Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager avviste fakturert krav og hevdet at det har vært en dobbelfakturering. Klager viste til at det ble inngått avtale om ToppGaranti med en fornøydhetsgaranti for tre målepunkt. Klager anførte at avtalevilkårene ikke var overholdt. Klager hevdet at garantien innebar at klager skulle få tilbakebetalt det hun har betalt ettersom hun ikke var fornøyd med avtalen. SkandiaEnergi AS hevdet at klager har mottatt tilstrekkelig informasjon om avtalens vilkår, samt vilkår for fornøydhetsgaranti. SkandiaEnergi AS avviste klagers anførsel om dobbelfakturering. SkandiaEnergi AS hevdet at de har overholdt lovverket rundt avtaleinngåelse og avtalens vilkår, og avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. SkandiaEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.  Regelverk   Standard Kraftleveringsavtale § 1-2. Skandia Energi AS egenutviklede særvilkår.   Historikk    27.11.18 – Kundeforhold opprettet.   Krav  Klager avviser fakturert krav og hevder at det har vært en dobbelfakturering. Klager krever tilbakebetalt det hun har betalt til SkandiaEnergi AS.   Partenes anførsler Klager  viser til at det ble inngått avtale om ToppGaranti med en fornøydhetsgaranti for tre målepunkt. Klager hevder at Skandia har lovet "ToppGaranti" uten at dette er fulgt opp, samt at Skandia har foretatt dobbelfakturering. Det hevdes at selskapet også har sendt fakturaer til feil adresse.  Klager mener at avtalevilkårene om "ToppGaranti" ikke er overholdt, da klager hevder at selskapet ga beskjed om at det var for tidlig å fremsette klage på det tidspunktet dette ble gjort. Klager hevder at garantien innebærer at klager skal få tilbakebetalt det hun har betalt ettersom hun ikke er fornøyd med avtalen og krever derfor tilbakebetaling.   Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.   Klager mener at fakturert krav på totalt kr 10 655,52 ikke stemmer overens med fakturagrunnlaget, og at dette er dobbeltfakturering av tidligere betalte krav fra klagers tidligere kraftleverandør.  SkandiaEnergi AS  (Skandia) viser til at ved inngåelse av avtalen ble det utstedt SMS med lenke for inngått avtale. Det ble også utstedt velkomstbrev, inkludert produktark.   Skandia hevder at klager har mottatt tilstrekkelig informasjon om avtalens vilkår, samt vilkår for fornøydhetsgaranti. Skandia mener at klager har misforstått hva fornøydhetsgarantien innebærer. Skandia anfører at klager også er informert om vilkår for garantien i etterkant av avtaleinngåelsen, og at klager ble informert om at garantien ikke kunne tas i bruk før etter utløpet av perioden på ni måneder. Skandia opplyser at klager tok kontakt i mars 2020, og at dette da var syv måneder etter fristen for å ta i bruk garantien. Skandia mener at de har gjort det de kunne for å sikre kundens tilfredshet med avtalen ved at de likevel innvilget fornøydhetsgarantien.  Skandia avviser klagers anførsel om dobbelfakturering og anfører at perioden det er snakk om stammer fra kundeforhold hos annen kraftleverandør før klager ble kunde.   Skandia hevder de har overholdt lovverket rundt avtaleinngåelse og avtalens vilkår, og avviser klagers krav.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår. Slik saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale, kalt Topp-3 Garanti, med en Fornøydhetsgaranti. Nemnda viser til SkandiaEnergis leveringsbetingelser for produktet Topp-3 Garanti der det blant annet heter: "For fordelsproduktet «100% Fornøyd» gjelder: såfremt Kunden ikke er fullt ut fornøyd med avtalen etter 9 måneders kundeforhold i SkandiaEnergi, regnet fra leveringsoppstarten, får Kunden tilbakebetalt fastbeløpet som er betalt i denne perioden. Kunden betaler da kun for strømmen som erbrukt og eventuelle tilleggstjenester. «100% Fornøyd» må benyttes innen 30 dager etter utløpet av 9-måneders perioden beskrevet foran. Tjenesten koster kr 0,-." Det er omstridt mellom partene hva fordelsproduktet "100% Fornøyd" innebærer. Etter nemndas syn er ordlyden i leveringsbetingelsene klar; garantien kan benyttes etter 9 måneders kundeforhold i SkandiaEnergi, og må utøves innen 30 dager etter utløpet av 9-månders perioden. Det er kun fastbeløpet som blir tilbakeført dersom fordelsproduktet blir benyttet. Ut fra foreliggende opplysninger legger nemnda til grunn at kundeforholdet ble opprettet i november/desember 2018. Klager kontaktet SkandiaEnergi den 07.07.20 og ønsket å benytte seg av Fornøydhetsgarantien. SkandiaEnergi valgte å se bort fra egne frister og tilbakeførte det månedlige fastbeløpet til klager. Etter nemndas syn har klager kun krav på å få tilbakeført fastbeløpet ved benyttelse av fordelsproduktet. Klager anfører at SkandiaEnergi har dobbeltfakturert tidligere betalte krav fra hennes tidligere kraftleverandør. Nemnda kan ikke se at dette er sannsynliggjort eller at det er påvist feil i faktureringen. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalens vilkår. Klager krevde klarering av selskapets avtalevilkår, og at eventuell feilfakturering tilbakebetales. Klager hevdet at det ikke var presisert at strømavtalen var inkludert handelskostnaden da avtalen ble inngått. Klager anførte at avtalens vilkår gjør det vanskelig for kunder å kontrollere at fakturagrunnlaget er korrekt og hevdet at vilkårene var misvisende. Klager påpekte at handelskostnadene bør inkluderes i påslaget. Fjordkraft AS anførte at handelskostnader inkluderes i pris på innkjøpsprisavtalene da det er den reelle innkjøpsprisen. Fjordkraft AS hevdet at klager ble tilstrekkelig opplyst om vilkårene og at det er klagers ansvar å sjekke avtalens vilkår ved avtaleinngåelse. Fjordkraft AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtalens vilkår.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-2.  Krav Klager krever klarering av selskapets avtalevilkår, og at eventuell feilfakturering   tilbakebetales.  Partenes anførsler Klager  hevder at det ikke var presisert at strømavtalen var inkludert handelskostnad da avtalen ble inngått. Klager mener at hvordan prisene vektes jf. avtalens punkt 4 a, ikke fremgår tilstrekkelig klart av avtalen, og mener at det åpner for at kraftleverandøren kan benytte en annen innkjøpspris enn Nordpools.  Klager mener at avtalens vilkår gjør det vanskelig for kunder å kontrollere at fakturagrunnlag er korrekt, og hevder at vilkårene er misvisende. Klager mener at handelskostnadene bør inkluderes i påslaget.   Klager hevder at det har vært en feilfakturering og viser blant annet til at det i desember 2019 var overfakturert kr 10,16, og kr 5,71 for januar 2020.  Klager krever klarering av selskapets avtalevilkår, og at eventuell feilfakturering tilbakebetales.  Fjordkraft AS  (Fjordkraft) viser til det ble inngått strømavtale om produktet Fjordkraft Spotpris.   Fjordkraft anfører at handelskostnader inkluderes i pris på innkjøpsprisavtalene til selskapet, da det er den reelle innkjøpsprisen. Fjordkraft fremholder at dette tydelig fremgår av avtalens vilkår, punkt 4.a.   Fjordkraft hevder at klager ble tilstrekkelig opplyst om vilkårene, og at det er klagers ansvar å sjekke avtalens vilkår ved avtaleinngåelse.   Fjordkraft opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om avtale og avtalevilkår i forbindelse med inngåelse av avtale. Det er uomtvistet at klager har inngått en strømavtale, kalt Fjordkraft Spotpris. Det følger av lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven) § 16 at avtaler som inngås elektronisk krever at den næringsdrivende tydelig og i fremhevet form skal gi visse opplysninger umiddelbart før avtaleinngåelse. Dette omfatter blant annet tjenestens viktigste egenskaper, samlet pris og metode for beregning av pris og avtalens varighet, jf. henvisningen i bestemmelsens første ledd til lovens § 8 bokstav e.  Det ses hen til Fjordkraft sine leveringsbetingelser, der det blant annet fremgår at "Strømprisen som leveres er Fjordkraft Innkjøpspris. Med Innkjøpspris menes i denne avtalen: et timesveid gjennomsnitt av spotprisen for strømbørsen Nordpool per måned med tilhørende innkjøpskostnader i området der strømmen leveres." Nemnda bemerker at det er ukjente priselementer i avtalevilkårene, og viser blant annet til "innkjøpskostnader". Nemnda kan ikke se at Fjordkraft har redegjort på en klar måte hva kunden betaler for. Nemnda kan heller ikke se at det fremgår hvordan de ulike priselementene beregnes. Etter nemndas syn er dette i strid med lovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysning om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås.  Konsekvensen av dette følger av lovens § 9. Av bestemmelsen fremgår det at betalingsforpliktelsen bortfaller når den næringsdrivende ikke har gitt opplysninger i samsvar med § 8 første ledd bokstav e. Avtalens innhold må endres slik at den uklarheten som har oppstått som følge av mangelfull informasjon ved avtaleinngåelse ikke virker urimelig for klager. Etter nemndas vurdering kan dette gjøres ved at Fjordkraft redegjør for innkjøpskostnadene og refunderer disse kostnadene til klager. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Gry Pedersen, Energi Norge Susanne Grue Holberg, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om beregning og fakturering av anleggsbidrag. Klager bestred fakturert anleggsbidrag. Klager anførte at det har blitt dobbelfakturert for legging av kabler og anførte at dette burde vært inngått i det opprinnelige tilbudet. Klager hevdet at estimat med oppstilling av kostnadene fordelt på arbeids- og materialkostnader ikke var fremlagt forskriftsmessig. Glitre Energi Nett AS anførte at klager har akseptert anleggsbidraget som ble fremstilt før arbeid ble igangsatt. Glitre Energi Nett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om beregning og fakturering av anleggsbidrag.  Regelverk Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer §§ 16-2 og 16-5.  Historikk   22.08.19 – Kostnadsestimat for anleggsbidrag tilsendes klager  23.08.19 – Anleggsbidrag a kr 42 000 aksepteres av klager via SMS  Krav Klager bestrider fakturert anleggsbidrag.  Partenes anførsler Klager  anfører at det har blitt dobbeltfakturert for legging av kabler, og mener dette burde inngått i det opprinnelige tilbudet som ble gitt på kr 42 000. Klager mener dobbeltfakturering gjelder for trekkrør og legging av dette, trekking av kabler samt levering og montering av grensesnittskap. Klager mener også at kostnad for å bytte strømmåler i eksisterende bolig må slettes, da måler ikke er byttet.  Klager hevder at rør som er lagt er i henhold til selskapets krav. Klager bestrider at kostnadene skyldes dårlig forarbeid fra klagers side. Klager mener at siden de har lagt ned rør og trukket kabler, må dette trekkes fra i anleggsbidragets beregning.   Klager hevder at estimat med oppstilling av kostnadene fordelt på arbeids- og materialkostnader ikke er fremlagt forskriftsmessig. Det hevdes også at estimat for bytting av stolpe, luftlinje og tilkobling var kr 140 000, og at klagers andel da var kr 42 000. Det hevdes at kostnaden ble kr 98 500, og klager anfører derfor at sitt anleggsbidrag må reduseres tilsvarende.   Glitre Energi Nett AS  (GEN)   anfører at klager har akseptert anleggsbidraget på kr 42 000 som ble fremstilt for klager før arbeid ble igangsatt, og at dette ble akseptert per SMS 23.08.19. Det hevdes at det i anleggsbidraget ble forutsatt at klager selv skulle besørge graving av grøft, og at kabel og rør skulle hentes av klager. GEN bestrider at kostnadsestimat på kr 140 000 har vært nevnt i oppstilling til klager.  Det anføres at rør som er lagt ned ikke er SN8-godkjent, og at anlegget derfor ikke kunne kobles til strømnettet. GEN påpeker at kostnaden for ny legging av rør ikke er fakturert klager.  GEN mener at trekking av kabel ikke er en egen post, og at dette i utgangspunktet skal besørges av klager. Det opplyses om at deres entreprenør har lagt denne kabelen uten påslag i pris for klager.  GEN opprettholder sitt krav, og mener at de ikke kan lastes for at rør som er lagt ikke er lagt i henhold til selskapets standard.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om beregning og fakturering av anleggsbidrag. Dette er regulert i forskrift av 11. mars 1999 nr. 302 om teknisk og økonomisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomhet og tariffer kap. 16, jf. også Standard Tilknytningsvilkår § 5. Etter § 16-2 bokstav b skal nettselskapet vederlagsfritt og uten ugrunnet opphold gi informasjon om estimert anleggsbidrag. Estimatet skal minimum inneholde en oppstilling av kostnadene fordelt på arbeids- og materialkostnader, spesifisert som hovedkomponenter. Nettselskapet skal etterberegne anleggsbidraget etter at nettanlegget er ferdigstilt på grunnlag av faktisk påløpte kostnader, jf. § 16-11 første ledd. Klager har bedt om en mer detaljert og grundigere faktura. Nemnda bemerker at fremlagt faktura ikke spesifiserer de faktiske påløpte kostnadene. Etter nemndas syn må innklagede gi en mer detaljert og grundigere faktura som redegjør blant annet for materialkostnadene og hva arbeidstimene representerer. Hva gjelder kostnadene til stolpeskifte, viser nemnda til tilbudsbrevet av 22.08.19 og legger til grunn at kostnadene til stolpeskiftet ikke skal inngå i anleggsbidraget. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og leverandørbytte. Klager avviste fakturert krav. Klager hevdet at Ishavskraft AS urettmessig har overtatt leveranse på begge hans adresser uten samtykke. Klager hevdet også at det ble lovet en måneds gratis strøm for å fortsette avtalen, men at dette ikke var levert som avtalt. Klager anførte at selskapet urettmessig har sagt opp hans kraftleveranse og at konsekvensen for klager er at han må betale leveringspliktig strøm fra netteier. Ishavskraft AS avviste at klager har krav på en måned gratis strøm. Ishavskraft AS erkjente at de ved en feil har gjenopptatt leveranse for klagers to ulike adresser, og at ett av målepunktene ikke skulle vært overført til selskapet. Krav på strøm og nettleie for dette målepunktet er frafalt. Ishavskraft AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Ishavskraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtale og leverandørbytte.   Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk 24.01.20 – Kundeforhold opprettet.    10.04.20 – Kundeforhold avsluttet.    Krav  Klager avviser fakturert krav på kr. 1 986,31.   Partenes anførsler Klager  hevder at Ishavskraft AS urettmessig har overtatt leveranse på begge hans adresser uten samtykke. Klager hevder også at ble lovet en måneds gratis strøm for å fortsette avtalen, men at dette ikke er levert som avtalt.    Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager mener at han ble presset til å si opp avtale med en annen kraftleverandør.    Klager anfører at selskapet urettmessig har sagt opp hans kraftleveranse fra 10.04.20, og at konsekvensen for klager er at han må betale leveringspliktig strøm fra netteier for perioden 10.04.20-17.04.20.    Klager avviser fakturert krav.   Ishavskraft AS  (IK) avviser at klager har krav på en måneds gratis strøm, og hevder å ha gjentatte ganger opplyst klager om at de er villige til å frafalle bruddgebyr dersom det kan løse saken. IK har også tilbudt å frafalle avtalen med tilbakevirkende kraft.     IK opplyser at det ved telefonsalg innhentes muntlig og skriftlig aksept fra kunden, og anfører at klager har akseptert deres avtale i 24 måneder med fritak for månedlig fastbeløp på kr 49 per måned og 6 måneders bindingstid.   IK erkjenner at de ved en feil har gjenopptatt leveranse for klagers to ulike adresser, og at ett av målepunktene ikke skulle vært overført til selskapet. Krav på kr 1927,69 for strøm og nettleie i perioden 23.02.20-10.04.20 for dette målepunktet er frafalt.    IK avviser klagers anførsel om saksbehandlingen. IK mener er at de har behandlet saken på en akseptabel måte, og opprettholder sitt krav om at klager må betale for perioden han var aktiv kunde på et av målepunktene.     Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om avtale.   Klager anfører at Ishavskraft AS har lovet en måneds gratis strøm for å fortsette avtalen og hevder at dette ikke er levert som avtalt. Ishavskraft tilbakeviser klagers krav og anfører at det var en avtale hvor fordelen til klager var å slippe månedlig fastbeløp i 24 måneder.   Slik saken er opplyst og dokumenter, legger nemnda til grunn at klager ble registrert hos Ishavskraft AS med en strømavtale kalt Innkjøpspris.   Nemnda kan ikke se at det er fremlagt dokumentasjon som tilsier at klager har krav på gratis strøm i en måned. Nemnda kan heller ikke se at det er påvist feil i faktureringen. Nemnda har heller ikke noe å bemerke til Ishavskraft AS sin kundebehandling ovenfor klager.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 6. mai 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse. Klager bestred fakturert krav. Klager hevdet at selskapet har holdt standard tilknytningsvilkår skjult og at han aldri har akseptert å være registrert som abonnementseier. Klager anførte at det var feil at selskapet registrerte han som kunde, da det ikke var klager selv som opprettet avtalen, men klagers huseier. Klager hevdet selskapet ikke har tilstrekkelig dokumentert at avtale er inngått. Nordvest Nett AS anførte at klager har akseptert abonnementsforholdet via betaling av faktura. Nordvest Nett AS opplyste at det ble informert om at ved å betale fakturaer så var dette å forstå som aksept av leveringsvilkår. Nordvest Nett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Nordvest Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse.  Regelverk   Standard nettleieavtale § 2-1.  Historikk 12.08.19 – Kundeforhold opprettet.   11.12.19 – Kundeforhold avsluttet.   Krav Klager bestrider fakturert krav på kr 10 255,98.  Partenes anførsler Klager  hevder at selskapet har holdt standard tilknytningsvilkår skjult for ham, og at han aldri har akseptert å være registrert som abonnementseier.  Klager mener det er feil at selskapet registrerte ham som kunde fra 12.08.19, da det ikke var klager selv som opprettet avtalen, men klagers huseier. Klager mener det er bemerkelsesverdig at selskapet har opprettet en avtale uten hans aksept, og anerkjenner ikke sin betaling av faktura 27.09.19 som en aksept av inngått avtale om strømleveranse.  Klager påpeker at han har bodd i boligen fra mai 2018, og at strømutgifter frem til august 2019 ble betalt direkte til huseier. Det opplyses om at det ikke er egen strømmåler for kjellerleiligheten som klager har bodd i, og at han ikke hadde tilgang til hovedenheten hvor strømmåler er montert.  Klager hevder selskapet ikke har tilstrekkelig dokumentert at avtale er inngått.  Klager bestrider fakturert krav.   Nordvest Nett AS  (NVN)   anfører at klager har akseptert abonnementsforholdet via betaling av faktura 27.09.19. NVN fastholder sitt krav, og mener at det ikke er noe som tilsier at klager ikke skulle være registrert som kunde frem til 11.12.19. NVN hevder å ha informert huseier gjentatte ganger om at klager måtte opprette avtale med kraftleverandør for å opprette avtale hos dem, men at dette ikke ble gjort av klager.  NVN viser til klagers anførsel om at strømutgifter ble betalt direkte til huseier og påpeker at dette ikke er relevant for klagen, da selskapet har forholdt seg til bestilling gjort av huseier og det som anses som aksept fra klager via betaling av faktura.  NVN avviser klagers påstand om at det ikke er blitt opplyst om standard tilknytningsvilkår, og mener at klager er blitt opplyst om at vilkår er å finne på selskapets hjemmesider.  NVN opplyser om at de via korrespondanse med klagers far fikk inntrykk av at de burde vært klar over at klager ikke var i stand til å ivareta egne forpliktelser. NVN opplyser at det ble informert om at ved å betale fakturer så er dette å forstå som aksept av leveringsvilkår. NVN opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale. Klager anfører at Nordvest Nett AS har opprettet avtale uten hans samtykke. Nordvest Nett AS anfører til at de har forholdt seg til bestilling fra huseier og klagers aksept er gitt fra klager ved betaling av faktura. Etter nemndas syn har Nordvest Nett AS tatt et uriktig rettslig utgangspunkt. Overføring av gjensidig bebyrdende avtaler krever samtykke fra kontraktsmotparten. I denne saken har Nordvest Nett AS opprettet avtale etter oppfordring fra huseier uten klagers samtykke. Nemnda kan derfor ikke se at det har oppstått noen rettslig forpliktende avtale mellom klager og Nordvest Nett AS og klager har derfor ikke noen forpliktelse til å betale fakturert krav. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om etterfakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager påberopte seg aktsom god tro og hevdet at han ikke har blitt opplyst om at forbruket har vært stipulert. Klager påpekte at det på faktura for hele perioden med etterfakturering var oppgitt at avlesningsmetoden var avlest av everket. Lyse Elnett AS opplyste at de mistet kommunikasjon med klagers måler og klager ble derfor fakturert for stipulert forbruk. Lyse Elnett AS erkjente at klager ikke har fått beskjed om at faktureringen var basert på stipulert forbruk. Lyse Elnett AS beklaget at de ikke har fulgt interne rutiner. Lyse Elnett AS anførte at klager ikke har vært i aktsom god tro i en viss periode da det har vært større avvik fra tidligere års forbruk i grafene på de månedlige fakturaene. Klager ble enstemmig gitt medhold. Lyse Elnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om etterfakturert forbruk.   Regelverk Standard nettleieavtale § 5-4.   Historikk 12.05.20 – Målerbytte.    Krav Klager avviser etterfakturert krav 17 178,74.   Partenes anførsler Klager  påberoper seg aktsom god tro, og hevder at han ikke har blitt opplyst om at forbruket har vært stipulert. Klager påpeker at det på faktura for hele perioden med etterfakturering var oppgitt at avlesningsmetoden var "avlest av everk".   Klager antok at nedgangen i strømforbruket skyldtes strømsparende tiltak som ble iverksatt. Klager opplyser at et husstandsmedlem flyttet ut i perioden, samt at det ble installert en ny varmepumpe til oppvarming av boligen.   Klager reagerer på at nettselskapet har brukt 20 måneder på å oppdage feilen i anlegget, og at måler ikke ble byttet ut og kontrollert.   Klager avviser etterfakturert krav.    Lyse Elnett AS  (Lyse) opplyser at de har mistet kommunikasjon med klagers måler. I perioden fra 01.09.17 til 01.06.19 ble klager fakturert for stipulert forbruk i stedet for klagers faktiske forbruk. Stipuleringen er basert på klagers forbruk de syv dagene før kontakt med måleren ble mistet.    Lyse erkjenner at klager ikke har fått beskjed om at faktureringen var basert på stipulert forbruk, og at det står på fakturaene at det er avlest av everk. Lyse beklager at de ikke har fulgt interne rutiner vedrørende tap av kontakt med måler i saken, og sier at klager burde vært kontaktet innen rimelig tid etter at kommunikasjonen sluttet. Måleren har ikke blitt kontrollert, da det var kommunikasjonen som ikke fungerte.   Lyse erkjenner at klager har vært i aktsom god tro vedrørende forbruk og fakturering i perioden september 2017 til og med oktober 2017, og krever derfor ikke etterbetaling for denne perioden.    Lyse anfører at klager ikke kan ha vært i aktsom god tro i perioden november 2017 til og med mars 2018, da det her vises større avvik fra tidligere års forbruk i grafene på de månedlige fakturaene. Lyse mener det var en markant nedgang av fakturert forbruk denne perioden, som klager burde ha reagert på. Lyse mener derfor de kan etterfakturere klager for denne perioden.    Lyse opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende i § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.   Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler i anlegget, men at denne ikke fungerte. Måleverdier har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem. Lyse har også erkjent at de ikke har overholdt sin plikt om å varsle klager om at måleren ikke fungerer slik tilsiktet og at klager blir beregnet. Etter nemndas syn kan avregningsfeilen klart tilskrives nettselskapet.  Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at forbruket ble stipulert. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at klager fikk informasjon om at forbruket var fjernavlest i de løpende fakturaene. Dette er egnet til å gi klager en berettiget oppfatning av at forbruket er reelt. Nemnda har merket seg at søylediagrammene i fakturaene indikerer en endring i forbruket, men mener likevel at dette ikke gir klager en oppfordring til å undersøke, gitt de øvrige opplysningene på fakturaene. Nemnda mener på denne bakgrunn at klager har vært i aktsom god tro og at Lyse derfor ikke har rett til å etterfakturere differansen mellom stipulert og faktisk forbruk.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 6. mai 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Gry Pedersen, Energi Norge   Susanne Grue Holberg, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalens vilkår. Klager krevde klarering av selskapets avtalevilkår, og at eventuell feilfakturering tilbakebetales. Klager hevdet at det ikke var presisert at strømavtalen var inkludert handelskostnaden da avtalen ble inngått. Klager anførte at avtalens vilkår gjør det vanskelig for kunder å kontrollere at fakturagrunnlaget er korrekt og hevdet at vilkårene var misvisende. Klager påpekte at handelskostnadene bør inkluderes i påslaget. Fjordkraft AS anførte at handelskostnader inkluderes i pris på innkjøpsprisavtalene da det er den reelle innkjøpsprisen. Fjordkraft AS hevdet at klager ble tilstrekkelig opplyst om vilkårene og at det er klagers ansvar å sjekke avtalens vilkår ved avtaleinngåelse. Fjordkraft AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtalens vilkår.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-2.  Krav Klager krever klarering av selskapets avtalevilkår, og at eventuell feilfakturering   tilbakebetales.  Partenes anførsler Klager  hevder at det ikke var presisert at strømavtalen var inkludert handelskostnad da avtalen ble inngått. Klager mener at hvordan prisene vektes jf. avtalens punkt 4 a, ikke fremgår tilstrekkelig klart av avtalen, og mener at det åpner for at kraftleverandøren kan benytte en annen innkjøpspris enn Nordpools.  Klager mener at avtalens vilkår gjør det vanskelig for kunder å kontrollere at fakturagrunnlag er korrekt, og hevder at vilkårene er misvisende. Klager mener at handelskostnadene bør inkluderes i påslaget.   Klager hevder at det har vært en feilfakturering og viser blant annet til at det i desember 2019 var overfakturert kr 10,16, og kr 5,71 for januar 2020.  Klager krever klarering av selskapets avtalevilkår, og at eventuell feilfakturering tilbakebetales.  Fjordkraft AS  (Fjordkraft) viser til det ble inngått strømavtale om produktet Fjordkraft Spotpris.   Fjordkraft anfører at handelskostnader inkluderes i pris på innkjøpsprisavtalene til selskapet, da det er den reelle innkjøpsprisen. Fjordkraft fremholder at dette tydelig fremgår av avtalens vilkår, punkt 4.a.   Fjordkraft hevder at klager ble tilstrekkelig opplyst om vilkårene, og at det er klagers ansvar å sjekke avtalens vilkår ved avtaleinngåelse.   Fjordkraft opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om avtale og avtalevilkår i forbindelse med inngåelse av avtale. Det er uomtvistet at klager har inngått en strømavtale, kalt Fjordkraft Spotpris. Det følger av lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven) § 16 at avtaler som inngås elektronisk krever at den næringsdrivende tydelig og i fremhevet form skal gi visse opplysninger umiddelbart før avtaleinngåelse. Dette omfatter blant annet tjenestens viktigste egenskaper, samlet pris og metode for beregning av pris og avtalens varighet, jf. henvisningen i bestemmelsens første ledd til lovens § 8 bokstav e.  Det ses hen til Fjordkraft sine leveringsbetingelser, der det blant annet fremgår at "Strømprisen som leveres er Fjordkraft Innkjøpspris. Med Innkjøpspris menes i denne avtalen: et timesveid gjennomsnitt av spotprisen for strømbørsen Nordpool per måned med tilhørende innkjøpskostnader i området der strømmen leveres." Nemnda bemerker at det er ukjente priselementer i avtalevilkårene, og viser blant annet til "innkjøpskostnader". Nemnda kan ikke se at Fjordkraft har redegjort på en klar måte hva kunden betaler for. Nemnda kan heller ikke se at det fremgår hvordan de ulike priselementene beregnes. Etter nemndas syn er dette i strid med lovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysning om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås.  Konsekvensen av dette følger av lovens § 9. Av bestemmelsen fremgår det at betalingsforpliktelsen bortfaller når den næringsdrivende ikke har gitt opplysninger i samsvar med § 8 første ledd bokstav e. Avtalens innhold må endres slik at den uklarheten som har oppstått som følge av mangelfull informasjon ved avtaleinngåelse ikke virker urimelig for klager. Etter nemndas vurdering kan dette gjøres ved at Fjordkraft redegjør for innkjøpskostnadene og refunderer disse kostnadene til klager. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Gry Pedersen, Energi Norge Susanne Grue Holberg, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulg

Saken gjaldt uenighet om avtalens vilkår. Klager krevde klarering av selskapets avtalevilkår, og at eventuell feilfakturering tilbakebetales. Klager hevdet at det ikke var presisert at strømavtalen var inkludert handelskostnaden da avtalen ble inngått. Klager anførte at avtalens vilkår gjør det vanskelig for kunder å kontrollere at fakturagrunnlaget er korrekt og hevdet at vilkårene var misvisende. Klager påpekte at handelskostnadene bør inkluderes i påslaget. Fjordkraft AS anførte at handelskostnader inkluderes i pris på innkjøpsprisavtalene da det er den reelle innkjøpsprisen. Fjordkraft AS hevdet at klager ble tilstrekkelig opplyst om vilkårene og at det er klagers ansvar å sjekke avtalens vilkår ved avtaleinngåelse. Fjordkraft AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtalens vilkår.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-2.  Krav Klager krever klarering av selskapets avtalevilkår, og at eventuell feilfakturering   tilbakebetales.  Partenes anførsler Klager  hevder at det ikke var presisert at strømavtalen var inkludert handelskostnad da avtalen ble inngått. Klager mener at hvordan prisene vektes jf. avtalens punkt 4 a, ikke fremgår tilstrekkelig klart av avtalen, og mener at det åpner for at kraftleverandøren kan benytte en annen innkjøpspris enn Nordpools.  Klager mener at avtalens vilkår gjør det vanskelig for kunder å kontrollere at fakturagrunnlag er korrekt, og hevder at vilkårene er misvisende. Klager mener at handelskostnadene bør inkluderes i påslaget.   Klager hevder at det har vært en feilfakturering og viser blant annet til at det i desember 2019 var overfakturert kr 10,16, og kr 5,71 for januar 2020.  Klager krever klarering av selskapets avtalevilkår, og at eventuell feilfakturering tilbakebetales.  Fjordkraft AS  (Fjordkraft) viser til det ble inngått strømavtale om produktet Fjordkraft Spotpris.   Fjordkraft anfører at handelskostnader inkluderes i pris på innkjøpsprisavtalene til selskapet, da det er den reelle innkjøpsprisen. Fjordkraft fremholder at dette tydelig fremgår av avtalens vilkår, punkt 4.a.   Fjordkraft hevder at klager ble tilstrekkelig opplyst om vilkårene, og at det er klagers ansvar å sjekke avtalens vilkår ved avtaleinngåelse.   Fjordkraft opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om avtale og avtalevilkår i forbindelse med inngåelse av avtale. Det er uomtvistet at klager har inngått en strømavtale, kalt Fjordkraft Spotpris. Det følger av lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven) § 16 at avtaler som inngås elektronisk krever at den næringsdrivende tydelig og i fremhevet form skal gi visse opplysninger umiddelbart før avtaleinngåelse. Dette omfatter blant annet tjenestens viktigste egenskaper, samlet pris og metode for beregning av pris og avtalens varighet, jf. henvisningen i bestemmelsens første ledd til lovens § 8 bokstav e.  Det ses hen til Fjordkraft sine leveringsbetingelser, der det blant annet fremgår at "Strømprisen som leveres er Fjordkraft Innkjøpspris. Med Innkjøpspris menes i denne avtalen: et timesveid gjennomsnitt av spotprisen for strømbørsen Nordpool per måned med tilhørende innkjøpskostnader i området der strømmen leveres." Nemnda bemerker at det er ukjente priselementer i avtalevilkårene, og viser blant annet til "innkjøpskostnader". Nemnda kan ikke se at Fjordkraft har redegjort på en klar måte hva kunden betaler for. Nemnda kan heller ikke se at det fremgår hvordan de ulike priselementene beregnes. Etter nemndas syn er dette i strid med lovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysning om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås.  Konsekvensen av dette følger av lovens § 9. Av bestemmelsen fremgår det at betalingsforpliktelsen bortfaller når den næringsdrivende ikke har gitt opplysninger i samsvar med § 8 første ledd bokstav e. Avtalens innhold må endres slik at den uklarheten som har oppstått som følge av mangelfull informasjon ved avtaleinngåelse ikke virker urimelig for klager. Etter nemndas vurdering kan dette gjøres ved at Fjordkraft redegjør for innkjøpskostnadene og refunderer disse kostnadene til klager. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Gry Pedersen, Energi Norge Susanne Grue Holberg, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager avviste fakturert krav. Klager hevdet at det må være en feil ved faktureringen. Klager anførte at hun ikke har mottatt svar på sin klage eller forklaring på faktureringen. Klager fant ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Fjordkraft AS anførte at det har vært en uheldig situasjon for klager og Fjordkraft AS. Fjordkraft AS påpekte at et av problemene har vært at klager har misligholdt flere nedbetalingsavtaler som har ført til systemfeil tidligere i kundeforholdet. Fjordkraft AS opprettholder sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fakturering.  Regelverk Standard Kraftleveringsavtale § 2-2.   Krav   Klager avviser fakturert krav på kr. 24 447,87.  Partenes anførsler Klager  reagerer på selskapets fakturering.   Klager viser til at hun ikke mottok fakturaer i perioden fra oktober 2018 til februar 2019. Klager sier at etter gjentatte forsøk på å få kontakt med selskapet, fikk hun til slutt en etterberegning. Det ble inngått en nedbetalingsplan og klager sier hun var i god tro om at det ble betalt ned kr 1000 per måned da strømregningene var på kr 4000-5000. Klager sier at hun deretter mottok en betalingsoppfordring på etterberegningen fra et inkassoselskap. Klager hevder at dette må være en feil fakturering.   Klager har ikke mottatt svar på sin klage eller forklaring på faktureringen. Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.   Klager avviser fakturert krav.   Fjordkraft AS  (Fjordkraft) anfører at det har vært en uheldig situasjon for klager og Fjordkraft. Et av problemene har vært at klager har misligholdt flere nedbetalingsavtaler, som har ført til systemfeil tidligere i kundeforholdet. Fjordkraft viser til at totalt utestående per 11.02.21 er kr. 11 698,89. Fjordkraft anfører at det er tilbudt klager kr. 2000 i rabatt og nedbetalingsavtale til tross for flere misligholdte nedbetalingsavtaler.    Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om fakturering. Slik saken er opplyst, kan nemnda ikke se at klager har sannsynliggjort feil i faktureringen. Nemnda bemerker at Fjordkraft AS i liten grad har svart på klagers henvendelser forut for innbringelse av saken for Elklagenemnda. Dette er etter nemndas syn kritikkverdig saksbehandling, men endrer ikke nemndas syn på klagen. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Gry Pedersen, Energi Norge Susanne Grue Holberg, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning etter lynnedslag. Klager krever forsikringens egenandel refundert. Klager hevdet at skader i huset var forårsaket av en kortslutning grunnet vanninntrenging etter lynnedslag i kabel og at Agder Energi Nett AS var ansvarlig for følgeskader i klagers bolig senere på dagen. Klager hevdet at kortslutning ville ha skjedd også om lynnedslag tenktes bort. Agder Energi Nett AS anførte at årsaken til skaden hos klager er en følgeskade etter skade på kabelskjøte forårsaket av tordenvær/lyn og at skaden var å anse som utenfor nettselskapets kontroll. Agder Energi Nett AS opplyste at det var kraftig tordenvær i området og at lynnedslag skadet muffen rundt kabelskjøten på kabelen inn til huset uten at dette gikk ut over strømforsyningen hos klager. Agder Energi Nett AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Agder Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder krav om erstatning etter lynnedslag.  Regelverk   Standard nettleieavtale § 13.  Historikk 10.05.18 – Lynnedslag.  Krav Klager krever forsikringens egenandel på kr 9000 refundert.  Partenes anførsler Klager  hevder at skader i huset er forårsaket av en kortslutning grunnet vanninntrenging etter lynnedslag i kabel inn til huset den 10.05.2018, og mener at AEN er ansvarlig for følgeskader i klagers bolig senere på dagen.  Klager mener at kabelen var skjøtet på en merkelig måte, og at gelen som lå i PEN-kabelen var tørr og stiv. Klager mener at dette er tegn på at kabelen var ødelagt fra den ble installert. Det påpekes også at arbeidet som var utført da kablene ble lagt ikke stemmer overens med tegninger som klager hadde.   Klager har innhentet hjelp fra elektriker, og mener at kortslutning ville ha skjedd også om lynnedslag tenkes borte. Klager mener derfor at tordenvær og lynnedslag ikke er grunnlag for strømbruddet og skade på kabel.  Klager påpeker at det ikke var andre synlige tegn til skade i koblingsskap, eller andre meldte skader i området. Klager mener at muffen rundt koblingsskjøt som eneste synlige skade skyldes at det var feil på kabelen fra den var lagt.  Klager krever forsikringens egenandel refundert.   Agder Energi Nett AS  (AEN) anfører at årsaken til skaden hos klager er en følgeskade etter skade på kabelskjøt forårsaket av tordenvær/lyn, og at klagers krav om refusjon av egenandel ikke er rettmessig da skaden er å anse som utenfor nettselskapets kontroll.  AEN hevder at de ikke har mottatt henvendelser fra andre kunder som er tilknyttet samme trafo som klager.  AEN opplyser at det var kraftig tordenvær i området den 10.05.18, og at lynnedslag skadet muffen rundt kabelskjøten på kabel inn til huset uten at dette gikk ut over strømforsyningen hos klager. Skaden medførte svekkelse slik at muffen ikke lenger var tett, og reduserte isolasjon mellom strømledningene i skjøten. AEN anfører at dette senere medførte en kortslutning, som igjen førte til en eksplosjon som medførte strømbrudd hos klager.  AEN bekrefter at det var mulig for sand å trenge inn i muffen etter svekkelsen, og at kabel var nedgravet i bakken. Det bekreftes at det ved feilretting ble bekreftet at vann og sand hadde trengt inn i muffen etter lynnedslaget.  AEN anfører at deres ansvar er å reparere den skadede kabelen og kostnader tilknyttet dette arbeidet, og at dette ble gjort etter kortslutning som medførte strømbrudd hos klager. Det anføres at lyn kan ta uante veier som er umulig å forutse, og at kabelen er bygd og beskyttet i henhold til gjeldende forskrifter og krav. Det anføres at nettet er bygd med vern mot lyn i henhold til gjeldende REN-blad, og at kabel derfor er forsvarlig beskyttet.   AEN avviser erstatningsansvar.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om erstatning. I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings-eller kontrollmulighet. Hvorvidt kontrollansvaret kan gjøres gjeldende beror på en konkret vurdering. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på nettselskapet. Nettselskapet må godtgjøre at årsaken ligger utenfor kontroll for å unngå ansvar.  Der det er mulig å konstatere en spesiell årsak, må det redegjøres for denne og hvorfor dette er årsaken til skaden. Kan man ikke påvise en konkret årsak til skaden, må innklagede redegjøre for hvorfor det likevel er sannsynlig at årsaken ligger utenfor innklagedes kontroll. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at det var kraftig lynnedslag den 10. mai 2018, og at lynnedslaget skadet muffen rundt kabelskjøten på kabelen inn til klagers boligen. Dette medførte svekkelse slik at muffen ikke lenger var tett, og reduserte isolasjonen mellom strømledningene i skjøten som senere medførte strømbrudd hos klager. I denne saken er det uklart hva som er årsaken til klagers skade. For det første er det opplyst at årsaken til klagers skade skyldes lynnedslag og følgeskader av dette. For det andre er det opplyst at årsaken til klagers skade skyldes feil ved kabelen fra den ble installert. Nemnda ser det slik at den mest sannsynlige årsaken til klagers skade var lynnedslaget og følgeskader av dette. I sin bevisvurdering har nemnda lagt særlig vekt på fremlagt bilder av kabelen. Nemnda mener at skadene på kabelen ville vært av større omfang dersom kabelen var skadet før lynnedslaget. Etter nemndas syn har Agder Energi Nett AS dermed sannsynliggjort at skadene på kabelen oppstod etter lynnedslaget. Lynnedslag anses etter fast nemndspraksis for å være utenfor kontrollsfæren. På denne bakgrunn anses Agder Energi Nett AS ikke for å være erstatningsansvarlig. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde forsikringens egenandel dekket. Klager anførte at lysarmatur i boligen ble skadet etter strømbrudd. Klager hevdet at dette skyldtes avbrent kabel og overspenning. Klager opplyste at montør har undersøkt anlegget i boligen og ingen feil ble funnet. Klager hevdet at nettselskapet var ansvarlig or overspenning i hans bolig. Agder Energi Nett AS anførte at klager ikke var direkte berørt av kabelfeilen, da klager var tilkoblet en annen lavspentkabel enn den som fikk varige feil. Agder Energi Nett AS anførte at skader som er forårsaket av hendelser som denne er å anse som utenfor nettselskapets kontroll. Agder Energi Nett AS hevdet at nabokabelen umulig kunne ha forårsaket overspenning i klagers bolig. Agder Energi Nett AS hevdet at det ikke var årsakssammenheng mellom hendelsen som oppstod og skaden hos klager. Agder Energi Nett AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Agder Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.   Regelverk Standard nettleieavtale § 13.  Historikk 02.12.19 – Feil på lavspentkabel.  08.12.19 – Strømbrudd.  10.12.19 – Midlertidig erstatning av feilet kabel  Krav Klager krever forsikringens egenandel på kr. 5 000 dekket.   Partenes anførsler Klager  anfører at lysarmatur i boligen ble skadet etter strømbrudd. Klager hevder at dette skyldes avbrent kabel og overspenning.   Klager opplyser at anlegget i boligen var ca. tre år gammelt. Etter tre strømbrudd i boligen ble det skade i belysningen i kjøkkenet. Klager opplyser at montør har undersøkt anlegget i boligen og ingen feil er funnet.   Klager hevder at grunnen til at skader kun er oppstått hos han, og ikke de øvrige berørte, er at hans bolig befinner seg ca. 3 meter fra trafoen. Klager mener den midlertidige løsning med luftledning fra hans stolpe til de ander omkringliggende boligene skapte feil i hans bolig og anlegg.  Klager hevder at nettselskapet er ansvarlig for overspenningen i hans bolig. Klager krever forsikringens egenandel dekket.   Agder Energi Nett AS  (AEN)   anfører at klager ikke var direkte berørt av kabelfeilen, da klager var tilkoblet en annen lavspentkabel enn den som fikk varige feil.   AEN bekrefter at begge lavspentkabler forsynes fra samme trafo, og at den ødelagte kabel ble midlertidig erstattet 10.12.19.  AEN anfører at skader som er forårsaket av hendelser som denne er å anse som utenfor selskapets kontroll. AEN mener at den feil som oppstod ved kabelbrudd, ikke vil medføre høy spenning eller skader som klager påberoper seg.  AEN erkjenner at klager fikk forbigående jordfeilutkoblinger i boligen, som forklares med en svak eller begynnende jordfeil i boligen som har dannet forbindelse fra nabokabel og inn til boligen. AEN anfører at jordfeil ikke endrer spenningen mellom fasene. AEN påpeker at utstyr skal tåle utkobling som dette.   AEN mener at nabokabelen umulig kan ha forårsaket overspenning i klagers bolig. AEN hevder at det ikke er årsakssammenheng mellom hendelsen som oppstod og skaden hos klager. AEN avviser erstatningsansvar.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder erstatning etter strømbrudd. I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. For at innklagede skal komme i ansvar, må det også foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Etter nemndas syn er det mest sannsynlig ikke årsakssammenheng mellom hendelsen i nettet og klagers skade. Nemnda legger til grunn at et anlegg skal tåle påkjenninger som kan oppstå i strømnettet og at det er påregnelig med ut-/innkobling i nettet. Slik denne saken er opplyst legger nemnda til grunn at det ikke er sannsynliggjort årsakssammenheng mellom strømbruddet og klagers skade. Elektrisk utstyr skal tåle ordinære ut- og innkoblinger av strømnettet. Tidsmessig sammenfall mellom inn- og utkobling og skaden, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å sannsynliggjøre årsakssammenheng. Det vises til at det det ikke var andre kunder som ble rammet av hendelsen. Når det ikke er sannsynlig at det foreligger årsakssammenheng blir Agder Energi Nett AS ikke erstatningsansvarlig. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjelder gjenåpning.   Det ble fattet slikt vedtak 31.08.20: Klager gis ikke medhold.   Vedtaket ble sendt partene i brev av 14.01.21.  Ved e-post av 04.02.21 har klager bedt om gjenåpning. Nemnda ser slik på saken Saken gjelder gjenåpning. Nemnda viser til nemndsavtalen pkt. 8.1 om adgangen til å begjære gjenåpning: "Partene i en sak som sekretariatet eller nemnda har avgjort og som er avsluttet, kan begjæres gjenåpnet. Gjenåpning forutsetter at den som begjærer gjenåpning legger fram nye vesentlige opplysninger som anses av betydning for sakens utfall og som ikke tidligere kunne ha vært fremlagt." Ut i fra disse vilkårene, er nemnda kommet frem til at det ikke er grunnlag for gjenåpning eller utfyllende begrunnelse. Nemnda opprettholder sitt vedtak av 31. august 2020. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Begjæring om gjenåpning tas ikke til følge. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.