Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste fakturerte krav. Klager anførte at strømforbruket frem til juni 2020 var normalt. Klager reagerte på registrert forbruk for juni og juli 2020 og påpekte at dette var en økning på 620 % og hevdet at dette ikke var teknisk mulig. Klager anførte at elektriker har sjekket det elektriske anlegget 2 ganger siden august og ingen feil er funnet. Elvia AS anførte at alle kontrollene bekreftet at måleren har registrert et korrekt forbruk og måledataen var korrekt innlest i innsamlingssystemet som er grunnlaget for faktureringen. Elvia AS hevdet at fakturert forbruk var korrekt og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste fakturerte krav. Klager anførte at strømforbruket frem til juni 2020 var normalt. Klager reagerte på registrert forbruk for juni og juli 2020 og påpekte at dette var en økning på 620 % og hevdet at dette ikke var teknisk mulig. Klager anførte at elektriker har sjekket det elektriske anlegget 2 ganger siden august og ingen feil er funnet. Elvia AS anførte at alle kontrollene bekreftet at måleren har registrert et korrekt forbruk og måledataen var korrekt innlest i innsamlingssystemet som er grunnlaget for faktureringen. Elvia AS hevdet at fakturert forbruk var korrekt og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for kraftleveranse gjennomført etter leverandørbytte. Klager anførte at avtalen med NorgesEnergi AS ble angret og avsluttet da hun inngikk avtale med Agva Kraft AS, og at hennes betalingsforpliktelse bortfalt ved leverandørbyttet. Hun hevdet videre at selskapet ikke hadde hjemmel til å si opp avtalen hun inngikk med Agva Kraft AS. Selskapet opprettholdt betalingskravet på bakgrunn av avtalebinding. Det bestred at klager hadde utøvd angrerett. Klager ble enstemmig gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.      Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for kraftleveranse gjennomført etter leverandørbytte.   Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4.    Historikk:     17.02.2022 – Klager inngår avtale med NorgesEnergi AS over telefon.    21.02.2022 – Klager inngår avtale med Agva Kraft AS, som starter sin strømleveranse før 06.03.2022.    06.03.2022 – NorgesEnergi AS starter strømleveranse basert på avtale av 17.02.2022.   31.03.2022 – Klager oppdager at avtalen med Agva Kraft AS er avsluttet.  13.04.2022 – Innklagede utsteder opphørsfaktura.   Krav:  Klager bestrider betalingsplikt for kraftleveranse fra innklagede med grunnlag i at avtaleforholdet ble avsluttet ved leverandørskifte.   Partenes anførsler:     Klager bestrider betalingsplikt for krav utstedt av innklagede med grunnlag i at avtalen måtte anses avsluttet ved leveringsoppstart. Hun viser til at det ble inngått avtale med annen kraftleverandør få dager etter avtaleinngåelsen med NorgesEnergi AS, og anfører at innklagede ikke har hatt adgang til å si opp denne avtalen. Klager viser til avtalens ordlyd, der det fremgår at selskapet kunne si opp «nåværende» avtale. Hun mener at avtalen må tolkes dithen at kraftleverandøren bare kan si opp avtaleforhold som gjaldt før avtaletidspunktet.   Klager hevder at hun benyttet seg av angreretten da hun inngikk avtale med en annen kraftleverandør.  NorgesEnergi AS opprettholder kravet under henvisning til at avtalen måtte anses gjeldende ved leveranseoppstart. Når selskapet har levert i henhold til avtalen, mener selskapet at klager er forpliktet til å betale for kraftleveransen. NorgesEnergi AS anfører at det ikke foreligger omstendigheter som fritar klager for denne betalingsplikten.   Selskapet viser til at det er fast praksis å starte opp kraftleveransen etter at angrefristen er utløpt. Det anfører at klager ikke utøvde angreretten innenfor fristen.   Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for kraftleveranse, i en situasjon der klager inngikk flere etterfølgende bestillinger med ulike strømselskaper for samme måler, og der disse hadde ulike oppstartstidspunkter. Det overordnede spørsmålet i saken er om klager har betalingsplikt for omtvistet opphørsfaktura utstedt av NorgesEnergi AS. Det beror på om det besto et avtaleforhold mellom partene da kraften ble levert.   Nemnda legger til grunn at det ble inngått bindende avtale mellom partene den 17. februar 2022. Avtalen ble inngått på telefon, men det er ikke kjent om dette var ved uanmodet telefonsalg. Nemnda går derfor ikke inn på spørsmålet om angrerettloven § 10 får anvendelse på avtaleinngåelsen. Noen dager etter avtaleinngåelsen, og før leveransen fra NorgesEnergi AS startet opp – den 21. februar 2022 – inngikk klager kraftleveringsavtale for samme måler med annen kraftleverandør, Agva Kraft AS. Oppstart av leveranse i denne avtalen startet opp før oppstart av leveranse i avtalen med NorgesEnergi AS. Avtalen mellom klager og Agva Kraft AS ble deretter avsluttet av NorgesEnergi AS, i forbindelse med oppstart av leveransen i avtalen av 17. februar 2022. Klager ble først kjent med dette byttet noe tid etter, og avsluttet avtalen med NorgesEnergi.    Spørsmålet for nemnda er om klager – etter å ha inngått ny avtale med Agva Kraft AS – er bundet av avtalen med NorgesEnergi AS, slik at hun må betale for strøm levert i avtalen.    Nemnda bemerker innledningsvis at klager har skapt en komplisert situasjon ved å inngå ny kraftleveringsavtale med en annen leverandør så kort tid etter avtaleinngåelsen med innklagede, uten å samtidig å kansellere sin bestilling i avtalen med NorgesEnergi AS, for eksempel ved å utøve sin angrerett etter angrerettloven.    Også selskapet har imidlertid skapt en uklar situasjon ved ikke å ha meldt inn oppstarten av sin leveranse til Elhub tidligere enn de gjorde. Selv om dette er mulig, legger nemnda til grunn at NorgesEnergi AS ikke gjorde dette for å avvente utløpet av angrefristen på 14 dager når avtale om førtidig oppstart ikke var inngått, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd, jf. § 19.    Nemnda ser ikke bort fra at klager har trodd at oppstarten av leveransen fra NorgesEnergi hadde startet da hun bestilte strøm fra Agva Kraft AS, slik at overgangen til Agva Kraft AS ville innebære at avtalen med NorgesEnergi AS ble avsluttet. I hvilken grad en slik forestilling var velbegrunnet, har nemnda basert på dokumentasjonen i saken ikke grunnlag for å vurdere. Dette beror på hva NorgesEnergi AS har sagt om oppstart av avtalen til klager.    Nemnda bemerker samtidig at NorgesEnergi AS vil ha tilgang til opplysning om bestillers eksisterende leverandør i Elhub både på bestillingstidspunktet og på oppstartstidspunktet, og vil herunder ha mulighet til å sjekke om eksisterende leverandør er den samme på disse to tidspunktene. Det er ingen holdepunkter for at NorgesEnergi AS gjorde dette.   Slik nemnda ser det, er det sentrale spørsmålet i denne saken om NorgesEnergi AS hadde adgang til å si opp klagers avtaleforhold med Agva Kraft AS. I særvilkårene til NorgesEnergi er det i punkt 1 angitt at NorgesEnergi AS gis fullmakt til å «melde oppsigelse av abonnentens avtale med nåværende leverandør». Formålet bak bestemmelsen er å lette den praktiske gjennomføringen av et leverandørskifte. Fullmakten er gitt på avtaleinngåelsestidspunktet. Nemnda finner det naturlig å forstå fullmakten slik at den gjelder oppsigelse av «nåværende leverandør» på dette tidspunktet, det vil si da avtalen ble inngått og fullmakten gis. Under en god del tvil har nemnda derfor kommet til at NorgesEnergi AS ikke hadde fullmakt til å si opp klagers avtaleforhold med Agva Kraft AS når Agva Kraft AS ikke var klagers «nåværende leverandør» da avtalen mellom klager og NorgesEnergi AS ble inngått. Når NorgesEnergi AS derfor gikk utover sin fullmakt med klager og sa opp avtalen klager hadde med Agva Kraft AS, er det nemndas syn at klager i relasjonen til NorgesEnergi AS skal stilles som om denne oppsigelsen ikke fant sted. Dette innebærer at klager ikke kan anses å ha betalingsplikt for strøm som ble levert til klager fra NorgesEnergi AS.   Nemnda tar etter dette ikke stilling til om samme løsning ville kunne følge av anvendelsen av angrerettloven i saksforholdet.   Klager må etter dette anses fristilt fra betalingsforpliktelsen for omtvistet opphørsfaktura.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis medhold.   Oslo, 12. juni 2023      Henrik E. Kolderup, leder    Thomas Iversen, Forbrukerrådet    Lars Lima, Fornybar Norge            Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde utgifter til rørlegger dekket. Klager hevdet at strømbruddet førte til frostskader. Klager anførte at dersom nettselskapet hadde tatt kontakt umiddelbart etter strømbruddet, så kunne skaden ha vært forhindret. Klager viste til at strømbruddet skyldtes arbeidet som ble utført med strømforsyningen. Agder Energi Nett AS avviste klagers krav. Agder Energi Nett AS viste til at en defekt kabel inn til klagers nabohytte ble feilrettet. Dette førte til at klagers jordfeilbryter hadde slått seg ut og klagers hytte ble strømløst. Agder Energi Nett AS hevdet at de ikke har kontroll på egenskapene til jordfeilbryterne i boligene og dette er kundens ansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.    Regelverk Standard Nettleieavtale § 13.   Historikk  27.02.18 – 28.02.18 – Agder Energi Nett AS feilrettet en defekt kabel.   Krav Klager krever utgifter til rørlegger kr. 3 140 dekket.    Partenes anførsler Klager  viser til at det var strømbrudd på hans hytte etter at Agder Energi Nett AS hadde utført arbeid i hyttefeltet. Den 27.02.18 og 28.02.18 feilrettet Agder Energi Nett AS en defekt kabel inn til klagers nabohytte. Under dette arbeidet ble klagers jordfeilbryter slått ut og klagers hytte ble strømløs. Klager var ikke på hytta på dette tidspunktet. Klager påpeker at strømbruddet førte til frostskader: armatur til dusjen og en sil til en kran ble ødelagt.    Klager ble kontaktet av Agder Energi Nett AS den 02.03.18. Klager anfører at dersom de hadde blitt kontaktet umiddelbart etter strømbruddet, så kunne frostskaden ha vært forhindret. Klager mener at han fikk beskjed for sent. Klager påpeker at strømbruddet skjedde i en kuldeperiode i februar, med temperatur ned mot -20 grader.    Klager viser til at strømbruddet skyldtes arbeidet som ble utført med strømforsyningen av Agder Energi Nett AS og mener derfor at Agder Energi Nett AS er ansvarlig for påløpte utgifter.   Klager krever utgifter til rørlegger dekket.    Agder Energi Nett AS  (AEN) viser til at en defekt kabel inn til klagers nabohytte ble feilrettet. Dette førte til at klagers jordfeilbryter slo seg ut og klagers hytte ble strømløs.    AEN anfører at årsaken til feilen var en kortslutning mellom to faser på lavspentkabelen til klagers nabo. Kortslutningsvernet til kabelen ble utløst. AEN viser til at kabelen med feil ble liggende spenningsløs til deres montører kom og feilrettet. AEN peker på at ikke andre enn kursen med kabelen til hyttenaboen skal ha blitt berørt. Det er ikke meldt om strømutfall fra de andre kundene som blir forsynt fra trafoen.    AEN hevder at de ikke har kontroll over egenskapene til jordfeilbryterne i boligene. Dette er kundenes ansvar.   AEN viser til at deres montører som feilrettet kabelen ved en tilfeldighet ble oppmerksom på at klagers hytte var mørklagt etter feilrettingen. Deretter ble klager kontaktet og det ble avtalt et møte for å sjekke klagers hytte. AEN peker på at de ikke har ansvar for feil/problemer inne i kundenes eget anlegg.    AEN avviser klagers krav.    Nemnda ser slik på saken:  Saken gjelder krav om dekning av utgifter til rørlegger etter strømbrudd.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.  For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings eller kontrollmulighet.  Hvorvidt kontrollansvaret kan gjøres gjeldende beror på en konkret vurdering. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på nettselskapet. Selskapet må sannsynliggjøre at årsaken ligger utenfor deres kontroll for å unngå ansvar.    I denne saken er det ubestridt at det har vært en feil i AENs nett, og at feilen skyldes en defekt kortslutningssikring som tilhører AEN. Feilen har ført til driftsforstyrrelse hos klager med en utkobling av nettet. Avbruddet er kontraktsbrudd (forsinkelse) i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1.  Det er videre ubestridt at klagers jordfeilbryter hadde slått ut og klagers hytte ble strømløs etter at AEN feilrettet en kabel inn til klagers nabohytte.   I henhold til Standard Tilknytningsvilkår § 2-6 er installasjonseier ansvarlig for å bygge, drive og vedlikeholde sin installasjon i samsvar med de til enhver tid gjeldende normer og forskrifter. Nettkunden svarer også for feil og mangler i eget anlegg i henhold til prinsippet nedfelt nettleieavtalen § 5-5. Det vil derfor være den enkelte installasjonseier som må sørge for at den har egnet vern. Antall og type jordfeilvern må spesielt tilpasses den enkelte installasjon, basert på de tekniske forhold som måles i installasjonen. Samtidig skal selvsagt krav og anbefalinger i norm og forskrift overholdes. En korrekt dimensjonert installasjon vil være tilnærmet uberørt av eventuelle jordfeil som har sin opprinnelse et annet sted.  Etter nemndas syn er ikke hovedårsaken til frostskaden en feil ved nettselskapets ytelse. En korrekt dimensjonert installasjon med jordfeilbryter tilpasset de opptredende forhold i området, vil normalt ikke gi uønsket utkobling, og det er her den tapsutløsende årsak finnes.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK  Klager gis ikke medhold.  Oslo, 18. november 2019  Ragnar Lindefjeld, leder Anne Sofie Faye-Lund, Forbrukerrådet Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt etterbetaling/godskriving etter tariffendring. Klager krevde å få tilbakebetalt det han har betalt for mye i perioden fra 2006 til 2018. Klager anførte at han ikke har forutsetninger for å se om det er korrekte sikringer i forhold til tariff. Klager påpekte at anlegget ikke var endret etter installasjon i 2006. Eidsiva Nett AS avviste klagers krav. Eidsiva Nett AS viste til at det var lagt ved informasjon til nettleiefakturaen, der kundene ble oppfordret til å kontrollere om hovedsikring/overbelastningsvern i sikringsskapet stemmer overens med den tariff kunden blir fakturert for. Klager ble under dissens ikke gitt medhold. Saken gjelder etterbetaling/godskriving etter tariffendring.    Regelverk Standard Nettleieavtale § 6-5.   Historikk    29.12.06 – Installasjon av anlegg. Installatørmelding utstedt.    05.01.18 – Målerbytte. Installasjon av AMS-måler.   Krav  Klager krever å få tilbakebetalt det han har betalt for mye i perioden 2006 til 2018.   Partenes anførsler Klager  viser til at det ble avdekket at han var registrert med feil hovedsikring ved målerbytte den 05.01.18.   Klager anfører at han ikke har noe forhold til volt og ampere, og at han aldri har tatt del i kommunikasjonen mellom installatør og Eidsiva den gang dette ble etablert. Klager sier at han ikke har forutsetninger for å se om det er korrekte sikringer i forhold til tariff.   Klager peker på at anlegget ikke er endret etter installasjon den 29.12.06.   Klager krever å få tilbakebetalt det han har betalt for mye i perioden 2006 til 2018.   Eidsiva Nett AS  (EN) viser til at ved opprettelse av anlegget i 2006 ble det registrert at overbelastningsvern var 3x40A, 400V. Ved målbytte den 05.01.18 ble det registrert at hovedsikringen som er montert er 3x25A, 400V. EN viser til at klager har blitt avregnet for overbelastningsvern lik 3x40A, mens han skulle blitt avregnet for overbelastningsvern lik 3x25A.    EN viser til at det er lagt ved informasjon til nettleiefakturaen om riktig nettleie, hvor kundene blir oppfordret til å kontrollere at hovedsikringen/overbelastningsvern i sikringsskapet stemmer overens med den tariff kunden blir fakturert for.   EN anfører at de er avhengig av at installatørmeldingen er korrekte for at kundene skal bli avregnet for riktig tariff.    EN viser til kunden også har en undersøkelsesplikt og dermed burde ha tatt kontakt med nettselskapet ved uklarhet vedrørende sikringsstørrelse og nettariff.   EN har tilbudt klager differansen mellom tariffen E17 og E25 for 3 år tilbake i tid. EN mener at på bakgrunn av installatørmelding fra 2006 og informasjon til klager om kontroll av tariff ikke er pliktig til å refundere differansen mellom de to aktuelle tariffene utover de siste 3 årene. EN avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken:  Saken gjelder etterbetaling/godskriving etter tariffendring.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 6-5 skal nettselskapet godskrive nettkunden for enhver avregningsfeil fra feilen ble oppdaget og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. foreldelsesloven § 2.    Det er uomtvistet at klager har betalt for høy nettleie fra 2006 til 2018 som følge av at nettselskapet har avregnet med uriktig tariff. Nemnda legger til grunn at dette utgjør en avregningsfeil som er regulert av nettleieavtalen § 6-5, og denne bestemmelsen gir klager krav på tilbakebetaling for tre år. Når det gjelder korrigering i favør av kunden (tilbakebetaling) er bestemmelsen helt objektiv.   Eidsiva Nett AS har refundert differansen mellom de to aktuelle tariffene for de siste tre årene. Hvorvidt klager kan kreve tilbakebetaling utover tre år, beror på om klager fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om at han ble avregnet med uriktig tariff, jf. foreldelsesloven § 10 nr 1. I aktsomhetsvurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.    Nemndas flertall, lederen og bransjens representanter, legger til grunn at nettselskapet har informert klager ved en rekke utsendelser opp gjennom årene om at det er viktig å sjekke om man har riktig nettleie, og at det er sammenheng mellom hovedsikringens størrelse og tarifferingen. Klager får en oppfordring i fakturaene om å kontrollere at hovedsikringen stemmer overens med den tariff klager blir fakturert for. Flertallet mener at klager, basert på den mottatte informasjonen, har en undersøkelsesplikt og burde ha tatt kontakt med nettselskapet ved uklarhet vedrørende sikringsstørrelse og nettariff. Selskapet har også oppfordret kunder til å ta kontakt og få veiledning hvis de er usikre. Flertallet mener derfor at klager burde ha oppdaget tidligere at han ble avregnet med uriktig tariff. Vilkårene for tilleggsfrist etter foreldelsesloven § 10 nr 1 er etter flertallets syn ikke oppfylt, og flertallet legger til grunn at klager ikke kan kreve tilbakebetaling utover tre år.     Nemndas mindretall, forbrukeres representant, finner at klager ikke burde ha forstått at han selv måtte sjekke sikringsstørrelsen og sammenholde dette med tariffen som sto oppført på nettleiefakturaene. Mindretallet mener at flertallet bygger på en aktsomhetsnorm som er for streng. Mindretallet mener at klager har vært aktsom og legger til grunn at klager ikke burde ha oppdaget tidligere at han ble avregnet med uriktig tariff. Etter mindretallets syn er vilkårene for tilleggsfrist i foreldelsesloven § 10 nr 1 oppfylt.    På bakgrunn av flertallets vurdering anbefaler nemnda at klager ikke gis medhold.    VEDTAK  Klager gis ikke medhold.  Oslo, 18. november 2019  Ragnar Lindefjeld, leder Anne Sofie Faye-Lund, Forbrukerrådet Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.