Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om avtale og fakturering. Klager krevde å få tilbakebetalt det hun mente å ha betalt for mye. Klager anførte at hun ikke kan lastes for feil som er gjort i selskapets systemer. Klager hevdet at selskapet har slettet hennes oversikt på hennes innloggingsside på deres nettside. Klager anførte at selskapet tar betalt for flere påslag som ikke var en del av avtalen som ble inngått og hevdet at avtalen ikke var den billigste de tilbudte. Fortum Markets AS viste til at det var en feil i systemet som førte til at fakturaene i juli og august ikke ble sendt ut. Feilen ble rettet opp i og klager fikk utbetalt. Fortum Markets AS viste til at deres systemleverandør har hatt utfordringer med håndtering av tjenesten Lik Betaling. Fortum Markets AS hevdet at faktureringen var korrekt og avviste klagers krav om tilbakebetaling. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Fortum Markets AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtale og fakturering.    Regelverk : Standard kraftleveringsavtale § 1-2.  Historikk :   22.06.20 – Kundeforhold opprettet.   Krav: Klager krever å få tilbakebetalt det hun mener å ha betalt for mye.    Partenes anførsler:  Klager anfører at hun ikke kan lastes for feil som er gjort i selskapets systemer. Hun mener at faktureringsproblemene ikke er noe hun kunne forutsett, ei heller fått gjort noe med.  Klager reagerer på at det tok over en måned å få svar på sin klage fra selskapet. Klager avviser selskapets påstand om at hun nektet å oppgi referansenummer på hennes klage, og mener hun har oppgitt dette ved forespørsel ved flere anledninger.  Klager hevder at selskapet har slettet hennes oversikt på hennes innloggingsside på deres nettside, slik at hun ikke får oversikt over hva som er betalt til selskapet tidligere. Klager anfører at selskapet tar betalt for flere påslag som ikke var en del av avtalen som ble inngått, og mener at avtalen ikke er den billigste de tilbyr. Klager anfører at hun har betalt kr 14 000 for ca. 12 000 kWh og mener dette burde ha kostet kr 6 500 ifølge avtalens vilkår.  Fortum Markets AS (Fortum) viser til at det var en feil i systemet som førte til at fakturaene i juli og august ikke ble sendt ut. Feilen ble rettet opp i og klager har fått utbetalt kr. 2560.   Fortum viser til at det var deres systemleverandør som har hatt utfordringer med håndteringen av tjenesten Lik Betaling. Dette har ført til at beregningen for ditt forbruk over tid har vært for lav. I tillegg til at faktura ikke har blitt utstedt i juli og august. Dette medførte at klagers innbetalinger var lavere enn forbruket.   Fortum anfører at klager har nektet å oppgi referansenummer på hennes opprinnelige faktura, og at dette dermed har medført en lenger behandlingstid på klagen enn hva som er normalt.   Fortum hevder at faktureringene er korrekt, og avviser klagers krav om tilbakebetaling.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder avtale og fakturering. I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm. Nemnda er enig med klager i at fremlagte fakturaer, samt oversikt over krediteringer og krav, gjør det vanskelig å få oversikt over og forstå underlaget for fakturaene. Ut fra den fremlagte dokumentasjon er nemnda ikke i stand til å danne seg en grunngitt oppfatning om det er fakturert korrekt. Nemnda oppfordrer derfor Fortum Markets AS til å redegjøre på ny overfor klager på en oversiktlig måte for fakturerte krav, slik at klager får sikkerhet for at det er korrekt forbruk som blir fakturert. Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis delvis medhold. Oslo, 11. oktober 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturagrunnlag og fakturering. Klager bestred fakturert krav. Klager hevdet at hun ikke hun ikke er skyld i feilfaktureringen som har oppstått. Klager anførte at hun har forsøkt å sende inn måleravlesninger ved flere anledninger, men at det ikke har vært umulig via Elvias nettsider. Klager antok derfor at den nye måleren sendte målerstand inn automatisk. Klager anførte at faktureringen ved å kreditere og deretter fakturere på nytt et høyt beløp, som ikke er mulig å kontrollere, er å anse som umoralsk og grådig. Elvia AS viste til at det ble montert ny måler uten kommunikasjonsmodul. Da Elvia ikke har mottatt måleravlesninger fra klager, har forbruket blitt beregnet. Elvia AS har forståelse for at faktureringen kan virke uoversiktlig for klager, men hevdet at det ikke er opptrådt klanderverdig fra deres side. Elvia AS hevdet at det er fakturert reelt forbruk og opprettholdt sitt krav. Elvia opprettholdt også sitt krav om avlesningsgebyr. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Saken gjelder uenighet om fakturagrunnlag og fakturering.  Regelverk : Avregningsforskriften §4-1. Standard nettleieavtale §5-2  Historikk :   14.03.19 – Målerbytte. Måler uten kommunikasjonsmodul installeres.   Krav: Klager bestrider fakturert krav på kr 8 126,64.    Partenes anførsler:  Klager hevder at hun ikke er skyld i feilfaktureringen som er oppstått, og mener derfor at hun ikke skal betale etterfakturert krav.   Klager anfører at hun har forsøkt å sende inn måleravlesninger ved flere anledninger, men at det ikke har vært mulig via Elvias nettsider, slik det var mulig tidligere. Klager antok derfor at den nye måleren likevel sendte målerstand inn automatisk tross at hun hadde levert legeerklæring for fritak for AMS, eller at det tok tid for det nye systemet å komme i gang. Klager påpeker at hun uansett aldri har mottatt informasjon om forholdet.   Klager mener at faktureringen ved å kreditere og deretter fakturere på nytt et høyt beløp, som det ikke er mulig å kontrollere, er å anse som umoralsk og grådig. Klager hevder det er urimelig at hun skal være ansvarlig da det er Elvia som har gjort en feil, samt at det er tilbakebetalt et beløp uten noen forklaring. Klager mener at Elvia har satt henne i en umulig situasjon ved å ikke forklare situasjonen med tilbakebetaling og ny faktura godt nok, noe som medførte at pengene som ble tilbakebetalt ble brukt til annet.   Klager bestrider fakturert krav.   Elvia AS (Elvia) viser til at det ble montert ny måler den 14.03.19, men uten kommunikasjonsmodul etter krav fra klager. Da Elvia ikke har mottatt måleravlesninger fra klager, har forbruket blitt beregnet. Ved måleravlesning juni 2020, ble det avdekket at det tidligere beregnede forbruket var for lavt beregnet, samt at avlesningsgebyret ikke ble fakturert. Alle tidligere utsendte nettleie fakturaer tilbake til 01.03.19 ble kreditert og det ble produsert ny korrigert nettleie faktura for perioden 01.0.19 til 30.06.20, i tillegg til det månedlige avlesningsgebyret.   Elvia har forståelse for at faktureringen kan virke uoversiktlig for klager, men hevder at det ikke er opptrådt klanderverdig fra deres side. Elvia hevder at det er fakturert reelt forbruk og opprettholder sitt krav.   Elvia opprettholder også sitt krav om avlesningsgebyr, da klager har krevd å få installert AMS-måler uten kommunikasjonsmodul.    Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder fakturering av ikke fakturert forbruk. I henhold til Standard Nettleieavtale §§ 6-3 og 6-5 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr, grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet, og nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når avregningsfeilen kan tilskrives nettselskapet kan etterbetaling imidlertid ikke kreves dersom nettkunden var i aktsom god tro. Nemnda bemerker at klager har unnlatt å overholde sin forpliktelse etter nettleieavtalen til å "foreta avlesning og underrette nettselskapet i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet", jf. nettleieavtalen § 5-2. En vurdering av klagers aktsomhet er ikke nødvendig da avregningsfeilen ikke kan tilskrives nettselskapet. Nettselskapet har krav på etterbetaling etter § 6-5 uavhengig av hva kunden har forstått. Strømmen er brukt og nettselskapet har i henhold til nettleieavtalen § 6-5 rett til å kreve etterbetalt for avviket mellom stipulert og faktisk forbruk. Elvia har erkjent at faktureringen kan virke uoversiktlig for klager. Nemnda er enig i dette, men kan imidlertid ikke se at det er påvist feil i faktureringen. Hva gjelder krav om avlesningsgebyrer, viser nemnda til at gebyr for manuell avlesning av målepunktet er et offentligrettslig forhold som Reguleringsmyndighet for energi (RME) har kompetanse til å vurdere, og har vurdert. Etter nemndas syn er Elvia berettiget til å kreve avlesningsgebyr. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 11. oktober 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om vilkår for stenging. Klager avviste at det var stengegrunnlag. Klager krevde å beholde den gamle måleren. Klager avviste at det var et vesentlig kontraktsbrudd og hevdet at det er tilstrekkelig at hans anlegg fungerer slik som den gjør. Klager hevdet at hans nektelse av målerbytte ikke medfører vesentlige ulemper for selskapet, da han kan lese av måler som tidligere. Lede AS anførte at klager har obstruert deres forsøk på å bytte måler og at dette er et vesentlig kontraktsbrudd. Lede AS opprettholdt sitt krav om at målerbytte til AMS-måler er i henhold til avregningsforskriften. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lede AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om vilkår for stenging.   Regelverk Standard Nettleieavtale § 7. Forbrukerkjøpsloven § 48a.   Historikk :    07.10.20 – Stengevarsel utstedt.   K rav Klager avviser at det er stengegrunnlag. Klager krever å beholde den gamle måleren.    Partenes anførsler   Klager anfører at vilkårene for stenging av anlegg ikke er oppfylte og krever å beholde den gamle måleren.    Klager viser til forbrukerkjøpsloven §48a som viser til at det er et krav om "vesentlig kontraktsbrudd" fra klagers side for å kunne gå videre med stenging av et anlegg grunnet manglende målerbytte. Klager avviser at et slikt vesentlig kontraktsbrudd er til stede, og mener det er tilstrekkelig at hans anlegg fungerer slik som det gjør per i dag. Klager mener det ikke fremgår av noen rettspraksis eller lovverk at manglende installasjon av AMS-måler er grunnlag til å stenge et anlegg.    Klager avviser selskapets påstand om at selskapet har en plikt til å bytte til AMS-måler i alle målepunkt, jf avregningsforskriften §4-1. Det hevdes at selskapet må kunne dokumentere at manglende medvirkning til bytte av måler i seg selv er nok til å stenge anlegget. Klager mener at selskapet ikke har klart å dokumentere dette.    Klager mener at hans nektelse av målerbytte ikke medfører vesentlige ulemper for selskapet, da han kan lese av måler som tidligere. Klager mener derimot at det er store usikkerhetsmomenter knyttet til AMS-målerne og deres kommunikasjonsdeler når det kommer til liv og helse. Klager motsetter seg også ekstern antenne av samme årsak.      Lede AS (Lede) anfører at klager klart har obstruert deres forsøk på å bytte måler i tråd med avregningsforskriften, og at dette dermed medfører at vilkåret om "vesentlig kontraktsbrudd" er oppfylt.     Lede anfører at de har en plikt etter avregningsforskriften § 4-1 til å bytte til AMS-måler i alle målepunkt. Lede påpeker det er forsøkt å forklare nødvendigheten av byttet ovenfor klager ved gjentatte anledninger, samt informert om at han har mulighet til å søke om fritak fra kommunikasjonsmodulen, samt informert om mulighet for å benytte ekstern antenne utenfor boligen.    Lede opprettholder sitt krav om at målerbytte til AMS-måler er i henhold til avregningsforskriften.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om installasjon av AMS-måler.     I henhold til Standard Nettleieavtale § 7-1 kan nettselskapet stenge kundens anlegg dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra kundens side. Før stenging kan skje skal nettselskapet ha fulgt gjeldende prosedyrer for stenging, jf. standardavtalen § 7-2. Nettleieavtalens § 7 er i all hovedsak sammenfallende med forbrukerkjøpsloven § 48a. Nemndas rettslige vurdering i det følgende tar utgangspunkt i forbrukerkjøpsloven § 48a.  Nemnda tar utgangspunkt i at Lede AS i brev av 07.10.20 varslet om at klagers nektelse av målerbytte vil kunne resultere i stenging av strømtilførsel. Klager motsatte seg målerbytte og har anført at AMS-måler med deaktivert kommunikasjonsenhet kan medføre helseplager. Klager har imidlertid ikke konkretisert, og heller ikke dokumentert, noen helseplager eller at det er stråling fra AMS-målere med deaktivert kommunikasjonsenhet.    Nemnda ser det slik at klager var i vesentlig kontraktsbrudd på tidspunktet for stenging. Nemnda kan ikke forstå klager annerledes enn at hun nektet, og fortsatt nekter, installasjon av ny AMS-måler, selv med deaktivert kommunikasjonsenhet. Hun har også valgt å ikke forholde seg til søknadsprosedyren for fritak i avregningsforskriftens § 4-1 annet ledd bokstav b, og med det i realiteten også fratatt nettselskapet muligheten til å installere AMS – måler med deaktivert kommunikasjonsenhet. Det utgjør etter nemndas syn vesentlig kontraktsbrudd.  En AMS-måler med deaktivert kommunikasjonsenhet verken sender eller mottar signaler, og kan etter nemndas syn ikke utgjøre noen større risiko for reelle helseplager enn den måleren klager nå har. Nemnda kan derfor ikke se at klagers subjektive frykt for helseplager er en gyldig fritaksgrunn. Et slikt standpunkt utgjør etter nemndas syn en åpenbart grunnløs innsigelse i lovens forstand, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a, første ledd bokstav b. Nemnda tilføyer at vilkåret «grunnløs» må forstås som et objektivt kriterium for å kunne anvendes på en forutsigbar og rettssikker måte for både kunder og nettselskaper.  Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at innsigelsen er åpenbart grunnløs. Stenging kan uansett ikke skje det det er fare for liv, helse, eller betydelig tingsskade, jf. forbrukerkjøpsloven § 48a første ledd bokstav a. Nemnda er av den oppfatning at det må foretas en konkret vurdering på tidspunktet for stenging om vilkåret er oppfylt.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 11. oktober 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge

Saken gjaldt uenighet om ansvarsforhold etter strømutfall. Klager krevde utgifter til kjøp av nytt kjøle- og fryseskap dekket. Klager hevdet at spenningsfall og stadig oppkobling og utfall er årsak til skade på hans kjøle- og fryseskap. Klager påpekte at de gjentatte inn- og utkoblinger førte til skaden og hevdet at dette skyldtes en hendelse som var innenfor nettselskapets kontroll. Hardanger Energi Nett AS avviste erstatningsansvar. Hardanger Energi Nett AS anførte at trafokretsen som klager var tilkoblet var lagt over på reserveforsyning og at han derfor ikke var berørt av videre kobling. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Hardanger Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om ansvarsforhold etter strømutfall.   Regelverk  Standard nettleieavtale § 13.   Historikk     21.06.20 Kl. 07:06 utfall på linjeavgang i Ulvik    Kl. 07:17 forsøkt gjeninnkobling, deretter ny utkobling      Kl. 08:46 ny mislykka gjeninnkobling    K rav Klager krever utgifter kr 4 754,04 til kjøp av nytt kjøle- og fryseskap dekket.   Partenes anførsler Klager hevder at spenningsfall og stadig oppkobling og utfall er årsak til skade på hans kjøle- og fryseskap. Klager viser til at det har vært gjort omfattende utskifting av jordkabler i området, og at det var problemer med jordkabel som førte til strømbrudd og skade hos han.   Klager viser til standardavtalen § 13-1 og mener selskapet er ansvarlig for å betale mellomlegget mellom forsikringsutbetalingen og kostnaden for nytt kjøleskap.    Klager mener at de gjentatte inn- og utkoblinger førte til skaden på hans kjøle- og fryseskap. Klager hevder at feilen som medførte skade på gjenstanden skyldes en hendelse som er innenfor nettselskapets kontroll.    Klager krever utgifter til kjøp av nytt kjøle- og fryseskap dekket.    Hardanger Energi Nett AS (Hardanger) avviser klagers krav om erstatning.    Hardanger opplyser at klager var berørt av utfall kl 07:06, gjeninnkobling kl 07:16 og kl. 08:46, men at trafokretsen som han er tilkoblet var lagt over på reserveforsyning og derfor ikke var berørt av videre kobling.    Hardanger opplyser at feilen ble lokalisert til en 22kWh-kabel, hvor den ene fasen var "blåst ut", og at feilen ikke var i en skjøt. Kabelen var satt i drift i 1987. Hardanger anfører at kabelen ikke har vært utsatt for store belastninger, og at den lå forlagt i sand. Hardanger mener at kabelen ble overbelastet 10A, men at den ifølge belastningstabell skal kunne overføre 240A. Hardanger anfører at kabelfeilen skyldes feilproduksjon på materiellet, noe som er utenfor deres kontroll.   Hardanger anfører at kabelfeil som i denne saken er vanskelig å finne, og at det kun var en vakthavende på jobb da hendelsen oppstod. Det hevdes at nettet i området er komplekst.    Hardanger opplyser at de ikke har mottatt klager fra andre i samme krets i den aktuelle saken. Feilen rammet 21 transformatorer, herunder 231 kunder.  Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav om erstatning etter strømutfall.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.   For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings eller kontrollmulighet.    I denne saken er det ubestridt at det har vært en feil i Hardangers nett, og at feilen skyldes en feil på en kabel som tilhører Hardanger. Feilen har ført til driftsforstyrrelser hos klager med utkoblinger av nettet. Avbruddet er et kontraktsbrudd (forsinkelse) i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1.  Etter nemndas syn er det ikke sannsynliggjort årsakssammenheng mellom hendelsen i nettet og klagers skade. Nemnda legger til grunn at et anlegg skal tåle visse påkjenninger som kan oppstå i strømnettet og at det er påregnelig med ut-/innkobling i nettet. Tidsmessig sammenfall mellom inn- og utkobling og skaden, er etter omstendighetene ikke tilstrekkelig til å sannsynliggjøre årsakssammenheng. Det er ikke noe som tyder på at det var feil med strømforsyningen ved innkobling. Skaden er etter dette ikke en sannsynlig følge av feil eller mangler ved nettselskapets tjeneste.  Når det ikke er sannsynlig at det foreligger årsakssammenheng blir Hardanger ikke erstatningsansvarlig.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om inngåelse av nettleieavtale. Klager avviste fakturert krav. Klager anførte at husleiekontrakten bekreftet at hun flyttet opp en etasje rundt årsskiftet 2019/2020. Klager anførte også at det er inngått muntlig og skriftlig avtale med huseier om at hun ikke skal være ansvarlig for strømmen og at det var grunnen til å flytte opp en etasje. BKK Nett AS anførte at de ikke kan se at andre beboere i kollektivet skal kunne frita klager fra nettleieavtalen på annet vis enn å melde seg som kunde på måleren. BKK Nett AS påpekte at dette ikke er gjort. BKK Nett AS anførte at fordeling av forbruket mellom klager og de andre som bodde i boligen er et internt mellomværende som ikke får betydning for klagers betalingsforpliktelse. BKK Nett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. BKK Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om inngåelse av nettleieavtale.   Regelverk Standard Nettleieavtale §§ 2 og 11.  Krav Klager avviser fakturert krav på kr. 14 644,28.  Partenes anførsler Klager  reagerer på fakturert krav.   Klager sier at hun trodde det var enighet om at hun kun skulle være ansvarlig for anlegget kun en måneds tid da hun tok kontakt 03.06.20. Klager stiller spørsmål ved at hun blir ansvarliggjort for strømmen tilbake til november 2019.   Klager anfører at husleiekontrakten bekrefter at hun flyttet opp en etasje rundt årsskiftet 2019/2020.   Klager anfører at det er inngått muntlig og skriftlig avtale med huseier om at hun ikke skal være ansvarlig for strømmen og at det var grunnen til å flytte opp en etasje. Klager påpeker at hun tidligere bodde i 3. etasje og flyttet opp til 4 etasje som en løsning for huseieren.   Klager mener det er urimelig at hun ikke skal være ansvarlig for forbruket i perioden fra 08.11.19 til 01.07.20, og avviser fakturert krav. Klager mener at hun kun skal være ansvarlig for perioden fra 03.06.20 til 31.07.20.  BKK Nett AS  (BKK) viser til at klager tok kontakt den 03.06.20 da måler i 4. etasje ble stengt grunnet manglende betaling. Klager bestiller åpning av måler og fremviser husleiekontrakt som viser innflytting 03.01.19. Kontrakten er signert 19.11.19.  BKK viser til at klager flyttet fra 3. til 4. etasje på samme adresse den 07.11.19 og at klager derfor er registrert på anlegget fra 08.11.19.  BKK anfører at de ikke kan se at andre beboere i kollektivet skal kunne frita klager fra nettleieavtalen på annet vis enn å melde seg som kunde på måleren. BKK påpeker at dette ikke er gjort.   BKK anfører at fordeling av forbruket mellom klager og de andre som bodde i boligen er et internt mellomværende som ikke får betydning for klagers betalingsforpliktelse ovenfor BKK.   BKK opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om inngåelse av nettleieavtale.  I denne saken ble klagers anlegg stengt den 03.06.20. Klager bestilte gjenåpning av anlegget den 04.06.20 og dokumenterte dette med en signert husleiekontrakt fra november 2019 mellom klager og huseier. BKK Nett AS gjenåpnet anlegget og har registrerte klager som kunde fra 08.11.19. Det er omtvistet mellom partene hvem som er ansvarlig for forbruket i perioden fra 08.11.19 til 01.07.20. BKK Nett AS anfører at klager har fremvist en husleiekontrakt som viser at hun har bodd i leiligheten fra november 2019 og mener derfor at klager er ansvarlig for forbruket. Dette er etter nemndas vurdering ikke riktig.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 11-1 kan kunden si opp nettleieavtalen med 14 dagers varsel. Ved manglende oppsigelse av avtalen er nettkunden ansvarlig for nettleien inntil nettselskapet får lest av måleren eller har inngått avtale med annen nettkunde. Kunden er den som har inngått avtale med nettselskapet, jf. Standard Nettleieavtale § 1. Det foreligger ingen oppsigelse fra kunden her. Nemnda mener at det er den som er registrert som nettkunde som er ansvarlig for omtvistet forbruk. BKK Nett AS har ikke mottatt bestilling fra klager og klager har heller ikke vært registrert som nettkunde på anlegget tidligere. Etter nemndas syn hadde ikke BKK Nett AS rettslig adgang til å registrere klager som nettkunde fra 08.11.19 kun på bakgrunn av husleiekontrakten. Det er tidligere anleggseier som er ansvarlig for forbruket frem til klager selv bestiller strøm på anlegget. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 27. september 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturering og etterfakturering av forbruk. Klager bestred fakturert krav. Klager anførte at Fjordkraft AS har operert med uberettiget høye strømpriser i avtaleforholdet.  Klager anførte også at det har vært problemer med kommunikasjonen om fakturering med Fjordkraft siden avtale ble inngått. Klager hevdet at Fjordkrafts fakturering ikke kan være korrekt og hevdet at hun har betalt for mye. Fjordkraft AS viste til at det ble utført en feilaktig utbetaling av stipulert beløp. Fjordkraft AS anførte at de har strukket seg langt flere ganger gjennom avtaleforholdet for å komme til enighet med klager. Fjordkraft AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering og etterfakturering av forbruk.   Regelverk  Standard Kraftleveringsavtale § 2-2.   Historikk 24.09.18 – Kundeforhold opprettet.    Krav   Klager bestrider fakturert krav på kr 5 104,07.   Partenes anførsler: Klager  reagerer på etterfakturert krav.    Klager anfører at Fjordkraft har operert med uberettiget høye strømpriser i avtaleforholdet.    Klager anfører også at det har vært problemer med kommunikasjonen om fakturering med Fjordkraft siden avtale ble inngått. Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende, og mener Fjordkraft forskjellsbehandler kundene sine.    Klager mener at det korrekte beløp som skal betales for perioden 01.02.19 til 01.01.20 er kr 4 880,79, og ikke det fakturerte på kr 6 060,79.    Klager anfører at hun har fått forskjellige forklaringer på etterfakturert krav, herunder blant annet at hun har betalt for mye, betalt for lite, at forbruket er feilberegnet, at prisene er forskjellige osv. Klager mener at Fjordkrafts fakturering ikke kan være korrekt og hevder at hun har betalt for mye.    Klager har avslått fremsatt forlikstilbud og anfører at det tidligere er inngått lignende avtaler som Fjordkraft ikke har opprettholdt.  Klager bestrider fakturert krav.    Fjordkraft AS  (Fjordkraft) viser til at klager fra 01.02.19 har blitt stipulert i forhold til strømforbruk. Fjordkraft anfører at klager ble tilbakebetalt for perioden 01.02.19 til 01.11.19 kr. 4070. Deretter ble hun tilbakebetalt for perioden 01.11.19 til 01.01.20 kr. 1 180, samtidig som hun ble fakturert riktig beregnet beløp for perioden 01.02.19 til 01.01.20 kr. 6 284,07. Så det som skulle vært en faktura på kr. 1034,70 for overforbruk i perioden 01.02.19 til 01.01.20, ble sendt ut som en faktura på 5104,07 ekstra å betale. Dette skyldes feilaktig utbetaling av stipulert beløp.   Fjordkraft har fremsatt et forlikstilbud om å frafalle kr 2500 av kravet på kr 5104,07. Fjordkraft mener de har strukket seg langt flere ganger gjennom avtaleforholdet for å komme til enighet med klager. Fjordkraft avviser klagers påstand om forskjellsbehandling.   Fjordkraft opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om fakturering.   I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm.  Ut fra fremlagt dokumentasjon er nemnda ikke i stand til å danne seg en grunngitt oppfatning om faktureringen. Fjordkraft har redegjort for eventuelle feil/misforståelser, men etter nemndas syn er dette ikke gjort på en tilfredsstillende måte. Nemnda kan på den annen side heller ikke se at klager har sannsynliggjort at det er noen feilfakturering eller annet som ikke har blitt korrigert fra Fjordkrafts side.   Nemnda registrerer at Fjordkraft har fremsatt et tilbud om å ettergi rundt halvparten av kravet, hvilket under normale omstendigheter må antas å være et godt tilbud.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Lars Lima, Energi Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturering og faktureringsgrunnlag. Klager hevdet at det var feilfakturert og krevde dette tilbakebetalt. Klager krevde at det fremlegges en oppstilling som viste alle tall i den omtvistede faktura. Fjordkraft AS viste til utstedte fakturaer og påpekte at det ikke ble fakturert for strøm. Fjordkraft anførte at dette skyldtes at de ikke har fått inn forbruket tidligere. Fjordkraft opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering og faktureringsgrunnlag.   Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 2-2.     Krav Klager hevder at det er feilfakturert kr 7 505 og krever dette tilbakebetalt.   Partenes anførsler Klager anfører at det er feilfakturert over en lenger tid.    Klager mener at kostnaden for Elhubs totalforbruk er kr 15 084, mens klager har betalt kr 22 589 til selskapet i perioden 01.01.19 til 01.04.20. Klager hevder at det er betalt kr. 7 505 for mye og krever dette tilbakebetalt.    Klager krever at det fremlegges en oppstilling som viser alle tall i den omtvistede faktura, hvor prisene som er avtalt etter strømavtalen kalt spot kraft skal brukes. Klager mener at faktura på kr 13 268,96 for perioden 31.08.19 til 01.04.20 ikke er tilstrekkelig dokumentert.    Fjordkraft AS (Fjordkraft) anfører at det er fakturert for strøm fra 31.08.19 til 01.04.20. Dette skyldes at Fjordkraft ikke har mottatt forbruket tidligere. Fjordkraft viser til utstedte fakturaer i denne perioden og påpeker at det ikke ble fakturert for strøm.   Fjordkraft anfører at fakturert krav gjelder strøm og nettleie for en anleggsadresse for januar, februar og mars, samt nettleie for en annen anleggsadresse for januar, februar og mars, i tillegg til strøm fra 31.08.19 til 01.04.20.   Fjordkraft opprettholder sitt krav.    Skagerak Nett AS (Skagerak) anfører at de kun har oversikt over forbruk på den andre anleggsadressen. Skagerak viser til at det ikke er oppdaget spesielle avvik i forbruket, men det er korrigerte timesverdier i to av periodene grunnet manglende kontakt med måler, som har ført til at timesverdier er korrigert i neste periode.   Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om fakturering.    I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm.   Nemnda er enig med klager i at fremlagte fakturaer gjør det vanskelig å få oversikt over og forstå underlaget for fakturaene. Ut fra den fremlagte dokumentasjon er heller ikke nemnda i stand til å danne seg en grunngitt oppfatning om det er fakturert korrekt.    Elklagenemndas sekretariat har oppfordret Fjordkraft i brev av 19.11.20 og i e-poster av 06.01.21, 19.04.21 og 06.07.21 til å gi en uttalelse i saken. Noen uttalelse er ikke innkommet. Når Fjordkraft velger å ikke komme med en uttalelse i saken fremstår det klart for nemnda at den bevistvil som da oppstår må gå ut over Fjordkraft.    På bakgrunn av at nemnda ikke er i stand til å danne en oppfatning om det er fakturert korrekt og Fjordkraft ikke har fremlagt en redegjørelse av saken, legger nemnda til grunn at det er fakturert kr. 7 505 for mye.    Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager bestred fakturert krav. Klager erkjente at det skal betales for faktisk forbruk fra før måleren ble tatt ned, men mener at faktureringen som er mottatt er feil. Klager anfører at det er flere avvik i faktureringen og at det ikke er et klart bilde over det som er betalt av klager etter nedkobling. Fjordkraft AS viser til rekonto oversikt som viser alle korrigeringene som er mottatt fra netteier. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturagrunnlag og fakturering.   Regelverk  Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.  Historikk    23.09.19 – Strømmåler byttes til felles måler for bolig og utleiebolig   Krav Klager bestrider fakturert krav på kr. 16 463,43   Partenes anførsler: Klager anfører at netteier ble gitt beskjed om endring av måler uten unødig opphold, som igjen er videreformidlet til Fjordkraft AS. Klager mener at Fjordkraft AS burde reagert på dette umiddelbart, slik at fakturering opphørte for gammel måler. Klager reagerer sterkt på at det på faktura for desember 2019 stipuleres forbruk på måler som er tatt ned.   Klager erkjenner at det skal betales for faktisk forbruk fra før måleren ble tatt ned, men mener at fakturering som er mottatt er feil. Klager reagerer på at det er produsert flere ulike faktura med ulike beløp for hver fakturering, noe som har skapt enda mer forvirring over hva som er korrekt fakturagrunnlag. Klager mener det er flere avvik i Fjordkrafts fakturering, og at det ikke er et klart bilde over det som er betalt av klager etter nedkopling.   Klager anfører at fakturert krav ikke er dokumentert og bestrider kravet i sin helhet da tilbakemelding på utregning ikke er gitt og mener derfor at kravet må anses for ugyldig. Klager anfører at det er en sammenblanding av målere og perioder som gjør avregningen uforståelig.    Klager anfører at selskapet ikke tilfredsstiller kravene i forskrift 301 om måling og fakturering, da spesielt kapittel 7 i forskriften.   Fjordkraft AS (Fjordkraft) viser til reskontro oversikt som viser alle korrigeringene som er mottatt fra netteier.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om fakturering.   I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm.   Nemnda er enig med klager i at fremlagte fakturaer gjør det vanskelig å få oversikt over og forstå underlaget for fakturaene. Ut fra den fremlagte dokumentasjon er heller ikke nemnda i stand til å danne seg en grunngitt oppfatning om det er fakturert korrekt.    Elklagenemndas sekretariat har oppfordret Fjordkraft i brev av 02.06.20 og i e-poster av 10.09.20, 20.11. 20, 06.01.21, 20.04. 21 og 04.05.21 til å gi en uttalelse i saken. Noen uttalelse er ikke innkommet. Når Fjordkraft velger å ikke komme med en uttalelse i saken fremstår det klart for nemnda at den bevistvil som da blir skapt må gå ut over Fjordkraft.    På bakgrunn av at nemnda ikke er i stand til å danne en oppfatning om det er fakturert korrekt og Fjordkraft ikke har fremlagt en redegjørelse av saken, legger nemnda til grunn at det Fjordkraft ikke har krav på fakturert krav.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Lars Lima, Energi Norge

Saken gjaldt uenighet om fakturagebyr ved fakturering per post. Klager krevde at fakturagebyr settes ned til tidligere nivå. Klager anførte at de faktiske kostnader for å sende faktura per papir er langt lavere enn oppjustert fakturagebyr. Klager viste til at fakturagebyr har økt fra 10 kr til 49 kr per måned fra februar 2020 og hevdet at dette er urimelig. Haugaland Kraft Nett AS anførte at klager kunne velge mellom faktura per e-post eller e-fakturaavtale for å unngå fakturagebyr. Haugaland Kraft Nett AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Saken gjelder uenighet om fakturagebyr ved fakturering per post.   Regelverk  Standard Nettleieavtale § 2.     Historikk     Februar 2020 – Gebyr for papirfaktura settes opp.   Krav Klager krever at fakturagebyr settes ned til tidligere nivå.   Partenes anførsler Klager anfører at de faktiske kostnader for å sende faktura per papir er langt lavere enn oppjustert fakturagebyr. Klager viser til at fakturagebyr har økt fra 10 kr til 49 kr per måned fra februar 2020 og hevder at dette er urimelig.     Klager mener at unntaksregelen for kunder over 67 år er vilkårlig, og at unntak for en kundegruppe uten kostnad ikke er begrunnet. Klager hevder at unntaksregelen er satt for å øke prisen for de andre kundegruppene, og at dette er usaklig forskjellsbehandling.     Klager hevder at det vil være vanskeligere å følge opp forbruket når faktura sendes digitalt.   Klager krever at fakturagebyr settes til tidligere nivå.    Haugaland Kraft Nett AS (HKN) anfører at klager kunne velge mellom faktura per e-post eller e-fakturaavtale for å unngå fakturagebyr. HKN begrunner endringen til elektronisk faktura med at dette gjøres av miljøhensyn, og at dette er et steg i retning av et mer bærekraftig samfunn.   HKN mener det er tilstrekkelig at klager kan holde oversikt over sitt kundeforhold via selskapets hjemmesider samt i selskapets app.   HKN viser til unntaksregelen og anfører at det er nødvendig med en slik regel for denne aldersgruppen, da gruppen i stor grad ikke er like godt kjent med digitale hjelpemidler. Det påpekes at alle aldersgrupper har mulighet til å benytte de digitale løsningene selskapet tilbyr.   HKN avviser klagers krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om fakturagebyr.   Nemnda viser til Forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. (Forskrift 301)§ 8-3. Bestemmelsen lyder:  Nettselskapet skal for tjenester beskrevet i disse forskrifter ikke kreve gebyrer eller betaling ut over vanlig tariff, om ikke annet fremgår av den enkelte bestemmelsen.  Av NVEs høringsdokument nr. 1 av 2015 fremgår det at: "Fakturagebyr anses som et gebyr «ut over vanlig tariff», og det er forøvrig ikke andre bestemmelser i avregningsforskriften som åpner for at nettselskapet kan kreve fakturagebyr. Etter § 8-3 er følgelig regelen at det for nettselskaper ikke er tillatt å kreve fakturagebyr."  Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at papirfakturagebyret ikke er ilagt av Haugaland Kraft Nett AS men av Haugaland Kraft Energi AS. Nemnda kan derfor ikke se at det er påvist feil i faktureringen fra Haugaland Kraft Nett AS.  I henhold til forskrift 301 § 7-3 kan kraftleverandører som gjennomfakturer kreve papirfakturagebyr. Dette kan imidlertid ikke kreves med mindre det følger klart av avtalen, jf. forbrukerkjøpsloven § 37. Gebyret må være kommunisert tilstrekkelig klart ved avtaleinngåelsen til klager, slik at det kan anses vedtatt og dermed har blitt et bindende vilkår. Nemnda har ikke opplysninger om det foreligger slikt avtalegrunnlag eller om det fremgår av avtalevilkårene. Etter nemndas syn kan Haugaland Kraft Energi AS innføre fakturagebyr når dette er varslet i rimelig tid og det ikke er i strid med leveringsvilkårene eller partenes avtale.   Nemnda bemerker at det er mulig å unngå gebyret ved å velge alternative betalings- og kommunikasjonsløsninger.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om ansvar for stipulering av forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager hevdet at beregningen var feilaktig. Klager anførte at Skagerak Nett AS burde oppdaget feilen tidligere. Skagerak Nett AS anførte at de ikke har mottatt målerstand fra klager før mars 2020 og opplyste at hver nettleiefaktura klart varsler klager om at fakturert forbruk er stipulert. Skagerak Nett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Skagerak Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om ansvar for stipulering av forbruk.  Regelverk Standard nettleieavtale §§ 5-2 og 6-5.  Historikk 10.02.17 – Kundeavlesning.  Krav Klager avviser etterfakturert krav på kr 11 414,35.  Partenes anførsler:  Klager reagerer på etterfakturerte forbruk på 25 640 kWh.  Klager hevder at beregningen er feilaktig. Klager stiller spørsmål ved størrelsen på etterslepet og anfører at det var en person færre i husholdningen de siste tre årene.   Klager anfører at Skagerak burde oppdaget feilen tidligere. Klager mener at det er feil at ansvaret skal tillegges henne for at forbruket er blitt stipulert og det er Skageraks beregninger som er feilslått.   Klager avviser etterfakturert krav.   Skagerak Nett AS (Skagerak) anfører at de ikke har mottatt målerstand fra klager før 23.03.20, og opplyser at hver nettleiefaktura etter klagers forrige avlesning 10.02.17 klart varsler klager om at fakturert forbruk er stipulert.     Skagerak mener at klager skulle ha betalt for 20 400 kWh per år i perioden 2017-2019, men at klager i 2017 betalte for 16 400 kWh, 11 338 kWh i 2018 og 12 935 kWh i 2019. Skagerak opprettholder sitt krav.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.  På bakgrunn av de foreliggende opplysninger legger nemnda til grunn at det ikke er registrert avlesninger i perioden mellom kundens avlesninger den 10.02.17 og den 23.03.20. Forbruket ble derfor i mellomliggende periode stipulert.   Det faktiske forbruket ikke omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager som et utgangspunkt betale for forbruket. Saken reiser imidlertid flere spørsmål. For det første om noen del av det etterberegnede forbruket er foreldet. For det andre om kravet bør reduseres som følge av brudd på nettselskapets plikter i henhold til nettleieavtalen § 5-2. For det tredje om kravet skal periodiseres over hele perioden hvor det mangler avlesninger. Nemnda behandler først spørsmålet om foreldelse. Det følger av foreldelseslovens § 2 at den alminnelige foreldelsesfrist er 3 år, og av § 3 nr. 1 at fristen regnes fra det tidligste tidspunkt fordringshaver kunne krevd betaling. For løpende ytelser hvor vederlaget forfaller suksessivt, innebærer lovens regler at foreldelsen også skjer suksessivt. Denne løpende, suksessive foreldelsen fortsetter også etter at selskapet har sendt ut brev/faktura med krav om etterbetaling, helt frem til foreldelse blir avbrutt på en av de måter som er beskrevet i foreldelsesloven §§ 14 -19. Alle betalingsterminer som hadde forfall mer enn tre år før foreldelse ble avbrutt, er derfor foreldet. I dette tilfellet ble foreldelse avbrutt ved klagers innsendelse av saken til Elklagenemnda, jf. foreldelsesloven § 16 nr. 2 bokstav a. Dette skjedde den 20.04.20. Krav som forfalt tidligere enn tre år før denne dato, det vil si før 20.04.17, er foreldet.   Neste spørsmål er om det er grunnlag for ytterligere avkortning av kravet som følge av brudd på nettselskapets plikter etter nettleieavtalen § 5-2. I henhold til nettleieavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målepunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf. nettleieavtalen § 5-2. Tilsvarende forpliktelse for nettselskapet følger av forskrift av 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (avregningsforskriften) § 3-3.  Nemnda legger på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at Skagerak Nett AS ikke sendte klager påminnelse om måleravlesning. Det følger av fast praksis fra nemnda at nettselskapet må foreta seg noe aktivt direkte overfor kunden for å innhente måleravlesning, eksempelvis ved utsendelse av e-post, brev eller SMS. Slike direkte henvendelser må gjøre kunden oppmerksom på at forbruket beregnes og at det senere vil skje en avregning basert på faktisk forbruk. Elklagenemnda har i en rekke saker tidligere kommet frem til at etterberegningskravet bør reduseres med 25 % i tilfeller der nettleieavtalen § 5-2 ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad. Etter nemndas syn bør kravet også i dette tilfellet reduseres med 25 %.   Det tredje spørsmålet handler om periodisering. Etter nemndas syn skal forbruket fordeles med grunnlag i justert innmatingsprofil, uavhengig av når strømmen faktisk ble forbrukt. Nemnda kan ikke se om merforbruket er fordelt over hele feilperioden. Nemnda bemerker at en mangelfull periodisering kan medføre at kravet blir beregnet etter feil priselementer og avgiftssatser. Etter nemndas syn må etterbetalingskravet periodiseres og beregnes etter priselementer og avgiftssatser for angjeldende periode med grunnlag i justert innmatingsprofil.  Nemnda har med dette kommet frem til at skjæringspunktet for foreldelse settes til 20.04.17 og at krav oppstått etter 20.04.17 reduseres med 25 %. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 27. september 2021 Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager hevdet at montering av ny måler ikke har vært gjort på korrekt måte. Klager anførte at selskapets informasjonsplikt i forhold til utstyr og avlesningsproblemer ikke har vært overholdt. Klager reagerte på at det tok ca. 9 måneder før det ble oppdaget at måleravlesningene var lave og anførte at han ikke kan lastes for at måleren og antennen var feilmontert. Tensio TN AS viste til at det ikke har vært kommunikasjon med måleren. Tensio TN AS anførte at det var utstedt varsel om måleravlesning per SMS. Tensio TN AS anførte at klager burde ha reagert på det lave forbruket på sine fakturaer og opprettholdt sitt krav. Under dissens ble klager ikke gitt medhold. Tensio TN AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.   Regelverk Standard Nettleieavtale § 5-4.   Historikk     03.12.07 – Kundeforhold opprettet.    13.09.17 – Målerbytte. Installasjon av AMS-måler.   Krav Klager avviser etterfakturert krav på kr 8 961,96.   Partenes anførsler Klager bestrider etterfakturert krav.    Klager hevder at montering av ny måler ikke har vært gjort på korrekt måte.   Klager hevder selskapets kontrollfunksjon har vært fraværende i den omtvistede perioden.    Klager anfører at selskapets informasjonsplikt ovenfor han som forbruker i forhold til utstyr- og avlesningsproblemer ikke har vært overholdt.   Klager reagerer på at det tok ca. 9 måneder før det ble oppdaget at måleravlesningene fra den automatiske måleren var lave, og mener at han ikke kan lastes for at måleren og antennen var feilmontert. Klager påpeker også at det tok 9 måneder før strømleverandøren gjorde klager oppmerksom på dette.   Klager anfører at fakturaoversikten og tidligere kvitteringer viser at avlesninger fra måleren har pågått og at alle fakturaer er betalt fortløpende.    Klager hevder at nettselskapet har vært lite imøtekommende og løsningsorientert, og at de har vist liten interesse i å komme til en minnelig løsning i saken. Klager avviser etterfakturert krav.    Tensio TN AS (Tensio) viser til at kundeforhold opprettet den 03.12.07. Fra den 01.10.17 og frem til den 01.05.18 ble det mottatt elektronisk overførsel av måleverdier. Etter dette tidspunkt er det ikke mottatt måleravlesninger før den 25.08.20 hvor det ble avlest av e-verket. I perioden 21.06.19 til 25.03.20 er det beregnede tall som er lagt til grunn for fakturering, da det ikke har vært kommunikasjon med måleren. Den 25.03.20 og den 27.03.20 er det mottatt reelle tall, men ellers har vært beregnede tall i perioden frem til 02.04.20.   Tensio anfører det er utstedt varsel om måleravlesning per SMS den 28.02.20   Tensio anfører at det ikke er utført kontroll av måleren i perioden.   Tensio avviser klagers krav, og mener at klager burde ha reagert på det lave forbruket på sine fakturaer. De påpeker at klagers kraftleverandør får opplysninger om at det er estimert forbruk, og ikke reelt forbruk i den omtvistede perioden.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.    I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende i § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.    Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler i anlegget, men at denne ikke fungerte. Måleverdier har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem i perioden fra 21.06.19 til 25.03.20. Feilen tilskrives nettselskapet.    Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at han ble fakturert for mindre enn reelt forbruk. Nemnda er delt i synet om dette.    Nemndas flertall , lederen og bransjens representanter, har ikke holdepunkter for å hevde at klager ikke har vært i god tro, men flertallet finner at klagers gode tro ikke er aktsom. Ved vurderingen har flertallet lagt særlig vekt på at det har vært en markert nedgang i fakturert beløp, noe klager burde oppdaget. Etter flertallets syn burde klager ha forstått at han har brukt mer strøm enn det han har betalt for. Flertallet har derfor kommet frem til at klager ikke har vært i aktsom god tro, og at Tensio har rett til å etterfakturere differansen mellom fakturert forbruk og faktisk forbruk.   Nemndas mindretall , forbrukernes representant, er av den oppfatning at det ikke er tilstrekkelige holdepunkter for å konkludere med at klager ikke har vært i aktsom god tro. Mindretallet viser til at Tensio - til tross for oppfordringer fra nemndas sekretariat, ikke har lagt frem dokumentasjon på utsendte fakturaer i tvisteperioden. Når Tensio velger å ikke komme med denne dokumentasjonen må den bevistvil som da blir skapt gå ut over Tensio. Det er således ikke sannsynliggjort at det ble opplyst om at forbruket var stipulert i de løpende fakturaene til klager. Det er heller ikke sannsynliggjort at det fremgikk tydelig visuelt av stolpediagram på fakturaer at forbruket avvek markant fra samme måned i foregående år. Det kan heller ikke ses bort i fra muligheten for at det i de løpende fakturaene kan ha blitt opplyst om at forbruket var fjernavlest, sml. f.eks. ELKN-2019-156 og ELKN-2020-38. Videre legger mindretallet vekt på at klager hadde blitt forsikret om at han med den nye AMS-måleren kunne glemme måleravlesninger da den nye måleren automatisk sørget for dette og at måleren skulle være til å stole på. Mindretallet vektlegger også at Tensio ikke på annen måte varslet klager om manglende kontakt med AMS-måleren. I lys av ovennevnte forhold er mindretallet av den oppfatning at en nedgang i forbruket på ca. 47 % i forhold til reelt forbruk, alene ikke er tilstrekkelig til å konkludere med at klager ikke var i aktsom god tro. Mindretallet mener på denne bakgrunn at klager har vært i aktsom god tro og at Tensio TN AS ikke har rett til å etterfakturere differansen mellom stipulert og faktisk forbruk.   På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt   VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede

Saken gjaldt uenighet om pris tilknyttet etterfakturering av forbruk. Klager krevde at etterfakturert forbruk faktureres med lavere pris enn for leveringspliktig strøm. Klager påberopte seg å ha vært i aktsom god tro, og anførte at det ikke har vært opplyst om at avtalen for strømleveranse var sagt opp. Klager anførte at det er urimelig at det er fakturert med dobbel kraftpris av standard abonnementspris. Lyse Elnett AS anførte at det er gitt den laveste pris for leveringspliktig strøm. Lyse Elnett AS anførte også at når klager ikke har valgt en strømleverandør medfører dette at klager har akseptert og godtatt selskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt. Lyse Elnett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Lyse Elnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om pris tilknyttet etterfakturering av forbruk.   Regelverk Standard nettleieavtale §§ 2 og 6-5.   Historikk 11.03.20 – Utstedt faktura.   Krav Klager krever at etterfakturert forbruk faktureres med lavere pris enn pris for leveringspliktig strøm.   Partenes anførsler Klager opplyser at det kontinuerlig har vært strøm i anlegget. Klager påberoper seg å ha vært i aktsom god tro, og anfører at det ikke har vært opplyst om at avtalen for strømleveranse var sagt opp. Klager mener det ikke har vært noen indikasjoner om at låvebygg har vært uten registrert måler i en periode på ti år.   Klager mener at det er urimelig at det er fakturert med dobbel kraftpris av standard abonnementspris.    Klager bestrider ikke etterfakturert forbruk på 8 000 kWh, men bestrider pris som brukes i beregningene for etterfaktureringen. Klager krever at etterfakturert forbruk faktureres med lavere pris enn pris for leveringspliktig strøm.    Lyse Elnett AS (Lyse) anfører at klager er gitt den laveste pris for leveringspliktig strøm. Det påpekes at det er kundens ansvar å bestille kraftleveranse via en strømleverandør, og det vises til §6-5.   Lyse anfører at klager ikke kan ha vært i aktsom god tro om forholdet, da det er klagers eget anlegg. Lyse mener de ikke har ansvar for annet i boligen enn måleren, og at det derfor er rimelig av Lyse å forvente at klager har kjennskap til eget anlegg.    Lyse opprettholder sitt krav, da det menes at når klager ikke har valgt en strømleverandør medfører dette at klager har akseptert og godtatt selskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt. Det opplyses om at dette fremkommer klart av standardavtalen § 2.  Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om pris tilknyttet etterfakturering av forbruk.   Det følger av Standard Nettleieavtale § 2 at dersom uttak av kraft skjer uten at gyldig nettleieavtale foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for nettleie. Dersom gyldig kraftleveringsavtale ikke foreligger, anses brukeren å ha godtatt og  tiltrådt nettselskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med regelen om leveringsplikt.   Nettselskapet har plikt til å levere strøm til kunder som ikke har egen kraftleverandør. Strøm som leveres av nettselskapet etter denne såkalte "leveringsplikten" er normalt dyrere enn strøm levert fra en kraftleverandør. Dersom nettselskapet skal fakturere etter reglene om leveringsplikt, har nettselskapet plikt til å informere kunden om virkning av at kraft blir levert i henhold til reglene om leveringsplikt og om mulighet til å velge kraftleverandør.   I denne saken har ikke Lyse Elnett AS dokumentert at det er gitt informasjon til klager om valg av kraftleverandør og leveringspliktbestemmelsene. Nemnda bemerker at det påhviler netteier å gi kunden klar og forståelig informasjon om nødvendigheten av å velge kraftleverandør. Etter nemndas syn kan derfor Lyse Elnett AS ikke kreve klager for pris for leveringspliktig kraft, men i stedet fakturere klager for den kraften han har brukt etter ordinære spotprisvilkår. Denne løsning er i tråd med nemndas praksis i tidligere saker.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.