Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager krevde tilbakebetalt det som er betalt for mye.  Klager hevdet at hun er blitt overført til en annen strømavtale hos Ustekveikja Energi AS uten samtykke. Klager hevdet også at strømavtalen har skjulte påslag og påpekte at hun ikke ble informert om handelskostnader ved avtaleinngåelsen. Klager anførte at hun aldri har blitt informert om handelskostnader og bestred at selskapet har informert om disse kostnadene i sine særvilkår. Ustekveikja Energi AS viste til at klager bestilte strømavtalen via web. Ustekveikja Energi AS hevdet at det ikke foreligger krav om endring tilbake i tid. Ustekveikja Energi AS påpekte at klager har akseptert vilkår ved avtaleinngåelse og har mottatt lenke til vilkårene i bekreftelsen ved flere anledninger. Ustekveikja Energi AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Ustekveikja Energi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.      Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.       Historikk:    01.06.17 – Kundeforhold opprettet.       Krav: Klager krever tilbakebetalt det som er betalt for mye.       Partenes anførsler:      Klager hevder at hun er blitt overført til en annen strømavtale hos Ustekveikja uten samtykke. Klager hevder også at strømavtalen har skjulte påslag og påpeker at hun ikke ble informert om handelskostnader ved avtaleinngåelsen.       Klager anfører at Ustekveikja har overført henne fra strømavtalen SpotOn Strømpris til avtalen Innkjøpspris uten samtykke. Klager stiller spørsmål ved selskapets adgang til å flytte kunder fra en avtale til en annen der påslaget er tredoblet og månedsgebyr kommer i tillegg. Klager stiller spørsmål ved beregningen av påslaget.       Klager anfører at hun aldri har blitt informert om handelskostnader og bestrider at selskapet har informert om disse kostnadene i sine særvilkår. Klager viser til selskapets svar den 10.08.17, hvor det fremkommer at påslaget er 1,5 øre per kWh uten andre gebyrer.       Klager krever tilbakebetalt det som er betalt for mye.       Ustekveikja Energi AS (UE) viser til at klager bestilte strømavtalen SpotOn Strømpris den 01.06.17 via web. Det ble utstedt bekreftelse på dette samme dag. Den 06.06.17 ble det utstedt ordrebekreftelse på bestillingen, hvor det opplyses at avtalen har begrenset salgsperiode og det er lenke til avtalevilkår.       Den 18.01.19 ble det utstedt informasjon til klager om endring av avtaletype og prisendring, samt at ny avtale vil gjelde fra 01.02.19. Hverken eksisterende eller ny avtale har bindingstid, og klager informeres om at annen avtale kan velges.      UE viser til Forbrukertilsynets anbefaling om å konkretisere påslaget, noe som ble valgt å innføre fra 01.01.21. UE anfører at de i tråd med anbefalingen har valgt å konkretisere priselementet for innkjøpskostnader og dette er satt til 1,25 øre/kWh inkl mva.       UE mener at det ikke foreligger krav om endring tilbake i tid. UE påpeker at klager har akseptert vilkår ved avtaleinngåelse og har mottatt lenke til vilkårene i bekreftelsen ved flere anledninger. UE hevder at det ikke er opptrådt i strid med gjeldende praksis. UE anfører at det også er tilbudt kunden en minnelig løsning.      Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.     I henhold til kraftleveringsavtale § 6 tredje ledd kreves det uttrykkelig aksept fra kunden ved vesentlige endringer i vilkårene. Dersom slik aksept ikke gis, opphører avtalen når de varslede endringene trer i kraft. Som vesentlige endringer regnes blant annet endringer i de grunnleggende vilkårene for avtalen, for eksempel endring av produkttype.  Slik saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale kalt SpotOn Strømpris den 01.06.17. Videre legger nemnda til grunn at det ble utstedt informasjon til klager om endring av avtaletype og prisendring den 18.01.19. Nemnda kan ikke se at Ustekveikja Energi har innhentet klagers uttrykkelige aksept til produktendring. Nemnda har derfor kommet frem til at vilkårsendringen/produktendringen ikke er gjeldende for klager frem til det blir innhentet en uttrykkelig aksept fra klager. Ustekveikja Energi må derfor revidere avtalen slik at klager faktureres i tråd med vilkårene i den opprinnelige SpotOn Strømpris.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK  Klager gis medhold.  Oslo, 14. mars 2022    Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager hevdet at han har betalt for mye og krevde dette tilbakebetalt. Klager viste til faktureringen og hevdet at han er feilfakturert. Klager viste til betalingstjenesten Lik Betaling og påpekte at beløpet skulle vært 12500, men at han har betalt kr. 17 000. Hafslund Strøm AS anførte at Betalingstjenesten Lik Betaling gir kunden det samme beløpet å betale for strømforbruket hver måned hele året. Hafslund Strøm AS anførte at klagers bestillingsbekreftelse/aksept av Lik Betaling ikke lenger er tilgjengelig da bestillingen ble gjort i 2018. Hafslund Strøm AS påpekte at tjenesten Lik betaling har kommet tydelig frem på utstedte fakturaer. Hafslund Strøm AS har tilbudt en minnelig løsning ved å kompensere klager med 50 % av restansebeløpet i tillegg til termingebyr. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Hafslund Strøm AS benytter Energi Norges standardkontrakter.      Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.      Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.       Krav: Klager hevder at han har betalt for mye og krever dette tilbakebetalt.      Partenes anførsler:   Klager hevder at han har betalt for mye og krever dette tilbakebetalt.     Klager viser til faktureringen og hevder at han er feilfakturert. Klager viser til betalingstjenesten Lik Betaling og påpeker at beløpet skulle vært 12500 i perioden fra 01.01.21 til 01.05.21, men han har betalt kr. 17 000.     Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.       Hafslund Strøm AS (Hafslund Strøm) anfører at Betalingstjenesten Lik Betaling gir kunden det samme beløpet å betale for strømforbruket hver måned hele året. Med Lik Betaling beregner Hafslund Strøm den totale kostanden for kundens strømforbruk hele året og deler det på 12 måneder. Produktet koster 49 kr per måned.       Hafslund Strøm anfører at klagers bestillingsbekreftelse/aksept av Lik Betaling ikke lenger er tilgjengelig da bestillingen ble gjort i 2018.  Endringer av datasystemet har ført til at slike aksepter ikke er lagret i forbindelse med salg på dette tidspunktet.       Hafslund Strøm påpeker at tjenesten Lik betaling har kommet tydelig frem på utstedte fakturaer. Hafslund Strøm påpeker også at når en kunde betaler faktura hver måned over en lengre periode uten innvendinger, regnes dette som en bekreftelse/aksept.       Hafslund Strøm anfører at klagers strømavtale er avsluttet og opphørsfaktura er betalt. Hafslund Strøm ønsker å komme til en minnelig løsning ved å kompensere klager med 50 % av restansebeløpet i tillegg til termingebyr, totalt kr. 2611,5.     Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.     I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro.    Ut fra foreliggende opplysninger og dokumentasjon, legger nemnda til grunn at klager har vært aktiv med betalingstjenesten "Lik betaling". Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren, som forutsetningsvis er litt høyere enn forventet forbruk i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet forbruk i vinterhalvåret. Poenget med tjenesten er å jevne ut kundens månedlige innbetalingsforpliktelse over årets 12 måneder.     Klager har anført at det månedlige beløpet skulle vært 12 500 i perioden fra 01.01.21 til 01.05.21, men at han har blitt fakturert for kr. 17 000. Etter nemndas syn er tvisteperioden for kort til å vurdere om selskapet skulle justert det månedlige beløpet. Nemnda mener på denne bakgrunn at det ikke foreligger en faktureringsfeil som kan tilskrives selskapet, og det er derfor ikke nødvendig å vurdere om klager var i aktsom god tro.     Hafslund Strøm har fremsatt et forlikstilbud om å ettergi halvparten av kravet mot kunden samt kostnaden for betalingstjenesten. Nemnda finner dette tilbudet rimelig. Nemnda oppfatter det slik at tilbudet fortsatt står ved lag, og anbefaler klager å akseptere tilbudet.     Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 14. mars 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om ansvarsforhold etter strømbrudd. Klager hevdet at elektrisk utstyr ble ødelagt etter strømbrudd. Klager anførte at dokumentasjonen i saken tilknyttet reparasjoner og befaring av elektriker bekrefter at det foreligger en årsakssammenheng mellom klagers ødelagte elektriske apparater og strømbruddet. Klager krevde utgifter for reparasjon og nye produkter dekket. Glitre Energi Nett AS viste til at det ikke var mangelfull spenningskvalitet i perioden, og at de derfor ikke kan se at det foreligger en årsakssammenheng mellom strømbruddet og klagers ødelagte elektriske apparater. Glitre Energi Nett AS opplyste om at strømbruddet skyldtes ekstremvær med store mengder tung snø. Glitre Energi Nett AS mener at deres arbeid med linjerydding var gjort i henhold til forskrifter om dette, og at vedlikehold av linjene er en høy prioritet hos selskapet. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om ansvarsforhold etter strømbrudd.  Regelverk  Standard nettleieavtale § 13-1  Historikk   29.12.20 – Strømbrudd   Krav Klager krever utgifter for reparasjon og nye produkter kr 24 304 dekket.  Partenes anførsler Klager hevder at elektrisk utstyr ble ødelagt etter strømbrudd den 29.12.20. Klager påpeker at TV, platetopp, brannvakt og digital gulvføler ble ødelagt som følge av strømbruddet.  Klager opplever det som merkelig at nettselskapet hevder at hans elektriske apparater skulle tåle utkoblingen. Klager mener at dokumentasjonen i saken tilknyttet reparasjoner og befaring av elektriker bekrefter at det foreligger en årsakssammenheng mellom klagers ødelagte elektriske apparater og strømbruddet.  Klager krever utgifter for reparasjon og nye produkter dekket.   Glitre Energi Nett AS (GEN) opplyser at strømbruddet varte rundt 13 minutter, og at det etter logg fra måleren viser at strømbruddet var et normalt strømbrudd som elektriske apparater skal tåle. Det vises til at utkoblingen kan sammenlignes med å slå av og på en lysbryter.  GEN viser til at det ikke var mangelfull spenningskvalitet i perioden, og at de derfor ikke kan se at det foreligger en årsakssammenheng mellom strømbruddet og klagers ødelagte elektriske apparater.  GEN opplyser om at strømbruddet skyldtes ekstremvær med store mengder tung snø. De mener at deres arbeid med linjerydding var gjort i henhold til forskrifter om dette, og at vedlikehold av linjene er en høy prioritet hos selskapet. GEN viser til at trefall over linjene var årsaken til strømbruddet som rammet klager, og at dette dermed er forhold utenfor selskapets kontroll som fritar for erstatningsansvar.  GEN avviser erstatningsansvar på grunnlag av manglende årsakssammenheng, og opplyser om at de ikke har mottatt meldinger om skade fra andre berørte kunder i området i tilknytning til strømbruddet.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd. I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. For at innklagede skal komme i ansvar, må det også foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Etter nemndas syn er det ikke sannsynliggjort årsakssammenheng mellom hendelsen i nettet og klagers skade. Nemnda legger til grunn at et anlegg skal tåle visse påkjenninger som kan oppstå i strømnettet og at det er påregnelig med ut-/innkobling i nettet.  Tidsmessig sammenfall mellom ut- og innkoblingen og skaden, er etter nemndas syn ikke tilstrekkelig til å sannsynliggjøre årsakssammenheng. Strømbruddet berørte 684 andre kunder og selskapet har ikke fått melding om andre skader. Det er ikke noe som tyder på at det var feil med strømforsyningen ved innkobling. Nemnda legger til grunn at klagers tap ikke er forårsaket av mangel ved nettselskapets ytelse.    Når det ikke er sannsynlig at det foreligger årsakssammenheng blir Norgesnett ikke erstatningsansvarlig.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde erstatning for ødelagt mat etter strømbrudd. Klager hevdet at det har vært et stort etterslep i linjeryddingen, og påpekte at flere strømbrudd kunne vært unngått. Klager avviste at han kunne begrenset tapet, og viste til tilbakemeldingen han fikk fra Mattilsynet. Glitre Energi Nett AS avviste at de skal påta seg et utvidet ansvar etter strømbruddet. Glitre Energi Nett AS viste til at det var unormalt mange strømbrudd flere steder i forsyningsområdet denne dagen grunnet tung og våt snø i perioden, og at det hovedsakelig var trær utenfor ryddebeltet som falt over linjene og medførte strømbrudd. Glitre Energi Nett AS viste til at klager har en plikt til å begrense tapet. Glitre Energi Nett AS beklaget det inntrufne, men mener de har kompensert klager for dette i tråd med gjeldende regelverk. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om erstatningsansvar etter langvarig strømbrudd.  Regelverk  Kontrollforskriften kap. 9A.  Historikk 21.1.21 - 22.1.21 – Strømbrudd   Krav Klager krever erstatning for ødelagt mat etter strømbrudd på kr 4 000.  Partenes anførsler Klager krever erstatning for ødelagte matvarer etter langvarig strømbrudd. Klager krever også kompensasjon for hyppige strømbrudd i tilknytning til hans fritidsbolig.   Klager hevder at det har vært et stort etterslep i linjeryddingen, og påpeker at flere strømbrudd kunne vært unngått.  Klager avviser at han kunne begrenset tapet slik GEN anfører, og viser til tilbakemeldingen han fikk fra Mattilsynet.   Glitre Energi Nett AS (GEN) avviser at de skal påta seg et utvidet ansvar etter strømbruddet, og viser til at de har behandlet klagen grundig og ut fra likebehandlingsprinsippet.   GEN erkjenner at strømbruddet varte i 19 timer og 29 minutter, og at dette gir rett til direkte økonomisk kompensasjon, jf. Kontrollforskriften kap. 9A. I klagers tilfelle er summen kr 205 for fritidsbolig ved denne varighet.  GEN viser til at det var unormalt mange strømbrudd flere steder i forsyningsområdet denne dagen grunnet tung og våt snø i perioden, og at det hovedsakelig var trær utenfor ryddebeltet som falt over linjene og medførte strømbrudd. Det vises til at feilrettingen ble gjort i henhold til gjeldende rutiner, men erkjenner at strømbruddet for klager ble langvarig.  GEN viser til at klager har en plikt til å begrense tapet, jf. Standard nettleieavtale §14-5. GEN mener at det ikke var nødvendig å kaste mat i fryser når strømbruddets varighet var 19,5 timer, og avviser et utvidet erstatningsansvar.  GEN beklager det inntrufne, men mener de har kompensert klager for dette i tråd med gjeldende regelverk.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om erstatning etter langvarig strømavbrudd. I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.  For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings- eller kontrollmulighet.  Hvorvidt kontrollansvaret kan gjøres gjeldende eller ikke, beror på en konkret vurdering. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på nettselskapet. Selskapet må sannsynliggjøre at årsaken ligger utenfor kontroll for å unngå ansvar for tap/skade hos kunden.  I denne saken er det ubestridt at det har vært en feil i Glitre Energi Nett AS sitt nett, og at feilen førte til driftsforstyrrelse hos klager med en utkobling av nettet. Avbruddet er et kontraktsbrudd i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1. Slik denne saken er opplyst legger nemnda til grunn at det ikke er sannsynliggjort at klagers skade skyldes feil nettselskapets leveranse. Nemnda viser til DSBs veileder kalt Sikker hverdag, hvor det følger at det tar 10 til 30 timer før temperaturen i en full fryseboks stiger fra minus 18 til minus 12 grader. Etter nemndas syn hadde avbruddet ikke tilstrekkelig lang varighet til at skadene kan ha oppstått. Det vises til at døra til fryseren har vært lukket under hele strømbruddet og omgivelsestemperaturen har ligget på om lag 10 grader ifølge klager selv. Nemnda legger følgelig til grunn at det ikke var årsakssammenheng mellom hendelsen i nettet og klagers skade hva gjelder matvarene i fryseren. Når det gjelder varene i kjøleskapet kan det etter omstendighetene stille seg annerledes. Nemnda mener likevel at ut fra den fremlagte dokumentasjon er det ikke holdepunkter for at en erstatning i noen særlig grad vil overstige den allerede aksepterte standarderstatningen for strømbrudd. Det er dermed ikke nødvendig å ta stilling til om matvarene i kjøleskapet isolert sett måtte kastes grunnet strømbruddet. På denne bakgrunn anses Glitre Energi Nett AS ikke for å være erstatningsansvarlig. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om ansvarsforhold etter strømbrudd. Klager krevde utgifter til elektriker på dekket. Klager antok at feilen var i hans eget anlegg da han så at naboboligene hadde strøm og kontaktet derfor elektriker. Klager påpekte at det var stor sannsynlighet for at feilen skyldtes feil i eget anlegg grunnet lys hos naboene, og at dette var bakgrunnen for at nettselskapet ikke ble kontaktet først. Klager opplyste om at han ikke var klar over hvordan han skulle forholde seg ved problemer med strømtilførsel til hans bolig, og hevdet det ikke er gitt tilstrekkelig informasjon om dette på nettselskapets nettsider. Haugaland Kraft Nett AS viste til at det var en høyspentsikring som var utløst i en meget kald periode som førte til strømbrudd. Haugaland Kraft Nett AS viste til sine nettsider som hevdes å gi utfyllende informasjon om dette. Haugaland Kraft Nett AS avviste klagers krav. Under dissens ble klager ikke gitt medhold. Haugaland Kraft Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om ansvarsforhold etter strømbrudd.  Regelverk: Standard nettleieavtale § 13-1.  Historikk 09.02.2021 – Strømbrudd.   Krav Klager krever utgifter til elektriker på kr 1 693 dekket.  Partenes anførsler Klager krever utgifter til elektriker dekket.   Klager antok at feilen var i hans eget anlegg da han så at naboboligene hadde strøm og kontaktet derfor elektriker. Klager mener at det var stor sannsynlighet for at feilen skyldtes feil i eget anlegg grunnet lys hos naboene, og at dette var bakgrunnen for at nettselskapet ikke ble kontaktet først. Klager mener dette underbygges av at hans elektriker viste til at de fleste strømbrudd skjer i selve boligen. Klager anfører at det er urimelig at han skal bære ansvar for kostnadene som følge av dette.  Klager opplyser om at han ikke var klar over hvordan han skulle forholde seg ved problemer med strømtilførsel til hans bolig, og mener det ikke er gitt tilstrekkelig informasjon om dette på nettselskapets nettsider.  Haugaland Kraft Nett AS (HKN) viser til at det var en høyspentsikring som var utløst i en meget kald periode som førte til strømbrudd.    HKN anfører at de ikke var kjent med hendelsen før klager sendte brev med krav om dekning av utgifter til elektriker som klager selv hadde bestilt. De viser til at klager ikke på noe tidspunkt var i kontakt med HKN i forbindelse med problemer i strømtilførselen til hans bopel, og de mener således at det ikke er en sak for HKN da det ikke var registrert noen feilmelding til deres driftssentral eller annen kommunikasjon.  HKN avviser klagers påstand om at det ikke var gitt informasjon om prosedyrer ved slike hendelser, og viser til sine nettsider som hevdes å gi utfyllende informasjon om dette.   HKN viser til at elektrikerfirma som klager kontaktet, byttet en høyeffektsikring i selskapets anlegg HKN poengterer at firmaet som gjorde skiftet ikke hadde tillatelse eller adgang til å skifte sikringen. Skiftet ble derfor gjort uten hjemmel, og HKN mener å ikke ha blitt opplyst om skiftet fra firmaet.  HKN avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om dekning av utgifter til elektriker. I henhold til Standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap kunden lider som følge av forsinkelse eller mangel ved ytelsen.  Slik denne saken er opplyst legger nemnda til grunn at det var feil ved en anleggsdel i nettselskapets nett som førte til at boligen ble strømløs, og dermed at det foreligger en mangel ved ytelsen fra nettselskapet. Videre legger nemnda til grunn at årsakssammenheng mellom mangelen og klagers utgift er ubestridt, samt at feilen i nettselskapets nett er innenfor selskapets kontrollsfære.  Spørsmålet er hvorvidt klager med "rimelighet kunne ha forutsett" tapet som følge av mangelen, herunder om tapsposten er en påregnelig følge av mangelen, jf. nettavtalens §13-4. I denne saken hadde klager henvendt seg til elektriker uten først å konferere med nettselskapet da det var strømbortfall i boligen. Nemnda er delt i synet på hvem som skal dekke utgifter til elektriker. Nemndas flertall, lederen og bransjens representanter, er av den oppfatning at det foreligger ingen avtale hvor nettselskapet har påtatt seg en slik økonomisk forpliktelse, tvert imot er den disposisjonen som klager har foretatt i strid med den fremgangsmåten nettselskapet på sin hjemmeside har etablert for slike tilfeller. Hadde klager gjort en enkel sjekk i eget sikringsskap ville det avdekket at ingen sikringer hadde løst ut. Nemndas mindretall, forbrukernes representant, er av den oppfatning at nettselskapet burde ha varslet klager om strømbruddet og utbedret feilen for egen regning, ettersom feilen lå innenfor selskapets kontroll. Mindretallet stiller spørsmål ved hvorfor nettselskapet ikke har bedre rutiner for å oppdage denne typen feil i nettet. For klager var det naturlig å anta at feilen lå i eget anlegg ettersom naboene hadde strøm og klager ikke hadde fått noe varsel om feil fra nettselskapet. Mindretallet oppfatter det slik at klagers elektriker foretok den utbedring som nettselskapet skulle ha foretatt for egen regning. Selskapet slapp dermed å sende ut folk på kveldstid på kort varsel for å rette feilen. Dette representerer en tilfeldig fordel for nettselskapet som mindretallet mener at klager bør kompenseres tilsvarende for. På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om ansvar for dekning av utgifter etter strømutfall. Klager krevde utgifter til rørleggerutrykning dekket. Klager krevde utgifter til rørleggerutrykning dekket etter faseutfall, herav kostnadene som tilkom for oppstart og undersøkelse av varmepumpen. Klager opplyste at det var nødvendig å kontakte fagpersonell i forbindelse med dette, slik at garantien på varmepumpen skulle opprettholdes. Klager påpekte at selskapet må dekke kostnadene da sikkerhetsfunksjonen i varmepumpen ikke ville slått ut dersom det ikke hadde vært feil i strømleveransen. Haugaland Kraft Nett AS avviste økonomisk ansvar for utkallelse av rørlegger for assistanse med varmepumpe. Haugaland Kraft Nett AS viste til at de ikke hadde indikasjon til feil i deres nett, og ba derfor klager om å kontakte elektriker. Haugaland Kraft Nett AS erkjente at elektriker avdekket at årsaken lå utenfor klagers nett, og at de så rykket ut for å fikse feilen på endeavslutning på stikkledning. Haugaland Kraft Nett AS viste til at klagers kostnader til elektriker er refundert. Haugaland Kraft Nett AS erkjente at det har oppstått misforståelser mellom klager og saksbehandler i løpet av saksbehandlingen, ved at saksbehandler hadde sagt seg enig i at utlegg for utgifter til elektriker og rørlegger skulle dekkes av nettselskapet. Dette ble senere tilbakevist av saksbehandler. Klager ble enstemmig gitt medhold. Haugaland Kraft Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om ansvar for dekning av utgifter etter strømutfall.  Regelverk Standard Nettleieavtale § 13-1.  Historikk :   18.12.20 – Utrykning  Krav Klager krever utgifter til rørleggerutrykning kr. 1 179 dekket.  Partenes anførsler Klager krever utgifter til rørleggerutrykning dekket etter faseutfall, herav kostnadene som tilkom for oppstart og undersøkelse av varmepumpen.  Klager opplyser at det var nødvendig å kontakte fagpersonell i forbindelse med dette, slik at garantien på varmepumpen skulle opprettholdes. Det opplyses at pumpen var ca. 1,5 år gammel ved faseutfallet.  Klager viser til rapport fra fagpersonell som sjekket varmepumpen, hvor det fremgår at det ved måling ble klart at det manglet en fase i inntaket. Det blir også vist til at klager skal ha fått beskjed om å kontakte elektriker for å søke opp feilen, og at HKN i ettertid ble kontaktet for å rette feilen på linjene. Klager mener selskapet må dekke kostnadene da sikkerhetsfunksjonen i varmepumpen ikke ville slått ut dersom det ikke hadde vært feil i strømleveransen.   Haugaland Kraft Nett AS (HKN) avviser økonomisk ansvar for utkallelse av rørlegger for assistanse med varmepumpe. De påpekes at sikkerhetsfunksjonen på pumpen har trådt i kraft, og slik fungert etter sin hensikt. HKN viser til at restart av varmepumpa er noe klager må kunne gjøre på egen hånd, og at det ikke skal måtte kreves fagpersonell for å gjøre dette. Det påpekes at pumpen ikke var skadet.  HKN viser til at de ikke hadde indikasjon til feil i HKN sitt nett, og ba derfor klager om å kontakte elektriker. HKN erkjenner at elektriker avdekket at årsaken lå utenfor klagers nett, og at de så rykket ut for å fikse feilen på endeavslutning på stikkledning. HKN viser til at klagers kostnader til elektriker er refundert.  HKN erkjenner at det har oppstått misforståelser mellom klager og saksbehandler i løpet av saksbehandlingen, ved at saksbehandler hadde sagt seg enig i at utlegg for utgifter til elektriker og rørlegger skulle dekkes av nettselskapet. Dette ble senere tilbakevist av saksbehandler.   Det opplyses om at klager har vært berørt av 6 strømutfall i perioden 29.04.19 til 21.11.21, hvorav 4 er relatert til feil i høyspentnettet, 1 planlagt utkobling og hendelsen som gjelder denne klagesak. Ingen andre kunder har meldt skade etter hendelsen.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om dekning av utgifter til rørlegger. Klager krever utgifter til rørleggerutrykning dekket etter faseutfall. Haugaland Kraft Nett avviser erstatningsansvar for utkallelse av rørlegger for assistanse med varmepumpe. I denne saken hadde klager henvendt seg til Haugaland Kraft Nett om uregelmessigheter med strømtilførselen. Haugaland Kraft Nett hadde ingen indikasjon på feil i deres nett og henviste klager til å kontakte elektriker. Haugaland Kraft Nett erkjenner at deres saksbehandler har opplyst til klager at de skulle refundere utlegg til elektriker og rørlegger og at dette senere ble tilbakevist av saksbehandleren. Nemnda er av den oppfatning at denne type kostnader i utgangspunktet ligger utenfor nettselskapets kontrollsfære, men i denne saken foreligger det en avtale mellom klager og Haugaland Kraft Nett hvor Haugaland Kraft Nett har påtatt seg denne økonomiske forpliktelsen. En forbruker må kunne legge til grunn at den saksbehandler som gir en opplysning om at selskapet vil dekke kostnaden har fullmakt til å binde selskapet. Nemnda kan ikke se at Haugaland Kraft Nett har mulighet å gå i fra det avtalte og har derfor kommet frem til at Haugaland Kraft Nett må dekke klagers kostnader til rørlegger og elektriker. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt tvist om ansvar etter strømbrudd. Klager krevde utgifter til elektriker dekket. Klager hevdet at elektrisk utstyr ble skadet etter strømbrudd. Klager anførte at det ikke var et normalt strømbrudd, men mulig for høy spenning som førte til skaden. Klager reagerte på at Glitre Energi Nett AS ikke har dokumentert spenningsmålinger. Glitre Energi Nett AS viste til at strømbruddet skyldtes ødelagt lavspentsikring. Glitre Energi Nett AS vist til at feilen berørte 34 andre kunder og påpekte at det ikke er meldt inn andre erstatningskrav. Glitre Energi Nett AS hevdet at strømbruddet var innenfor hva elektriske apparater skal tåle. Glitre Energi Nett AS viste til logg fra klagers måler og påpeker at loggen ikke viser feilmeldinger. Glitre Energi Nett AS hevdet at det ikke har vært spenning som har vært utenfor forskriftskravet og at det ikke foreligger en årsakssammenheng mellom strømavbruddet og klagers skader, og avviste på denne bakgrunn erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder tvist om ansvar etter strømbrudd.  Regelverk Standard nettleieavtale § 13-1.  Historikk 13.02.21 – Strømbrudd med cirka 40 minutters varighet  Krav Klager krever utgifter til elektriker kr 17 017,29 dekket.   Partenes anførsler Klager hevder at elektrisk utstyr ble skadet etter strømbrudd den 13.02.21. Klager anfører at det ikke var et normalt strømbrudd, men mulig for høy spenning som førte til skaden. Klager reagerer på at GEN ikke har dokumentert spenningsmålinger.  Klager opplyser at det var strøm i boligen frem til GENs ansatte kom til boligen, men at styrken var ujevn, noe som medførte blinking av lys i boligen og øvrige boliger i nabolaget.  Klager hevder at det ble gitt muntlig bekreftelse fra GEN om at han hadde et rettmessig krav om erstatning.  Klager krever utgifter til elektriker dekket.   Glitre Energi Nett AS (GEN) viser til at strømbruddet den 13.02.21 skyldtes ødelagt lavspentsikring. Feilen ble rettet samme dag. Varigheten på avbruddet var ca 40 minutter.  GEN viser til at feilen berørte 34 andre kunder og påpeker at det ikke er meldt inn andre erstatningskrav.   GEN avviser klagers påstand om muntlig lovnad om erstatning, da kundeservice ikke har anledning til å si noe om en kunde har krav på erstatning eller ikke.   GEN hevder at strømbruddet var innenfor hva elektriske apparater skal tåle, men erkjenner at det kan være andre faktorer til at spotene til klager ble påvirket.  GEN viser til logg fra klagers måler og påpeker at loggen ikke viser feilmeldinger. GEN mener derfor at det ikke har vært spenning som har vært utenfor forskriftskravet. Videre mener GEN at det ikke foreligger en årsakssammenheng mellom strømavbruddet og klagers skader, og avviser på denne bakgrunn erstatningsansvar.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd. I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings- eller kontrollmulighet. I denne saken er det ubestridt at det har vært en feil i Glitre Energi Nett AS sitt nett, og at feilen skyldes ødelagt lavspentsikring. Feilen har ført til driftsforstyrrelser hos klager med utkoblinger av nettet. Avbruddet er et kontraktsbrudd (forsinkelse) i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1.   Etter nemndas syn er det ikke sannsynliggjort årsakssammenheng mellom hendelsen i nettet og klagers skade. Nemnda legger til grunn at et anlegg skal tåle visse påkjenninger som kan oppstå i strømnettet og at det er påregnelig med ut-/innkobling i nettet. Tidsmessig sammenfall mellom ut- og innkobling og skaden, er etter omstendighetene ikke alene tilstrekkelig til å sannsynliggjøre årsakssammenheng. Det er ikke noe som tyder på at det var feil med strømforsyningen ved innkobling. Strømbruddet berørte 34 av Glitre Energi Nett AS sine kunder og Glitre Energi Nett AS har i etterkant av hendelsen ikke mottatt melding om skade fra andre kunder. Slik saken er opplyst kan nemnda ikke se at det er sannsynliggjort at det foreligger årsakssammenheng. Glitre Energi Nett AS er dermed ikke erstatningsansvarlig.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Oslo, 24. januar 2022 Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om ansvarsforhold etter strømbrudd. Klager krevde forsikringens egenandel dekket. Klager hevdet at strømbruddet var innenfor selskapets kontroll. Klager anførte at det var overspenning fra Tensios nettstasjon som førte til strømbrudd. Klager viste til at det ikke var skader på kurssikringer eller el-installasjonen i fritidsboligen, kun overslag på inntakssikring. Tensio TS AS opplyste at årsaken til strømbruddet var utfall hos Statnett, noe som medførte at alle sluttkunder som hadde forsyning under samme trafostasjon som klager ble berørt. Tensio TS AS opplyste at det ikke var skader i nettstasjonen eller andre nettkomponenter etter utfallet, og avviste derfor at skaden på klagers anlegg har oppstått som følge av overspenning. Tensio TS AS avviste erstatningsansvar, og påpekte at det ikke er påvist tilstrekkelig årsakssammenheng til å utløse erstatningsansvar. Tensio TS AS anførte at skadene skyldes stor lynaktivitet i området, og dette er utenfor deres kontrollsfære. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Tensio TS AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om ansvarsforhold etter strømbrudd. Regelverk  Standard nettleieavtale §13-1. Historikk 08.01.20 - Strømbrudd Krav Klager krever forsikringens egenandel på kr 4 000 dekket.  Partenes anførsler Klager krever forsikringens egenandel dekket.  Klager hevder at strømbruddet var innenfor selskapets kontroll. Klager anfører at det var overspenning fra Tensios nettstasjon som førte til strømbrudd. Klager viser til at overspenningen kom inn på innsiden av inntakssikringen i hans fritidsbolig, og at denne måtte skiftes i ettertiden. Klager opplyser at ved bytte av denne sikringen ble oppdaget at en sikring hadde løst ut i nettstasjonen.  Klager viser til at det ikke var skader på kurssikringer eller el-installasjonen i fritidsboligen, kun overslag på inntakssikring.  Tensio TS AS opplyser at årsaken til strømbruddet var utfall hos Statnett, noe som medførte at alle sluttkunder som hadde forsyning under samme trafostasjon som klager ble berørt.  Det opplyses at strømbruddet varte fra kl. 15:20 til 17:21, men at avbruddet varierte i lengde for de berørte kundene. Tensio viser til at avbruddet hos klager varte fra kl. 15:20 til kl. 15:39. Tensio viser til forbruksoversikten, som viser at måleren ikke har samlet forbruk etter kl 18:00 den 08.01.20, samt en nedgang mellom kl. 17-18 samme dag. Tensio antar at skaden på klagers anlegg sannsynligvis inntraff i denne tidsperioden, altså over en time etter at strømforsyningen til klagers anlegg var gjenopprettet. Tensio opplyser at det ikke var skader i nettstasjonen eller andre nettkomponenter etter utfallet, og avviser derfor at skaden på klagers anlegg har oppstått som følge av overspenning. Videre opplyser Tensio at det ikke er meldt inn andre skader etter strømbruddet. Tensio avviser erstatningsansvar, og påpeker at det ikke er påvist tilstrekkelig årsakssammenheng til å utløse erstatningsansvar. Tensio påpeker også at avbruddet skyldtes utfall hos Statnett, noe som er utenfor selskapets kontroll. Tensio anfører at skadene skyldes stor lynaktivitet i området, og dette er utenfor deres kontrollsfære. Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om ansvarsforhold etter strømbrudd. I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings- eller kontrollmulighet.   Slik denne saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at årsaken til strømbruddet var utfall hos Statnett som førte til at alle sluttkunder som hadde forsyning under samme trafostasjon som klager ble berørt. Avbruddet i strømforsyningen er kontraktsbrudd (forsinkelse) fra Tensios side – selv om årsaken til avbruddet var en hendelse i overliggende nett eid av Statnett. Klager har anført at det har vært overspenning som har vært levert hans bolig. Tensio tilbakeviser klagers anførsel og anfører at det ikke var skader i nettstasjonen eller andre nettkomponenter etter utfallet, og avviser derfor at skaden på klagers anlegg har oppstått som følge av overspenning. Nemnda kan ikke se at det er sannsynlighetsovervekt for at skaden er forårsaket av mangler ved strømleveransen. Tidsmessig sammenfall mellom ut- og innkobling og skaden, er etter nemndas syn ikke tilstrekkelig til å sannsynliggjøre årsakssammenheng. Tensio opplyser at det ikke ble registrert feil eller unormale spenninger ved innkobling av strømforsyningen etter avbruddet, og det er ingen opplysninger i saken som tyder på at det var feil med strømforsyningen ved innkobling. Elektriske apparater skal tåle ordinære inn- og utkoblinger av strømforsyningen. Nemnda legger til grunn at klagers tap ikke er forårsaket av mangel ved nettselskapets ytelse. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde forsikringens egenandel dekket, samt erstatning for ødelagte matvarer og nye lyspærer. Klager hevdet at strømbruddet medførte skade på flere elektriske apparater. Klager anførte at det er en direkte årsakssammenheng mellom strømbruddet og skadene. Arva AS anførte at strømbruddet skyldtes brudd i en kabeltilførsel i et kabelskap, og at feilen ble rettet så snart de ble gjort oppmerksomme på feilen. Arva AS anførte at klager har en plikt til å begrense tapet og avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig gitt medhold. Arva AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.   Regelverk Standard nettleieavtale § 13-1.  Historikk 03.04.21 – Strømbrudd.  Krav Klager krever forsikringens egenandel dekket, samt erstatning for ødelagte matvarer og nye lyspærer.   Partenes anførsler Klager hevder at strømbruddet den 03.04.21 medførte skade på flere elektroniske apparater.  Klager opplyser om at hun kontaktet Arva umiddelbart etter strømbruddet oppstod for å få feilen rettet.  Klager anfører at det er en direkte årsakssammenheng mellom strømbruddet og skadene.   Klager krever forsikringens egenandel dekket, samt erstatning for ødelagte matvarer og nye lyspærer.   Arva AS anfører at det må foreligge en årsakssammenheng mellom feil i nettselskapets nett og skaden, jf. Nettleieavtale § 13, og at et erstatningsansvar forutsetter en påvirknings- eller kontrollmulighet for nettselskapet. Dette mener Arva ikke foreligger i denne saken. Det opplyses om at strømbruddet skyldtes brudd i en kabeltilførsel i et kabelskap, og at feilen ble rettet så snart de ble gjort oppmerksomme på feilen.  Arva anfører også at klager har en plikt til å begrense tapet.  Arva avviser erstatningsansvar. Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd. I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings- eller kontrollmulighet.  Hvorvidt kontrollansvaret kan gjøres gjeldende eller ikke, beror på en konkret vurdering. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på nettselskapet. Selskapet må sannsynliggjøre at årsaken ligger utenfor kontroll for å unngå ansvar for tap/skade hos kunden. Der det er mulig å konstatere en spesiell årsak, må det redegjøres for denne og hvorfor dette er årsaken til skaden. Kan man ikke påvise en konkret årsak til skaden, må innklagede redegjøre for hvorfor det likevel er sannsynlig at årsaken ligger utenfor innklagedes kontroll.  I denne saken er det ubestridt at det har vært en feil i Arva sitt nett, og at feilen skyldes en kontaktfeil på en fase i kabeltilførselen. Feilen har ført til driftsforstyrrelse hos klager med en utkobling. Avbruddet er kontraktsbrudd (forsinkelse) i nettselskapets levering, jf nettleieavtalen § 12-1.   Når selskapet selv angir at årsaken til driftsforstyrrelsen er en feil innenfor selskapets kontrollsfære, og at denne har ledet til en utkobling hos klager, må selskapet påvise grunner til at skaden skyldes andre forhold enn kontraktsbruddet. Det har ikke selskapet gjort i dette tilfellet, og klagers krav må gis medhold. Etter nettavtalens § 13-4 begrenses erstatningen til å gjelde "det økonomiske tapet" kunden er påført ved kontraktsbruddet. Klager har ikke dokumentert det økonomiske tapet for nemnda i denne saken, og det er dermed ikke noe grunnlag for å utmåle en eventuell erstatning. Nemnda oppfordrer klager til å dokumentere det økonomiske tapet overfor Arva, slik at Arva kan dekke det dersom klager kan vise til direkte og dokumenterbare tap som følge av saken. Nemnda registrerer at forsikringsselskapet har beregnet erstatningskravet til kr. 7 013 og nemnda har ikke noe å utsette på beregningsmetoden til forsikringsselskapet. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager hevdet at oppsigelse av strømavtalen var usaklig, og krevde at avtalen ble tilbakekalt. Klager hevdet at det var betalt for mye og krevde dette tilbakebetalt. Klager viste til at situasjonen har oppstått grunnet en feil på måleren på en av klagers strømavtaler, noe som har medført overfakturering over en periode. Klager anførte at hun aldri skulle vært satt på leveringspliktig strøm, og påpekte at hun ikke bør bære kostnader knyttet til dette. Ustekveikja Energi AS viste til at faktureringene er basert på forbruksdata som er mottatt fra nettselskapet og Elhub, og anførte at gjeldende lovverk for avregning følges. Ustekveikja Energi AS anførte at klager har vært registrert på flere målere og at Ustekveikja ikke hadde kjennskap til at det var meldt feil forbruk på en annen måler hos klager da det ble utsendt faktura med tilgodebeløp tilknyttet et annet anlegg. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Ustekveikja Energi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om fakturering. Regelverk Standard Kraftleveringsavtale § 1-2. Krav Klager hevder at oppsigelse av strømavtalen var usaklig, og krever at avtalen tilbakekalles. Klager hevder at det er betalt for mye og krever dette tilbakebetalt.  Partenes anførsler Klager viser til at situasjonen har oppstått grunnet en feil på måler på en av klagers strømavtaler, noe som har medført overfakturering over en periode. Fakturering via avtalegiro har ikke blitt trukket rettidig da beløpet oversteg maksgrensen for avtalen. Klager reagerer på at dette ikke er oppdaget på et tidligere tidspunkt. Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager viser til at Ustekveikja sendte kravet til innfordring hos et inkassoselskap, og sier at hun opplevde dette som truende.  Klager anfører at hun aldri skulle vært satt på leveringspliktig strøm, og mener hun ikke bør bære kostnader tilknyttet dette.  Klager hevder at Ustekveikjas oppsigelse av strømavtalen var usaklig, og krever denne gjenopptatt som opprinnelig avtalt.  Klager hevder hun har betalt for mye når det kommer til fakturering og inkassogebyr, og krever dette tilbakebetalt. Klager mener at Ustekveikja og nettselskapet må dekke ekstra påløpte kostnader som følge av uenigheten som har oppstått.  Ustekveikja Energi AS (Ustekveikja) viser til at faktureringene er basert på forbruksdata som er mottatt fra nettselskapet og Elhub, og anfører at gjeldende lovverk for avregning følges. Det ble utsendt en tilgodefaktura til klager 17.12.20, noe som ble oppfulgt med e-post 18.12.20 med informasjon om korrigering av forbruk. Det anføres at klager har flere målere registrert hos Ustekveikja, og at Ustekveikja ikke hadde kjennskap til at det var meldt feil forbruk på en annen måler hos klager da det ble utsendt faktura med tilgodebeløp tilknyttet et annet anlegg. Ustekveikja hevder at klager ikke har noe krav i saken, og at hun skal få utbetalt tilgodebeløp så snart hun opplyser selskapet om hvilket kontonummer det skal betales til.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om fakturering. I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm. I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det har vært en feil som har ført til at klager har opparbeidet seg et tilgodebeløp. Det er uklart hva som er årsaken til feilen, men nemnda forstår det slik at klager er registrert med flere anlegg hos Ustekveikja Energi AS. Nemnda oppfordrer Ustekveikja Energi AS til å redegjøre for klager for hva som er årsaken til at det er opparbeidet et tilgodebeløp. Klager anfører at strømavtalen ble usaklig sagt opp og at dette medførte at hun ble satt på leveringspliktig strøm. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager har vært på etterskudd med betaling av fakturaene og at dette har medført ekstra kostnader, herunder inkassosalærer og deretter leveringspliktig strøm. Nemnda kan ikke se at Ustekveikja Energi AS har redegjort tilstrekkelig for sine rutiner ved forsinket betaling og oppfordrer Ustekveikja Energi AS til å redegjøre for klager om dette. På den annen side kan ikke nemnda se at klager har sannsynliggjort eller påvist feil i faktureringen. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager avviste fakturert krav og anførte at Arva AS ikke har krav på å få dekket krav om gebyr for inkassovarsel. Klager anførte at selskapets rutiner for adresseendring ikke er forbrukervennlige, og hevdet at han ikke skal bære ansvar for at faktura ble sendt til feil adresse. Klager påpekte at papirfaktureringer bør sendes til hvor strømmåleren befinner seg og at Arva burde ha skjønt at han hadde flyttet på grunn av at han hadde meldt innflytting på ny måler, som ble oppdatert i Elhub. Arva AS viste til at de er avhengige av at klager oppgir og oppdaterer sin postadresse direkte ved flytting eller adresseendring, og viste til at klager har ansvar og risiko for egen postgang. Arva AS hevdet at deres krav om gebyr for utsendelse av inkassovarsel er rettmessig fakturert, siden klager ikke betalte faktura innen forfall, samt at adresseendring ikke var meldt til selskapet. Arva opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Arva AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om fakturering. Regelverk Standard Nettleieavtale § 3 Historikk 30.10.20 – Klager flytter til ny bolig 13.11.20 – Klagers bolig overtas av ny eier. Krav Klager avviser fakturert krav. Partenes anførsler Klager avviser fakturert krav og anfører at Arva ikke har krav på å få dekket krav om gebyr for inkassovarsel. Klager mener at gebyret aldri burde vært lagt til hans faktura. Klager mener at selskapets rutiner for adresseendring ikke er forbrukervennlige, og mener han ikke skal bære ansvar for at faktura ble sendt til feil adresse. Klager mener også at Arva ikke burde sende papirfaktura når en kunde er i en flytteprosess, og at dersom dette skal gjøres, må det sendes til adressen hvor kunden faktisk bor dersom de ikke har fått beskjed fra kunde om ny adresse. Klager påpeker at papirfaktureringer bør sendes til hvor strømmåleren befinner seg. Klager mener at Arva burde ha skjønt at han hadde flyttet på grunn av at han hadde meldt innflytting på ny måler, som ble oppdatert i Elhub. Arva AS viser til at de er avhengige av at klager oppgir og oppdaterer sin postadresse direkte ved flytting eller adresseendring, og viser til at klager har ansvar og risiko for egen postgang.  Arva hevder at deres krav om gebyr for utsendelse av inkassovarsel er rettmessig fakturert, siden klager ikke betalte faktura innen forfall, samt at adresseendring ikke var meldt til selskapet. Det vises til Standard nettleieavtale § 3 om at kunde selv er ansvarlig for å sikre at kontaktopplysninger til enhver tid er korrekte og oppdaterte. Arva opplyser at den omstridte faktureringen ble sendt til klagers tidligere adresse, da klager ikke hadde opplyst om ny adresse. Arva avviser klagers påstand om at de burde ha skjønt at han hadde flyttet som følge av at han hadde meldt innflytting på ny måler, da dette meldes til kraftleverandør som melder til Elhub. Arva viser til at dette er en automatisk prosess som ikke gir en konkret tilbakemelding til Arva om at den gjeldende kunde har tilsluttet seg en ny strømmåler. Arva opprettholder sitt krav. Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtalevilkår. Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at Arva AS har sendt fakturaer til klagers tidligere adresse. Fakturaene er ikke blitt videresendt klagers nye adresse, da klager ikke har meldt inn ny adresse til selskapet.  Etter nemndas syn er det i kundens interesse å oppdatere kontaktinformasjon og informere energiselskapet om dette, og det er ikke urimelig å forvente at dette gjøres. Nemnda kan ikke se at det er grunnlag for en anførsel om at energiselskapene har en plikt til å oppdatere denne informasjonen fortløpende uten at kundene aktivt sender inn ny informasjon. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK  Klager gis ikke medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtale og dens rekkevidde. Klager krevde at avtalen av 1914 ble opprettholdt. Klager viste til at det ble inngått en avtale i 1914 vedrørende privat forbruk. Klager anførte at denne avtalen forpliktet Tussa Energi å levere 4 hk frikraft til ham og at dette ikke kan endres med grunnlag i målerbytte til AMS. Klager hevdet at når frikraftavtalen ble inngått er utslagsgivende for om avgifter omfattes av avtalen og eventuelt hvilke avgifter som er inkludert. Tussa Energi AS viste til at et rettslig skjønn fra 1914 ga en erstatning på et energivolum i hk, og at når dette avtalte volumet er brukt opp må klager betale for merforbruket. Tussa Energi avviste klagers krav. Nemnda avviste saken fra behandling. Uttalelsen er enstemmig. Tussa Energi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtale og dens rekkevidde.  Regelverk Standard Nettleieavtale § 1-2.  Historikk 1914 – Avtaleinngåelse om frikraft  Mars 2019 – Målerbytte   Krav Klager krever at avtale av 1914 opprettholdes.  Partenes anførsler Klager anfører at nemnda kan behandle saken, da det i hovedsak gjelder hans private forbruk, og at det ikke er inngått en avtale for bedrift.   Klager viser til at det ble inngått en avtale i 1914 om privat forbruk. Klager anfører at denne avtalen forpliktet Tussa Energi til å levere 4 hk frikraft til ham og at dette ikke kan endres med grunnlag i målerbytte til AMS i mars 2019. Klager mener at når frikraftavtalen ble inngått er utslagsgivende for om avgifter omfattes av avtalen og eventuelt hvilke avgifter som er inkludert.   Klager mener at han ikke skal belastes for to nettleiefastledd, da han kun har en strømmåler, og reagerer på at de har fakturert kr 2500 for privat, og 3500 for næring. Klager reagerer også på mottatt avregning, og mener denne er svært uoversiktlig. Klager mener at fakturering av fastledd er i strid med avtalen av 1914.  Klager krever at Tussa Energi ikke foretar stipuleringer av hans forbruk, men at faktisk forbruk blir lagt til grunn for faktureringene. Klager krever også at avtalen av 1914 om "fritt levert" må bety at all frikraft –rundt 26 000 kWh – skal leveres gratis.   Tussa Energi AS (Tussa Energi) opplyser at klager har brukt 25 789 kWh over frikraftavtalen, og at kraftprisen for merforbruket er regnet ut fra en gjennomsnitts forbruker i 2020 etter offentlig forbruksprofil.   Tussa Energi viser til at et rettslig skjønn fra 1914 gir en erstatning på et energivolum i hk, og at når dette avtalte volum er brukt opp må klager betale for merforbruket ut over dette.  Tussa Energi viser til at klager er en vanlig strømkunde, men at Tussa Energi AS betaler alle strømregningene for klager, for så å etterfakturere eventuelt merforbruk.   Tussa Energi avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder klage vedrørende frikraftavtale og fakturering. Nemnda har foretatt en gjennomgang av saken med sikte på å komme med en avgjørelse/en anbefaling.  En avgjørelse av saken må ta utgangspunkt i tolking av den avtale som er inngått vedr. frikraftleveransen, og de spesifikke forholdene omkring avtaleinngåelsen, og praktiseringen av avtalen deretter, og gjeldende forskrifter og lovverk. Nemnda ser at det er en rekke faktiske og juridiske forhold som må være avklart før en avgjørelsesinstans kan fatte et vedtak, komme med en anbefaling eller dømme i saken. Elklagenemnda anser denne saken ikke å være egnet for behandling i Elklagenemnda, og avviser den med grunnlag i nemndsavtalen punkt 5.1 bokstav e:  «saken ikke lar seg behandle uten at dette i særlig grad går utover klageorganets effektivitet». Elklagenemnda vil anbefale at partene går i dialog for å søke å finne en omforent løsning.  Dersom partene ikke blir enige om en løsning kan det vurderes om det vil være tjenlig å forelegge saken for de ordinære domstoler for avgjørelse. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Saken avvises. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.