Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om avtalens vilkår. Klager krevde klarering av selskapets avtalevilkår, og at eventuell feilfakturering tilbakebetales. Klager hevdet at det ikke var presisert at strømavtalen var inkludert handelskostnaden da avtalen ble inngått. Klager anførte at avtalens vilkår gjør det vanskelig for kunder å kontrollere at fakturagrunnlaget er korrekt og hevdet at vilkårene var misvisende. Klager påpekte at handelskostnadene bør inkluderes i påslaget. Fjordkraft AS anførte at handelskostnader inkluderes i pris på innkjøpsprisavtalene da det er den reelle innkjøpsprisen. Fjordkraft AS hevdet at klager ble tilstrekkelig opplyst om vilkårene og at det er klagers ansvar å sjekke avtalens vilkår ved avtaleinngåelse. Fjordkraft AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtalens vilkår.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-2.  Krav Klager krever klarering av selskapets avtalevilkår, og at eventuell feilfakturering   tilbakebetales.  Partenes anførsler Klager  hevder at det ikke var presisert at strømavtalen var inkludert handelskostnad da avtalen ble inngått. Klager mener at hvordan prisene vektes jf. avtalens punkt 4 a, ikke fremgår tilstrekkelig klart av avtalen, og mener at det åpner for at kraftleverandøren kan benytte en annen innkjøpspris enn Nordpools.  Klager mener at avtalens vilkår gjør det vanskelig for kunder å kontrollere at fakturagrunnlag er korrekt, og hevder at vilkårene er misvisende. Klager mener at handelskostnadene bør inkluderes i påslaget.   Klager hevder at det har vært en feilfakturering og viser blant annet til at det i desember 2019 var overfakturert kr 10,16, og kr 5,71 for januar 2020.  Klager krever klarering av selskapets avtalevilkår, og at eventuell feilfakturering tilbakebetales.  Fjordkraft AS  (Fjordkraft) viser til det ble inngått strømavtale om produktet Fjordkraft Spotpris.   Fjordkraft anfører at handelskostnader inkluderes i pris på innkjøpsprisavtalene til selskapet, da det er den reelle innkjøpsprisen. Fjordkraft fremholder at dette tydelig fremgår av avtalens vilkår, punkt 4.a.   Fjordkraft hevder at klager ble tilstrekkelig opplyst om vilkårene, og at det er klagers ansvar å sjekke avtalens vilkår ved avtaleinngåelse.   Fjordkraft opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om avtale og avtalevilkår i forbindelse med inngåelse av avtale. Det er uomtvistet at klager har inngått en strømavtale, kalt Fjordkraft Spotpris. Det følger av lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven) § 16 at avtaler som inngås elektronisk krever at den næringsdrivende tydelig og i fremhevet form skal gi visse opplysninger umiddelbart før avtaleinngåelse. Dette omfatter blant annet tjenestens viktigste egenskaper, samlet pris og metode for beregning av pris og avtalens varighet, jf. henvisningen i bestemmelsens første ledd til lovens § 8 bokstav e.  Det ses hen til Fjordkraft sine leveringsbetingelser, der det blant annet fremgår at "Strømprisen som leveres er Fjordkraft Innkjøpspris. Med Innkjøpspris menes i denne avtalen: et timesveid gjennomsnitt av spotprisen for strømbørsen Nordpool per måned med tilhørende innkjøpskostnader i området der strømmen leveres." Nemnda bemerker at det er ukjente priselementer i avtalevilkårene, og viser blant annet til "innkjøpskostnader". Nemnda kan ikke se at Fjordkraft har redegjort på en klar måte hva kunden betaler for. Nemnda kan heller ikke se at det fremgår hvordan de ulike priselementene beregnes. Etter nemndas syn er dette i strid med lovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysning om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås.  Konsekvensen av dette følger av lovens § 9. Av bestemmelsen fremgår det at betalingsforpliktelsen bortfaller når den næringsdrivende ikke har gitt opplysninger i samsvar med § 8 første ledd bokstav e. Avtalens innhold må endres slik at den uklarheten som har oppstått som følge av mangelfull informasjon ved avtaleinngåelse ikke virker urimelig for klager. Etter nemndas vurdering kan dette gjøres ved at Fjordkraft redegjør for innkjøpskostnadene og refunderer disse kostnadene til klager. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Gry Pedersen, Energi Norge Susanne Grue Holberg, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager avviste fakturert krav. Klager hevdet at det må være en feil ved faktureringen. Klager anførte at hun ikke har mottatt svar på sin klage eller forklaring på faktureringen. Klager fant ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Fjordkraft AS anførte at det har vært en uheldig situasjon for klager og Fjordkraft AS. Fjordkraft AS påpekte at et av problemene har vært at klager har misligholdt flere nedbetalingsavtaler som har ført til systemfeil tidligere i kundeforholdet. Fjordkraft AS opprettholder sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fakturering.  Regelverk Standard Kraftleveringsavtale § 2-2.   Krav   Klager avviser fakturert krav på kr. 24 447,87.  Partenes anførsler Klager  reagerer på selskapets fakturering.   Klager viser til at hun ikke mottok fakturaer i perioden fra oktober 2018 til februar 2019. Klager sier at etter gjentatte forsøk på å få kontakt med selskapet, fikk hun til slutt en etterberegning. Det ble inngått en nedbetalingsplan og klager sier hun var i god tro om at det ble betalt ned kr 1000 per måned da strømregningene var på kr 4000-5000. Klager sier at hun deretter mottok en betalingsoppfordring på etterberegningen fra et inkassoselskap. Klager hevder at dette må være en feil fakturering.   Klager har ikke mottatt svar på sin klage eller forklaring på faktureringen. Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.   Klager avviser fakturert krav.   Fjordkraft AS  (Fjordkraft) anfører at det har vært en uheldig situasjon for klager og Fjordkraft. Et av problemene har vært at klager har misligholdt flere nedbetalingsavtaler, som har ført til systemfeil tidligere i kundeforholdet. Fjordkraft viser til at totalt utestående per 11.02.21 er kr. 11 698,89. Fjordkraft anfører at det er tilbudt klager kr. 2000 i rabatt og nedbetalingsavtale til tross for flere misligholdte nedbetalingsavtaler.    Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om fakturering. Slik saken er opplyst, kan nemnda ikke se at klager har sannsynliggjort feil i faktureringen. Nemnda bemerker at Fjordkraft AS i liten grad har svart på klagers henvendelser forut for innbringelse av saken for Elklagenemnda. Dette er etter nemndas syn kritikkverdig saksbehandling, men endrer ikke nemndas syn på klagen. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Gry Pedersen, Energi Norge Susanne Grue Holberg, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning etter lynnedslag. Klager krever forsikringens egenandel refundert. Klager hevdet at skader i huset var forårsaket av en kortslutning grunnet vanninntrenging etter lynnedslag i kabel og at Agder Energi Nett AS var ansvarlig for følgeskader i klagers bolig senere på dagen. Klager hevdet at kortslutning ville ha skjedd også om lynnedslag tenktes bort. Agder Energi Nett AS anførte at årsaken til skaden hos klager er en følgeskade etter skade på kabelskjøte forårsaket av tordenvær/lyn og at skaden var å anse som utenfor nettselskapets kontroll. Agder Energi Nett AS opplyste at det var kraftig tordenvær i området og at lynnedslag skadet muffen rundt kabelskjøten på kabelen inn til huset uten at dette gikk ut over strømforsyningen hos klager. Agder Energi Nett AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Agder Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder krav om erstatning etter lynnedslag.  Regelverk   Standard nettleieavtale § 13.  Historikk 10.05.18 – Lynnedslag.  Krav Klager krever forsikringens egenandel på kr 9000 refundert.  Partenes anførsler Klager  hevder at skader i huset er forårsaket av en kortslutning grunnet vanninntrenging etter lynnedslag i kabel inn til huset den 10.05.2018, og mener at AEN er ansvarlig for følgeskader i klagers bolig senere på dagen.  Klager mener at kabelen var skjøtet på en merkelig måte, og at gelen som lå i PEN-kabelen var tørr og stiv. Klager mener at dette er tegn på at kabelen var ødelagt fra den ble installert. Det påpekes også at arbeidet som var utført da kablene ble lagt ikke stemmer overens med tegninger som klager hadde.   Klager har innhentet hjelp fra elektriker, og mener at kortslutning ville ha skjedd også om lynnedslag tenkes borte. Klager mener derfor at tordenvær og lynnedslag ikke er grunnlag for strømbruddet og skade på kabel.  Klager påpeker at det ikke var andre synlige tegn til skade i koblingsskap, eller andre meldte skader i området. Klager mener at muffen rundt koblingsskjøt som eneste synlige skade skyldes at det var feil på kabelen fra den var lagt.  Klager krever forsikringens egenandel refundert.   Agder Energi Nett AS  (AEN) anfører at årsaken til skaden hos klager er en følgeskade etter skade på kabelskjøt forårsaket av tordenvær/lyn, og at klagers krav om refusjon av egenandel ikke er rettmessig da skaden er å anse som utenfor nettselskapets kontroll.  AEN hevder at de ikke har mottatt henvendelser fra andre kunder som er tilknyttet samme trafo som klager.  AEN opplyser at det var kraftig tordenvær i området den 10.05.18, og at lynnedslag skadet muffen rundt kabelskjøten på kabel inn til huset uten at dette gikk ut over strømforsyningen hos klager. Skaden medførte svekkelse slik at muffen ikke lenger var tett, og reduserte isolasjon mellom strømledningene i skjøten. AEN anfører at dette senere medførte en kortslutning, som igjen førte til en eksplosjon som medførte strømbrudd hos klager.  AEN bekrefter at det var mulig for sand å trenge inn i muffen etter svekkelsen, og at kabel var nedgravet i bakken. Det bekreftes at det ved feilretting ble bekreftet at vann og sand hadde trengt inn i muffen etter lynnedslaget.  AEN anfører at deres ansvar er å reparere den skadede kabelen og kostnader tilknyttet dette arbeidet, og at dette ble gjort etter kortslutning som medførte strømbrudd hos klager. Det anføres at lyn kan ta uante veier som er umulig å forutse, og at kabelen er bygd og beskyttet i henhold til gjeldende forskrifter og krav. Det anføres at nettet er bygd med vern mot lyn i henhold til gjeldende REN-blad, og at kabel derfor er forsvarlig beskyttet.   AEN avviser erstatningsansvar.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om erstatning. I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings-eller kontrollmulighet. Hvorvidt kontrollansvaret kan gjøres gjeldende beror på en konkret vurdering. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på nettselskapet. Nettselskapet må godtgjøre at årsaken ligger utenfor kontroll for å unngå ansvar.  Der det er mulig å konstatere en spesiell årsak, må det redegjøres for denne og hvorfor dette er årsaken til skaden. Kan man ikke påvise en konkret årsak til skaden, må innklagede redegjøre for hvorfor det likevel er sannsynlig at årsaken ligger utenfor innklagedes kontroll. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at det var kraftig lynnedslag den 10. mai 2018, og at lynnedslaget skadet muffen rundt kabelskjøten på kabelen inn til klagers boligen. Dette medførte svekkelse slik at muffen ikke lenger var tett, og reduserte isolasjonen mellom strømledningene i skjøten som senere medførte strømbrudd hos klager. I denne saken er det uklart hva som er årsaken til klagers skade. For det første er det opplyst at årsaken til klagers skade skyldes lynnedslag og følgeskader av dette. For det andre er det opplyst at årsaken til klagers skade skyldes feil ved kabelen fra den ble installert. Nemnda ser det slik at den mest sannsynlige årsaken til klagers skade var lynnedslaget og følgeskader av dette. I sin bevisvurdering har nemnda lagt særlig vekt på fremlagt bilder av kabelen. Nemnda mener at skadene på kabelen ville vært av større omfang dersom kabelen var skadet før lynnedslaget. Etter nemndas syn har Agder Energi Nett AS dermed sannsynliggjort at skadene på kabelen oppstod etter lynnedslaget. Lynnedslag anses etter fast nemndspraksis for å være utenfor kontrollsfæren. På denne bakgrunn anses Agder Energi Nett AS ikke for å være erstatningsansvarlig. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde forsikringens egenandel dekket. Klager anførte at lysarmatur i boligen ble skadet etter strømbrudd. Klager hevdet at dette skyldtes avbrent kabel og overspenning. Klager opplyste at montør har undersøkt anlegget i boligen og ingen feil ble funnet. Klager hevdet at nettselskapet var ansvarlig or overspenning i hans bolig. Agder Energi Nett AS anførte at klager ikke var direkte berørt av kabelfeilen, da klager var tilkoblet en annen lavspentkabel enn den som fikk varige feil. Agder Energi Nett AS anførte at skader som er forårsaket av hendelser som denne er å anse som utenfor nettselskapets kontroll. Agder Energi Nett AS hevdet at nabokabelen umulig kunne ha forårsaket overspenning i klagers bolig. Agder Energi Nett AS hevdet at det ikke var årsakssammenheng mellom hendelsen som oppstod og skaden hos klager. Agder Energi Nett AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Agder Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.   Regelverk Standard nettleieavtale § 13.  Historikk 02.12.19 – Feil på lavspentkabel.  08.12.19 – Strømbrudd.  10.12.19 – Midlertidig erstatning av feilet kabel  Krav Klager krever forsikringens egenandel på kr. 5 000 dekket.   Partenes anførsler Klager  anfører at lysarmatur i boligen ble skadet etter strømbrudd. Klager hevder at dette skyldes avbrent kabel og overspenning.   Klager opplyser at anlegget i boligen var ca. tre år gammelt. Etter tre strømbrudd i boligen ble det skade i belysningen i kjøkkenet. Klager opplyser at montør har undersøkt anlegget i boligen og ingen feil er funnet.   Klager hevder at grunnen til at skader kun er oppstått hos han, og ikke de øvrige berørte, er at hans bolig befinner seg ca. 3 meter fra trafoen. Klager mener den midlertidige løsning med luftledning fra hans stolpe til de ander omkringliggende boligene skapte feil i hans bolig og anlegg.  Klager hevder at nettselskapet er ansvarlig for overspenningen i hans bolig. Klager krever forsikringens egenandel dekket.   Agder Energi Nett AS  (AEN)   anfører at klager ikke var direkte berørt av kabelfeilen, da klager var tilkoblet en annen lavspentkabel enn den som fikk varige feil.   AEN bekrefter at begge lavspentkabler forsynes fra samme trafo, og at den ødelagte kabel ble midlertidig erstattet 10.12.19.  AEN anfører at skader som er forårsaket av hendelser som denne er å anse som utenfor selskapets kontroll. AEN mener at den feil som oppstod ved kabelbrudd, ikke vil medføre høy spenning eller skader som klager påberoper seg.  AEN erkjenner at klager fikk forbigående jordfeilutkoblinger i boligen, som forklares med en svak eller begynnende jordfeil i boligen som har dannet forbindelse fra nabokabel og inn til boligen. AEN anfører at jordfeil ikke endrer spenningen mellom fasene. AEN påpeker at utstyr skal tåle utkobling som dette.   AEN mener at nabokabelen umulig kan ha forårsaket overspenning i klagers bolig. AEN hevder at det ikke er årsakssammenheng mellom hendelsen som oppstod og skaden hos klager. AEN avviser erstatningsansvar.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder erstatning etter strømbrudd. I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. For at innklagede skal komme i ansvar, må det også foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Etter nemndas syn er det mest sannsynlig ikke årsakssammenheng mellom hendelsen i nettet og klagers skade. Nemnda legger til grunn at et anlegg skal tåle påkjenninger som kan oppstå i strømnettet og at det er påregnelig med ut-/innkobling i nettet. Slik denne saken er opplyst legger nemnda til grunn at det ikke er sannsynliggjort årsakssammenheng mellom strømbruddet og klagers skade. Elektrisk utstyr skal tåle ordinære ut- og innkoblinger av strømnettet. Tidsmessig sammenfall mellom inn- og utkobling og skaden, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å sannsynliggjøre årsakssammenheng. Det vises til at det det ikke var andre kunder som ble rammet av hendelsen. Når det ikke er sannsynlig at det foreligger årsakssammenheng blir Agder Energi Nett AS ikke erstatningsansvarlig. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjelder gjenåpning.   Det ble fattet slikt vedtak 31.08.20: Klager gis ikke medhold.   Vedtaket ble sendt partene i brev av 14.01.21.  Ved e-post av 04.02.21 har klager bedt om gjenåpning. Nemnda ser slik på saken Saken gjelder gjenåpning. Nemnda viser til nemndsavtalen pkt. 8.1 om adgangen til å begjære gjenåpning: "Partene i en sak som sekretariatet eller nemnda har avgjort og som er avsluttet, kan begjæres gjenåpnet. Gjenåpning forutsetter at den som begjærer gjenåpning legger fram nye vesentlige opplysninger som anses av betydning for sakens utfall og som ikke tidligere kunne ha vært fremlagt." Ut i fra disse vilkårene, er nemnda kommet frem til at det ikke er grunnlag for gjenåpning eller utfyllende begrunnelse. Nemnda opprettholder sitt vedtak av 31. august 2020. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Begjæring om gjenåpning tas ikke til følge. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning etter planlagt strømutkobling. Klager krevde dekket kostnader tilknyttet medgått ventetid for snekkerne i tidsrommet for strømutkoblingen. Klager viste til at han mottok varsel om planlagt strømutkobling på en adresse der han ikke er bosatt og regnet derfor med at varslet ikke gjaldt hans bolig. Klager hevdet at det ikke var blitt varslet tilstrekkelig om planlagt strømutkobling. Mørenett AS anførte at klager har blitt varslet om strømutkobling via SMS og påpekte at det bør være en indikasjon om at han vil bli berørt av planlagt strømstans. Mørenett AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Mørenett AS benytter Energi Norges standardkontrakter. Saken gjelder krav om erstatning etter planlagt strømutkobling. Regelverk Standard nettleieavtale §§ 8-3 og 13. Historikk 02.01.20 – SMS om planlagt strømutkobling. 06.01.20 – Strømutkobling. Krav Klager krever dekket kostnader tilknyttet medgått ventetid for snekkerne i tidsrommet for strømutkoblingen, kr. 3000. Partenes anførsler Klager viser til at han mottok varsel om planlagt strømutkobling på en adresse der han ikke er bosatt. Klager sier at han derfor regnet med at varselet ikke gjaldt hans bolig. Da strømutkoblingen fant sted, var det snekkere til stede for utføre arbeid i klagers bolig. Snekkerne måtte utsette arbeidet med ca to timer grunnet strømutkoblingen. Klager anfører at det ikke ble gitt beskjed om planlagt strømutkoblingen til snekkerne da Mørenett AS brukte feil adresse/område i varselet. Klager hevder at det ikke er blitt varslet tilstrekkelig om planlagt strømutkobling. Klager anfører at han ikke bor innenfor området på selskapets avmerking i kart. Klager mener at innbyggere har bedre lokalkjennskap til området enn nettselskapet. Klager krever dekket kostnader tilknyttet medgått ventetid for snekkerne i tidsrommet for strømutkoblingen. Mørenett AS (Mørenett) anfører at klager har blitt varslet om strømutkobling via SMS, og det påpekes at det ikke har vært klager fra andre i området. Mørenett viser til begrepsbruken "i området Årejuvene og Reitane" som ble brukt i SMS-varsel, og anfører at dette er vanlig praksis for varsling av denne typen da det beskriver hvilket område det gjelder. Mørenett hevder at begrepsbruken har vært brukt i lang tid, og ikke har vært påklaget tidligere. Mørenett påpeker at det faktum at klager ble varslet via SMS bør være en god nok indikasjon om at han vil bli berørt av planlagt strømstans. Mørenett avviser klagers krav. Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om erstatning i forbindelse med planlagt strømutkobling. I henhold til Standard Nettleieavtale § 8-1 er nettselskapet i utgangspunktet ikke ansvarlig for skade etter varslet inn- og utkobling. Nettselskapet skal ved utkobling varsle berørte kunder på en hensiktsmessig måte, jf. §13-2. I dette tilfellet var det tale om en planlagt varslet ut- og innkobling, og nemnda legger til grunn at Mørenett AS har varslet i samsvar med nettleieavtalen § 8-3. Inn- og utkoblingen er da gjort med hjemmel i § 8, og utgangspunktet er at det ikke foreligger ansvar. Klager har anført at varslet ikke i tilstrekkelig detalj beskriver hvilket område det gjelder. Etter nemndas syn kan ikke det medføre ansvar i denne saken. Slik nemnda ser det bærer klager risikoen for å ta feil av det aktuelle området all den stund han hadde mottatt varselet. For kundens del kunne forholdet, dersom han anså det viktig å unngå tap, enkelt vært avverget ved at han selv kunne ha tatt kontakt med nettselskapet ved tvil om tolkningen av det geografiske området. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager krevde at påstått avvik fra 2019 ble kreditert og at merkostnader i 2018 ble delt mellom partene. Klager anførte at avtalen ble endret uten hans samtykke og uten at han ble informert. Klager anførte at det er lagt til tilleggsprodukter som klager ikke har vært klar over. NorgesEnergi AS anførte at det er klagers eget ansvar å sette seg inn i avtalevilkårene til strømavtalen som han inngår. NorgesEnergi AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.  Regelverk   Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 3-1.  Historikk    2009 – Kundeforhold opprettet. Strømavtale "Gul Spot" for tre målepunkt.   Krav Klager krever at påstått avvik fra 2019 på kr. 2972,79 krediteres, og at merkostnader i  2018 på kr. 2750 deles mellom partene.   Partenes anførsler Klager  viser til at det ble inngått strømavtale hos NorgesEnergi AS for tre målepunkter i 2009. Klager opplyser at det var en klar forutsetning om at strømavtalen var spotpris, påslag og fastbeløp for alle tre målepunkter. Klager anfører at avtalen ble endret uten hans samtykke og uten at han ble informert.   Klager anfører at det er avvik mellom hva som er fakturert og hva som er belastet i klagers nettbank for de tre målepunktene. Det hevdes å være differanse mellom fakturagrunnlaget fra NorgesEnergi AS (11 507 kWh) og måletall fra nettselskapet (6091 kWh). Det anføres at selskapet har lagt til tilleggsprodukter som klager ikke har vært klar over, og at dette er grunnen til differansen i fakturerte krav. Klager mener at disse produktene er tillagt avtalene rundt 2015 og 2016, og at han ikke er informert om dette på forhånd.   Klager betviler produktet "Topp10-garanti" og hevder at det er vanskelig å kontrollere at vilkårene følges. Klager mener at NorgesEnergi AS fraskriver seg sitt ansvar ved å ikke belyse saken godt nok.   Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.   Klager krever at påstått avvik fra 2019 krediteres, og at merkostnader i 2018 deles mellom partene.   NorgesEnergi AS  (NE) oppfatter saken slik at det dreier seg om at klager mener å ha innbetalt mer til selskapet enn det som er fakturert.   NE anfører at det er klagers eget ansvar å sette seg inn i avtalevilkårene til strømavtale som han inngår, og at klager fritt kan velge hvilket produkt han ønsker.   NE hevder at klager var i kontakt med dem i 2017, hvor det ble bekreftet hvilke produkter klager har i sin strømavtale. NE påpeker at dette er gjort både skriftlig og muntlig. NE mener at klager har hatt god kjennskap til produktene, og at klager kunne avsluttet disse på et mye tidligere tidspunkt dersom han ikke ønsket disse. NE avviser klagers krav.    Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtale og tilleggsprodukter. Det følger av markedsføringsloven § 11 at:  "Før en avtale blir inngått, skal den næringsdrivende innhente forbrukerens uttrykkelige samtykke til enhver betaling utover vederlaget for hovedytelsen. Dersom slikt samtykke ikke er innhentet, men er lagt til grunn ved bruk av standardløsninger som forbrukeren må velge bort for å unngå tilleggsbetaling, har forbrukeren rett til å få tilbakeført tilleggsbetalingen."  I denne saken er det omtvistet mellom partene hvilken avtaler som er inngått. Nemnda legger til grunn at det eksisterer et klarhetskrav til avtalens innhold. Nemnda kan ikke se at NorgesEnergi AS har dokumentert eller sannsynliggjort hvilke avtaler som er inngått. Klager har heller ikke fremlagt avtaledokumentasjon. Nemnda har derfor ikke grunnlag for å etterprøve avtalene. Klager skal etter dette gis medhold, men nemda har som nevnt ikke grunnlag for å uttale seg om hvilke følger dette får for faktureringen.   Nemnda oppfordrer NorgesEnergi AS til å redegjøre for fakturert krav, slik at klager får sikkerhet for at det er korrekt forbruk som blir fakturert for de avtaler som er inngått. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager krevde at påstått avvik fra 2019 ble kreditert og at merkostnader i 2018 ble delt mellom partene. Klager anførte at avtalen ble endret uten hans samtykke og uten at han ble informert. Klager anførte at det er lagt til tilleggsprodukter som klager ikke har vært klar over. NorgesEnergi AS anførte at det er klagers eget ansvar å sette seg inn i avtalevilkårene til strømavtalen som han inngår. NorgesEnergi AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.  Regelverk   Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 3-1.  Historikk    2009 – Kundeforhold opprettet. Strømavtale "Gul Spot" for tre målepunkt.   Krav Klager krever at påstått avvik fra 2019 på kr. 2972,79 krediteres, og at merkostnader i  2018 på kr. 2750 deles mellom partene.   Partenes anførsler Klager  viser til at det ble inngått strømavtale hos NorgesEnergi AS for tre målepunkter i 2009. Klager opplyser at det var en klar forutsetning om at strømavtalen var spotpris, påslag og fastbeløp for alle tre målepunkter. Klager anfører at avtalen ble endret uten hans samtykke og uten at han ble informert.   Klager anfører at det er avvik mellom hva som er fakturert og hva som er belastet i klagers nettbank for de tre målepunktene. Det hevdes å være differanse mellom fakturagrunnlaget fra NorgesEnergi AS (11 507 kWh) og måletall fra nettselskapet (6091 kWh). Det anføres at selskapet har lagt til tilleggsprodukter som klager ikke har vært klar over, og at dette er grunnen til differansen i fakturerte krav. Klager mener at disse produktene er tillagt avtalene rundt 2015 og 2016, og at han ikke er informert om dette på forhånd.   Klager betviler produktet "Topp10-garanti" og hevder at det er vanskelig å kontrollere at vilkårene følges. Klager mener at NorgesEnergi AS fraskriver seg sitt ansvar ved å ikke belyse saken godt nok.   Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.   Klager krever at påstått avvik fra 2019 krediteres, og at merkostnader i 2018 deles mellom partene.   NorgesEnergi AS  (NE) oppfatter saken slik at det dreier seg om at klager mener å ha innbetalt mer til selskapet enn det som er fakturert.   NE anfører at det er klagers eget ansvar å sette seg inn i avtalevilkårene til strømavtale som han inngår, og at klager fritt kan velge hvilket produkt han ønsker.   NE hevder at klager var i kontakt med dem i 2017, hvor det ble bekreftet hvilke produkter klager har i sin strømavtale. NE påpeker at dette er gjort både skriftlig og muntlig. NE mener at klager har hatt god kjennskap til produktene, og at klager kunne avsluttet disse på et mye tidligere tidspunkt dersom han ikke ønsket disse. NE avviser klagers krav.    Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtale og tilleggsprodukter. Det følger av markedsføringsloven § 11 at:  "Før en avtale blir inngått, skal den næringsdrivende innhente forbrukerens uttrykkelige samtykke til enhver betaling utover vederlaget for hovedytelsen. Dersom slikt samtykke ikke er innhentet, men er lagt til grunn ved bruk av standardløsninger som forbrukeren må velge bort for å unngå tilleggsbetaling, har forbrukeren rett til å få tilbakeført tilleggsbetalingen."  I denne saken er det omtvistet mellom partene hvilken avtaler som er inngått. Nemnda legger til grunn at det eksisterer et klarhetskrav til avtalens innhold. Nemnda kan ikke se at NorgesEnergi AS har dokumentert eller sannsynliggjort hvilke avtaler som er inngått. Klager har heller ikke fremlagt avtaledokumentasjon. Nemnda har derfor ikke grunnlag for å etterprøve avtalene. Klager skal etter dette gis medhold, men nemda har som nevnt ikke grunnlag for å uttale seg om hvilke følger dette får for faktureringen.   Nemnda oppfordrer NorgesEnergi AS til å redegjøre for fakturert krav, slik at klager får sikkerhet for at det er korrekt forbruk som blir fakturert for de avtaler som er inngått. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager bestred sluttavregnet krav. Klager hevdet å ha vært i god tro om at det ikke var noe utestående beløp. Klager hevdet å ha blitt informert om at det ikke ville bli en større faktura ved avslutning av avtale. Klager stilte spørsmål ved nødvendigheten av avtale om "Lik betaling" dersom selskapet ikke justerer det månedlige beløpet. Fortum Markets AS anførte at klager har vært aktiv med avtale om "Lik betaling". Avtalen inkluderer fakturering for hjemmelader, hurtiglading av elbil, strøm og nettleie. Fortum Markets AS erkjente at det er blitt formidlet feil informasjon til klager vedrørende nedbetaling av hjemmelader til bil. Fortum Markets AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Fortum Markets AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-2. Historikk   03.11.17 – Kundeforhold opprettet.   05.03.19 – Avtale om "Lik betaling".  08.12.19 – Klager sier opp avtalen "Lik betaling".  Krav Klager bestrider sluttavregnet krav 9 120,43.  Partenes anførsler Klager  mener å ha vært i god tro om at det ikke var noe utestående beløp, og sier at dette ble bekreftet per telefon. Klager hevder å ha blitt informert om at det ikke ville bli en større faktura ved avslutning av avtale, da fakturert beløp ville justeres underveis.   Klager anfører at fakturert krav for hjemmelader ble betalt den 24.10.19. Klager mener den første sluttfaktureringen er korrekt, men at senere faktureringer er feilaktige.  Klager påpeker at det følger av fakturadetaljene 0 kr på gjenstående beløp. Klager påpeker også at utestående beløp ikke følger av selskapets nettsider eller fakturaoversikten.   Klager stiller spørsmål ved nødvendigheten av avtale om "Lik betaling" dersom selskapet ikke justerer det månedlige beløpet.  Klager bestrider sluttavregnet krav.  Fortum Markets AS  (Fortum)   anfører at klager har vært aktiv med avtale om "Lik betaling" fra den 06.03.19 til 06.01.20. Avtalen "Lik betaling" inkluderer fakturering for hjemmelader, hurtiglading av elbil, strøm og nettleie. Klager ble informert om dette 12.07.19. Fortum påpeker at klager ble fakturert for hjemmelader januar 2020 da selskapet ikke lenger hadde strømkontrakt. Fakturert krav på kr 6 028,61 gjelder nedbetaling av hjemmelader.   Fortum erkjenner at det er blitt formidlet feil informasjon til klager vedrørende nedbetaling av hjemmelader til bil. Klager ble informert om at beløpet var inkludert i hennes energikonto, og at det kunne nedbetales slik. Fortum opplyser at restbeløpet som er fakturert klager gjelder hjemmelader, samt strømforbruk for perioden oktober til desember 2019.   Fortum opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtale og fakturering. Fortum Markets AS har erkjent ansvar for at klager har fått beskjed om å kunne betale kr. 6028,61 for nedbetaling av hjemmelader til lik betaling reskontro. Dette førte til at beløpet som klager i utgangspunktet betalte for hjemmeladeren har blitt brukt til å nedbetale strømregningene. Fortum Markets AS har deretter restfakturert klager for hjemmeladeren kr. 6028,61 og for forbrukt strøm kr. 3091,82. I denne saken legger nemnda særlig vekt på at klager ble feilinformert om at hun har nedbetalt hjemmeladeren. Videre legger nemnda vekt på at det følger av fakturadetaljene 0 kr i gjenstående beløp. Etter nemndas syn er det uheldig at Fortum Markets AS har gitt feil informasjon til klager og slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager i god tro har innrettet seg etter dette. Nemnda er derfor kommet frem til at Fortum Markets AS ikke har rett til å kreve betaling for hjemmeladeren. Hva gjelder fakturert krav for forbrukt strøm, legger nemnda til grunn at det faktiske forbruket ikke er omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket. Hva gjelder om Fortum Markets AS opptrer i strid med god inkassoskikk, legger nemnda til grunn at dette ikke omfattes av nemndsavtalen og at det faller utenfor nemndas område. Klager over inkasso kan rettes til Inkassoklagenemnda. Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis delvis medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturering av strømavtale. Klager krevde at inngått avtale heves. Klager anførte at den forsinkede faktureringen utgjør et vesentlig mislighold av avtalen. Polar Kraft AS anførte at klager var rettmessig fakturert for sitt forbruk, men at nettkostnadene var fakturert dobbelt på grunn av forsinket mottak av nettkostnader i forbindelse med gjennomfakturering. Polar Kraft AS fremholdt at de har tilbudt klager betalingsavtaler dersom fakturert forbruk var for høyt, og at klager har anledning til å avslutte kundeforholdet. Nemnda avviste saken fra behandling. Uttalelsen er enstemmig. Polar Kraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fakturering av strømavtale.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 2-1.  Historikk 01.12.18 – Polar Kraft AS iverksetter gjennomfakturering med Troms Kraft Nett AS  12.11.19 – Kundeforhold opprettet.   Krav Klager krever at inngått avtale heves.  Partenes anførsler Klager  reagerer på selskapets fakturering av strømavtalen kalt Polar Fastpris 5 år. Klager anfører at den forsinkede faktureringen utgjør et vesentlig mislighold av avtalen, da feilen med gjennomfakturering har oppstått flere ganger. Klager mener dette skaper økonomisk utrygghet samt uforutsigbarhet som ikke kan aksepteres.   Klager viser til at inngått avtale har en bindingstid på fem år. Klager anfører at Polar Kraft ikke klarer å overholde inngått avtale og krever derfor at avtalen heves.    Polar Kraft AS  (PK)   anfører at klager er rettmessig fakturert for sitt forbruk, men at nettkostnadene er fakturert dobbelt på grunn av forsinket mottak av nettkostnader i forbindelse med gjennomfakturering. PK opplyser at dette er skjedd fire ganger tidligere, grunnet forsinkelser hos nettselskapet.   PK fremholder at de har tilbudt klager betalingsavtaler dersom fakturert forbruk er for høyt, og at klager har anledning til å avslutte kundeforholdet.  PK anfører at klager ikke har rett til å unnlate å betale fakturerte krav selv om faktura er forsinket. PK avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om fakturering av strømavtale. I henhold til nemndsavtalen pkt. 1.4 behandler nemnda klager fra forbrukere som har et reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav mot en næringsdrivende som kan klages inn for Elklagenemnda. Hvorvidt forbrukeren har et reelt behov for å få avgjort saken, beror på en konkret skjønnsmessig vurdering av saken. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at Polar Kraft AS har tilbudt klager å si opp avtalen uten kostnad eller andre konsekvenser for klager. Nemnda er derfor av den oppfatning at klager ikke lenger har noe reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav, da selskapets tilbud innebærer at det ikke lenger foreligger noen reell tvist. Med hjemmel i nemndsavtalen pkt. 5.1 bokstav b avviser nemnda derfor saken fra behandling. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Saken avvises.  Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste fakturert krav. Klager hevdet at Gudbrandsdal Energi AS har plassert det etterfakturerte kravet på den dyreste måneden i året. Klager hevdet også at foreldelseslovens regler ikke var hensyntatt når måleverdier var mottatt fra netteier. Klager anførte at det var dobbelfakturert faktura som var betalt i 2019. Gudbrandsdal Energi AS anførte at fakturering var gjort i henhold til mottatte måleverdier fra netteier, og at kravet derfor var rettmessig. Gudbrandsdal Energi AS opprettholdt sitt krav. Tensio TS AS anførte at det ble avdekket et etterslep ved målerbytte. Tensio TS AS oppfattet klagen dit hen at det gjaldt kraftleverandørens periodisering av forbruket og anførte at det er utenfor Tensio TS sitt ansvar. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Gudbrandsdal Energi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.   Regelverk   Standard Kraftleveringsavtale § 2-2.   Historikk 23.02.19 – Målerbytte.   31.10.19 – Netteier omfordeler og oversender til selskap via Elhub.  20.02.20 – Nye målerverdier mottatt hos selskapet  Krav Klager bestrider fakturert krav på kr 46 582,19.  Partenes anførsler Klager  reagerer på etterfakturert krav. Klager hevder at Gudbrandsdal Energi AS har plassert det etterfakturerte kravet på den dyreste måneden i året. Klager mener at selskapet konsekvent har benyttet feil priselementer for ulike prisperioder, og at det er sendt samlefaktura hvor bestridte og ubestridte krav blir blandet sammen.  Klager hevder at kraftleverandøren urettmessig har lagt alt ansvar over på netteier, som klager mener har fordelt forbruk riktig.   Klager hevder at foreldelseslovens regler ikke er hensyntatt når nye målerverdier er mottatt fra netteier. Klager mener kraftleverandøren har dobbeltfakturert faktura som var betalt i 2019, etter at ny måler var installert.   Klager anfører at måleverdiene fra nettselskapet viser et forbruk på 19 454 kWh for perioden 01.03.17 til 01.01.18, men Gudbrandsdal Energi AS har fakturert for 24 945,04 kWh. Klager bestrider etterfakturert krav.  Gudbrandsdal Energi AS  (GE) anfører at fakturering er gjort i henhold til mottatte målerverdier fra netteier, og at kravet derfor er rettmessige. GE mener at fordeling av forbruk er netteiers ansvar, og påpeker at mottak av nye målerverdier medfører automatisk omregning av perioden som selskapet mottar nye målerverdier for.   GE opplyser om at nye målerverdier ble mottatt 20.02.20, og at opprinnelig faktura ble kreditert 05.03.20 før ny ble produsert og tilsendt klager.   GE opprettholder sitt krav.  Tensio TS AS  (Tensio) anfører at det ble avdekket et etterslep på 39 146 kWh ved målerbytte. Etterslepet skyldes manglende måleravlesninger fra klager. Etterslep ble avregnet for perioden 01.02.19-01.03.19. Etter henvendelse fra klager omfordelte netteier forbruket i perioden 03.08.16-23.02.19. Ny fordeling ble sendt via Elhub til selskapet 31.10.19.  Tensio oppfatter klagen dit hen at det gjelder kraftleverandørens periodisering av forbruket, samt uoverenstemmelser i forbindelse med fakturering, innfordring og forklaring av fakturagrunnlagene. Dette er utenfor Tensio sitt ansvar.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger legger nemnda til grunn at det ikke er registrert avlesninger i perioden mellom kundens avlesning i august 2016 og Tensio TS AS sin avlesning i februar 2019. Forbruket ble derfor i mellomliggende periode stipulert. Det faktiske forbruket ikke omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager som et utgangspunkt betale for forbruket. Saken reiser imidlertid flere spørsmål som nemnda må ta stilling til. For det første om noen del av det etterberegnede forbruket er foreldet. For det andre om kravet bør reduseres som følge av brudd på nettselskapets plikter i henhold til nettleieavtalen § 5-2. For det tredje om kravet skal periodiseres over hele perioden hvor det mangler avlesninger. For det fjerde om Gudbrandsdal Energi AS har fakturert i henhold til inngått avtale. Nemnda behandler først spørsmålet om foreldelse. Det følger av foreldelseslovens § 2 at den alminnelige foreldelsesfrist er 3 år, og av § 3 nr. 1 at fristen regnes fra det tidligste tidspunkt fordringshaver kunne krevd betaling. For løpende ytelser hvor vederlaget forfaller suksessivt, betyr lovens regler at foreldelsen også skjer suksessivt. Denne løpende, suksessive foreldelsen fortsetter også etter at selskapet har sendt ut brev/faktura med krav om etterbetaling, helt frem til foreldelse blir avbrutt på en av de måter som er beskrevet i foreldelsesloven §§ 14-19. Alle betalingsterminer som hadde forfall mer enn tre år før foreldelse ble avbrutt, er derfor foreldet. I dette tilfellet ble foreldelse avbrutt ved klagers innsendelse av saken til Elklagenemnda, jf. foreldelsesloven § 16 nr. 2 bokstav a. Dette skjedde den 30.01.20. Krav som forfalt tidligere enn tre år før denne dato, det vil si før 30.01.17, er foreldet. Neste spørsmål er om det er grunnlag for ytterligere avkortning av kravet som følge av brudd på nettselskapets plikter etter nettleieavtalen § 5-2. I henhold til nettleieavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målepunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf. nettleieavtalen § 5-2. Tilsvarende forpliktelse for nettselskapet følger av forskrift av 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (avregningsforskriften) § 3-3. Klager anfører at han ikke har mottatt varsel om avlesning av måleren. Tensio TS AS anfører at det er sendt klager månedlige påminnelser om måleravlesning per SMS. Nemnda kan imidlertid ikke se at Tensio TS AS har dokumentert dette. Nemnda legger derfor til grunn at Tensio TS AS ikke har fulgt opp plikten til å innhente måledata, og at dette bør føre til en reduksjon i etterbetalingskravet. Elklagenemnda har i en rekke saker tidligere kommet frem til at etterberegningskravet bør reduseres med 25 % i tilfeller der nettleieavtalen § 5-2 ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad. Etter nemndas syn bør kravet også i dette tilfellet reduseres med 25 %. Det tredje spørsmålet handler om periodisering. Etter nemndas syn skal forbruket fordeles med grunnlag i justert innmatingsprofil, uavhengig av når strømmen faktisk ble forbrukt. Nemnda registrer at det fakturerte merforbruket ikke er fordelt over hele feilperioden, men i stedet fakturert det samlede merforbruket på en kort periode. Nemnda bemerker at en slik mangelfull periodisering kan medføre at kravet blir beregnet etter feil priselementer og avgiftssatser. Etter nemndas syn må etterbetalingskravet periodiseres på nytt og beregnes etter priselementer og avgiftssatser for angjeldende periode med grunnlag i justert innmatingsprofil. Det fjerde spørsmålet er om Gudbrandsdal Energi AS har fakturert i henhold til inngått avtale. Klager har anført at det ble avtalt et påslag på 4,5 øre/kWh, men at det ble fakturert 6,9 øre/kWh. Klager har fremlagt en utskrift av selskapets nettsider hvor det fremgår at påslaget utgjør 4,5 øre/kWh. Etter nemndas syn skal prisen som er avtalt legges til grunn. Dette beror på hvilken dokumentasjon som klager har mottatt i forkant og etterkant av avtaleinngåelsen. Nemnda oppfordrer Gudbrandsdal Energi AS til å dokumentere for klager hvilken pris som er avtalt. Nemnda har med dette kommet frem til at skjæringspunktet for foreldelse settes til 30.01.17, at krav fra Tensio TS AS oppstått etter 30.01.17 må reduseres med 25 % som følge av at Tensio TS AS ikke har fulgt opp sine forpliktelser etter nettleieavtalen § 5-2, at Gudbrandsdal Energi AS dokumenterer for klager hvilken pris som er avtalt, samt at etterbetalingskravene periodiseres på nytt og beregnes etter priselementer og avgiftssatser for angjeldende periode. Nemnda er enig med klager i at fremlagt faktura gjør det vanskelig å få oversikt over og forstå underlaget for fakturaen. Ut fra den fremlagte dokumentasjon er heller ikke nemnda i stand til å danne seg en grunngitt oppfatning om det er fakturert korrekt. Nemnda oppfordrer derfor Gudbrandsdal Energi AS og Tensio TS AS til å redegjøre for fakturert krav, slik at klager får sikkerhet for at det er korrekt forbruk som blir fakturert.   Nemnda bemerker for øvrig at det kan synes rimelig at klager tilbys en nedbetalingsplan i denne saken. Nemndas konklusjon er at klager delvis gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis delvis medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om anleggsbidrag. Klager bestred krav om anleggsbidrag. Klager anførte at han har blitt forskjellsbehandlet av nettselskapet og påpekte at andre kunder i området ble tilbudt at tilførselskabler/stikkledninger til hyttene skulle omlegges til jordledning uten kostnad. Klager anførte også at hans betaling av anleggsbidrag ikke kan regnes som en aksept av tilbudet. Tensio TS AS bekreftet at klager ville ha fått et lavere anleggsbidrag dersom kravet var meldt inn før endring av ordningen om innkreving av anleggsbidrag ble innført, som var fra 01.01.19. Tensio TS AS påpekte at det ikke lenger var tillatt å benytte bunnfradrag etter oppdateringen av regelverket. Tensio TS AS hevdet at fakturert anleggsbidrag var korrekt. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Tensio TS AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om anleggsbidrag.  Regelverk Standard Tilknytningsvilkår § 5.  Historikk    19.06.19 – Selskap mottar el-smartmelding fra klagers installatør  19.07.19 – El-smartmelding behandlet av selskapet, tilbud sendes klager med prisberegning  Krav Klager bestrider krav om anleggsbidrag på kr. 17 155.  Partenes anførsler Klager  anfører at han har blitt forskjellsbehandlet av selskapet, da han hevder at andre kunder i området ble tilbudt at tilførselskabler/stikkledninger til hyttene skulle omlegges til jordledning uten kostnad.  Klager anfører at det ikke er snakk om en omlegging og oppgradering av anlegg fra 1-fas til 3-fas, da klager mener det var 3-fas i anlegget fra installasjon i 1965. Klager mener selskapet endrer forklaring fra å kalle det oppgradering til å benevne det som målerbytte grunnet at de ikke nådde frem med å kalle det en oppgradering.   Klager mener at manglende målerbytte er selskapets ansvar, da klager mener å ikke ha mottatt noen beskjed om målerbytte før han mottok brev med varsel om gebyr for manuell avlesning. Klager mener nettselskapet var i kontakt med hans installatør for å bytte måler, og at ansvaret derfor er hos nettselskapet. Klager bestrider krav om gebyr for manuell avlesning.  Klager anfører at hans betaling av anleggsbidrag ikke kan regnes som en aksept av tilbudet. Det hevdes at de kunder i området som fikk omlegging gjort, ble siste foretatt sommeren 2018, noen måneder før dette var gjort hos klager. Klager hevder at den andre kunden fikk dette gjort kostnadsfritt grunnet bunnfradrag, og mener at han fikk uriktige opplysninger fra selskapet som førte til at klager avventet oppstart av arbeidet, som da skjedde etter endring av regler om bunnfradrag. Klager bestrider derfor krav om anleggsbidrag.   Tensio TS AS  (Tensio) anfører at beregning og innkreving av anleggsbidrag ble utført med hjemmel i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomhet og tariffer, kap.16. Det anføres at det ikke er begått forskjellsbehandling av kunder i området.Tensio avviser at de omkringliggende har fått tilbud om nye stikkledninger kostnadsfritt, og hevder at de omkringliggende hytter har stikkledning i jord som alle er bestilt via El-smartmelding ved installatør. Det påpekes at de øvrige i området fikk stikkledninger endret i perioden august 2010 og august 2017, i god tid før nytt regelverk trådte i kraft.   Tensio bekrefter at klager ville ha fått et lavere anleggsbidrag dersom kravet var meldt inn før endring av ordningen om innkreving av anleggsbidrag, som var fra 01.01.19. Tensio mener at det ikke lenger er tillatt å benytte bunnfradrag etter oppdateringen av regelverket.   Tensio erkjenner å ha valgt feil produkt, og er usikre på grunnlaget for feilen. Tensio mener det er "Målerbytte" som burde vært benyttet hos klager, og ikke oppgradering fra 1-fas til 3-fas. Tensio fremholder at forskjellen på produktet som er benyttet ikke ville medført annen pris, da den er den samme for begge produkter. Tensio mener således at det kun er beskrivelsen i pristilbudet som er misvisende, og at fakturerte anleggsbidrag er korrekt.  Tensio viser til brev om målerbytte utstedt juli 2019 og anfører at brevet er til informasjon, og ikke en trussel. I brevet ble det informert om avlesningsgebyr for manuell avlesning dersom måler ikke ble byttet.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om anleggsbidrag. Fra 01.01.19 ble det vedtatt endringer i kontrollforskriften, hvor det ble bestemt at nettselskapene skal fastsette og kreve inn anleggsbidrag for å dekke hele eller deler av kostnadene ved nye nettilknytninger eller ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder. Forskriftsendringen medførte at det ikke lenger var tillatt å bruke bunnfradrag. Formålet med forskriftsendringene var for å sikre at nettselskaper ikke omgår kravet om å kreve anleggsbidrag ved å sette høye bunnfradrag, jf. NVEs høringsdokument nr. 6 av 2018. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at Tensio TS AS den 19.06.19 mottok El-smartmelding fra klagers installatør om oppgradering av klagers anlegg. Klager har anført at det var uriktige opplysninger fra innklagde som førte til at klager avventet oppstart av arbeidet på anlegget. Nemnda kan ikke se at klager har dokumentert eller sannsynliggjort at det er gitt uriktige opplysninger. Nemnda er derfor kommet frem til at fakturert anleggsbidrag er korrekt. Klager anfører at det er benyttet feil produkt og krever tilbakebetalt utgifter til omgjøring til 3 fase. Tensio TS AS erkjenner at det ble valgt feil produkt og at det skulle vært benyttet "Målerbytte" og ikke "overgang fra 1-fas til 3 fas". Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at prisen for produktene er lik og mener derfor at feilen uansett ikke har hatt noen betydning for vederlaget. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.