Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår. Klager avviste krav om bruddgebyr. Klager hevdet at han aldri ble gjort oppmerksom på at det ville tilkomme et bruddgebyr da han inngikk avtale med Hurum Kraft AS etter telefonsalg. Klager hevdet at det ikke er tilstrekkelig til å vise til avtalevilkår på nett via lenke i SMS, og at informasjon om bruddgebyr burde vært opplyst ved avtaleinngåelse per telefon. Klager anførte også at det kun er en avtale, og ikke to avtaler. Klager hevdet at han inngikk avtalen på det vilkår om at hans to adresser skulle faktureres via samme faktura. Hurum Kraft AS hevdet at SMS som sendes ut for å bekrefte avtaleinngåelsen inneholder tilstrekkelig informasjon om vesentlige avtalevilkår. Hurum Kraft AS avviste klagers anførsel om at han ble lovet samfakturering av hans to adresser. Hurum kraft AS opplyste at hver måler har egen avtale. Hurum Kraft AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Hurum Kraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår.    Regelverk Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 1-3.   Historikk 15.02.21 – Kundeforhold opprettet.    K rav Klager avviser krav om bruddgebyr på kr 3 600.   Partenes anførsler:     Klager avviser krav om bruddgebyr. Klager hevder at han aldri ble gjort oppmerksom på at det ville tilkomme et bruddgebyr da han inngikk avtale med Hurum Kraft etter telefonsalg. Klager hevder at han tydeliggjorde ved innsalgssamtalen at han ikke ønsket å inngå en avtale som hadde vilkår om bruddgebyr.    Klager mener det ikke er tilstrekkelig til å vise til avtalevilkår på nett via lenke i SMS, og at informasjon om bruddgebyr burde vært opplyst ved avtaleinngåelse per telefon. Klager mener det som minimum burde være tydelig informasjon om bruddgebyr i SMSen som ble tilsendt.    Klager avviser Hurum Krafts påstand om at han ikke har mottatt angrerettskjema, og hevder at han aldri har nektet for å ha mottatt dette. Klager reagerer på at han ikke hører sin egen aksept i slutten av opptaket som er innsendt av Hurum Kraft.    Klager anfører også at det kun er en avtale, og ikke to avtaler. Klager hevder at han inngikk avtalen på det vilkår om at hans to adresser skulle faktureres via samme faktura. Klager mener derfor at dobbelt bruddgebyr ikke kan medføre riktighet.     Hurum Kraft AS (Hurum Kraft) opplyser at deres selger ved telefonsalg er pliktig til å gjennomgå avtalens vilkår, og sjekke at opplysninger er korrekt. Hurum Kraft hevder disse retningslinjene ble fulgt også ved klagers avtaleinngåelse. Det opplyses om at siste del av samtalen ble tatt opp.    Hurum Kraft hevder at SMS som sendes ut for å bekrefte avtaleinngåelsen inneholder tilstrekkelig informasjon om vesentlige avtalevilkår. Hurum Kraft viser til at klager sendte akseptsvar til tilbudet og at angrerettskjema da ble tilsendt per e-post.    Hurum Kraft opplyser om at de har vært i kontakt med klager vedrørende hans innsigelser ved flere anledninger. Hurum Kraft hevder klager endret sitt grunnlag for innsigelsene etter hvert som de forklarte og framla dokumentasjon til støtte for sin side av saken. Hurum Kraft hevder at klagers første innsigelse vedrørende bruddgebyr var grunngitt med at han ikke hadde fått informasjon om dette, og at han etter fremleggelse av dokumentasjon endret sin grunngiving til at han ikke hadde mottatt angrerettskjema.     Hurum Kraft avviser klagers anførsel om at han ble lovet samfakturering av hans to adresser. Hurum kraft opplyser at hver måler har egen avtale. Hurum Kraft opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om bindende avtale er inngått, herunder spørsmål om klager kan gå fra avtalen uten å betale bruddgebyr.   Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen.  Nemnda kan ikke se at selskapet har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelse er oppfylt, jf. lovens § 18. I denne saken har innklagede utstedt avtalevilkårene, angrerettsopplysninger og angrerettskjema via en hyperlenke. Nemnda er av den oppfatning at hyperlenker ikke kan anses som et varig medium da innholdet som lenkene peker på kan endres når som helst, også etter at tilbudet er sendt ut.    Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om ansvarsforhold i forbindelse med spenningsvariasjoner. Klager krevde erstattet innkjøp av ny varmepumpe. Klager hevdet at varmepumpen ble ødelagt som følge av høy spenning i nettet tilknyttet hans bolig. Klager viste til telefonsamtale med Lede AS, hvor klager hevdet å ha fått bekreftelse på at det var målt høy spenning inn til hans bolig.  Lede AS anførte at det har oppstått en misforståelse, og mener det ikke har vært for høy spenning inn til klagers bolig. Det vises til et strømbrudd som varte i ca. seks minutter dagen hvor skaden hevdes å ha oppstått. Lede AS avviste at det har vært høy spenning i forbindelse med avbruddet. Lede AS anførte at det ble gitt feil informasjon til klager da det ble bekreftet muntlig at det var overspenning i hans anlegg. Lede AS påpekte at den informasjonen som skulle vært gitt til klager var at det oppstod overstrøm i forbindelse med avbruddet, men ikke overspenning. Lede AS anførte at det ikke foreligger nødvendig årsakssammenheng mellom skaden som er oppstått og avbruddet i strømleveransen til klagers bolig. Lede AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lede AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om ansvarsforhold i forbindelse med spenningsvariasjoner.    Regelverk Standard nettleieavtale § 13.    Historikk 07.07.21 – Skade oppstår   Krav Klager krever erstattet innkjøp av ny varmepumpe til kr. 25 000.   Partenes anførsler Klager hevder at varmepumpen ble ødelagt som følge av høy spenning i nettet tilknyttet hans bolig. Klager viser til telefonsamtale med en person i Lede, hvor klager hevder å ha fått bekreftelse på at det var målt høy spenning inn til hans bolig. Klager mener at senere saksbehandling hvor Lede avviser høy spenning har ført til svekkelse av selskapets troverdighet i saken.    Klager hevder det er et gjengående problem med høy spenning tilknyttet hans bolig, og mener Lede bør ta tak i dette. Klager krever at Lede dekker hans kostnader i forbindelse med innkjøp av ny varmepumpe.    Lede AS (Lede) anfører at det har oppstått en misforståelse, og mener det ikke har vært for høy spenning inn til klagers bolig. Det vises til et strømbrudd som varte i ca. seks minutter dagen hvor skaden hevdes å ha oppstått. Lede avviser at det har vært høy spenning i forbindelse med avbruddet.   Lede anfører at det ble gitt feil informasjon til klager da det ble bekreftet muntlig at det var overspenning i hans anlegg. Lede mener den informasjonen som skulle vært gitt til klager var at det oppstod overstrøm i forbindelse med avbruddet, men ikke overspenning. Lede påpeker at dette har vært forklart grundig overfor klager ved flere anledninger.   Lede anfører at det ikke foreligger nødvendig årsakssammenheng mellom skaden som er oppstått og avbruddet i strømleveransen til klagers bolig. Det vises til at strømbruddet skyldtes forhold utenfor selskapets kontroll, og trolig årsak er oppgitt å være fugl på høyspentlinjen. Det vises til at 2 256 anlegg ble berørt av strømavbruddet.    Lede avviser erstatningsansvar.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder erstatningskrav.   Klager har anført at det har vært overspenning som har vært levert hans bolig og som har ført til skade på hans varmepumpa. Lede AS tilbakeviser klagers anførsler og viser til at det oppstod overstrøm i forbindelse med avbruddet den 07.07.21, men ikke overspenning i forbindelse med avbruddet.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.     For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings-, eller kontrollmulighet.      I denne saken er det ubestridt at det har vært en feil i Lede AS sitt nett den 07.07.21. Feilen har ført til driftsforstyrrelser hos klager med utkobling av nettet. Avbruddet er et kontraktsbrudd (forsinkelse) i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1.    Etter nemndas syn er det ikke sannsynliggjort årsakssammenheng mellom hendelsen i nettet og klagers skade. Nemnda legger til grunn at et anlegg skal tåle visse påkjenninger som kan oppstå i strømnettet og at det er påregnelig med ut-/innkobling i nettet. Det er ikke noe som tyder på at det var feil med strømforsyningen ved innkobling. Nemnda viser også til at det var 2 256 anlegg som ble berørt av driftsforstyrrelsen. Etter nemndas syn er det sannsynlig at flere kunder ville fått skader og fremmet krav hvis det hadde vært kvalitetsavvik ved leveransen fra Lede AS. Skaden er etter dette ikke en sannsynlig følge av feil eller mangler ved nettselskapets tjeneste.   Når det ikke er sannsynlig at det foreligger årsakssammenheng blir Lede AS ikke erstatningsansvarlig.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 2. mai 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste fakturert krav. Klager anførte at Agva Kraft AS benytter seg av feil tall i faktureringen, og at de tallene som oppgis ikke stemmer overens med de tall som er hentet fra Elhub eller direkte fra nettselskapet. Agva opprettholder fakturert krav. Agva Kraft AS anførte at de kun har benyttet seg av de måledata som er mottatt fra nettselskapet, og forstår ikke klagers anførsel om at de ikke benytter disse tallene. Agva Kraft AS viste til at de er avhengige av at nettselskapet legger inn måledata i Elhub om det er avvik eller annet, og anførte at de til enhver tid har forholdt seg til de avlesninger som er registrert i Elhub. Agva Kraft AS opprettholdt fakturert krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Agva Kraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.  Regelverk Standard Kraftleveringsavtale § 2-2  Krav Klager avviser fakturert krav for perioden fra 25.03.21 til 01.07.21.  Partenes anførsler Klager reagerer på selskapets fakturering.   Klager anfører at Agva Kraft benytter seg av feil tall i faktureringen, og at de tallene som oppgis ikke stemmer overens med de tall som er hentet fra Elhub eller direkte fra nettselskapet. Klager viser til at det forbruk som klager selv har hentet ut fra Elhub ikke stemmer overens med det forbruket som Agva kraft har fakturert.   Klager viser til at målingene fra BKK Nett AS for den gitte perioden stemmer overens med det forbruk som er registrert i Elhub, 970 kWh. Klager forstår derfor ikke hvorfor Agva Kraft har fakturert for 2 952,62 kWh i samme periode.  Agva Kraft AS (Agva Kraft) anfører at de kun har benyttet seg av de måledata som er mottatt fra nettselskapet, og forstår ikke klagers anførsel om at de ikke benytter disse tallene.   Agva Kraft hevder at de har opptrådt korrekt, ved at klager ble kreditert og avregnet på nytt etter henvendelse fra klager og at det ble gitt beskjed om at det hadde vært feil med måleren.  Agva Kraft viser til at de er avhengige av at nettselskapet legger inn måledata i Elhub om det er avvik eller annet, og anfører at de til enhver tid har forholdt seg til de avlesninger som er registrert i Elhub.   Agva opprettholder fakturert krav.   BKK Nett AS (BKK) opplyser om at de har kompensert klager for etterfaktureringen, og at de har sendt ny, korrigert faktura til klager. Det opplyses at også Agva fikk beskjed om korrigeringen. BKK hevder at alle korrigeringer er sendt elektronisk via Elhub, hvor det også er gitt beskjed om dette til Agva. BKK viser til påminnelse om dette via e-post til Agva 09.09.21. BKK bekrefter at den korrigering som det da vises til, er de riktige måledata for fakturering.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om faktisk forbruk. I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm. Klager anfører at Agva Kraft AS har gjort en feil ved innhenting av forbruk fra Elhub og at nettselskapet og Elhub viser et forbruk på 970 kWh. Agva Kraft AS anfører at det faktureres kun ut fra avlesningsverdier mottatt fra netteier.  Nemnda bemerker at det er nettselskapets måledata som skal legges til grunn ved faktureringen av strøm. Etter nemndas syn har klager sannsynliggjort at det er 970 kWh som skal legges til grunn i faktureringen.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 2. mai 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om faktisk forbruk. Klager avviste fakturert krav. Klager anførte at faktureringene skyldtes en systemfeil hos NorgesEnergi, og at dette ikke er noe han som kunde skal belastes for. Klager reagerte på NorgesEnergis saksbehandling og kundeservice. Klager erkjente at det er snakk om reelt forbruk, men mener at NorgesEnergis behandling av saken bør medføre at han ikke skal betale kravet. NorgesEnergi opprettholdt fakturerte krav, og anførte at dette gjelder reelt forbruk som klager må betale for. Det vises til at det er blitt gjort en korrigering av nettselskapet, og at klager derfor fikk tilbakebetalt et beløp grunnet kreditering, som skulle betales inn igjen tilknyttet korrigerte faktureringer.  NorgesEnergi anser saken som løst fra deres side, og viste til at de ved gjentatte anledninger har forklart kravene og deres grunnlag til klager.  Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om faktisk forbruk.   Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 2-2.   Historikk Mai 2021 – korrigering av forbruk    Krav Klager avviser fakturerte krav på kr 2 593,35 og kr 5 996,94.     Partenes anførsler:   Klager anfører at faktureringene skyldes en systemfeil hos NorgesEnergi, og at dette ikke er noe han som kunde skal belastes for. Klager mener dette er et anliggende mellom NorgesEnergi og nettselskapet.   Klager avviser NorgeEnergis opplysning om enighet om en nedbetalingsavtale da han mener han ble presset til å inngå en slik avtale i en telefonsamtale med NorgesEnergi, og anfører at han aldri har godtatt å trekke klagesaken hos Elklagenemnda. Klager reagerer på NorgesEnergis saksbehandling og kundeservice.    Klager erkjenner at det er snakk om reelt forbruk, men mener at NorgesEnergis behandling av saken bør medføre at han ikke skal betale kravet. Klager påpeker at det ikke ble gitt noen informasjon om beløpet som ble tilbakebetalt og at dette var noe som måtte betales inn til en annen faktura. Han reagerer på at han selv måtte kontakte selskapet for å løse dette.    Klager reagerer sterkt på at kravene er sendt til innkreving via inkasso da kravet er omtvistet. Klager avviser fakturerte krav.     NorgesEnergi AS (NorgesEnergi) opprettholder fakturerte krav, og anfører at dette gjelder reelt forbruk som klager må betale for. Det vises til at det er blitt gjort en korrigering av nettselskapet, og at klager derfor fikk tilbakebetalt et beløp grunnet kreditering, som skulle betales inn igjen tilknyttet korrigerte faktureringer.    NorgesEnergi hevder at klager ble enig om en nedbetalingsavtale og at klager skulle trekke klagesak hos Elklagenemnda.    NorgesEnergi opplyser at de har tilbudt å slette inkassogebyrer dersom det ble inngått en nedbetalingsavtale, men at klager ikke har vært imøtekommende i forhold til dette. NorgesEnergi mener klager ikke har vist betalingsvilje i saken.    NorgesEnergi anser saken som løst fra deres side, og viser til at de ved gjentatte anledninger har forklart kravene og deres grunnlag til klager.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om faktisk forbruk.  I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm.   I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandøren kreve etterfakturering/-betaling ved feil i måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.  Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at nettselskapet har korrigert et etterslep i sine systemer og NorgesEnergi har lagt nettselskapets måledata til grunn ved faktureringen.   Klager har erkjent at omtvistet krav gjelder reelt forbruk og anfører at kravet bør frafalles grunnet selskapets behandling av saken. Nemnda kan ikke se at klagers anførsler gir hjemmel for bortfall av klagers betalingsforpliktelse.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 2. mai 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Lars Lima, Energi Norge    Jon Aadland, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om faktisk forbruk. Klager avviste fakturert krav. Klager anførte at faktureringene skyldtes en systemfeil hos NorgesEnergi, og at dette ikke er noe han som kunde skal belastes for. Klager reagerte på NorgesEnergis saksbehandling og kundeservice. Klager erkjente at det er snakk om reelt forbruk, men mener at NorgesEnergis behandling av saken bør medføre at han ikke skal betale kravet. NorgesEnergi opprettholdt fakturerte krav, og anførte at dette gjelder reelt forbruk som klager må betale for. Det vises til at det er blitt gjort en korrigering av nettselskapet, og at klager derfor fikk tilbakebetalt et beløp grunnet kreditering, som skulle betales inn igjen tilknyttet korrigerte faktureringer.  NorgesEnergi anser saken som løst fra deres side, og viste til at de ved gjentatte anledninger har forklart kravene og deres grunnlag til klager.  Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om faktisk forbruk.   Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 2-2.   Historikk Mai 2021 – korrigering av forbruk    Krav Klager avviser fakturerte krav på kr 2 593,35 og kr 5 996,94.     Partenes anførsler:   Klager anfører at faktureringene skyldes en systemfeil hos NorgesEnergi, og at dette ikke er noe han som kunde skal belastes for. Klager mener dette er et anliggende mellom NorgesEnergi og nettselskapet.   Klager avviser NorgeEnergis opplysning om enighet om en nedbetalingsavtale da han mener han ble presset til å inngå en slik avtale i en telefonsamtale med NorgesEnergi, og anfører at han aldri har godtatt å trekke klagesaken hos Elklagenemnda. Klager reagerer på NorgesEnergis saksbehandling og kundeservice.    Klager erkjenner at det er snakk om reelt forbruk, men mener at NorgesEnergis behandling av saken bør medføre at han ikke skal betale kravet. Klager påpeker at det ikke ble gitt noen informasjon om beløpet som ble tilbakebetalt og at dette var noe som måtte betales inn til en annen faktura. Han reagerer på at han selv måtte kontakte selskapet for å løse dette.    Klager reagerer sterkt på at kravene er sendt til innkreving via inkasso da kravet er omtvistet. Klager avviser fakturerte krav.     NorgesEnergi AS (NorgesEnergi) opprettholder fakturerte krav, og anfører at dette gjelder reelt forbruk som klager må betale for. Det vises til at det er blitt gjort en korrigering av nettselskapet, og at klager derfor fikk tilbakebetalt et beløp grunnet kreditering, som skulle betales inn igjen tilknyttet korrigerte faktureringer.    NorgesEnergi hevder at klager ble enig om en nedbetalingsavtale og at klager skulle trekke klagesak hos Elklagenemnda.    NorgesEnergi opplyser at de har tilbudt å slette inkassogebyrer dersom det ble inngått en nedbetalingsavtale, men at klager ikke har vært imøtekommende i forhold til dette. NorgesEnergi mener klager ikke har vist betalingsvilje i saken.    NorgesEnergi anser saken som løst fra deres side, og viser til at de ved gjentatte anledninger har forklart kravene og deres grunnlag til klager.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om faktisk forbruk.  I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm.   I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandøren kreve etterfakturering/-betaling ved feil i måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.  Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at nettselskapet har korrigert et etterslep i sine systemer og NorgesEnergi har lagt nettselskapets måledata til grunn ved faktureringen.   Klager har erkjent at omtvistet krav gjelder reelt forbruk og anfører at kravet bør frafalles grunnet selskapets behandling av saken. Nemnda kan ikke se at klagers anførsler gir hjemmel for bortfall av klagers betalingsforpliktelse.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 2. mai 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Lars Lima, Energi Norge    Jon Aadland, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet i forbindelse med stenging av anlegg. Klager bestred grunnlaget for stenging av hans anlegg, og avviste fakturerte krav fra Elvia AS og Fortum Markets AS. Klager anførte at Elvia AS lovstridig har stengt hans anlegg. Klager påpekte at han aldri skulle ha betalt et stengegebyr. Klager hevdet å ha hatt store tap i forbindelse med stenging av anlegg. Klager anførte at han ikke skal betale noe utestående, da han hevdet at anlegget aldri skulle vært stengt.  Elvia AS viser til at anlegget ble stengt grunnet at det ikke var registrert noen kunde på anlegget. Elvia AS erkjente at det har oppstått feil i forbindelse med opprydding etter stengingen. Elvia AS anførte at de har fulgt gjeldende regelverk for fakturering og stenging av anlegg, og at de har redegjort for kravene overfor klager ved flere anledninger. Fortum AS anførte at klager ble overført til leveringspliktig strøm fra, da hans utestående beløp var kommet til kr. 25 439,05. Fortum AS avsluttet derfor avtalen med klager. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet i forbindelse med stenging av anlegg.   Regelverk Standard nettleieavtale kap. 7   Historikk 28.08.20 – Anlegget stenges pga manglende kundeforhold   01.09.21 – Fortum Markets AS oppretter avtale med klager   26.04.21 – Fortum Markets opphører sin leveranse, klager overføres til leveringspliktig strøm   31.07.21 – NorgesEnergi AS starter leveranse til klager   11.08.21 – Anlegg stenges pga manglende betaling   Krav Klager bestrider grunnlaget for stenging av hans anlegg, og avviser fakturerte krav fra Elvia AS og Fortum Markets AS.   Partenes anførsler Klager reagerer på Elvias saksbehandlingsprosess, og anfører at Elvia lovstridig har stengt hans anlegg. Klager mener at Elvia unngår å besvare hovedanførslene hans i sitt tilsvar til nemnda.    Klager har avslått Elvias forlikstilbud, og mener dette er uakseptabelt da stengingen av anlegget var urettmessig. Klager påpeker at han aldri skulle ha betalt et stengegebyr.    Klager reagerer på Elvias kundebehandling i saken og anfører at hans bestridelser av krav fra Elvia ikke har blitt behandlet etter gjeldende regelverk.    Klager hevder å ha hatt store tap i forbindelse med stenging av anlegg, blant annet ødelagte frysevarer, samt store påkjenninger for hans to mindreårige barn.    Klager mener han ikke skal betale noe utestående til Elvia, da han hevder anlegget aldri skulle vært stengt.    Elvia AS viser til at anlegget ble stengt den 28.08.20 grunnet at det ikke var registrert noen kunde på anlegget. Ved kontakt med klager ble det opprettet et kundeforhold tilbake til 01.04.20.   Elvia erkjenner at det har oppstått feil i forbindelse med oppryddingen etter stengingen, noe som medførte at klager 30.09.20 fikk beskjed om at Elvia skulle kreditere faktura for perioden fra 01.04.20 til 31.08.20 og kompensere for strøm- og nettkostnader samt fastbeløp for denne perioden. Faktura ble sendt til inkasso ved en feil.    Elvia opplyser om at klager er kompensert med kr 884,66 ved faktura for januar 2021. Elvia hevder at det er gitt tilstrekkelig informasjon, og at klagers innsigelser er tilstrekkelig behandlet og besvart både av Elvia og deres samarbeidende inkassoselskap.    Det opplyses at klager ble overført til leveringspliktig strøm fra 26.04.21, da avtale med Fortum Markets AS opphørte. Anlegget ble igjen stengt den 11.08.21 grunnet manglende betaling, hvorpå klager kontaktet Elvia og bestred kravet. Elvia avviser klagers bestridelse med grunnlag i at dette er redegjort for ved flere anledninger, og at det er utbetalt kompensasjon i saken.   Elvia anfører at de har fulgt gjeldende regelverk for fakturering og stenging av anlegg, og at de har redegjort for kravene overfor klager ved flere anledninger, både per telefon, SMS og e-post. Elvia erkjenner at det har vært noe problemer underveis, men at dette er løst opp i.    Elvia fremsatte i sitt tilsvar forlikstilbud hvor stengekostnad på kr 2 000 slettes, og at klager godskriver kr 898,14. Sistnevnte beløp gjelder inkassokostnader i forbindelse med stengevarselet. Dette ble avslått av klager.   Fortum Markets AS (Fortum) opplyser om at de 28.08.20 fikk beskjed fra Elvia via Elhub-melding om at klager skulle aktiveres hos Fortum fra 01.09.20. Det opplyses om at klager kontaktet Fortum 11.12.20, hvor ovenstående ble forklart til klager, og klager ble da også informert om utestående fakturaer samt informasjon om avtaleoppstarten.    Fortum anfører at de i perioden hvor klager var aktiv kunde hos Fortum, i perioden 01.09.20 til 26.04.21, kun har mottatt innbetaling på en av åtte fakturaer. Ubetalte fakturaer ble derfor overført til inkassoselskapet.    Fortum opplyser at klager ble overført til leveringspliktig strøm fra 26.04.21, da hans utestående beløp var kommet til kr. 25 439,05 inkludert inkassoomkostninger. Fortum avsluttet derfor avtalen med klager.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.   Det går frem av Standard Nettleieavtale § 2 at dersom uttak av kraft skjer uten at gyldig nettleieavtale foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for nettleie. Dersom gyldig kraftleveringsavtale ikke foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt.   Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager har bodd i leiligheten og forbrukt strøm på dette anlegget. Etter nemndas syn er strømmen brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 7-1 kan nettselskapet stenge kundens anlegg dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra kundens side, eksempelvis vesentlig mislighold av forpliktelsen til å betale skyldig nettleie. Før stenging kan skje skal nettselskapet ha fulgt gjeldende prosedyrer for stenging. Hvis nettselskapet rettmessig har stengt et anlegg, vil det ikke gjenåpnes før all gjeld til nettselskapet og kostnader i samband med stenging og gjenåpning er betalt iht. avtalens § 7-3.   Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at det ikke er sannsynliggjort at stenging av anlegget var rettmessig eller at gjeldende stengeprosedyrer er fulgt da Elvia ikke har fremlagt et stengevarsel som oppfyller vilkårene i fkjl. § 48a annet ledd. Nemnda legger derfor til grunn at Elvia ikke hadde hjemmel til å ilegge klager kostnader i forbindelse med stengingen og gjenåpning av anlegget.   Elvia har fremsatt et forlikstilbud om at stengekostnaden slettes. Etter nemndas syn skal også inkassoomkostninger og gebyrer i forbindelse med stengingen frafalles i den grad disse går ut over forlikstilbudet.   Nemndas konklusjon er at klager delvis gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis delvis medhold.  Oslo, 2. mai 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager avviste etterfakturert krav. Klager anførte at informasjonen som er gitt vedrørende tjenesten "Lik Betaling" har vært mangelfull, og at tjenesten ikke har fungert. Klager hevdet derfor at dette bør frita han for plikt til å betale sluttavregningen. Klager reagerte på at han ikke fikk logget inn og sett avtalen på "Min side" på selskapets nettsider. Hafslund Strøm AS hevdet at det ikke er grunnlag for å frita klager fra hele ansvaret for å betale for det faktiske forbruket for nettleie og kraft, og krevde at klager betaler 60 % av opprinnelig opphørsfaktura. Hafslund Strøm AS erkjente at det har vært feil i deres systemer for overvåking av strømforbruk hos kundene, noe som har medført at vesentlig økning i forbruk ikke er fanget opp. Hafslund Strøm AS hevdet at dette ikke kan frita klager fullt ut for betalingsforpliktelsen. Klager ble enstemmig gitt medhold. Hafslund Strøm AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.  Regelverk : Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 1-3  Historikk :   13.07.21 – Kundeforhold avsluttet.   Krav: Klager avviser etterfakturert krav på kr 11 345,90.  Partenes anførsler:  Klager avviser fakturert krav. Klager anfører at informasjonen som er gitt vedrørende tjenesten "Lik Betaling" har vært mangelfull, og at tjenesten ikke har fungert. Klager mener derfor at dette bør frita han for plikt til å betale sluttavregningen.  Klager hevder at han i samtale med kundeservice fikk medhold i at selger ikke hadde informert godt nok om vilkårene for tilleggstjenesten under innsalgssamtalen. Det hevdes også at klager ble fortalt at feilen gjaldt flere kunder, og at feilen skulle rettes opp internt.   Klager reagerer på at han ikke får logget inn og sett avtalen på "Min side" på selskapets nettsider. Klager mener dette bekrefter at hendelsen er et avvik i deres systemer, og ikke er noe klager kan bære ansvar for.  Hafslund Strøm AS (Hafslund Strøm) hevder at det ikke er grunnlag for å frita klager fra hele ansvaret for å betale for det faktiske forbruket for nettleie og kraft, og krever at klager betaler 60 % av opprinnelig opphørsfaktura. Hafslund Strøm påtar seg deler av ansvaret da tjenesten ikke har fungert optimalt for klager og har derfor kun fakturert klager for kr. 6807,54.   Hafslund Strøm viser til at tjenesten er et tillegg, hvor det anbefalte månedsbeløpet som faktureres justeres dersom det er større endringer i en kundes forbruk. Hafslund Strøm erkjenner at det har vært feil i deres systemer for overvåking av strømforbruk hos kundene, noe som har medført at vesentlig økning i forbruk ikke er fanget opp. I klagers tilfelle medførte dette et etterslep på kr 11 345,90 ved opphør av kundeforholdet.  Hafslund Strøm viser til at tjenesten ikke er en fastprisavtale, men en løsning som skal bidra til jevnere månedlige fakturaer enn om tjenesten ikke er tillagt, for å slik skape forutsigbarhet for kundene. Hafslund Strøm erkjenner at tjenesten ikke har fungert optimalt, men at dette ikke kan frita klager fullt ut for betalingsforpliktelsen.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.     I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro.   Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.  Elklagenemndas sekretariat har oppfordret Hafslund Strøm i e-post av 29.09.21 til å fremlegge kopi av dokumentasjon som klager har mottatt i forkant og etterkant av avtaleinngåelsen. Dette har ikke innkommet. Når Hafslund Strøm velger å ikke komme med denne dokumentasjonen fremstår det klart for nemnda at den bevistvil som da blir skapt må gå ut over Hafslund Strøm. På denne bakgrunn legger nemnda til grunn klagers anførsler, og vilkårene for tilleggsbetaling er dermed ikke oppfylt.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK   Klager gis medhold. Oslo, 2. mai 2022   Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge  Lars Lima, Energi Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalen og dens vilkår. Klager avviste krav om bruddgebyr og krevde dette refundert. Klager anførte at hun aldri ble opplyst om bindingstid på tre år, og hevdet derfor at Bærum Energiomsetning AS ikke kan kreve at hun skal betale bruddgebyr. Klager påpekte også at hun burde kunne benytte angreretten, slik hun forsøkte ved korrespondanse med Bærum Energiomsetning AS i etterkant av avtaleinngåelsen. Klager mener at angreretten ikke var utløpt da hun kontaktet Bærum Energiomsetning AS. Bærum Energiomsetning AS anførte at de har gitt tilstrekkelig informasjon om avtalevilkårene ved avtaleinngåelse per telefon, og viser til SMS som ble sendt ut med lenke til avtalevilkårene. Bærum Energiomsetning AS avviste klagers påberopelse av angrerett, da denne utløper 14 dager etter avtaleinngåelse. Under dissens ble klager gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om avtalen og dens vilkår.    Regelverk Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 1-3.    Historikk 09.03.21 – Kundeforhold opprettet.     06.04.21 – Kundeforhold avsluttet.        Krav Klager avviser krav om bruddgebyr og krever dette refundert.      Partenes anførsler: Klager anfører at hun aldri ble opplyst om bindingstid på tre år, og mener derfor at Bærum Energiomsetning ikke kan kreve at hun skal betale bruddgebyr.    Klager mener også at hun burde kunne benytte angreretten, slik hun forsøkte ved korrespondanse med Bærum Energiomsetning i etterkant av avtaleinngåelsen. Klager mener at angreretten ikke var utløpt da hun kontaktet Bærum Energiomsetning.    Klager krever at Bærum Energiomsetning tilbakebetaler bruddgebyret i sin helhet.    Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) anfører at de har gitt tilstrekkelig informasjon om avtalevilkårene ved avtaleinngåelse per telefon, og viser til SMS som ble sendt ut med lenke til avtalevilkårene. Bærum Energiomsetning viser til at klager har bekreftet tilbudet per SMS.     Bærum Energiomsetning viser til avtalens vilkår, hvor det fremgår hvilket produkt som faktureres til klager, bindingstid/oppsigelsestid og øvrige konsekvenser ved avtalebrudd.    Bærum Energiomsetning opplyser at klager tok kontakt den 18.08.21, hvor hun ønsket å benytte seg av angreretten. Bærum Energiomsetning valgte å gi tilbud om reaktivering av avtalen og kreditering av bruddgebyr ved reaktivering. Bærum Energiomsetning avviste klagers påberopelse av angrerett, da denne utløper 14 dager etter avtaleinngåelse.    Nemnda ser slik på saken  Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.      Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.       Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.      Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.     Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på 57,3 øre/kWh og et månedsgebyr på kr 49 per målepunkt. Det står også at avtalen har 36 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene.      Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10, ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.       Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. I dette tilfellet har Bærum Energiomsetning gitt klager opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider. Nemnda er av den oppfatning at hyperlenker ikke kan anses som et varig medium da innholdet som lenkene peker på kan endres når som helst, og etter at tilbudet er sendt ut.     Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd.     Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.      Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke der forbrukeren ikke uttrykkelig har bedt om at leveringen skal begynne innen utløpet av angrefristen eller ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a og b. Dette er situasjonen i denne saken.    Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken.   Det er nemndas vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Klager har heller ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert.      På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak     VEDTAK    Klager gis medhold.   Oslo, 2. mai 2022   Ragnar Lindefjeld, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Energi Norge    Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse og dens vilkår. Klager avviste krav om bruddgebyr. Klager hevdet at han har vært utsatt for svindel av Bærum Energiomsetning AS. Klager anførte at det aldri ble gitt opplysninger om bruddgebyr ved avtaleinngåelse per telefon, og mener at informasjon om dette heller ikke var tilstrekkelig kommunisert i bekreftelses-SMS. Bærum Energiomsetning AS anførte at det ble gitt tilstrekkelig informasjon om avtalen og dens vesentlige vilkår ved innsalgssamtalen. Bærum Energiomsetning AS påpekte at de ikke har mottatt ønske om å benytte angreretten innen angrefristens utløp. Bærum Energiomsetning AS opprettholdt krav om bruddgebyr. Under dissens ble klager gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og dens vilkår.  Regelverk : Standard kraftleveringsavtale §§1-2 og 1-3.  Historikk :   07.07.21 – Kundeforhold opprettet.  Krav: Klager avviser krav om bruddgebyr.  Partenes anførsler:  Klager anfører at Bærum Energiomsetning ved innsalgssamtale per telefon hevdet å være samarbeidspartner med hans daværende strømleverandør SmartEnergi, og at dette var grunnen til at han valgte å inngå avtalen. Klager mener han har vært utsatt for svindel av Bærum Energiomsetning.  Klager anfører at det aldri ble gitt opplysninger om bruddgebyr ved avtaleinngåelse per telefon, og mener at informasjon om dette heller ikke var tilstrekkelig kommunisert i bekreftelses-SMS.  Klager anfører subsidiært at hans bruk av angreretten var rettidig, og at hans bruk av angreretten derfor ikke kan avvises av Bærum Energiomsetning.  Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) anfører at det gis tilstrekkelig informasjon om avtalen og dens vesentlige vilkår ved innsalgssamtalen den 07.07.21.   Bærum Energiomsetning avviser klagers anførsel om at de har tilknytning til SmartEnergi, og mener de aldri har gitt uttrykk for å ha forretningsforbindelser til dette selskapet.   Bærum Energiomsetning mener de ikke har mottatt ønske om å benytte angreretten innen angrefristens utløp.   Bærum Energiomsetning har tilbudt klager å finne en løsning slik at klager kan unngå bruddgebyr med SmartEnergi ved at hans oppstart flyttes til etter utløp av avtale med denne strømleverandøren.   Bærum Energiomsetning opprettholder krav om bruddgebyr.     Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.    Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.    Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.   Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.  Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på 67,3 øre/kWh og et månedsgebyr på kr 69 per målepunkt. Det står også at avtalen har 36 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene.   Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10, ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.    Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. I dette tilfellet har Bærum Energiomsetning gitt klager opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider. Nemnda er av den oppfatning at hyperlenker ikke kan anses som et varig medium da innholdet som lenkene peker på kan endres når som helst, og etter at tilbudet er sendt ut.   Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd.    Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.    Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a.  Dette er situasjonen i denne saken.  Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken.  Det er nemndas vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Klager har heller ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert.   På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak   VEDTAK   Klager gis medhold. Oslo, 2. mai 2022   Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge  Lars Lima, Energi Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår tilknyttet tilleggstjenesten "Lik betaling". Klager avviste fakturert etterslep. Klager anførte at han ikke kan holdes ansvarlig for svikt i Hafslund Strøm AS sine systemer, og hevdet at han har betalt de månedlige fakturaene i god tro om at dette var tilstrekkelig for å betale for hans forbruk. Klager opplyste å ha vært klar over hva "Lik betaling" innebærer, og at han derfor valgte denne tilleggstjenesten for å sikre seg forutsigbarhet. Hafslund Strøm AS erkjente at det har vært feil i deres systemer, slik at de ikke har fanget opp vesentlige endringer i klagers strømforbruk. Hafslund Strøm AS anførte at klager ikke kan fritas helt for betalingsplikt. Hafslund Strøm AS har fremsatt et forlikstilbud hvor klager er tilbudt 50% avslag på den omtvistede sluttavregningen. Hafslund Strøm AS opprettholdt sitt krav på bakgrunn av at det er faktisk forbruk som er fakturert, og at deres systemsvikt ikke fullt kan frita klager fra betalingsplikt for sluttavregningen. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Hafslund Strøm AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår tilknyttet tilleggstjenesten "Lik betaling".   Regelverk Standard kraftleveringsavtale §§ 2-1 og 2-2.   Historikk   12.08.21 – Sluttavregning.   Krav Klager avviser fakturert etterslep på kr. 14 258,70.   Partenes anførsler Klager anfører at han ikke kan holdes ansvarlig for svikt i Hafslund Strøm sine systemer, og hevder han har betalt de månedlige fakturaene i god tro om at dette var tilstrekkelig for å betale for hans forbruk. Klager viser til at han ikke ville mottatt en faktura med dette etterslepet dersom deres systemer hadde fungert i tråd med avtalen og dens vilkår.   Klager opplyser å ha vært klar over hva "Lik betaling" innebærer, og at han derfor valgte denne tilleggstjenesten for å sikre seg forutsigbarhet. Klager motsetter seg ikke justeringer av månedsbeløp dersom det er behov for dette, men viser til at det springende punkt er at han ikke er blitt informert av Hafslund Strøm om økningen i forbruket, og at de ikke justerte månedsbeløpet som avtalt ved avtaleinngåelse.   Klager avviser fakturert krav.    Hafslund Strøm AS (Hafslund) viser til at tvisten dreier seg om tilleggstjenesten "Lik betaling". Det opplyses om at tjenesten har en fast kostnad på kr 49,- per måned, og hensikten med tjenesten er å skape forutsigbarhet for kundene ved at de betaler et fast beløp hver måned basert på deres snittforbruk gjennom ett år.    Hafslund erkjenner at det har vært feil i deres systemer, slik at de ikke har fanget opp vesentlige endringer i klagers strømforbruk. Da dette ikke ble fanget opp, bygde det seg opp en negativ restanse. Hafslund viser til at de nå har nye systemer som bedre skal fange opp tilfeller som dette, og slik unngå større etterslep.    Hafslund anfører at klager ikke kan fritas helt for betalingsplikt. Det vises til at det er fremsatt forlikstilbud hvor klager er tilbudt 50% avslag på den omtvistede sluttavregningen, men at dette ble avslått av klager. Dette forlikstilbudet ville medført at klager måtte betale kr 6 579,35. Hafslund mener de har strukket seg langt for å imøtekomme klager.    Hafslund viser til avtalevilkårene hvor det fremgår at faktisk forbruk vil bli avregnet ved opphør av tjenesten, ved store avvik fra reelt forbruk eller ved utflytting fra bolig.     Hafslund opprettholder sitt krav på bakgrunn av at det er faktisk forbruk som er fakturert, og at deres systemsvikt ikke fullt kan frita klager fra betalingsplikt for sluttavregningen.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.     I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro.       Ut fra foreliggende opplysninger og dokumentasjon, legger nemnda til grunn at klager har vært aktiv med betalingstjenesten "Lik betaling". Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren, som forutsetningsvis er litt høyere enn forventet forbruk i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet forbruk i vinterhalvåret. Poenget med tjenesten er å jevne ut kundens månedlige innbetalingsforpliktelse over årets 12 måneder. De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot Lik betaling-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.  I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det har vært en faktureringsfeil. Hafslund har erkjent at det har vært en feil i deres systemer som har medført at prisendringer i markedet ikke har blitt fanget opp. Dette har ført til at det jevne beløpet til betalingstjenesten ikke har blitt oppjustert og det er derfor blitt opparbeidet en negativ saldo på Lik betaling-kontoen.  Spørsmålet er følgelig om klager var i aktsom god tro. Dette beror på en konkret vurdering.   Nemnda bemerker at saksforholdet i denne saken skiller seg fra saksforholdet i lignende tidligere saker i nemndas praksis. I denne saken legger nemnda særlig vekt på at klager var tilstrekkelig informert om betalingstjenesten. Nemnda mener på denne bakgrunn at klager ikke har vært i aktsom god tro og Hafslund Strøm har derfor rett til å kreve tilleggsbetaling.   Hafslund Strøm har fremsatt et forlikstilbud om å ettergi halvparten av kravet mot kunden. Nemnda finner dette tilbudet rimelig. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 2. mai 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet i forbindelse med omlegging av luftstrekk. Klager krevde flytting av luftstrekk. Klager opplyste at hun ikke har innvendinger mot at stolpene ved hennes fritidsbolig brukes til kabelstrekk, men at hun ikke ønsker at kabel føres videre til en oppsatt stolpe til inntaksstolpen. Klager avviste selskapets påstand om at hun har vært i kontakt med entreprenør for prosjektet før omleggingen, og viste til at hun ville ha reagert dersom han ble presentert for disse planene før de ble iverksatt. Klager krevde at en påle blir satt opp i området, slik at nåværende linjespenn blir trukket vekk fra uteplassen og fritidsboligen hans.  Varanger Kraftnett AS anførte at de ikke har rutiner for å varsle skriftlig til grunneiere når det ikke blir gjort inngrep i terrenget, men at det avklares muntlig på stedet.  Varanger Kraftnett AS viste til at de har tilbudt klager montering av fuglepigger for å forsøke å bøte på problemet som er oppstått med fugl på hengeledning, men at dette er avvist av klager. Klager ble enstemmig gitt medhold. Varanger Kraftnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet i forbindelse med omlegging av luftstrekk.     Regelverk Standard Tilknytningsvilkår.     Historikk Våren 2020 – Omlegging av kabelstrekk     Krav Klager krever flytting av luftstrekk.    Partenes anførsler Klager krever at luftstrekket flyttes.     Klager opplyser om at hun ikke har innvendinger mot at stolpene ved hennes fritidsbolig brukes til kabelstrekk, men at hun ikke ønsker at kabel føres videre til en oppsatt stolpe til inntaksstolpe. Klager påpeker at kabelstrekket da går over utegrill på hans terrasse. Flyttingen av kabelen har medført mye avføring fra fugler som setter seg på linjen, og som gjør bruk av terrassen sjenerende. Klager opplever situasjonen som uholdbar, og mener at omleggingen av kabelstrekket har medført reduksjon av verdien på fritidsboligen.    Klager avviser selskapets påstand om at hun har vært i kontakt med entreprenør for prosjektet før omleggingen, og viser til at hun ville ha reagert dersom hun ble presentert for disse planene før de ble iverksatt. Klager bekrefter at de var i kontakt med en montør som opplyste at ny kabel skulle monteres, men hevder at det ikke ble gitt opplysninger om hvor disse skulle monteres.    Klager kjenner seg ikke igjen i selskapets beskrivelse av krevende terreng i området rundt hans fritidsbolig. Klager opplyser at det kjøres med ATV, scooter mv. i området. Klager hevder at det fra utegrillsområdet på hennes uteplass er ca 30 meter langs sti som går mot veien hvor det er nesten flatt.     Klager krever at en påle blir satt opp i området, slik at nåværende linjespenn blir trukket vekk fra uteplassen og fritidsboligen hennes.     Varanger Kraftnett AS (Varanger Kraftnett) viser til at de i forbindelse med ombygging av fylkesvei i området ble nødt til å fjerne stolper som forsyner flere fritidsboliger. Varanger Kraftnett viser til at det er krevende terreng i området, og at det å flytte stolper i fjellsider ikke lot seg gjøre. På bakgrunn av det hevdes det at nytt trasevalg måtte gå via eksisterende stolper. Det opplyses om at stolpene det er snakk om ikke er innenfor punktfestet til klager, og at de befinner seg på FeFo sin eiendom.     Varanger Kraftnett anfører at de ikke har rutiner for å varsle skriftlig til grunneiere når det ikke blir gjort inngrep i terrenget, men at det avklares muntlig på stedet.     Varanger Kraftnett viser til at de har tilbudt klager montering av fuglepigger for å forsøke å bøte på problemet som er oppstått med fugl på hengeledning, men at dette er avvist av klager.     Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder tvist om fremføring av distribusjonsnett.   I Standard tilknytningsvilkår § 3-4 heter det blant annet at nettselskapet har rett til å legge luftledning eller jordkabel som distribusjonsnett eller stikkledning over grunn som en installasjonseier eier eller fester, frem til andre installasjonseiere. Fremføring skjer som regel uten vederlag, men installasjonseier skal på forhånd gis mulighet til å uttale seg om ledningstrasé og plassering av stolper og annet utstyr. Distribusjonsnett og arbeidet med dette skal medføre minst mulig ulempe for grunneier eller fester.   Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ikke ble kontaktet før omlegging av kabelstrekket ble gjennomført. Etter nemndas syn har nettselskapet brutt varslingsplikten. Klager har derfor krav på omlegging av kabelstrekket. Nemnda legger særlig vekt på at klager ikke har hatt mulighet til å påvirke lokaliseringen av kabelstrekket og det skal foretas på en slik måte at det er til minst mulig ulempe for berørte grunneiere. Etter nemndas syn må selskapet bære risikoen for at kabelstrekket er plassert slik at det medførte en større ulempe enn nødvendig for klager da nettselskapet ikke overholdt sin varslingsplikt.    Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klager gis medhold.   Oslo, 2. mai 2022   Ragnar Lindefjeld, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Energi Norge    Lars Lima, Energi Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Sak reg.nr : 21-191 Klage på avtaleinngåelse og -vilkår – NordlysEnergi AS Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse og avtalens vilkår. Klager avviste krav om bruddgebyr. Klager anførte at NordlysEnergi AS ikke har overholdt sin opplysningsplikt vedrørende avtalevilkår ved dørsalg. Klager hevdet at han ikke ble opplyst om vesentlige avtalevilkår som eksempelvis bindingstid før angrefristen var utløpt, og reagerte på at dette ikke er gjort på en klar og forståelig måte. Klager viste til at avtalevilkårene fremgår på baksiden av avtaledokumentet som ble signert og hevdet at dette ikke er tilstrekkelig og klar informasjon om avtalens vilkår. Klager hevdet at de manglende opplysninger om avtalens innhold ved avtaleinngåelse medfører et brudd på angrerettloven. NordlysEnergi AS har fremholdt at selger muntlig opplyste om angrerettloven og avtalens bindingstid, og viste til at dette skal fremgå av avtalens vilkår som ble tilsendt klager i etterkant av avtaleinngåelse. NordlysEnergi AS avviste klagers anførsler om brudd på angrerettloven. Klager ble enstemmig gitt medhold. NordlysEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalens vilkår.  Regelverk : Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4. Angrerettloven.  Historikk :   03.03.21 – Kundeforhold opprettet.   Krav: Klager avviser krav om bruddgebyr.  Partenes anførsler:  Klager anfører at NordlysEnergi AS ikke har overholdt sin opplysningsplikt vedrørende avtalevilkår ved dørsalg. Klager hevder at han ikke ble opplyst om vesentlige avtalevilkår som eksempelvis bindingstid før angrefristen var utløpt, og reagerer på at dette ikke er gjort på en klar og forståelig måte.  Klager viser til at avtalevilkårene fremgår på baksiden av avtaledokumentet som ble signert og hevder at dette ikke er tilstrekkelig og klar informasjon om avtalens vilkår. Klager påpeker forbrukeren skal ha all vesentlig informasjon før avtaleinngåelsen, og at det derfor ikke skal være nødvendig å lese gjennom avtalevilkårene i ettertid.  Klager mener at de manglende opplysninger om avtalens innhold ved avtaleinngåelse medfører et brudd på angrerettloven § 8, og viser til at det er NordlysEnergi som har bevisbyrden i saken.   Klager avviser krav om bruddgebyr.  NordlysEnergi AS (NordlysEnergi) har blitt forespurt om en uttalelse i saken ved e-poster av 11.06.21, 23.06.21, 06.07.21, 21.12.21 og 31.01.22, men har ikke kommet med et tilsvar i saken.   NordlysEnergi har i svar til klager fremholdt at selger muntlig opplyste om angrerettsloven og avtalens bindingstid, og viser til at dette skal fremgå av avtalens vilkår som ble tilsendt klager i etterkant av avtaleinngåelse.   NordlysEnergi avviser klagers anførsler om brudd på angrerettloven.   Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder tvist om bindende avtale er inngått, herunder spørsmål om klager kan gå fra avtalen uten å betale bruddgebyr.  I henhold til nemndsavtalen pkt. 1.7 kan nemnda, hvis motparten ikke har kommet med uttalelse, avgjøre saken på grunnlag av saksfremstillingen i klagen. Elklagenemndas sekretariat har oppfordret NordlysEnergi AS i brev av 13.04.21 og i e-poster av 11.06.21, 23.06.21, 06.07.21, 21.12.21 og 27.04.22 til å legge frem kopi av all dokumentasjon som klager har mottatt i forkant og etterkant av avtaleinngåelsen. Dette er ikke innkommet. Når NordlysEnergi AS velger å ikke komme med dette fremstår det klart for nemnda at den bevistvil som da blir skapt må gå ut over NordlysEnergi AS. På denne bakgrunn legger nemnda til grunn klagers anførsler, og bindende avtale kan ikke anses inngått og klager kan dermed gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 2. mai 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge  Lars Lima, Energi Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.