Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om faktureringspraksis. Klager krevde kvartalsvis fakturering av nettleien. Klager anførte at nettselskapet ikke har hjemmel i lovverk til å endre fakturaintervallet til kun månedlig fakturering. Klager avviste at Avtalegiro er et godt alternativ for å følge opp betalingsfrister, da han ønsker å ha oversikt og godkjenne hver enkelt fakturering. Agder Energi Nett AS opplyste at de tidligere hadde tilbud om kvartalsvis fakturering til kommuner og anlegg med lavt forbruk, men at dette ble endret fra 01.01.21. Agder Energi Nett AS viste til at det var nødvendig å innføre månedlig fakturering for å sikre en mer effektiv drift, og slik også bidra til å holde nettleien på et lavt nivå for selskapets kunder, og at dette er undersøkt via RME. Agder Energi Nett AS anførte at de har rett til å kun tilby månedlig fakturering av nettleie. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Agder Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om faktureringspraksis.   Regelverk Forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. § 7-1 a.  Historikk 01.01.2021 – AEN går over til månedlig fakturering for alle deres strømmålere  Krav Klager krever kvartalsvis fakturering av nettleien.  Partenes anførsler Klager krever å bli overført til kvartalsvis eller halvårlig fakturering, da han mener at månedlig fakturering er til ugunst for ham. Klager viser til at han har slike faktureringsavtaler med andre leverandører av eksempelvis bredbånd og telefon, og forstår ikke hvorfor AEN ikke kan tilby dette. Klager anfører at AEN ikke har hjemmel i lovverk til å endre fakturaintervallet til kun månedlig fakturering.  Klager mener at AEN benytter seg av monopolsituasjonen når det gjelder faktureringsmetoden.   Klager avviser at Avtalegiro er et godt alternativ for å følge opp betalingsfrister, da han ønsker å ha oversikt og godkjenne hver enkelt fakturering. Det hevdes at månedlig fakturering vil medføre at klager får inkassoomkostninger i sommerferier og lignende.   Agder Energi Nett AS (AEN) opplyser at de tidligere hadde tilbud om kvartalsvis fakturering til kommuner og anlegg med lavt forbruk (under 8000 kWh per år), men at dette ble endret fra 01.01.21. De viser til at det ble utsendt et informasjonsbrev den 18.01.21.  AEN viser til at det var nødvendig å innføre månedlig fakturering for å sikre en mer effektiv drift, og slik også bidra til å holde nettleien på et lavt nivå for selskapets kunder, og at dette er undersøkt via RME. De viser også til at det er nye regler for kompensasjon for strømbrudd som fordrer at det faktureres oftere enn hver tredje måned.   AEN mener at månedlig fakturering også sikrer likebehandling av selskapets kunder, ved at eksempelvis erstatning ved strømbrudd vil komme like raskt til alle.   AEN anfører at de har rett til å kun tilby månedlig fakturering av nettleie.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om faktureringspraksis. Nemnda viser til Forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. § 7-1 a. Bestemmelsen lyder: "Nettjenester til forbrukere skal faktureres etterskuddsvis minimum hver tredje måned på bakgrunn av avlesning, jf. § 3-3 tredje ledd. Faktureringsperiodene skal være tilnærmet lik varighet." Etter nemndas syn har Agder Energi Nett AS rett til å fakturere kunder månedlig i medhold av forskriften. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt gjenåpning i sak 20-066 behandlet 06.05.21 der klager ikke ble gitt medhold. Nemnda opprettholdt sitt vedtak av 06.05.21. Saken gjelder gjenåpning.   Det ble fattet vedtak 06.05.21: Klager gis ikke medhold.   Ved e-post av 17.11.21 har klager bedt om gjenåpning.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder gjenåpning. Nemnda viser til nemndsavtalen pkt. 8.1 om adgangen til å begjære gjenåpning: "Partene i en sak som sekretariatet eller nemnda har avgjort og som er avsluttet, kan begjæres gjenåpnet. Gjenåpning forutsetter at den som begjærer gjenåpning legger fram nye vesentlige opplysninger som anses av betydning for sakens utfall og som ikke tidligere kunne ha vært fremlagt." Slik nemnda ser det har ikke klager lagt frem vesentlig nye opplysninger av betydning for sakens utfall som ikke tidligere kunne vært fremlagt. Nemda er derfor kommet til at det ikke er grunnlag for gjenåpning. Nemnda opprettholder sitt vedtak av 06.05.21. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Begjæring om gjenåpning tas ikke til følge. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk og ansvarsforhold. Klager avviste etterfakturert krav og krevde dette tilbakebetalt. Klager påberopte seg god tro. Klager påpekte at det er kritikkverdig at selskapets systemer ikke fanger opp feilen før det har gått rundt 18 måneder fra målerbyttet og dette forsterkes av at det trolig er selskapets egen montør som har utført feilkoblingen. BKK Nett AS avviste at klager kan ha vært i god tro på grunnlag av at fakturaene viste 0 i strømforbruk. BKK Nett AS erkjente at feilen trolig skyldes feil gjort av deres montør, og at de på grunn av dette har trukket fra 10 000 kWh på målt forbruk for å imøtekomme klager. BKK Nett AS påpekte at selv om klager skulle ha vært i god tro, er det flere momenter i saken som tilsier at klager burde vært mer aktsom. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. BKK Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk og ansvarsforhold.  Regelverk Standard nettleieavtale §§ 5-4 og 6-5.  Historikk 05.12.18 – Installasjon av AMS-måler.  04.02.21 – Målerkontroll viser feilkobling.   Krav Klager avviser etterfakturert krav på kr 63 610,32, og krever dette tilbakebetalt.  Partenes anførsler Klager påberoper seg aktsom god tro. Klager antok at faktureringen var korrekt, og avviser derfor det etterfakturerte kravet.   Klager mener det er kritikkverdig at BKKs systemer ikke fanger opp feilen før det har gått rundt 18 måneder fra målerbyttet og dette forsterkes av at det trolig er BKKs egen montør som har utført feilkoblingen.  Klager mener at BKKs oversikt over forsøk på å komme i kontakt, ikke er helt korrekt da klager mener å ha snakket med selskapet ved flere anledninger og gitt beskjed om at klagers sønn ønsket å være til stede ved deres kontroll.   BKK Nett AS (BKK) avviser at klager kan ha vært i aktsom god tro på grunnlag av at fakturaene etter 01.01.19 viste 0 i strømforbruk, selv om boligen var i bruk.   BKK erkjenner at feilen trolig skyldes feil gjort av deres montør, og at de på grunn av dette har trukket fra 10 000 kWh på målt forbruk for å imøtekomme klager. Det vises til at det reelle forbruket fra målerbyttet til målerkontroll var 80 919 kWh, og mener dette er faktisk forbruk som klager må betale for.   Det opplyses om at deres interne system for AMS-målere varslet om mistenkt feilkobling hos klager i januar/februar 2020, og at BKK da forsøkte å kontakte klager via SMS og telefon ved flere anledninger fra mars 2020 til april 2020 for å avtale en kontroll av måler. Dette lyktes ikke, og saken ble lagt i bero frem til januar 2021 hvor ny kontakt ble forsøkt gjort. Det ble oppnådd kontakt først den 04.02.21, hvorpå måler ble kontrollert og feilkobling bekreftet.   BKK mener at klager ikke kan påberope seg god tro, da fakturering av nettleie før målerbytte var mellom 1650 og 3900 kr, mens det etter målerbyttet aldri oversteg kr 200. BKK hevder at det fakturerte krav er rettmessig, og viser til at forbruket ikke er omtvistet. BKK mener at selv om klager skulle ha vært i god tro, er det flere momenter i saken som tilsier at klager burde vært mer aktsom.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk. I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. I denne saken legger nemnda til grunn at måleren ble feilkoblet. Dette forårsaket at BKK Nett AS ikke fikk de data de trengte for å fakturere reelt forbruk. BKK Nett AS har erkjent at måleren ble feilkoblet ved målerbyttet den 05.12.18. Etter nemndas syn kan feilen klart tilskrives nettselskapet. Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at hun ble fakturert for mindre enn reelt forbruk. Nemnda har ikke holdepunkter for å hevde at klager ikke har vært i god tro, men nemnda finner at klagers gode tro ikke er aktsom. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at klager ble fakturert for 0 kWh etter 01.01.19, og da kan den gode tro ikke anses aktsom. BKK Nett AS har derfor rett til å etterfakturere differansen mellom fakturert forbruk og faktisk forbruk. Nemnda bemerker for øvrig at det kan synes rimelig at klager tilbys en nedbetalingsplan i denne saken.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om faktisk forbruk og ansvar for kostnader tilknyttet målerkontroll. Klager avviser ansvar for kostnader i forbindelse med målerbytte. Klager hevdet at han er feilfakturert og krevde dette tilbakebetalt. Klager hevdet at det må ha vært en feil ved måleren og at han har betalt for mye. Klager hevdet at det må være åpenbare feil ved måleren, og at dette bør tilsi at han ikke skal være ansvarlig for å kontrollere måleren og dekke kostnader i tilknytning til dette. Klager mener at målerbyttet ikke var initiert av han, og avviste at han skal betale for dette. Glitre Energi Nett AS viste til utført målerkontroll, og anførte at det ikke er dokumentert avvik på måleren som har vært hos klager i den aktuelle perioden. Glitre Energi Nett AS fastholdt at klagers fakturerte forbruk er korrekt gjennom hele perioden som bestrides. Glitre Energi Nett AS avviste klagers krav om kostnadsfritt målerbytte og kontroll. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om faktisk forbruk og ansvar for kostnader tilknyttet målerkontroll.  Regelverk  Standard nettleieavtale § 5-3.  Historikk 14.04.21 - Målerkontroll  Krav Klager avviser ansvar for kostnader i forbindelse med målerbytte. Klager hevder at han er feilfakturert og krever dette tilbakebetalt.   Partenes anførsler Klager hevder at det må ha vært en feil ved måleren og at han har betalt for mye.   Klager opplyser at han ikke bodde i boligen i perioden fra april til juli 2020, og at det eneste som var koblet til strømmen var kjøleskap og fryser, samt utelys på nattestid. Klager hevder derfor at det fakturerte forbruk ikke kan stemme. Klager anfører at forbruket var 495 kWh mars 2020 og 1839 kWh april 2020 ifølge måleravlesningene og mener at dette ikke kan medføre riktighet som følge av at han ikke oppholdt seg i boligen i perioden.  Klager hevder at det må være åpenbare feil ved måleren, og at dette bør tilsi at han ikke skal være ansvarlig for å kontrollere måleren og dekke kostnader i tilknytning til dette.   Klager mener at målerbyttet ikke var initiert av han, og avviser at han skal betale for dette. Klager hevder å ha vært av den oppfatning da montør kom, at GEN erkjente behovet for å kontrollere måleren.  Klager avviser ansvar for kostnader i forbindelse med målerbytte. Klager hevder at han er feilfakturert og krever dette tilbakebetalt.   Glitre Energi Nett AS (GEN) viser til utført målerkontroll, og anfører at det ikke er dokumentert avvik på måleren som har vært hos klager i den aktuelle perioden. GEN fastholder at klagers fakturerte forbruk er korrekt gjennom hele perioden som bestrides.  GEN avviser klagers krav om kostnadsfritt målerbytte og kontroll, samt tilbakebetaling av økonomisk krav på kr 10 000.   GEN har ved flere anledninger oppfordret klager til å kontakte elektriker for å se over anlegget i boligen for å utelukke andre feil eller årsaker til "lekkasjer".   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk. I henhold til Standard Nettleieavtale § 6-3 danner de målerverdier som avleses av nettselskapets måleutstyr alene grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet. I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-3 om kontroll av måleutstyr, kan begge parter når som helst forlange nettselskapets måleutstyr kontrollert. Den rutinemessige kontrollen omfatter ikke kontroll i kundens eget anlegg. Kunden er selv ansvarlig for kontroll, ettersyn og vedlikehold av dette anlegget. Den som forlanger måleutstyret kontrollert, dekker kostnadene ved kontrollen. Dersom kontrollen viser måleavvik større enn det som tillates i henhold til forskrift, skal nettselskapet bekoste kontrollen. Klager har anført at det må ha vært feil med måleren og at denne ikke kan gi uttrykk for korrekte verdier. Etter nemndas syn viser de foretatte kontrollene av måleren at måleren har fungert i samsvar med forskriftskravene til elektrisitetsmålere, og nemnda legger kontrollen til grunn. Når det ikke er funnet feil på måleren, må kunden, om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. Nemndas vurdering er at det ikke er sannsynliggjort et lavere forbruk enn det som er målt, eller at klager er feilfakturert. Nemnda er videre av den oppfatning at det målte forbruket virker påregnelig. I og med at det ikke er påvist feil på måleren og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det sannsynlig at klager har brukt den strøm som er målt og klager må da betale for den strøm han har brukt. Hva gjelder kostnader til målerkontroll, kan nemnda ikke se at det er grunnlag for å ilegge klager ansvar etter Standard Nettleieavtale idet det ikke er holdepunkter for at klager har påtatt seg å dekke utgiftene på bakgrunn av avtale. Glitre Energi Nett AS har ikke dokumentert at klager har bestilt målerkontroll. Nemnda har derfor kommet frem til at Glitre Energi Nett AS ikke kan kreve kostnadene til kontroll av måler. Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis delvis medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturering av strømavtale. Klager krevde tilbakebetalt det som hevdes å være betalt for mye. Klager hevdet at Fjordkraft opererer med en for høy spotpris i forhold til markedsprisen. Klager anførte at innkjøpskostnader kommer i tillegg til spotprisen og hevdet at det derfor er oppgitt uriktig pris ved avtaleinngåelsen. Klager viste til at innkjøpskostnadene varierer og at dette vanskeliggjør utregning av hva som er betalt for mye. Fjordkraft anførte at klager benytter feil sammenligningsgrunnlag i sine utregninger da utregningene hans ikke inkluderer MVA eller påslag. Fjordkraft påpekte at klager har hatt en standard variabel-avtale, slik at sammenligning med spotpris kan avvike noe. Fjordkraft avviser klager sitt krav. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fakturering av strømavtale.   Regelverk Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.  Historikk 01.09.19 – Avtale om standard variabel.  01.02.20 – Avtale standard variabel opphører.  Krav Klager krever tilbakebetalt det som hevdes å være betalt for mye, kr. 25 000.  Partenes anførsler Klager hevder at Fjordkraft opererer med en for høy spotpris i forhold til markedsprisen. Klager anfører at innkjøpskostnader kommer i tillegg til spotprisen og hevder at det derfor er oppgitt uriktig pris ved avtaleinngåelsen.   Klager viser til at innkjøpskostnadene varierer og at dette vanskeliggjør utregning av hva som er betalt for mye. Klager påpeker at en gjennomgang av faktureringen med sammenligning mellom prisene til Nordpool og Fjordkraft viser at han er overfakturert for rundt 25 000 kr.   Klager krever tilbakebetalt det som hevdes å være betalt for mye. Subsidiært krever klager at Fjordkraft tilbakebetaler alle sine kunder som er rammet av dette, samt en offentlig beklagelse.  Fjordkraft AS oppfatter klagen til å omhandle uoverensstemmelse mellom fakturert pris og nordpool-spotpris.  Fjordkraft anfører at klager benytter feil sammenligningsgrunnlag i sine utregninger da utregningene hans ikke inkluderer MVA eller påslag. Fjordkraft hevder at differansen er svært liten dersom disse kostnader inkluderes i grunnlaget.  Det vises til at de priser klager har oppgitt fra fakturaer inneholder noen avrundingsfeil, som Fjordkraft mener er av mindre betydning. Fjordkraft påpeker at klager har hatt en standard variabel-avtale i periode 01.11.19 til 01.02.20, slik at sammenligning med spotpris kan avvike noe.  Fjordkraft anser saken som godt opplyst og avsluttet fra deres side. Fjordkraft avviser klagers sitt krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om fakturering av strømavtale. I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm.  Ut fra den fremlagte dokumentasjon er nemnda ikke i stand til å danne seg en grunngitt oppfatning om det er fakturert korrekt. Elklagenemndas sekretariatet har oppfordret Fjordkraft AS i brev av 13.04.21, 11.06.21, 17.08.21, 07.10.21 til å legge frem kopi av dokumentasjon som klager har mottatt i forkant og etterkant av avtaleinngåelsen. Dette har ikke innkommet. Når Fjordkraft AS velger å ikke komme med denne dokumentasjonen fremstår det klart for nemnda at den bevistvil som da blir skapt må gå ut over Fjordkraft AS. Nemnda bemerker at det er ukjente priselementer, og viser blant annet til "innkjøpskostnader". Nemnda kan ikke se at Fjordkraft har redegjort på en klar måte hva kunden betaler for. Nemnda kan heller ikke se at det fremgår hvordan de ulike priselementene beregnes. Etter nemndas syn er dette i strid med lovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysning om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. angrerettloven § 8 bokstav e. Konsekvensen av dette følger av lovens § 9. Av bestemmelsen fremgår det at betalingsforpliktelsen bortfaller når den næringsdrivende ikke har gitt opplysninger i samsvar med § 8 første ledd bokstav e. Nemnda anbefaler at Fjordkraft redegjør for innkjøpskostnadene og refunderer disse kostnadene til klager.   Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis delvis medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt etterfakturering av ikke fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturerte krav. Klager krevde at Tensio TS AS dekket kravene hos kraftleverandøren i omtvistet periode. Klager påberopte seg aktsom god tro om at måleren har fungert etter sin hensikt. Klager påpekte at det ikke har vært noe som har tydet på at det har vært feil ved avlesningene. Klager påpekte også at det månedlige forbruket som er fakturert ikke avviker betydelig fra historisk forbruk i samme periode. Klager stilte spørsmål ved at det har tatt over 8 måneder før Tensio TS AS avdekket feilen. Tensio TS AS viste til at det ikke har vært kontakt med klagers måler i perioden 05.06.20 til 08.03.21. Tensio TS AS viste til standardavtalen § 5-2 og hevdet at måleravlesning/målerinnsamling og fakturering er utført i medhold av dette. Tensio TS AS hevdet at etterfaktureringen av forbruket er rettmessig og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Tensio TS AS benytter Energi Norges standardkontrakter.       Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.      Regelverk: Standard Nettleieavtale §§ 5-2 og 5-4.       Krav: Klager avviser etterfakturerte krav. Klager krever at Tensio TS AS dekker kravene hos kraftleverandøren i omtvistet periode.       Partenes anførsler:      Klager reagerer på etterfakturert krav.       Klager påberoper seg aktsom god tro om at måleren har fungert etter sin hensikt. Klager påpeker at det ikke har vært noe som har tydet på at det har vært feil ved avlesningene. Klager påpeker også at det månedlige forbruket som er fakturert ikke avviker betydelig fra historisk forbruk i samme periode. Det samme gjelder kostnaden. Videre påpeker klager at de ikke har noen kompetanse eller innsikt til å vurdere om teknologien ikke virker. Klager mener derfor at det ikke har vært grunn til å reagere på faktureringen.       Klager stiller spørsmål ved at det har tatt over 8 måneder før Tensio avdekket feilen. Klager viser til selskapets anførsel om at de må la det gå en periode før de sjekker om det er en feil eller om en måler er slått av og anfører at de aldri har skrudd av/på noen av sikringene i deres sikringsskap, hverken i den aktuelle perioden eller tidligere. Klager synes det er merkelig at Tensio har behov for å la det gå en periode for å sjekke om det er en feil. Klager påpeker at det åpenbart er en feil og 8 måneder skulle være mer en lang nok tid til å oppdage feilen.       Klager avviser etterfakturert krav.       Tensio TS AS (Tensio) viser til at det ikke har vært kontakt med klagers måler i perioden 05.06.20 til 08.03.21. Utstedte fakturaer har vært basert på stipulert forbruk.       Tensio anfører at det kommer frem på deres nettleiefakturaer at avregningen av forbruket i den aktuelle perioden er basert på et stipulert grunnlag.       Tensio anfører at det i den omstridte perioden ikke var en avtale med klagers kraftleverandører om gjennomfakturering og nettleien ble dette fakturert direkte fra Tensio.       Tensio viser til standardavtalen § 5-2 og mener at måleravlesning/målerinnsamling og fakturering er utført i samsvar med denne.       Tensio hevder at etterfaktureringen av forbruket er rettmessig og opprettholder sitt krav.      Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.  I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende i § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.    Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler i anlegget, men at denne ikke fungerte. Måleverdier har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem. Feilen tilskrives nettselskapet.    Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at forbruket ble stipulert. Nemnda har ikke holdepunkter for å hevde at klager ikke har vært i god tro, men nemnda finner at klagers gode tro ikke er aktsom. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at klager fikk informasjon om at forbruket ble stipulert i de løpende fakturaene. Etter nemndas praksis i saker som denne, kan en kunde i utgangspunktet ikke anses å være i aktsom god tro, hvis han eller hun har oversett opplysninger i fakturaer hvor det fremgår på en forståelig måte at nettselskapet stipulerer (beregner) forbruket. Etter nemndas vurdering burde klager ha forstått ut fra fakturaene at forbruket ble stipulert, og han burde tatt kontakt med selskapet om dette. Nemnda er etter en helhetsvurdering kommet frem til at klager ikke har vært i aktsom god tro.   Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at det faktiske forbruket ikke er omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK     Klager gis ikke medhold.    Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende

Saken gjaldt uenighet om avtale i forbindelse med leverandørbytte. Klager anførte at det er umulig som kunde å forstå at selskapet setter oppstartsdato to uker senere enn oppgitt dato, med den følge at hun går glipp av markedsført tilbud om prismatch.  Klager viste til at hun registrerte krav om prismatch etter at hun ble kunde og at dette ikke ble gitt. Klager påpekte at avtalen er inngått da hun aksepterte tilbudet. Klager krevde at hennes strømavtale gis tilbud om prismatch. NorgesEnergi AS anførte at for å gi kundene mulig til å angre sin bestilling i henhold til angrerettloven, må startdato være to til tre uker frem i tid for mulighet til å stanse leverandørbytte i tide. NorgesEnergi AS så at dette var en uheldig situasjon for klager, ettersom hun ønsket å benytte seg av prismatch. NorgesEnergi AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse, avtalevilkår og leverandørbytte.       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.      Historikk: 30.12.21 – Kundeforhold opprettet.      Krav: Klager krever at hennes strømavtale gis tilbud om prismatch.       Partenes anførsler:      Klager reagerer på selskapets håndtering av leverandørbyttet.       Klager opplyser at hun forsøkte å legge til informasjon på bestillingssiden på selskapets nettsider og at feil adresse dukket opp da hun la inn sitt mobilnummer. Hun hevder at dette var årsaken til at hun la inn "annen adresse". Klager påpeker at hun ikke har lagt inn flytting, men at hun måtte korrigere adressen da det dukket opp feil i selskapets systemer.       Klager anfører at det er umulig som kunde å forstå at selskapet setter oppstartsdato to uker senere enn oppgitt dato og at hun dermed går glipp av markedsført tilbud om prismatch.       Klager hevder at det kun er NorgesEnergi AS som har rutiner om at oppstartstidspunktet settes langt frem i tid uten å informere kunden. Klager peker på at det blir utstedt velkomstepost og tilgang til "Min side" uten at det ble oppgitt oppstartdato. Klager stiller spørsmål ved hvordan hun skulle forstått at hun måtte ta kontakt med selskapet etter bestilling for å frasi seg angrerett for å få oppstart tidligere. Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.       Klager viser til at hun registrerte krav om prismatch etter at hun ble kunde og at dette ikke ble gitt. Klager hevder at avtalen er inngått etter at hun aksepterte tilbudet. Klager krever at hennes strømavtale gis tilbud om prismatch.   NorgesEnergi AS viser til at klager bestilte strømleveranse via selskapets nettsider, hvor klager noterte inn ønsket startdato for leveransen. Ved bestilling via selskapets nettsider gjøres det søk mot Elhub for å verifisere om kunden hadde en aktiv nettleieavtale på anlegget. Da klager huket av på "annen adresse" og oppførte ønsket startdato, har dette satt bestilling i en automatisk startprosess som håndterer flytting. Ved søk mot Elhub ble det identifisert at klager er registrert på oppgitt adresse og målernummer med aktiv nettleieavtale og oppstartsprosessen ble endret fra "flytting" til "leverandørbytte". Grunnet kundens angrefrist på 14 dager, vil startdato være en annen bestillingsdato.    NorgesEnergi AS anfører at for å gi kundene mulighet til å angre sin bestilling i henhold til angrerettloven, må startdato være to til tre uker frem i tid. Dette for å ha mulighet til å stanse leverandørbytte i tide.       NorgesEnergi AS ser at dette er en uheldig situasjon for klager, ettersom forutsetningen for avtaleinngåelsen var at hun ønsket å benytte seg av prismatch.     Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder tvist om avtalevilkår.    Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager bestilte en strømavtale kombinert med tilbud om prismatch hos innklagede den 30.12.21. Samme dag mottok klager ordrebekreftelse. Videre legger nemnda til grunn at strømleveransen var aktiv fra 15.01.22. Nemnda bemerker at NorgesEnergi AS – på lik linje med mange andre krafttilbydere – utsetter oppstart av strømleveransen til etter utløpet av den ordinære angrefristen, jf. angrerettloven § 19 forutsetningsvis. Nemnda finner det likevel uheldig at oppstartsdato ikke var angitt i bestillingsbekreftelsen og andre avtaledokumenter i denne saken.   Klager krever prismatch mot en strømavtale hos Agva Kraft AS. NorgesEnergi AS anfører at klager ikke har krav på prismatch mot strømavtalen hos Agva Kraft AS da strømleveransen ikke var aktiv på det tidspunktet da klager krevde prismatch.    Vilkårene for utøvelse av prismatch er dårlig belyst i saken. Nemnda er under noe tvil av den oppfatning at det kun er kunder med aktiv, påbegynt strømleveranse som kan benytte seg av tilbudet om prismatch. Nemnda viser til at kunden i angrerettperioden før oppstart av strømavtalen er tilstrekkelig beskyttet gjennom angreretten, idet kunden i denne perioden fritt kan gå fra den inngåtte avtalen i tilfeller der kunden kommer over gunstigere produkter. Nemnda legger derfor til grunn at det er en forutsetning om et aktivt strømabonnement som først er oppfylt ved oppstart av kraftleveransen.   Partene synes å være enige om at muligheten til å benytte prismatch mot vilkårene som ble tilbudt av Agva Kraft AS, falt bort som følge av den utsatte oppstarten. Bakgrunnen for at denne muligheten gikk tapt er ikke belyst nærmere for nemnda. Når dette er omforent mellom partene, er det nemndas syn at klager derfor ikke kan benytte tilbudet om prismatch overfor innklagede med utgangspunkt i vilkårene hos Agva Kraft AS.     Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK     Klager gis ikke medhold.  Oslo, 24. oktober 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår. Klager krevde at innbetalt bruddgebyr tilbakebetales. Klager anførte at informasjon om bindingstid og bruddgebyr ikke fremkom tilstrekkelig av SMS-bekreftelsen med lenke til avtalevilkårene. Klager hevdet at kravet om bruddgebyr er urimelig, og krevde dette tilbakebetalt. Bærum Energiomsetning AS anførte at SMS er en juridisk godkjent avtaleform, og at dette også er den mest brukte og vanlige avtaleformen innenfor bransjen. Bærum Energiomsetning AS anførte at lenken i SMS ved avtaleinngåelse inneholder tilstrekkelig informasjon om avtalevilkårene, også om bruddgebyr og bindingstid. Bærum Energiomsetning AS opplyste at de følger angjeldende regler om angrerett, og at de forholder seg til de skriftlige avtaler som inngås med forbrukere. Bærum Energiomsetning AS avviser klagers krav. Klager ble gitt medhold med dissens. Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og -vilkår.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-3  Historikk 30.11.20 – Faktisk avtaleoppstart.  01.03.21 – Avtalt avtaleoppstart.  Krav Klager krever at innbetalt bruddgebyr på kr 708 tilbakebetales.  Partenes anførsler Klager anfører at informasjon om bindingstid og bruddgebyr ikke fremkommer tilstrekkelig av SMS-bekreftelsen med lenke til avtalevilkårene. Klager mener at ordlyden i avtalevilkårene om at "Kunden skal ved oppsigelse betale et gebyr som tilsvarer den økonomiske fordelen Bærum Energi har gitt kunden." ikke kan påberopes av selskapet, da avtalen aldri ble startet opp.   Klager opplever avtalevilkårene som utydelige hva gjelder bruddgebyr og vilkårene for dette, og hevder at selskapets kundebehandler også hadde problemer med å forklare dette per telefon.  Klager hevder at det i salgssamtalen ble enighet om at avtale skulle startes opp fra og med 01.03.21, men at Bærum Energiomsetning startet leveransen den 30.11.20. Klager mener derfor at Bærum Energiomsetning ikke kan kreve bruddgebyr.   Klager hevder at kravet om bruddgebyr er urimelig, og krever dette tilbakebetalt.  Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) anfører at SMS er en juridisk godkjent avtaleform, og at dette også er den mest brukte og vanlige avtaleformen innenfor bransjen. Bærum Energiomsetning mener at skriftlige avtaleformer i form av SMS gir en større sikkerhet for kundene ved at de kan ettergå hva som er avtalt muntlig ved innsalg av avtale.   Bærum Energiomsetning mener at lenken i SMS ved avtaleinngåelse inneholder tilstrekkelig informasjon om avtalevilkårene, også om bruddgebyr og bindingstid.   Bærum Energiomsetning opplyser om at de følger angjeldende regler om angrerett, og at de forholder seg til de skriftlige avtaler som inngås med forbrukere. Det opplyses at informasjon om angrerett ble opplyst i tilbudet som ble tilsendt klager per SMS, men at klager ikke benyttet seg av dette.   Bærum Energiomsetning anser saken som avsluttet da klager har betalt bruddgebyret, og avviser at klager har rett på tilbakebetaling av dette.   Nemnda ser slik på saken Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok klager en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.   Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.  Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10. Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på kr. 59 per måler/mnd og tilleggsprodukter merket med en kode; 108. Det står også at avtalen har 12 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene. Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10 ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.   Nemnda bemerker at ordrebekreftelsen nevner et tilleggsprodukt, hvor tilleggsproduktet fremstår som en kode og ikke en pris. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen og dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. § 8. Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. I dette tilfellet har Bærum Energiomsetning gitt klager opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider. Nemnda er av den oppfatning at hyperlenker ikke kan anses som et varig medium da innholdet som lenkene peker på kan endres når som helst, og etter at tilbudet er sendt ut. Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd. Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.  Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a. Dette er situasjonen i denne saken. Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken. Det er nemndas vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Klager har heller ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert.  På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår. Klager krevde at innbetalt bruddgebyr tilbakebetales. Klager anførte at informasjon om bindingstid og bruddgebyr ikke fremkom tilstrekkelig av SMS-bekreftelsen med lenke til avtalevilkårene. Klager hevdet at kravet om bruddgebyr er urimelig, og krevde dette tilbakebetalt. Bærum Energiomsetning AS anførte at SMS er en juridisk godkjent avtaleform, og at dette også er den mest brukte og vanlige avtaleformen innenfor bransjen. Bærum Energiomsetning AS anførte at lenken i SMS ved avtaleinngåelse inneholder tilstrekkelig informasjon om avtalevilkårene, også om bruddgebyr og bindingstid. Bærum Energiomsetning AS opplyste at de følger angjeldende regler om angrerett, og at de forholder seg til de skriftlige avtaler som inngås med forbrukere. Bærum Energiomsetning AS avviser klagers krav. Klager ble gitt medhold med dissens. Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og -vilkår.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-3  Historikk 30.11.20 – Faktisk avtaleoppstart.  01.03.21 – Avtalt avtaleoppstart.  Krav Klager krever at innbetalt bruddgebyr på kr 708 tilbakebetales.  Partenes anførsler Klager anfører at informasjon om bindingstid og bruddgebyr ikke fremkommer tilstrekkelig av SMS-bekreftelsen med lenke til avtalevilkårene. Klager mener at ordlyden i avtalevilkårene om at "Kunden skal ved oppsigelse betale et gebyr som tilsvarer den økonomiske fordelen Bærum Energi har gitt kunden." ikke kan påberopes av selskapet, da avtalen aldri ble startet opp.   Klager opplever avtalevilkårene som utydelige hva gjelder bruddgebyr og vilkårene for dette, og hevder at selskapets kundebehandler også hadde problemer med å forklare dette per telefon.  Klager hevder at det i salgssamtalen ble enighet om at avtale skulle startes opp fra og med 01.03.21, men at Bærum Energiomsetning startet leveransen den 30.11.20. Klager mener derfor at Bærum Energiomsetning ikke kan kreve bruddgebyr.   Klager hevder at kravet om bruddgebyr er urimelig, og krever dette tilbakebetalt.  Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) anfører at SMS er en juridisk godkjent avtaleform, og at dette også er den mest brukte og vanlige avtaleformen innenfor bransjen. Bærum Energiomsetning mener at skriftlige avtaleformer i form av SMS gir en større sikkerhet for kundene ved at de kan ettergå hva som er avtalt muntlig ved innsalg av avtale.   Bærum Energiomsetning mener at lenken i SMS ved avtaleinngåelse inneholder tilstrekkelig informasjon om avtalevilkårene, også om bruddgebyr og bindingstid.   Bærum Energiomsetning opplyser om at de følger angjeldende regler om angrerett, og at de forholder seg til de skriftlige avtaler som inngås med forbrukere. Det opplyses at informasjon om angrerett ble opplyst i tilbudet som ble tilsendt klager per SMS, men at klager ikke benyttet seg av dette.   Bærum Energiomsetning anser saken som avsluttet da klager har betalt bruddgebyret, og avviser at klager har rett på tilbakebetaling av dette.   Nemnda ser slik på saken Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok klager en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.   Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.  Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10. Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på kr. 59 per måler/mnd og tilleggsprodukter merket med en kode; 108. Det står også at avtalen har 12 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene. Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10 ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.   Nemnda bemerker at ordrebekreftelsen nevner et tilleggsprodukt, hvor tilleggsproduktet fremstår som en kode og ikke en pris. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen og dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. § 8. Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. I dette tilfellet har Bærum Energiomsetning gitt klager opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider. Nemnda er av den oppfatning at hyperlenker ikke kan anses som et varig medium da innholdet som lenkene peker på kan endres når som helst, og etter at tilbudet er sendt ut. Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd. Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.  Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a. Dette er situasjonen i denne saken. Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken. Det er nemndas vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Klager har heller ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert.  På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om gyldighet av avtale og avtalevilkår. Klager krevde seg løst fra avtale med bindingstid, og avviste selskapets fakturerte krav. Klager anførte at hun aldri har gitt inntrykk av at hun ønsket å tegne en avtale med Bærum Energiomsetning. Ved avtaleinngåelse hevdet klager at hun trodde hun snakket med sin daværende kraftleverandør, og at hun slik ble villedet til å inngå en avtale med Bærum Energi. Klager avviste at hun i telefonsamtalen ved avtaleinngåelse ble informert om bindingstid på 12 måneder, og opplevde at Bærum Energiomsetning har vært fraværende og frekke i sin kundebehandling i ettertid av avtaleinngåelsen. Bærum Energiomsetning AS hevdet at avtalen er gyldig, og at klager må etterleve avtalen som ble inngått. Bærum Energiomsetning AS anførte at de har forsøkt å imøtekomme klagers behov ved å tilby en forsinket oppstart av leveransen, slik at klager kunne unngå bruddgebyr fra daværende kraftleverandør. Bærum Energiomsetning AS avviste klagers krav. Klager ble gitt medhold med dissens. Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om gyldighet av avtale og avtalevilkår.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-3.  Historikk 23.09.20 – Kundeforhold opprettet.  15.10.20 – Leverandørbytte.  Krav Klager krever seg løst fra avtale med bindingstid, og avviser selskapets fakturerte krav.  Partenes anførsler Klager anfører at hun aldri har gitt inntrykk av at hun ønsket å tegne en avtale med Bærum Energi. Ved avtaleinngåelse hevder klager at hun trodde hun snakket med sin daværende kraftleverandør, og at hun slik ble villedet til å inngå en avtale med Bærum Energi.  Klager avviser at hun i telefonsamtalen ved avtaleinngåelse ble informert om bindingstid på 12 måneder, og opplever at Bærum Energi har vært fraværende og frekke i sin kundebehandling i ettertid av avtaleinngåelsen.  Klager krever opptak av salgssamtalen og mener at dette vil tydeliggjøre at hun ikke ønsket å inngå en avtale med selskapet.  Klager krever seg løst fra avtale med bindingstid, og avviser selskapets fakturerte krav  Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) hevder at avtalen er gyldig, og at klager må etterleve avtalen som ble inngått.  Bærum Energiomsetning mener at de har forsøkt å imøtekomme klagers behov ved å tilby en forsinket oppstart av leveransen, slik at klager kunne unngå bruddgebyr fra daværende kraftleverandør. Bærum Energiomsetning mener at klager godtok dette skriftlig via partenes e-postkorrespondanser.  Bærum Energiomsetning har ikke fremlagt opptak av salgssamtalen, da de opplyser om at de ikke lagrer denne type informasjon, og at de kun forholder seg til skriftlige avtaler.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om bindende avtale er inngått. Etter nemndas syn følger det av angrerettloven (lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler), at klager kan gå fra avtalen og at betalingsforpliktelsen bortfaller.  Loven stiller i § 8 en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis forut for avtaleinngåelse. Dette omfatter blant annet varens eller tjenestens viktigste egenskaper, næringsdrivendes identitet, samlet pris og metode for beregning av pris, avtalens varighet og angrerettsopplysninger.  Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at Bærum Energiomsetning AS ikke har gitt klager slike opplysninger i forkant av avtaleinngåelsen. Bærum Energiomsetning AS har ikke gitt opplysning om avtalen og dets vilkår, herunder avtalens samlede pris og avtalens varighet. Nemnda kan heller ikke se at Bærum Energiomsetning AS har gitt de helt sentrale opplysningene om at kunden har angrerett, vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å benytte angreretten. Opplysningene følger ikke av innholdet i SMS-bekreftelsen på tilbudet som ble gitt i telefonsamtalen. Bærum Energiomsetning har heller ikke sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelse er oppfylt, jf. lovens § 18.   Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd. Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.  Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a. Dette er situasjonen i denne saken. Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken. Det er nemndas vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Klager har heller ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert.  På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt gjenåpning i sak 19-417 behandlet 11. januar 2021 der klager ikke ble gitt medhold. Nemnda opprettholder sitt vedtak av 11. januar 2021.# Saken gjelder gjenåpning.  Det ble fattet vedtak 11.01.21: Klager gis ikke medhold.  Ved e-post av 05.10.21 har klager bedt om gjenåpning.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder gjenåpning. Nemnda viser til nemndsavtalen pkt. 8.1 om adgangen til å begjære gjenåpning: "Partene i en sak som sekretariatet eller nemnda har avgjort og som er avsluttet, kan begjæres gjenåpnet. Gjenåpning forutsetter at den som begjærer gjenåpning legger fram nye vesentlige opplysninger som anses av betydning for sakens utfall og som ikke tidligere kunne ha vært fremlagt." Slik nemnda ser det har ikke klager lagt frem vesentlig nye opplysninger av betydning for sakens utfall som ikke tidligere kunne vært fremlagt. Nemnda er derfor kommet til at det ikke er grunnlag for gjenåpning. Nemnda opprettholder sitt vedtak av 13.01.21. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Begjæring om gjenåpning tas ikke til følge. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om dekning av kostnader i forbindelse med gjenåpning. Klager krevde at Fortum dekker kostnad i forbindelse med stenging. Klager krevde at selskapet dekker kostnader i forbindelse med gjenåpning av anlegg hos netteier, da klager mener Fortum har gitt utilstrekkelig informasjon om situasjonen som til slutt førte til stenging av anlegget. Klager avviste Fortums påstand om at de burde forstått at avtale var avsluttet etter utsendelse av sluttfaktura og påpekte at Fortum burde informert bedre via brev eller lignende om hva som måtte gjøres for å unngå stenging av anlegget. Fortum Markets AS anførte at de har fulgt interne rutiner i forbindelse med dødsfall og påfølgende avslutning av avtale tilknyttet en avdød person, og avviste ansvar for å dekke kostnader i forbindelse med stengingen av anlegget. Fortum Markets AS viste til interne rutiner ved dødsfall, som går ut på at de ved notifikasjon fra Folkeregisteret avslutter avtalen, og at det er netteier som avgjør om måler stenges etter en viss tid. Under dissens ble klager ikke gitt medhold. Fortum Markets AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om dekning av kostnader i forbindelse med gjenåpning.  Historikk 25.06.20 – Avtale avsluttes grunnet melding fra Folkeregister om dødsfall  14.02.20 – Klagers sønn kontakter Fortum vedrørende stengt anlegg  Krav Klager krever at Fortum dekker kostnad ifbm stenging a kr 3 074.  Partenes anførsler Klager krever at selskapet dekker kostnader i forbindelse med gjenåpning av anlegg hos netteier, da klager mener Fortum har gitt utilstrekkelig informasjon om situasjonen som til slutt førte til stenging av anlegget.  Klager reagerer på at Fortum ikke har fremlagt dokumentasjon på de interne rutiner som det vises til i deres tilbakemeldinger til nemnda og til klager.  Klager avviser Fortums påstand om at de burde forstått at avtale var avsluttet etter utsendelse av sluttfaktura. Klager mener Fortum burde informert bedre via brev eller lignende om hva som måtte gjøres for å unngå stenging av anlegget.  Klager hevder de aldri mottok stengevarsel fra netteier.   Fortum Markets AS anfører at de har fulgt interne rutiner i forbindelse med dødsfall og påfølgende avslutning av avtale tilknyttet en avdød person, og avviser ansvar for å dekke kostnader i forbindelse med stengingen av anlegget.   Fortum viser til interne rutiner ved dødsfall, som går ut på at de ved notifikasjon fra Folkeregisteret avslutter avtalen, og at det er netteier som avgjør om måler stenges etter en viss tid. De viser til at netteier har egne rutiner for utsendelse av stengevarsel, og at dette ikke tilligger Fortum å sende ut.   Fortum viser til at utsendelsen av faktura med påskriften om at det er en sluttfaktura burde være en indikator til klager om at avtalen var avsluttet. De viser til at de ikke har informasjon om avdødes øvrige familie, og at de ikke har anledning til å innhente dette for å eventuelt opprette en ny avtale etter dødsfall.  Fortum mener det er feil at de er innklaget i denne saken, da det er netteier som har stengt anlegget samt sendt ut faktura med kostnader for gjenåpning av anlegget. Fortum anser saken som avsluttet fra deres side.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder avtaleopphør ved dødsfall. Klager, avdødes sønn, krever at Fortum Markets AS dekker kostnadene for åpning av anlegget hos nettselskapet. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at Fortum Markets AS mottok beskjed fra Folkeregisteret om at kunden var død, og derfor ble kundeforholdet hos Fortum Markets AS avsluttet og nettselskapet stengte anlegget.  I vurderingen av om klager har krav på dekning av kostnadene for åpning av anlegget hos nettselskapet, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall. Nemndas flertall, lederen og bransjens representanter, er av den mening at klager ikke har krav på dekning av kostnadene for gjenåpning av anlegget. Flertallet legger særlig vekt på at Fortum Markets AS ikke har anledning til å innhente informasjon om avdødes øvrige familie eller opprette ny avtale etter et dødsfall. Videre legger flertallet vekt på at utstedt sluttavregning burde gitt klager en oppfordring til å kontakte selskapet. Nemndas mindretall, forbrukernes representant, kan ikke se at Fortum Markets AS hadde rettslig adgang til å si opp avtaleforholdet, og anser Fortums oppsigelse som et kontraktsbrudd. Mindretallet viser til at Fortum ikke har sannsynliggjort at selskapet hadde hjemmel i avtale til å terminere kontrakten på grunnlag av at kunde var meldt død i folkeregisteret. Fortum viser til sine interne rutiner ved dødsfall, men mindretallet kan ikke se at selskapets interne rutiner kan gi hjemmel til å ensidig avslutte et løpende kontraktsforhold. Det er heller ikke snakk om noe betalingsmislighold i denne saken, og stenging kan således heller ikke hjemles på dette grunnlag. Når en kunde dør vil dødsboet/etterlatte normalt overta avdødes kontraktsposisjoner, herunder både rettigheter og forpliktelser. At kunden meldes død gir ikke uten videre noen selvstendig oppsigelsesgrunn for selskapet så lenge avtalen ikke har vilkår om dette og boet/etterlatte fortsetter å dekke kontraktsforpliktelsene. Ved melding om avdød kunde bør selskapet - som et minimum - sende et brev til anleggsadressen, ettersom det er nærliggende at boet/etterlatte leser avdødes post. I brevet bør det gå klart frem at det pga. avdødes bortgang er behov for å gjøre et eierskifte, sammen med veiledning til boet/etterlatte om hvordan dette kan utføres. Etter mindretallet syn tilsier også hensynet til lojalitet i kontraktsforhold at selskapet ikke uten videre avslutter kundeforholdet ved melding om kundens død. Selskapet må i lys av strømmen som løpende blir forbrukt og betalt, forstå at dødsboet/etterlatte har behov for fortsatt strømleveranse til boligen. Det vises til at strøm er et nødvendighetsgode i dagens samfunn, og det gjelder svært strenge vilkår for stenging av strømmen mot kundens vilje, jf. forbrukerkjøpsloven § 48a. Situasjonen i denne saken har flere likhetstrekk med situasjonen der strømmen stenges mot kundens vilje. I slike stenge-saker er det bl.a. stilt strenge krav til forhåndsvarsel og det kreves et vesentlig kontraktsbrudd. Flere av hensynene som begrunner de strenge stengereglene i fkjl. § 48a gjør seg også gjeldende i denne saken. Mindretallet er av den oppfatning at Fortums praksis er ulovlig og medfører merkostnader og merarbeid for etterlatte som allerede står i en vanskelig situasjon. Mindretallet har kommet frem til at klager bør få dekket de merkostnader som oppstod som en direkte følge av Fortums kontraktsbrudd.   Uttalelsen er avgitt med den dissens som fremkommer over. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.