Søkeresultater

Saken gjaldt krav om dekning av utgifter til elektriker etter strømbrudd. Klager krevde utgifter til elektriker dekket. Klager viste til at deler av boligen var strømløs desember 2019. Klager hevdet at nettselskapet opplyste at faktura fra elektriker skulle dekkes av de da feilen var utenfor klagers anlegg. Nordvest Nett AS hevdet at deres interne rutiner tilknyttet strømbruddet er fulgt. Nordvest Nett AS anførte at feilen hadde blitt rettet uten kostnad for klager dersom klager hadde kontaktet dem først. Nordvest Nett AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Nordvest Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder krav om dekning av utgifter til elektriker etter strømbrudd.   Regelverk Standard Nettleieavtale § 13-1.  Historikk 30.12.19 – Delvis strømbrudd   Krav Klager krever utgifter til elektriker på kr 2 410 dekket.   Partenes anførsler Klager  viser til at deler av boligen var strømløs desember 2019. Klager opplyser at sikringene ble skiftet. Da dette ikke førte til noen endringer, ble elektriker tilkalt. Elektriker konstaterte at det var feil utenfor boligen.   Klager hevder at personell fra selskapet opplyste at faktura fra elektriker skulle dekkes av selskapet, da feilen var utenfor klagers anlegg.   Klager mener at det ikke er opplyst på selskapets nettsider om at man skal kontakte selskapet først når slike feil oppstår. Klager mener det er urimelig at hun skal betale regningen når feilen var i selskapets anlegg.   Klager krever utgifter til elektriker dekket.   Nordvest Nett AS  (NN) hevder at deres interne rutiner tilknyttet strømbruddet er fulgt i denne saken. NN mener at når bare deler av en installasjon er uten strøm, skyldes det ofte at det er sikring eller jordfeilbryter som er falt ut.   NN opplyser at når de får feilmelding fra en kunde, gis det beskjed om at kunden først må sjekke om egen installasjon er i orden før det blir sendt ut montører. Hvordan kunden sjekker sin egen installasjon har de ikke kontroll over. NN hevder å ha forsøkt å veilede kunden i sjekkliste før det ble rykket ut.   NN erkjenner at feilen i dette tilfellet var i selskapets nett, men at feilen var rettet når de fikk beskjed om dette. NN påpeker at feilen hadde blitt rettet uten kostnad for klager dersom klager hadde kontaktet dem først. NN mener at da klager selv kontaktet elektriker, tilfaller kostnaden klager.   NN avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om dekning av utgifter til elektriker etter strømbortfall.   I henhold til Standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap kunden lider som følge av forsinkelse eller mangel ved ytelsen.  Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at det var feil ved en anleggsdel i nettselskapets nett som førte til at boligen ble delvis strømløs, og dermed at det foreligger en mangel ved ytelsen fra nettselskapet. Videre legger nemnda til grunn at årsakssammenheng mellom mangelen og klagers utgift er ubestridt, samt at feilen i nettselskapets nett er innenfor selskapets kontrollsfære.   Spørsmålet er hvorvidt klager med "rimelighet kunne ha forutsett" tapet som følge av mangelen, herunder om tapsposten er en påregnelig følge av mangelen, jf. nettavtalens §13-4. I denne saken fikk klager ved å sjekke sikringsskapet en indikasjon på at feilen ikke lå i klagers anlegg. Klager valgte likevel, og i strid med fremgangsmåten beskrevet på nettselskapets hjemmesider, å henvende seg til elektriker uten først å konferere med nettselskapet. Den angjeldende kostnaden er et resultat av klager sin feilvurdering og de økonomiske konsekvenser som følger av dette står klager nærmest til å bære. Denne type kostnader ligger klart utenfor nettselskapets kontrollsfære, og nettselskapet har ingen muligheter til å kunne forhindre feilvurderinger fra nettkunden, og ignorering av å følge den fremgangsmåten som nettselskapet har etablert på sin hjemmeside. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om dekning av utgifter til elektriker. Klager krevde utgifter til elektriker dekket. Klager anførte at skjøt på hovedkabel i tavle for hovedvern i boligen var brent og hevdet at dette var nettselskapets ansvar. Klager påpekte at hans inntak var rett ved grunnmuren i sikringsskapet som sitter i ytterveggen og at brannen skyltes kabel som hadde dårlig kontakt på en av nettselskapets klemmer. Lyse Elnett AS viste til at tilknytningspunktet er ved klagers grunnmur og påpekte at det er her Lyse Elnett AS sitt driftsansvar slutter. Lyse Elnett AS hevdet at skaden oppstod på klagers side av tilknytningspunktet. Lyse Elnett AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lyse Elnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder krav om dekning av utgifter til elektriker.  Regelverk Standard Tilknytningsavtalen § 4-1.   Krav   Klager krever utgifter til elektriker kr. 4 425 dekket.   Partenes anførsler Klager  anfører at skjøt på hovedkabel i tavle før hovedvern i boligen var brent og mener at dette er nettselskapets ansvar.   Klager viser til selskapets anførsel om at ansvaret er frem til klagers grunnmur og anfører dette må gjelde nye boliger hvor hovedsikringen er på utsiden av boligen. Klager påpeker at hans inntak er rett ved grunnmuren i sikringsskapet som sitter i ytterveggen, og at brannen skyltes kabel som hadde dårlig kontakt på en av nettselskapets klemmer.   Klager krever utgifter til elektriker dekket.   Lyse Elnett AS  (Lyse) anfører at tilknytningspunktet markerer overgangen mellom nettselskapets distribusjonsnett og den elektriske installasjonen. Det angir grensen for eiendomsforhold samt ansvar for drift og vedlikehold.   Lyse viser til at tilknytningspunktet i denne saken er ved klagers grunnmur og påpeker at det er her Lyses driftsansvar slutter. Lyse hevder at skaden oppstod på klagers side av tilknytningspunktet og Lyse derfor ikke er ansvarlig for skaden som oppstod og de påfølgende kostnadene for utbedring.   Lyse avviser erstatningsansvar.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om dekning av utgifter til elektriker. I henhold til Standard Tilknytningsvilkår § 4-1 markerer tilknytningspunktet overgangen mellom nettselskapets distribusjonsnett og den elektriske installasjonen og angir grensen for eiendomsforhold samt ansvar for drift og vedlikehold. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at inntaket er ved grunnmuren i sikringsskapet som sitter i ytterveggen. Etter nemndas syn er tilknytningspunktet ved klagers grunnmur som danner grensesnittet mellom klagers og Lyses anlegg og dermed ansvar. Skaden oppstod på klagers side av grensesnittet og Lyse er derfor ikke ansvarlig for skaden eller kostnadene for utbedring av skaden. Nemnda viser for øvrig til NEK 399 som beskriver grensesnittet mellom kunden og nettselskapet. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Gry Pedersen, Energi Norge Susanne Grue Holberg, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste fakturert krav og krevde at etterfakturert forbruk krediteres, og at det faktureres for stipulert forbruk. Klager anførte at måleren i boligen ikke var mulig å lese av, og at det derfor ikke kan tillegges klager ansvar for at forbruket ble stipulert. Klager påberopte seg å ha vært i god tro om at faktureringen har vært riktig gjennom hele avtaleforholdet. Klager hevdet at nettselskapet ikke har overholdt opplysningsplikten hva gjelder fakturering etter stipulerte og faktiske verdier. Tensio TN AS hevdet at interne rutiner i forbindelse med målerbytte er fulgt, og avviste økonomisk ansvar. Tensio TN AS hevdet at de ikke har mottatt avlesninger av den gammel måler. Tensio TN AS hevdet at fakturert forbruk er korrekt og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke medhold. Tensio TN AS benytter Energi Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.    Regelverk Standard Nettleieavtale § 6-5. Historikk 02.01.17 – Klager overtar boligen. 16.05.19 – Ny måler installeres utenfor klagers bopel. 23.09.19 – Anlegget overføres til timesmåling. Krav Klager avviser fakturert krav på kr 10 029. Klager krever at etterfakturert forbruk krediteres, og at det faktureres for stipulert forbruk i perioden fra 01.09.19 til 01.03.20 (5796 kWh per år). Partenes anførsler Klager anfører at måleren i boligen ikke var mulig å lese av, og at det derfor ikke kan tillegges klager ansvar for at forbruket ble stipulert. Klager hevder at det ble avtalt målerbytte i 2018, men at nettselskapet ikke dukket opp som avtalt. Klager påberoper seg å ha vært i god tro om at faktureringen har vært riktig gjennom hele avtaleforholdet. Klager avviser fakturert krav fra 01.09.19 da han mener forbruket er hentet fra en strømmåler som klager ikke var klar over. Klager sier at nettselskapet ikke har informert om målerbyttet den 16.05.19, og at han derfor ikke har vært klar over forskjellen mellom stipulert og faktisk forbruk. Klager mener nettselskapet ikke har overholdt opplysningsplikten hva gjelder fakturering etter stipulerte og faktiske verdier og at nettselskapet derfor er ansvarlige for informering av endringer av vilkår og hva dette innebærer for klager som kunde. Klager krever at etterfakturert forbruk krediteres, og at det faktureres for stipulert forbruk i perioden fra 01.09.19 til 01.03.20 (5796 kWh per år). Tensio TN AS (Tensio) hevder at interne rutiner i forbindelse med målerbytte er fulgt, og avviser økonomisk ansvar i saken med bakgrunn i sakens hendelsesforløp. Tensio opplyser at de har mottatt elektroniske måleravlesninger fra 01.07.19 til 23.09.19 som er korrekte, og at måleren etter dette er overført til timesmåling som også er korrekt. Tensio hevder at de ikke har mottatt avlesninger av den gammel måler i perioden fra 02.01.17 til 16.05.19. Tensio informerer at det er anmeldt hærverk på strømmåleren i klagers bolig desember 2018. I forbindelse med dette ble det forsøkt byttet måler ved flere anledninger. Fortum opplyser at grunnet historikken ble det satt opp måler utenfor klagers bopel, og at gammel måler i boligen ikke er tatt ned. Tensio hevder at fakturert forbruk er korrekt og opprettholder sitt krav. Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk. I henhold til Standard Nettleieavtale §§ 6-3 og 6-5 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr, grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet, og nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når avregningsfeilen kan tilskrives nettselskapet kan etterbetaling imidlertid ikke kreves dersom nettkunden var i aktsom god tro.  Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at det ble oppdaget hærverk på måleren i 2018 og det ble derfor installert en ekstern måler utenfor klagers bopel 16.05.19. Nemnda registrerer at klager ikke ble informert om at den eksterne måleren ble montert og etter nemndas syn er dette kritikkverdig. Klager har anført at han var i god tro om at det skulle faktureres etter stipulerte verdier. En vurdering av klagers aktsomhet er ikke nødvendig da avregningsfeilen ikke kan tilskrives nettselskapet. Nettselskapet har krav på etterbetaling etter § 6-5 uavhengig av hva kunden har forstått.   Strømmen er brukt og nettselskapet har i henhold til nettleieavtalen § 6-5 rett til å kreve etterbetalt for avviket mellom stipulert og faktisk forbruk med de begrensninger som følger av foreldelsesreglene.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager krevde at avtalen Skredderstrøm settes til side. Klager hevdet at Hafslund har brutt avtalens vilkår. Klager viste til selskapets markedsføring om 6 måneders prisløfte og anførte at Hafslund gjennom avtalen har operert med en pris som er høyere enn den gjennomsnittlige strømprisen i markedet. Klager hevdet at selskapets påstand om rimelig prisavtaler ikke var overholdt og at dette oppfylte avtaleloven § 36 ditt vilkår om vesentlig kontraktsbrudd og hevdet at avtalen må settes til side. Hafslund Strøm AS viste til at klager ble tilbudt en avtale etter å ha hatt Skredderstrøm i en måned. Hafslund Strøm AS hevdet at avtalen vilkår er fulgt, at klager har blitt tilstrekkelig informert om avtalens vilkår samt at han har blitt tilbudt andre avtaler som var rimeligere uten at klager har reagert på deres opplysninger. Klager ble enstemmig gitt medhold. Hafslund Strøm AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 2-1.  Historikk    06.09.19 – Kundeforhold opprettet. Avtale om produktet "Skredderstrøm" i en måned.  26.09.19 – E-post med anbefaling om "Variabel Direkte" utstedt.   Krav Klager krever at avtalen "Skredderstrøm" settes til side.  Partenes anførsler Klager  reagerer på Hafslunds fakturering.   Klager opplyser at det ved avtaleinngåelsen ble det informert at Hafslund har enkle og rimelige strømavtaler, at det alltid informeres om endringer av pris, og 6 måneders prisløfte med bedre tilbud enn tidligere prisavtale. Klager hevder at Hafslund har brutt avtalens vilkår.   Klager viser til selskapets markedsføring om 6 måneders prisløfte og anfører at Hafslund gjennom avtalen har operert med en pris som er fire til fem ganger høyere enn den gjennomsnittlige strømprisen i markedet.   Klager hevder at Hafslund har handlet i strid med markedsføringsloven §§ 6 til 9.   Klager anfører at inngått avtale har 6 måneders prisløfte om markeds beste pris og at dette skulle gjelde i perioden fra september 2019 til og med februar 2020. Klager hevder at selskapets påstand om rimelig prisavtaler ikke er overholdt og at dette oppfyller avtaleloven § 36 sitt vilkår om vesentlig kontraktsbrudd. Klager mener at avtalen derfor må settes til side.   Hafslund Strøm AS  (Hafslund) viser til at klager ble tilbudt avtalen "Variabel direkte" etter å ha hatt "Skredderstrøm" i en måned. Formålet med Skredderstrøm er at Hafslund kartlegger kundens strømforbruk og deretter tilbyr en avtale best tilpasset den enkeltes forbruk. Klager ble tilbudt derfor avtalen da den ikke har månedlige fastbeløp og er uten bindingstid. Produktet er et variabelprisprodukt, hvor det settes en pris frem i tid som reflekterer sesongmessige svingninger i strømmarkedet.  Hafslund hevder at avtalens vilkår er fulgt, at klager er blitt tilstrekkelig informert om avtalens vilkår samt at han har blitt tilbudt andre avtaler som er rimeligere uten at klager har reagert på deres opplysninger.   Hafslund anfører at det fremkommer tydelig i e-post av 26.09.19 at klager vil bli flyttet til "Variabel Direkte" automatisk, dersom han ikke gir tilbakemelding om at det ikke er ønskelig. Det ble tilbudt en rimeligere avtale etter korrespondanse 10.10.19, men Hafslund har ikke fått bekreftelse på dette.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om avtalevilkår. Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager ble registrert hos Hafslund Strøm AS med en strømavtale kalt Skredderstrøm den 06.09.19.  I denne saken har Hafslund Strøm AS sendt klager en e-post med informasjon om at klager vil bli satt over på den anbefalte strømavtalen kalt Variabel Direkte dersom klager ikke foretar seg noe aktivt. Da klager ikke foretok seg noe aktivt ble han satt på den anbefalte avtalen. Klager har anført at det var avtalt at han skulle bli satt på en gunstig avtale. Hafslund Strøm AS har erkjent at klager ikke har fått den mest gunstige avtalen de kunne tilby og har derfor anbefalt deres rimeligste strømavtale kalt Webspot. Etter nemndas syn burde Hafslund Strøm AS ha anbefalt den mest gunstige strømavtalen for klager etter prøveperioden var utløpt, som da ville vært en spotprisavtale og ikke en variabelavtale. Nemnda har derfor kommet frem til at avtalens innhold må endres. Etter nemndas vurdering kan dette gjøres ved at Hafslund Strøm AS krediterer de fakturaer klager har fått og i stedet fakturerer ham for den kraften han har brukt etter ordinære spotprisvilkår. Antall forbrukte kilowattimer er ikke omstridt. Nemnda registrerer at konsekvensen for klager ved å forholde seg passivt etter prøveperioden var utløpt, var at klager ikke ble registrert på den mest gunstige avtalen hos selskapet. Nemnda bemerker at dersom prisen på den anbefalte strømavtalen er vesentlig høyere, er dette en viktig prisopplysning, og en opplysning om avtalens samlede pris som selskapet plikter å gi tydelig og gi fremhevet form umiddelbart forut for bestillingen i henhold til angrerettloven § 16. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager krevde at avtalen Skredderstrøm settes til side. Klager hevdet at Hafslund har brutt avtalens vilkår. Klager viste til selskapets markedsføring om 6 måneders prisløfte og anførte at Hafslund gjennom avtalen har operert med en pris som er høyere enn den gjennomsnittlige strømprisen i markedet. Klager hevdet at selskapets påstand om rimelig prisavtaler ikke var overholdt og at dette oppfylte avtaleloven § 36 ditt vilkår om vesentlig kontraktsbrudd og hevdet at avtalen må settes til side. Hafslund Strøm AS viste til at klager ble tilbudt en avtale etter å ha hatt Skredderstrøm i en måned. Hafslund Strøm AS hevdet at avtalen vilkår er fulgt, at klager har blitt tilstrekkelig informert om avtalens vilkår samt at han har blitt tilbudt andre avtaler som var rimeligere uten at klager har reagert på deres opplysninger. Klager ble enstemmig gitt medhold. Hafslund Strøm AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 2-1.  Historikk    06.09.19 – Kundeforhold opprettet. Avtale om produktet "Skredderstrøm" i en måned.  26.09.19 – E-post med anbefaling om "Variabel Direkte" utstedt.   Krav Klager krever at avtalen "Skredderstrøm" settes til side.  Partenes anførsler Klager  reagerer på Hafslunds fakturering.   Klager opplyser at det ved avtaleinngåelsen ble det informert at Hafslund har enkle og rimelige strømavtaler, at det alltid informeres om endringer av pris, og 6 måneders prisløfte med bedre tilbud enn tidligere prisavtale. Klager hevder at Hafslund har brutt avtalens vilkår.   Klager viser til selskapets markedsføring om 6 måneders prisløfte og anfører at Hafslund gjennom avtalen har operert med en pris som er fire til fem ganger høyere enn den gjennomsnittlige strømprisen i markedet.   Klager hevder at Hafslund har handlet i strid med markedsføringsloven §§ 6 til 9.   Klager anfører at inngått avtale har 6 måneders prisløfte om markeds beste pris og at dette skulle gjelde i perioden fra september 2019 til og med februar 2020. Klager hevder at selskapets påstand om rimelig prisavtaler ikke er overholdt og at dette oppfyller avtaleloven § 36 sitt vilkår om vesentlig kontraktsbrudd. Klager mener at avtalen derfor må settes til side.   Hafslund Strøm AS  (Hafslund) viser til at klager ble tilbudt avtalen "Variabel direkte" etter å ha hatt "Skredderstrøm" i en måned. Formålet med Skredderstrøm er at Hafslund kartlegger kundens strømforbruk og deretter tilbyr en avtale best tilpasset den enkeltes forbruk. Klager ble tilbudt derfor avtalen da den ikke har månedlige fastbeløp og er uten bindingstid. Produktet er et variabelprisprodukt, hvor det settes en pris frem i tid som reflekterer sesongmessige svingninger i strømmarkedet.  Hafslund hevder at avtalens vilkår er fulgt, at klager er blitt tilstrekkelig informert om avtalens vilkår samt at han har blitt tilbudt andre avtaler som er rimeligere uten at klager har reagert på deres opplysninger.   Hafslund anfører at det fremkommer tydelig i e-post av 26.09.19 at klager vil bli flyttet til "Variabel Direkte" automatisk, dersom han ikke gir tilbakemelding om at det ikke er ønskelig. Det ble tilbudt en rimeligere avtale etter korrespondanse 10.10.19, men Hafslund har ikke fått bekreftelse på dette.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om avtalevilkår. Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager ble registrert hos Hafslund Strøm AS med en strømavtale kalt Skredderstrøm den 06.09.19.  I denne saken har Hafslund Strøm AS sendt klager en e-post med informasjon om at klager vil bli satt over på den anbefalte strømavtalen kalt Variabel Direkte dersom klager ikke foretar seg noe aktivt. Da klager ikke foretok seg noe aktivt ble han satt på den anbefalte avtalen. Klager har anført at det var avtalt at han skulle bli satt på en gunstig avtale. Hafslund Strøm AS har erkjent at klager ikke har fått den mest gunstige avtalen de kunne tilby og har derfor anbefalt deres rimeligste strømavtale kalt Webspot. Etter nemndas syn burde Hafslund Strøm AS ha anbefalt den mest gunstige strømavtalen for klager etter prøveperioden var utløpt, som da ville vært en spotprisavtale og ikke en variabelavtale. Nemnda har derfor kommet frem til at avtalens innhold må endres. Etter nemndas vurdering kan dette gjøres ved at Hafslund Strøm AS krediterer de fakturaer klager har fått og i stedet fakturerer ham for den kraften han har brukt etter ordinære spotprisvilkår. Antall forbrukte kilowattimer er ikke omstridt. Nemnda registrerer at konsekvensen for klager ved å forholde seg passivt etter prøveperioden var utløpt, var at klager ikke ble registrert på den mest gunstige avtalen hos selskapet. Nemnda bemerker at dersom prisen på den anbefalte strømavtalen er vesentlig høyere, er dette en viktig prisopplysning, og en opplysning om avtalens samlede pris som selskapet plikter å gi tydelig og gi fremhevet form umiddelbart forut for bestillingen i henhold til angrerettloven § 16. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturagebyr. Klager bestred fakturert fakturagebyr. Klager hevdet at ilagt gebyr var urettmessig da klager hevdet å ha betalt via elektronisk faktura. Klager anførte at en e-fakturaavtale bør være tilstrekkelig for å regnes som elektronisk fakturering, og at det ikke kan kreves en Avtalegiro-avtale i tillegg. Klager anførte også at han aldri er blitt opplyst om at det kreves opprettelse av Avtalegiro for å unngå gebyr. Fortum Markets AS anførte at fakturert gebyr var korrekt. Fortum Markets AS hevdet at deres utsendelse av bestillingsbekreftelse inneholdt tilstrekkelig informasjon om avtalens vilkår. Fortum Markets AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Fortum Markets AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fakturagebyr.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 2-1.  Historikk 27.07.17 – Bestillingsbekreftelse på avtale "eStrøm".  Krav Klager bestrider fakturerte fakturagebyr fra 01.08.17 og frem til avtalen ble avsluttet.  Partenes anførsler Klager  bestrider selskapets fakturerte fakturagebyr fra 01.08.17, og mener ilagt gebyr er urettmessig da klager hevder å ha betalt via elektronisk faktura. Klager mener at en e-fakturaavtale bør være tilstrekkelig for å regne som elektronisk fakturering, og at det ikke kan kreves en Avtalegiro-avtale i tillegg.  Klager anfører at hun aldri er blitt opplyst om at det kreves opprettelse av Avtalegiro for å unngå gebyr. Det hevdes at fakturspesifikasjonene ikke dokumenterer gebyret før faktura som er sendt fra og med desember 2018.  Klager anfører at det er krevd et fakturagebyr per målepunkt hver måned, og at summen totalt er 3067. Klager krever at beløpet tilbakebetales.  Fortum Markets AS  (Fortum) anfører at fakturerte gebyr er korrekt, og mener at klager ved flere anledninger er informert om avtalens vilkår.   Fortum mener deres utsendelse av bestillingsbekreftelse per SMS 27.07.17 inneholdt tilstrekkelig informasjon om avtalens vilkår. Vilkår ble vedlagt i lenke i SMS. Fortum fremholder at det også ble sendt informasjonsbrev til klager den 08.11.17 med anbefaling om å opprette elektronisk faktura og avtalegiro for å unngå fakturagebyr på kr 39 per faktura. Fortum påpeker at oppjustering av gebyr til kr 59 per faktura ble informert ved faktura sendt 08.07.19 samt 07.08.19.   Fortum mener at fakturagebyr er berettiget, da avtalen er basert på elektronisk fakturering grunnet at dette reduserer administrative kostnader ved å unngå purringer. Det hevdes at dersom en kunde ikke oppretter elektronisk faktura og/eller Avtalegiro vil selskapets kostnader for innkreving totalt sett bli høyere enn hva som er beregnet per strømavtale, noe som medfører gebyr.   Fortum avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om inngåelse av avtale og avtalevilkår. Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager har inngått en avtale, kalt eStrøm, som har betingelser om eFaktura og AvtaleGiro. Dersom kunden ikke oppretter eFaktura vil kunden få et månedlig gebyr og et tilsvarende gebyr hvis hun ikke har Avtalegiro. Gebyret var på kr 39 frem til august 2019 da ble gebyret endret til kr 59. Nemnda har først vurdert hvorvidt avtalevilkårene er urimelige og kan settes til side etter avtaleloven § 36. Nemnda har i flere tidligere saker lagt til grunn at krav om eFaktura og Avtalegiro er saklig begrunnet. Etter nemndas syn er avtalevilkårene ikke i seg selv urimelige og kan ikke settes til side etter avtaleloven § 36, se eksempelvis nemndas sak 16-146 (ELKN2016-146). Klager har anført at hun ikke har blitt opplyst om gebyr for manglende avtalegiro. Spørsmålet er følgelig om avtalevilkårene er kommunisert tilstrekkelig klart ved avtaleinngåelsen til klager, slik at de kan anses vedtatt og dermed har blitt bindende vilkår. Et helt sentralt moment i vurdering er hvorvidt innklagede har gitt tilstrekkelige opplysninger forut for avtaleinngåelsen, jf. lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven) § 16 første ledd. Bestemmelsen krever at opplysningene i lovens § 8 a, e og n – herunder opplysninger om den samlede prisen for tjenesten – gis «tydelig og i fremhevet form […] umiddelbart før forbrukeren foretar bestillingen». Etter nemndas syn er gebyrene en del av den samlede prisen på avtalen, og disse opplysningen må dermed gis tydelig og i fremhevet form forut for avtaleinngåelsen. Fortum Market AS har ikke fremlagt dokumentasjon som viser hvilken informasjon som ble gitt kunden i forkant eller etterkant av avtaleinngåelsen. Nemnda legger imidlertid særlig vekt på at klager fikk informasjon om gebyr for manglende avtalegiro i de løpende fakturaene. Etter nemndas syn ble klager gjort oppmerksom på avtalevilkårene i de løpende fakturaene, og klager hadde derfor mulighet til å reagere på gebyrene et tidligere tidspunkt. På bakgrunn av dette mener nemnda at klager ikke bør få innbetalte gebyrer refundert. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager avviste fakturert krav og hevdet at det har vært en dobbelfakturering. Klager viste til at det ble inngått avtale om ToppGaranti med en fornøydhetsgaranti for tre målepunkt. Klager anførte at avtalevilkårene ikke var overholdt. Klager hevdet at garantien innebar at klager skulle få tilbakebetalt det hun har betalt ettersom hun ikke var fornøyd med avtalen. SkandiaEnergi AS hevdet at klager har mottatt tilstrekkelig informasjon om avtalens vilkår, samt vilkår for fornøydhetsgaranti. SkandiaEnergi AS avviste klagers anførsel om dobbelfakturering. SkandiaEnergi AS hevdet at de har overholdt lovverket rundt avtaleinngåelse og avtalens vilkår, og avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. SkandiaEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.  Regelverk   Standard Kraftleveringsavtale § 1-2. Skandia Energi AS egenutviklede særvilkår.   Historikk    27.11.18 – Kundeforhold opprettet.   Krav  Klager avviser fakturert krav og hevder at det har vært en dobbelfakturering. Klager krever tilbakebetalt det hun har betalt til SkandiaEnergi AS.   Partenes anførsler Klager  viser til at det ble inngått avtale om ToppGaranti med en fornøydhetsgaranti for tre målepunkt. Klager hevder at Skandia har lovet "ToppGaranti" uten at dette er fulgt opp, samt at Skandia har foretatt dobbelfakturering. Det hevdes at selskapet også har sendt fakturaer til feil adresse.  Klager mener at avtalevilkårene om "ToppGaranti" ikke er overholdt, da klager hevder at selskapet ga beskjed om at det var for tidlig å fremsette klage på det tidspunktet dette ble gjort. Klager hevder at garantien innebærer at klager skal få tilbakebetalt det hun har betalt ettersom hun ikke er fornøyd med avtalen og krever derfor tilbakebetaling.   Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.   Klager mener at fakturert krav på totalt kr 10 655,52 ikke stemmer overens med fakturagrunnlaget, og at dette er dobbeltfakturering av tidligere betalte krav fra klagers tidligere kraftleverandør.  SkandiaEnergi AS  (Skandia) viser til at ved inngåelse av avtalen ble det utstedt SMS med lenke for inngått avtale. Det ble også utstedt velkomstbrev, inkludert produktark.   Skandia hevder at klager har mottatt tilstrekkelig informasjon om avtalens vilkår, samt vilkår for fornøydhetsgaranti. Skandia mener at klager har misforstått hva fornøydhetsgarantien innebærer. Skandia anfører at klager også er informert om vilkår for garantien i etterkant av avtaleinngåelsen, og at klager ble informert om at garantien ikke kunne tas i bruk før etter utløpet av perioden på ni måneder. Skandia opplyser at klager tok kontakt i mars 2020, og at dette da var syv måneder etter fristen for å ta i bruk garantien. Skandia mener at de har gjort det de kunne for å sikre kundens tilfredshet med avtalen ved at de likevel innvilget fornøydhetsgarantien.  Skandia avviser klagers anførsel om dobbelfakturering og anfører at perioden det er snakk om stammer fra kundeforhold hos annen kraftleverandør før klager ble kunde.   Skandia hevder de har overholdt lovverket rundt avtaleinngåelse og avtalens vilkår, og avviser klagers krav.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår. Slik saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale, kalt Topp-3 Garanti, med en Fornøydhetsgaranti. Nemnda viser til SkandiaEnergis leveringsbetingelser for produktet Topp-3 Garanti der det blant annet heter: "For fordelsproduktet «100% Fornøyd» gjelder: såfremt Kunden ikke er fullt ut fornøyd med avtalen etter 9 måneders kundeforhold i SkandiaEnergi, regnet fra leveringsoppstarten, får Kunden tilbakebetalt fastbeløpet som er betalt i denne perioden. Kunden betaler da kun for strømmen som erbrukt og eventuelle tilleggstjenester. «100% Fornøyd» må benyttes innen 30 dager etter utløpet av 9-måneders perioden beskrevet foran. Tjenesten koster kr 0,-." Det er omstridt mellom partene hva fordelsproduktet "100% Fornøyd" innebærer. Etter nemndas syn er ordlyden i leveringsbetingelsene klar; garantien kan benyttes etter 9 måneders kundeforhold i SkandiaEnergi, og må utøves innen 30 dager etter utløpet av 9-månders perioden. Det er kun fastbeløpet som blir tilbakeført dersom fordelsproduktet blir benyttet. Ut fra foreliggende opplysninger legger nemnda til grunn at kundeforholdet ble opprettet i november/desember 2018. Klager kontaktet SkandiaEnergi den 07.07.20 og ønsket å benytte seg av Fornøydhetsgarantien. SkandiaEnergi valgte å se bort fra egne frister og tilbakeførte det månedlige fastbeløpet til klager. Etter nemndas syn har klager kun krav på å få tilbakeført fastbeløpet ved benyttelse av fordelsproduktet. Klager anfører at SkandiaEnergi har dobbeltfakturert tidligere betalte krav fra hennes tidligere kraftleverandør. Nemnda kan ikke se at dette er sannsynliggjort eller at det er påvist feil i faktureringen. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalens vilkår. Klager krevde klarering av selskapets avtalevilkår, og at eventuell feilfakturering tilbakebetales. Klager hevdet at det ikke var presisert at strømavtalen var inkludert handelskostnaden da avtalen ble inngått. Klager anførte at avtalens vilkår gjør det vanskelig for kunder å kontrollere at fakturagrunnlaget er korrekt og hevdet at vilkårene var misvisende. Klager påpekte at handelskostnadene bør inkluderes i påslaget. Fjordkraft AS anførte at handelskostnader inkluderes i pris på innkjøpsprisavtalene da det er den reelle innkjøpsprisen. Fjordkraft AS hevdet at klager ble tilstrekkelig opplyst om vilkårene og at det er klagers ansvar å sjekke avtalens vilkår ved avtaleinngåelse. Fjordkraft AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtalens vilkår.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-2.  Krav Klager krever klarering av selskapets avtalevilkår, og at eventuell feilfakturering   tilbakebetales.  Partenes anførsler Klager  hevder at det ikke var presisert at strømavtalen var inkludert handelskostnad da avtalen ble inngått. Klager mener at hvordan prisene vektes jf. avtalens punkt 4 a, ikke fremgår tilstrekkelig klart av avtalen, og mener at det åpner for at kraftleverandøren kan benytte en annen innkjøpspris enn Nordpools.  Klager mener at avtalens vilkår gjør det vanskelig for kunder å kontrollere at fakturagrunnlag er korrekt, og hevder at vilkårene er misvisende. Klager mener at handelskostnadene bør inkluderes i påslaget.   Klager hevder at det har vært en feilfakturering og viser blant annet til at det i desember 2019 var overfakturert kr 10,16, og kr 5,71 for januar 2020.  Klager krever klarering av selskapets avtalevilkår, og at eventuell feilfakturering tilbakebetales.  Fjordkraft AS  (Fjordkraft) viser til det ble inngått strømavtale om produktet Fjordkraft Spotpris.   Fjordkraft anfører at handelskostnader inkluderes i pris på innkjøpsprisavtalene til selskapet, da det er den reelle innkjøpsprisen. Fjordkraft fremholder at dette tydelig fremgår av avtalens vilkår, punkt 4.a.   Fjordkraft hevder at klager ble tilstrekkelig opplyst om vilkårene, og at det er klagers ansvar å sjekke avtalens vilkår ved avtaleinngåelse.   Fjordkraft opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om avtale og avtalevilkår i forbindelse med inngåelse av avtale. Det er uomtvistet at klager har inngått en strømavtale, kalt Fjordkraft Spotpris. Det følger av lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven) § 16 at avtaler som inngås elektronisk krever at den næringsdrivende tydelig og i fremhevet form skal gi visse opplysninger umiddelbart før avtaleinngåelse. Dette omfatter blant annet tjenestens viktigste egenskaper, samlet pris og metode for beregning av pris og avtalens varighet, jf. henvisningen i bestemmelsens første ledd til lovens § 8 bokstav e.  Det ses hen til Fjordkraft sine leveringsbetingelser, der det blant annet fremgår at "Strømprisen som leveres er Fjordkraft Innkjøpspris. Med Innkjøpspris menes i denne avtalen: et timesveid gjennomsnitt av spotprisen for strømbørsen Nordpool per måned med tilhørende innkjøpskostnader i området der strømmen leveres." Nemnda bemerker at det er ukjente priselementer i avtalevilkårene, og viser blant annet til "innkjøpskostnader". Nemnda kan ikke se at Fjordkraft har redegjort på en klar måte hva kunden betaler for. Nemnda kan heller ikke se at det fremgår hvordan de ulike priselementene beregnes. Etter nemndas syn er dette i strid med lovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysning om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås.  Konsekvensen av dette følger av lovens § 9. Av bestemmelsen fremgår det at betalingsforpliktelsen bortfaller når den næringsdrivende ikke har gitt opplysninger i samsvar med § 8 første ledd bokstav e. Avtalens innhold må endres slik at den uklarheten som har oppstått som følge av mangelfull informasjon ved avtaleinngåelse ikke virker urimelig for klager. Etter nemndas vurdering kan dette gjøres ved at Fjordkraft redegjør for innkjøpskostnadene og refunderer disse kostnadene til klager. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Gry Pedersen, Energi Norge Susanne Grue Holberg, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om beregning og fakturering av anleggsbidrag. Klager bestred fakturert anleggsbidrag. Klager anførte at det har blitt dobbelfakturert for legging av kabler og anførte at dette burde vært inngått i det opprinnelige tilbudet. Klager hevdet at estimat med oppstilling av kostnadene fordelt på arbeids- og materialkostnader ikke var fremlagt forskriftsmessig. Glitre Energi Nett AS anførte at klager har akseptert anleggsbidraget som ble fremstilt før arbeid ble igangsatt. Glitre Energi Nett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om beregning og fakturering av anleggsbidrag.  Regelverk Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer §§ 16-2 og 16-5.  Historikk   22.08.19 – Kostnadsestimat for anleggsbidrag tilsendes klager  23.08.19 – Anleggsbidrag a kr 42 000 aksepteres av klager via SMS  Krav Klager bestrider fakturert anleggsbidrag.  Partenes anførsler Klager  anfører at det har blitt dobbeltfakturert for legging av kabler, og mener dette burde inngått i det opprinnelige tilbudet som ble gitt på kr 42 000. Klager mener dobbeltfakturering gjelder for trekkrør og legging av dette, trekking av kabler samt levering og montering av grensesnittskap. Klager mener også at kostnad for å bytte strømmåler i eksisterende bolig må slettes, da måler ikke er byttet.  Klager hevder at rør som er lagt er i henhold til selskapets krav. Klager bestrider at kostnadene skyldes dårlig forarbeid fra klagers side. Klager mener at siden de har lagt ned rør og trukket kabler, må dette trekkes fra i anleggsbidragets beregning.   Klager hevder at estimat med oppstilling av kostnadene fordelt på arbeids- og materialkostnader ikke er fremlagt forskriftsmessig. Det hevdes også at estimat for bytting av stolpe, luftlinje og tilkobling var kr 140 000, og at klagers andel da var kr 42 000. Det hevdes at kostnaden ble kr 98 500, og klager anfører derfor at sitt anleggsbidrag må reduseres tilsvarende.   Glitre Energi Nett AS  (GEN)   anfører at klager har akseptert anleggsbidraget på kr 42 000 som ble fremstilt for klager før arbeid ble igangsatt, og at dette ble akseptert per SMS 23.08.19. Det hevdes at det i anleggsbidraget ble forutsatt at klager selv skulle besørge graving av grøft, og at kabel og rør skulle hentes av klager. GEN bestrider at kostnadsestimat på kr 140 000 har vært nevnt i oppstilling til klager.  Det anføres at rør som er lagt ned ikke er SN8-godkjent, og at anlegget derfor ikke kunne kobles til strømnettet. GEN påpeker at kostnaden for ny legging av rør ikke er fakturert klager.  GEN mener at trekking av kabel ikke er en egen post, og at dette i utgangspunktet skal besørges av klager. Det opplyses om at deres entreprenør har lagt denne kabelen uten påslag i pris for klager.  GEN opprettholder sitt krav, og mener at de ikke kan lastes for at rør som er lagt ikke er lagt i henhold til selskapets standard.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om beregning og fakturering av anleggsbidrag. Dette er regulert i forskrift av 11. mars 1999 nr. 302 om teknisk og økonomisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomhet og tariffer kap. 16, jf. også Standard Tilknytningsvilkår § 5. Etter § 16-2 bokstav b skal nettselskapet vederlagsfritt og uten ugrunnet opphold gi informasjon om estimert anleggsbidrag. Estimatet skal minimum inneholde en oppstilling av kostnadene fordelt på arbeids- og materialkostnader, spesifisert som hovedkomponenter. Nettselskapet skal etterberegne anleggsbidraget etter at nettanlegget er ferdigstilt på grunnlag av faktisk påløpte kostnader, jf. § 16-11 første ledd. Klager har bedt om en mer detaljert og grundigere faktura. Nemnda bemerker at fremlagt faktura ikke spesifiserer de faktiske påløpte kostnadene. Etter nemndas syn må innklagede gi en mer detaljert og grundigere faktura som redegjør blant annet for materialkostnadene og hva arbeidstimene representerer. Hva gjelder kostnadene til stolpeskifte, viser nemnda til tilbudsbrevet av 22.08.19 og legger til grunn at kostnadene til stolpeskiftet ikke skal inngå i anleggsbidraget. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og leverandørbytte. Klager avviste fakturert krav. Klager hevdet at Ishavskraft AS urettmessig har overtatt leveranse på begge hans adresser uten samtykke. Klager hevdet også at det ble lovet en måneds gratis strøm for å fortsette avtalen, men at dette ikke var levert som avtalt. Klager anførte at selskapet urettmessig har sagt opp hans kraftleveranse og at konsekvensen for klager er at han må betale leveringspliktig strøm fra netteier. Ishavskraft AS avviste at klager har krav på en måned gratis strøm. Ishavskraft AS erkjente at de ved en feil har gjenopptatt leveranse for klagers to ulike adresser, og at ett av målepunktene ikke skulle vært overført til selskapet. Krav på strøm og nettleie for dette målepunktet er frafalt. Ishavskraft AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Ishavskraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtale og leverandørbytte.   Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk 24.01.20 – Kundeforhold opprettet.    10.04.20 – Kundeforhold avsluttet.    Krav  Klager avviser fakturert krav på kr. 1 986,31.   Partenes anførsler Klager  hevder at Ishavskraft AS urettmessig har overtatt leveranse på begge hans adresser uten samtykke. Klager hevder også at ble lovet en måneds gratis strøm for å fortsette avtalen, men at dette ikke er levert som avtalt.    Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager mener at han ble presset til å si opp avtale med en annen kraftleverandør.    Klager anfører at selskapet urettmessig har sagt opp hans kraftleveranse fra 10.04.20, og at konsekvensen for klager er at han må betale leveringspliktig strøm fra netteier for perioden 10.04.20-17.04.20.    Klager avviser fakturert krav.   Ishavskraft AS  (IK) avviser at klager har krav på en måneds gratis strøm, og hevder å ha gjentatte ganger opplyst klager om at de er villige til å frafalle bruddgebyr dersom det kan løse saken. IK har også tilbudt å frafalle avtalen med tilbakevirkende kraft.     IK opplyser at det ved telefonsalg innhentes muntlig og skriftlig aksept fra kunden, og anfører at klager har akseptert deres avtale i 24 måneder med fritak for månedlig fastbeløp på kr 49 per måned og 6 måneders bindingstid.   IK erkjenner at de ved en feil har gjenopptatt leveranse for klagers to ulike adresser, og at ett av målepunktene ikke skulle vært overført til selskapet. Krav på kr 1927,69 for strøm og nettleie i perioden 23.02.20-10.04.20 for dette målepunktet er frafalt.    IK avviser klagers anførsel om saksbehandlingen. IK mener er at de har behandlet saken på en akseptabel måte, og opprettholder sitt krav om at klager må betale for perioden han var aktiv kunde på et av målepunktene.     Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om avtale.   Klager anfører at Ishavskraft AS har lovet en måneds gratis strøm for å fortsette avtalen og hevder at dette ikke er levert som avtalt. Ishavskraft tilbakeviser klagers krav og anfører at det var en avtale hvor fordelen til klager var å slippe månedlig fastbeløp i 24 måneder.   Slik saken er opplyst og dokumenter, legger nemnda til grunn at klager ble registrert hos Ishavskraft AS med en strømavtale kalt Innkjøpspris.   Nemnda kan ikke se at det er fremlagt dokumentasjon som tilsier at klager har krav på gratis strøm i en måned. Nemnda kan heller ikke se at det er påvist feil i faktureringen. Nemnda har heller ikke noe å bemerke til Ishavskraft AS sin kundebehandling ovenfor klager.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 6. mai 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse. Klager bestred fakturert krav. Klager hevdet at selskapet har holdt standard tilknytningsvilkår skjult og at han aldri har akseptert å være registrert som abonnementseier. Klager anførte at det var feil at selskapet registrerte han som kunde, da det ikke var klager selv som opprettet avtalen, men klagers huseier. Klager hevdet selskapet ikke har tilstrekkelig dokumentert at avtale er inngått. Nordvest Nett AS anførte at klager har akseptert abonnementsforholdet via betaling av faktura. Nordvest Nett AS opplyste at det ble informert om at ved å betale fakturaer så var dette å forstå som aksept av leveringsvilkår. Nordvest Nett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Nordvest Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse.  Regelverk   Standard nettleieavtale § 2-1.  Historikk 12.08.19 – Kundeforhold opprettet.   11.12.19 – Kundeforhold avsluttet.   Krav Klager bestrider fakturert krav på kr 10 255,98.  Partenes anførsler Klager  hevder at selskapet har holdt standard tilknytningsvilkår skjult for ham, og at han aldri har akseptert å være registrert som abonnementseier.  Klager mener det er feil at selskapet registrerte ham som kunde fra 12.08.19, da det ikke var klager selv som opprettet avtalen, men klagers huseier. Klager mener det er bemerkelsesverdig at selskapet har opprettet en avtale uten hans aksept, og anerkjenner ikke sin betaling av faktura 27.09.19 som en aksept av inngått avtale om strømleveranse.  Klager påpeker at han har bodd i boligen fra mai 2018, og at strømutgifter frem til august 2019 ble betalt direkte til huseier. Det opplyses om at det ikke er egen strømmåler for kjellerleiligheten som klager har bodd i, og at han ikke hadde tilgang til hovedenheten hvor strømmåler er montert.  Klager hevder selskapet ikke har tilstrekkelig dokumentert at avtale er inngått.  Klager bestrider fakturert krav.   Nordvest Nett AS  (NVN)   anfører at klager har akseptert abonnementsforholdet via betaling av faktura 27.09.19. NVN fastholder sitt krav, og mener at det ikke er noe som tilsier at klager ikke skulle være registrert som kunde frem til 11.12.19. NVN hevder å ha informert huseier gjentatte ganger om at klager måtte opprette avtale med kraftleverandør for å opprette avtale hos dem, men at dette ikke ble gjort av klager.  NVN viser til klagers anførsel om at strømutgifter ble betalt direkte til huseier og påpeker at dette ikke er relevant for klagen, da selskapet har forholdt seg til bestilling gjort av huseier og det som anses som aksept fra klager via betaling av faktura.  NVN avviser klagers påstand om at det ikke er blitt opplyst om standard tilknytningsvilkår, og mener at klager er blitt opplyst om at vilkår er å finne på selskapets hjemmesider.  NVN opplyser om at de via korrespondanse med klagers far fikk inntrykk av at de burde vært klar over at klager ikke var i stand til å ivareta egne forpliktelser. NVN opplyser at det ble informert om at ved å betale fakturer så er dette å forstå som aksept av leveringsvilkår. NVN opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale. Klager anfører at Nordvest Nett AS har opprettet avtale uten hans samtykke. Nordvest Nett AS anfører til at de har forholdt seg til bestilling fra huseier og klagers aksept er gitt fra klager ved betaling av faktura. Etter nemndas syn har Nordvest Nett AS tatt et uriktig rettslig utgangspunkt. Overføring av gjensidig bebyrdende avtaler krever samtykke fra kontraktsmotparten. I denne saken har Nordvest Nett AS opprettet avtale etter oppfordring fra huseier uten klagers samtykke. Nemnda kan derfor ikke se at det har oppstått noen rettslig forpliktende avtale mellom klager og Nordvest Nett AS og klager har derfor ikke noen forpliktelse til å betale fakturert krav. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om etterfakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager påberopte seg aktsom god tro og hevdet at han ikke har blitt opplyst om at forbruket har vært stipulert. Klager påpekte at det på faktura for hele perioden med etterfakturering var oppgitt at avlesningsmetoden var avlest av everket. Lyse Elnett AS opplyste at de mistet kommunikasjon med klagers måler og klager ble derfor fakturert for stipulert forbruk. Lyse Elnett AS erkjente at klager ikke har fått beskjed om at faktureringen var basert på stipulert forbruk. Lyse Elnett AS beklaget at de ikke har fulgt interne rutiner. Lyse Elnett AS anførte at klager ikke har vært i aktsom god tro i en viss periode da det har vært større avvik fra tidligere års forbruk i grafene på de månedlige fakturaene. Klager ble enstemmig gitt medhold. Lyse Elnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om etterfakturert forbruk.   Regelverk Standard nettleieavtale § 5-4.   Historikk 12.05.20 – Målerbytte.    Krav Klager avviser etterfakturert krav 17 178,74.   Partenes anførsler Klager  påberoper seg aktsom god tro, og hevder at han ikke har blitt opplyst om at forbruket har vært stipulert. Klager påpeker at det på faktura for hele perioden med etterfakturering var oppgitt at avlesningsmetoden var "avlest av everk".   Klager antok at nedgangen i strømforbruket skyldtes strømsparende tiltak som ble iverksatt. Klager opplyser at et husstandsmedlem flyttet ut i perioden, samt at det ble installert en ny varmepumpe til oppvarming av boligen.   Klager reagerer på at nettselskapet har brukt 20 måneder på å oppdage feilen i anlegget, og at måler ikke ble byttet ut og kontrollert.   Klager avviser etterfakturert krav.    Lyse Elnett AS  (Lyse) opplyser at de har mistet kommunikasjon med klagers måler. I perioden fra 01.09.17 til 01.06.19 ble klager fakturert for stipulert forbruk i stedet for klagers faktiske forbruk. Stipuleringen er basert på klagers forbruk de syv dagene før kontakt med måleren ble mistet.    Lyse erkjenner at klager ikke har fått beskjed om at faktureringen var basert på stipulert forbruk, og at det står på fakturaene at det er avlest av everk. Lyse beklager at de ikke har fulgt interne rutiner vedrørende tap av kontakt med måler i saken, og sier at klager burde vært kontaktet innen rimelig tid etter at kommunikasjonen sluttet. Måleren har ikke blitt kontrollert, da det var kommunikasjonen som ikke fungerte.   Lyse erkjenner at klager har vært i aktsom god tro vedrørende forbruk og fakturering i perioden september 2017 til og med oktober 2017, og krever derfor ikke etterbetaling for denne perioden.    Lyse anfører at klager ikke kan ha vært i aktsom god tro i perioden november 2017 til og med mars 2018, da det her vises større avvik fra tidligere års forbruk i grafene på de månedlige fakturaene. Lyse mener det var en markant nedgang av fakturert forbruk denne perioden, som klager burde ha reagert på. Lyse mener derfor de kan etterfakturere klager for denne perioden.    Lyse opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende i § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.   Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler i anlegget, men at denne ikke fungerte. Måleverdier har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem. Lyse har også erkjent at de ikke har overholdt sin plikt om å varsle klager om at måleren ikke fungerer slik tilsiktet og at klager blir beregnet. Etter nemndas syn kan avregningsfeilen klart tilskrives nettselskapet.  Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at forbruket ble stipulert. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at klager fikk informasjon om at forbruket var fjernavlest i de løpende fakturaene. Dette er egnet til å gi klager en berettiget oppfatning av at forbruket er reelt. Nemnda har merket seg at søylediagrammene i fakturaene indikerer en endring i forbruket, men mener likevel at dette ikke gir klager en oppfordring til å undersøke, gitt de øvrige opplysningene på fakturaene. Nemnda mener på denne bakgrunn at klager har vært i aktsom god tro og at Lyse derfor ikke har rett til å etterfakturere differansen mellom stipulert og faktisk forbruk.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 6. mai 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Gry Pedersen, Energi Norge   Susanne Grue Holberg, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.