Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om pris tilknyttet etterfakturering av forbruk. Klager krevde at etterfakturert forbruk faktureres med lavere pris enn for leveringspliktig strøm. Klager påberopte seg å ha vært i aktsom god tro, og anførte at det ikke har vært opplyst om at avtalen for strømleveranse var sagt opp. Klager anførte at det er urimelig at det er fakturert med dobbel kraftpris av standard abonnementspris. Lyse Elnett AS anførte at det er gitt den laveste pris for leveringspliktig strøm. Lyse Elnett AS anførte også at når klager ikke har valgt en strømleverandør medfører dette at klager har akseptert og godtatt selskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt. Lyse Elnett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Lyse Elnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om pris tilknyttet etterfakturering av forbruk.   Regelverk Standard nettleieavtale §§ 2 og 6-5.   Historikk 11.03.20 – Utstedt faktura.   Krav Klager krever at etterfakturert forbruk faktureres med lavere pris enn pris for leveringspliktig strøm.   Partenes anførsler Klager opplyser at det kontinuerlig har vært strøm i anlegget. Klager påberoper seg å ha vært i aktsom god tro, og anfører at det ikke har vært opplyst om at avtalen for strømleveranse var sagt opp. Klager mener det ikke har vært noen indikasjoner om at låvebygg har vært uten registrert måler i en periode på ti år.   Klager mener at det er urimelig at det er fakturert med dobbel kraftpris av standard abonnementspris.    Klager bestrider ikke etterfakturert forbruk på 8 000 kWh, men bestrider pris som brukes i beregningene for etterfaktureringen. Klager krever at etterfakturert forbruk faktureres med lavere pris enn pris for leveringspliktig strøm.    Lyse Elnett AS (Lyse) anfører at klager er gitt den laveste pris for leveringspliktig strøm. Det påpekes at det er kundens ansvar å bestille kraftleveranse via en strømleverandør, og det vises til §6-5.   Lyse anfører at klager ikke kan ha vært i aktsom god tro om forholdet, da det er klagers eget anlegg. Lyse mener de ikke har ansvar for annet i boligen enn måleren, og at det derfor er rimelig av Lyse å forvente at klager har kjennskap til eget anlegg.    Lyse opprettholder sitt krav, da det menes at når klager ikke har valgt en strømleverandør medfører dette at klager har akseptert og godtatt selskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt. Det opplyses om at dette fremkommer klart av standardavtalen § 2.  Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om pris tilknyttet etterfakturering av forbruk.   Det følger av Standard Nettleieavtale § 2 at dersom uttak av kraft skjer uten at gyldig nettleieavtale foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for nettleie. Dersom gyldig kraftleveringsavtale ikke foreligger, anses brukeren å ha godtatt og  tiltrådt nettselskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med regelen om leveringsplikt.   Nettselskapet har plikt til å levere strøm til kunder som ikke har egen kraftleverandør. Strøm som leveres av nettselskapet etter denne såkalte "leveringsplikten" er normalt dyrere enn strøm levert fra en kraftleverandør. Dersom nettselskapet skal fakturere etter reglene om leveringsplikt, har nettselskapet plikt til å informere kunden om virkning av at kraft blir levert i henhold til reglene om leveringsplikt og om mulighet til å velge kraftleverandør.   I denne saken har ikke Lyse Elnett AS dokumentert at det er gitt informasjon til klager om valg av kraftleverandør og leveringspliktbestemmelsene. Nemnda bemerker at det påhviler netteier å gi kunden klar og forståelig informasjon om nødvendigheten av å velge kraftleverandør. Etter nemndas syn kan derfor Lyse Elnett AS ikke kreve klager for pris for leveringspliktig kraft, men i stedet fakturere klager for den kraften han har brukt etter ordinære spotprisvilkår. Denne løsning er i tråd med nemndas praksis i tidligere saker.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om faktisk forbruk. Klager krevde tilbakebetalt innbetalte avlesningsgebyr. Klager krevde også erstatning for arbeid med saken, samt erstatning for tort og svie eller 1 år med gratis nettleie. Klager avviste fakturert forbruk og hevdet at selskapet bedriver svindel. Klager anførte at forbruk som Elvia AS har registrert ikke var reelle og hevdet at Elvia AS gir falske opplysninger når han tar kontakt med dem. Videre anførte klager at Elvia AS tar betalt for avlesninger som de ikke utfører, samt at Elvia AS ikke godtar innsendte avlesninger. Elvia AS anførte at feil måleravlesning fra klager førte til problemer med faktureringen. Elvia AS opplyser at det ble sendt et bilde av måler i klagers bolig, men som ble registrert på fritidsbolig. Feilen ble oppdaget ved henvendelse fra klager og faktura ble da kreditert. Elvia AS anførte at de har fulgt interne rutiner i saken, og at de innvilget målerkontroll etter at klager avviste fakturert forbruk. Elvia AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om faktisk forbruk.   Regelverk  Standard nettleieavtale § 5-2.   Historikk     08.09.20 – Feilfakturering oppdages og rettes   Krav Klager krever tilbakebetalt innbetalte avlesningsgebyrer. Klager krever kr 7500 for arbeid med saken, samt erstatning for tort og svie kr. 10 000 eller 1 år gratis nettleie.    Partenes anførsler Klager avviser fakturert forbruk, og hevder selskapet bedriver svindel. Klager mener han bør få erstatning for selskapets håndtering av saken, og anfører at det har påført han betydelige belastninger psykisk.    Klager anfører at forbruk som Elvia har registrert ikke er reelle, og hevder at Elvia gir falske opplysninger når han tar kontakt med dem.   Klager anfører at Elvia tar betalt for avlesninger som de ikke utfører, samt at Elvia ikke godtar innsendte avlesninger. Klager anfører også at Elvia fakturer for avlesning selv om antenne ble montert.    Klager anfører at Elvia ikke har vært imøtekommende når klager har tatt kontakt, og anser seg overkjørt av Elvia. Klager hevder at Elvia ser bort fra de bevis han sender inn om at faktureringen ikke er korrekt.   Klager krever tilbakebetalt innbetalte avlesningsgebyrer. Klager krever kr 7500 for arbeid med saken, samt erstatning for tort og svie kr. 10 000 eller 1 år gratis nettleie.    Elvia AS (Elvia) anfører at feil måleravlesning fra klager førte til problemer med faktureringen. Klager har tidligere hatt AMS-fritak, og dermed også manuell måleravlesning. I juni 2020 ble det sendt inn bilde av måler i klagers bolig, men som ble registrert på fritidsboligen. Det medførte faktura på kr 9 112,40 som ble produsert 08.07.20. Det hevdes at feilen ble oppdaget ved henvendelse fra klager den 08.09.20, og den feilaktige faktura da ble kreditert.   Elvia anfører at de har fulgt interne rutiner i saken, og at de innvilget en målerkontroll etter at klager avviste fakturert forbruk. Det ble oppsatt ny måler 05.11.20, og Elvia sluttet da å fakturere avlesningsgebyr til klager.   Elvia anfører at de har forsøkt å løse saken i minnelighet med klager via forklaringer samt et forlikstilbud som er avvist. Elvia avviser klagers anførsel om at selskapet bedriver svindel mot sine kunder.  Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om gebyr for manuell avlesning av målepunktet.    Klager har fremsatt flere ulike krav.   For det første gjelder klagen et krav om tilbakebetaling av avlesningsgebyrer. Nemnda viser til at gebyr for manuell avlesning av målepunktet er et offentligrettslig forhold som Reguleringsmyndighet for energi (RME) har kompetanse til å vurdere, og har vurdert.   Klager anfører at Elvia har fakturert for avlesningsgebyrer selv om Elvia ikke utfører avlesningene og at Elvia ikke aksepterer innsendte måleravlesninger. Elvia anfører at det er fakturert for avlesningsgebyr frem til det ble installert ny måler den 05.11.20. Etter nemndas syn er Elvia berettiget til å kreve avlesningsgebyr frem til målerbyttet.   For det andre krever klager kr. 7 500 for medgått tid og ekstraarbeid. Dette kravet er ikke dokumentert eller spesifisert. Etter nettleieavtalens § 13-4 begrenses erstatning til å gjelde "det økonomiske tapet" kunden er påført ved kontraktsbruddet. Medgått tid og ekstraarbeid utført av klager selv anses som hovedregel ikke som et økonomisk tap. Etter norsk rett må man i utgangspunktet påregne å bruke egen tid for å ivareta egne rettigheter.    For det tredje krever klager erstatning for tort og svie. Nemnda viser til at denne type kostnader som hovedregel ikke er erstatningsberettigede etter nettleieavtalen.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold. Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge

Saken gjaldt etterfakturering av ikke fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Subsidiært krevde klager at etterfakturert krav periodiseres og reduseres med 25 %. Klager hevdet at det må ha vært en feil med strømmåleren da målt forbruk virker unormalt høyt. Klager anførte at nettselskapet ikke har fulgt opp sin plikt i henhold til standardavtalen § 5-2. Klager anførte også at mottatt faktura ikke har korrekt periodisert forbruket. Agder Energi Nett AS anførte at det er sendt månedlige påminnelser om avlesninger per SMS. Agder Energi Nett AS påpekte at det er kundens ansvar å påse at det er registrert riktig kontaktinfo og å avlese måleren. Agder Energi Nett AS hevdet at klager er varslet tilstrekkelig om måleravlesning. Agder Energi Nett AS anførte at de ikke har mottatt noen henvendelser fra klager som indikerer at det skulle vært feil ved måleren. Agder Energi Nett AS hevdet at fakturert forbruk var rettmessig og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Agder Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.    Regelverk Standard Nettleieavtale §§ 5-2 og 6-5.    Historikk:    14.08.09 – Kundeforhold opprettet.    31.10.17 – Kundeavlesning. Målerstand 172 136 kWh.    01.06.20 – Stipulert målerstand 191 733 kWh.   22.06.20 – Målerbytte. Installasjon av AMS-måler. Målerstand 251 256 kWh.   Krav Klager avviser etterfakturert krav på kr. 52 886,24. Subsidiært krever klager at etterfakturert krav periodiseres og reduseres med 25 %.    Partenes anførsler Klager reagerer på etterfakturert krav.    Klager hevder at det må ha vært en feil med strømmåleren da målt forbruk i perioden november 2017 til juni 2020 virker unormalt høyt. Klager påpeker at forbruket er unormalt høyt i forhold til det normale forbruksmønsteret over flere år. Klager påpeker også at forbruket etter installasjon av AMS sannsynliggjør hennes påstand om at strømforbruket har vært på nivået som har vært på stipulerte fakturaer. Klager viser til at forbruket frem til siste avlesning 31.10.17 har vært på forbruksnivået til tidligere avleste målerstander og at hun derfor ikke hatt grunn til å tvile på det stipulerte forbruket eller mistenke at det var noe galt med måleren.    Klager anfører at AEN ikke har fulgt opp sin plikt i henhold til standardavtalen § 5-2. Klager påpeker at AEN ikke har avlest siden hun flyttet inn i 2009, samt at hun ikke har mottatt informasjon eller advarsel fra selskapet der hun har blitt gjort oppmerksom på at forbruket beregnes og at det i senere tid vil foretas en avregning. Klager påpeker at AEN ikke har bedt om å komme å lese av måleren på 2 år og 8 måneder. Klager mener derfor at forbruket skal reduseres med 25 % i medhold av nemndas praksis.   Klager anfører at mottatt faktura ikke har korrekt periodisering av forbruket og anfører at dette bør beregnes på nytt etter de priselementer og avgiftssatser som gjaldt den enkelte fakturatermin.    Klager avviser etterfakturert krav. Subsidiært krever klager at etterfakturert krav periodiseres og reduseres med 25 %.    Agder Energi Nett AS (AEN) viser til at i perioden fra 2011 og frem til 2017 ble det mottatt 6-11 avlesninger hvert år. Siste avlesning var 31.10.17. Forbruket ble derfor stipulert. Ved målerbytte 22.06.20 ble det avdekket et etterslep på 57807 kWh.   AEN anfører at det er sendt månedlige påminnelser om avlesninger per SMS på et telefonnummer som kunden hadde registrert helt frem til mai 2020. Det ble opplyst et nytt telefonnummer fra klagers kraftleverandør 12.05.20. AEN anfører at det i deres logg over utsendte SMS har 14 av 19 utsendinger blitt markert som feilet fra og med februar 2019. Før denne dato er ingen markert som feilet ved utsending. AEN påpeker at det er kundens ansvar å påse at det er registrert riktig kontaktinfo og å avlese måleren. AEN hevder at klager er varset tilstrekkelig om måleravlesning.    AEN anfører at måleren ble kassert etter målerbyttet da de ikke har mottatt noen henvendelser fra klager som indikerer at det skulle vært feil ved måleren og det heller ikke ble oppdaget feil ved målerbyttet.    AEN anfører at overgangen til Elhub 18.02.19 medførte system utfordringer å korrigere målerstandene før denne datoen. AEN anfører at det er til klagers fordel at forbruket kun fordeles tilbake til 18.02.19 da kraftprisene har vært lavere i etterkant av 18.02.19 enn før.    AEN hevder fakturert forbruk er rettmessig og opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.  Saken reiser flere spørsmål.   For det første gjelder klagen om det var en feil ved måleren og at denne ikke ga uttrykk for korrekte verdier. Måling av strømforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Dersom det ikke er funnet feil på måleren, må kunden, om hun likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. I dette tilfellet ble måleren byttet den 22.06.20 og deretter kassert uten at den ble kontrollert for feil.  Nemnda viser til at det i energibransjen ikke er rutine for eller krav om at målere skal oppbevares etter at de er utskiftet. Bevissituasjonen i denne saken ville vært enklere å vurdere om måleren var blitt kontrollert. Nemnda kan imidlertid, ut fra selskapets stipuleringer på den gamle måleren, ikke se at det er grunnlag for å rette kritikk mot energiselskapet for at måleren ikke ble kontrollert før kassering.   Nemndas vurdering er at det ikke er påvist tilstrekkelige holdepunkter for eller tilstrekkelig sannsynliggjort et lavere forbruk enn det som er målt. Nemnda er videre av den oppfatning at det målte forbruket er påregnelig.  I og med at det ikke er sannsynliggjort feil med måler eller strømnett og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det mest sannsynlig at strømmen er brukt.   For det andre gjelder saken om kravet bør reduseres som følge av brudd på nettselskapets plikter i henhold til nettleieavtalen § 5-2. AEN anfører at det er sendt klager månedlige påminnelser om måleravlesning per SMS. Disse har imidlertid ikke blitt mottatt av klager, da klagers telefonnummer ikke lenger var i bruk. Etter nemndas syn er det i kundens interesse å oppdatere kontaktinformasjon og informere energiselskapet om dette, og det er ikke urimelig å forvente at dette gjøres. Etter nemndas mening har AEN fulgt opp nettleieavtalen § 5-2 på en tilfredsstillende måte.  Det tredje spørsmålet gjelder periodisering. Nemnda kan ikke se om merforbruket er fordelt over hele feilperioden. Nemnda bemerker at en slik manglende periodisering kan medføre at etterfaktureringskravet blir høyere eller lavere enn om merforbruket blir fordelt utover hele etterberegningsperioden. Elklagenemnda har lignende saker tidligere kommet til at merforbruket må fordeles utover feilperioden, og beregnes etter de priselementer og avgiftssatser som gjaldt i den enkelte fakturatermin. Klager har ikke plikt til å betale noe mer enn det en slik periodisering vil gi.   Nemnda bemerker for øvrig at det kan synes rimelig at klager tilbys en nedbetalingsplan i denne saken.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager avviste krav om bruddgebyr. Klager hevdet NorgesEnergi AS ikke hadde grunnlag for å ilegge bruddgebyr og hevdet at NorgesEnergi AS ikke har overholdt avtalen. Klager anførte at kravet gjelder en leveranse som ikke ble gjort til avtalt tidspunkt. Klager påpekte at oppstart skjedde 6 måneder senere og kostet han tid og ekstra utgifter da uteblivelse av strømlevering utløste leveringspliktig strøm. NorgesEnergi AS viste til at strømbestilling ikke ble gjennomført da oppgitt adresse ikke var registrert på klagers navn. NorgesEnergi AS anførte at kundeforholdet varte i to perioder og at klager ikke overholdt avtaletiden i henhold til avtalevilkårene. NorgesEnergi AS opprettholdt krav om bruddgebyr. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.    Regelverk Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.   Krav Klager avviser krav om bruddgebyr på kr. 500.   Partenes anførsler    Klager avviser krav om bruddgebyr.    Klager hevder at NorgesEnergi ikke hadde grunnlag for å ilegge bruddgebyr og hevder at NorgesEnergi ikke har overholdt avtalen.    Klager anfører at kravet på kr 500 gjelder en leveranse som ikke ble gjort til avtalt tidspunkt. Klager påpeker at oppstart skjedde 6 måneder senere og kostet han tid og ekstra utgifter da uteblivelse av strømlevering utløste leveringspliktig strøm.    Klager anfører at det ble inngått avtale med NorgesEnergi per telefon om at bruddgebyret skulle frafalles dersom klager fortsatte som kunde og NorgesEnergi dekket mellomlegget for leveringspliktig strøm. Klager anfører at NorgesEnergi ikke fulgte opp dette og derfor ønsket han ikke å fortsette som kunde.    NorgesEnergi AS (NorgesEnergi) viser til de mottok en bestilling fra klager etter salg i Elkjøp den 03.07.19. Strømavtalen ble ikke gjennomført da oppgitt adresse ikke var registrert på klagers navn. For å kunne gjennomføre bestillingen ble det sendt gjentatte ganger SMS og telefonsamtaler som ikke ble besvart av klager. Da bestillingen ikke ble gjennomført ble det utstedt et bruddgebyr på kr 500.   NorgesEnergi anfører at det ble avtalt at de skulle dekke mellomlegget for leveringspliktig strøm og kunden selv skulle sende inn kopi av faktura fra nettselskapet for utregning. NorgesEnergi påpeker at de ikke har mottatt kopier av faktura som avtalt.    NorgesEnergi anfører at kundeforholdet var i to perioder og at klager ikke overholdt avtaletiden i henhold til avtalevilkårene.    NorgesEnergi opprettholder krav om bruddgebyr.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om bindende avtale er inngått, herunder spørsmål om klager kan gå fra avtalen uten å betale bruddgebyr.  Ut fra de foreliggende opplysninger, legger nemnda til grunn at klager inngikk en strømavtale med NorgesEnergi i butikken Elkjøp. Videre legger nemnda til grunn at strømavtalen klager inngikk hadde 9 måneders bindingstid og et bruddgebyr på kr 500 hvis kunden går fra avtalen før utløpet av bindingstiden.   NorgesEnergi anfører at strømavtalen ikke ble direkte gjennomført etter klagers bestilling da oppgitt adresse ikke var registrert i klagers navn. NorgesEnergi har kontaktet klager gjentatte ganger per SMS og telefon uten at klager har besvart henvendelsene. Nemnda kan ikke se at NorgesEnergi kan klandres eller holdes ansvarlig for at strømavtalen ikke ble gjennomført.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold. Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår tilknyttet tilleggsproduktet Strømkonto. Klager bestred skyldig beløp på Strømkonto. Klager anførte at hun aldri har godkjent at NorgesEnergi kan opparbeide kreditt i hennes navn som ikke er et fastsatt beløp. Klager hevdet at NorgesEnergi ikke har forholdt seg til generell god forretningsskikk i behandlingen av hennes klage og at dette har medført en uoversiktlig situasjon hvor klager sitter med utestående kreditt. NorgesEnergi AS anførte at det utestående beløp på Strømkonto kan finnes i "min side"-funksjonen på deres hjemmesider, og at dette statueres på hver faktura som tilsendes kunder med dette produktet. NorgesEnergi anførte at de ikke kan bebreides for at klager ikke har satt seg inn i avtalens vilkår. NorgesEnergi avviste klagers påstand. Klager ble enstemmig gitt medhold. Saken gjelder uenighet om avtalevilkår tilknyttet tilleggsproduktet Strømkonto.   Regelverk Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk : 21.01.13 – Kundeforhold opprettet.    15.12.17 – Avtale om tilleggsproduktet Strømkonto inngått.    01.08.20 – Avtale om tilleggsproduktet Strømkonto avsluttet.    Krav Klager bestrider skyldig beløp på Strømkonto på kr 5 198,55   Partenes anførsler Klager anfører at hun aldri har godkjent at NorgesEnergi kan opparbeide kreditt i hennes navn som ikke er et fastsatt beløp. Klager reagerer på at beløpet som er utestående på kr 5 198,55 og påpeker at utestående beløp burde vært mye tydeligere kommunisert ovenfor henne, og at dette burde være klart opplyst på månedlig basis.   Klager mener at NorgesEnergi ikke har forholdt seg til generell god forretningsskikk i behandlingen av hennes klage, og at dette har medført en uoversiktlig situasjon hvor klager sitter med utestående kreditt.    Klager krever at komplett kredittbeløp skal fremkomme i beløpsfeltet ved betaling av månedlige faktura i nettbank, og mener dette fremkommer som retningslinjer fra Finanstilsynet i 2016.   Klager bestrider skyldig beløp på Strømkontoen.   NorgesEnergi AS (NorgesEnergi) anfører at klagen bør avvises på grunnlag av at det ikke foreligger et reelt behov for behandling av saken, da det ikke foreligger et reelt krav. NorgesEnergi anfører også at nemnda ikke har kompetanse til å behandle tvisten, da tvistens kjerne er produktet Strømkonto som er en betalingsløsning.   NorgesEnergi opplyser at det utestående beløp på Strømkonto kan finnes i "min side"-funksjonen på deres hjemmesider, og at dette fremgår av hver faktura som tilsendes kunder med dette produktet. NorgesEnergi mener at de ikke kan bebreides for at klager ikke har satt seg inn i avtalens vilkår.   Det anføres at forskrift om fakturering av kredittkortgjeld mv som klager referer til ikke gjelder selskapets betalingsløsning. NorgesEnergi mener også at deres informasjonsplikt i tilknytning til produktet er ivaretatt i forbindelse med tilleggsproduktet Strømkonto.   NorgesEnergi avviser klagers påstand om at det er gitt mangelfull informasjon om kredittelementet i Strømkonto, og i at det er opptrådt i strid med god forretningsskikk.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.   Klager har fremsatt to krav. For det første et krav om at kostnader knyttet til Strømkonto slettes. For det andre et krav om at nemnda gir en rådgivende uttalelse om produktet Strømkonto.  Ut fra foreliggende opplysninger, legger nemnda til grunn at klager har vært aktiv med betalingsformen Strømkonto fra 15.12.17 til 01.08.20. Strømkonto er en betalingsform som skal gi kunder anledning til å jevne ut strømkostnadene likt på årets 12 måneder.    Det følger av markedsføringsloven § 11 at:    "Før en avtale blir inngått, skal den næringsdrivende innhente forbrukerens uttrykkelige samtykke til enhver betaling utover vederlaget for hovedytelsen. Dersom slikt samtykke ikke er innhentet, men er lagt til grunn ved bruk av standardløsninger som forbrukeren må velge bort for å unngå tilleggsbetaling, har forbrukeren rett til å få tilbakeført tilleggsbetalingen."    I denne saken er det omtvistet mellom partene om det er inngått avtale om tilleggsproduktet Strømkonto. Nemnda kan ikke se at NorgesEnergi har dokumentert at det er inngått avtale om Strømkonto. Nemnda bemerker at ordrebekreftelsen ikke bekrefter noe om Strømkonto. Nemnda legger derfor til grunn at det ikke er inngått avtale om Strømkonto, og har derfor kommet frem til at NorgesEnergi må refundere kostnadene knyttet til Strømkontoen for hele avtaleperioden. Tilbakebetalingsplikten gjelder månedsgebyrer og rentekostnader.   Hva gjelder klagers krav om rådgivende uttalelse om produktet Strømkonto, viser nemnda til at nemndas mandat er å avgjøre konkrete tvistesaker, og ikke gi generelle uttalelser om lovligheten av ulike avtaletyper. I etterkant av nemndas møte, men før vedtaket ble skrevet, har Oslo tingrett den 25. januar 2022, saksnr. 21-172719TVI-TOSL/08, avsagt en dom som berører klagers spørsmål. Nemnda viser til denne til klagers orientering.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold, ved at NorgesEnergi må refundere kostnadene knyttet til tilleggsproduktet Strømkonto.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold. Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste fakturert krav. Klager anførte at Hafslund Strøm AS har brutt avtalen som ble inngått ved å ikke justere klagers månedlige beløp, og ved å ikke informere om avviket før oppsigelse ble gitt. Klager anførte også at opphørsfaktura var uspesifisert og at det er vanskelig å skaffe oversikt over fakturagrunnlaget. Hafslund Strøm AS anførte at det ikke var grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie, samt tilleggstjenester. Hafslund Strøm AS erkjente at det er oppstått en feil i deres systemer, slik at klagers økte strømforbruk ikke ble fanget opp. Hafslund Strøm AS viste til avtalens vilkår hvor det fremgår at klager fortsatt vil være ansvarlig for betaling av eget forbruk. Hafslund Strøm AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Hafslund Strøm AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.   Regelverk  Standard kraftleveringsavtale § 1-2.   Historikk :    26.06.19 – Kundeforhold startes opp   15.11.19 – Klagers saldo tilgjengeliggjøres på selskapets funksjon "Min side"   07.06.20 – Klager sier opp avtalen   Krav Klager avviser fakturert krav på kr 25 267,13.   Partenes anførsler Klager avviser at han er forpliktet til å betale opphørsfaktura for strømleveransen, tilleggstjenesten om lik betaling i avtalen samt gjennomfakturert nettleie.    Klager anfører at Hafslund har brutt avtalen som ble inngått ved å ikke justere klagers månedlige beløp, og ved å ikke informere om avviket før oppsigelse ble gitt.    Klager mener opphørsfakturaen er uspesifisert, og mener at det er vanskelig å skaffe oversikt over fakturagrunnlaget. Klager mener fakturaens utforming strider med vilkårene i avtalen.    Klager avviser fakturert krav.    Hafslund Strøm AS (Hafslund) anfører at det ikke er grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie, samt tilleggstjenester.    Hafslund opplyser at tjenesten "Lik betaling" er en betalingstjeneste som gir selskapets kunder anledning til å fordele strømutgifter jevnt ut over året, ved at et fastsatt beløp faktureres hver måned i løpet av året basert på kundens faktiske strømforbruk og strømpriser.   Hafslund erkjenner at tilleggstjenesten "Lik betaling" ikke har fungert som forutsatt, og at klager derfor ikke skal betale for denne tjenesten.    Hafslund hevder at det totale utestående beløp er kr 24 019,13. Hafslund erkjenner at det er oppstått en feil i deres systemer, slik at klagers økte strømforbruk ikke ble fanget opp. Hafslund avviser at feilen kan medføre at klager ikke skal betale for det faktiske forbruket, og viser til avtalens vilkår hvor det fremgår at klager fortsatt vil være ansvarlig for betaling av eget forbruk.    Hafslund opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.   I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro.  Ut fra foreliggende opplysninger og dokumentasjon, legger nemnda til grunn at klager har vært aktiv med betalingstjenesten "Lik betaling". Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren, som forutsetningsvis er litt høyere enn forventet forbruk i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet forbruk i vinterhalvåret. Poenget med tjenesten er å jevne ut kundens månedlige innbetalingsforpliktelse over årets 12 måneder. De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot Lik betaling-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo. I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det har vært en faktureringsfeil. Hafslund har erkjent at det har vært en feil i deres systemer som har medført at klagers økte strømforbruk ikke har blitt fanget opp. Dette har ført til at det jevne beløpet til betalingstjenesten ikke har blitt oppjustert og det er derfor blitt opparbeidet en negativ saldo på Lik betaling-kontoen.   Spørsmålet er følgelig om klager var i aktsom god tro. Dette beror på en konkret vurdering. Nemnda legger særlig vekt på at klager ikke fikk informasjon om den negative saldoen på Lik betaling-kontoen eller at det var noe utestående krav i de løpende fakturaene. Klager hadde derfor heller ingen forutsetning for å vite noe om dette. Etter nemndas syn har ikke Hafslund sannsynliggjort at det er gitt tilstrekkelig informasjon om utestående krav i kontoen betalingstjenesten "Lik Betaling" til klager. Nemnda mener på denne bakgrunn at klager har vært i aktsom god tro og Hafslund har derfor ikke rett til å kreve tilleggsbetaling.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klager gis medhold.  Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om oppsigelse av strømavtale. Klager avviste fakturert krav for tidligere bolig etter meldt flytting. Klager anførte at hun sendte melding om flytting og at dette var ment som en oppsigelse på hennes tidligere adresse. Klager anførte at hun registrerte ny måler på sin avtale samtidig som hun meldte flytting, og mente at dette bør være godt nok for å vise at hennes intensjon var å si opp på tidligere adresse. Fjordkraft AS bekreftet at klager meldte flytting i deres systemer den 04.02.20, men anførte at det ikke var registrert noen oppsigelse av avtale på dette tidspunktet. Det ble påpekt at klager i skjemaet for registrering av flytting ikke har huket av for oppsigelse. Fjordkraft AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om oppsigelse av strømavtale.   Regelverk Standard kraftleveringsavtale §§ 5-4 og 5-5.   Historikk    04.02.20 – Klagers flytting meldes inn til Fjordkraft  Krav   Klager avviser fakturert krav for tidligere bolig etter meldt flytting 04.02.20.   Partenes anførsler:   Klager   anfører at hun sendte melding om flytting den 04.02.20 og at dette var ment som en oppsigelse på hennes tidligere adresse. Det opplyses om at tidligere utleier leste av måleren og tok tilbake boligen den 31.01.20. Klager avviser derfor at hun skal betale for strøm for denne boligen frem til 08.03.20.    Klager anfører at hun registrerte ny måler på sin avtale samtidig som hun meldte flytting, og mener dette bør være godt nok for å vise at hennes intensjon var å si opp på tidligere adresse.    Klager mener at Fjordkrafts skjemaer på nettsidene er misvisende, da hun var sikker på at oppsigelse på gammel adresse var i orden fra 04.02.20. Klager mener at hun ikke kan lastes for dette, og at det er Fjordkraft som bør bære ansvaret for situasjonen som er oppstått.   Klager avviser fakturert krav for tidligere bolig etter meldt flytting 04.02.20.   Fjordkraft AS  (Fjordkraft)   bekrefter at klager meldte flytting i deres systemer den 04.02.20, men anfører at det ikke var registrert noen oppsigelse av avtale på dette tidspunktet. Det påpekes at klager i skjemaet for registrering av flytting ikke har huket av for oppsigelse. Det opplyses at klager kontaktet kundeservice den 06.03.20, og at det da ble registrert en oppsigelse av avtalen fra og med 08.03.20.   Fjordkraft anfører at klager har misforstått de ulike skjemaene på nettsiden, og at det er slik problemstillingen har oppstått.   Fjordkraft opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om oppsigelse av strømavtale.   Klager anfører at det ble sendte melding om flytting og at dette var ment som en oppsigelse på hennes tidligere adresse. Fjordkraft anfører at klager har meldt inn flytting, men at det ikke var huket av for oppsigelse av strømavtalen.   Det er uomtvistet at klager har meldt inn flytting ved innsendelse av flytteskjema via Fjordkraft sine nettsider. Av flytteskjemaet fremgår det blant annet: "Her er adressene vi har registrert på deg. Hvis du skal si opp strømmen på en av disse adressene kan du velge det her. Hvis ikke kan du gå videre til neste steg for å registrere din nye adresse." Kunden må altså huke av for å si opp strømavtalen på registrert adresse.  Når det er opplyst så tydelig i flytteskjemaet at det må hukes av for å si opp strømmen, må klager forstå at dette er et krav for oppsigelse av strømavtalen. Nemnda legger derfor til grunn at innsendt flyttemelding ikke er tilstrekkelig som oppsigelse av strømavtalen.  Nemnda bemerker likevel at det ikke er et klart skille mellom oppsigelse og flytting, og at det derfor kan virke forvirrende for forbrukerne. Nemnda mener derfor at Fjordkraft kan kommunisere enda tydeligere til forbrukerne at flyttemelding ikke regnes som oppsigelse av strømavtale.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 27. september 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om oppsigelse av strømavtale. Klager avviste fakturert krav for tidligere bolig etter meldt flytting. Klager anførte at hun sendte melding om flytting og at dette var ment som en oppsigelse på hennes tidligere adresse. Klager anførte at hun registrerte ny måler på sin avtale samtidig som hun meldte flytting, og mente at dette bør være godt nok for å vise at hennes intensjon var å si opp på tidligere adresse. Fjordkraft AS bekreftet at klager meldte flytting i deres systemer den 04.02.20, men anførte at det ikke var registrert noen oppsigelse av avtale på dette tidspunktet. Det ble påpekt at klager i skjemaet for registrering av flytting ikke har huket av for oppsigelse. Fjordkraft AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om oppsigelse av strømavtale.   Regelverk Standard kraftleveringsavtale §§ 5-4 og 5-5.   Historikk    04.02.20 – Klagers flytting meldes inn til Fjordkraft  Krav   Klager avviser fakturert krav for tidligere bolig etter meldt flytting 04.02.20.   Partenes anførsler:   Klager   anfører at hun sendte melding om flytting den 04.02.20 og at dette var ment som en oppsigelse på hennes tidligere adresse. Det opplyses om at tidligere utleier leste av måleren og tok tilbake boligen den 31.01.20. Klager avviser derfor at hun skal betale for strøm for denne boligen frem til 08.03.20.    Klager anfører at hun registrerte ny måler på sin avtale samtidig som hun meldte flytting, og mener dette bør være godt nok for å vise at hennes intensjon var å si opp på tidligere adresse.    Klager mener at Fjordkrafts skjemaer på nettsidene er misvisende, da hun var sikker på at oppsigelse på gammel adresse var i orden fra 04.02.20. Klager mener at hun ikke kan lastes for dette, og at det er Fjordkraft som bør bære ansvaret for situasjonen som er oppstått.   Klager avviser fakturert krav for tidligere bolig etter meldt flytting 04.02.20.   Fjordkraft AS  (Fjordkraft)   bekrefter at klager meldte flytting i deres systemer den 04.02.20, men anfører at det ikke var registrert noen oppsigelse av avtale på dette tidspunktet. Det påpekes at klager i skjemaet for registrering av flytting ikke har huket av for oppsigelse. Det opplyses at klager kontaktet kundeservice den 06.03.20, og at det da ble registrert en oppsigelse av avtalen fra og med 08.03.20.   Fjordkraft anfører at klager har misforstått de ulike skjemaene på nettsiden, og at det er slik problemstillingen har oppstått.   Fjordkraft opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om oppsigelse av strømavtale.   Klager anfører at det ble sendte melding om flytting og at dette var ment som en oppsigelse på hennes tidligere adresse. Fjordkraft anfører at klager har meldt inn flytting, men at det ikke var huket av for oppsigelse av strømavtalen.   Det er uomtvistet at klager har meldt inn flytting ved innsendelse av flytteskjema via Fjordkraft sine nettsider. Av flytteskjemaet fremgår det blant annet: "Her er adressene vi har registrert på deg. Hvis du skal si opp strømmen på en av disse adressene kan du velge det her. Hvis ikke kan du gå videre til neste steg for å registrere din nye adresse." Kunden må altså huke av for å si opp strømavtalen på registrert adresse.  Når det er opplyst så tydelig i flytteskjemaet at det må hukes av for å si opp strømmen, må klager forstå at dette er et krav for oppsigelse av strømavtalen. Nemnda legger derfor til grunn at innsendt flyttemelding ikke er tilstrekkelig som oppsigelse av strømavtalen.  Nemnda bemerker likevel at det ikke er et klart skille mellom oppsigelse og flytting, og at det derfor kan virke forvirrende for forbrukerne. Nemnda mener derfor at Fjordkraft kan kommunisere enda tydeligere til forbrukerne at flyttemelding ikke regnes som oppsigelse av strømavtale.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 27. september 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjelder gjenåpning i sak 19-700 behandlet 05.02.21 der klager ikke ble gitt medhold. Nemnda opprettholder sitt vedtak av 05.02.21. Saken gjelder gjenåpning.    Det ble fattet vedtak 05.02.21: Klager gis ikke medhold.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder gjenåpning.   Nemnda viser til nemndsavtalen pkt. 8.1 om adgangen til å begjære gjenåpning:   "Partene i en sak som sekretariatet eller nemnda har avgjort og som er avsluttet, kan begjæres gjenåpnet. Gjenåpning forutsetter at den som begjærer gjenåpning legger fram nye vesentlige opplysninger som anses av betydning for sakens utfall og som ikke tidligere kunne ha vært fremlagt."   Ut i fra disse vilkårene, er nemnda kommet frem til at det ikke er grunnlag for gjenåpning eller utfyllende begrunnelse da klager ikke har lagt fram nye vesentlige opplysninger som anses av betydning for sakens utfall og som ikke tidligere kunne ha vært fremlagt. Nemnda opprettholder sitt vedtak av 05.02.21.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om krav om kompensasjon for linjerydding og manglende varsling. Klager krevde kompensasjon for manglende varsling og linjerydding. Klager anførte at hun ikke var blitt varslet om linjerydding og at dette medførte at hun mistet sitt eneste tre i hagen. Klager reagerte på at nettselskapet har tatt seg inn på hennes eiendom uten tillatelse. Valdres Energi Nett AS erkjente at klager skulle vært varslet, men at klagers kontaktinformasjon ikke var registrert i deres varslingssystem som har ført til at dette har bortfalt. Valdres Energi Nett AS opplyste at ryddingen ble varslet i lokal presse i forkant. Valdres Energi Nett AS anførte at kvisting av treet ikke ville blitt gjort annerledes selv om klager hadde blitt varslet på forhånd. Valdres Energi Nett AS avviser klagers krav og påstander i tilknytning til selve ryddearbeidet og hvordan dette ble utført. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Valdres Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om krav om kompensasjon for linjerydding og manglende varsling.   Regelverk Forskrift om elektriske forsyningsanlegg § 7-4. Standard tilknytningsavtale § 3-6   Historikk 07.05.19 – Varsling iverksettes med SMS-utsending til hjemmelshavere   11.05.19 – Rydding i området varsles i lokal presse   Oktober 2019 – rydding i klagers område utføres.   Krav Klager krever kompensasjon for manglende varsling og linjerydding.   Partenes anførsler Klager  krever kompensasjon for kvisting av et tre som ledd i linjerydding utført av nettselskapet. Klager hevder å ikke ha blitt varslet om dette, og er oppgitt over å ha mistet sitt eneste tre i hagen. Det menes også at jobben som ble gjort ikke var estetisk god i forhold til at dette er et tre i en privat hage. Det hevdes at treet som ble kuttet var tilholdssted for hekkende rovfugl i området.   Klager mener at hun skulle vært varslet om arbeidet på forhånd, slik at de kunne kommet til en enighet om dette i forkant av arbeidet. Klager reagerer også på at selskapet har tatt seg inn på hennes eiendom uten tillatelse til dette.   Klager mener selskapets tidligere fremsatte forlikstilbud om erstatning på kr 1 042 ikke er tilstrekkelig vederlag for manglende varsling av arbeidet.   Valdres Energi Nett AS  (VEN)   erkjenner at klager skulle vært varslet, men at det ikke var kontaktinformasjon på klager i deres varslingssystem som har ført til at dette har bortfalt. VEN opplyser at ryddingen ble varslet i lokal presse i forkant.    VEN anfører at kvisting av treet ikke ville blitt gjort annerledes selv om klager hadde blitt varslet om det på forhånd, og påpeker at kvistingen som ble gjort er i tråd med gjeldende krav i forskrift og således ikke ulovlig etter forskrift om elektriske forsyningsanlegg § 7-4.   Vedrørende klagers påstand om hekkende rovfugl mener selskapet at dette ikke er noe klager har informert om tidligere i hendelsesforløpet, og mener dette er udokumentert av klager etter oppfordring om dette. VEN hevder å ha snakket med kommunen hvor klager bor, hvor det ble opplyst at det ikke er registrert hekkende rovfugl i området i miljødirektoratet sin artsdatabase.   VEN anser sakens kjerne for å være manglende varsling, og avviser alle krav og påstander i tilknytning til selve ryddearbeidet og hvordan dette ble utført. VEN anfører at varslingen ble gjort etter hva en kan forvente i tråd med standard tilknytningsavtale § 3-6.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om linjerydding.   I henhold til Standard Tilknytningsvilkår § 3-6 kan nettselskapet etter forhåndsvarsel til grunneier foreta nødvendig kvisting og rydding av trær av sikkerhetsmessige hensyn og for å hindre skade på ledningene.   I denne saken anfører Valdres Energi Nett AS at alle hjemmelshavere i området ble varslet om linjerydding ved SMS-utsendelse den 07.05.19. Varslingen ble fulgt opp av avisannonse den 11.05.19, i tillegg til selskapets nettsider. Klager ble ikke varslet per SMS da klagers kontaktinformasjon ikke var registrert i varslingssystemet. Etter nemndas syn har Valdres Energi Nett AS varslet i henhold til retningslinjene. Nemnda bemerker at det er i kundens interesse å registrere kontaktinformasjon og informere energiselskapet om dette, og det er ikke urimelig å forvente at dette gjøres.   Nemnda registrerer at Valdres Energi Nett AS har fremsatt et rimelig tilbud om kompensasjon som vederlag for at klager ikke ble varslet direkte per SMS, samt tilbudt beplanting av et nytt tre.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 23. august 2021 Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om erstatningsansvar etter fasebrudd. Klager krevde forsikringens egenandel dekket. Klager hevdet at fasebrudd medførte stor fare for trefase motordrifter og at dette fasebruddet medførte havari for klagers vannpumpe. Klager anførte at fasebruddet i hans anlegg er en mangel ved nettselskapets ytelse. Klager hevdet at nettselskapet ikke har godtgjort at årsaken til fasebruddet var utenfor deres kontroll. Røros E-verk Nett AS anførte at de ikke har økonomisk ansvar for klagers ødelagte utstyr, da hendelsen skyldtes noe som nettselskapet ikke kunne unngå med rimelige metoder eller midler. Røros E-verk Nett AS mente at det ikke var grunnlag for erstatning da klagers forsikringsselskap ville gått direkte til selskapet dersom skaden skyldtes feil som selskapet svarer for. Subsidiært anførte Røros E-verk Nett AS at klagers forsikringsselskap må ta opp kravet som regress mot selskapets forsikringsselskap. Røros E-verk Nett AS avviste at fasebruddet skyldtes manglende vedlikehold eller forhold som var forutsigbare for nettselskapet. Røros E-verk Nett AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Røros E-verk Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om erstatningsansvar etter fasebrudd.   Regelverk   Standard nettleieavtale § 13-1.   Historikk 25.02.20 – Fasebrudd.   Krav Klager krever forsikringens egenandel på kr 10 000 dekket.   Partenes anførsler Klager  hevder at fasebrudd medfører stor fare for trefase motordrifter, og at dette fasebruddet medførte havari for klagers vannpumpe. Klager anfører at fasebruddet i hans anlegg er en mangel ved nettselskapets ytelse.   Klager avviser selskapets anførsel om at de ikke har utøvd forsett ved hendelsen, og at dette derfor frigir dem fra økonomisk ansvar. Klager påpeker at det ikke er krav om forsett etter Standard nettleieavtale §13-1. Klager mener at nettselskapet ikke har godtgjort at årsaken til fasebruddet er utenfor deres kontroll.   Klager krever forsikringens egenandel dekket.    Røros E-verk Nett AS  (REN) mener de ikke har økonomisk ansvar for klagers ødelagte utstyr, da hendelsen skyldtes noe som nettselskapet ikke kunne unngå med rimelige metoder eller midler.    REN mener at det ikke er grunnlag for erstatning da klagers forsikringsselskap ville gått direkte til selskapet dersom skaden skyldtes feil som selskapet svarer for. Subsidiært anførte REN at klagers forsikringsselskap må ta opp kravet som regress mot selskapets forsikringsselskap, dersom nemnda skulle komme til at selskapet er økonomisk ansvarlige for skaden som er oppstått.   REN avviser at fasebruddet skyldtes manglende vedlikehold eller forhold som var forutsigbare for nettselskapet.   REN opplyser om to andre kunder har meldt inn skader etter fasebruddet.   REN avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav om dekning av forsikringens egenandel etter fasebrudd.   I henhold til avtalens § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.  For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings- eller kontrollmulighet.  Hvorvidt kontrollansvaret kan gjøres gjeldende eller ikke, beror på en konkret vurdering. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på nettselskapet. Selskapet må sannsynliggjøre at årsaken ligger utenfor kontroll for å unngå ansvar for tap/skade hos kunden. Der det er mulig å konstatere en spesiell årsak, må det redegjøres for denne og hvorfor dette er årsaken til skaden.  I denne saken er det ubestridt at det har vært en feil i Røros E-verk Nett AS sitt nett, og at feilen skyldes et sikringsbrudd. Feilen har ført til driftsforstyrrelse hos klager med en utkobling av nettet. Avbruddet er et kontraktsbrudd (forsinkelse) i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1.    Det avgjørende spørsmålet i saken er om feilen i Røros E-verk Nett AS sitt nett er innenfor selskapets kontrollsfære, jf. § 13-1.    Elklagenemndas sekretariat har oppfordret Røros E-verk Nett AS i brev av 19.09.20 til å gi en fremstilling av hendelsesforløpet. I sekretariatets brev fremgår det blant annet:    "Vi viser til bestemmelser om kontrollansvar som er regulert i nettleieavtalen. Her går frem at nettselskapet er ansvarlig med mindre nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll. Vi ber om en slik redegjørelse."    Røros E-verk Nett AS har ikke redegjort for årsaken til sikringsbruddet.    Nemnda tar utgangspunkt i at nettleieavtalens ordlyd er klar. Det er selskapet som må føre bevis for at årsaken til kontraktsbruddet ligger utenfor selskapets kontroll. Hva som nærmere ligger i bevisføringsplikten vil kunne variere fra sak til sak. I denne saken er nemnda av den oppfatning at Røros E-verk Nett AS ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at årsaken til skaden hos klager var utenfor innklagedes kontrollsfære. Nemnda mener at som et minimum må påvise konkrete forhold som tilsier at feilen ligger utenfor deres kontroll. Når det ikke gjøres må usikkerhet omkring årsaken gå ut over den part som har bevisbyrden i henhold til nettleieavtalen.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om erstatning etter fasebrudd. Klager krevde erstatning for ødelagt elektronikk. Klager anførte at det har vært spenningsutfall og at dette er årsaken til at kjøleskap, router og komfyrvakt sluttet å fungere. Klager anførte at nettselskapet ikke i stor nok grad følger opp rydding av linjer og lignende, noe som har medført flere strømbrudd i området. VOKKS Nett AS avviste erstatningsansvar, da nettselskapet har teknisk løsning med sikringer i alle tre faser som løser ut ved feil, uavhengig av hverandre. VOKKS Nett AS anførte at elektronisk utstyr skal tåle et fasebrudd, og at dette må sikres i hvert enkelt tilfelle av kunder. Klager ble enstemmig gitt medhold. VOKKS Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om erstatning etter fasebrudd.   Regelverk Standard nettleieavtale § 13-1.   Historikk    14.04.20 – Sikringsbrudd.   Krav Klager krever erstatning for ødelagt elektronikk pålydende kr. 14 500.   Partenes anførsler Klager  anfører at det har vært et spenningsutfall på dagtid i april 2020 som ikke ble oppdaget umiddelbart. Det opplyses om at det tok noe tid før nettselskapet kuttet strømmen. Klager hevder at spenningsutfallet er årsaken til at kjøleskap, router og komfyrvakt sluttet å fungere.   Klager mener at man bør kunne forvente at levering av strøm samt kvaliteten på det som leveres tilfredsstiller kravene for dette. Klager mener nettselskapet ikke i stor nok grad følger opp rydding av linjer og lignende, noe som har medført flere strømbrudd i området.    Klager mener at det ikke kan kreves at kunder selv skal sikre seg mot slike hendelser i forhold til eget elektronisk utstyr, og mener at dette er en uberettiget ansvarsfraskrivelse.    Klager hevder at også naboen fikk ødelagt elektronisk melkeutstyr til en kostnad på 100 000 kr i forbindelse med fasebruddet, og at dette påviser en klar årsakssammenheng.   Klager krever at nettselskapet erstatter ødelagt elektronikk tilsvarende kr 14 500, og mener at kostnaden ved nyinnkjøp av de ødelagte produktene vil være enda høyere enn dette.   VOKKS Nett AS  (VOKKS)   anfører at de ikke kan garantere 100 prosent oppetid på strømnettet.    VOKKS avviser at de har erstatningsansvar ovenfor klager, da nettselskapet har teknisk løsning med sikringer i alle tre faser som løser ut ved feil uavhengig av hverandre, noe som er standard i energiforsyningen i Norge.   VOKKS mener at elektronisk utstyr skal tåle et fasebrudd, og at dette må sikres i hvert enkelt tilfelle av kunder. VOKKS opplyser om at det ikke er andre kunder i området som har klaget vedrørende dette fasebruddet.   VOKKS avviser klagers krav.    Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om erstatning etter fasebrudd.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.   For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings eller kontrollmulighet.   Hvorvidt kontrollansvaret kan gjøres gjeldende eller ikke, beror på en konkret vurdering. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på nettselskapet. Selskapet må sannsynliggjøre at årsaken ligger utenfor kontroll for å unngå ansvar for tap/skade hos kunden. Der det er mulig å konstatere en spesiell årsak, må det redegjøres for denne og hvorfor denne er årsaken til skaden.   I denne saken er det ubestridt at det har vært en feil i VOKKS Nett AS sitt nett, og at feilen skyldes et sikringsbrudd på transformatoren. Feilen har ført til driftsforstyrrelse hos klager med en utkobling av nettet. Avbruddet er et kontraktsbrudd (forsinkelse) i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1.   Det avgjørende spørsmålet i saken er om feilen i VOKKS Nett AS sitt nett er innenfor selskapets kontrollsfære, jf. § 13-1.   Elklagenemndas sekretariat har oppfordret VOKKS Nett AS i brev av 23.06.20 til å gi en fremstilling av hendelsesforløpet. I sekretariatets brev fremgår det blant annet:   "Vi viser til bestemmelser om kontrollansvar som er regulert i nettleieavtalen. Her går frem at nettselskapet er ansvarlig med mindre nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll. Vi ber om en slik redegjørelse."   VOKKS Nett AS har ikke redegjort for årsaken til sikringsbruddet på transformatoren.   Nemnda tar utgangspunkt i at nettleieavtalens ordlyd er klar. Det er selskapet som må føre bevis for at årsaken til kontraktsbruddet ligger utenfor selskapets kontroll. Hva som nærmere ligger i bevisføringsplikten vil kunne variere fra sak til sak. I denne saken er nemnda av den oppfatning at VOKKS Nett AS ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at årsaken til skaden hos klager var utenfor innklagedes kontrollsfære. Nemnda mener at VOKKS Nett AS som et minimum må påvise konkrete forhold som tilsier at feilen ligger utenfor deres kontroll. Når det ikke gjøres må usikkerhet omkring årsaken gå ut over den part som har bevisbyrden i henhold til nettleieavtalen.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.