Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse. Klager krevde avtalen hevet og avviste fakturert sluttavregning. Klager hevdet at selskapet har kommet med villedende opplysninger. Klager hevdet at selskapet fraskriver seg ansvaret for inngått muntlig avtale om de skulle ordne opp med daværende kraftleverandør. Bærum Energiomsetning AS anførte at klager har bekreftet avtalen og gitt samtykke til at de skal avslutte kundeforholdet med daværende kraftleverandør. Bærum Energiomsetning AS hevdet at de har strukket seg langt for å imøtegå klager ved å legge til rette for «senerelegging» av avtaleoppstarten til etter utløpt bindingstid hos daværende kraftleverandør. Bærum Energiomsetning AS hevdet at fakturert krav er en reell fakturering av klagers forbruk. Bærum Energiomsetning AS opprettholdt fakturert sluttavregning. Klager ble enstemmig gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-3.   Historikk 13.11.20 – Kundeforhold opprettet.   Krav: Klager krever avtalen hevet, og avviser fakturert sluttavregning på kr 2 091,96.  Partenes anførsler Klager krever at avtalen med Bærum Energiomsetning AS heves og avviser fakturert sluttavregning.   Klager hevder at selskapet har kommet med villedende opplysninger. Klager påpeker at det ble opplyst i telefonhenvendelsen at han ikke skulle bekymre seg for bindingstid hos daværende kraftleverandør da han var innenfor angrefristen.  Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager hevder at selskapet fraskriver seg ansvaret for inngått muntlig avtale om at de skulle ordne opp med daværende kraftleverandør.  Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått en avtale med klager den 13.11.20 per SMS. Avtalt oppstart av strømleveranse var 30.11.20.   Bærum Energiomsetning anfører at klager har bekreftet avtalen og gitt samtykke til at de skal avslutte kundeforholdet med daværende kraftleverandør. Det påpekes at klager selv er ansvarlig for eventuell bindingstid og bruddgebyr hos daværende kraftleverandør. Bærum Energi mener at de har strukket seg langt for å imøtegå klager ved å legge til rette for utsettelse av avtaleoppstart til etter utløpt bindingstid hos daværende kraftleverandør.  Bærum Energiomsetning hevder at fakturert krav er en reell fakturering av klagers forbruk i perioden fra avtaleinngåelse frem til ny avtale om utsettelse av oppstart. Bærum Energiomsetning opprettholder fakturert sluttavregning.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.   Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.   Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.  Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10. Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på kr. 59 per måler/mnd og tilleggsprodukter merket med en kode; 108. Det står også at avtalen har 12 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene. Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10, ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.   Nemnda bemerker at ordrebekreftelsen nevner et tilleggsprodukt, hvor tilleggsproduktet fremstår som en kode og ikke en pris. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen og dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. § 8. Videre kan nemnda ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at klager – før avtaleinngåelsen og på en klar og forståelig måte - har blitt opplyst om vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten i tråd med angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Etter nemndas syn må informasjon om vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten fremgå direkte av SMSen for å oppfylle kravet i angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. En hyperlenke til denne informasjonen er ikke tilstrekkelig. Det vises også til avsnitt 47 i Case C-430/17 fra EU-domstolen. Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd. Både da klager ga uttrykk for at avtalen var ugyldig den 11. desember 2020 og da klager ga uttrykk for at han ønsket seg fristilt fra avtalen den 8. februar 2021, var angreretten i behold for klager, og klagers kommunikasjon med Bærum Energiomsetning må forstås som en utøvelse av angrerett.  Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.  Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a. Dette er situasjonen i denne saken. Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken. Det er nemndas vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Klager har heller ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert.  På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår. Klager hevdet at det ikke er inngått en gyldig avtale og avviste krav om bruddgebyr. Klager anførte at avtalen som ble inngått ikke svarer til de lovnader som ble gitt ved avtaleinngåelsen, og mente at faktureringen er uoversiktlig og uforutsigbar. Klager reagerte på fakturerte strømpriser og hevdet at strømregningene etter inngått avtale med Bærum Energi er fire ganger så høye som tidligere faktureringer fra andre kraftleverandører, og at dette var et klart brudd på avtalen som ble inngått. Bærum Energiomsetning AS hevdet at avtalens vilkår tydelig viser hvilke kostnader som medfølger avtalen, og opprettholdt sitt krav om bruddgebyr. Bærum Energi hevdet at det var gitt tilstrekkelig informasjon om faktureringsmodellen deres i avtalen og avtalevilkårene. Klager ble gitt medhold med dissens. Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår  Regelverk Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 3-2. Historikk 11.11.20 – Kundeforhold opprettet.   13.04.21 – Kundeforhold avsluttet.   Krav Klager hevder at det ikke er inngått en gyldig avtale og avviser krav om bruddgebyr på kr. 708.  Partenes anførsler Klager mener at avtalen som ble inngått ikke svarer til de lovnader som ble gitt ved avtaleinngåelsen, og mener faktureringen er uoversiktlig og uforutsigbar.  Klager reagerer på fakturerte strømpriser og hevder at strømregningene etter inngått avtale med Bærum Energi er fire ganger så høye som tidligere faktureringer fra andre kraftleverandører, og at dette er et klart brudd på avtalen som ble inngått.   Klager hevder at det ikke er inngått en gyldig avtale og avviser krav om bruddgebyr.   Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energi) mener at avtalens vilkår tydelig viser hvilke kostnader som medfølger avtalen, og opprettholder sitt krav om bruddgebyr.   Bærum Energi mener de har forsøkt å gi klager mer oversiktlighet i avtalen ved å tilby endring fra forskuddsfakturering til etterskuddsfakturering. Bærum Energi mener at det er gitt tilstrekkelig informasjon om faktureringsmodellen deres i avtalen og avtalevilkårene.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.    Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.    Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.   Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.  Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på kr. 59 per måler/mnd og tilleggsprodukter angitt med en kode;108. Det står også at avtalen har 12 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene.   Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10 ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig. Nemnda bemerker at ordrebekreftelsen nevner et tilleggsprodukt, hvor tilleggsproduktet fremstår som en kode og ikke en pris. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen og dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. § 8.   Videre kan nemnda ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at klager – før avtaleinngåelsen og på en klar og forståelig måte - har blitt opplyst om vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten i tråd med angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Etter nemndas syn må informasjon om vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten fremgå direkte av SMSen for å oppfylle kravet i angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. En hyperlenke til denne informasjonen er ikke tilstrekkelig. Det vises også til avsnitt 47 i Case C-430/17 fra EU-domstolen. Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd. Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.  Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a. Dette er situasjonen i denne saken. Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken. Det er nemndas vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Klager har heller ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert.  På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager krevde tilbakebetalt det som var betalt for mye. Klager hevdet at NorgesEnergi AS har brutt sin varslingsplikt ved prisjusteringer. Klager reagerte på fakturert strømpris og viste til eget regnestykke. NorgesEnergi AS viste til at ved oppstart og gjennom kundeforholdet har klager hatt strømavtalen Gul e-strøm som var en standard variabel strømavtale. I 2019 gjorde selskapet en endring av produktstrategi som resulterte i at avtalen Gul e-strøm utgikk av produktbasen. Det ble besluttet å endre til en tilsvarende standard variabel strømavtale til de kundene dette gjaldt. Kundene ble flyttet over til Top 5-Garanti som også er en standard variabel strømavtale. NorgesEnergi AS viste til at det ble varslet via epost med informasjon om produktendring. NorgesEnergi AS anførte at varsling av ny strømavtale og de vilkårene, har blitt utført i tråd med gitt lovverk og avviste derfor klagers krav om tilbakebetaling. Klager ble enstemmig gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.   Regelverk Standard Kraftleveringsavtale §§ 3-1 og 6.  Historikk 16.12.16                         – Kundeforhold opprettet.   16.01.16 – 22.11.18   – Avtale kalt e-Strøm   22.11.18 – 23.11.18   – Avtale kalt Topp 10-garanti  23.11.18 – 01.11.19   – Avtale kalt e-Strøm  01.11.19                         – Topp 5-garanti                         Krav Klager krever tilbakebetalt det som er betalt for mye. Klager krever dette motregnet i fakturanr. 86133448.  Partenes anførsler Klager hevder at NorgesEnergi AS har brutt sin varslingsplikt ved prisjusteringer.  Klager viser til standardkraftleveringsavtale § 6 og anfører at kraftleverandøren har en plikt til å varsle om pris 14 dager i forveien. Klager hevder at det ikke ble om varslet om prisjustering i januar og februar 2021.   Klager reagerer på fakturert strømpris og viser til eget regnestykke. Klager påpeker at mellomlegget blir kr 2098 for perioden fra 07.12.20 til 31.01.21 og kr 1387 for februar 2021.    Klager krever tilbakebetalt det som er betalt for mye, og krever dette motregnet i fakturert krav.  NorgesEnergi AS (NE) viser til ved oppstart og gjennom kundeforholdet har klager hatt strømavtalen Gul e-strøm som var en standard variabel strømavtale. I 2019 gjorde NE en endring av produktstrategi som resulterte i at avtalen Gul e-strøm utgikk av produktbasen. Det ble besluttet å endre til en tilsvarende standard variabel strømavtale til de kundene dette gjaldt. Kundene ble flyttet over til Top 5-Garanti som også er en standard variabel strømavtale.   NE viser til at det ble varslet via epost til klager den 14.10.19 med informasjon om at produktendring vil skje den 01.11.19.  NE anfører at varsling av ny strømavtale og de vilkårene, har NE utført i tråd med gitt lovverk. Det ble varslet 14 dager før ny strømavtale ble overført via e-post. NE påpeker at klager har hatt mulighet til å endre strømavtalen da det ikke er bindingstid og strømavtalens innhold er oppgitt på fakturaene som er sendt ut. NE avviser derfor klagers krav om tilbakebetaling.   Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår. I henhold til kraftleveringsavtale § 6 skal kraftleverandøren varsle kunden direkte om endringer, herunder alle endringer i pris for kundens produkt. Som direkte varsel regnes brev til kunden, eller elektronisk melding, eksempelvis e-post, SMS eller melding gjennom en "Min side"- funksjon på leverandørens nettside. Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved oppstart av kundeforholdet har hatt strømavtalen kalt Gul e-Strøm. Videre legger nemnda til grunn at NorgesEnergi endret sin produktstrategi i 2019 som resulterte i at avtalen Gul e-strøm utgikk av produktbasen og klager ble overført til avtalen kalt Topp 5-Garanti. Klager har anført at hun ikke er blitt varslet om produkt eller prisendringer. NorgesEnergi har anført at klager ble varslet per e-post den 14.10.19 om at produktendring vil gjelde fra 01.11.19. NorgesEnergi har ikke fremlagt dokumentasjon som viser at e-post med varslet er sendt, når den er sendt og til hvem den er sendt. Etter nemndas syn har NorgesEnergi derfor ikke i tilstrekkelig grad sannsynliggjort at det er sendt varsel om produktendringer. Nemnda er derfor kommet frem til at vilkårsendringen ikke er gjeldende for klager frem til det blir utstedt et korrekt varsel om produkt og prisendring i henhold til kraftleveringsavtalen § 6. NorgesEnergi må refundere differansen mellom de to aktuelle strømavtalene. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager krevde at selskapet betaler ham et tilgodebeløp, samt en kompensasjon for medgått tid. Klager anførte at han har et tilgodebeløp i forbindelse med produksjon av solstrøm, og at Fjordkraft AS ikke forholdt seg til de avlesninger de har mottatt fra netteier og klager selv i forbindelse med hans produksjon. Klager hevdet at Fjordkraft har manipulert klagers "Min side", og at han aldri har mottatt informasjon om avtaleendring på denne siden. Fjordkraft AS anførte at klager har mottatt betaling for de produksjonsverdiene som de har mottatt fra netteier. Fjordkraft AS opplyste at de henter produksjonsverdiene fra eSett i perioden 7.-10, hver måned, men at det i klagers sak har oppstått en feil grunnet at han har egen produksjonsmåler. Fjordkraft AS avviste klagers krav om tilgodebeløp, samt krav om kompensasjon. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.  Regelverk  Standard kraftleveringsavtale § 6.  Historikk 27.11.17 – Avtale om solstrøm inngås  18.06.18 – Ansvar for utbetaling flyttes fra netteier til Fjordkraft AS  Krav Klager krever at selskapet betaler han tilgodebeløp på kr 3 449, samt en kompensasjon for medgått tid.   Partenes anførsler Klager krever at Fjordkraft kompenserer ham for arbeidet han har lagt ned i denne klagesaken, og mener at Fjordkraft ikke har opprettholdt sin del av den inngåtte avtalen.  Klager mener at han har et tilgodebeløp på kr 3449 i forbindelse med produksjon av solstrøm, og at Fjordkraft ikke forholder seg til de avlesninger de har mottatt fra netteier og klager selv i forbindelse med hans produksjon.  Klager mener Fjordkraft ikke forholder seg til avtalen som ble inngått 27.11.17, hvor solstrøm skulle betales med 80 øre per kWh, og at dette har medført et tap for klager.  Klager hevder at Fjordkraft har manipulert klagers "Min side", og at han aldri har mottatt informasjon om avtaleendring på denne siden.   Fjordkraft AS mener at klager har mottatt betaling for de produksjonsverdiene som de har mottatt fra netteier.  Fjordkraft opplyser om at de henter produksjonsverdiene fra eSett i perioden 7.-10, hver måned, men at det i klagers sak har oppstått en feil grunnet at han har egen produksjonsmåler. Dette har medført en feil i faktureringen, men de har ikke forklaring på hvorfor da de ikke kan se hvordan netteier har registrert klagers produksjonsverdier.  Fjordkraft avviser klagers påstand om at avtale ikke er overholdt, og viser til avtaleendring for produktet "Solkonto" som ble tilsendt klager per post og e-post den 18.12.19. Det opplyses om at avtaleendringen trådte i kraft fra 01.02.20.  Fjordkraft avviser klagers krav om tilgodebeløp, samt krav om kompensasjon.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtalevilkår. I henhold til kraftleveringsavtale § 6 skal kraftleverandøren varsle kunden direkte om endringer, herunder alle endringer i pris for kundens produkt. Som direkte varsel regnes brev til kunden, eller elektronisk melding, eksempelvis e-post, SMS eller melding gjennom en "Min side"-funksjon på leverandørens nettside. Varsling på "Min side" må aktivt velges av kunden dersom dette skal oppfylle kravet til direkte varsel. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at partene har inngått en avtale om salg av solstrøm til 80 øre per kWh. Fjordkraft anfører at det ble utstedt varsel om endring av avtalen til "solkonto" den 18.12.19 via "Min side" på deres nettsider. Klager bestrider at han har mottatt varsel om produkt og prisendringer. Fjordkraft har ikke fremlagt dokumentasjon som viser at klager ble varslet om endringer i strømavtalen, eller dokumentasjon for at klager har akseptert å bli varslet via MinSide. Nemnda er derfor kommet frem til at avtale om salg av solstrøm til 80 øre per kWh gjelder frem til det blir utstedt et korrekt varsel i henhold til kraftleveringsavtale § 6. Klager har fremsatt krav om erstatning for medgått tid. Medgått tid og ekstraarbeid knyttet til egen klagesak anses normalt ikke som et erstatningsmessig vernet tap. Nemnda kan ikke se at det er grunnlag for at klager gis erstatning for bruk av egen tid i forbindelse med klagesaken. Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis delvis medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om planlagt tilknytning over eiendom. Klager krevde at planlagt tilknytning over eiendommen ikke gjennomføres. Klager ba om alternative løsninger for fremføring av strømtilførsel til naboeiendom imøtekommes. Klager mener at den planlagte fremføring av strømtilførsel til naboeiendommen som nettselskapet har valgt, ikke er den beste løsningen. Klager hevdet at han ikke har hatt mulighet til å uttale seg før arbeidet ble på påbegynt. Klager anførte at fremlagte trasealternativer vil medføre ulemper og verdireduksjon av hans eiendom. RK Nett AS anførte at klager er gitt rett til å uttale seg. RK Nett AS har vurdert klagers foreslåtte løsning og mener at denne ikke er hensiktsmessig. Under dissens ble klager ikke gitt medhold. RK Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om planlagt tilknytning over eiendom.  Regelverk Standard Tilknytningsvilkår § 3-4.  Historikk  04.12.20 – Befaring på klagers eiendom. Krav Klager krever at planlagt tilknytning over eiendommen ikke gjennomføres. Klager ber om at alternative løsninger for fremføring av strømtilførsel til naboeiendom imøtekommes.   Partenes anførsler:  Klager mener at den planlagte fremføring av strømtilførsel til naboeiendommen som nettselskapet har valgt, ikke er den beste løsningen. Klager hevder at han ikke har hatt mulighet til å uttale seg før arbeidet ble påbegynt.  Klager anfører at fremlagte trasealternativer vil medføre ulemper og verdireduksjon av hans eiendom. Klager påpeker at alternativene vil medføre fare for å ødelegge eksisterende grøfter og at en kabelgrøft vil være en utfordring og ulempe da den vil fungere som en separat drenering og vanskeliggjøre fremtidig bruk av slåttemarka, samt at det vil medførte en gate på 4 meter hvor naturen blir ødelagt i lang tid.   Klager hevder at eiendommen ligger i et LNF område som skal skånes for naturinngrep og tekniske installasjoner.   Klager krever at planlagt tilknytning over eiendommen ikke gjennomføres. Klager ber om at alternative løsninger for fremføring av strømtilførsel til naboeiendom imøtekommes.   RK Nett AS (RK) mottok bestilling på tilknytning av hytte fra klager i august 2020. Det ble inngått avtale den 18.09.20. Det ble avtalt en befaring med klager den 04.12.20 og under befaringen har RK framlagt to alternative traseløsninger. Basert på klagers opplysninger under befaringen, mener RK at alternativ 2 er den mest skånsomme traseen for tilkobling av hytta.   RK anfører at klager er gitt rett til å uttale seg, både i forbindelse med befaring og skriftlig i ettertid. RK har vurdert klagers foreslåtte løsning og mener at denne løsningen ikke er hensiktsmessig. Det vises til at traseen forutsetter at det må etableres ny trafo i tillegg til at det må legges kabel i vannet ut til hytta. RK mener at den foreslåtte løsninger krever mer installasjoner og stikkledningen blir minst fire ganger så kostbar som trasealternativ nr. 2. RK hevder at den foreslåtte kabeltrase nr. 2 ikke vil påføre grunneier nevneverdige ulemper. RK hevder at tilknytningsvilkår § 3-4 gir de rett til å etablere stikkledningen i tråd med dette alternativet.   RK viser til klagers anførsel om konsekvensene av legging av stikkledning og påpeker at de ikke kjenner seg igjen i denne beskrivelsen.   Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om fremføring av ledningsnett. I henhold til standard tilknytningsvilkår § 3-4 har nettselskapet rett til å legge luftledning eller jordkabel som distribusjonsnett eller stikkledning over grunn som en installasjonseier eier eller fester, frem til andre installasjonseiere.  Fremføring skjer som regel uten vederlag, men installasjonseier skal på forhånd gis mulighet til å uttale seg om ledningstrasé og plassering av stolper og annet utstyr. Distribusjonsnett og arbeidet med dette skal medføre minst mulig ulempe for grunneier eller fester. Det er omtvistet mellom partene om klager ble kontaktet før planlegging av fremføring av ledningsnettet ble påbegynt. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at RK Nett AS var på befaring hos klager den 04.12.20. Nemnda mener derfor at klager mest sannsynlig ble gitt mulighet til å uttale seg i forbindelse med befaringen. Uansett mener nemnda at om nettselskapet har brutt varslingsplikten, er dette ikke avgjørende for hvorvidt nettselskapet har rett til å fremføre ledningsnettet. Nemnda har i denne vurderingen delt seg inn i et flertall og et mindretall. Nemndas flertall , lederen og bransjens representanter, er av den oppfatning at tilknytningsvilkårenes § 3-4 må tolkes i samsvar med sin ordlyd. Bestemmelsen fastslår at nettselskapet ”har rett til å legge luftledning eller jordkabel som distribusjonsnett eller stikkledning over grunn som en installasjonseier eier eller fester, frem til andre installasjonseiere”. Det er ikke grunn til å tolke bestemmelsen innskrenkende, og nemnda skal ikke foreta noen prøving av nettselskapets vurdering av hva som er den mest rasjonelle løsningen ut fra tekniske og økonomiske kriterier. Flertallet antar at det kan gjøres unntak der nettselskapets skjønn bærer preg av at det er basert på usaklig forskjellsbehandling, eller vil føre til et klart urimelig resultat. Det er ikke tilfellet i denne saken.  Flertallet har derfor kommet til at nettselskapet har adgang til å gjennomføre planlagt luftstrekk iht. tilknytningsavtalen. Nemndas mindretall , forbrukernes representant, er enig med flertallet i at § 3-4 i standardvilkårene må tolkes etter sin ordlyd. Flertallet synes imidlertid å legge ensidig vekt på § 3-4 første avsnitt, og nevner ikke en gang ordlyden i § 3-4 annet avsnitt som lyder slik:  «Distribusjonsnettet og arbeidet med dette skal medføre minst mulig ulempe for grunneier eller fester». Ordlyden er klar og tydelig på at selve nettet og arbeidet med fremføringen av nettet skal medføre minst mulig ulempe for grunneier. Ordlyden åpner ikke for noen forholdsmessighetsvurderinger for selskapet. Det er ikke inntatt noen forbehold om kostnader e.l. Prinsippet om minst mulig ulempe er absolutt. Mindretallet viser til at bransjen selv har vedtatt disse vilkårene og at det ikke kan være urimelig om kunden håndhever avtalen i tråd med en helt naturlig forståelse av en klar og tydelig ordlyd. Mindretallet er enig med flertallet i at klager må tåle at det fremføres nett over hans eiendom, men dette må skje på en måte som er til minst mulig ulempe for klager. Mindretallet viser til at klager har argumentert overbevisende for at den planlagte fremføringen av nettet vil medføre ikke ubetydelige ulemper for klager. Det vises til klagers uttalelser om at « begge de foreslåtte alternativene innebærer graving av kabelgrøft over dyrket mark, som vil medføre fare for å ødelegge eksisterende grøfter. De nyeste dreneringsgrøftene er enkelt å finne, men det har vært grøftet her gjennom lang tid og de gamle grøftene som er i funksjon, vil bli ødelagt av kryssende kabelgrøft. Ved senere grøfting vil en kabelgrøft være en utfordring og ulempe da den vil fungere som en separat drenering og vanskelig gjøre fremtidig bruk av slåttemarka ». Mindretallet kan ikke se at innklagede har sannsynliggjort at de nevnte ulempene med drenering ikke vil oppstå, og de har heller ikke gitt noen forsikringer om at selskapet vil sørge for at eventuelle ulemper knyttet til grøfting rettes opp. Mindretallet legger til grunn som sannsynliggjort at begge traséforslagene fra selskapet vil medføre ikke ubetydelige ulemper for klager. Mindretallet er videre av den oppfatning at klager har sannsynliggjort en alternativ trasé over egen eiendom som medfører mindre ulemper for han som grunneier. Innklagede har ikke bestridt at klagers forslag er gjennomførbart, men pekt på at kostnadene er vesentlig høyere enn for selskapets forslag. Selskapet synes å antyde at det må gjøres en forholdsmessighetsvurdering av de ulemper og kostnader de ulike alternativene påfører partene. Mindretallet viser til at ordlyden gir anvisning på et absolutt prinsipp om minst mulig ulempe der det som nevnt ikke er åpning for denne typen forholdsmessighetsvurderinger.  Mindretallets konklusjon er etter dette at en fremføring i tråd med selskapets forslag er i strid med standard tilknytningsvilkår § 3-4. Klager bør dermed få medhold. På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager krevde at Agva Kraft AS dekket hennes merkostnader i forbindelse med fakturering fra daværende kraftleverandør. Klager hevdet at Agva har villedet henne ved at hun ble lovet seks måneder med subsidiert strøm. Klager anførte at selskapet ikke informerte henne om at de ikke ville gjennomføre avtalen som ble inngått, og at hun har lidt et økonomisk tap som følge av dette. Agva Kraft AS anførte at de via to e-poster har fått beskjed om at de ikke kunne starte opp avtalen som klager ønsket, da hun ikke oppfylte vilkåret om å være ny kunde for å kunne inngå avtalen. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Agva Kraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-3. Historikk 19.10.20 – Kundeforhold opprettet.   Krav Klager krever at Agva Kraft AS dekker hennes merkostnader i forbindelse med fakturering fra daværende kraftleverandør.  Partenes anførsler Klager hevder at Agva har villedet henne ved at hun ble lovet seks måneder med subsidiert strøm, og at dette ble bekreftet per e-post. Klager mener Agva må bære ansvaret for en uforventet høy fakturering fra daværende kraftleverandør.  Klager mener selskapet ikke informerte henne om at de ikke ville gjennomføre avtalen som ble inngått, og at hun har lidt et økonomisk tap som følge av dette. Klager krever at Agva dekker merkostnadene som fulgte av fakturering fra daværende kraftleverandør, som følge av at avtalen med Agva ikke ble gjennomført.  Klager avviser at hun har mottatt e-postene fra Agva hvor det opplyses om at avtale ikke kan startes opp.  Klager mener at daværende leverandør Kraftriket AS har avsluttet hennes oppstart bestilt hos Tibber Norge AS, og slik medført henne ytterligere merkostnader.  Agva Kraft AS (Agva) anfører at de via to e-poster har fått beskjed om at de ikke kunne starte opp avtalen som klager ønsket, da hun ikke oppfylte vilkåret om å være ny kunde for å kunne inngå avtalen.   Agva mener at de har oppfylt sine forpliktelser i forbindelse med varsling om avslått oppstart av ønsket avtale, og avviser klagers krav om dekning av merkostnader.  Agva viser til at de sendte avslag på oppstart per e-post som klager hadde oppgitt til dem, og at dette er en annen e-post enn hva som er benyttet fra klagers side i korrespondansen med Elklagenemnda.  Kraftriket AS , klagers kraftleverandør på tidspunktet for avtaleinngåelse med Agva, har gitt en uttalelse i saken. De avviser å ha noe ansvar i denne forbindelse, og avviser klagers påstand om at de har avsluttet hennes oppstart med Tibber AS. De opprettholder sine fakturerte krav i sin helhet.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtalevilkår. Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager bestilte strømavtale fra Agva Kraft den 19.10.20. Agva Kraft anfører at det er sendt to e-poster til klager, den 20.10.20 og den 21.10.20, hvor det ble informert om at klagers bestilling blir kansellert da den bestilte avtalen kun kan bestilles av nye kunder. Klager anfører at han ikke har mottatt e-postene med informasjon om kansellering av bestilt avtale. Nemnda legger til grunn at Agva Kraft har sannsynliggjort at det er utstedt to e-poster til klagers e-postadresse som ble oppgitt ved avtaleinngåelsen. Videre legger nemnda til grunn at det i epostene ble informert om at avtalen kun gjaldt nye kunder og at avtalen ville bli kansellert. Etter nemndas syn er det i kundens interesse å oppdatere kontaktinformasjon og informere selskapet om dette. Etter nemndas mening er klager nærmest til å bære risikoen for at hun ikke har mottatt e-postene. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om ansvarsforhold i forbindelse med utrykning. Klager avviste krav om utrykningsgebyr. Klager anførte at hun kontaktet nettselskapet etter strømstans i sin bolig i god tro om at det var riktig prosedyre. Klager avviste at nettselskapet har opplyst henne om utrykningsgebyr før utrykningen fant sted. Agder Energi Nett AS anførte at de har stilt kontrollspørsmål til klager og hevdet at det ble informert om utrykningsgebyret. Agder Energi Nett AS anførte at strømstansens direkte årsak var jordfeilbryter i klagers eget anlegg. Agder Energi Nett AS avviste at det har vært en forsinkelse eller mangel ved selskapets ytelse og viste til at klager svarer for feil og mangler i eget anlegg. Agder Energi Nett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Agder Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om ansvarsforhold i forbindelse med utrykning.  Regelverk Standard nettleieavtale §§ 5-5 og 13-1.  Historikk    21.08.20 – Klager kontakter selskapet per telefon etter strømstans  Krav Klager avviser krav om utrykningsgebyr på kr 5 637,49.  Partenes anførsler Klager anfører at hun kontaktet nettselskapet etter strømstans i sin bolig i god tro om at det var riktig prosedyre i en slik situasjon. Klager avviser at nettselskapet har opplyst henne om utrykningsgebyr per telefon før utrykningen fant sted. Det hevdes at klager ville sagt nei til utrykning dersom hun visste om gebyret for dette.  Klager krever at nettselskapet fremlegger lydopptaket fra telefonhenvendelsen 21.08.20, da hun nekter for å ha godtatt utrykning dersom hun var klar over kostnaden dette kunne medføre for henne.  Klager avviser krav om utrykningsgebyr.   Agder Energi Nett AS (AEN) anfører at de har stilt kontrollspørsmål til klager i forbindelse med hennes henvendelse til kundesenteret, og hevder at det da også ble informert om utrykningsgebyret i denne samtalen.  AEN anfører at strømstansens direkte årsak var jordfeilbryter i klagers eget anlegg. AEN viser til sine rutiner tilknyttet kunder som melder feil som fører til utrykning, hvor det i tilfeller hvor det ikke blir funnet feil i selskapets anlegg, medfører dette at kunden må betale for utrykningen. Det vises til at informasjon om dette også er lett tilgjengelig på selskapets hjemmesider.  AEN avviser at det har vært en forsinkelse eller mangel ved selskapets ytelse, og viser til at klager svarer for feil og mangler i eget anlegg, jf. Standard nettleieavtale §5-5.   Vedrørende klagers krav om lydfil av samtalen med kundesenteret, opplyses det om at selskapet ikke gjør opptak av kundesamtaler.  AEN opprettholder sitt krav.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder dekning av utgifter til utrykning. Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at boligen var strømløs grunnet jordfeilbryter i klagers anlegg. Det var ikke en forsinkelse eller mangel ved nettselskapets ytelse. Dersom det ikke foreligger en mangel, kan nettselskapet i utgangspunktet bare kreve betaling for undersøkelser som har vært nødvendige for å avgjøre om det foreligger en mangel, dersom nettselskapet har gjort klager uttrykkelig oppmerksom på at klager selv må dekke slike kostnader, jf. forbrukerkjøpsloven § 30 siste ledd. Klager anførte at hun ikke ble informert om at utgifter til utrykning kunne påløpe dersom feilen var i eget anlegg. Agder Energi Nett tilbakeviste klagers anførsel og opplyste at det er i deres rutiner at alle kunder som melder feil som fører til utrykning og det ikke blir funnet feil på Agder Energi Nett sitt anlegg, opplyses om at de må betale for utrykningen. Nemnda registrerer at informasjon om utrykning og utrykningsgebyr er tilgjengelig på selskapets nettsider. I denne saken er det påstand mot påstand om hva som ble sagt om dette i telefonsamtalen, og dette er et bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges fullt ut under nemndas saksbehandling all den stund samtalen ikke ble tatt opp. Nemnda finner likevel at det er mer sannsynlig at klager fikk slike opplysninger som nettselskapet har rutine for å gi, enn at hun ikke fikk det. Klager svarer for feil og mangler i eget anlegg, jf. nettleieavtale § 5-5 og prinsippet i tilknytningsvilkårene § 4-1 om at grensen for eiendomsforhold og ansvar for drift og vedlikehold går i tilknytningspunktet. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 15. november 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om etterfakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager anførte at nettselskapet må bære ansvaret for at strømmåleren ikke har levert korrekt forbruk, og hevdet at nettselskapets grunnlag for å kreve etterfakturering ikke var tilstrekkelig. Klager anførte at selskapets kontroll av måleren ikke var nødvendig og at beregnet forbruk ikke kan være korrekt. Klager antydet at det selskapet hevdet var bevis for "magnetic tampering" av måleren var forfalsket og vurderer derfor å anmelde selskapet. Lede AS viste til at det var satt opp en måler i kabelskapet tilknyttet klagers bolig og anførte at det viste et avvik på 70 %. Lede anså avviket som mistenkelig og hevdet at det var noen som bevisst manipulerte måledata for å unngå å betale hele forbruket for boligen. Lede AS reagerte på at de har mottatt varsel i sine systemer om "magnetic tampering". Lede AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lede AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om etterfakturert forbruk.  Regelverk Standard nettleieavtale §§ 5-1, 5-3 og 5-4.  Historikk 08.03.18 – Målerbytte   13.07.18 – Feilmelding i Ledes systemer som indikerte feilkobling. Feil rettes.  10.06.20 – Feilmelding i Ledes systemer, "magnetic tampering". Målerbytte.  24.06.20 – Kontrollmåling.   Krav Klager avviser etterfakturert krav på kr 15 191,73.  Partenes anførsler:  Klager anfører at nettselskapet må bære ansvaret for at strømmåleren ikke har levert korrekt forbruk, og hevder at nettselskapets grunnlag for å kreve etterfakturering ikke er tilstrekkelig.  Klager mener at selskapets kontroll av måleren ikke var nødvendig og at beregnet forbruk ikke kan være korrekt. Klager hevder at nettselskapet ikke har vært hos han for kontroll før den uanmeldte kontrollen i 2020, og mener at han hadde full rett til å avvise kontrolløren grunnet smittevern og den pågående pandemien da hans kone er i risikogruppen.  Klager antyder at det selskapet hevder er bevis for "magnetic tampering" av hans måler er forfalsket, og opplyser at han også vurderer å anmelde selskapet på bakgrunn av dette.  Klager avviser etterfakturert krav.   Lede AS opprettholder sitt etterfakturerte krav. Lede viser til at de har satt opp en måler i kabelskapet som kun er tilknyttet klagers bolig, og at denne målingen viser et avvik på 77% som da er fakturert for lite. Lede har normalfordelt forbruket over perioden på to år fra da måler ble byttet ut 08.03.18.   Lede anser det store avviket som mistenkelig, og hevder at det er noen som bevisst manipulerer måledata for å unngå å betale hele forbruket for boligen. Det var på denne bakgrunn at kontrollmåling ble iverksatt. Lede reagerer på at de i sine systemer får varsel om "magnetic tampering"-feilmeldinger i sine systemer, og at denne har forsvunnet hver gang det har blitt avtalt kontroll av måleren. Måleren har da fungert som normalt. Lede anser det som mistenkelig at klager har nektet målerkontrollører tilgang til måleren når de har kommet for uanmeldt kontroll med grunnlag i gjentatte feilmeldinger i sine systemer i tilknytning til klagers måler. Det opplyses om at det vurderes anmeldelse av saken.  Lede AS avviser klagers påstand om at selskapet har forfalsket materialet som er tilsendt klager og nemnda i denne saken.   Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk. I henhold til Standard Nettleieavtale §§ 6-3 og 6-5 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr alene grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet, og nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Slik denne saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at det ble registrert feilmeldinger om "magnetic tampering" i Lede sine systemer og Lede utførte derfor kontrollmåling i perioden fra 23.06.20 til 22.09.20. Den foretatte kontrollmålingen viste et avvik på 77 %. Kontrollmålingen er oppgitt å ha skjedd i samsvar med forskrift om krav til elektrisitetsmålere, og nemnda har ikke grunnlag for å betvile dette. I dette tilfellet synes det for nemnda sannsynlig at det foreligger manipulasjon av måleren. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket. Nemnda legger til grunn at Lede har rett til å etterfakturere ikke fakturert forbruk. Nemnda oppfordrer Lede til å redegjøre ovenfor klager på en oversiktlig måte for fakturert krav. Nemnda kan ikke se om merforbruket er fordelt over hele feilperioden. Nemnda bemerker at en mangelfull periodisering kan medføre at kravet blir beregnet etter feil priselementer og avgiftssatser. Etter nemndas syn skal forbruket fordeles med grunnlag i justert innmatingsprofil. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 15. november 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om inngått avtale og fakturering. Klager hevdet at det var fakturert etter feil pris i henhold til avtalen og krever tilbakebetalt det som er betalt for mye. Klager anførte at Fjordkraft AS har sendt en ordrebekreftelse på en strømavtale han ikke har inngått, og at dette beviser det han hevdet er selskapets trakassering. Fjordkraft AS avviste klagers påstand om at han var fakturert med feil pris og viste til at klager har inngått en spotprisavtale. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om inngått avtale og fakturering.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-2.  Historikk 01.04.20 – Klager inngår strømavtale med annen kraftleverandør for sin private bolig  21.09.20 – Klager overtar utleieleilighet.  15.10.20 – Strømavtalen overføres til klagers leietakere i utleieleilighet  Krav Klager hevder at det er fakturert etter feil pris i henhold til avtalen og krever tilbakebetalt det som er betalt for mye.   Partenes anførsler Klager anfører at Fjordkraft har begått langvarig og systematisk trakassering mot ham som kunde. Klager mener problemene tok til da han startet e-fakturaavtale for strømavtalen tilknyttet hans privatbolig. Klager påpeker at det ble fakturert via post i flere måneder etter at han opprettet e-faktura, og at han kontaktet Fjordkraft gjentatte ganger over en lengre periode for å ordne opp i forholdet.  Klager hevder at Fjordkraft bevisst har sendt fakturaer direkte til utleieboligen, og ikke til hans privatadresse som avtalt. Klager reagerer på det han mener er selskapets unnvikende opptreden, ved at de har unnlatt å besvare hans henvendelser per e-post. Klager viser til at han aldri har vært folkeregistrert på adressen som fakturaer ble sendt til.   Klager anfører at Fjordkraft har sendt en ordrebekreftelse på en strømavtale han ikke har inngått, og mener at dette beviser det han hevder er selskapets trakassering.  Klager hevder at Fjordkraft har fakturert etter feil pris i henhold til avtalen, og krever tilbakebetalt det som er betalt for mye.   Fjordkraft AS (Fjordkraft) hevder de har besvart samtlige av klagers henvendelser til dem. Fjordkraft beklager klagers opplevelse av kundeforholdet, men avviser at det er gjort noe feil etter gjeldende regelverk.   Fjordkraft avviser klagers påstand om at han er fakturert med feil pris, og viser til at klager har inngått en spotprisavtale.   Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om fakturering. I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm.  Klager anfører at Fjordkraft har feilfakturert og krever tilbakebetalt det som er fakturert for mye. Fjordkraft har redegjort for eventuelle misforståelser. Etter nemndas syn er disse forholdene oppklart og redegjort for på tilfredsstillende måte. Klager har ikke sannsynliggjort at det er noen feilfakturering. Nemnda har heller ikke noe å bemerke til Fjordkrafts kundebehandling. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 15. november 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse. Klager bestred faktura og krevde at LOS AS dekket hans merkostnader. Klager anførte at LOS AS har gjort en feilregistrering i Elhub, noe som hevdes å ha medført at klager ble fakturert for leveringspliktig strøm via netteier. LOS AS viste til Elhub og påpekte at de ikke har anledning til å endre en avtale med tilbakevirkende kraft. LOS AS hevdet at de har fulgt interne rutiner i forbindelse med oppsigelse av avtale grunnet at kunde er gått bort. LOS AS anførte at klager ikke har hatt store merkostnader som følge av den litt senere oppstart av avtalen, da leveringspliktig strøm ikke er så kostbart før etter 6 uker. LOS AS erkjente at de ikke har gitt god nok informasjon til klager om leveringsplikt når det er tale om oppstart tilbake i tid. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. LOS AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse.  Regelverk  Standard kraftleveringsavtale §1-3.  Historikk 07.10.20 – Klager kontakter LOS  Krav Klager bestrider faktura på kr 3 376,28, og krever at LOS dekker hans merkostnader.  Partenes anførsler Klager anfører at LOS har gjort en feilregistrering i Elhub, noe som hevdes å ha medført at klager er blitt fakturert for leveringspliktig strøm via netteier. Klager opplyser at han tok kontakt med LOS og at det ble enighet om at strømavtalen skulle stå i hans navn frem til boligen ble solgt.   Klager hevder at LOS opplyste om at det måtte være en annen kraftleverandør som hadde meldt oppsigelse til Elhub på adressen, men at netteier opplyste om at det var LOS som hadde meldt endring til Elhub.  Klager anfører at han aldri ba om tilbakedatering av avtale til 01.08.20, da hans mor (tidligere avtaleeier) ikke gikk bort før 29.08.20. Klager forstår derfor ikke hvor selskapet får denne datoen fra.  Klager bestrider faktura og krever at LOS dekker hans merkostnader.   LOS AS (LOS) anfører at klager bestilte en strømavtale den 06.10.20, med oppstart 09.10.20. LOS viser til Elhub, og påpeker at de derfor ikke har anledning til å endre en avtale med tilbakevirkende kraft.   LOS hevder at de har fulgt interne rutiner i forbindelse med oppsigelse av avtale grunnet at kunde er gått bort. Det opplyses at de fikk beskjed av klager om at endringen i avtale skulle gjelde fra 01.08.20, og at de meldte dette til Elhub. Siden datoen var mer enn 30 dager tilbake i tid, ble anleggsovertakelse avvist av Elhub. LOS opplyser at dette er grunnen til at leverandørbytte ikke ble iverksatt før 09.10.20.   LOS anfører at klager ikke kan ha hatt store merkostnader som følge av den litt senere oppstart av avtalen, da leveringspliktig strøm ikke er så kostbart før etter 6 uker. Den leveringspliktige perioden var fra 01.08.20 til 09.10.20.  LOS erkjenner at de ikke har gitt god nok informasjon til klager om leveringsplikt når det er tale om oppstart tilbake i tid. LOS erkjenner også at klager har fått feil informasjon, ved at det ble bekreftet for klager at oppstart fra LOS var fra 01.08.20, selv om dette ikke var mulig.  LOS har grunnet de misforståelser som er oppstått sagt seg villig til å betale tilbake klager kr 400. Dette ble avslått av klager.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager bestilte strømavtale den 06.10.20 med opplysning om at oppstart skulle vært satt til 01.08.20. Da dette var mer enn 30 dager tilbake i tid ble anleggsovertakelsen avvist i Elhub og det ble meldt leverandørbytte med oppstart fra 09.10.20. Klager ble derfor fakturert for leveringspliktig strøm i perioden fra 01.08.20 til 09.10.20. LOS har erkjent at det ikke ble gitt tilstrekkelig med informasjon om leveringsplikt ved oppstart tilbake i tid. LOS har også erkjent at klager ble feilinformert om forventet oppstartet selv om LOS ikke hadde anledning til å levere kraft fra den dato. Etter nemndas syn er det uheldig at LOS har gitt feil informasjon til klager. LOS har imidlertid fremsatt et forlikstilbud for ulempene dette har medført. Forlikstilbudet dekker leveringspliktig strøm i perioden 01.08.20 til 09.10.20. Nemnda anbefaler klager å akseptere tilbudet. Klager har fremsatt krav om dekning av nettleiekostnader. Nemnda kan ikke se at feilinformasjon om leveringsplikt ved sen oppstart får betydning for klagers betalingsforpliktelse for nettleiekostnadene. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 15. november 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om målerbytte og påfølgende stenging av anlegg. Klager avviste at det var stengegrunnlag. Klager anførte at nettselskapet ikke kan stenge strømmen på grunnlag av at hun ikke ønsker AMS-måler. Hun ønsker heller ikke måler uten kommunikasjonsmodul. Klager viste til redsel for helseplager som grunnlag for at hun ikke ønsker AMS, og at hun ikke motsetter seg ny måler i prinsippet. Klager anførte at stenging av anlegget er et brudd på menneskerettighetene og Grunnloven. Lyse Elnett anførte at klagers nektelse av målerbytte medførte et vesentlig kontraktsbrudd. Lyse Elnett AS anførte videre at klager ikke har søkt om fritak for måler uten kommunikasjonsmodul. Når det ikke er gjort foreligger det stengegrunnlag. Lyse Elnett AS avviste klagers krav. Klager ble ikke gitt medhold. Lyse Elnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om målerbytte og påfølgende stenging av anlegg. Regelverk Standard nettleieavtale §§5-1 og 7-1 og 7-2, forbrukerkjøpsloven §48a og avregningsforskriften § 4-1. Historikk 10.02.21 – Stengevarsel 15.03.21 – Stengevarsel 10.06.21 – Anlegg stengt. Krav Klager avviser at det var stengegrunnlag. Klager krever at anlegget gjenåpnes og å få beholde den gamle måleren. Partenes anførsler Klager hevder at Lyse Elnett AS ikke har adgang til å kreve målerbytte eller stenge anlegget som følge av manglende målerbytte. Klager opplever stengingen av anlegget som svært inngripende, og hevder at tiltaket ikke er forholdsmessig. Klager mener at hun har gjort flere forsøk på å komme til enighet med selskapet vedrørende situasjonen, men at hun opplever at selskapet ikke besvarer hennes forslag til løsning. Klager reagerer også på at Lyse har stengt anlegget mens tvisten fremdeles er pågående, og hevder at selskapets kommunikasjon i saken har vært truende. Klager hevder at selskapets stenging av hennes anlegg grunnet manglende målerbytte er i strid med den Europeiske menneskerettskonvensjon og grunnloven §§ 102 og 112. Klager mener at nektelse av målerbytte ikke er å regne for et "vesentlig mislighold av avtalen", og hevder derfor at stenging av anlegget er ulovlig. Klager avviser ikke krav om avlesningsgebyr, og mener det kunne løst saken. Lyse Elnett AS (Lyse) anfører at selv om en kunde får innvilget fritak for kommunikasjonsmodul på AMS-måler, må måler uansett byttes til AMS uten kommunikasjonsmodul. Dersom dette ikke godtas, kan ikke innvilgelse av fritak for opprettholdes. Lyse mener at de har strukket seg langt i saken for å komme til en løsning med klager, men at dette arbeidet ikke har ført frem. Det opplyses at klager ikke har sendt søknad om fritak fra AMS uten kommunikasjonsmodul, selv om en eventuell godkjenning av slik søknad vil kunne tilfredsstille avregningsforskriftens krav om fritak for AMS. Det anføres at denne informasjonen er formidlet til klager både via brev og telefon. Lyse hevder at deres stenging av klagers anlegg er rettmessig, da klager ikke har imøtekommet deres forsøk på å bytte måler, og at selskapet derfor har rett til å stenge anlegget, jf. Standard nettleieavtale §7-1. Lyse opprettholder også krav om avlesningsgebyr. Nemnda ser slik på saken: I henhold til Standard Nettleieavtale § 7-1 kan nettselskapet stenge kundens anlegg dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra kundens side. Før stenging kan skje skal nettselskapet ha fulgt gjeldende prosedyrer for stenging, jf. standardavtalen § 7-2. Nettleieavtalens § 7 er i all hovedsak sammenfallende med forbrukerkjøpsloven § 48a. Nemndas rettslige vurdering i det følgende tar utgangspunkt i forbrukerkjøpsloven § 48a. Nemnda tar utgangspunkt i at Lyse i brev av 15. mars 2021 varslet om at klagers nektelse av målerbytte vil kunne resultere i stenging av strømtilførsel. Klager motsatte seg målerbytte i e-post den 9. juni 2021. Strømmen ble deretter stengt den 10. juni 2021, og har etter det opplyste vært det siden. Nemnda ser det slik at klager var i vesentlig kontraktsbrudd på tidspunktet for stenging. Nemnda kan ikke forstå klager annerledes enn at hun nektet og fortsatt nekter installasjon av ny AMS måler. Hun har også valgt å ikke forholde seg til søknadsprosedyren for fritak i avregningsforskriftens § 4-1 annet ledd bokstav b, og med det i realiteten også fratatt nettselskapet muligheten til å installere AMS – måler med deaktivert kommunikasjonsenhet. Det utgjør etter nemndas syn vesentlig kontraktsbrudd. En AMS-måler med deaktivert kommunikasjonsenhet verken sender eller mottar signaler, og kan etter nemndas syn ikke utgjøre noen større risiko for reelle helseplager enn den måleren klager nå har. Nemnda kan derfor ikke se at klagers subjektive frykt for helseplager er en gyldig fritaksgrunn. Et slikt standpunkt utgjør etter nemndas syn en åpenbart grunnløs innsigelse i lovens forstand, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a, første ledd bokstav b. Nemnda tilføyer at vilkåret «grunnløs» må forstås som et objektivt kriterium for å kunne anvendes på en forutsigbar og rettssikker måte for både kunder og nettselskaper.  Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at innsigelsen er åpenbart grunnløs. Stenging kan uansett ikke skje det det er fare for liv, helse, eller betydelig tingsskade, jf. forbrukerkjøpsloven § 48a første ledd bokstav a. Nemnda er av den oppfatning at på tidspunktet for stenging var vilkåret ikke oppfylt. Nemnda anmoder selskapet om å gå i dialog med kunden for å komme til en snarlig løsning slik at strømmen kan kobles på igjen før vinteren. Nemnda mener saken enkelt kan løses for begge parter ved at partene enes om en prosedyre for at klager får en måler med deaktivert kommunikasjonsenhet. Vedtaket er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 15. november 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om stenging av anlegg. Klager krevde erstatning for medgått tid og strømkoster. Klager krevde også vederlag for perioden hvor utleieboligen var uten strøm. Klager hevdet at Tensio urettmessig har stengt strømmen i hennes utleiebolig. Klager anførte at hennes henvendelse til selskapet per SMS må være tilstrekkelig grunnlag for at selskapet skulle avvente stenging av anlegget, og reagerte på at stenging likevel ble iverksatt. Tensio TS AS viste til deres henvendelse til klager med spørsmål om hvem som skulle overta målepunktet, og påpekte at dette ikke ble besvart av klager og at anlegget derfor måtte stenges. Tensio TS AS anførte at de ikke kan bære noe ansvar og påpekte at det som var avtalt via leiekontrakt mellom klager og leietaker er utenfor deres ansvarsområde. Tensio TS AS fastholdt at stengingen av anlegget var rettmessig og i henhold til deres rutiner. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Tensio TS AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om stenging av anlegg.  Regelverk Standard nettleieavtale §§ 7-2 og 11-1.  Historikk 02.04.20 – Kraftleveringsavtale sies opp av klagers leietaker. Anlegget stengt.    06.04.20 – Gjenåpning av stengt anlegg.   Krav Klager krever erstatning for medgått tid og strømkoster minimum kr. 965,72. Klager krever også vederlag for perioden hvor utleieboligen var uten strøm.   Partenes anførsler Klager hevder at Tensio urettmessig har stengt strømmen i hennes utleiebolig. Klager mener at stenging av anlegget ikke er i tråd med inngått nettleieavtale.  Klager opplyser at hun har bedt selskapet om å unnlate å stenge strømmen etter leietaker flyttet ut, men at hennes henvendelser vedrørende dette ikke ble besvart. Klager mener hennes henvendelse til selskapet per SMS må være tilstrekkelig grunnlag for at selskapet skulle avvente stenging av anlegg, og reagerer på at stenging likevel ble iverksatt.  Klager finner ikke selskapets kundebehandling og saksbehandling tilfredsstillende.   Hun reagerer på det ekstra arbeidet hun ble påført som følge av arbeid med å få anlegget slått på igjen. Klager krever erstatning på minimum kr 965,72, som vederlag for medgått tid til klagen og strømkostnader i tvisteperioden.   Klager viser til standardavtalen § 9-2 og krever vederlag for perioden hvor utleieboligen stod var strøm.  Tensio TS AS (Tensio) hevder at stenging av anlegget den 02.04.20 var rettmessig. Tensio viser til at deres henvendelse til klager med spørsmål om hvem som skulle overta målepunktet ikke ble besvart av klager, og at de derfor måtte stenge anlegget. Tensio påpeker at det er kommunisert med klager både per SMS, telefon og e-post og hevder at det er anledning til å stenge måleren når det er en ny, ukjent kunde på måleren.   Tensio anfører at de ikke kan bære noe ansvar og påpeker at det som er avtalt via leiekontrakt med klager og leietaker er utenfor deres ansvarsområde. Tensio mener at leietaker var i sin fulle rett til å si opp avtalen på anlegget, jf. standardavtalen §11-1.  Tensio erkjenner at de kunne vært mer presise i sin kommunikasjon med klager, da noe av korrespondanse kan tolkes slik at det kan oppstå misforståelser.   Tensio fastholder at stengingen av anlegget den 02.04.20 var rettmessig og i henhold til deres rutiner.     Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om stenging av anlegg. Klager anfører at Tensio urettmessig har stengt strømmen i hennes utleiebolig og at leietaker er ansvarlig i oppsigelsesperioden av husleiekontrakten. Tensio anfører at de har forsøkt å innhente opplysninger om hvem som er ny kunde på anlegget før stenging ble gjennomført. Nemnda legger til grunn at Tensio mottok oppsigelse fra tidligere kunde og at tidligere kunde oppga kontaktinformasjon til klager. Tensio mottok ikke bestilling fra klager, og det ble sendt ut SMS vedr. bestilling av nettleieavtale. Da Tensio ikke mottok bestilling, ble anlegget stengt den 02.04.20. Det følger av Standard Nettleieavtale § 2 at nettleieavtale skal inngås skriftlig etter bestilling fra kunden. Etter nemndas syn er det klart at feilen i dette tilfellet har oppstått fordi klager ikke har tegnet en nettleieavtale. Klager er ansvarlig for å bestille nettleieavtale. Nemnda anser forholdet mellom huseier og leietaker som et internt mellomværende som ikke får betydning for klagers betalingsforpliktelse. Klager har fremsatt krav om erstatning for medgått tid. Medgått tid og ekstraarbeid knyttet til egen klagesak anses normalt ikke som et erstatningsmessig vernet tap. Nemnda kan ikke se at det er grunnlag for at klager gis erstatning for bruk av egen tid i forbindelse med klagesaken. Klager har også fremsatt krav om erstatning for strømkostnader. Nemnda vil nevne at – om anlegget ikke ble stengt – har klager uansett plikt til å betale for forbrukt strøm. Nemnda anser huseier for å være nettleiekunde i egenskap av eier anlegget. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 15. november 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.