Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om etterfakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager hevdet at nettselskapet har brutt varslingsplikten ved å ikke å varsle om feil eller mangler ved anlegget. Klager påberopte seg å ha vært i god tro om at faktureringen de mottok var korrekt, og anførte at han ikke kan lastes for en feil som nettselskapet og deres montørfirma bør regnes ansvarlige for. Klager anførte også at han ikke har hatt noen muligheter til å oppdage feilen og påpekte at dette var en feil som nettselskapet og deres leverandør må ta seg i mellom. Hammerfest Energi Nett AS erkjente at det ved målerbyttet ble gjort en feil av montør som medførte at feil målernummer ble installert i klagers målepunkt. Hammerfest Energi Nett AS opprettholdt etterfakturert krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Hammerfest Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om etterfakturert forbruk.   Regelverk Standard nettleieavtale §§ 5-6 og 6-5.   Historikk   18.10.16 – Målerbytte til AMS-måler   28.10.19 – Feil vedr. registrering av målepunkt oppdaget   Krav Klager avviser etterfakturert krav på kr 14 966,05.   Partenes anførsler  Klager  reagerer på etterfakturert krav.    Klager hevder at nettselskapet har brutt varslingsplikten som er hjemlet i Standard nettleieavtale §5-6 ved å ikke varsle om feil eller mangler ved anlegget.    Klager påberoper seg å ha vært i god tro om at faktureringen de mottok var korrekt, og mener at han ikke kan lastes for en feil som nettselskapet og deres montørfirma bør regnes ansvarlige for. Klager mener at han har handlet i aktsom god tro gjennom hele etterfaktureringsperioden, og mener selskapets etterfakturering er urimelig og ikke i tråd med vilkårene for dette i Standard nettleieavtale §6-5.    Klager anfører at han ikke har hatt noen muligheter til å oppdage feilen og påpeker at dette er en feil som nettselskapet og deres leverandør må ta seg i mellom. Klager påpeker at dette er en automatisk strømmåler som det ikke er nødvendig å avlese, samt at han ikke har mottatt tilbakemelding fra nettselskapet om at det var feil i avregningen.     Klager avviser etterfakturert krav.   Hammerfest Energi Nett AS  (Hammerfest Energi)   erkjenner at det ved målerbyttet i 2016 ble gjort en feil av montør som medførte at feil målernummer ble installert i klagers målepunkt. Begge målerene har vært standmålt, og har levert reelle avlesninger frem til 01.10.18. Etter denne dato og frem til feil oppdages, blir forbruket timesavregnet. Verdiene ble ikke hentet inn, noe som har medført stipulering av forbruk. Stipulering var lavere enn faktisk avlest forbruk både før og etter denne perioden. Hammerfest Energi avviser derfor klagers påstand om at han er blitt overfakturert.   Hammerfest Energi har ingen forklaring på hvorfor varslingsplikten i henholdt til standard nettleieavtale §5-6 ikke er fulgt, men opprettholder sitt etterfakturerte krav innenfor de tre årene som det kan etterfaktureres for i henhold til Standard nettleieavtale §6-5.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.   Nemnda legger til grunn at det ble foretatt et målerbytte den 18.10.16. Hammerfest Energi har erkjent at det ved målerbyttet ble gjort en feil av montør som medførte at feil målernummer ble installert i klagers målepunkt. Etter nemndas syn kan avregningsfeilen tilskrives Hammerfest Energi.  Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at forbruket ble stipulert. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på innklagede. Elklagenemndas sekretariat har oppfordret Hammerfest Energi i brev av 04.09.20 til å legge frem kopi av utsendte fakturaer i tvisteperioden. Dette er ikke innkommet. Når Hammerfest Energi velger å ikke komme med denne dokumentasjonen fremstår det klart for nemnda at den bevistvil som da blir skapt må gå ut over Hammerfest Energi. Nemnda mener på denne bakgrunn at klager har vært i aktsom god tro og at Hammerfest Energi derfor ikke har rett til å etterfakturere differansen mellom stipulert og faktisk forbruk.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 23. august 2021 Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager bestred opphørsfaktura. Klager anførte at han ikke skal bære ansvar for manglende måleravlesninger. Klager viste til korrespondanse med netteier hvor det fremgår at netteier har mottatt avlesninger fra klager, men at det har vært treghet hos Hafslund Strøm AS med å innhente informasjonen fra netteier. Hafslund Strøm AS viste til at klager stod oppført med et profilmålt anlegg. Hafslund Strøm AS anførte at de har fakturert etter de verdier de har mottatt fra klagers netteier. Hafslund Strøm AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Hafslund Strøm AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering.   Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 2-2.   Historikk 09.03.18 – Kundeforhold opprettet.    30.03.20 – Leverandørbytte. Kundeforhold avsluttet.    16.04.20 – Kundeforhold opprettet igjen.    20.04.20 – Leverandørbytte. Kundeforhold avsluttet.    Krav Klager bestrider opphørsfaktura på kr 3 467,26.   Partenes anførsler Klager  anfører at han ikke skal bære ansvar for manglende måleravlesninger. Klager viser til korrespondanse med netteier hvor det fremgår at netteier har mottatt avlesninger fra klager, men at det har vært treghet hos Hafslund med å innhente informasjonen fra netteier.    Klager avviser Hafslunds påstand om at han har erkjent lignende problemer hos tidligere strømleverandører, og mener det siktes til hans informasjon om problemer med tidligere leverandør på grunn av bruddgebyr.    Klager reagerer på at Hafslund har sendt kravet videre i innkrevingsprosessen når kravet er bestridt, og mener dette underbygger hans anførsler om at Hafslund ikke har opptrådt i tråd med god forretningsskikk.    Klager bestrider fakturert opphørsfaktura.    Hafslund Strøm AS  (Hafslund) viser til at klager stod oppført med et profilmålt anlegg i perioden 09.03.18 til 30.03.20. Avtalen ble avsluttet grunnet et leverandørbytte. Deretter ble klager på nytt kunde fra 16.04.20 og frem til 20.04.20.   Hafslund anfører at de kun har fakturert etter de verdier de har mottatt fra klagers netteier. Det hevdes at klager ikke har sendt inn jevnlige måleravlesninger til sin netteier, og at dette har ført til stipulerte avregninger av forbruk. Hafslund opplyser at dette førte til et etterslep av forbruk i forhold til faktisk forbruk.    Hafslund mener at klager har erkjent at manglende måleravlesning også har vært et problem hos tidligere strømleverandører.   Hafslund opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om fakturering.  I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm.  Klager anfører at Hafslund Strøm AS har gjort en feil ved måleravlesning og ved innhenting av forbruk fra Elhub. Hafslund Strøm AS har redegjort for eventuelle feil/misforståelser og anfører at det faktureres kun ut fra avlesningsverdier mottatt fra netteier. Etter nemndas syn er disse forholdene oppklart og redegjort for på tilfredsstillende måte. Klager har ikke sannsynliggjort at det er noen feilfakturering.   Det faktiske forbruket er ikke omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 23. august 2021 Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturering og fakturaspesifikasjoner. Klager krevde at målerstand skal påføres hver faktura som tilsendes. Klager anførte at fakturaspesifikasjonene ikke er tilstrekkelig når målerstand ikke inkluderes. Klager reagerte på at selskapet ikke varslet om at målerstand skulle tas bort fra fakturaspesifikasjonen. Tensio TS AS hevdet at fakturering er korrekt og i henhold til avregningsforskriften, og at de derfor ikke kan imøtekomme klagers krav om målerstand på faktura. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Tensio TS AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering og fakturaspesifikasjoner.   Regelverk Avregningsforskriften.    Historikk 28.01.19 – Installasjon av AMS-måler.   27.01.20 – Klagers måler går over fra profilmålt til timesavregning   Krav Klager krever at målerstand skal påføres hver faktura som tilsendes.   Partenes anførsler Klager  krever at nettselskapet skal påføre målerstand på hver faktura som tilsendes han, og mener at fakturaspesifikasjonen ikke er tilstrekkelig når målerstand ikke inkluderes.    Klager opplyser at han i en periode etter målerbyttet fremdeles fikk målerstand påført sin månedlige faktura, og forstår derfor ikke hvorfor nettselskapet ikke kan fortsette med dette.    Klager reagerer på at selskapet ikke varslet om at målerstand skulle tas bort fra fakturaspesifikasjonen.    Klager mener selskapets grunngiving for å ta bort målerstand fra faktura ikke er tilstrekkelig, og mener dette svekker hans rettigheter som forbruker.   Tensio TS AS  (Tensio)   avviser klagers krav om at målerstand skal påføres de månedlige faktura, da de fakturerer etter avregningsforskriften §7-1a (2) siste punktum. Bestemmelsen angir at faktisk forbruk skal faktureres med timesoppløsning, altså er det volum – ikke målerverdi – som danner grunnlag for faktureringer.   Tensio anfører at klagers AMS-måler i perioden 28.01.19 til 27.01.20 ble profilmålt i en kontrollperiode, men at dette ble endret fra 27.01.20 til timesavregnet. Dette er grunnen til at klager i en periode fikk målerstand på faktura også etter målerbyttet.   Tensio hevder at fakturering er korrekt og i henhold til avregningsforskriften, og at de derfor ikke kan imøtekomme klagers krav om målerstand på faktura.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav til utforming av faktura.  Klager har anført at Tensio TS AS har unnlatt å opplyse om målerstand i fakturaspesifikasjonene.  Nemnda bemerker at for målepunkt med timesmåling opererer Elhub kun med volum, ikke målerstander. Siden det er Elhub som distribuerer målerverdier for avregning vil det derfor være volum, ikke målerstander, som er grunnlaget for avregning av både nettleie og kraftkjøp. Derfor vises heller ikke målerstander på fakturaen.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om faktisk forbruk og fakturering av dette. Klager avviste etterfakturert krav. Klager anførte at han jevnlig har levert målerstander til nettselskapet, da innsamling av forbruk fra hans AMS-måler ikke fungerer som forutsatt. Klager anførte at han ikke kan lastes for nettselskapets feil ved innmeldinger til Elhub, da han regelmessig har levert målerstander til nettselskapet og at han dermed har vært i god tro om at fakturering som er mottatt har vært korrekt. Tensio TS AS viste til at avlesningen som er mottatt er meldt inn til Elhub og det har vært Elhubs beregninger av forbruk, og ikke nettselskapets reelle avlesninger. Tensio TS AS erkjente at overføring av målerverdier for klagers målepunkt feilet ved overføring til Elhub og at dette ble rettet den 09.03.20. Tensio TS AS mente at slike feil må påregnes i kompliserte systemer. Tensio TS AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Tensio TS AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om faktisk forbruk og fakturering av dette.   Regelverk Standard Nettleieavtale § 6-5. Standard Nettleieavtale § 2-2.    Historikk 23.08.19 – AMS-måler installeres   01.10.19 – Periode for etterfakturering starter   31.01.20 – Periode for etterfakturering slutter   09.03.20 – Måleravlesninger tilgjengeliggjort for kraftleverandør i Elhub    Krav Klager avviser etterfakturert krav på kr 2 573,92.   Partenes anførsler Klager  anfører at han jevnlig har levert målerstander til nettselskapet, da innsamling av forbruk fra hans AMS-måler ikke fungerer som forutsatt.    Klager opplever situasjonen etter målerbyttet som frustrerende og uoversiktlig.   Klager anfører at han ikke kan lastes for nettselskapets feil ved innmeldinger til Elhub, noe som har medført stipulering av forbruk, da han regelmessig har levert målerstander til nettselskapet og at han dermed har vært i god tro om at fakturering som er mottatt har vært korrekt.    Klager avviser etterfakturert krav.    Tensio TS AS  (Tensio) bekrefter at de har mottatt klagers måleravlesninger i sitt system for dette, og at det er disse avlesningene som er lagt til grunn for fakturering av nettleie. Det hevdes at dette bekrefter at alt forbruk som er avregnet er reelt, avlest forbruk.    Tensio opplyses at avlesningene som er mottatt også er meldt til Elhub 09.03.20, noe som har medført at målerverdiene fra kraftleverandør er hentet fra Elhub i omstridt periode og det har vært Elhubs beregninger av forbruk, og ikke nettselskapets reelle avlesninger. Tensio anfører at dette er grunnen til etterslepet i faktureringen. Tensio erkjenner at overføring av målerverdier for klagers målepunkt feilet ved overføring til Elhub, men at dette ble rettet 09.03.20. Tensio beklager feilen, men mener slike feil må påregnes i kompliserte systemer.   Tensio hevder at etterfaktureringen ikke skyldes feil på deres side, men på kraftleverandørs side. Tensio avviser klagers krav.   NorgesEnergi AS  har uttalt seg i saken i e-post av 14.10.20. NorgesEnergi opplyser at de forholder seg til forskrift om kraftomsetning av 11.mars 1999 nr. 301, §7-5, og at det vil gjøres opp med sluttbruker for avvik i avregning og fakturering. Det er fakturert på bakgrunn av data fra Elhub.    NorgesEnergi viser til at det ble fakturerte for differansen i faktureringen etter netteiers nye innsending til Elhub 09.03.20. NorgesEnergi avviser ansvar for eventuelle feil som har oppstått, og mener ikke de er part i denne saken.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om ikke-fakturert forbruk.   I henhold til Standard Netteleieavtale § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.    I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det har vært en faktureringsfeil. Overføringen av målerverdiene for klagers målepunkt har feilet ved transaksjonen til Elhub i perioden fra 01.11.19 til 01.02.20. Dette har medført at Elhub har beregnet forbruket og de måleverdiene kraftleverandøren har hentet ut fra Elhub har vært Elhub sine egne beregninger og ikke Tensio TS AS sine reelle avlesninger. Etter nemndas syn kan ikke avregningsfeilen tilskrives Tensio TS AS, og det er derfor ikke nødvendig å vurdere om klager var i aktsom god tro.   Slik saken er opplystlegger nemnda til grunn at faktureringen kun er blitt forsinket grunnet transaksjonsfeilen til Elhub. Det faktiske forbruket er ikke omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturering av forbruk. Klager avviste etterfakturert krav og krevde at etterfakturert krav krediteres. Klager anførte at nettselskapet ikke har rettslig grunnlag for å registrere han som kontraktspart for levering av strøm til fritidseiendommen, og avviste at han har akseptert inngåelse av strømabonnement muntlig eller skriftlig. Klager anførte at han er grunneier på 50 % av eiendommen og at det finnes 3 strømmålere til 3 hytter og 3 forskjellige brukere. Agder Energi Nett AS anførte at det ikke ble opplyst om hvem som var arving av eiendommen gjennom dødsbobehandlingen. Agder Energi Nett AS hevdet at det er gitt tilstrekkelig informasjon om prosessen og rutiner i tilknytning til overføring av anlegget til en annen etter avdødes bortgang. Agder Energi Nett AS opprettholdt etterfakturert krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Agder Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering av forbruk.   Regelverk   Standard nettleieavtale §§1 og 2.   Historikk    22.12.18 til 19.02.20 – ingen kunde registrert på anlegget.   21.10.19 – Strømkontrakt på anlegg overføres til klager med tilbakevirkende kraft til 23.12.18   Krav  Klager krever at etterfakturert krav på kr 4 288,92 for perioden 23.12.18-19.02.20   krediteres.   Partenes anførsler Klager  anfører at nettselskapet ikke har rettslig grunnlag for å registrere han som kontraktspart for levering av strøm til fritidseiendommen, og han avviser at han har akseptert inngåelse av strømabonnement muntlig eller skriftlig.    Klager anfører at han er grunneier på 50 % av eiendommen og at det finnes 3 strømmålere til 3 hytter med 3 forskjellige brukere. Klager viser til at han er ansvarlig for ett strømabonnement som han selv har inngått avtale på. Strømabonnementet for de øvrige 2 er inngått av andre personer. Klager mener at han umulig kan bli ansvarlig for strømabonnement som andre personer har inngått.    Klager avviser etterfakturert krav for perioden 23.12.18 til 19.02.20.   Agder Energi Nett AS  (AEN) anfører at det ikke ble opplyst om hvem som var arving av eiendommen gjennom dødsbobehandlingen, og at dette er grunnen til at strømkontrakten for avdøde ble avsluttet 22.12.18. AEN påstand er at klager er eier av eiendommen og anleggseier. AEN mener klager har akseptert strømabonnementet ved at det er brukt strøm på eiendommen gjennom hele den omtvistede periode.    AEN mener at de har gitt tilstrekkelig informasjon om prosessen og rutiner i tilknytning til overføring av anlegget til en annen etter avdødes bortgang. Det opplyses om at klagers sønn er forsøkt kontaktet for å overføre abonnementet 21.08.19. S AEN mottok ingen bestilling på adressen og mener derfor at det er rettmessig å overføre abonnementet til klager med tilbakevirkende kraft til 23.12.18, da han er registrert som hjemmelshaver.   AEN avviser klagers anførsel om at strømkontrakten for perioden 23.12.18 til 19.02.20 ikke vedkommer han. Deres avvisning begrunnes i at klager selv tok kontakt den 28.11.18 for å bestille tilsynskontroll på eiendommen, og at det ved kontroll ble oppført at klager var eier av anlegget. Klagers sønn er oppført som eier av strømanlegget fra 19.02.20, men AEN har ikke kommet i kontakt med vedkommende vedrørende de utestående faktura tilknyttet anlegget.   AEN opprettholder etterfakturert krav for perioden 23.12.18 til 19.02.20, og mener at oppgjøret må foregå privatrettslig mellom klager og hans sønn.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om ansvar for fakturering av forbruk.   I denne saken var det klagers avdøde mor som var nettkunde på anlegget. Klager var ikke part i avtalen. Nettselskapet har etter dødsfallet forholdt seg til klager som ansvarlig for morens gjeld til selskapet. Dette er etter nemndas vurdering ikke riktig.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 1 inngås nettleieavtalen mellom nettselskapet og kunden som bruker av nettjenester. Kunden er den som har inngått avtale med nettselskapet. andre er ikke part i avtalen. For at en tredjeperioson skal bli ansvarlig, må vedkommende påta seg gjelden ovenfor selskapet, eller ansvaret må følge av lov.   Etter nemndas syn er det dødsboet til den avdøde som er riktig debitor for kravet. Det kan tenkes at klager etter skiftelovens regler er ansvarlig for avdødes forpliktelser, eventuelt sammen med sin bror. Nemnda har imidlertid ikke nok opplysninger til å ta stilling til det. Det beror blant annet på om arvingene har overtatt dødsboet til privat skifte, om det er gjennomført offentlig skifte og om det er utstedt proklama, jf skifteloven kapittel 11 om avdødes gjeld.    Nemnda mener at kravet formelt må rettes til avdødes dødsbo, og at oppfølgingen av kravet må skje overfor den eller de som etter skiftelovens regler er ansvarlig for dødsboets forpliktelser.    Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om sluttavregning og fakturert forbruk. Klager avviste sluttavregnet krav. Klager hevdet at hun har betalt alt utestående og anførte at kravet var en dobbelfakturering. Klager anførte at det var noe galt med hennes tidligere strømmåler, og mente at dette var årsaken til høy sluttavregning. LOS AS opprettholdt sitt krav. LOS AS erkjente at sluttavregningen ble produsert senere enn normalt. LOS AS anførte at faktureringen som er gjort til klager var korrekte, og avviste at det foreligger grunnlag for å redusere eller frafalle kravet. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. LOS AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om sluttavregning og fakturert forbruk.   Regelverk   Standard kraftleveringsavtale § 2-1.   Historikk 01.01.09 – Kundeforhold med fellesmåling via netteier Elvia startes   31.01.20 – Fellesmåling avsluttes, går over til individuell måling   11.06.20 – Sluttavregning produseres   Krav Klager avviser sluttavregnet krav på kr 1164,35.   Partenes anførsler Klager  avviser selskapets fakturerte krav. Klager hevder at hun har betalt alt utestående for 2019, og anfører at kravet på kr 1164,35 er en dobbelfakturering.   Klager anfører at det var noe galt med hennes tidligere strømmåler, og mener at dette er årsaken til høy sluttavregning. Klager hevder at selskapets forklaringer på faktureringen ikke stemmer overens med faktum i saken.   LOS AS  (LOS) anfører at sluttavregningen på kr 1164,35 er korrekt, og opplyser om at perioden det er fakturert for inkluderer avregningen for 2019 samt perioden 01.01.20 til 31.01.20. Det opplyses at sluttavregningen gjelder for perioden frem til overgang til individuell måling.    LOS erkjenner at sluttavregning ikke ble produsert før 11.06.20 som er senere enn normalt i slike forhold.    LOS avviser klagers påstand om at det er noe galt med måleren, og at det ikke er funnet sted endringer i ettertid ifht forbruket på anlegget. LOS anfører at grunnen for at sluttavregningen er noe høyere skyldes at forbruk for januar 2020 også er inkludert i fakturaen.   LOS anfører at faktureringer som er gjort til klager er korrekte, og avviser at det foreligger grunnlag for å redusere eller frafalle kravet i saken.    LOS opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om forbruk og fakturering.   I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm.   I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro.   Slik denne saken er opplyst, kan nemnda ikke se at det er påvist feil i faktureringen eller at klager er dobbelfakturert.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager avviste fakturert krav. Klager anførte at det er nettselskapets ansvar å følge opp at fakturering er korrekt, og at det ikke kan tillegges henne ansvar for at selskapet har sendt ut feilaktig faktura som har ført til forventninger om en utbetaling til klager. Klager viste til at hun ved kontakt med selskapet har stilt spørsmål til tilgodebeløpet, og at hun ikke oppgav kontonummer for utbetaling før hun var sikker på at det var rettmessig. SFE Kraft AS viste til at det har skjedd en systemfeil. SFE Kraft AS anførte at faktura med tilgodebeløpet var feilaktig, og at klager derfor urettmessig ble utbetalt et beløp. SFE Kraft AS hevdet at feilen ble rettet innen rimelig tid etter at den oppstod, og avviser på grunnlag av dette tilbakebetaling av beløpet som hevdes være utbetalt til klager ved en feil. SFE Kraft AS opprettholdt sitt krav. Under dissens ble klager gitt medhold. SFE Kraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering.   Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 2-2.   Krav Klager avviser fakturert krav på kr 5 459.   Partenes anførsler Klager  reagerer på fakturert krav. Klager mener at det er nettselskapets ansvar å følge opp at fakturering er korrekt, og at det ikke kan tillegges henne ansvar for at selskapet har sendt ut feilaktig faktura som har ført til forventninger om en utbetaling til klager. Klager erkjenner at den første faktura som viste til et tilgodebeløp var annerledes ut enn andre faktura som er mottatt fra nettselskapet.   Klager viser til at hun ved kontakt med selskapet har stilt spørsmål til tilgodebeløpet, og at hun ikke oppgav kontonummer for utbetaling før hun var sikker på at det var rettmessig.   Klager mener at selskapets håndtering av saken har vært dårlig og ført til større forvirring enn nødvendig.   Klager avviser fakturert krav.    SFE Kraft AS  (SFE) viser til at det har skjedd en systemfeil. SFE anfører at faktura med tilgodebeløpet var feilaktig, og at klager derfor urettmessig ble utbetalt et beløp. SFE mener at klager burde vært klar over at det ikke var tale om en vanlig nettleiefaktura, og dermed burde oppdaget feilen.      SFE opplyser om at feilen gjaldt flere kunder, og at fakturaen som opplyses å være feilaktig skulle vært sendt til konsesjonær og ikke til klager.    SFE anfører at klager er en frikraftkunde, som innebærer at klager har rett på 5 869,2 kWh fritt i løpet av året. Dette fordeles på alle fakturaene til klager i perioden.   SFE hevder at feilen ble rettet innen rimelig tid etter at den oppstod, og avviser på grunnlag av dette tilbakebetaling av beløpet som hevdes være utbetalt til klager ved en feil.   SFE opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om tilbakebetaling av feilaktig tilgodebeløp.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende i § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.   I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det har vært en systemfeil hos SFE Kraft. Dette medførte at det feilaktig ble produsert en faktura med et tilgodebeløp som ble utbetalt til klager. Etter nemndas syn kan avregningsfeilen klart tilskrives SFE Kraft.   Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde ha forstått at SFE Kraft AS har feilutbetalt et beløp. Nemnda er delt i synet om dette.   Nemndas flertall, lederen og forbrukernes representant, er av den oppfatning at klager har vært i aktsom god tro. Ved vurderingen har flertallet lagt særlig vekt på oppgjørshensynet og at det tok rundt 4 måneder før SFE Kraft avdekket feilutbetalingen. Videre legger flertallet vekt på at klager kontaktet SFE Kraft og fikk bekreftet at tilgodebeløpet var korrekt. Etter en slik bekreftelse må den gode tro anses aktsom. Flertallet kan derfor ikke se at klager etter dette hadde grunn til å tro at utbetalingen av tilgodebeløpet berodde på en feil. Flertallet har dermed kommet frem til at klager har vært i aktsom god tro og at SFE Kraft derfor ikke har rett til å kreve at klager må tilbakebetale tilgodebeløpet.   Nemndas mindretall, bransjens representant, har ikke holdepunkter for å hevde at klager ikke har vært i god tro, men mindretallet finner at klagers gode tro ikke er aktsom. Ved vurderingen har mindretallet lagt særlig vekt på at det ikke var noen foranledning til at klager skulle få utbetalt et så stort tilgodebeløp, basert på tidligere forbruk og priser. Etter mindretallets vurdering burde klager dermed mistenke at SFE Kraft hadde foretatt en feilutbetaling, og ha gjort mer for å undersøke om utbetalingen var berettiget.  På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt   VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav og krevde dette tilbakebetalt. Klager påberopte seg aktsom god tro og avviste ansvar for at feilen ikke ble oppdaget tidligere. Klager reagerte på at selskapet tillegger han ansvar for å oppdage feilen da fakturaene som ble betalt ikke ga inntrykk av et forbruk på 0 kWh. Glitre Energi Nett AS viste til at det har vært manglende kontakt mellom selskapets innsamlingssystem og klagers måler. Glitre Energi Nett AS hevdet at kravet var rettmessig fakturert og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav og krevde dette tilbakebetalt. Klager påberopte seg aktsom god tro og avviste ansvar for at feilen ikke ble oppdaget tidligere. Klager reagerte på at selskapet tillegger han ansvar for å oppdage feilen da fakturaene som ble betalt ikke ga inntrykk av et forbruk på 0 kWh. Glitre Energi Nett AS viste til at det har vært manglende kontakt mellom selskapets innsamlingssystem og klagers måler. Glitre Energi Nett AS hevdet at kravet var rettmessig fakturert og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.

Saken gjaldt uenighet om faktisk forbruk og fakturering. Klager avviste etterfakturert krav. Klager anførte at det omtrent ikke har vært brukt strøm på fritidsboligen siden overtakelse da det ikke har vært beboelig grunnet renovering. Klager hevdet at etterfakturert forbruk ikke var korrekt. Tensio TN AS anførte at det ble gitt tilstrekkelig god informasjon til klager om prosessen, og at de kan dokumentere at klager er gitt varsel om måleravlesning ved flere aneldninger. Tensio TN AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Tensio TN AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om faktisk forbruk og fakturering.   Regelverk Standard nettleieavtale § 6-5.   Historikk 12.01.14 – Siste måleravlesning fra klager før målerbytte   31.05.17 – Klager ber om utkobling av strømmåler i boligen   06.06.17 – Klager ønsker ikke lenger utkobling av måler   11.01.19 – Måleravlesning. Avlest av e-verket. Målerstand 65 522 kWh.   Krav Klager avviser etterfakturert krav på kr 34 251,93   Partenes anførsler Klager  viser til at fritidsboligen ble overtatt i 2002. Klager anfører at det omtrent ikke har vært brukt strøm på fritidsboligen siden overtakelse da det ikke har vært beboelig grunnet omfattende renovering. Klager hevder at ingen har overnattet i boligen siden overtakelse og at det ikke er noen form for oppvarming i boligen.    Klager forstår ikke hvordan det kan være et så stort etterslep i fakturert forbruk og hevder derfor at dette ikke er korrekt.   Klager avviser etterfakturert krav.    Tensio TN AS  (Tensio) anfører at de har benyttet Elklagenemndas anbefalinger for avskriving i tilfeller av etterfakturering, slik at kravet som er fremstilt innebærer at klager betaler for de første 12 mnd, deretter halvparten for året etter, og det halve for tredje år. Det øvrige er da avskrevet. Det opplyses om at det har vært svært få måleravlesninger meldt inn for eiendommen.   Tensio mener de har gitt klager tilstrekkelig god informasjon til klager om prosessen, og at de kan dokumentere at klager er gitt varsel om måleravlesning per SMS ved flere anledninger.   Tensio opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 6-3 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr alene grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet.    Klager har anført at fakturert krav er urimelig høyt. Nemnda viser til at klager kan kreve måleren kontrollert, men må selv dekke kostnaden dersom det ikke er feil med den, jf. Standard Nettleieavtale § 5-3. Klager har unnlatt å kreve måleren kontrollert, og nemnda legger derfor til grunn at det som et utgangspunkt ikke er feil på måleren.   Når det ikke er funnet feil på måleren, må kunden, om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. Nemndas vurdering er at det ikke foreligger holdepunkter for eller tilstrekkelig sannsynliggjort et lavere forbruk enn det som er målt. Nemnda er videre av den oppfatning at det målte forbruket er påregnelig.   I og med at det ikke er påvist feil med måler og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det sannsynlig at klager har brukt den strømmen som er målt og klager må da betale for den strøm han har brukt.   Tensio TN AS anfører at de følger Elklagenemndas anbefalinger der kunden betaler for de første 12 måneder, halve andre og halve tredje år, til sammen 24 måneder, og resten avskrives. Nemnda har ikke noe å utsette på beregningsmetoden til Tensio TN AS, men det er ikke denne beregningsmetoden nemnda har anbefalt. Elklagenemnda har i en rekke slike saker tidligere kommet frem til at kunden skal betale for forbruket med de begrensninger som følger av foreldelsesreglene, og at etterberegningskravet bør reduseres med 25 % hvor nettselskapet har brutt sine plikter etter nettleieavtalen § 5-2. I dette tilfellet har ikke Tensio TN AS dokumentert at nettleieavtalen § 5-2 er fulgt opp i tilstrekkelig grad. Etter nemnda syn bør kravet også i dette tilfellet reduseres med 25 %.  Nemnda bemerker for øvrig at det kan synes rimelig at klager tilbys en nedbetalingsplan i denne saken.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om etterfakturert forbruk. Klager bestred etterfakturert krav. Klager påberopte seg å vært i god tro om at måleravlesningene som er sendt inn var korrekte. Klager anførte at nettselskapet burde ha reagert tidligere på at måleravlesningene inneholdt fem siffer, og ikke seks. Glitre Energi Nett AS anførte at klager har underrapportert ved at siste siffer i målerstanden ikke var tatt med ved måleravlesninger. Glitre Energi Nett AS hevdet at klager må holdes ansvarlig for feilen, selv om det ikke er gjort bevisst. Glitre Energi Nett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om etterfakturert forbruk.   Regelverk Standard nettleieavtale § 6-5   Historikk     02.04.20 – Klager sender selskapet bilde av måler   01.06.20 – Ny måleravlesning fra klager   Krav Klager bestrider etterfakturert krav på kr 40 919,91.   Partenes anførsler Klager  påberoper seg å ha vært i god tro om at måleravlesningene som er sendt inn er korrekte. Klager forklarer at det ved avlesning av vannmåleren er det gitt i forklaring at det siste siffer ikke skal være medtatt, og at klager derfor har antatt at det samme gjaldt for strømmåleravlesning.   Klager mener at nettselskapet burde ha reagert tidligere på at måleravlesningene inneholdt fem siffer, og ikke seks. Klager erkjenner ingen skyld for at avlesningene har manglet et siffer, som har ført til en høy etterfakturering.    Klager motsetter seg installasjon av AMS-måler med kommunikasjonsdel grunnet helsemessige årsaker, som har vært et forslag fra selskapet for å unngå at feilen gjentar seg i fremtiden.   Klager bestrider etterfakturert krav.    Glitre Energi Nett AS  (Glitre) anfører at klager har underrapportert cirka 340 000 kWh ved at siste siffer i målerstanden ikke er tatt med ved måleravlesninger. Dette ble oppdaget ved at klager sendte bilde av måler i forbindelse med at det ble tilbudt rabatt i avlesningsgebyr grunnet smitteverntiltak.    Glitre avviser at klager kan ha vært i god tro om forholdet, men aksepterer at klager ikke har unnlatt å bruke det siste sifferet ved avlesninger. Det er etterfakturert for perioden 01.04.17 til 01.04.20, i tråd med standard nettleieavtale § 6-5. Glitre mener klager må holdes ansvarlig for feilen, selv om det ikke er gjort bevisst.   Etter klagers måleravlesning 01.06.20 som viste forbruk på 1 559 kWh fra 01.05.20, mener Glitre at dette bekrefter at dette er korrekt forbruk for klager og i tråd med selskapets etterfakturering.   Glitre opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder etterfakturering som følge av feilavlesning av måler.  I henhold til Standard Netteleieavtale § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.  Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at avregningsfeilen skyldes feil avlesning av måleren. Klager har levert målerstand uten å ta med det siste sifferet, noe som medfører at innrapportert forbruk er ca 1/10 av målt, reelt forbruk. Avregningsfeilen kan ikke tilskrives nettselskapet, og det er derfor ikke nødvendig å vurdere om klager var i aktsom god tro. Nettselskapet har krav på etterbetaling etter § 6-5 uavhengig av hva kunden har forstått.   Det faktiske forbruket er ikke omstridt. Strømmen er brukt, og i henhold til avtalebestemmelsene skal kunden betale for forbruket med de begrensninger som følger av foreldelsesreglene. Glitre Energi Nett AS har hensyntatt foreldelseslovens regler, og har avskrevet det som er foreldet. Det gjenstående ikke-foreldede forbruket har nettselskapet krav på å få etterbetalt.  Nemnda kan ikke se om merforbruket er fordelt over hele feilperioden. Nemnda bemerker at en slik manglende periodisering kan medføre at kravet blir beregnet etter feil priselementer og avgiftssatser. Nemnda har i en rekke saker gitt uttrykk for at forbruket i etterfaktureringssaker må periodiseres over etterfaktureringsperioden, ut fra historisk forbruksprofil eller justert innmatingsprofil. Klager skal ikke komme bedre eller dårligere ut økonomisk enn om riktig forbruk hadde blitt fakturert til riktig tid.   Nemnda bemerker for øvrig at det kan synes rimelig at klager tilbys en nedbetalingsplan i denne saken.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager er uenig i fakturert krav. Klager hevdet at hun var blitt fakturert dobbelt. Klager hevdet at kompensasjon som ble utbetalt var tilbakebetaling for urettmessige innkrevde beløp. Elvia AS erkjente at saken var kompleks, og har forståelse for at klager har opplevd faktureringen som uoversiktlig. Elvia AS hevdet at klager er kompensert mer enn faktiske krav. Elvia AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering.   Regelverk   Standard Nettleieavtale § 6-5.   Historikk     06.01.14 – Utleier bestiller strøm for klager fra 18.12.13   12.11.19 – Korrigering av fakturaer tilbake til 18.12.13   28.09.18 – Kundeforhold opprettes ved feiltagelse.   Krav Klager er uenig i fakturerte krav.    Partenes anførsler Klager  viser til at det er blitt feilfakturert.    Klager hevder at hun er blitt fakturert dobbelt, både for eget forbruk og for naboens forbruk. Klager stiller spørsmål ved at det er utstedt fakturaer med samme faktureringsperiode og forskjellige beløp.    Klager hevder at kompensasjonen som ble utbetalt er tilbakebetaling for urettmessige innkrevde beløp, og mener at denne utbetalingen ikke er tilstrekkelig for å avslutte saken.   Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende og anser seg diskriminert av nettselskapet.   Elvia AS  (Elvia) opprettholder krav på kr 3 438,78 som skal betales til kraftleverandør, og at det samme beløp da skal godskrives til selskapets nettleiefaktura for mai 2020.    Elvia erkjenner at saken er kompleks, og har forståelse for at klager har opplevd faktureringen som uoversiktlig. Dog mener selskapet at klager er blitt kompensert mer enn faktiske krav, og mener derfor at saken er løst.   Elvia har fremsatt et forlikstilbud til klager og hevder at forlikstilbudet ble akseptert per telefon. Elvia kompenserte avtalt beløp og sendte en oppsummering av saken til klager. Klager tok da på nytt kontakt og mente saken ikke var løst.   Ved korrigering av 12.11.19 ble forbruk korrigert, og det ble regnet ut differansen i forbruk i perioden 18.12.13 til 12.11.19. Elvia mener at klager har betalt 2 774 kWh for lite i perioden, og påpeker at dette ikke ble etterfakturert. Elvia opplyser om at det ble opprettet et kundeforhold fra 28.09.18 ved en feil, men at det fakturerte ble kreditert.  Dette gjaldt perioden 28.09.18-12.11.19, og forbruket var målt til 2099 kWh.    Elvia opplyser at klager ble kompensert for feilfakturering av 2099 kWh, og at klager hadde 2 031,26 til gode som ble utstedt 07.01.20. Elvia opplyser at klager i perioden betalte kr 2 610,59. Denne innbetalingen ble brukt til å dekke tre ulike fakturanumre.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om fakturering.   Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at det ble opprettet et kundeforhold ved en feil i perioden fra 28.09.18 til 12.11.19. Elvia har erkjent ansvar og korrigert i sine systemer.   Nemnda er enig med klager i at fremlagte fakturaer, samt oversikt over krediteringer og krav, gjør det vanskelig å få oversikt over og forstå underlaget for fakturaene.   Elvia har imidlertid redegjort for eventuelle feil/misforståelser og vist til at klager ble kompensert for feilfaktureringen. Etter nemndas syn er disse forholdene oppklart og redegjort for på en tilfredsstillende måte. Klager har ikke sannsynliggjort at det er noen feilfakturering eller annet som ikke har blitt korrigert fra Elvias side.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK Klager gis ikke medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager avviste fakturerte krav. Klager hevdet at Elvia AS har dobbeltfakturert ham ved flere anledninger. Klager reagerte på den uoversiktlige faktureringen som har pågått over en lengre periode. Elvia AS opplyste at de mottok melding fra kraftleverandør om en ny kunde på klagers anlegg, og derfor ble det opprettet en opphørsfaktura og deretter ble det avdekket at det var en feilinnmelding. Elvia AS erkjente at det kan ha skapt uoversiktlige faktureringer for klager, men opprettholdt sitt krav da korreksjonen for nettleie og strøm var korrekt utført. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering.    Regelverk Standard Nettleieavtale § 1-2.    Historikk    2013 – Kundeforhold opprettet.    03.05.18 – Klager oppretter kundeforhold hos kraftleverandør Hafslund Strøm AS   26.08.19 – Elvia mottar melding fra kraftleverandør om ny kunde på anlegget   Krav Klager avviser fakturerte krav.    Partenes anførsler Klager  anfører at han har betalt de fakturerte krav som er rettmessige og krever at de øvrige utestående fakturaene krediteres. Klager hevder at Elvia AS har dobbeltfakturert han ved flere anledninger.    Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager reagerer på den uoversiktlige faktureringen som har pågått over en lengre periode. Klager hevder at faktura på kr 2276,23 er betalt, men at selskapet sender den samme faktura for samme periode gjentatte ganger.    Klager avviser fakturerte krav.    Elvia AS  (Elvia) opplyser at de den 26.08.19 mottok melding fra kraftleverandør om en ny kunde på klagers anlegg, og derfor ble det opprettet en opphørsfaktura på kr 128,98 til klager. Deretter ble det avdekket at det var en feilinnmelding. Den 04.11.19 ble det derfor opprettet nytt kundeforhold på klagers anlegg og det ble utstedt to nettleiefakturaer – kr 271,99 for perioden 01.10.19-31.10.19 samt kr 441,59 for perioden 01.11.19-30.11.19. Disse ble kreditert den 22.12.10, og beløpene ble overført klagers strømleverandør.      Elvia mener at kundeforholdet i sin helhet er annullert hos dem, og at det igangsettes på nytt på klagers opprinnelige kundeforhold. Det ble da sendt faktura på kr. 1486,80 til klagers kraftleverandør, og etter dette er det vanlige månedlige faktureringer som er tilsendt klager.    En lignende situasjon som nevnt ovenfor gjentar seg i perioden 27.08.19 til 31.12.19, hvor det fakturerte beløp var kr 2 276,28.    Elvia erkjenner at dette kan ha skapt uoversiktlige faktureringer for klager, men opprettholder sitt krav da korreksjonen for nettleie og strøm er korrekt utført. Elvia hevder også at klager har fått godskrevet alle sine innbetalinger.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om fakturering etter feilinnmelding.  Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ble feilutmeldt den 26.08.19 etter feilinnmelding av en annen kunde. Elvia AS har erkjent ansvar for feilinnmeldingen og korrigert i sine systemer.   Nemnda er enig med klager i at fremlagte fakturaer, samt oversikt over krediteringer og krav, gjør det vanskelig å få oversikt over og forstå underlaget for fakturaene. Ut fra den fremlagte dokumentasjon er heller ikke nemnda i stand til å danne seg en grunngitt oppfatning om det er fakturert korrekt. Nemnda oppfordrer derfor Elvia AS til å redegjøre på ny overfor klager på en oversiktlig måte for fakturert krav, slik at klager får sikkerhet for at det er korrekt forbruk som blir fakturert.  Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis delvis medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.