Søkeresultater

Sak reg.nr : 21-206 Klage på avtaleinngåelse og -vilkår – NordlysEnergi AS Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelsen og dens vilkår. Klager avviste krav om bruddgebyr. Klager inngikk avtale med NordlysEnergi AS ved dørsalg. I etterkant av dette ble klager kontaktet av sin tidligere strømleverandør med et nytt tilbud. Klager valgte da å takke ja til tilbudet avbryt avtalen som ble inngått med NordlysEnergi AS. Klager anførte at bruddgebyret var urettmessig høyt, og hevdet at beløpet ikke reflekterte de faktiske kostnader som kreves erstattet av selskapet via gebyret. NordlysEnergi AS anførte at bruddgebyret er rettmessig, og at klager tydelig informeres om bruddgebyret og dets størrelse i avtalens vilkår som klager er blitt tilsendt etter avtaleinngåelse. NordlysEnergi AS opprettholdt sitt krav ovenfor klager. Klager ble enstemmig gitt medhold. NordlysEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelsen og dens vilkår.  Regelverk : Standard kraftleveringsavtale § 1-2.  Historikk :   Februar 2021 – Kundeforhold opprettet.   Krav: Klager avviser krav om bruddgebyr på kr. 2 105,89.  Partenes anførsler:  Klager inngikk avtale med NordlysEnergi ved dørsalg. I etterkant av dette ble klager kontaktet av sin tidligere strømleverandør med et nytt tilbud. Klager valgte  å takke ja til dette tilbudet og avbrøt avtalen  med NordlysEnergi.   Klager avviser krav om bruddgebyr. Klager anfører at han ikke ble opplyst om bruddgebyr ved avtaleinngåelsen, og hevder derfor at kravet ikke er rettmessig. Klager viste til retningslinjer for dørsalg om opplysningsplikt av vesentlige avtalevilkår og hevder at dette ikke er overholdt av NordlysEnergi.    Klager anfører at bruddgebyret er urettmessig høyt, og hevder beløpet ikke reflekterer de faktiske kostnader som kreves erstattet av selskapet via gebyret.  NorgesEnergi AS (NordlysEnergi) har ikke besvart Elklagenemndas forespørsler av 11.05.21, 11.06.21, 23.06.21, 06.07.21, 11.08.21 og 10.01.22 hvor det er bedt om et tilsvar i saken.  Av NordlysEnergis svar til klager fremgår det at de mener at bruddgebyret er rettmessig, og at tydelig informeres om bruddgebyret og dets størrelse i avtalens vilkår som klager er blitt tilsendt etter avtaleinngåelse.   NordlysEnergi har opprettholdt sitt krav ovenfor klager.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder tvist om bindende avtale er inngått, herunder spørsmål om klager kan gå fra avtalen uten å betale bruddgebyr.  I henhold til nemndsavtalen pkt. 1.7 kan nemnda, hvis motparten ikke har kommet med uttalelse, avgjøre saken på grunnlag av saksfremstillingen i klagen. Elklagenemndas sekretariat har oppfordret NordlysEnergi AS i brev av 11.05.21 og i e-poster av 11.06.21, 23.06.21, 06.07.21, 11.08.21 og 10.01.22 til å legge frem kopi av all dokumentasjon som klager har mottatt i forkant og etterkant av avtaleinngåelsen. Dette er ikke innkommet. Når NordlysEnergi AS velger å ikke komme med dette fremstår det klart for nemnda at den bevistvil som da blir skapt må gå ut over NordlysEnergi AS.  På denne bakgrunn legger nemnda til grunn klagers anførsler, og bindende avtale kan ikke anses inngått og klager kan dermed gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 2. mai 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge  Lars Lima, Energi Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om ansvarsforhold for tilknytningskostnader. Klager krevde at Rollag Elektrisitetsverk SA kostnadsfritt tilkobler hans bolig til deres nett. Klager hevdet at Rollag Elektrisitetsverk SA vederlagsfritt overførte linjen han er tilknyttet til, til Verja Kraft SA, uten at dette er dokumentert. Klager avviste at det er han som skal dekke kostnader for gjentilknytning til Rollag Elektrisitetsverk SA sitt nett. Rollag Elektrisitetsverk SA bekreftet at klager tidligere var tilknyttet deres nett, men at det i 2004 ble opprettet et småkraftverk i hans nærområde – Verja Kraft SA. Rollag Elektrisitetsverk SA påpekte at klager valgte da å bli kunde hos Verja Kraft SA, og er fremdeles det i dag.  Rollag Elektrisitetsverk SA anførte at det ikke er mulig å tilkoble klager til deres nett igjen uten at det vil tilkomme ombyggingskostnader. Rollag Elektrisitetsverk SA opprettholdt krav om ombyggingskostnader og avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Rollag Elektrisitetsverk SA benytter Energi Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om ansvarsforhold for tilknytningskostnader.    Regelverk Standard Tilknytningsvilkår.    Historikk 2004 – Klager inngår avtale om nettleie med Verja Kraft    Krav Klager krever at Rollag Elektrisitetsverk kostnadsfritt tilkobler hans bolig til deres nett.    Partenes anførsler Klager anfører at RE må påkoste ny linje slik at klager kan tilkobles til deres nett. Det opplyses om at klager tidligere var koblet til Verja Kraft, men at det tidligere var RE som eide denne linjen. Klager hevder at RE vederlagsfritt overførte linjen han er tilknyttet til, til Verja Kraft, uten at dette er dokumentert.    Klager avviser at det er han som skal dekke kostnader for gjentilknytning til RE nett.    Rollag Elektrisitetsverk SA (Rollag Elektrisitetsverk) bekrefter at klager tidligere var tilknyttet deres nett, men at det i 2004 ble opprettet et småkraftverk i hans nærområde – Verja Kraft. Klager valgte da å bli kunde hos Verja Kraft, og er fremdeles det i dag.     Rollag Elektrisitetsverk opplyser at klager var tilknyttet deres nett via luftlinjen som var eid og driftet av Rollag Elektrisitetsverk. Ved klagers overgang til Verja Kraft ble luftlinjen tilkoblet via Rollag Elektrisitetsverk koblet vekk fra deres nett, og driftsansvaret for linjen ble da overført til Verja Kraft. Klager er derfor uten tilknytning til Rollag Elektrisitetsverk sitt nett per i dag.    Rollag Elektrisitetsverk anfører at det ikke er mulig å tilkoble klager til deres nett igjen uten at det vil tilkomme ombyggingskostnader. Rollag Elektrisitetsverk påpeker at de ikke har anledning til å gjenoppta eierskap for luftlinjen til klagers anlegg.    Rollag Elektrisitetsverk opprettholder krav om ombyggingskostnader og avviser klagers krav.     Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om fremføring av distribusjonsnett.     Nettselskapet kan i henhold til Standard Tilknytningsvilkår § 5 fastsette et anleggsbidrag for å dekke anleggskostnadene ved nye nettilknytninger eller ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder.    Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at det er grunnlag for kravet om anleggsbidrag. Nemnda legger vekt på at det i dette tilfellet er snakk om ny nettilknytning. At klager har vært tilknyttet nettet tidligere og selv valgt å koble seg fra nettet, gir ikke grunnlag til kostnadsfri tilknytning. Nemnda kan ikke se at det er dokumentert eller sannsynliggjort omstendigheter som tilsier at regelverket ikke er fulgt. Nemnda har derfor kommet frem til at Rollag Elektrisitetsverk SA kan kreve anleggsbidrag som for ny tilknytning.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klager gis ikke medhold.   Oslo, 2. mai 2022   Ragnar Lindefjeld, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Energi Norge    Lars Lima, Energi Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning etter hendelse i nettet. Klager krevde utgifter til reparasjon av varmepumpe dekket. Klager krevde også utgifter til økte strømutgifter og utgifter til vedfyring dekket. Klager hevdet at han led et økonomisk tap som følge av driftsforstyrrelse i nettet. Klager anførte at det ikke var snakk om noen naturkatastrofe eller forhold av ekstremvær. Klager hevdet at nettselskapet hadde objektivt sett påvirknings- eller kontrollmuligheter. Klager påpekte at det er nettselskapet som har ansvaret for å holde linjen tilstrekkelig ryddet. Klager hevdet at det er innenfor nettselskapets kontroll og mener at nettselskapet har hatt mulighet til å forhindre mangelen, ved grundigere rydding langs linjen og/eller kontroll ved anlegget. Agder Energi Nett AS viste til at det oppstod en driftsforstyrrelse i nettet som forsyner klagers anlegg. Det var en tretopp utenfor ryddebeltet som hadde knekt grunnet våt snø og vind. Klager fikk halv spenning mellom to av fasene i perioden til klager selv koblet ut et av eller begge anleggene. Agder Energi Nett AS påpekte at ingen andre kunder på trafokretsen ble berørt av hendelsen. Agder Energi Nett AS viste til at de alltid vurderer om det er akutt fare for at trærne kan skape lavspentnettet og kostnaden dekkes av nettselskapet. Agder Energi Nett AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Agder Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder krav om erstatning etter hendelse i nettet.   Regelverk: Standard Nettleieavtale § 14.  Historikk:  11.03.21 – Hendelse i nettet.   Krav: Klager krever utgifter til reparasjon av varmepumpe dekket. Klager krever også utgifter til økte strømutgifter og utgifter til vedfyring dekket. Totalt kr. 61 250.  Partenes anførsler:  Klager hevder at han led et økonomisk tap som følge av driftsforstyrrelse i nettet den 11.03.21. Driftsforstyrrelsen førte til at klager fikk problemer med varmepumpen og klager kontaktet derfor installatør. Klager opplyser at han i tillegg til den direkte kostnaden for reparasjon av varmepumpen også har hatt et vesentlig større strømforbruk samt at klager måtte fyre vesentlig mer med ved. Da det var lang leveringstid på deler fra varmepumpeprodusenten, fikk klager i tillegg økte kostnader frem til varmepumpa ble reparert.   Klager anfører at han tidligere har meldt fra til nettselskapet om at det er flere høye trær som står langs linjen og at han frykter at disse kan falle ned og skade nettet. Klager viser også til en hendelse den 11.02.18, hvor det var strømbortfall i over ett døgn.   Klager viser blant annet til forbrukerkjøpsloven, forarbeidene til forbrukerkjøpsloven og Rt-2004-675, og hevder at vilkårene for ansvarsfritak ikke er oppfylt. Klager anfører at det ikke var snakk om noen naturkatastrofe eller forhold av ekstremvær. Det var vanlig vintervær med tung, bløt snø. Klager mener at nettselskapet hadde objektivt sett påvirknings- eller kontrollmuligheter. Klager påpeker at det er nettselskapet som har ansvaret for å holde linjen tilstrekkelig ryddet. Klager hevder at det er innenfor nettselskapets kontroll og mener at nettselskapet har hatt mulighet til å forhindre mangelen, ved grundigere rydding langs linjen og/eller kontroll ved anlegget. Hadde det aktuelle treet vært ryddet, ville ikke skaden inntruffet.   Klager krever utgifter til reparasjon av varmepumpe dekket. Klager krever også utgifter til økte strømutgifter og utgifter til vedfyring dekket.   Agder Energi Nett AS (AEN) viser til at det oppstod en driftsforstyrrelse i nettet som forsyner klagers anlegg den 11.03.21. Det var en tretopp utenfor ryddebeltet som hadde knekt grunnet våt snø og vind. Tretoppen hadde kilt seg opp ned i stolpen og skadet lavspentlinjen. Tretoppen falt på lavspent forsyningsledningen til klagers to anlegg. Dette medførte videre at en av tre faser røyk av. Klager fikk halv spenning mellom to av fasene i perioden til klager selv koblet ut et av eller begge anleggene. AEN påpeker at ingen andre kunder på trafokretsen ble berørt av hendelsen.   AEN anfører at de har nyryddet den aktuelle strømlinjen i 2021. Denne linja var en del av et større prosjekt. Forrige gang denne linjen ble ryddet var i 2015. AEN hevder at det ikke er noe som indikerer at de har forsømt linjerydding. AEN anfører at de har gjort det som nettselskapet kunne gjøre for å unngå hendelsen. AEN mener at de ikke kunne oppdaget mangelen eller kunne hatt kontroll over at den aktuelle tretoppen utenfor ryddebeltet falt på den aktuelle linjen. AEN hevder at de ikke kan se at AEN med ytterligere tiltak i nettet ville ha kunnet unngå at slike feil kunne oppstå. Feilen kunne heller ikke vært unngått eller overvunnet med hjelp av større ryddebelter.   AEN viser til klagers anførsel om at AEN skal holdes ansvarlig for kostnader i forbindelse med fyring i påvente av deler fra varmepumpeprodusent og anfører at dette er en urimelig kostnad å pålegge nettselskapet og at klager har en tapsbegrensningsplikt.  AEN viser til at de alltid vurderer om det er akutt fare for at trærne kan skape lavspentnettet og kostnaden dekkes av AEN.   AEN viser til at hele Agder ble rammet av ekstremt uvær i perioden 15-13. januar og 9-18. februar 2019. Værsituasjonen medførte mange feil i strømnettet. I etterkant av denne hendelsen har AEN gjennomført mange ulike tiltak for å unngå at slike hendelser kan gjenta seg.   AEN avviser erstatningsansvar.   Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder krav om erstatning etter hendelse i nettet.  I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.   For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings- eller kontrollmulighet.   Hvorvidt kontrollansvaret kan gjøres gjeldende, beror på en konkret vurdering. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på innklagede. Innklagede må således sannsynliggjøre at årsaken ligger utenfor deres kontroll for å unngå ansvar for tap/skade hos kunden.    I denne saken er det uomtvistet at skadens årsak er en tretopp som hadde knekt grunnet våt snø og vind. Tretoppen falt på lavspent forsyningsledning tilhørende klagers anlegg. Spørsmålet er følgelig om hendelsen er innenfor selskapets kontrollsfære, herunder om det er grunnlag for å bebreide nettselskapet for uaktsomme handlinger eller unnlatelser. I dette tilfellet om det har vært mangelfull linjerydding som har ført til klagers skade.   Nettselskapenes ryddebelte ble vurdert i dom fra Høyesterett HR-2022-192-A avsnitt 76 og 77: "Det avgjørende er at trefallet var en skadeårsak som objektivt sett lå innenfor det selskapet kunne påvirke og kontrollere. Selskapet hadde flere mulige handlingsalternativer som ville ha forhindret skaden (…) I hvilken utstrekning ledningsnettet skal sikres mot trefall, beror på en løpende vurdering som ligger hos nettselskapet, og det er på det rene at det ikke vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig å sikre hele ledningsnettet mot enhver skade som følge av trefall. At selskapet ut fra egne risikovurderinger beslutter ikke å gjennomføre sikringshogst eller traséutvidelse som hindrer fall av nærstående trær i et område, gir imidlertid ikke grunnlag for å anse skadeårsaken for å ligge utenfor selskapets kontroll, dersom risikoen materialiserer seg og fører til skade." Ut fra foreliggende opplysninger, kan nemnda ikke se at Agder Energi Nett har godtgjort at årsaken til skaden lå utenfor deres kontroll, samt at det ikke med rimelighet kunne ventes at Agder Energi Nett gjorde ytterligere grep for å unngå eller overvinne følgende av denne situasjonen. Agder Energi Nett har ikke godgjort at de praktiske og realistiske kontrollmulighetene er uttømt. Etter nemndas syn ligger derfor hendelsen innenfor selskapets kontrollsfære. Klager har fremsatt flere ulike krav. For det første et krav om at økte strømutgifter dekkes. For det andre et krav om at utgifter til vedfyring dekkes. For det tredje et krav om at utgifter til reparasjon av varmepumpa dekkes. Etter nettavtalens § 13-4 begrenses erstatning til å gjelde "det økonomiske tapet" kunden er påført ved kontraktsbruddet. Den første tapsposten gjelder økte strømutgifter. Nemndas flertall – nemndas leder og bransjerepresentantene - kan ikke se at det er tilstrekkelig årsakssammenheng mellom hendelsen i nettet og disse kostnadene. Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman – mener tapet ikke er tilstrekkelig dokumentert. Den andre tapsposten gjelder utgifter til vedfyring. Klager har ikke dokumentert dette kravet, og nemnda har dermed ikke et forsvarlig grunnlag for å utmåle en erstatning. Hva gjelder klagers krav om utgifter til reparasjon av varmepumpen er nemnda delt i synet. Flertallet – lederen og bransjens representanter – har vurdert det slik: En «væske til vann» varmepumpe er vanligvis utstyrt med forskjellige vern for å hindre skade på varmepumpen som følge av feil ved strøm/spenning, både ved for lav eller for høy spenning, samt ved fasebortfall m.v. Videre vil det også være behov for termisk vern på «væske til vann» varmepumper slik at den kobles ut dersom den blir for varm.  Det at en fase kan falle ut er ikke uvanlig og må påregnes fra tid til annen. Dette kan skyldes feil i både eksternt nett og kundens eget interne nett, f.eks ved kontaktfeil, brudd, sikringsfeil m.v. Det er naturlig at det finnes forskjellige sikkerhetsanordninger på slike maskiner som hindrer skade som følge av feil ved strøm/spenning, både ved for lav eller for høy spenning, samt ved fasebortfall m.v.  I denne saken er det opplyst i Skaderapporten at «Feilkode fra varmepumpe er mangel på fase og overstrøm.  Det er kontrollert at alle 3-faser inn på kompressoren er i orden.  Det mistenkes at det er dårlig kontakt eller mangel på en fase inne i kompressoren.  Kompressoren er hermetisk lukket og kan ikke kontrolleres.  Vi kan ikke med sikkerhet fastslå skadesårsak, men sannsynlig skadesårsak er mangel på en fase på strømnettet.  For å få varmepumpen tilbake i drift må det byttes kompressor.» Videre er det opplyst at dette er en DVI (Dansk varmepumpe industri), 40 kW frekvensregulert væske-vann varmepumpe. Danfoss frekvensomformer og kompressor. Videre er det opplyst at Danfoss frekvensomformer skal være utstyrt med vern.  Klager har opplyst at det er usikkert om vern har fungert som det skulle når skaden oppstod. Flertallet legger til grunn at en 40 kW væske til vann varmepumpe er en kostbar installasjon som bør være utstyrt med vern som kobler varmepumpen bort fra nettet dersom en fase faller ut, slik at pumpen ikke skades ved fasebortfall. Dersom varmepumpen var utstyrt med vern, og det hadde fungert som tilsiktet, hadde varmepumpen ikke blitt skadet som følge av fasebortfallet.  Flertallet ser det slik at skaden mest sannsynlig ikke ville oppstått dersom varmepumpens vern mot fasebortfall hadde fungert, og at det dermed ikke er rettslig årsakssammenheng mellom fasebortfallet og tapet. Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman – viser til at nettselskapet er erstatningsansvarlig for tap kunden lider som følge av forsinkelser eller mangler ved nettytelsen, jf. standard nettleieavtale § 13-1. Videre må det foreligge årsakssammenheng mellom tapet og kontraktsbruddet for at AEN skal kunne bli ansvarlige, jf. standard nettleieavtale § 13-1, og tapet må ikke være for fjernt og avledet, jf. § 13-4. I dette tilfellet foreligger det et dokumentert tap og det foreligger et ansvarsgrunnlag (kontrollansvar). Spørsmålet er om det foreligger årsakssammenheng mellom faseutfallet og skadene på varmepumpa. Klager har anført at årsaken til tapet er faseutfallet/feil ved strømleveransen og at dette ikke er omtvistet. AEN har ikke bestridt at det foreligger årsakssammenheng. Dersom AEN med sin fagkunnskap skulle mene at det ikke var sannsynliggjort en årsakssammenheng enten faktisk eller rettslig, burde selskapet ha imøtegått dette. Sammenfallet i tid mellom faseutfallet og feilen på varmepumpa, varmepumpas feilmelding som oppgav fasefeil som årsak og skaderapporten fra Lister Kjøl og Varmeservice som oppgir mangel på fase på strømnettet som en sannsynlig skadeårsak, trekker samlet i retning av at det foreligger årsakssammenheng. Mindretallet legger derfor til grunn at faseutfallet mest sannsynlig var en nødvendig årsak til skadene på varmepumpa, og mindretallet kan ikke se at dette tapet er så fjernt eller avledet at AEN ikke med rimelighet kunne ha forutsett dette som en mulig følge av det aktuelle kontraktsbruddet. Mindretallet kan heller ikke se at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at klager kunne begrenset tapet ved å treffe rimelige tiltak, jf. § 13-5 i standardavtalen. I den forbindelse vises det til at tapsbegrensningsplikten normalt inntrer etter at kontraktsbruddet er et faktum. Det er heller ikke holdepunkter i saken for at klager eventuelt skal ha medvirket til skaden ved egen skyld. Det vises til at varmepumpa var installert av fagfolk. Mindretallets konklusjon er at AEN er ansvarlig for å erstatte klagers kostnader for å utbedre skadene på varmepumpa (kr. 56 250), jf. standardavtalen § 13-1 jf. 13-4. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er avsagt under dissens. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 14. mars 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk og ansvar for kostnader ved målerbytte. Klager krevde målerbytte kostnadsfritt, og at han kompenseres for det han mener er overfakturert. Klager hevdet at Elvia AS konsekvent overfakturerer ham for nettleie hver måned etter at det ble byttet til AMS-måler. Klager hevdet at Elvia AS ikke kan velte kostnader ved en målerkontroll over på han. Elvia AS viste til at de har tilbudt å gjøre en målerkontroll ved flere anledninger, og at det da ble opplyst om at kostnaden for kontrollen må betales av klager dersom det ikke blir funnet feil ved måleren. Elvia AS viste til at det kreves erklæring/attest fra lege for å søke fritak fra kommunikasjonsmodul. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk og ansvar for kostnader ved målerbytte.      Regelverk : Standard nettleieavtale §§5-3 og 6-4      Historikk :    Høsten 2017 – AMS-måler installeres      Krav: Klager krever at måler byttes kostnadsfritt, og at han kompenseres for det han mener er overfakturert.      Partenes anførsler:      Klager hevder at Elvia konsekvent overfakturerer ham for nettleie hver måned etter at det ble byttet til AMS-måler. Klager mener at måleren ikke viser korrekt forbruk, og reagerer på at strømforbruket øker selv i sommerhalvåret. Klager mener at Elvia nekter å bytte måler, og mener at dette viser at selskapet ikke er pålitelig.      Klager hevder at Elvia bedriver svindel etter målerbyttet, og at AMS-målere gjør det vanskeligere å kontrollere at fakturert forbruk faktisk er korrekt.      Klager mener Elvia unngår å besvare de spørsmål han stiller. Klager viser til Elvias uttalelse til Elklagenemndas sekretariat, og mener han ikke har klagd på avlesningsgebyr. Klager mener dette er videre bevis på det klager mener er ansvarsfraskrivelse fra Elvias side.      Klager mener at Elvia ikke kan velte kostnader ved en målerkontroll over på ham. Når det gjelder krav om tilbakebetaling, krever klager at han kompenseres fullt ut for det han mener er overfakturert. Klager sier det er umulig for ham å sette et beløp for dette, da han ikke kan kontrollere måledata.      Elvia AS opplyser om at de har registrert 46 dialoger med klager siden 2017, og at dette er en spesiell sak.       Elvia viser til at klager i sine e-poster gjentar spørsmål og tar opp forhold som Elvia mener er grundig besvart ved flere anledninger.       Elvia viser til at de har tilbudt å gjøre en målerkontroll ved flere anledninger, og at det da ble opplyst om at kostnaden for kontrollen må betales av klager dersom det ikke blir funnet feil ved måleren. De hevder klager ikke har respondert på om han ønsker en målerkontroll, og at de må ha skriftlig bekreftelse fra ham før de eventuelt kan organisere dette.      Vedrørende avlesningegebyr er dette også opplyst om til klager, og at det kreves erklæring/attest fra lege for å søke fritak fra kommunikasjonsmodul. Elvia opplyser om at klager ikke har fremlagt slik dokumentasjon.      Elvia motsetter seg ikke behandling av saken, men opplyser om at de ikke forstår hva Elklagenemnda kan behandle i denne saken da det ikke er godt begrunnede krav i saken.       Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk og ansvar for kostnader ved målerbytte.     I henhold til Standard Nettleieavtale § 6-3 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr alene grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet.      Klager har anført at det må være en feil med måleren og at denne ikke kan gi uttrykk for korrekte verdier. Nemnda viser til at klager kan kreve måleren kontrollert, men må selv dekke kostnaden dersom det ikke er feil med den, jfr. avtalen § 5-3. Nemnda registrerer at nettselskapet har tilbudt kontroll av måleren. Klager har unnlatt å kreve måleren kontrollert, og nemnda kan i en slik situasjon ikke legge til grunn at det er feil på måleren.     Når det ikke er påvist feil på måleren, må kunden, om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. Nemndas vurdering er at det ikke er sannsynliggjort et lavere forbruk enn det som er målt eller at klager er feilfakturert. Nemnda er videre av den oppfatning at det målte forbruket er påregnelig.      I og med at det ikke er påvist feil med måler og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det sannsynlig at klager har brukt den strøm som er målt og klager må da betale for den strøm han har brukt.     Hva gjelder kostnader til målerkontroll, kan nemnda ikke se at det er grunnlag for å ilegge Elvia AS kostnadene til kontroll av måler. Den som forlanger måleutstyret kontrollert, dekker kostnadene ved kontrollen. Dersom kontrollen viser måleavvik større enn det som tillates i henhold til forskrift, skal nettselskapet bekoste kontrollen.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis ikke medhold.    Oslo, 14. mars 2022    Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt spenningskvalitet. Klager krevde at Lede AS leverer spenningskvalitet iht. FOL. Klager krevde erstatning som følge av ikke tilfredsstillende strømlevering. Klager viste til at spenningskvaliteten til hans fritidsbolig ikke er i henhold til FOL og anførte at det blant annet har ført til at elektrisk utstyr har blitt ødelagt eller sluttet å fungere. Klager anførte også at han har vært i kontakt med elektriker som fant jordfeil i utgangen til vann- og kloakk. Klager anførte at det har vært blinkende lys og pumpen har måttet repareres hvert år. Klager krevde erstatning som følge av ikke tilfredsstillende strømlevering. Klager anførte at hennes utlegg har vært mye større enn den kompensasjonen nettselskapet har tilbudt. Lede AS erkjente at det i dette tilfellet klart er et brudd på spenningskvaliteten til klager ifølge FOL. Lede AS har vurdert ulike tiltak slik at spenningskvaliteten til klager raskt kunne tilfredsstille FOL. Lede AS anførte at de er avhengige av at nettkundene melder fra dersom spenningen er lav eller ved mistanke om uregelmessigheter ved spenning da det ikke er noen oversikt over spenningsnivåene ute hos deres kunder. Lede har tilbudt en kompensasjon på 25 % av nettleien for de 3 siste årene. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lede AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder spenningskvalitet.   Regelverk: Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet (FOL).  Krav: Klager krever at Lede AS leverer spenningskvalitet iht. FOL. Klager krever erstatning som følge av ikke tilfredsstillende strømlevering.   Partenes anførsler:  Klager viser til at spenningskvaliteten til hans fritidsbolig ikke er i henhold til FOL og anfører at det blant annet har ført til at elektrisk utstyr har blitt ødelagt eller sluttet å fungere. Klager påpeker at sikringene gjentatte ganger har gått, lampene knistrer, komfyr kobler ut, platetopp er byttet to ganger siden 2014 og reparert en gang.   Klager anfører også at han har vært i kontakt med elektriker som fant jordfeil i utgangen til vann- og kloakk. Utbedringskostnadene er kr. 50 000.   Klager synes det er underlig at kundene selv må finne ut av lav spenning. Klager opplyser at dette ikke ble avdekket før de kjøpte en ny oppvaskmaskin som hadde kode for lav spenning.   Klager anfører at det må ha vært en lav spenning i en lang periode, over flere år.   Klager anfører at det har vært blinkende lys og pumpen har måttet repareres hvert år. Klager påpeker at lav spenning fører til kortere levetid for elektriske apparater, slik at pumpen blir stående å slure og stopper og må repareres. Klager har fremlagt kvitteringer for utlegg i 2021.  Klager anfører at hennes utlegg har vært mye større enn den kompensasjonen nettselskapet har tilbudt. Klager påpeker at hun i 2021 bl.a. hadde en utgift til elektriker på rundt kr 9000. Klager krever erstatning som følge av ikke tilfredsstillende strømlevering.    Lede AS (Lede) erkjenner at det i dette tilfellet klart er et brudd på spenningskvaliteten til klager ifølge FOL. Lede har vurdert ulike tiltak slik at spenningskvaliteten til klager raskt kunne tilfredsstille FOL. Lede påpeker at det viser seg at det er en omfattende jobb som må gjøres da det er flere andre kunder i området som opplever brudd på FOL. Omleggingen av strømnettet i området antas å være ferdigstilt i løpet av 2 kvartal 2022.   Lede anfører at jordfeil i egen installasjon ikke uten videre kan tillegge lav spenning som årsak. Lede har bedt klager sende mer underlag.   Lede anfører at de er avhengige av at nettkundene melder fra dersom spenningen er lav eller ved mistanke om uregelmessigheter ved spenning da det ikke er noen oversikt over spenningsnivåene ute hos deres kunder. Med AMS-måleren vil Lede etter hvert få systemer som håndterer alarmer når øvre eller nedre grenseverdi for spenning overskrides. Lede kan ikke se at det tidligere er meldt inn skade på platetopper eller lav spenning.  Lede har tilbudt en kompensasjon på 25 % av nettleien for de 3 siste årene, totalt kr. 2588. Lede anfører at klager må dokumentere hva som søkes erstattet og antatt tidspunkt for hendelsen. Det må også gis informasjon om når skaden inntraff, hva som er skadet, samt kvittering og alder på utstyret som søkes erstattet.    Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder spenningskvalitet. I henhold til standard nettleieavtale § 12-2 har nettselskapets ytelse en mangel dersom den ikke er i samsvar med forskrift om leveringskvalitet eller avtale med nettkunden. Dersom det foreligger en mangel, kan kunden bl.a. krever prisavslag, jf. nettleieavtalen § 12-3. I dette tilfellet har Lede AS erkjent at det er et brudd på forskrift om leveringskvalitet. Nemnda bemerker at det følger av forskriftens § 2-1 tredje avsnitt at de som omfattes av forskriften skal, dersom deres anlegg er skyld i at forskriften ikke overholdes, utbedre forholdet uten ugrunnet opphold. Nemnda legger til grunn at nettselskapet er ansvarlig for sitt nett og kunden er ansvarlig for sitt anlegg. Klager har fremsatt flere ulike krav. For det første gjelder klagen et krav om utbedringskostnader på kr. 50 000 i forbindelse med jordfeil. Klager har ikke dokumentert eller sannsynliggjort det økonomiske tapet som kreves erstattet og nemnda har dermed ikke noe grunnlag for å utmåle en eventuell erstatning. Nettselskapenes erstatningsplikt er begrenset til å gjelde "det økonomiske tapet" kunden er påført ved kontraktsbruddet, jf. nettleieavtalen § 13-4. Lede har anført at det er utbetalt full erstatning på elektriske apparater, totalt kr. 33 673,14. Nemnda kan ikke se at annet økonomisk tap er dokumentert. For det andre har klager fremsatt et krav om prisavslag. I henhold til standard nettleieavtale kan en mangel i form av utilfredsstillende spenningskvalitet, gi grunnlag for prisavslag. Lede har tilbudt en kompensasjon på 25 % av nettleien for de 3 siste årene. Nemnda anser dette tilbudet for å være rimelig og i tråd med nemndas praksis i slike saker. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 14. mars 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om prisavslag etter oppsigelse av feil målepunkt. Klager viste til at han ble feilutmeldt på grunn av en intern feil hos Kraftriket. Klager opplyste at strømmen ble utkoblet den 09.04.21 uten noe som helst forhåndsvarsling. Klager anførte at strømutkobling og administrering av dette har påført han flere timers ekstraarbeid og krevde prisavslag. Kraftriket AS anførte at klager i 6 måneder ikke har mottatt noen faktura for boligen og påpekte at klager burde ha reagert. Kraftriket AS bestred at klager var i aktsom god tro. Kraftriket AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Kraftriket AS benytter Energi Norges standardkontrakter.       Saken gjelder krav om prisavslag etter oppsigelse av feil målepunkt.      Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 2-2.      Krav: Klager bestrider fakturert krav på kr. 17 653,24 og krever prisavslag.       Partenes anførsler:      Klager viser til at han ble feilutmeldt på grunn av en intern feil hos Kraftriket. I forbindelse med oppsigelse av strømavtale for en leilighet, ble strømavtalen for klagers bolig avsluttet.       Klager opplyser at strømmen ble utkoblet den 09.04.21 uten noe som helst forhåndsvarsling. Det var tilfeldigheter som førte til at han oppdaget dette tidsnok slik at boligen ikke ble stående strømløst og medførte store skader.       Klager viser til at han kontaktet Kraftriket og påpeker at Kraftriket først benektet kundeforholdet, deretter oppdaget de feilregistreringen.       Klager stiller spørsmål ved om det er forsvarlighet i systemene når en kontinuerlig avlesning av et normalt strømforbruk ikke avverger en strømutkobling. Klager stiller også spørsmål ved om det er i henhold til regelverket at kunden ikke forhåndsvarsles om strømutkobling eller at kraftleverandør ikke gjør noe forsøk på å oppklare misforståelsen.       Klager anfører at strømutkoblingen og administrering av dette i etterkant har påført han flere timers ekstraarbeid og krever prisavslag.      Kraftriket AS (Kraftriket) mottok oppsigelse av strømabonnement den 28.10.20 med endringsdato 31.10.20. Klager oppgir et målernummer, men det er feil målepunkt som avsluttes da Kraftriket ikke er leverandør på det oppgitte målernummeret. Kraftriket er kun leverandør for det ene målepunktet som ble feil oppsagt.       Den 21.04.21 tok klager kontakt med Kraftriket om hvilken strømavtale som gjelder for han. I samtalen ble klager opplyst at han ikke har noe aktivt abonnement hos Kraftriket og ble derfor henvist til nettselskapet.       Den 29.04.21 mottok Kraftriket en melding fra nettselskapet om at feil målepunkt har blitt avsluttet og med beskjed om å reversere opphøret. Anlegget gjenåpnes i Elhub.      Kratriket anfører at klager i 6 måneder ikke har mottatt noen faktura for boligen og mener at klager derfor burde ha reagert. Kraftriket anfører også at utstedt sluttfaktura har spesifisert målernummer og anleggsadresse som er oppsagt og mener at kunden har ansvar for å kontrollere at opplysninger stemmer. Kraftriket bestrider at klager var i aktsom god tro.      Kraftriket opprettholder sitt krav.      Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om fakturering.  I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandøren kreve etterfakturering/-betaling ved feil i måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.     Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ble feilutmeldt. Kraftriket har derfor ikke fakturert klager i en periode fra oktober 2020 til april 2021. Kraftriket har erkjent ansvar for feilen og korrigert dette i sine systemer.     Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at han ikke ble fakturert for kraftleveranse. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at klager ikke har mottatt noen fakturaer i tvisteperioden eller betalt for forbrukt strøm. Klager burde ha tatt kontakt med selskapet om dette. Nemnda mener derfor at klager ikke har vært i aktsom god tro, og at Kraftriket kan kreve tilleggsbetaling.     Klager har fremsatt krav om erstatning for medgått tid. Medgått tid og ekstraarbeid anses normalt ikke som et erstatningsmessig vernet tap. Nemnda kan ikke se at det er grunnlag for at klager gis erstatning for bruk av egen tid i forbindelse med klagesaken.     Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis ikke medhold.   Oslo, 14. mars 2022    Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt etterfaktureringen av ikke fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager påberopte seg aktsom god tro. Klager anførte at hun har betalt fakturaene fortløpende. Klager påpekte at det var urimelig at hun skulle stilles ansvarlig da det var feil ved måleutstyret til selskapet. Mørenett AS viste til at det ikke er blitt levert timesverdier på klagers måler siden 11.07.20. Dette ble avdekket den 08.04.21. Mørenett AS bestred at klager har vært i aktsom god tro. Mørenett AS viste til at klager har vært kunde på anlegget i lang tid og at forbruksmønsteret ikke har vært endret i perioden med feil. Det var 0 kWh i forbruk som ble fakturert. Mørenett AS opprettholdt etterfakturert krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Mørenett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.       Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.       Regelverk: Standard Nettleieavtale § 6-5.      Historikk:    13.12.18 – Kundeforhold opprettet.       Krav: Klager avviser etterfakturert krav på kr. 18 145,38.      Partenes anførsler:      Klager reagerer på etterfakturert krav for perioden fra 11.07.20 til 08.04.21.      Klager påberoper seg aktsom god tro. Klager anfører at hun har betalt fakturaene fortløpende. Klager anfører at hun bruker vipps til å betale fakturaene og at fakturene derfor ikke har blitt undersøkt nærmere. Klager anfører at hun også har fått levert internett fra kraftleverandøren og at fakturaene derfor har variert i størrelse.      Klager mener at det er urimelig at hun skal stilles ansvarlig da det var feil ved måleutstyret til selskapet.       Klager avviser etterfakturert krav.       Mørenett AS (Mørenett) viser til at klager har vært kunde på anlegget siden 13.12.18. Det var installert AMS-måler før klager tok over abonnementet. Mørenett viser til at det ikke er blitt levert timesverdier på klagers måler siden 11.07.20. Dette ble avdekket den 08.04.21. Klager ble derfor etterfakturert for det faktiske forbruket på 23 977 kWh. Forbruket er fordelt flatt i perioden.       Mørenett viser til foreldelsesloven og anfører at perioden uten måling av forbruk var på ca. 10 måneder og korrigeringen ble utført så snart feilen ble avdekket.       Mørenett bestrider at klager har vært i aktsom god tro. Mørenett viser til at klager har vært kunde på anlegget i lang tid og at forbruksmønsteret ikke har vært endret i perioden med feil. Utstedte fakturaer i omtvistet periode inneholdt kun fastbeløpet for nettleie. Det var 0 kWh i forbruk som ble fakturert. Mørenett påpeker at klager ikke ble fakturert for nettleie eller kraftforbruk i perioden. Mørenett påpeker også at i perioden med feil var klagers faktura rundt 10 % av en normal faktura.       Mørenett opprettholder etterfakturert krav.      Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.  I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende i § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.  Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler i anlegget, men at denne ikke fungerte. Måleverdier har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem. Feilen tilskrives nettselskapet.  Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at forbruket ble stipulert. Nemnda har ikke holdepunkter for å hevde at klager ikke har vært i god tro, men nemnda finner at klagers gode tro ikke er aktsom. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at klager ble fakturert for 0 kWh i perioden fra 11.07.20 til 08.04.21, og da kan den gode tro ikke anses aktsom. Mørenett AS har derfor rett til å etterfakturere differansen mellom fakturert forbruk og faktisk forbruk.      Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis ikke medhold.     Oslo, 14. mars 2022    Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt gjenåpning i sak 19-264 behandlet 15.06.20 der klager ikke ble gitt medhold. Nemnda opprettholder sitt vedtak av 15.06.20. Saken gjelder gjenåpning.    Det ble fattet slikt vedtak 15.06.20: Klager gis ikke medhold.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder gjenåpning.   Nemnda viser til nemndsavtalen pkt. 8.1 om adgangen til å begjære gjenåpning:   "Partene i en sak som sekretariatet eller nemnda har avgjort og som er avsluttet, kan begjæres gjenåpnet. Gjenåpning forutsetter at den som begjærer gjenåpning legger fram nye vesentlige opplysninger som anses av betydning for sakens utfall og som ikke tidligere kunne ha vært fremlagt."      Slik nemnda ser det har ikke klager lagt frem vesentlig nye opplysninger av betydning for sakens utfall som ikke tidligere kunne vært fremlagt. Nemda er derfor kommet til at det ikke er grunnlag for gjenåpning. Nemnda opprettholder sitt vedtak av 15.06.20.   Nemnda registrerer klagers anførsler om vedtak fattet av RME 13.12.21 og viser til at dette er en vurdering av en annen instans som ikke er rettslig bindende for nemnda. Nemnda bemerker at avregningsforskriften § 6-14 trådte i kraft juli 2021 og gjelder derfor ikke i denne saken.    Nemnda kan heller ikke se at klagers anførsler om saksbehandlingstid gir grunnlag for gjenåpning.   Nemnda viser til at tvisten kan bringes inn for tingretten i medhold av tvisteloven § 6-2 annet ledd bokstav c.   Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Begjæring om gjenåpning tas ikke til følge.  Oslo, 14. mars 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om etterfakturering. Klager avviste etterfakturert krav. Klager erkjente at det ikke har vært levert jevnlige måleravlesninger, som skyldes at måleren befinner seg i en utleiedel hvor klager ikke har enkel tilgang. Klager hevdet at de har vært i god tro om at det stipulerte forbruket var tilstrekkelig for å dekke faktisk forbruk og at Glitre Energi Nett AS må bære ansvaret for feilen. Klager viste til at Glitre Energi Nett AS har erkjent at det i forbindelse med oppgjør er gjort en feil som medførte at klager feilaktig ble kreditert i stedet for å bli etterfakturert for det faktiske merforbruket. Glitre Energi Nett AS viste til at de ved flere anledninger har sendt påminnelser til klager om å foreta måleravlesninger, uten at dette har blitt fulgt opp av klager. Glitre Energi Nett AS erkjente at det ble gjort en feil ved målerbytte til AMS, der Elhubs preliminære verdier ble benyttet som reelle i stedet for den målerstand som ble registrert ved målerbytte og at dette medførte en urettmessig kreditering. Klager ble enstemmig gitt medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om etterfakturering.  Regelverk : Standard nettleieavtale § 6-5.   Historikk :   01.07.15 – Målerstand: 435 090 kWh  10.12.20 – Målerstand: 815 312 kWh  Krav: Klager avviser etterfakturert krav. Partenes anførsler:  Klager reagerer på etterfakturert krav for perioden 10.12.17 til 10.12.20. Klager erkjenner at det ikke har vært levert jevnlige måleravlesninger, som skyldes at måleren befinner seg i en utleiedel hvor klager ikke har enkel tilgang. Klager mener at de har vært i god tro om at det stipulerte forbruket var tilstrekkelig for å dekke faktisk forbruk.   Klager mener GEN må bære ansvaret for feilen. Klager viser til at GEN har erkjent at det i forbindelse med oppgjør er gjort en feil som medførte at klager feilaktig ble kreditert i stedet for å bli etterfakturert for det faktiske merforbruket.  Klager reagerer på GENs beregning av etterslepet, og mener at det ikke kan medføre riktighet. Det vises til at normalt forbruk ligger på 30 000 til 40 000 kWh per år, og at 209 514 kWh over en treårsperiode derfor ikke kan stemme.  Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.   Klager avviser etterfakturert krav.   Glitre Energi Nett AS (GEN) viser til at de ved flere anledninger har sendt påminnelser til klager om å foreta måleravlesninger, uten at dette har blitt fulgt opp av klager. Det opplyses om at det etterfakturerte forbruket dreier seg om 209 514 kWh. Dette tilsvarer et forbruk a 191,15 kWh per døgn. GEN viser til at forbruk mellom 01.07.15 og 10.12.17 ikke er etterfakturert, da dette er foreldet. Avviket som ikke er fakturert er på 102 530 kWh.  GEN erkjenner at det ble gjort en feil ved målerbytte til AMS, der Elhubs preliminære verdier ble benyttet som reelle i stedet for den målerstand som ble registrert ved målerbytte. Dette medførte en urettmessig kreditering for nesten 14 000 kWh, når klager skulle vært etterfakturert. Det vises til at feilen ble oppdaget internt 29.07.21, og at klager fikk informasjon om dette via e-post og faktura 13.08.21.  Det opplyses om at det ble gjort en ny feil fra selskapets side ved at kunden ikke hadde blitt fratrukket det forbruk som allerede var fakturert og betalt for. Dette førte til fakturaen på over 138 000 kr, som senere ble korrigert til cirka 68 000 kr. Det opplyses om at klager ble kontaktet om dette, og at ny faktura på 67 823,21 er korrekt.  GEN opplyser om at forbruk i perioden fra målerbytte 10.12.20 frem til 01.08.21 tilsier et totalforbruk årlig tilsvarende det kundes tidligere måler viste ved målerbyttet.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om etterfakturering. Saken reiser flere spørsmål som nemnda må ta stilling til. For det første om noen del av det etterberegnede forbruket er foreldet. For det andre om kravet bør reduseres som følge av brudd på nettselskapets plikter i henhold til nettleieavtalen § 5-2. For det tredje om kravet skal periodiseres over hele perioden hvor det mangler avlesninger. Nemnda behandler først spørsmålet om foreldelse. Det følger av foreldelseslovens § 2 at den alminnelige foreldelsesfrist er 3 år, og av § 3 nr. 1 at fristen regnes fra det tidligste tidspunkt fordringshaver kunne krevd betaling. For løpende ytelser hvor vederlaget forfaller suksessivt, betyr lovens regler at foreldelsen også skjer suksessivt. Denne løpende, suksessive foreldelsen fortsetter også etter at selskapet har sendt ut brev/faktura med krav om etterbetaling, helt frem til foreldelse blir avbrutt på en av de måter som er beskrevet i foreldelsesloven §§ 14-19. Alle betalingsterminer som hadde forfall mer enn tre år før foreldelse ble avbrutt, er derfor foreldet. I dette tilfellet ble foreldelse avbrutt ved klagers innsendelse av saken til Elklagenemnda, jf. foreldelsesloven § 16 nr. 2 bokstav a. Dette skjedde den 18.08.21. Krav som forfalt tidligere enn tre år før denne dato, det vil si før 18.08.19, er foreldet. Neste spørsmål er om det er grunnlag for ytterligere avkortning av kravet som følge av brudd på nettselskapets plikter etter nettleieavtalen § 5-2. I henhold til nettleieavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målepunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf. nettleieavtalen § 5-2. Tilsvarende forpliktelse for nettselskapet følger av forskrift av 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (avregningsforskriften) § 3-3. Klager anfører at han ikke har mottatt varsel om avlesning av måleren GEN anfører at det er sendt klager månedlige påminnelser om måleravlesning per SMS. Nemnda kan imidlertid ikke se at GEN har dokumentert dette. Nemnda legger derfor til grunn at GEN ikke har fulgt opp plikten til å innhente måledata, og at dette bør føre til en reduksjon i etterbetalingskravet. Elklagenemnda har i en rekke saker tidligere kommet frem til at etterberegningskravet bør reduseres med 25 % i tilfeller der nettleieavtalen § 5-2 ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad. Etter nemndas syn bør kravet også i dette tilfellet reduseres med 25 %. Det tredje spørsmålet handler om periodisering. Etter nemndas syn skal forbruket fordeles med grunnlag i justert innmatingsprofil, uavhengig av når strømmen faktisk ble forbrukt. Nemnda kan se om merforbruket er fordelt over hele feilperioden. Nemnda bemerker at en slik mangelfull periodisering kan medføre at kravet blir beregnet etter feil priselementer og avgiftssatser. Etter nemndas syn må etterbetalingskravet periodiseres på nytt og beregnes etter priselementer og avgiftssatser for angjeldende periode med grunnlag i justert innmatingsprofil. Nemnda har med dette kommet frem til at skjæringspunktet for foreldelse settes til 18.08.19, at krav fra GEN oppstått etter 18.08.19 må reduseres med 25 % som følge av at GEN ikke har fulgt opp sine forpliktelser etter nettleieavtalen § 5-2, samt at etterbetalingskravene periodiseres på nytt og beregnes etter priselementer og avgiftssatser for angjeldende periode. Nemnda er enig med klager i at fremlagt faktura gjør det vanskelig å få oversikt over og forstå underlaget for fakturaen. Ut fra den fremlagte dokumentasjon er heller ikke nemnda i stand til å danne seg en grunngitt oppfatning om det er fakturert korrekt. Nemnda oppfordrer derfor GEN til å redegjøre for fakturert krav på en oversiktlig måte, slik at klager får sikkerhet for at det er korrekt forbruk som blir fakturert. Nemnda bemerker ellers at det kan synes rimelig at klager tilbys en nedbetalingsplan i denne saken. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 14. mars 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager avviste fakturert bruddgebyr. Klager anførte at det ble lovet 10 % billigere strøm enn det han hadde hos tidligere kraftleverandør. Klager påpekte at selskapet ikke tar hensyn til at muntlige avtaler betyr like mye som skriftlige avtaler. Bærum Energiomsetning AS anførte at de foretrekker skriftlige avtaleformer, SMS, i stedet for en muntlig verifisering, som forsikrer kundene komplett informasjon om deres avtale. SMSen inneholder lenke til avtale og vilkår. Bærum Energiomsetning AS anførte at da klager har valgt å ikke fullføre avtalt avtaletid er det fakturert et bruddgebyr. Bærum Energiomsetning AS påpekte at de kan kreditere bruddgebyret dersom klager ønsker å en reaktivering av avtalen slik at han kan fullføre sin avtaletid. Bærum Energiomsetning AS opprettholdt fakturerte krav. Under dissens ble klager gitt medhold. Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om avtale.      Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.      Historikk:    08.12.20 – Kundeforhold opprettet.    22.01.21 – Kundeforhold avsluttet.        Krav: Klager avviser fakturert bruddgebyr på kr. 649.      Partenes anførsler:      Klager viser til at han ble oppringt av Bærum Energiomsetning den 08.12.20.        Klager anfører at han i telefonsamtalen ble lovet 10 % billigere strøm enn det han hadde hos tidligere kraftleverandør. Klager påpeker at han ble fakturert for 100 % høyere pris enn det han hadde hos tidligere leverandør og hevdet at dette var et brudd på avtalen og valgte derfor å bytte leverandør.       Klager anfører at han kontaktet selskapet etter første fakturering og det ble informert om at han skulle bli kreditert ved neste fakturering. Dette ble ikke gjort.        Klager anfører at han ikke kunne ha kunnskap om at selskapet skulle bryte gitte løfter og at han derfor ikke angret på avtalen tidligere.        Klager viser til markedsføringsloven § 7 og påpeker at selskapet ikke tar hensyn til at muntlige avtaler betyr like mye som skriftlige avtaler.        Klager avviser fakturert bruddgebyr.        Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått avtale med klager den 08.12.20. Det ble levert strøm til klager fra 25.12.20 til mottatt opphørsmelding den 22.01.21.        Bærum Energiomsetning anfører at de foretrekker skriftlige avtaleformer, SMS, i stedet for en muntlig verifisering, som forsikrer kundene komplett informasjon om deres avtale. SMSen inneholder lenke til avtale og vilkår. Det påpektes at det er skriftlig informert om hvordan produktet faktureres, bindingstid/oppsigelsestid og konsekvenser av brudd på avtalen. Månedsgebyr, pris på fordelsprodukt og bindingstid er i tillegg beskrevet i avtalen og avtalevilkårene.         Bærum Energiomsetning anfører at da klager har valgt å ikke fullføre avtalte avtaletid er det fakturert et bruddgebyr. Bærum Energiomsetning påpeker at de kan kreditere bruddgebyret dersom klager ønsker å en reaktivering av avtalen slik at han kan fullføre sin avtaletid. Bærum Energiomsetning opprettholder fakturerte krav.         Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.         Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.        Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.        Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.      Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på kr. 59 per måler/mnd og tilleggsprodukter merket med en kode; 108. Det står også at avtalen har 12 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene.        Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10, ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.        Nemnda bemerker at ordrebekreftelsen nevner et tilleggsprodukt, hvor tilleggsproduktet fremstår som en kode og ikke en pris. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen og dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. § 8.       Videre kan nemnda ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at klager – før avtaleinngåelsen og på en klar og forståelig måte - har blitt opplyst om vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten i tråd med angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Etter nemndas syn må informasjon om vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten fremgå direkte av SMSen for å oppfylle kravet i angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. En hyperlenke til denne informasjonen er ikke tilstrekkelig.     Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd.        Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.        Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a. Dette er situasjonen i denne saken.      Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken.      Det er nemndas vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Klager har heller ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert.       På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak     VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 14. mars 2022    Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager hevdet at avtalen med Bærum Energiomsetning AS er ugyldig. Klager anførte at det i telefonsamtalen ble lovet 20 % billigere strøm enn andre selskapet og at han ble fakturert for en pris som er 30-40 % høyere enn andre leverandør. Bærum Energiomsetning AS viste til at det ble inngått avtale med klager via SMS. SMSen inneholder lenke til avtale og -vilkår. Bærum Energiomsetning AS anførte at strømavtalen som ble inngått er en forvaltningsavtale, der de kjøper strøm på det finansielle markedet og prisen kan ikke sammenlignes med spotpris for samme periode. Under dissens ble klager gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.      Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.       Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.      Historikk:    19.01.21 – Kundeforhold opprettet.      Krav: Klager hevder at avtalen med Bærum Energiomsetning AS er ugyldig.       Partenes anførsler:      Klager ble oppringt av Bærum Energiomsetning med tilbud om strømavtale den 19.01.21.       Klager anfører at det i telefonsamtalen ble lovet 20 % billigere strøm enn andre selskapet. Klager takket derfor ja til tilbudet med en avtaletid på 12 måneder. Brudd på bindingstiden medførte et gebyr på kr 1700. Klager påpeker at han ble fakturert for en pris som er 30-40 % høyere enn andre leverandører.       Klager anfører at han har fått en helt annen avtale enn det han ble forespeilet ved avtaleinngåelsen.       Klager hevder at avtalen med Bærum Energiomsetning AS er ugyldig. Klager avviser krav om bruddgebyr.       Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått avtale med klager den 19.01.21 via SMS. SMSen inneholder lenke til avtale og vilkår. Det er skriftlig informert om hvordan produktet faktureres, bindingstid/oppsigelsestid og konsekvenser ved brudd på avtalen. Månedsgebyr, pris på fordelsprodukter og bindingstid er i tillegg beskrevet både i avtalen og i avtalevilkårene.       Bærum Energiomsetning vister til at strømleveransen startet opp den 05.02.21 og opphørte 10.02.21 etter leverandørbytte. Det ble tilbudt en reaktivering av strømavtalen uten fordelsproduktene hvilket klager bekreftet skriftlig den 11.02.21. Strømleveransen ble dermed gjenopptatt med virkning fra 15.02.21.       Bærum Energiomsetning anfører at strømavtalen som ble inngått er en forvaltningsavtale, der de kjøper strøm på det finansielle markedet og prisen kan ikke sammenlignes med spotpris for samme periode.      Nemnda ser slik på saken:     Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok klager en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.        Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.        Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.      Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på kr. 59 per måler/mnd og tilleggsprodukter merket med en kode; 108. Det står også at avtalen har 12 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene.    Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10 ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.        Nemnda bemerker at ordrebekreftelsen nevner et tilleggsprodukt, hvor tilleggsproduktet fremstår som en kode og ikke en pris. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen og dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. § 8.       Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. I dette tilfellet har Bærum Energiomsetning gitt klager opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider. Nemnda er av den oppfatning at hyperlenker ikke kan anses som et varig medium da innholdet som lenkene peker på kan endres når som helst, og etter at tilbudet er sendt ut.       Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekr eftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd.     Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.        Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a.  Dette er situasjonen i denne saken.      Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken.      Det er nemndas vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Klager har etter flertallet syn heller ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert.       På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak     VEDTAK    Klager gis medhold.    Oslo, 14. mars 2022    Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager bestred fakturert krav. Klager anførte at hun ikke fikk noe informasjon eller oppfølgning i forhold til det anbefalte beløpet. Klager anførte også at hun ikke har mottatt informasjon om at det kan bli krevd etterbetaling dersom hun brukte mer strøm enn det anbefalte beløpet. Klager hevdet derfor at kravet er urimelig og avviste fakturert krav. Hafslund Strøm AS viste til at klager har vært aktiv med betalingstjenesten Lik Betaling. Hafslund Strøm AS anførte at deres system for overvåking av klagers strømforbruk ikke fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i prisene for strøm i 2021, sammenlignet med forbruksdata som lå til grunn for den opprinnelige beregningen av klagers anbefalte månedsbeløp. Hafslund Strøm AS opprettholdt sitt krav. Klager ble gitt enstemmig medhold. Hafslund Strøm AS benytter Energi Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.       Historikk:    31.03.20 – Kundeforhold opprettet.    28.06.21 – Kundeforhold avsluttet.       Krav: Klager bestrider fakturert krav.       Partenes anførsler:   Klager reagerer på Hafslunds fakturering.       Klager mener at det er Hafslunds ansvar å informere kunder om økte strømpriser. Klager reagerer på at selskapet har ventet i flere måneder før det er gitt informasjon om dette.       Klager anfører at hun ikke fikk noe informasjon eller oppfølgning i forhold til det anbefalte beløpet. Klager anfører også at hun ikke har mottatt informasjon om at det kan bli krevd etterbetaling dersom hun brukte mer strøm enn det anbefalte beløpet. Klager mener derfor at kravet er urimelig og avviser fakturert krav.       Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.       Hafslund Strøm AS (Hafslund) har hatt strømleveranse til klager i perioden fra 31.03.20 til 28.06.21. Klager har vært aktiv med betalingstjenesten Lik Betaling i perioden fra 31.03.20 til 24.04.20 og i perioden fra 28.08.20 til 11.06.21.      Hafslund Strøm anfører at Lik Betaling er en betalingstjeneste som gir kunden anledning til å fordele strømutgifter jevnt utover året. Kunden blir hver måned fakturert et likt, anbefalt beløp basert på kundens faktiske strømforbruk og strømpriser. Dersom det er større endringer i kundens forbruk justeres det anbefalte beløpet for å unngå at kunden opparbeider en stor negativ eller positiv saldo. Betalingstjenesten koster kr 49 per måned, og kommer i tillegg til betaling for strømforbruk og nettleie med grunnlag i kundens strømavtale.      Hafslund Strøm anfører at deres system for overvåking av klagers strømforbruk ikke fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i prisene for strøm i 2021, sammenlignet med forbruksdata som lå til grunn for den opprinnelige beregningen av klagers anbefalte månedsbeløp. Dette medførte at klager opparbeidet en negativ saldo som ble oppdaget juni 2021. Da betalingstjenesten ikke har fungert som forutsatt har Hafslund Strøm ikke gjort gjeldende krav om betaling for tjenesten.       Hafslund Strøm mener at selv om betalingstjenesten ikke har fungert som den skulle gir det ikke grunnlag for å frita klager fra betalingsforpliktelsen for kraftforbruk, nettleie og tilleggstjenestene. Hafslund Strøm opprettholder opphørsfaktura.     Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.       I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro.      Ut fra foreliggende opplysninger og dokumentasjon, legger nemnda til grunn at klager har vært aktiv med betalingstjenesten "Lik betaling". Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren, som forutsetningsvis er litt høyere enn forventet forbruk i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet forbruk i vinterhalvåret. Poenget med tjenesten er å jevne ut kundens månedlige innbetalingsforpliktelse over årets 12 måneder. De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot Lik betaling-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.    I denne saken legger nemnda til grunn at det har vært en faktureringsfeil. Hafslund Strøm har erkjent at det har vært en feil i deres systemer som har medført at prisendringer i markedet ikke har blitt fanget opp. Dette har ført til at det jevne beløpet til betalingstjenesten ikke har blitt oppjustert og det er derfor blitt opparbeidet en negativ saldo på Lik betaling-kontoen.   Spørsmålet er følgelig om klager var i aktsom god tro. Dette beror på en konkret vurdering.  Nemnda bemerker at saksforholdet i denne saken skiller seg fra saksforholdet i lignende tidligere saker i nemndas praksis. I denne saken legger nemnda særlig vekt på at klager i de løpende fakturaene fikk informasjon om at dersom det var store endringer i strømprisen eller strømforbruk, vil Hafslund Strøm justere det anbefalte månedsbeløp. Klager hadde derfor ingen forutsetning for å vite noe annet. Etter nemndas syn har ikke Hafslund Strøm sannsynliggjort at det er gitt tilstrekkelig informasjon om utestående krav i kontoen betalingstjenesten "Lik Betaling" til klager. Nemnda mener på denne bakgrunn at klager har vært i aktsom god tro og Hafslund Strøm har derfor ikke rett til å kreve tilleggsbetaling.    Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK    Klager gis medhold.    Oslo, 14. mars 2022    Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.