Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager bestred sluttavregnet krav. Klager påpekte at tjenesten ble bestilt for å sikre en stabil strømpris. Klager anførte at månedsbeløpet ble endret uten varsel. Fortum Market AS anførte at klager ble kontaktet en rekke ganger for rejustering av månedsbeløpet da det ble avdekket at månedsbeløpet ikke var i samsvar med gjeldende priser samt økt forbruk. Fortum Market AS viste til vilkårene for betalingstjenesten og påpekte at det fremgikk tydelig at kunden ville være ansvarlig for betaling for eget forbruk. Fortum Market AS hevdet at klager ikke var fritatt for sin plikt til å betale for strømforbruket sitt fordi hun hadde benyttet seg av betalingstjenesten. Fortum Market AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.   Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 2-2. Historikk:    13.12.19 – Kundeforhold opprettet.    14.04.22 – Kundeforhold avsluttet.    Krav: Klager bestrider sluttavregnet krav.    Partenes anførsler: Klager hevder at fakturert krav ikke kan stemme. Klager viser til at faktura er knyttet til forbruk i en leilighet på 35 kvadratmeter, og at hun har tre store oppvarmingspanel. Klager kan ikke forstå størrelsen på det fakturerte kravet, og viser til at hun de tre siste årene har hatt en avtale med månedspris på kr 450. Klager sier at hun har bestilt tjenesten for å ha en stabil strømpris. Klager anfører at månedsbeløpet ble endret uten varsel.    Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.    Fortum Market AS har hatt strømleveranse til klager i perioden fra 13.12.2019 til 14.04.2022. I perioden har også klager vært aktiv med tilleggstjenesten "Lik Betaling". Selskapet anfører at klager ble kontaktet en rekke ganger for justering av månedsbeløpet da det ble avdekket et økt forbruk og at månedsbeløpet ikke lengre var i samsvar med gjeldende priser. Da klager ikke ga svar sendte innklagede informasjon per SMS den 24.02.22 om at beløpet var justert opp til kr 2000. Klager avsluttet avtalen den 14.04.22.   Innklagede viser til vilkårene for betalingstjenesten, og påpeker at det fremgår tydelig at kunden vil være ansvarlig for betaling for eget forbruk. Selskapet mener at klager ikke er fritatt fra sin plikt til å betale for sitt strømforbruk fordi hun har benyttet seg av betalingstjenesten. Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.   I tillegg til selve kraftavtalen, har kunden tegnet betalingstjenesten "Lik Betaling". Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret.  De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot "Lik Betaling"-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.  Nemnda bemerker at den ut fra sin erfaring med klagesaker har inntrykk av at betalingstjenesten kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre til at RME (reguleringsmyndigheten for energi i NVE) høsten 2020 påla en rekke selskaper, deriblant Fortum Markets å avvikle denne tjenesten, som følge av at RME mener tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Fristen for Fortum Markets til å avvikle tjenesten ble av RME satt til 31. desember 2020. Fortum Markets påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortum Markets’ ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket.  Utgangspunktet er at kunden skal betale for strøm som er levert og forbrukt. Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved blant annet faktureringsfeil, med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for og kunden var i aktsom god tro. Slik nemnda la til grunn i sak 22-090, gir nemnda reglene om faktureringsfeil analogisk anvendelse der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en betalingstjeneste som "Lik Betaling", slik at forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale. Nemnda bemerker at det i fakturaene som er utstedt i henhold til betalingstjenesten "Lik Betaling" ikke er gitt oversikt over kundens inngående og utgående saldo før i fakturaen med forfall den 20. juli 2021. Denne viste en inngående saldo på kr 4259,27, et forbruk på kr 855,25 og en fast innbetaling på kr 450, slik at utgående saldo inkludert andre kostnader utgjorde kr 4713,52 i innklagedes favør. Det faste beløpet ble opprettholdt uendret frem til fakturaen med forfall 14. februar 2022, og klagers utgående saldo hadde da økt med kr 9627,96. Fortum Market har overfor klager erkjent at det har vært en feil i deres systemer som har medført at klagers økte strømforbruk ikke har blitt fanget opp. Dette har ført til at det jevne beløpet til betalingstjenesten ikke har blitt oppjustert og det er derfor blitt opparbeidet en negativ saldo på "Lik Betaling"-kontoen. Nemnda er enig i at betalingstjenesten ikke har fungert som den skulle. Betalingstjenesten forutsetter en regulering av terminbeløpet ved endring i strømprisene eller endringer i klagers forbruk, men i denne saken har selskapet ikke oppjustert terminbeløpet. Selskapets passivitet på dette punkt må likestilles med en faktureringsfeil på selskapets hånd, jf. standard kraftleveringsavtale § 2-2.  For at kundens ansvar skal falle bort i sin helhet, er det som nevnt et vilkår at kunden har vært i aktsom god tro om faktureringsfeilen. Nemnda bemerker at slik fakturaene var utformet frem til juni 2021 fikk kunden ingen informasjon på fakturaene om innbetalingene dekket forbrukt strøm eller ikke, samtidig som det var selskapets plikt å endre fastbeløpet dersom det oppsto avvik som følge av økt forbruk eller økte kraftpriser. Fra juli 2021 har imidlertid kunden fått informasjon om inn- og utgående saldo på de løpende fakturaene, og fikk som nevnt da vite at utgående saldo i selskapets favør var kr 4713,52. Selskapet opplyser for øvrig at det har forsøkt å kontakte klager to ganger i januar 2022 og to ganger i februar 2022, uten å få kontakt. Siste gang – 24.02.22 – skal selskapet ha sendt en SMS der selskapet varslet om en oppjustering av fastbeløpet til kr 2000 per måned fra mars 2022. Inngående saldo på denne fakturaen var på kr 9627,96, og det nye fastbeløpet innebar at utgående saldo ble redusert til kr 9085,39. Den omtvistede sluttfakturaen hadde forfall 18.05.22 og var på kr 14 129,57. Etter nemndas syn kan klager ikke anses å ha vært i aktsom god tro om den delen av underbalansen som oppsto fra hun begynte å få spesifiserte fakturaer fra juli 2021. Når det gjelder den del av underbalansen som skriver seg fra tidligere perioder frem til betalingen i henhold til fakturaen i juli 2021, om lag kr 5000, har nemnda vært i noe mer tvil, samtidig som saken er mindre opplyst på dette punkt. Denne tvilen må i noen grad gå utover innklagede. Nemnda konkluderer derfor med at klager var i aktsom god tro så langt gjelder denne delen av underbalansen.   Selv om klager ikke anses å ha vært i aktsom god tro når det gjelder den underbalansen som oppsto fra klager begynte å motta fakturaer med opplysning om underbalansen i juli 2021, bemerker nemnda at Fortum Market etter avtalen om betalingstjenesten hadde både en rett og en plikt til løpende å justere det månedlige beløpet ut fra endringer i kundens forbruk og kraftprisene. Denne plikten har Fortum Market ikke etterlevd i saken. Fortum Market har fremsatt et tilbud om å ettergi 50 % kravet mot klager i henhold til sluttfakturaen. Etter nemndas syn representerer tilbudet ut fra sakens omstendigheter en rimelig løsning i saken for den del av underbalansen som har oppstått fra og med kunden fikk fakturaen i juli 2021.   Etter dette har nemnda kommet til at klager fritas for betalingsplikt for den underbalansen som forelå da fakturaen i juli 2021 ble utstedt, samt at klager holdes ansvarlig for 50 % av den underbalansen som deretter ble opparbeidet og som fremstår av sluttfakturaen.  Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis delvis medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde forsikringens egenandel dekket. Klager hevdet at gjentatte strømbrudd forårsaket flere skader i hans bolig og fjøs. Klager hevdet at skaden kunne ha vært forhindret dersom Elvia hadde gjort nødvendig linjerydding. Elvia AS viser til at det var driftsavbrudd som var forårsaket av trefall på regionallinja. Elvia AS anførte at driftsforstyrrelsen skyldtes forhold utenfor deres kontroll, som det ikke var mulig å forhindre eller unngå. Elvia AS påpekte at deres avdeling for vedlikehold har fulgt opp syklusbaserte planer for linjerydding og at dette arbeidet er gjort i henhold til gjeldende forskriftskrav. Elvia AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.  Regelverk Standard nettleieavtale § 13-1.  Historikk 15.12.20 – Klager opplever gjentatte strømbrudd mellom kl. 17-19  Krav Klager krever forsikringens egenandel på kr 10 000 dekket.  Partenes anførsler  Klager hevder at gjentatte strømbrudd den 15.12.20 har forårsaket flere skader i hans bolig og fjøs. Klager opplyser at skadene dreier seg om en garasjeportmotor, keramisk platetopp, og vannvarmer for drikkekar. Klager opplyser også at han har hatt utgifter for å kontroller at anlegget ikke har skjulte feil.   Klager hevder at skaden kunne ha vært forhindret dersom Elvia hadde gjort nødvendig linjerydding. Klager mener at Elvia ikke har tatt snømengden i området inn i vurderinger tilknyttet linjeryddingen.  Klager krever forsikringens egenandel dekket.   Elvia AS (Elvia) viser til at det var driftsavbrudd den 15.12.20 som var forårsaket av trefall på regionallinja som medførte at over 500 kunder ble berørt av driftsforstyrrelsen. Elvia opplyser at desember var preget av store snømengder som ga betydelige utfordringer med strømforsyning.   Elvia opplyser at det ikke er registrert andre kunder som har innmeldt skade tilknyttet samme krets som klager.   Elvia anfører at driftsforstyrrelsen skyldtes forhold utenfor deres kontroll, som det ikke var mulig å forhindre eller unngå. Elvia avviser på dette grunnlag ansvar for eventuelle skader hos klager, da de mener det ikke foreligger en årsakssammenheng mellom feilen i deres nett og skaden.   Elvia påpeker at deres avdeling for vedlikehold har fulgt opp syklusbaserte planer for linjerydding, og at dette arbeidet er gjort i henhold til gjeldende forskriftskrav.   Elvia avviser erstatningsansvar.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om dekning av forsikringens egenandel etter strømavbrudd. I henhold til avtalens § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Etter nemndas syn er det ikke sannsynliggjort årsakssammenheng mellom hendelsen i nettet og klagers skade. Nemnda legger til grunn at et anlegg skal tåle visse påkjenninger som kan oppstå i strømnettet og at det er påregnelig med ut-/innkobling i nettet. Tidsmessig sammenfall mellom inn- og utkobling og skaden, er etter omstendighetene ikke alene tilstrekkelig til å sannsynliggjøre årsakssammenheng. Det er ikke noe som tyder på at det var feil med strømforsyningen ved innkobling. Nemnda viser også til at var 500 kunder som ble berørt av driftsforstyrrelsen og Elvia har etter det opplyste ikke mottatt henvendelser fra andre kunder etter hendelsen. Etter nemndas syn er det sannsynlig at flere kunder ville fått skader og fremmet krav hvis det hadde vært kvalitetsavvik ved leveransen fra Elvia AS. Skaden er etter dette ikke en sannsynlig følge av feil eller mangler ved nettselskapets tjeneste. Når det ikke er sannsynlig at det foreligger årsakssammenheng blir Elvia AS ikke erstatningsansvarlig. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om refusjon grunnet strømbrudd og spenningskvalitet. Klager krevde at hun kompenseres nettleien når strømbrudd oppstår. Klager hevdet at Elvia AS ikke oppfylte kravene om leveringskvalitet. Klager opplyste at det i en periode var registrert 29 feilmeldinger på strømnettet som førte til strømbrudd, og at flere av disse ikke var varslet. Elvia AS viste til at mange av strømbruddene som klager har vært rammet av skyldes ytre forstyrrelser på luftlinjenettet. Elvia anførte at dette er årsaker som er utenfor selskapets kontroll, og som dermed ikke medfører et kontrollansvar. Elvia AS anførte at linjeryddingsarbeid gjøres i henhold til gjeldende forskriftskrav. Elvia AS avviste klagers krav. Under dissens ble klager gitt medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter. Saken gjelder krav om refusjon grunnet strømbrudd og spenningskvalitet.  Regelverk Standard nettleieavtale § 13-1.  Historikk 11.03.19 til 26.01.21– Gjentatte avbrudd.  Krav Klager krever at hun kompenseres nettleien når strømbrudd oppstår.  Partenes anførsler Klager hevder at Elvia ikke oppfyller kravene om leveringskvalitet. Klager opplyser at det i perioden fra 19.02.20 til 20.01.21 var registrert 29 feilmeldinger på strømnettet som førte til strømbrudd, og at flere av disse ikke var varslet. Klager hevder også at spenningskvaliteten er for dårlig.  Klager opplever situasjonen som uholdbar og påpeker at spenningskvaliteten har medført at elektriske apparater står og blinker og at det er et tidsspørsmål før disse slutter å fungere. Klager påpeker også at mat i kjøleskap og fryseskap blir ødelagt.  Klager anfører at det er urimelig at hun skal betale full pris på nettleie da hun opplever kvaliteten som svært dårlig og leverer langt under forventningene. Klager krever helt eller delvis refusjon av nettleie ved strømbrudd.  Elvia AS viser til at mange av strømbruddene som klager har vært rammet av skyldes ytre forstyrrelser på luftlinjenettet. Elvia anfører at dette er årsaker som er utenfor selskapets kontroll, og som dermed ikke medfører et kontrollansvar.  Elvia anfører at linjeryddingsarbeid gjøres i henhold til gjeldende forskriftskrav. De viser til at de ikke kommer unna en viss risiko for trefall, da linjene går gjennom blant annet granskog.  Elvia påpeker at høyspentlinjer er mer utsatt for ytre påvirkninger som værfenomen, trefall og andre objekter som kan komme i kontakt med linjene. Det vises til planer om ombygging av eksterne linjer og annen utredning i området for å bedre problemet med strømutfall i klagers område. Dette arbeidet er igangsatt i 2021, men er ikke ferdigstilt.   Elvia avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder krav om prisavslag som følge av strømbrudd. I henhold til standard nettleieavtale § 12-1 er nettselskapets ytelse forsinket dersom det oppstår et avbrudd i leveringen. I henhold til standard nettleieavtale § 12-2 har nettselskapets ytelse en mangel dersom den ikke er i samsvar med forskrift om leveringskvalitet eller avtale med kunden. Dersom det foreligger mangel, kan kunden bl.a. kreve prisavslag, jf. nettleieavtalen § 12-3. I denne saken er det ubestridt at klagers anlegg har vært berørt av flere kortvarige og langvarig strømbrudd i perioden fra 11.03.19 til 26.01.21. Nemnda er delt i synet på om klager i denne saken kunne kreve prisavslag. Nemndas flertall, nemndsleder og forbrukernes representant, er av den oppfatning at de mange avbruddene utgjør en mangel i nettleieavtalens forstand. Flertallet påpeker at ikke ethvert avvik gir grunnlag for prisavslag. Hvorvidt dette er tilfellet vil bero på en helhetsvurdering av bl.a. avvikenes hyppighet, varighet, og karakter. Slik nemnda ser det avviker den strømleveransen klager har mottatt betydelig fra netteleieavtalens krav, og flertallet viser til det store antall strømbrudd som har forekommet over en lang periode, og at de ikke har vært varslet. Etter en helhetsvurdering har flertallet kommet frem til at klager har krav på et prisavslag i nettleien på 25 % i perioden fra 11.03.19 til 26.01.21. Flertallet finner det klart at feilen er innenfor selskapets kontroll, og viser blant annet til at selskapet selv har iverksatt tiltak for å utbedre problemene, hvilket neppe ville vært praktisk dersom det var ytre påvirkninger utenfor selskapets kontroll som var årsaken til utfallene. Nemnds mindretall, bransjens representanter, er av den oppfatning at det i dette tilfellet ikke foreligger en mangel. En mangel oppstår når leveringen ikke er i samsvar med Forskrift om Leveringskvalitet(FoL). FoL har ingen konkrete krav til antall eller hyppighet på avbrudd. Er det ingen mangel, kan det følgelig heller ikke reises krav om prisavslag etter mindretallets oppfatning. Avbruddene er en forsinkelse av selskapets ytelse som ikke gir grunnlag til prisavslag. Videre oppfatter mindretallet det slik at årsaken til utfallene ligger utenfor nettselskapets kontroll, noe som medfører at nettselskapet uansett ikke er ansvarlig. På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde utgifter til reparasjon av datamaskin dekket. Klager viste til at hans datamaskin ble ødelagt etter strømbruddet. Klager hevdet at det er bekreftet at hovedkortet på datamaskinen ble ødelagt på grunn av strømbruddet. Klager krevde utgifter til reparasjon av datamaskin dekket. Glitre Energi Nett AS opplyste at loggen til måleren viste at strømbruddet varte i 4 minutter og 9 sekunder. Glitre Energi Nett AS opplyste at ingen av deres målinger viste at spenningen var utenfor forskriftskravet. Glitre Energi Nett AS viste til at det var et normalt strømbrudd som elektriske apparater skal tåle. Glitre Energi Nett AS hevdet derfor at det ikke var årsakssammenheng mellom skaden og hendelsen i nettet og mente derfor at de ikke var ansvarlige. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.  Regelverk Standard Nettleieavtale § 13.  Historikk 30.10.20 – Strømbrudd   Krav Klager krever utgifter til reparasjon av datamaskin dekket.   Partenes anførsler Klager viser til at hans datamaskin ble ødelagt etter strømbruddet den 30.10.20.  Klager viser til korrespondanse med Eplehuset og påpeker at det bekreftes at hovedkortet på datamaskinen ble ødelagt på grunn av strømbruddet.   Klager krever utgifter til reparasjon av datamaskin dekket.   Glitre Energi Nett AS (Glitre) viser til at det var et strømbrudd som berørte 624 kunder.  Glitre opplyser at loggen til måleren viser at strømbruddet varte i 4 minutter og 9 sekunder. Videre opplyser Glitre at ingen av deres målinger, hverken i måleren eller i trafostasjonen viser at spenningen var utenfor forskriftskravet. Glitre viser til at det var et normalt strømbrudd som elektriske apparater skal tåle. Glitre hevder derfor at det ikke er årsakssammenheng mellom skaden og hendelsen i nettet og mener derfor at de ikke er ansvarlige.   Glitre avviser erstatningsansvar.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd. I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings-, eller kontrollmulighet. Nemnda kan ikke se at det er sannsynlighetsovervekt for at skaden er forårsaket av mangler ved strømleveransen. Tidsmessig sammenfall mellom inn- og utkobling og skaden, er etter nemndas syn alene ikke tilstrekkelig til å sannsynliggjøre årsakssammenheng. Det er ingen opplysninger i saken som tyder på at det var feil med strømforsyningen ved innkobling. Strømbruddet berørte 624 av Glitres kunder, men Glitre har i etterkant av hendelsen kun fått melding om en skade hos én annen kunde.. Nemnda legger til grunn at klagers tap ikke er forårsaket av mangel ved nettselskapets ytelse. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning. Klager krevde utgifter til elektriker dekket. Klager hevdet at det har vært spenningsvariasjoner i nettet som har medført ødelagt termostat i gulvet. Klager opplyste at elektriker informerte om at årsaken til skaden sannsynlig var strømbruddet. Klager anførte at det er urimelig at han skal være ansvarlig for dårlig spenningskvalitet og mener at dette er innenfor nettselskapets ansvar. Elvia AS anførte at høyspent luftledningsnett er utsatt for ytre påkjenninger som vær/vind, snø/is, fugl, tordenaktivitet o.l og slike hendelser er beklagelige, men utenfor nettselskapets kontrollsfære. Elvia AS påpekte at det kun har vært strømbrudd og at spenningskvaliteten har vært innenfor leveringsforskriften. Elvia AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder krav om erstatning.  Regelverk Standard Nettleieavtale § 13-1.  Krav  Klager krever utgifter til elektriker kr. 3 523 dekket.   Partenes anførsler Klager hevder at det har vært spenningsvariasjoner i nettet som har medført ødelagt termostat i gulvet.  Klager opplyser at elektriker informerte om at årsaken til skaden sannsynlig var strømbruddet.   Klager anfører at det er urimelig at han skal være ansvarlig for dårlig spenningskvalitet og mener at dette er innenfor nettselskapets ansvar.   Klager krever utgifter til elektriker dekket.   Elvia AS (Elvia) anfører at ved gjennomgang av driftsjournalene viser det seg at for avgangen som forsyner nettstasjonen klager er tilknyttet har det vært GIK (automatisk gjeninnkobling), dvs. ut og innkobling av nettet. Elvia opplyser at det har vært flere tilfeller med fugl og trefall på luftlinjen.   Elvia anfører at høyspent luftledningsnett er utsatt for ytre påkjenninger som vær/vind, snø/is, fugl, tordenaktivitet o.l og slike hendelser er beklagelige, men utenfor nettselskapets kontrollsfære.   Elvia viser til at de har undersøkt klagers måler og det er kun registrert spenningsutfall og ingen alarmer. Elvia påpeker at det kun har vært strømbrudd og spenningskvaliteten har vært innenfor leveringsforskriften.   Elvia hevder at det ikke foreligger noen mangel på selskapets ytelse som er fastsatt i leveringsforskriften. Apparater skal iht. gjeldende norm, NEK 400-2018 pkt. 443.4, tåle visse påkjenninger som kan oppstå i strømnettet.   Elvia avviser erstatningsansvar.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd. I henhold til avtalens § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.  For at innklagede skal komme i ansvar, må det i medhold av formuleringen «som følge av forsinkelse eller mangel» foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Nemnda kan ikke se at det er sannsynlighetsovervekt for at skaden er forårsaket av mangler ved strømleveransen. Tidsmessig sammenfall mellom inn- og utkobling og skaden, er etter omstendighetene ikke tilstrekkelig til å alene sannsynliggjøre årsakssammenheng. Det er ikke noe som tyder på at det var feil med strømforsyningen ved innkobling. Skaden skyldes sannsynligvis forhold utenfor nettselskapets kontroll som selskapet ikke er ansvarlig for. Nemnda legger derfor til grunn at klagers skade ikke er forårsaket av mangel ved nettselskapets ytelse. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde utgifter til det elektriske utstyret "Ring hytta varm" dekket. Klager hevdet at det elektriske utstyret som styrer strømmen til varmeovnen ble skadet etter gjentatte strømbrudd. Klager anførte at antallet og hyppigheten av strømbruddene var årsaken til skaden og ikke selve karakteren av strømbruddet. Glitre Energi Nett AS viste til at det var mange strømbrudd som var forårsaket av mye tung og våt snø, men at alle var av en slik karakter som elektrisk utstyr skal tåle. Glitre Energi Nett AS anførte at det ekstreme været som var, anses for å være utenfor nettselskapets kontroll og har derfor avvist klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter. Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd. Regelverk Standard Nettleieavtale § 13-1. Krav Klager krever utgifter til det elektriske utstyret "Ring hytta varm" kr. 1744 dekket. Partenes anførsler Klager hevder at det elektriske utstyret, "Ring hytta varm", som styrer strømmen til varmeovn ble skadet etter gjentatte strømbrudd i perioden fra 2019 og frem til 08.01.21. Klager anfører at det har vært rundt 55 strømbrudd i perioden fra 2019 til 08.01.21. Klager mener at antallet og hyppigheten av strømbruddet er årsaken til skaden og ikke selve karakteren av strømbruddet. Klager mener derfor at dette er langt utenfor normalen og hva det kan forventes at et elektrisk utstyr skal tåle. Klager påpeker at ved gjentatte avbrudd som i dette tilfellet, så utsettes det elektriske utstyret for store påkjenninger som har konsekvenser for gjenstandens levetid. Klager anfører at det kun er noen tilfeller hvor avbruddene har hatt varighet utover et par minutter og mener derfor at det ikke er sannsynlig at det er ekstremvær som kan være årsaken til alle strømbruddene. Klager hevder at enheten sluttet å fungere etter strømbruddet. Før enheten ble skadet sendte den ut varsel per SMS om at det hadde oppstått strømbrudd. Klager påpeker at ifølge leverandøren av det elektriske utstyret så har denne type enheter har forventet levetid langt utover de 2 årene det har vært i bruk. Klager krever utgifter til det elektriske utstyret dekket. Glitre Energi Nett AS (Glitre) viser til at det var mange strømbrudd i romjula 2020 som var forårsaket av mye tung og våt snø. Flere steder la skogen seg innover linjetraseen. Dette var i all hovedsak skog som var utenfor ryddebeltet. I forbindelse med det kraftige snøværet ble kunden berørt av en lang rekke avbrudd, noen korte andre lange. Glitre hevder at dette var utenfor deres kontroll da det var trær som stod utenfor ryddebelte. Glitre anfører at loggen på måleren kan bekrefte at klager har blitt berørt av mange strømbrudd, men alle er av en slik karakter som elektrisk utstyr skal tåle. Glitre påpeker at elektriske apparater skal tåle et vanlig strømbrudd. Glitre påpeker også at de ikke har mottatt andre klager innen samme krets på denne dato. Glitre anfører at det ekstreme været som var anses for å være utenfor nettselskapets kontroll og har derfor avvist klagers krav. Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd. I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. For at innklagede skal komme i ansvar, må det også foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Etter nemndas syn er det mest sannsynlig ikke årsakssammenheng mellom hendelsen i nettet og klagers skade. Nemnda legger til grunn at et anlegg skal tåle visse påkjenninger som kan oppstå i strømnettet og at det er påregnelig med ut-/innkobling i nettet. Nemnda kan ikke se at det er sannsynlighetsovervekt for at skaden er forårsaket av mangler ved strømleveransen. Tidsmessig sammenfall mellom inn- og utkobling og skaden, er etter nemndas syn ikke alene tilstrekkelig til å sannsynliggjøre årsakssammenheng. Det er ikke noe som tyder på at det var feil med strømforsyningen ved innkobling. Skaden er etter dette ikke en sannsynlig følge av feil eller mangler ved nettselskapets ytelse. Når det ikke er sannsynlig at det foreligger årsakssammenheng blir Glitre Energi Nett AS ikke erstatningsansvarlig. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde forsikringens egenandel dekket. Klager hevdet at strømbruddet medførte skade på el-bil og tv. Klager anførte at ladekabelen som ble brukt er original og av et godkjent verksted. Klager påpekte at ladekabelen gav beskjed om at det var oppstått en feil da det ikke var mulig å lade bilen lenger. Klager hevdet at feilen ikke hadde oppstått dersom han hadde blitt varslet om avbruddet. Norgesnett AS viste til at årsaken til feilen var en ødelagt høyspentsikring. Norgesnett AS viste til at slike feil er vanlige i ett strømnett og dyre elektriske komponenter skal beskyttes med eget vern. Norgesnett har tilbudt en kompensasjon som ble avvist av klager. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Norgesnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.  Regelverk Standard Nettleieavtale § 13-1.  Historikk 08.01.21 – Strømbrudd   Krav Klager krever forsikringens egenandel dekket kr. 18 750.   Partenes anførsler Klager hevder at strømbruddet den 08.01.21 medførte skade på el-bil og tv.   Klager anfører at ladekabelen som ble brukt er original og levert av et godkjent verksted. Klager påpeker at ladekabelen gav beskjed om at det var oppstått en feil da det ikke var mulig å lade bilen lenger. Klager hevder at feilen ikke hadde oppstått dersom han hadde blitt varslet om avbruddet.   Klager krever forsikringens egenandel dekket.   Norgesnett AS (Norgesnett) viser til at årsaken til feilen den 08.01.21 var en ødelagt høyspentsikring. Oppgaven til sikringen er å beskytte elektriske installasjoner ved elektriske feil. I dette tilfellet var sikringene plassert i mastearrangement sammen med en bryter og transformator. Norgesnett påpeker at det er vanlig at en slik sikring løser ut hvis ett luftnett blir utsatt for ytre påvirkninger. I 90 % av tilfellene finner man ingen årsak da feilen er forbigående.   Norgesnett anfører at mastearrangement ble inspisert og transformator sjekket uten å finne feil, sikring ble byttet og alt fungerte som normalt igjen.  Norgesnett viser til at slike feil er vanlige i ett strømnett og derfor skal dyre elektriske komponenter beskyttes med eget vern. El-biler skal beskyttes med eget vern på ladekabel som styrer sikkerheten og ladestrømmen. Ved spenninger utenfor ladespenning skal vernet kutte tilførsel slik at ikke skader oppstår.   Norgesnett anfører at det er 77 kunder tilknyttet denne transformatorkretsen hvor hendelsen oppstod. Det er ikke meldt inn skader fra andre kunder etter denne hendelsen.  Norgesnett har tilbudt en kompensasjon på kr. 2 000, noe som ble avvist av klager.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.  I henhold til Standard Nettleieavtale §13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.    For at innklagede skal komme i ansvar, må det også foreligge årsakssammenheng mellom mangel ved nettselskapets leveranse og skaden.    I denne saken er det ubestridt at det har vært en feil i Norgesnett sitt nett, og at feilen skyldes en ødelagt høyspentsikring. Feilen har ført til driftsforstyrrelse hos klager med en utkobling av nettet. Avbruddet utgjør et kontraktsbrudd (forsinkelse) i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1.   Etter nemndas syn er det imidlertid ikke sannsynlighetsovervekt for at klagers skade er forårsaket av feilen ved nettselskapets ytelse. Nemnda legger til grunn at et elektrisk anlegg skal tåle visse påkjenninger som kan oppstå i strømnettet, herunder ut- og innkoblinger. Tidsmessig sammenfall mellom inn- og utkoblingen og skaden, er etter nemndas syn ikke alene tilstrekkelig til å sannsynliggjøre årsakssammenheng. Strømbruddet berørte 77 andre kunder og selskapet har ikke fått melding om andre skader. Det er ikke noe som tyder på at det var feil med strømforsyningen ved innkobling. Nemnda legger til grunn at klagers tap ikke er forårsaket av mangel ved nettselskapets ytelse. Når det ikke er sannsynlig at det foreligger årsakssammenheng blir Norgesnett ikke erstatningsansvarlig. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avlesningsgebyr og krav om erstatning. Klager krevde tilbakebetalt innbetalt avlesningsgebyr, samt at Elvia besørger bytte av kjellervindu etter brann. Klager anførte at selskapet har opptrådt truende ovenfor han i behandlingen av hans klage og mente at Elvia AS ikke har gitt han den informasjonen han har bedt om i tilknytning til hans kundeforhold. Elvia AS erkjente at saksbehandlingstiden har vært lang og at det kan være gitt mangelfull informasjon og tilbakemeldinger til klager. Elvia AS anførte at klager var fakturert for riktig volum etter korrigering. Elvia AS hevdet at de har forsøkt å imøtekomme klagers behov for informasjon gjennom hele tvisteperioden. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avlesningsgebyr og krav om erstatning.   Regelverk Forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 17-6. Standard nettleieavtale §13-1.  Historikk    15.01.21 – Avtalt målerbytte kan ikke gjennomføres grunnet behov for nedsikring  Krav Klager krever tilbakebetalt innbetalt avlesningsgebyr, samt at Elvia besørger bytte av kjellervindu etter brann.  Partenes anførsler:  Klager mener selskapet har opptrådt truende ovenfor han i behandlingen av hans klage, og mener Elvia ikke har gitt han den informasjonen han har bedt om i tilknytning til hans kundeforhold. Han hevder selskapet gjennom deres korrespondanse har trenert saken.  Klager krever at Elvia tilbakebetaler alle hans innbetalinger i perioden hvor han har vært fakturert avlesningsgebyr, da han mener at ansvaret for at målerbytte ikke er gjennomført skyldes forhold på Elvias side ved at hans anlegg hadde 100A hovedsikringer, når 80A hadde vært tilstrekkelig for klagers behov. Klager mener han aldri har motsatt seg målerbytte, og at han derfor heller ikke skal faktureres for avlesningsgebyr.  Klager krever at Elvia betaler for bytte av kjellervindu etter brann i deres inntakskabel. Klager hevder Elvia ikke besvarer hans henvendelser om dette.  Elvia AS erkjenner at saksbehandlingstiden i denne saken har vært lang, og at det kan være gitt mangelfull informasjon og tilbakemeldinger til klager.  Elvia anfører at klager er fakturert for riktig volum etter korrigering som ble gjort 20.12.20, og at informasjon om korrigering ble meldt videre til klagers tidligere og daværende strømleverandører. Elvia beklager forvirringen som tidligere fakturering kan ha medført for klager, og mener dette kan løses ved at de kan installere en AMS-måler hos klager.  Elvia avviser klagers påstand om at selskapet har vært truende i sin korrespondanse med klager, og mener de har forsøkt å imøtekomme klagers behov for informasjon gjennom hele tvisteperioden. De avviser også at de har krevd ombygging av klagers sikringsskap, da dette er klagers eiendom og noe han selv eventuelt må besørge.  Vedrørende manuell måleravlesning opplyser Elvia at det er andre prosedyrer for dette etter overgang til AMS-målere i deres systemer, noe som har medført forsinkelser i registrering av klagers avlesninger. Dette har tidvis medført at klager har blitt fakturert for stipulert forbruk, selv om avlesning har vært sendt inn.  Elvia ser ikke behovet for å få klagen vurdert av Elklagenemnda, men motsetter seg ikke behandling.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om avlesningsgebyr og krav om erstatning. Nemnda bemerker at partenes fremstilling av saken er lite oversiktlig. Klagers anførsler og krav foranlediger kommentarer fra nemnda om tre problemstillinger. For det første har nemnda vurdert hvorvidt Elvia er berettiget til å kreve gebyr for manuell avlesning av målepunktet. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at ved utsendelse av ordre for målerbytte hadde Elvia ikke data om hovedsikringens størrelse til klagers anlegg. Elvia vurderte derfor anlegget til at det var maks 80 ampere og direkte målt. Da Elvia avdekket at anlegget var på 100 ampere ble målerbytte ikke gjennomført da det var nødvendig med ombygging av anlegget. Det ble utstedt ny ordre om målerbytte, men dataene om hovedsikringens størrelse ble ikke oppdatert i selskapets systemer og målerbytte kunne dermed heller ikke utføres denne gangen. Deretter har Elvia tilbudt installasjon av måler med 100 ampere og få installert omkobler eller nedsikre anlegget til 80 ampere. I denne saken har klager ikke motsatt seg målerbytte. Det har ikke vært mulig å gjennomføre målerbytte da det er nødvendig med en ombygging av anlegget. Elvia har likevel valgt å fakturere klager for avlesningsgebyr frem til det blir installert AMS-måler. Etter nemndas syn er ikke Elvia berettiget til å kreve avlesningsgebyr for den perioden det ikke var mulig å gjennomføre et målerbytte. Klager skal ikke belastes for gebyret frem til han mottok tilbudet om ombygging av anlegget. For det andre gjelder klagen uenighet om fakturering. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager mottok korrigerte fakturaer hvor innmeldte målerstander ble hensyntatt den 21.12.20. Etter nemnda syn er forholdene oppklart og redegjort for på en tilfredsstillende måte. Klager har ikke sannsynliggjort at det er noen feilfakturering eller annet som ikke har blitt korrigert fra Elvias side. For det tredje gjelder klagen krav om erstatning av kjellervindu etter brann. Klager har anført at kjellervinduet ble skadet etter brann i Elvias inntakskabel. Nemnda kan ikke se at det er sannsynliggjort eller dokumentert skade eller tap som kunne bringe Elvia i erstatningsansvar.  Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.  Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis delvis medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge

Saken gjaldt etterfakturering av ikke fakturert forbruk. Klager avviste fakturert forbruk. Klager anførte at det var oppført korrekt målerstand på overtakelsesskjemaet og at det er nettselskapet som har registrert ett siffer for lite i sine systemer. Lede AS erkjente at de utførte en feil ved å registrere ett siffer mindre ved overtakelsen. Lede AS anførte at klager ikke var i aktsom god tro, og bestred kravet. Klager ble enstemmig gitt medhold. Lede AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.  Regelverk Standard Nettleieavtale § 6-5.   Historikk 25.01.12 – Kundeforhold opprettet.   Krav Klager avviser fakturert forbruk på 87 313 kWh.  Partenes anførsler Klager reagerer på etterfakturert krav.   Klager anfører at det var oppført korrekt målerstand på overtakelsesskjemaet og at det er nettselskapet som har registrert ett siffer for lite i sine systemer.   Klager anfører at alle siffer på måleren er avlest ved innsending av målerstand per telefon, men at han har fått beskjed om at siste siffer ikke skal avleses. Ved avlesning per SMS har klager mottatt feilmelding når alle siffer er lagt inn.   Klager anfører at det er nettselskapet som er ansvarlige for feilen og som derfor må bære dette ansvaret. Klager avviser fakturert forbruk  Lede AS (Lede) viser til at ved overtakelse den 25.01.12 ble det sendt et skjema til nettselskapet hvor målerstand var 130 695 kWh. Siden det har vært et lavt forbruk eller feilavlest tidligere på anlegget, registrerte nettselskapet ett siffer mindre ved overtakelsen. Dette er en feil utført av nettselskapet.   Lede anfører at klager ikke var i aktsom god tro å betale for det forbruket som klager har betalt for i en periode på rundt 5 år. Lede mener at klager burde ha forstått at det skulle vært betalt mer strøm. Lede viser til at klager har brukt 98917 kWh fra 25.01.12 til 29.08.17 og har kun betalt for 9892 kWh hele perioden.   Lede opprettholder sitt krav.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk. I henhold til Standard Netteleieavtale § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. I denne saken legger nemnda til grunn at det har vært en faktureringsfeil Glitre har ansvaret for. Glitre har erkjent at innsendt målerstander ble registrert med ett siffer for lite og klager ble derfor ikke fakturert for det faktiske forbruket.   Nemnda viser til at faktura med ikke fakturert forbruk er datert 11.10.17. Det følger av foreldelseslovens § 2 at den alminnelige foreldelsesfristen er 3 år, og av § 3 nr. 1 at fristen regnes fra det tidligste tidspunkt fordringshaver (nettselskapet) kunne krevd betaling. For løpende ytelser hvor vederlaget forfaller suksessivt, betyr lovens regler at foreldelsen også skjer suksessivt. Denne løpende, suksessive foreldelsen fortsetter også etter at nettselskapet har sendt ut brev/faktura med krav om etterbetaling, helt frem til foreldelse blir avbrutt på en av de måter som er beskrevet i foreldelsesloven §§ 14-19. Alle betalingsterminer som hadde forfall mer enn tre år før foreldelse ble avbrutt, er derfor foreldet. I dette tilfellet ble foreldelse avbrutt ved klagers innsendelse av saken til Elklagenemnda, jf. foreldelsesloven § 16 nr. 2 bokstav a. Dette skjedde den 04.03.21. Krav som forfalt tidligere enn tre år før denne dato, det vil si før 04.03.18, er foreldet. Nemnda er av den oppfatning at Lede AS derfor ikke har rett til å kreve etterfakturering av ikke fakturert forbruk. Etter nemndas syn er Glitres krav foreldet. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager krevde at Fjordkraft skulle fremlegge en tydeligere utregning på faktureringer. Klager krevde også tilbakebetalt det som er betalt for mye. Klager anførte at Fjordkraft har gitt mangelfull informasjon om pris ved avtaleinngåelsen. Det hevdes at han ikke ble opplyst om tilleggspåslag på innkjøpspris ved salgssamtalen eller i SMS som bekreftet avtaleinngåelsen. Fjordkraft AS opplyste at klager har blitt fakturert med et "flatt gjennomsnitt", noe som innebærer en fakturering hvor klager faktureres som om det ble brukt like mange kWh gjennom alle døgnets timer. Fjordkraft AS opplyste at inkludert i klagers pris er et timessnitt i forhold til når på døgnet strøm forbrukes, samt påslag og selskapets handelskostnader, og viste til at det i hans avtale "Fjordkraft Spotpris" er spesifisert i avtalens vilkår at det vil påløpe handelskostnader. Fjordkraft AS avviste klagers krav om tilbakebetaling, og hevdet at faktureringen som nå gjøres er tilstrekkelig klar. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.  Regelverk  Standard kraftleveringsavtale § 1-3.  Krav Klager krever at Fjordkraft skal vise en tydeligere utregning på faktureringer. Klager krever også tilbakebetalt det som er betalt for mye.    Partenes anførsler Klager mener Fjordkraft har gitt mangelfull informasjon om pris ved avtaleinngåelsen. Det hevdes at han ikke ble opplyst om tilleggspåslag på innkjøpspris ved salgssamtalen eller i SMS som bekreftet avtaleinngåelsen.  Klager mener at han ikke har hatt mulighet til å kontrollere påslaget, da Fjordkraft ikke har gitt ham denne informasjonen tidligere.  Klager krever at Fjordkraft skal fremlegge en tydeligere utregning på faktureringer. Klager krever også tilbakebetalt det som er betalt for mye grunnet uklarhet i avtalevilkårene.   Fjordkraft AS opplyser at klager har blitt fakturert med et "flatt gjennomsnitt", noe som innebærer en fakturering hvor klager faktureres som om det ble brukt like mange kWh gjennom alle døgnets timer. Dette medfører at klager ikke kan sammenligne på den måten som han har gjort i egne beregninger, grunnet timesmåling av forbruk.  Fjordkraft opplyser at inkludert i klagers pris er et timessnitt i forhold til når på døgnet strøm forbrukes, samt påslag og selskapets handelskostnader, og viser til at det i hans avtale "Fjordkraft Spotpris" er spesifisert i avtalens vilkår at det vil påløpe handelskostnader.  Fjordkraft viser til Forbrukertilsynets oppfordring om å vise størrelse av løpende handelskostnader, og mener de har fulgt opp oppfordring ved å følge tilsynets nye retningslinjer samt ved at de har oppdatert sine avtalevilkår slik at omfanget av innkjøpskostnader klart fremgår. Det vises til at innkjøpskostnader normalt utgjør 0,8-1,2 øre per kWh. Fjordkraft avviser klagers krav om tilbakebetaling, og mener faktureringen som nå gjøres er tilstrekkelig klar.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om avtale og avtalevilkår i forbindelse med inngåelse av avtale.   Det er uomtvistet at klager har inngått en strømavtale, kalt Fjordkraft Spotpris.  Det følger av lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven) § 16 at avtaler som inngås elektronisk krever at den næringsdrivende tydelig og i fremhevet form skal gi visse opplysninger umiddelbart før avtaleinngåelse. Dette omfatter blant annet tjenestens viktigste egenskaper, samlet pris og metode for beregning av pris og avtalens varighet, jf. henvisningen i bestemmelsens første ledd til lovens § 8 bokstav e.   I Fjordkrafts leveringsbetingelser fremgår det blant annet at "Strømprisen som leveres er Fjordkraft Innkjøpspris. Med Innkjøpspris menes i denne avtalen: et timesveid gjennomsnitt av spotprisen for strømbørsen Nordpool per måned med tilhørende innkjøpskostnader i området der strømmen leveres." Nemnda bemerker at det er ukjente priselementer i avtalevilkårene, og viser for eksempel til begrepet "innkjøpskostnader". Nemnda kan ikke se at Fjordkraft har redegjort på en klar måte hva kunden betaler for. Nemnda kan heller ikke se at det fremgår hvordan de ulike priselementene beregnes. Etter nemndas syn er dette i strid med lovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysning om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås.   Konsekvensen av dette følger av lovens § 9. Av bestemmelsen fremgår det at betalingsforpliktelsen bortfaller når den næringsdrivende ikke har gitt opplysninger i samsvar med § 8 første ledd bokstav e. Avtalens innhold må endres slik at den uklarheten som har oppstått som følge av mangelfull informasjon ved avtaleinngåelse ikke virker urimelig for klager. Etter nemndas vurdering kan dette gjøres ved at Fjordkraft redegjør for innkjøpskostnadene og refunderer disse kostnadene til klager.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om ansvarsforhold i forbindelse med fakturering. Klager hevdet at han er fakturert uriktig og krevde dette tilbakebetalt. Klager hevdet at Lyse har bedrevet svindel ved at de har fortsatt å trekke ham hver måned for strømfakturering etter at klager har byttet kraftleverandør. Klager viste til at hans bank har tatt deler av ansvaret for faktureringen, og har dekket en del av beløpet som er avdekket å være feilbelastet. Klager mente at Lyse må dekke det resterende og krever dette tilbakebetalt. Lyse Dialog AS opplyste at de ikke har anledning til å opprette AvtaleGiro eller e-fakturering, og at dette er noe som må gjøres hos hver enkelt kundes bank. Lyse Dialog AS avviste at de bærer ansvar for de beløp som er trukket fra klager, og mente at klager selv må bære ansvar for feilen som er oppstått. Lyse Dialog AS anførte at feilen må ha oppstått et annet sted, og at det ikke er noe de kan lastes for. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lyse Dialog AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om ansvarsforhold i forbindelse med fakturering.  Regelverk Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.   Krav Klager hevder at han er fakturert uriktig og krever dette tilbakebetalt.    Partenes anførsler Klager mener at Lyse har bedrevet svindel ved at de har fortsatt å trekke han hver måned for strømfakturering etter at klager har byttet kraftleverandør. Klager mener at det dreier seg om et beløp på minimum kr 17 940,64.  Klager reagerer på det han opplever som en fullstendig ansvarsfraskrivelse fra Lyses side. Det opplyses om at ut fra hva klager har funnet ut i samråd med sin bank, er han trukket for en annen person sine strømregninger over lengre tid, rundt to år.   Klager viser til at hans bank har tatt deler av ansvaret for faktureringen, og har dekket en del av beløpet som er avdekket å være feilbelastet. Klager mener at Lyse må dekke det resterende og krever dette tilbakebetalt.  Lyse Dialog AS (Lyse) opplyser om at de ikke har anledning til å opprette AvtaleGiro eller e-fakturering, og at dette er noe som må gjøres hos hver enkelt kundes bank. Lyse avviser at de bærer ansvar for de beløp som er trukket fra klager, og mener at klager selv må bære ansvar for feilen som er oppstått.  Lyse mener de ikke er juridisk part i saken, og at tvisten står mellom klager og hans bank. Lyse hevder at de har gjennomført kontroll av innbetaling, kontroll av fakturaadresse og fakturanavn, samt kontroll av fakturahotell hos printleverandør, og at det i den forbindelse ikke ble oppdaget feil som indikerte at feilen skyldtes forhold på deres side.   Lyse opplyser om at de forsøkte å kontakte vedkommende kunde som klager har betalt for, men at vedkommende er død. De viser til at de ikke har juridisk grunnlag for å kreve beløp dekket av dødsbo eller andre, da de formelt kun er tredjepart i saken.  Lyse anfører at feilen må ha oppstått et annet sted, og at det ikke er noe de kan lastes for. De viser til at posten, kundens bank eller andre kan være ansvarlig for feilen, og at dette ikke angår selskapet.   Lyse mener at saken ikke kan behandles av Elklagenemnda, da de ikke er å anse som juridisk part i saken, sammenholdt med at det ikke er funnet feil som viser til at de kan bebreides for feilen som er oppstått.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om ansvarsforhold i forbindelse med feilfakturering. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager har betalt faktura for en måler tilhørende en annen kunde. Det er uklart hva som er årsaken til feilfaktureringen. Klager har blitt trukket for fakturaene ved avtalegiro. Nemnda kan ikke se at Lyse kan holdes ansvarlig for etablering av automatisk trekk av fakturaene tilhørende annen kunde. Selskapene har ingen mulighet til å opprette avtalegiro til deres kunder. Nemnda er av den oppfatning at det ikke foreligger noe rettslig grunnlag for å gi Lyse ansvar for klagers krav om tilbakebetaling av fakturert forbruk tilhørende annen kunde. Uten at det er nødvendig for resultatet, vil nemnda nevne at – om Lyse var årsaken til feilfaktureringen – kan klagers gode tro ikke anses å ha vært aktsom da det er et annet navn som fremgår av utsendte fakturaer. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt etterfakturering av ikke fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager påberopte seg god tro. Klager antok at strømforbruket stemte overens med månedlige fakturaer. Klager anfører at han mottok varsel om målerbytte og siste påminnelse om måleravlesning juni 2020 og at han derfor har trodd at installering av AMS-måler var blitt utført. Lyse Elnett AS viste til at forbruket har vært stipulert grunnet manglende avlesninger. Lyse Elnett AS viste til at det enda ikke er skiftet til AMS-måler hos klager. Lyse Elnett AS påpekte at det fremkommer tydelig i alle fakturaene at det er en og samme målernummer klager ble fakturert for siden han ble kunde. Lyse Elnett AS viste til at det er utstedt påminnelse om måleravlesning per SMS. Lyse Elnett AS hevdet at kravet var rettmessig og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lyse Elnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.  Regelverk Standard Nettleieavtale § 5-4.  Historikk  26.11.17 – Kundeavlesning.                                              Målerstand 8 137 kWh  19.08.20 – Estimert                                                           Målerstand 66 124 kWh  17.02.21 – Kundeavlesning.                                             Målerstand 112 175 kWh  Krav Klager avviser etterfakturert krav på kr. 10 382,62.  Partenes anførsler Klager reagerer på etterfakturert krav.   Klager påberoper seg god tro. Klager antok at strømforbruket stemte overens med månedlige fakturaer. Klager anfører at han mottok varsel om målerbytte den 08.04.19 og siste påminnelse om måleravlesning juni 2020 og at han derfor har trodd at installering av AMS-måler var blitt utført.   Klager mener at det er urimelig at han har mottatt faktura tilbake i tid da feilen ligger i selskapets interne systemer.   Klager avviser etterfakturert krav.   Lyse Elnett AS (Lyse) viser til at forbruket i perioden fra 26.11.17 til 17.02.21 har vært stipulert grunnet manglende avlesninger. Differansen mellom reelt og stipulert forbruk var 27 152 kWh. Forbruket er fordelt tilbake til 19.08.20.  Lyse viser til at det enda ikke er skiftet til AMS-måler hos klager. Lyse påpeker at det fremkommer tydelig i alle fakturaene at det er en og samme målernummer klager ble fakturert for siden han ble kunde.   Lyse viser til at det er utstedt påminnelse om måleravlesning per SMS, sist 25.08.20. Lyse kan ikke se hvorfor det ikke er utstedt SMS etter denne dato.  Lyse anfører at ifølge avlesningene de har mottatt fra klager, så har han i løpet av ca 4 år som kunde kun lest av følgende datoer: 17.08.17, 26.11.17 og 17.02.21.  Lyse hevder at kravet er rettmessig og opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder etterfakturering av forbruk på grunn av manglende avlesninger. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger legger nemnda til grunn at det ikke var foretatt avlesninger i perioden mellom kundens avlesninger i 26.11.17 til 17.02.21. Forbruket ble derfor i mellomliggende periode stipulert. I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målepunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf. nettleieavtalen § 5-2. Tilsvarende forpliktelse for nettselskapet følger av forskrift av 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (avregningsforskriften) § 3-3. I denne saken foreligger det ikke noe brudd på nettselskapets plikter etter nettleieavtalen eller forskriften. Lyse Elnett AS har fulgt opp nettleieavtalens § 5-2 på en tilfredsstillende måte. Det faktiske forbruket er ikke omstridt. Strømmen er brukt og nettselskapet har i henhold til nettleieavtalen § 5-2 og § 6-5 rett til å kreve etterbetalt for avviket mellom stipulert og faktisk forbruk med de begrensninger som følger av foreldelsesreglene. Fristen avbrytes ved innsendelse av saken til Elklagenemnda, jf. lov om foreldelse av fordringer § 16 nr. 2 bokstav a. Foreldelse ble avbrutt da nemnda mottok saken 24.02.21. Krav som forfalt tidligere enn tre år før denne dato, det vil si før 24.02.18, er foreldet. Det gjenstående ikke-foreldede forbruket har nettselskapet krav på å få etterbetalt. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.