Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om faktureringsmetoder og avtalevilkår. Klager avviste fakturert opphørsfaktura og krevde tilgodebeløpet utbetalt. Klager anførte at selskapet ikke opplyste om bindingstid på avtalen da avtalen ble inngått. Klager hevdet at selskapet systematisk overfakturerer. Klager hevdet at selskapet ikke vil utbetale et tilgodebeløp som partene tidligere har vært enige om, men at de ønsker å trekke dette fra faktureringer som er gjort. Elevo Norge AS hevdet at avtaleinngåelsen var rettmessig inngått, og at avtalens vilkår ble tilsendt klager per SMS via en lenke. Elevo Norge AS anførte at de fakturerte krav var korrekte. Klager ble enstemmig gitt medhold. Elevo Norge AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om faktureringsmetoder og avtalevilkår.   Regelverk Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk 17.01.17 – Kundeforhold opprettet.    19.04.20 – Kundeforhold avsluttet.    Krav Klager avviser fakturert opphørsfaktura og krever tilgodebeløpet utbetalt.    Partenes anførsler Klager  anfører at selskapet ikke opplyste om bindingstid på avtalen da avtalen ble inngått. Klager mener at selskapet gjennom avtaleforholdet opplyser om flere ulike antall måneder med bindingstid, noe som gjør det vanskelig å vite hva som er reelt.   Klager mener at selskapets fakturering er vanskelige å forstå, og reagerer på at selskapet sendte 14 faktura da klager avsluttet kundeforholdet. Klager hevder at selskapet systematisk overfakturerer. Klager hevder også at selskapet ved forespørsel ikke har kunnet redegjøre for sine faktureringsmetoder.   Klager avviser selskapets påstand om at det dreier seg om et næringsforhold, da forbruket gjelder hans private husholdning.   Klager hevder at selskapet ikke vil utbetale et tilgodebeløp som partene tidligere har vært enige om, men at de ønsker å trekke dette fra på faktureringer som er gjort.    Klager avviser fakturert opphørsfaktura og krever tilgodebeløpet utbetalt.    Elevo Norge AS  (Elevo Norge) anfører at avtaleforholdet er tilknyttet klagers bedrift Waldherr AS, og at saken derfor ikke kan behandles av nemnda.    Avtalen ble inngått med Kraft 1 AS, som har endret navn til Elevo Norge. Elevo Norge opplyser at avtalevilkårene er de samme som ved avtaleinngåelse.    Elevo Norge mener at avtaleinngåelsen er rettmessig inngått, og at avtalens vilkår ble tilsendt klager per SMS via en lenke. Elevo Norge hevder at det i lenken også var informasjon om bindingstid og konsekvenser for avtalebrudd.   Elevo Norge anfører at de fakturerte krav er korrekte, og at den tidligere faktureringen hadde feil i forbindelse med feil verdier. Elevo Norge opprettholder fakturert krav på kr 6 534,47. Elevo Norge erkjenner at klager har et tilgodebeløp, men at dette ikke vil bli utbetalt før det eldre utestående beløp på kr 6 534,47 betales.    Nemnda ser slik på saken I henhold til nemndsavtalen pkt. 1.3 behandler nemnda saker for forbrukere som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. For så vidt gjelder kraftleveringsavtale for strømanlegg som tilhører klagerens husholdning, og som han eier i egenskap av å være forbruker, faller det innenfor nemndas myndighetsområde. Det er tilfelle i denne saken, og nemnda kom derfor til at saken kunne behandles.  Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.   Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.   I henhold til angrerettloven § 7 har kraftleverandør bevisbyrden for at opplysningsplikten er overholdt, og er den nærmeste til å sørge for dokumentasjon for at dette er gjort. Elevo Norge har ikke fremlagt dokumentasjon som viser hvilken informasjon som ble gitt kunden i forkant av avtaleinngåelsen, og heller ikke dokumentasjon for hva som ble sendt kunden i etterkant av avtaleinngåelsen. Konsekvensen er etter nemndas syn at bindende avtale ikke anses inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr.   Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket.   Ut fra den fremlagte dokumentasjon er nemnda ikke i stand til å danne seg en grunngitt oppfatning om det er fakturert korrekt. Nemnda er etter samlet vurdering kommet frem til at avtalens innhold må endres slik at denne uklarheten og forvirringen som har oppstått som følge av mangelfull informasjon ved avtaleinngåelse ikke virker urimelig for klager. Etter nemndas vurdering kan dette gjøres ved at Elevo Norge AS krediterer de fakturaer klager har fått og i stedet fakturerer han for den kraften han har brukt etter ordinære spotprisvilkår.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold, ved at avtalen revideres slik at klager betaler for de kilowattimer han har mottatt til ordinære spotprisvilkår.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 23. august 2021 Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse og sluttavregning. Klager krevde at avtaleinngåelsen dokumenteres, og at kostnader ved fordelsproduktet tilbakebetales. Klager hevdet at selskapets avtalevilkår har vært underkommunisert gjennom hele avtaleforholdet, og at klager derfor ikke har forstått at han har inngått en avtale hvor det ble opprettet en Strømkonto. Klager påpekte at han ikke har samtykket til avtalen om Strømkonto. NorgesEnergi AS hevdet at det var gitt tilstrekkelig informasjon om avtalen da klager ble tilsendt avtalens vilkår i en ordrebekreftelse per e-post. NorgesEnergi AS anførte at det er klagers ansvar å sette seg inn i vilkår for avtaler som inngås, og erkjente ikke at det var gjort noe feil ved avtaleinngåelsen. NorgesEnergi AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og sluttavregning.   Regelverk Standard kraftleveringsavtale §1-2.   Historikk   02.07.19 – Kundeforhold opprettet.    03.09.19 – Tilbud om fordelsproduktet Strømkonto   Krav Klager krever at avtaleinngåelsen dokumenteres, og at kostnader ved fordelsproduktet    tilbakebetales.   Partenes anførsler Klager  viser til at det ble inngått avtale med NorgesEnergi. Klager anfører at det ble informert ved avtaleinngåelsen at kraftleverandøren var Norges billigste. Klager påpeker at strømregningene har vært høyere enn forventet og hever at han har fått feil strømavtale.    Klager hevder at selskapets avtalevilkår har vært underkommunisert gjennom hele avtaleforholdet, og at klager derfor ikke har forstått at han har inngått en avtale hvor det er blitt opprettet en Strømkonto. Klager påpeker at han ikke har samtykket til avtalen om Strømkonto.    Klager mener at selskapets salgsteknikk medførte at han takket ja til fordelsprodukter, men at han hadde bedt om at avtalevilkår ble tilsendt per e-post før han eventuelt kunne inngå avtale om disse.    Klager krever at avtaleinngåelsen dokumenteres, samt at kostnader ved fordelsproduktet Strømkonto tilbakebetales.    NorgesEnergi AS  (NorgesEnergi) anfører at det ikke har vært snakk om en endring av strømavtalen ved salgssamtalen 03.09.19, men at det gjaldt fordelsavtaler. NorgesEnergi mener at det er gitt tilstrekkelig informasjon om avtalen, da klager ble tilsendt avtalens vilkår i en ordrebekreftelse per e-post.   NorgesEnergi anfører at det er klagers ansvar å sette seg inn i vilkår for avtaler som inngås, og erkjenner ikke at det er gjort noe feil ved avtaleinngåelsen. NorgesEnergi oppfatter forholdet slik at klager har misforstått hva som ble tilbudt per salgssamtalen, men at dette ikke er selskapets ansvar. Det fremholdes at klager aksepterte avtalens vilkår via bekreftelse via e-post om fordelsavtalene.   NorgesEnergi avviser klagers krav.    Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.   Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.  Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.  I denne saken er det omtvistet mellom partene om det er inngått avtale om tilleggsproduktene "100 % Fornybar energi" og "Strømkonto". Nemnda legger til grunn at det eksisterer et klarhetskrav til avtalens innhold. Nemnda kan ikke se at NorgesEnergi AS har fremlagt noen skriftlig aksept av tilbudet fra klager. Nemnda bemerker at velkomstbrevet ikke inneholder konkret informasjon om avtalens innhold eller at vilkårene er vedlagt i velkomstbrevet.   På ovennevnte bakgrunn er nemnda kommet til at NorgesEnergi AS ikke har dokumentert at det er inngått en gyldig avtale om Strømkonto og 100 % Fornybar energi. Det foreligger en tilbakebetalingsplikt for NorgesEnergi AS.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold, ved at NorgesEnergi AS må refundere kostnadene knyttet til tilleggsproduktene.   Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager krevde at pris på 2,13 øre/kWh gjaldt for avtaleforholdet. Klager viste til at det følger av MinSide at avtalen har en fastpris på 2,13 øre/kWh, og at appen viste 2,12 øre/kWh. Klager hevdet at avtalen som følger av selskapets nettsider forplikter selskapet. Ustekveikja Energi AS hevdet at informasjon i avtalens vilkår er riktig, selv om det på innloggingsbilder har vært opplyst feil pris. Ustekveikja Energi AS opprettholdt sitt standpunkt og anførte at pris ved avtaleinngåelse sammenholdt med bestillingsbekreftelse er det gjeldende for avtalen. Ustekveikja Energi hevdet at visningsfeil ikke kan endre aksepterte vilkår ved avtaleinngåelsen. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Ustekveikja Energi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.   Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 2-1.   Historikk   07.10.19 – Klager bestiller avtalen   19.10.19 – Kundeforhold opprettet.    Krav Klager krever at pris på 2,13 øre/kWh gjelder for avtaleforholdet.   Partenes anførsler Klager  viser til at det ble inngått fastprisavtale på 51,99 øre/kWh hos Ustekveikja. Klager viser til at det følger av MinSide at avtalen har en fastpris på 2,13 øre/kWh, og at appen viser 2,12 øre/kWh.    Klager mener det er kritikkverdig at selskapet avviser hans klage med at det er snakk om en "uforpliktende visningsfeil". Klager mener at selskapet systematisk har vist feil priser på sine hjemmesider uten at feil har blitt rettet opp i.    Klager hevder at prisen på hans innloggingsside fra slutten av oktober 2019 til månedsskiftet mai/juni 2020 har vist pris på hans avtale til kr 2,13 øre per kWh. Klager hevder at avtalen som følger av Ustekveikjas nettsider forplikter Ustekveikja og at Ustekveikja må fakturere til denne prisen.   Klager krever at pris på 2,13 øre/kWh gjelder for avtaleforholdet. Klager krever tilbakebetalt  det som er betalt for mye.   Ustekveikja Energi AS  (Ustekveikja) hevder at informasjon i avtalens vilkår er riktig, selv om det på innloggingssider har vært opplyst feil pris.   Ustekveikja mener klagen handler om en visningsfeil på selskapets "Mine sider" og i kundeapp, noe selskapet mener skyldes utfordringer etter innføringen av Elhub. Dette har medført feil pris på fastprisavtaler i kunders "min side"-informasjon. Det opplyses om at feilen ble rettet for alle selskapets kunder i juni 2020. Ustekveikja har opplyst om feilen via informasjonstekst i "min side"-funksjonen.   Ustekveikja opprettholder sitt standpunkt i saken, og mener at pris ved avtaleinngåelse sammenholdt med bestillingsbekreftelse er det gjeldende for avtalen. Ustekveikja mener at en visningsfeil ikke kan endre aksepterte vilkår ved avtaleinngåelse.   Ustekveikja avviser klagers krav.    Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.   Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager bestilte en fastprisavtale fra Ustekveikja Energi AS den 07.10.19. Videre legger nemnda til grunn at klager har mottatt bestillingsbekreftelse med avtalevilkårene. Av bestillingsbekreftelsen fremgår det at det er en treårig fastprisavtale på 51,99 øre/kWh inkl. elsertifikat og mva.   I denne saken har det vært en visningsfeil av pris på MinSide på Ustekveikja Energi AS sine nettsider. I forbindelse med innføringen av Elhub har det vært utfordringer med å vise rett pris på fastprisavtaler. Klager anfører at det fremgår av MinSide at fastprisavtalen har en pris på 2,13 øre/kWh og krever at dette skal gjelde i hele avtaleforholdet. Ustekveikja Energi AS anfører at visningsfeil på MinSide ikke kan endre aksepterte vilkår ved avtaleinngåelsen.   Nemnda legger i denne vurderingen særlig vekt på at Ustekveikja Energi AS har sendt klager en bestillingsbekreftelse hvor det fremgår at produktet har en pris på 51,99 øre/kWh. Etter nemnda syn har Ustekveikja Energi AS oppfylt opplysningsplikten forut for avtaleinngåelse etter angrerettloven. Nemnda har derfor kommet til at vilkårene er vedtatt, og at klager må betale 51,99 øre/kWh.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår i tilknytning til faktureringsmetode. Klager bestred krav om fakturagebyr, og krevde refusjon av innbetalte gebyrer. Klager anførte at Hafslund Strøm AS bør informere sine kunder om faktureringsmetoden ved oppstart av avtale. Klager påpekte at Hafslund Strøm AS burde visst at han ønsket fakturering elektronisk da det var dette klager hadde før han flyttet. Hafslund Strøm AS anførte at det var klagers ansvar å opprettet elektronisk fakturering for å unngå fakturagebyr og avviste klagers krav. Hafslund Strøm AS erkjente at klager tidligere hadde fakturering via e-post på forrige bostedsadresse, men hevdet at faktureringsmåte ikke automatisk følger klager ved flytting. Hafslund Strøm AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Hafslund Strøm AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår i tilknytning til faktureringsmetode.   Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-2.   Historikk 18.02.20 – Kundeforhold opprettet.    Krav Klager bestrider krav om fakturagebyr, og krever refusjon av innbetalte gebyrer.   Partenes anførsler Klager  anfører at Hafslund bør informere sine kunder om faktureringsmetoden ved oppstart av avtale. Klager mener at det ikke er hans ansvar som kunde å forsikre seg om hvilken faktureringsmetode som blir benyttet, og mener Hafslund må forhøre seg med kunder om hva de ønsker ved oppstart av leveranse.    Klager mener at Hafslund burde visst at han ønsket fakturering elektronisk, da det var dette klager hadde før han flyttet. Klager avviser selskapets anførsler om at det er kundens ansvar å ta kontakt om en spesiell faktureringsmetode.   Klager bestrider krav om fakturagebyr, og krever refusjon av innbetalte gebyrer.    Hafslund Strøm AS  (Hafslund) anfører at det er klagers ansvar å opprette elektronisk fakturering for å unngå fakturagebyr, og avviser derfor klagers krav om refusjon av fakturagebyr.   Hafslund opplyser om at det er standard prosedyre hos dem å sende faktura per post, med mindre kunder spesifikt ber om noe annet. Hafslund påpeker at det kan skape forvirring for kunder å eksempelvis motta en faktura på e-post uten å ha oppgitt et ønske om dette.     Hafslund erkjenner at klager tidligere hadde fakturering via e-post på sin forrige bostedsadresse, men hevder at faktureringsmåte ikke automatisk følger klager ved flytting. Det opplyses at faktureringsmetoden ble endret til elektronisk fakturering ved klagers første henvendelse.    Hafslund avviser klagers krav.    Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtalevilkår i tilknytning til faktureringsmetode.  Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale hos Hafslund Strøm AS. Kunden mottar et månedlig fakturagebyr dersom det ikke opprettes eFaktura eller faktura per e-post.  I denne saken har Hafslund Strøm AS ikke fakturert klager for papirgebyr ved første papirfaktura. Nemnda legger særlig vekt på at det fremgår tydelig av første papirfaktura at det må opprettes e-post-faktura eller eFaktura for å slippe fakturagebyr på kr. 69. Nemnda bemerker at papirfakturagebyr har en saklig begrunnelse ved at det kompenserer kostnader knyttet til utskrift og utsendelse av papirfaktura. Dersom klager vil unngå dette gebyret, har Hafslund Strøm AS gitt klager to alternativer for å få faktura tilsendt; ved e-post eller eFaktura. Etter nemnda syn har Hafslund Strøm AS gitt klager en mulighet til å komme med ønsket faktureringsmetode dersom han vil unngå gebyret. Nemnda kan ikke se at Hafslund Strøm AS kan klandres eller holdes ansvarlig for at klager ikke har valgt en annen faktureringsmetode.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om varsling i tilknytning til stenging av anlegg. Klager krevde erstatning for ødelagte matvarer. Klager anførte at han aldri er blitt varslet om stenging av anlegget i forkant av frakoblingen. Klager hevdet at han ikke forstod hva SMS-varsel om rekommandert sending fra nettselskapet var, og at det derfor ikke ble hentet. Klager hevdet at tvisten ligger i det klager mener er manglende varsling av stengingen. Agder Energi Nett AS anførte at vilkårene for stenging var oppfylt. Agder Energi Nett AS anførte at klager var tilstrekkelig informert om stenging på forhånd og påpekte at klager selv valgte å ikke hente det rekommanderte brevet med stengevarsel. Agder Energi Nett AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Agder Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om varsling i tilknytning til stenging av anlegg.   Regelverk Standard nettleieavtale § 7. Forbrukerkjøpsloven §48 a.   Historikk   28.10.18 – Søknad om AMS uten kommunikasjonsdel.    05.03.20 – Første stengevarsel sendes til klager.   02.07.20 – Anlegget stenges.   Krav Klager krever erstatning for ødelagte matvarer.   Partenes anførsler Klager  anfører at han aldri er blitt varslet om stenging av anlegget i forkant av frakoplingen. Det hevdes at klager ikke forstod hva SMS-varsel om rekommandert sending fra nettselskapet var, og at det derfor ikke ble hentet. Grunnlaget for dette er at klager er skeptisk til slike beskjeder, grunnet svindel i samfunnet.   Klager krever at nettselskapet betaler erstatning for mat som ble ødelagt i fryser og kjøleskap som følge av stengingen av anlegget. Klager hevder at han ikke kunne begrenset dette tapet, da han var bortreist på ferie på tidspunktet for stenging av anlegget.   Klager hevder at nettselskapet ikke har besvart hans skriftlige klager tilknyttet stengingen. Det bestrides ikke at stengingen av anlegget skyldes manglende målerbytte, men tvisten ligger i det klager mener er manglende varsling av stengingen.   Agder Energi Nett AS  (AEN) anfører at det forelå et "vesentlig kontraktsbrudd" etter Standard nettleieavtale §7, og at vilkårene for stenging var oppfylt.    AEN er av den oppfatning at klager var tilstrekkelig informert om stengingen på forhånd. Det hevdes at klager valgte å ikke hente det rekommanderte brevet med stengevarsel, selv om dette ble purret på tre ganger av posten. AEN mener at klagers etterfølgende passivitet i tilknytning til brevet ikke kan tillegge dem ansvar.    AEN anfører at de har rett og plikt til å bytte måler, med mindre MAF-forskriftens unntaksbestemmelser kommer til anvendelse. Klager er blitt innvilget unntak etter disse bestemmelser grunnet dokumentert helsemessig ulempe, etter forskriftens §4-1 annet ledd bokstav b.   AEN avviser klagers påstand om at hans klager ikke er blitt besvart, og avviser erstatningsansvar for matvarer.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om stenging og stengevarsel.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 7-1 kan nettselskapet stenge kundens anlegg dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra kundens side, eksempelvis vesentlig mislighold av forpliktelsen til å betale skyldig nettleie. Før stenging kan skje skal nettselskapet ha fulgt gjeldende prosedyrer for stenging, jf. standardavtalen § 7-2.   Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at AEN har varslet i rekommandert brev den 05.03.20 om at klagers nektelse av målerbytte vil kunne resultere i stenging av strømtilførsel. Klager har ikke hentet det rekommanderte brevet til tross for flere purringer. Anlegget ble stengt den 02.07.20.  Nemnda kan ikke se at klager har sannsynliggjort feil i AENs rutiner og prosedyrer for stenging og har derfor kommet frem til at AEN hadde adgang til å stenge klagers anlegg med bakgrunn i utstedt stengevarsel av 05.03.20.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 23. august 2021 Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om kompensasjon. Klager krevde kompensasjon i den tilbakeførte nettleien. Klager anførte at nettselskapet må bære ansvaret for feilen og krevde en kompensasjon for tort og svie og medgått tid. Lyse Elnett AS viste til at det var mottatt to bestillinger på kraft. Lyse Elnett AS anførte at det har oppstått problemer i databasen til Elhub da prosesser har krysset hverandre ettersom det ble bestilt to strømavtaler fra to forskjellige leverandører og forskjellige navn og dato har blitt oppgitt. Lyse Elnett AS hevdet at det ikke var grunn til kompensasjon da klager var fakturert for en periode som han har vært kunde og bruker av nettjenester. Lyse Elnett AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lyse Elnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder krav om kompensasjon etter feilinnmelding.   Regelverk Standard Nettleieavtale § 6-5.  Historikk  27.05.19 – Kundeforhold opprettet.   Krav Klager krever kompensasjon i den tilbakeførte nettleien på kr. 2 718,03.  Partenes anførsler Klager  reagerer på etterfakturert krav for perioden fra 28.05.19 til 01.11.19.  Klager og hans samboer flyttet inn i boligen mai 2019. Klager sier at hans samboer opprettet en avtale om nettleie den 27.05.19. Samtidig inngikk klager en avtale om kraftlevering med Tibber AS. Ved en tilfeldighet ble det oppdaget at kundeforholdet til klagers samboer ble annullert den 30.09.19.   Klager mener at nettselskapet må bære ansvaret for feilen og krever derfor en kompensasjon for tort og svie og medgått tid. Klager krever kompensasjon i den tilbakeførte nettleien, helt eller delvis.   Lyse Elnett AS  (Lyse) viser til at de har mottatt to bestillinger på kraft. Den ene bestillingen er mottatt via Adepto og er registrert på klagers samboer. Den andre er mottatt via Tibber AS og registrert på klager. Lyse anfører at det derfor har oppstått problemer i databasen til Elhub da prosesser har krysset hverandre ettersom begge bestilte kraft, men fra to forskjellige leverandører og forskjellige navn og dato har blitt oppgitt.   Feilen ble oppdaget da klager tok kontakt etter at klagers samboer mottok en utbetaling med et tilgodebeløp. Feilen ble meldt videre den 06.11.19.   Lyse hevder at det ikke er noen grunn til kompensasjon da klager er fakturert for en periode som han har vært kunde og bruker av nettjenesten.   Lyse avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om kompensasjon etter feilinnmelding. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at Lyse har mottatt to bestillinger på kraft på anlegget, en bestilling i klagers navn og en bestilling i klagers samboer sitt navn. Dette medførte problemer i databasen til Elhub da prosesser har krysset hverandre. Feilen ble oppdaget i forbindelse med utbetaling av et tilgodebeløp. Etter nemndas syn er det klart at feilen i dette tilfellet har oppstått fordi klager og klagers samboer har bestilt kraftleveringsavtale parallelt. Nemnda kan ikke se at en slik feil, som har sin årsak i en dobbelbestilling foretatt av klager og klagers samboer, i utgangspunktet er erstatningsbetingende. Dette er det imidlertid ikke nødvendig å ta stilling til, da klager krever kompensasjon for tort og svie og medgått tid. Nemnda viser til at denne type kostnader som hovedregel ikke er erstatningsberettigede etter nettleieavtalen. Såkalt tort og svie erstatning, altså en kompensasjon uten noe korresponderende økonomisk tap, forutsetter grov uaktsomhet eller forsett. Nemnda kan ikke se at det er tilfellet her. Når det gjelder kompensasjon for medgått tid er utgangspunktet etter norsk rett at man i utgangspunktet må påregne å bruke egen tid for å ivareta egne rettigheter. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Gry Pedersen, Energi Norge Susanne Grue Holberg, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om dekning av utgifter til elektriker etter strømbrudd. Klager krevde utgifter til elektriker dekket. Klager viste til at deler av boligen var strømløs desember 2019. Klager hevdet at nettselskapet opplyste at faktura fra elektriker skulle dekkes av de da feilen var utenfor klagers anlegg. Nordvest Nett AS hevdet at deres interne rutiner tilknyttet strømbruddet er fulgt. Nordvest Nett AS anførte at feilen hadde blitt rettet uten kostnad for klager dersom klager hadde kontaktet dem først. Nordvest Nett AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Nordvest Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder krav om dekning av utgifter til elektriker etter strømbrudd.   Regelverk Standard Nettleieavtale § 13-1.  Historikk 30.12.19 – Delvis strømbrudd   Krav Klager krever utgifter til elektriker på kr 2 410 dekket.   Partenes anførsler Klager  viser til at deler av boligen var strømløs desember 2019. Klager opplyser at sikringene ble skiftet. Da dette ikke førte til noen endringer, ble elektriker tilkalt. Elektriker konstaterte at det var feil utenfor boligen.   Klager hevder at personell fra selskapet opplyste at faktura fra elektriker skulle dekkes av selskapet, da feilen var utenfor klagers anlegg.   Klager mener at det ikke er opplyst på selskapets nettsider om at man skal kontakte selskapet først når slike feil oppstår. Klager mener det er urimelig at hun skal betale regningen når feilen var i selskapets anlegg.   Klager krever utgifter til elektriker dekket.   Nordvest Nett AS  (NN) hevder at deres interne rutiner tilknyttet strømbruddet er fulgt i denne saken. NN mener at når bare deler av en installasjon er uten strøm, skyldes det ofte at det er sikring eller jordfeilbryter som er falt ut.   NN opplyser at når de får feilmelding fra en kunde, gis det beskjed om at kunden først må sjekke om egen installasjon er i orden før det blir sendt ut montører. Hvordan kunden sjekker sin egen installasjon har de ikke kontroll over. NN hevder å ha forsøkt å veilede kunden i sjekkliste før det ble rykket ut.   NN erkjenner at feilen i dette tilfellet var i selskapets nett, men at feilen var rettet når de fikk beskjed om dette. NN påpeker at feilen hadde blitt rettet uten kostnad for klager dersom klager hadde kontaktet dem først. NN mener at da klager selv kontaktet elektriker, tilfaller kostnaden klager.   NN avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om dekning av utgifter til elektriker etter strømbortfall.   I henhold til Standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap kunden lider som følge av forsinkelse eller mangel ved ytelsen.  Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at det var feil ved en anleggsdel i nettselskapets nett som førte til at boligen ble delvis strømløs, og dermed at det foreligger en mangel ved ytelsen fra nettselskapet. Videre legger nemnda til grunn at årsakssammenheng mellom mangelen og klagers utgift er ubestridt, samt at feilen i nettselskapets nett er innenfor selskapets kontrollsfære.   Spørsmålet er hvorvidt klager med "rimelighet kunne ha forutsett" tapet som følge av mangelen, herunder om tapsposten er en påregnelig følge av mangelen, jf. nettavtalens §13-4. I denne saken fikk klager ved å sjekke sikringsskapet en indikasjon på at feilen ikke lå i klagers anlegg. Klager valgte likevel, og i strid med fremgangsmåten beskrevet på nettselskapets hjemmesider, å henvende seg til elektriker uten først å konferere med nettselskapet. Den angjeldende kostnaden er et resultat av klager sin feilvurdering og de økonomiske konsekvenser som følger av dette står klager nærmest til å bære. Denne type kostnader ligger klart utenfor nettselskapets kontrollsfære, og nettselskapet har ingen muligheter til å kunne forhindre feilvurderinger fra nettkunden, og ignorering av å følge den fremgangsmåten som nettselskapet har etablert på sin hjemmeside. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om dekning av utgifter til elektriker. Klager krevde utgifter til elektriker dekket. Klager anførte at skjøt på hovedkabel i tavle for hovedvern i boligen var brent og hevdet at dette var nettselskapets ansvar. Klager påpekte at hans inntak var rett ved grunnmuren i sikringsskapet som sitter i ytterveggen og at brannen skyltes kabel som hadde dårlig kontakt på en av nettselskapets klemmer. Lyse Elnett AS viste til at tilknytningspunktet er ved klagers grunnmur og påpekte at det er her Lyse Elnett AS sitt driftsansvar slutter. Lyse Elnett AS hevdet at skaden oppstod på klagers side av tilknytningspunktet. Lyse Elnett AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lyse Elnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder krav om dekning av utgifter til elektriker.  Regelverk Standard Tilknytningsavtalen § 4-1.   Krav   Klager krever utgifter til elektriker kr. 4 425 dekket.   Partenes anførsler Klager  anfører at skjøt på hovedkabel i tavle før hovedvern i boligen var brent og mener at dette er nettselskapets ansvar.   Klager viser til selskapets anførsel om at ansvaret er frem til klagers grunnmur og anfører dette må gjelde nye boliger hvor hovedsikringen er på utsiden av boligen. Klager påpeker at hans inntak er rett ved grunnmuren i sikringsskapet som sitter i ytterveggen, og at brannen skyltes kabel som hadde dårlig kontakt på en av nettselskapets klemmer.   Klager krever utgifter til elektriker dekket.   Lyse Elnett AS  (Lyse) anfører at tilknytningspunktet markerer overgangen mellom nettselskapets distribusjonsnett og den elektriske installasjonen. Det angir grensen for eiendomsforhold samt ansvar for drift og vedlikehold.   Lyse viser til at tilknytningspunktet i denne saken er ved klagers grunnmur og påpeker at det er her Lyses driftsansvar slutter. Lyse hevder at skaden oppstod på klagers side av tilknytningspunktet og Lyse derfor ikke er ansvarlig for skaden som oppstod og de påfølgende kostnadene for utbedring.   Lyse avviser erstatningsansvar.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om dekning av utgifter til elektriker. I henhold til Standard Tilknytningsvilkår § 4-1 markerer tilknytningspunktet overgangen mellom nettselskapets distribusjonsnett og den elektriske installasjonen og angir grensen for eiendomsforhold samt ansvar for drift og vedlikehold. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at inntaket er ved grunnmuren i sikringsskapet som sitter i ytterveggen. Etter nemndas syn er tilknytningspunktet ved klagers grunnmur som danner grensesnittet mellom klagers og Lyses anlegg og dermed ansvar. Skaden oppstod på klagers side av grensesnittet og Lyse er derfor ikke ansvarlig for skaden eller kostnadene for utbedring av skaden. Nemnda viser for øvrig til NEK 399 som beskriver grensesnittet mellom kunden og nettselskapet. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Gry Pedersen, Energi Norge Susanne Grue Holberg, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste fakturert krav og krevde at etterfakturert forbruk krediteres, og at det faktureres for stipulert forbruk. Klager anførte at måleren i boligen ikke var mulig å lese av, og at det derfor ikke kan tillegges klager ansvar for at forbruket ble stipulert. Klager påberopte seg å ha vært i god tro om at faktureringen har vært riktig gjennom hele avtaleforholdet. Klager hevdet at nettselskapet ikke har overholdt opplysningsplikten hva gjelder fakturering etter stipulerte og faktiske verdier. Tensio TN AS hevdet at interne rutiner i forbindelse med målerbytte er fulgt, og avviste økonomisk ansvar. Tensio TN AS hevdet at de ikke har mottatt avlesninger av den gammel måler. Tensio TN AS hevdet at fakturert forbruk er korrekt og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke medhold. Tensio TN AS benytter Energi Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.    Regelverk Standard Nettleieavtale § 6-5. Historikk 02.01.17 – Klager overtar boligen. 16.05.19 – Ny måler installeres utenfor klagers bopel. 23.09.19 – Anlegget overføres til timesmåling. Krav Klager avviser fakturert krav på kr 10 029. Klager krever at etterfakturert forbruk krediteres, og at det faktureres for stipulert forbruk i perioden fra 01.09.19 til 01.03.20 (5796 kWh per år). Partenes anførsler Klager anfører at måleren i boligen ikke var mulig å lese av, og at det derfor ikke kan tillegges klager ansvar for at forbruket ble stipulert. Klager hevder at det ble avtalt målerbytte i 2018, men at nettselskapet ikke dukket opp som avtalt. Klager påberoper seg å ha vært i god tro om at faktureringen har vært riktig gjennom hele avtaleforholdet. Klager avviser fakturert krav fra 01.09.19 da han mener forbruket er hentet fra en strømmåler som klager ikke var klar over. Klager sier at nettselskapet ikke har informert om målerbyttet den 16.05.19, og at han derfor ikke har vært klar over forskjellen mellom stipulert og faktisk forbruk. Klager mener nettselskapet ikke har overholdt opplysningsplikten hva gjelder fakturering etter stipulerte og faktiske verdier og at nettselskapet derfor er ansvarlige for informering av endringer av vilkår og hva dette innebærer for klager som kunde. Klager krever at etterfakturert forbruk krediteres, og at det faktureres for stipulert forbruk i perioden fra 01.09.19 til 01.03.20 (5796 kWh per år). Tensio TN AS (Tensio) hevder at interne rutiner i forbindelse med målerbytte er fulgt, og avviser økonomisk ansvar i saken med bakgrunn i sakens hendelsesforløp. Tensio opplyser at de har mottatt elektroniske måleravlesninger fra 01.07.19 til 23.09.19 som er korrekte, og at måleren etter dette er overført til timesmåling som også er korrekt. Tensio hevder at de ikke har mottatt avlesninger av den gammel måler i perioden fra 02.01.17 til 16.05.19. Tensio informerer at det er anmeldt hærverk på strømmåleren i klagers bolig desember 2018. I forbindelse med dette ble det forsøkt byttet måler ved flere anledninger. Fortum opplyser at grunnet historikken ble det satt opp måler utenfor klagers bopel, og at gammel måler i boligen ikke er tatt ned. Tensio hevder at fakturert forbruk er korrekt og opprettholder sitt krav. Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk. I henhold til Standard Nettleieavtale §§ 6-3 og 6-5 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr, grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet, og nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når avregningsfeilen kan tilskrives nettselskapet kan etterbetaling imidlertid ikke kreves dersom nettkunden var i aktsom god tro.  Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at det ble oppdaget hærverk på måleren i 2018 og det ble derfor installert en ekstern måler utenfor klagers bopel 16.05.19. Nemnda registrerer at klager ikke ble informert om at den eksterne måleren ble montert og etter nemndas syn er dette kritikkverdig. Klager har anført at han var i god tro om at det skulle faktureres etter stipulerte verdier. En vurdering av klagers aktsomhet er ikke nødvendig da avregningsfeilen ikke kan tilskrives nettselskapet. Nettselskapet har krav på etterbetaling etter § 6-5 uavhengig av hva kunden har forstått.   Strømmen er brukt og nettselskapet har i henhold til nettleieavtalen § 6-5 rett til å kreve etterbetalt for avviket mellom stipulert og faktisk forbruk med de begrensninger som følger av foreldelsesreglene.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager krevde at avtalen Skredderstrøm settes til side. Klager hevdet at Hafslund har brutt avtalens vilkår. Klager viste til selskapets markedsføring om 6 måneders prisløfte og anførte at Hafslund gjennom avtalen har operert med en pris som er høyere enn den gjennomsnittlige strømprisen i markedet. Klager hevdet at selskapets påstand om rimelig prisavtaler ikke var overholdt og at dette oppfylte avtaleloven § 36 ditt vilkår om vesentlig kontraktsbrudd og hevdet at avtalen må settes til side. Hafslund Strøm AS viste til at klager ble tilbudt en avtale etter å ha hatt Skredderstrøm i en måned. Hafslund Strøm AS hevdet at avtalen vilkår er fulgt, at klager har blitt tilstrekkelig informert om avtalens vilkår samt at han har blitt tilbudt andre avtaler som var rimeligere uten at klager har reagert på deres opplysninger. Klager ble enstemmig gitt medhold. Hafslund Strøm AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 2-1.  Historikk    06.09.19 – Kundeforhold opprettet. Avtale om produktet "Skredderstrøm" i en måned.  26.09.19 – E-post med anbefaling om "Variabel Direkte" utstedt.   Krav Klager krever at avtalen "Skredderstrøm" settes til side.  Partenes anførsler Klager  reagerer på Hafslunds fakturering.   Klager opplyser at det ved avtaleinngåelsen ble det informert at Hafslund har enkle og rimelige strømavtaler, at det alltid informeres om endringer av pris, og 6 måneders prisløfte med bedre tilbud enn tidligere prisavtale. Klager hevder at Hafslund har brutt avtalens vilkår.   Klager viser til selskapets markedsføring om 6 måneders prisløfte og anfører at Hafslund gjennom avtalen har operert med en pris som er fire til fem ganger høyere enn den gjennomsnittlige strømprisen i markedet.   Klager hevder at Hafslund har handlet i strid med markedsføringsloven §§ 6 til 9.   Klager anfører at inngått avtale har 6 måneders prisløfte om markeds beste pris og at dette skulle gjelde i perioden fra september 2019 til og med februar 2020. Klager hevder at selskapets påstand om rimelig prisavtaler ikke er overholdt og at dette oppfyller avtaleloven § 36 sitt vilkår om vesentlig kontraktsbrudd. Klager mener at avtalen derfor må settes til side.   Hafslund Strøm AS  (Hafslund) viser til at klager ble tilbudt avtalen "Variabel direkte" etter å ha hatt "Skredderstrøm" i en måned. Formålet med Skredderstrøm er at Hafslund kartlegger kundens strømforbruk og deretter tilbyr en avtale best tilpasset den enkeltes forbruk. Klager ble tilbudt derfor avtalen da den ikke har månedlige fastbeløp og er uten bindingstid. Produktet er et variabelprisprodukt, hvor det settes en pris frem i tid som reflekterer sesongmessige svingninger i strømmarkedet.  Hafslund hevder at avtalens vilkår er fulgt, at klager er blitt tilstrekkelig informert om avtalens vilkår samt at han har blitt tilbudt andre avtaler som er rimeligere uten at klager har reagert på deres opplysninger.   Hafslund anfører at det fremkommer tydelig i e-post av 26.09.19 at klager vil bli flyttet til "Variabel Direkte" automatisk, dersom han ikke gir tilbakemelding om at det ikke er ønskelig. Det ble tilbudt en rimeligere avtale etter korrespondanse 10.10.19, men Hafslund har ikke fått bekreftelse på dette.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om avtalevilkår. Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager ble registrert hos Hafslund Strøm AS med en strømavtale kalt Skredderstrøm den 06.09.19.  I denne saken har Hafslund Strøm AS sendt klager en e-post med informasjon om at klager vil bli satt over på den anbefalte strømavtalen kalt Variabel Direkte dersom klager ikke foretar seg noe aktivt. Da klager ikke foretok seg noe aktivt ble han satt på den anbefalte avtalen. Klager har anført at det var avtalt at han skulle bli satt på en gunstig avtale. Hafslund Strøm AS har erkjent at klager ikke har fått den mest gunstige avtalen de kunne tilby og har derfor anbefalt deres rimeligste strømavtale kalt Webspot. Etter nemndas syn burde Hafslund Strøm AS ha anbefalt den mest gunstige strømavtalen for klager etter prøveperioden var utløpt, som da ville vært en spotprisavtale og ikke en variabelavtale. Nemnda har derfor kommet frem til at avtalens innhold må endres. Etter nemndas vurdering kan dette gjøres ved at Hafslund Strøm AS krediterer de fakturaer klager har fått og i stedet fakturerer ham for den kraften han har brukt etter ordinære spotprisvilkår. Antall forbrukte kilowattimer er ikke omstridt. Nemnda registrerer at konsekvensen for klager ved å forholde seg passivt etter prøveperioden var utløpt, var at klager ikke ble registrert på den mest gunstige avtalen hos selskapet. Nemnda bemerker at dersom prisen på den anbefalte strømavtalen er vesentlig høyere, er dette en viktig prisopplysning, og en opplysning om avtalens samlede pris som selskapet plikter å gi tydelig og gi fremhevet form umiddelbart forut for bestillingen i henhold til angrerettloven § 16. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager krevde at avtalen Skredderstrøm settes til side. Klager hevdet at Hafslund har brutt avtalens vilkår. Klager viste til selskapets markedsføring om 6 måneders prisløfte og anførte at Hafslund gjennom avtalen har operert med en pris som er høyere enn den gjennomsnittlige strømprisen i markedet. Klager hevdet at selskapets påstand om rimelig prisavtaler ikke var overholdt og at dette oppfylte avtaleloven § 36 ditt vilkår om vesentlig kontraktsbrudd og hevdet at avtalen må settes til side. Hafslund Strøm AS viste til at klager ble tilbudt en avtale etter å ha hatt Skredderstrøm i en måned. Hafslund Strøm AS hevdet at avtalen vilkår er fulgt, at klager har blitt tilstrekkelig informert om avtalens vilkår samt at han har blitt tilbudt andre avtaler som var rimeligere uten at klager har reagert på deres opplysninger. Klager ble enstemmig gitt medhold. Hafslund Strøm AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 2-1.  Historikk    06.09.19 – Kundeforhold opprettet. Avtale om produktet "Skredderstrøm" i en måned.  26.09.19 – E-post med anbefaling om "Variabel Direkte" utstedt.   Krav Klager krever at avtalen "Skredderstrøm" settes til side.  Partenes anførsler Klager  reagerer på Hafslunds fakturering.   Klager opplyser at det ved avtaleinngåelsen ble det informert at Hafslund har enkle og rimelige strømavtaler, at det alltid informeres om endringer av pris, og 6 måneders prisløfte med bedre tilbud enn tidligere prisavtale. Klager hevder at Hafslund har brutt avtalens vilkår.   Klager viser til selskapets markedsføring om 6 måneders prisløfte og anfører at Hafslund gjennom avtalen har operert med en pris som er fire til fem ganger høyere enn den gjennomsnittlige strømprisen i markedet.   Klager hevder at Hafslund har handlet i strid med markedsføringsloven §§ 6 til 9.   Klager anfører at inngått avtale har 6 måneders prisløfte om markeds beste pris og at dette skulle gjelde i perioden fra september 2019 til og med februar 2020. Klager hevder at selskapets påstand om rimelig prisavtaler ikke er overholdt og at dette oppfyller avtaleloven § 36 sitt vilkår om vesentlig kontraktsbrudd. Klager mener at avtalen derfor må settes til side.   Hafslund Strøm AS  (Hafslund) viser til at klager ble tilbudt avtalen "Variabel direkte" etter å ha hatt "Skredderstrøm" i en måned. Formålet med Skredderstrøm er at Hafslund kartlegger kundens strømforbruk og deretter tilbyr en avtale best tilpasset den enkeltes forbruk. Klager ble tilbudt derfor avtalen da den ikke har månedlige fastbeløp og er uten bindingstid. Produktet er et variabelprisprodukt, hvor det settes en pris frem i tid som reflekterer sesongmessige svingninger i strømmarkedet.  Hafslund hevder at avtalens vilkår er fulgt, at klager er blitt tilstrekkelig informert om avtalens vilkår samt at han har blitt tilbudt andre avtaler som er rimeligere uten at klager har reagert på deres opplysninger.   Hafslund anfører at det fremkommer tydelig i e-post av 26.09.19 at klager vil bli flyttet til "Variabel Direkte" automatisk, dersom han ikke gir tilbakemelding om at det ikke er ønskelig. Det ble tilbudt en rimeligere avtale etter korrespondanse 10.10.19, men Hafslund har ikke fått bekreftelse på dette.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om avtalevilkår. Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager ble registrert hos Hafslund Strøm AS med en strømavtale kalt Skredderstrøm den 06.09.19.  I denne saken har Hafslund Strøm AS sendt klager en e-post med informasjon om at klager vil bli satt over på den anbefalte strømavtalen kalt Variabel Direkte dersom klager ikke foretar seg noe aktivt. Da klager ikke foretok seg noe aktivt ble han satt på den anbefalte avtalen. Klager har anført at det var avtalt at han skulle bli satt på en gunstig avtale. Hafslund Strøm AS har erkjent at klager ikke har fått den mest gunstige avtalen de kunne tilby og har derfor anbefalt deres rimeligste strømavtale kalt Webspot. Etter nemndas syn burde Hafslund Strøm AS ha anbefalt den mest gunstige strømavtalen for klager etter prøveperioden var utløpt, som da ville vært en spotprisavtale og ikke en variabelavtale. Nemnda har derfor kommet frem til at avtalens innhold må endres. Etter nemndas vurdering kan dette gjøres ved at Hafslund Strøm AS krediterer de fakturaer klager har fått og i stedet fakturerer ham for den kraften han har brukt etter ordinære spotprisvilkår. Antall forbrukte kilowattimer er ikke omstridt. Nemnda registrerer at konsekvensen for klager ved å forholde seg passivt etter prøveperioden var utløpt, var at klager ikke ble registrert på den mest gunstige avtalen hos selskapet. Nemnda bemerker at dersom prisen på den anbefalte strømavtalen er vesentlig høyere, er dette en viktig prisopplysning, og en opplysning om avtalens samlede pris som selskapet plikter å gi tydelig og gi fremhevet form umiddelbart forut for bestillingen i henhold til angrerettloven § 16. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturagebyr. Klager bestred fakturert fakturagebyr. Klager hevdet at ilagt gebyr var urettmessig da klager hevdet å ha betalt via elektronisk faktura. Klager anførte at en e-fakturaavtale bør være tilstrekkelig for å regnes som elektronisk fakturering, og at det ikke kan kreves en Avtalegiro-avtale i tillegg. Klager anførte også at han aldri er blitt opplyst om at det kreves opprettelse av Avtalegiro for å unngå gebyr. Fortum Markets AS anførte at fakturert gebyr var korrekt. Fortum Markets AS hevdet at deres utsendelse av bestillingsbekreftelse inneholdt tilstrekkelig informasjon om avtalens vilkår. Fortum Markets AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Fortum Markets AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fakturagebyr.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 2-1.  Historikk 27.07.17 – Bestillingsbekreftelse på avtale "eStrøm".  Krav Klager bestrider fakturerte fakturagebyr fra 01.08.17 og frem til avtalen ble avsluttet.  Partenes anførsler Klager  bestrider selskapets fakturerte fakturagebyr fra 01.08.17, og mener ilagt gebyr er urettmessig da klager hevder å ha betalt via elektronisk faktura. Klager mener at en e-fakturaavtale bør være tilstrekkelig for å regne som elektronisk fakturering, og at det ikke kan kreves en Avtalegiro-avtale i tillegg.  Klager anfører at hun aldri er blitt opplyst om at det kreves opprettelse av Avtalegiro for å unngå gebyr. Det hevdes at fakturspesifikasjonene ikke dokumenterer gebyret før faktura som er sendt fra og med desember 2018.  Klager anfører at det er krevd et fakturagebyr per målepunkt hver måned, og at summen totalt er 3067. Klager krever at beløpet tilbakebetales.  Fortum Markets AS  (Fortum) anfører at fakturerte gebyr er korrekt, og mener at klager ved flere anledninger er informert om avtalens vilkår.   Fortum mener deres utsendelse av bestillingsbekreftelse per SMS 27.07.17 inneholdt tilstrekkelig informasjon om avtalens vilkår. Vilkår ble vedlagt i lenke i SMS. Fortum fremholder at det også ble sendt informasjonsbrev til klager den 08.11.17 med anbefaling om å opprette elektronisk faktura og avtalegiro for å unngå fakturagebyr på kr 39 per faktura. Fortum påpeker at oppjustering av gebyr til kr 59 per faktura ble informert ved faktura sendt 08.07.19 samt 07.08.19.   Fortum mener at fakturagebyr er berettiget, da avtalen er basert på elektronisk fakturering grunnet at dette reduserer administrative kostnader ved å unngå purringer. Det hevdes at dersom en kunde ikke oppretter elektronisk faktura og/eller Avtalegiro vil selskapets kostnader for innkreving totalt sett bli høyere enn hva som er beregnet per strømavtale, noe som medfører gebyr.   Fortum avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om inngåelse av avtale og avtalevilkår. Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager har inngått en avtale, kalt eStrøm, som har betingelser om eFaktura og AvtaleGiro. Dersom kunden ikke oppretter eFaktura vil kunden få et månedlig gebyr og et tilsvarende gebyr hvis hun ikke har Avtalegiro. Gebyret var på kr 39 frem til august 2019 da ble gebyret endret til kr 59. Nemnda har først vurdert hvorvidt avtalevilkårene er urimelige og kan settes til side etter avtaleloven § 36. Nemnda har i flere tidligere saker lagt til grunn at krav om eFaktura og Avtalegiro er saklig begrunnet. Etter nemndas syn er avtalevilkårene ikke i seg selv urimelige og kan ikke settes til side etter avtaleloven § 36, se eksempelvis nemndas sak 16-146 (ELKN2016-146). Klager har anført at hun ikke har blitt opplyst om gebyr for manglende avtalegiro. Spørsmålet er følgelig om avtalevilkårene er kommunisert tilstrekkelig klart ved avtaleinngåelsen til klager, slik at de kan anses vedtatt og dermed har blitt bindende vilkår. Et helt sentralt moment i vurdering er hvorvidt innklagede har gitt tilstrekkelige opplysninger forut for avtaleinngåelsen, jf. lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven) § 16 første ledd. Bestemmelsen krever at opplysningene i lovens § 8 a, e og n – herunder opplysninger om den samlede prisen for tjenesten – gis «tydelig og i fremhevet form […] umiddelbart før forbrukeren foretar bestillingen». Etter nemndas syn er gebyrene en del av den samlede prisen på avtalen, og disse opplysningen må dermed gis tydelig og i fremhevet form forut for avtaleinngåelsen. Fortum Market AS har ikke fremlagt dokumentasjon som viser hvilken informasjon som ble gitt kunden i forkant eller etterkant av avtaleinngåelsen. Nemnda legger imidlertid særlig vekt på at klager fikk informasjon om gebyr for manglende avtalegiro i de løpende fakturaene. Etter nemndas syn ble klager gjort oppmerksom på avtalevilkårene i de løpende fakturaene, og klager hadde derfor mulighet til å reagere på gebyrene et tidligere tidspunkt. På bakgrunn av dette mener nemnda at klager ikke bør få innbetalte gebyrer refundert. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.