Søkeresultater

Saken gjaldt etterfakturering av ikke fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturerte krav. Klager krevde at Tensio TS AS dekket kravene hos kraftleverandøren i omtvistet periode. Klager påberopte seg aktsom god tro om at måleren har fungert etter sin hensikt. Klager påpekte at det ikke har vært noe som har tydet på at det har vært feil ved avlesningene. Klager påpekte også at det månedlige forbruket som er fakturert ikke avviker betydelig fra historisk forbruk i samme periode. Klager stilte spørsmål ved at det har tatt over 8 måneder før Tensio TS AS avdekket feilen. Tensio TS AS viste til at det ikke har vært kontakt med klagers måler i perioden 05.06.20 til 08.03.21. Tensio TS AS viste til standardavtalen § 5-2 og hevdet at måleravlesning/målerinnsamling og fakturering er utført i medhold av dette. Tensio TS AS hevdet at etterfaktureringen av forbruket er rettmessig og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Tensio TS AS benytter Energi Norges standardkontrakter.       Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.      Regelverk: Standard Nettleieavtale §§ 5-2 og 5-4.       Krav: Klager avviser etterfakturerte krav. Klager krever at Tensio TS AS dekker kravene hos kraftleverandøren i omtvistet periode.       Partenes anførsler:      Klager reagerer på etterfakturert krav.       Klager påberoper seg aktsom god tro om at måleren har fungert etter sin hensikt. Klager påpeker at det ikke har vært noe som har tydet på at det har vært feil ved avlesningene. Klager påpeker også at det månedlige forbruket som er fakturert ikke avviker betydelig fra historisk forbruk i samme periode. Det samme gjelder kostnaden. Videre påpeker klager at de ikke har noen kompetanse eller innsikt til å vurdere om teknologien ikke virker. Klager mener derfor at det ikke har vært grunn til å reagere på faktureringen.       Klager stiller spørsmål ved at det har tatt over 8 måneder før Tensio avdekket feilen. Klager viser til selskapets anførsel om at de må la det gå en periode før de sjekker om det er en feil eller om en måler er slått av og anfører at de aldri har skrudd av/på noen av sikringene i deres sikringsskap, hverken i den aktuelle perioden eller tidligere. Klager synes det er merkelig at Tensio har behov for å la det gå en periode for å sjekke om det er en feil. Klager påpeker at det åpenbart er en feil og 8 måneder skulle være mer en lang nok tid til å oppdage feilen.       Klager avviser etterfakturert krav.       Tensio TS AS (Tensio) viser til at det ikke har vært kontakt med klagers måler i perioden 05.06.20 til 08.03.21. Utstedte fakturaer har vært basert på stipulert forbruk.       Tensio anfører at det kommer frem på deres nettleiefakturaer at avregningen av forbruket i den aktuelle perioden er basert på et stipulert grunnlag.       Tensio anfører at det i den omstridte perioden ikke var en avtale med klagers kraftleverandører om gjennomfakturering og nettleien ble dette fakturert direkte fra Tensio.       Tensio viser til standardavtalen § 5-2 og mener at måleravlesning/målerinnsamling og fakturering er utført i samsvar med denne.       Tensio hevder at etterfaktureringen av forbruket er rettmessig og opprettholder sitt krav.      Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.  I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende i § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.    Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler i anlegget, men at denne ikke fungerte. Måleverdier har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem. Feilen tilskrives nettselskapet.    Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at forbruket ble stipulert. Nemnda har ikke holdepunkter for å hevde at klager ikke har vært i god tro, men nemnda finner at klagers gode tro ikke er aktsom. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at klager fikk informasjon om at forbruket ble stipulert i de løpende fakturaene. Etter nemndas praksis i saker som denne, kan en kunde i utgangspunktet ikke anses å være i aktsom god tro, hvis han eller hun har oversett opplysninger i fakturaer hvor det fremgår på en forståelig måte at nettselskapet stipulerer (beregner) forbruket. Etter nemndas vurdering burde klager ha forstått ut fra fakturaene at forbruket ble stipulert, og han burde tatt kontakt med selskapet om dette. Nemnda er etter en helhetsvurdering kommet frem til at klager ikke har vært i aktsom god tro.   Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at det faktiske forbruket ikke er omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK     Klager gis ikke medhold.    Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende

Saken gjaldt uenighet om avtale i forbindelse med leverandørbytte. Klager anførte at det er umulig som kunde å forstå at selskapet setter oppstartsdato to uker senere enn oppgitt dato, med den følge at hun går glipp av markedsført tilbud om prismatch.  Klager viste til at hun registrerte krav om prismatch etter at hun ble kunde og at dette ikke ble gitt. Klager påpekte at avtalen er inngått da hun aksepterte tilbudet. Klager krevde at hennes strømavtale gis tilbud om prismatch. NorgesEnergi AS anførte at for å gi kundene mulig til å angre sin bestilling i henhold til angrerettloven, må startdato være to til tre uker frem i tid for mulighet til å stanse leverandørbytte i tide. NorgesEnergi AS så at dette var en uheldig situasjon for klager, ettersom hun ønsket å benytte seg av prismatch. NorgesEnergi AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse, avtalevilkår og leverandørbytte.       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.      Historikk: 30.12.21 – Kundeforhold opprettet.      Krav: Klager krever at hennes strømavtale gis tilbud om prismatch.       Partenes anførsler:      Klager reagerer på selskapets håndtering av leverandørbyttet.       Klager opplyser at hun forsøkte å legge til informasjon på bestillingssiden på selskapets nettsider og at feil adresse dukket opp da hun la inn sitt mobilnummer. Hun hevder at dette var årsaken til at hun la inn "annen adresse". Klager påpeker at hun ikke har lagt inn flytting, men at hun måtte korrigere adressen da det dukket opp feil i selskapets systemer.       Klager anfører at det er umulig som kunde å forstå at selskapet setter oppstartsdato to uker senere enn oppgitt dato og at hun dermed går glipp av markedsført tilbud om prismatch.       Klager hevder at det kun er NorgesEnergi AS som har rutiner om at oppstartstidspunktet settes langt frem i tid uten å informere kunden. Klager peker på at det blir utstedt velkomstepost og tilgang til "Min side" uten at det ble oppgitt oppstartdato. Klager stiller spørsmål ved hvordan hun skulle forstått at hun måtte ta kontakt med selskapet etter bestilling for å frasi seg angrerett for å få oppstart tidligere. Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.       Klager viser til at hun registrerte krav om prismatch etter at hun ble kunde og at dette ikke ble gitt. Klager hevder at avtalen er inngått etter at hun aksepterte tilbudet. Klager krever at hennes strømavtale gis tilbud om prismatch.   NorgesEnergi AS viser til at klager bestilte strømleveranse via selskapets nettsider, hvor klager noterte inn ønsket startdato for leveransen. Ved bestilling via selskapets nettsider gjøres det søk mot Elhub for å verifisere om kunden hadde en aktiv nettleieavtale på anlegget. Da klager huket av på "annen adresse" og oppførte ønsket startdato, har dette satt bestilling i en automatisk startprosess som håndterer flytting. Ved søk mot Elhub ble det identifisert at klager er registrert på oppgitt adresse og målernummer med aktiv nettleieavtale og oppstartsprosessen ble endret fra "flytting" til "leverandørbytte". Grunnet kundens angrefrist på 14 dager, vil startdato være en annen bestillingsdato.    NorgesEnergi AS anfører at for å gi kundene mulighet til å angre sin bestilling i henhold til angrerettloven, må startdato være to til tre uker frem i tid. Dette for å ha mulighet til å stanse leverandørbytte i tide.       NorgesEnergi AS ser at dette er en uheldig situasjon for klager, ettersom forutsetningen for avtaleinngåelsen var at hun ønsket å benytte seg av prismatch.     Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder tvist om avtalevilkår.    Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager bestilte en strømavtale kombinert med tilbud om prismatch hos innklagede den 30.12.21. Samme dag mottok klager ordrebekreftelse. Videre legger nemnda til grunn at strømleveransen var aktiv fra 15.01.22. Nemnda bemerker at NorgesEnergi AS – på lik linje med mange andre krafttilbydere – utsetter oppstart av strømleveransen til etter utløpet av den ordinære angrefristen, jf. angrerettloven § 19 forutsetningsvis. Nemnda finner det likevel uheldig at oppstartsdato ikke var angitt i bestillingsbekreftelsen og andre avtaledokumenter i denne saken.   Klager krever prismatch mot en strømavtale hos Agva Kraft AS. NorgesEnergi AS anfører at klager ikke har krav på prismatch mot strømavtalen hos Agva Kraft AS da strømleveransen ikke var aktiv på det tidspunktet da klager krevde prismatch.    Vilkårene for utøvelse av prismatch er dårlig belyst i saken. Nemnda er under noe tvil av den oppfatning at det kun er kunder med aktiv, påbegynt strømleveranse som kan benytte seg av tilbudet om prismatch. Nemnda viser til at kunden i angrerettperioden før oppstart av strømavtalen er tilstrekkelig beskyttet gjennom angreretten, idet kunden i denne perioden fritt kan gå fra den inngåtte avtalen i tilfeller der kunden kommer over gunstigere produkter. Nemnda legger derfor til grunn at det er en forutsetning om et aktivt strømabonnement som først er oppfylt ved oppstart av kraftleveransen.   Partene synes å være enige om at muligheten til å benytte prismatch mot vilkårene som ble tilbudt av Agva Kraft AS, falt bort som følge av den utsatte oppstarten. Bakgrunnen for at denne muligheten gikk tapt er ikke belyst nærmere for nemnda. Når dette er omforent mellom partene, er det nemndas syn at klager derfor ikke kan benytte tilbudet om prismatch overfor innklagede med utgangspunkt i vilkårene hos Agva Kraft AS.     Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK     Klager gis ikke medhold.  Oslo, 24. oktober 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår. Klager krevde at innbetalt bruddgebyr tilbakebetales. Klager anførte at informasjon om bindingstid og bruddgebyr ikke fremkom tilstrekkelig av SMS-bekreftelsen med lenke til avtalevilkårene. Klager hevdet at kravet om bruddgebyr er urimelig, og krevde dette tilbakebetalt. Bærum Energiomsetning AS anførte at SMS er en juridisk godkjent avtaleform, og at dette også er den mest brukte og vanlige avtaleformen innenfor bransjen. Bærum Energiomsetning AS anførte at lenken i SMS ved avtaleinngåelse inneholder tilstrekkelig informasjon om avtalevilkårene, også om bruddgebyr og bindingstid. Bærum Energiomsetning AS opplyste at de følger angjeldende regler om angrerett, og at de forholder seg til de skriftlige avtaler som inngås med forbrukere. Bærum Energiomsetning AS avviser klagers krav. Klager ble gitt medhold med dissens. Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og -vilkår.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-3  Historikk 30.11.20 – Faktisk avtaleoppstart.  01.03.21 – Avtalt avtaleoppstart.  Krav Klager krever at innbetalt bruddgebyr på kr 708 tilbakebetales.  Partenes anførsler Klager anfører at informasjon om bindingstid og bruddgebyr ikke fremkommer tilstrekkelig av SMS-bekreftelsen med lenke til avtalevilkårene. Klager mener at ordlyden i avtalevilkårene om at "Kunden skal ved oppsigelse betale et gebyr som tilsvarer den økonomiske fordelen Bærum Energi har gitt kunden." ikke kan påberopes av selskapet, da avtalen aldri ble startet opp.   Klager opplever avtalevilkårene som utydelige hva gjelder bruddgebyr og vilkårene for dette, og hevder at selskapets kundebehandler også hadde problemer med å forklare dette per telefon.  Klager hevder at det i salgssamtalen ble enighet om at avtale skulle startes opp fra og med 01.03.21, men at Bærum Energiomsetning startet leveransen den 30.11.20. Klager mener derfor at Bærum Energiomsetning ikke kan kreve bruddgebyr.   Klager hevder at kravet om bruddgebyr er urimelig, og krever dette tilbakebetalt.  Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) anfører at SMS er en juridisk godkjent avtaleform, og at dette også er den mest brukte og vanlige avtaleformen innenfor bransjen. Bærum Energiomsetning mener at skriftlige avtaleformer i form av SMS gir en større sikkerhet for kundene ved at de kan ettergå hva som er avtalt muntlig ved innsalg av avtale.   Bærum Energiomsetning mener at lenken i SMS ved avtaleinngåelse inneholder tilstrekkelig informasjon om avtalevilkårene, også om bruddgebyr og bindingstid.   Bærum Energiomsetning opplyser om at de følger angjeldende regler om angrerett, og at de forholder seg til de skriftlige avtaler som inngås med forbrukere. Det opplyses at informasjon om angrerett ble opplyst i tilbudet som ble tilsendt klager per SMS, men at klager ikke benyttet seg av dette.   Bærum Energiomsetning anser saken som avsluttet da klager har betalt bruddgebyret, og avviser at klager har rett på tilbakebetaling av dette.   Nemnda ser slik på saken Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok klager en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.   Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.  Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10. Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på kr. 59 per måler/mnd og tilleggsprodukter merket med en kode; 108. Det står også at avtalen har 12 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene. Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10 ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.   Nemnda bemerker at ordrebekreftelsen nevner et tilleggsprodukt, hvor tilleggsproduktet fremstår som en kode og ikke en pris. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen og dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. § 8. Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. I dette tilfellet har Bærum Energiomsetning gitt klager opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider. Nemnda er av den oppfatning at hyperlenker ikke kan anses som et varig medium da innholdet som lenkene peker på kan endres når som helst, og etter at tilbudet er sendt ut. Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd. Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.  Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a. Dette er situasjonen i denne saken. Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken. Det er nemndas vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Klager har heller ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert.  På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår. Klager krevde at innbetalt bruddgebyr tilbakebetales. Klager anførte at informasjon om bindingstid og bruddgebyr ikke fremkom tilstrekkelig av SMS-bekreftelsen med lenke til avtalevilkårene. Klager hevdet at kravet om bruddgebyr er urimelig, og krevde dette tilbakebetalt. Bærum Energiomsetning AS anførte at SMS er en juridisk godkjent avtaleform, og at dette også er den mest brukte og vanlige avtaleformen innenfor bransjen. Bærum Energiomsetning AS anførte at lenken i SMS ved avtaleinngåelse inneholder tilstrekkelig informasjon om avtalevilkårene, også om bruddgebyr og bindingstid. Bærum Energiomsetning AS opplyste at de følger angjeldende regler om angrerett, og at de forholder seg til de skriftlige avtaler som inngås med forbrukere. Bærum Energiomsetning AS avviser klagers krav. Klager ble gitt medhold med dissens. Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og -vilkår.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-3  Historikk 30.11.20 – Faktisk avtaleoppstart.  01.03.21 – Avtalt avtaleoppstart.  Krav Klager krever at innbetalt bruddgebyr på kr 708 tilbakebetales.  Partenes anførsler Klager anfører at informasjon om bindingstid og bruddgebyr ikke fremkommer tilstrekkelig av SMS-bekreftelsen med lenke til avtalevilkårene. Klager mener at ordlyden i avtalevilkårene om at "Kunden skal ved oppsigelse betale et gebyr som tilsvarer den økonomiske fordelen Bærum Energi har gitt kunden." ikke kan påberopes av selskapet, da avtalen aldri ble startet opp.   Klager opplever avtalevilkårene som utydelige hva gjelder bruddgebyr og vilkårene for dette, og hevder at selskapets kundebehandler også hadde problemer med å forklare dette per telefon.  Klager hevder at det i salgssamtalen ble enighet om at avtale skulle startes opp fra og med 01.03.21, men at Bærum Energiomsetning startet leveransen den 30.11.20. Klager mener derfor at Bærum Energiomsetning ikke kan kreve bruddgebyr.   Klager hevder at kravet om bruddgebyr er urimelig, og krever dette tilbakebetalt.  Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) anfører at SMS er en juridisk godkjent avtaleform, og at dette også er den mest brukte og vanlige avtaleformen innenfor bransjen. Bærum Energiomsetning mener at skriftlige avtaleformer i form av SMS gir en større sikkerhet for kundene ved at de kan ettergå hva som er avtalt muntlig ved innsalg av avtale.   Bærum Energiomsetning mener at lenken i SMS ved avtaleinngåelse inneholder tilstrekkelig informasjon om avtalevilkårene, også om bruddgebyr og bindingstid.   Bærum Energiomsetning opplyser om at de følger angjeldende regler om angrerett, og at de forholder seg til de skriftlige avtaler som inngås med forbrukere. Det opplyses at informasjon om angrerett ble opplyst i tilbudet som ble tilsendt klager per SMS, men at klager ikke benyttet seg av dette.   Bærum Energiomsetning anser saken som avsluttet da klager har betalt bruddgebyret, og avviser at klager har rett på tilbakebetaling av dette.   Nemnda ser slik på saken Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok klager en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.   Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.  Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10. Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på kr. 59 per måler/mnd og tilleggsprodukter merket med en kode; 108. Det står også at avtalen har 12 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene. Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10 ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.   Nemnda bemerker at ordrebekreftelsen nevner et tilleggsprodukt, hvor tilleggsproduktet fremstår som en kode og ikke en pris. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen og dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. § 8. Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. I dette tilfellet har Bærum Energiomsetning gitt klager opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider. Nemnda er av den oppfatning at hyperlenker ikke kan anses som et varig medium da innholdet som lenkene peker på kan endres når som helst, og etter at tilbudet er sendt ut. Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd. Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.  Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a. Dette er situasjonen i denne saken. Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken. Det er nemndas vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Klager har heller ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert.  På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om gyldighet av avtale og avtalevilkår. Klager krevde seg løst fra avtale med bindingstid, og avviste selskapets fakturerte krav. Klager anførte at hun aldri har gitt inntrykk av at hun ønsket å tegne en avtale med Bærum Energiomsetning. Ved avtaleinngåelse hevdet klager at hun trodde hun snakket med sin daværende kraftleverandør, og at hun slik ble villedet til å inngå en avtale med Bærum Energi. Klager avviste at hun i telefonsamtalen ved avtaleinngåelse ble informert om bindingstid på 12 måneder, og opplevde at Bærum Energiomsetning har vært fraværende og frekke i sin kundebehandling i ettertid av avtaleinngåelsen. Bærum Energiomsetning AS hevdet at avtalen er gyldig, og at klager må etterleve avtalen som ble inngått. Bærum Energiomsetning AS anførte at de har forsøkt å imøtekomme klagers behov ved å tilby en forsinket oppstart av leveransen, slik at klager kunne unngå bruddgebyr fra daværende kraftleverandør. Bærum Energiomsetning AS avviste klagers krav. Klager ble gitt medhold med dissens. Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om gyldighet av avtale og avtalevilkår.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-3.  Historikk 23.09.20 – Kundeforhold opprettet.  15.10.20 – Leverandørbytte.  Krav Klager krever seg løst fra avtale med bindingstid, og avviser selskapets fakturerte krav.  Partenes anførsler Klager anfører at hun aldri har gitt inntrykk av at hun ønsket å tegne en avtale med Bærum Energi. Ved avtaleinngåelse hevder klager at hun trodde hun snakket med sin daværende kraftleverandør, og at hun slik ble villedet til å inngå en avtale med Bærum Energi.  Klager avviser at hun i telefonsamtalen ved avtaleinngåelse ble informert om bindingstid på 12 måneder, og opplever at Bærum Energi har vært fraværende og frekke i sin kundebehandling i ettertid av avtaleinngåelsen.  Klager krever opptak av salgssamtalen og mener at dette vil tydeliggjøre at hun ikke ønsket å inngå en avtale med selskapet.  Klager krever seg løst fra avtale med bindingstid, og avviser selskapets fakturerte krav  Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) hevder at avtalen er gyldig, og at klager må etterleve avtalen som ble inngått.  Bærum Energiomsetning mener at de har forsøkt å imøtekomme klagers behov ved å tilby en forsinket oppstart av leveransen, slik at klager kunne unngå bruddgebyr fra daværende kraftleverandør. Bærum Energiomsetning mener at klager godtok dette skriftlig via partenes e-postkorrespondanser.  Bærum Energiomsetning har ikke fremlagt opptak av salgssamtalen, da de opplyser om at de ikke lagrer denne type informasjon, og at de kun forholder seg til skriftlige avtaler.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om bindende avtale er inngått. Etter nemndas syn følger det av angrerettloven (lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler), at klager kan gå fra avtalen og at betalingsforpliktelsen bortfaller.  Loven stiller i § 8 en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis forut for avtaleinngåelse. Dette omfatter blant annet varens eller tjenestens viktigste egenskaper, næringsdrivendes identitet, samlet pris og metode for beregning av pris, avtalens varighet og angrerettsopplysninger.  Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at Bærum Energiomsetning AS ikke har gitt klager slike opplysninger i forkant av avtaleinngåelsen. Bærum Energiomsetning AS har ikke gitt opplysning om avtalen og dets vilkår, herunder avtalens samlede pris og avtalens varighet. Nemnda kan heller ikke se at Bærum Energiomsetning AS har gitt de helt sentrale opplysningene om at kunden har angrerett, vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å benytte angreretten. Opplysningene følger ikke av innholdet i SMS-bekreftelsen på tilbudet som ble gitt i telefonsamtalen. Bærum Energiomsetning har heller ikke sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelse er oppfylt, jf. lovens § 18.   Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd. Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.  Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a. Dette er situasjonen i denne saken. Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken. Det er nemndas vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Klager har heller ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert.  På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt gjenåpning i sak 19-417 behandlet 11. januar 2021 der klager ikke ble gitt medhold. Nemnda opprettholder sitt vedtak av 11. januar 2021.# Saken gjelder gjenåpning.  Det ble fattet vedtak 11.01.21: Klager gis ikke medhold.  Ved e-post av 05.10.21 har klager bedt om gjenåpning.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder gjenåpning. Nemnda viser til nemndsavtalen pkt. 8.1 om adgangen til å begjære gjenåpning: "Partene i en sak som sekretariatet eller nemnda har avgjort og som er avsluttet, kan begjæres gjenåpnet. Gjenåpning forutsetter at den som begjærer gjenåpning legger fram nye vesentlige opplysninger som anses av betydning for sakens utfall og som ikke tidligere kunne ha vært fremlagt." Slik nemnda ser det har ikke klager lagt frem vesentlig nye opplysninger av betydning for sakens utfall som ikke tidligere kunne vært fremlagt. Nemnda er derfor kommet til at det ikke er grunnlag for gjenåpning. Nemnda opprettholder sitt vedtak av 13.01.21. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Begjæring om gjenåpning tas ikke til følge. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om dekning av kostnader i forbindelse med gjenåpning. Klager krevde at Fortum dekker kostnad i forbindelse med stenging. Klager krevde at selskapet dekker kostnader i forbindelse med gjenåpning av anlegg hos netteier, da klager mener Fortum har gitt utilstrekkelig informasjon om situasjonen som til slutt førte til stenging av anlegget. Klager avviste Fortums påstand om at de burde forstått at avtale var avsluttet etter utsendelse av sluttfaktura og påpekte at Fortum burde informert bedre via brev eller lignende om hva som måtte gjøres for å unngå stenging av anlegget. Fortum Markets AS anførte at de har fulgt interne rutiner i forbindelse med dødsfall og påfølgende avslutning av avtale tilknyttet en avdød person, og avviste ansvar for å dekke kostnader i forbindelse med stengingen av anlegget. Fortum Markets AS viste til interne rutiner ved dødsfall, som går ut på at de ved notifikasjon fra Folkeregisteret avslutter avtalen, og at det er netteier som avgjør om måler stenges etter en viss tid. Under dissens ble klager ikke gitt medhold. Fortum Markets AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om dekning av kostnader i forbindelse med gjenåpning.  Historikk 25.06.20 – Avtale avsluttes grunnet melding fra Folkeregister om dødsfall  14.02.20 – Klagers sønn kontakter Fortum vedrørende stengt anlegg  Krav Klager krever at Fortum dekker kostnad ifbm stenging a kr 3 074.  Partenes anførsler Klager krever at selskapet dekker kostnader i forbindelse med gjenåpning av anlegg hos netteier, da klager mener Fortum har gitt utilstrekkelig informasjon om situasjonen som til slutt førte til stenging av anlegget.  Klager reagerer på at Fortum ikke har fremlagt dokumentasjon på de interne rutiner som det vises til i deres tilbakemeldinger til nemnda og til klager.  Klager avviser Fortums påstand om at de burde forstått at avtale var avsluttet etter utsendelse av sluttfaktura. Klager mener Fortum burde informert bedre via brev eller lignende om hva som måtte gjøres for å unngå stenging av anlegget.  Klager hevder de aldri mottok stengevarsel fra netteier.   Fortum Markets AS anfører at de har fulgt interne rutiner i forbindelse med dødsfall og påfølgende avslutning av avtale tilknyttet en avdød person, og avviser ansvar for å dekke kostnader i forbindelse med stengingen av anlegget.   Fortum viser til interne rutiner ved dødsfall, som går ut på at de ved notifikasjon fra Folkeregisteret avslutter avtalen, og at det er netteier som avgjør om måler stenges etter en viss tid. De viser til at netteier har egne rutiner for utsendelse av stengevarsel, og at dette ikke tilligger Fortum å sende ut.   Fortum viser til at utsendelsen av faktura med påskriften om at det er en sluttfaktura burde være en indikator til klager om at avtalen var avsluttet. De viser til at de ikke har informasjon om avdødes øvrige familie, og at de ikke har anledning til å innhente dette for å eventuelt opprette en ny avtale etter dødsfall.  Fortum mener det er feil at de er innklaget i denne saken, da det er netteier som har stengt anlegget samt sendt ut faktura med kostnader for gjenåpning av anlegget. Fortum anser saken som avsluttet fra deres side.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder avtaleopphør ved dødsfall. Klager, avdødes sønn, krever at Fortum Markets AS dekker kostnadene for åpning av anlegget hos nettselskapet. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at Fortum Markets AS mottok beskjed fra Folkeregisteret om at kunden var død, og derfor ble kundeforholdet hos Fortum Markets AS avsluttet og nettselskapet stengte anlegget.  I vurderingen av om klager har krav på dekning av kostnadene for åpning av anlegget hos nettselskapet, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall. Nemndas flertall, lederen og bransjens representanter, er av den mening at klager ikke har krav på dekning av kostnadene for gjenåpning av anlegget. Flertallet legger særlig vekt på at Fortum Markets AS ikke har anledning til å innhente informasjon om avdødes øvrige familie eller opprette ny avtale etter et dødsfall. Videre legger flertallet vekt på at utstedt sluttavregning burde gitt klager en oppfordring til å kontakte selskapet. Nemndas mindretall, forbrukernes representant, kan ikke se at Fortum Markets AS hadde rettslig adgang til å si opp avtaleforholdet, og anser Fortums oppsigelse som et kontraktsbrudd. Mindretallet viser til at Fortum ikke har sannsynliggjort at selskapet hadde hjemmel i avtale til å terminere kontrakten på grunnlag av at kunde var meldt død i folkeregisteret. Fortum viser til sine interne rutiner ved dødsfall, men mindretallet kan ikke se at selskapets interne rutiner kan gi hjemmel til å ensidig avslutte et løpende kontraktsforhold. Det er heller ikke snakk om noe betalingsmislighold i denne saken, og stenging kan således heller ikke hjemles på dette grunnlag. Når en kunde dør vil dødsboet/etterlatte normalt overta avdødes kontraktsposisjoner, herunder både rettigheter og forpliktelser. At kunden meldes død gir ikke uten videre noen selvstendig oppsigelsesgrunn for selskapet så lenge avtalen ikke har vilkår om dette og boet/etterlatte fortsetter å dekke kontraktsforpliktelsene. Ved melding om avdød kunde bør selskapet - som et minimum - sende et brev til anleggsadressen, ettersom det er nærliggende at boet/etterlatte leser avdødes post. I brevet bør det gå klart frem at det pga. avdødes bortgang er behov for å gjøre et eierskifte, sammen med veiledning til boet/etterlatte om hvordan dette kan utføres. Etter mindretallet syn tilsier også hensynet til lojalitet i kontraktsforhold at selskapet ikke uten videre avslutter kundeforholdet ved melding om kundens død. Selskapet må i lys av strømmen som løpende blir forbrukt og betalt, forstå at dødsboet/etterlatte har behov for fortsatt strømleveranse til boligen. Det vises til at strøm er et nødvendighetsgode i dagens samfunn, og det gjelder svært strenge vilkår for stenging av strømmen mot kundens vilje, jf. forbrukerkjøpsloven § 48a. Situasjonen i denne saken har flere likhetstrekk med situasjonen der strømmen stenges mot kundens vilje. I slike stenge-saker er det bl.a. stilt strenge krav til forhåndsvarsel og det kreves et vesentlig kontraktsbrudd. Flere av hensynene som begrunner de strenge stengereglene i fkjl. § 48a gjør seg også gjeldende i denne saken. Mindretallet er av den oppfatning at Fortums praksis er ulovlig og medfører merkostnader og merarbeid for etterlatte som allerede står i en vanskelig situasjon. Mindretallet har kommet frem til at klager bør få dekket de merkostnader som oppstod som en direkte følge av Fortums kontraktsbrudd.   Uttalelsen er avgitt med den dissens som fremkommer over. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 24. januar 2022 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager bestred sluttavregnet krav. Klager påpekte at tjenesten ble bestilt for å sikre en stabil strømpris. Klager anførte at månedsbeløpet ble endret uten varsel. Fortum Market AS anførte at klager ble kontaktet en rekke ganger for rejustering av månedsbeløpet da det ble avdekket at månedsbeløpet ikke var i samsvar med gjeldende priser samt økt forbruk. Fortum Market AS viste til vilkårene for betalingstjenesten og påpekte at det fremgikk tydelig at kunden ville være ansvarlig for betaling for eget forbruk. Fortum Market AS hevdet at klager ikke var fritatt for sin plikt til å betale for strømforbruket sitt fordi hun hadde benyttet seg av betalingstjenesten. Fortum Market AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.   Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 2-2. Historikk:    13.12.19 – Kundeforhold opprettet.    14.04.22 – Kundeforhold avsluttet.    Krav: Klager bestrider sluttavregnet krav.    Partenes anførsler: Klager hevder at fakturert krav ikke kan stemme. Klager viser til at faktura er knyttet til forbruk i en leilighet på 35 kvadratmeter, og at hun har tre store oppvarmingspanel. Klager kan ikke forstå størrelsen på det fakturerte kravet, og viser til at hun de tre siste årene har hatt en avtale med månedspris på kr 450. Klager sier at hun har bestilt tjenesten for å ha en stabil strømpris. Klager anfører at månedsbeløpet ble endret uten varsel.    Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.    Fortum Market AS har hatt strømleveranse til klager i perioden fra 13.12.2019 til 14.04.2022. I perioden har også klager vært aktiv med tilleggstjenesten "Lik Betaling". Selskapet anfører at klager ble kontaktet en rekke ganger for justering av månedsbeløpet da det ble avdekket et økt forbruk og at månedsbeløpet ikke lengre var i samsvar med gjeldende priser. Da klager ikke ga svar sendte innklagede informasjon per SMS den 24.02.22 om at beløpet var justert opp til kr 2000. Klager avsluttet avtalen den 14.04.22.   Innklagede viser til vilkårene for betalingstjenesten, og påpeker at det fremgår tydelig at kunden vil være ansvarlig for betaling for eget forbruk. Selskapet mener at klager ikke er fritatt fra sin plikt til å betale for sitt strømforbruk fordi hun har benyttet seg av betalingstjenesten. Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.   I tillegg til selve kraftavtalen, har kunden tegnet betalingstjenesten "Lik Betaling". Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret.  De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot "Lik Betaling"-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.  Nemnda bemerker at den ut fra sin erfaring med klagesaker har inntrykk av at betalingstjenesten kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre til at RME (reguleringsmyndigheten for energi i NVE) høsten 2020 påla en rekke selskaper, deriblant Fortum Markets å avvikle denne tjenesten, som følge av at RME mener tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Fristen for Fortum Markets til å avvikle tjenesten ble av RME satt til 31. desember 2020. Fortum Markets påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortum Markets’ ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket.  Utgangspunktet er at kunden skal betale for strøm som er levert og forbrukt. Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved blant annet faktureringsfeil, med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for og kunden var i aktsom god tro. Slik nemnda la til grunn i sak 22-090, gir nemnda reglene om faktureringsfeil analogisk anvendelse der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en betalingstjeneste som "Lik Betaling", slik at forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale. Nemnda bemerker at det i fakturaene som er utstedt i henhold til betalingstjenesten "Lik Betaling" ikke er gitt oversikt over kundens inngående og utgående saldo før i fakturaen med forfall den 20. juli 2021. Denne viste en inngående saldo på kr 4259,27, et forbruk på kr 855,25 og en fast innbetaling på kr 450, slik at utgående saldo inkludert andre kostnader utgjorde kr 4713,52 i innklagedes favør. Det faste beløpet ble opprettholdt uendret frem til fakturaen med forfall 14. februar 2022, og klagers utgående saldo hadde da økt med kr 9627,96. Fortum Market har overfor klager erkjent at det har vært en feil i deres systemer som har medført at klagers økte strømforbruk ikke har blitt fanget opp. Dette har ført til at det jevne beløpet til betalingstjenesten ikke har blitt oppjustert og det er derfor blitt opparbeidet en negativ saldo på "Lik Betaling"-kontoen. Nemnda er enig i at betalingstjenesten ikke har fungert som den skulle. Betalingstjenesten forutsetter en regulering av terminbeløpet ved endring i strømprisene eller endringer i klagers forbruk, men i denne saken har selskapet ikke oppjustert terminbeløpet. Selskapets passivitet på dette punkt må likestilles med en faktureringsfeil på selskapets hånd, jf. standard kraftleveringsavtale § 2-2.  For at kundens ansvar skal falle bort i sin helhet, er det som nevnt et vilkår at kunden har vært i aktsom god tro om faktureringsfeilen. Nemnda bemerker at slik fakturaene var utformet frem til juni 2021 fikk kunden ingen informasjon på fakturaene om innbetalingene dekket forbrukt strøm eller ikke, samtidig som det var selskapets plikt å endre fastbeløpet dersom det oppsto avvik som følge av økt forbruk eller økte kraftpriser. Fra juli 2021 har imidlertid kunden fått informasjon om inn- og utgående saldo på de løpende fakturaene, og fikk som nevnt da vite at utgående saldo i selskapets favør var kr 4713,52. Selskapet opplyser for øvrig at det har forsøkt å kontakte klager to ganger i januar 2022 og to ganger i februar 2022, uten å få kontakt. Siste gang – 24.02.22 – skal selskapet ha sendt en SMS der selskapet varslet om en oppjustering av fastbeløpet til kr 2000 per måned fra mars 2022. Inngående saldo på denne fakturaen var på kr 9627,96, og det nye fastbeløpet innebar at utgående saldo ble redusert til kr 9085,39. Den omtvistede sluttfakturaen hadde forfall 18.05.22 og var på kr 14 129,57. Etter nemndas syn kan klager ikke anses å ha vært i aktsom god tro om den delen av underbalansen som oppsto fra hun begynte å få spesifiserte fakturaer fra juli 2021. Når det gjelder den del av underbalansen som skriver seg fra tidligere perioder frem til betalingen i henhold til fakturaen i juli 2021, om lag kr 5000, har nemnda vært i noe mer tvil, samtidig som saken er mindre opplyst på dette punkt. Denne tvilen må i noen grad gå utover innklagede. Nemnda konkluderer derfor med at klager var i aktsom god tro så langt gjelder denne delen av underbalansen.   Selv om klager ikke anses å ha vært i aktsom god tro når det gjelder den underbalansen som oppsto fra klager begynte å motta fakturaer med opplysning om underbalansen i juli 2021, bemerker nemnda at Fortum Market etter avtalen om betalingstjenesten hadde både en rett og en plikt til løpende å justere det månedlige beløpet ut fra endringer i kundens forbruk og kraftprisene. Denne plikten har Fortum Market ikke etterlevd i saken. Fortum Market har fremsatt et tilbud om å ettergi 50 % kravet mot klager i henhold til sluttfakturaen. Etter nemndas syn representerer tilbudet ut fra sakens omstendigheter en rimelig løsning i saken for den del av underbalansen som har oppstått fra og med kunden fikk fakturaen i juli 2021.   Etter dette har nemnda kommet til at klager fritas for betalingsplikt for den underbalansen som forelå da fakturaen i juli 2021 ble utstedt, samt at klager holdes ansvarlig for 50 % av den underbalansen som deretter ble opparbeidet og som fremstår av sluttfakturaen.  Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klager gis delvis medhold.  Oslo, 12. desember 2022    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde forsikringens egenandel dekket. Klager hevdet at gjentatte strømbrudd forårsaket flere skader i hans bolig og fjøs. Klager hevdet at skaden kunne ha vært forhindret dersom Elvia hadde gjort nødvendig linjerydding. Elvia AS viser til at det var driftsavbrudd som var forårsaket av trefall på regionallinja. Elvia AS anførte at driftsforstyrrelsen skyldtes forhold utenfor deres kontroll, som det ikke var mulig å forhindre eller unngå. Elvia AS påpekte at deres avdeling for vedlikehold har fulgt opp syklusbaserte planer for linjerydding og at dette arbeidet er gjort i henhold til gjeldende forskriftskrav. Elvia AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.  Regelverk Standard nettleieavtale § 13-1.  Historikk 15.12.20 – Klager opplever gjentatte strømbrudd mellom kl. 17-19  Krav Klager krever forsikringens egenandel på kr 10 000 dekket.  Partenes anførsler  Klager hevder at gjentatte strømbrudd den 15.12.20 har forårsaket flere skader i hans bolig og fjøs. Klager opplyser at skadene dreier seg om en garasjeportmotor, keramisk platetopp, og vannvarmer for drikkekar. Klager opplyser også at han har hatt utgifter for å kontroller at anlegget ikke har skjulte feil.   Klager hevder at skaden kunne ha vært forhindret dersom Elvia hadde gjort nødvendig linjerydding. Klager mener at Elvia ikke har tatt snømengden i området inn i vurderinger tilknyttet linjeryddingen.  Klager krever forsikringens egenandel dekket.   Elvia AS (Elvia) viser til at det var driftsavbrudd den 15.12.20 som var forårsaket av trefall på regionallinja som medførte at over 500 kunder ble berørt av driftsforstyrrelsen. Elvia opplyser at desember var preget av store snømengder som ga betydelige utfordringer med strømforsyning.   Elvia opplyser at det ikke er registrert andre kunder som har innmeldt skade tilknyttet samme krets som klager.   Elvia anfører at driftsforstyrrelsen skyldtes forhold utenfor deres kontroll, som det ikke var mulig å forhindre eller unngå. Elvia avviser på dette grunnlag ansvar for eventuelle skader hos klager, da de mener det ikke foreligger en årsakssammenheng mellom feilen i deres nett og skaden.   Elvia påpeker at deres avdeling for vedlikehold har fulgt opp syklusbaserte planer for linjerydding, og at dette arbeidet er gjort i henhold til gjeldende forskriftskrav.   Elvia avviser erstatningsansvar.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om dekning av forsikringens egenandel etter strømavbrudd. I henhold til avtalens § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Etter nemndas syn er det ikke sannsynliggjort årsakssammenheng mellom hendelsen i nettet og klagers skade. Nemnda legger til grunn at et anlegg skal tåle visse påkjenninger som kan oppstå i strømnettet og at det er påregnelig med ut-/innkobling i nettet. Tidsmessig sammenfall mellom inn- og utkobling og skaden, er etter omstendighetene ikke alene tilstrekkelig til å sannsynliggjøre årsakssammenheng. Det er ikke noe som tyder på at det var feil med strømforsyningen ved innkobling. Nemnda viser også til at var 500 kunder som ble berørt av driftsforstyrrelsen og Elvia har etter det opplyste ikke mottatt henvendelser fra andre kunder etter hendelsen. Etter nemndas syn er det sannsynlig at flere kunder ville fått skader og fremmet krav hvis det hadde vært kvalitetsavvik ved leveransen fra Elvia AS. Skaden er etter dette ikke en sannsynlig følge av feil eller mangler ved nettselskapets tjeneste. Når det ikke er sannsynlig at det foreligger årsakssammenheng blir Elvia AS ikke erstatningsansvarlig. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om refusjon grunnet strømbrudd og spenningskvalitet. Klager krevde at hun kompenseres nettleien når strømbrudd oppstår. Klager hevdet at Elvia AS ikke oppfylte kravene om leveringskvalitet. Klager opplyste at det i en periode var registrert 29 feilmeldinger på strømnettet som førte til strømbrudd, og at flere av disse ikke var varslet. Elvia AS viste til at mange av strømbruddene som klager har vært rammet av skyldes ytre forstyrrelser på luftlinjenettet. Elvia anførte at dette er årsaker som er utenfor selskapets kontroll, og som dermed ikke medfører et kontrollansvar. Elvia AS anførte at linjeryddingsarbeid gjøres i henhold til gjeldende forskriftskrav. Elvia AS avviste klagers krav. Under dissens ble klager gitt medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter. Saken gjelder krav om refusjon grunnet strømbrudd og spenningskvalitet.  Regelverk Standard nettleieavtale § 13-1.  Historikk 11.03.19 til 26.01.21– Gjentatte avbrudd.  Krav Klager krever at hun kompenseres nettleien når strømbrudd oppstår.  Partenes anførsler Klager hevder at Elvia ikke oppfyller kravene om leveringskvalitet. Klager opplyser at det i perioden fra 19.02.20 til 20.01.21 var registrert 29 feilmeldinger på strømnettet som førte til strømbrudd, og at flere av disse ikke var varslet. Klager hevder også at spenningskvaliteten er for dårlig.  Klager opplever situasjonen som uholdbar og påpeker at spenningskvaliteten har medført at elektriske apparater står og blinker og at det er et tidsspørsmål før disse slutter å fungere. Klager påpeker også at mat i kjøleskap og fryseskap blir ødelagt.  Klager anfører at det er urimelig at hun skal betale full pris på nettleie da hun opplever kvaliteten som svært dårlig og leverer langt under forventningene. Klager krever helt eller delvis refusjon av nettleie ved strømbrudd.  Elvia AS viser til at mange av strømbruddene som klager har vært rammet av skyldes ytre forstyrrelser på luftlinjenettet. Elvia anfører at dette er årsaker som er utenfor selskapets kontroll, og som dermed ikke medfører et kontrollansvar.  Elvia anfører at linjeryddingsarbeid gjøres i henhold til gjeldende forskriftskrav. De viser til at de ikke kommer unna en viss risiko for trefall, da linjene går gjennom blant annet granskog.  Elvia påpeker at høyspentlinjer er mer utsatt for ytre påvirkninger som værfenomen, trefall og andre objekter som kan komme i kontakt med linjene. Det vises til planer om ombygging av eksterne linjer og annen utredning i området for å bedre problemet med strømutfall i klagers område. Dette arbeidet er igangsatt i 2021, men er ikke ferdigstilt.   Elvia avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder krav om prisavslag som følge av strømbrudd. I henhold til standard nettleieavtale § 12-1 er nettselskapets ytelse forsinket dersom det oppstår et avbrudd i leveringen. I henhold til standard nettleieavtale § 12-2 har nettselskapets ytelse en mangel dersom den ikke er i samsvar med forskrift om leveringskvalitet eller avtale med kunden. Dersom det foreligger mangel, kan kunden bl.a. kreve prisavslag, jf. nettleieavtalen § 12-3. I denne saken er det ubestridt at klagers anlegg har vært berørt av flere kortvarige og langvarig strømbrudd i perioden fra 11.03.19 til 26.01.21. Nemnda er delt i synet på om klager i denne saken kunne kreve prisavslag. Nemndas flertall, nemndsleder og forbrukernes representant, er av den oppfatning at de mange avbruddene utgjør en mangel i nettleieavtalens forstand. Flertallet påpeker at ikke ethvert avvik gir grunnlag for prisavslag. Hvorvidt dette er tilfellet vil bero på en helhetsvurdering av bl.a. avvikenes hyppighet, varighet, og karakter. Slik nemnda ser det avviker den strømleveransen klager har mottatt betydelig fra netteleieavtalens krav, og flertallet viser til det store antall strømbrudd som har forekommet over en lang periode, og at de ikke har vært varslet. Etter en helhetsvurdering har flertallet kommet frem til at klager har krav på et prisavslag i nettleien på 25 % i perioden fra 11.03.19 til 26.01.21. Flertallet finner det klart at feilen er innenfor selskapets kontroll, og viser blant annet til at selskapet selv har iverksatt tiltak for å utbedre problemene, hvilket neppe ville vært praktisk dersom det var ytre påvirkninger utenfor selskapets kontroll som var årsaken til utfallene. Nemnds mindretall, bransjens representanter, er av den oppfatning at det i dette tilfellet ikke foreligger en mangel. En mangel oppstår når leveringen ikke er i samsvar med Forskrift om Leveringskvalitet(FoL). FoL har ingen konkrete krav til antall eller hyppighet på avbrudd. Er det ingen mangel, kan det følgelig heller ikke reises krav om prisavslag etter mindretallets oppfatning. Avbruddene er en forsinkelse av selskapets ytelse som ikke gir grunnlag til prisavslag. Videre oppfatter mindretallet det slik at årsaken til utfallene ligger utenfor nettselskapets kontroll, noe som medfører at nettselskapet uansett ikke er ansvarlig. På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde utgifter til reparasjon av datamaskin dekket. Klager viste til at hans datamaskin ble ødelagt etter strømbruddet. Klager hevdet at det er bekreftet at hovedkortet på datamaskinen ble ødelagt på grunn av strømbruddet. Klager krevde utgifter til reparasjon av datamaskin dekket. Glitre Energi Nett AS opplyste at loggen til måleren viste at strømbruddet varte i 4 minutter og 9 sekunder. Glitre Energi Nett AS opplyste at ingen av deres målinger viste at spenningen var utenfor forskriftskravet. Glitre Energi Nett AS viste til at det var et normalt strømbrudd som elektriske apparater skal tåle. Glitre Energi Nett AS hevdet derfor at det ikke var årsakssammenheng mellom skaden og hendelsen i nettet og mente derfor at de ikke var ansvarlige. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.  Regelverk Standard Nettleieavtale § 13.  Historikk 30.10.20 – Strømbrudd   Krav Klager krever utgifter til reparasjon av datamaskin dekket.   Partenes anførsler Klager viser til at hans datamaskin ble ødelagt etter strømbruddet den 30.10.20.  Klager viser til korrespondanse med Eplehuset og påpeker at det bekreftes at hovedkortet på datamaskinen ble ødelagt på grunn av strømbruddet.   Klager krever utgifter til reparasjon av datamaskin dekket.   Glitre Energi Nett AS (Glitre) viser til at det var et strømbrudd som berørte 624 kunder.  Glitre opplyser at loggen til måleren viser at strømbruddet varte i 4 minutter og 9 sekunder. Videre opplyser Glitre at ingen av deres målinger, hverken i måleren eller i trafostasjonen viser at spenningen var utenfor forskriftskravet. Glitre viser til at det var et normalt strømbrudd som elektriske apparater skal tåle. Glitre hevder derfor at det ikke er årsakssammenheng mellom skaden og hendelsen i nettet og mener derfor at de ikke er ansvarlige.   Glitre avviser erstatningsansvar.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd. I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings-, eller kontrollmulighet. Nemnda kan ikke se at det er sannsynlighetsovervekt for at skaden er forårsaket av mangler ved strømleveransen. Tidsmessig sammenfall mellom inn- og utkobling og skaden, er etter nemndas syn alene ikke tilstrekkelig til å sannsynliggjøre årsakssammenheng. Det er ingen opplysninger i saken som tyder på at det var feil med strømforsyningen ved innkobling. Strømbruddet berørte 624 av Glitres kunder, men Glitre har i etterkant av hendelsen kun fått melding om en skade hos én annen kunde.. Nemnda legger til grunn at klagers tap ikke er forårsaket av mangel ved nettselskapets ytelse. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning. Klager krevde utgifter til elektriker dekket. Klager hevdet at det har vært spenningsvariasjoner i nettet som har medført ødelagt termostat i gulvet. Klager opplyste at elektriker informerte om at årsaken til skaden sannsynlig var strømbruddet. Klager anførte at det er urimelig at han skal være ansvarlig for dårlig spenningskvalitet og mener at dette er innenfor nettselskapets ansvar. Elvia AS anførte at høyspent luftledningsnett er utsatt for ytre påkjenninger som vær/vind, snø/is, fugl, tordenaktivitet o.l og slike hendelser er beklagelige, men utenfor nettselskapets kontrollsfære. Elvia AS påpekte at det kun har vært strømbrudd og at spenningskvaliteten har vært innenfor leveringsforskriften. Elvia AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder krav om erstatning.  Regelverk Standard Nettleieavtale § 13-1.  Krav  Klager krever utgifter til elektriker kr. 3 523 dekket.   Partenes anførsler Klager hevder at det har vært spenningsvariasjoner i nettet som har medført ødelagt termostat i gulvet.  Klager opplyser at elektriker informerte om at årsaken til skaden sannsynlig var strømbruddet.   Klager anfører at det er urimelig at han skal være ansvarlig for dårlig spenningskvalitet og mener at dette er innenfor nettselskapets ansvar.   Klager krever utgifter til elektriker dekket.   Elvia AS (Elvia) anfører at ved gjennomgang av driftsjournalene viser det seg at for avgangen som forsyner nettstasjonen klager er tilknyttet har det vært GIK (automatisk gjeninnkobling), dvs. ut og innkobling av nettet. Elvia opplyser at det har vært flere tilfeller med fugl og trefall på luftlinjen.   Elvia anfører at høyspent luftledningsnett er utsatt for ytre påkjenninger som vær/vind, snø/is, fugl, tordenaktivitet o.l og slike hendelser er beklagelige, men utenfor nettselskapets kontrollsfære.   Elvia viser til at de har undersøkt klagers måler og det er kun registrert spenningsutfall og ingen alarmer. Elvia påpeker at det kun har vært strømbrudd og spenningskvaliteten har vært innenfor leveringsforskriften.   Elvia hevder at det ikke foreligger noen mangel på selskapets ytelse som er fastsatt i leveringsforskriften. Apparater skal iht. gjeldende norm, NEK 400-2018 pkt. 443.4, tåle visse påkjenninger som kan oppstå i strømnettet.   Elvia avviser erstatningsansvar.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd. I henhold til avtalens § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.  For at innklagede skal komme i ansvar, må det i medhold av formuleringen «som følge av forsinkelse eller mangel» foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Nemnda kan ikke se at det er sannsynlighetsovervekt for at skaden er forårsaket av mangler ved strømleveransen. Tidsmessig sammenfall mellom inn- og utkobling og skaden, er etter omstendighetene ikke tilstrekkelig til å alene sannsynliggjøre årsakssammenheng. Det er ikke noe som tyder på at det var feil med strømforsyningen ved innkobling. Skaden skyldes sannsynligvis forhold utenfor nettselskapets kontroll som selskapet ikke er ansvarlig for. Nemnda legger derfor til grunn at klagers skade ikke er forårsaket av mangel ved nettselskapets ytelse. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.