Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager krevde at Agva Kraft AS dekket hennes merkostnader i forbindelse med fakturering fra daværende kraftleverandør. Klager hevdet at Agva har villedet henne ved at hun ble lovet seks måneder med subsidiert strøm. Klager anførte at selskapet ikke informerte henne om at de ikke ville gjennomføre avtalen som ble inngått, og at hun har lidt et økonomisk tap som følge av dette. Agva Kraft AS anførte at de via to e-poster har fått beskjed om at de ikke kunne starte opp avtalen som klager ønsket, da hun ikke oppfylte vilkåret om å være ny kunde for å kunne inngå avtalen. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Agva Kraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-3. Historikk 19.10.20 – Kundeforhold opprettet.   Krav Klager krever at Agva Kraft AS dekker hennes merkostnader i forbindelse med fakturering fra daværende kraftleverandør.  Partenes anførsler Klager hevder at Agva har villedet henne ved at hun ble lovet seks måneder med subsidiert strøm, og at dette ble bekreftet per e-post. Klager mener Agva må bære ansvaret for en uforventet høy fakturering fra daværende kraftleverandør.  Klager mener selskapet ikke informerte henne om at de ikke ville gjennomføre avtalen som ble inngått, og at hun har lidt et økonomisk tap som følge av dette. Klager krever at Agva dekker merkostnadene som fulgte av fakturering fra daværende kraftleverandør, som følge av at avtalen med Agva ikke ble gjennomført.  Klager avviser at hun har mottatt e-postene fra Agva hvor det opplyses om at avtale ikke kan startes opp.  Klager mener at daværende leverandør Kraftriket AS har avsluttet hennes oppstart bestilt hos Tibber Norge AS, og slik medført henne ytterligere merkostnader.  Agva Kraft AS (Agva) anfører at de via to e-poster har fått beskjed om at de ikke kunne starte opp avtalen som klager ønsket, da hun ikke oppfylte vilkåret om å være ny kunde for å kunne inngå avtalen.   Agva mener at de har oppfylt sine forpliktelser i forbindelse med varsling om avslått oppstart av ønsket avtale, og avviser klagers krav om dekning av merkostnader.  Agva viser til at de sendte avslag på oppstart per e-post som klager hadde oppgitt til dem, og at dette er en annen e-post enn hva som er benyttet fra klagers side i korrespondansen med Elklagenemnda.  Kraftriket AS , klagers kraftleverandør på tidspunktet for avtaleinngåelse med Agva, har gitt en uttalelse i saken. De avviser å ha noe ansvar i denne forbindelse, og avviser klagers påstand om at de har avsluttet hennes oppstart med Tibber AS. De opprettholder sine fakturerte krav i sin helhet.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtalevilkår. Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager bestilte strømavtale fra Agva Kraft den 19.10.20. Agva Kraft anfører at det er sendt to e-poster til klager, den 20.10.20 og den 21.10.20, hvor det ble informert om at klagers bestilling blir kansellert da den bestilte avtalen kun kan bestilles av nye kunder. Klager anfører at han ikke har mottatt e-postene med informasjon om kansellering av bestilt avtale. Nemnda legger til grunn at Agva Kraft har sannsynliggjort at det er utstedt to e-poster til klagers e-postadresse som ble oppgitt ved avtaleinngåelsen. Videre legger nemnda til grunn at det i epostene ble informert om at avtalen kun gjaldt nye kunder og at avtalen ville bli kansellert. Etter nemndas syn er det i kundens interesse å oppdatere kontaktinformasjon og informere selskapet om dette. Etter nemndas mening er klager nærmest til å bære risikoen for at hun ikke har mottatt e-postene. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om ansvarsforhold i forbindelse med utrykning. Klager avviste krav om utrykningsgebyr. Klager anførte at hun kontaktet nettselskapet etter strømstans i sin bolig i god tro om at det var riktig prosedyre. Klager avviste at nettselskapet har opplyst henne om utrykningsgebyr før utrykningen fant sted. Agder Energi Nett AS anførte at de har stilt kontrollspørsmål til klager og hevdet at det ble informert om utrykningsgebyret. Agder Energi Nett AS anførte at strømstansens direkte årsak var jordfeilbryter i klagers eget anlegg. Agder Energi Nett AS avviste at det har vært en forsinkelse eller mangel ved selskapets ytelse og viste til at klager svarer for feil og mangler i eget anlegg. Agder Energi Nett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Agder Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om ansvarsforhold i forbindelse med utrykning.  Regelverk Standard nettleieavtale §§ 5-5 og 13-1.  Historikk    21.08.20 – Klager kontakter selskapet per telefon etter strømstans  Krav Klager avviser krav om utrykningsgebyr på kr 5 637,49.  Partenes anførsler Klager anfører at hun kontaktet nettselskapet etter strømstans i sin bolig i god tro om at det var riktig prosedyre i en slik situasjon. Klager avviser at nettselskapet har opplyst henne om utrykningsgebyr per telefon før utrykningen fant sted. Det hevdes at klager ville sagt nei til utrykning dersom hun visste om gebyret for dette.  Klager krever at nettselskapet fremlegger lydopptaket fra telefonhenvendelsen 21.08.20, da hun nekter for å ha godtatt utrykning dersom hun var klar over kostnaden dette kunne medføre for henne.  Klager avviser krav om utrykningsgebyr.   Agder Energi Nett AS (AEN) anfører at de har stilt kontrollspørsmål til klager i forbindelse med hennes henvendelse til kundesenteret, og hevder at det da også ble informert om utrykningsgebyret i denne samtalen.  AEN anfører at strømstansens direkte årsak var jordfeilbryter i klagers eget anlegg. AEN viser til sine rutiner tilknyttet kunder som melder feil som fører til utrykning, hvor det i tilfeller hvor det ikke blir funnet feil i selskapets anlegg, medfører dette at kunden må betale for utrykningen. Det vises til at informasjon om dette også er lett tilgjengelig på selskapets hjemmesider.  AEN avviser at det har vært en forsinkelse eller mangel ved selskapets ytelse, og viser til at klager svarer for feil og mangler i eget anlegg, jf. Standard nettleieavtale §5-5.   Vedrørende klagers krav om lydfil av samtalen med kundesenteret, opplyses det om at selskapet ikke gjør opptak av kundesamtaler.  AEN opprettholder sitt krav.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder dekning av utgifter til utrykning. Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at boligen var strømløs grunnet jordfeilbryter i klagers anlegg. Det var ikke en forsinkelse eller mangel ved nettselskapets ytelse. Dersom det ikke foreligger en mangel, kan nettselskapet i utgangspunktet bare kreve betaling for undersøkelser som har vært nødvendige for å avgjøre om det foreligger en mangel, dersom nettselskapet har gjort klager uttrykkelig oppmerksom på at klager selv må dekke slike kostnader, jf. forbrukerkjøpsloven § 30 siste ledd. Klager anførte at hun ikke ble informert om at utgifter til utrykning kunne påløpe dersom feilen var i eget anlegg. Agder Energi Nett tilbakeviste klagers anførsel og opplyste at det er i deres rutiner at alle kunder som melder feil som fører til utrykning og det ikke blir funnet feil på Agder Energi Nett sitt anlegg, opplyses om at de må betale for utrykningen. Nemnda registrerer at informasjon om utrykning og utrykningsgebyr er tilgjengelig på selskapets nettsider. I denne saken er det påstand mot påstand om hva som ble sagt om dette i telefonsamtalen, og dette er et bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges fullt ut under nemndas saksbehandling all den stund samtalen ikke ble tatt opp. Nemnda finner likevel at det er mer sannsynlig at klager fikk slike opplysninger som nettselskapet har rutine for å gi, enn at hun ikke fikk det. Klager svarer for feil og mangler i eget anlegg, jf. nettleieavtale § 5-5 og prinsippet i tilknytningsvilkårene § 4-1 om at grensen for eiendomsforhold og ansvar for drift og vedlikehold går i tilknytningspunktet. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 15. november 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om etterfakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager anførte at nettselskapet må bære ansvaret for at strømmåleren ikke har levert korrekt forbruk, og hevdet at nettselskapets grunnlag for å kreve etterfakturering ikke var tilstrekkelig. Klager anførte at selskapets kontroll av måleren ikke var nødvendig og at beregnet forbruk ikke kan være korrekt. Klager antydet at det selskapet hevdet var bevis for "magnetic tampering" av måleren var forfalsket og vurderer derfor å anmelde selskapet. Lede AS viste til at det var satt opp en måler i kabelskapet tilknyttet klagers bolig og anførte at det viste et avvik på 70 %. Lede anså avviket som mistenkelig og hevdet at det var noen som bevisst manipulerte måledata for å unngå å betale hele forbruket for boligen. Lede AS reagerte på at de har mottatt varsel i sine systemer om "magnetic tampering". Lede AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lede AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om etterfakturert forbruk.  Regelverk Standard nettleieavtale §§ 5-1, 5-3 og 5-4.  Historikk 08.03.18 – Målerbytte   13.07.18 – Feilmelding i Ledes systemer som indikerte feilkobling. Feil rettes.  10.06.20 – Feilmelding i Ledes systemer, "magnetic tampering". Målerbytte.  24.06.20 – Kontrollmåling.   Krav Klager avviser etterfakturert krav på kr 15 191,73.  Partenes anførsler:  Klager anfører at nettselskapet må bære ansvaret for at strømmåleren ikke har levert korrekt forbruk, og hevder at nettselskapets grunnlag for å kreve etterfakturering ikke er tilstrekkelig.  Klager mener at selskapets kontroll av måleren ikke var nødvendig og at beregnet forbruk ikke kan være korrekt. Klager hevder at nettselskapet ikke har vært hos han for kontroll før den uanmeldte kontrollen i 2020, og mener at han hadde full rett til å avvise kontrolløren grunnet smittevern og den pågående pandemien da hans kone er i risikogruppen.  Klager antyder at det selskapet hevder er bevis for "magnetic tampering" av hans måler er forfalsket, og opplyser at han også vurderer å anmelde selskapet på bakgrunn av dette.  Klager avviser etterfakturert krav.   Lede AS opprettholder sitt etterfakturerte krav. Lede viser til at de har satt opp en måler i kabelskapet som kun er tilknyttet klagers bolig, og at denne målingen viser et avvik på 77% som da er fakturert for lite. Lede har normalfordelt forbruket over perioden på to år fra da måler ble byttet ut 08.03.18.   Lede anser det store avviket som mistenkelig, og hevder at det er noen som bevisst manipulerer måledata for å unngå å betale hele forbruket for boligen. Det var på denne bakgrunn at kontrollmåling ble iverksatt. Lede reagerer på at de i sine systemer får varsel om "magnetic tampering"-feilmeldinger i sine systemer, og at denne har forsvunnet hver gang det har blitt avtalt kontroll av måleren. Måleren har da fungert som normalt. Lede anser det som mistenkelig at klager har nektet målerkontrollører tilgang til måleren når de har kommet for uanmeldt kontroll med grunnlag i gjentatte feilmeldinger i sine systemer i tilknytning til klagers måler. Det opplyses om at det vurderes anmeldelse av saken.  Lede AS avviser klagers påstand om at selskapet har forfalsket materialet som er tilsendt klager og nemnda i denne saken.   Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk. I henhold til Standard Nettleieavtale §§ 6-3 og 6-5 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr alene grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet, og nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Slik denne saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at det ble registrert feilmeldinger om "magnetic tampering" i Lede sine systemer og Lede utførte derfor kontrollmåling i perioden fra 23.06.20 til 22.09.20. Den foretatte kontrollmålingen viste et avvik på 77 %. Kontrollmålingen er oppgitt å ha skjedd i samsvar med forskrift om krav til elektrisitetsmålere, og nemnda har ikke grunnlag for å betvile dette. I dette tilfellet synes det for nemnda sannsynlig at det foreligger manipulasjon av måleren. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket. Nemnda legger til grunn at Lede har rett til å etterfakturere ikke fakturert forbruk. Nemnda oppfordrer Lede til å redegjøre ovenfor klager på en oversiktlig måte for fakturert krav. Nemnda kan ikke se om merforbruket er fordelt over hele feilperioden. Nemnda bemerker at en mangelfull periodisering kan medføre at kravet blir beregnet etter feil priselementer og avgiftssatser. Etter nemndas syn skal forbruket fordeles med grunnlag i justert innmatingsprofil. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 15. november 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om inngått avtale og fakturering. Klager hevdet at det var fakturert etter feil pris i henhold til avtalen og krever tilbakebetalt det som er betalt for mye. Klager anførte at Fjordkraft AS har sendt en ordrebekreftelse på en strømavtale han ikke har inngått, og at dette beviser det han hevdet er selskapets trakassering. Fjordkraft AS avviste klagers påstand om at han var fakturert med feil pris og viste til at klager har inngått en spotprisavtale. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om inngått avtale og fakturering.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-2.  Historikk 01.04.20 – Klager inngår strømavtale med annen kraftleverandør for sin private bolig  21.09.20 – Klager overtar utleieleilighet.  15.10.20 – Strømavtalen overføres til klagers leietakere i utleieleilighet  Krav Klager hevder at det er fakturert etter feil pris i henhold til avtalen og krever tilbakebetalt det som er betalt for mye.   Partenes anførsler Klager anfører at Fjordkraft har begått langvarig og systematisk trakassering mot ham som kunde. Klager mener problemene tok til da han startet e-fakturaavtale for strømavtalen tilknyttet hans privatbolig. Klager påpeker at det ble fakturert via post i flere måneder etter at han opprettet e-faktura, og at han kontaktet Fjordkraft gjentatte ganger over en lengre periode for å ordne opp i forholdet.  Klager hevder at Fjordkraft bevisst har sendt fakturaer direkte til utleieboligen, og ikke til hans privatadresse som avtalt. Klager reagerer på det han mener er selskapets unnvikende opptreden, ved at de har unnlatt å besvare hans henvendelser per e-post. Klager viser til at han aldri har vært folkeregistrert på adressen som fakturaer ble sendt til.   Klager anfører at Fjordkraft har sendt en ordrebekreftelse på en strømavtale han ikke har inngått, og mener at dette beviser det han hevder er selskapets trakassering.  Klager hevder at Fjordkraft har fakturert etter feil pris i henhold til avtalen, og krever tilbakebetalt det som er betalt for mye.   Fjordkraft AS (Fjordkraft) hevder de har besvart samtlige av klagers henvendelser til dem. Fjordkraft beklager klagers opplevelse av kundeforholdet, men avviser at det er gjort noe feil etter gjeldende regelverk.   Fjordkraft avviser klagers påstand om at han er fakturert med feil pris, og viser til at klager har inngått en spotprisavtale.   Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om fakturering. I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm.  Klager anfører at Fjordkraft har feilfakturert og krever tilbakebetalt det som er fakturert for mye. Fjordkraft har redegjort for eventuelle misforståelser. Etter nemndas syn er disse forholdene oppklart og redegjort for på tilfredsstillende måte. Klager har ikke sannsynliggjort at det er noen feilfakturering. Nemnda har heller ikke noe å bemerke til Fjordkrafts kundebehandling. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 15. november 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse. Klager bestred faktura og krevde at LOS AS dekket hans merkostnader. Klager anførte at LOS AS har gjort en feilregistrering i Elhub, noe som hevdes å ha medført at klager ble fakturert for leveringspliktig strøm via netteier. LOS AS viste til Elhub og påpekte at de ikke har anledning til å endre en avtale med tilbakevirkende kraft. LOS AS hevdet at de har fulgt interne rutiner i forbindelse med oppsigelse av avtale grunnet at kunde er gått bort. LOS AS anførte at klager ikke har hatt store merkostnader som følge av den litt senere oppstart av avtalen, da leveringspliktig strøm ikke er så kostbart før etter 6 uker. LOS AS erkjente at de ikke har gitt god nok informasjon til klager om leveringsplikt når det er tale om oppstart tilbake i tid. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. LOS AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse.  Regelverk  Standard kraftleveringsavtale §1-3.  Historikk 07.10.20 – Klager kontakter LOS  Krav Klager bestrider faktura på kr 3 376,28, og krever at LOS dekker hans merkostnader.  Partenes anførsler Klager anfører at LOS har gjort en feilregistrering i Elhub, noe som hevdes å ha medført at klager er blitt fakturert for leveringspliktig strøm via netteier. Klager opplyser at han tok kontakt med LOS og at det ble enighet om at strømavtalen skulle stå i hans navn frem til boligen ble solgt.   Klager hevder at LOS opplyste om at det måtte være en annen kraftleverandør som hadde meldt oppsigelse til Elhub på adressen, men at netteier opplyste om at det var LOS som hadde meldt endring til Elhub.  Klager anfører at han aldri ba om tilbakedatering av avtale til 01.08.20, da hans mor (tidligere avtaleeier) ikke gikk bort før 29.08.20. Klager forstår derfor ikke hvor selskapet får denne datoen fra.  Klager bestrider faktura og krever at LOS dekker hans merkostnader.   LOS AS (LOS) anfører at klager bestilte en strømavtale den 06.10.20, med oppstart 09.10.20. LOS viser til Elhub, og påpeker at de derfor ikke har anledning til å endre en avtale med tilbakevirkende kraft.   LOS hevder at de har fulgt interne rutiner i forbindelse med oppsigelse av avtale grunnet at kunde er gått bort. Det opplyses at de fikk beskjed av klager om at endringen i avtale skulle gjelde fra 01.08.20, og at de meldte dette til Elhub. Siden datoen var mer enn 30 dager tilbake i tid, ble anleggsovertakelse avvist av Elhub. LOS opplyser at dette er grunnen til at leverandørbytte ikke ble iverksatt før 09.10.20.   LOS anfører at klager ikke kan ha hatt store merkostnader som følge av den litt senere oppstart av avtalen, da leveringspliktig strøm ikke er så kostbart før etter 6 uker. Den leveringspliktige perioden var fra 01.08.20 til 09.10.20.  LOS erkjenner at de ikke har gitt god nok informasjon til klager om leveringsplikt når det er tale om oppstart tilbake i tid. LOS erkjenner også at klager har fått feil informasjon, ved at det ble bekreftet for klager at oppstart fra LOS var fra 01.08.20, selv om dette ikke var mulig.  LOS har grunnet de misforståelser som er oppstått sagt seg villig til å betale tilbake klager kr 400. Dette ble avslått av klager.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager bestilte strømavtale den 06.10.20 med opplysning om at oppstart skulle vært satt til 01.08.20. Da dette var mer enn 30 dager tilbake i tid ble anleggsovertakelsen avvist i Elhub og det ble meldt leverandørbytte med oppstart fra 09.10.20. Klager ble derfor fakturert for leveringspliktig strøm i perioden fra 01.08.20 til 09.10.20. LOS har erkjent at det ikke ble gitt tilstrekkelig med informasjon om leveringsplikt ved oppstart tilbake i tid. LOS har også erkjent at klager ble feilinformert om forventet oppstartet selv om LOS ikke hadde anledning til å levere kraft fra den dato. Etter nemndas syn er det uheldig at LOS har gitt feil informasjon til klager. LOS har imidlertid fremsatt et forlikstilbud for ulempene dette har medført. Forlikstilbudet dekker leveringspliktig strøm i perioden 01.08.20 til 09.10.20. Nemnda anbefaler klager å akseptere tilbudet. Klager har fremsatt krav om dekning av nettleiekostnader. Nemnda kan ikke se at feilinformasjon om leveringsplikt ved sen oppstart får betydning for klagers betalingsforpliktelse for nettleiekostnadene. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 15. november 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om målerbytte og påfølgende stenging av anlegg. Klager avviste at det var stengegrunnlag. Klager anførte at nettselskapet ikke kan stenge strømmen på grunnlag av at hun ikke ønsker AMS-måler. Hun ønsker heller ikke måler uten kommunikasjonsmodul. Klager viste til redsel for helseplager som grunnlag for at hun ikke ønsker AMS, og at hun ikke motsetter seg ny måler i prinsippet. Klager anførte at stenging av anlegget er et brudd på menneskerettighetene og Grunnloven. Lyse Elnett anførte at klagers nektelse av målerbytte medførte et vesentlig kontraktsbrudd. Lyse Elnett AS anførte videre at klager ikke har søkt om fritak for måler uten kommunikasjonsmodul. Når det ikke er gjort foreligger det stengegrunnlag. Lyse Elnett AS avviste klagers krav. Klager ble ikke gitt medhold. Lyse Elnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om målerbytte og påfølgende stenging av anlegg. Regelverk Standard nettleieavtale §§5-1 og 7-1 og 7-2, forbrukerkjøpsloven §48a og avregningsforskriften § 4-1. Historikk 10.02.21 – Stengevarsel 15.03.21 – Stengevarsel 10.06.21 – Anlegg stengt. Krav Klager avviser at det var stengegrunnlag. Klager krever at anlegget gjenåpnes og å få beholde den gamle måleren. Partenes anførsler Klager hevder at Lyse Elnett AS ikke har adgang til å kreve målerbytte eller stenge anlegget som følge av manglende målerbytte. Klager opplever stengingen av anlegget som svært inngripende, og hevder at tiltaket ikke er forholdsmessig. Klager mener at hun har gjort flere forsøk på å komme til enighet med selskapet vedrørende situasjonen, men at hun opplever at selskapet ikke besvarer hennes forslag til løsning. Klager reagerer også på at Lyse har stengt anlegget mens tvisten fremdeles er pågående, og hevder at selskapets kommunikasjon i saken har vært truende. Klager hevder at selskapets stenging av hennes anlegg grunnet manglende målerbytte er i strid med den Europeiske menneskerettskonvensjon og grunnloven §§ 102 og 112. Klager mener at nektelse av målerbytte ikke er å regne for et "vesentlig mislighold av avtalen", og hevder derfor at stenging av anlegget er ulovlig. Klager avviser ikke krav om avlesningsgebyr, og mener det kunne løst saken. Lyse Elnett AS (Lyse) anfører at selv om en kunde får innvilget fritak for kommunikasjonsmodul på AMS-måler, må måler uansett byttes til AMS uten kommunikasjonsmodul. Dersom dette ikke godtas, kan ikke innvilgelse av fritak for opprettholdes. Lyse mener at de har strukket seg langt i saken for å komme til en løsning med klager, men at dette arbeidet ikke har ført frem. Det opplyses at klager ikke har sendt søknad om fritak fra AMS uten kommunikasjonsmodul, selv om en eventuell godkjenning av slik søknad vil kunne tilfredsstille avregningsforskriftens krav om fritak for AMS. Det anføres at denne informasjonen er formidlet til klager både via brev og telefon. Lyse hevder at deres stenging av klagers anlegg er rettmessig, da klager ikke har imøtekommet deres forsøk på å bytte måler, og at selskapet derfor har rett til å stenge anlegget, jf. Standard nettleieavtale §7-1. Lyse opprettholder også krav om avlesningsgebyr. Nemnda ser slik på saken: I henhold til Standard Nettleieavtale § 7-1 kan nettselskapet stenge kundens anlegg dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra kundens side. Før stenging kan skje skal nettselskapet ha fulgt gjeldende prosedyrer for stenging, jf. standardavtalen § 7-2. Nettleieavtalens § 7 er i all hovedsak sammenfallende med forbrukerkjøpsloven § 48a. Nemndas rettslige vurdering i det følgende tar utgangspunkt i forbrukerkjøpsloven § 48a. Nemnda tar utgangspunkt i at Lyse i brev av 15. mars 2021 varslet om at klagers nektelse av målerbytte vil kunne resultere i stenging av strømtilførsel. Klager motsatte seg målerbytte i e-post den 9. juni 2021. Strømmen ble deretter stengt den 10. juni 2021, og har etter det opplyste vært det siden. Nemnda ser det slik at klager var i vesentlig kontraktsbrudd på tidspunktet for stenging. Nemnda kan ikke forstå klager annerledes enn at hun nektet og fortsatt nekter installasjon av ny AMS måler. Hun har også valgt å ikke forholde seg til søknadsprosedyren for fritak i avregningsforskriftens § 4-1 annet ledd bokstav b, og med det i realiteten også fratatt nettselskapet muligheten til å installere AMS – måler med deaktivert kommunikasjonsenhet. Det utgjør etter nemndas syn vesentlig kontraktsbrudd. En AMS-måler med deaktivert kommunikasjonsenhet verken sender eller mottar signaler, og kan etter nemndas syn ikke utgjøre noen større risiko for reelle helseplager enn den måleren klager nå har. Nemnda kan derfor ikke se at klagers subjektive frykt for helseplager er en gyldig fritaksgrunn. Et slikt standpunkt utgjør etter nemndas syn en åpenbart grunnløs innsigelse i lovens forstand, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a, første ledd bokstav b. Nemnda tilføyer at vilkåret «grunnløs» må forstås som et objektivt kriterium for å kunne anvendes på en forutsigbar og rettssikker måte for både kunder og nettselskaper.  Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at innsigelsen er åpenbart grunnløs. Stenging kan uansett ikke skje det det er fare for liv, helse, eller betydelig tingsskade, jf. forbrukerkjøpsloven § 48a første ledd bokstav a. Nemnda er av den oppfatning at på tidspunktet for stenging var vilkåret ikke oppfylt. Nemnda anmoder selskapet om å gå i dialog med kunden for å komme til en snarlig løsning slik at strømmen kan kobles på igjen før vinteren. Nemnda mener saken enkelt kan løses for begge parter ved at partene enes om en prosedyre for at klager får en måler med deaktivert kommunikasjonsenhet. Vedtaket er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 15. november 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om stenging av anlegg. Klager krevde erstatning for medgått tid og strømkoster. Klager krevde også vederlag for perioden hvor utleieboligen var uten strøm. Klager hevdet at Tensio urettmessig har stengt strømmen i hennes utleiebolig. Klager anførte at hennes henvendelse til selskapet per SMS må være tilstrekkelig grunnlag for at selskapet skulle avvente stenging av anlegget, og reagerte på at stenging likevel ble iverksatt. Tensio TS AS viste til deres henvendelse til klager med spørsmål om hvem som skulle overta målepunktet, og påpekte at dette ikke ble besvart av klager og at anlegget derfor måtte stenges. Tensio TS AS anførte at de ikke kan bære noe ansvar og påpekte at det som var avtalt via leiekontrakt mellom klager og leietaker er utenfor deres ansvarsområde. Tensio TS AS fastholdt at stengingen av anlegget var rettmessig og i henhold til deres rutiner. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Tensio TS AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om stenging av anlegg.  Regelverk Standard nettleieavtale §§ 7-2 og 11-1.  Historikk 02.04.20 – Kraftleveringsavtale sies opp av klagers leietaker. Anlegget stengt.    06.04.20 – Gjenåpning av stengt anlegg.   Krav Klager krever erstatning for medgått tid og strømkoster minimum kr. 965,72. Klager krever også vederlag for perioden hvor utleieboligen var uten strøm.   Partenes anførsler Klager hevder at Tensio urettmessig har stengt strømmen i hennes utleiebolig. Klager mener at stenging av anlegget ikke er i tråd med inngått nettleieavtale.  Klager opplyser at hun har bedt selskapet om å unnlate å stenge strømmen etter leietaker flyttet ut, men at hennes henvendelser vedrørende dette ikke ble besvart. Klager mener hennes henvendelse til selskapet per SMS må være tilstrekkelig grunnlag for at selskapet skulle avvente stenging av anlegg, og reagerer på at stenging likevel ble iverksatt.  Klager finner ikke selskapets kundebehandling og saksbehandling tilfredsstillende.   Hun reagerer på det ekstra arbeidet hun ble påført som følge av arbeid med å få anlegget slått på igjen. Klager krever erstatning på minimum kr 965,72, som vederlag for medgått tid til klagen og strømkostnader i tvisteperioden.   Klager viser til standardavtalen § 9-2 og krever vederlag for perioden hvor utleieboligen stod var strøm.  Tensio TS AS (Tensio) hevder at stenging av anlegget den 02.04.20 var rettmessig. Tensio viser til at deres henvendelse til klager med spørsmål om hvem som skulle overta målepunktet ikke ble besvart av klager, og at de derfor måtte stenge anlegget. Tensio påpeker at det er kommunisert med klager både per SMS, telefon og e-post og hevder at det er anledning til å stenge måleren når det er en ny, ukjent kunde på måleren.   Tensio anfører at de ikke kan bære noe ansvar og påpeker at det som er avtalt via leiekontrakt med klager og leietaker er utenfor deres ansvarsområde. Tensio mener at leietaker var i sin fulle rett til å si opp avtalen på anlegget, jf. standardavtalen §11-1.  Tensio erkjenner at de kunne vært mer presise i sin kommunikasjon med klager, da noe av korrespondanse kan tolkes slik at det kan oppstå misforståelser.   Tensio fastholder at stengingen av anlegget den 02.04.20 var rettmessig og i henhold til deres rutiner.     Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om stenging av anlegg. Klager anfører at Tensio urettmessig har stengt strømmen i hennes utleiebolig og at leietaker er ansvarlig i oppsigelsesperioden av husleiekontrakten. Tensio anfører at de har forsøkt å innhente opplysninger om hvem som er ny kunde på anlegget før stenging ble gjennomført. Nemnda legger til grunn at Tensio mottok oppsigelse fra tidligere kunde og at tidligere kunde oppga kontaktinformasjon til klager. Tensio mottok ikke bestilling fra klager, og det ble sendt ut SMS vedr. bestilling av nettleieavtale. Da Tensio ikke mottok bestilling, ble anlegget stengt den 02.04.20. Det følger av Standard Nettleieavtale § 2 at nettleieavtale skal inngås skriftlig etter bestilling fra kunden. Etter nemndas syn er det klart at feilen i dette tilfellet har oppstått fordi klager ikke har tegnet en nettleieavtale. Klager er ansvarlig for å bestille nettleieavtale. Nemnda anser forholdet mellom huseier og leietaker som et internt mellomværende som ikke får betydning for klagers betalingsforpliktelse. Klager har fremsatt krav om erstatning for medgått tid. Medgått tid og ekstraarbeid knyttet til egen klagesak anses normalt ikke som et erstatningsmessig vernet tap. Nemnda kan ikke se at det er grunnlag for at klager gis erstatning for bruk av egen tid i forbindelse med klagesaken. Klager har også fremsatt krav om erstatning for strømkostnader. Nemnda vil nevne at – om anlegget ikke ble stengt – har klager uansett plikt til å betale for forbrukt strøm. Nemnda anser huseier for å være nettleiekunde i egenskap av eier anlegget. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 15. november 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjelder uenighet om rutiner ved måleravlesning. Klager krevde at nettselskapets retningslinjer for varsling av hjemmebesøk følges, samt at representanter fremviste gyldig identifikasjon ved oppmøte. Klager anførte at selskapet har brutt egne retningslinjer om varsling i forkant av hjemmebesøk hos klager. Det ble påpekt at nettselskapet har brutt med plikten om fremvisning av gyldig ID-kort fra selskapets representant, samt at det ikke ble brukt en merket firmabil ved oppmøte. Tinn Energi Nett AS bekreftet at deres representant ikke hadde legitimasjon fra selskapet ved oppmøte hos klageren, og påpekte at dette er beklaget ovenfor klager per e-post. Nemnda avviste saken fra behandling. Uttalelsen er enstemmig. Tinn Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om rutiner ved måleravlesning.  Regelverk Forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 3. Standard Nettleieavtale § 5-2.  Historikk 26.10.20 – Oppmøte for manuell måleravlesing  Krav Klager krever at nettselskapets retningslinjer for varsling av hjemmebesøk følges, samt at representanter fremviser gyldig identifikasjon ved oppmøte.  Partenes anførsler Klager reagerer på nettselskapets rutiner ved avlesning av måler uten kommunikasjonsenhet.   Klager anfører at selskapet har brutt egne retningslinjer om varsling i forkant av hjemmebesøk hos klager. Det påpekes også at det er brutt med plikten om fremvisning av gyldig ID-kort fra selskapets representant, samt at det ikke ble brukt en merket firmabil ved oppmøte.   Klager ber om at nemnda vurderer om selskapets rutiner for smittevern er godt nok ivaretatt, og om det var riktig av nettselskapet å sende en representant hjem til klager når det var en stigende smittetrend i området. Klager påpeker at selskapet har sendt ut advarsler i sosiale medier om svindelforsøk av personer som utgir seg for å være representant for selskapet, og mener derfor at sin avvisning av representant som møtte opp er rettmessig.   Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.   Klager viser til selskapets anførsel om økonomisk krav og anfører at det følger et krav om at nettselskapet skal følge retningslinjer for varsling før hjemmebesøk ved måleravlesning, samt at representanter fremviser gyldig identifikasjon ved oppmøte.  Tinn Energi Nett AS (Tinn Energi Nett) bekrefter at deres representant ikke hadde legitimasjon fra selskapet ved oppmøte hos klageren, og påpeker at dette er beklaget for ovenfor klager per e-post.  Tinn Energi Nett påpeker at det ikke er noen økonomiske krav i saken, og at de ikke ser hvilket grunnlag klager har for sin klage til nemnda. Tinn Energi Nett fremhever at de har beklaget hendelsen ovenfor klager gjentatte ganger.   Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om rutiner ved måleravlesning.  I henhold til nemndsavtalen pkt. 1.4 behandler nemnda klager fra forbrukere som har et reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav mot en næringsdrivende som kan klages inn for Elklagenemnda. Hvorvidt forbrukeren har et reelt behov for å få avgjort saken, beror på en konkret vurdering av forholdene i saken.   Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at representanteten fra Tinn Energi Nett ikke hadde legitimasjon ved oppmøte hos klageren. Tinn Energi Nett har beklaget hendelsen ovenfor klager gjentatte ganger. Nemnda har forståelse for klagers syn om fremvisning av gyldig ID-kort, men kan ikke se at det foreligger noen reell uenighet mellom partene som tilsier en avgjørelse fra nemnda. Med hjemmel i nemndsavtalen pkt. 5.1 bokstav b avviser nemnda derfor saken fra behandling.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK Saken avvises. Oslo, 15. november 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fremføring av lavspentstolpe. Klager krevde at lavspentstolpen blir fjernet. Klager anførte at var montert stolpe på hennes eiendom, i tillegg til den gamle stolpen, uten at hun var varslet eller at hun er gitt anledning til å uttale seg om plassering av stolpen. Klager hevdet at BKK Nett AS har gjort en saksbehandlingsfeil ved å ta seg til rette på eiendommen uten å varsle. Klager påpekte at den nye stolpen har større dimensjon og plassert lengre inn på eiendommen sammenlignet med den gamle stolpen. BKK Nett AS anførte at stolpeskiftet var nødvendig av vedlikeholdsmessige årsaker. Den nye stolpen ble plassert nærmest mulig den gamle men ikke i samme hull, da det ville gitt dårligere feste. BKK Nett AS hevdet at dette måtte anses å være en utskifting og ikke en nyetablering som krever tillatelse. BKK Nett AS hevdet at stolpen var etablert med stedsvarig rett og nettselskapet hadde rett til å skifte den av vedlikeholdsmessige årsaker. BKK Nett AS påpekte at stolpen kan flyttes, men det må bekostes av rekvirenten. BKK Nett AS avviste klagers krav. Under dissens ble klager ikke gitt medhold. BKK Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fremføring av lavspentstolpe.  Regelverk: Standard Tilknytningsvilkår §§ 3-3, 3-6 og 3-10.  Historikk:   21.02.19 – Stolpeskifte.   Krav: Klager krever at lavspentstolpen blir fjernet.  Partenes anførsler:  Klager anfører at det er montert stolpe på hennes eiendom, i tillegg til den gamle stolpen, uten at hun er varslet eller at hun er gitt anledning til å uttale seg om plassering av stolpen.  Klager hevder at BKK har gjort en saksbehandlingsfeil ved å ta seg til rette på eiendommen uten å varsle. Klager hevder at det aldri innhentet nødvendig tiltalelse eller godkjenning. Klager påpeker at den nye stolpen har større dimensjon og plassert ca. én meter lengre inn på eiendommen sml. med den gamle stolpen. Klager mener at dette er skjemmende og at det hindrer henne i å bruke tomten til dyrking o.l. Klager påpeker at det er inngrep i deres rett til å bestemme over hennes eiendom.   Klager anfører at hun kontaktet BKK da hun oppdaget stolpen og det ble innrømmet at hun skulle vært kontaktet om plassering av stolpen og at hun kunne ta kontakt om flytting av stolpen. Klager aksepterer ikke plassering av stolpen og krever stolpen flyttet.  Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.   BKK Nett AS (BKK) viser til at stolpe ble skiftet på klagers eiendom februar 2019. Stolpeskiftet var nødvendig av vedlikeholdsmessige årsaker. Den nye stolpen ble plassert nærmest mulig den gamle men ikke i samme hull, da det ville gitt dårligere feste. BKK mener dette må anses å være en utskifting og ikke en nyetablering som krever tillatelse.   BKK anfører at selv om det ikke gjelder noe informasjonskrav ved utskifting av råte stolper, ble beboer/grunneier likevel informert på forhånd. Dersom stolpen ikke var blitt byttet ut ville konsekvensen bli at klager og naboene mistet strømmen når stolpen falt ned som følge av råte.   BKK viser til at det er festet et fiberskap nederst på stolpen. Fiberskapet som er avbildet ble flyttet fra den gamle stolpen til den nye.   BKK hevder at stolpen er etablert med stedsvarig rett og nettselskapet hadde rett til å skifte den av vedlikeholdsmessige årsaker. BKK påpeker at stolpen kan flyttes, men det må bekostes av rekvirenten. BKK avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om stolpeskifte. Fremføring av distribusjonsnett/ stikkledning skal foretas på en slik måte at det er til minst mulig ulempe for grunneier/fester. Grunneier/fester skal på forhånd gis mulighet til å uttale seg om plassering, jf. Standard Tilknytningsvilkår § 3-2.  Nettselskapet har rett til å fremføre og vedlikeholde distribusjonsnettet, jf. § 3-3. I denne saken ble en stolpe på klagers eiendom skiftet uten at klager ble kontaktet. Det var kun med-grunneier og beboer som ble informert om stolpeskiftet. BKK har anført at stolpeskiftet var nødvendig av vedlikeholdsmessige årsaker og at stolpeskiftet anses å være en utskifting og ikke en nyetablering. Nemnda bemerker at nettselskapet i utgangspunktet har rett til å vedlikeholde distribusjonsnettet, jf. Standard Tilknytningsvilkår § 3. Nettselskapet har i sin tid ervervet rettigheter til å ha nettanlegg i den aktuelle traseen. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at den nye stolpen ble plassert nærmest mulig den gamle stolpen, ikke i samme hull da det ville gitt dårligere feste. Etter nemndas syn kan stolpeskiftet ikke anses som vedlikehold da stolpen ble erstattet med en ny stolpe og plassert ca. én meter fra den andre stolpen. Nemnda legger derfor til grunn at BKK har brutt varslingsplikten. Spørsmålet er om dette fører til at klager kan kreve kostnadsfri flytting av stolpen. Nemnda har i denne vurderingen delt seg inn i et flertall og et mindretall. Nemndas flertall, lederen og bransjens representant, er av den oppfatning at klager ikke har krav på en kostnadsfri flytting av stolpen. Fremføring og vedlikehold skal skje til minst mulig ulempe for berørte grunneier, og rådighetsutøvelsen må i forhold naboer og grunneiere ikke være urimelig, jf. servituttloven § 2 og naboloven § 2. Dette innebærer blant annet at rådighetsutøvelsen må ligge innenfor rettighetens formål og at den må være «i samsvar med tida og tilhøva», jf servituttloven § 2 andre ledd. Utskiftning av stolpe som plasseres nærmest mulig den gamle stolpen ligger etter flertallets syn innenfor formålet med rettigheten og er innenfor det som må forventes i samsvar med samfunnsutviklingen. Flertallet har derfor kommet frem til at BKK hadde anledning til å utskiftning av stolpen. Flertallet mener at plasseringen av stolpen er innenfor det klager må akseptere. Klager gis ikke medhold. Nemndas mindretall, forbrukernes representant, er av den oppfatning at klager har krav på kostnadsfri flytting av stolpen. Mindretallet legger særlig vekt på at klager ikke har hatt mulighet til å påvirke lokaliseringen av stolpen og at stolpeskiftet skal foretas på en slik måte at det er til minst mulig ulempe for berørte grunneiere. Mindretallet mener stolpen kunne vært plassert slik at den var til mindre ulempe for klager, og at selskapet må bære risikoen for at stolpeplasseringen medførte en større ulempe enn nødvendig for klager, ettersom selskapet ikke overholdt standardavtalens krav til varsling. Nemnda bemerker at tvisten kunne vært unngått om BKK varslet alle grunneierne og grunneierne ble gitt mulighet til å uttale seg om plasseringen. På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 11. oktober 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge         Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager krevde tilgodebeløp utbetalt. Klager viste til avregning med et tilgodebeløp og reagerte på at selskapet ikke ville utbetale tilgodebeløpet. Klager anførte at i henhold til norsk lovgivning vedrørende fusjon/fisjon er selskapet forpliktet til å overholde forpliktelser. Kraftriket AS anførte at det har vært en glipp i systemet som har ført til at klager har fått tilgodebeløp på grunn av en rabatt, noe klager ikke skulle hatt. Kraftriket AS påpekte at om klager hadde bestilt strømavtalen på et senere tidspunkt slik at vilkårene var gjeldende, så hadde klager likevel ikke fått dette utbetalt da klager sa opp avtalen. Kraftriket AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Kraftriket AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Regelverk Standard Kraftleveringsvilkår § 1-2.   Historikk 03.04.20 – Kundeforhold opprettet.    Krav Klager krever tilgodebeløp på kr. 296,51 utbetalt.     Partenes anførsler   Klager viser til avregning med et tilgodebeløp og reagerer på at selskapet ikke vil utbetale tilgodebeløpet.    Klager anfører at i henhold til norsk lovgivning vedrørende fusjon/fisjon er selskapet forpliktet til å overholde forpliktelser og krever derfor utbetalt tilgodebeløpet.   Kraftriket AS (Kraftriket) viser til at klager bestilte Lærdal Timespot den 03.04.20. Ved bestilling aksepterte klager avtalevilkårene og bekreftet bestillingen. Det ble tilsendt kvittering til e-postadressen som ble registrert ved bestilling.    Kraftriket anfører at det har vært en glipp i systemet som har ført til at klager har fått tilgodebeløp på grunn av en rabatt, noe klager ikke skulle hatt. Kraftriket erkjenner at det er gjort en feil. Vilkårene ble endret etter at avtalen ble inngått og vilkårene var derfor ikke gjeldende for klager.    Kraftriket viser til deres leveringsvilkår pkt. 6 og anfører at det fremgår tydelig at dersom minuspåslaget var høyere enn spotpris, vil fakturaen bli satt til kr 0. Kraftriket påpeker at om klager hadde bestilt strømavtalen på et senere tidspunkt slik at vilkårene var gjeldende, så hadde klager likevel ikke fått dette utbetalt da klager sa opp avtalen.   Kraftriket avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.   Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager bestilte en strømavtale kalt Lærdal Timespot fra Kraftriket den 03.04.20. Videre legger nemnda til grunn at klager har mottatt bestillingsbekreftelse med avtalevilkårene. Av avtalevilkårene fremgår det at dersom "minuspåslaget er høyere enn spotpris vil faktura bli satt til kr. 0."   Kraftriket anfører at det har vært en endring av vilkårene for strømavtalen Lærdal Timespot, og at vilkårsendringene ikke er gjeldene for klager. I henhold til angrerettloven § 7 har kraftleverandør bevisbyrden for at opplysningsplikten er overholdt, og er den nærmeste til å sørge for dokumentasjon for at dette er gjort. Nemnda kan ikke se at Kraftriket har dokumentert i tilstrekkelig grad hvilke kontraktsvilkår som er gjeldende for klager og etter nemndas syn er dette et brudd på opplysningsplikten.    Kraftriket har erkjent at det feilaktig ble produsert en faktura med et tilgodebeløp som ble utbetalt til klager. Kraftriket har også erkjent at klager ble feilinformert om vilkårene for utbetaling av tilgodebeløp. Etter nemndas syn er det uheldig at Kraftriket har gitt feil informasjon til klager og slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager i god tro har innrettet seg etter dette. Nemnda har derfor kommet frem til at klager i utgangspunktet hadde krav på tilgodebeløpet. Videre legger nemnda til grunn at det fremgår tydelig av avtalevilkårene at tilgodebeløpet ikke blir utbetalt ved opphør av kraftleveransen. Klager avsluttet kundeforholdet hos Kraftriket og har derfor ikke krav på tilgodebeløpet.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 11. oktober 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om faktureringsgrunnlag. Klager bestred fakturert krav. Klager hevdet at fakturaen ikke oppfylte krav til faktura i henhold til forskrift. Klager påpekte at det fremgår av fakturaen to linjer med sum tilhørende volum. Klager hevdet også at fakturaen er foreldet. LOS AS anførte at det var en teknisk begrensning som medførte at to beløp ikke fremkom av fakturagrunnlaget. LOS AS avviste klagers anførsel om at gjeldende regler ikke er fulgt for fakturering og at han på grunnlag av dette ikke skal betale fakturaen. LOS AS opprettholdt sitt krav med fratrekk av to beløp. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. LOS AS benytter Energi Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om fakturagrunnlag.    Regelverk Forskrift om måling avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi mv §7-2. Foreldelsesloven §3    Krav Klager bestrider fakturert krav på kr 10 878,59.    Partenes anførsler    Klager bestrider fakturert krav og hevder at fakturaen ikke oppfyller krav til faktura i henhold til forskrift. Klager påpeker at det fremgår av fakturaen to linjer med sum uten tilhørende volum.     Klager mener at han ikke skal betale fakturaen da den hevdes å ikke være korrekt oppstilt.     Klager avviser selskapets anførsler om at han nekter å betale, men mener at han har gitt uttrykk for at fakturaen skal betales dersom den tilsendes med fakturadetaljer som tilfredsstiller kravene i forskriften om fakturering.    Klager hevder at fakturaen er foreldet, og mener at vurderingen som selskapet har innhentet vedrørende dette ikke er korrekt, da det ikke er hensyntatt at klager mener at en korrekt faktura per dags dato ikke har vært utstedt.     LOS AS (LOS) opplyser om at uenigheten står i en faktura for perioden 2015-2017, hvor fakturaens totalsum er kr 10 878,59. Det er svært mange linjer i fakturaen og den går over en lengre avregningsperiode, og to av linjene i fakturaen viser periode, pris og beløp men ikke det tilhørende forbruket. Årsaken for dette er en teknisk begrensning som har medført at to beløp, kr 134,01 og 173,44, ikke fremkommer av fakturagrunnlaget.    LOS avviser klagers anførsel om at gjeldende regler ikke er fulgt for faktureringen, og at han på grunnlag av dette ikke skal betale fakturaen.     LOS anfører at det er gjort en vurdering i tilknytning til foreldelse av kravet, og at redegjørelse for dette er fremlagt klager i brev av 24.06.19. Det vises også til forsøk på minnelig løsning, hvor selskapet har tilbudt å fratrekke kr 134,01 og 173,44 fra fakturaen.    LOS opprettholder sitt krav, med fratrekk av de to ovenstående beløp.    Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om utforming av faktura.   I henhold til forskrift 301 om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. § 7-2 skal fakturaen inneholde informasjon om fakturagrunnlaget, herunder priser og kraftvolum.    Nemnda legger til grunn at to beløp i omtvistet faktura ikke fremkom av fakturagrunnlaget. LOS har erkjent dette og tilbudt fratrekk av beløpene. Nemnda kan ikke se at det påvist eller anført andre feil ved fakturaen eller fakturagrunnlaget. Etter nemndas syn tilfredsstiller fakturaen kravene som er fastsatt i forskriften.    Nemnda bemerker at LOS har hensyntatt foreldelseslovens regler.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK     Klager gis ikke medhold.   Oslo, 11. oktober 2021    Ragnar Lindefjeld, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Energi Norge    Lars Lima, Energi Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturerte avgifter. Klager anførte at han ikke kan lastes for at kraftleverandør har registrert ham med feil kode i sine systemer, noe som medførte manglende fakturering av forbruksavgift, og avviste derfor etterfakturert krav. Klager hevdet at nettselskapet ikke har informert om smart nettleie og nye priser ut over at det er publisert på nettselskapets nettside. Glitre Energi Nett AS viser til at i forbindelse med at klager inngikk avtale med en kraftleverandør ble klager registrert inn med feil kode som medførte at klager ikke ble fakturert for forbruksavgiften siden oppstart av leverandørbyttet. Glitre Energi Nett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fakturerte avgifter.   Regelverk Standard nettleieavtale § 2.   Historikk 25.11.19 – Klager tilsendes velkomstbrev per e-post med nettleievilkår   13.02.20 – E-post til klager med informasjon om prisendring  Krav Klager bestrider fakturert krav på kr 2 134,24.   Partenes anførsler Klager mener at selskapets faktureringsmetode har medført stor forvirring for ham som kunde, og reagerer på at det tok en del tid å få klarhet i faktureringen. Klager opplever at hans rettigheter som forbruker ikke er tilstrekkelig ivaretatt i møte med nettselskapet.   Klager anfører at han ikke kan lastes for at kraftleverandør har registrert ham med feil kode i sine systemer, noe som medførte manglende fakturering av forbruksavgift, og avviser derfor etterfakturerte krav.    Klager avviser selskapets påstand om at han er tilsendt nettleieavtalen ved oppstart av nytt kundeforhold hos kraftleverandør. Det hevdes også at selskapet ikke har informert om smart nettleie og nye priser fra 01.03.20, ut over at det er publisert på selskapets nettside.   Klager mener at e-post av 13.02.20 med informasjon om endring av nettleiepriser ikke var godt nok merket, da klager oppfattet det som reklame og ikke relevant informasjon om prisendring.   Glitre Energi Nett AS (Glitre) viser til at i forbindelse med at klager gikk over til Gudbrandsdal Energi AS ble klager registrert inn med feil kode på kraftleverandør. Dette medførte at klager ikke ble fakturert forbruksavgift siden oppstart av leverandørbyttet. Glitre beklager at feilen ikke ble oppdaget på et tidligere tidspunkt.    Glitre viser til at forbruksavgift og Enovaavgift er en avgift som er pålagt av staten å kreve inn for Skatteetaten som en del av nettleien.    Glitre viser til utsendt kopi av nettleiekontrakten som ble tilsendt klager ved oppstart av strømleveranse, men lenke til vilkårene hvor nettleieprisene er spesifisert. Glitre påpeker at prisen avviker ca. 50 % til hva som er fakturert.   Glitre mener at klager burde ha vært klar over avgiftenes eksistens, og at han selv burde ha reagert på at fakturering av disse uteble.    Glitre påpeker at klager har vært kunde hos nettselskapet på et tidligere tidspunkt, hvor nettleien ble fakturert med forbruksavgift og enova inkludert fra start.    Glitre opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder etterfakturering av forbruksavgift.  I henhold til Standard Nettleieavtale § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.  I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det har vært en faktureringsfeil. Glitre har erkjent at klager ble registrert inn med feil kode i forbindelse med leverandørbytte som medførte at klager ikke ble fakturert for forbruksavgift. Etter nemndas syn kan avregningsfeilen tilskrives Glitre.   Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at det ikke ble fakturert for forbruksavgift. Nemnda har ikke holdepunkter for å hevde at klager ikke har vært i god tro, men nemnda finner at klagers gode tro ikke er aktsom. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at det har vært en markert nedgang i fakturert beløp, og da kan den gode tro ikke anses aktsom. Glitre har derfor rett til å etterfakturere ikke-fakturert forbruksavgift.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 11. oktober 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.