Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager krevde at Agva Kraft justerte prisen ned til pristaket på 99,9 øre/kWh. Klager viste til at det følger av vilkårene at prisene kan justeres med 14 dagers varsel, og påpekte at hun ikke har mottatt slikt varsel. Klager hevdet at selskapet har hatt villende markedsføring. Klager anførte at det ikke fremgår noen dato for når selskapet endret prisen. Klager anførte at pris på strømavtalen ikke fremgikk av ordrebekreftelsen og at det ikke er mulig å se dette før fanen med strømavtalen aktiveres. Agva Kraft AS viste til at klager har inngått en Topp 10 variabel avtale som kan endres ved varsling 14 dager før endringen i henhold til vilkårene. Agva Kraft AS anførte at klager ble varslet. Agva Kraft AS hevdet at det ikke har skjedd noen feil i saken og avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Agva Kraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk:    17.09.21 – Kundeforhold opprettet.    Krav: Klager krever at Agva Kraft justerer prisen ned til pristaket på 99,9 øre/kWh fra 17.09.21 og frem til 01.01.22.   Partenes anførsler:   Klager inngikk avtale med Agva Kraft den 17.09.21. Klager reagerer på selskapets fakturering av strømavtalen kalt Agva Topp garanti. Klager påpeker at ved telefonsamtalen ved avtaleinngåelsen ba hun om å få avtalen skriftlig og fikk opplyst at dette ikke var mulig.    Klager anfører at ved avtaleinngåelse var prisen på avtalen 99,9 øre/kWh som et pristak. Klager viser til at det følger av vilkårene at prisene kan justeres med 14 dagers varsel, men hevder at hun ikke har mottatt slikt varsel.    Klager anfører at det i markedsføringen av strømavtalen ble gjort klart at pristaket var på 99,9 øre/kWh og at det ikke ble informert om at prisen kunne justeres. Klager hevder at selskapet har hatt villende markedsføring.    Klager anfører at det heller ikke fremgår noen dato for når selskapet endret prisen.    Klager anfører at pris på strømavtalen ikke fremgikk av ordrebekreftelsen og at det ikke er mulig å se dette før fanen med strømavtalen aktiveres. Klager påpeker at prisen var endret fra 99,9 øre/kWh til 149.9 øre/kWh. Klager hevder at dette er et avtalebrudd.   Klager krever at Agva Kraft justerer prisen ned til pristaket på 99,9 øre/kWh fra 17.09.21 og frem til 01.01.22.   Agva Kraft AS (Agva Kraft) viser til at klager har inngått en Topp 10 variabel avtale som kan endres ved varsling 14 dager før endringen i henhold til vilkårene.    Agva Kraft anfører at klager ble varslet og viser til kvittering på at prisvarsel er sendt og mottatt den 20.09.21.    Agva Kraft hevder at det ikke har skjedd noen feil i saken og avviser klagers krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om avtalevilkår.   I henhold til den nye kraftleveringsavtalen § 6 skal kraftleverandøren varsle kunden direkte om endringer, herunder alle endringer i pris for kundens produkt. Som direkte varsel regnes brev til kunden, eller elektronisk melding, eksempelvis e-post, SMS eller melding gjennom en "Min side"-funksjon på leverandørens nettside. Varsling på "Min side" må aktivt velges av kunden dersom dette skal oppfylle kravet til direkte varsel.    Agva Kraft anfører at det ble utstedt varsel om prisendring den 16.12.21 ved epost. Klager bestrider at han har mottatt varsel om prisendringer.   Agva Kraft har ikke fremlagt dokumentasjon som viser at klager ble varslet tilstrekkelig om endringer i strømavtalen. Nemnda har derfor kommet frem til at prisendringene etter 16.12.21 ikke er gjeldende for klager frem til det blir utstedt et korrekt varsel om prisendring i henhold til kraftleveringsavtalen § 6. Nemnda har derfor kommet frem til at det foreligger en tilbakebetalingsplikt for Agva Kraft.  Det er uomtvistet at det er inngått en avtale om produktet kalt Agva Topp 10 Garanti. Produktet er en standard variabel avtale med pristak. Nemnda er enig med klager i at det er misvisende å markedsføre produktet kun som en pristakavtale.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 22. august 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager avviste fakturert krav og krevde at pris på 83,76 øre/kWh gjaldt for avtaleforholdet. Klager påpekte at det fremgår tydelig på strømpris.no at prisen er gjeldende fra 07.10.21 og at denne gjelder for nye kunder. Klager hevdet at det fremgår tydelig at prisen er gjeldende fra den 07.10.21 og ikke kun for den ene timen. Klager reagerte på at han ble fakturert for nesten 50 % høyere pris enn avtalt og tilbudt. NTE Marked AS anfører at ved spotprisavtaler betaler man spotprisen som har vært den måneden som har vært forbrukt. NTE Marked AS påpekte at når man sammenligner avtaler på strømpris.no , så brukes forrige måneds spotpris slik at det skal være lettere å sammenligne avtaler. NTE Marked AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. NTE Marked AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.  Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 2-1.  Historikk:  07.10.21 – Kundeforhold opprettet.  Krav: Klager avviser fakturerte krav og krever at pris på 83,76 øre/kWh gjelder for avtaleforholdet. Partenes anførsler: Klager reagerer på kraftleverandørens prisinformasjon på inngått strømavtale.  Klager viser til at han bestilte strømavtalen webspot med en spotpris på 83,76 per kWh. Klager påpeker at det fremgår tydelig på strømpris.no at prisen er gjeldende fra 07.10.21 og at denne gjelder for nye kunder. Klager mener at det fremgår tydelig at prisen er gjeldende fra den 07.10.21 og ikke kun for den ene timen.  Klager reagerer på at han i oktober 2021 ble fakturert for nesten 50 % høyere pris enn avtalt og tilbudt den 07.10.21. Klager stiller spørsmål ved at prisen i oktober på strompris.no var 89,45 øre per kWh og nesten det samme nivået som ble avtalt og at han likevel ble fakturert mye høyere per kWh. Klager hevder at NTE lurer inn nye kunder med lav pris og fakturere deretter kundene med 50 % høyere pris. Klager mener at dette er bevisst misvisende ulovlig markedsføring.  Klager avviser fakturerte krav og krever at pris på 83,76 øre/kWh gjelder for avtaleforholdet. NTE Marked AS (NTE) viser til at det ble inngått en spotprisavtale, kalt webspot, med klager.  NTE anfører at ved spotprisavtaler betaler man spotprisen som har vært den måneden som har vært forbrukt. NTE påpeker at når man sammenligner avtaler på strømpris.no , så brukes forrige måneds spotpris slik at det skal være lettere å sammenligne avtaler. Kunden skal ikke se på spotprisen når han inngikk avtalen, men se hvor høy spotprisen er den aktuelle måneden. Dersom kunden ønsker en forutsigbar avtale, må kunden inngå en fastprisavtale. Ved en spotprodukt varierer prisene time for time.  NTE viser til klagers bilder fra nettsiden strømpris.no og anfører at de har bedt strømpris.no fjerne linjen som heter at "prisen er fra dato xx.xx" da det ikke er aktuelt for en spotprisavtale og det lett kan misforstås av kundene. NTE avviser klagers krav.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om avtalevilkår. Klager anfører at han har hatt en strømavtale kalt webspot med en spotpris på 83,76 øre per kWh. Videre anfører klager at prisen er gjeldende fra 07.10.21 og ikke kun for den ene timen. NTE tilbakeviser klagers anførsel, og viser til at ved en spotavtale varierer prisen time for time. Nemnda bemerker at ved en spotprisavtale varierer prisen time for time og ved en fastprisavtale binder man prisen over en periode. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at det er inngått en spotprisavtale. Nemnda kan ikke se at det er påvist feil i faktureringen. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 22. august 2022  Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager hevdet at han allerede har betalt for fakturert periode og avviste fakturert sluttavregning. Klager anførte at GNP Energy Norge AS ikke har sørget for en korrekt fakturering for august 2021. Klager hevdet at selskapet har bekreftet dette per telefon og opplyst at det skyldtes feil hos leverandør. Klager påpekte at dette ikke skal belastes ham som kunde. GNP Energy Norge AS anførte at fakturert sluttavregning gjelder forbruk i perioden fra 01.08.21 til 04.09.21. GNP Energy Norge AS påpekte at forbruk for denne perioden ikke er fakturert tidligere. GNP Energi Norge AS mener at klager må betale for forbruket sitt i perioden han har vært kunde. GNP Energy Norge AS opprettholdt fakturert krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. GNP Energy Norge AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.  Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.  Historikk:  21.06.21 – Kundeforhold opprettet.  04.09.21 – Kundeforhold avsluttet.  Krav: Klager hevder at han allerede har betalt for fakturert periode og avviser fakturert sluttavregning. Partenes anførsler: Klager hevder at han allerede har betalt for fakturert periode og avviser fakturert sluttavregning. Klager anfører at GNP ikke har sørget for en korrekt fakturering for august 2021. Klager hevder at selskapet har bekreftet dette per telefon og opplyst at det skyldtes feil hos leverandør. Klager mener at dette ikke skal belastes ham som kunde.  Klager anfører at selskapet opererer på en useriøs måte når det etterfaktureres da selskapet har hatt tilgang til måletall og kunne fakturert til korrekt tid. Klager påpeker at beløpet var en kraftig økning siden forrigegående måneder og utgjorde over 100 % økning.  Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende og viser blant annet til inkassovarsel.  GNP Energi AS (GNP) anfører at fakturert sluttavregning gjelder forbruk i perioden fra 01.08.21 til 04.09.21. GNP påpeker at forbruk for denne perioden ikke er fakturert tidligere.  GNP viser til klagers anførsel og påpeker at det er kraft klager ikke har betalt for. Kraft har kommet som sluttavregning.  GNP mener at klager må betale for forbruket sitt i perioden han har vært kunde.  GNP opprettholder fakturert krav.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om fakturering. I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at faktureringen er blitt forsinket. Nemnda kan ikke se at slik forsinket fakturering medfører at klagers betalingsplikt bortfaller. Det faktiske forbruket er ikke omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 22. august 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse. Klager avviste krav om bruddgebyr. Klager krevde at avtalen med Bærum Energiomsetning AS heves og avviste fakturert krav. Klager opplyste at de ble presset til å inngå avtalen med kraftleverandøren. Klager anførte at hun ikke har mottatt avtaledokumentasjonen skriftlig og heller ikke angrerettskjema. Bærum Energiomsetning AS viser til at det ble inngått en fastprisavtale med klager. Bærum Energiomsetning AS anførte at de ikke opererer med lydfiler og at de foretrekker skriftlige avtaleformer per SMS. Bærum Energiomsetning AS viste til avtalebekreftelsen og påpeker at det fremgår tydelig at det er 36 måneder bindingstid. Under dissens ble klager gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse.  Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-3.  Historikk:  23.06.21 – Kundeforhold opprettet.  Krav: Klager avviser krav om bruddgebyr på kr. 3083,13.  Partenes anførsler: Klager krever at avtalen med Bærum Energiomsetning heves og avviser fakturert krav.  Klager opplyser at hun ble presset til å inngå avtalen med kraftleverandøren. Videre opplyser klager at hun ga beskjed til selskapet noen dager etter telefontilbudet om at hun ønsket å avslutte kundeforholdet og at hun fikk opplyst at avtalen skulle kanselleres. Klager påpeker at hun har kontaktet selskapet ved gjentatte anledninger uten at dette er blitt loggført.   Klager anfører at hun ikke har mottatt avtaledokumentasjonen skriftlig og heller ikke angrerettskjema.  Klager anfører at det ikke ble gitt opplysning om bruddgebyr og bindingstid under telefonsalget.  Bærum Energiomsetning AS  (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått en fastprisavtale med klager den 23.06.21. Fastprisavtalen har 36 måneder bindingstid. Bærum Energiomsetning anfører at for å kunne tilby en fastprisavtale på 67,3 øre per kWh i 36 måneder må selskapet kjøpe inn strøm på forskudd.  Bærum Energiomsetning anfører at de ikke opererer med lydfiler og at de foretrekker skriftlige avtaleformer per SMS. Bærum Energiomsetning viser til avtalebekreftelsen og påpeker at det fremgår tydelig at det er 36 måneder bindingstid.  Bærum Energiomsetning anfører at dersom det ikke er ønskelig å fullføre avtalt bindingstid medfører det et bruddgebyr i henhold til avtalen og avtalevilkårene.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene. Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10. Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på 67,3 øre/kWh og et månedsgebyr på kr 49 per målepunkt. Det står også at avtalen har 36 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene. Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10, ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig. Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. I dette tilfellet har Bærum Energiomsetning gitt klager opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider. Nemnda er av den oppfatning at hyperlenker ikke kan anses som et varig medium da innholdet som lenkene peker på kan endres når som helst, også etter at tilbudet er sendt ut.     Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Videre følger det av angrerettloven § 21 tredje ledd at angrefristen i et slikt tilfelle utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen. Klager hadde angreretten i behold da hun ga uttrykk for at hun ønsket seg ut av kundeforholdet og da hun anla sak for nemnda ca. 4 måneder etter oppstart av kundeforholdet.    Når det gjelder spørsmålet om klager skal betale for den forbrukte kraften, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.     Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Betalingsforpliktelsen faller imidlertid bort der forbrukeren ikke uttrykkelig har bedt om at leveringen skal begynne innen utløpet av angrefristen eller ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j, jf. § 26 annet ledd bokstav a og b.  Dette er situasjonen i denne saken.    Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, er enig med flertallet i at klager kan gjøre angreretten gjeldende, men oppfatter det som urimelig at angrerettlovens § 26 skal forstås slik at klager har rett gratis strøm frem til angreretten benyttes.  Mindretallet, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt, da mindretallet legger til grunn en annen lovtolking av angrerettlovens § 26 enn flertallet.  Mindretallet oppfatter det slik at § 26, annet ledd bokstav a, ikke skal tolkes isolert etter sin ordlyd, men skal tolkes slik at den utgjør et unntak fra bestemmelsen i § 26, første ledd, som gjelder forbrukerens betalingsplikt ved førtidig oppstart av leveransen. Med førtidig oppstart menes oppstart av strømleveransen før angrefristperioden på 14 dager er utløpt. I § 26, første ledd fremkommer det at dersom forbrukeren «uttrykkelig har bedt den næringsdrivende» om førtidig oppstart av strømleveransen, plikter forbrukeren å betale for den strømleveransen som er mottatt og forbrukt i førtidig oppstart-perioden, dersom forbrukeren senere velger å benytte seg av angreretten. Konsekvensen av mindretallet lovforståelse er at forbrukerens betalingsplikt for strømleveransen omfatter eventuelt kun noen få dager i førtidig oppstart-perioden frem til utløpet av 14 dagers perioden, og kun dersom selgeren ikke har opplyst om angreretten i samsvar med lovens bestemmelser, jfr § 26, annet ledd bokstav a.  Flertallets lovforståelse kan medføre at forbrukeren har rett på strømleveranse uten å betale for forbrukt strøm i inntil 1 år dersom forbrukeren venter med å påberope seg angreretten til like før utløp av 1-årsfristen. Mindretallet mener det vil være urimelig og i strid med «reelle hensyn» at forbrukeren gis gratisstrøm ut over evt. førtidig oppstart perioden, jfr angrerettlovens § 26, første ledd. Når det gjelder den konkrete betalingen i denne saken mener mindretallet at klageren skal betale for den strømmen som er forbrukt fram til angreretten benyttes i samsvar med prinsippet i § 26, første ledd, andre setning, hvor det fremkommer at forbrukeren skal betale avtalt pris, med mindre avtalt pris er «urimelig høy» .  Da skal prisen « beregnes på grunnlag av markedsverdien». Det vil etter mindretallet sin vurdering si at klager i denne saken skal betale spotpris med et rimelig påslag «av det som er levert». Mindretallet er enige med flertallet i at klager ikke plikter å betale bruddgebyret da det ikke er inngått en bindende avtale mellom forbrukeren og den næringsdrivende, og angreretten kan gjøres gjeldende.  Det er en samlet nemnds vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Nemndas flertall oppfatter det slik at klager  ikke har betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert, og klager har krav på tilbakebetaling av det som eventuelt måtte være innbetalt for strømmen.    På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak  VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 22. august 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager avviste fakturerte krav. Klager anførte at det var enighet om at det skulle være et bruddgebyr for samtlige målere samlet og at det var enighet om at alle målere skulle faktureres samlet på en faktura. Klager viste til fakturert bruddgebyr på kr. 3000 per måler og 10 øre per dag og hevdet at dette er i strid med det avtalte. Bærum Energiomsetning AS viste til at klager har bekreftet tre strømavtalen og at det er levert strøm til klagers tre målepunkter. Bærum Energiomsetning AS påpekte at krav om bruddgebyr er beskrevet i avtalevilkårene. Bærum Energiomsetning AS opprettholdt fakturerte krav. Under dissens ble klager gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.  Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.  Historikk:  17.06.21 – Kundeforhold opprettet.  Krav: Klager avviser fakturerte krav på kr. 13 115,85, kr. 6 868,59 og kr. 3 775,30.  Partenes anførsler: Klager ble oppringt av Bærum Energiomsetning den 17.06.21. Klager opplyser at han ble opplyst i telefonsalget om bindingstid på 3 år og bruddgebyr på 1000 kr per år. Klager påpeker at det var enighet om at det skulle være et bruddgebyr for samtlige målere samlet, altså ved brudd på avtalen kr 3000 for alle målere og ikke kr 9000. Klager påpeker at det også var enighet om at alle målere skulle faktureres samlet på en faktura.  Klager anfører at han mottok ordrebekreftelse den 02.07.21, og at han foretok et leverandørbytte den 06.07.21. Klager påpeker at Bærum Energiomsetning registrerte han igjen som kunde uten samtykke den 13.07.21. Den 21.07.21 inngikk klager på nytt avtale med ny kraftleverandør og den 23.07.21 mottok klager SMS fra Bærum Energiomsetning at de har registrert oppsigelsen.  Klager viser til fakturert bruddgebyr på kr. 3000 per måler og 10 øre per dag og hevder at dette er i strid med det avtalte.  Klager avviser fakturerte krav.  Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at klager har bekreftet tre strømavtalen og at det er levert strøm til klagers tre målepunkter.  Bærum Energiomsetning viser til at krav om bruddgebyr er beskrevet i avtalevilkårene som klager bekreftet den 17.06.21. Bærum Energiomsetning opprettholder fakturerte krav.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.     Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.     Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.     Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.   Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på 67,3 øre/kWh og et månedsgebyr på kr 49 per målepunkt. Det står også at avtalen har 36 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene.     Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10, ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.      Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. I dette tilfellet har Bærum Energiomsetning gitt klager opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider. Nemnda er av den oppfatning at hyperlenker ikke kan anses som et varig medium da innholdet som lenkene peker på kan endres når som helst, også etter at tilbudet er sendt ut.    Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Videre følger det av angrerettloven § 21 tredje ledd at angrefristen i et slikt tilfelle utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen. Klager hadde angreretten i behold da han leverte oppsigelsen til selskapet ca. 2,5 uker etter oppstart av kundeforholdet og på nytt ca. 5 uker etter oppstart av kundeforholdet. Når det gjelder spørsmålet om klager skal betale for den forbrukte kraften, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.     Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Betalingsforpliktelsen faller imidlertid bort der forbrukeren ikke uttrykkelig har bedt om at leveringen skal begynne innen utløpet av angrefristen eller ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j, jf. § 26 annet ledd bokstav a og b.  Dette er situasjonen i denne saken.   Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, er enig med flertallet i at klager kan gjøre angreretten gjeldende, men oppfatter det som urimelig at angrerettlovens § 26 skal forstås slik at klager har rett gratis strøm frem til angreretten benyttes.  Mindretallet, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt, da mindretallet legger til grunn en annen lovtolking av angrerettlovens § 26 enn flertallet. Mindretallet oppfatter det slik at § 26, annet ledd bokstav a, ikke skal tolkes isolert etter sin ordlyd, men skal tolkes slik at den utgjør et unntak fra bestemmelsen i § 26, første ledd, som gjelder forbrukerens betalingsplikt ved førtidig oppstart av leveransen. Med førtidig oppstart menes oppstart av strømleveransen før angrefristperioden på 14 dager er utløpt. I § 26, første ledd fremkommer det at dersom forbrukeren «uttrykkelig har bedt den næringsdrivende» om førtidig oppstart av strømleveransen, plikter forbrukeren å betale for den strømleveransen som er mottatt og forbrukt i førtidig oppstart-perioden, dersom forbrukeren senere velger å benytte seg av angreretten. Konsekvensen av mindretallet lovforståelse er at forbrukerens betalingsplikt for strømleveransen omfatter eventuelt kun noen få dager i førtidig oppstart-perioden frem til utløpet av 14 dagers perioden, og kun dersom selgeren ikke har opplyst om angreretten i samsvar med lovens bestemmelser, jfr § 26, annet ledd bokstav a.  Flertallets lovforståelse kan medføre at forbrukeren har rett på strømleveranse uten å betale for forbrukt strøm i inntil 1 år dersom forbrukeren venter med å påberope seg angreretten til like før utløp av 1-årsfristen. Mindretallet mener det vil være urimelig og i strid med «reelle hensyn» at forbrukeren gis gratisstrøm ut over evt. førtidig oppstart perioden, jfr angrerettlovens § 26, første ledd. Når det gjelder den konkrete betalingen i denne saken mener mindretallet at klageren skal betale for den strømmen som er forbrukt fram til angreretten benyttes i samsvar med prinsippet i § 26, første ledd, andre setning, hvor det fremkommer at forbrukeren skal betale avtalt pris, med mindre avtalt pris er «urimelig høy» .  Da skal prisen « beregnes på grunnlag av markedsverdien». Det vil etter mindretallet sin vurdering si at klager i denne saken skal betale spotpris med et rimelig påslag «av det som er levert». Det er en samlet nemnds vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Nemndas flertall oppfatter det slik at klager ikke har betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert, og klager har krav på tilbakebetaling av det som eventuelt måtte være innbetalt for strømmen.      På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak  VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 22. august 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse av tilleggsprodukter til strømavtalen. Klager hevdet at avtale om tilleggsproduktene Trygg Forsikring og Maksprisgaranti er ugyldig og krevde tilbakebetalt det som er betalt for mye. Klager anførte at hun ikke har bestilt tilleggsproduktene og at dette er fakturert uten hennes samtykke. Klager påberopte seg aktsom god tro. Hafslund Strøm AS viste til at klager ble registrert med tilleggsavtalene Trygg Hverdag og Maksprisgaranti og at grunnet systembytte er avtaledokumentasjonen ikke lenger tilgjengelig. Hafslund Strøm AS anførte at tilleggsavtalene har stått oppført på fakturaene til klager i 7 år og at klager selv er ansvarlig for å gjøre seg kjent med sin strømavtale. Hafslund Strøm AS avviste klagers krav om tilbakebetaling. Klager ble enstemmig gitt medhold. Hafslund Strøm AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse av tilleggsprodukter til strømavtalen.  Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-3.  Historikk:  01.01.14 – Fakturering av tilleggsproduktene Trygg Forsikring og Maksprisgaranti.  Krav: Klager hevder at avtale om tilleggsproduktene Trygg Forsikring og Maksprisgaranti er ugyldig og krever tilbakebetalt det som er betalt for mye.  Partenes anførsler: Klager reagerer på selskapets fakturering av tilleggsproduktene Trygg Forsikring og Maksprisgaranti. Klager anfører at hun ikke har bestilt tilleggsproduktene og at dette er fakturert uten hennes samtykke.  Klager påberoper seg aktsom god tro. Klager påpeker at hun har betalt fakturaene forløpende i god tro om at fakturaene kun inneholdt strømforbruk, nettleie og mva.  Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager anfører at hun har vært i kontakt med selskapet ved flere anledninger uten at hun har fått tilsendt dokumentasjon på når bestillingen ble gjort eller hvordan avtalen ble inngått.  Klager hevder at avtale om tilleggsproduktene Trygg Forsikring og Maksprisgaranti er ugyldig og krever tilbakebetalt det som er betalt for mye.  Hafslund Strøm AS  (Hafslund Strøm) viser til at klager ble registrert med tilleggsavtalene Trygg Hverdag og Maksprisgaranti den 01.01.14. Grunnet systembytte er avtaledokumentasjonen ikke lenger tilgjengelig.  Hafslund Strøm opplyser at det ikke er mulig å innhente fakturaene fra 2016 da fakturaene blir foreldet etter 3 år. Hafslund Strøm anfører at tilleggsavtalene har stått oppført på fakturaene til klager i 7 år og at klager selv er ansvarlig for å gjøre seg kjent med sin strømavtale.  Hafslund Strøm avviser klagers krav om tilbakebetaling.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder krav om tilbakebetaling av kostnader for tilleggsprodukter som var inkludert i inngått kraftleveringsavtale. Det følger av markedsføringsloven § 11 at: "Før en avtale blir inngått, skal den næringsdrivende innhente forbrukerens uttrykkelige samtykke til enhver betaling utover vederlaget for hovedytelsen. Dersom slikt samtykke ikke er innhentet, men er lagt til grunn ved bruk av standardløsninger som forbrukeren må velge bort for å unngå tilleggsbetaling, har forbrukeren rett til å få tilbakeført tilleggsbetalingen." I denne saken er det omtvistet mellom partene om det er inngått avtale om tilleggsproduktene "Trygg Hverdag" og "Maksprisgaranti". Nemnda legger til grunn at det eksisterer et klarhetskrav til avtalens innhold. Hafslund Strøm har opplyst at avtaledokumentasjonen ikke lenger er tilgjengelig grunnet et systembytte. Nemnda kan heller ikke se at Hafslund Strøm har fremlagt relevante fakturaer. Det fremstår derfor klart for nemnda at den bevistvil som da blir skapt må gå ut over Hafslund Strøm. Nemnda legger derfor til grunn at Hafslund Støm ikke kan dokumentere at det er inngått avtale om tilleggsproduktene "Trygg Hverdag" og "Maksprisgaranti". Det foreligger derfor en tilbakebetalingsplikt for Hafslund Strøm. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold, ved at innklagede må refundere klager kostnadene for tilleggsproduktene. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 22. august 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt krav om erstatning for merutgifter som følge av kabelfeil. Klager krevde utgifter til elektriker dekket. Klager anførte at det foreligger en mangel da klager manglet strøm i boligen. Klager hevdet at mangelen utgjorde et forhold innenfor selskapets kontroll da feilen var på en nettkabel. Klager anførte også at det foreligger en mangel da det var avtalt med selskapet at de vil dekke hennes merutgifter i forbindelse med mangelen. Klepp Energi AS anførte at klagers bolig var delvis strømløs på grunn av en kabelfeil. Klepp Energi AS hevdet at denne kabelfeilen skyldes forhold som er utenfor selskapets kontroll og avviste derfor erstatningsansvar. Klepp Energi AS anførte at klager valgte selv å kontakte elektriker først for å feilsøke og at klager da fratok selskapet mulighet til å feilsøke med egne mannskap. Klepp Energi AS avvist klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Klepp Energi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder krav om erstatning for merutgifter som følge av kabelfeil.    Regelverk: Standard Nettleieavtale § 13.   Historikk:    30.08.21 – Klager kontakter Klepp Energi om feil i nettet.    Krav: Klager krever utgifter til elektriker kr 5023 dekket.   Partenes anførsler:   Klager viser til hun oppdaget at det var strømutkobling i deler av i huset august 2021. Klager kontaktet derfor elektriker og det ble konstatert at feilen skyldtes forhold utenfor klagers bolig. Klepp Energi ble tilkalt og det ble konstatert at årsaken til at klager manglet elektrisitet til boligen var en kabelfeil. Representanten fra selskapet forklarte at selskapet ville dekke alle utgifter i forbindelse med kabelfeilen.     Klager anfører at det foreligger en mangel da klager manglet strøm i boligen. Klager hevder at mangelen utgjorde et forhold innenfor selskapets kontroll da feilen var på en nettkabel. Klager anfører også at det foreligger en mangel da det var avtalt med selskapet at de vil dekke hennes merutgifter i forbindelse med mangelen.     Klager krever utgifter til elektriker dekket.    Klepp Energi AS (Klepp Energi) anfører at klagers bolig var delvis strømløs på grunn av en kabelfeil. Klepp Energi hevder at denne kabelfeilen skyldes forhold som er utenfor selskapets kontroll og avviser derfor erstatningsansvar.    Klepp Energi viser til at de ble kontaktet den 30.08.21 av elektriker. Klepp Energis montører rykket umiddelbart ut og rettet feilen.    Klepp Energi anfører at klager valgte selv å kontakte elektriker først for å feilsøke og at klager da fratok selskapet mulighet til å feilsøke med egne mannskap. Montøren fra selskapet gikk utover sine fullmakter og lovet dekning av utgifter.    Klepp Energi avviser klagers krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav om dekning av utgifter til elektriker.   Klager krever utgifter til elektriker dekket etter strømbrudd. Klepp Energi avviser erstatningsansvar.   I denne saken hadde klager henvendt seg til elektriker uten først å konferere med Klepp Energi da det var delvis strømbortfall i boligen. Elektriker kontaktet Klepp Energi og Klepp Energis montører rykket ut for å rette feilen. Klepp Energi erkjenner at deres montør har opplyst til klager at de skulle refundere utlegg til elektriker og at dette senere ble tilbakevist.   Nemnda er av den oppfatning at denne type kostnader i utgangspunktet ligger utenfor nettselskapets kontrollsfære, men i denne saken foreligger det en avtale mellom klager og Klepp Energi hvor Klepp Energi har påtatt seg denne økonomiske forpliktelsen. En forbruker må kunne legge til grunn at selskapets montør som gir en opplysning om at selskapet vil dekke kostnaden har fullmakt til å binde selskapet. Nemnda kan ikke se at Klepp Energi har mulighet å gå i fra det avtalte og har derfor kommet frem til at Klepp Energi må dekke klagers kostnader til elektriker.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om ansvarsforhold etter jordfeil. Klager krevde utgifter til elektriker dekket. Klager anførte at det var urimelig at han skal betale for at elektriker skal finne feil i selskapets nett. Klager påpekte at det ikke er feil i hans bolig. Klager viste til rapport fra elektriker hvor det fremgår at det manglet en fase fra Elvia AS. Klager anførte at han har betalt for tjenester som han ikke har mottatt ifølge den avtalen som er inngått. Klager anførte også at han heller ikke har blitt varslet om feilen og at han selv måtte kalle inn elektriker. Elvia AS anførte at DLE bekreftet at det ikke var feil i deres installasjon, de har søkt etter jordfeil i trafokretsen og lokalisert den til en annen adresse i samme trafokrets. Elvia AS påpekte at jordfeilen ikke er forårsaket av Elvia AS og jordfeil i samme trafokrets forårsaket av andre kunder er utenfor selskapets kontrollsfære. Elvia AS anførte at det ikke er en mangel ved deres ytelse. Elvia avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om ansvarsforhold etter jordfeil.   Regelverk: Standard Nettleieavtale § 13.   Historikk:    31.08.21 – Utrykning.    Krav: Klager krever utgifter til elektriker kr. 5 083 dekket.   Partenes anførsler:    Klager krever utgifter til elektriker dekket.    Klager anfører at han har vært uten bil i en måned grunnet manglende fase og jordfeil inn til huset og billaderen. Elektriker ble tilkalt og det ble dokumentert manglende fase og jordfeil.    Klager mener at det er urimelig at han skal betale for elektriker for å finne feil i selskapets nett. Klager påpeker at det ikke er feil i hans bolig.    Klager viser til rapport fra elektriker hvor det fremgår at det manglet en fase fra Elvia. Klager anfører at han har betalt for tjenester som han ikke har mottatt ifølge den avtalen som er inngått. Klager anfører at han heller ikke har blitt varslet om feilen og at han selv måtte kalle inn elektriker. Klager anfører at det ikke kun var jordfeil men også at det manglet en fase inn til boligen.     Elvia AS (Elvia) anfører at ved gjennomgang av driftsjournalene for hendelser er det journalført den 16.08.21: elektriker melder at mangler en fase. Elvias montører som rykket ut mener at det ikke er feil med en av fasene, men en jordfeil i samme trafokrets.    Elvia anfører at DLE bekreftet at det ikke var feil i Elvia sin installasjon, de har søkt etter jordfeil i trafokretsen og lokalisert den til en annen adresse i samme trafokrets. Jordfeilen ble funnet i samme trafokrets, men hos en annen kunde.  Elvia påpeker at jordfeilen ikke er forårsaket av Elvia, og jordfeil i samme trafokrets forårsaket av andre kunder er utenfor selskapets kontrollsfære.   Elvia anfører at det ikke er en mangel ved deres ytelse.    Elvia avviser klagers krav.      Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder erstatning som følge av jordfeil.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.   Nemnda kan ikke se at det er grunnlag for å ilegge nettselskapet ansvar etter Standard Nettleieavtale idet den anførte skadeårsak ikke er en mangel eller forsinkelse ved nettselskapets ytelse. Nemnda har i mange tidligere saker lagt til grunn at problemer som skyldes jordfeil i andre nettkunders anlegg – og ikke i netteiers anlegg – i utgangspunktet ikke er en mangel eller forsinkelse etter avtalen. Nemnda har også lagt til grunn at forsyningsnettet ikke kan garanteres fritt for jordfeil.  Det påligger den enkelte anleggseier et ansvar for at det er installert hensiktsmessig og egnet vern for egen elektrisk installasjon. I dette ligger også at vernet ikke skal gi uønsket utkobling som følge av feil i andre anleggseiere sine installasjoner. En korrekt dimensjonert installasjon med jordfeilbryter tilpasset de opptredende forhold i området, vil normalt ikke gi uønsket utkobling.   At jordfeilbryteren ikke har koblet ut tidligere kan skyldes flere årsaker. Både endringer i utstyr eller faste installasjoner der utkobling skjer, samt jordfeilens karakter der den oppstår, betyr noe for om jordfeilbryter kan fungere som tiltenkt. Det er således en rekke forhold som kan påvirke en jordfeilbryter som ligger utenfor nettselskapets kontrollsfære og som nettselskapet ikke er ansvarlig for.   På denne bakgrunn er konklusjonen at årsaken til skaden er utenfor selskapets kontroll og selskapet er ikke erstatningsansvarlig.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde forsikringens egenandel dekket. Klager anførte at om han hadde fått melding om strømbruddet på et tidligere tidspunkt så kunne skaden vært unngått. Klager anførte at feilen skjedde på utsiden av hans hus og at det derfor må være under selskapets ansvarsområde. Ymber Nett AS viste til standardavtalen i forhold til ansvarsforhold ved strømbrudd. Ymber Nett AS anførte at det ikke fremgår av leveringsforskriften et krav om overvåkning av lavspentnett. Ymber Nett AS anførte at basert på skadeårsak, omfang og hendelsesforløpet, så er deres konklusjon at klemmefeilen og påfølgende skade skyldes forhold utenfor deres kontroll, som det ikke med rimelig kunne ventes å unngå eller overvinne følgene av. Ymber Nett AS påpekte at det ikke er registrert henvendelser fra andre kunder på samme trafokrets. Ymber Nett AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Ymber Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.    Regelverk: Standard Nettleieavtale § 13.   Krav: Klager krever forsikringens egenandel dekket kr. 4000.   Partenes anførsler:   Klager krever forsikringens egenandel dekket etter strømbrudd.    Klager anfører at om han hadde fått melding om strømbruddet på et tidligere tidspunkt så kunne skaden vært unngått.    Klager stiller spørsmål ved at selskapet kun er ansvarlig for høyspentnettet og ikke lavspentnettet.    Klager anfører at feilen skjedde på utsiden av hans hus og at det derfor må være under selskapets ansvarsområde.    Ymber Nett AS  (Ymber) viser til standardavtalen i forhold til ansvarsforhold ved strømbrudd. Ymber anfører at det ikke fremgår av leveringsforskriften et krav om overvåkning av lavspentnett.      Ymber anfører at basert på skadeårsak, omfang og hendelsesforløpet, så er deres konklusjon at klemmefeilen og påfølgende skade skyldes forhold utenfor deres kontroll, som det ikke med rimelig kunne ventes å unngå eller overvinne følgene av.    Ymber anfører at det ikke er registrert henvendelser fra andre kunder på samme trafokrets.    Ymber avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken:   I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.    For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings- eller kontrollmulighet.    Hvorvidt kontrollansvaret kan gjøres gjeldende eller ikke, beror på en konkret vurdering. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på nettselskapet. Nettselskapet må godtgjøre at årsaken ligger utenfor hans kontroll for å unngå ansvar for tap/skade hos kunden. Der det er mulig å konstatere en spesiell årsak, må det redegjøres for denne og hvorfor dette er årsaken til skaden. Kan man ikke påvise en konkret årsak til skaden, må innklagede redegjøre for hvorfor det likevel er sannsynlig at årsaken ligger utenfor innklagedes kontroll.  I denne saken er det ubestridt at det har vært en klemmefeil i Ymber Nett AS sitt anlegg. Feilen har ført til driftsforstyrrelse hos klager med en utkobling av nettet. Dette er et kontraktsbrudd (mangel) i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1.   Ymber har ikke bestridt årsakssammenheng mellom driftsforstyrrelsen og skaden. Nemnda legger derfor til grunn at som ubestridt at det foreligger årsakssammenheng mellom utkoblingen og klagers tap. På denne bakgrunn legger nemnda til grunn at Ymber er erstatningsansvarlig.   Uten at det er nødvendig for resultatet, vil nemnda nevne at det ikke foreligger et krav til overvåking av den type nett der feilen oppsto, og nettselskapet vil derfor normalt ikke ha kunnskap om strømavbrudd på lavspentlinjer med mindre kunder melder om dette.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt etterfakturering. Klager avviste fakturert krav. Klager anførte at kravet var urimelig og påpekte at nettselskapet har et vesentlig ansvar da de selv er skyld i målerforvekslingen og at dette ikke ble oppdaget før det var gått rundt 4 år. Klager påberopte seg aktsom god tro. Klager viste til at det ikke lenger er rutine for abonnenten å lese av måleren og det brukes Avtalegiro. Norgesnett AS viste til at det har skjedd en målerforveksling ved målerbyttet. Norgesnett AS viste til at målermontør scannet inn feil måler og koblet til klagers målepunkt. Norgesnett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Norgesnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder fakturering av ikke-fakturert forbruk.    Regelverk Standard Nettleieavtale §§ 5-4 og 6-5.   Historikk 02.03.10 – Kundeforhold opprettet.   21.08.17 – Målerbytte.    Krav Klager avviser fakturert krav på kr. 29 809,28.   Partenes anførsler   Klager reagerer på fakturert krav.     Klager anfører at kravet er urimelig og påpeker at Norgesnett har et vesentlig ansvar da de selv er skyld i målerforvekslingen og at dette ikke ble oppdaget før det var gått rundt 4 år. Klager hevder at Norgesnett skyver alt ansvaret på den private kunden.    Klager påberoper seg aktsom god tro. Klager viser til at det ikke lenger er rutine for abonnenten å lese av måleren og det brukes Avtalegiro. Klager anfører at selskapet bør ha en oversikt over hva de driver med og at de ikke blander sammen målere, samt at det går så mange år før dette avdekkes.     Klager finner ikke selskapets oversikt over faktureringen tilfredsstillende.     Klager avviser fakturert krav.    Norgesnett AS (Norgesnett) viser til at det har skjedd en målerforveksling ved målerbyttet den 21.08.17 og at dette ble korrigert 09.04.21. Norgesnett viser til at målermontør scannet inn feil måler og koblet til klagers målepunkt.    Norgesnett hevder at de har rett til å fakturere klager i henhold til standardavtalen §§ 5-4 og 6-5. Norgesnett viser til nemndas praksis sak 15-076. Norgesnett anfører at klager kunne ha reagert på at forbruket på målepunktet har sunket fra ca. 30 000 kWh i året til 6000 kWh etter målerbyttet, og dermed har klager ikke vært i aktsom god tro.    Norgesnett hevder at de ikke har rett til å kreve inn mer tre år tilbake i tid. Norgesnett erkjenner at det er gjort en feil, faktura ble utstedt fra 01.11.17, som er mer enn tre år tilbake i tid. Faktura skulle vært sendt ut 01.04.18 da feilen ble oppdaget. Norgesnett beklager feilen og har sendt ut faktura fra 01.09.18 som er tre år tilbake i tid.   Norgesnett opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.   I henhold til Standard Netteleieavtale § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.   Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det har vært en målerforveksling ved målerbyttet den 21.08.17. Norgesnett sin målermontør har scannet inn feil måler og deretter koblet til klagers målepunkt. Feilen kan tilskrives nettselskapet.  Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at han ble fakturert for mindre enn reelt forbruk. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at det har vært en markert nedgang i strømforbruket, fra ca. 30 000 kWh til 6000 kWh per år. Nemnda mener derfor at klager burde ha undersøkt forholdet nærmere og tatt det opp med selskapet. Nemnda har derfor kommet til at klagers gode tro ikke kan anses aktsom. Norgesnett har derfor rett til å etterfakturere differansen mellom fakturert forbruk og faktisk forbruk.   Det faktiske forbruket er ikke omstridt. Strømmen er brukt, og i henhold til avtalebestemmelsene skal kunden betale for forbruket.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste fakturert krav. Klager viste til at selger registrerte feil målernummer ved overtakelse av leiligheten. Klager påpekte at de ikke har vært kunde på måleren før 23.09.21 og hevdet at det er urettmessig å sette opp et kundeforhold med tilbakevirkende kraft uten samtykke. Elvia AS hevdet at det ikke er begått saksbehandlingsfeil og at de ikke er kilden til at feilen har oppstått. Elvia AS hevdet at de har opptrådt etter gjeldende regelverk og har rett til å korrigere for enhver avregningsfeil. Elvia opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.    Regelverk Standard Nettleieavtale § 1-2.  Krav Klager avviser fakturert krav.   Partenes anførsler Klager viser til at han overtok en leilighet 25.06.21. Under overtakelsen satte selger feil målernummer. Klager har derfor betalt for naboens forbruk og selger av leiligheten har betalt for klager.   Klager reagerer på faktura for perioden 25.06.21 til 31.08.21 for både strøm og nettleie med påslag for leveringsplikt. Klager hevder at selskapets anførsel om at de ikke hadde noen strømavtale ikke var korrekt.    Klager anfører at Elvia har registrert de på en annen måler uten samtykke og med tilbakevirkende kraft. Klager påpeker at de ikke har vært kunde på måleren før 23.09.21 og mener at det er urettmessig å sette opp et kundeforhold med tilbakevirkende kraft uten samtykke.   Klager mener at det ikke er noe grunnlag for at de skal være ansvarlig for fakturerte krav. Klager påpeker at han er helt uskyldig i oppstått feil, og at han har betalt for naboen i perioden, da de ikke hadde noen forutsetning til å vite om feilen.    Klager avviser fakturert krav.    Elvia AS (Elvia) mottok en elektronisk bestilling på klager den 25.06.21. August 2021 ble det avdekket at klager var innmeldt på feil målernummer. Tidligere utstedte fakturaer på kr 188,01 og kr 178,03 ble da kreditert. Det ble da opprettet et nytt kundeforhold på klager på korrekt måler fra 25.06.21. Ny faktura ble utstedt klager på kr 1237,75 for perioden 25.06.21 til 31.08.21. Elvia påpeker at da strømleverandør ikke kan tilbakedatere strømleveransen har strøm blitt levert i henhold til deres leveringsplikt frem til 23.09.21.    Elvia hevder at det ikke er begått saksbehandlingsfeil og er ikke kilden til at feilen har oppstått. Elvia hevder at de har opptrådt etter gjeldende regelverk og har rett til å korrigere for enhver avregningsfeil.   Elvia har som en minnelig løsning registrert en kompensasjon på kr. 60 som er det totale påslaget klager ble fakturert på leveringsplikten. Klager har da kun betalt strøm til spotpris og uten fastbeløp for perioden 25.06.21 til 23.09.21.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om fakturering.   Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at selger av leiligheten har oppgitt feil målernummer ved overtakelse av leiligheten og at dette er årsaken til at klager ble innmeldt på feil målepunktid. At selger av leiligheten ikke har oppgitt korrekt målepunktid, er et internt mellomværende mellom klager og selger. En vurdering av klagers aktsomhet er derfor ikke nødvendig da avregningsfeilen ikke kan tilskrives nettselskapet. Nettselskapet har krav på etterbetaling etter § 6-5 uavhengig av hva kunden har forstått.  Nemnda registrerer at Elvia har fremsatt et tilbud på kr. 60, som er det totale påslaget klager ble fakturert for leveringsplikt. Slik nemnda ser det, har Elvia korrigert i sine systemer og frafalt krav etter leveringsplikt. Nemnda kan derfor ikke se at det er påvist feil i faktureringen fra Elvia.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om ikke fakturert forbruk. Klager avviste fakturert krav. Klager påberopte seg aktsom god tro. Klager påpekte at han har avtalegiro og at alle fakturaene som er mottatt i nettbanken er blitt betalt. Klager påpekte også at det ikke har vært endringer i forbruksmønsteret eller nye installasjoner som bruker mer strøm. Klager anførte at han ikke har tilgang til måleskapet og at styret i sameiet ikke alltid har vært tilgjengelig for å låse opp måleskapet.  BKK Nett AS viste til at det ble installert AMS-måler hos klager i 2018 og at det ble oppdaget etter en tid at måleren ikke sender avlesninger. BKK Nett AS tilbakeviste at klager har vært i aktsom god tro. BKK Nett AS påpekte at det er forsøkt å skaffe avlesning selv om kommunikasjonsutstyret ikke har fungert. BKK Nett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. BKK Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om ikke fakturert forbruk.    Regelverk: Standard Nettleieavtale §§ 5-2, 5-4, 5-6.   Historikk:    29.01.18 – Installasjon av AMS-måler.   Krav: Klager avviser fakturert krav på kr. 38 416,53.   Partenes anførsler:   Klager avviser etterfakturert krav.     Klager påberoper seg aktsom god tro. Klager påpeker at han har avtalegiro og at alle fakturaene som er mottatt i nettbanken er blitt betalt. Klager påpeker også at det ikke har vært endringer i forbruksmønsteret eller nye installasjoner som bruker mer strøm.    Klager anfører at han ikke har tilgang til måleskapet og at styret i sameiet ikke alltid har vært tilgjengelig for å låse opp måleskapet. Klager påpeker at han ikke har hatt kunnskap om at nøkkelen til måleskapet er en standardnøkkel.   Klager anfører at BKK har sendt ut montør for å rette feilen og at selskapet da har hatt anledning til å lese av målerstand. Klager påpeker at det ligger et større ansvar på selskapet og at selskapet ikke har fulgt sine forpliktelser til tross for at det har vært sendt ut montør til stedet ved flere anledninger.    Klager stiller spørsmål ved hvilke tiltak BKK burde ha gjort etter at de sendte ut SMS om at det ikke var kontakt med måleren, om BKK burde ha undersøkt forbruket gjennom feilperioden, samt at BKK ikke har rettet feilen på et tidligere tidspunkt. Videre stiller klager spørsmål ved hvordan han kan vite om det ikke er fakturert for reelt forbruk med tanke på dagens strømpriser.    BKK Nett AS (BKK Nett) viser til at det ble installert AMS-måler hos klager den 29.01.18. BKK Nett oppdaget etter en tid at måleren ikke sendte avlesninger. Klager ble tilskrevet den 02.01.18 med informasjon og bedt om å lese av måleren manuelt. BKK Nett påpeker at de ikke har mottatt avlesninger fra klager. Den 21.03.19 ble det på nytt sendt informasjon til klager om at det fortsatt ikke var kontakt med måleren og at måleren skal byttes.    BKK Nett anfører at det ble utstedt varsel om avlesning per SMS og epost den 30.09.20, og videre hver måned. Det ble ikke mottatt avlesning før 01.09.21. Avviket var da så stort at SMSen ble avvist. Klager tok kontakt med BKK Nett og ble bedt om å sende bilde av måleren. Da avlesningen viste seg å være korrekt ble det utstedt faktura på merforbruket.     BKK Nett erkjenner at de har oversittet varslingsfristen i standardavtalen § 5-6, men er ikke av den oppfatning at konsekvensen er at klager slipper å betale for forbrukt strøm.    BKK Nett tilbakeviser at klager har vært i aktsom god tro. BKK Nett anfører at det er forsøkt å skaffe avlesning selv om kommunikasjonsutstyret ikke har fungert. BKK Nett anfører også at klager flere ganger er gjort oppmerksom på at de ikke har vært i kontakt med måleren og at det derfor var behov for avlesninger. BKK Nett påpeker at det følger av nettleiefakturaen at forbruket var stipulert, og at det er fakturert for 1/3 av det reelle forbruket, noe klager burde reagert på og undersøkt nærmere.    BKK Nett opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende i § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.   Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler i anlegget, men at denne ikke fungerte. Måleverdier har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem. Feilen tilskrives nettselskapet.   Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at han ble fakturert for mindre enn reelt forbruk. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at det har vært en markert nedgang i fakturert beløp. Nemnda mener derfor at klager burde ha undersøkt nærmere og tatt opp forholdet med selskapet. Nemnda har derfor kommet frem til at klagers gode tro ikke kan anses aktsom. BKK Nett har derfor rett til å etterfakturere differansen mellom fakturert forbruk og faktisk forbruk.    I henhold til nettleieavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, jf. nettleieavtalen § 5-2. Se også forskrift av 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (avregningsforskriften) § 3-3.  I denne saken foreligger det ikke noe brudd på nettselskapets plikter etter nettleieavtalen eller forskriften. BKK Nett har sendt klager varsel om avlesning i 2018, 2019 og 2020. Etter nemndas mening har BKK Nett fulgt opp nettleieavtalen § 5-2 på en tilfredsstillende måte.   Nemnda kan ikke se om merforbruket er fordelt over hele feilperioden. Nemnda bemerker at en slik manglende periodisering kan medføre at kravet blir beregnet etter feil priselementer og avgiftssatser. Nemnda har i en rekke saker gitt uttrykk for at forbruket i etterfaktureringssaker må periodiseres over etterfaktureringsperioden, ut fra historisk forbruksprofil eller justert innmatingsprofil. Klager skal ikke komme bedre eller dårligere ut økonomisk enn om riktig forbruk hadde blitt fakturert til riktig tid.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.