Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager krevde at det ble fakturert etter inngått avtale om fastpris. Klager krevde også tilbakebetalt det som var betalt for mye samt forsinkelsesrenter på differansen mellom fastprisavtalen og spotprisavtalen. Klager påpekte at avtalen har løpt uforandret i over tre år frem til Agva Kraft AS endret avtalen til en spotprisavtale i oktober 2021 uten forutgående varsel. Agva Kraft AS anførte at klager har fått varsel om at de har sluttet å tilby avtaletypen kalt "Agva Fastsum". Agva Kraft AS påpekte at det ikke fremgikk av vilkårene at det var tale om en evigvarende avtale og at avtalen dessuten hadde tolv måneder gjensidig binding som for lengst hadde utløpt. Agva Kraft AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Agva Kraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om endring av avtalevilkår.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 6.       Historikk:    20.08.18 – Kundeforhold opprettet.    Krav: Klager krever at det blir fakturert etter inngått avtale om fastpris. Klager krever tilbakebetalt det som er betalt for mye samt forsinkelsesrenter på differansen mellom fastprisavtalen og spotprisavtalen.    Partenes anførsler:   Klager inngikk en strømavtale kalt "Agva Fastsum" den 20.08.18.    Klager viser til at det ble inngått avtale om fastpris og en bindingstid på tolv måneder. Klager påpeker at avtalen har løpt uforandret i over tre år frem til selskapet endret avtalen til en spotprisavtale i oktober 2021 uten forutgående varsel. Klager påpeker at avtaleendringen medførte en prisøkning på ca. 360 %. Klager mener at dette er urimelig og krever at Agva Kraft AS gjenopptar inngått fastprisavtale. Klager viser til selskapets anførsel om varsel og påpeker at det ikke medfører riktighet at det ble utstedt varsel om endringsoppsigelsen.    Klager reagerer på at Agva lokker kunder med løfter om forutsigbarhet og forutberegnelighet og at Agva – når strømprisene øker – setter kunden over på andre avtaleprodukt med vilkår som er gunstigere for selskapet, til tross for inngåtte avtaler.  Klager krever at det blir fakturert etter inngått avtale om fastpris. Klager krever tilbakebetalt det som er betalt for mye og forsinkelsesrenter på differansen mellom fastprisavtalen og spotprisavtalen.    Agva Kraft AS anfører at klager har fått varsel om at selskapet har sluttet å tilby avtaletypen "Agva Fastsum".    Agva anfører at det ikke fremgår i vilkårene at dette er en evigvarende avtale. Agva påpeker at avtalen hadde tolv måneder gjensidig binding som for lengst har utløpt.   Agva avviser klagers krav. Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om endring av avtalevilkår.   Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager inngikk strømavtale med innklagede om avtaleproduktet "Agva Fastsum" i august 2018.   Agva Kraft AS anfører at det er utstedt varsel om at de har sluttet å tilby produktet. Klager bestrider at han har mottatt varsel om produktendring. I henhold til standard kraftleveringsavtale § 6 første ledd skal alle endringer i vilkårene, utenom endringer i markedsprisen for spotprisavtaler, varsles direkte til kunden minst 14 dager før endringen trer i kraft. Etter samme bestemmelses tredje ledd kreves det uttrykkelig aksept fra kunden ved vesentlige endringer i vilkårene. Dersom slik aksept ikke gis, opphører avtalen når de varslede endringene trer i kraft. Som 'vesentlige endringer' regnes blant annet endringer i de grunnleggende vilkårene for avtalen, for eksempel endring av produkttype.      Agva Kraft AS har ikke fremlagt dokumentasjon som viser at klager ble varslet om endringer i strømavtalen i samsvar med standard kraftleveringsavtale § 6 første ledd. Uklarheten om hvorvidt slikt varsel er sendt, må da gå utover selskapet. Nemnda kan heller ikke se at Agva Kraft AS har dokumentert at det er innhentet klagers uttrykkelige aksept til produktendring, noe den i dette tilfellet mener at produktendringen krevde.   Når det ikke er sannsynliggjort at kravene til varsling ved produktendringer er fulgt, har nemnda kommet til at kunden har krav på å bli fakturert i henhold til vilkårene for "Agva Fastsum" frem til det blir innhentet aksept fra klager. Agva Kraft AS må derfor kreditere kunden slik at klager faktureres i tråd med vilkårene i den opprinnelige avtalen, "Agva Fastsum".  Nemnda bemerker at dersom Agva Kraft AS ikke lenger vil tilby et produkt og overføre kundene til et annet produkt, må selskapet varsle kundene om produktendring og, om nødvendig innhente aksept til endringen. Dersom slik aksept ikke gis, opphører kundeforholdet.  Klager har fremsatt krav om forsinkelsesrenter. Krav om forsinkelsesrente reguleres i forsinkelsesrenteloven av 1978 § 2. Av bestemmelsen fremgår det at renten begynner å løpe 30 dager etter at fordringshaver har sendt skyldneren skriftlig påkrav. Etter nemndas syn har klager tilstrekkelig dokumentert et skriftlig påkrav ved innsendelse av saken til Elklagenemnda den 29.11.21. Nemnda har derfor kommet frem til at klager har krav på lovens forsinkelsesrente fra 29.12.21 for de feilfakturerte beløp – og eventuelt fra betalingsdato for senere betalte terminer – frem til oppgjør skjer. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 26. september 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager gjorde gjeldende at Agva Kraft AS hadde brutt avtale om inngått fastprisavtale ved urettmessig å ha overført ham til en spotprisavtale. Klager påpekte at Agva Kraft AS nektet å la ham beholde den opprinnelige avtalen og at tilbud om å opprettholde den opprinnelige avtalen først kom etter at klager hadde byttet leverandør. Klager krevde kompensasjon med grunnlag i Agva Kraft AS' avtalebrudd. Agva Kraft AS gjorde gjeldende at klager ikke kvalifiserte for det aktuelle tilbudet som kun rettet seg til nye kunder. Agva Kraft AS viste til at kunden selv hadde byttet leverandør og at klager fikk beskjed om at avtalen ville opphøre. Agva Kraft AS påpekte at klager ble tilbudt å få tilbake opprinnelig avtale og avviste klagers krav om kompensasjon. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Agva Kraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-3.       Historikk:    14.09.21 – Kundeforhold opprettet.       Krav: Klager krever kompensasjon på kr 5 000, -.      Partenes anførsler:      Klager inngikk avtale med Agva Kraft AS den 14.09.21 om fastpris på strøm til kr. 79,90/kWh med ett års bindingstid. Tilbudet rettet seg mot nye kunder. Klager hadde ikke et pågående kundeforhold med selskapet ved avtaleinngåelsen. Leveransen ble påbegynt. Han fikk 14.10.21 beskjed fra Agva Kraft AS om at selskapet ikke ville følge inngått avtale, siden klager hadde hatt et tidligere kundeforhold med selskapet. Han ble overført til en spotprisavtale. Klager byttet samme høst kraftleverandør.       Klager gjør gjeldende at det er inngått en fastprisavtale og anfører at Agva Kraft AS har brutt avtalen og har urettmessig overført ham fra inngått fastprisavtale til en spotprisavtale. Klager påpeker at han utallige ganger klaget til selskapet og at det nektet å la ham beholde den opprinnelige avtalen. Tilbud om å opprettholde den opprinnelige avtalen kom først etter at klager byttet leverandør.       Klager hevder at Agva Kraft AS urettmessig har brutt avtalen og krever derfor en kompensasjon.       Agva Kraft AS anfører at klager ikke kvalifiserte for det aktuelle tilbudet om fastprisavtale og at han derfor ble flyttet til spotprisavtale. Selskapet anfører videre at kunden selv har byttet leverandør og at klager fikk beskjed om at avtalen ville opphøre. Agva påpeker at klager ble tilbudt å få tilbake opprinnelig avtale uten å akseptere dette.   Agva avviser klagers krav om kompensasjon.        Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.     Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager bestilte strømavtale fra Agva Kraft AS den 14.09.21, og at leveransen ble påbegynt noen uker senere. Én måned etter avtaleinngåelsen sendte selskapet en e-post til klager om at han ville bli flyttet over til en annen avtale. Grunnlaget var at den bestilte avtalen bare kunne bestilles av nye kunder og at klager ikke kvalifiserte som dette fordi han tidligere hadde hatt et kundeforhold med selskapet, selv om han ikke hadde det da fastprisavtalen ble bestilt. Videre legger nemnda til grunn at Agva Kraft AS den 29.11.21 har tilbudt klager å bli fakturert i tråd med den opprinnelige avtalen kunden bestilte.    Nemnda kan ikke se at Agva har tilstrekkelig sannsynliggjort at det ved avtaleinngåelsen ble tilstrekkelig informert om at den bestilte strømavtalen kun gjaldt for kunder som ikke tidligere hadde hatt et kundeforhold med selskapet. Dette er etter nemndas syn ikke en naturlig forståelse av begrepet «nye kunder», som mest naturlig må forstås som det motsatte av eksisterende kunder. Uklarhet om forståelsen av begrepet må uansett gå utover selskapet. Nemnda har derfor kommet frem til at klager hadde krav på å få levert fastprisavtalen som avtalt. Når selskapet misligholdt denne leveringsplikten, har han som utgangspunkt krav på å få dekket sitt økonomiske tap fra misligholdet inntrådte og frem til selskapet tilbød klager å gjeninntre i avtalen på de avtale vilkårene 29.11.2021. Ettersom kunden avslo dette tilbudet, er det etter nemndas syn ikke grunnlag for erstatningsplikt for selskapet fra dette tidspunktet og ut avtaletiden på ett år.    Klager har ikke dokumentert sitt økonomiske tap for nemnda i denne saken, og har kun gjort gjeldende et ubegrunnet krav om erstatning på kr 5 000, -. Nemnda har dermed ikke noe grunnlag for å utmåle en eventuell erstatning. Nemnda oppfordrer klager til å dokumentere det økonomiske tapet ovenfor Agva Kraft AS for den aktuelle perioden, slik at selskapet kan dekke dette så langt klager kan vise til direkte og dokumenterbar tap som følge av saken, eksempelvis gjennom fakturaer som viser hans faktiske strømutgifter i den perioden misligholdet varte.   Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis delvis medhold.    Oslo, 26. september 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge        Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om varsling av prisendringer. Klager krevde at avtalen skulle tilbakeføres til de opprinnelige betingelser om fastpris. Klager krevde også tilbakebetalt det som var betalt for mye i fastbeløp. Klager hevdet at han ikke hadde mottatt varsel om prisendringer i henhold til gjeldende regler og at prisendringen derfor ikke kunne gjøres gjeldende. Klager anførte at NTE Marked AS ikke hadde oppfylt sin plikt om kunngjøring av prisendringen på deres nettsider og at informasjonen på faktura ikke er tilstrekkelig.  NTE Marked AS viste til at produktet endret navn fra "Innkjøpspris" til "Spotpris" i slutten av 2020. NTE Marked AS anførte at kundene som hadde denne avtalen ble varslet om at det ville komme en endring på fakturaen, men det ble ikke varslet om størrelsen på endringen. Kundene måtte inn på selskapets nettsider for å se at fastbeløpet endret seg til kr 42, -. NTE Marked AS endret sine rutiner etter at Forbrukertilsynet uttalte at prisendringer skulle informeres direkte til kunden. Klager ble enstemmig gitt medhold. NTE Marked AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om varsling av prisendringer.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 6.    Krav: Klager krever at avtalen tilbakeføres til opprinnelige betingelser om fastpris. Klager krever også tilbakebetalt det som er betalt for mye i fastbeløp.    Partenes anførsler:   Klager reagerer på at NTE Marked AS har endret fastbeløpet uten at det er utstedt varsel om prisøkning.    Klager viser til standard kraftleveringsavtale § 6 og til brev fra Forbrukertilsynet vedrørende varsel om prisendringer og hevder at han ikke har mottatt varsel om prisendringer i henhold til gjeldende regler og at prisendringen derfor ikke kan gjøres gjeldende.    Klager viser til selskapets henvisning til sine avtalevilkår, og anfører at dette ikke kan gjøres gjeldende i medhold av standard kraftleveringsavtale. Klager mener at NTE Marked AS uansett ikke har oppfylt sin plikt om kunngjøring av prisendringen på deres nettsider og at informasjonen på faktura ikke er tilstrekkelig.    Klager krever at avtalen tilbakeføres til opprinnelige betingelser om fastpris. Klager krever også tilbakebetalt det som er betalt for mye i fastbeløp.    NTE Marked AS viser til at produktet endret navn fra "Innkjøpspris" til "Spotpris" i slutten av 2020. I samme periode økte NTE Marked AS fastbeløpet fra kr 35, - inkl. mva. til kr 42, - inkl. mva. NTE Marked AS anfører at kundene som hadde denne avtalen ble varslet om at det ville komme en endring på fakturaen, men det ble ikke varslet om størrelsen på endringen. Kundene måtte inn på selskapets nettsider for å se at fastbeløpet endret seg til kr 42, -.   NTE Marked AS viste til avtalevilkårene om at "størrelse på påslag og månedsbeløp kan endres umiddelbart etter kunngjøring på nettsider". NTE Marked AS endret sine rutiner etter at Forbrukertilsynet uttalte at prisendringer skulle informeres direkte til kunden.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om avtalevilkår.  I henhold til standard kraftleveringsavtale § 6 skal kraftleverandøren varsle kunden direkte om endringer, herunder alle endringer i pris for kundens produkt. Som 'direkte varsel' regnes brev til kunden eller elektronisk melding, eksempelvis e-post, SMS eller melding gjennom "Min side"-funksjonen på leverandørens nettside. Varsling på "Min side" må aktivt velges av kunden dersom dette skal oppfylle kravet til direkte varsel.      NTE Marked AS anfører at kundene ble varslet om at det vil komme en prisendring ved faktura og at det ble varslet om størrelsen på prisendringen ved selskapets nettsider.   Nemnda kan ikke se at NTE Marked AS har fremlagt dokumentasjon som viser at klager ble varslet i tilstrekkelig grad om prisendringer i strømavtalen. Nemnda viser til at informasjonen som ble gitt på faktura ikke omtalte endringen i fastbeløp, samtidig som varsling ved informasjon på kraftleverandørens generelle nettsider ikke er tilstrekkelig.   Nemnda har derfor kommet frem til at prisendringene ikke er gjeldende for klager frem til det blir utstedt et korrekt varsel om prisendring i henhold til kraftleveringsavtalen § 6. Nemnda har videre kommet til at det foreligger en tilbakebetalingsplikt for NTE Marked AS for den merprisen som kunden er fakturert. Nemnda tar ikke stilling til omfanget av dette tilbakebetalingskravet, og legger til grunn at selskapet beregner dette korrekt.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 26. september 2022  Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager avviste sluttavregning.  Klager viste til at han sa opp avtalen med GNP Energy Norge AS september 2021 og at han først ble trukket i nettbanken for dette desember 2021. Klager påpekte at han ikke hadde mottatt noen faktura. GNP Energy Norge AS viste til at kundeforholdet ble avsluttet september 2021 og at sluttfaktura ble utstedt november 2021. GNP Energy AS anførte at de ikke har mulighet til å belaste klagers konto uten at et samtykke for AvtaleGiro eller eFaktura foreligger. GNP Energy AS hevdet at de har forholdt seg til inngått avtale og at det er fakturert for faktisk forbruk. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. GNP Energy Norge AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om fakturering.   Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 2-1.    Historikk:    01.09.21 – Kundeforhold avsluttet.       Krav: Klager avviser fakturert sluttavregning.       Partenes anførsler:      Klager reagerer på fakturert sluttavregning.       Klager viser til at han sa opp avtalen med GNP Energy Norge AS den 01.09.21 og at han ble trukket i nettbanken for dette den 02.12.21. Klager påpeker at han ikke har mottatt noen faktura.    Klager anfører at strømprisen i sluttavregningen var over 90 øre og at strømprisen på de andre fakturaene i august og september var rundt 60 og 70 øre/kWh.      Klager avviser fakturert sluttavregning.       GNP Energy Norge AS viser til at kundeforholdet ble avsluttet den 01.09.21 og at sluttfaktura ble utstedt 18.11.21.      GNP Energy Norge AS anfører at de benytter Intrum som fakturapartner og at de ikke har mulighet til å belaste klagers konto uten at et samtykke for AvtaleGiro eller eFaktura foreligger.       Selskapet anfører at strømprisen i fakturaen er prisen som gjaldt for august og at prisen ikke er høyere selv om klager mottok fakturaen senere. Det påpeker at klager har en forvaltningsavtale og ikke en spotprisavtale.       GNP Energy Norge AS hevder at de har forholdt seg til inngått avtale og at det er fakturert for faktisk forbruk.        Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om fakturering.     I henhold til standard kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm.    Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at faktureringen er blitt forsinket. Nemnda kan ikke se at slik forsinket fakturering medfører at klagers betalingsplikt bortfaller. Nemnda har fått seg forelagt fakturaen som belastningen skjedde i henhold til, og legger videre til grunn at belastningen har skjedd i henhold til gyldig inngått AvtaleGiro-avtale. Nemnda kan ikke se at klager har sannsynliggjort eller påvist feil i forbruksavlesningen eller faktureringen. Strømmen er brukt, og i henhold til standard kraftleveringsavtale § 2-1 skal klager betale for forbruket i henhold til de avtalevilkår som er inngått. Nemnda har ikke holdepunkter for at kraftprisen ikke er i henhold til de avtalte vilkår på det tidspunktet kraften ble forbrukt.      Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK     Klager gis ikke medhold.    Oslo, 26. september 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge        Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning. Klager krevde utgifter til elektriker dekket. Klager hevdet at overspenningsvernet ble ødelagt etter hendelse i nettet. Klager påpekte at det ikke er registrert noe lyn eller torden i dette området på den aktuelle dagen eller dagene før og hevdet derfor at Norgesnett AS må være ansvarlig for skaden. Klager viste til rapport fra elektriker og anførte at det fremgår at det har vært for høye spenninger inn til sikringsskapet. Norgesnett AS hadde utfall i strømforsyningen med over 3000 kunder berørt. Årsak til utfallet var at det hadde blitt satt ned en kum uten at Norgesnett AS hadde blitt varslet. Norgesnett AS anførte at det ikke er registrert høye spenninger ved denne feilen og det var ikke meldt om andre skader. Norgesnett AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Norgesnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder krav om erstatning. Regelverk: Standard Nettleieavtale § 13.  Historikk:  01.10.21 – Hendelse i nettet.  Krav: Klager krever utgifter til elektriker kr 4 369,19 dekket.  Partenes anførsler: Klager hevder at overspenningsvernet ble ødelagt etter hendelse i nettet den 01.10.21. Klager anfører at overspenningsvernet var brent og at dette kun kan skje ved store spenninger som for eksempel atmosfæriske utladninger. Klager påpeker at det ikke er registrert noe lyn eller torden i dette området på den aktuelle dagen eller dagene før og mener derfor at Norgesnett må være ansvarlig for skaden.  Klager viser til rapport fra elektriker og anfører at det fremgår at det har vært for høye spenninger inn til sikringsskapet.  Klager krever utgifter til elektriker dekket.  Norgesnett AS (Norgesnett) hadde utfall i strømforsyningen med over 3000 kunder berørt. Årsak til utfallet var at det hadde blitt satt ned en kum uten at Norgesnett hadde blitt varslet i forbindelse med arbeider som Norgesnett ikke kjente til. Kum kom i kontakt med høyspentkabel og medførte korrekt vernutløsning av avgangen. Som følgefeil oppstod det brann i ett bryteranlegg i en nettstasjon.  Norgesnett hevder at hendelsen var utenfor nettselskapets kontroll da Norgesnett ikke hadde blitt varslet om dette arbeidet og dermed ikke kunne unngå eller overvinne følgene av hendelsen.  Norgesnett anfører at det ikke er registrert høye spenninger ved denne feilen og det var ikke meldt om andre skader.  Norgesnett viser til at overspenningsvern fungerer på en enkel måte, i tilfellet når det oppstår atmosfæriske utladninger eller overharmoniske spenninger på anlegget, så skal overspenningsvernet aktiveres og sende gjennom jordlederen som er koblet mellom overspenningsvernet og fordelingsskinnen og sende det ned gjennom jordlederen til bakken.  Norgesnett avviser erstatningsansvar.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder krav om erstatning. I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings eller kontrollmulighet. Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at Norgesnett hadde utfall av strømforsyningen. Årsaken til utfallet var at det hadde blitt satt ned en kum uten at Norgesnett AS hadde blitt varslet. Kummen kom i kontakt med høyspentkabel tilhørende Norgesnett og medførte vernutløsning og brann i ett bryteranlegg i en nettstasjon.  Nemnda kan ikke se at det er sannsynlighetsovervekt for at skaden er forårsaket av mangler ved strømleveransen. Elektriske apparater skal tåle ordinære inn- og utkoblinger av strømforsyningen. Norgesnett opplyser at det ikke ble registrert feil eller unormale spenninger ved denne feilen, og det er ingen opplysninger i saken som tyder på at det var feil med strømforsyningen ved innkobling. Strømbruddet berørte ca 3000 av Norgesnetts kunder og Norgesnett har ikke fått melding om andre skader. Skaden er etter dette ikke en sannsynlig følge av feil eller mangler ved nettselskapets ytelse. Når det ikke er sannsynlig at det foreligger årsakssammenheng blir Norgesnett ikke erstatningsansvarlig. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 22. august 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning som følge av jordfeil. Klager krevde utgifter til elektriker dekket. Klager anførte at det ikke var noen feil på hans jordfeilvarsler. Klager påpekte at han ikke skal stå ansvarlig for andre kunders feil og at det er Lede AS som må stå til ansvar for dette. Lede AS viste til at en jordfeilvarsler kun skal varsle når det oppstår jordfeil i eget anlegg. Jordfeilvarsleren skal ikke varsle om jordfeil som oppstår utenfor eget anlegg da jordfeilvarsleren skal være retningsbestemt. Lede AS anførte at når jordfeil oppstår i nettkunders elanlegg, så er dette en hendelse utenfor nettselskapets kontroll. Lede AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lede AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder krav om erstatning som følge av jordfeil.    Regelverk: Standard Nettleieavtale § 13.   Krav: Klager krever utgifter til elektriker kr 1 650 dekket.    Partenes anførsler:   Klager viser til at han har hatt gjentagende varsler på jordfeilbryteren i boligen. Klager kontaktet elektriker og elektriker meldte feil inn til nettselskapet.    Klager anfører at det ikke var noen feil på hans jordfeilvarsler. Klager mener at han ikke skal stå ansvarlig for andre kunders feil og at det er Lede som må stå til ansvar for dette.    Klager krever utgifter til elektriker dekket.   Lede AS (Lede) har forståelse for at det føles urimelig å dekke kostnader for elektriker når jordfeilen ikke var i klagers anlegg.    Lede viser til at en jordfeilvarsler skal kun varsle når det oppstår jordfeil i eget anlegg. Jordfeilvarsleren skal ikke varsle om jordfeil som oppstår utenfor eget anlegg. Jordfeilvarsleren skal være retningsbestemt. I dette tilfellet var det jordfeil hos en annen nettkunde som er tilknyttet samme trafokrets som klager. Klagers jordfeilsignal varslet når det oppstod jordfeil hos annen nettkunde som kan tyde på at klagers jordfeilvarsler ikke er retningsbestemt eller at det er feil ved den.    Lede anfører at når jordfeil oppstår i nettkunders elanlegg, så er dette en hendelse utenfor nettselskapets kontroll. Lede avviser klagers krav.    Nemnda ser slik på saken:   I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.    Nemnda kan ikke se at det er grunnlag for å ilegge nettselskapet ansvar etter Standard Nettleieavtale idet den anførte skadeårsak ikke er en mangel eller forsinkelse ved nettselskapets ytelse. Nemnda har i mange tidligere saker lagt til grunn at problemer som skyldes jordfeil i andre nettkunders anlegg – og ikke i netteiers anlegg – i utgangspunktet ikke er en mangel eller forsinkelse etter avtalen. Nemnda har også lagt til grunn at forsyningsnettet ikke kan garanteres fritt for jordfeil.   Det påligger den enkelte anleggseier et ansvar for at det er installert hensiktsmessig og egnet vern for egen elektrisk installasjon. I dette ligger også at vernet ikke skal gi uønsket utkobling som følge av feil i andre anleggseiere sine installasjoner. En korrekt dimensjonert installasjon med jordfeilbryter tilpasset de opptredende forhold i området, vil normalt ikke gi uønsket utkobling.    At jordfeilbryteren ikke har koblet ut tidligere kan skyldes flere årsaker. Både endringer i utstyr eller faste installasjoner der utkobling skjer, samt jordfeilens karakter der den oppstår, betyr noe for om jordfeilbryter kan fungere som tiltenkt. Det er således en rekke forhold som kan påvirke en jordfeilbryter som ligger utenfor nettselskapets kontrollsfære og som nettselskapet ikke er ansvarlig for.    På denne bakgrunn er konklusjonen at årsaken til skaden er utenfor selskapets kontroll og selskapet er ikke erstatningsansvarlig.     Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 22. august 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk og krav om kompensasjon. Klager krevde tilbakebetalt det som er betalt for mye samt erstatning. Klager hevdet at nettselskapet kan regulere måleren slik de selv ønsker. Klager anførte at selskapet har parkert flere biler i hans rundkjøring uten samtykke i forbindelse med arbeid på linjen. Kystnett AS har ikke kjennskap til skade påført på klagers rosebusker. Kystnett AS anførte at det ikke er teknisk mulig å manipulere eller regulere hvor mye strøm den fysiske måleren teller. Kystnett AS påpekte at det er lite trolig noe galt med måleren og at hvis det var mistanke om noe galt kan klager når som helst kreve måleren kontrollert. Kystnett AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Kystnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk og krav om kompensasjon.  Regelverk: Standard Nettleieavtale § 5-3.  Historikk:  05.05.17 – Målerbytte.  Krav: Klager krever tilbakebetalt det som er betalt for mye samt erstatning. Partenes anførsler: Klager reagerer på registrert forbruk etter målerbytte den 05.05.17. Klager anfører at han er borte fra boligen 4 dager i uken og kommer hjem til et kaldt hus ned til 2 grader, men likevel øker forbruket mer enn en barnefamilie. Klager påpeker at han ikke lager mat i boligen og vasker klærne en gang i uken og ellers bruker minimalt med strøm. Klager opplyser at det er registrert et forbruk opp mot 64 kWh per døgn når han ikke er i boligen og mener at fakturert forbruk ikke kan være korrekt.  Klager sier at han har fått opplyst at det vil koste han dyrt dersom måleren måler korrekt, samt at selskapet har truet med å stenge strømmen dersom han ikke gir seg. Klager hevder at nettselskapet kan regulere måleren slik de selv ønsker.  Klager anfører at selskapet har parkert flere biler i hans rundkjøring uten samtykke i forbindelse med arbeid på linjen. Klager hevder at det var trampet en sti til stolpene samt at en rosebusk var blitt borte.  Klager krever ny måler og dobbel måler til kontroll. Klager krever tilbakebetalt det som er betalt for mye samt erstatning.  Kystnett AS (Kystnett) tolker klagen primært til å gjelde registrert forbruk. Sekundært gjelder klagen en rosebusk som er blitt borte fra eiendommen og parkerte biler på klagers eiendom.   Kystnett anfører at det ikke er mulig at noen av deres biler, eller bilene til deres underleverandører, kan ha parkert på klagers eiendom i forbindelse med arbeid på linjen som ligger like øst for klagers eiendom. Kystnett har ikke kjennskap til skade påført på klagers rosebusker. Kystnett opplyser at de hadde et møte med klager hvor klager ble tilbudt kompensasjon for eventuell parkering på klagers eiendom, men klager takket nei til tilbudet.  Kystnett viser til at det ble installert måler hos klager den 05.05.17 i forbindelse med utrulling av AMS-målere. Kystnett påpeker at det ikke er teknisk mulig å manipulere eller regulere hvor mye strøm den fysiske måleren teller. Kystnett har heller ikke manipulert målerverdiene i deres datasystemer. Slik manipulasjon kunne klager uansett ha oppdaget ved å kontrollavlese displayet på måleren og sammenligne med energimengden på nettleiefakturaene.  Kystnett anfører at klager har blitt informert om reglene for kontroll av måler. Dette er ikke blitt besvart av klager. Klager har bedt om å få ha to parallelle målere av gamle typen, men dette har Kystnett avslått grunnet krav om AMS-målere og at Kystnett ikke tilbyr to målere på samme anlegg.  Kystnett viser til klagers anførsel om høyt forbruk og mener at det ikke finnes grunnlag for denne påstanden etter gjennomgang av historisk forbruk. Kystnett mener at det er lite trolig noe galt med måleren og mener at hvis det var mistanke om noe galt kan klager når som helst kreve måleren kontrollert.  Kystnett anfører at det ikke er feil på klagers nye måler og det var ingen feil på klagers gamle. Disse er kontrollert etter avtale med klager, hvor Kystnett har dekket kostnad. Kystnett avviser klagers krav.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk. I henhold til Standard Nettleieavtale § 6-3 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr alene grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet.  Klager har anført at det må ha vært feil med måleren og at denne ikke kan gi uttrykk for korrekte verdier. Etter nemndas syn viser de foretatte kontrollene av måleren at måleren har fungert i samsvar med forskriftskravene til elektrisitetsmålere, og nemnda legger kontrollen til grunn. Nemnda registrerer at nettselskapet har påtatt seg kostnadene ved kontrollene. Nemnda bemerker at det er kun dersom kontrollen viser måleavvik større enn det som tillates i henhold til forskrift at nettselskapet skal bekoste kontrollen. Når det ikke er påvist feil på måleren, må kunden, om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. Nemndas vurdering er at det ikke er sannsynliggjort et lavere forbruk enn det som er målt eller at klager er feilfakturert. Nemnda er videre av den oppfatning at det målte forbruket er påregnelig.      I og med at det ikke er påvist feil med måler og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det sannsynlig at klager har brukt den strøm som er målt og klager må da betale for den strøm han har brukt.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 22. august 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde forsikringens egenandel dekket. Klager hevdet at strømbruddet forårsaket flere skader i hans fritidsbolig. Klager opplyste at skadene dreier seg som frostskader på vannrør og skade på termostater. Klager hevdet at kundene ikke er ansvarlige ved alvorlige strømbrudd i en transformator tilhørende selskapet og påpekte at kunden er fullstendig uten skyld i hendelsen. Norgesnett AS anførte at selskapets erstatningsansvar begrenses av kundens tapsbegrensningsplikt og påpekte at dette bør vektlegges i høy grad ved vurderingen av saken. Norgesnett AS viste til at strømstansen oppsto under en kuldeperiode og påpekte at dette må være en ekstra oppfordring for nettkunden til å oppsøke hytten strakts han får melding om at strømmen er borte. Norgesnett AS avviste erstatningsansvar. Under dissens ble klager gitt medhold. Norgesnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.  Regelverk: Standard Nettleieavtale § 13.  Historikk:  29.01.21 – Hendelse i nettet.  Krav: Klager krever forsikringens egenandel på kr 4000 dekket.  Partenes anførsler: Klager hevder at strømbruddet den 29.01.21 forårsaket flere skader i hans fritidsbolig. Klager opplyser at skadene dreier seg som frostskader på vannrør og skade på termostater. Klager anfører at det var strømbrudd i 12-17 timer. Klager hevder at kundene ikke er ansvarlige ved alvorlige strømbrudd i en transformator tilhørende selskapet og påpeker at kunden er fullstendig uten skyld i hendelsen.  Klager anfører at han ved gjentatte ganger har etterlyst svar fra selskapet uten hell. Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.  Klager krever forsikringens egenandel dekket.  Norgesnett AS (Norgesnett) viser til at det var en hendelse i nettet den 29.01.21. Norgesnett anfører at klager var uten strøm i 10,5 timer, ikke 17 timer slik klager hevder.  Norgesnett anfører at selskapets erstatningsansvar begrenses av kundens tapsbegrensningsplikt og mener at dette bør vektlegges i høy grad ved vurderingen av saken.  Norgesnett anfører at klager er bosatt om lag 45 minutter unna hytten hvor skadene oppsto. Klager ble kontaktet på SMS straks strømstansen oppsto, og Norgesnett mener derfor at klager hadde en klar oppfordring til å oppsøke egen hytte for å begrense skadeomfanget. Strømstansen var også dekket av media og ellers opplyst om på selskapets nettsider.  Norgesnett viser til at strømstansen oppsto under en kuldeperiode og mener at dette må være en ekstra oppfordring for nettkunden til å oppsøke hytta strakts han får melding om at strømmen er borte.  Norgesnett avviser erstatningsansvar.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder krav om dekning av forsikringens egenandel etter strømbrudd. I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings eller kontrollmulighet. Hvorvidt kontrollansvaret kan gjøres gjeldende eller ikke, beror på en konkret vurdering. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på nettselskapet. Nettselskapet må godtgjøre at årsaken ligger utenfor hans kontroll for å unngå ansvar for tap/skade hos kunden. Der det er mulig å konstatere en spesiell årsak, må det redegjøres for denne og hvorfor dette er årsaken til skaden. Kan man ikke påvise en konkret årsak til skaden, må innklagede redegjøre for hvorfor det likevel er sannsynlig at årsaken ligger utenfor innklagedes kontroll. I denne saken er det uomtvistet at det har vært feil i overliggende regionalnett som har påført Norgesnett sitt distribusjonsnett høye spenninger og slik medført skader i høyspentnettet til Norgesnett. Feilen har ført til driftsforstyrrelse hos klager med en utkobling av nettet. Dette er et kontraktsbrudd (mangel) i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1.  Spørsmålet er om Norgesnett har godtgjort at det ikke er årsakssammenheng mellom utkoblingen og skadene som har oppstått hos klager. Norgesnett har ikke bestridt årsakssammenheng. Nemnda legger til grunn som ubestridt at det foreligger faktisk og rettslig årsakssammenheng mellom utkoblingen og klagers skade. På denne bakgrunn legger nemndas flertall til grunn at Norgesnett er erstatningsansvarlig for klagers tap.  Når det gjelder utmålingen av erstatningen er nemnda delt i synet på om klager kan kreve forsikringens egenandel dekket fullt ut fra Norgesnett. Nemndas flertall, lederen og forbrukernes representant, er av den oppfatning at det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at klager kunne begrenset tapet ved å treffe rimelige tiltak, jf. standardavtalen § 13-5. Flertallet legger særlig vekt på at klager hadde stengt vanntilførselen og vannet var nedtappet. Flertallet kan ikke se at klager kunne truffet andre tiltak enn det som allerede er gjort. At klager bodde i rimelig nærhet kan ikke medføre en plikt til straks å reise til hytta når det ikke er konkret grunn til å anta at det er fare for skade. Flertallet mener derfor Norgesnett skal dekke forsikringens egenandel fullt ut. Nemndas mindretall, bransjens representanter, er av den oppfatning at klager ikke har begrenset tapet tilstrekkelig i medhold av standardavtalen § 13-5. Mindretallet legger særlig vekt på at årsaken til skadene er at vannrørene ikke var tilstrekkelig nedtappet. Etter mindretallets syn må klager selv bære ansvaret for at dette ikke er utført tilstrekkelig. På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 22. august 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager krevde at pristaket blir korrigert til 59 øre/kWh i henhold til bekreftet pris fra strømpris.no . Klager anførte at selskapet reklamerte på sine nettsider med et pristak på 59 øre/kWh med prissikringsgebyr på 1-4 øre/kWh. Klager påpekte at han tok skjermbilder av selskapets nettsider og gjennomførte bestillingen via strompris.no . Klager hevdet at selskapet forsøkte å lure han til å bekrefte en annen pris enn avtalt og klager valgte derfor å ikke bekrefte avtalen/prisen. Klager hevdet at Midt-Energi AS er bundet av prisen som er reklamert på deres nettsider, strompris.no og bekreftelsen fra strompris.no . Dette er en avtale med en varighet på 3 måneder med makspris på 59 øre/kWh og deretter makspris på 79 øre/kWh. Klager krever kompensasjon for sine ekstrakostnader. Midt-Energi AS AS anfører at strompris.no ikke har et bestillingsskjema, men en lenke fra strompris.no til selskapets nettsider. Midt-Energi AS påpekte at de oppdaterte all tilgjengelig info tydelig på deres web-side med nye differensierte priser samt nye bestillingskjema. Midt-Energi AS avviser klagers krav om å få et billigere pristak enn det klager har bestilt. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Midt-Energi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om avtalevilkår. Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-2. Historikk:  16.09.21 – Kundeforhold opprettet. Krav: Klager krever at pristaket blir korrigert til 59 øre/kWh i henhold til bekreftet pris fra strømpris.no .  Partenes anførsler: Klager bestilte en strømavtale, kalt Garantikraft Kampanje, fra Midt-Energi den 16.09.21. Klager anfører at selskapet reklamerte på sine nettsider med et pristak på 59 øre/kWh med prissikringsgebyr på 1-4 øre/kWh. Klager påpeker at han tok skjermbilder av selskapets nettsider og gjennomførte bestillingen via strompris.no . Klager anfører at han kontaktet Midt-Energi etter at han mottok en bekreftelse med pristak på 99 øre/kWh og prissikring på 8 øre/kWh. Klager opplyser at selskapet informerte om at de skulle sende ut en SMS med korrekt pris på 59 øre/kWh. Deretter mottok klager igjen en SMS med 99 øre/kWh. Klager hevder at selskapet forsøker å lure han til å bekrefte en annen pris enn avtalt og klager valgte derfor å ikke bekrefte avtalen/prisen. Klager hevder at Midt-Energi er bundet av prisen som er reklamert på deres nettsider, strompris.no og bekreftelsen fra strompris.no . Dette er en avtale med en varighet på 3 måneder med makspris på 59 øre/kWh og deretter makspris på 79 øre/kWh. Klager krever kompensasjon for sine ekstrakostnader.  Klager krever at pristaket blir korrigert til 59 øre/kWh i henhold til vedlagte bekreftet pris fra strømpris.no .  Midt-Energi AS (Midt-Energi) viser til at de mottok bestilling fra klager den 16.09.21. Innkommende bestilling viser et pristak på 99 øre/kWh og det er haket av for prisområde "Østlandet, Sørlandet og Vestlandet". Vilkårene som er akseptert i bestillingen er fra 01.01.21 og ikke endret siden.  Den 17.09.21 informerte Midt-Energi til kundene at de hadde gått tom for pristak 59 øre/kWh den 16.09.21. Klagers bestilling ble behandlet den 20.09.21, og det ble utstedt SMS hvor det fremgår at klager betaler innkjøpspris for strømmen og et påslag på 8,5 øre/kWh. Prissikring for pristak er 99 øre/kWh er 4 øre/kWh. Midt-Energi hevder at pris er i henhold til skriftlig bestilling fra klager.  Midt-Energi anfører at strompris.no ikke har et bestillingsskjema, men en lenke fra strompris.no til selskapets nettsider. Alle kunder som ønsker å bestille produktet må fylle ut bestillingsskjema på selskapets nettsider. Midt-Energi påpeker at skjermbildene klager har er fra deres nettside før prisen ble endret kl. 20:41. Klager bestilte kl. 22:03. Midt-Energi anfører at de er ansvarlig for ajourhold av deres produkter på strompris.no . Det er ikke mulighet til å endre inneværende dag. Midt-Energi påpekte at de oppdaterte all tilgjengelig info tydelig på deres web-side med nye differensierte priser samt nye bestillingskjema.  Midt-Energi avviser klagers krav om å få et billigere pristak enn det klager har bestilt. Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om avtalevilkår. I denne saken er det omtvistet mellom partene om det er inngått avtale om pristak på 59 øre/kWh eller 99 øre/kWh. Nemnda legger til grunn at klager har bestilt en strømavtale fra Midt-Energi den 16.09.21 via strømportalen strømpris.no . Klager anfører at det er inngått en avtale om pristak på 59 øre/kWh via strømportalen strompris.no og viser til skjermbilder av selskapets nettsider. Midt-Energi anfører at strompris.no ikke har et bestillingsskjema, men en lenke til selskapets nettsider. Midt-Energi anfører også at fremlagte skjermbilder er fra deres nettside før prisen ble endret og før klager bestilte strømavtalen. Etter nemndas syn er ikke fremlagte skjermbilder av selskapets nettsider tilstrekkelig til å dokumentere at det er inngått en avtale om pristak på 59 øre/kWh. Nemnda kan heller ikke se at skjermbildet fra strømportalen dokumenterer en avtaleinngåelse. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 22. august 2022  Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk og krav om kompensasjon. Klager krevde tilbakebetalt det som er betalt for mye samt erstatning. Klager hevdet at nettselskapet kan regulere måleren slik de selv ønsker. Klager anførte at selskapet har parkert flere biler i hans rundkjøring uten samtykke i forbindelse med arbeid på linjen. Kystnett AS har ikke kjennskap til skade påført på klagers rosebusker. Kystnett AS anførte at det ikke er teknisk mulig å manipulere eller regulere hvor mye strøm den fysiske måleren teller. Kystnett AS påpekte at det er lite trolig noe galt med måleren og at hvis det var mistanke om noe galt kan klager når som helst kreve måleren kontrollert. Kystnett AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Kystnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk og krav om kompensasjon.  Regelverk: Standard Nettleieavtale § 5-3.  Historikk:  05.05.17 – Målerbytte.  Krav: Klager krever tilbakebetalt det som er betalt for mye samt erstatning. Partenes anførsler: Klager reagerer på registrert forbruk etter målerbytte den 05.05.17. Klager anfører at han er borte fra boligen 4 dager i uken og kommer hjem til et kaldt hus ned til 2 grader, men likevel øker forbruket mer enn en barnefamilie. Klager påpeker at han ikke lager mat i boligen og vasker klærne en gang i uken og ellers bruker minimalt med strøm. Klager opplyser at det er registrert et forbruk opp mot 64 kWh per døgn når han ikke er i boligen og mener at fakturert forbruk ikke kan være korrekt.  Klager sier at han har fått opplyst at det vil koste han dyrt dersom måleren måler korrekt, samt at selskapet har truet med å stenge strømmen dersom han ikke gir seg. Klager hevder at nettselskapet kan regulere måleren slik de selv ønsker.  Klager anfører at selskapet har parkert flere biler i hans rundkjøring uten samtykke i forbindelse med arbeid på linjen. Klager hevder at det var trampet en sti til stolpene samt at en rosebusk var blitt borte.  Klager krever ny måler og dobbel måler til kontroll. Klager krever tilbakebetalt det som er betalt for mye samt erstatning.  Kystnett AS (Kystnett) tolker klagen primært til å gjelde registrert forbruk. Sekundært gjelder klagen en rosebusk som er blitt borte fra eiendommen og parkerte biler på klagers eiendom.   Kystnett anfører at det ikke er mulig at noen av deres biler, eller bilene til deres underleverandører, kan ha parkert på klagers eiendom i forbindelse med arbeid på linjen som ligger like øst for klagers eiendom. Kystnett har ikke kjennskap til skade påført på klagers rosebusker. Kystnett opplyser at de hadde et møte med klager hvor klager ble tilbudt kompensasjon for eventuell parkering på klagers eiendom, men klager takket nei til tilbudet.  Kystnett viser til at det ble installert måler hos klager den 05.05.17 i forbindelse med utrulling av AMS-målere. Kystnett påpeker at det ikke er teknisk mulig å manipulere eller regulere hvor mye strøm den fysiske måleren teller. Kystnett har heller ikke manipulert målerverdiene i deres datasystemer. Slik manipulasjon kunne klager uansett ha oppdaget ved å kontrollavlese displayet på måleren og sammenligne med energimengden på nettleiefakturaene.  Kystnett anfører at klager har blitt informert om reglene for kontroll av måler. Dette er ikke blitt besvart av klager. Klager har bedt om å få ha to parallelle målere av gamle typen, men dette har Kystnett avslått grunnet krav om AMS-målere og at Kystnett ikke tilbyr to målere på samme anlegg.  Kystnett viser til klagers anførsel om høyt forbruk og mener at det ikke finnes grunnlag for denne påstanden etter gjennomgang av historisk forbruk. Kystnett mener at det er lite trolig noe galt med måleren og mener at hvis det var mistanke om noe galt kan klager når som helst kreve måleren kontrollert.  Kystnett anfører at det ikke er feil på klagers nye måler og det var ingen feil på klagers gamle. Disse er kontrollert etter avtale med klager, hvor Kystnett har dekket kostnad. Kystnett avviser klagers krav.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk. I henhold til Standard Nettleieavtale § 6-3 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr alene grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet.  Klager har anført at det må ha vært feil med måleren og at denne ikke kan gi uttrykk for korrekte verdier. Etter nemndas syn viser de foretatte kontrollene av måleren at måleren har fungert i samsvar med forskriftskravene til elektrisitetsmålere, og nemnda legger kontrollen til grunn. Nemnda registrerer at nettselskapet har påtatt seg kostnadene ved kontrollene. Nemnda bemerker at det er kun dersom kontrollen viser måleavvik større enn det som tillates i henhold til forskrift at nettselskapet skal bekoste kontrollen. Når det ikke er påvist feil på måleren, må kunden, om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. Nemndas vurdering er at det ikke er sannsynliggjort et lavere forbruk enn det som er målt eller at klager er feilfakturert. Nemnda er videre av den oppfatning at det målte forbruket er påregnelig.      I og med at det ikke er påvist feil med måler og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det sannsynlig at klager har brukt den strøm som er målt og klager må da betale for den strøm han har brukt.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 22. august 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning. Klager krevde utgifter til reparasjon og bytte av styringssystem til kloakkanlegg dekket. Klager viste til at etter at Elvia AS gjorde gjentagende feilrettinger på anlegget i deres nabolag sommeren 2021 og hevdet at dette medførte store skader på klagers kloakkanlegg. Klager hevdet at det er nettselskapets handlinger som er direkte årsak til skadene. Klager påpekte at dersom Elvia AS ikke hadde byttet fasene gjentatte ganger, ville utstyret ikke blitt ødelagt. Elvia AS viste til at måleloggene ble sjekket og det var registrert spenningsutfall, strømbrudd og hendelse som kan knyttes til endring av dreieretning, men ingen overspenninger. Elvia AS anførte at de har informert klager om at de trenger et dokumentert krav og fakturakopi, samt informert om at de ikke dekker eventuelle oppgraderinger av eksisterende anlegg. Elvia AS har undersøkt med pumpeservice og refunderte utgifter relatert til feilen. Elvia AS hevdet at hendelsen i nettet ikke har ført til skade på utstyr. Elvia AS hevdet at tilsendt dokumentasjon ikke viser årsakssammenheng mellom hendelsen i nettet og klagers skade. Elvia AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig gitt medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder krav om erstatning.    Regelverk: Standard Nettleieavtale § 13.   Krav: Klager krever utgifter til reparasjon og bytte av styringssystem til kloakkanlegg kr 61 450 dekket.    Partenes anførsler:   Klager viser til at etter at Elvia gjorde gjentagende feilrettinger på anlegget i deres nabolag sommeren 2021 og hevder at dette medførte store skader på klagers kloakkanlegg. Det var flere utkoblinger av nettet og klager hevderat strømnettet opplevdes som svært ustabilt over lengre tid.    Klager opplyser at kloakksystemet stammer fra 1970-tallet og betjener 5 eneboliger.    Klager anfører at i forbindelse med den ustabile nettleveransen gikk plutselig alarmen for fyllingsgraden i kloakk-kummen. Pumpeservice ble tilkalt. Pumpeservice informerte om at Elvia hadde byttet fasene i hovedanlegget som førte til at strømmen hadde blitt vendt. Feilen ble rettet og pumpene fungerte igjen, men styringssystemet måtte byttes om noe tid. Senere samme uke gikk alarmen igjen og det ble oppdaget at Elvia igjen hadde byttet om fasene. Pumpeservice rettet feilen enda en gang, men nå var en av kontaktorer svidd fast i styringssystemet slik at kun en av pumpene gikk etter endringen. Klager påpeker at de derfor måtte akutt bytte styringssystemet for begge pumper/kvernet for å unngå dramatiske konsekvenser. Klager peker på at de var nødt til å utføre dette for å avverge oversvømmelse av kloakk.   Klager hevder at det er Elvias handlinger som er direkte årsaken til skadene. Klager påpeker at dersom Elvia ikke hadde byttet fasene gjentatte ganger, ville utstyret ikke blitt ødelagt.     Klager krever utgifter til reparasjon og bytta av styringssystem til kloakkanlegg kr 61 450 dekket.    Elvia AS (Elvia) viser til at måleloggene til ble sjekket den 24.08.21 etter henvendelse fra klager. Det var registrert spenningsutfall, strømbrudd og hendelse som kan knyttes til endring av dreieretning, men ingen overspenninger.    Elvia anfører at de har informert klager om at de trenger et dokumentert krav og fakturakopi, samt informert om at de ikke dekker eventuelle oppgraderinger av eksisterende anlegg. Elvia har undersøkt med pumpeservice og refunderte utgifter relatert til feilen.    Elvia hevder at hendelsen i nettet ikke har ført til skade på utstyr. Elvia påpeker at det i faktura og første forklaring fra pumpeservice kom frem at dette ikke var relatert til feilen. Elvia hevder at tilsendt dokumentasjon ikke viser årsakssammenheng mellom hendelsen i nettet og klagers skade.  Elvia anfører at det er gjennomført grundig undersøkelse og innhentet bistand fra DLE som viser at ingen av komponentene i styringsskapet vil ta skade av at dreieretningen ble byttet. Elvia påpeker at selv om pumpen er trefase så er resten av anlegget deriblant styringssystemet en-fase og dette skal ikke ta skade.   Elvia avviser erstatningsansvar.     Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav om erstatning.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.    For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings- eller kontrollmulighet.  I denne saken er det ubestridt at det har vært en feil i Elvia AS sitt nett. I forbindelse med vedlikeholdsarbeidet på distribusjonsnettet ble dreieretningen til fasene byttet ved to omganger. Feilen har ført til driftsforstyrrelser hos klager. Dette er en mangel ved ytelsen, jf. nettleieavtalen § 12-1.  Etter nemndas syn er det sannsynlighetsovervekt for at skaden på styringssystemet til kloakkanlegget er forårsaket av feil ved nettselskapets ytelse, og viser til selskapets egne opplysninger om at årsaken til driftsforstyrrelsen var en feil utført av selskapet selv. Ved vurderingen har nemnda lagt særlig vekt på at Elvia AS har utført feilen i flere omganger.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 22. august 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om inngåelse av avtale. Klager avviste fakturerte krav. Klager krevde at det ble fakturert etter inngått avtale om fast pris på 76,90 øre/kWh. Klager anførte at han ikke mottok avtalen per SMS, kun ved at avtalen ble opplest per telefon og bekreftet på SMS. Fortum Markets AS viste til at klager ble tilbudt om strømavtalen Fortum Trygg og at det ikke er inngått avtale om fast pris på 76.90 øre/kWh. Fortum Market AS viste til at klager mottar varsel om prisendringer per e-post eller SMS minst 14 dager i forkant. Fortum Markets AS anførte at grunnet regler knyttet til GDPR, kan lydfilen ikke sendes og kun videreformidles. Fortum Market AS opprettholdt fakturerte krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fortum Markets AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om inngåelse av avtale.    Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk:    24.09.21 – kundeforhold opprettet.    Krav: Klager avviser fakturerte krav. Klager krever at det blir fakturert etter inngått avtale om fast pris på 76,90 øre/kWh i perioden fra 24.09.21 til 31.12.21.   Partenes anførsler:   Klager hevder at det er inngått en avtale om fast pris på 76,90 øre/kWh i perioden fra 24.09.21 til 31.12.21 med Fortum Markets AS.    Klager anfører at han ikke mottok avtalen per SMS, kun ved at avtalen ble opplest per telefon og bekreftet på SMS. Klager anfører at selskapet ikke vil fremlegge lydopptak av innsalgssamtalen som bekrefter inngått avtale.    Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.    Klager hevder at Fortum ikke har forholdt seg til inngått avtale og avviser fakturerte krav. Klager krever at det blir fakturert etter inngått avtale om fast pris på 76,90 øre/kWh i perioden fra 24.09.21 til 31.12.21.    Fortum Markets AS (Fortum) viser til at klager ble tilbudt om strømavtalen Fortum Trygg fra 24.09.21 og at det ikke er inngått avtale om fast pris på 76.90 øre/kWh.   Fortum viser til at klager mottar varsel om prisendringer per e-post eller SMS minst 14 dager i forkant.     Fortum anfører at saken er tatt opp internt med deres kvalitetsavdeling som har gått igjennom salgssamtalen og bekreftelsen på SMS. Grunnet regler knyttet til GDPR, kan lydfilen ikke sendes og kun videreformidles. Kvalitetsavdelingen har informert om at det ikke fremkommer noe lovnad om fastpris ut året, men har likevel tilbudt klager en kompensasjon på kr. 500 for misforståelsen.    Fortum opprettholder fakturerte krav.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder inngåelse av avtale og avtalevilkår.   Klager anfører at det er inngått fastprisavtale på 76,90 øre/kWh ut året, etter oppringing fra telefonselger fra Fortum den 24. september 2021.   Fortum erkjenner at deres telefonselger ringte klager den 24. september 2021 og at det ble inngått en avtale, men selskapet mener det ikke ble gitt noe tilbud om fastpris på 76,90 øre/kWh ut året. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at partene er enige om at det ble inngått en avtale etter uanmodet oppringing fra Fortums telefonselger. Partene er imidlertid uenige om hva som ble tilbudt klager. Uanmodet telefonsalg reguleres av angrerettloven, og det stilles strenge krav til fremgangsmåten ved slikt salg. Blant annet for å unngå tvil om hva som er tilbudt, stiller angrerettloven § 10 krav om at den næringsdrivende skal bekrefte tilbudet skriftlig på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet.   Klager anfører at det aldri ble sendt noe skriftlig tilbud etter telefonsamtalen og selskapet har ikke fremlagt noen dokumentasjon som tilsier at dette ble gjort. Nemnda kan heller ikke se at selskapet har bestridt klagers fremstilling på dette punkt. Nemnda legger etter dette til grunn at Fortum i strid med angrerettloven § 10 unnlot å sende skriftlig tilbud i etterkant av telefonsamtalen. Det skriftlige tilbudet som skulle vært sendt klager på et varig medium ville avklart hva som var tilbudt klager. Fortum kan således klandres for at avtalens innhold ikke lar seg klarlegge. Konsekvensen av pliktbruddet må etter nemndas syn være at den bevistvil som er skapt som følge av pliktbruddet må gå ut over selskapet. Lovverket kan ikke praktiseres slik at selskaper gis insentiver til å bryte angrerettloven.   Videre har Fortum tilkjennegitt at selskapet har lydopptak av salgssamtalen med klager. Nemnda vurderer det slik at opptaket mest sannsynlig vil avklare innholdet i det tilbudet som ble gitt til klager.   Fortum har ovenfor nemnda anført at lydopptaket ikke kan sendes og kun videreformidles på bakgrunn av reglement knyttet til GDPR. Fortum anfører at deres kvalitetsavdeling har lyttet på opptaket og informert om at det ikke forekommer noen lovnad om fastpris ut året i samtalen.   Nemnda finner det vanskelig å forstå at Fortum, ut fra en generell henvisning til GDPR, på denne måten i realiteten gjør det umulig for en forbruker, og for nemnda, å få opplyst klagesaken tilstrekkelig. Nemnda kan basert på en generell henvisning til GDPR ikke legge til grunn at Fortum er rettslig forhindret fra å oversende opptaket til nemnda.   Den bevistvil som her er skapt må derfor gå ut over selskapet. På denne bakgrunn legger nemnda til grunn klagers anførsler, og bindende avtale om fast pris på 76,90 øre/kWh i perioden fra 24.09.21 til 31.12.21 anses inngått.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 22. august 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.