prisvarling slik at du er forberedt. Pristak har du hos oss fra 01.05 - 31.07, og 01 .11 - 30.04 hvert år, ellers følger avtalen markedet."   Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har mottatt et skriftlig tilbud, hvor det fremgår en maksimumspris under avtalen på 54,9 øre/kWh. Deretter opplyses at avtalen gir pristak fra 01.05 til 31.07 og fra 01.11 til 30.04 hvert år og ellers følger avtalen markedet. Slik nemnda leser utsagnet kan det leses dithen at det angitte pristaket er det samme for begge pristaksperioder. Nemnda tillegger det ikke avgjørende vekt at de to periodene er angitt å gjelde "hvert år" og tilføyer at tvistepunktet i saken uansett er om det opplyste pristaket på 54,9 kr/kWh også gjaldt for perioden fra 01.11.21 til 30.04.22.    Nemnda viser videre til at det gjelder et klarhetskrav til avtalens innhold. Avtalen skal være skrevet på en klar og forståelig måte. Fjordkraft, som den profesjonelle part i avtaleforholdet, må bære ansvaret for konsekvensene av en uklar avtale.   For øvrig viser nemnda til avtaleloven § 37 første ledd nr. 3 der det heter at man ved tolkning av en avtale mellom forbruker og næringsdrivende, ved tvil om tolkning av et avtalevilkår skal tolke vilkåret til fordel for forbrukeren.      Nemnda har derfor kommet frem til det er inngått avtale om pristak på 54,9 øre/kWh for to definerte perioder, fra 01.05.32 til 31.07.32 og fra 01.11.21 til 30.04.22.      Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 26. september 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet i forbindelse med linjelinjerydding. Klager krevde at Varanger Kraftnett AS planter nye trær langs den aktuelle veien.  Klager viste til bilder av området og påpekte at området ser rasert ut og påpeker at det var unødvendig å fjerne halve alleen. Klager hevdet at nettselskapet har en varslingsplikt og at denne plikten ikke er overholdt. Varanger Kraftnett AS viste til grunnboken og anførte at klagers eiendom ikke har noen tinglyst bruksrett til den aktuelle veien. Varanger Kraftnett AS anførte at klager heller ikke har fremlagt noen dokumentasjon som påviser at klager har eierrettigheter eller bruksrettigheter til veien.  Varanger Kraftnett AS avviste at de har varslingsplikt ovenfor klager og at Varanger Kraftnett AS er forpliktet til å plante nye trær langs veien. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Varanger Kraftnett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet i forbindelse med linjelinjerydding.    Regelverk: Standard tilknytningsvilkår § 3-6. Forskrift om elektrisk forsyningsanlegg § 6-4.    Krav: Klager krever at Varanger Kraftnett AS planter nye trær langs den aktuelle veien.    Partenes anførsler:   Klager reagerer på nettselskapets linjerydding av ledningsnettet.    Klager anfører at det er utført linjerydding langs en privat vei og at den aktuelle veien betraktes som hennes ifølge FEFO. Klager sier at den aktuelle veien tilhører henne, selv om den ligger på FEFO sin tomt.   Klager hevder at nettselskapet har en varslingsplikt og at denne plikten ikke er overholdt.    Klager viser til bilder av området og mener at området ser rasert ut og påpeker at det var unødvendig å fjerne halve alleen. Klager mener at utført arbeid er sjenerende.   Klager krever at Varanger Kraftnett AS planter nye trær langs den aktuelle veien.    Varanger Kraftnett AS viser til grunnboken og anfører at klagers eiendom ikke har noen tinglyst bruksrett til den aktuelle veien. Varanger Kraftnett AS anfører at klager heller ikke har fremlagt noen dokumentasjon som påviser at klager har eierrettigheter eller bruksrettigheter til veien.    Varanger Kraftnett AS hevder at de ikke har noen varslingsplikt overfor klager i forkant av rydding langs kraftledningen og mener at selskapet har rett til å foreta rydding av kraftledningsgaten. Varanger Kraftnett viser til forskrift om elektrisk forsyningsanlegg § 6-4 og fastholder at selskapet ikke er forpliktet til å plante nye trær. Det er heller ikke aktuelt å plante nye trær langs veien som kan havne i konflikt med kraftledningen.    Varanger Kraftnett anfører at det ikke må foretas ytterligere beplanting innenfor ryddebeltet, som har en trasébredde på 15 meter.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om linjerydding.    Slik denne saken er opplyst legger nemnda til grunn Varanger Kraftnett AS har utført linjerydding på en privat vei. Videre legger nemnda til grunn at klager ikke er registrert som grunneier og det hviler heller ingen tinglyst avtale til klager for den private veien.  I henhold til standard tilknytningsvilkår § 3-6 kan nettselskapet etter forhåndsvarsel til grunneier foreta nødvendig kvisting og rydding av trær av sikkerhetsmessige hensyn og for å hindre skade på ledningene. Inngrep skal skje med minst mulig ulempe for grunneier/fester.  Nemnda bemerker at nettselskapet kun har en varslingsplikt overfor grunneier eller fester. Ut fra den fremlagte dokumentasjon kan nemnda ikke se at Varanger Kraftnett AS har en varslingsplikt overfor klager. Nemnda vil nevne at Varanger Kraftnett AS i utgangspunktet uansett har rett til å vedlikeholde distribusjonsnettet, jf. standard tilknytningsvilkår § 3.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 26. september 2022  Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt stenging. Nemnda avviste saken enstemmig fra behandling. Ved e-post av 11.05.22 ble saken brakt inn for Elklagenemnda.     Elklagenemndas sekretariat har avvist saken i epost av 22.06.22.    Klager påklaget sekretariatets avgjørelse i epost av 23.06.22.       Nemnda ser slik på saken:    Nemnda registrerer at saken reiser flere grunnlag som har blitt behandlet i domstolene.    Elklagenemnda finner derfor å avvise saken med grunnlag i nemndsavtalen punkt 5.1 bokstav c:       «saken er under behandling eller har blitt behandlet av et innmeldt klageorgan, eller av domstol.»   Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK    Saken avvises.    Oslo, 26. september 2022      Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge       Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om gebyr for manglende AvtaleGiro. Klager bestred selskapets fakturering av gebyr for manglende AvtaleGiro og krevde innbetalte gebyrer refundert. Klager viste til at det ble inngått avtale med Gudbrandsdal Energi AS i 2017 og etablert eFaktura for å unngå gebyr. Klager påpekte at han kontrollerte dette ved første fakturering og at det er villedende å skjule gebyret ved første fakturering. Gudbrandsdal Energi AS viste til at klager har inngått avtale via selskapets nettside og at ett av avtalevilkårene er at kunden må opprette eFaktura og AvtaleGiro. Dersom dette ikke ble opprettet, ville fakturagebyr påløpe. Gudbrandsdal Energi AS anførte at de betinger bruk av både e-postfaktura og AvtaleGiro da disse utfyller hverandre. Gudbrandsdal Energi AS hevdet at det er informert tilstrekkelig om hva som gjelder med hensyn til vilkår samt løpende informasjon om hva som er fakturert på alle utsendte faktura. Gudbrandsdal Energi AS avviste klagers krav.  Klager ble under dissens gitt medhold. Gudbrandsdal Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om gebyr for manglende AvtaleGiro .       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.      Krav: Klager bestrider selskapets gebyr for manglende AvtaleGiro og krever innbetalte gebyrer refundert.    Partenes anførsler:      Klager bestrider selskapets fakturering av gebyr for manglende AvtaleGiro .       Klager viser til at det ble inngått avtale med Gudbrandsdal Energi i 2017 og etablert eFaktura for å unngå gebyr. Klager sier at han kontrollerte dette ved første fakturering. Klager mener at det er villedende å skjule dette gebyret ved første fakturering.       Klager stiller spørsmål ved at selskapet har fakturert for manglende AvtaleGiro og at selskapet ikke har informert om dette. Klager anfører at han har bedt om dokumentasjon på at han akseptert slikt gebyr, men uten at selskapet har fremlagt dette.    Klager anfører at alle fakturaene ikke lenger er tilgjengelig på "Min side" på nettselskapets nettsider, men at beløpet fremkommer på alle fakturaer tilbake til 2020. Klager krever innbetalte gebyrer refundert.       Gudbrandsdal Energi AS viser til at klager har inngått avtale via selskapets nettside. Ett av vilkårene i avtalen er at kunden må opprette eFaktura og AvtaleGiro . Dersom dette ikke opprettes, vil fakturagebyr påløpe.        Gudbrandsdal Energi AS anfører at de betinger bruk av både e-postfaktura og AvtaleGiro da disse utfyller hverandre. Faktura blir belastet automatisk ved AvtaleGiro, mens detaljene sendes på e-post. AvtaleGiro gir ingen fakturadetaljer. Gudbrandsdal Energi AS mener at de har vært nøye med å påpeke at AvtaleGiro ikke gir noen fakturadetaljer, både ved avtaleinngåelse og i vilkårene som sendes kunden.       Gudbrandsdal Energi AS viser til ordlyden i vilkårene hvor det fremgår at "[m]anglende epostfaktura og avtalegiro vil medføre fakturagebyr, pt. Henholdsvis kr. 49 for manglende epostfaktura og kr. 39 for manglende avtalegiro". Gudbrandsdal Energi AS påpeker at dette er utformet slik at det ikke skal være mulig å misforstå.     Gudbrandsdal Energi AS hevder at det er informert tilstrekkelig om hva som gjelder mht. vilkår samt løpende informasjon om hva som er fakturert på alle utsendte faktura.       Gudbrandsdal Energi AS avviser klagers krav.        Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder tvist om gebyr for manglende AvtaleGiro .     Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at strømavtalen klager har inngått med Gudbrandsdal Energi, har tydelige avtalevilkår om at kunden vil få et månedlig gebyr på kr 39, - for manglende AvtaleGiro . Det er ingen holdepunkter for at denne avtalen ikke er gyldig inngått.    Spørsmålet er om krav om gebyr for manglende avtalegiro likevel er urettmessig.     Ved vurderingen av dette spørsmålet har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.     Nemndas flertall, lederen – med dobbeltstemme – og Forbrukerrådets representant, er av den oppfatning at krav om AvtaleGiro for bestemte avtaletyper ikke er rettmessig fra 20. mai 2021. Flertallet viser til finansavtaleloven § 38 annet ledd, hvor det følger at en forbruker kan motsette seg en betalingsmåte som medfører vesentlig ulempe for forbrukeren. Flertallet legger særlig vekt på Forbrukertilsynets vurdering av 20. mai 2021 hvor tilsynet uttalte at det ikke er lovlig å stille krav om AvtaleGiro for å få en bestemt avtale. Etter flertallets syn skulle derfor Gudbrandsdal Energi ha endret avtalevilkårene fra denne datoen. Når dette ikke er gjort, mener flertallet at betalingskravet for manglende AvtaleGiro er uberettiget.    Flertallet setter tilsynets redegjørelse av 20. mai 2021 som skjæringstidspunkt og anser krav om AvtaleGiro for ikke lovlig etter denne dato. Etter flertallets vurdering skal Gudbrandsdal Energi AS refundere kostnadene for gebyr for manglende AvtaleGiro på fakturaer utstedt etter 20. mai 2021 til klager. Når det gjelder fakturaer utstedt før denne datoen, har flertallet ikke holdepunkter for å si at faktureringen har vært uriktig når gebyradgangen fremgikk tydelig av de avtalte vilkårene.    Nemndas mindretall, bransjens representanter, er av den oppfatning at gebyret for manglende AvtaleGiro er saklig begrunnet ved at det reduserer motpartsrisiko og i noen grad også reduserer interne eller eksterne kostnader til fakturaoppfølgning. Det reduserer den motpartsrisikoen som består i at enkelte kunder har dårlig betalingsvilje og/eller regelmessig betaler fakturaene sine for sent. Dette medfører at selskapet får noe mindre kredittoppfølgning, og dermed reduserte kostnader. Gebyret anvendes som en sikkerhet for betalingen. Mindretallet mener at vilkåret er vanlig i løpende kontraktsforhold, også ved rimelige strømavtaler. Mindretallet viser for øvrig til at denne løsningen er i tråd med nemndas praksis i tidligere saker.     På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt    VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 26. september 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge        Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.