Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet i forbindelse med stenging av anlegg. Klager bestred grunnlaget for stenging av hans anlegg, og avviste fakturerte krav fra Elvia AS og Fortum Markets AS. Klager anførte at Elvia AS lovstridig har stengt hans anlegg. Klager påpekte at han aldri skulle ha betalt et stengegebyr. Klager hevdet å ha hatt store tap i forbindelse med stenging av anlegg. Klager anførte at han ikke skal betale noe utestående, da han hevdet at anlegget aldri skulle vært stengt.  Elvia AS viser til at anlegget ble stengt grunnet at det ikke var registrert noen kunde på anlegget. Elvia AS erkjente at det har oppstått feil i forbindelse med opprydding etter stengingen. Elvia AS anførte at de har fulgt gjeldende regelverk for fakturering og stenging av anlegg, og at de har redegjort for kravene overfor klager ved flere anledninger. Fortum AS anførte at klager ble overført til leveringspliktig strøm fra, da hans utestående beløp var kommet til kr. 25 439,05. Fortum AS avsluttet derfor avtalen med klager. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet i forbindelse med stenging av anlegg.   Regelverk Standard nettleieavtale kap. 7   Historikk 28.08.20 – Anlegget stenges pga manglende kundeforhold   01.09.21 – Fortum Markets AS oppretter avtale med klager   26.04.21 – Fortum Markets opphører sin leveranse, klager overføres til leveringspliktig strøm   31.07.21 – NorgesEnergi AS starter leveranse til klager   11.08.21 – Anlegg stenges pga manglende betaling   Krav Klager bestrider grunnlaget for stenging av hans anlegg, og avviser fakturerte krav fra Elvia AS og Fortum Markets AS.   Partenes anførsler Klager reagerer på Elvias saksbehandlingsprosess, og anfører at Elvia lovstridig har stengt hans anlegg. Klager mener at Elvia unngår å besvare hovedanførslene hans i sitt tilsvar til nemnda.    Klager har avslått Elvias forlikstilbud, og mener dette er uakseptabelt da stengingen av anlegget var urettmessig. Klager påpeker at han aldri skulle ha betalt et stengegebyr.    Klager reagerer på Elvias kundebehandling i saken og anfører at hans bestridelser av krav fra Elvia ikke har blitt behandlet etter gjeldende regelverk.    Klager hevder å ha hatt store tap i forbindelse med stenging av anlegg, blant annet ødelagte frysevarer, samt store påkjenninger for hans to mindreårige barn.    Klager mener han ikke skal betale noe utestående til Elvia, da han hevder anlegget aldri skulle vært stengt.    Elvia AS viser til at anlegget ble stengt den 28.08.20 grunnet at det ikke var registrert noen kunde på anlegget. Ved kontakt med klager ble det opprettet et kundeforhold tilbake til 01.04.20.   Elvia erkjenner at det har oppstått feil i forbindelse med oppryddingen etter stengingen, noe som medførte at klager 30.09.20 fikk beskjed om at Elvia skulle kreditere faktura for perioden fra 01.04.20 til 31.08.20 og kompensere for strøm- og nettkostnader samt fastbeløp for denne perioden. Faktura ble sendt til inkasso ved en feil.    Elvia opplyser om at klager er kompensert med kr 884,66 ved faktura for januar 2021. Elvia hevder at det er gitt tilstrekkelig informasjon, og at klagers innsigelser er tilstrekkelig behandlet og besvart både av Elvia og deres samarbeidende inkassoselskap.    Det opplyses at klager ble overført til leveringspliktig strøm fra 26.04.21, da avtale med Fortum Markets AS opphørte. Anlegget ble igjen stengt den 11.08.21 grunnet manglende betaling, hvorpå klager kontaktet Elvia og bestred kravet. Elvia avviser klagers bestridelse med grunnlag i at dette er redegjort for ved flere anledninger, og at det er utbetalt kompensasjon i saken.   Elvia anfører at de har fulgt gjeldende regelverk for fakturering og stenging av anlegg, og at de har redegjort for kravene overfor klager ved flere anledninger, både per telefon, SMS og e-post. Elvia erkjenner at det har vært noe problemer underveis, men at dette er løst opp i.    Elvia fremsatte i sitt tilsvar forlikstilbud hvor stengekostnad på kr 2 000 slettes, og at klager godskriver kr 898,14. Sistnevnte beløp gjelder inkassokostnader i forbindelse med stengevarselet. Dette ble avslått av klager.   Fortum Markets AS (Fortum) opplyser om at de 28.08.20 fikk beskjed fra Elvia via Elhub-melding om at klager skulle aktiveres hos Fortum fra 01.09.20. Det opplyses om at klager kontaktet Fortum 11.12.20, hvor ovenstående ble forklart til klager, og klager ble da også informert om utestående fakturaer samt informasjon om avtaleoppstarten.    Fortum anfører at de i perioden hvor klager var aktiv kunde hos Fortum, i perioden 01.09.20 til 26.04.21, kun har mottatt innbetaling på en av åtte fakturaer. Ubetalte fakturaer ble derfor overført til inkassoselskapet.    Fortum opplyser at klager ble overført til leveringspliktig strøm fra 26.04.21, da hans utestående beløp var kommet til kr. 25 439,05 inkludert inkassoomkostninger. Fortum avsluttet derfor avtalen med klager.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.   Det går frem av Standard Nettleieavtale § 2 at dersom uttak av kraft skjer uten at gyldig nettleieavtale foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for nettleie. Dersom gyldig kraftleveringsavtale ikke foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt.   Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager har bodd i leiligheten og forbrukt strøm på dette anlegget. Etter nemndas syn er strømmen brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 7-1 kan nettselskapet stenge kundens anlegg dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra kundens side, eksempelvis vesentlig mislighold av forpliktelsen til å betale skyldig nettleie. Før stenging kan skje skal nettselskapet ha fulgt gjeldende prosedyrer for stenging. Hvis nettselskapet rettmessig har stengt et anlegg, vil det ikke gjenåpnes før all gjeld til nettselskapet og kostnader i samband med stenging og gjenåpning er betalt iht. avtalens § 7-3.   Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at det ikke er sannsynliggjort at stenging av anlegget var rettmessig eller at gjeldende stengeprosedyrer er fulgt da Elvia ikke har fremlagt et stengevarsel som oppfyller vilkårene i fkjl. § 48a annet ledd. Nemnda legger derfor til grunn at Elvia ikke hadde hjemmel til å ilegge klager kostnader i forbindelse med stengingen og gjenåpning av anlegget.   Elvia har fremsatt et forlikstilbud om at stengekostnaden slettes. Etter nemndas syn skal også inkassoomkostninger og gebyrer i forbindelse med stengingen frafalles i den grad disse går ut over forlikstilbudet.   Nemndas konklusjon er at klager delvis gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis delvis medhold.  Oslo, 2. mai 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager avviste etterfakturert krav. Klager anførte at informasjonen som er gitt vedrørende tjenesten "Lik Betaling" har vært mangelfull, og at tjenesten ikke har fungert. Klager hevdet derfor at dette bør frita han for plikt til å betale sluttavregningen. Klager reagerte på at han ikke fikk logget inn og sett avtalen på "Min side" på selskapets nettsider. Hafslund Strøm AS hevdet at det ikke er grunnlag for å frita klager fra hele ansvaret for å betale for det faktiske forbruket for nettleie og kraft, og krevde at klager betaler 60 % av opprinnelig opphørsfaktura. Hafslund Strøm AS erkjente at det har vært feil i deres systemer for overvåking av strømforbruk hos kundene, noe som har medført at vesentlig økning i forbruk ikke er fanget opp. Hafslund Strøm AS hevdet at dette ikke kan frita klager fullt ut for betalingsforpliktelsen. Klager ble enstemmig gitt medhold. Hafslund Strøm AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.  Regelverk : Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 1-3  Historikk :   13.07.21 – Kundeforhold avsluttet.   Krav: Klager avviser etterfakturert krav på kr 11 345,90.  Partenes anførsler:  Klager avviser fakturert krav. Klager anfører at informasjonen som er gitt vedrørende tjenesten "Lik Betaling" har vært mangelfull, og at tjenesten ikke har fungert. Klager mener derfor at dette bør frita han for plikt til å betale sluttavregningen.  Klager hevder at han i samtale med kundeservice fikk medhold i at selger ikke hadde informert godt nok om vilkårene for tilleggstjenesten under innsalgssamtalen. Det hevdes også at klager ble fortalt at feilen gjaldt flere kunder, og at feilen skulle rettes opp internt.   Klager reagerer på at han ikke får logget inn og sett avtalen på "Min side" på selskapets nettsider. Klager mener dette bekrefter at hendelsen er et avvik i deres systemer, og ikke er noe klager kan bære ansvar for.  Hafslund Strøm AS (Hafslund Strøm) hevder at det ikke er grunnlag for å frita klager fra hele ansvaret for å betale for det faktiske forbruket for nettleie og kraft, og krever at klager betaler 60 % av opprinnelig opphørsfaktura. Hafslund Strøm påtar seg deler av ansvaret da tjenesten ikke har fungert optimalt for klager og har derfor kun fakturert klager for kr. 6807,54.   Hafslund Strøm viser til at tjenesten er et tillegg, hvor det anbefalte månedsbeløpet som faktureres justeres dersom det er større endringer i en kundes forbruk. Hafslund Strøm erkjenner at det har vært feil i deres systemer for overvåking av strømforbruk hos kundene, noe som har medført at vesentlig økning i forbruk ikke er fanget opp. I klagers tilfelle medførte dette et etterslep på kr 11 345,90 ved opphør av kundeforholdet.  Hafslund Strøm viser til at tjenesten ikke er en fastprisavtale, men en løsning som skal bidra til jevnere månedlige fakturaer enn om tjenesten ikke er tillagt, for å slik skape forutsigbarhet for kundene. Hafslund Strøm erkjenner at tjenesten ikke har fungert optimalt, men at dette ikke kan frita klager fullt ut for betalingsforpliktelsen.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.     I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro.   Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.  Elklagenemndas sekretariat har oppfordret Hafslund Strøm i e-post av 29.09.21 til å fremlegge kopi av dokumentasjon som klager har mottatt i forkant og etterkant av avtaleinngåelsen. Dette har ikke innkommet. Når Hafslund Strøm velger å ikke komme med denne dokumentasjonen fremstår det klart for nemnda at den bevistvil som da blir skapt må gå ut over Hafslund Strøm. På denne bakgrunn legger nemnda til grunn klagers anførsler, og vilkårene for tilleggsbetaling er dermed ikke oppfylt.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK   Klager gis medhold. Oslo, 2. mai 2022   Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge  Lars Lima, Energi Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalen og dens vilkår. Klager avviste krav om bruddgebyr og krevde dette refundert. Klager anførte at hun aldri ble opplyst om bindingstid på tre år, og hevdet derfor at Bærum Energiomsetning AS ikke kan kreve at hun skal betale bruddgebyr. Klager påpekte også at hun burde kunne benytte angreretten, slik hun forsøkte ved korrespondanse med Bærum Energiomsetning AS i etterkant av avtaleinngåelsen. Klager mener at angreretten ikke var utløpt da hun kontaktet Bærum Energiomsetning AS. Bærum Energiomsetning AS anførte at de har gitt tilstrekkelig informasjon om avtalevilkårene ved avtaleinngåelse per telefon, og viser til SMS som ble sendt ut med lenke til avtalevilkårene. Bærum Energiomsetning AS avviste klagers påberopelse av angrerett, da denne utløper 14 dager etter avtaleinngåelse. Under dissens ble klager gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om avtalen og dens vilkår.    Regelverk Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 1-3.    Historikk 09.03.21 – Kundeforhold opprettet.     06.04.21 – Kundeforhold avsluttet.        Krav Klager avviser krav om bruddgebyr og krever dette refundert.      Partenes anførsler: Klager anfører at hun aldri ble opplyst om bindingstid på tre år, og mener derfor at Bærum Energiomsetning ikke kan kreve at hun skal betale bruddgebyr.    Klager mener også at hun burde kunne benytte angreretten, slik hun forsøkte ved korrespondanse med Bærum Energiomsetning i etterkant av avtaleinngåelsen. Klager mener at angreretten ikke var utløpt da hun kontaktet Bærum Energiomsetning.    Klager krever at Bærum Energiomsetning tilbakebetaler bruddgebyret i sin helhet.    Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) anfører at de har gitt tilstrekkelig informasjon om avtalevilkårene ved avtaleinngåelse per telefon, og viser til SMS som ble sendt ut med lenke til avtalevilkårene. Bærum Energiomsetning viser til at klager har bekreftet tilbudet per SMS.     Bærum Energiomsetning viser til avtalens vilkår, hvor det fremgår hvilket produkt som faktureres til klager, bindingstid/oppsigelsestid og øvrige konsekvenser ved avtalebrudd.    Bærum Energiomsetning opplyser at klager tok kontakt den 18.08.21, hvor hun ønsket å benytte seg av angreretten. Bærum Energiomsetning valgte å gi tilbud om reaktivering av avtalen og kreditering av bruddgebyr ved reaktivering. Bærum Energiomsetning avviste klagers påberopelse av angrerett, da denne utløper 14 dager etter avtaleinngåelse.    Nemnda ser slik på saken  Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.      Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.       Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.      Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.     Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på 57,3 øre/kWh og et månedsgebyr på kr 49 per målepunkt. Det står også at avtalen har 36 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene.      Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10, ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.       Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. I dette tilfellet har Bærum Energiomsetning gitt klager opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider. Nemnda er av den oppfatning at hyperlenker ikke kan anses som et varig medium da innholdet som lenkene peker på kan endres når som helst, og etter at tilbudet er sendt ut.     Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd.     Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.      Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke der forbrukeren ikke uttrykkelig har bedt om at leveringen skal begynne innen utløpet av angrefristen eller ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a og b. Dette er situasjonen i denne saken.    Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken.   Det er nemndas vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Klager har heller ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert.      På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak     VEDTAK    Klager gis medhold.   Oslo, 2. mai 2022   Ragnar Lindefjeld, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Energi Norge    Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse og dens vilkår. Klager avviste krav om bruddgebyr. Klager hevdet at han har vært utsatt for svindel av Bærum Energiomsetning AS. Klager anførte at det aldri ble gitt opplysninger om bruddgebyr ved avtaleinngåelse per telefon, og mener at informasjon om dette heller ikke var tilstrekkelig kommunisert i bekreftelses-SMS. Bærum Energiomsetning AS anførte at det ble gitt tilstrekkelig informasjon om avtalen og dens vesentlige vilkår ved innsalgssamtalen. Bærum Energiomsetning AS påpekte at de ikke har mottatt ønske om å benytte angreretten innen angrefristens utløp. Bærum Energiomsetning AS opprettholdt krav om bruddgebyr. Under dissens ble klager gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og dens vilkår.  Regelverk : Standard kraftleveringsavtale §§1-2 og 1-3.  Historikk :   07.07.21 – Kundeforhold opprettet.  Krav: Klager avviser krav om bruddgebyr.  Partenes anførsler:  Klager anfører at Bærum Energiomsetning ved innsalgssamtale per telefon hevdet å være samarbeidspartner med hans daværende strømleverandør SmartEnergi, og at dette var grunnen til at han valgte å inngå avtalen. Klager mener han har vært utsatt for svindel av Bærum Energiomsetning.  Klager anfører at det aldri ble gitt opplysninger om bruddgebyr ved avtaleinngåelse per telefon, og mener at informasjon om dette heller ikke var tilstrekkelig kommunisert i bekreftelses-SMS.  Klager anfører subsidiært at hans bruk av angreretten var rettidig, og at hans bruk av angreretten derfor ikke kan avvises av Bærum Energiomsetning.  Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) anfører at det gis tilstrekkelig informasjon om avtalen og dens vesentlige vilkår ved innsalgssamtalen den 07.07.21.   Bærum Energiomsetning avviser klagers anførsel om at de har tilknytning til SmartEnergi, og mener de aldri har gitt uttrykk for å ha forretningsforbindelser til dette selskapet.   Bærum Energiomsetning mener de ikke har mottatt ønske om å benytte angreretten innen angrefristens utløp.   Bærum Energiomsetning har tilbudt klager å finne en løsning slik at klager kan unngå bruddgebyr med SmartEnergi ved at hans oppstart flyttes til etter utløp av avtale med denne strømleverandøren.   Bærum Energiomsetning opprettholder krav om bruddgebyr.     Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.    Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.    Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.   Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.  Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på 67,3 øre/kWh og et månedsgebyr på kr 69 per målepunkt. Det står også at avtalen har 36 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene.   Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10, ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.    Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. I dette tilfellet har Bærum Energiomsetning gitt klager opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider. Nemnda er av den oppfatning at hyperlenker ikke kan anses som et varig medium da innholdet som lenkene peker på kan endres når som helst, og etter at tilbudet er sendt ut.   Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd.    Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.    Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a.  Dette er situasjonen i denne saken.  Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken.  Det er nemndas vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Klager har heller ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert.   På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak   VEDTAK   Klager gis medhold. Oslo, 2. mai 2022   Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge  Lars Lima, Energi Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår tilknyttet tilleggstjenesten "Lik betaling". Klager avviste fakturert etterslep. Klager anførte at han ikke kan holdes ansvarlig for svikt i Hafslund Strøm AS sine systemer, og hevdet at han har betalt de månedlige fakturaene i god tro om at dette var tilstrekkelig for å betale for hans forbruk. Klager opplyste å ha vært klar over hva "Lik betaling" innebærer, og at han derfor valgte denne tilleggstjenesten for å sikre seg forutsigbarhet. Hafslund Strøm AS erkjente at det har vært feil i deres systemer, slik at de ikke har fanget opp vesentlige endringer i klagers strømforbruk. Hafslund Strøm AS anførte at klager ikke kan fritas helt for betalingsplikt. Hafslund Strøm AS har fremsatt et forlikstilbud hvor klager er tilbudt 50% avslag på den omtvistede sluttavregningen. Hafslund Strøm AS opprettholdt sitt krav på bakgrunn av at det er faktisk forbruk som er fakturert, og at deres systemsvikt ikke fullt kan frita klager fra betalingsplikt for sluttavregningen. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Hafslund Strøm AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår tilknyttet tilleggstjenesten "Lik betaling".   Regelverk Standard kraftleveringsavtale §§ 2-1 og 2-2.   Historikk   12.08.21 – Sluttavregning.   Krav Klager avviser fakturert etterslep på kr. 14 258,70.   Partenes anførsler Klager anfører at han ikke kan holdes ansvarlig for svikt i Hafslund Strøm sine systemer, og hevder han har betalt de månedlige fakturaene i god tro om at dette var tilstrekkelig for å betale for hans forbruk. Klager viser til at han ikke ville mottatt en faktura med dette etterslepet dersom deres systemer hadde fungert i tråd med avtalen og dens vilkår.   Klager opplyser å ha vært klar over hva "Lik betaling" innebærer, og at han derfor valgte denne tilleggstjenesten for å sikre seg forutsigbarhet. Klager motsetter seg ikke justeringer av månedsbeløp dersom det er behov for dette, men viser til at det springende punkt er at han ikke er blitt informert av Hafslund Strøm om økningen i forbruket, og at de ikke justerte månedsbeløpet som avtalt ved avtaleinngåelse.   Klager avviser fakturert krav.    Hafslund Strøm AS (Hafslund) viser til at tvisten dreier seg om tilleggstjenesten "Lik betaling". Det opplyses om at tjenesten har en fast kostnad på kr 49,- per måned, og hensikten med tjenesten er å skape forutsigbarhet for kundene ved at de betaler et fast beløp hver måned basert på deres snittforbruk gjennom ett år.    Hafslund erkjenner at det har vært feil i deres systemer, slik at de ikke har fanget opp vesentlige endringer i klagers strømforbruk. Da dette ikke ble fanget opp, bygde det seg opp en negativ restanse. Hafslund viser til at de nå har nye systemer som bedre skal fange opp tilfeller som dette, og slik unngå større etterslep.    Hafslund anfører at klager ikke kan fritas helt for betalingsplikt. Det vises til at det er fremsatt forlikstilbud hvor klager er tilbudt 50% avslag på den omtvistede sluttavregningen, men at dette ble avslått av klager. Dette forlikstilbudet ville medført at klager måtte betale kr 6 579,35. Hafslund mener de har strukket seg langt for å imøtekomme klager.    Hafslund viser til avtalevilkårene hvor det fremgår at faktisk forbruk vil bli avregnet ved opphør av tjenesten, ved store avvik fra reelt forbruk eller ved utflytting fra bolig.     Hafslund opprettholder sitt krav på bakgrunn av at det er faktisk forbruk som er fakturert, og at deres systemsvikt ikke fullt kan frita klager fra betalingsplikt for sluttavregningen.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.     I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro.       Ut fra foreliggende opplysninger og dokumentasjon, legger nemnda til grunn at klager har vært aktiv med betalingstjenesten "Lik betaling". Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren, som forutsetningsvis er litt høyere enn forventet forbruk i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet forbruk i vinterhalvåret. Poenget med tjenesten er å jevne ut kundens månedlige innbetalingsforpliktelse over årets 12 måneder. De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot Lik betaling-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.  I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det har vært en faktureringsfeil. Hafslund har erkjent at det har vært en feil i deres systemer som har medført at prisendringer i markedet ikke har blitt fanget opp. Dette har ført til at det jevne beløpet til betalingstjenesten ikke har blitt oppjustert og det er derfor blitt opparbeidet en negativ saldo på Lik betaling-kontoen.  Spørsmålet er følgelig om klager var i aktsom god tro. Dette beror på en konkret vurdering.   Nemnda bemerker at saksforholdet i denne saken skiller seg fra saksforholdet i lignende tidligere saker i nemndas praksis. I denne saken legger nemnda særlig vekt på at klager var tilstrekkelig informert om betalingstjenesten. Nemnda mener på denne bakgrunn at klager ikke har vært i aktsom god tro og Hafslund Strøm har derfor rett til å kreve tilleggsbetaling.   Hafslund Strøm har fremsatt et forlikstilbud om å ettergi halvparten av kravet mot kunden. Nemnda finner dette tilbudet rimelig. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 2. mai 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet i forbindelse med omlegging av luftstrekk. Klager krevde flytting av luftstrekk. Klager opplyste at hun ikke har innvendinger mot at stolpene ved hennes fritidsbolig brukes til kabelstrekk, men at hun ikke ønsker at kabel føres videre til en oppsatt stolpe til inntaksstolpen. Klager avviste selskapets påstand om at hun har vært i kontakt med entreprenør for prosjektet før omleggingen, og viste til at hun ville ha reagert dersom han ble presentert for disse planene før de ble iverksatt. Klager krevde at en påle blir satt opp i området, slik at nåværende linjespenn blir trukket vekk fra uteplassen og fritidsboligen hans.  Varanger Kraftnett AS anførte at de ikke har rutiner for å varsle skriftlig til grunneiere når det ikke blir gjort inngrep i terrenget, men at det avklares muntlig på stedet.  Varanger Kraftnett AS viste til at de har tilbudt klager montering av fuglepigger for å forsøke å bøte på problemet som er oppstått med fugl på hengeledning, men at dette er avvist av klager. Klager ble enstemmig gitt medhold. Varanger Kraftnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet i forbindelse med omlegging av luftstrekk.     Regelverk Standard Tilknytningsvilkår.     Historikk Våren 2020 – Omlegging av kabelstrekk     Krav Klager krever flytting av luftstrekk.    Partenes anførsler Klager krever at luftstrekket flyttes.     Klager opplyser om at hun ikke har innvendinger mot at stolpene ved hennes fritidsbolig brukes til kabelstrekk, men at hun ikke ønsker at kabel føres videre til en oppsatt stolpe til inntaksstolpe. Klager påpeker at kabelstrekket da går over utegrill på hans terrasse. Flyttingen av kabelen har medført mye avføring fra fugler som setter seg på linjen, og som gjør bruk av terrassen sjenerende. Klager opplever situasjonen som uholdbar, og mener at omleggingen av kabelstrekket har medført reduksjon av verdien på fritidsboligen.    Klager avviser selskapets påstand om at hun har vært i kontakt med entreprenør for prosjektet før omleggingen, og viser til at hun ville ha reagert dersom hun ble presentert for disse planene før de ble iverksatt. Klager bekrefter at de var i kontakt med en montør som opplyste at ny kabel skulle monteres, men hevder at det ikke ble gitt opplysninger om hvor disse skulle monteres.    Klager kjenner seg ikke igjen i selskapets beskrivelse av krevende terreng i området rundt hans fritidsbolig. Klager opplyser at det kjøres med ATV, scooter mv. i området. Klager hevder at det fra utegrillsområdet på hennes uteplass er ca 30 meter langs sti som går mot veien hvor det er nesten flatt.     Klager krever at en påle blir satt opp i området, slik at nåværende linjespenn blir trukket vekk fra uteplassen og fritidsboligen hennes.     Varanger Kraftnett AS (Varanger Kraftnett) viser til at de i forbindelse med ombygging av fylkesvei i området ble nødt til å fjerne stolper som forsyner flere fritidsboliger. Varanger Kraftnett viser til at det er krevende terreng i området, og at det å flytte stolper i fjellsider ikke lot seg gjøre. På bakgrunn av det hevdes det at nytt trasevalg måtte gå via eksisterende stolper. Det opplyses om at stolpene det er snakk om ikke er innenfor punktfestet til klager, og at de befinner seg på FeFo sin eiendom.     Varanger Kraftnett anfører at de ikke har rutiner for å varsle skriftlig til grunneiere når det ikke blir gjort inngrep i terrenget, men at det avklares muntlig på stedet.     Varanger Kraftnett viser til at de har tilbudt klager montering av fuglepigger for å forsøke å bøte på problemet som er oppstått med fugl på hengeledning, men at dette er avvist av klager.     Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder tvist om fremføring av distribusjonsnett.   I Standard tilknytningsvilkår § 3-4 heter det blant annet at nettselskapet har rett til å legge luftledning eller jordkabel som distribusjonsnett eller stikkledning over grunn som en installasjonseier eier eller fester, frem til andre installasjonseiere. Fremføring skjer som regel uten vederlag, men installasjonseier skal på forhånd gis mulighet til å uttale seg om ledningstrasé og plassering av stolper og annet utstyr. Distribusjonsnett og arbeidet med dette skal medføre minst mulig ulempe for grunneier eller fester.   Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ikke ble kontaktet før omlegging av kabelstrekket ble gjennomført. Etter nemndas syn har nettselskapet brutt varslingsplikten. Klager har derfor krav på omlegging av kabelstrekket. Nemnda legger særlig vekt på at klager ikke har hatt mulighet til å påvirke lokaliseringen av kabelstrekket og det skal foretas på en slik måte at det er til minst mulig ulempe for berørte grunneiere. Etter nemndas syn må selskapet bære risikoen for at kabelstrekket er plassert slik at det medførte en større ulempe enn nødvendig for klager da nettselskapet ikke overholdt sin varslingsplikt.    Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klager gis medhold.   Oslo, 2. mai 2022   Ragnar Lindefjeld, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Energi Norge    Lars Lima, Energi Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Sak reg.nr : 21-191 Klage på avtaleinngåelse og -vilkår – NordlysEnergi AS Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse og avtalens vilkår. Klager avviste krav om bruddgebyr. Klager anførte at NordlysEnergi AS ikke har overholdt sin opplysningsplikt vedrørende avtalevilkår ved dørsalg. Klager hevdet at han ikke ble opplyst om vesentlige avtalevilkår som eksempelvis bindingstid før angrefristen var utløpt, og reagerte på at dette ikke er gjort på en klar og forståelig måte. Klager viste til at avtalevilkårene fremgår på baksiden av avtaledokumentet som ble signert og hevdet at dette ikke er tilstrekkelig og klar informasjon om avtalens vilkår. Klager hevdet at de manglende opplysninger om avtalens innhold ved avtaleinngåelse medfører et brudd på angrerettloven. NordlysEnergi AS har fremholdt at selger muntlig opplyste om angrerettloven og avtalens bindingstid, og viste til at dette skal fremgå av avtalens vilkår som ble tilsendt klager i etterkant av avtaleinngåelse. NordlysEnergi AS avviste klagers anførsler om brudd på angrerettloven. Klager ble enstemmig gitt medhold. NordlysEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalens vilkår.  Regelverk : Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4. Angrerettloven.  Historikk :   03.03.21 – Kundeforhold opprettet.   Krav: Klager avviser krav om bruddgebyr.  Partenes anførsler:  Klager anfører at NordlysEnergi AS ikke har overholdt sin opplysningsplikt vedrørende avtalevilkår ved dørsalg. Klager hevder at han ikke ble opplyst om vesentlige avtalevilkår som eksempelvis bindingstid før angrefristen var utløpt, og reagerer på at dette ikke er gjort på en klar og forståelig måte.  Klager viser til at avtalevilkårene fremgår på baksiden av avtaledokumentet som ble signert og hevder at dette ikke er tilstrekkelig og klar informasjon om avtalens vilkår. Klager påpeker forbrukeren skal ha all vesentlig informasjon før avtaleinngåelsen, og at det derfor ikke skal være nødvendig å lese gjennom avtalevilkårene i ettertid.  Klager mener at de manglende opplysninger om avtalens innhold ved avtaleinngåelse medfører et brudd på angrerettloven § 8, og viser til at det er NordlysEnergi som har bevisbyrden i saken.   Klager avviser krav om bruddgebyr.  NordlysEnergi AS (NordlysEnergi) har blitt forespurt om en uttalelse i saken ved e-poster av 11.06.21, 23.06.21, 06.07.21, 21.12.21 og 31.01.22, men har ikke kommet med et tilsvar i saken.   NordlysEnergi har i svar til klager fremholdt at selger muntlig opplyste om angrerettsloven og avtalens bindingstid, og viser til at dette skal fremgå av avtalens vilkår som ble tilsendt klager i etterkant av avtaleinngåelse.   NordlysEnergi avviser klagers anførsler om brudd på angrerettloven.   Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder tvist om bindende avtale er inngått, herunder spørsmål om klager kan gå fra avtalen uten å betale bruddgebyr.  I henhold til nemndsavtalen pkt. 1.7 kan nemnda, hvis motparten ikke har kommet med uttalelse, avgjøre saken på grunnlag av saksfremstillingen i klagen. Elklagenemndas sekretariat har oppfordret NordlysEnergi AS i brev av 13.04.21 og i e-poster av 11.06.21, 23.06.21, 06.07.21, 21.12.21 og 27.04.22 til å legge frem kopi av all dokumentasjon som klager har mottatt i forkant og etterkant av avtaleinngåelsen. Dette er ikke innkommet. Når NordlysEnergi AS velger å ikke komme med dette fremstår det klart for nemnda at den bevistvil som da blir skapt må gå ut over NordlysEnergi AS. På denne bakgrunn legger nemnda til grunn klagers anførsler, og bindende avtale kan ikke anses inngått og klager kan dermed gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 2. mai 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge  Lars Lima, Energi Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Sak reg.nr : 21-206 Klage på avtaleinngåelse og -vilkår – NordlysEnergi AS Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelsen og dens vilkår. Klager avviste krav om bruddgebyr. Klager inngikk avtale med NordlysEnergi AS ved dørsalg. I etterkant av dette ble klager kontaktet av sin tidligere strømleverandør med et nytt tilbud. Klager valgte da å takke ja til tilbudet avbryt avtalen som ble inngått med NordlysEnergi AS. Klager anførte at bruddgebyret var urettmessig høyt, og hevdet at beløpet ikke reflekterte de faktiske kostnader som kreves erstattet av selskapet via gebyret. NordlysEnergi AS anførte at bruddgebyret er rettmessig, og at klager tydelig informeres om bruddgebyret og dets størrelse i avtalens vilkår som klager er blitt tilsendt etter avtaleinngåelse. NordlysEnergi AS opprettholdt sitt krav ovenfor klager. Klager ble enstemmig gitt medhold. NordlysEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelsen og dens vilkår.  Regelverk : Standard kraftleveringsavtale § 1-2.  Historikk :   Februar 2021 – Kundeforhold opprettet.   Krav: Klager avviser krav om bruddgebyr på kr. 2 105,89.  Partenes anførsler:  Klager inngikk avtale med NordlysEnergi ved dørsalg. I etterkant av dette ble klager kontaktet av sin tidligere strømleverandør med et nytt tilbud. Klager valgte  å takke ja til dette tilbudet og avbrøt avtalen  med NordlysEnergi.   Klager avviser krav om bruddgebyr. Klager anfører at han ikke ble opplyst om bruddgebyr ved avtaleinngåelsen, og hevder derfor at kravet ikke er rettmessig. Klager viste til retningslinjer for dørsalg om opplysningsplikt av vesentlige avtalevilkår og hevder at dette ikke er overholdt av NordlysEnergi.    Klager anfører at bruddgebyret er urettmessig høyt, og hevder beløpet ikke reflekterer de faktiske kostnader som kreves erstattet av selskapet via gebyret.  NorgesEnergi AS (NordlysEnergi) har ikke besvart Elklagenemndas forespørsler av 11.05.21, 11.06.21, 23.06.21, 06.07.21, 11.08.21 og 10.01.22 hvor det er bedt om et tilsvar i saken.  Av NordlysEnergis svar til klager fremgår det at de mener at bruddgebyret er rettmessig, og at tydelig informeres om bruddgebyret og dets størrelse i avtalens vilkår som klager er blitt tilsendt etter avtaleinngåelse.   NordlysEnergi har opprettholdt sitt krav ovenfor klager.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder tvist om bindende avtale er inngått, herunder spørsmål om klager kan gå fra avtalen uten å betale bruddgebyr.  I henhold til nemndsavtalen pkt. 1.7 kan nemnda, hvis motparten ikke har kommet med uttalelse, avgjøre saken på grunnlag av saksfremstillingen i klagen. Elklagenemndas sekretariat har oppfordret NordlysEnergi AS i brev av 11.05.21 og i e-poster av 11.06.21, 23.06.21, 06.07.21, 11.08.21 og 10.01.22 til å legge frem kopi av all dokumentasjon som klager har mottatt i forkant og etterkant av avtaleinngåelsen. Dette er ikke innkommet. Når NordlysEnergi AS velger å ikke komme med dette fremstår det klart for nemnda at den bevistvil som da blir skapt må gå ut over NordlysEnergi AS.  På denne bakgrunn legger nemnda til grunn klagers anførsler, og bindende avtale kan ikke anses inngått og klager kan dermed gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 2. mai 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge  Lars Lima, Energi Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om ansvarsforhold for tilknytningskostnader. Klager krevde at Rollag Elektrisitetsverk SA kostnadsfritt tilkobler hans bolig til deres nett. Klager hevdet at Rollag Elektrisitetsverk SA vederlagsfritt overførte linjen han er tilknyttet til, til Verja Kraft SA, uten at dette er dokumentert. Klager avviste at det er han som skal dekke kostnader for gjentilknytning til Rollag Elektrisitetsverk SA sitt nett. Rollag Elektrisitetsverk SA bekreftet at klager tidligere var tilknyttet deres nett, men at det i 2004 ble opprettet et småkraftverk i hans nærområde – Verja Kraft SA. Rollag Elektrisitetsverk SA påpekte at klager valgte da å bli kunde hos Verja Kraft SA, og er fremdeles det i dag.  Rollag Elektrisitetsverk SA anførte at det ikke er mulig å tilkoble klager til deres nett igjen uten at det vil tilkomme ombyggingskostnader. Rollag Elektrisitetsverk SA opprettholdt krav om ombyggingskostnader og avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Rollag Elektrisitetsverk SA benytter Energi Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om ansvarsforhold for tilknytningskostnader.    Regelverk Standard Tilknytningsvilkår.    Historikk 2004 – Klager inngår avtale om nettleie med Verja Kraft    Krav Klager krever at Rollag Elektrisitetsverk kostnadsfritt tilkobler hans bolig til deres nett.    Partenes anførsler Klager anfører at RE må påkoste ny linje slik at klager kan tilkobles til deres nett. Det opplyses om at klager tidligere var koblet til Verja Kraft, men at det tidligere var RE som eide denne linjen. Klager hevder at RE vederlagsfritt overførte linjen han er tilknyttet til, til Verja Kraft, uten at dette er dokumentert.    Klager avviser at det er han som skal dekke kostnader for gjentilknytning til RE nett.    Rollag Elektrisitetsverk SA (Rollag Elektrisitetsverk) bekrefter at klager tidligere var tilknyttet deres nett, men at det i 2004 ble opprettet et småkraftverk i hans nærområde – Verja Kraft. Klager valgte da å bli kunde hos Verja Kraft, og er fremdeles det i dag.     Rollag Elektrisitetsverk opplyser at klager var tilknyttet deres nett via luftlinjen som var eid og driftet av Rollag Elektrisitetsverk. Ved klagers overgang til Verja Kraft ble luftlinjen tilkoblet via Rollag Elektrisitetsverk koblet vekk fra deres nett, og driftsansvaret for linjen ble da overført til Verja Kraft. Klager er derfor uten tilknytning til Rollag Elektrisitetsverk sitt nett per i dag.    Rollag Elektrisitetsverk anfører at det ikke er mulig å tilkoble klager til deres nett igjen uten at det vil tilkomme ombyggingskostnader. Rollag Elektrisitetsverk påpeker at de ikke har anledning til å gjenoppta eierskap for luftlinjen til klagers anlegg.    Rollag Elektrisitetsverk opprettholder krav om ombyggingskostnader og avviser klagers krav.     Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om fremføring av distribusjonsnett.     Nettselskapet kan i henhold til Standard Tilknytningsvilkår § 5 fastsette et anleggsbidrag for å dekke anleggskostnadene ved nye nettilknytninger eller ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder.    Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at det er grunnlag for kravet om anleggsbidrag. Nemnda legger vekt på at det i dette tilfellet er snakk om ny nettilknytning. At klager har vært tilknyttet nettet tidligere og selv valgt å koble seg fra nettet, gir ikke grunnlag til kostnadsfri tilknytning. Nemnda kan ikke se at det er dokumentert eller sannsynliggjort omstendigheter som tilsier at regelverket ikke er fulgt. Nemnda har derfor kommet frem til at Rollag Elektrisitetsverk SA kan kreve anleggsbidrag som for ny tilknytning.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klager gis ikke medhold.   Oslo, 2. mai 2022   Ragnar Lindefjeld, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Energi Norge    Lars Lima, Energi Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning etter hendelse i nettet. Klager krevde utgifter til reparasjon av varmepumpe dekket. Klager krevde også utgifter til økte strømutgifter og utgifter til vedfyring dekket. Klager hevdet at han led et økonomisk tap som følge av driftsforstyrrelse i nettet. Klager anførte at det ikke var snakk om noen naturkatastrofe eller forhold av ekstremvær. Klager hevdet at nettselskapet hadde objektivt sett påvirknings- eller kontrollmuligheter. Klager påpekte at det er nettselskapet som har ansvaret for å holde linjen tilstrekkelig ryddet. Klager hevdet at det er innenfor nettselskapets kontroll og mener at nettselskapet har hatt mulighet til å forhindre mangelen, ved grundigere rydding langs linjen og/eller kontroll ved anlegget. Agder Energi Nett AS viste til at det oppstod en driftsforstyrrelse i nettet som forsyner klagers anlegg. Det var en tretopp utenfor ryddebeltet som hadde knekt grunnet våt snø og vind. Klager fikk halv spenning mellom to av fasene i perioden til klager selv koblet ut et av eller begge anleggene. Agder Energi Nett AS påpekte at ingen andre kunder på trafokretsen ble berørt av hendelsen. Agder Energi Nett AS viste til at de alltid vurderer om det er akutt fare for at trærne kan skape lavspentnettet og kostnaden dekkes av nettselskapet. Agder Energi Nett AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Agder Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder krav om erstatning etter hendelse i nettet.   Regelverk: Standard Nettleieavtale § 14.  Historikk:  11.03.21 – Hendelse i nettet.   Krav: Klager krever utgifter til reparasjon av varmepumpe dekket. Klager krever også utgifter til økte strømutgifter og utgifter til vedfyring dekket. Totalt kr. 61 250.  Partenes anførsler:  Klager hevder at han led et økonomisk tap som følge av driftsforstyrrelse i nettet den 11.03.21. Driftsforstyrrelsen førte til at klager fikk problemer med varmepumpen og klager kontaktet derfor installatør. Klager opplyser at han i tillegg til den direkte kostnaden for reparasjon av varmepumpen også har hatt et vesentlig større strømforbruk samt at klager måtte fyre vesentlig mer med ved. Da det var lang leveringstid på deler fra varmepumpeprodusenten, fikk klager i tillegg økte kostnader frem til varmepumpa ble reparert.   Klager anfører at han tidligere har meldt fra til nettselskapet om at det er flere høye trær som står langs linjen og at han frykter at disse kan falle ned og skade nettet. Klager viser også til en hendelse den 11.02.18, hvor det var strømbortfall i over ett døgn.   Klager viser blant annet til forbrukerkjøpsloven, forarbeidene til forbrukerkjøpsloven og Rt-2004-675, og hevder at vilkårene for ansvarsfritak ikke er oppfylt. Klager anfører at det ikke var snakk om noen naturkatastrofe eller forhold av ekstremvær. Det var vanlig vintervær med tung, bløt snø. Klager mener at nettselskapet hadde objektivt sett påvirknings- eller kontrollmuligheter. Klager påpeker at det er nettselskapet som har ansvaret for å holde linjen tilstrekkelig ryddet. Klager hevder at det er innenfor nettselskapets kontroll og mener at nettselskapet har hatt mulighet til å forhindre mangelen, ved grundigere rydding langs linjen og/eller kontroll ved anlegget. Hadde det aktuelle treet vært ryddet, ville ikke skaden inntruffet.   Klager krever utgifter til reparasjon av varmepumpe dekket. Klager krever også utgifter til økte strømutgifter og utgifter til vedfyring dekket.   Agder Energi Nett AS (AEN) viser til at det oppstod en driftsforstyrrelse i nettet som forsyner klagers anlegg den 11.03.21. Det var en tretopp utenfor ryddebeltet som hadde knekt grunnet våt snø og vind. Tretoppen hadde kilt seg opp ned i stolpen og skadet lavspentlinjen. Tretoppen falt på lavspent forsyningsledningen til klagers to anlegg. Dette medførte videre at en av tre faser røyk av. Klager fikk halv spenning mellom to av fasene i perioden til klager selv koblet ut et av eller begge anleggene. AEN påpeker at ingen andre kunder på trafokretsen ble berørt av hendelsen.   AEN anfører at de har nyryddet den aktuelle strømlinjen i 2021. Denne linja var en del av et større prosjekt. Forrige gang denne linjen ble ryddet var i 2015. AEN hevder at det ikke er noe som indikerer at de har forsømt linjerydding. AEN anfører at de har gjort det som nettselskapet kunne gjøre for å unngå hendelsen. AEN mener at de ikke kunne oppdaget mangelen eller kunne hatt kontroll over at den aktuelle tretoppen utenfor ryddebeltet falt på den aktuelle linjen. AEN hevder at de ikke kan se at AEN med ytterligere tiltak i nettet ville ha kunnet unngå at slike feil kunne oppstå. Feilen kunne heller ikke vært unngått eller overvunnet med hjelp av større ryddebelter.   AEN viser til klagers anførsel om at AEN skal holdes ansvarlig for kostnader i forbindelse med fyring i påvente av deler fra varmepumpeprodusent og anfører at dette er en urimelig kostnad å pålegge nettselskapet og at klager har en tapsbegrensningsplikt.  AEN viser til at de alltid vurderer om det er akutt fare for at trærne kan skape lavspentnettet og kostnaden dekkes av AEN.   AEN viser til at hele Agder ble rammet av ekstremt uvær i perioden 15-13. januar og 9-18. februar 2019. Værsituasjonen medførte mange feil i strømnettet. I etterkant av denne hendelsen har AEN gjennomført mange ulike tiltak for å unngå at slike hendelser kan gjenta seg.   AEN avviser erstatningsansvar.   Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder krav om erstatning etter hendelse i nettet.  I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.   For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings- eller kontrollmulighet.   Hvorvidt kontrollansvaret kan gjøres gjeldende, beror på en konkret vurdering. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på innklagede. Innklagede må således sannsynliggjøre at årsaken ligger utenfor deres kontroll for å unngå ansvar for tap/skade hos kunden.    I denne saken er det uomtvistet at skadens årsak er en tretopp som hadde knekt grunnet våt snø og vind. Tretoppen falt på lavspent forsyningsledning tilhørende klagers anlegg. Spørsmålet er følgelig om hendelsen er innenfor selskapets kontrollsfære, herunder om det er grunnlag for å bebreide nettselskapet for uaktsomme handlinger eller unnlatelser. I dette tilfellet om det har vært mangelfull linjerydding som har ført til klagers skade.   Nettselskapenes ryddebelte ble vurdert i dom fra Høyesterett HR-2022-192-A avsnitt 76 og 77: "Det avgjørende er at trefallet var en skadeårsak som objektivt sett lå innenfor det selskapet kunne påvirke og kontrollere. Selskapet hadde flere mulige handlingsalternativer som ville ha forhindret skaden (…) I hvilken utstrekning ledningsnettet skal sikres mot trefall, beror på en løpende vurdering som ligger hos nettselskapet, og det er på det rene at det ikke vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig å sikre hele ledningsnettet mot enhver skade som følge av trefall. At selskapet ut fra egne risikovurderinger beslutter ikke å gjennomføre sikringshogst eller traséutvidelse som hindrer fall av nærstående trær i et område, gir imidlertid ikke grunnlag for å anse skadeårsaken for å ligge utenfor selskapets kontroll, dersom risikoen materialiserer seg og fører til skade." Ut fra foreliggende opplysninger, kan nemnda ikke se at Agder Energi Nett har godtgjort at årsaken til skaden lå utenfor deres kontroll, samt at det ikke med rimelighet kunne ventes at Agder Energi Nett gjorde ytterligere grep for å unngå eller overvinne følgende av denne situasjonen. Agder Energi Nett har ikke godgjort at de praktiske og realistiske kontrollmulighetene er uttømt. Etter nemndas syn ligger derfor hendelsen innenfor selskapets kontrollsfære. Klager har fremsatt flere ulike krav. For det første et krav om at økte strømutgifter dekkes. For det andre et krav om at utgifter til vedfyring dekkes. For det tredje et krav om at utgifter til reparasjon av varmepumpa dekkes. Etter nettavtalens § 13-4 begrenses erstatning til å gjelde "det økonomiske tapet" kunden er påført ved kontraktsbruddet. Den første tapsposten gjelder økte strømutgifter. Nemndas flertall – nemndas leder og bransjerepresentantene - kan ikke se at det er tilstrekkelig årsakssammenheng mellom hendelsen i nettet og disse kostnadene. Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman – mener tapet ikke er tilstrekkelig dokumentert. Den andre tapsposten gjelder utgifter til vedfyring. Klager har ikke dokumentert dette kravet, og nemnda har dermed ikke et forsvarlig grunnlag for å utmåle en erstatning. Hva gjelder klagers krav om utgifter til reparasjon av varmepumpen er nemnda delt i synet. Flertallet – lederen og bransjens representanter – har vurdert det slik: En «væske til vann» varmepumpe er vanligvis utstyrt med forskjellige vern for å hindre skade på varmepumpen som følge av feil ved strøm/spenning, både ved for lav eller for høy spenning, samt ved fasebortfall m.v. Videre vil det også være behov for termisk vern på «væske til vann» varmepumper slik at den kobles ut dersom den blir for varm.  Det at en fase kan falle ut er ikke uvanlig og må påregnes fra tid til annen. Dette kan skyldes feil i både eksternt nett og kundens eget interne nett, f.eks ved kontaktfeil, brudd, sikringsfeil m.v. Det er naturlig at det finnes forskjellige sikkerhetsanordninger på slike maskiner som hindrer skade som følge av feil ved strøm/spenning, både ved for lav eller for høy spenning, samt ved fasebortfall m.v.  I denne saken er det opplyst i Skaderapporten at «Feilkode fra varmepumpe er mangel på fase og overstrøm.  Det er kontrollert at alle 3-faser inn på kompressoren er i orden.  Det mistenkes at det er dårlig kontakt eller mangel på en fase inne i kompressoren.  Kompressoren er hermetisk lukket og kan ikke kontrolleres.  Vi kan ikke med sikkerhet fastslå skadesårsak, men sannsynlig skadesårsak er mangel på en fase på strømnettet.  For å få varmepumpen tilbake i drift må det byttes kompressor.» Videre er det opplyst at dette er en DVI (Dansk varmepumpe industri), 40 kW frekvensregulert væske-vann varmepumpe. Danfoss frekvensomformer og kompressor. Videre er det opplyst at Danfoss frekvensomformer skal være utstyrt med vern.  Klager har opplyst at det er usikkert om vern har fungert som det skulle når skaden oppstod. Flertallet legger til grunn at en 40 kW væske til vann varmepumpe er en kostbar installasjon som bør være utstyrt med vern som kobler varmepumpen bort fra nettet dersom en fase faller ut, slik at pumpen ikke skades ved fasebortfall. Dersom varmepumpen var utstyrt med vern, og det hadde fungert som tilsiktet, hadde varmepumpen ikke blitt skadet som følge av fasebortfallet.  Flertallet ser det slik at skaden mest sannsynlig ikke ville oppstått dersom varmepumpens vern mot fasebortfall hadde fungert, og at det dermed ikke er rettslig årsakssammenheng mellom fasebortfallet og tapet. Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman – viser til at nettselskapet er erstatningsansvarlig for tap kunden lider som følge av forsinkelser eller mangler ved nettytelsen, jf. standard nettleieavtale § 13-1. Videre må det foreligge årsakssammenheng mellom tapet og kontraktsbruddet for at AEN skal kunne bli ansvarlige, jf. standard nettleieavtale § 13-1, og tapet må ikke være for fjernt og avledet, jf. § 13-4. I dette tilfellet foreligger det et dokumentert tap og det foreligger et ansvarsgrunnlag (kontrollansvar). Spørsmålet er om det foreligger årsakssammenheng mellom faseutfallet og skadene på varmepumpa. Klager har anført at årsaken til tapet er faseutfallet/feil ved strømleveransen og at dette ikke er omtvistet. AEN har ikke bestridt at det foreligger årsakssammenheng. Dersom AEN med sin fagkunnskap skulle mene at det ikke var sannsynliggjort en årsakssammenheng enten faktisk eller rettslig, burde selskapet ha imøtegått dette. Sammenfallet i tid mellom faseutfallet og feilen på varmepumpa, varmepumpas feilmelding som oppgav fasefeil som årsak og skaderapporten fra Lister Kjøl og Varmeservice som oppgir mangel på fase på strømnettet som en sannsynlig skadeårsak, trekker samlet i retning av at det foreligger årsakssammenheng. Mindretallet legger derfor til grunn at faseutfallet mest sannsynlig var en nødvendig årsak til skadene på varmepumpa, og mindretallet kan ikke se at dette tapet er så fjernt eller avledet at AEN ikke med rimelighet kunne ha forutsett dette som en mulig følge av det aktuelle kontraktsbruddet. Mindretallet kan heller ikke se at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at klager kunne begrenset tapet ved å treffe rimelige tiltak, jf. § 13-5 i standardavtalen. I den forbindelse vises det til at tapsbegrensningsplikten normalt inntrer etter at kontraktsbruddet er et faktum. Det er heller ikke holdepunkter i saken for at klager eventuelt skal ha medvirket til skaden ved egen skyld. Det vises til at varmepumpa var installert av fagfolk. Mindretallets konklusjon er at AEN er ansvarlig for å erstatte klagers kostnader for å utbedre skadene på varmepumpa (kr. 56 250), jf. standardavtalen § 13-1 jf. 13-4. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er avsagt under dissens. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 14. mars 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk og ansvar for kostnader ved målerbytte. Klager krevde målerbytte kostnadsfritt, og at han kompenseres for det han mener er overfakturert. Klager hevdet at Elvia AS konsekvent overfakturerer ham for nettleie hver måned etter at det ble byttet til AMS-måler. Klager hevdet at Elvia AS ikke kan velte kostnader ved en målerkontroll over på han. Elvia AS viste til at de har tilbudt å gjøre en målerkontroll ved flere anledninger, og at det da ble opplyst om at kostnaden for kontrollen må betales av klager dersom det ikke blir funnet feil ved måleren. Elvia AS viste til at det kreves erklæring/attest fra lege for å søke fritak fra kommunikasjonsmodul. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk og ansvar for kostnader ved målerbytte.      Regelverk : Standard nettleieavtale §§5-3 og 6-4      Historikk :    Høsten 2017 – AMS-måler installeres      Krav: Klager krever at måler byttes kostnadsfritt, og at han kompenseres for det han mener er overfakturert.      Partenes anførsler:      Klager hevder at Elvia konsekvent overfakturerer ham for nettleie hver måned etter at det ble byttet til AMS-måler. Klager mener at måleren ikke viser korrekt forbruk, og reagerer på at strømforbruket øker selv i sommerhalvåret. Klager mener at Elvia nekter å bytte måler, og mener at dette viser at selskapet ikke er pålitelig.      Klager hevder at Elvia bedriver svindel etter målerbyttet, og at AMS-målere gjør det vanskeligere å kontrollere at fakturert forbruk faktisk er korrekt.      Klager mener Elvia unngår å besvare de spørsmål han stiller. Klager viser til Elvias uttalelse til Elklagenemndas sekretariat, og mener han ikke har klagd på avlesningsgebyr. Klager mener dette er videre bevis på det klager mener er ansvarsfraskrivelse fra Elvias side.      Klager mener at Elvia ikke kan velte kostnader ved en målerkontroll over på ham. Når det gjelder krav om tilbakebetaling, krever klager at han kompenseres fullt ut for det han mener er overfakturert. Klager sier det er umulig for ham å sette et beløp for dette, da han ikke kan kontrollere måledata.      Elvia AS opplyser om at de har registrert 46 dialoger med klager siden 2017, og at dette er en spesiell sak.       Elvia viser til at klager i sine e-poster gjentar spørsmål og tar opp forhold som Elvia mener er grundig besvart ved flere anledninger.       Elvia viser til at de har tilbudt å gjøre en målerkontroll ved flere anledninger, og at det da ble opplyst om at kostnaden for kontrollen må betales av klager dersom det ikke blir funnet feil ved måleren. De hevder klager ikke har respondert på om han ønsker en målerkontroll, og at de må ha skriftlig bekreftelse fra ham før de eventuelt kan organisere dette.      Vedrørende avlesningegebyr er dette også opplyst om til klager, og at det kreves erklæring/attest fra lege for å søke fritak fra kommunikasjonsmodul. Elvia opplyser om at klager ikke har fremlagt slik dokumentasjon.      Elvia motsetter seg ikke behandling av saken, men opplyser om at de ikke forstår hva Elklagenemnda kan behandle i denne saken da det ikke er godt begrunnede krav i saken.       Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk og ansvar for kostnader ved målerbytte.     I henhold til Standard Nettleieavtale § 6-3 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr alene grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet.      Klager har anført at det må være en feil med måleren og at denne ikke kan gi uttrykk for korrekte verdier. Nemnda viser til at klager kan kreve måleren kontrollert, men må selv dekke kostnaden dersom det ikke er feil med den, jfr. avtalen § 5-3. Nemnda registrerer at nettselskapet har tilbudt kontroll av måleren. Klager har unnlatt å kreve måleren kontrollert, og nemnda kan i en slik situasjon ikke legge til grunn at det er feil på måleren.     Når det ikke er påvist feil på måleren, må kunden, om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. Nemndas vurdering er at det ikke er sannsynliggjort et lavere forbruk enn det som er målt eller at klager er feilfakturert. Nemnda er videre av den oppfatning at det målte forbruket er påregnelig.      I og med at det ikke er påvist feil med måler og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det sannsynlig at klager har brukt den strøm som er målt og klager må da betale for den strøm han har brukt.     Hva gjelder kostnader til målerkontroll, kan nemnda ikke se at det er grunnlag for å ilegge Elvia AS kostnadene til kontroll av måler. Den som forlanger måleutstyret kontrollert, dekker kostnadene ved kontrollen. Dersom kontrollen viser måleavvik større enn det som tillates i henhold til forskrift, skal nettselskapet bekoste kontrollen.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis ikke medhold.    Oslo, 14. mars 2022    Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt spenningskvalitet. Klager krevde at Lede AS leverer spenningskvalitet iht. FOL. Klager krevde erstatning som følge av ikke tilfredsstillende strømlevering. Klager viste til at spenningskvaliteten til hans fritidsbolig ikke er i henhold til FOL og anførte at det blant annet har ført til at elektrisk utstyr har blitt ødelagt eller sluttet å fungere. Klager anførte også at han har vært i kontakt med elektriker som fant jordfeil i utgangen til vann- og kloakk. Klager anførte at det har vært blinkende lys og pumpen har måttet repareres hvert år. Klager krevde erstatning som følge av ikke tilfredsstillende strømlevering. Klager anførte at hennes utlegg har vært mye større enn den kompensasjonen nettselskapet har tilbudt. Lede AS erkjente at det i dette tilfellet klart er et brudd på spenningskvaliteten til klager ifølge FOL. Lede AS har vurdert ulike tiltak slik at spenningskvaliteten til klager raskt kunne tilfredsstille FOL. Lede AS anførte at de er avhengige av at nettkundene melder fra dersom spenningen er lav eller ved mistanke om uregelmessigheter ved spenning da det ikke er noen oversikt over spenningsnivåene ute hos deres kunder. Lede har tilbudt en kompensasjon på 25 % av nettleien for de 3 siste årene. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lede AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder spenningskvalitet.   Regelverk: Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet (FOL).  Krav: Klager krever at Lede AS leverer spenningskvalitet iht. FOL. Klager krever erstatning som følge av ikke tilfredsstillende strømlevering.   Partenes anførsler:  Klager viser til at spenningskvaliteten til hans fritidsbolig ikke er i henhold til FOL og anfører at det blant annet har ført til at elektrisk utstyr har blitt ødelagt eller sluttet å fungere. Klager påpeker at sikringene gjentatte ganger har gått, lampene knistrer, komfyr kobler ut, platetopp er byttet to ganger siden 2014 og reparert en gang.   Klager anfører også at han har vært i kontakt med elektriker som fant jordfeil i utgangen til vann- og kloakk. Utbedringskostnadene er kr. 50 000.   Klager synes det er underlig at kundene selv må finne ut av lav spenning. Klager opplyser at dette ikke ble avdekket før de kjøpte en ny oppvaskmaskin som hadde kode for lav spenning.   Klager anfører at det må ha vært en lav spenning i en lang periode, over flere år.   Klager anfører at det har vært blinkende lys og pumpen har måttet repareres hvert år. Klager påpeker at lav spenning fører til kortere levetid for elektriske apparater, slik at pumpen blir stående å slure og stopper og må repareres. Klager har fremlagt kvitteringer for utlegg i 2021.  Klager anfører at hennes utlegg har vært mye større enn den kompensasjonen nettselskapet har tilbudt. Klager påpeker at hun i 2021 bl.a. hadde en utgift til elektriker på rundt kr 9000. Klager krever erstatning som følge av ikke tilfredsstillende strømlevering.    Lede AS (Lede) erkjenner at det i dette tilfellet klart er et brudd på spenningskvaliteten til klager ifølge FOL. Lede har vurdert ulike tiltak slik at spenningskvaliteten til klager raskt kunne tilfredsstille FOL. Lede påpeker at det viser seg at det er en omfattende jobb som må gjøres da det er flere andre kunder i området som opplever brudd på FOL. Omleggingen av strømnettet i området antas å være ferdigstilt i løpet av 2 kvartal 2022.   Lede anfører at jordfeil i egen installasjon ikke uten videre kan tillegge lav spenning som årsak. Lede har bedt klager sende mer underlag.   Lede anfører at de er avhengige av at nettkundene melder fra dersom spenningen er lav eller ved mistanke om uregelmessigheter ved spenning da det ikke er noen oversikt over spenningsnivåene ute hos deres kunder. Med AMS-måleren vil Lede etter hvert få systemer som håndterer alarmer når øvre eller nedre grenseverdi for spenning overskrides. Lede kan ikke se at det tidligere er meldt inn skade på platetopper eller lav spenning.  Lede har tilbudt en kompensasjon på 25 % av nettleien for de 3 siste årene, totalt kr. 2588. Lede anfører at klager må dokumentere hva som søkes erstattet og antatt tidspunkt for hendelsen. Det må også gis informasjon om når skaden inntraff, hva som er skadet, samt kvittering og alder på utstyret som søkes erstattet.    Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder spenningskvalitet. I henhold til standard nettleieavtale § 12-2 har nettselskapets ytelse en mangel dersom den ikke er i samsvar med forskrift om leveringskvalitet eller avtale med nettkunden. Dersom det foreligger en mangel, kan kunden bl.a. krever prisavslag, jf. nettleieavtalen § 12-3. I dette tilfellet har Lede AS erkjent at det er et brudd på forskrift om leveringskvalitet. Nemnda bemerker at det følger av forskriftens § 2-1 tredje avsnitt at de som omfattes av forskriften skal, dersom deres anlegg er skyld i at forskriften ikke overholdes, utbedre forholdet uten ugrunnet opphold. Nemnda legger til grunn at nettselskapet er ansvarlig for sitt nett og kunden er ansvarlig for sitt anlegg. Klager har fremsatt flere ulike krav. For det første gjelder klagen et krav om utbedringskostnader på kr. 50 000 i forbindelse med jordfeil. Klager har ikke dokumentert eller sannsynliggjort det økonomiske tapet som kreves erstattet og nemnda har dermed ikke noe grunnlag for å utmåle en eventuell erstatning. Nettselskapenes erstatningsplikt er begrenset til å gjelde "det økonomiske tapet" kunden er påført ved kontraktsbruddet, jf. nettleieavtalen § 13-4. Lede har anført at det er utbetalt full erstatning på elektriske apparater, totalt kr. 33 673,14. Nemnda kan ikke se at annet økonomisk tap er dokumentert. For det andre har klager fremsatt et krav om prisavslag. I henhold til standard nettleieavtale kan en mangel i form av utilfredsstillende spenningskvalitet, gi grunnlag for prisavslag. Lede har tilbudt en kompensasjon på 25 % av nettleien for de 3 siste årene. Nemnda anser dette tilbudet for å være rimelig og i tråd med nemndas praksis i slike saker. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 14. mars 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.