Søkeresultater

Saken gjaldt etterfakturering av ikke-fakturert forbruk. Klager bestred etterfakturert krav. Klager anførte at han har vært i god tro om at faktureringen gjaldt faktisk forbruk gjennom den omtvistede perioden. Klager hevdet at det ikke var tilstrekkelig informasjon at det står oppgitt på en faktura at forbruk er stipulert da man ofte ikke undersøker fakturaer og betaler på automatikk i nettbank. Tensio TS AS opplyste om at det ikke har vært kontakt med klagers måler. Tensio TS AS hevdet at etterfaktureringen av klagers forbruk var utført korrekt etter gjeldende regelverk for dette, og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Tensio TS AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.    Regelverk Standard nettleieavtale § 6-5.   Historikk 24.07.20 – 01.02.21 – Periode med stipulert forbruk   Krav Klager bestrider etterfakturert krav på kr 9 553,43.   Partenes anførsler   Klager anfører at han har vært i god tro om at faktureringen gjaldt faktisk forbruk gjennom den omtvistede perioden fra 24.07.20 til 01.02.21. Klager viser til at han ikke har innloggingsdetaljer for "min side"-funksjonen, og derfor ikke hadde noen mulighet til å sjekke faktureringen fra Tensio.     Klager mener det ikke er tilstrekkelig informasjon at det står oppgitt på en faktura at forbruk er stipulert, da klager hevder at man ofte ikke undersøker fakturaer og betaler på automatikk i nettbank.     Klager hevder å ha vært i kontakt med kraftleverandør og forespurt om hvorfor strømregningen var så lav, og at han da fikk bekreftet at han hadde gjennomfakturering for nettleien også.    Klager avviser etterfakturert krav.   Tensio TS AS opplyser om at det ikke har vært kontakt med klagers måler i perioden fra 24.07.20 til 10.03.21. Utstedte fakturaer har vært basert på et stipulert forbruk, og viser til at dette fremgår av nettleiefakturaene at avregningene er basert på stipulert grunnlag.    Tensio anfører at måleravlesning/målerinnsamling og fakturering av nettleie er utført med medhold i SNTP Kap. 5-2, og i samsvar med FOR-1999-03-11-301.     Det vises til at klager er blitt gjennomfakturert via sin kraftleverandør LOS AS, og at all fakturering ut mot klager derfor er utført av kraftleverandør. Tensio viser til Avregningsforskriften §7-3 som regulerer kraftleverandørs plikt til å opplyse sine kunder om hvorvidt det er avregnet av stipulerte eller reelle verdier. Tensio mener at kraftleverandør har en plikt på lik linje med netteier til å overfor en gjennomfakturert kunde å påpeke om forbruk er basert på estimert eller faktisk forbruk.     Tensio sitt syn på saken er at etterfaktureringen av klagers forbruk er utført korrekt etter gjeldende regelverk for dette, og opprettholder sitt krav. Tensio opplyser at de ikke er kjent med om kraftleverandørs fakturautforming, og om det er opplyst overfor klager i kraftleverandørs fakturering at det i perioden 24.07.20 til og med 01.2.21 er fakturert basert på stipulerte verdier. Tensio opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.  I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende i § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.  Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler i anlegget, men at denne ikke fungerte. Måleverdier har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem. Feilen tilskrives nettselskapet.  Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at forbruket ble stipulert. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at klager selv fikk informasjon om at avlesningsmåten ble beregnet i de løpende fakturaene. Når det i fakturaen er gitt opplysninger som er nødvendig for at en vanlig aktsom klager på en enkel måte kan finne ut av om forbruket er stipulert, kan uvitenhet om dette ikke være aktsom. Tensio TS AS har derfor rett til å etterfakturere differansen mellom fakturert forbruk og faktisk forbruk.  Nemnda kan ikke se om merforbruket er fordelt over hele feilperioden. Nemnda bemerker at en slik manglende periodisering kan medføre at kravet blir beregnet etter feil priselementer og avgiftssatser. Nemnda har i en rekke saker gitt uttrykk for at forbruket i etterfaktureringssaker må periodiseres over etterfaktureringsperioden, ut fra historisk forbruksprofil eller justert innmatingsprofil. Klager skal ikke komme bedre eller dårligere ut økonomisk enn om riktig forbruk hadde blitt fakturert til riktig tid.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager avviste fakturert krav. Klager anførte at han har hatt månedlig fakturering av forbruk, siste faktura for bruk var for mai 2021 og deretter har alle fakturaer uteblitt. Klager påpekte at han ved 3 anledninger har tatt kontakt og fått tilsendt faktura. NorgesEnergi AS opplyste at de skiftet systemer ved overgangen til juli måned 2021 og at det dessverre har vært problemer med faktureringen på enkelte kunder. NorgesEnergi AS påpekte at det er en uheldig situasjon og at de har forsøkt å imøtekomme klager med å gå utover deres vanlige rutiner ved oppdeling av faktura, klager er tilbudt å dele fakturaen opp i 3-4 deler i tillegg til kompensasjon. NorgesEnergi AS opprettholdt fakturert krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering.    Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.    Krav: Klager avviser fakturert krav på kr. 8 465,94.   Partenes anførsler:   Klager viser til at han har hatt månedlig fakturering av forbruk. Siste faktura for bruk var for mai 2021. Deretter har alle fakturaer uteblitt. Klager påpeker at han ved 3 anledninger har tatt kontakt og fått tilsendt faktura.    Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.    Klager påpeker at faktura måned normalt er 1 måned etter forbruksmåned. Klager viser til avregningsforskriften § 7-1a og § 7-1b og krever at fakturert beløp for perioden før 01.09.21 slettes både for nettleie og kraft, totalt kr. 8 465,94.    NorgesEnergi AS (NorgesEnergi) viser til at de skiftet systemer ved overgangen til juli måned 2021 og at det dessverre har vært problemer med faktureringen på enkelte kunder.    NorgesEnergi opplyser at det er en uheldig situasjon og at de har forsøkt å imøtekomme klager med å gå utover deres vanlige rutiner ved oppdeling av faktura, klager er tilbudt å dele fakturaen opp i 3-4 deler i tillegg til kompensasjon på kr 500.    NorgesEnergi opprettholder fakturert krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om fakturering.    I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm.  Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at faktureringen er blitt forsinket grunnet systemfeil hos NorgesEnergi og at dette innebærer et brudd på avregningsforskriften § 7-1b annet ledd jf. § 7-1a annet ledd. Et brudd på forskriften er i seg selv kritikkverdig, men nemnda kan ikke se at slik forsinket fakturering medfører at klagers betalingsplikt bortfaller. Det faktiske forbruket er ikke omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til kraftleveringsavtale § 2-2 skal klager betale for forbruket.  NorgesEnergi har fremsatt et forlikstilbud om oppdeling av faktura og en kompensasjon på kr. 500. Nemnda finner dette tilbudet rimelig.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 13. juni 2022    Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalen og dens vilkår. Klager avviste krav om bruddgebyr. Klager anførte at han ikke ble informert om avtalens vilkår. Klager reagerte på fakturert bruddgebyr samt størrelsen på gebyret.  Bærum Energiomsetning AS viste til at klager bekreftet en fastprisavtale. Bærum Energiomsetning AS anførte at dersom det ikke er ønskelig å fullføre avtalt bindingstid medfører det et bruddgebyr i henhold til avtalen og avtalevilkårene. Bærum Energiomsetning AS viste til at de ikke bruker lydfiler og de foretrekker skriftlig avtaleform SMS. Bærum Energiomsetning AS opprettholdt krav om bruddgebyr. Under dissens ble klager gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalen og dens vilkår.    Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.   Historikk:    07.06.21 – Kundeforhold opprettet.     Krav: Klager avviser krav om bruddgebyr.    Partenes anførsler:   Klager anfører at han ikke ble informert om avtalens vilkår om avtalens bindingstid. Klager reagerer på fakturert bruddgebyr samt størrelsen på gebyret.    Klager avviser krav om bruddgebyr.    Bærum Energiomsetning AS  (Bærum Energiomsetning) viser til at klager bekreftet en fastprisavtale den 07.06.21. Avtalen har 36 måneders bindingstid.    Bærum Energiomsetning anfører at for å kunne tilby en fastprisavtale på 67,3 øre/kWh i 36 måneder så må de kjøpe inn strøm på forskudd.    Bærum Energiomsetning anfører at dersom det ikke er ønskelig å fullføre avtalt bindingstid medfører det et bruddgebyr i henhold til avtalen og avtalevilkårene. BE viser til avtalevilkårene pkt 2.2 om at dersom avtalen sies opp før bindingstidens er utløpt, vil det tilkomme et bruddgebyr på kr. 1000 per inneværende år gjenstående av avtalen, samt et tillegg av 10 øre per kWh basert på estimert forbruk ut gjenværende fastprisperiode.    Bærum Energiomsetning viser til at de ikke bruker lydfiler og de foretrekker skriftlig avtaleform SMS.    Bærum Energiomsetning opprettholder krav om bruddgebyr.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.      Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.      Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.     Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.    Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på 67,3 øre/kWh og et månedsgebyr på kr 49 per målepunkt. Det står også at avtalen har 36 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene.     Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10, ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.        Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. I dette tilfellet har Bærum Energiomsetning gitt klager opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider. Nemnda er av den oppfatning at hyperlenker ikke kan anses som et varig medium da innholdet som lenkene peker på kan endres når som helst, og etter at tilbudet er sendt ut.     Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd.         Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.          Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke der forbrukeren ikke uttrykkelig har bedt om at leveringen skal begynne innen utløpet av angrefristen eller ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a og b.  Dette er situasjonen i denne saken.        Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, tolker Angrerettslovens § 26, annet ledd slik at evt. bortfall av betalingsforpliktelsen kun omfatter den strømmen som er forbrukt i for-tidlig-oppstartperioden, jfr. § 26, første ledd, og mener således at det ikke foreligger grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som er forbrukt.   Det er både flertallets og mindretallets vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr.   På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak   VEDTAK   Dissens.  Klager gis medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager hevdet at avtalen er ugyldig og krevde tilbakebetalt det som er betalt. Klager reagerte på 14 dagers varsel på selskapets nettsider med en makspris økning på rundt 249 % og påpekte at varslingen ikke var tilstrekkelig. Klager påpekte at det bør sendes ut varsler når avtalen økes i denne størrelsesordenen. Hafslund Strøm AS viste til at klager har vært registrert med tilleggsavtalen Maksprisgaranti. Hafslund Strøm AS påpekte at det ikke var mulig å innhente klagers bekreftelse da denne er foreldet. Hafslund Strøm AS viste til at de legger ut oppdatert informasjon om sikringsperiodens lengde og maksprisen for gjeldende sikringsperiode på deres nettsider. Hafslund Strøm AS anførte at deres prisvarslig med 14 dagers varsling er normal varslingstid. Hafslund Strøm AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Hafslund Strøm AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 6.   Historikk:    02.06.14 – Avtale om tilleggsproduktet Maksprisgaranti.    Krav: Klager hevder at avtalen er ugyldig og krever tilbakebetalt det som er betalt.    Partenes anførsler:   Klager reagerer på selskapets fakturering og varsling av strømavtalen Maksprisgaranti.    Klager reagerer på 14 dagers varsel på selskapets nettsider med en makspris økning på rundt 249 % og påpeker at varslingen ikke er tilstrekkelig. Klager sier at det bør sendes ut varsler når avtalen økes i denne størrelsesordenen.       Klager hevder at avtalen er ugyldig og krever tilbakebetalt det som er betalt.    Hafslund Strøm AS (Hafslund) viser til at klager har vært registrert med tilleggsavtalen Maksprisgaranti siden 02.06.14. Hafslund Strøm påpeker at det ikke er mulig å innhente klagers bekreftelse da denne er foreldet.    Hafslund Strøm anfører at Maksprisgaranti er en garanti som sikrer kunder mot høye strømpriser. Denne garantien endrer seg etter markedet og årstidene. Hvis strømprisen øker over garantien, så vil kundene aldri betale mer enn gjeldende garanti. Taket på maksprisgarantien speiler forventningene til fremtidig pris i markedet. Avtalen koster kr 29 og 2 øre/kWh i påslag.    Hafslund Strøm viser til at de legger ut oppdatert informasjon om sikringsperiodens lengde og maksprisen for gjeldende sikringsperiode på deres nettsider. I selskapets vilkår fremgår det at oppdaterte betingelser publiseres på selskapets nettsider og at de blir publisert minimum 14 dager før endringen trer i kraft. Hafslund Strøm anfører at deres prisvarslig med 14 dagers varsling er normal varslingstid.    Hafslund Strøm avviser klagers krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om avtalevilkår, herunder hvorvidt prisvarsel på selskapets nettsider er tilstrekkelig.   Slik denne saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale med Hafslund Strøm før den nye kraftleveringsavtalen ble tatt i bruk. Strømavtalen og avtale om tilleggsproduktet kalt Maksprisgaranti ble inngått 02.06.14. Videre legger nemnda til grunn at Hafslund Strøm har varslet om sikringsperiodens lengde og makspris for gjeldende sikringsperiode på selskapets nettsider.   I 2016 ble det fremforhandlet nye standardvilkår for kraftlevering, som ble tatt i bruk fra 2017. Både de gamle og de nye standardvilkårene for kraftleveringsavtaler krever at prisendringer som i denne saken varsles direkte til kunden, på en av flere mulige måter. Nemnda er av den oppfatning at varsling ved informasjon på selskapets nettsider var tilstrekkelig etter gamle standardvilkår, men er imidlertid ikke tilstrekkelig etter nye standardvilkår.     I henhold til den nye kraftleveringsavtalen § 6 skal kraftleverandøren varsle kunden direkte om endringer, herunder alle endringer i pris for kundens produkt. Som direkte varsel regnes brev til kunden, eller elektronisk melding, eksempelvis e-post, SMS eller melding gjennom en "Min side"-funksjon på leverandørens nettside.     I dette tilfellet har Hafslund Strøm varslet om vilkårsendring/prisendringer via selskapets nettsider fra kundeforholdet ble opprettet. Etter nemndas syn har Hafslund Strøm varslet om prisendringer tilstrekkelig fra kundeforholdet ble opprettet og til og med 31.12.16 i medhold av den gamle standardavtalen. Fra og med 01.01.17 har Hafslund Strøm ikke oppfylt vilkårene i henhold til den nye standardavtalen. Varsling ved informasjon på kraftleverandørens generelle nettsider er ikke tilstrekkelig. Nemnda har derfor kommet frem til at vilkårsendringene etter 01.01.17 ikke er gjeldende for klager frem til det blir utstedt et korrekt varsel om prisendring i henhold til kraftleveringsavtalen § 6. Nemnda har derfor kommet frem til at det foreligger en tilbakebetalingsplikt for Hafslund Strøm.  Tilbakebetalingskravet begrenses av foreldelsesreglene. Foreldelseslovens alminnelige frist er tre år etter at feilen ble oppdaget, jf. foreldelsesloven § 2. Hvorvidt klager kan kreve tilbakebetaling utover tre år, beror på om klager fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om vilkårsendringen, jf. foreldelsesloven § 10 nr. 1. I denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.  Nemndas flertall, lederen og forbrukernes representant, er av den oppfatning at klager ikke burde ha skaffet seg kunnskap om vilkårsendringene, da han ikke hadde noen praktisk mulighet for dette. Etter flertallets syn er vilkårene for tilleggsfrist i foreldelsesloven § 10 nr. 1 oppfylt.   Nemndas mindretall, bransjens representanter, er av den oppfatning at klager ikke kan kreve tilbakebetaling ut over tre år. Etter mindretallets syn er det ikke naturlig at en slik passivitet fra klager skal medføre at foreldelsesfristen forlenges med inntil 10 år.   På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om frakobling av anlegg og avlesningsgebyr. Klager krevde at anlegget blir frakoblet og at han mottar et sluttoppgjør. Klager avviste krav om avlesningsgebyr. Klager påpekte at han har AMS-måler og at han ga beskjed om at det ikke var signal på fritidsboligen ved installasjon av måleren. Klager påpekte at det er selskapets utstyr som ikke fungerer og mener det er urimelig at han skal være ansvarlig samt at det faktureres et avlesningsgebyr. Klager påpekte også at han aldri ble gitt noen varsel om at det vil ilegges et avlesningsgebyr og at dette uten forvarsel ble påført fakturaen. Varanger Kraftnett AS viste til klagers krav om frakobling av fritidsbolig og anførte at de ikke kan fjernstenge anlegget når det ikke er kontakt med måleren eller om hovedsikringen er slått ut. Varanger Kraftnett AS anførte at i forbindelse med frakobling av anlegg, så må de lese av sluttstand på måleren samt fjerne måler. Varanger Kraftnett AS avviste klagers krav og opprettholdt krav om avlesningsgebyr. Klager ble enstemmig gitt medhold. Varanger Kraftnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om frakobling av anlegg og avlesningsgebyr.    Regelverk: Standard Nettleieavtale § 11-1.   Krav: Klager krever at anlegget blir frakoblet og at han mottar et sluttoppgjør. Klager avviser krav om avlesningsgebyr.     Partenes anførsler:   Klager viser til at han tidligere har tatt kontakt med selskapet og fortalt at all strøm er frakoblet og at det ikke er noe forbruk på fritidsboligen. Da nettselskapet valgte å fakturere avlesningsgebyr, bestemte klager seg for å stenge strømmen til fritidsboligen.    Klager anfører at han informerte selskapet at han ikke har noen som kan låse opp for montøren. Klager stiller spørsmål ved at selskapet må ha tilgang til måleren for å frakoble anlegget.    Klager reagerer på faktureringen av avlesningsgebyr. Klager påpeker at han har AMS-måler og at han ga beskjed om at det ikke var signal på fritidsboligen ved installasjon av måleren. Klager påpeker at det er selskapets utstyr som ikke fungerer og mener det er urimelig at han skal være ansvarlig og bli fakturert et avlesningsgebyr. Klager påpeker også at han aldri ble gitt noen varsel om at det vil ilegges et avlesningsgebyr og at dette uten forvarsel ble påført fakturaen.    Klager anfører at han kan informere nettselskapet neste gang han er på fritidsboligen slik at de kan få hentet ut måleren.    Klager krever at anlegget blir frakoblet og at han mottar et sluttoppgjør. Klager avviser krav om avlesningsgebyr.     Varanger Kraftnett AS (VKN) viser til klagers krav om frakobling av fritidsbolig og anfører at de ikke kan fjernstenge anlegget når det ikke er kontakt med måleren eller om hovedsikringen er slått ut.    VKN viser til FOL § 17-9 og hevder at krav om avlesningsgebyr er rettmessig. VKN anfører at manglende fjernavlesning skyldes manglende tilgang til måleren og påpeker at dette skyldes klager.    VKN viser til at i forbindelse med frakobling av anlegg, så må de lese av sluttstand på måleren samt fjerne måler. Sluttstand brukes til å beregne sluttoppgjør.    VKN avviser klagers krav. VKN opprettholder krav om avlesningsgebyr.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder frakobling av anlegg og avlesningsgebyr.   Denne saken reiser to spørsmål som nemnda vil ta standpunkt til:   For det første gjelder klagen krav om avlesningsgebyr .  Slik saken er opplyst er det etablert en AMS-måler som ikke har fungert som følge av manglende dekning. Klager oppfatter det slik at forholdene lokalt er slik at nettselskapet ikke vil lykkes med kommunikasjon med måleren, mens nettselskapet selv ser mer positivt på det. Nettselskapet hevder de iht «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer» § 17-9 har rett til å kreve kr 1500,- pr år til dekning av merkostnader ved å håndtere og kontrollere måleverdiene.  I nevnte forskriftsbestemmelse fremkommer det at «Dette gjelder kun der manglende fjernavlesning skyldes forhold på kundens side». Slik denne saken er opplyst kan nemnda ikke se at dette vilkåret for å kreve gebyret er innfridd, da den manglende fjernavlesning ikke «kun» skyldes forhold på kundens side.     For det andre gjelder klagen tilgang til måleren til klageren . Etter standard nettleieavtale § 11-2 blir kunden avregnet frem til utløpet av oppsigelsesfristen, eller til måleravlesning foreligger . Videre heter det at kunden plikter å underrette nettselskapet om adkomstmuligheter for avlesning av måler samt for eventuell frakobling av anlegget . Avtalen forutsetter her en viss medvirkning fra klager for å få avsluttet kundeforholdet ved at klager må informere nettselskapet om adkomstmuligheter for frakobling. Videre kan nettselskapet kreve nettleie helt frem til det foreligger måleravlesning, uavhengig av om oppsigelsestiden er utløpt. Det er dermed i klagers interesse å finne en snarlig løsning på adkomstproblemet slik at det kan foretas måleravlesning og frakobling av anlegget. Deretter kan anlegget bli frakoblet, og klager kan motta sluttoppgjør fra nettselskapet.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager krevde at opprinnelig avtale skal gjelde for hele avtaleperioden. Klager anførte at Andøy Energi AS avsluttet produktet kun for de som ikke bor i område N04. Klager påpekte at det ikke var noe informasjon på deres nettsider om at produktet var for en annonsert tidsperiode eller at tilbudet ikke gjaldt alle da han bestilte produktet. Andøy Energi AS viste til at klager bestilte produktet og at produktet gjaldt alle kunder, uansett hvilket prisområde. Andøy Energi AS anførte at endringen på avtalen ble gjort da de plutselig fikk store prisforskjeller mellom deres strømområder i Norge. Andøy Energi AS anfører at de har to ukers varslingsfrist, men at de har varslet kundene 3 uker i forveien. Andøy Energi AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Andøy Energi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.   Regelverk Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.   Historikk 03.09.21 – Kundeforhold opprettet.   Krav Klager krever at opprinnelig avtale skal gjelde for hele avtaleperioden.   Partenes anførsler Klager reagerer på at Andøy Energi har flyttet han over på en annen avtale.   Klager anfører at Andøy Energi avsluttet produktet kun for de som ikke bor i område N04. Klager påpeker at det ikke var noe informasjon på deres nettsider om at produktet var for en annonsert tidsperiode eller at tilbudet ikke gjaldt alle da han bestilte produktet.   Klager aksepterer prisendringen, da på lik linje som andre kunder, men mener at selskapet ikke kan heve avtalen og flytte han over på en annen avtale.   Andøy Energi AS (Andøy Energi) viser til at klager bestilte produktet den 03.09.21. Produktet gjaldt alle kunder, uansett hvilket prisområde. Den 13.09.21 varslet Andøy Energi om endringene på deres hjemmeside.   Andøy Energi viser til deres leveringsvilkår pkt 2.f og 2.h hvor det fremgår at endringen som er gjort er en vesentlig endring av deres avtale. Dersom endringen er vesentlig, kan avtalen heves med umiddelbar virkning dersom kunden ikke aksepterer endringen.   Andøy Energi viser til at endringen på avtalen ble gjort da de plutselig fikk store prisforskjeller mellom deres strømområder i Norge. Andøy Energi påpeker at endringen ble gjort da de så seg pliktig til å ta grep for å ivareta selskapet.   Andøy Energi anfører at de har to ukers varslet, men har varslet kundene 3 uker i forveien. Kunden hadde mulighet til å bruke angrefristen sin og opphøre avtalen. Den 29.09.21 ble det også sendt ut SMS til alle kunder om endringene.   Andøy Energi avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår. I henhold til kraftleveringsavtale § 6 tredje ledd kreves det uttrykkelig aksept fra kunden ved vesentlige endringer i vilkårene. Dersom slik aksept ikke gis, opphører avtalen når de varslede endringene trer i kraft. Som vesentlige endringer regnes blant annet endringer i de grunnleggende vilkårene for avtalen, for eksempel endring av produkttype. Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale kalt Garantikraft den 03.09.21. Videre legger nemnda til grunn at det ble utstedt informasjon til klager om endring av avtaletype den 29.09.21. Nemnda kan ikke se at Andøy Energi har innhentet klagers uttrykkelige aksept til produktendring. Nemnda har derfor kommet frem til at vilkårsendringen/produktendringen ikke er gjeldende for klager frem til det blir innhentet aksept fra klager. Andøy Energi må derfor revidere avtalen slik at klager faktureres i tråd med vilkårene i den opprinnelige avtalen kalt Garantikraft.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 13. juni 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge  Lars Lima, Energi Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om praksis for fakturering av fast månedsbeløp. Klager reagerte på selskapets praksis om fakturering av fastbeløp per måned. Klager anførte at selskapet krever fullt ut månedsbeløp uavhengig av hvor lenge man har vært kunde. Klager viste til at han var kunde hos Smart Energi AS kun i en kort periode på en til to dager og at selskapet fakturerte for fullt månedsbeløp. Smart Energi AS anførte at de har kostnader ved en kunde selv om kundeforholdet bare varer i noen få dager. Dette er blant annet kostnader relatert til fakturering og fastbeløpet som er ment til å dekke disse kostnadene.  Smart Energi AS anførte at fastbeløpet gjelder for en måned. Smart Energi AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Smart Energi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om praksis for fakturering av fast månedsbeløp.    Regelverk Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk 06.04.21 – Kundeforhold opprettet.    02.07.21 – Kundeforhold avsluttet.    Krav Klager reagerer på selskapets praksis om fakturering av fastbeløp per måned.    Partenes anførsler Klager reagerer på selskapets praksis for fakturering av fastbeløp per måned. Klager anfører at selskapet krever fullt ut månedsbeløp uavhengig av hvor lenge man har vært kunde.     Klager viser til at han var kunde hos Smart Energi kun i en kort periode på en til to dager og at selskapet fakturerte for fullt månedsbeløp.     Klager anfører at uenigheten er allmenn forståelse av begrepet "månedskostnad" innenfor strømbransjen og anfører at normal forståelse er at man faktureres per dag.     Klager stiller spørsmål ved hvordan han som kunde skal vite om selskapet praktiserer fakturering av månedsbeløpet på en annen måte enn andre kraftleverandører.    Smart Energi AS (Smart Energi) er enig med klager i hvilken avtale klager har hatt og dato avtalen er avsluttet. Smart Energi er uenige i klagers argumentasjon og tolkningen av vilkårene.     Smart Energi viser til avtalevilkårene hvor det blant annet står: "I tillegg kommer et fastbeløp på kr. 49 per måned som er uavhengig av strømforbruket". Smart Energi anfører at de har kostnader ved en kunde selv om kundeforholdet bare varer i noen få dager. Dette er blant annet kostnader relatert til fakturering og fastbeløpet er ment til å dekke disse kostnadene.     Smart Energi anfører at fastbeløpet gjelder for en måned.    Smart Energi anfører at deres praksis ikke kan være overraskende for klager da klager var kunde i 2020 og den samme praksisen ble brukt. Klager hadde dog gratis fastbeløp i 3 måneder. Det fremkom likevel klart av fakturaen at fastbeløpet ble beregnet for fulle måned.      Smart Energi opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om fakturering av månedlig fastbeløp.   I denne saken er det omtvistet mellom partene hvordan det månedlige fastbeløpet beregnes. Nemnda legger til grunn at det eksisterer et klarhetskrav til avtalens innhold.  Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelse har mottatt ordrebekreftelse med avtalens vilkår. Av avtalevilkårene fremgår det at det "kommer et fastbeløp på kr. 49,- per måned som er uavhengig av strømforbruket". Etter nemndas syn gir avtalevilkårene tydelig informasjon om hvilket produkt klager har valgt og hvilke vilkår som gjelder for avtalen. Nemnda kan ikke se at det er påvist feil i faktureringen.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår. Klager avviste krav om bruddgebyr. Klager hevdet at han aldri ble gjort oppmerksom på at det ville tilkomme et bruddgebyr da han inngikk avtale med Hurum Kraft AS etter telefonsalg. Klager hevdet at det ikke er tilstrekkelig til å vise til avtalevilkår på nett via lenke i SMS, og at informasjon om bruddgebyr burde vært opplyst ved avtaleinngåelse per telefon. Klager anførte også at det kun er en avtale, og ikke to avtaler. Klager hevdet at han inngikk avtalen på det vilkår om at hans to adresser skulle faktureres via samme faktura. Hurum Kraft AS hevdet at SMS som sendes ut for å bekrefte avtaleinngåelsen inneholder tilstrekkelig informasjon om vesentlige avtalevilkår. Hurum Kraft AS avviste klagers anførsel om at han ble lovet samfakturering av hans to adresser. Hurum kraft AS opplyste at hver måler har egen avtale. Hurum Kraft AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Hurum Kraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår.    Regelverk Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 1-3.   Historikk 15.02.21 – Kundeforhold opprettet.    K rav Klager avviser krav om bruddgebyr på kr 3 600.   Partenes anførsler:     Klager avviser krav om bruddgebyr. Klager hevder at han aldri ble gjort oppmerksom på at det ville tilkomme et bruddgebyr da han inngikk avtale med Hurum Kraft etter telefonsalg. Klager hevder at han tydeliggjorde ved innsalgssamtalen at han ikke ønsket å inngå en avtale som hadde vilkår om bruddgebyr.    Klager mener det ikke er tilstrekkelig til å vise til avtalevilkår på nett via lenke i SMS, og at informasjon om bruddgebyr burde vært opplyst ved avtaleinngåelse per telefon. Klager mener det som minimum burde være tydelig informasjon om bruddgebyr i SMSen som ble tilsendt.    Klager avviser Hurum Krafts påstand om at han ikke har mottatt angrerettskjema, og hevder at han aldri har nektet for å ha mottatt dette. Klager reagerer på at han ikke hører sin egen aksept i slutten av opptaket som er innsendt av Hurum Kraft.    Klager anfører også at det kun er en avtale, og ikke to avtaler. Klager hevder at han inngikk avtalen på det vilkår om at hans to adresser skulle faktureres via samme faktura. Klager mener derfor at dobbelt bruddgebyr ikke kan medføre riktighet.     Hurum Kraft AS (Hurum Kraft) opplyser at deres selger ved telefonsalg er pliktig til å gjennomgå avtalens vilkår, og sjekke at opplysninger er korrekt. Hurum Kraft hevder disse retningslinjene ble fulgt også ved klagers avtaleinngåelse. Det opplyses om at siste del av samtalen ble tatt opp.    Hurum Kraft hevder at SMS som sendes ut for å bekrefte avtaleinngåelsen inneholder tilstrekkelig informasjon om vesentlige avtalevilkår. Hurum Kraft viser til at klager sendte akseptsvar til tilbudet og at angrerettskjema da ble tilsendt per e-post.    Hurum Kraft opplyser om at de har vært i kontakt med klager vedrørende hans innsigelser ved flere anledninger. Hurum Kraft hevder klager endret sitt grunnlag for innsigelsene etter hvert som de forklarte og framla dokumentasjon til støtte for sin side av saken. Hurum Kraft hevder at klagers første innsigelse vedrørende bruddgebyr var grunngitt med at han ikke hadde fått informasjon om dette, og at han etter fremleggelse av dokumentasjon endret sin grunngiving til at han ikke hadde mottatt angrerettskjema.     Hurum Kraft avviser klagers anførsel om at han ble lovet samfakturering av hans to adresser. Hurum kraft opplyser at hver måler har egen avtale. Hurum Kraft opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om bindende avtale er inngått, herunder spørsmål om klager kan gå fra avtalen uten å betale bruddgebyr.   Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen.  Nemnda kan ikke se at selskapet har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelse er oppfylt, jf. lovens § 18. I denne saken har innklagede utstedt avtalevilkårene, angrerettsopplysninger og angrerettskjema via en hyperlenke. Nemnda er av den oppfatning at hyperlenker ikke kan anses som et varig medium da innholdet som lenkene peker på kan endres når som helst, også etter at tilbudet er sendt ut.    Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 13. juni 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om ansvarsforhold i forbindelse med spenningsvariasjoner. Klager krevde erstattet innkjøp av ny varmepumpe. Klager hevdet at varmepumpen ble ødelagt som følge av høy spenning i nettet tilknyttet hans bolig. Klager viste til telefonsamtale med Lede AS, hvor klager hevdet å ha fått bekreftelse på at det var målt høy spenning inn til hans bolig.  Lede AS anførte at det har oppstått en misforståelse, og mener det ikke har vært for høy spenning inn til klagers bolig. Det vises til et strømbrudd som varte i ca. seks minutter dagen hvor skaden hevdes å ha oppstått. Lede AS avviste at det har vært høy spenning i forbindelse med avbruddet. Lede AS anførte at det ble gitt feil informasjon til klager da det ble bekreftet muntlig at det var overspenning i hans anlegg. Lede AS påpekte at den informasjonen som skulle vært gitt til klager var at det oppstod overstrøm i forbindelse med avbruddet, men ikke overspenning. Lede AS anførte at det ikke foreligger nødvendig årsakssammenheng mellom skaden som er oppstått og avbruddet i strømleveransen til klagers bolig. Lede AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lede AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om ansvarsforhold i forbindelse med spenningsvariasjoner.    Regelverk Standard nettleieavtale § 13.    Historikk 07.07.21 – Skade oppstår   Krav Klager krever erstattet innkjøp av ny varmepumpe til kr. 25 000.   Partenes anførsler Klager hevder at varmepumpen ble ødelagt som følge av høy spenning i nettet tilknyttet hans bolig. Klager viser til telefonsamtale med en person i Lede, hvor klager hevder å ha fått bekreftelse på at det var målt høy spenning inn til hans bolig. Klager mener at senere saksbehandling hvor Lede avviser høy spenning har ført til svekkelse av selskapets troverdighet i saken.    Klager hevder det er et gjengående problem med høy spenning tilknyttet hans bolig, og mener Lede bør ta tak i dette. Klager krever at Lede dekker hans kostnader i forbindelse med innkjøp av ny varmepumpe.    Lede AS (Lede) anfører at det har oppstått en misforståelse, og mener det ikke har vært for høy spenning inn til klagers bolig. Det vises til et strømbrudd som varte i ca. seks minutter dagen hvor skaden hevdes å ha oppstått. Lede avviser at det har vært høy spenning i forbindelse med avbruddet.   Lede anfører at det ble gitt feil informasjon til klager da det ble bekreftet muntlig at det var overspenning i hans anlegg. Lede mener den informasjonen som skulle vært gitt til klager var at det oppstod overstrøm i forbindelse med avbruddet, men ikke overspenning. Lede påpeker at dette har vært forklart grundig overfor klager ved flere anledninger.   Lede anfører at det ikke foreligger nødvendig årsakssammenheng mellom skaden som er oppstått og avbruddet i strømleveransen til klagers bolig. Det vises til at strømbruddet skyldtes forhold utenfor selskapets kontroll, og trolig årsak er oppgitt å være fugl på høyspentlinjen. Det vises til at 2 256 anlegg ble berørt av strømavbruddet.    Lede avviser erstatningsansvar.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder erstatningskrav.   Klager har anført at det har vært overspenning som har vært levert hans bolig og som har ført til skade på hans varmepumpa. Lede AS tilbakeviser klagers anførsler og viser til at det oppstod overstrøm i forbindelse med avbruddet den 07.07.21, men ikke overspenning i forbindelse med avbruddet.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.     For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings-, eller kontrollmulighet.      I denne saken er det ubestridt at det har vært en feil i Lede AS sitt nett den 07.07.21. Feilen har ført til driftsforstyrrelser hos klager med utkobling av nettet. Avbruddet er et kontraktsbrudd (forsinkelse) i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1.    Etter nemndas syn er det ikke sannsynliggjort årsakssammenheng mellom hendelsen i nettet og klagers skade. Nemnda legger til grunn at et anlegg skal tåle visse påkjenninger som kan oppstå i strømnettet og at det er påregnelig med ut-/innkobling i nettet. Det er ikke noe som tyder på at det var feil med strømforsyningen ved innkobling. Nemnda viser også til at det var 2 256 anlegg som ble berørt av driftsforstyrrelsen. Etter nemndas syn er det sannsynlig at flere kunder ville fått skader og fremmet krav hvis det hadde vært kvalitetsavvik ved leveransen fra Lede AS. Skaden er etter dette ikke en sannsynlig følge av feil eller mangler ved nettselskapets tjeneste.   Når det ikke er sannsynlig at det foreligger årsakssammenheng blir Lede AS ikke erstatningsansvarlig.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 2. mai 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste fakturert krav. Klager anførte at Agva Kraft AS benytter seg av feil tall i faktureringen, og at de tallene som oppgis ikke stemmer overens med de tall som er hentet fra Elhub eller direkte fra nettselskapet. Agva opprettholder fakturert krav. Agva Kraft AS anførte at de kun har benyttet seg av de måledata som er mottatt fra nettselskapet, og forstår ikke klagers anførsel om at de ikke benytter disse tallene. Agva Kraft AS viste til at de er avhengige av at nettselskapet legger inn måledata i Elhub om det er avvik eller annet, og anførte at de til enhver tid har forholdt seg til de avlesninger som er registrert i Elhub. Agva Kraft AS opprettholdt fakturert krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Agva Kraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.  Regelverk Standard Kraftleveringsavtale § 2-2  Krav Klager avviser fakturert krav for perioden fra 25.03.21 til 01.07.21.  Partenes anførsler Klager reagerer på selskapets fakturering.   Klager anfører at Agva Kraft benytter seg av feil tall i faktureringen, og at de tallene som oppgis ikke stemmer overens med de tall som er hentet fra Elhub eller direkte fra nettselskapet. Klager viser til at det forbruk som klager selv har hentet ut fra Elhub ikke stemmer overens med det forbruket som Agva kraft har fakturert.   Klager viser til at målingene fra BKK Nett AS for den gitte perioden stemmer overens med det forbruk som er registrert i Elhub, 970 kWh. Klager forstår derfor ikke hvorfor Agva Kraft har fakturert for 2 952,62 kWh i samme periode.  Agva Kraft AS (Agva Kraft) anfører at de kun har benyttet seg av de måledata som er mottatt fra nettselskapet, og forstår ikke klagers anførsel om at de ikke benytter disse tallene.   Agva Kraft hevder at de har opptrådt korrekt, ved at klager ble kreditert og avregnet på nytt etter henvendelse fra klager og at det ble gitt beskjed om at det hadde vært feil med måleren.  Agva Kraft viser til at de er avhengige av at nettselskapet legger inn måledata i Elhub om det er avvik eller annet, og anfører at de til enhver tid har forholdt seg til de avlesninger som er registrert i Elhub.   Agva opprettholder fakturert krav.   BKK Nett AS (BKK) opplyser om at de har kompensert klager for etterfaktureringen, og at de har sendt ny, korrigert faktura til klager. Det opplyses at også Agva fikk beskjed om korrigeringen. BKK hevder at alle korrigeringer er sendt elektronisk via Elhub, hvor det også er gitt beskjed om dette til Agva. BKK viser til påminnelse om dette via e-post til Agva 09.09.21. BKK bekrefter at den korrigering som det da vises til, er de riktige måledata for fakturering.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om faktisk forbruk. I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm. Klager anfører at Agva Kraft AS har gjort en feil ved innhenting av forbruk fra Elhub og at nettselskapet og Elhub viser et forbruk på 970 kWh. Agva Kraft AS anfører at det faktureres kun ut fra avlesningsverdier mottatt fra netteier.  Nemnda bemerker at det er nettselskapets måledata som skal legges til grunn ved faktureringen av strøm. Etter nemndas syn har klager sannsynliggjort at det er 970 kWh som skal legges til grunn i faktureringen.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 2. mai 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om faktisk forbruk. Klager avviste fakturert krav. Klager anførte at faktureringene skyldtes en systemfeil hos NorgesEnergi, og at dette ikke er noe han som kunde skal belastes for. Klager reagerte på NorgesEnergis saksbehandling og kundeservice. Klager erkjente at det er snakk om reelt forbruk, men mener at NorgesEnergis behandling av saken bør medføre at han ikke skal betale kravet. NorgesEnergi opprettholdt fakturerte krav, og anførte at dette gjelder reelt forbruk som klager må betale for. Det vises til at det er blitt gjort en korrigering av nettselskapet, og at klager derfor fikk tilbakebetalt et beløp grunnet kreditering, som skulle betales inn igjen tilknyttet korrigerte faktureringer.  NorgesEnergi anser saken som løst fra deres side, og viste til at de ved gjentatte anledninger har forklart kravene og deres grunnlag til klager.  Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om faktisk forbruk.   Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 2-2.   Historikk Mai 2021 – korrigering av forbruk    Krav Klager avviser fakturerte krav på kr 2 593,35 og kr 5 996,94.     Partenes anførsler:   Klager anfører at faktureringene skyldes en systemfeil hos NorgesEnergi, og at dette ikke er noe han som kunde skal belastes for. Klager mener dette er et anliggende mellom NorgesEnergi og nettselskapet.   Klager avviser NorgeEnergis opplysning om enighet om en nedbetalingsavtale da han mener han ble presset til å inngå en slik avtale i en telefonsamtale med NorgesEnergi, og anfører at han aldri har godtatt å trekke klagesaken hos Elklagenemnda. Klager reagerer på NorgesEnergis saksbehandling og kundeservice.    Klager erkjenner at det er snakk om reelt forbruk, men mener at NorgesEnergis behandling av saken bør medføre at han ikke skal betale kravet. Klager påpeker at det ikke ble gitt noen informasjon om beløpet som ble tilbakebetalt og at dette var noe som måtte betales inn til en annen faktura. Han reagerer på at han selv måtte kontakte selskapet for å løse dette.    Klager reagerer sterkt på at kravene er sendt til innkreving via inkasso da kravet er omtvistet. Klager avviser fakturerte krav.     NorgesEnergi AS (NorgesEnergi) opprettholder fakturerte krav, og anfører at dette gjelder reelt forbruk som klager må betale for. Det vises til at det er blitt gjort en korrigering av nettselskapet, og at klager derfor fikk tilbakebetalt et beløp grunnet kreditering, som skulle betales inn igjen tilknyttet korrigerte faktureringer.    NorgesEnergi hevder at klager ble enig om en nedbetalingsavtale og at klager skulle trekke klagesak hos Elklagenemnda.    NorgesEnergi opplyser at de har tilbudt å slette inkassogebyrer dersom det ble inngått en nedbetalingsavtale, men at klager ikke har vært imøtekommende i forhold til dette. NorgesEnergi mener klager ikke har vist betalingsvilje i saken.    NorgesEnergi anser saken som løst fra deres side, og viser til at de ved gjentatte anledninger har forklart kravene og deres grunnlag til klager.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om faktisk forbruk.  I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm.   I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandøren kreve etterfakturering/-betaling ved feil i måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.  Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at nettselskapet har korrigert et etterslep i sine systemer og NorgesEnergi har lagt nettselskapets måledata til grunn ved faktureringen.   Klager har erkjent at omtvistet krav gjelder reelt forbruk og anfører at kravet bør frafalles grunnet selskapets behandling av saken. Nemnda kan ikke se at klagers anførsler gir hjemmel for bortfall av klagers betalingsforpliktelse.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 2. mai 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Lars Lima, Energi Norge    Jon Aadland, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om faktisk forbruk. Klager avviste fakturert krav. Klager anførte at faktureringene skyldtes en systemfeil hos NorgesEnergi, og at dette ikke er noe han som kunde skal belastes for. Klager reagerte på NorgesEnergis saksbehandling og kundeservice. Klager erkjente at det er snakk om reelt forbruk, men mener at NorgesEnergis behandling av saken bør medføre at han ikke skal betale kravet. NorgesEnergi opprettholdt fakturerte krav, og anførte at dette gjelder reelt forbruk som klager må betale for. Det vises til at det er blitt gjort en korrigering av nettselskapet, og at klager derfor fikk tilbakebetalt et beløp grunnet kreditering, som skulle betales inn igjen tilknyttet korrigerte faktureringer.  NorgesEnergi anser saken som løst fra deres side, og viste til at de ved gjentatte anledninger har forklart kravene og deres grunnlag til klager.  Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om faktisk forbruk.   Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 2-2.   Historikk Mai 2021 – korrigering av forbruk    Krav Klager avviser fakturerte krav på kr 2 593,35 og kr 5 996,94.     Partenes anførsler:   Klager anfører at faktureringene skyldes en systemfeil hos NorgesEnergi, og at dette ikke er noe han som kunde skal belastes for. Klager mener dette er et anliggende mellom NorgesEnergi og nettselskapet.   Klager avviser NorgeEnergis opplysning om enighet om en nedbetalingsavtale da han mener han ble presset til å inngå en slik avtale i en telefonsamtale med NorgesEnergi, og anfører at han aldri har godtatt å trekke klagesaken hos Elklagenemnda. Klager reagerer på NorgesEnergis saksbehandling og kundeservice.    Klager erkjenner at det er snakk om reelt forbruk, men mener at NorgesEnergis behandling av saken bør medføre at han ikke skal betale kravet. Klager påpeker at det ikke ble gitt noen informasjon om beløpet som ble tilbakebetalt og at dette var noe som måtte betales inn til en annen faktura. Han reagerer på at han selv måtte kontakte selskapet for å løse dette.    Klager reagerer sterkt på at kravene er sendt til innkreving via inkasso da kravet er omtvistet. Klager avviser fakturerte krav.     NorgesEnergi AS (NorgesEnergi) opprettholder fakturerte krav, og anfører at dette gjelder reelt forbruk som klager må betale for. Det vises til at det er blitt gjort en korrigering av nettselskapet, og at klager derfor fikk tilbakebetalt et beløp grunnet kreditering, som skulle betales inn igjen tilknyttet korrigerte faktureringer.    NorgesEnergi hevder at klager ble enig om en nedbetalingsavtale og at klager skulle trekke klagesak hos Elklagenemnda.    NorgesEnergi opplyser at de har tilbudt å slette inkassogebyrer dersom det ble inngått en nedbetalingsavtale, men at klager ikke har vært imøtekommende i forhold til dette. NorgesEnergi mener klager ikke har vist betalingsvilje i saken.    NorgesEnergi anser saken som løst fra deres side, og viser til at de ved gjentatte anledninger har forklart kravene og deres grunnlag til klager.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om faktisk forbruk.  I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm.   I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandøren kreve etterfakturering/-betaling ved feil i måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.  Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at nettselskapet har korrigert et etterslep i sine systemer og NorgesEnergi har lagt nettselskapets måledata til grunn ved faktureringen.   Klager har erkjent at omtvistet krav gjelder reelt forbruk og anfører at kravet bør frafalles grunnet selskapets behandling av saken. Nemnda kan ikke se at klagers anførsler gir hjemmel for bortfall av klagers betalingsforpliktelse.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 2. mai 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Lars Lima, Energi Norge    Jon Aadland, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.