Søkeresultater

Saken gjaldt krav om erstatning etter planlagt strømutkobling. Klager krevde dekket kostnader tilknyttet medgått ventetid for snekkerne i tidsrommet for strømutkoblingen. Klager viste til at han mottok varsel om planlagt strømutkobling på en adresse der han ikke er bosatt og regnet derfor med at varslet ikke gjaldt hans bolig. Klager hevdet at det ikke var blitt varslet tilstrekkelig om planlagt strømutkobling. Mørenett AS anførte at klager har blitt varslet om strømutkobling via SMS og påpekte at det bør være en indikasjon om at han vil bli berørt av planlagt strømstans. Mørenett AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Mørenett AS benytter Energi Norges standardkontrakter. Saken gjelder krav om erstatning etter planlagt strømutkobling. Regelverk Standard nettleieavtale §§ 8-3 og 13. Historikk 02.01.20 – SMS om planlagt strømutkobling. 06.01.20 – Strømutkobling. Krav Klager krever dekket kostnader tilknyttet medgått ventetid for snekkerne i tidsrommet for strømutkoblingen, kr. 3000. Partenes anførsler Klager viser til at han mottok varsel om planlagt strømutkobling på en adresse der han ikke er bosatt. Klager sier at han derfor regnet med at varselet ikke gjaldt hans bolig. Da strømutkoblingen fant sted, var det snekkere til stede for utføre arbeid i klagers bolig. Snekkerne måtte utsette arbeidet med ca to timer grunnet strømutkoblingen. Klager anfører at det ikke ble gitt beskjed om planlagt strømutkoblingen til snekkerne da Mørenett AS brukte feil adresse/område i varselet. Klager hevder at det ikke er blitt varslet tilstrekkelig om planlagt strømutkobling. Klager anfører at han ikke bor innenfor området på selskapets avmerking i kart. Klager mener at innbyggere har bedre lokalkjennskap til området enn nettselskapet. Klager krever dekket kostnader tilknyttet medgått ventetid for snekkerne i tidsrommet for strømutkoblingen. Mørenett AS (Mørenett) anfører at klager har blitt varslet om strømutkobling via SMS, og det påpekes at det ikke har vært klager fra andre i området. Mørenett viser til begrepsbruken "i området Årejuvene og Reitane" som ble brukt i SMS-varsel, og anfører at dette er vanlig praksis for varsling av denne typen da det beskriver hvilket område det gjelder. Mørenett hevder at begrepsbruken har vært brukt i lang tid, og ikke har vært påklaget tidligere. Mørenett påpeker at det faktum at klager ble varslet via SMS bør være en god nok indikasjon om at han vil bli berørt av planlagt strømstans. Mørenett avviser klagers krav. Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om erstatning i forbindelse med planlagt strømutkobling. I henhold til Standard Nettleieavtale § 8-1 er nettselskapet i utgangspunktet ikke ansvarlig for skade etter varslet inn- og utkobling. Nettselskapet skal ved utkobling varsle berørte kunder på en hensiktsmessig måte, jf. §13-2. I dette tilfellet var det tale om en planlagt varslet ut- og innkobling, og nemnda legger til grunn at Mørenett AS har varslet i samsvar med nettleieavtalen § 8-3. Inn- og utkoblingen er da gjort med hjemmel i § 8, og utgangspunktet er at det ikke foreligger ansvar. Klager har anført at varslet ikke i tilstrekkelig detalj beskriver hvilket område det gjelder. Etter nemndas syn kan ikke det medføre ansvar i denne saken. Slik nemnda ser det bærer klager risikoen for å ta feil av det aktuelle området all den stund han hadde mottatt varselet. For kundens del kunne forholdet, dersom han anså det viktig å unngå tap, enkelt vært avverget ved at han selv kunne ha tatt kontakt med nettselskapet ved tvil om tolkningen av det geografiske området. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager krevde at påstått avvik fra 2019 ble kreditert og at merkostnader i 2018 ble delt mellom partene. Klager anførte at avtalen ble endret uten hans samtykke og uten at han ble informert. Klager anførte at det er lagt til tilleggsprodukter som klager ikke har vært klar over. NorgesEnergi AS anførte at det er klagers eget ansvar å sette seg inn i avtalevilkårene til strømavtalen som han inngår. NorgesEnergi AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.  Regelverk   Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 3-1.  Historikk    2009 – Kundeforhold opprettet. Strømavtale "Gul Spot" for tre målepunkt.   Krav Klager krever at påstått avvik fra 2019 på kr. 2972,79 krediteres, og at merkostnader i  2018 på kr. 2750 deles mellom partene.   Partenes anførsler Klager  viser til at det ble inngått strømavtale hos NorgesEnergi AS for tre målepunkter i 2009. Klager opplyser at det var en klar forutsetning om at strømavtalen var spotpris, påslag og fastbeløp for alle tre målepunkter. Klager anfører at avtalen ble endret uten hans samtykke og uten at han ble informert.   Klager anfører at det er avvik mellom hva som er fakturert og hva som er belastet i klagers nettbank for de tre målepunktene. Det hevdes å være differanse mellom fakturagrunnlaget fra NorgesEnergi AS (11 507 kWh) og måletall fra nettselskapet (6091 kWh). Det anføres at selskapet har lagt til tilleggsprodukter som klager ikke har vært klar over, og at dette er grunnen til differansen i fakturerte krav. Klager mener at disse produktene er tillagt avtalene rundt 2015 og 2016, og at han ikke er informert om dette på forhånd.   Klager betviler produktet "Topp10-garanti" og hevder at det er vanskelig å kontrollere at vilkårene følges. Klager mener at NorgesEnergi AS fraskriver seg sitt ansvar ved å ikke belyse saken godt nok.   Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.   Klager krever at påstått avvik fra 2019 krediteres, og at merkostnader i 2018 deles mellom partene.   NorgesEnergi AS  (NE) oppfatter saken slik at det dreier seg om at klager mener å ha innbetalt mer til selskapet enn det som er fakturert.   NE anfører at det er klagers eget ansvar å sette seg inn i avtalevilkårene til strømavtale som han inngår, og at klager fritt kan velge hvilket produkt han ønsker.   NE hevder at klager var i kontakt med dem i 2017, hvor det ble bekreftet hvilke produkter klager har i sin strømavtale. NE påpeker at dette er gjort både skriftlig og muntlig. NE mener at klager har hatt god kjennskap til produktene, og at klager kunne avsluttet disse på et mye tidligere tidspunkt dersom han ikke ønsket disse. NE avviser klagers krav.    Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtale og tilleggsprodukter. Det følger av markedsføringsloven § 11 at:  "Før en avtale blir inngått, skal den næringsdrivende innhente forbrukerens uttrykkelige samtykke til enhver betaling utover vederlaget for hovedytelsen. Dersom slikt samtykke ikke er innhentet, men er lagt til grunn ved bruk av standardløsninger som forbrukeren må velge bort for å unngå tilleggsbetaling, har forbrukeren rett til å få tilbakeført tilleggsbetalingen."  I denne saken er det omtvistet mellom partene hvilken avtaler som er inngått. Nemnda legger til grunn at det eksisterer et klarhetskrav til avtalens innhold. Nemnda kan ikke se at NorgesEnergi AS har dokumentert eller sannsynliggjort hvilke avtaler som er inngått. Klager har heller ikke fremlagt avtaledokumentasjon. Nemnda har derfor ikke grunnlag for å etterprøve avtalene. Klager skal etter dette gis medhold, men nemda har som nevnt ikke grunnlag for å uttale seg om hvilke følger dette får for faktureringen.   Nemnda oppfordrer NorgesEnergi AS til å redegjøre for fakturert krav, slik at klager får sikkerhet for at det er korrekt forbruk som blir fakturert for de avtaler som er inngått. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager krevde at påstått avvik fra 2019 ble kreditert og at merkostnader i 2018 ble delt mellom partene. Klager anførte at avtalen ble endret uten hans samtykke og uten at han ble informert. Klager anførte at det er lagt til tilleggsprodukter som klager ikke har vært klar over. NorgesEnergi AS anførte at det er klagers eget ansvar å sette seg inn i avtalevilkårene til strømavtalen som han inngår. NorgesEnergi AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.  Regelverk   Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 3-1.  Historikk    2009 – Kundeforhold opprettet. Strømavtale "Gul Spot" for tre målepunkt.   Krav Klager krever at påstått avvik fra 2019 på kr. 2972,79 krediteres, og at merkostnader i  2018 på kr. 2750 deles mellom partene.   Partenes anførsler Klager  viser til at det ble inngått strømavtale hos NorgesEnergi AS for tre målepunkter i 2009. Klager opplyser at det var en klar forutsetning om at strømavtalen var spotpris, påslag og fastbeløp for alle tre målepunkter. Klager anfører at avtalen ble endret uten hans samtykke og uten at han ble informert.   Klager anfører at det er avvik mellom hva som er fakturert og hva som er belastet i klagers nettbank for de tre målepunktene. Det hevdes å være differanse mellom fakturagrunnlaget fra NorgesEnergi AS (11 507 kWh) og måletall fra nettselskapet (6091 kWh). Det anføres at selskapet har lagt til tilleggsprodukter som klager ikke har vært klar over, og at dette er grunnen til differansen i fakturerte krav. Klager mener at disse produktene er tillagt avtalene rundt 2015 og 2016, og at han ikke er informert om dette på forhånd.   Klager betviler produktet "Topp10-garanti" og hevder at det er vanskelig å kontrollere at vilkårene følges. Klager mener at NorgesEnergi AS fraskriver seg sitt ansvar ved å ikke belyse saken godt nok.   Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.   Klager krever at påstått avvik fra 2019 krediteres, og at merkostnader i 2018 deles mellom partene.   NorgesEnergi AS  (NE) oppfatter saken slik at det dreier seg om at klager mener å ha innbetalt mer til selskapet enn det som er fakturert.   NE anfører at det er klagers eget ansvar å sette seg inn i avtalevilkårene til strømavtale som han inngår, og at klager fritt kan velge hvilket produkt han ønsker.   NE hevder at klager var i kontakt med dem i 2017, hvor det ble bekreftet hvilke produkter klager har i sin strømavtale. NE påpeker at dette er gjort både skriftlig og muntlig. NE mener at klager har hatt god kjennskap til produktene, og at klager kunne avsluttet disse på et mye tidligere tidspunkt dersom han ikke ønsket disse. NE avviser klagers krav.    Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtale og tilleggsprodukter. Det følger av markedsføringsloven § 11 at:  "Før en avtale blir inngått, skal den næringsdrivende innhente forbrukerens uttrykkelige samtykke til enhver betaling utover vederlaget for hovedytelsen. Dersom slikt samtykke ikke er innhentet, men er lagt til grunn ved bruk av standardløsninger som forbrukeren må velge bort for å unngå tilleggsbetaling, har forbrukeren rett til å få tilbakeført tilleggsbetalingen."  I denne saken er det omtvistet mellom partene hvilken avtaler som er inngått. Nemnda legger til grunn at det eksisterer et klarhetskrav til avtalens innhold. Nemnda kan ikke se at NorgesEnergi AS har dokumentert eller sannsynliggjort hvilke avtaler som er inngått. Klager har heller ikke fremlagt avtaledokumentasjon. Nemnda har derfor ikke grunnlag for å etterprøve avtalene. Klager skal etter dette gis medhold, men nemda har som nevnt ikke grunnlag for å uttale seg om hvilke følger dette får for faktureringen.   Nemnda oppfordrer NorgesEnergi AS til å redegjøre for fakturert krav, slik at klager får sikkerhet for at det er korrekt forbruk som blir fakturert for de avtaler som er inngått. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager bestred sluttavregnet krav. Klager hevdet å ha vært i god tro om at det ikke var noe utestående beløp. Klager hevdet å ha blitt informert om at det ikke ville bli en større faktura ved avslutning av avtale. Klager stilte spørsmål ved nødvendigheten av avtale om "Lik betaling" dersom selskapet ikke justerer det månedlige beløpet. Fortum Markets AS anførte at klager har vært aktiv med avtale om "Lik betaling". Avtalen inkluderer fakturering for hjemmelader, hurtiglading av elbil, strøm og nettleie. Fortum Markets AS erkjente at det er blitt formidlet feil informasjon til klager vedrørende nedbetaling av hjemmelader til bil. Fortum Markets AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Fortum Markets AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-2. Historikk   03.11.17 – Kundeforhold opprettet.   05.03.19 – Avtale om "Lik betaling".  08.12.19 – Klager sier opp avtalen "Lik betaling".  Krav Klager bestrider sluttavregnet krav 9 120,43.  Partenes anførsler Klager  mener å ha vært i god tro om at det ikke var noe utestående beløp, og sier at dette ble bekreftet per telefon. Klager hevder å ha blitt informert om at det ikke ville bli en større faktura ved avslutning av avtale, da fakturert beløp ville justeres underveis.   Klager anfører at fakturert krav for hjemmelader ble betalt den 24.10.19. Klager mener den første sluttfaktureringen er korrekt, men at senere faktureringer er feilaktige.  Klager påpeker at det følger av fakturadetaljene 0 kr på gjenstående beløp. Klager påpeker også at utestående beløp ikke følger av selskapets nettsider eller fakturaoversikten.   Klager stiller spørsmål ved nødvendigheten av avtale om "Lik betaling" dersom selskapet ikke justerer det månedlige beløpet.  Klager bestrider sluttavregnet krav.  Fortum Markets AS  (Fortum)   anfører at klager har vært aktiv med avtale om "Lik betaling" fra den 06.03.19 til 06.01.20. Avtalen "Lik betaling" inkluderer fakturering for hjemmelader, hurtiglading av elbil, strøm og nettleie. Klager ble informert om dette 12.07.19. Fortum påpeker at klager ble fakturert for hjemmelader januar 2020 da selskapet ikke lenger hadde strømkontrakt. Fakturert krav på kr 6 028,61 gjelder nedbetaling av hjemmelader.   Fortum erkjenner at det er blitt formidlet feil informasjon til klager vedrørende nedbetaling av hjemmelader til bil. Klager ble informert om at beløpet var inkludert i hennes energikonto, og at det kunne nedbetales slik. Fortum opplyser at restbeløpet som er fakturert klager gjelder hjemmelader, samt strømforbruk for perioden oktober til desember 2019.   Fortum opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtale og fakturering. Fortum Markets AS har erkjent ansvar for at klager har fått beskjed om å kunne betale kr. 6028,61 for nedbetaling av hjemmelader til lik betaling reskontro. Dette førte til at beløpet som klager i utgangspunktet betalte for hjemmeladeren har blitt brukt til å nedbetale strømregningene. Fortum Markets AS har deretter restfakturert klager for hjemmeladeren kr. 6028,61 og for forbrukt strøm kr. 3091,82. I denne saken legger nemnda særlig vekt på at klager ble feilinformert om at hun har nedbetalt hjemmeladeren. Videre legger nemnda vekt på at det følger av fakturadetaljene 0 kr i gjenstående beløp. Etter nemndas syn er det uheldig at Fortum Markets AS har gitt feil informasjon til klager og slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager i god tro har innrettet seg etter dette. Nemnda er derfor kommet frem til at Fortum Markets AS ikke har rett til å kreve betaling for hjemmeladeren. Hva gjelder fakturert krav for forbrukt strøm, legger nemnda til grunn at det faktiske forbruket ikke er omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket. Hva gjelder om Fortum Markets AS opptrer i strid med god inkassoskikk, legger nemnda til grunn at dette ikke omfattes av nemndsavtalen og at det faller utenfor nemndas område. Klager over inkasso kan rettes til Inkassoklagenemnda. Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis delvis medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturering av strømavtale. Klager krevde at inngått avtale heves. Klager anførte at den forsinkede faktureringen utgjør et vesentlig mislighold av avtalen. Polar Kraft AS anførte at klager var rettmessig fakturert for sitt forbruk, men at nettkostnadene var fakturert dobbelt på grunn av forsinket mottak av nettkostnader i forbindelse med gjennomfakturering. Polar Kraft AS fremholdt at de har tilbudt klager betalingsavtaler dersom fakturert forbruk var for høyt, og at klager har anledning til å avslutte kundeforholdet. Nemnda avviste saken fra behandling. Uttalelsen er enstemmig. Polar Kraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fakturering av strømavtale.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 2-1.  Historikk 01.12.18 – Polar Kraft AS iverksetter gjennomfakturering med Troms Kraft Nett AS  12.11.19 – Kundeforhold opprettet.   Krav Klager krever at inngått avtale heves.  Partenes anførsler Klager  reagerer på selskapets fakturering av strømavtalen kalt Polar Fastpris 5 år. Klager anfører at den forsinkede faktureringen utgjør et vesentlig mislighold av avtalen, da feilen med gjennomfakturering har oppstått flere ganger. Klager mener dette skaper økonomisk utrygghet samt uforutsigbarhet som ikke kan aksepteres.   Klager viser til at inngått avtale har en bindingstid på fem år. Klager anfører at Polar Kraft ikke klarer å overholde inngått avtale og krever derfor at avtalen heves.    Polar Kraft AS  (PK)   anfører at klager er rettmessig fakturert for sitt forbruk, men at nettkostnadene er fakturert dobbelt på grunn av forsinket mottak av nettkostnader i forbindelse med gjennomfakturering. PK opplyser at dette er skjedd fire ganger tidligere, grunnet forsinkelser hos nettselskapet.   PK fremholder at de har tilbudt klager betalingsavtaler dersom fakturert forbruk er for høyt, og at klager har anledning til å avslutte kundeforholdet.  PK anfører at klager ikke har rett til å unnlate å betale fakturerte krav selv om faktura er forsinket. PK avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om fakturering av strømavtale. I henhold til nemndsavtalen pkt. 1.4 behandler nemnda klager fra forbrukere som har et reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav mot en næringsdrivende som kan klages inn for Elklagenemnda. Hvorvidt forbrukeren har et reelt behov for å få avgjort saken, beror på en konkret skjønnsmessig vurdering av saken. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at Polar Kraft AS har tilbudt klager å si opp avtalen uten kostnad eller andre konsekvenser for klager. Nemnda er derfor av den oppfatning at klager ikke lenger har noe reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav, da selskapets tilbud innebærer at det ikke lenger foreligger noen reell tvist. Med hjemmel i nemndsavtalen pkt. 5.1 bokstav b avviser nemnda derfor saken fra behandling. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Saken avvises.  Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste fakturert krav. Klager hevdet at Gudbrandsdal Energi AS har plassert det etterfakturerte kravet på den dyreste måneden i året. Klager hevdet også at foreldelseslovens regler ikke var hensyntatt når måleverdier var mottatt fra netteier. Klager anførte at det var dobbelfakturert faktura som var betalt i 2019. Gudbrandsdal Energi AS anførte at fakturering var gjort i henhold til mottatte måleverdier fra netteier, og at kravet derfor var rettmessig. Gudbrandsdal Energi AS opprettholdt sitt krav. Tensio TS AS anførte at det ble avdekket et etterslep ved målerbytte. Tensio TS AS oppfattet klagen dit hen at det gjaldt kraftleverandørens periodisering av forbruket og anførte at det er utenfor Tensio TS sitt ansvar. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Gudbrandsdal Energi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.   Regelverk   Standard Kraftleveringsavtale § 2-2.   Historikk 23.02.19 – Målerbytte.   31.10.19 – Netteier omfordeler og oversender til selskap via Elhub.  20.02.20 – Nye målerverdier mottatt hos selskapet  Krav Klager bestrider fakturert krav på kr 46 582,19.  Partenes anførsler Klager  reagerer på etterfakturert krav. Klager hevder at Gudbrandsdal Energi AS har plassert det etterfakturerte kravet på den dyreste måneden i året. Klager mener at selskapet konsekvent har benyttet feil priselementer for ulike prisperioder, og at det er sendt samlefaktura hvor bestridte og ubestridte krav blir blandet sammen.  Klager hevder at kraftleverandøren urettmessig har lagt alt ansvar over på netteier, som klager mener har fordelt forbruk riktig.   Klager hevder at foreldelseslovens regler ikke er hensyntatt når nye målerverdier er mottatt fra netteier. Klager mener kraftleverandøren har dobbeltfakturert faktura som var betalt i 2019, etter at ny måler var installert.   Klager anfører at måleverdiene fra nettselskapet viser et forbruk på 19 454 kWh for perioden 01.03.17 til 01.01.18, men Gudbrandsdal Energi AS har fakturert for 24 945,04 kWh. Klager bestrider etterfakturert krav.  Gudbrandsdal Energi AS  (GE) anfører at fakturering er gjort i henhold til mottatte målerverdier fra netteier, og at kravet derfor er rettmessige. GE mener at fordeling av forbruk er netteiers ansvar, og påpeker at mottak av nye målerverdier medfører automatisk omregning av perioden som selskapet mottar nye målerverdier for.   GE opplyser om at nye målerverdier ble mottatt 20.02.20, og at opprinnelig faktura ble kreditert 05.03.20 før ny ble produsert og tilsendt klager.   GE opprettholder sitt krav.  Tensio TS AS  (Tensio) anfører at det ble avdekket et etterslep på 39 146 kWh ved målerbytte. Etterslepet skyldes manglende måleravlesninger fra klager. Etterslep ble avregnet for perioden 01.02.19-01.03.19. Etter henvendelse fra klager omfordelte netteier forbruket i perioden 03.08.16-23.02.19. Ny fordeling ble sendt via Elhub til selskapet 31.10.19.  Tensio oppfatter klagen dit hen at det gjelder kraftleverandørens periodisering av forbruket, samt uoverenstemmelser i forbindelse med fakturering, innfordring og forklaring av fakturagrunnlagene. Dette er utenfor Tensio sitt ansvar.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger legger nemnda til grunn at det ikke er registrert avlesninger i perioden mellom kundens avlesning i august 2016 og Tensio TS AS sin avlesning i februar 2019. Forbruket ble derfor i mellomliggende periode stipulert. Det faktiske forbruket ikke omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager som et utgangspunkt betale for forbruket. Saken reiser imidlertid flere spørsmål som nemnda må ta stilling til. For det første om noen del av det etterberegnede forbruket er foreldet. For det andre om kravet bør reduseres som følge av brudd på nettselskapets plikter i henhold til nettleieavtalen § 5-2. For det tredje om kravet skal periodiseres over hele perioden hvor det mangler avlesninger. For det fjerde om Gudbrandsdal Energi AS har fakturert i henhold til inngått avtale. Nemnda behandler først spørsmålet om foreldelse. Det følger av foreldelseslovens § 2 at den alminnelige foreldelsesfrist er 3 år, og av § 3 nr. 1 at fristen regnes fra det tidligste tidspunkt fordringshaver kunne krevd betaling. For løpende ytelser hvor vederlaget forfaller suksessivt, betyr lovens regler at foreldelsen også skjer suksessivt. Denne løpende, suksessive foreldelsen fortsetter også etter at selskapet har sendt ut brev/faktura med krav om etterbetaling, helt frem til foreldelse blir avbrutt på en av de måter som er beskrevet i foreldelsesloven §§ 14-19. Alle betalingsterminer som hadde forfall mer enn tre år før foreldelse ble avbrutt, er derfor foreldet. I dette tilfellet ble foreldelse avbrutt ved klagers innsendelse av saken til Elklagenemnda, jf. foreldelsesloven § 16 nr. 2 bokstav a. Dette skjedde den 30.01.20. Krav som forfalt tidligere enn tre år før denne dato, det vil si før 30.01.17, er foreldet. Neste spørsmål er om det er grunnlag for ytterligere avkortning av kravet som følge av brudd på nettselskapets plikter etter nettleieavtalen § 5-2. I henhold til nettleieavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målepunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf. nettleieavtalen § 5-2. Tilsvarende forpliktelse for nettselskapet følger av forskrift av 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (avregningsforskriften) § 3-3. Klager anfører at han ikke har mottatt varsel om avlesning av måleren. Tensio TS AS anfører at det er sendt klager månedlige påminnelser om måleravlesning per SMS. Nemnda kan imidlertid ikke se at Tensio TS AS har dokumentert dette. Nemnda legger derfor til grunn at Tensio TS AS ikke har fulgt opp plikten til å innhente måledata, og at dette bør føre til en reduksjon i etterbetalingskravet. Elklagenemnda har i en rekke saker tidligere kommet frem til at etterberegningskravet bør reduseres med 25 % i tilfeller der nettleieavtalen § 5-2 ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad. Etter nemndas syn bør kravet også i dette tilfellet reduseres med 25 %. Det tredje spørsmålet handler om periodisering. Etter nemndas syn skal forbruket fordeles med grunnlag i justert innmatingsprofil, uavhengig av når strømmen faktisk ble forbrukt. Nemnda registrer at det fakturerte merforbruket ikke er fordelt over hele feilperioden, men i stedet fakturert det samlede merforbruket på en kort periode. Nemnda bemerker at en slik mangelfull periodisering kan medføre at kravet blir beregnet etter feil priselementer og avgiftssatser. Etter nemndas syn må etterbetalingskravet periodiseres på nytt og beregnes etter priselementer og avgiftssatser for angjeldende periode med grunnlag i justert innmatingsprofil. Det fjerde spørsmålet er om Gudbrandsdal Energi AS har fakturert i henhold til inngått avtale. Klager har anført at det ble avtalt et påslag på 4,5 øre/kWh, men at det ble fakturert 6,9 øre/kWh. Klager har fremlagt en utskrift av selskapets nettsider hvor det fremgår at påslaget utgjør 4,5 øre/kWh. Etter nemndas syn skal prisen som er avtalt legges til grunn. Dette beror på hvilken dokumentasjon som klager har mottatt i forkant og etterkant av avtaleinngåelsen. Nemnda oppfordrer Gudbrandsdal Energi AS til å dokumentere for klager hvilken pris som er avtalt. Nemnda har med dette kommet frem til at skjæringspunktet for foreldelse settes til 30.01.17, at krav fra Tensio TS AS oppstått etter 30.01.17 må reduseres med 25 % som følge av at Tensio TS AS ikke har fulgt opp sine forpliktelser etter nettleieavtalen § 5-2, at Gudbrandsdal Energi AS dokumenterer for klager hvilken pris som er avtalt, samt at etterbetalingskravene periodiseres på nytt og beregnes etter priselementer og avgiftssatser for angjeldende periode. Nemnda er enig med klager i at fremlagt faktura gjør det vanskelig å få oversikt over og forstå underlaget for fakturaen. Ut fra den fremlagte dokumentasjon er heller ikke nemnda i stand til å danne seg en grunngitt oppfatning om det er fakturert korrekt. Nemnda oppfordrer derfor Gudbrandsdal Energi AS og Tensio TS AS til å redegjøre for fakturert krav, slik at klager får sikkerhet for at det er korrekt forbruk som blir fakturert.   Nemnda bemerker for øvrig at det kan synes rimelig at klager tilbys en nedbetalingsplan i denne saken. Nemndas konklusjon er at klager delvis gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis delvis medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om anleggsbidrag. Klager bestred krav om anleggsbidrag. Klager anførte at han har blitt forskjellsbehandlet av nettselskapet og påpekte at andre kunder i området ble tilbudt at tilførselskabler/stikkledninger til hyttene skulle omlegges til jordledning uten kostnad. Klager anførte også at hans betaling av anleggsbidrag ikke kan regnes som en aksept av tilbudet. Tensio TS AS bekreftet at klager ville ha fått et lavere anleggsbidrag dersom kravet var meldt inn før endring av ordningen om innkreving av anleggsbidrag ble innført, som var fra 01.01.19. Tensio TS AS påpekte at det ikke lenger var tillatt å benytte bunnfradrag etter oppdateringen av regelverket. Tensio TS AS hevdet at fakturert anleggsbidrag var korrekt. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Tensio TS AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om anleggsbidrag.  Regelverk Standard Tilknytningsvilkår § 5.  Historikk    19.06.19 – Selskap mottar el-smartmelding fra klagers installatør  19.07.19 – El-smartmelding behandlet av selskapet, tilbud sendes klager med prisberegning  Krav Klager bestrider krav om anleggsbidrag på kr. 17 155.  Partenes anførsler Klager  anfører at han har blitt forskjellsbehandlet av selskapet, da han hevder at andre kunder i området ble tilbudt at tilførselskabler/stikkledninger til hyttene skulle omlegges til jordledning uten kostnad.  Klager anfører at det ikke er snakk om en omlegging og oppgradering av anlegg fra 1-fas til 3-fas, da klager mener det var 3-fas i anlegget fra installasjon i 1965. Klager mener selskapet endrer forklaring fra å kalle det oppgradering til å benevne det som målerbytte grunnet at de ikke nådde frem med å kalle det en oppgradering.   Klager mener at manglende målerbytte er selskapets ansvar, da klager mener å ikke ha mottatt noen beskjed om målerbytte før han mottok brev med varsel om gebyr for manuell avlesning. Klager mener nettselskapet var i kontakt med hans installatør for å bytte måler, og at ansvaret derfor er hos nettselskapet. Klager bestrider krav om gebyr for manuell avlesning.  Klager anfører at hans betaling av anleggsbidrag ikke kan regnes som en aksept av tilbudet. Det hevdes at de kunder i området som fikk omlegging gjort, ble siste foretatt sommeren 2018, noen måneder før dette var gjort hos klager. Klager hevder at den andre kunden fikk dette gjort kostnadsfritt grunnet bunnfradrag, og mener at han fikk uriktige opplysninger fra selskapet som førte til at klager avventet oppstart av arbeidet, som da skjedde etter endring av regler om bunnfradrag. Klager bestrider derfor krav om anleggsbidrag.   Tensio TS AS  (Tensio) anfører at beregning og innkreving av anleggsbidrag ble utført med hjemmel i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomhet og tariffer, kap.16. Det anføres at det ikke er begått forskjellsbehandling av kunder i området.Tensio avviser at de omkringliggende har fått tilbud om nye stikkledninger kostnadsfritt, og hevder at de omkringliggende hytter har stikkledning i jord som alle er bestilt via El-smartmelding ved installatør. Det påpekes at de øvrige i området fikk stikkledninger endret i perioden august 2010 og august 2017, i god tid før nytt regelverk trådte i kraft.   Tensio bekrefter at klager ville ha fått et lavere anleggsbidrag dersom kravet var meldt inn før endring av ordningen om innkreving av anleggsbidrag, som var fra 01.01.19. Tensio mener at det ikke lenger er tillatt å benytte bunnfradrag etter oppdateringen av regelverket.   Tensio erkjenner å ha valgt feil produkt, og er usikre på grunnlaget for feilen. Tensio mener det er "Målerbytte" som burde vært benyttet hos klager, og ikke oppgradering fra 1-fas til 3-fas. Tensio fremholder at forskjellen på produktet som er benyttet ikke ville medført annen pris, da den er den samme for begge produkter. Tensio mener således at det kun er beskrivelsen i pristilbudet som er misvisende, og at fakturerte anleggsbidrag er korrekt.  Tensio viser til brev om målerbytte utstedt juli 2019 og anfører at brevet er til informasjon, og ikke en trussel. I brevet ble det informert om avlesningsgebyr for manuell avlesning dersom måler ikke ble byttet.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om anleggsbidrag. Fra 01.01.19 ble det vedtatt endringer i kontrollforskriften, hvor det ble bestemt at nettselskapene skal fastsette og kreve inn anleggsbidrag for å dekke hele eller deler av kostnadene ved nye nettilknytninger eller ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder. Forskriftsendringen medførte at det ikke lenger var tillatt å bruke bunnfradrag. Formålet med forskriftsendringene var for å sikre at nettselskaper ikke omgår kravet om å kreve anleggsbidrag ved å sette høye bunnfradrag, jf. NVEs høringsdokument nr. 6 av 2018. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at Tensio TS AS den 19.06.19 mottok El-smartmelding fra klagers installatør om oppgradering av klagers anlegg. Klager har anført at det var uriktige opplysninger fra innklagde som førte til at klager avventet oppstart av arbeidet på anlegget. Nemnda kan ikke se at klager har dokumentert eller sannsynliggjort at det er gitt uriktige opplysninger. Nemnda er derfor kommet frem til at fakturert anleggsbidrag er korrekt. Klager anfører at det er benyttet feil produkt og krever tilbakebetalt utgifter til omgjøring til 3 fase. Tensio TS AS erkjenner at det ble valgt feil produkt og at det skulle vært benyttet "Målerbytte" og ikke "overgang fra 1-fas til 3 fas". Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at prisen for produktene er lik og mener derfor at feilen uansett ikke har hatt noen betydning for vederlaget. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt stenging av anlegg som følge av manglende målerbytte. Klager avviste at det er stengegrunnlag. Klager anførte at nettselskapet ikke kan stenge strømmen på grunnlag av nektet installasjon av AMS-måler. Klager anførte også at AMS-målere inneholder avansert teknologi som kommuniserer med nettselskapene på en måte som kundene ikke har oversikt over. Klager viste til avregningsforskriften og anførte at det fremgår at det ikke er plikt til å installere AMS for kunder som har lavt og forutsigbart forbruk. Klager anførte at innsigelsene til målerbytte ikke er åpenbart grunnløse, og at stenging derfor ikke kan skje. Agder Energi Nett AS anførte at klagers nektelse av målerbytte medførte et vesentlig kontraktsbrudd. Agder Energi Nett AS hevdet at klager ikke har levert legeerklæring som gir grunnlag for å slippe installasjon av måler med deaktivert kommunikasjonsdel. Agder Energi Nett AS anførte at klagers innsigelser var åpenbart grunnløse. Agder Energi Nett AS anførte at det foreligger klar hjemmel for at anlegget kan stenges som følge av nektelsen. Agder Energi Nett AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold Agder Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder stenging av anlegg som følge av manglende målerbytte.  Regelverk Standard Nettleieavtale § 7-1.  Historikk   27.02.18 – Klager informeres om målerbytte og AMS.  09.01.20 – Brev med varsel om stenging.  Krav Klager avviser at det er stengegrunnlag.   Partenes anførsler Klager  anfører at nettselskapet ikke kan stenge strømmen på grunnlag av nektet installasjon av AMS-måler. Klager mener at det ikke er noe tilfelle av kontraktsbrudd fra hans side.  Klager viser til EMK art. 8, Grl. §§ 102 og 113, og hevder at installasjon av ny måler vil påføre han en vesentlig ulempe.   Klager anfører at AMS-målere inneholder avansert teknologi som kommuniserer med nettselskapene på en måte som kundene ikke har oversikt over. Klager viser til avregningsforskriften og anfører at det fremgår at det ikke er plikt til å installere AMS for kunder som har lavt og forutsigbart forbruk.   Klager viser til selskapets anførsel om legeerklæring og mener at nettselskapet ikke har krav på legeerklæring i dette tilfellet.   Klager anfører at innsigelsene til målerbytte ikke er åpenbart grunnløse, og at stenging derfor ikke kan skje, jf. fkjl. §48a. Klager mener at hans innsigelser er basert på høyere rangert lovverk enn avregningsforskriften, og at selskapet derfor ikke kan stenge anlegget. Klager mener selskapets opptreden i saken er ulovlig.  Klager avviser at det er stengegrunnlag.   Agder Energi Nett AS  (AEN) anfører at klagers nektelse av målerbytte medfører et vesentlig kontraktsbrudd, jf fkjl §48a, og viser til avregningsforskriften §4-1 som hjemler selskapets plikt til å installere AMS-måler. AEN anfører også at unntakene i forskriftens §4-1 (2) ikke kommer til anvendelse i denne saken, og at det ikke foreligger fare for liv, helse eller betydelig tingsskade.  AEN hevder at klager ikke har levert legeerklæring som gir grunnlag for å slippe installasjon av måler med deaktivert kommunikasjonsdel.  AEN har anført at deres plikt til installasjon av AMS og drift av måleutstyr fremgår klart av Standard nettleieavtale §5-1, og at det er nettselskapet som eier utstyret.  AEN mener at energiloven §3-3 ikke begrenser anvendelsen av fkjl §48a, da den grunnleggende forutsetning er at nettkunden aksepterer og overholder nettselskapets vilkår for leveringsplikt. AEN anføres også at klagers innsigelser er åpenbart grunnløse.  AEN mener at det foreligger klar hjemmel for at anlegget kan stenges som følge av nektelsen, og at Grl §102 og §113 samt EMK art. 8 ikke krenkes som følge av målerbytte. AEN avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om stenging og stengegrunnlag. I henhold til Standard Nettleieavtale § 7-1 kan nettselskapet stenge kundens anlegg dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra kundens side, eksempelvis vesentlig mislighold av forpliktelsen til å betale skyldig nettleie. Før stenging kan skje skal nettselskapet ha fulgt gjeldende prosedyrer for stenging, jf. standardavtalen § 7-2. Nettleieavtalens § 7 er i all hovedsak sammenfallende med forbrukerkjøpsloven § 48a.  Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at AEN har varslet i brev av 09.01.20 om at klagers nektelse av målerbytte vil kunne resultere i stenging av strømtilførsel. Klager motsatte seg målerbytte og partene er uenige om AEN har anledning til å stenge anlegget som følge av dette. Hvorvidt AEN har rettmessig adgang til å stenge klagers anlegg basert på varselet av 09.01.20, beror på om loven og standardavtalens vilkår for stenging er oppfylt. Stengevarslet skal, foruten å redegjøre for stengningsgrunnlaget gi en rekke opplysninger, jf. standardavtalen § 7-2 annet ledd. Bestemmelsen lyder: Av stengevarselet skal det fremgå: at nettkunden kan unngå stenging ved betaling innen fire uker fra den dato varselet ble sendt, en oppfordring til nettkunden om snarlig å kontakte nettselskapet hvis stenging kan medføre fare for liv, helse eller betydelig tingskade en oppfordring til nettkunden om snarlig å kontakte nettselskapet dersom nettkunden har innsigelser mot grunnlaget for stengingen eller dersom nettkunden har betalingsproblemer og lignende at nettkunden kan bli pålagt å dekke nødvendige kostnader i forbindelse med en stenging og eventuell gjenåpning av nettkundens anlegg at nettkunden kan ta kontakt med sosialtjenesten der han bor, for å avklare om han har rett til økonomisk stønad for å avhjelpe situasjonen Nemnda er av den oppfatning at utstedt stengevarsel av 09.01.20 ikke overholder disse informasjonskravene i standardavtalen. Nemnda mener på denne bakgrunn at AEN ikke har oppfylt stengeprosedyrene og har derfor kommet frem til at AEN ikke har adgang til å stenge klagers anlegg med bakgrunn i utstedt stengevarsel av 09.01.20. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om anleggsbidrag. Klager avviste krav om anleggsbidrag. Klager anførte at omleggingskostnadene for høyspentledningen må dekkes av nettselskapet. Klager hevdet at det aldri var inngått en avtale med grunneier, og at selskapet urettmessig har gjort tomten umulig å bygge på grunnet nedgravde kabler. Klager anførte at plassering av høyspentkabel burde ha vært til minst mulig ulempe for grunneier. Klager hevdet at det var urimelig at grunneier skal ta kostnaden i forbindelse med flytting av høyspentkabel. Norgesnett AS anførte at klager godtok pristilbudet som ble gitt for flytting av kabler. Norgesnett AS anførte at klager må betale den fulle faktura for anleggsbidrag, og at klager har akseptert prisen for arbeidet før arbeidet tok til. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Norgesnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om anleggsbidrag.  Regelverk   Standard Tilknytningsvilkår §§ 3-2, 3-4, 3-10 og 5.  Historikk 1990 – Nedbygging av høyspent- og lavspent luftlinjer i området hvor klager bor  21.10.19 – Krav om anleggsbidrag.  Krav Klager avviser krav om anleggsbidrag for flytting av kabler kr. 164 041,25.  Partenes anførsler Klager  anfører at det verken er inngått muntlig eller skriftlig avtale med selskapets forgjenger vedrørende legging av høyspentledninger på eiendommen. Klager mener seg ikke kjent med når lavspentnettet er gravd ned på eiendommen.   Klager avviser selskapets krav om anleggsbidrag, og mener at omleggingskostandene for høyspentledningen i sin helhet må dekkes av selskapet. Klager mener det aldri er inngått en avtale med grunneiere, og at selskapet urettmessig har gjort tomten umulig å bygge grunnet nedgravde kabler.   Klager avviser å ha benektet at det er gjort gravearbeider i området, men at hun ikke vet hvilket tidspunkt dette ble gjort. Klager mener arbeidet må ha vært gjort da ingen var hjemme, og at klager derfor ikke hadde positiv kunnskap om arbeidet som pågikk, og slik ikke kunne protestere på dette.   Klager anfører at plasseringen av høyspentkabel burde ha vært til minst mulig til ulempe for grunneier. Klager hevder at det er urimelig at grunneier skal ta kostnaden i forbindelse med flytting av høyspentkabel, og at alle disse kostnader må tas av nettselskapet. Klager avviser derfor krav om anleggsbidrag.  Norgesnett AS  (NN) anfører at klager godtok pristilbudet som ble gitt for flytting av kabler med en fotnote at rekvirenten forbeholdt seg retten til å kreve regress hos nettselskapet dersom ansvaret ikke påhvilte rekvirenten.  NN opplyser at klager kom med mottilbud etter at arbeidet med flytting av kabler var fullført og fakturert, og krevde at NN skulle betale 50% av fakturaen. Dette ble avslått på grunnlag av at NVE sine instrukser om at alle kunder skal likebehandles etter reglene i Standard nettleieavtale.   NN anfører at klager må betale den fulle faktura for anleggsbidrag, og at klager har akseptert prisen for arbeidet før arbeidet tok til.   NN mener at nedbyggingen av nettet i området i 1990 var av større omfang, og at dette ikke var noe klager kunne ha gått glipp av. NN avviser klagers anførsler om at anleggsarbeid på klagers tomt ikke var informert om eller godkjent av klager i denne tidsperioden.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om anleggsbidrag. I henhold til Standard Tilknytningsvilkår § 3-10 kan nettselskapet utføre flytting eller fjerning av ledninger/nett for rekvirentens regning.  Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager har utført endringer i terrenget som har utløst et behov for omlegging av høyspent- og lavspentkabler. I et slikt tilfellet må grunneier bære kostnadene.  Nemndas syn sammenfaller med den oppfatning som gjøres gjeldende i Inge A. Fredriksen, kommentarutgaven til strømavtaler i forbrukerforhold, utgave 2, på s. 155:   "Utløses behovet for flytting, forandring eller fjerning av stikkledning, forandring eller fjerning av stikkledning eller lavspenningsnett av grunneiers behov tilsier foranledningsprinsippet at grunneier må bære kostnadene. Nettselskapet vil bare kunne bli ansvarlig for slike kostnader dersom dette følger av særskilte avtale mellom grunneier og nettselskap."  Nemnda bemerker at selv om det ikke forelå en muntlig eller skriftlig avtale om plassering av kablene, vil Norgesnett AS ha hevd på plasseringen da det ikke er reist noen innvendinger mot dette tidligere. Norgesnett AS sin bruksrett viser seg gjennom en synlig fast innretning, og hevdstiden er da 20 år, jf. hevdsloven §§ 7, 8 og 2. Uten at det er nødvendig for resultatet, vil nemnda nevne at den som graver har ansvar for å undersøke om det finnes kabler i grunnen. I denne saken burde klager kontaktet nettselskapet direkte og sendt gravemelding. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager avviste fakturert krav. Klager hevdet at NorgesEnergi AS ikke oppfyller avtalen om en forutsigbar og jevn fakturering av forbruk. Det ble påpekt at månedsbeløpene ikke ble korrigert i henhold til klagers forbruk. Klager anførte at det ble gitt for lite informasjon om at klager selv måtte følge opp strømkontoen, og at han ikke ble informert om behovet for å opprette ny e-fakturaavtale som medførte manglende betaling i oppstart av avtalen. NorgesEnergi AS opprettholdt sitt krav. NorgesEnergi AS anførte at klager var varslet om beløpsendringer og at klager da ble oppfordret til å øke det månedlige beløpet. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-2.  Historikk 17.02.17 – Avtale om fordelsproduktet Strømkonto.  01.12.19 – Opphør av fordelsproduktet Strømkonto. Kundeforhold avsluttet.   Krav Klager avviser fakturert krav på kr 4 897,09.  Partenes anførsler Klager  hevder at NorgesEnergi AS ikke oppfyller avtalen om en forutsigbar og jevn fakturering av forbruk. Det påpekes at månedsbeløpene ikke korrigeres i henhold til klagers forbruk. Klager bestrider rentekrav som er pålagt den negative saldo på klagers strømkonto.  Klager mener at selskapet burde ha satt opp det anbefalte månedlige beløpet i 2019, siden strømkonto hadde negativ saldo. Det hevdes at NorgesEnergi AS har hatt mulighet til å justere månedsbeløp, og mener at renter som er påløpt ikke hadde vært nødvendig om beløp ble justert.  Klager anfører at det ble gitt for lite informasjon om at klager selv måtte følge opp strømkontoen, og at han ikke ble informert om behovet for å opprette ny e-fakturaavtale som medførte manglende betaling i oppstart av avtalen. Klager påpeker at han ikke ble informert om at strømkonto ville registreres som gjeld i Gjeldsregisteret.  Klager avviser fakturert krav.  NorgesEnergi AS  (NE)   anfører at klager er varslet om beløpsendringer tre ganger i 2017, tre ganger i 2018 og en gang i 2019, og at klager da ble oppfordret til å øke det månedlige beløpet. NE opplyser om at de seks første faktura ikke er betalt, og at første innbetaling var 16.10.17. Dette medførte at saldo var negativ kr 6067,36 da klager begynte innbetalinger. NE påpeker at Strømkontoen ikke tar hensyn til regulering av anbefalt beløp i fakturaer på grunn av manglende innbetalinger.   NE hevder å ha forsøkt å komme til en minnelig løsning med klager. NE hevder også at klager erkjenner manglende innbetaling i første periode av avtalen, via telefon 06.03.20.  NE anfører at klager selv er ansvarlig for å betale faktura samt å orientere seg om strømkontosaldoen til en hvert tid. Det vises til avtalens vilkår punkt 6 D om negativ saldo og rente.   NE opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår. Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager var aktiv med betalingsformen Strømkonto. Strømkonto er en betalingsform som skal gi kunder anledning til å jevne ut strømkostnadene likt på årets 12 måneder. Etter nemndas syn gjelder ikke tvisten betalingsplikt for forbrukt strøm, men faktureringsmetoden. Nemnda oppfatter at uklarhet og tvist om Strømkonto i dette tilfellet har oppstått på grunn av at flere fakturaer ikke ble betalt og det ble derfor opparbeidet en negativ saldo på Strømkonto. Strømkontoen tar ikke hensyn til regulering av anbefalt beløp i fakturaer på grunn av manglende innbetalinger. Nemnda kan ikke se at det er påvist feil i faktureringen. Nemnda bemerker imidlertid at betalingstjenesten kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om prosedyrer ved stenging samt leveringspliktig strømleveranse. Klager bestred etterfakturert krav og krevde bedre rutiner for stenging av anlegg. Klager hevdet at fakturert krav skyldes dårlige rutiner hos Elvia AS og at dette ville vært unngått dersom Elvia AS hadde varslet og tatt kontakt for å hjelpe kunder til å opprette nettleie- og strømavtale. Elvia AS anførte at de ikke har mulighet til å vite hvem som er beboer til enhver tid, og at det er kundens ansvar å etablere et kundeforhold. Elvia AS opprettholdt sitt krav, og fastholdt at de har fulgt gjeldende prosedyrer og regelverk. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om prosedyrer ved stenging samt leveringspliktig strømleveranse.  Regelverk   Standard nettleieavtale §§ 2 og 7.  Historikk 10.08.19 – Elektronisk melding om oppsigelse av anlegg fra tidligere kundes strømleverandør.  16.01.20 – Anlegget stengt.  19.01.20 – Elvia AS kontaktes av kraftleverandør om oppstart av leveranse.  Krav Klager bestrider etterfakturert krav på kr. 2 563,69, og krever bedre rutiner for stenging  av anlegg.  Partenes anførsler Klager  anfører at selskapet burde ha tatt kontakt for å opprette en nettavtale for anlegget, og at Elvias prosedyrer og rutiner er for dårlige.   Klager forstår at han skulle ha opprettet en nettleieavtale, men mener at Hafslund burde ta et ansvar i forhold til kontakt før stenging av anlegget. Klager krever at Elvia bedrer rutiner for stenging av anlegg.   Klager bestrider etterfakturert krav på leveringspliktig strøm. Klager hevder at fakturert krav skyldes dårlige rutiner hos Elvia og mener at dette ville vært unngått dersom Elvia hadde varslet og tatt kontakt for å hjelpe kunder til å opprette nettleie- og strømavtale.  Elvia AS  (Elvia) anfører at de ikke har mulighet til å vite hvem som er bebor til enhver tid, og at det er kundes ansvar å etablere et kundeforhold. Elvia opplyser om at klager har vært kunde på anlegget i perioden 19.07.17 til 31.10.18, og at det i ettertiden har vært to kundeforhold. Elvia mener dette indikerer at klager er eier av boligen, og at han burde vært kjent med at leieboer flyttet ut og at han på nytt tok boligen i bruk.  Elvia hevder å ikke ha mottatt henvendelser om opprettelse av nytt kundeforhold, og at anlegget derfor ble stengt den 16.01.20. Leveranse ble gjenopptatt etter kontakt med klager 17.01.20, og nettleieavtale fra 01.09.19 med leveringspliktig strøm ble inngått. Elvia opplyser at klager ble oppfordret om å inngå avtale med ordinær kraftleverandør.  Elvia hevder at klager er rettmessig fakturert for leveringsplikten, og at det er fakturert med lavt påslag. Elvia opprettholder sitt krav, og fastholder at de har fulgt gjeldende prosedyrer og regelverk i saken.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om inngåelse av nettleieavtale og stenging. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager har vært kunde på anlegget i perioden 19.07.17 til 31.10.18, og deretter har det vært to andre kunder registrert på anlegget. Elvia AS mottok bestilling av nettleieavtale først den 17.01.20 etter at anlegget ble stengt. Det følger av Standard Nettleieavtale § 2 at nettleieavtale skal inngås skriftlig etter bestilling fra kunden. Etter nemndas syn har feilen i dette tilfellet oppstått fordi klager ikke har tegnet en nettleieavtale. Klager er ansvarlig for å bestille nettleieavtale. Avregningsfeilen kan ikke tilskrives nettselskapet, og det er derfor ikke nødvendig å vurdere om klager var i aktsom god tro. Nettselskapet har krav på etterbetaling etter § 6-5 uavhengig av hva kunden har forstått.  Uten at det er nødvendig for resultatet, vil nemnda også nevne at stengeretten som er regulert i standard nettleieavtalen gjelder nettkunde som bruker av nettjenester av nettselskapet og i dette tilfellet var klager ikke nettkunde da anlegget ble stengt. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturering og oppstart av avtale. Klager avviste fakturerte krav. Klager stiller spørsmål ved at hun ble fakturert for leveringspliktig strøm selv om hun hadde inngått en strømavtale. Klager hevdet således å ha blitt dobbeltfakturert for kraftleveranse. Klager anførte at det er urimelig at hun skal straffes for systemfeil som førte til for sen oppstart av kraftleveranse, da dette var utenfor hennes kontroll. Tensio TS AS opplyste at avtalen med kraftleverandør ikke ble igangsatt som planlagt fra 23.05.19 grunnet at oppstart feilet i Elhub. Tensio TS AS erkjente at klager urettmessig ble fakturert for pliktleveranse, og har rettet feilen slik at klagers kundeforhold ble gjenopprettet, med annen kraftleverandør. Tensio TS AS hevdet at faktureringen er korrekt, og at leveringspliktig strøm ikke er fakturert etter at kraftleverandør overtok faktureringen. Tensio TS AS opprettholdt utestående krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Tensio TS AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fakturering og oppstart av avtale.  Regelverk   Standard nettleieavtale § 1-2.   Historikk 16.05.19 – Klager inngår avtale med kraftleverandør med oppstart fra 23.05.19  Krav Klager avviser fakturerte krav.  Partenes anførsler Klager  reagerer på fakturering av forbruk.   Klager anfører at hun inngikk strømavtale med en kraftleverandør 23.05.19. Klager stiller spørsmål ved at hun ble fakturert for leveringspliktig strøm selv om hun hadde inngått en strømavtale. Klager opplyser at det ble kreditert kr. 2 619,53 og hevder at kreditert beløp er feil.   Klager sier at hun har betalt faktura fra kraftleverandør fra planlagt oppstart 23.05.19 og frem til 23.09.19, og hevder således å ha blitt dobbeltfakturert for kraftleveranse.   Klager viser til faktura nr. 11230595, faktura nr. 11072737 og faktura nr. 11464598, samt kreditert beløp og hevder at det er betalt kr. 239 for mye.   Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager mener at det er urimelig at hun skal straffes for systemfeil som førte til for sen oppstart av kraftleveranse, da dette var utenfor hennes kontroll. Klager avviser fakturerte krav.  Tensio TS AS  (Tensio) opplyser at avtalen med kraftleverandør ikke ble igangsatt som planlagt fra 23.05.19 grunnet at oppstart feilet i Elhub. Klager ble derfor stående med leveringspliktig strøm fra nettselskapet. Tensio oppdaget ikke feilen med oppstart før klager tok kontakt den 24.09.19.  Tensio erkjenner at klager urettmessig ble fakturert for pliktleveranse, og har rettet feilen slik at klagers kundeforhold ble gjenopprettet fra 19.02.19, med annen kraftleverandør fra 23.05.19. Tensio krediterte alle faktura som var utstedt med feil grunnlag.  Tensio anfører at klager må betale for leveringspliktig strøm i perioden 19.02.19 til 23.05.19, siden klagers avtale med kraftleverandør var bestilt med oppstart fra denne dato.   Tensio hevder at faktureringen er korrekt, og at leveringspliktig strøm ikke er fakturert etter at kraftleverandør overtok faktureringen. Tensio opprettholder utestående krav.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder saksbehandling ved leverandørbytte. Nettselskapet har plikt til å levere strøm til kunder som ikke har egen kraftleverandør. Strøm som leveres av nettselskapet etter leveringsplikten er normalt dyrere enn strøm levert fra en kraftleverandør, og er ment å være en midlertidig ordning som varer til kunden selv velger kraftleverandør. Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at Tensio mottok bestilling om nettleieavtale den 09.04.19 med tilbakevirkende kraft fra 19.02.19. Den 16.05.19 mottok Tensio melding fra kraftleverandør om kraftleveranse fra 23.05.19. Oppstart av kraftleveranse fra kraftleverandøren feilet i Elhub og klager ble da fakturert for leveringspliktig strøm fra 23.05.19 til 01.09.19. Tensio har erkjent ansvar og kreditert de økte kostnadene til leveringspliktig strøm i perioden fra 23.05.19. Hva gjelder leveringspliktig leveranse i perioden fra 19.02.19 til 23.05.19, er nemnda av den mening at Tensio har holdt seg til gjeldende regelverk og kan kreve klager for pris for leveringspliktig strøm. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.