Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om ansvarsforhold etter jordfeil. Klager krevde utgifter til elektriker dekket. Klager anførte at det var urimelig at han skal betale for at elektriker skal finne feil i selskapets nett. Klager påpekte at det ikke er feil i hans bolig. Klager viste til rapport fra elektriker hvor det fremgår at det manglet en fase fra Elvia AS. Klager anførte at han har betalt for tjenester som han ikke har mottatt ifølge den avtalen som er inngått. Klager anførte også at han heller ikke har blitt varslet om feilen og at han selv måtte kalle inn elektriker. Elvia AS anførte at DLE bekreftet at det ikke var feil i deres installasjon, de har søkt etter jordfeil i trafokretsen og lokalisert den til en annen adresse i samme trafokrets. Elvia AS påpekte at jordfeilen ikke er forårsaket av Elvia AS og jordfeil i samme trafokrets forårsaket av andre kunder er utenfor selskapets kontrollsfære. Elvia AS anførte at det ikke er en mangel ved deres ytelse. Elvia avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om ansvarsforhold etter jordfeil.   Regelverk: Standard Nettleieavtale § 13.   Historikk:    31.08.21 – Utrykning.    Krav: Klager krever utgifter til elektriker kr. 5 083 dekket.   Partenes anførsler:    Klager krever utgifter til elektriker dekket.    Klager anfører at han har vært uten bil i en måned grunnet manglende fase og jordfeil inn til huset og billaderen. Elektriker ble tilkalt og det ble dokumentert manglende fase og jordfeil.    Klager mener at det er urimelig at han skal betale for elektriker for å finne feil i selskapets nett. Klager påpeker at det ikke er feil i hans bolig.    Klager viser til rapport fra elektriker hvor det fremgår at det manglet en fase fra Elvia. Klager anfører at han har betalt for tjenester som han ikke har mottatt ifølge den avtalen som er inngått. Klager anfører at han heller ikke har blitt varslet om feilen og at han selv måtte kalle inn elektriker. Klager anfører at det ikke kun var jordfeil men også at det manglet en fase inn til boligen.     Elvia AS (Elvia) anfører at ved gjennomgang av driftsjournalene for hendelser er det journalført den 16.08.21: elektriker melder at mangler en fase. Elvias montører som rykket ut mener at det ikke er feil med en av fasene, men en jordfeil i samme trafokrets.    Elvia anfører at DLE bekreftet at det ikke var feil i Elvia sin installasjon, de har søkt etter jordfeil i trafokretsen og lokalisert den til en annen adresse i samme trafokrets. Jordfeilen ble funnet i samme trafokrets, men hos en annen kunde.  Elvia påpeker at jordfeilen ikke er forårsaket av Elvia, og jordfeil i samme trafokrets forårsaket av andre kunder er utenfor selskapets kontrollsfære.   Elvia anfører at det ikke er en mangel ved deres ytelse.    Elvia avviser klagers krav.      Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder erstatning som følge av jordfeil.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.   Nemnda kan ikke se at det er grunnlag for å ilegge nettselskapet ansvar etter Standard Nettleieavtale idet den anførte skadeårsak ikke er en mangel eller forsinkelse ved nettselskapets ytelse. Nemnda har i mange tidligere saker lagt til grunn at problemer som skyldes jordfeil i andre nettkunders anlegg – og ikke i netteiers anlegg – i utgangspunktet ikke er en mangel eller forsinkelse etter avtalen. Nemnda har også lagt til grunn at forsyningsnettet ikke kan garanteres fritt for jordfeil.  Det påligger den enkelte anleggseier et ansvar for at det er installert hensiktsmessig og egnet vern for egen elektrisk installasjon. I dette ligger også at vernet ikke skal gi uønsket utkobling som følge av feil i andre anleggseiere sine installasjoner. En korrekt dimensjonert installasjon med jordfeilbryter tilpasset de opptredende forhold i området, vil normalt ikke gi uønsket utkobling.   At jordfeilbryteren ikke har koblet ut tidligere kan skyldes flere årsaker. Både endringer i utstyr eller faste installasjoner der utkobling skjer, samt jordfeilens karakter der den oppstår, betyr noe for om jordfeilbryter kan fungere som tiltenkt. Det er således en rekke forhold som kan påvirke en jordfeilbryter som ligger utenfor nettselskapets kontrollsfære og som nettselskapet ikke er ansvarlig for.   På denne bakgrunn er konklusjonen at årsaken til skaden er utenfor selskapets kontroll og selskapet er ikke erstatningsansvarlig.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde forsikringens egenandel dekket. Klager anførte at om han hadde fått melding om strømbruddet på et tidligere tidspunkt så kunne skaden vært unngått. Klager anførte at feilen skjedde på utsiden av hans hus og at det derfor må være under selskapets ansvarsområde. Ymber Nett AS viste til standardavtalen i forhold til ansvarsforhold ved strømbrudd. Ymber Nett AS anførte at det ikke fremgår av leveringsforskriften et krav om overvåkning av lavspentnett. Ymber Nett AS anførte at basert på skadeårsak, omfang og hendelsesforløpet, så er deres konklusjon at klemmefeilen og påfølgende skade skyldes forhold utenfor deres kontroll, som det ikke med rimelig kunne ventes å unngå eller overvinne følgene av. Ymber Nett AS påpekte at det ikke er registrert henvendelser fra andre kunder på samme trafokrets. Ymber Nett AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Ymber Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.    Regelverk: Standard Nettleieavtale § 13.   Krav: Klager krever forsikringens egenandel dekket kr. 4000.   Partenes anførsler:   Klager krever forsikringens egenandel dekket etter strømbrudd.    Klager anfører at om han hadde fått melding om strømbruddet på et tidligere tidspunkt så kunne skaden vært unngått.    Klager stiller spørsmål ved at selskapet kun er ansvarlig for høyspentnettet og ikke lavspentnettet.    Klager anfører at feilen skjedde på utsiden av hans hus og at det derfor må være under selskapets ansvarsområde.    Ymber Nett AS  (Ymber) viser til standardavtalen i forhold til ansvarsforhold ved strømbrudd. Ymber anfører at det ikke fremgår av leveringsforskriften et krav om overvåkning av lavspentnett.      Ymber anfører at basert på skadeårsak, omfang og hendelsesforløpet, så er deres konklusjon at klemmefeilen og påfølgende skade skyldes forhold utenfor deres kontroll, som det ikke med rimelig kunne ventes å unngå eller overvinne følgene av.    Ymber anfører at det ikke er registrert henvendelser fra andre kunder på samme trafokrets.    Ymber avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken:   I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.    For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings- eller kontrollmulighet.    Hvorvidt kontrollansvaret kan gjøres gjeldende eller ikke, beror på en konkret vurdering. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på nettselskapet. Nettselskapet må godtgjøre at årsaken ligger utenfor hans kontroll for å unngå ansvar for tap/skade hos kunden. Der det er mulig å konstatere en spesiell årsak, må det redegjøres for denne og hvorfor dette er årsaken til skaden. Kan man ikke påvise en konkret årsak til skaden, må innklagede redegjøre for hvorfor det likevel er sannsynlig at årsaken ligger utenfor innklagedes kontroll.  I denne saken er det ubestridt at det har vært en klemmefeil i Ymber Nett AS sitt anlegg. Feilen har ført til driftsforstyrrelse hos klager med en utkobling av nettet. Dette er et kontraktsbrudd (mangel) i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1.   Ymber har ikke bestridt årsakssammenheng mellom driftsforstyrrelsen og skaden. Nemnda legger derfor til grunn at som ubestridt at det foreligger årsakssammenheng mellom utkoblingen og klagers tap. På denne bakgrunn legger nemnda til grunn at Ymber er erstatningsansvarlig.   Uten at det er nødvendig for resultatet, vil nemnda nevne at det ikke foreligger et krav til overvåking av den type nett der feilen oppsto, og nettselskapet vil derfor normalt ikke ha kunnskap om strømavbrudd på lavspentlinjer med mindre kunder melder om dette.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt etterfakturering. Klager avviste fakturert krav. Klager anførte at kravet var urimelig og påpekte at nettselskapet har et vesentlig ansvar da de selv er skyld i målerforvekslingen og at dette ikke ble oppdaget før det var gått rundt 4 år. Klager påberopte seg aktsom god tro. Klager viste til at det ikke lenger er rutine for abonnenten å lese av måleren og det brukes Avtalegiro. Norgesnett AS viste til at det har skjedd en målerforveksling ved målerbyttet. Norgesnett AS viste til at målermontør scannet inn feil måler og koblet til klagers målepunkt. Norgesnett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Norgesnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder fakturering av ikke-fakturert forbruk.    Regelverk Standard Nettleieavtale §§ 5-4 og 6-5.   Historikk 02.03.10 – Kundeforhold opprettet.   21.08.17 – Målerbytte.    Krav Klager avviser fakturert krav på kr. 29 809,28.   Partenes anførsler   Klager reagerer på fakturert krav.     Klager anfører at kravet er urimelig og påpeker at Norgesnett har et vesentlig ansvar da de selv er skyld i målerforvekslingen og at dette ikke ble oppdaget før det var gått rundt 4 år. Klager hevder at Norgesnett skyver alt ansvaret på den private kunden.    Klager påberoper seg aktsom god tro. Klager viser til at det ikke lenger er rutine for abonnenten å lese av måleren og det brukes Avtalegiro. Klager anfører at selskapet bør ha en oversikt over hva de driver med og at de ikke blander sammen målere, samt at det går så mange år før dette avdekkes.     Klager finner ikke selskapets oversikt over faktureringen tilfredsstillende.     Klager avviser fakturert krav.    Norgesnett AS (Norgesnett) viser til at det har skjedd en målerforveksling ved målerbyttet den 21.08.17 og at dette ble korrigert 09.04.21. Norgesnett viser til at målermontør scannet inn feil måler og koblet til klagers målepunkt.    Norgesnett hevder at de har rett til å fakturere klager i henhold til standardavtalen §§ 5-4 og 6-5. Norgesnett viser til nemndas praksis sak 15-076. Norgesnett anfører at klager kunne ha reagert på at forbruket på målepunktet har sunket fra ca. 30 000 kWh i året til 6000 kWh etter målerbyttet, og dermed har klager ikke vært i aktsom god tro.    Norgesnett hevder at de ikke har rett til å kreve inn mer tre år tilbake i tid. Norgesnett erkjenner at det er gjort en feil, faktura ble utstedt fra 01.11.17, som er mer enn tre år tilbake i tid. Faktura skulle vært sendt ut 01.04.18 da feilen ble oppdaget. Norgesnett beklager feilen og har sendt ut faktura fra 01.09.18 som er tre år tilbake i tid.   Norgesnett opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.   I henhold til Standard Netteleieavtale § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.   Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det har vært en målerforveksling ved målerbyttet den 21.08.17. Norgesnett sin målermontør har scannet inn feil måler og deretter koblet til klagers målepunkt. Feilen kan tilskrives nettselskapet.  Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at han ble fakturert for mindre enn reelt forbruk. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at det har vært en markert nedgang i strømforbruket, fra ca. 30 000 kWh til 6000 kWh per år. Nemnda mener derfor at klager burde ha undersøkt forholdet nærmere og tatt det opp med selskapet. Nemnda har derfor kommet til at klagers gode tro ikke kan anses aktsom. Norgesnett har derfor rett til å etterfakturere differansen mellom fakturert forbruk og faktisk forbruk.   Det faktiske forbruket er ikke omstridt. Strømmen er brukt, og i henhold til avtalebestemmelsene skal kunden betale for forbruket.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste fakturert krav. Klager viste til at selger registrerte feil målernummer ved overtakelse av leiligheten. Klager påpekte at de ikke har vært kunde på måleren før 23.09.21 og hevdet at det er urettmessig å sette opp et kundeforhold med tilbakevirkende kraft uten samtykke. Elvia AS hevdet at det ikke er begått saksbehandlingsfeil og at de ikke er kilden til at feilen har oppstått. Elvia AS hevdet at de har opptrådt etter gjeldende regelverk og har rett til å korrigere for enhver avregningsfeil. Elvia opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.    Regelverk Standard Nettleieavtale § 1-2.  Krav Klager avviser fakturert krav.   Partenes anførsler Klager viser til at han overtok en leilighet 25.06.21. Under overtakelsen satte selger feil målernummer. Klager har derfor betalt for naboens forbruk og selger av leiligheten har betalt for klager.   Klager reagerer på faktura for perioden 25.06.21 til 31.08.21 for både strøm og nettleie med påslag for leveringsplikt. Klager hevder at selskapets anførsel om at de ikke hadde noen strømavtale ikke var korrekt.    Klager anfører at Elvia har registrert de på en annen måler uten samtykke og med tilbakevirkende kraft. Klager påpeker at de ikke har vært kunde på måleren før 23.09.21 og mener at det er urettmessig å sette opp et kundeforhold med tilbakevirkende kraft uten samtykke.   Klager mener at det ikke er noe grunnlag for at de skal være ansvarlig for fakturerte krav. Klager påpeker at han er helt uskyldig i oppstått feil, og at han har betalt for naboen i perioden, da de ikke hadde noen forutsetning til å vite om feilen.    Klager avviser fakturert krav.    Elvia AS (Elvia) mottok en elektronisk bestilling på klager den 25.06.21. August 2021 ble det avdekket at klager var innmeldt på feil målernummer. Tidligere utstedte fakturaer på kr 188,01 og kr 178,03 ble da kreditert. Det ble da opprettet et nytt kundeforhold på klager på korrekt måler fra 25.06.21. Ny faktura ble utstedt klager på kr 1237,75 for perioden 25.06.21 til 31.08.21. Elvia påpeker at da strømleverandør ikke kan tilbakedatere strømleveransen har strøm blitt levert i henhold til deres leveringsplikt frem til 23.09.21.    Elvia hevder at det ikke er begått saksbehandlingsfeil og er ikke kilden til at feilen har oppstått. Elvia hevder at de har opptrådt etter gjeldende regelverk og har rett til å korrigere for enhver avregningsfeil.   Elvia har som en minnelig løsning registrert en kompensasjon på kr. 60 som er det totale påslaget klager ble fakturert på leveringsplikten. Klager har da kun betalt strøm til spotpris og uten fastbeløp for perioden 25.06.21 til 23.09.21.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om fakturering.   Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at selger av leiligheten har oppgitt feil målernummer ved overtakelse av leiligheten og at dette er årsaken til at klager ble innmeldt på feil målepunktid. At selger av leiligheten ikke har oppgitt korrekt målepunktid, er et internt mellomværende mellom klager og selger. En vurdering av klagers aktsomhet er derfor ikke nødvendig da avregningsfeilen ikke kan tilskrives nettselskapet. Nettselskapet har krav på etterbetaling etter § 6-5 uavhengig av hva kunden har forstått.  Nemnda registrerer at Elvia har fremsatt et tilbud på kr. 60, som er det totale påslaget klager ble fakturert for leveringsplikt. Slik nemnda ser det, har Elvia korrigert i sine systemer og frafalt krav etter leveringsplikt. Nemnda kan derfor ikke se at det er påvist feil i faktureringen fra Elvia.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om ikke fakturert forbruk. Klager avviste fakturert krav. Klager påberopte seg aktsom god tro. Klager påpekte at han har avtalegiro og at alle fakturaene som er mottatt i nettbanken er blitt betalt. Klager påpekte også at det ikke har vært endringer i forbruksmønsteret eller nye installasjoner som bruker mer strøm. Klager anførte at han ikke har tilgang til måleskapet og at styret i sameiet ikke alltid har vært tilgjengelig for å låse opp måleskapet.  BKK Nett AS viste til at det ble installert AMS-måler hos klager i 2018 og at det ble oppdaget etter en tid at måleren ikke sender avlesninger. BKK Nett AS tilbakeviste at klager har vært i aktsom god tro. BKK Nett AS påpekte at det er forsøkt å skaffe avlesning selv om kommunikasjonsutstyret ikke har fungert. BKK Nett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. BKK Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om ikke fakturert forbruk.    Regelverk: Standard Nettleieavtale §§ 5-2, 5-4, 5-6.   Historikk:    29.01.18 – Installasjon av AMS-måler.   Krav: Klager avviser fakturert krav på kr. 38 416,53.   Partenes anførsler:   Klager avviser etterfakturert krav.     Klager påberoper seg aktsom god tro. Klager påpeker at han har avtalegiro og at alle fakturaene som er mottatt i nettbanken er blitt betalt. Klager påpeker også at det ikke har vært endringer i forbruksmønsteret eller nye installasjoner som bruker mer strøm.    Klager anfører at han ikke har tilgang til måleskapet og at styret i sameiet ikke alltid har vært tilgjengelig for å låse opp måleskapet. Klager påpeker at han ikke har hatt kunnskap om at nøkkelen til måleskapet er en standardnøkkel.   Klager anfører at BKK har sendt ut montør for å rette feilen og at selskapet da har hatt anledning til å lese av målerstand. Klager påpeker at det ligger et større ansvar på selskapet og at selskapet ikke har fulgt sine forpliktelser til tross for at det har vært sendt ut montør til stedet ved flere anledninger.    Klager stiller spørsmål ved hvilke tiltak BKK burde ha gjort etter at de sendte ut SMS om at det ikke var kontakt med måleren, om BKK burde ha undersøkt forbruket gjennom feilperioden, samt at BKK ikke har rettet feilen på et tidligere tidspunkt. Videre stiller klager spørsmål ved hvordan han kan vite om det ikke er fakturert for reelt forbruk med tanke på dagens strømpriser.    BKK Nett AS (BKK Nett) viser til at det ble installert AMS-måler hos klager den 29.01.18. BKK Nett oppdaget etter en tid at måleren ikke sendte avlesninger. Klager ble tilskrevet den 02.01.18 med informasjon og bedt om å lese av måleren manuelt. BKK Nett påpeker at de ikke har mottatt avlesninger fra klager. Den 21.03.19 ble det på nytt sendt informasjon til klager om at det fortsatt ikke var kontakt med måleren og at måleren skal byttes.    BKK Nett anfører at det ble utstedt varsel om avlesning per SMS og epost den 30.09.20, og videre hver måned. Det ble ikke mottatt avlesning før 01.09.21. Avviket var da så stort at SMSen ble avvist. Klager tok kontakt med BKK Nett og ble bedt om å sende bilde av måleren. Da avlesningen viste seg å være korrekt ble det utstedt faktura på merforbruket.     BKK Nett erkjenner at de har oversittet varslingsfristen i standardavtalen § 5-6, men er ikke av den oppfatning at konsekvensen er at klager slipper å betale for forbrukt strøm.    BKK Nett tilbakeviser at klager har vært i aktsom god tro. BKK Nett anfører at det er forsøkt å skaffe avlesning selv om kommunikasjonsutstyret ikke har fungert. BKK Nett anfører også at klager flere ganger er gjort oppmerksom på at de ikke har vært i kontakt med måleren og at det derfor var behov for avlesninger. BKK Nett påpeker at det følger av nettleiefakturaen at forbruket var stipulert, og at det er fakturert for 1/3 av det reelle forbruket, noe klager burde reagert på og undersøkt nærmere.    BKK Nett opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende i § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.   Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler i anlegget, men at denne ikke fungerte. Måleverdier har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem. Feilen tilskrives nettselskapet.   Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at han ble fakturert for mindre enn reelt forbruk. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at det har vært en markert nedgang i fakturert beløp. Nemnda mener derfor at klager burde ha undersøkt nærmere og tatt opp forholdet med selskapet. Nemnda har derfor kommet frem til at klagers gode tro ikke kan anses aktsom. BKK Nett har derfor rett til å etterfakturere differansen mellom fakturert forbruk og faktisk forbruk.    I henhold til nettleieavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, jf. nettleieavtalen § 5-2. Se også forskrift av 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (avregningsforskriften) § 3-3.  I denne saken foreligger det ikke noe brudd på nettselskapets plikter etter nettleieavtalen eller forskriften. BKK Nett har sendt klager varsel om avlesning i 2018, 2019 og 2020. Etter nemndas mening har BKK Nett fulgt opp nettleieavtalen § 5-2 på en tilfredsstillende måte.   Nemnda kan ikke se om merforbruket er fordelt over hele feilperioden. Nemnda bemerker at en slik manglende periodisering kan medføre at kravet blir beregnet etter feil priselementer og avgiftssatser. Nemnda har i en rekke saker gitt uttrykk for at forbruket i etterfaktureringssaker må periodiseres over etterfaktureringsperioden, ut fra historisk forbruksprofil eller justert innmatingsprofil. Klager skal ikke komme bedre eller dårligere ut økonomisk enn om riktig forbruk hadde blitt fakturert til riktig tid.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt etterfakturering av ikke-fakturert forbruk. Klager bestred etterfakturert krav. Klager anførte at han har vært i god tro om at faktureringen gjaldt faktisk forbruk gjennom den omtvistede perioden. Klager hevdet at det ikke var tilstrekkelig informasjon at det står oppgitt på en faktura at forbruk er stipulert da man ofte ikke undersøker fakturaer og betaler på automatikk i nettbank. Tensio TS AS opplyste om at det ikke har vært kontakt med klagers måler. Tensio TS AS hevdet at etterfaktureringen av klagers forbruk var utført korrekt etter gjeldende regelverk for dette, og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Tensio TS AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.    Regelverk Standard nettleieavtale § 6-5.   Historikk 24.07.20 – 01.02.21 – Periode med stipulert forbruk   Krav Klager bestrider etterfakturert krav på kr 9 553,43.   Partenes anførsler   Klager anfører at han har vært i god tro om at faktureringen gjaldt faktisk forbruk gjennom den omtvistede perioden fra 24.07.20 til 01.02.21. Klager viser til at han ikke har innloggingsdetaljer for "min side"-funksjonen, og derfor ikke hadde noen mulighet til å sjekke faktureringen fra Tensio.     Klager mener det ikke er tilstrekkelig informasjon at det står oppgitt på en faktura at forbruk er stipulert, da klager hevder at man ofte ikke undersøker fakturaer og betaler på automatikk i nettbank.     Klager hevder å ha vært i kontakt med kraftleverandør og forespurt om hvorfor strømregningen var så lav, og at han da fikk bekreftet at han hadde gjennomfakturering for nettleien også.    Klager avviser etterfakturert krav.   Tensio TS AS opplyser om at det ikke har vært kontakt med klagers måler i perioden fra 24.07.20 til 10.03.21. Utstedte fakturaer har vært basert på et stipulert forbruk, og viser til at dette fremgår av nettleiefakturaene at avregningene er basert på stipulert grunnlag.    Tensio anfører at måleravlesning/målerinnsamling og fakturering av nettleie er utført med medhold i SNTP Kap. 5-2, og i samsvar med FOR-1999-03-11-301.     Det vises til at klager er blitt gjennomfakturert via sin kraftleverandør LOS AS, og at all fakturering ut mot klager derfor er utført av kraftleverandør. Tensio viser til Avregningsforskriften §7-3 som regulerer kraftleverandørs plikt til å opplyse sine kunder om hvorvidt det er avregnet av stipulerte eller reelle verdier. Tensio mener at kraftleverandør har en plikt på lik linje med netteier til å overfor en gjennomfakturert kunde å påpeke om forbruk er basert på estimert eller faktisk forbruk.     Tensio sitt syn på saken er at etterfaktureringen av klagers forbruk er utført korrekt etter gjeldende regelverk for dette, og opprettholder sitt krav. Tensio opplyser at de ikke er kjent med om kraftleverandørs fakturautforming, og om det er opplyst overfor klager i kraftleverandørs fakturering at det i perioden 24.07.20 til og med 01.2.21 er fakturert basert på stipulerte verdier. Tensio opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.  I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende i § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.  Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler i anlegget, men at denne ikke fungerte. Måleverdier har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem. Feilen tilskrives nettselskapet.  Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at forbruket ble stipulert. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at klager selv fikk informasjon om at avlesningsmåten ble beregnet i de løpende fakturaene. Når det i fakturaen er gitt opplysninger som er nødvendig for at en vanlig aktsom klager på en enkel måte kan finne ut av om forbruket er stipulert, kan uvitenhet om dette ikke være aktsom. Tensio TS AS har derfor rett til å etterfakturere differansen mellom fakturert forbruk og faktisk forbruk.  Nemnda kan ikke se om merforbruket er fordelt over hele feilperioden. Nemnda bemerker at en slik manglende periodisering kan medføre at kravet blir beregnet etter feil priselementer og avgiftssatser. Nemnda har i en rekke saker gitt uttrykk for at forbruket i etterfaktureringssaker må periodiseres over etterfaktureringsperioden, ut fra historisk forbruksprofil eller justert innmatingsprofil. Klager skal ikke komme bedre eller dårligere ut økonomisk enn om riktig forbruk hadde blitt fakturert til riktig tid.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager avviste fakturert krav. Klager anførte at han har hatt månedlig fakturering av forbruk, siste faktura for bruk var for mai 2021 og deretter har alle fakturaer uteblitt. Klager påpekte at han ved 3 anledninger har tatt kontakt og fått tilsendt faktura. NorgesEnergi AS opplyste at de skiftet systemer ved overgangen til juli måned 2021 og at det dessverre har vært problemer med faktureringen på enkelte kunder. NorgesEnergi AS påpekte at det er en uheldig situasjon og at de har forsøkt å imøtekomme klager med å gå utover deres vanlige rutiner ved oppdeling av faktura, klager er tilbudt å dele fakturaen opp i 3-4 deler i tillegg til kompensasjon. NorgesEnergi AS opprettholdt fakturert krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering.    Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.    Krav: Klager avviser fakturert krav på kr. 8 465,94.   Partenes anførsler:   Klager viser til at han har hatt månedlig fakturering av forbruk. Siste faktura for bruk var for mai 2021. Deretter har alle fakturaer uteblitt. Klager påpeker at han ved 3 anledninger har tatt kontakt og fått tilsendt faktura.    Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.    Klager påpeker at faktura måned normalt er 1 måned etter forbruksmåned. Klager viser til avregningsforskriften § 7-1a og § 7-1b og krever at fakturert beløp for perioden før 01.09.21 slettes både for nettleie og kraft, totalt kr. 8 465,94.    NorgesEnergi AS (NorgesEnergi) viser til at de skiftet systemer ved overgangen til juli måned 2021 og at det dessverre har vært problemer med faktureringen på enkelte kunder.    NorgesEnergi opplyser at det er en uheldig situasjon og at de har forsøkt å imøtekomme klager med å gå utover deres vanlige rutiner ved oppdeling av faktura, klager er tilbudt å dele fakturaen opp i 3-4 deler i tillegg til kompensasjon på kr 500.    NorgesEnergi opprettholder fakturert krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om fakturering.    I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm.  Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at faktureringen er blitt forsinket grunnet systemfeil hos NorgesEnergi og at dette innebærer et brudd på avregningsforskriften § 7-1b annet ledd jf. § 7-1a annet ledd. Et brudd på forskriften er i seg selv kritikkverdig, men nemnda kan ikke se at slik forsinket fakturering medfører at klagers betalingsplikt bortfaller. Det faktiske forbruket er ikke omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til kraftleveringsavtale § 2-2 skal klager betale for forbruket.  NorgesEnergi har fremsatt et forlikstilbud om oppdeling av faktura og en kompensasjon på kr. 500. Nemnda finner dette tilbudet rimelig.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 13. juni 2022    Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalen og dens vilkår. Klager avviste krav om bruddgebyr. Klager anførte at han ikke ble informert om avtalens vilkår. Klager reagerte på fakturert bruddgebyr samt størrelsen på gebyret.  Bærum Energiomsetning AS viste til at klager bekreftet en fastprisavtale. Bærum Energiomsetning AS anførte at dersom det ikke er ønskelig å fullføre avtalt bindingstid medfører det et bruddgebyr i henhold til avtalen og avtalevilkårene. Bærum Energiomsetning AS viste til at de ikke bruker lydfiler og de foretrekker skriftlig avtaleform SMS. Bærum Energiomsetning AS opprettholdt krav om bruddgebyr. Under dissens ble klager gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalen og dens vilkår.    Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.   Historikk:    07.06.21 – Kundeforhold opprettet.     Krav: Klager avviser krav om bruddgebyr.    Partenes anførsler:   Klager anfører at han ikke ble informert om avtalens vilkår om avtalens bindingstid. Klager reagerer på fakturert bruddgebyr samt størrelsen på gebyret.    Klager avviser krav om bruddgebyr.    Bærum Energiomsetning AS  (Bærum Energiomsetning) viser til at klager bekreftet en fastprisavtale den 07.06.21. Avtalen har 36 måneders bindingstid.    Bærum Energiomsetning anfører at for å kunne tilby en fastprisavtale på 67,3 øre/kWh i 36 måneder så må de kjøpe inn strøm på forskudd.    Bærum Energiomsetning anfører at dersom det ikke er ønskelig å fullføre avtalt bindingstid medfører det et bruddgebyr i henhold til avtalen og avtalevilkårene. BE viser til avtalevilkårene pkt 2.2 om at dersom avtalen sies opp før bindingstidens er utløpt, vil det tilkomme et bruddgebyr på kr. 1000 per inneværende år gjenstående av avtalen, samt et tillegg av 10 øre per kWh basert på estimert forbruk ut gjenværende fastprisperiode.    Bærum Energiomsetning viser til at de ikke bruker lydfiler og de foretrekker skriftlig avtaleform SMS.    Bærum Energiomsetning opprettholder krav om bruddgebyr.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.      Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.      Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.     Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.    Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på 67,3 øre/kWh og et månedsgebyr på kr 49 per målepunkt. Det står også at avtalen har 36 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene.     Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10, ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.        Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. I dette tilfellet har Bærum Energiomsetning gitt klager opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider. Nemnda er av den oppfatning at hyperlenker ikke kan anses som et varig medium da innholdet som lenkene peker på kan endres når som helst, og etter at tilbudet er sendt ut.     Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd.         Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.          Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke der forbrukeren ikke uttrykkelig har bedt om at leveringen skal begynne innen utløpet av angrefristen eller ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a og b.  Dette er situasjonen i denne saken.        Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, tolker Angrerettslovens § 26, annet ledd slik at evt. bortfall av betalingsforpliktelsen kun omfatter den strømmen som er forbrukt i for-tidlig-oppstartperioden, jfr. § 26, første ledd, og mener således at det ikke foreligger grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som er forbrukt.   Det er både flertallets og mindretallets vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr.   På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak   VEDTAK   Dissens.  Klager gis medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager hevdet at avtalen er ugyldig og krevde tilbakebetalt det som er betalt. Klager reagerte på 14 dagers varsel på selskapets nettsider med en makspris økning på rundt 249 % og påpekte at varslingen ikke var tilstrekkelig. Klager påpekte at det bør sendes ut varsler når avtalen økes i denne størrelsesordenen. Hafslund Strøm AS viste til at klager har vært registrert med tilleggsavtalen Maksprisgaranti. Hafslund Strøm AS påpekte at det ikke var mulig å innhente klagers bekreftelse da denne er foreldet. Hafslund Strøm AS viste til at de legger ut oppdatert informasjon om sikringsperiodens lengde og maksprisen for gjeldende sikringsperiode på deres nettsider. Hafslund Strøm AS anførte at deres prisvarslig med 14 dagers varsling er normal varslingstid. Hafslund Strøm AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Hafslund Strøm AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 6.   Historikk:    02.06.14 – Avtale om tilleggsproduktet Maksprisgaranti.    Krav: Klager hevder at avtalen er ugyldig og krever tilbakebetalt det som er betalt.    Partenes anførsler:   Klager reagerer på selskapets fakturering og varsling av strømavtalen Maksprisgaranti.    Klager reagerer på 14 dagers varsel på selskapets nettsider med en makspris økning på rundt 249 % og påpeker at varslingen ikke er tilstrekkelig. Klager sier at det bør sendes ut varsler når avtalen økes i denne størrelsesordenen.       Klager hevder at avtalen er ugyldig og krever tilbakebetalt det som er betalt.    Hafslund Strøm AS (Hafslund) viser til at klager har vært registrert med tilleggsavtalen Maksprisgaranti siden 02.06.14. Hafslund Strøm påpeker at det ikke er mulig å innhente klagers bekreftelse da denne er foreldet.    Hafslund Strøm anfører at Maksprisgaranti er en garanti som sikrer kunder mot høye strømpriser. Denne garantien endrer seg etter markedet og årstidene. Hvis strømprisen øker over garantien, så vil kundene aldri betale mer enn gjeldende garanti. Taket på maksprisgarantien speiler forventningene til fremtidig pris i markedet. Avtalen koster kr 29 og 2 øre/kWh i påslag.    Hafslund Strøm viser til at de legger ut oppdatert informasjon om sikringsperiodens lengde og maksprisen for gjeldende sikringsperiode på deres nettsider. I selskapets vilkår fremgår det at oppdaterte betingelser publiseres på selskapets nettsider og at de blir publisert minimum 14 dager før endringen trer i kraft. Hafslund Strøm anfører at deres prisvarslig med 14 dagers varsling er normal varslingstid.    Hafslund Strøm avviser klagers krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om avtalevilkår, herunder hvorvidt prisvarsel på selskapets nettsider er tilstrekkelig.   Slik denne saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale med Hafslund Strøm før den nye kraftleveringsavtalen ble tatt i bruk. Strømavtalen og avtale om tilleggsproduktet kalt Maksprisgaranti ble inngått 02.06.14. Videre legger nemnda til grunn at Hafslund Strøm har varslet om sikringsperiodens lengde og makspris for gjeldende sikringsperiode på selskapets nettsider.   I 2016 ble det fremforhandlet nye standardvilkår for kraftlevering, som ble tatt i bruk fra 2017. Både de gamle og de nye standardvilkårene for kraftleveringsavtaler krever at prisendringer som i denne saken varsles direkte til kunden, på en av flere mulige måter. Nemnda er av den oppfatning at varsling ved informasjon på selskapets nettsider var tilstrekkelig etter gamle standardvilkår, men er imidlertid ikke tilstrekkelig etter nye standardvilkår.     I henhold til den nye kraftleveringsavtalen § 6 skal kraftleverandøren varsle kunden direkte om endringer, herunder alle endringer i pris for kundens produkt. Som direkte varsel regnes brev til kunden, eller elektronisk melding, eksempelvis e-post, SMS eller melding gjennom en "Min side"-funksjon på leverandørens nettside.     I dette tilfellet har Hafslund Strøm varslet om vilkårsendring/prisendringer via selskapets nettsider fra kundeforholdet ble opprettet. Etter nemndas syn har Hafslund Strøm varslet om prisendringer tilstrekkelig fra kundeforholdet ble opprettet og til og med 31.12.16 i medhold av den gamle standardavtalen. Fra og med 01.01.17 har Hafslund Strøm ikke oppfylt vilkårene i henhold til den nye standardavtalen. Varsling ved informasjon på kraftleverandørens generelle nettsider er ikke tilstrekkelig. Nemnda har derfor kommet frem til at vilkårsendringene etter 01.01.17 ikke er gjeldende for klager frem til det blir utstedt et korrekt varsel om prisendring i henhold til kraftleveringsavtalen § 6. Nemnda har derfor kommet frem til at det foreligger en tilbakebetalingsplikt for Hafslund Strøm.  Tilbakebetalingskravet begrenses av foreldelsesreglene. Foreldelseslovens alminnelige frist er tre år etter at feilen ble oppdaget, jf. foreldelsesloven § 2. Hvorvidt klager kan kreve tilbakebetaling utover tre år, beror på om klager fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om vilkårsendringen, jf. foreldelsesloven § 10 nr. 1. I denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.  Nemndas flertall, lederen og forbrukernes representant, er av den oppfatning at klager ikke burde ha skaffet seg kunnskap om vilkårsendringene, da han ikke hadde noen praktisk mulighet for dette. Etter flertallets syn er vilkårene for tilleggsfrist i foreldelsesloven § 10 nr. 1 oppfylt.   Nemndas mindretall, bransjens representanter, er av den oppfatning at klager ikke kan kreve tilbakebetaling ut over tre år. Etter mindretallets syn er det ikke naturlig at en slik passivitet fra klager skal medføre at foreldelsesfristen forlenges med inntil 10 år.   På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om frakobling av anlegg og avlesningsgebyr. Klager krevde at anlegget blir frakoblet og at han mottar et sluttoppgjør. Klager avviste krav om avlesningsgebyr. Klager påpekte at han har AMS-måler og at han ga beskjed om at det ikke var signal på fritidsboligen ved installasjon av måleren. Klager påpekte at det er selskapets utstyr som ikke fungerer og mener det er urimelig at han skal være ansvarlig samt at det faktureres et avlesningsgebyr. Klager påpekte også at han aldri ble gitt noen varsel om at det vil ilegges et avlesningsgebyr og at dette uten forvarsel ble påført fakturaen. Varanger Kraftnett AS viste til klagers krav om frakobling av fritidsbolig og anførte at de ikke kan fjernstenge anlegget når det ikke er kontakt med måleren eller om hovedsikringen er slått ut. Varanger Kraftnett AS anførte at i forbindelse med frakobling av anlegg, så må de lese av sluttstand på måleren samt fjerne måler. Varanger Kraftnett AS avviste klagers krav og opprettholdt krav om avlesningsgebyr. Klager ble enstemmig gitt medhold. Varanger Kraftnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om frakobling av anlegg og avlesningsgebyr.    Regelverk: Standard Nettleieavtale § 11-1.   Krav: Klager krever at anlegget blir frakoblet og at han mottar et sluttoppgjør. Klager avviser krav om avlesningsgebyr.     Partenes anførsler:   Klager viser til at han tidligere har tatt kontakt med selskapet og fortalt at all strøm er frakoblet og at det ikke er noe forbruk på fritidsboligen. Da nettselskapet valgte å fakturere avlesningsgebyr, bestemte klager seg for å stenge strømmen til fritidsboligen.    Klager anfører at han informerte selskapet at han ikke har noen som kan låse opp for montøren. Klager stiller spørsmål ved at selskapet må ha tilgang til måleren for å frakoble anlegget.    Klager reagerer på faktureringen av avlesningsgebyr. Klager påpeker at han har AMS-måler og at han ga beskjed om at det ikke var signal på fritidsboligen ved installasjon av måleren. Klager påpeker at det er selskapets utstyr som ikke fungerer og mener det er urimelig at han skal være ansvarlig og bli fakturert et avlesningsgebyr. Klager påpeker også at han aldri ble gitt noen varsel om at det vil ilegges et avlesningsgebyr og at dette uten forvarsel ble påført fakturaen.    Klager anfører at han kan informere nettselskapet neste gang han er på fritidsboligen slik at de kan få hentet ut måleren.    Klager krever at anlegget blir frakoblet og at han mottar et sluttoppgjør. Klager avviser krav om avlesningsgebyr.     Varanger Kraftnett AS (VKN) viser til klagers krav om frakobling av fritidsbolig og anfører at de ikke kan fjernstenge anlegget når det ikke er kontakt med måleren eller om hovedsikringen er slått ut.    VKN viser til FOL § 17-9 og hevder at krav om avlesningsgebyr er rettmessig. VKN anfører at manglende fjernavlesning skyldes manglende tilgang til måleren og påpeker at dette skyldes klager.    VKN viser til at i forbindelse med frakobling av anlegg, så må de lese av sluttstand på måleren samt fjerne måler. Sluttstand brukes til å beregne sluttoppgjør.    VKN avviser klagers krav. VKN opprettholder krav om avlesningsgebyr.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder frakobling av anlegg og avlesningsgebyr.   Denne saken reiser to spørsmål som nemnda vil ta standpunkt til:   For det første gjelder klagen krav om avlesningsgebyr .  Slik saken er opplyst er det etablert en AMS-måler som ikke har fungert som følge av manglende dekning. Klager oppfatter det slik at forholdene lokalt er slik at nettselskapet ikke vil lykkes med kommunikasjon med måleren, mens nettselskapet selv ser mer positivt på det. Nettselskapet hevder de iht «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer» § 17-9 har rett til å kreve kr 1500,- pr år til dekning av merkostnader ved å håndtere og kontrollere måleverdiene.  I nevnte forskriftsbestemmelse fremkommer det at «Dette gjelder kun der manglende fjernavlesning skyldes forhold på kundens side». Slik denne saken er opplyst kan nemnda ikke se at dette vilkåret for å kreve gebyret er innfridd, da den manglende fjernavlesning ikke «kun» skyldes forhold på kundens side.     For det andre gjelder klagen tilgang til måleren til klageren . Etter standard nettleieavtale § 11-2 blir kunden avregnet frem til utløpet av oppsigelsesfristen, eller til måleravlesning foreligger . Videre heter det at kunden plikter å underrette nettselskapet om adkomstmuligheter for avlesning av måler samt for eventuell frakobling av anlegget . Avtalen forutsetter her en viss medvirkning fra klager for å få avsluttet kundeforholdet ved at klager må informere nettselskapet om adkomstmuligheter for frakobling. Videre kan nettselskapet kreve nettleie helt frem til det foreligger måleravlesning, uavhengig av om oppsigelsestiden er utløpt. Det er dermed i klagers interesse å finne en snarlig løsning på adkomstproblemet slik at det kan foretas måleravlesning og frakobling av anlegget. Deretter kan anlegget bli frakoblet, og klager kan motta sluttoppgjør fra nettselskapet.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager krevde at opprinnelig avtale skal gjelde for hele avtaleperioden. Klager anførte at Andøy Energi AS avsluttet produktet kun for de som ikke bor i område N04. Klager påpekte at det ikke var noe informasjon på deres nettsider om at produktet var for en annonsert tidsperiode eller at tilbudet ikke gjaldt alle da han bestilte produktet. Andøy Energi AS viste til at klager bestilte produktet og at produktet gjaldt alle kunder, uansett hvilket prisområde. Andøy Energi AS anførte at endringen på avtalen ble gjort da de plutselig fikk store prisforskjeller mellom deres strømområder i Norge. Andøy Energi AS anfører at de har to ukers varslingsfrist, men at de har varslet kundene 3 uker i forveien. Andøy Energi AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Andøy Energi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.   Regelverk Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.   Historikk 03.09.21 – Kundeforhold opprettet.   Krav Klager krever at opprinnelig avtale skal gjelde for hele avtaleperioden.   Partenes anførsler Klager reagerer på at Andøy Energi har flyttet han over på en annen avtale.   Klager anfører at Andøy Energi avsluttet produktet kun for de som ikke bor i område N04. Klager påpeker at det ikke var noe informasjon på deres nettsider om at produktet var for en annonsert tidsperiode eller at tilbudet ikke gjaldt alle da han bestilte produktet.   Klager aksepterer prisendringen, da på lik linje som andre kunder, men mener at selskapet ikke kan heve avtalen og flytte han over på en annen avtale.   Andøy Energi AS (Andøy Energi) viser til at klager bestilte produktet den 03.09.21. Produktet gjaldt alle kunder, uansett hvilket prisområde. Den 13.09.21 varslet Andøy Energi om endringene på deres hjemmeside.   Andøy Energi viser til deres leveringsvilkår pkt 2.f og 2.h hvor det fremgår at endringen som er gjort er en vesentlig endring av deres avtale. Dersom endringen er vesentlig, kan avtalen heves med umiddelbar virkning dersom kunden ikke aksepterer endringen.   Andøy Energi viser til at endringen på avtalen ble gjort da de plutselig fikk store prisforskjeller mellom deres strømområder i Norge. Andøy Energi påpeker at endringen ble gjort da de så seg pliktig til å ta grep for å ivareta selskapet.   Andøy Energi anfører at de har to ukers varslet, men har varslet kundene 3 uker i forveien. Kunden hadde mulighet til å bruke angrefristen sin og opphøre avtalen. Den 29.09.21 ble det også sendt ut SMS til alle kunder om endringene.   Andøy Energi avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår. I henhold til kraftleveringsavtale § 6 tredje ledd kreves det uttrykkelig aksept fra kunden ved vesentlige endringer i vilkårene. Dersom slik aksept ikke gis, opphører avtalen når de varslede endringene trer i kraft. Som vesentlige endringer regnes blant annet endringer i de grunnleggende vilkårene for avtalen, for eksempel endring av produkttype. Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale kalt Garantikraft den 03.09.21. Videre legger nemnda til grunn at det ble utstedt informasjon til klager om endring av avtaletype den 29.09.21. Nemnda kan ikke se at Andøy Energi har innhentet klagers uttrykkelige aksept til produktendring. Nemnda har derfor kommet frem til at vilkårsendringen/produktendringen ikke er gjeldende for klager frem til det blir innhentet aksept fra klager. Andøy Energi må derfor revidere avtalen slik at klager faktureres i tråd med vilkårene i den opprinnelige avtalen kalt Garantikraft.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 13. juni 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge  Lars Lima, Energi Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om praksis for fakturering av fast månedsbeløp. Klager reagerte på selskapets praksis om fakturering av fastbeløp per måned. Klager anførte at selskapet krever fullt ut månedsbeløp uavhengig av hvor lenge man har vært kunde. Klager viste til at han var kunde hos Smart Energi AS kun i en kort periode på en til to dager og at selskapet fakturerte for fullt månedsbeløp. Smart Energi AS anførte at de har kostnader ved en kunde selv om kundeforholdet bare varer i noen få dager. Dette er blant annet kostnader relatert til fakturering og fastbeløpet som er ment til å dekke disse kostnadene.  Smart Energi AS anførte at fastbeløpet gjelder for en måned. Smart Energi AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Smart Energi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om praksis for fakturering av fast månedsbeløp.    Regelverk Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk 06.04.21 – Kundeforhold opprettet.    02.07.21 – Kundeforhold avsluttet.    Krav Klager reagerer på selskapets praksis om fakturering av fastbeløp per måned.    Partenes anførsler Klager reagerer på selskapets praksis for fakturering av fastbeløp per måned. Klager anfører at selskapet krever fullt ut månedsbeløp uavhengig av hvor lenge man har vært kunde.     Klager viser til at han var kunde hos Smart Energi kun i en kort periode på en til to dager og at selskapet fakturerte for fullt månedsbeløp.     Klager anfører at uenigheten er allmenn forståelse av begrepet "månedskostnad" innenfor strømbransjen og anfører at normal forståelse er at man faktureres per dag.     Klager stiller spørsmål ved hvordan han som kunde skal vite om selskapet praktiserer fakturering av månedsbeløpet på en annen måte enn andre kraftleverandører.    Smart Energi AS (Smart Energi) er enig med klager i hvilken avtale klager har hatt og dato avtalen er avsluttet. Smart Energi er uenige i klagers argumentasjon og tolkningen av vilkårene.     Smart Energi viser til avtalevilkårene hvor det blant annet står: "I tillegg kommer et fastbeløp på kr. 49 per måned som er uavhengig av strømforbruket". Smart Energi anfører at de har kostnader ved en kunde selv om kundeforholdet bare varer i noen få dager. Dette er blant annet kostnader relatert til fakturering og fastbeløpet er ment til å dekke disse kostnadene.     Smart Energi anfører at fastbeløpet gjelder for en måned.    Smart Energi anfører at deres praksis ikke kan være overraskende for klager da klager var kunde i 2020 og den samme praksisen ble brukt. Klager hadde dog gratis fastbeløp i 3 måneder. Det fremkom likevel klart av fakturaen at fastbeløpet ble beregnet for fulle måned.      Smart Energi opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om fakturering av månedlig fastbeløp.   I denne saken er det omtvistet mellom partene hvordan det månedlige fastbeløpet beregnes. Nemnda legger til grunn at det eksisterer et klarhetskrav til avtalens innhold.  Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelse har mottatt ordrebekreftelse med avtalens vilkår. Av avtalevilkårene fremgår det at det "kommer et fastbeløp på kr. 49,- per måned som er uavhengig av strømforbruket". Etter nemndas syn gir avtalevilkårene tydelig informasjon om hvilket produkt klager har valgt og hvilke vilkår som gjelder for avtalen. Nemnda kan ikke se at det er påvist feil i faktureringen.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.