Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om tilbakebetalingskrav der klager påberopte seg angrerett. Klager bestred betalingsplikt for faktura av 19. desember 2022 og krevde samtlige innbetalinger etter avtalen tilbakeført. Han anførte blant annet at han hadde angreretten i behold da den ble påberopt. NorgesEnergi AS bestred klagers krav under henvisning til at angrefristen var oversittet. Selskapet anførte at klager i alle tilfeller ikke hadde krav på å få tilbakebetalt vederlag for strøm som var forbrukt. Klager ble gitt medhold under dissens. NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om betalingsplikt ved påberopelse av angrerett.   Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.      Historikk: 17.10.2022 – Partene inngår fastprisbinding på eksisterende strømavtale.   02.12.2022 – Selskapet sender ut e-post med blant annet angrerettopplysninger   19.12.2022 – Klager mottar omtvistet faktura for november 2022.  21.12.2022 – Klager påberoper angrerett.    Krav: Klager bestrider betalingsplikt for omtvistet faktura og krever seg løst fra fastprisavtalen.    Partenes anførsler:      Klager gjør gjeldende at han er fritatt fra sine forpliktelser etter fastprisavtalen med grunnlag i angrerettutøvelse. Han anfører at han må anses fritatt fra sin betalingsplikt etter fastprisavtalen som følge av at han hadde angreretten i behold da denne ble gjort gjeldende. Klager viser til at selskapet har misligholdt opplysningsplikten etter angrerettloven og at det som følge av det må gjelde en utvidet angrefrist. Han understreker at han ikke ble meddelt opplysningene på en klar og tydelig måte.     NorgesEnergi AS bestrider klagers anførsler i sin helhet under henvisning til at den utvidete angrefristen var utløpt da angreretten ble utøvd. Det løp en fornyet angrefrist etter utsendelsen av angrerettopplysninger i desember 2022, men denne ble oversittet av klager. Selskapet gjør gjeldende at klager må bære risikoen for at avtalen ikke ble angret innenfor denne fristen.     Selskapet peker på at det har forsøkt å løse saken minnelig ved å tilby klager en mulighet til å gå fra fastprisavtalen samt å fjerne fastpris for perioden 01.12.2022–01.01.2023. Selskapet mener at klagers ønsker ville blitt tilstrekkelig ivaretatt gjennom denne løsningen.      Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om hvorvidt klager er forpliktet etter fastprisavtale, herunder til å betale omtvistet faktura av 19. desember 2022 for november 2022. Sakens hovedspørsmål er om klager har utøvd angreretten i rett tid.    En kraftleverandørs unnlatelse av å gi lovpålagte opplysninger om angreretten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, vil kunne innebære at den ordinære angrefristen på 14 dager fra dagen etter avtaleinngåelsen ikke begynner å løpe, jf. angrerettloven § 21 første ledd. Etter § 21 fjerde ledd starter angrefristen på 14 dager å løpe dersom kraftleverandøren innen 12 måneder fra avtaleinngåelsen gir kunden slike opplysninger om angreretten som skal gis etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Etter § 21 tredje ledd utløper imidlertid angrefristen senest 12 måneder etter den dagen den ellers ville utløpt etter § 21 første ledd.     Der en forbruker utøver angrerett før angrefristen har utløpt, har et flertall i nemnda i tidligere praksis lagt til grunn at klager ikke bare er ubundet av avtalen med virkning fra angrerettutøvelsen, men at forbrukeren også er fritatt fra å betale for kraft som er levert og forbrukt, og å få tilbakeført betalinger under avtalen, jf. angrerettloven § 26.   Slik saken er opplyst, sto klager på et spotprisprodukt med mulighet til å inngå prisbinding for bestemte perioder i henhold til tilleggstjenesten «Prissikring». Klager inngikk fastprisavtalen 17. oktober 2022 for november og desember 2022, og gjorde gjeldende angrerett 21. desember 2022. Nemnda bemerker at utøvelsen av angrerett ikke falt utenfor lengstefristen for angrerett på 12 måneder og 14 dager i angrerettloven § 21 tredje ledd. Spørsmålet er derimot om de opplysningene selskapet ga i e-post 2. desember 2022 oppfylte kravene til opplysninger som skulle ha vært gitt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h ved inngåelsen av avtalen om prissikring, med den virkning at e-posten utløste en angrefrist på 14 dager fra den kom frem til klager. I så fall utløp klagers angrefrist 17. desember 2022, og angreretten er utøvd for sent.    På det tidspunkt e-posten 2. desember 2022 ble sendt ut, fastsatte angrerettloven § 8 første ledd bokstav h at den næringsdrivende «på en klar og forståelig måte» skal gi forbrukeren opplysninger om «at det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten».    NorgesEnergis e-post 2. desember 2022 hadde følgende som emnefelt:    «Du tar din gamle strømavtale tilbake og informeres om retten til å angre prisbindingen»    E-posten ble deretter innledet med følgende ingress:    «I denne utsendelsen har vi to viktige beskjeder å gi deg. Den første handler om produktflyttingen vi gjorde i midten av november, som vi nå reverserer. Den andre handler om retten til å angre prisbindingen for november og desember 2022.»    Etter en omtale av en reversering av en produktendring som gjelder det underliggende produktet klager sto på før avtalen om prisbinding i form av fastpris ble inngått, heter det videre i e-posten:    « Prissikring og angrerett     Husk at strømavtalen nå er satt på vent fordi du har takket ja til å binde strømprisen for november og desember 2022 med den valgfrie tilleggstjenesten Prissikring.    Da vi i midten av oktober sendte ut pristilbudet for denne perioden, informerte vi deg ikke om angreretten din.    Også dette beklager vi, og rydder opp:    Du har rett til å gå fra fastprisavtalen innen 14 dager etter at du har mottatt denne mailen, og uten at du trenger å oppgi noen grunn.     For å angre kan du sende inn vedlagte angreskjema til:    [Navn og adresse til NorgesEnergi]    Angreskjemaet finner du også i egen link [lenke].     Merk deg at angreskjemaet ikke er obligatorisk for å overholde angrefristen. Dersom du vil benytte deg av angreretten er det tilstrekkelig at du kontakter oss via vårt kontaktskjema som du finner her [lenke].   Du kan kontakte oss per brev eller e-post, men du må da regne med en litt lengre saksbehandlingstid.    Ønsker du å benytte deg av angreretten?     Dersom du ønsker å benytte deg av angreretten for fastprisperioden november og desember 2022, annulleres avtalen om prisbinding og du faktureres fra 01.11.2022 etter prisene for din gamle strømavtale som beskrevet ovenfor. I tillegg kommer fastbeløpet for tilleggstjenesten Prissikring på 49 kr pr/md.    Oversikt over spotprisen for november 2022 finner du under forbruk på Min side.»    Ved bedømmelsen av om e-posten 2. desember 2022 utløste en angrefrist på 14 dager, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.     Flertallet – bestående av nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Norman – bemerker at e-posten for så vidt oppfyller de innholdsmessige informasjonskravene som følger av angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Opplysningen om angrefristens lengde er imidlertid ikke presis, ettersom det følger av angrerettloven § 6 at den dagen e-posten kom frem til klager ikke skal medregnes ved beregningen av 14-dagersfristen. Flertallets sentrale innvending til informasjonen som selskapet ga, gjelder imidlertid kravet om at opplysningene skal gis på en «klar og forståelig måte». I dette tilfellet var emnefeltet svært langt, slik at opplysninger om at e-posten også gjaldt informasjon om angrerett normalt ville falle utenfor de fleste forhåndsvisninger. Videre kom informasjonen om angrerett etter annen informasjon som gjaldt den underliggende avtalen, og som i seg selv ikke var lett tilgjengelig. Samlet sett mener flertallet – under noe tvil – at informasjonen om angreretten ikke ble gitt på tilstrekkelig klar måte, når det ble gitt som sekundær informasjon i en e-post om flere temaer enn bare angreretten. At e-posten ble innledet med en ingress som opplyste at det ville komme informasjon om angrerett, endrer ikke dette. Når informasjon om angrerett skal gis på en «klar og forståelig måte», bør informasjonen gis separat fra annen informasjon om kundeforholdet, fremfor å bli sammenblandet og til dels gjemt blant annen informasjon som her.    Det følger av e-posten at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h ikke ble oppfylt da fastprisavtalen for november og desember 2022 ble inngått, slik at angrefristen på 14 dager ikke startet å løpe fra avtaleinngåelsen. Slik flertallet ser på e-posten 2. desember 2022, startet heller ikke angrefristen på 14 dager å løpe fra dagen etter at denne ble sendt i samsvar med angrerettloven § 21 fjerde ledd, siden e-posten ikke oppfyller kravene i angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Siden angreretten ble utøvd mindre enn 12 måneder og 14 dager fra avtaleinngåelsen, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd, var klagers angrerett i behold da angreretten ble utøvd 21. desember 2022.    Virkningen av at angreretten er utøvd, er at klager har rett til å gå fra avtalen, jf. angrerettloven § 20. Den avtalen klager i dette tilfellet kan gå fra, er avtalen om prisbinding som ble inngått mellom partene for november og desember 2022 som ledd i det løpende avtaleforholdet mellom partene. Selskapet har i e-posten av 2. desember 2022 opplyst at så langt angreretten blir utøvd, vil klager bli fakturert for strøm som er levert og forbrukt fra 1. november 2022 i samsvar med spotprisen i den underliggende avtalen. Slik avtalebindingen i dette tilfellet er utformet, er flertallet enig i at dette blir rettsvirkningen av utøvelse av angreretten. Flertallet kan ikke se grunnlag for at virkningen av angrerettsutøvelsen i dette tilfellet vil være at klagers betalingsplikt for levert og forbrukt strøm bortfaller i sin helhet.    Flertallets konklusjon er at klager gis medhold.    Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – bemerker at slik saken er opplyst, har selskapet erkjent at utsendelsen av brevet med angrerettopplysninger den 2. desember 2022 utløste en ny angrefrist for klager. Mindretallet legger det dermed til grunn som uomtvistet at det løp en 14-dagersfrist fra og med denne datoen, som altså løp ut den 16. desember 2022, jf. fristberegningsregelen i § 6. Mindretallet finner etter dette at fristen var utløpt da klager påberopte seg angreretten den 21. desember 2022.    Mindretallet tilføyer at det påhviler selskapet å gi angrerettopplysninger på en klar og forståelig måte, jf. § 8 første ledd. Mindretallet finner det dermed kritikkverdig at opplysningene ved utsendelsen i desember 2022 inngikk i en større informasjonsmengde. I denne saken er det likevel uten betydning for om opplysningene kan anses gitt.    Klager har etter dette ikke angret avtalen rettidig. Det er derfor ikke nødvendig for mindretallet å ta stilling til rettsvirkningene av angrerettutøvelse. Klager har betalingsplikt for omtvistet faktura og kan ikke kreve innbetalingene etter avtalen tilbakeført.    I samsvar med flertallets konklusjon gis klager medhold. Vedtaket er avsagt under dissens.      VEDTAK     Klager gis medhold.      Oslo, 23. oktober 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om klagers adgang til å kreve fastprisavtale. Klager krevde å bli oppført på ny fastprisavtale etter den opprinnelige fastprisavtalens utløp. Han viste til at han etter avtalen ville få tilbud om ny fastprisavtale før avtalen gikk ut. Kraftriket AS motsatte seg klagers krav under henvisning til at selskapet ikke lenger tilbød fastprisavtaler som følge av den ekstraordinære markedssituasjonen. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Kraftriket AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om klagers adgang til å kreve fastprisavtale. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.  Historikk:  22.12.2021 – Partene inngår en ettårig fastprisavtale.  05.12.2022 – Klager krever ny fastprisavtale ved fastprisavtalens utløp.  07.12.2022 – Selskapet informerer klager om at det ikke lenger tilbyr fastprisavtaler. 25.12.2022 – Klagers fastprisavtale utløper.     Krav: Klager krever å bli oppført på fastprisavtale.    Partenes anførsler:      Klager anfører at innklagede er forpliktet etter avtalen til å tilby en ny fastprisavtale ved den opprinnelige avtalens utløp, og viser til avtalens § 5 punkt 2 nr. 3. Han mener at selskapet har misligholdt forpliktelsen ved ikke å tilby en ny fastprisavtale.    Kraftriket AS bestrider at det foreligger avtalebrudd og viser til at omstendighetene i etterkant av avtaleinngåelsen har nødvendiggjort endringer i praksisen deres. Selskapet peker på at den ekstraordinære markedssituasjonen har medført at det ikke lenger tilbyr fastprisavtaler til kundene sine, og at det må anses fritatt fra avtaleforpliktelsen.     Selskapet viser til at klager har fått tilbud om spotproduktet «Lokalstrøm».     Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om klager hadde krav på å bli tilbudt ny fastprisavtale når den forrige fastprisavtalen utløp.    Nemnda legger til grunn at partene inngikk avtale om et ettårig fastprisprodukt den 22. desember 2021. Da avtaleperioden nærmet seg slutten etterlyste klager et tilbud om en ny fastprisavtale fra selskapet under henvisning til avtalens § 5 punkt 2 nr. 3. Avtalevilkåret hadde følgende ordlyd:   «Du får tilbud om ny fastprisavtale før avtalen går ut.»     For at en kraftleverandør skal kunne tilby en kunde en fastprisavtale, må tilsvarende prissikringsvolumer være tilgjengelig for selskapet i kraftmarkedet.    Selskapet har fremholdt at det i likhet med samtlige andre kraftleverandører har gått bort fra å tilby fastprisavtaler grunnet forandringene i markedet. Selskapet har vist til at kraftprodusentene ikke lenger tilbyr å sikre volum som følge av den ustabile prisutviklingen, og at selskapet dermed ikke hadde mulighet for å tilby kunden en fastpris.    Nemnda legger selskapets opplysninger til grunn, ettersom disse også stemmer med det som er kjent om markedssituasjonen for fastpriskontrakter slik den var høsten 2022.    Etter nemndas vurdering utgjør den manglende tilgjengeligheten av fastpriskontrakter i markedet en hindring for selskapets mulighet til å oppfylle avtalen, selv om plikten til å tilby ny fastprisavtale som utgangspunkt var reservasjonsløs. Dersom det ikke er mulig for selskapet å inngå avtale om prissikring med en kraftprodusent, er det samtidig umulig for Kraftriket AS å tilby en ny fastpriskontrakt til sluttbrukeren. Selskapet kan ikke anses forpliktet til å levere fastprisavtaler når de i realiteten ikke er mulige å oppdrive.    Selskapet var etter dette ikke forpliktet til å tilby klager ny fastprisavtale.      Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.     VEDTAK     Klager gis ikke medhold.    Oslo, 23. oktober 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om prisvilkår for spotprisavtale. Klager hevdet at han hadde krav på den prisen som selskapet kjøpte inn kraften for, uten påslag. Han bestred at det var inngått avtale om spotpris med påslag per kWh. Fjordkraft AS bestred klagers krav og viste til avtalevilkårene. Selskapet anførte at vilkårene måtte tolkes slik at klager ikke hadde krav på ren innkjøpspris. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om prisvilkår for spotprisavtale.   Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 3-1.   Historikk: Ukjent tidspunkt – Klager inngår avtale med innklagede om produktet «Strøm til innkjøpspris».  2022 – Klager blir oppmerksom på at avtalen baserer seg på spotpris med påslag. Krav:  Klager bestrider betalingsplikt for påslag og krever det beløpet som overstiger ren innkjøpspris tilbakebetalt.  Partenes anførsler:    Klager hevder at det ble inngått avtale om pris tilsvarende den prisen som kraftleverandøren kjøper inn kraften for. Han bestrider at selskapet har avtalemessig grunnlag for å fakturere ham for spotpris med påslag per kWh. Klager viser til avtaleproduktets ordlyd – «Strøm til innkjøpspris» – og mener at «innkjøpspris» må tolkes bokstavelig.  Klager anfører at selskapet ikke i tilstrekkelig grad har opplyst ham om prisvilkårene, og at avtalevilkårene som selskapet har vist til under saksforberedelsen ikke forelå på avtaletidspunktet.  Fjordkraft AS fastholder sin forståelse av innkjøpsprisbegrepet. Selskapet viser til avtalens pkt. 4 a som legger til grunn en forståelse av «innkjøpspris» som spotpris. Selskapet viser videre til at avtalen gir adgang til å fakturere et variabelt påslag per kWh. Selskapet viser til at klager har hatt tilgang til avtalevilkårene gjennom «Min side».   Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om forståelsen av de avtalte prisvilkår.  Nemnda legger til grunn at det er inngått avtale om «Strøm til innkjøpspris» mellom partene. Det er uenighet om når avtaleforholdet mellom partene ble inngått, men det fremgår av klagers argumentasjon at avtalen har knyttet seg til «Strøm til innkjøpspris» hele tiden.   Spørsmålet er om begrepet skal forstås som at innklagede skal fakturere for sine faktiske innkjøpskostnader tillagt et lite påslag, slik klager hevder, eller som en henvisning til Nord Pools områdepriser tillagt innkjøpskostnader og påslag, slik selskapet hevder.  Ved behandlingen av saken har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet – bestående av bransjerepresentant Lima og nemndas leder – bemerker at de avtalevilkår som ble akseptert av klager på avtaletidspunktet ikke er fremlagt av selskapet, til tross for uttrykkelig oppfordring fra Elklagenemndas sekretariat. Flertallet finner dette kritikkverdig, men det er likevel ikke avgjørende for resultatet i saken. I hvilken grad Fjordkrafts faktiske innkjøpskostnader til strøm til avtaler som ikke er sikret gjennom prisbindinger avviker fra områdeprisen fra Nord Pool, er ikke nærmere opplyst for nemnda. Nemnda finner likevel ikke dette avgjørende. Det avgjørende er hvordan begrepet «strøm til innkjøpspris» skal forstås ut fra en alminnelig språklig forståelse i dette markedet.   Begrepet «strøm til innkjøpspris» er flertydig, og kan enten forstås som strøm til «tilbyderens innkjøpspris» eller mer generelt «strøm til innkjøpspris», altså til en grossistpris tillagt offentlige avgifter mv. I dagens strømmarked finner flertallet det klart at en avtale om «strøm til innkjøpspris» som utgangspunkt må forstås som et spotprisprodukt som baserer seg på de generelle grossistprisene i form av områdeprisene fra Nord Pool.   Flertallet bemerker at det av Fjordkrafts någjeldende avtalevilkår fremgår at selskapet i tillegg til Nord Pools områdepriser belaster såkalte «innkjøpskostnader». Flertallet mener det ligger innenfor begrepet «strøm til innkjøpspris» å bake slike kostnader inn i strømprisen, men spesifikasjonen av slike kostnader som del av kostnadene som inngår i prisen bør etter flertallets gjøres klarere enn det de fremlagte vilkårene angir. Klager har ikke bestridt at han skal betale et påslag på innkjøpsprisen eller andre avgifter.  Flertallets konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman – mener klager bør få medhold. Mindretallet viser til at klager bestrider betalingskravet han har mottatt fordi det tas en pris for strømmen som ifølge klager ikke er i tråd med det som er avtalt. Det er den som krever betaling som må kunne sannsynliggjøre at kravet er berettiget, dvs. at det har hjemmel i avtalen mellom partene. I dette tilfellet har Fjordkraft ikke klart å fremlegge dokumenter fra avtaleinngåelsen, og således ikke sannsynliggjort hvilke vilkår som ble akseptert av klager. Fjordkraft har dermed ikke sannsynliggjort at betalingskravet er berettiget. I mangel av andre holdepunkter for hva som er avtalt, mener mindretallet at klager ikke har akseptert å betale mer enn det som følger av den naturlige forståelsen av uttrykket innkjøpspris, som i henhold til alminnelig språklig forståelse må anses å være samme pris som selger kjøper ytelsen for.   Mindretallet finner grunn til å bemerke at det ikke er uvanlig i strømmarkedet at strøm selges til en lavere pris enn innkjøpspris, dvs. at strøm selges med tap. Det er derfor ikke urealistisk at klager hadde denne oppfatningen om hva som var avtalt basert på bruken av innkjøpsbegrepet.   Etter dette avsa nemnda vedtak i samsvar med flertallets syn.   VEDTAK    Klager gis ikke medhold.      Oslo, 28. august 2023   Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om tilbakebetalingskrav der klager påberopte seg angrerett. Klager krevde samtlige foretatte innbetalinger tilbakeført med grunnlag i angrerettutøvelsen, og anførte blant annet at angreretten var i behold da den ble påberopt. Helgeland Kraft AS bestred klagers krav under henvisning til blant annet at angrefristen var oversittet da klager gjorde angreretten gjeldende. Selskapet anførte at klager i alle tilfeller ikke hadde krav på å få tilbakebetalt vederlag for strøm som var forbrukt. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Helgeland Kraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav ved påberopelse av angrerett.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.      Historikk:  20.11.2021 – Partene inngår avtale.07.12.2022 – Selskapet sender ut angrerettopplysninger.21.12.2022 – Klager påberoper angrerett og fremsetter krav om tilbakebetaling.21.12.2022 – Selskapet bestrider tilbakebetalingskravet.   Krav: Klager krever tilbakebetalt samtlige innbetalinger foretatt i avtaleforholdet.    Partenes anførsler:    Klager hevder å ha hatt sin angrerett i behold da den ble påberopt den 21. desember 2022. Klager mener at selskapet har misligholdt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8, og at den utvidede angrefristen dermed får anvendelse. Klager mener å ha krav på tilbakebetaling som følge av rettidig utøvelse av angrerett under henvisning til angrerettloven.    Helgeland Kraft AS bestrider klagers tilbakebetalingskrav og anfører at klager har forpliktet seg til å betale for strøm som er levert og forbrukt. Ved avtaleinngåelsen aksepterte klager førtidig oppstart.   Selskapet anfører videre at det oppfylte sin opplysningsplikt etter angrerettloven ved avtaleinngåelsen, og at angrefristen i alle tilfeller er oversittet av klager.     Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om hvorvidt klager har rett til tilbakebetaling ved påberopelse av angrerett. Det sentrale spørsmålet i saken er om angreretten er utøvd i rett tid.    En kraftleverandørs unnlatelse av å gi lovpålagte opplysninger om angreretten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, vil kunne innebære at den ordinære angrefristen på 14 dager fra dagen etter avtaleinngåelsen ikke begynner å løpe, jf. angrerettloven § 21 første ledd. Etter § 21 tredje ledd, utløper imidlertid angrefristen senest 12 måneder etter den dagen den ellers ville utløpt etter § 21 første ledd. Der en forbruker utøver angrerett før angrefristen har utløpt, har et flertall i nemnda lagt til grunn at klager ikke bare er ubundet av avtalen med virkning fra angrerettutøvelsen, men at forbrukeren også er fritatt for å betale for kraft som er levert og forbrukt, og å få tilbakeført betalinger under avtalen, jf. angrerettloven § 26.    Basert på det som er opplyst i saken, legger nemnda til grunn at avtalen mellom partene ble inngått 20. november 2021. I melding til blant annet klager, sendte Helgeland Kraft AS ut opplysninger om feil ved oppfyllelsen av opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav k i e-post den 7. desember 2022, der det også ble opplyst at angrefristen etter avtalen på 14 dager løp fra dagen etter, den 8. desember 2021. Ved melding 21. desember 2022 utøvde klager angreretten.    I samsvar med angrerettloven § 21 tredje ledd, utløp angrefristen for klager 12 måneder og 14 dager etter den påfølgende dagen etter avtaleinngåelsen, det vil si 5. desember 2022. Klagers angrefrist var utløpt da Helgeland Kraft AS sendte informasjon om angreretten til klager.    Nemnda finner det uheldig og misvisende at en kraftleverandør sender informasjon om angrerett til kunder som ikke har angreretten i behold på det tidspunktet informasjonen gis. Nemnda kan likevel ikke se at klager kan bygge en angrerett på den informasjonen klager mottok, når angrerett ikke har rettslig grunnlag i angrerettloven. Nemnda viser til samlevedtak i ELKN-2023-11 m.fl. av 12. juni 2023 og ELKN-2023-110 m.fl. av 23. oktober 2023.   Når klagers angrerett ikke var i behold på det tidspunktet klager gjør gjeldende at angreretten er utøvd, er det ikke nødvendig for nemnda å ta stilling til de øvrige spørsmål som saken reiser.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis ikke medhold.      Oslo, 23. oktober 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avvikling av maksprisgaranti. Klager bestred prisjusteringer og avvikling av maksprisgaranti som følge av at det ikke forelå grunnlag for å foreta slike endringer i avtalen. Klager fastholdt prisen som gjaldt før ny pris ble varslet. Hun anførte videre at hun hadde mottatt mindre i strømstøtte enn det hun hadde krav på. Gudbrandsdal Energi AS anførte at det hadde hjemmel til å foreta endringer i avtalen og viste til at det var utsendt korrekt varsel. Selskapet opprettholdt omtvistet betalingskrav med grunnlag i klagers betalingsplikt etter avtalen. Klager ble enstemmig gitt medhold. Gudbrandsdal Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avvikling av maksprisgaranti.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6.      Historikk: 12.12.2021 – Partene inngår avtale om variabelproduktet «GE Trygg YS».  Fra 17.02.2022 – Prisvarslinger sendes klager per e-post. 17.06.2022 – Maksprisgaranti for tredje kvartal 2022 settes til 349 øre/kWh. 08.08.2022 – Varsel til klager per e-post om prisøkning til 279 øre/kWh fra 22.08.2022. 16.09.2022 – Varsel til klager per e-post om prisøkning til 499 øre/kWh samt bortfall av pristak fra og med 01.10.2022.08.11.2022 – Klager mottar omtvistet faktura på kr 10 312,42. Klager bytter produkt til spotprisprodukt.15.11.2022 – Klager bestrider selskapets vilkårsendring varslet 16.09.2022 og fastholder variabelpris på 279 øre/kWh.  09.12.2022 – Klager mottar opplysninger om angrerett i PDF-format. Krav: Klager bestrider avviklingen av maksprisgarantien.     Partenes anførsler:      Klager bestrider faktura for oktober 2022 der hun er fakturert med en variabelpris på 449 øre/kWh. Hun gjør gjeldende at selskapets vilkårsendring som ble varslet 16.09.2022 ikke er gyldig. Klager gjør herunder gjeldende at opphevingen av pristaket i seg selv utgjør en vesentlig endring som krever uttrykkelig samtykke fra kunden. Hun anfører videre at denne endringen, sammenholdt med variabelprisens betydelige økning, i alle tilfeller må utløse en plikt for selskapet til å innhente kundens aksept før selskapet lar endringene få virkning.      Gudbrandsdal Energi AS fastholder klagers betalingsplikt etter avtalen og viser til selskapets adgang til å foreta endringer i avtalen. Selskapet mener at det uansett må foreligge adgang til å gjøre endringer når det er nødvendig av hensyn til markedssituasjonen.     Gudbrandsdal Energi AS mener at opphevingen av pristaket ikke kan anses som en vesentlig endring av avtalen fordi det ikke medfører noen realitetsendring i prisen som kunden faktureres etter. Selskapet har etter deres syn gitt tilstrekkelig varsel fordi det ble utsendt prisvarsel per e-post innen 14-dagersfristen.        Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for faktura for oktober 2022. Nemnda oppfatter at uenigheten også gjelder den del av fakturaen som gjelder forbruk i november 2022, frem til klager gikk over på et spotprisprodukt den 8. november 2022. Saken reiser spørsmål om Gudbrandsdal Energi AS har varslet vilkårsendringer for faktureringsperioden på gyldig måte.    Slik saken er opplyst inngikk partene avtale om variabelproduktet «GE Trygg YS» den 12. desember 2021. Variable kraftprodukter har den egenskap at de, i motsetning til fastprisavtaler, fluktuerer i samsvar med markedsprisene på kraft, men ikke på samme måte som spotpriser. Produktet bygger på markedets prognoser for fremtidige kraftpriser, og prisene settes til en fastpris for alle døgnets timer i en nærmere angitt periode. Produktet har en iboende risiko for at prognosene kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen. Produktet samsvarer heller ikke med stønaden for ekstraordinære strømkostnader, som bygger på faktiske markedspriser.   Høsten 2022 inntraff det en rekke eksempler på at prisingen i variabelprodukter lå langt over spotprisprodukter, som følge av at prognosene for prisutviklingen lå langt høyere enn det som ble den faktiske markedsprisutviklingen. Etter nemndas erfaring med klagesaker er det dens oppfatning at produktet har en iboende risiko som ikke forbrukere nødvendigvis er fullt ut kjent med.   Endringer i pris i variabelavtaler er underlagt varslingsplikt etter standard kraftleveringsavtale § 6. Utgangspunktet etter § 6 er at selskapet kan gjøre endringer i pris og øvrige vilkår, men disse må – med unntak for prisendringer knyttet til løpende spotpris – varsles kunden direkte, og endringen kan først tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. Nemnda bemerker for ordens skyld at endringene i prisopplysningsforskriften § 22 – som legger til grunn en varslingsplikt senest 30 dager før endringen trer i kraft – ikke hadde tredd i kraft på tidspunktet for endringen i oktober 2022.    Av standard kraftleveringsavtale § 6 tredje ledd følger det at det ved vesentlige   endringer kreves det i tillegg uttrykkelig aksept fra kunden for at endringen kan tre i kraft. Gir ikke kunden slikt samtykke, opphører avtalen når den aktuelle endringen gjennomføres.    Nemnda ser først på spørsmålet om den prisen som det er fakturert for i oktober 2022 ble varslet på korrekt måte overfor klager. Klager ble i e-post 16. september 2022 varslet om endring av variabelprisen fra 279 øre/kWh til 499 øre/kWh med virkning fra 1. oktober 2022. Nemnda finner ingen feil ved denne prisvarslingen i seg selv, jf. standardavtalen § 6.    Hovedspørsmålet i saken er om Gudbrandsdal Energi gikk korrekt frem da selskapet i samme e-post varslet om at det i fjerde kvartal 2022 ikke ville gjelde et pristak i avtalen.    Gudbrandsdal Energi AS har i vedlegg til sitt tilsvar fremlagt omtale av produktet «GE Trygg YS» fra selskapets nettside da klager inngikk avtalen om produktet. I ingressen i produktomtalen heter det:    «GE Trygg YS er en variabel strømavtale med pristak. Det betyr at du unngår pristoppene samtidig som du får økt trygghet og forutsigbarhet for din strømpris fremover.»    Videre heter det i produktomtalen:    «GE Trygg YS er en variabel strømavtale som gir deg et pristak for strømprisen i en gitt periode.    GE Trygg YS gir deg:     En garanti mot høye pristopper, jevn pris hele døgnet, en stabil og forutsigbar strømpris sammenlignet med spotpris, fleksibilitet og forutsigbarhet; du kan enkelt bytte avtale på Min Side om du ikke er fornøyd med prisen.    Produktet har ingen bindingstid.    Pristaket gjelder for et kvartal, det vil si at du som kunde er garantert at prisen ikke vil overstige dette i løpet av de tre månedene pristaket gjelder. Selve pristaket handles etter vurdering av Gudbrandsdal Energi i samråd med handelspartnere.    Innenfor prisperioden kan selve strømprisen endres opp eller ned dersom utviklingen i markedet skulle tilsi det, men prisen vil aldri bli høyere enn pristaket. Eventuelle prisendringer varsles 14 dager i forveien via e-post.»    I Gudbrandsdal Energis e-post den 16. september 2022 varslet selskapet om følgende:    «Grunnet den ekstraordinære situasjonen i kraftmarkedet har vi ikke mulighet til å gi en maksprisgaranti (sette et pristak) for strømprisen i 4. kvartal. Inntil videre vil dermed denne avtalen ikke ha et pristak.»    Ut fra omtalen av pristaket som del av presentasjonen av produktet, legger nemnda til grunn at pristaket var en integrert del av produktet. Slik produktet ble presentert, var altså variabelprisen, men også pristaket, en del av det som ga produktet forutsigbarhet.     Nemnda finner det klart at når pristaket ble satt ut av kraft for fjerde kvartal 2022, må dette anses som en vesentlig endring som krever at selskapet innhenter uttrykkelig samtykke fra kunden for at endringen kan tre i kraft. Nemnda viser til sin begrunnelse i sak 22-1239, og peker både på den betydning et pristak normalt vil ha i en avtale, samt omtalen av pristaket i produktpresentasjonen. Nemnda har sett hen til at pristaket ikke ble satt ut av kraft på varig basis og bare ble suspendert for det aktuelle kvartalet, og at dette skjedde i en ekstraordinær prissituasjon. Nemnda kan likevel ikke se at dette utelukker at avtaleendringen for det aktuelle kvartalet utgjør en vesentlig endring.    Ved varselet om vilkårsendringen som gjelder pristaket, ba ikke Gudbrandsdal Energi AS som ledd i varslingen om at kunden samtykket til suspensjonen av pristaket, og opplyste kunden heller ikke om at avtalen ville opphøre ved manglende samtykke. At Gudbrandsdal Energi AS i e-posten orienterte kunden om muligheten til å endre avtalen, er i denne sammenheng ikke tilstrekkelig. Nemnda tilføyer i denne sammenheng at Gudbrandsdal Energi i e-posten tvert imot opplyste kunden om at «dersom du velger å bytte til spotprisavtale nå, er det ikke mulig å bytte tilbake til din nåværende strømavtale GE Trygg» ettersom «[d]en avtalen er ikke lenger i salg, noe som gir oss rom til å tilby en mest mulig forutsigbar og stabil pris til dere som allerede har, og vil fortsette med, GE Trygg avtalen». Samlet sett oppfordret ikke selskapet til å bytte vekk fra avtalen, selv om man opplyste om muligheten.   Gudbrandsdal Energi AS har dermed ikke fulgt varslingsprosedyren ved å innhente klagers samtykke, og gyldig varsling kan ikke anses foretatt. Konsekvensen av at varslingsreglene ikke ble fulgt, er at endringen ikke kan anses tredd i kraft. I dette tilfellet innebærer dette at pristaket ikke ble satt ut av kraft. Det kommer frem av e-post fra Gudbrandsdal Energi AS den 8. august 2022 at pristaket for tredje kvartal 2022 var satt til 279 øre/kWh inkludert mva. Selv om pristaket gjaldt tredje kvartal, er det ikke gitt annet varsel om pristaket enn varselet der pristaket ble satt ut av kraft, og som ikke var gyldig. Ettersom kunden hadde krav på at et pristak ble satt i avtalen, konkluderer nemnda som i sak 22-1239 – under noe tvil – at pristaket for foregående kvartal fortsatte å gjelde. Klager har dermed krav på ikke å bli fakturert for mer enn 279 øre/kWh i fjerde kvartal 2022, noe som omfatter de omstridte fakturaene for forbruk i oktober og november.   Nemnda bemerker avslutningsvis at Gudbrandsdal Energi AS i desember 2022 i likhet med andre aktører i bransjen sendte ut angrerettsopplysninger på nytt som vedlegg til e-post. Klagers avtale om ovennevnte variabelprodukt ble inngått mindre enn 12 måneder og 14 dager før selskapets utsendelse 9. desember 2022. Klager gikk videre fra avtalen i november 2022 da klager gikk over til et spotprisprodukt hos Gudbrandsdal Energi AS, men uten at det foreligger holdepunkter for at dette kan anses som uttrykk for utøvelse av angrerett. Uten at klager har tatt opp spørsmålet, har Gudbrandsdal Energi i tilsvaret bestridt at klager har angrerett, ettersom angreretten bare gjelder for aktive avtaler. Nemnda bemerker at i en situasjon som dette kan klagers produktbytte anses som utøvelse av angrerett, når bakgrunnen er misnøye med eksisterende produkt og meldingen om produktbytte skjer overfor selskapet, jf. angrerettloven § 20. Saken er imidlertid ikke tilstrekkelig opplyst til at nemnda kan ta stilling til spørsmålet om angrerett, samtidig som klager ikke har gjort dette gjeldende i saken.    Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 23. oktober 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om hvilke vilkår som var avtalt og om prisvarsling. Klager bestred betalingsplikt for variabelpris og krevde å bli avregnet etter spotpris. Hun anførte at selskapet ikke hadde gitt henne tilstrekkelige opplysninger om avtalens vilkår. Klager hevdet at hun uansett ikke hadde mottatt prisvarslinger. Ustekveikja Energi AS opprettholdt betalingskravene under henvisning til avtalen. Selskapet anførte at klager hadde samtykket til variabelavtalen og at det dessuten hadde varslet prisendringer korrekt. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Ustekveikja Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om hvilke vilkår som er avtalt og om prisvarsling.     Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6.    Historikk:  26.11.2002 – Partene inngår avtale om variabelproduktet «Standard variabel pris». November 2019 – Avtaleproduktet endrer navn til «Ustekveikja Variabel».  11.10.2022 – Selskapet utsteder omtvistet faktura for september på kr 7687,07.   16.10.2022 – Klager kontakter innklagede med forespørsel om dokumentasjon på prisberegning. 17.10.2022 – Selskapet varsler kundene sine om endringer i varslingstid. Ny pris med virkning fra 31.10.2022 varsles. 28.10.2022 – Klager inngår spotprisavtale med annen kraftleverandør. 14.11.2022 – Selskapet utsteder omtvistet faktura for oktober på kr 11 659,38.    Krav: Klager bestrider omtvistede fakturaer fra oktober og november 2022. Klager krever å bli avregnet etter spotpris.    Partenes anførsler:      Klager bestrider at det ble inngått variabelavtale mellom partene og hevder at selskapet i alle tilfeller ikke overholdt sin opplysningsplikt ved avtaleinngåelsen. Hun anfører at hun aldri mottok informasjon om avtalens sentrale prisvilkår og at hun i realiteten aldri samtykket til en variabelavtale. Klager mener at det var en forutsetning for avtaleinngåelsen at hun skulle avregnes etter markedspris. Hun krever at selskapet leverer i henhold til denne forutsetningen.      Klager bestrider at hun har mottatt varsel om prisendringer. Hun understreker at hun ikke har benyttet «Min side» og at hun ikke har mottatt prisinformasjon andre steder. Klager fremhever at selskapets prisberegning har vært lite transparent. Klager føler seg lurt og mener at innklagede ved flere anledninger har opptrådt uredelig.    Ustekveikja Energi AS opprettholder de omtvistede fordringene under henvisning til avtalen. Selskapet mener at det ble inngått variabelavtale mellom partene og at avtaletypen har kommet frem av de løpende fakturaene.     Selskapet viser til at det ble utsendt e-post som inneholdt informasjon om avtaleproduktet samt varsel om prisendring i oktober 2022, og til at klager beviselig har lest denne e-posten. Det mener videre at prisopplysninger har ligget tilgjengelig på deres nettsider, på «Min side» og i kunde-applikasjon, men det erkjenner og beklager samtidig at opplysningene ikke i tilstrekkelig grad har nådd klager.     Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om klager har betalingsplikt for de omtvistede fakturaene for forbruk fra 1. september til 3. november 2022. Spørsmålet i saken er om endring av prisen i en standard variabel-avtale er varslet på korrekt måte.    Slik saken er opplyst inngikk partene avtale om variabelproduktet «Standard variabel pris» 26. november 2002. Avtaleproduktet endret senere navn til «Ustekveikja Variabel» i november 2019. Variable kraftprodukter har den egenskap at de, i motsetning til fastprisavtaler, fluktuerer i samsvar med markedsprisene på kraft, men ikke på samme måte som spotpriser. Produktet bygger på markedets prognoser for fremtidige kraftpriser, og prisene settes til en fastpris for alle døgnets timer i en nærmere angitt periode. Produktet har en iboende risiko for at prognosene kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen. Produktet samsvarer heller ikke med stønaden for ekstraordinære strømkostnader, som bygger på faktiske markedspriser.   Høsten 2022 inntraff det en rekke eksempler på at prisingen i variabelprodukter lå langt over spotprisprodukter, som følge av at prognosene for prisutviklingen lå langt høyere enn det som ble den faktiske markedsprisutviklingen. Etter nemndas erfaring med klagesaker er det dens oppfatning at produktet har en iboende risiko som ikke forbrukere nødvendigvis er fullt ut kjent med. Nemnda legger til grunn at klager i denne saken har misforstått avtaleproduktet hun har vært oppført på. Etter nemndas syn tilsier disse forholdene at kraftleverandørens informasjonsplikt etter standard kraftleveringsavtale § 1-3 omfatter hvordan slike produkter skiller seg fra spotpris og fastprisavtaler.    Når nemnda legger til grunn at det ble inngått bindende avtale mellom partene om et variabelt kraftprodukt i 2002, har klager ikke krav på å bli avregnet etter spotpris.   Prisen for variable kraftprodukter fastsettes for en periode frem i tid på bakgrunn av prissikring og er underlagt varslingsplikt etter standard kraftleveringsavtale § 6. Utgangspunktet etter § 6 er at selskapet kan gjøre endringer i pris og øvrige vilkår, men disse må – med unntak for prisendringer knyttet til løpende spotpris – varsles kunden direkte, og endringen kan først tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. Hva som ligger i direkte varsling, følger av standardavtalen § 6 tredje ledd:    Som direkte varsel regnes brev til kunden, eller elektronisk melding, eksempelvis e-post, SMS eller melding gjennom en «Min side»-funksjon på leverandørens nettside. Varsling på «Min side» må aktivt velges av kunden dersom dette skal oppfylle kravet til direkte varsel.    Nemnda bemerker for ordens skyld at endringene i prisopplysningsforskriften § 22 – som legger til grunn en varslingsplikt senest 30 dager før endringen trer i kraft – ikke hadde tredd i kraft på tidspunktet for prisjusteringene i denne saken.    Slik nemnda oppfatter klager, bestrider hun betalingsplikt for forbruket for september 2022 og hele perioden frem til leverandørskiftet ble gjennomført 3. november 2022.    Klager ble varslet om oppjustering av variabel kraftpris med virkning fra 31. oktober 2022 ved e-post 17. oktober 2022. Selskapet har opplyst at ut fra deres systemer har klager åpnet denne e-posten, noe som underbygger at den har kommet frem til henne. Nemnda anser varselet som tilstrekkelig og rettidig fremsatt. Klager er dermed bundet av den prisen som ble varslet i e-posten fra 31. oktober 2022 og frem til leverandørskiftet 3. november 2022.     Nemnda kan derimot ikke se at selskapet har godtgjort at klager ble varslet korrekt om prisen som lå til grunn for perioden fra 1. september 2022 til 30. oktober 2022. Klager har bestridt å ha mottatt varsler om prisendringer, og har opplyst at hun ikke har vært inne på «Min side». I e-posten den 17. oktober 2022 varslet Ustekveikja Energi AS blant annet om følgende endring:    «Varsel om endring i pris skal gis alle kunder med avtalen via epost eller SMS.  Tidligere har kunde selv valgt om de vil motta prisvarsel.»    Utformingen av varselet på dette punktet underbygger derfor klagers opplysninger om at hun ikke tidligere har fått prisvarslinger, og nemnda legger dette til grunn. Selskapets praksis når det gjelder direkte varsling har derfor ikke vært i samsvar med standardavtalen § 6.    Nemnda legger derfor til grunn at klager ikke ble korrekt varslet om prisen som gjaldt fra 1. september 2022 og frem til og med 30. oktober 2022 da den rettmessig varslede endringen fikk virkning. Følgen av at det ikke er varslet korrekt, er etter nemndas syn at klager ikke kan faktureres etter de prisøkningene som selskapet hadde gjennomført med virkning for september og oktober 2022. Klagers innsigelse mot prisen i fakturaene for september 2022 og frem til 31. oktober 2022 tas derfor til følge. Ettersom klagen ikke retter seg mot de foregående fakturaperioder før september 2022, har nemnda ikke foranledning til å gå inn på spørsmålet om også disse fakturaene bygger på en pris som ikke er varslet på korrekt vis.    Klager har etter dette ikke betalingsplikt for de deler av fakturaene for september og oktober 2022 som oversteg prisen per kWh ved utgangen av august 2022. Klager plikter derimot å betale for forbruket fra og med 31. oktober 2022 og frem til leverandørskiftet ble gjennomført i samsvar med den prisendringen som ble varslet i e-post 17. oktober 2022.    Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis delvis medhold.    Oslo, 23. oktober 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for omtvistede fakturaer ved påberopelse av angrerett. Klager krevde seg fristilt fra betalingsforpliktelsen med grunnlag i rettidig utøvd angrerett. Han anførte at den utvidede angrefristen fikk anvendelse som følge av at selskapet hadde misligholdt sin opplysningsplikt. Klager pekte på at han ikke hadde mottatt tilstrekkelige opplysninger om avtalevilkårene. Kraftriket AS opprettholdt betalingskravene og anførte at angrefristen var utløpt for samtlige avtaler. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Kraftriket AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for omtvistede fakturaer ved påberopelse av angrerett.      Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.      Historikk:  26.10.2012 – Klager inngår avtale med Valdres Energiverk AS om kraftleveranse til adresse Vestsidevegen 778. 28.05.2013 – Klager inngår avtale med Valdres Energiverk AS om kraftleveranse til adresse Vestsidevegen 800.  30.05.2017 – Valdres Energiverk AS fusjonerer med Kraftriket AS. 06.10.2021 – Klager inngår avtale med Kraftriket AS om kraftleveranse til adresse Breisetvegen 507.31.10.2022 – Klager mottar fakturaer på henholdsvis kr 12 534,17, 11 673,83 og 405,67.  20.11.2022 – Klager påberoper angrerett.   Krav: Klager bestrider betalingsplikt for fakturaene fra oktober 2022 med grunnlag i at han hevder å ha utøvd angreretten.Partenes anførsler:   Klager bestrider de tre fakturaene fra 31.10.2022 med grunnlag i at han ikke lenger er bundet av avtalene. Han hevder at han hadde angreretten i behold da han utøvde denne for alle tre avtaler han hadde med Kraftriket AS i november 2022. Klager anfører at han som følge av angrerettutøvelsen er løst fra forpliktelsene og ikke behøver å betale fakturaene.     Klager mener videre at selskapet har misligholdt sin opplysningsplikt. Han mener han ikke mottok tilstrekkelige opplysninger om variabelavtalen og at han over lang tid har vært uvitende om at avtalen ikke har fulgt markedspris. Han hevder videre at selskapet ikke ga ham tilstrekkelig informasjon om angrerett da avtalene ble inngått.    Klager viser til at andre kunder i samme situasjon har fått sine betalingskrav kreditert.     Kraftriket AS opprettholder betalingskravene med grunnlag i at angrefristen i alle tilfeller må anses oversittet for samtlige av avtalene. Selskapet peker videre på at klager uttrykkelig aksepterte vilkårene for variabelavtalen inngått den 06.10.2021. Selskapet anfører at det har varslet klager om alle prisendringer og gitt tilstrekkelig informasjon om avtalens vilkår, og at den utvidede angrefristen dermed ikke er utløst.    Kraftriket peker videre på at klager uansett er utenfor den utvidede angrefristen for avtalene inngått før fusjoneringstidspunktet.   Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om klager plikter å betale de omtvistede fakturaene fra oktober 2022. Spørsmålet i saken er om klager er fritatt fra forpliktelsen til å betale for forbrukt strøm, med grunnlag i at han har utøvd angrerett i de tre avtalene.     Nemnda legger til grunn at klager inngikk to avtaler for to ulike målepunkt med Valdres Energiverk AS i 2012 og 2013. Den 30. mai 2017 fusjonerte Valdres Energiverk AS med Kraftriket AS, og klagers avtaler ble videreført under den nye selskapsstrukturen. Klager inngikk deretter avtale om et variabelt kraftprodukt med Kraftriket AS for et tredje målepunkt den 6. oktober 2021. Den 20. november 2022 påberopte klager seg angrerett for alle avtalene.    Nemnda påpeker at angreretten må utøves innen angrefristen. Det kommer frem av angrerettloven § 20 første ledd at forbrukeren har rett til å gå fra avtalen dersom melding gis til den næringsdrivende innen utløpet av klagefristen. Angrefristen reguleres i § 21, der det i bestemmelsens første ledd angis en hovedregel om angrefrist for tjenester på 14 dager fra avtaleinngåelsestidspunktet. Av § 21 tredje ledd følger det videre at der den næringsdrivende ikke har overholdt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, utløper fristen uansett senest 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen som følger av første ledd, jf. § 6 – det vil si senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen.     Slik denne saken står, finner nemnda ikke grunn til å gå inn på en nærmere bedømmelse av om selskapet har oppfylt sin opplysningsplikt etter § 8 første ledd, siden det er klart at angrefristen hadde utløpt for samtlige av avtalene da klager gjorde angreretten gjeldende.     Nemnda viser til at avtalen som senest ble inngått – den 6. oktober 2021 – ble angret 13 måneder og to uker etter avtaleinngåelsen. Nemnda bemerker videre at selskapsfusjonen i 2017 ikke utløste noen ny angrefrist for de to avtalene som ble inngått i 2012 og 2013. Slik saken er opplyst, ble avtalene videreført i uendret form uten øvrige vilkårsendringer. Fusjoner bygger på en kontinuitetsbetraktning og anses ikke som et leverandørskifte, selv om motparten endres. Etter nemndas syn utløste derfor ikke fusjonen alene en ny angrefrist. Uansett er det klart at også fusjonstidspunktet lå for langt bak i tid til at angreretten var i behold.   Klagers syn om at han er fritatt fra betalingsplikt som følge av utøvelse av angrerett kan derfor ikke føre frem.    Klager har gjort gjeldende at Kraftriket AS ikke har gitt tilstrekkelige opplysninger om variabelavtalen, og at han har vært uvitende om at avtalen ikke fulgte markedspris. Nemnda bemerker at for alle tre målepunkter var det inngått variabelavtaler.     Variable kraftprodukter har den egenskap at de, i motsetning til fastprisavtaler, fluktuerer i samsvar med markedsprisene på kraft, men ikke på samme måte som spotpriser. Produktet bygger på markedets prognoser for fremtidige kraftpriser, og prisene settes til en fastpris for alle døgnets timer i en nærmere angitt periode. Produktet har en iboende risiko for at prognosene kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen. Produktet samsvarer heller ikke med stønaden for ekstraordinære strømkostnader, som bygger på faktiske markedspriser.   Høsten 2022 inntraff det en rekke eksempler på at prisingen i variabelprodukter lå langt over spotprisprodukter, som følge av at prognosene for prisutviklingen lå langt høyere enn det som ble den faktiske markedsprisutviklingen. Etter nemndas erfaring med klagesaker er det dens oppfatning at produktet har en iboende risiko som ikke forbrukere nødvendigvis er fullt ut kjent med.    Endringer i pris i variabelavtaler er underlagt varslingsplikt etter standard kraftleveringsavtale § 6. Utgangspunktet etter § 6 er at selskapet kan gjøre endringer i pris og øvrige vilkår, men disse må – med unntak for prisendringer knyttet til løpende spotpris – varsles kunden direkte, og endringen kan først tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. Nemnda bemerker for ordens skyld at endringene i prisopplysningsforskriften § 22 – som legger til grunn en varslingsplikt senest 30 dager før endringen trer i kraft – ikke hadde tredd i kraft på tidspunktet for endringen i oktober 2022.   Kraftriket AS har i korrespondansen med klager opplyst at det hadde blitt sendt ut   varsel på e-post ved hver eneste prisendring til klager på den samme e-postadressen som han har brukt i sin korrespondanse med nemnda. Selskapet har tilbudt å fremlegge disse for nemnda dersom nemnda har ønsket dette. Klager har ikke bestridt dette, men har i stedet gitt uttrykk for at han har misforstått avtalen. Nemnda legger etter dette til grunn at formriktige prisvarslinger har blitt sendt, men at klager ikke har forstått produktet.   Selv om det er uheldig at klager ikke har forstått produktet, kan nemnda ikke se grunnlag for å frita klager fra plikten til å betale de tre fakturaene.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis ikke medhold.      Oslo, 23. oktober 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om grunnlag for oppsigelse. Klager bestred kraftleverandørens oppsigelse av avtalen og mente at det ikke forelå saklig grunn for oppsigelsen. Han anførte at selskapet ikke hadde godtgjort at avgjørelsen bygde på saklig grunn og mente at selskapet i stedet hadde foretatt en strategisk utvelgelse basert på hvilke avtaler som var minst lønnsomme for dem. NordlysEnergi AS innga ikke tilsvar i saken. Det fremgikk av saksdokumentene at selskapet opprettholdt beslutningen, og anså begrensede ressurser og manglende likviditet som saklig grunn til oppsigelse. Klager ble enstemmig gitt medhold. NordlysEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.      Saken gjelder uenighet om grunnlag for oppsigelse.     Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 5-4.     Historikk:   08.04.2022 – Partene inngår avtale om spotprisproduktet «WINTER IS COMING 2.0».  16.09.2022 – Selskapet sier opp avtalen.   18.09.2022 – Klager bestrider oppsigelsesgrunnlaget overfor selskapet.  01.10.2022 – Selskapet avslutter kraftleveransen. 01.05.2024 – Selskapets kunder overføres til Kilden Kraft AS.     Krav: Klager krever oppsigelsen kjent ugyldig.     Partenes anførsler:      Klager anfører at innklagedes oppsigelse av kraftleveringsavtalen var uten saklig grunn og dermed ugyldig, jf. standardavtalen § 5-4. Han opplever at selskapet har foretatt en bevisst utvelgelse av de minst lønnsomme kraftleveringsavtalene som gjenstand for oppsigelse. Klager understreker at selskapet ikke i tilstrekkelig grad har godtgjort at avgjørelsen bygger på en saklig begrunnelse.     NordlysEnergi AS har ikke inngitt tilsvar i saken. I dokumentasjonen fremlagt av klager fastholder selskapet at oppsigelsen var i henhold til regelverket. Selskapet viser til at oppsigelsen ble sendt med 14 dagers skriftlig varsel og at avgjørelsen bygde på saklig grunn. NordlysEnergi AS hevdet i korrespondansen med klager at begrensede ressurser og manglende likviditet måtte anses som saklig grunn til oppsigelse.      Selskapet fremhever at nye bestillinger av avtaleproduktet i alle tilfeller måtte avvises grunnet selskapets manglende mulighet til å videreføre produktet.      Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om opphør av kraftleveringsavtale. Spørsmålet er om det innklagede selskapets oppsigelse av kraftleveringsavtalen er rettmessig overfor klager.    Nemnda bemerker innledningsvis at NordlysEnergi AS etter den muntlige behandlingen av saken har opphørt som kraftleverandør, og at selskapets kundeportefølje er overført til Kilden Kraft AS fra og med 1. mai 2024. Dette er likevel ikke til hinder for at nemnda fatter vedtak i saken, jf. nemndsavtalen av 2016 pkt. 1.3.    Nemnda legger til grunn at partene inngikk avtale om spotprisproduktet «WINTER IS COMING 2.0» med etterskuddsfakturering den 8. april 2022. Slik saken er opplyst ble det ikke avtalt noe opphørstidspunkt for avtalen.    Utgangspunktet etter standard kraftleveringsavtale § 5-4 første ledd er at kraftleveringsavtaler uten særskilt opphørsdato kan sies opp av hver av partene med 14 dagers skriftlig varsel. Kunden har etter bestemmelsen en ubetinget rett til å tre ut av avtalen. Dersom det er kraftleverandøren som sier opp avtalen, er det imidlertid krav om saklig grunn, jf. tredje ledd.    Slik saken er opplyst sa NordlysEnergi opp avtalen 16. september 2022. For at selskapets oppsigelse skal være gyldig, må den derfor ha saklig grunn, jf. § 5-4 tredje ledd. Selskapet har ikke inngitt tilsvar i saken. Ved den konkrete bedømmelsen av om det foreligger saklig grunn til oppsigelse, baserer nemnda seg derfor på klagers saksfremstilling.    Det kommer frem av korrespondansen mellom klager og NordlysEnergi at selskapet hevder å ha stått i en situasjon der markedsutviklingen har medført at det ikke lenger har vært i stand til å levere kraft til klager «og mange andre kunder». Slik nemnda forstår selskapets uttalelser til klager, hevder det å ha stått i en likviditetsrisiko i de avtalene der det er avtalt vilkår om etterskuddsfakturering, noe som har medført at selskapet ikke lenger har ansett det mulig å opprettholde disse kontraktene. Dette var bakgrunnen for oppsigelsen, ifølge selskapet.     Nemnda bemerker at kraftleverandøren har plikt etter standard kraftleveringsavtale § 4-1 til å levere kraft i henhold til kundens uttak. Dersom markedet utvikler seg i en retning som vanskeliggjør oppfyllelsen av forpliktelsen, er dette som det klare utgangspunkt noe kraftleverandøren bærer risikoen for. At det som følge av markedsutviklingen blir mer byrdefullt å opprettholde en kontrakt er ikke i seg selv saklig grunn til å si seg løst fra partsforpliktelsene. Manglende likviditet er et forhold som selskapet kontraktsrettslig har risikoen for, og er noe som derfor – i alle fall som det klare utgangspunktet – ikke kan utgjøre saklig grunn til å si opp avtalen etter § 5-4 tredje ledd.    Nemnda kan ikke se at NordlysEnergi har godtgjort at det foreligger saklig grunn til oppsigelse, slik at oppsigelsen var urettmessig og ikke kan gis virkning overfor klager. Rettsvirkningen er dermed at klager har hatt krav på kraftleveranse på de avtalte vilkår uten hensyn til oppsigelsen. Dette innebærer at klager – dersom den oppsagte avtalen var gunstigere enn den avtalen han gikk over på – vil kunne kreve sitt tap dekket av selskapet dersom de øvrige vilkår for dette er oppfylt. Saken ligger imidlertid ikke slik an at nemnda har grunnlag for å gå nærmere inn på de ytterligere spørsmål som dette reiser, herunder betydningen av overføringen av kundeporteføljen til Kilden Kraft AS fra og med 1. mai 2024.    Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 23. oktober 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om selskapets adgang til å gjennomføre endringer i klagers avtaleprodukt. Klager fastholdt avtalen med prisgaranti og bestred betalingsplikt for krav som oversteg pristaket. Han mente at selskapet ikke kunne gjennomføre endringen uten hans samtykke. NTE Marked AS fastholdt avtaleoverføringen med grunnlag i at avtalen ikke lenger ble tilbudt i klagers prisområde. Selskapet anførte at varslingsplikten i standardavtalen § 6 var overholdt. Klager ble enstemmig gitt medhold. NTE Marked AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.      Saken gjelder uenighet om selskapets adgang til å gjennomføre endringer i klagers avtaleprodukt.     Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 6.      Historikk:   27.09.2021 – Klager inngår spotprisavtale med pristak.    06.09.2022 – Klager blir varslet per e-post om at selskapet ikke lenger tilbyr avtaleproduktet han er oppført under.   01.10.2022 – Klager blir flyttet over på annen spotprisavtale.     Krav: Klager krever å bli satt tilbake på opprinnelig avtaleprodukt med prisgaranti.     Partenes anførsler:     Klager fastholder den opprinnelige avtalen med prisgaranti. Han hevder at selskapet har endret avtaleproduktet uten hans samtykke, og at endringen av den grunn ikke kan gis virkning. Klager anfører at vilkårsendringen var av vesentlig karakter og krevde uttrykkelig samtykke etter standardavtalen § 6 tredje ledd.    Klager mener at selskapet ikke kan begrunne endringen i egne økonomiske hensyn.    NTE Marked AS fastholder at endringen av avtalen var rettmessig. Selskapet viser til at avtaleproduktet som det ble inngått avtale om med klager i september 2021 ikke lenger ble tilbudt i hans prisområde (NO5).      Selskapet anfører at varslingsplikten i § 6 er overholdt.     Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om selskapets adgang til å gjennomføre endringer i klagers avtaleprodukt. Spørsmålet er om klager har krav på å bli fakturert i samsvar med prisvilkårene i den opprinnelige avtalen som inneholdt et pristak.    Adgangen til å endre vilkår i avtalen er regulert i standard kraftleveringsavtale § 6. Utgangspunktet er at kraftleverandøren kan foreta ensidige endringer i avtalens vilkår. Alle endringer – med unntak av løpende endringer i spotpris o.l. – skal imidlertid varsles kunden direkte, og endringene kan tidligst tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. Nemnda tilføyer at endringene i prisopplysningsforskriften § 22 – som fastsetter en varslingsplikt på minst 30 dager før endringer trer i kraft – ikke hadde tredd i kraft på tidspunktet for endringen i denne saken.     Ved vesentlige endringer i avtalen, kreves det imidlertid etter standardavtalen § 6 fjerde ledd at kunden gir sin uttrykkelige aksept til endringen. Dersom varsel er sendt og slik aksept ikke gis fra kunden, opphører avtalen når de varslede endringene trer i kraft.    Slik saken er opplyst har klager blitt overført fra et spotprodukt med pristak til et spotprodukt uten pristak. Fjerningen av prisgarantien er en endring av avtalen, og er altså noe selskapet plikter å varsle kunden om i samsvar med standardavtalen § 6. Nemnda anser videre at endringen i denne saken, som innebar at et avtalt pristak bortfaller, er å anse som en vesentlig endring av avtalen. Det er i denne saken opplyst at pristaket var på 58 øre/kWh i perioden 01.07.2022–30.09.2022. Selv om nivået for pristaket kan endres, vil overføring av kunden til et produkt uten en slik øvre prisbegrensning innebære en endring av sentrale trekk ved avtalen.   Det er i denne saken ikke fremlagt dokumentasjon for at NTE Marked har fulgt fremgangsmåten for varsling ved vesentlige endringer som angitt i standardavtalen § 6 fjerde ledd. Det er selskapet som har bevisbyrden for at det er varslet i samsvar med kraftleveringsavtalen. Nemnda legger derfor til grunn at endringen ikke er varslet i samsvar med fremgangsmåten i standardavtalen § 6 tredje ledd. Det følger av nemndas praksis at virkningen av at varslingsreglene ikke er fulgt, er at endringen ikke gis virkning. Klager har derfor krav på å bli fakturert som om endringen ikke har funnet sted frem til gyldig varsling er sendt fra selskapet. Dette innebærer at han har krav på å bli fakturert i samsvar med det pristaket som gjaldt inntil klager urettmessig ble overført til det nye produktet uten pristak.    Nemnda bemerker for øvrig at NTE Marked har gjort gjeldende at det aktuelle produktet med pristak ikke ble tilbudt til kunder utenfor prisområdet NO3. Nemnda kan ikke se at selskapet har godtgjort at denne begrensningen ble satt i den avtalen som ble inngått med klager.    Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.     VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 23. oktober 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for opphørsfaktura og vilkår for tilleggstjenesten «Lik Betaling». Klager bestred betalingsplikt for akkumulert underbalanse på «Lik Betaling»-konto. Hun viste til at selskapet hadde misligholdt sine avtaleforpliktelser ved ikke å foreta jevnlige justeringer av terminbeløpet. Klager anførte at selskapet måtte bære risikoen for tekniske feil hos dem selv. Selskapet opprettholdt kravet under henvisning til at fordringen gjaldt levert og forbrukt kraft. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.         Saken gjelder uenighet om sluttfakturering og vilkår for tilleggstjenesten «Lik Betaling».       Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2, 1-3 og 2-2.       Historikk:   22.09.2019–13.10.2022 – Avtaleforhold mellom partene.  22.09.2019–10.02.2022 – Tilleggstjenesten «Lik Betaling» løper.  20.01.2022 – Klagers terminbeløp oppjusteres fra kr 650 til kr 2550.  03.03.2022 – Klager mottar omtvistet opphørsfaktura.     Krav:  Klager bestrider opphørsfaktura på kr 7 587,78.       Partenes anførsler:       Klager bestrider opphørsfaktura med grunnlag i at hun aldri ble varslet om endringer i sitt strømforbruk eller om justeringer av terminbeløpet. Klager anfører at selskapet ikke har oppfylt sine forpliktelser etter avtalen ved at det ikke har foretatt jevnlige justeringer av terminbeløpet for å dekke det reelle kraftforbruket. Klager forklarer at hun inngikk avtale om «Lik Betaling» for å sikre forutsigbarhet. Hun mener at selskapets manglende justering av terminbeløpet, i alle tilfeller ikke har fylt dette formålet.     Klager anfører at selskapet må bære risikoen for manglende beregning av forbruk og for tekniske feil som ligger hos dem. Klager viser til lignende tilfeller og påberoper seg at hennes sak må behandles likt som de andre sakene om tilsvarende forhold. Hun viser til at også andre kunder har mottatt betydelige sluttoppgjørskrav på grunn av tekniske feil i selskapets system.      Klager hevder videre at hun har blitt fakturert for tilleggstjenester som hun aldri har samtykket til og viser til tjenestene «Grønt Valg» og «Maksprisgaranti». Hun peker på at disse aldri ble fjernet, til tross for at hun ble lovet dette over telefon.      Klager fremhever at hun har etterspurt kopi av kontrakten og at hun for øvrig har forsøkt å inngå minnelig ordning.      Fortum Strøm AS (tidligere Hafslund Strøm AS) fastholder sluttoppgjørskravet under henvisning til avtalevilkårene, og den reduksjon som er gjort i det beløpet klager skylder. Selskapet mener at klager er forpliktet av avtalen, og at det ikke foreligger grunnlag for å frita henne fra betalingsforpliktelsen. Selskapet viser til at kravet reflekterer strøm som er levert og forbrukt.           Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om avtalevilkår og sluttavregning etter tilleggstjenesten «Lik Betaling». Spørsmålet er om klager har betalingsplikt for opphørsfakturaen.    Innklagede selskap omtales i det følgende som Fortum Strøm AS, selv om det var Hafslund Strøm AS som var klagers strømleverandør i klageperioden.    Det er ubestridt at partene – i tillegg til selve kraftleveringsavtalen – inngikk avtale om   tilleggsproduktet «Lik Betaling». Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret.  De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot «Lik Betaling»-kontoen. Kontoen kan derfor ha negativ eller positiv saldo avhengig av om de løpende betalingene har dekket strømkostnadene på samme tidspunkt. Dersom innbetalingene over tid ikke settes i samsvar med kundens strømkostnader, opparbeides det en gjeld for kunden. Dersom strømleveransen og/eller betalingstjenesten avsluttes, faktureres kunden for den eventuelle underbalansen.     Nemnda bemerker at den ut fra sin erfaring med klagesaker har inntrykk av at   betalingstjenesten kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det   faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre   til at RME (Reguleringsmyndigheten for energi i NVE) høsten 2020 påla en rekke selskaper,   deriblant Fortum Strøm AS, å avvikle denne tjenesten, som følge av at RME mener tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Fristen for Fortum Strøm til å avvikle   tjenesten ble av RME satt til 31. desember 2020. Fortum Strøm påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda viser også til Oslo tingretts dom og kjennelse (TOSL-2021-172719) der retten kom til at blant annet Fortum Strøm AS’ krav om at Energiklagenemndas vedtak skulle kjennes ugyldig, ikke ble tatt til følge.     Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortum Strøm AS’ ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket.    Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil   ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved   faktureringsfeil, med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves   dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for,   og kunden var i aktsom god tro. Nemnda har i sin praksis gitt reglene om faktureringsfeil   analogisk anvendelse der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en   betalingstjeneste som «Lik Betaling», slik at forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale. I tillegg har nemnda vurdert om det er grunnlag for justering av skyldig restbeløp ut fra en betraktning om at selskapet ikke har oppfylt produktet som forutsatt, det vil si at fakturabeløpet ikke ble justert på en måte som var egnet til å dekke strømkostnaden.    Nemnda legger til grunn at Fortum Strøm lot klagers månedlige terminbeløp stå uendret på kr 650 i perioden mellom oktober 2019 og desember 2021. Til tross for at klager foretok alle innbetalinger i henhold til avtalen, opparbeidet klager seg en høy negativ saldo i denne perioden. Slik saken er opplyst av Fortum Strøm AS, har ikke nemnda holdepunkter for å legge til grunn at klager ble kjent med dette forholdet før hun den 20. januar 2022 fikk opplyst på telefon fra Fortum Strøm AS at underbalansen beløp seg til kr 8852. Den 21. januar 2022 skal beløpet på telefon ha blitt opplyst å ha blitt oppjustert til kr 10 628, men Fortum Strøm AS har senere godskrevet klager med et beløp på kr 2656,25.   At den negative saldoen har økt til tross for jevnlige innbetalinger av fastsatt månedsbeløp, indikerer med all tydelighet for nemnda at terminbeløpet var satt for lavt. Fortum Strøm AS har på denne bakgrunn hatt oppfordring til å foreta regelmessige justeringer av beløpet, slik det også er forpliktet til etter avtalen, og slik det dessuten fremgår av fakturaene at det skal. Når Fortum Strøm AS gjennom hele avtalens løpetid ikke har foretatt seg noe for å bringe terminbeløpet i henhold til de reelle kraftkostnadene over tid, enn mindre å regulere terminbeløpet i det hele tatt, har ikke selskapet oppfylt produktet som forutsatt. Nemnda finner det derfor klart at det foreligger feil som skyldes forhold hos kraftleverandøren.    Nemnda legger videre til grunn at klager har vært i god tro om den negative saldoen, og vurderer videre den gode troen som aktsom. Nemnda legger her avgjørende vekt på at det – slik saken er opplyst av Fortum Strøm AS – ikke er holdepunkter for at klager har hatt oppfordring til å reagere på noen negativ saldo før hun ble opplyst om denne den 20. januar 2022. Slik saken er opplyst for nemnda, er det ingen holdepunkter for at underbalansen fremgikk av fakturaene før faktura 25.01.2022. Nemnda bemerker at klager har vært oppført på avtale om AvtaleGiro, men dette har likevel ikke hatt betydning for nemndas bedømmelse av saken. Selv om betalingstjenester som «Lik Betaling» i kombinasjon med AvtaleGiro kan medføre store underbalanser, plikter den enkelte kunde å føre tilsyn med sitt forbruk. Slik nemnda bedømmer forholdene i saken, foreligger det likevel ikke forhold som tilsier at klager på et tidligere tidspunkt enn den 20. januar 2022 ble brakt ut av sin aktsomme gode tro.    Under henvisning til standard kraftleveringsavtale § 2-2 finner nemnda derfor at opphørskravet bør ettergis i sin helhet, med unntak av det som gjelder forbrukt strøm for februar 2022 frem til avtalens opphør. Etter dette er det heller ikke nødvendig for nemnda å ta stilling til om kravet uansett bør nedsettes eller frafalles fordi produktet ikke har fungert som forutsatt etter avtalen. Klager har følgelig ikke betalingsplikt for det omtvistede kravet.    Klager har videre bestridt at hun har samtykket til tilleggstjenestene «Grønt Valg» og «Maksprisgaranti». Fortum Strøm AS har ikke – til tross for uttrykkelig oppfordring til det – fremlagt dokumentasjon på at det er inngått bindende avtale mellom partene om disse tjenestene. Når dette er situasjonen, må bevisbyrden for at slik avtale er inngått gå utover Fortum Strøm AS. Slik nemnda ser det, bør derfor klager heller ikke ha betalingsplikt for disse tjenestene, og belastninger for disse tjenestene bør derfor godskrives klager som del i sluttavregningen.    Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 22. september 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for etterfaktureringskrav. Kravet hadde bakgrunn i manglende kommunikasjon med klagers strømmåler. Klager bestred at hun hadde betalingsplikt for etterfaktureringskravet med grunnlag i at hun ikke kunne lastes for feil ved måleutstyret. Hun hevdet at hun hadde vært i aktsom god tro om forholdet og at hun ikke hadde hatt noen oppfordring til å reagere på betalingskravenes størrelse. Lnett AS opprettholdt kravet under henvisning til at vilkårene i standard nettleieavtale § 5-4 måtte anses oppfylt. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Lnett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.         Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for etterfaktureringskrav.       Regelverk: Standard nettleieavtale §§ 5-4 og 6-5.       Historikk:    24.10.2019 – Nettselskapet mister kontakt med klagers strømmåler.   24.10.2019–02.05.2022 – Klager avregnes med grunnlag i stipulert forbruk.  16.03.2021 – Selskapet oppretter ordre for målerbytte. Klager blir varslet om dette to ganger.   02.2022 – Klager legger merke til at fakturaene er blitt mindre.   05.2022 – Klager mottar faktura på 0 kr og tar kontakt med innklagede.   02.05.2022 – Klagers strømmåler blir byttet ut. Måler blir avlest og målerstand registrert.   15.05.2022 – Klager mottar omtvistet etterfaktureringskrav.      Krav:  Klager bestrider etterfaktureringskravet i sin helhet.       Partenes anførsler:      Klager hevder at selskapet ikke har hjemmel for å utstede etterfaktureringskravet. Hun viser til at hun ikke ble avregnet korrekt som følge av system- og kommunikasjonsfeil hos selskapet. Klager mener at selskapet må bære risikoen for feil på deres side.      Klager anfører at hun har vært i aktsom god tro. Hun hevder at betalingskravene har samsvart med det reelle forbruket og at hun ikke har hatt noen oppfordring til å reagere på fakturaenes størrelse. Klager viser til at hun tok kontakt med selskapet da hun mottok faktura på 0 kr.      Klager hevder at hun ikke har mottatt varsel eller informasjon fra selskapet om at det forelå feil ved strømmålers kommunikasjonsdel.     Lnett AS opprettholder etterbetalingskravet under henvisning til at tjenesten er levert og forbrukt. Selskapet understreker at strømmålerens ødelagte kommunikasjonsdel nødvendiggjorde stipulering av kraftforbruket, men at det ikke fritar kunden fra betalingsplikt.     Selskapet viser til standardavtalen § 5-4 og anfører at vilkårene for å rette etterbetalingskrav mot klager er oppfylt. Klager kan etter selskapets syn ikke anses å ha vært i aktsom god tro. Lnett AS underbygger påstanden med å vise til at det på fakturaene er uttrykkelig opplyst om at forbruket er stipulert. Videre peker selskapet på at klager mottok to SMS-varsel om at forbruket ble stipulert som følge av manglende kontakt med strømmåler.      Lnett AS anfører at klager kan etterfaktureres for krav som strekker seg tre år tilbake i tid, jf. foreldelseslovens alminnelige frist. Selskapet understreker at avregningsforskriftens begrensning i § 6-14 ikke kan gis tilbakevirkende kraft.         Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for etterfaktureringskrav. Spørsmålet for nemnda er   om klager er forpliktet til å betale det omtvistede kravet.    Nemnda legger til grunn at nettselskapet mistet kontakt med klagers måler den 24. oktober 2019, og at forbruket ble stipulert fra dette tidspunktet. Utgangspunktet etter standard nettleieavtale § 5-4 om «Feil ved måleutstyr» er at nettselskapet kan stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil ved måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet likevel ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende følger det av § 6-5 om «Avregningsfeil» at nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.     I denne saken har fjernavlesningsmåleren i anlegget ikke fungert slik den skulle. De reelle   måleverdiene har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets eget kunde- og   faktureringssystem, og innmeldt til klagers kraftleverandør gjennom Elhub. I stedet har for lave stipulerte verdier blitt registrert og innmeldt. Denne feilen kan tilskrives nettselskapet.     Spørsmålet etter standard nettleieavtale § 5-4 og § 6-5 er derfor om klager har vært i aktsom   god tro, herunder om hun burde ha oppdaget at hun ble fakturert for mindre enn reelt forbruk.    Nemnda legger til grunn at klager var i god tro om at hun ble fakturert for mindre enn sitt reelle forbruk inntil hun i mai 2022 mottok faktura på 0 kr og tok kontakt med netteier. Spørsmålet som nemnda må ta stilling til er om den gode troen for denne perioden kan betegnes som aktsom.    Lnett AS har under saksforberedelsen fremholdt at det fremgikk av fakturaer utstedt i perioden mellom oktober 2020 og mai 2022 at klagers forbruk var stipulert, og at hun derfor burde vært klar over at hun ikke nødvendigvis ble fakturert etter sitt reelle forbruk. Nemnda bemerker til dette at nettleien har vært gjennomfakturert sammen med faktura for leveranse av kraft fra klagers kraftleverandør, NorgesEnergi AS. Fordi nettleien og kraftforbruket samles i én faktura ved gjennomfakturering fra kraftselskapet, opplyses kunden uttrykkelig om at nettleiefakturaen ikke skal betales, samtidig som kunden regelmessig ikke mottar kopi av nettleiefakturaen. Det reiser spørsmålet om nettkundens aktsomhetsplikt strekker seg så langt som til at kunden er forpliktet til å sette seg inn i nettleiefakturaene, selv om de ikke skal betales. Nemnda mener dette spørsmålet volder noe tvil, men har likevel konkludert med at klager også i en slik situasjon må forventes å gjøre seg kjent med det som fremgår av nettleiefakturaene. Gjennomfakturering er en praktisk enklere løsning for forbrukeren, men nemnda kan ikke se at denne ordningen kan få betydning for hva kunden må forventes å gjøre seg kjent med i tilknytning til en bedømmelse av om en uvitenhet er aktsom.    At forbruket er stipulert, innebærer imidlertid ikke i seg selv av stipuleringen nødvendigvis er for lav. Tvert imot skal stipuleringen legges så nært forventet forbruk som mulig, I denne saken bemerker nemnda at klager i starten av stipuleringsperioden – rundt årsskiftet 2019/2020 – hadde et stipulert forbruk på ca. 600 kWh, mens faktisk forbruk ifølge Lnett AS lå temmelig jevnt på rundt 1100 kWh. Klager overtok boligen med den aktuelle måleren fra og med 1. november 2019 og har dermed kun fått sitt forbruk stipulert, uten selv å ha noe faktisk forbrukstall å sammenlikne med. Det faktiske forbruket i perioden kjente klager ikke til, samtidig som det stipulerte forbruket altså utgjør noe over 50 % av det faktiske forbruket. Ut fra en konkret vurdering finner nemnda det usikkert om det at forbruket ble stipulert derfor i seg selv tilsier at klager ikke var i aktsom god tro. Det at de stipulerte verdiene ikke endret seg nevneverdig gjennom året 2020 og 2021 innebar likevel at klager etter nemndas syn på et tidspunkt fikk oppfordring til å undersøke om de stipulerte verdiene var for lave.    Selskapet har videre fremholdt at klager ved to anledninger mottok SMS-varsel om at forbruket hennes ble stipulert. Slik saken er opplyst kan ikke nemnda se at dette er nærmere underbygd, og bevisusikkerheten på dette punktet må derfor gå utover selskapet.    Etter en konkret vurdering finner nemnda at klager i alle fall for en del av stipuleringsperioden må anses å ha vært i aktsom god tro om at hun ble fakturert for mindre enn sitt reelle forbruk. Nemnda har ikke grunnlag for å konstatere nøyaktig når klager kan sies å ha blitt brakt ut av sin aktsomme gode tro. Som en skjønnsmessig og rimelig løsning i dette tilfellet mener nemnda derfor at halvparten av det samlede kravet bør frafalles.    Lnett AS har vist til at selskapet har rett til å korrigere forbruket for store deler av stipuleringsperioden, ettersom avregningsforskriften § 6-14 først trådte i kraft 01.07.2021 og ikke fikk tilbakevirkende kraft. Bestemmelsen hadde slik ordlyd da den ble innført:    § 6-14. Asymmetrisk oppgjør for nettselskap     Nettselskapet har ikke rett til oppgjør fra sluttbruker eller kraftleverandør dersom korreksjon av måleverdier for målepunkter med intervallavregning foretas senere enn seks måneder etter driftsdøgnet    Lnett har med bakgrunn i bestemmelsen korrigert klagers forbruk fra og med 1. november 2019 til 30. juni 2021, og fra og med 25. oktober 2021 som var seks måneder før kravet ble fremsatt. Forbruket fra 1. juli 2021 til og med 24. oktober 2021 er derimot ikke korrigert under henvisning til bestemmelsen.    Nemnda er ikke enig i Lnett AS’ syn. Nemnda kan ikke se at det er gitt noen overgangsbestemmelser for § 6-14 som belyser spørsmålet. Nemnda bemerker at avregningsforskriften § 6-14 tar utgangspunkt i tidspunktet for korreksjonen. Dette tilsier at tilbakevirkningsspørsmålet må vurderes ut fra tidspunktet for denne handlingen, ikke ut fra hvilke terminer som handlingen kunne omfatte og som begrenses ved innføringen av § 6-14. Da korreksjonen ble foretatt i denne saken, hadde forskriften tredd i kraft. Dette tilsier at Lnett på dette tidspunktet ikke hadde adgang til å treffe korreksjonsbeslutning for mer enn seks måneder tilbake i tid, uten hensyn til om stipuleringsperioden var lengre enn dette.   Dermed er Lnetts adgang til å kreve betaling for merforbruk etter korrigeringen begrenset til merforbruket fra 25. oktober 2021, jf. selskapets oppsett. Lnett har ikke adgang til å kreve betaling for merforbruk frem til og med 24. oktober 2021.    Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis delvis medhold.    Oslo, 22. september 2023       Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge                                                                                                               Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for faktureringskrav. Klager hevdet at hun hadde blitt overfakturert som følge av at nettselskapet hadde lagt til grunn andre målerverdier enn dem hun hadde avlest. Hun anførte at selskapet hadde anvendt feil konstant ved avregningen. Klager anførte at hun ble dobbeltfakturert for nettleie i perioden mellom 1. juni 2020 og 1. september 2022. BKK AS opprettholdt betalingskravet under henvisning til at klagers forbruk var blitt stipulert som følge av manglende kommunikasjon med måler. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. BKK AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.         Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for faktureringskrav.       Regelverk: Standard nettleieavtale §§ 5-2, 5-4 og 6-5.       Historikk:   01.06.2020–01.09.2022 – Klager anfører at hun er overfakturert for nettleie i hele denne perioden.  29.03.2021 – Siste reelle avlesning på klagers strømmåler. Anlegget var før dette tidspunktet timesmålt. Nettselskapet mister kontakt med strømmåler.   29.03.2021 – Klager avregnes med grunnlag i stipulert forbruk.   05.09.2022 – Klager mottar faktura for perioden 01.06.2020 til 01.09.2022 som er basert på klagers egne avlesninger. Faktura bestrides av klager.      Krav:  Klager bestrider faktureringskrav for nettleie for perioden 01.06.2020–01.09.2022 og krever tilbakebetalt det beløpet hun mener er overfakturert gjennom hele avtaleperioden.       Partenes anførsler:       Klager hevder at BKK AS har drevet bevisst overfakturering og at hun har krav på å få tilbakebetalt det beløpet som overstiger hennes reelle forbruk. Hun viser til at selskapet har lagt til grunn et forbruk som ligger langt høyere enn det egne målinger gir anvisning på og peker på egen dokumentasjon av forbruket. Helt konkret anfører klager at det er overfakturert 6000 kWh fordi det er benyttet feil konstant.       Klager stiller seg uforstående til selskapets påstand om manglende kontakt med strømmåler. Hun viser til at selskapet har foretatt målinger av høyeste forbrukstime og mener at dette er uforenlig med manglende kontakt.    Klager bestrider faktura av 05.09.2022 under henvisning til at hun allerede har betalt nettleie for den aktuelle perioden. Hun krever at det utstedes kreditnota.    Klager mener at også Kraftriket AS er innklaget i klagesaken.           BKK AS viser til at klager har vært avregnet med grunnlag i stipulert kraftforbruk. Selskapet peker på at det mistet kommunikasjonen med klagers måler etter 29.03.2021 og at feilen ikke ble utbedret i påvente av installasjon av AMS-måler. Selskapet viser til at måler måtte byttes for å besørge korrekt avregning.       BKK AS peker videre på at klager har motsatt seg installasjon av AMS-måler, og at hun derfor er pliktig å betale gebyr for manuell avlesning. Selskapet viser til at klager ikke har fremlagt opplysninger som gir henne grunn til å motsette seg AMS-installasjon. Videre oppfordrer selskapet klager til å sende inn månedlige avlesninger for å sikre korrekt avregning.      BKK AS fastholder faktureringskravet og viser til at den reviderte avregningen som den omtvistede fakturaen bygger på, er basert på klagers egne avlesninger. Selskapet peker på at klagers forbruk skal beregnes ved bruk av en konstant på 80 sammen med avlesningsverdiene, og at klager utregner eget forbruk feil.   Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for faktureringskrav. Spørsmålet er om klager er forpliktet til å betale omtvistede fordringer.    Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klagers forbruk opprinnelig ble stipulert etter at netteier mistet kontakt med strømmåleren den 29. mars 2021.     Etter standard nettleieavtale § 5-4 om «Feil ved måleutstyr» kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet imidlertid ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende følger det av standard nettleieavtale § 6-5 om «Avregningsfeil» at nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.      Nemnda legger til grunn at BKK AS mistet kontakt med klagers måler 29. mars 2021 og at måleverdier derfor ikke har blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem fra dette tidspunktet av. Det forhold at BKK AS ikke fikk opprettholdt kommunikasjon med måleren, er som utgangspunkt en feil ved måleren som tilskrives nettselskapet etter standard kraftleveringsavtale § 5-4.     Spørsmålet er derfor om klager har vært i aktsom god tro om målerfeilen. BKK AS har fremlagt fakturaer for perioden før og etter at BKK AS mistet kontakt med måleren. Av faktura 04.04.2020 fremgår det at avlesningsmåte er «BKK», det vil si at selskapet har avlest forbruket. Av faktura 09.10.22 fremgår det at avlesningsmåte er «stipulert». Selv om denne fakturaen er etter at uenigheten med klager startet, legger nemnda basert på disse eksemplene til grunn at spesifikasjonen av avlesningsmåte ble endret til «stipulert» etter at man mistet kontakt med måleren. Nemnda kan derfor ikke se at klager var i aktsom god tro om at det var inntruffet en målerfeil i form av tapt kontakt med måleren. Nemnda har sett hen til at klager i hele eller deler av perioden fikk nettleien gjennomfakturert gjennom kraftleverandør, men kan ikke se at dette får betydning for vurderingen av klagers aktsomme gode tro.    Klager har bestridt forbrukstallet som ligger til grunn for etterfaktureringen fra BKK AS.    Nemnda påpeker at for kunder med høyt kraftforbruk blir det installert måler med transformator, for å gjøre om høye strømmer til et nivå som måleren er i stand til å måle. Klager har over tid hatt et årsforbruk på 70 000–80 000 kWh, og hos denne kunden har det derfor vært installert måler med transformator. I en slik situasjon må de avleste verdiene deretter ganges opp med en fastsatt faktor for å vise det reelle forbruket. I dette tilfellet er denne faktoren 80 (betegnet som «konstant»), som følge av at måleren har 400/5A strømtrafoer. Slik selskapet har opplyst innebærer dette at hvis det for eksempel går 400A gjennom anlegget, går det strøm på 5A gjennom måleren. Forholdstallet mellom målt forbruk og faktisk forbruk er da 1:80, og målt forbruk må ganges med 80 for å reflektere faktisk forbruk.   Klager har i denne saken anført at BKK AS har lagt til grunn uriktig faktor ved avregningen, og dermed har beregnet et for høyt forbruk. Nemnda kan ikke se at denne påstanden er nærmere underbygd. Slik nemnda ser på saken, legger den til grunn at selskapets utregning er riktig, og at klager bruker feil metode ved utregningen av eget forbruk.    Nemnda peker videre på at klagers forbruk i perioden mellom 1. juni 2020 og 1. september 2022 er blitt korrigert i henhold til de avlesningene BKK AS har mottatt av klager, og at det dermed er klagers egne avlesninger – justert for riktig bruk av konstant – som har dannet grunnlag for etterfaktureringen for nettleie som den omtvistede fakturaen gjelder.     Etter nemndas syn er det derfor ikke godtgjort at det foreligger noen feil ved den beregningen av forbruk som ligger til grunn for BKK AS’ etterfakturering av klager, slik dette forbruket har kommet til uttrykk i selskapets faktura 052394736. Klager har etter dette betalingsplikt med grunnlag i det forbruket som fakturaen gir uttrykk for.     Når det gjelder hvilket beløp klager skal betale, viser nemnda til at det av fremlagt korrespondanse mellom klager og BKK AS fremgår enkelte ytterligere poster som mellomværendet skal justeres for. Nemnda har ikke grunnlag for å ta stilling til disse, og tar derfor ikke stilling til klagers skyldige beløp.    Klager har gjort gjeldende at klagen også retter seg mot Kraftriket AS, og mellomværendet med dem. Med grunnlag i vurderingen knyttet til beregningen av klagers forbruk over, kan ikke nemnda se at det er godtgjort at faktureringen fra Kraftriket AS bygger på noen feil når det gjelder forbruket, jf. standard kraftleveringsavtale § 2-2. I samsvar med standard kraftleveringsavtale § 2-3 og nemndas praksis er det uansett netteier som gjøres til innklaget i saker som reiser slike spørsmål. Når det gjelder innvendingene til de nærmere mellomværender mellom klager og Kraftriket AS, finner nemnda i likhet med hva som gjelder mellomværendet med BKK AS at saken ikke er tilstrekkelig opplyst til å ta stilling til dette.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis ikke medhold.    Oslo, 22. september 2023  Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Lars Lima, Fornybar Norge                                                                                                     Elklagenemndas vedtak er rådgivende.