Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om ansvar for dekning av utgifter etter strømutfall. Klager krevde utgifter til rørleggerutrykning dekket. Klager krevde utgifter til rørleggerutrykning dekket etter faseutfall, herav kostnadene som tilkom for oppstart og undersøkelse av varmepumpen. Klager opplyste at det var nødvendig å kontakte fagpersonell i forbindelse med dette, slik at garantien på varmepumpen skulle opprettholdes. Klager påpekte at selskapet må dekke kostnadene da sikkerhetsfunksjonen i varmepumpen ikke ville slått ut dersom det ikke hadde vært feil i strømleveransen. Haugaland Kraft Nett AS avviste økonomisk ansvar for utkallelse av rørlegger for assistanse med varmepumpe. Haugaland Kraft Nett AS viste til at de ikke hadde indikasjon til feil i deres nett, og ba derfor klager om å kontakte elektriker. Haugaland Kraft Nett AS erkjente at elektriker avdekket at årsaken lå utenfor klagers nett, og at de så rykket ut for å fikse feilen på endeavslutning på stikkledning. Haugaland Kraft Nett AS viste til at klagers kostnader til elektriker er refundert. Haugaland Kraft Nett AS erkjente at det har oppstått misforståelser mellom klager og saksbehandler i løpet av saksbehandlingen, ved at saksbehandler hadde sagt seg enig i at utlegg for utgifter til elektriker og rørlegger skulle dekkes av nettselskapet. Dette ble senere tilbakevist av saksbehandler. Klager ble enstemmig gitt medhold. Haugaland Kraft Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om ansvar for dekning av utgifter etter strømutfall.  Regelverk Standard Nettleieavtale § 13-1.  Historikk :   18.12.20 – Utrykning  Krav Klager krever utgifter til rørleggerutrykning kr. 1 179 dekket.  Partenes anførsler Klager krever utgifter til rørleggerutrykning dekket etter faseutfall, herav kostnadene som tilkom for oppstart og undersøkelse av varmepumpen.  Klager opplyser at det var nødvendig å kontakte fagpersonell i forbindelse med dette, slik at garantien på varmepumpen skulle opprettholdes. Det opplyses at pumpen var ca. 1,5 år gammel ved faseutfallet.  Klager viser til rapport fra fagpersonell som sjekket varmepumpen, hvor det fremgår at det ved måling ble klart at det manglet en fase i inntaket. Det blir også vist til at klager skal ha fått beskjed om å kontakte elektriker for å søke opp feilen, og at HKN i ettertid ble kontaktet for å rette feilen på linjene. Klager mener selskapet må dekke kostnadene da sikkerhetsfunksjonen i varmepumpen ikke ville slått ut dersom det ikke hadde vært feil i strømleveransen.   Haugaland Kraft Nett AS (HKN) avviser økonomisk ansvar for utkallelse av rørlegger for assistanse med varmepumpe. De påpekes at sikkerhetsfunksjonen på pumpen har trådt i kraft, og slik fungert etter sin hensikt. HKN viser til at restart av varmepumpa er noe klager må kunne gjøre på egen hånd, og at det ikke skal måtte kreves fagpersonell for å gjøre dette. Det påpekes at pumpen ikke var skadet.  HKN viser til at de ikke hadde indikasjon til feil i HKN sitt nett, og ba derfor klager om å kontakte elektriker. HKN erkjenner at elektriker avdekket at årsaken lå utenfor klagers nett, og at de så rykket ut for å fikse feilen på endeavslutning på stikkledning. HKN viser til at klagers kostnader til elektriker er refundert.  HKN erkjenner at det har oppstått misforståelser mellom klager og saksbehandler i løpet av saksbehandlingen, ved at saksbehandler hadde sagt seg enig i at utlegg for utgifter til elektriker og rørlegger skulle dekkes av nettselskapet. Dette ble senere tilbakevist av saksbehandler.   Det opplyses om at klager har vært berørt av 6 strømutfall i perioden 29.04.19 til 21.11.21, hvorav 4 er relatert til feil i høyspentnettet, 1 planlagt utkobling og hendelsen som gjelder denne klagesak. Ingen andre kunder har meldt skade etter hendelsen.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om dekning av utgifter til rørlegger. Klager krever utgifter til rørleggerutrykning dekket etter faseutfall. Haugaland Kraft Nett avviser erstatningsansvar for utkallelse av rørlegger for assistanse med varmepumpe. I denne saken hadde klager henvendt seg til Haugaland Kraft Nett om uregelmessigheter med strømtilførselen. Haugaland Kraft Nett hadde ingen indikasjon på feil i deres nett og henviste klager til å kontakte elektriker. Haugaland Kraft Nett erkjenner at deres saksbehandler har opplyst til klager at de skulle refundere utlegg til elektriker og rørlegger og at dette senere ble tilbakevist av saksbehandleren. Nemnda er av den oppfatning at denne type kostnader i utgangspunktet ligger utenfor nettselskapets kontrollsfære, men i denne saken foreligger det en avtale mellom klager og Haugaland Kraft Nett hvor Haugaland Kraft Nett har påtatt seg denne økonomiske forpliktelsen. En forbruker må kunne legge til grunn at den saksbehandler som gir en opplysning om at selskapet vil dekke kostnaden har fullmakt til å binde selskapet. Nemnda kan ikke se at Haugaland Kraft Nett har mulighet å gå i fra det avtalte og har derfor kommet frem til at Haugaland Kraft Nett må dekke klagers kostnader til rørlegger og elektriker. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt tvist om ansvar etter strømbrudd. Klager krevde utgifter til elektriker dekket. Klager hevdet at elektrisk utstyr ble skadet etter strømbrudd. Klager anførte at det ikke var et normalt strømbrudd, men mulig for høy spenning som førte til skaden. Klager reagerte på at Glitre Energi Nett AS ikke har dokumentert spenningsmålinger. Glitre Energi Nett AS viste til at strømbruddet skyldtes ødelagt lavspentsikring. Glitre Energi Nett AS vist til at feilen berørte 34 andre kunder og påpekte at det ikke er meldt inn andre erstatningskrav. Glitre Energi Nett AS hevdet at strømbruddet var innenfor hva elektriske apparater skal tåle. Glitre Energi Nett AS viste til logg fra klagers måler og påpeker at loggen ikke viser feilmeldinger. Glitre Energi Nett AS hevdet at det ikke har vært spenning som har vært utenfor forskriftskravet og at det ikke foreligger en årsakssammenheng mellom strømavbruddet og klagers skader, og avviste på denne bakgrunn erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder tvist om ansvar etter strømbrudd.  Regelverk Standard nettleieavtale § 13-1.  Historikk 13.02.21 – Strømbrudd med cirka 40 minutters varighet  Krav Klager krever utgifter til elektriker kr 17 017,29 dekket.   Partenes anførsler Klager hevder at elektrisk utstyr ble skadet etter strømbrudd den 13.02.21. Klager anfører at det ikke var et normalt strømbrudd, men mulig for høy spenning som førte til skaden. Klager reagerer på at GEN ikke har dokumentert spenningsmålinger.  Klager opplyser at det var strøm i boligen frem til GENs ansatte kom til boligen, men at styrken var ujevn, noe som medførte blinking av lys i boligen og øvrige boliger i nabolaget.  Klager hevder at det ble gitt muntlig bekreftelse fra GEN om at han hadde et rettmessig krav om erstatning.  Klager krever utgifter til elektriker dekket.   Glitre Energi Nett AS (GEN) viser til at strømbruddet den 13.02.21 skyldtes ødelagt lavspentsikring. Feilen ble rettet samme dag. Varigheten på avbruddet var ca 40 minutter.  GEN viser til at feilen berørte 34 andre kunder og påpeker at det ikke er meldt inn andre erstatningskrav.   GEN avviser klagers påstand om muntlig lovnad om erstatning, da kundeservice ikke har anledning til å si noe om en kunde har krav på erstatning eller ikke.   GEN hevder at strømbruddet var innenfor hva elektriske apparater skal tåle, men erkjenner at det kan være andre faktorer til at spotene til klager ble påvirket.  GEN viser til logg fra klagers måler og påpeker at loggen ikke viser feilmeldinger. GEN mener derfor at det ikke har vært spenning som har vært utenfor forskriftskravet. Videre mener GEN at det ikke foreligger en årsakssammenheng mellom strømavbruddet og klagers skader, og avviser på denne bakgrunn erstatningsansvar.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd. I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings- eller kontrollmulighet. I denne saken er det ubestridt at det har vært en feil i Glitre Energi Nett AS sitt nett, og at feilen skyldes ødelagt lavspentsikring. Feilen har ført til driftsforstyrrelser hos klager med utkoblinger av nettet. Avbruddet er et kontraktsbrudd (forsinkelse) i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1.   Etter nemndas syn er det ikke sannsynliggjort årsakssammenheng mellom hendelsen i nettet og klagers skade. Nemnda legger til grunn at et anlegg skal tåle visse påkjenninger som kan oppstå i strømnettet og at det er påregnelig med ut-/innkobling i nettet. Tidsmessig sammenfall mellom ut- og innkobling og skaden, er etter omstendighetene ikke alene tilstrekkelig til å sannsynliggjøre årsakssammenheng. Det er ikke noe som tyder på at det var feil med strømforsyningen ved innkobling. Strømbruddet berørte 34 av Glitre Energi Nett AS sine kunder og Glitre Energi Nett AS har i etterkant av hendelsen ikke mottatt melding om skade fra andre kunder. Slik saken er opplyst kan nemnda ikke se at det er sannsynliggjort at det foreligger årsakssammenheng. Glitre Energi Nett AS er dermed ikke erstatningsansvarlig.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Oslo, 24. januar 2022 Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om ansvarsforhold etter strømbrudd. Klager krevde forsikringens egenandel dekket. Klager hevdet at strømbruddet var innenfor selskapets kontroll. Klager anførte at det var overspenning fra Tensios nettstasjon som førte til strømbrudd. Klager viste til at det ikke var skader på kurssikringer eller el-installasjonen i fritidsboligen, kun overslag på inntakssikring. Tensio TS AS opplyste at årsaken til strømbruddet var utfall hos Statnett, noe som medførte at alle sluttkunder som hadde forsyning under samme trafostasjon som klager ble berørt. Tensio TS AS opplyste at det ikke var skader i nettstasjonen eller andre nettkomponenter etter utfallet, og avviste derfor at skaden på klagers anlegg har oppstått som følge av overspenning. Tensio TS AS avviste erstatningsansvar, og påpekte at det ikke er påvist tilstrekkelig årsakssammenheng til å utløse erstatningsansvar. Tensio TS AS anførte at skadene skyldes stor lynaktivitet i området, og dette er utenfor deres kontrollsfære. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Tensio TS AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om ansvarsforhold etter strømbrudd. Regelverk  Standard nettleieavtale §13-1. Historikk 08.01.20 - Strømbrudd Krav Klager krever forsikringens egenandel på kr 4 000 dekket.  Partenes anførsler Klager krever forsikringens egenandel dekket.  Klager hevder at strømbruddet var innenfor selskapets kontroll. Klager anfører at det var overspenning fra Tensios nettstasjon som førte til strømbrudd. Klager viser til at overspenningen kom inn på innsiden av inntakssikringen i hans fritidsbolig, og at denne måtte skiftes i ettertiden. Klager opplyser at ved bytte av denne sikringen ble oppdaget at en sikring hadde løst ut i nettstasjonen.  Klager viser til at det ikke var skader på kurssikringer eller el-installasjonen i fritidsboligen, kun overslag på inntakssikring.  Tensio TS AS opplyser at årsaken til strømbruddet var utfall hos Statnett, noe som medførte at alle sluttkunder som hadde forsyning under samme trafostasjon som klager ble berørt.  Det opplyses at strømbruddet varte fra kl. 15:20 til 17:21, men at avbruddet varierte i lengde for de berørte kundene. Tensio viser til at avbruddet hos klager varte fra kl. 15:20 til kl. 15:39. Tensio viser til forbruksoversikten, som viser at måleren ikke har samlet forbruk etter kl 18:00 den 08.01.20, samt en nedgang mellom kl. 17-18 samme dag. Tensio antar at skaden på klagers anlegg sannsynligvis inntraff i denne tidsperioden, altså over en time etter at strømforsyningen til klagers anlegg var gjenopprettet. Tensio opplyser at det ikke var skader i nettstasjonen eller andre nettkomponenter etter utfallet, og avviser derfor at skaden på klagers anlegg har oppstått som følge av overspenning. Videre opplyser Tensio at det ikke er meldt inn andre skader etter strømbruddet. Tensio avviser erstatningsansvar, og påpeker at det ikke er påvist tilstrekkelig årsakssammenheng til å utløse erstatningsansvar. Tensio påpeker også at avbruddet skyldtes utfall hos Statnett, noe som er utenfor selskapets kontroll. Tensio anfører at skadene skyldes stor lynaktivitet i området, og dette er utenfor deres kontrollsfære. Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om ansvarsforhold etter strømbrudd. I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings- eller kontrollmulighet.   Slik denne saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at årsaken til strømbruddet var utfall hos Statnett som førte til at alle sluttkunder som hadde forsyning under samme trafostasjon som klager ble berørt. Avbruddet i strømforsyningen er kontraktsbrudd (forsinkelse) fra Tensios side – selv om årsaken til avbruddet var en hendelse i overliggende nett eid av Statnett. Klager har anført at det har vært overspenning som har vært levert hans bolig. Tensio tilbakeviser klagers anførsel og anfører at det ikke var skader i nettstasjonen eller andre nettkomponenter etter utfallet, og avviser derfor at skaden på klagers anlegg har oppstått som følge av overspenning. Nemnda kan ikke se at det er sannsynlighetsovervekt for at skaden er forårsaket av mangler ved strømleveransen. Tidsmessig sammenfall mellom ut- og innkobling og skaden, er etter nemndas syn ikke tilstrekkelig til å sannsynliggjøre årsakssammenheng. Tensio opplyser at det ikke ble registrert feil eller unormale spenninger ved innkobling av strømforsyningen etter avbruddet, og det er ingen opplysninger i saken som tyder på at det var feil med strømforsyningen ved innkobling. Elektriske apparater skal tåle ordinære inn- og utkoblinger av strømforsyningen. Nemnda legger til grunn at klagers tap ikke er forårsaket av mangel ved nettselskapets ytelse. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde forsikringens egenandel dekket, samt erstatning for ødelagte matvarer og nye lyspærer. Klager hevdet at strømbruddet medførte skade på flere elektriske apparater. Klager anførte at det er en direkte årsakssammenheng mellom strømbruddet og skadene. Arva AS anførte at strømbruddet skyldtes brudd i en kabeltilførsel i et kabelskap, og at feilen ble rettet så snart de ble gjort oppmerksomme på feilen. Arva AS anførte at klager har en plikt til å begrense tapet og avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig gitt medhold. Arva AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.   Regelverk Standard nettleieavtale § 13-1.  Historikk 03.04.21 – Strømbrudd.  Krav Klager krever forsikringens egenandel dekket, samt erstatning for ødelagte matvarer og nye lyspærer.   Partenes anførsler Klager hevder at strømbruddet den 03.04.21 medførte skade på flere elektroniske apparater.  Klager opplyser om at hun kontaktet Arva umiddelbart etter strømbruddet oppstod for å få feilen rettet.  Klager anfører at det er en direkte årsakssammenheng mellom strømbruddet og skadene.   Klager krever forsikringens egenandel dekket, samt erstatning for ødelagte matvarer og nye lyspærer.   Arva AS anfører at det må foreligge en årsakssammenheng mellom feil i nettselskapets nett og skaden, jf. Nettleieavtale § 13, og at et erstatningsansvar forutsetter en påvirknings- eller kontrollmulighet for nettselskapet. Dette mener Arva ikke foreligger i denne saken. Det opplyses om at strømbruddet skyldtes brudd i en kabeltilførsel i et kabelskap, og at feilen ble rettet så snart de ble gjort oppmerksomme på feilen.  Arva anfører også at klager har en plikt til å begrense tapet.  Arva avviser erstatningsansvar. Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd. I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings- eller kontrollmulighet.  Hvorvidt kontrollansvaret kan gjøres gjeldende eller ikke, beror på en konkret vurdering. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på nettselskapet. Selskapet må sannsynliggjøre at årsaken ligger utenfor kontroll for å unngå ansvar for tap/skade hos kunden. Der det er mulig å konstatere en spesiell årsak, må det redegjøres for denne og hvorfor dette er årsaken til skaden. Kan man ikke påvise en konkret årsak til skaden, må innklagede redegjøre for hvorfor det likevel er sannsynlig at årsaken ligger utenfor innklagedes kontroll.  I denne saken er det ubestridt at det har vært en feil i Arva sitt nett, og at feilen skyldes en kontaktfeil på en fase i kabeltilførselen. Feilen har ført til driftsforstyrrelse hos klager med en utkobling. Avbruddet er kontraktsbrudd (forsinkelse) i nettselskapets levering, jf nettleieavtalen § 12-1.   Når selskapet selv angir at årsaken til driftsforstyrrelsen er en feil innenfor selskapets kontrollsfære, og at denne har ledet til en utkobling hos klager, må selskapet påvise grunner til at skaden skyldes andre forhold enn kontraktsbruddet. Det har ikke selskapet gjort i dette tilfellet, og klagers krav må gis medhold. Etter nettavtalens § 13-4 begrenses erstatningen til å gjelde "det økonomiske tapet" kunden er påført ved kontraktsbruddet. Klager har ikke dokumentert det økonomiske tapet for nemnda i denne saken, og det er dermed ikke noe grunnlag for å utmåle en eventuell erstatning. Nemnda oppfordrer klager til å dokumentere det økonomiske tapet overfor Arva, slik at Arva kan dekke det dersom klager kan vise til direkte og dokumenterbare tap som følge av saken. Nemnda registrerer at forsikringsselskapet har beregnet erstatningskravet til kr. 7 013 og nemnda har ikke noe å utsette på beregningsmetoden til forsikringsselskapet. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager hevdet at oppsigelse av strømavtalen var usaklig, og krevde at avtalen ble tilbakekalt. Klager hevdet at det var betalt for mye og krevde dette tilbakebetalt. Klager viste til at situasjonen har oppstått grunnet en feil på måleren på en av klagers strømavtaler, noe som har medført overfakturering over en periode. Klager anførte at hun aldri skulle vært satt på leveringspliktig strøm, og påpekte at hun ikke bør bære kostnader knyttet til dette. Ustekveikja Energi AS viste til at faktureringene er basert på forbruksdata som er mottatt fra nettselskapet og Elhub, og anførte at gjeldende lovverk for avregning følges. Ustekveikja Energi AS anførte at klager har vært registrert på flere målere og at Ustekveikja ikke hadde kjennskap til at det var meldt feil forbruk på en annen måler hos klager da det ble utsendt faktura med tilgodebeløp tilknyttet et annet anlegg. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Ustekveikja Energi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om fakturering. Regelverk Standard Kraftleveringsavtale § 1-2. Krav Klager hevder at oppsigelse av strømavtalen var usaklig, og krever at avtalen tilbakekalles. Klager hevder at det er betalt for mye og krever dette tilbakebetalt.  Partenes anførsler Klager viser til at situasjonen har oppstått grunnet en feil på måler på en av klagers strømavtaler, noe som har medført overfakturering over en periode. Fakturering via avtalegiro har ikke blitt trukket rettidig da beløpet oversteg maksgrensen for avtalen. Klager reagerer på at dette ikke er oppdaget på et tidligere tidspunkt. Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager viser til at Ustekveikja sendte kravet til innfordring hos et inkassoselskap, og sier at hun opplevde dette som truende.  Klager anfører at hun aldri skulle vært satt på leveringspliktig strøm, og mener hun ikke bør bære kostnader tilknyttet dette.  Klager hevder at Ustekveikjas oppsigelse av strømavtalen var usaklig, og krever denne gjenopptatt som opprinnelig avtalt.  Klager hevder hun har betalt for mye når det kommer til fakturering og inkassogebyr, og krever dette tilbakebetalt. Klager mener at Ustekveikja og nettselskapet må dekke ekstra påløpte kostnader som følge av uenigheten som har oppstått.  Ustekveikja Energi AS (Ustekveikja) viser til at faktureringene er basert på forbruksdata som er mottatt fra nettselskapet og Elhub, og anfører at gjeldende lovverk for avregning følges. Det ble utsendt en tilgodefaktura til klager 17.12.20, noe som ble oppfulgt med e-post 18.12.20 med informasjon om korrigering av forbruk. Det anføres at klager har flere målere registrert hos Ustekveikja, og at Ustekveikja ikke hadde kjennskap til at det var meldt feil forbruk på en annen måler hos klager da det ble utsendt faktura med tilgodebeløp tilknyttet et annet anlegg. Ustekveikja hevder at klager ikke har noe krav i saken, og at hun skal få utbetalt tilgodebeløp så snart hun opplyser selskapet om hvilket kontonummer det skal betales til.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om fakturering. I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm. I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det har vært en feil som har ført til at klager har opparbeidet seg et tilgodebeløp. Det er uklart hva som er årsaken til feilen, men nemnda forstår det slik at klager er registrert med flere anlegg hos Ustekveikja Energi AS. Nemnda oppfordrer Ustekveikja Energi AS til å redegjøre for klager for hva som er årsaken til at det er opparbeidet et tilgodebeløp. Klager anfører at strømavtalen ble usaklig sagt opp og at dette medførte at hun ble satt på leveringspliktig strøm. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager har vært på etterskudd med betaling av fakturaene og at dette har medført ekstra kostnader, herunder inkassosalærer og deretter leveringspliktig strøm. Nemnda kan ikke se at Ustekveikja Energi AS har redegjort tilstrekkelig for sine rutiner ved forsinket betaling og oppfordrer Ustekveikja Energi AS til å redegjøre for klager om dette. På den annen side kan ikke nemnda se at klager har sannsynliggjort eller påvist feil i faktureringen. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager avviste fakturert krav og anførte at Arva AS ikke har krav på å få dekket krav om gebyr for inkassovarsel. Klager anførte at selskapets rutiner for adresseendring ikke er forbrukervennlige, og hevdet at han ikke skal bære ansvar for at faktura ble sendt til feil adresse. Klager påpekte at papirfaktureringer bør sendes til hvor strømmåleren befinner seg og at Arva burde ha skjønt at han hadde flyttet på grunn av at han hadde meldt innflytting på ny måler, som ble oppdatert i Elhub. Arva AS viste til at de er avhengige av at klager oppgir og oppdaterer sin postadresse direkte ved flytting eller adresseendring, og viste til at klager har ansvar og risiko for egen postgang. Arva AS hevdet at deres krav om gebyr for utsendelse av inkassovarsel er rettmessig fakturert, siden klager ikke betalte faktura innen forfall, samt at adresseendring ikke var meldt til selskapet. Arva opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Arva AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om fakturering. Regelverk Standard Nettleieavtale § 3 Historikk 30.10.20 – Klager flytter til ny bolig 13.11.20 – Klagers bolig overtas av ny eier. Krav Klager avviser fakturert krav. Partenes anførsler Klager avviser fakturert krav og anfører at Arva ikke har krav på å få dekket krav om gebyr for inkassovarsel. Klager mener at gebyret aldri burde vært lagt til hans faktura. Klager mener at selskapets rutiner for adresseendring ikke er forbrukervennlige, og mener han ikke skal bære ansvar for at faktura ble sendt til feil adresse. Klager mener også at Arva ikke burde sende papirfaktura når en kunde er i en flytteprosess, og at dersom dette skal gjøres, må det sendes til adressen hvor kunden faktisk bor dersom de ikke har fått beskjed fra kunde om ny adresse. Klager påpeker at papirfaktureringer bør sendes til hvor strømmåleren befinner seg. Klager mener at Arva burde ha skjønt at han hadde flyttet på grunn av at han hadde meldt innflytting på ny måler, som ble oppdatert i Elhub. Arva AS viser til at de er avhengige av at klager oppgir og oppdaterer sin postadresse direkte ved flytting eller adresseendring, og viser til at klager har ansvar og risiko for egen postgang.  Arva hevder at deres krav om gebyr for utsendelse av inkassovarsel er rettmessig fakturert, siden klager ikke betalte faktura innen forfall, samt at adresseendring ikke var meldt til selskapet. Det vises til Standard nettleieavtale § 3 om at kunde selv er ansvarlig for å sikre at kontaktopplysninger til enhver tid er korrekte og oppdaterte. Arva opplyser at den omstridte faktureringen ble sendt til klagers tidligere adresse, da klager ikke hadde opplyst om ny adresse. Arva avviser klagers påstand om at de burde ha skjønt at han hadde flyttet som følge av at han hadde meldt innflytting på ny måler, da dette meldes til kraftleverandør som melder til Elhub. Arva viser til at dette er en automatisk prosess som ikke gir en konkret tilbakemelding til Arva om at den gjeldende kunde har tilsluttet seg en ny strømmåler. Arva opprettholder sitt krav. Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtalevilkår. Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at Arva AS har sendt fakturaer til klagers tidligere adresse. Fakturaene er ikke blitt videresendt klagers nye adresse, da klager ikke har meldt inn ny adresse til selskapet.  Etter nemndas syn er det i kundens interesse å oppdatere kontaktinformasjon og informere energiselskapet om dette, og det er ikke urimelig å forvente at dette gjøres. Nemnda kan ikke se at det er grunnlag for en anførsel om at energiselskapene har en plikt til å oppdatere denne informasjonen fortløpende uten at kundene aktivt sender inn ny informasjon. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK  Klager gis ikke medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtale og dens rekkevidde. Klager krevde at avtalen av 1914 ble opprettholdt. Klager viste til at det ble inngått en avtale i 1914 vedrørende privat forbruk. Klager anførte at denne avtalen forpliktet Tussa Energi å levere 4 hk frikraft til ham og at dette ikke kan endres med grunnlag i målerbytte til AMS. Klager hevdet at når frikraftavtalen ble inngått er utslagsgivende for om avgifter omfattes av avtalen og eventuelt hvilke avgifter som er inkludert. Tussa Energi AS viste til at et rettslig skjønn fra 1914 ga en erstatning på et energivolum i hk, og at når dette avtalte volumet er brukt opp må klager betale for merforbruket. Tussa Energi avviste klagers krav. Nemnda avviste saken fra behandling. Uttalelsen er enstemmig. Tussa Energi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtale og dens rekkevidde.  Regelverk Standard Nettleieavtale § 1-2.  Historikk 1914 – Avtaleinngåelse om frikraft  Mars 2019 – Målerbytte   Krav Klager krever at avtale av 1914 opprettholdes.  Partenes anførsler Klager anfører at nemnda kan behandle saken, da det i hovedsak gjelder hans private forbruk, og at det ikke er inngått en avtale for bedrift.   Klager viser til at det ble inngått en avtale i 1914 om privat forbruk. Klager anfører at denne avtalen forpliktet Tussa Energi til å levere 4 hk frikraft til ham og at dette ikke kan endres med grunnlag i målerbytte til AMS i mars 2019. Klager mener at når frikraftavtalen ble inngått er utslagsgivende for om avgifter omfattes av avtalen og eventuelt hvilke avgifter som er inkludert.   Klager mener at han ikke skal belastes for to nettleiefastledd, da han kun har en strømmåler, og reagerer på at de har fakturert kr 2500 for privat, og 3500 for næring. Klager reagerer også på mottatt avregning, og mener denne er svært uoversiktlig. Klager mener at fakturering av fastledd er i strid med avtalen av 1914.  Klager krever at Tussa Energi ikke foretar stipuleringer av hans forbruk, men at faktisk forbruk blir lagt til grunn for faktureringene. Klager krever også at avtalen av 1914 om "fritt levert" må bety at all frikraft –rundt 26 000 kWh – skal leveres gratis.   Tussa Energi AS (Tussa Energi) opplyser at klager har brukt 25 789 kWh over frikraftavtalen, og at kraftprisen for merforbruket er regnet ut fra en gjennomsnitts forbruker i 2020 etter offentlig forbruksprofil.   Tussa Energi viser til at et rettslig skjønn fra 1914 gir en erstatning på et energivolum i hk, og at når dette avtalte volum er brukt opp må klager betale for merforbruket ut over dette.  Tussa Energi viser til at klager er en vanlig strømkunde, men at Tussa Energi AS betaler alle strømregningene for klager, for så å etterfakturere eventuelt merforbruk.   Tussa Energi avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder klage vedrørende frikraftavtale og fakturering. Nemnda har foretatt en gjennomgang av saken med sikte på å komme med en avgjørelse/en anbefaling.  En avgjørelse av saken må ta utgangspunkt i tolking av den avtale som er inngått vedr. frikraftleveransen, og de spesifikke forholdene omkring avtaleinngåelsen, og praktiseringen av avtalen deretter, og gjeldende forskrifter og lovverk. Nemnda ser at det er en rekke faktiske og juridiske forhold som må være avklart før en avgjørelsesinstans kan fatte et vedtak, komme med en anbefaling eller dømme i saken. Elklagenemnda anser denne saken ikke å være egnet for behandling i Elklagenemnda, og avviser den med grunnlag i nemndsavtalen punkt 5.1 bokstav e:  «saken ikke lar seg behandle uten at dette i særlig grad går utover klageorganets effektivitet». Elklagenemnda vil anbefale at partene går i dialog for å søke å finne en omforent løsning.  Dersom partene ikke blir enige om en løsning kan det vurderes om det vil være tjenlig å forelegge saken for de ordinære domstoler for avgjørelse. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Saken avvises. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om faktureringspraksis. Klager krevde kvartalsvis fakturering av nettleien. Klager anførte at nettselskapet ikke har hjemmel i lovverk til å endre fakturaintervallet til kun månedlig fakturering. Klager avviste at Avtalegiro er et godt alternativ for å følge opp betalingsfrister, da han ønsker å ha oversikt og godkjenne hver enkelt fakturering. Agder Energi Nett AS opplyste at de tidligere hadde tilbud om kvartalsvis fakturering til kommuner og anlegg med lavt forbruk, men at dette ble endret fra 01.01.21. Agder Energi Nett AS viste til at det var nødvendig å innføre månedlig fakturering for å sikre en mer effektiv drift, og slik også bidra til å holde nettleien på et lavt nivå for selskapets kunder, og at dette er undersøkt via RME. Agder Energi Nett AS anførte at de har rett til å kun tilby månedlig fakturering av nettleie. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Agder Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om faktureringspraksis.   Regelverk Forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. § 7-1 a.  Historikk 01.01.2021 – AEN går over til månedlig fakturering for alle deres strømmålere  Krav Klager krever kvartalsvis fakturering av nettleien.  Partenes anførsler Klager krever å bli overført til kvartalsvis eller halvårlig fakturering, da han mener at månedlig fakturering er til ugunst for ham. Klager viser til at han har slike faktureringsavtaler med andre leverandører av eksempelvis bredbånd og telefon, og forstår ikke hvorfor AEN ikke kan tilby dette. Klager anfører at AEN ikke har hjemmel i lovverk til å endre fakturaintervallet til kun månedlig fakturering.  Klager mener at AEN benytter seg av monopolsituasjonen når det gjelder faktureringsmetoden.   Klager avviser at Avtalegiro er et godt alternativ for å følge opp betalingsfrister, da han ønsker å ha oversikt og godkjenne hver enkelt fakturering. Det hevdes at månedlig fakturering vil medføre at klager får inkassoomkostninger i sommerferier og lignende.   Agder Energi Nett AS (AEN) opplyser at de tidligere hadde tilbud om kvartalsvis fakturering til kommuner og anlegg med lavt forbruk (under 8000 kWh per år), men at dette ble endret fra 01.01.21. De viser til at det ble utsendt et informasjonsbrev den 18.01.21.  AEN viser til at det var nødvendig å innføre månedlig fakturering for å sikre en mer effektiv drift, og slik også bidra til å holde nettleien på et lavt nivå for selskapets kunder, og at dette er undersøkt via RME. De viser også til at det er nye regler for kompensasjon for strømbrudd som fordrer at det faktureres oftere enn hver tredje måned.   AEN mener at månedlig fakturering også sikrer likebehandling av selskapets kunder, ved at eksempelvis erstatning ved strømbrudd vil komme like raskt til alle.   AEN anfører at de har rett til å kun tilby månedlig fakturering av nettleie.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om faktureringspraksis. Nemnda viser til Forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. § 7-1 a. Bestemmelsen lyder: "Nettjenester til forbrukere skal faktureres etterskuddsvis minimum hver tredje måned på bakgrunn av avlesning, jf. § 3-3 tredje ledd. Faktureringsperiodene skal være tilnærmet lik varighet." Etter nemndas syn har Agder Energi Nett AS rett til å fakturere kunder månedlig i medhold av forskriften. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt gjenåpning i sak 20-066 behandlet 06.05.21 der klager ikke ble gitt medhold. Nemnda opprettholdt sitt vedtak av 06.05.21. Saken gjelder gjenåpning.   Det ble fattet vedtak 06.05.21: Klager gis ikke medhold.   Ved e-post av 17.11.21 har klager bedt om gjenåpning.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder gjenåpning. Nemnda viser til nemndsavtalen pkt. 8.1 om adgangen til å begjære gjenåpning: "Partene i en sak som sekretariatet eller nemnda har avgjort og som er avsluttet, kan begjæres gjenåpnet. Gjenåpning forutsetter at den som begjærer gjenåpning legger fram nye vesentlige opplysninger som anses av betydning for sakens utfall og som ikke tidligere kunne ha vært fremlagt." Slik nemnda ser det har ikke klager lagt frem vesentlig nye opplysninger av betydning for sakens utfall som ikke tidligere kunne vært fremlagt. Nemda er derfor kommet til at det ikke er grunnlag for gjenåpning. Nemnda opprettholder sitt vedtak av 06.05.21. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Begjæring om gjenåpning tas ikke til følge. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk og ansvarsforhold. Klager avviste etterfakturert krav og krevde dette tilbakebetalt. Klager påberopte seg god tro. Klager påpekte at det er kritikkverdig at selskapets systemer ikke fanger opp feilen før det har gått rundt 18 måneder fra målerbyttet og dette forsterkes av at det trolig er selskapets egen montør som har utført feilkoblingen. BKK Nett AS avviste at klager kan ha vært i god tro på grunnlag av at fakturaene viste 0 i strømforbruk. BKK Nett AS erkjente at feilen trolig skyldes feil gjort av deres montør, og at de på grunn av dette har trukket fra 10 000 kWh på målt forbruk for å imøtekomme klager. BKK Nett AS påpekte at selv om klager skulle ha vært i god tro, er det flere momenter i saken som tilsier at klager burde vært mer aktsom. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. BKK Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk og ansvarsforhold.  Regelverk Standard nettleieavtale §§ 5-4 og 6-5.  Historikk 05.12.18 – Installasjon av AMS-måler.  04.02.21 – Målerkontroll viser feilkobling.   Krav Klager avviser etterfakturert krav på kr 63 610,32, og krever dette tilbakebetalt.  Partenes anførsler Klager påberoper seg aktsom god tro. Klager antok at faktureringen var korrekt, og avviser derfor det etterfakturerte kravet.   Klager mener det er kritikkverdig at BKKs systemer ikke fanger opp feilen før det har gått rundt 18 måneder fra målerbyttet og dette forsterkes av at det trolig er BKKs egen montør som har utført feilkoblingen.  Klager mener at BKKs oversikt over forsøk på å komme i kontakt, ikke er helt korrekt da klager mener å ha snakket med selskapet ved flere anledninger og gitt beskjed om at klagers sønn ønsket å være til stede ved deres kontroll.   BKK Nett AS (BKK) avviser at klager kan ha vært i aktsom god tro på grunnlag av at fakturaene etter 01.01.19 viste 0 i strømforbruk, selv om boligen var i bruk.   BKK erkjenner at feilen trolig skyldes feil gjort av deres montør, og at de på grunn av dette har trukket fra 10 000 kWh på målt forbruk for å imøtekomme klager. Det vises til at det reelle forbruket fra målerbyttet til målerkontroll var 80 919 kWh, og mener dette er faktisk forbruk som klager må betale for.   Det opplyses om at deres interne system for AMS-målere varslet om mistenkt feilkobling hos klager i januar/februar 2020, og at BKK da forsøkte å kontakte klager via SMS og telefon ved flere anledninger fra mars 2020 til april 2020 for å avtale en kontroll av måler. Dette lyktes ikke, og saken ble lagt i bero frem til januar 2021 hvor ny kontakt ble forsøkt gjort. Det ble oppnådd kontakt først den 04.02.21, hvorpå måler ble kontrollert og feilkobling bekreftet.   BKK mener at klager ikke kan påberope seg god tro, da fakturering av nettleie før målerbytte var mellom 1650 og 3900 kr, mens det etter målerbyttet aldri oversteg kr 200. BKK hevder at det fakturerte krav er rettmessig, og viser til at forbruket ikke er omtvistet. BKK mener at selv om klager skulle ha vært i god tro, er det flere momenter i saken som tilsier at klager burde vært mer aktsom.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk. I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. I denne saken legger nemnda til grunn at måleren ble feilkoblet. Dette forårsaket at BKK Nett AS ikke fikk de data de trengte for å fakturere reelt forbruk. BKK Nett AS har erkjent at måleren ble feilkoblet ved målerbyttet den 05.12.18. Etter nemndas syn kan feilen klart tilskrives nettselskapet. Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at hun ble fakturert for mindre enn reelt forbruk. Nemnda har ikke holdepunkter for å hevde at klager ikke har vært i god tro, men nemnda finner at klagers gode tro ikke er aktsom. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at klager ble fakturert for 0 kWh etter 01.01.19, og da kan den gode tro ikke anses aktsom. BKK Nett AS har derfor rett til å etterfakturere differansen mellom fakturert forbruk og faktisk forbruk. Nemnda bemerker for øvrig at det kan synes rimelig at klager tilbys en nedbetalingsplan i denne saken.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om faktisk forbruk og ansvar for kostnader tilknyttet målerkontroll. Klager avviser ansvar for kostnader i forbindelse med målerbytte. Klager hevdet at han er feilfakturert og krevde dette tilbakebetalt. Klager hevdet at det må ha vært en feil ved måleren og at han har betalt for mye. Klager hevdet at det må være åpenbare feil ved måleren, og at dette bør tilsi at han ikke skal være ansvarlig for å kontrollere måleren og dekke kostnader i tilknytning til dette. Klager mener at målerbyttet ikke var initiert av han, og avviste at han skal betale for dette. Glitre Energi Nett AS viste til utført målerkontroll, og anførte at det ikke er dokumentert avvik på måleren som har vært hos klager i den aktuelle perioden. Glitre Energi Nett AS fastholdt at klagers fakturerte forbruk er korrekt gjennom hele perioden som bestrides. Glitre Energi Nett AS avviste klagers krav om kostnadsfritt målerbytte og kontroll. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om faktisk forbruk og ansvar for kostnader tilknyttet målerkontroll.  Regelverk  Standard nettleieavtale § 5-3.  Historikk 14.04.21 - Målerkontroll  Krav Klager avviser ansvar for kostnader i forbindelse med målerbytte. Klager hevder at han er feilfakturert og krever dette tilbakebetalt.   Partenes anførsler Klager hevder at det må ha vært en feil ved måleren og at han har betalt for mye.   Klager opplyser at han ikke bodde i boligen i perioden fra april til juli 2020, og at det eneste som var koblet til strømmen var kjøleskap og fryser, samt utelys på nattestid. Klager hevder derfor at det fakturerte forbruk ikke kan stemme. Klager anfører at forbruket var 495 kWh mars 2020 og 1839 kWh april 2020 ifølge måleravlesningene og mener at dette ikke kan medføre riktighet som følge av at han ikke oppholdt seg i boligen i perioden.  Klager hevder at det må være åpenbare feil ved måleren, og at dette bør tilsi at han ikke skal være ansvarlig for å kontrollere måleren og dekke kostnader i tilknytning til dette.   Klager mener at målerbyttet ikke var initiert av han, og avviser at han skal betale for dette. Klager hevder å ha vært av den oppfatning da montør kom, at GEN erkjente behovet for å kontrollere måleren.  Klager avviser ansvar for kostnader i forbindelse med målerbytte. Klager hevder at han er feilfakturert og krever dette tilbakebetalt.   Glitre Energi Nett AS (GEN) viser til utført målerkontroll, og anfører at det ikke er dokumentert avvik på måleren som har vært hos klager i den aktuelle perioden. GEN fastholder at klagers fakturerte forbruk er korrekt gjennom hele perioden som bestrides.  GEN avviser klagers krav om kostnadsfritt målerbytte og kontroll, samt tilbakebetaling av økonomisk krav på kr 10 000.   GEN har ved flere anledninger oppfordret klager til å kontakte elektriker for å se over anlegget i boligen for å utelukke andre feil eller årsaker til "lekkasjer".   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk. I henhold til Standard Nettleieavtale § 6-3 danner de målerverdier som avleses av nettselskapets måleutstyr alene grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet. I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-3 om kontroll av måleutstyr, kan begge parter når som helst forlange nettselskapets måleutstyr kontrollert. Den rutinemessige kontrollen omfatter ikke kontroll i kundens eget anlegg. Kunden er selv ansvarlig for kontroll, ettersyn og vedlikehold av dette anlegget. Den som forlanger måleutstyret kontrollert, dekker kostnadene ved kontrollen. Dersom kontrollen viser måleavvik større enn det som tillates i henhold til forskrift, skal nettselskapet bekoste kontrollen. Klager har anført at det må ha vært feil med måleren og at denne ikke kan gi uttrykk for korrekte verdier. Etter nemndas syn viser de foretatte kontrollene av måleren at måleren har fungert i samsvar med forskriftskravene til elektrisitetsmålere, og nemnda legger kontrollen til grunn. Når det ikke er funnet feil på måleren, må kunden, om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. Nemndas vurdering er at det ikke er sannsynliggjort et lavere forbruk enn det som er målt, eller at klager er feilfakturert. Nemnda er videre av den oppfatning at det målte forbruket virker påregnelig. I og med at det ikke er påvist feil på måleren og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det sannsynlig at klager har brukt den strøm som er målt og klager må da betale for den strøm han har brukt. Hva gjelder kostnader til målerkontroll, kan nemnda ikke se at det er grunnlag for å ilegge klager ansvar etter Standard Nettleieavtale idet det ikke er holdepunkter for at klager har påtatt seg å dekke utgiftene på bakgrunn av avtale. Glitre Energi Nett AS har ikke dokumentert at klager har bestilt målerkontroll. Nemnda har derfor kommet frem til at Glitre Energi Nett AS ikke kan kreve kostnadene til kontroll av måler. Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis delvis medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturering av strømavtale. Klager krevde tilbakebetalt det som hevdes å være betalt for mye. Klager hevdet at Fjordkraft opererer med en for høy spotpris i forhold til markedsprisen. Klager anførte at innkjøpskostnader kommer i tillegg til spotprisen og hevdet at det derfor er oppgitt uriktig pris ved avtaleinngåelsen. Klager viste til at innkjøpskostnadene varierer og at dette vanskeliggjør utregning av hva som er betalt for mye. Fjordkraft anførte at klager benytter feil sammenligningsgrunnlag i sine utregninger da utregningene hans ikke inkluderer MVA eller påslag. Fjordkraft påpekte at klager har hatt en standard variabel-avtale, slik at sammenligning med spotpris kan avvike noe. Fjordkraft avviser klager sitt krav. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fakturering av strømavtale.   Regelverk Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.  Historikk 01.09.19 – Avtale om standard variabel.  01.02.20 – Avtale standard variabel opphører.  Krav Klager krever tilbakebetalt det som hevdes å være betalt for mye, kr. 25 000.  Partenes anførsler Klager hevder at Fjordkraft opererer med en for høy spotpris i forhold til markedsprisen. Klager anfører at innkjøpskostnader kommer i tillegg til spotprisen og hevder at det derfor er oppgitt uriktig pris ved avtaleinngåelsen.   Klager viser til at innkjøpskostnadene varierer og at dette vanskeliggjør utregning av hva som er betalt for mye. Klager påpeker at en gjennomgang av faktureringen med sammenligning mellom prisene til Nordpool og Fjordkraft viser at han er overfakturert for rundt 25 000 kr.   Klager krever tilbakebetalt det som hevdes å være betalt for mye. Subsidiært krever klager at Fjordkraft tilbakebetaler alle sine kunder som er rammet av dette, samt en offentlig beklagelse.  Fjordkraft AS oppfatter klagen til å omhandle uoverensstemmelse mellom fakturert pris og nordpool-spotpris.  Fjordkraft anfører at klager benytter feil sammenligningsgrunnlag i sine utregninger da utregningene hans ikke inkluderer MVA eller påslag. Fjordkraft hevder at differansen er svært liten dersom disse kostnader inkluderes i grunnlaget.  Det vises til at de priser klager har oppgitt fra fakturaer inneholder noen avrundingsfeil, som Fjordkraft mener er av mindre betydning. Fjordkraft påpeker at klager har hatt en standard variabel-avtale i periode 01.11.19 til 01.02.20, slik at sammenligning med spotpris kan avvike noe.  Fjordkraft anser saken som godt opplyst og avsluttet fra deres side. Fjordkraft avviser klagers sitt krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om fakturering av strømavtale. I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm.  Ut fra den fremlagte dokumentasjon er nemnda ikke i stand til å danne seg en grunngitt oppfatning om det er fakturert korrekt. Elklagenemndas sekretariatet har oppfordret Fjordkraft AS i brev av 13.04.21, 11.06.21, 17.08.21, 07.10.21 til å legge frem kopi av dokumentasjon som klager har mottatt i forkant og etterkant av avtaleinngåelsen. Dette har ikke innkommet. Når Fjordkraft AS velger å ikke komme med denne dokumentasjonen fremstår det klart for nemnda at den bevistvil som da blir skapt må gå ut over Fjordkraft AS. Nemnda bemerker at det er ukjente priselementer, og viser blant annet til "innkjøpskostnader". Nemnda kan ikke se at Fjordkraft har redegjort på en klar måte hva kunden betaler for. Nemnda kan heller ikke se at det fremgår hvordan de ulike priselementene beregnes. Etter nemndas syn er dette i strid med lovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysning om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. angrerettloven § 8 bokstav e. Konsekvensen av dette følger av lovens § 9. Av bestemmelsen fremgår det at betalingsforpliktelsen bortfaller når den næringsdrivende ikke har gitt opplysninger i samsvar med § 8 første ledd bokstav e. Nemnda anbefaler at Fjordkraft redegjør for innkjøpskostnadene og refunderer disse kostnadene til klager.   Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis delvis medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.