Søkeresultater

Saken gjaldt krav om prisavslag etter oppsigelse av feil målepunkt. Klager viste til at han ble feilutmeldt på grunn av en intern feil hos Kraftriket. Klager opplyste at strømmen ble utkoblet den 09.04.21 uten noe som helst forhåndsvarsling. Klager anførte at strømutkobling og administrering av dette har påført han flere timers ekstraarbeid og krevde prisavslag. Kraftriket AS anførte at klager i 6 måneder ikke har mottatt noen faktura for boligen og påpekte at klager burde ha reagert. Kraftriket AS bestred at klager var i aktsom god tro. Kraftriket AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Kraftriket AS benytter Energi Norges standardkontrakter.       Saken gjelder krav om prisavslag etter oppsigelse av feil målepunkt.      Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 2-2.      Krav: Klager bestrider fakturert krav på kr. 17 653,24 og krever prisavslag.       Partenes anførsler:      Klager viser til at han ble feilutmeldt på grunn av en intern feil hos Kraftriket. I forbindelse med oppsigelse av strømavtale for en leilighet, ble strømavtalen for klagers bolig avsluttet.       Klager opplyser at strømmen ble utkoblet den 09.04.21 uten noe som helst forhåndsvarsling. Det var tilfeldigheter som førte til at han oppdaget dette tidsnok slik at boligen ikke ble stående strømløst og medførte store skader.       Klager viser til at han kontaktet Kraftriket og påpeker at Kraftriket først benektet kundeforholdet, deretter oppdaget de feilregistreringen.       Klager stiller spørsmål ved om det er forsvarlighet i systemene når en kontinuerlig avlesning av et normalt strømforbruk ikke avverger en strømutkobling. Klager stiller også spørsmål ved om det er i henhold til regelverket at kunden ikke forhåndsvarsles om strømutkobling eller at kraftleverandør ikke gjør noe forsøk på å oppklare misforståelsen.       Klager anfører at strømutkoblingen og administrering av dette i etterkant har påført han flere timers ekstraarbeid og krever prisavslag.      Kraftriket AS (Kraftriket) mottok oppsigelse av strømabonnement den 28.10.20 med endringsdato 31.10.20. Klager oppgir et målernummer, men det er feil målepunkt som avsluttes da Kraftriket ikke er leverandør på det oppgitte målernummeret. Kraftriket er kun leverandør for det ene målepunktet som ble feil oppsagt.       Den 21.04.21 tok klager kontakt med Kraftriket om hvilken strømavtale som gjelder for han. I samtalen ble klager opplyst at han ikke har noe aktivt abonnement hos Kraftriket og ble derfor henvist til nettselskapet.       Den 29.04.21 mottok Kraftriket en melding fra nettselskapet om at feil målepunkt har blitt avsluttet og med beskjed om å reversere opphøret. Anlegget gjenåpnes i Elhub.      Kratriket anfører at klager i 6 måneder ikke har mottatt noen faktura for boligen og mener at klager derfor burde ha reagert. Kraftriket anfører også at utstedt sluttfaktura har spesifisert målernummer og anleggsadresse som er oppsagt og mener at kunden har ansvar for å kontrollere at opplysninger stemmer. Kraftriket bestrider at klager var i aktsom god tro.      Kraftriket opprettholder sitt krav.      Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om fakturering.  I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandøren kreve etterfakturering/-betaling ved feil i måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.     Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ble feilutmeldt. Kraftriket har derfor ikke fakturert klager i en periode fra oktober 2020 til april 2021. Kraftriket har erkjent ansvar for feilen og korrigert dette i sine systemer.     Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at han ikke ble fakturert for kraftleveranse. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at klager ikke har mottatt noen fakturaer i tvisteperioden eller betalt for forbrukt strøm. Klager burde ha tatt kontakt med selskapet om dette. Nemnda mener derfor at klager ikke har vært i aktsom god tro, og at Kraftriket kan kreve tilleggsbetaling.     Klager har fremsatt krav om erstatning for medgått tid. Medgått tid og ekstraarbeid anses normalt ikke som et erstatningsmessig vernet tap. Nemnda kan ikke se at det er grunnlag for at klager gis erstatning for bruk av egen tid i forbindelse med klagesaken.     Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis ikke medhold.   Oslo, 14. mars 2022    Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt etterfaktureringen av ikke fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager påberopte seg aktsom god tro. Klager anførte at hun har betalt fakturaene fortløpende. Klager påpekte at det var urimelig at hun skulle stilles ansvarlig da det var feil ved måleutstyret til selskapet. Mørenett AS viste til at det ikke er blitt levert timesverdier på klagers måler siden 11.07.20. Dette ble avdekket den 08.04.21. Mørenett AS bestred at klager har vært i aktsom god tro. Mørenett AS viste til at klager har vært kunde på anlegget i lang tid og at forbruksmønsteret ikke har vært endret i perioden med feil. Det var 0 kWh i forbruk som ble fakturert. Mørenett AS opprettholdt etterfakturert krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Mørenett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.       Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.       Regelverk: Standard Nettleieavtale § 6-5.      Historikk:    13.12.18 – Kundeforhold opprettet.       Krav: Klager avviser etterfakturert krav på kr. 18 145,38.      Partenes anførsler:      Klager reagerer på etterfakturert krav for perioden fra 11.07.20 til 08.04.21.      Klager påberoper seg aktsom god tro. Klager anfører at hun har betalt fakturaene fortløpende. Klager anfører at hun bruker vipps til å betale fakturaene og at fakturene derfor ikke har blitt undersøkt nærmere. Klager anfører at hun også har fått levert internett fra kraftleverandøren og at fakturaene derfor har variert i størrelse.      Klager mener at det er urimelig at hun skal stilles ansvarlig da det var feil ved måleutstyret til selskapet.       Klager avviser etterfakturert krav.       Mørenett AS (Mørenett) viser til at klager har vært kunde på anlegget siden 13.12.18. Det var installert AMS-måler før klager tok over abonnementet. Mørenett viser til at det ikke er blitt levert timesverdier på klagers måler siden 11.07.20. Dette ble avdekket den 08.04.21. Klager ble derfor etterfakturert for det faktiske forbruket på 23 977 kWh. Forbruket er fordelt flatt i perioden.       Mørenett viser til foreldelsesloven og anfører at perioden uten måling av forbruk var på ca. 10 måneder og korrigeringen ble utført så snart feilen ble avdekket.       Mørenett bestrider at klager har vært i aktsom god tro. Mørenett viser til at klager har vært kunde på anlegget i lang tid og at forbruksmønsteret ikke har vært endret i perioden med feil. Utstedte fakturaer i omtvistet periode inneholdt kun fastbeløpet for nettleie. Det var 0 kWh i forbruk som ble fakturert. Mørenett påpeker at klager ikke ble fakturert for nettleie eller kraftforbruk i perioden. Mørenett påpeker også at i perioden med feil var klagers faktura rundt 10 % av en normal faktura.       Mørenett opprettholder etterfakturert krav.      Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.  I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende i § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.  Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler i anlegget, men at denne ikke fungerte. Måleverdier har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem. Feilen tilskrives nettselskapet.  Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at forbruket ble stipulert. Nemnda har ikke holdepunkter for å hevde at klager ikke har vært i god tro, men nemnda finner at klagers gode tro ikke er aktsom. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at klager ble fakturert for 0 kWh i perioden fra 11.07.20 til 08.04.21, og da kan den gode tro ikke anses aktsom. Mørenett AS har derfor rett til å etterfakturere differansen mellom fakturert forbruk og faktisk forbruk.      Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis ikke medhold.     Oslo, 14. mars 2022    Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt gjenåpning i sak 19-264 behandlet 15.06.20 der klager ikke ble gitt medhold. Nemnda opprettholder sitt vedtak av 15.06.20. Saken gjelder gjenåpning.    Det ble fattet slikt vedtak 15.06.20: Klager gis ikke medhold.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder gjenåpning.   Nemnda viser til nemndsavtalen pkt. 8.1 om adgangen til å begjære gjenåpning:   "Partene i en sak som sekretariatet eller nemnda har avgjort og som er avsluttet, kan begjæres gjenåpnet. Gjenåpning forutsetter at den som begjærer gjenåpning legger fram nye vesentlige opplysninger som anses av betydning for sakens utfall og som ikke tidligere kunne ha vært fremlagt."      Slik nemnda ser det har ikke klager lagt frem vesentlig nye opplysninger av betydning for sakens utfall som ikke tidligere kunne vært fremlagt. Nemda er derfor kommet til at det ikke er grunnlag for gjenåpning. Nemnda opprettholder sitt vedtak av 15.06.20.   Nemnda registrerer klagers anførsler om vedtak fattet av RME 13.12.21 og viser til at dette er en vurdering av en annen instans som ikke er rettslig bindende for nemnda. Nemnda bemerker at avregningsforskriften § 6-14 trådte i kraft juli 2021 og gjelder derfor ikke i denne saken.    Nemnda kan heller ikke se at klagers anførsler om saksbehandlingstid gir grunnlag for gjenåpning.   Nemnda viser til at tvisten kan bringes inn for tingretten i medhold av tvisteloven § 6-2 annet ledd bokstav c.   Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Begjæring om gjenåpning tas ikke til følge.  Oslo, 14. mars 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om etterfakturering. Klager avviste etterfakturert krav. Klager erkjente at det ikke har vært levert jevnlige måleravlesninger, som skyldes at måleren befinner seg i en utleiedel hvor klager ikke har enkel tilgang. Klager hevdet at de har vært i god tro om at det stipulerte forbruket var tilstrekkelig for å dekke faktisk forbruk og at Glitre Energi Nett AS må bære ansvaret for feilen. Klager viste til at Glitre Energi Nett AS har erkjent at det i forbindelse med oppgjør er gjort en feil som medførte at klager feilaktig ble kreditert i stedet for å bli etterfakturert for det faktiske merforbruket. Glitre Energi Nett AS viste til at de ved flere anledninger har sendt påminnelser til klager om å foreta måleravlesninger, uten at dette har blitt fulgt opp av klager. Glitre Energi Nett AS erkjente at det ble gjort en feil ved målerbytte til AMS, der Elhubs preliminære verdier ble benyttet som reelle i stedet for den målerstand som ble registrert ved målerbytte og at dette medførte en urettmessig kreditering. Klager ble enstemmig gitt medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om etterfakturering.  Regelverk : Standard nettleieavtale § 6-5.   Historikk :   01.07.15 – Målerstand: 435 090 kWh  10.12.20 – Målerstand: 815 312 kWh  Krav: Klager avviser etterfakturert krav. Partenes anførsler:  Klager reagerer på etterfakturert krav for perioden 10.12.17 til 10.12.20. Klager erkjenner at det ikke har vært levert jevnlige måleravlesninger, som skyldes at måleren befinner seg i en utleiedel hvor klager ikke har enkel tilgang. Klager mener at de har vært i god tro om at det stipulerte forbruket var tilstrekkelig for å dekke faktisk forbruk.   Klager mener GEN må bære ansvaret for feilen. Klager viser til at GEN har erkjent at det i forbindelse med oppgjør er gjort en feil som medførte at klager feilaktig ble kreditert i stedet for å bli etterfakturert for det faktiske merforbruket.  Klager reagerer på GENs beregning av etterslepet, og mener at det ikke kan medføre riktighet. Det vises til at normalt forbruk ligger på 30 000 til 40 000 kWh per år, og at 209 514 kWh over en treårsperiode derfor ikke kan stemme.  Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.   Klager avviser etterfakturert krav.   Glitre Energi Nett AS (GEN) viser til at de ved flere anledninger har sendt påminnelser til klager om å foreta måleravlesninger, uten at dette har blitt fulgt opp av klager. Det opplyses om at det etterfakturerte forbruket dreier seg om 209 514 kWh. Dette tilsvarer et forbruk a 191,15 kWh per døgn. GEN viser til at forbruk mellom 01.07.15 og 10.12.17 ikke er etterfakturert, da dette er foreldet. Avviket som ikke er fakturert er på 102 530 kWh.  GEN erkjenner at det ble gjort en feil ved målerbytte til AMS, der Elhubs preliminære verdier ble benyttet som reelle i stedet for den målerstand som ble registrert ved målerbytte. Dette medførte en urettmessig kreditering for nesten 14 000 kWh, når klager skulle vært etterfakturert. Det vises til at feilen ble oppdaget internt 29.07.21, og at klager fikk informasjon om dette via e-post og faktura 13.08.21.  Det opplyses om at det ble gjort en ny feil fra selskapets side ved at kunden ikke hadde blitt fratrukket det forbruk som allerede var fakturert og betalt for. Dette førte til fakturaen på over 138 000 kr, som senere ble korrigert til cirka 68 000 kr. Det opplyses om at klager ble kontaktet om dette, og at ny faktura på 67 823,21 er korrekt.  GEN opplyser om at forbruk i perioden fra målerbytte 10.12.20 frem til 01.08.21 tilsier et totalforbruk årlig tilsvarende det kundes tidligere måler viste ved målerbyttet.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om etterfakturering. Saken reiser flere spørsmål som nemnda må ta stilling til. For det første om noen del av det etterberegnede forbruket er foreldet. For det andre om kravet bør reduseres som følge av brudd på nettselskapets plikter i henhold til nettleieavtalen § 5-2. For det tredje om kravet skal periodiseres over hele perioden hvor det mangler avlesninger. Nemnda behandler først spørsmålet om foreldelse. Det følger av foreldelseslovens § 2 at den alminnelige foreldelsesfrist er 3 år, og av § 3 nr. 1 at fristen regnes fra det tidligste tidspunkt fordringshaver kunne krevd betaling. For løpende ytelser hvor vederlaget forfaller suksessivt, betyr lovens regler at foreldelsen også skjer suksessivt. Denne løpende, suksessive foreldelsen fortsetter også etter at selskapet har sendt ut brev/faktura med krav om etterbetaling, helt frem til foreldelse blir avbrutt på en av de måter som er beskrevet i foreldelsesloven §§ 14-19. Alle betalingsterminer som hadde forfall mer enn tre år før foreldelse ble avbrutt, er derfor foreldet. I dette tilfellet ble foreldelse avbrutt ved klagers innsendelse av saken til Elklagenemnda, jf. foreldelsesloven § 16 nr. 2 bokstav a. Dette skjedde den 18.08.21. Krav som forfalt tidligere enn tre år før denne dato, det vil si før 18.08.19, er foreldet. Neste spørsmål er om det er grunnlag for ytterligere avkortning av kravet som følge av brudd på nettselskapets plikter etter nettleieavtalen § 5-2. I henhold til nettleieavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målepunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf. nettleieavtalen § 5-2. Tilsvarende forpliktelse for nettselskapet følger av forskrift av 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (avregningsforskriften) § 3-3. Klager anfører at han ikke har mottatt varsel om avlesning av måleren GEN anfører at det er sendt klager månedlige påminnelser om måleravlesning per SMS. Nemnda kan imidlertid ikke se at GEN har dokumentert dette. Nemnda legger derfor til grunn at GEN ikke har fulgt opp plikten til å innhente måledata, og at dette bør føre til en reduksjon i etterbetalingskravet. Elklagenemnda har i en rekke saker tidligere kommet frem til at etterberegningskravet bør reduseres med 25 % i tilfeller der nettleieavtalen § 5-2 ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad. Etter nemndas syn bør kravet også i dette tilfellet reduseres med 25 %. Det tredje spørsmålet handler om periodisering. Etter nemndas syn skal forbruket fordeles med grunnlag i justert innmatingsprofil, uavhengig av når strømmen faktisk ble forbrukt. Nemnda kan se om merforbruket er fordelt over hele feilperioden. Nemnda bemerker at en slik mangelfull periodisering kan medføre at kravet blir beregnet etter feil priselementer og avgiftssatser. Etter nemndas syn må etterbetalingskravet periodiseres på nytt og beregnes etter priselementer og avgiftssatser for angjeldende periode med grunnlag i justert innmatingsprofil. Nemnda har med dette kommet frem til at skjæringspunktet for foreldelse settes til 18.08.19, at krav fra GEN oppstått etter 18.08.19 må reduseres med 25 % som følge av at GEN ikke har fulgt opp sine forpliktelser etter nettleieavtalen § 5-2, samt at etterbetalingskravene periodiseres på nytt og beregnes etter priselementer og avgiftssatser for angjeldende periode. Nemnda er enig med klager i at fremlagt faktura gjør det vanskelig å få oversikt over og forstå underlaget for fakturaen. Ut fra den fremlagte dokumentasjon er heller ikke nemnda i stand til å danne seg en grunngitt oppfatning om det er fakturert korrekt. Nemnda oppfordrer derfor GEN til å redegjøre for fakturert krav på en oversiktlig måte, slik at klager får sikkerhet for at det er korrekt forbruk som blir fakturert. Nemnda bemerker ellers at det kan synes rimelig at klager tilbys en nedbetalingsplan i denne saken. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 14. mars 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager avviste fakturert bruddgebyr. Klager anførte at det ble lovet 10 % billigere strøm enn det han hadde hos tidligere kraftleverandør. Klager påpekte at selskapet ikke tar hensyn til at muntlige avtaler betyr like mye som skriftlige avtaler. Bærum Energiomsetning AS anførte at de foretrekker skriftlige avtaleformer, SMS, i stedet for en muntlig verifisering, som forsikrer kundene komplett informasjon om deres avtale. SMSen inneholder lenke til avtale og vilkår. Bærum Energiomsetning AS anførte at da klager har valgt å ikke fullføre avtalt avtaletid er det fakturert et bruddgebyr. Bærum Energiomsetning AS påpekte at de kan kreditere bruddgebyret dersom klager ønsker å en reaktivering av avtalen slik at han kan fullføre sin avtaletid. Bærum Energiomsetning AS opprettholdt fakturerte krav. Under dissens ble klager gitt medhold. Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om avtale.      Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.      Historikk:    08.12.20 – Kundeforhold opprettet.    22.01.21 – Kundeforhold avsluttet.        Krav: Klager avviser fakturert bruddgebyr på kr. 649.      Partenes anførsler:      Klager viser til at han ble oppringt av Bærum Energiomsetning den 08.12.20.        Klager anfører at han i telefonsamtalen ble lovet 10 % billigere strøm enn det han hadde hos tidligere kraftleverandør. Klager påpeker at han ble fakturert for 100 % høyere pris enn det han hadde hos tidligere leverandør og hevdet at dette var et brudd på avtalen og valgte derfor å bytte leverandør.       Klager anfører at han kontaktet selskapet etter første fakturering og det ble informert om at han skulle bli kreditert ved neste fakturering. Dette ble ikke gjort.        Klager anfører at han ikke kunne ha kunnskap om at selskapet skulle bryte gitte løfter og at han derfor ikke angret på avtalen tidligere.        Klager viser til markedsføringsloven § 7 og påpeker at selskapet ikke tar hensyn til at muntlige avtaler betyr like mye som skriftlige avtaler.        Klager avviser fakturert bruddgebyr.        Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått avtale med klager den 08.12.20. Det ble levert strøm til klager fra 25.12.20 til mottatt opphørsmelding den 22.01.21.        Bærum Energiomsetning anfører at de foretrekker skriftlige avtaleformer, SMS, i stedet for en muntlig verifisering, som forsikrer kundene komplett informasjon om deres avtale. SMSen inneholder lenke til avtale og vilkår. Det påpektes at det er skriftlig informert om hvordan produktet faktureres, bindingstid/oppsigelsestid og konsekvenser av brudd på avtalen. Månedsgebyr, pris på fordelsprodukt og bindingstid er i tillegg beskrevet i avtalen og avtalevilkårene.         Bærum Energiomsetning anfører at da klager har valgt å ikke fullføre avtalte avtaletid er det fakturert et bruddgebyr. Bærum Energiomsetning påpeker at de kan kreditere bruddgebyret dersom klager ønsker å en reaktivering av avtalen slik at han kan fullføre sin avtaletid. Bærum Energiomsetning opprettholder fakturerte krav.         Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.         Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.        Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.        Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.      Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på kr. 59 per måler/mnd og tilleggsprodukter merket med en kode; 108. Det står også at avtalen har 12 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene.        Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10, ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.        Nemnda bemerker at ordrebekreftelsen nevner et tilleggsprodukt, hvor tilleggsproduktet fremstår som en kode og ikke en pris. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen og dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. § 8.       Videre kan nemnda ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at klager – før avtaleinngåelsen og på en klar og forståelig måte - har blitt opplyst om vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten i tråd med angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Etter nemndas syn må informasjon om vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten fremgå direkte av SMSen for å oppfylle kravet i angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. En hyperlenke til denne informasjonen er ikke tilstrekkelig.     Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd.        Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.        Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a. Dette er situasjonen i denne saken.      Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken.      Det er nemndas vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Klager har heller ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert.       På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak     VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 14. mars 2022    Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager hevdet at avtalen med Bærum Energiomsetning AS er ugyldig. Klager anførte at det i telefonsamtalen ble lovet 20 % billigere strøm enn andre selskapet og at han ble fakturert for en pris som er 30-40 % høyere enn andre leverandør. Bærum Energiomsetning AS viste til at det ble inngått avtale med klager via SMS. SMSen inneholder lenke til avtale og -vilkår. Bærum Energiomsetning AS anførte at strømavtalen som ble inngått er en forvaltningsavtale, der de kjøper strøm på det finansielle markedet og prisen kan ikke sammenlignes med spotpris for samme periode. Under dissens ble klager gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.      Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.       Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.      Historikk:    19.01.21 – Kundeforhold opprettet.      Krav: Klager hevder at avtalen med Bærum Energiomsetning AS er ugyldig.       Partenes anførsler:      Klager ble oppringt av Bærum Energiomsetning med tilbud om strømavtale den 19.01.21.       Klager anfører at det i telefonsamtalen ble lovet 20 % billigere strøm enn andre selskapet. Klager takket derfor ja til tilbudet med en avtaletid på 12 måneder. Brudd på bindingstiden medførte et gebyr på kr 1700. Klager påpeker at han ble fakturert for en pris som er 30-40 % høyere enn andre leverandører.       Klager anfører at han har fått en helt annen avtale enn det han ble forespeilet ved avtaleinngåelsen.       Klager hevder at avtalen med Bærum Energiomsetning AS er ugyldig. Klager avviser krav om bruddgebyr.       Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått avtale med klager den 19.01.21 via SMS. SMSen inneholder lenke til avtale og vilkår. Det er skriftlig informert om hvordan produktet faktureres, bindingstid/oppsigelsestid og konsekvenser ved brudd på avtalen. Månedsgebyr, pris på fordelsprodukter og bindingstid er i tillegg beskrevet både i avtalen og i avtalevilkårene.       Bærum Energiomsetning vister til at strømleveransen startet opp den 05.02.21 og opphørte 10.02.21 etter leverandørbytte. Det ble tilbudt en reaktivering av strømavtalen uten fordelsproduktene hvilket klager bekreftet skriftlig den 11.02.21. Strømleveransen ble dermed gjenopptatt med virkning fra 15.02.21.       Bærum Energiomsetning anfører at strømavtalen som ble inngått er en forvaltningsavtale, der de kjøper strøm på det finansielle markedet og prisen kan ikke sammenlignes med spotpris for samme periode.      Nemnda ser slik på saken:     Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok klager en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.        Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.        Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.      Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på kr. 59 per måler/mnd og tilleggsprodukter merket med en kode; 108. Det står også at avtalen har 12 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene.    Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10 ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.        Nemnda bemerker at ordrebekreftelsen nevner et tilleggsprodukt, hvor tilleggsproduktet fremstår som en kode og ikke en pris. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen og dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. § 8.       Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. I dette tilfellet har Bærum Energiomsetning gitt klager opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider. Nemnda er av den oppfatning at hyperlenker ikke kan anses som et varig medium da innholdet som lenkene peker på kan endres når som helst, og etter at tilbudet er sendt ut.       Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekr eftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd.     Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.        Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a.  Dette er situasjonen i denne saken.      Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken.      Det er nemndas vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Klager har etter flertallet syn heller ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert.       På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak     VEDTAK    Klager gis medhold.    Oslo, 14. mars 2022    Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager bestred fakturert krav. Klager anførte at hun ikke fikk noe informasjon eller oppfølgning i forhold til det anbefalte beløpet. Klager anførte også at hun ikke har mottatt informasjon om at det kan bli krevd etterbetaling dersom hun brukte mer strøm enn det anbefalte beløpet. Klager hevdet derfor at kravet er urimelig og avviste fakturert krav. Hafslund Strøm AS viste til at klager har vært aktiv med betalingstjenesten Lik Betaling. Hafslund Strøm AS anførte at deres system for overvåking av klagers strømforbruk ikke fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i prisene for strøm i 2021, sammenlignet med forbruksdata som lå til grunn for den opprinnelige beregningen av klagers anbefalte månedsbeløp. Hafslund Strøm AS opprettholdt sitt krav. Klager ble gitt enstemmig medhold. Hafslund Strøm AS benytter Energi Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.       Historikk:    31.03.20 – Kundeforhold opprettet.    28.06.21 – Kundeforhold avsluttet.       Krav: Klager bestrider fakturert krav.       Partenes anførsler:   Klager reagerer på Hafslunds fakturering.       Klager mener at det er Hafslunds ansvar å informere kunder om økte strømpriser. Klager reagerer på at selskapet har ventet i flere måneder før det er gitt informasjon om dette.       Klager anfører at hun ikke fikk noe informasjon eller oppfølgning i forhold til det anbefalte beløpet. Klager anfører også at hun ikke har mottatt informasjon om at det kan bli krevd etterbetaling dersom hun brukte mer strøm enn det anbefalte beløpet. Klager mener derfor at kravet er urimelig og avviser fakturert krav.       Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.       Hafslund Strøm AS (Hafslund) har hatt strømleveranse til klager i perioden fra 31.03.20 til 28.06.21. Klager har vært aktiv med betalingstjenesten Lik Betaling i perioden fra 31.03.20 til 24.04.20 og i perioden fra 28.08.20 til 11.06.21.      Hafslund Strøm anfører at Lik Betaling er en betalingstjeneste som gir kunden anledning til å fordele strømutgifter jevnt utover året. Kunden blir hver måned fakturert et likt, anbefalt beløp basert på kundens faktiske strømforbruk og strømpriser. Dersom det er større endringer i kundens forbruk justeres det anbefalte beløpet for å unngå at kunden opparbeider en stor negativ eller positiv saldo. Betalingstjenesten koster kr 49 per måned, og kommer i tillegg til betaling for strømforbruk og nettleie med grunnlag i kundens strømavtale.      Hafslund Strøm anfører at deres system for overvåking av klagers strømforbruk ikke fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i prisene for strøm i 2021, sammenlignet med forbruksdata som lå til grunn for den opprinnelige beregningen av klagers anbefalte månedsbeløp. Dette medførte at klager opparbeidet en negativ saldo som ble oppdaget juni 2021. Da betalingstjenesten ikke har fungert som forutsatt har Hafslund Strøm ikke gjort gjeldende krav om betaling for tjenesten.       Hafslund Strøm mener at selv om betalingstjenesten ikke har fungert som den skulle gir det ikke grunnlag for å frita klager fra betalingsforpliktelsen for kraftforbruk, nettleie og tilleggstjenestene. Hafslund Strøm opprettholder opphørsfaktura.     Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.       I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro.      Ut fra foreliggende opplysninger og dokumentasjon, legger nemnda til grunn at klager har vært aktiv med betalingstjenesten "Lik betaling". Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren, som forutsetningsvis er litt høyere enn forventet forbruk i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet forbruk i vinterhalvåret. Poenget med tjenesten er å jevne ut kundens månedlige innbetalingsforpliktelse over årets 12 måneder. De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot Lik betaling-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.    I denne saken legger nemnda til grunn at det har vært en faktureringsfeil. Hafslund Strøm har erkjent at det har vært en feil i deres systemer som har medført at prisendringer i markedet ikke har blitt fanget opp. Dette har ført til at det jevne beløpet til betalingstjenesten ikke har blitt oppjustert og det er derfor blitt opparbeidet en negativ saldo på Lik betaling-kontoen.   Spørsmålet er følgelig om klager var i aktsom god tro. Dette beror på en konkret vurdering.  Nemnda bemerker at saksforholdet i denne saken skiller seg fra saksforholdet i lignende tidligere saker i nemndas praksis. I denne saken legger nemnda særlig vekt på at klager i de løpende fakturaene fikk informasjon om at dersom det var store endringer i strømprisen eller strømforbruk, vil Hafslund Strøm justere det anbefalte månedsbeløp. Klager hadde derfor ingen forutsetning for å vite noe annet. Etter nemndas syn har ikke Hafslund Strøm sannsynliggjort at det er gitt tilstrekkelig informasjon om utestående krav i kontoen betalingstjenesten "Lik Betaling" til klager. Nemnda mener på denne bakgrunn at klager har vært i aktsom god tro og Hafslund Strøm har derfor ikke rett til å kreve tilleggsbetaling.    Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK    Klager gis medhold.    Oslo, 14. mars 2022    Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager krevde tilbakebetalt det som er betalt for mye.  Klager hevdet at hun er blitt overført til en annen strømavtale hos Ustekveikja Energi AS uten samtykke. Klager hevdet også at strømavtalen har skjulte påslag og påpekte at hun ikke ble informert om handelskostnader ved avtaleinngåelsen. Klager anførte at hun aldri har blitt informert om handelskostnader og bestred at selskapet har informert om disse kostnadene i sine særvilkår. Ustekveikja Energi AS viste til at klager bestilte strømavtalen via web. Ustekveikja Energi AS hevdet at det ikke foreligger krav om endring tilbake i tid. Ustekveikja Energi AS påpekte at klager har akseptert vilkår ved avtaleinngåelse og har mottatt lenke til vilkårene i bekreftelsen ved flere anledninger. Ustekveikja Energi AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Ustekveikja Energi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.      Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.       Historikk:    01.06.17 – Kundeforhold opprettet.       Krav: Klager krever tilbakebetalt det som er betalt for mye.       Partenes anførsler:      Klager hevder at hun er blitt overført til en annen strømavtale hos Ustekveikja uten samtykke. Klager hevder også at strømavtalen har skjulte påslag og påpeker at hun ikke ble informert om handelskostnader ved avtaleinngåelsen.       Klager anfører at Ustekveikja har overført henne fra strømavtalen SpotOn Strømpris til avtalen Innkjøpspris uten samtykke. Klager stiller spørsmål ved selskapets adgang til å flytte kunder fra en avtale til en annen der påslaget er tredoblet og månedsgebyr kommer i tillegg. Klager stiller spørsmål ved beregningen av påslaget.       Klager anfører at hun aldri har blitt informert om handelskostnader og bestrider at selskapet har informert om disse kostnadene i sine særvilkår. Klager viser til selskapets svar den 10.08.17, hvor det fremkommer at påslaget er 1,5 øre per kWh uten andre gebyrer.       Klager krever tilbakebetalt det som er betalt for mye.       Ustekveikja Energi AS (UE) viser til at klager bestilte strømavtalen SpotOn Strømpris den 01.06.17 via web. Det ble utstedt bekreftelse på dette samme dag. Den 06.06.17 ble det utstedt ordrebekreftelse på bestillingen, hvor det opplyses at avtalen har begrenset salgsperiode og det er lenke til avtalevilkår.       Den 18.01.19 ble det utstedt informasjon til klager om endring av avtaletype og prisendring, samt at ny avtale vil gjelde fra 01.02.19. Hverken eksisterende eller ny avtale har bindingstid, og klager informeres om at annen avtale kan velges.      UE viser til Forbrukertilsynets anbefaling om å konkretisere påslaget, noe som ble valgt å innføre fra 01.01.21. UE anfører at de i tråd med anbefalingen har valgt å konkretisere priselementet for innkjøpskostnader og dette er satt til 1,25 øre/kWh inkl mva.       UE mener at det ikke foreligger krav om endring tilbake i tid. UE påpeker at klager har akseptert vilkår ved avtaleinngåelse og har mottatt lenke til vilkårene i bekreftelsen ved flere anledninger. UE hevder at det ikke er opptrådt i strid med gjeldende praksis. UE anfører at det også er tilbudt kunden en minnelig løsning.      Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.     I henhold til kraftleveringsavtale § 6 tredje ledd kreves det uttrykkelig aksept fra kunden ved vesentlige endringer i vilkårene. Dersom slik aksept ikke gis, opphører avtalen når de varslede endringene trer i kraft. Som vesentlige endringer regnes blant annet endringer i de grunnleggende vilkårene for avtalen, for eksempel endring av produkttype.  Slik saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale kalt SpotOn Strømpris den 01.06.17. Videre legger nemnda til grunn at det ble utstedt informasjon til klager om endring av avtaletype og prisendring den 18.01.19. Nemnda kan ikke se at Ustekveikja Energi har innhentet klagers uttrykkelige aksept til produktendring. Nemnda har derfor kommet frem til at vilkårsendringen/produktendringen ikke er gjeldende for klager frem til det blir innhentet en uttrykkelig aksept fra klager. Ustekveikja Energi må derfor revidere avtalen slik at klager faktureres i tråd med vilkårene i den opprinnelige SpotOn Strømpris.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK  Klager gis medhold.  Oslo, 14. mars 2022    Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager hevdet at han har betalt for mye og krevde dette tilbakebetalt. Klager viste til faktureringen og hevdet at han er feilfakturert. Klager viste til betalingstjenesten Lik Betaling og påpekte at beløpet skulle vært 12500, men at han har betalt kr. 17 000. Hafslund Strøm AS anførte at Betalingstjenesten Lik Betaling gir kunden det samme beløpet å betale for strømforbruket hver måned hele året. Hafslund Strøm AS anførte at klagers bestillingsbekreftelse/aksept av Lik Betaling ikke lenger er tilgjengelig da bestillingen ble gjort i 2018. Hafslund Strøm AS påpekte at tjenesten Lik betaling har kommet tydelig frem på utstedte fakturaer. Hafslund Strøm AS har tilbudt en minnelig løsning ved å kompensere klager med 50 % av restansebeløpet i tillegg til termingebyr. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Hafslund Strøm AS benytter Energi Norges standardkontrakter.      Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.      Regelverk: Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.       Krav: Klager hevder at han har betalt for mye og krever dette tilbakebetalt.      Partenes anførsler:   Klager hevder at han har betalt for mye og krever dette tilbakebetalt.     Klager viser til faktureringen og hevder at han er feilfakturert. Klager viser til betalingstjenesten Lik Betaling og påpeker at beløpet skulle vært 12500 i perioden fra 01.01.21 til 01.05.21, men han har betalt kr. 17 000.     Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.       Hafslund Strøm AS (Hafslund Strøm) anfører at Betalingstjenesten Lik Betaling gir kunden det samme beløpet å betale for strømforbruket hver måned hele året. Med Lik Betaling beregner Hafslund Strøm den totale kostanden for kundens strømforbruk hele året og deler det på 12 måneder. Produktet koster 49 kr per måned.       Hafslund Strøm anfører at klagers bestillingsbekreftelse/aksept av Lik Betaling ikke lenger er tilgjengelig da bestillingen ble gjort i 2018.  Endringer av datasystemet har ført til at slike aksepter ikke er lagret i forbindelse med salg på dette tidspunktet.       Hafslund Strøm påpeker at tjenesten Lik betaling har kommet tydelig frem på utstedte fakturaer. Hafslund Strøm påpeker også at når en kunde betaler faktura hver måned over en lengre periode uten innvendinger, regnes dette som en bekreftelse/aksept.       Hafslund Strøm anfører at klagers strømavtale er avsluttet og opphørsfaktura er betalt. Hafslund Strøm ønsker å komme til en minnelig løsning ved å kompensere klager med 50 % av restansebeløpet i tillegg til termingebyr, totalt kr. 2611,5.     Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.     I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro.    Ut fra foreliggende opplysninger og dokumentasjon, legger nemnda til grunn at klager har vært aktiv med betalingstjenesten "Lik betaling". Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren, som forutsetningsvis er litt høyere enn forventet forbruk i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet forbruk i vinterhalvåret. Poenget med tjenesten er å jevne ut kundens månedlige innbetalingsforpliktelse over årets 12 måneder.     Klager har anført at det månedlige beløpet skulle vært 12 500 i perioden fra 01.01.21 til 01.05.21, men at han har blitt fakturert for kr. 17 000. Etter nemndas syn er tvisteperioden for kort til å vurdere om selskapet skulle justert det månedlige beløpet. Nemnda mener på denne bakgrunn at det ikke foreligger en faktureringsfeil som kan tilskrives selskapet, og det er derfor ikke nødvendig å vurdere om klager var i aktsom god tro.     Hafslund Strøm har fremsatt et forlikstilbud om å ettergi halvparten av kravet mot kunden samt kostnaden for betalingstjenesten. Nemnda finner dette tilbudet rimelig. Nemnda oppfatter det slik at tilbudet fortsatt står ved lag, og anbefaler klager å akseptere tilbudet.     Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 14. mars 2022  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om ansvarsforhold etter strømbrudd. Klager hevdet at elektrisk utstyr ble ødelagt etter strømbrudd. Klager anførte at dokumentasjonen i saken tilknyttet reparasjoner og befaring av elektriker bekrefter at det foreligger en årsakssammenheng mellom klagers ødelagte elektriske apparater og strømbruddet. Klager krevde utgifter for reparasjon og nye produkter dekket. Glitre Energi Nett AS viste til at det ikke var mangelfull spenningskvalitet i perioden, og at de derfor ikke kan se at det foreligger en årsakssammenheng mellom strømbruddet og klagers ødelagte elektriske apparater. Glitre Energi Nett AS opplyste om at strømbruddet skyldtes ekstremvær med store mengder tung snø. Glitre Energi Nett AS mener at deres arbeid med linjerydding var gjort i henhold til forskrifter om dette, og at vedlikehold av linjene er en høy prioritet hos selskapet. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om ansvarsforhold etter strømbrudd.  Regelverk  Standard nettleieavtale § 13-1  Historikk   29.12.20 – Strømbrudd   Krav Klager krever utgifter for reparasjon og nye produkter kr 24 304 dekket.  Partenes anførsler Klager hevder at elektrisk utstyr ble ødelagt etter strømbrudd den 29.12.20. Klager påpeker at TV, platetopp, brannvakt og digital gulvføler ble ødelagt som følge av strømbruddet.  Klager opplever det som merkelig at nettselskapet hevder at hans elektriske apparater skulle tåle utkoblingen. Klager mener at dokumentasjonen i saken tilknyttet reparasjoner og befaring av elektriker bekrefter at det foreligger en årsakssammenheng mellom klagers ødelagte elektriske apparater og strømbruddet.  Klager krever utgifter for reparasjon og nye produkter dekket.   Glitre Energi Nett AS (GEN) opplyser at strømbruddet varte rundt 13 minutter, og at det etter logg fra måleren viser at strømbruddet var et normalt strømbrudd som elektriske apparater skal tåle. Det vises til at utkoblingen kan sammenlignes med å slå av og på en lysbryter.  GEN viser til at det ikke var mangelfull spenningskvalitet i perioden, og at de derfor ikke kan se at det foreligger en årsakssammenheng mellom strømbruddet og klagers ødelagte elektriske apparater.  GEN opplyser om at strømbruddet skyldtes ekstremvær med store mengder tung snø. De mener at deres arbeid med linjerydding var gjort i henhold til forskrifter om dette, og at vedlikehold av linjene er en høy prioritet hos selskapet. GEN viser til at trefall over linjene var årsaken til strømbruddet som rammet klager, og at dette dermed er forhold utenfor selskapets kontroll som fritar for erstatningsansvar.  GEN avviser erstatningsansvar på grunnlag av manglende årsakssammenheng, og opplyser om at de ikke har mottatt meldinger om skade fra andre berørte kunder i området i tilknytning til strømbruddet.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd. I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. For at innklagede skal komme i ansvar, må det også foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Etter nemndas syn er det ikke sannsynliggjort årsakssammenheng mellom hendelsen i nettet og klagers skade. Nemnda legger til grunn at et anlegg skal tåle visse påkjenninger som kan oppstå i strømnettet og at det er påregnelig med ut-/innkobling i nettet.  Tidsmessig sammenfall mellom ut- og innkoblingen og skaden, er etter nemndas syn ikke tilstrekkelig til å sannsynliggjøre årsakssammenheng. Strømbruddet berørte 684 andre kunder og selskapet har ikke fått melding om andre skader. Det er ikke noe som tyder på at det var feil med strømforsyningen ved innkobling. Nemnda legger til grunn at klagers tap ikke er forårsaket av mangel ved nettselskapets ytelse.    Når det ikke er sannsynlig at det foreligger årsakssammenheng blir Norgesnett ikke erstatningsansvarlig.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde erstatning for ødelagt mat etter strømbrudd. Klager hevdet at det har vært et stort etterslep i linjeryddingen, og påpekte at flere strømbrudd kunne vært unngått. Klager avviste at han kunne begrenset tapet, og viste til tilbakemeldingen han fikk fra Mattilsynet. Glitre Energi Nett AS avviste at de skal påta seg et utvidet ansvar etter strømbruddet. Glitre Energi Nett AS viste til at det var unormalt mange strømbrudd flere steder i forsyningsområdet denne dagen grunnet tung og våt snø i perioden, og at det hovedsakelig var trær utenfor ryddebeltet som falt over linjene og medførte strømbrudd. Glitre Energi Nett AS viste til at klager har en plikt til å begrense tapet. Glitre Energi Nett AS beklaget det inntrufne, men mener de har kompensert klager for dette i tråd med gjeldende regelverk. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om erstatningsansvar etter langvarig strømbrudd.  Regelverk  Kontrollforskriften kap. 9A.  Historikk 21.1.21 - 22.1.21 – Strømbrudd   Krav Klager krever erstatning for ødelagt mat etter strømbrudd på kr 4 000.  Partenes anførsler Klager krever erstatning for ødelagte matvarer etter langvarig strømbrudd. Klager krever også kompensasjon for hyppige strømbrudd i tilknytning til hans fritidsbolig.   Klager hevder at det har vært et stort etterslep i linjeryddingen, og påpeker at flere strømbrudd kunne vært unngått.  Klager avviser at han kunne begrenset tapet slik GEN anfører, og viser til tilbakemeldingen han fikk fra Mattilsynet.   Glitre Energi Nett AS (GEN) avviser at de skal påta seg et utvidet ansvar etter strømbruddet, og viser til at de har behandlet klagen grundig og ut fra likebehandlingsprinsippet.   GEN erkjenner at strømbruddet varte i 19 timer og 29 minutter, og at dette gir rett til direkte økonomisk kompensasjon, jf. Kontrollforskriften kap. 9A. I klagers tilfelle er summen kr 205 for fritidsbolig ved denne varighet.  GEN viser til at det var unormalt mange strømbrudd flere steder i forsyningsområdet denne dagen grunnet tung og våt snø i perioden, og at det hovedsakelig var trær utenfor ryddebeltet som falt over linjene og medførte strømbrudd. Det vises til at feilrettingen ble gjort i henhold til gjeldende rutiner, men erkjenner at strømbruddet for klager ble langvarig.  GEN viser til at klager har en plikt til å begrense tapet, jf. Standard nettleieavtale §14-5. GEN mener at det ikke var nødvendig å kaste mat i fryser når strømbruddets varighet var 19,5 timer, og avviser et utvidet erstatningsansvar.  GEN beklager det inntrufne, men mener de har kompensert klager for dette i tråd med gjeldende regelverk.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om erstatning etter langvarig strømavbrudd. I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.  For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings- eller kontrollmulighet.  Hvorvidt kontrollansvaret kan gjøres gjeldende eller ikke, beror på en konkret vurdering. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på nettselskapet. Selskapet må sannsynliggjøre at årsaken ligger utenfor kontroll for å unngå ansvar for tap/skade hos kunden.  I denne saken er det ubestridt at det har vært en feil i Glitre Energi Nett AS sitt nett, og at feilen førte til driftsforstyrrelse hos klager med en utkobling av nettet. Avbruddet er et kontraktsbrudd i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1. Slik denne saken er opplyst legger nemnda til grunn at det ikke er sannsynliggjort at klagers skade skyldes feil nettselskapets leveranse. Nemnda viser til DSBs veileder kalt Sikker hverdag, hvor det følger at det tar 10 til 30 timer før temperaturen i en full fryseboks stiger fra minus 18 til minus 12 grader. Etter nemndas syn hadde avbruddet ikke tilstrekkelig lang varighet til at skadene kan ha oppstått. Det vises til at døra til fryseren har vært lukket under hele strømbruddet og omgivelsestemperaturen har ligget på om lag 10 grader ifølge klager selv. Nemnda legger følgelig til grunn at det ikke var årsakssammenheng mellom hendelsen i nettet og klagers skade hva gjelder matvarene i fryseren. Når det gjelder varene i kjøleskapet kan det etter omstendighetene stille seg annerledes. Nemnda mener likevel at ut fra den fremlagte dokumentasjon er det ikke holdepunkter for at en erstatning i noen særlig grad vil overstige den allerede aksepterte standarderstatningen for strømbrudd. Det er dermed ikke nødvendig å ta stilling til om matvarene i kjøleskapet isolert sett måtte kastes grunnet strømbruddet. På denne bakgrunn anses Glitre Energi Nett AS ikke for å være erstatningsansvarlig. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om ansvarsforhold etter strømbrudd. Klager krevde utgifter til elektriker på dekket. Klager antok at feilen var i hans eget anlegg da han så at naboboligene hadde strøm og kontaktet derfor elektriker. Klager påpekte at det var stor sannsynlighet for at feilen skyldtes feil i eget anlegg grunnet lys hos naboene, og at dette var bakgrunnen for at nettselskapet ikke ble kontaktet først. Klager opplyste om at han ikke var klar over hvordan han skulle forholde seg ved problemer med strømtilførsel til hans bolig, og hevdet det ikke er gitt tilstrekkelig informasjon om dette på nettselskapets nettsider. Haugaland Kraft Nett AS viste til at det var en høyspentsikring som var utløst i en meget kald periode som førte til strømbrudd. Haugaland Kraft Nett AS viste til sine nettsider som hevdes å gi utfyllende informasjon om dette. Haugaland Kraft Nett AS avviste klagers krav. Under dissens ble klager ikke gitt medhold. Haugaland Kraft Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om ansvarsforhold etter strømbrudd.  Regelverk: Standard nettleieavtale § 13-1.  Historikk 09.02.2021 – Strømbrudd.   Krav Klager krever utgifter til elektriker på kr 1 693 dekket.  Partenes anførsler Klager krever utgifter til elektriker dekket.   Klager antok at feilen var i hans eget anlegg da han så at naboboligene hadde strøm og kontaktet derfor elektriker. Klager mener at det var stor sannsynlighet for at feilen skyldtes feil i eget anlegg grunnet lys hos naboene, og at dette var bakgrunnen for at nettselskapet ikke ble kontaktet først. Klager mener dette underbygges av at hans elektriker viste til at de fleste strømbrudd skjer i selve boligen. Klager anfører at det er urimelig at han skal bære ansvar for kostnadene som følge av dette.  Klager opplyser om at han ikke var klar over hvordan han skulle forholde seg ved problemer med strømtilførsel til hans bolig, og mener det ikke er gitt tilstrekkelig informasjon om dette på nettselskapets nettsider.  Haugaland Kraft Nett AS (HKN) viser til at det var en høyspentsikring som var utløst i en meget kald periode som førte til strømbrudd.    HKN anfører at de ikke var kjent med hendelsen før klager sendte brev med krav om dekning av utgifter til elektriker som klager selv hadde bestilt. De viser til at klager ikke på noe tidspunkt var i kontakt med HKN i forbindelse med problemer i strømtilførselen til hans bopel, og de mener således at det ikke er en sak for HKN da det ikke var registrert noen feilmelding til deres driftssentral eller annen kommunikasjon.  HKN avviser klagers påstand om at det ikke var gitt informasjon om prosedyrer ved slike hendelser, og viser til sine nettsider som hevdes å gi utfyllende informasjon om dette.   HKN viser til at elektrikerfirma som klager kontaktet, byttet en høyeffektsikring i selskapets anlegg HKN poengterer at firmaet som gjorde skiftet ikke hadde tillatelse eller adgang til å skifte sikringen. Skiftet ble derfor gjort uten hjemmel, og HKN mener å ikke ha blitt opplyst om skiftet fra firmaet.  HKN avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om dekning av utgifter til elektriker. I henhold til Standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap kunden lider som følge av forsinkelse eller mangel ved ytelsen.  Slik denne saken er opplyst legger nemnda til grunn at det var feil ved en anleggsdel i nettselskapets nett som førte til at boligen ble strømløs, og dermed at det foreligger en mangel ved ytelsen fra nettselskapet. Videre legger nemnda til grunn at årsakssammenheng mellom mangelen og klagers utgift er ubestridt, samt at feilen i nettselskapets nett er innenfor selskapets kontrollsfære.  Spørsmålet er hvorvidt klager med "rimelighet kunne ha forutsett" tapet som følge av mangelen, herunder om tapsposten er en påregnelig følge av mangelen, jf. nettavtalens §13-4. I denne saken hadde klager henvendt seg til elektriker uten først å konferere med nettselskapet da det var strømbortfall i boligen. Nemnda er delt i synet på hvem som skal dekke utgifter til elektriker. Nemndas flertall, lederen og bransjens representanter, er av den oppfatning at det foreligger ingen avtale hvor nettselskapet har påtatt seg en slik økonomisk forpliktelse, tvert imot er den disposisjonen som klager har foretatt i strid med den fremgangsmåten nettselskapet på sin hjemmeside har etablert for slike tilfeller. Hadde klager gjort en enkel sjekk i eget sikringsskap ville det avdekket at ingen sikringer hadde løst ut. Nemndas mindretall, forbrukernes representant, er av den oppfatning at nettselskapet burde ha varslet klager om strømbruddet og utbedret feilen for egen regning, ettersom feilen lå innenfor selskapets kontroll. Mindretallet stiller spørsmål ved hvorfor nettselskapet ikke har bedre rutiner for å oppdage denne typen feil i nettet. For klager var det naturlig å anta at feilen lå i eget anlegg ettersom naboene hadde strøm og klager ikke hadde fått noe varsel om feil fra nettselskapet. Mindretallet oppfatter det slik at klagers elektriker foretok den utbedring som nettselskapet skulle ha foretatt for egen regning. Selskapet slapp dermed å sende ut folk på kveldstid på kort varsel for å rette feilen. Dette representerer en tilfeldig fordel for nettselskapet som mindretallet mener at klager bør kompenseres tilsvarende for. På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.