Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager avviste fakturerte krav. Klager hevdet at selskapet hadde opprettet et kundeforhold uten hans samtykke. Bærum Energiomsetning AS hevdet at det forholdt seg til inngått avtale. Selskapet anførte at det var 12 måneder bindingstid i avtalen. Bærum Energiomsetning AS opprettholdt fakturerte krav. Klager ble gitt medhold under dissens om rettsvirkningene. Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om avtalevilkår. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2. Historikk: 08.04.21 – Avtale inngås ved SMS etter uanmodet telefonsalg. 09.06.21 – Klager krever seg løst fra avtalen. Krav: Klager avviser fakturerte krav. Partenes anførsler:   Klager anfører at han ble presset til å inngå en avtale med Bærum Energiomsetning AS.    Klager anfører at han gjentatte ganger har informert selskapet om at han ikke ønsket å inngå en avtale. Klager hevder at selskapet opprettet et kundeforhold uten hans samtykke.    Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.    Klager avviser fakturerte krav og krever at fakturaene annulleres.    Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått avtale med klager den 08.04.21.   Bærum Energiomsetning hevder at selskapet forholder seg til den skriftlige avtalen som er bekreftet per SMS. SMS-en fra selskapet inneholdt lenke til avtale og vilkår. Det påpekes at det er skriftlig informert om hvordan produktet faktureres, bindingstid/oppsigelsestid og konsekvenser av brudd på avtalen. Etter avtalen hadde forbruker 14 dager på å kansellere avtalen ved å benytte seg av angreretten. Selskapet påpeker at det ikke har mottatt slik erklæring.    Bærum Energiomsetning anfører at det er 12 måneder bindingstid i avtalen.    Bærum Energiomsetning opprettholder alle fakturerte krav, herunder bruddgebyr. Selskapet har i e-post 15.03.23 til nemnda likevel foreslått som minnelig løsning at 50 % av bruddgebyret krediteres klager.  Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår knyttet til uanmodet telefonsalg.     Nemnda bemerker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både før og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Angrerettloven § 8 første ledd stiller krav om en rekke opplysninger som skal gis på en «på en klar og forståelig måte» før avtalen inngås.   Videre fastsetter angrerettloven § 10 at før det blir inngått en avtale som følge av at den næringsdrivende uanmodet har fremsatt et tilbud på telefon, skal den næringsdrivende bekrefte tilbudet skriftlig på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Det fremgår av bestemmelsen at forbrukeren ikke blir bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i bekreftelsen nevnt i første punktum.  Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningspliktene er oppfylt, jf. angrerettloven § 7.   Det fremgår videre at angrerettloven § 21 første til tredje ledd lest i sammenheng at angrefristen på 14 dager ikke starter å løpe før selskapet har gitt opplysninger om at det foreligger angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten, jf. angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Angrefristen utløper imidlertid senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen.  I denne saken er det uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på 57,3 øre/kWh og et månedsgebyr på kr 49 per målepunkt, samt at avtalen har 36 måneders varighet. For øvrig er det i meldingen tilsynelatende lenket til avtalevilkårene, men det lar seg ikke ut fra dokumentasjonen etterprøve hva lenken viser til.    Nemnda kan verken se at Bærum Energiomsetning har godtgjort at det er gitt slike opplysninger til kunden før avtaleinngåelsen som følger av angrerettloven § 8 første ledd, blant annet ikke bokstav h, eller at Bærum Energiomsetning har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10. Nemnda bemerker at det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig. Nemnda kan for øvrig heller ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at kravet i angrerettloven § 10 om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt.  Konsekvensen av bruddene på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått og at kunden i ethvert tilfelle har sin angrerett i behold siden angrefristen ikke er utløpt. Avtalen ble inngått 8. april 2021 og kunden ga senest i e-posten 9. juni 2021 klart uttrykk for at han ville gå fra avtalen. Nemnda legger i denne saken til grunn at kunden må anses å ha utøvd sin angrerett senest ved e-posten 9. juni 2021, idet dette anses som en tilstrekkelig utvetydig erklæring om at hun vil gå fra avtaleforholdet, jf. angrerettloven § 20 andre ledd. Det kreves ikke at kunden uttrykkelig påberoper angreretten.       Når det gjelder rettsvirkningen av utøvelsen av angreretten, mener nemnda at dette innebærer at kundens ansvar for å stå i avtalen ut bindingstiden og for å betale bruddgebyr bortfaller i sin helhet, ikke bare delvis slik selskapet har tilbudt som minnelig løsning.  Så langt gjelder kundens betalingsplikt for kraft som var levert og forbrukt på tidspunktet da avtalen opphørte, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall, i samsvar med det som blant annet fremgår av sak 22-054 og sak 22-200.    Nemndas flertall, lederen med dobbeltstemme samt forbrukernes representant, mener at klager er fritatt fra sin plikt til å betale for strøm som er forbrukt, men ikke betalt da avtalen opphørte, både per kWh og månedsavgifter og andre kostnader. Flertallet mener videre at klager har krav på tilbakebetaling av alle betalinger klager har foretatt for leverte tjenester, herunder for strøm, i avtaleforholdet. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet. Flertallet viser til flertallets votum i sak 22-054 og sak 22-200.   Nemndas mindretall, bransjerepresentantene, kan ikke se at det er grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken, og viser til mindretallets votum i sak 22-054 og sak 22-200. Dette innebærer at kunden skal betale for strøm som er forbrukt, samt at kunden ikke har krav på tilbakeføring av betalinger som er foretatt i avtaleforholdet knyttet til strøm som er levert og forbrukt.   I samsvar med bemerkningene foran og flertallets syn, har nemnda derfor kommet til at klagen tas til følge. Klager har ikke betalingsplikt for bruddgebyr og for strøm som Bærum Energiomsetning AS har levert, men kunden ikke har betalt, og videre at klager har krav på å få alle beløp som er betalt i avtaleforholdet tilbakeført med tillegg av forsinkelsesrenter.     VEDTAK   Klager gis medhold.    Oslo, 20. mars 2023  Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager hevdet at avtalen med Bærum Energiomsetning AS var ugyldig og avviste fakturert krav. Klager hevdet at det ble inngått avtale med Bærum Energiomsetning AS uten hans samtykke og at han ble presset til å akseptere tilbudet. Bærum Energiomsetning AS anførte at det ble inngått avtale med klager og strømleveransen startet fra 22.04.22 og opphørte 27.04.22. Bærum Energiomsetning AS opprettholdt først fakturert krav, men har senere frafalt det. Klager ble enstemmig gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk:   06.04.22 – Avtale inngått ved SMS etter uanmodet telefonsalg.   27.04.22 – Kundeforhold avsluttet.     Krav: Klager hevder at avtalen med Bærum Energiomsetning AS er ugyldig og avviser fakturert krav.  Partenes anførsler:  Klager hevder at avtalen med Bærum Energiomsetning AS er ugyldig og avviser fakturert krav. Klager viser til at vedkommende ble oppringt av Bærum Energiomsetning AS. Klager hevder at Bærum Energiomsetning AS ga opplysninger om at de var en annen strømleverandør og at klager ble villedet til å inngå en avtale med selskapet. Klager hevder at det ble inngått avtale med Bærum Energiomsetning AS uten klagers samtykke og at klager ble lurt til å akseptere tilbudet. Klager viser blant annet til språkvansker. Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager hevder at selskapet har drevet villedende markedsføring.   Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått avtale med klager den 06.04.22. Strømleveransen startet 22.04.22 og opphørte 27.04.22.   Bærum Energiomsetning anfører at gyldig avtale ble inngått via SMS og bekreftelse på SMS. SMS-en fra selskapet inneholder lenke til avtale og vilkår. Det påpekes at det er skriftlig informert om hvordan produktet faktureres, bindingstid/oppsigelsestid og konsekvenser av brudd på avtalen.    Bærum Energiomsetning har overfor nemnda først gitt uttrykk for at de opprettholder fakturert krav, men har i e-post 15.03.23 opplyst at de har annullert utestående faktura.     Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår. Nemnda bemerker innledningsvis at innklagede har annullert den utestående fakturaen. Nemnda legger til grunn at dette innebærer at selskapet har frafalt alle krav mot klager. Som følge av at klager ikke har bekreftet dette, tas saken likevel til realitetsavgjørelse. Angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både før og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Angrerettloven § 8 første ledd stiller krav om en rekke opplysninger som skal gis på en «på en klar og forståelig måte» før avtalen inngås. Videre fastsetter angrerettloven § 10 at før det blir inngått en avtale som følge av at den næringsdrivende uanmodet har fremsatt et tilbud på telefon, skal den næringsdrivende bekrefte tilbudet skriftlig på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Det fremgår av bestemmelsen at forbrukeren ikke blir bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i bekreftelsen nevnt i første punktum. Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningspliktene er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Det fremgår videre at angrerettloven § 21 første til tredje ledd lest i sammenheng at angrefristen på 14 dager ikke starter å løpe før selskapet har gitt opplysninger om at det foreligger angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten, jf. angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Angrefristen utløper imidlertid senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen. I denne saken er det uomtvistet at klager mottok en SMS-melding der det fremgår at strømavtalen har en pris på kr 69 per måler/måned og 12 måneders bindingstid og fastprisperioder som begynte første gang i fjerde kvartal 2022. Den fremlagte SMS-en er ufullstendig. Nemnda finner det ikke godtgjort at det er gjort mer enn å lenke til avtalevilkårene, og det lar seg uansett ikke verifisere hvilke avtalevilkår det eventuelt er lenket til.  Nemnda kan verken se at Bærum Energiomsetning har godtgjort at det er gitt slike opplysninger til kunden før avtaleinngåelsen som følger av angrerettloven § 8 første ledd, blant annet ikke bokstav h, eller at Bærum Energiomsetning har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10. Nemnda bemerker at det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet heller ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig. Nemnda bemerker videre at selskapet ikke har bestridt klagers opplysning om at hun måtte svare «ja» på den aktuelle SMS-en før samtalen var avsluttet. Nemnda kan heller ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at kravet i angrerettloven § 10 om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. Konsekvensen av bruddene på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått og at klager i ethvert tilfelle hadde sin angrerett i behold siden angrefristen ikke er utløpt. Avtalen ble avsluttet av klager kun noen uker etter at avtalen ble inngått. Nemnda legger i denne saken til grunn at kunden må anses å ha utøvd sin angrerett da klager sa opp avtaleforholdet, idet dette anses som en tilstrekkelig utvetydig erklæring om at kunden vil gå fra avtaleforholdet, jf. angrerettloven § 20 andre ledd. Det kreves ikke at kunden uttrykkelig påberoper angreretten. Når det gjelder rettsvirkningene av utøvelsen av angreretten, legger nemnda til grunn på basis av den korte avtaleperioden og selskapets opplysning i e-post til nemnda i mars 2023, at selskapet har frafalt alle krav mot kunden, og at kunden heller ikke har foretatt noen betalinger som det eventuelt er aktuelt for selskapet å tilbakeføre. Etter dette tas klagen til følge.   VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 20. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Fornybar Norge Lars Lima, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager hevdet at avtalen med Bærum Energiomsetning AS var ugyldig og avviste fakturert krav. Klager hevdet at hun ble lurt til å inngå en avtale med Bærum Energiomsetning AS. Bærum Energiomsetning AS viste til at det ble inngått avtale med klager og strømleveransen startet 27.04.2022 og opphørte 29.04.2022. Bærum Energiomsetning AS anførte at bruddgebyret var i henhold til inngått avtale og påpekte at det var informert om det per SMS. Bærum Energiomsetning AS opprettholdt krav om bruddgebyr. Klager ble enstemmig gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om avtalevilkår. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.   Historikk: 11.04.2022 – Kundeforhold opprettet. 28.04.2022 – Kundeforhold avsluttet. Krav: Klager hevder at avtalen med Bærum Energiomsetning AS er ugyldig og avviser fakturert krav. Partenes anførsler: Klager ble oppringt av Bærum Energiomsetning AS. Klager anfører at det ble opplyst at det var nettselskapet som tok kontakt om nettleie og at det ville bli rimeligere nettleie for alle kundene. Klager påpeker at det ikke ble opplyst at klager ville bli flyttet fra daværende leverandør Fjordkraft AS til Bærum Energiomsetning AS. Klager anfører at hun mottok en velkomstmelding to uker etter salgssamtalen hvor det ble informert at angrefristen var gått ut. Klager hevder at avtalen med Bærum Energiomsetning AS er ugyldig og avviser fakturert krav. Klager hevder at hun ble lurt til å inngå en avtale med Bærum Energiomsetning AS. Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått avtale med klager den 11.04.2022. Strømleveransen startet 27.04.2022 og opphørte 29.04.2022.  Bærum Energiomsetning anfører at selskapet foretrekker skriftlige avtaleformer. SMS-en inneholder lenke til avtale og vilkår. Det påpekes at det er skriftlig informert om hvordan produktet faktureres, bindingstid/oppsigelsestid og konsekvenser av brudd på avtalen.   Bærum Energiomsetning anfører at bruddgebyret er i henhold til inngått avtale og påpeker at det er informert om det per SMS den 24.04.22. Bærum Energiomsetning påpeker at avtalen har en avtaletid på 12 måneder. Bærum Energiomsetning har først gitt uttrykk for at de opprettholder fakturert krav, men har i e-post 15.03.23 opplyst at de har annullert alle fakturaer.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.    Nemnda bemerker innledningsvis at innklagede har opplyst at de har annullert alle fakturaer. Nemnda legger til grunn at dette innebærer at selskapet har frafalt alle krav mot klager. Som følge av at klager ikke har bekreftet dette, tas saken likevel til realitetsavgjørelse. Angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både før og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Angrerettloven § 8 første ledd stiller krav om en rekke opplysninger som skal gis på en «på en klar og forståelig måte» før avtalen inngås. Videre fastsetter angrerettloven § 10 at før det blir inngått en avtale som følge av at den næringsdrivende uanmodet har fremsatt et tilbud på telefon, skal den næringsdrivende bekrefte tilbudet skriftlig på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Det fremgår av bestemmelsen at forbrukeren ikke blir bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i bekreftelsen nevnt i første punktum. Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningspliktene er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Det fremgår videre at angrerettloven § 21 første til tredje ledd lest i sammenheng at angrefristen på 14 dager ikke starter å løpe før selskapet har gitt opplysninger om at det foreligger angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten, jf. angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Angrefristen utløper imidlertid senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen. I denne saken er det uomtvistet at klager mottok en SMS-melding der det fremgår at strømavtalen har en pris på kr 69 per måler/måned og 12 måneders bindingstid og fastprisperioder som begynte første gang i fjerde kvartal 2022. Videre er det lenket til avtalevilkårene, men det lar seg ikke verifisere hvilke avtalevilkår det eventuelt er lenket til. Nemnda kan verken se at Bærum Energiomsetning har godtgjort at det er gitt slike opplysninger til kunden før avtaleinngåelsen som følger av angrerettloven § 8 første ledd, blant annet ikke bokstav h, eller at Bærum Energiomsetning har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10. Nemnda bemerker at det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet heller ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig. Nemnda kan heller ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at kravet i angrerettloven § 10 om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. Konsekvensen av bruddene på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått og at klager i ethvert tilfelle hadde sin angrerett i behold siden angrefristen ikke er utløpt. Avtalen ble avsluttet av klager kun noen uker etter at avtalen ble inngått. Nemnda legger i denne saken til grunn at kunden må anses å ha utøvd sin angrerett da hun avsluttet avtaleforholdet, idet dette anses som en tilstrekkelig utvetydig erklæring om at hun vil gå fra avtaleforholdet, jf. angrerettloven § 20 andre ledd. Det kreves ikke at kunden uttrykkelig påberoper angreretten. For øvrig gjorde klager dette kun noen dager etterpå. Når det gjelder rettsvirkningene av utøvelsen av angreretten, legger nemnda til grunn på basis av den korte avtaleperioden og selskapets opplysning i e-post til nemnda i mars 2023, at selskapet har frafalt alle krav mot kunden, og at kunden heller ikke har foretatt noen betalinger som det eventuelt er aktuelt for selskapet å tilbakeføre.  Etter dette tas klagen til følge.   VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 20. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Fornybar Norge Lars Lima, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager avviste fakturert krav. Klager hevdet at det var opprettet et kundeforhold uten hennes samtykke. Klager påpekte at avtalen var inngått med hennes datter og at kundeforholdet var opprettet uten hennes samtykke. Klager hevdet at avtalen var ugyldig og avviste derfor krav om bruddgebyr og levert strøm. Bærum Energiomsetning AS anførte at bruddgebyret var i henhold til inngått avtale. Bærum Energiomsetning AS opprettholdt fakturert krav. Klager ble gitt medhold under dissens om rettsvirkningene. Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk: 11.04.2022 – Kundeforhold inngått ved uanmodet telefonsalg til klagers datter. 04.06.2022 – Oppstart av strømleveranse. 25.06.2022 – Kundeforhold avsluttet. Krav: Klager avviser fakturert krav. Partenes anførsler: Klager hevder at det er opprettet et kundeforhold uten hennes samtykke. Klager opplyser at hun ble oppringt fra hennes daværende leverandør om at avtalen var sagt opp. Klager ble informert om at hun ikke lenger hadde en aktiv avtale og ble henvist videre til netteier, Elvia AS, for å finne ut hvilken strømleverandør hun var tilknyttet. Klager kontaktet Bærum Energiomsetning og mottok dokumentasjon på at det var klagers datter som besvarte bekreftelsesmeldingen fra Bærum Energiomsetning. Klager påpeker at det ikke er hun som har inngått noen avtale og at kundeforholdet er opprettet uten hennes samtykke. Klager viser til at selskapet har sendt SMS til klagers datter den 18.05.22 og at hun mottok oppsigelse fra daværende kraftleverandør den 21.06.22. Klager hevder at avtalen er ugyldig og avviser derfor krav om bruddgebyr og betaling for levert strøm. Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått avtale med klager den 11.04.2022. Strømleveransen startet 04.06.2022 og opphørte 25.06.2022.   Bærum Energiomsetning anfører at selskapet foretrekker skriftlige avtaleformer. SMS-en inneholder lenke til avtale og vilkår. Det påpekes at det er skriftlig informert om hvordan produktet faktureres, bindingstid/oppsigelsestid og konsekvenser av brudd på avtalen.    Bærum Energiomsetning anfører at bruddgebyret er i henhold til inngått avtale. Bærum Energiomsetning anfører at sluttfaktura er for levert strøm og bruddgebyr. Bærum Energiomsetning opprettholdt opprinnelig fakturert krav i sin helhet for Elklagenemnda, men har i e-post av 15. mars 2023 opplyst at det frafaller bruddgebyret. Fakturering for levert strøm opprettholdes.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.   Nemnda bemerker innledningsvis at innklagede har opplyst at de har frafalt kravet om bruddgebyr, men ikke kravet om betaling for levert strøm. Klager har fastholdt at klagen skal behandles. Som følge av de spørsmål saken reiser om rettsvirkninger, tas saken til realitetsavgjørelse.     I denne saken har klagers datter tegnet kraftleveringsavtale på vegne av klager. Bærum Energiomsetning har vært i kontakt med klagers datter på telefonnummer som disponeres av datteren, og klagers datter har sendt bekreftelsesmelding på SMS med tilbud i klagers navn uten at klagers bekreftelse foreligger. Når Bærum Energiomsetning ikke forvisser seg om at det er klager de snakker med i samtalen, finner nemnda denne fremgangsmåten til Bærum Energiomsetning sterkt kritikkverdig. Uten hensyn til hvem telefonnummeret er registrert på, må Bærum Energiomsetning i en slik situasjon forvisse seg om at det er rette vedkommende de snakker med i den aktuelle samtalen for at vedkommende skal bli forpliktet. Det er ingenting i sakens dokumenter som tilsier at Bærum Energiomsetning gjorde dette. At datteren besvarte den aktuelle SMS-en bekreftende, endrer ikke dette. Selv om dette for så vidt i seg selv er tilstrekkelig for å avgjøre saken og etablere at klager ikke er forpliktet overfor Bærum Energiomsetning i saken, bemerker nemnda at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både før og etter avtaleinngåelsen for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere. Angrerettloven § 8 første ledd stiller krav om en rekke opplysninger som skal gis på en «på en klar og forståelig måte» før avtalen inngås. Videre fastsetter angrerettloven § 10 at før det blir inngått en avtale som følge av at den næringsdrivende uanmodet har fremsatt et tilbud på telefon, skal den næringsdrivende bekrefte tilbudet skriftlig på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Det fremgår av bestemmelsen at forbrukeren ikke blir bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i bekreftelsen nevnt i første punktum. Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningspliktene er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Det fremgår videre at angrerettloven § 21 første til tredje ledd lest i sammenheng at angrefristen på 14 dager ikke starter å løpe før selskapet har gitt opplysninger om at det foreligger angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten, jf. angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Angrefristen utløper imidlertid senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen. I denne saken er det uomtvistet at klagers datter mottok en SMS-melding der det fremgår at strømavtalen har en pris på kr. 69 per måler/måned og 12 måneders bindingstid og fastprisperioder som begynte første gang i fjerde kvartal 2022. Videre er det lenket til avtalevilkårene, men det lar seg ikke verifisere hvilke avtalevilkår det eventuelt er lenket til. Nemnda kan verken se at Bærum Energiomsetning har godtgjort at det er gitt slike opplysninger til kunden før avtaleinngåelsen som følger av angrerettloven § 8 første ledd, blant annet ikke bokstav h, eller at Bærum Energiomsetning har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10. Nemnda bemerker at det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet heller ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig. Nemnda kan heller ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at kravet i angrerettloven § 10 om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. Konsekvensen av bruddene på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått og at klager i ethvert tilfelle hadde sin angrerett i behold siden angrefristen ikke er utløpt. Avtalen ble avsluttet av klager en drøy måned etter at avtalen ble inngått. Nemnda legger i denne saken til grunn at kunden må anses å ha utøvd sin angrerett da hun kontaktet selskapet med spørsmål om avtaleinngåelsen ved e-post 23.06,22 og tok skritt for å bytte strømleverandør per 24.06.22, idet dette anses som tilstrekkelig utvetydig erklæring om at hun vil gå fra avtaleforholdet, jf. angrerettloven § 20 andre ledd. Det kreves ikke at kunden uttrykkelig påberoper angreretten. Når det gjelder rettsvirkningen av utøvelsen av angreretten, mener nemnda at dette innebærer at kundens ansvar for å stå i avtalen ut bindingstiden og for å betale bruddgebyr bortfaller. Selskapet har imidlertid opplyst at bruddgebyret er frafalt, og har ikke gjort gjeldende andre krav med grunnlag i bindingstiden. Derimot har selskapet gjort gjeldende at faktura for levert strøm frem til oppsigelsen opprettholdes. Så langt gjelder kundens betalingsplikt for kraft som var levert og forbrukt på tidspunktet da avtalen opphørte, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall, i samsvar med det som blant annet fremgår av sak 22-054 og sak 22-200.  Nemndas flertall , lederen med dobbeltstemme og forbrukernes representant, mener at klager er fritatt fra sin plikt til å betale for strøm som er forbrukt, men ikke betalt da avtalen opphørte, både per kWh og månedsavgifter og andre kostnader. Flertallet mener videre at klager har krav på tilbakebetaling av alle betalinger klager har foretatt for leverte tjenester, herunder for strøm, i avtaleforholdet. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet. Flertallet viser til flertallets votum i sak 22-054 og sak 22-200. Nemndas mindretall , bransjerepresentantene, kan ikke se at det er grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken, og viser til mindretallets votum i sak 22-054 og sak 22-200. Dette innebærer at kunden skal betale for strøm som er forbrukt, samt at kunden ikke har krav på tilbakeføring av betalinger som er foretatt i avtaleforholdet knyttet til strøm som er levert og forbrukt. I samsvar med bemerkningene foran og flertallets syn, har nemnda derfor kommet til at klagen tas til følge. Klager har ikke betalingsplikt for bruddgebyr og for strøm som Bærum Energiomsetning AS har levert, men kunden ikke har betalt, og videre at klager har krav på å få alle beløp som er betalt i avtaleforholdet tilbakeført med tillegg av forsinkelsesrenter.      VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 20. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Fornybar Norge Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om endring av avtalevilkår. Klager hevdet at mottatt varsel om vilkårsendring i form av overgang til forskuddsfakturering ikke var rettmessig. Klager anførte at Bærum Energiomsetning AS ikke har rett til å endre vilkårene i en bindende avtale med mindre det fulgte av inngått avtale. Bærum Energiomsetning AS anførte at det ble utstedt SMS-varsel til klager om selskapets økonomiske situasjon samt at selskapet ville gå over til forskuddsfakturering. Bærum Energiomsetning AS hevdet at endringen var i henhold til deres vilkår og standard kraftleveringsavtale. Bærum Energiomsetning AS påpekte at klager har hatt mulighet til å tre ut av kraftleveransen uten noen form for bruddgebyr. Klager ble enstemmig gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om endring av avtalevilkår.     Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 6. Historikk: 08.07.21 – Fastprisavtale med 36 måneders varighet inngås mellom partene. 15.06.22 – Innklagede varsler overgang til fakturering med to måneder forskudd. Krav: Klager krever at inngått fastprisavtale gjelder for hele varigheten i avtaleforholdet.   Partenes anførsler:  Klager viser til mottatt varsel om vilkårsendring og hevder at dette ikke er rettmessig. Klager sier at det er uaktuelt at selskapet skal endre fastprisavtalen.    Klager anfører at Bærum Energiomsetning AS ikke har rett til å endre vilkårene i en bindende avtale med mindre det følger en slik hjemmel av avtalen. Klager avviser derfor vilkårsendringen. Klager anfører at Bærum Energiomsetning AS opptrer kritikkverdig.   Klager krever at inngått fastprisavtale gjelder for hele avtaleforholdet. Klager har i e-post til nemnda 16.03.23 reist spørsmål om klager kan ha krav på kompensasjon etter at avtalen urettmessig ble oppsagt som følge av at klager ikke betalte fakturaene.  Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått avtale med klager den 08.07.21. Bærum Energiomsetning anfører at det ble utstedt SMS-varsel til klager den 13.07.22 om selskapets økonomiske situasjon samt at selskapet ville gå over til forskuddsfakturering.   Bærum Energiomsetning hevder at endringen som er utført er i henhold til deres vilkår og standard kraftleveringsavtale. Bærum Energiomsetning påpeker at klager har hatt mulighet til å tre ut av kraftleveransen uten noen form for bruddgebyr.   Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om endring av avtalevilkår. Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har inngått en fastprisavtale med bindingstid på 36 måneder som løp fra midten av 2021. Videre legger nemnda til grunn at Bærum Energiomsetning varslet om vilkårsendring per SMS den 15.06.22, som hadde følgende ordlyd: «Vilkårsendringer for din fastprisavtale gjeldende fra 01.07.2022. Endringene medfører økt forskuddsbetaling til inneværende + 2 måneder. Ved manglende innbetaling i henhold til frister kan fastprisavtalen bli hevet, og du blir flyttet over til standard avtale variabel. Om du ikke aksepterer endringene av avtalevilkårene har du rett til å heve avtalen frem til endringene trer i kraft, uten omkostninger.» Nemnda bemerker at vilkårsendringen innebar at Bærum Energiomsetning endret faktureringsmetoden i fastprisavtalen til forskuddsvis fakturering med en forholdsvis stor forskuddsandel. Adgangen til å endre vilkår i avtalen er regulert i standard kraftleveringsavtale § 6. I korte trekk kan avtalen endres forutsatt av at kunden får minst 14 dagers direkte varsel før endringen trer i kraft. Ved vesentlige endringer i avtalen, kreves det etter § 6 tredje ledd uttrykkelig aksept fra kunden. Dersom slik aksept ikke gis, opphører avtalen når de varslede endringene trer i kraft. I standard kraftleveringsavtale § 6 femte ledd heter det videre: «Ved endring av vilkår i avtaler som ikke er fritt oppsigelige, kan kunde som ikke godtar endrede vilkår heve avtalen når endringen er til ugunst for kunden. Dette gjelder uavhengig av om endringen i vilkårene er vesentlig. I varselet til kunden skal det informeres om retten til å heve avtalen.» Bestemmelsen må etter nemndas syn ses i sammenheng med standard kraftleveringsavtale § 5-1. Denne bestemmelsen fastsetter at kunden kan si opp en tidsavgrenset fastprisavtale med 14 dagers varsel, men at selskapet da kan kreve at kunden betaler erstatning for det tapet oppsigelsen påfører selskapet. Slike avtaler er altså ikke fritt oppsigelige for kunden. Etter nemndas syn er det en prinsipiell forskjell i hvilken endringsadgang som foreligger i kraftleveringsavtaler som er fritt oppsigelige, og kraftleveringsavtaler som ikke er fritt oppsigelige. Selv om standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd kan synes å forutsette at endringer av vilkår – også vesentlige endringer – kan gjennomføres mot at kunden gis en rett til å heve avtalen og dermed komme ut av den, mener nemnda at uoppsigelige kraftleveringsavtaler som den foreliggende ikke uten videre kan endres ensidig, og at kunden har krav på å fastholde avtalen på de vilkår den er inngått på. Nemnda viser i denne sammenheng til Forbrukertilsynets uttalelser i brev til et annet kraftselskap av 01.12.2022: [1] «Dette punktet i standard kraftleveringsavtale tar ikke sikte å regulere vilkårsendringer som er unngåelige for kraftleverandøren. Punktet er ment kun å regulere uunngåelige vilkårsendringer, for eksempel som følge av endringer i lovreguleringer og avgiftsendringer som innebærer at kraftleverandører må oppdatere sine vilkår. Vi understreker at dersom bestemmelsen skulle tolkes slik at kraftleverandører i prinsippet står fritt til å gjøre endringer også i avtaler med bindingstid, ville kraftleverandøren kunne komme seg ut av en, for dem, ugunstig, bindende avtale ved å gjøre vilkårsendringer, og basere seg på at kunden ikke gir aksept og hever avtalen. Kunden vil da bli avspist med et eventuelt erstatningskrav fremfor å kunne kreve at kraftleverandøren opprettholder avtalen. Balanseforholdet i avtalen vil da være disproporsjonalt i forbrukers disfavør. En slik tolkning av standard kraftleveringsavtale vil i så fall gjøre at dette avtalevilkåret i seg selv vil være et klart urimelig avtalevilkår etter markedsføringsloven § 22, og ikke minst privatrettslig ugyldig vilkår etter avtaleloven § 36, jf. også avtaleloven § 37, samt direktiv om urimelige kontraktsvilkår i forbrukeravtaler (93/13-EØS) art. 3 bokstav 1 (hvilket er direktivet avtalelovens § 37 er basert på).» Uttalelsen gjelder standard kraftleveringsavtale § 6 tredje ledd om vesentlige vilkårsendringer, og ikke § 6 fjerde ledd om endringer av vilkår i avtaler som ikke er fritt oppsigelige. Etter nemndas syn får synspunktene enn større gjennomslagskraft i avtaler som ikke er fritt oppsigelige, og der kunden har forpliktet seg til bindingstiden i tillit til vilkårene slik de forelå ved inngåelsen. Nemnda tar med dette ikke stilling til om enhver vilkårsendring i avtaler som ikke er fritt oppsigelige er utelukket. Nemnda er imidlertid av det syn at Bærum Energiomsetning ikke har anledning til å endre en inngått fastprisavtale på den måten som her ble gjort, ved overgang til en betydelig forskuddsfakturering på to måneder i tillegg til inneværende måned. Klager har reist spørsmål om rett til erstatning for det tap klager ble påført ved at avtalen ble hevet av innklagede fordi klager ikke betalte fakturaene som bygget på endringen. Nemnda bemerker at der en heving av en avtale er urettmessig kan dette etter omstendighetene utløse rett til erstatning. Slik denne saken ligger an, mener nemnda at klager vil ha krav på erstatning for tapet han har lidt hittil og eventuelt for perioden frem til avtalen skulle løpt ut om ikke klager får tilbake avtalen. Videre vil klager kunne ha krav på forsinkelsesrenter på sitt krav. Saken er imidlertid for lite opplyst til at nemnda kan ta endelig stilling til kravet. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 20. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Fornybar Norge Lars Lima, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.   [1] Varsel om vedtak fra Forbrukertilsynet til Tinde Energi AS 01.12.22, se https://www.forbrukertilsynet.no/wp-content/uploads/2022/12/varsel-om-vedtak-om-overtredelsesgebyr-og-forbudsvedtak-med-tvangsmulkt-urimelig-handelsprak.pdf

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager bestred fakturerte krav. Klager anførte at han mottok varsel om måleravlesning. Klager påpekte at han tok kontakt med nettselskapet og det ble informert om at varslene var noe som hang igjen fra gammelt system. Tensio TN AS har etter montering av AMS-måler hatt utfordringer med kommunikasjonen. Tensio TN AS påpekte at klagers anlegg har stått som profilmålt og det var utstedt SMS-varsel om avlesning til klagers mobil. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Tensio TN AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk. Regelverk: Standard nettleieavtale § 5-4.       Historikk: 18.01.22 – Kundeavlesning. 25.04.22 – Målerbytte. Krav: Klager krever at fakturanr. 2443406, fakturanr. 24387872, fakturanr. 24470047 og fakturanr. 24589423 reduseres med 50 %, og at fakturanr. 24937470 slettes. Partenes anførsler:    Klager reagerer på fakturerte krav.     Klager stiller seg uforstående til etterfakturert krav da han har fått installert automatisk strømmåler.     Klager viser til at han like etter målerbyttet mottok varsel om måleravlesning. Klager påpeker at han syntes dette var underlig da han hadde fått installert automatisk strømmåler og kontaktet derfor nettselskapet. Klager sier at det ble informert om at SMS-påminnelsen var noe som hang igjen fra da han hadde gammel måler som måtte avleses. Klager sier at han noterte ned målerstand og kontrollerte dette med regningen.   Klager mottok månedlige påminnelser frem til 30.04.20. Den 31.05.20 utstedte selskapet påminnelse om måleravlesning og manglende kontakt med måleren. Klager kontaktet nettselskapet og det ble informert om at det skulle bli sendt en montør. Klager mottok SMS-påminnelser månedlig frem til 31.12.21. I januar 2022 kontaktet klager igjen nettselskapet og det ble igjen informert om at det skulle bli sendt ut en montør.     Klager stiller spørsmål ved at målerstand ikke er spesifisert på faktura. Klager stiller også spørsmål ved at forbruket er etterstipulert fra 01.07.21 da strømmen var dyr, og ikke fra perioden med manglende kontakt med måleren.     Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.     Klager viser til selskapets forlikstilbud og stiller spørsmål ved at selskapet kompenserer for deler av perioden måler var ute av drift, og ikke hele perioden. Klager påpeker at måleren ble byttet i april 2022.  Klager krever at fakturanr. 2443406, fakturanr. 24387872, fakturanr. 24470047 og fakturanr. 24589423 reduseres med 50 %, og at fakturanr. 24937470 slettes.     Tensio TN AS (Tensio) har etter montasje av AMS-måler hatt utfordringer med kommunikasjonen.     Tensio viser til at klagers anlegg har stått som profilmålt og at det er utstedt SMS-varsel om avlesning til klagers mobil. I perioden fra 01.12.18 til 01.01.22 er det sendt ut 37 SMS med forespørsmål om avlesning uten besvarelse. På grunn av manglende svar på SMS har klagers forbruk blitt stipulert over en periode på tre år og én måned, og denne stipuleringen har vært for lav.     Den 18.01.22 mottok Tensio en avlesning fra kunde som avdekket en differanse i nettselskapets favør på 29937 kWh. Samtidig ble det bestilt ny utbedring av kommunikasjonen på måleren, dette ble utført 25.04.22. Tensio har siden 10.05.22 mottatt 99,80 % målt kvalitet på timesverdier og fra 16.06.22 ble klagers anlegg satt til timesavregning.  Tensio tar selvkritikk på at kommunikasjonen ikke har blitt utbedret på et tidligere tidspunkt.  Tensio har som en minnelig løsning tilbudt et fratrekk på kr 20 000 i utestående faktura, og dette tilbudet opprettholdes.  Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.     Etter standard nettleieavtale § 5-4 om «Feil ved måleutstyr» kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk    eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil  vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet imidlertid ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.   Tilsvarende følger det av standard nettleieavtale § 6-5 om «Avregningsfeil» at nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.     Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler i  anlegget, men at denne ikke fungerte etter hensikten ved at Tensio ikke fikk opprettholdt kommunikasjon med måleren. Måleverdier har derfor ikke blitt innhentet og registrert  i selskapets kunde- og faktureringssystem som forutsatt. Dette er en feil ved måleren som tilskrives nettselskapet.  Spørsmålet er derfor om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at forbruket ble stipulert.  Tensio har opplyst, og klager har erkjent, at klager har mottatt SMS-påminnelser om behov for at klager foretar måleravlesning i anlegget innen en frist nevnt i meldingen. Det fremgår av Tensios tilsvar at disse meldingene uttrykkelig opplyste at dersom mottaker av SMS-en har måler med automatisk avlesning «mottar du denne meldingen fordi vi ikke oppnår kontakt akkurat nå». Nemnda har merket seg klagers opplysning om at han etter den første SMS-meldingen kontaktet selskapet, men skal da ha blitt opplyst at dette var en melding som hang igjen fra tiden før målerbyttet. Klager mottok likevel de samme meldingene i en lengre periode, og opplyser i klagen at han etter en av meldingene kontaktet Tensio om saken, og ble da opplyst at Tensio ikke hadde kontakt med måleren. Etter standard nettleieavtale § 5-2 plikter klager å "foreta avlesning og underrette nettselskapet i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet", noe han ble bedt om i de aktuelle SMS-ene, men som han ikke gjorde før i januar 2022.   Ut fra en samlet vurdering av saken mener nemnda at klager ikke kan anses å ha vært i aktsom god tro om feilen ved måleren, i lys av de SMS-meldingene han over en lang periode erkjenner å ha mottatt, og som ved en anledning kontaktet selskapet om, men som han ikke fulgte opp ved å innrapportere egne måleravlesninger i samsvar med meldingene.   Tensio har fremsatt et forlikstilbud på kr 20 000. Nemnda finner tilbudet rimelig i lys av den tiden Tensio brukte på å utbedre målerfeilen. Det er uklart for nemnda om tilbudet er reflektert i de omstridte fakturaene. Nemnda oppfatter det uansett slik at tilbudet fortsatt står ved lag, jf. også foreldelsesspørsmålet omtalt under, og anbefaler klager å akseptere tilbudet.    Nemnda bemerker for ordens skyld at etterfakturering ikke kan gjøres gjeldende for forbruk som ligger mer enn tre år tilbake i tid, jf. foreldelsesloven §§ 2 og 3. Slik nemnda oppfatter saken, går etterfaktureringen tilbake til slutten av 2018, mens foreldelsesfristen ble avbrutt ved klagers henvendelse til nemnda 23. februar 2022, jf. foreldelsesloven § 16 nr. 2 bokstav a. Nemnda legger til grunn at de foreldede deler av etterfaktureringsbeløpet omfattes av den reduksjonen som Tensios forlikstilbud omfatter.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klager gis ikke medhold.   Oslo, 20. mars 2023      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge        Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om ikke-fakturert forbruk som følge av manglende kommunikasjon med strømmåler. Klager avviste etterfakturert krav. Klager hevdet at kravet var urimelig da feilen lå hos andre parter. Klager påpekte at hun har vært uvitende om feilen og derfor ikke kan stilles økonomisk ansvarlig for den. BKK Nett AS anførte i kommunikasjon med klager at det følger av fakturaunderlagene at avlesningsmetoden har vært stipulert. BKK Nett AS påpekte at det ikke forelå rutiner for å varsle i tilfeller der kontakt mellom måler og nettselskapet manglet. BKK Nett AS hevdet at faktura reflekterer det reelle forbruket og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. BKK Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om ikke-fakturert forbruk. Regelverk: Standard nettleieavtale § 5-4. Krav: Klager avviser fakturert krav på kr 16 379,33. Partenes anførsler:   Klager bestrider fakturert krav fra kraftleverandør og nettleverandør.    Klager hevder at kravet er urimelig fordi feilen lå hos andre parter. Klager påpeker at hun har gjort som instruert i avtaleforholdet og mener hun ikke kan stilles ansvarlig for feilen.  Klager anfører at hun ikke har hatt kunnskap om manglende kommunikasjon med måleren.    Klager viser til at feilperioden er på rundt ett og et halvt år og mener at hun ikke kan stå ansvarlig for at selskapet ikke har sjekket feilen tidligere.  BKK Nett AS (BKK) anfører at det følger av fakturaunderlagene at avlesningsmetoden har vært stipulert. BKK sier at det ikke hadde varslingsrutiner for tilfeller der kontakt mellom måler og nettselskapet mangler.    BKK viser til at faktura med korreksjoner er automatisk korrigert til daværende strømpriser og ikke dagens priser fordi klager har automatisk strømmåler.    BKK hevder at faktura reflekterer det reelle forbruket og opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.   Slik saken er opplyst for nemnda har klager blitt etterfakturert for forbruk for perioden fra 01.07.20 til 01.12.21 som følge av at innklagede mistet kontakten med strømmåleren, og derfor ikke kunne fjernavlese den. I dette tilfellet har nettleien vært gjennomfakturert sammen med faktura for leveranse av kraft fra kraftleverandøren, NorgesEnergi AS.  Det følger av standard kraftleveringsavtale § 2-3 at klage over krav om tilleggsbetaling på grunn av feil ved måledata eller feil håndtering av måledata, skal rettes direkte til nettselskapet som er ansvarlig for målingen. NorgesEnergi AS har med rette henvist klager til BKK, og BKK er formelt innklaget i denne saken, selv om klagen gjelder begge selskaper.   Det følger av standard kraftleveringsavtale § 2-2 at ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet eller ved feil håndtering av måledata, kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling. Dette omfatter blant annet feil stipulert forbruk som følge av manglende måleravlesing. Det følger av samme bestemmelse at tilleggsbetaling ved slike målefeil kan kreves fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke mer enn tre år tilbake i tid. Tilleggsbetaling kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller «noen kraftleverandøren svarer for», og kunden var i aktsom god tro.  Når det gjelder nettleverandørs ansvar for feil som den foreliggende, følger det av standard nettleieavtale § 5-4 om «Feil ved måleutstyr» at nettselskapet kan stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil ved måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende følger det av § 6-5 om «Avregningsfeil» at nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.   I denne saken har fjernavlesningsmåleren i anlegget ikke fungert slik den skulle. De reelle måleverdiene har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets eget kunde- og faktureringssystem, og innmeldt til NorgesEnergi AS gjennom Elhub. I stedet har for lave stipulerte verdier blitt registrert og innmeldt. Feilen kan tilskrives nettselskapet.   Spørsmålet etter standard nettleieavtale § 5-4 og § 6-5 er derfor om klager har vært i aktsom god tro, herunder om hun burde ha oppdaget at hun ble fakturert for mindre enn reelt forbruk.  Slik saken er opplyst for nemnda har nemnda ikke holdepunkter for å konkludere med at klager ikke har vært i aktsom god tro. Nemnda har merket seg at de stipulerte verdiene er en god del lavere enn det faktiske forbruket i de aktuelle periodene. Elklagenemndas sekretariat har oppfordret BKK Nett AS i e-post av 15.03.22 til å gi uttalelse i saken og legge frem dokumentasjon på utsendte fakturaer i tvisteperioden. Dette er ikke innkommet. Når BKK ikke fremlegger dokumentasjon for hvordan faktureringsgrunnlaget fremsto for klager, enten i form av eget fakturagrunnlag til NorgesEnergi AS, eller de fakturaer som måtte ha gått fra NorgesEnergi til klager, må den bevistvil som dette skaper gå ut over BKK.  Nemnda mener på denne bakgrunn at klager har vært i aktsom god tro og at BKK derfor ikke har rett til å etterfakturere differansen mellom stipulert og faktisk forbruk for sin nettleveranse.  Selv om NorgesEnergi med rette har henvist klager til nettleverandøren som motpart i tvisten, må nemnda også ta stilling til den del av etterfaktureringen som gjelder levert kraft.  NorgesEnergis etterfakturering for kraftleveranse for perioden, bygger på samme grunnlag som BKKs etterfakturering for nettleie for perioden. Nemnda legger til grunn at der det er feil i forbrukstallet som kraftleverandørens opprinnelige fakturering bygger på, må dette anses som en feil hos «noen kraftleverandøren svarer for», jf. standard kraftleveringsavtale § 2-2. I motsatt fall vil kunden alltid ha ubetinget betalingsplikt for etterfakturering overfor kraftleverandøren i situasjoner som den foreliggende, uten hensyn til klagers gode tro. Også når det gjelder klagers betalingsansvar for etterfakturering for levert kraft, blir det springende punktet derfor om klager var i aktsom god tro, jf. standard kraftleveringsavtale § 2-2.  Når nemnda har kommet til at klager var i aktsom god tro i relasjon til BKKs krav basert på hvordan saken er opplyst for nemnda, må konklusjonen bli den samme når det gjelder NorgesEnergis krav. Selv om NorgesEnergi ikke er part i saken, er det nemndas syn at også NorgesEnergis etterfakturering da bør frafalles. Dette er imidlertid et forhold som bør avklares i dialog mellom klager, BKK og NorgesEnergi.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.    Oslo, 20. mars 2023  Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager viste til at det var inngått en fastsum-avtale på kr 990 per måned og krevde å bli tilbakeført til denne avtalen. Klager anførte at han ble overført fra inngått avtale om fastsum til Agva Spotpris. Klager påpekte at han verken har fått begrunnelse eller forhåndsinformasjon om avtaleoverføringen. Klager hevdet at selskapets varsel ikke var gyldig da varselet inneholdt flere formelle feil. Agva Kraft AS anførte at klager ble varslet om at avtalen ikke lenger kunne benyttes og at klager derfor ble overført til spotpris. Agva Kraft AS påpekte at klagers avtale hadde ett års binding for begge parter, og kunne etter dette sies opp av begge parter. Klager ble enstemmig gitt medhold.    Agva Kraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om avtalevilkår. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 6. Krav: Klager krever at avtale om fastsum på kr 990 per måned gjelder for hele avtaleforholdet.  Partenes anførsler:    Klager viser til at det var inngått en fastsum-avtale på kr 990 per måned og krever å bli tilbakeført til denne avtalen.     Klager anfører at han verken har fått begrunnelse eller forhåndsinformasjon om avtaleoverføringen. Informasjon om overføringen ble sendt en epostadresse som ikke lenger var aktiv. Klager påpeker at man får feilmelding ved bruk av denne e-postadressen. Klager gjør gjeldende at endringen var urettmessig og at varsling heller ikke skjedde på rett måte.   Klager anfører at selskapets varsel ikke er gyldig da varselet inneholder flere formelle feil.     Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.     Agva Kraft AS (Agva) anfører at klager har fått avtalen «Fastsum» frem til 15.01.22. Agva Kraft påpeker at klager ble varslet om at avtalen ikke lenger kan benyttes og at klager derfor overføres til «Agva Spotpris» fra 15.01.22.    Agva Kraft viser til kraftleveringsavtalen § 5-4 om at avtaler kan sies opp med 14 dagers varsel.  Agva Kraft anfører at klagers avtale hadde ett års binding for begge parter, og kan etter dette sies opp av begge parter. Klagers avtale startet i 2017.  Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om endring av avtalevilkår.    Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager har hatt en strømavtale kalt «Agva Fastsum» fra i alle fall desember 2018, som innebar at han har betalt et fast beløp på kr 990 per måned for levert kraft.    Agva Kraft anfører at det er utstedt varsel om at selskapet har sluttet å tilby produktet kalt «Agva Fastsum». Klager bestrider at han har mottatt varsel om produktendring.    Nemnda bemerker at etter standard kraftleveringsavtale § 6 første ledd skal alle endringer i vilkårene, utenom endringer i markedsprisen for spotprisavtaler, varsles direkte til kunden minst 14 dager før endringen trer i kraft. Der det er tale om vesentlige endringer i vilkårene, stiller samme bestemmelses tredje ledd krav om uttrykkelig aksept fra kunden for at slike endringer kan tre i kraft. Dersom slik aksept ikke gis, opphører avtalen når de varslede endringene trer i kraft. Som vesentlige endringer regnes blant annet endringer i de grunnleggende vilkårene for avtalen, for eksempel endring av produkttype.    Nemnda finner det klart at en endring fra en fastsumsavtale som den foreliggende til et alminnelig spotprisprodukt er en vesentlig endring i vilkårene. Dette innebærer at fremgangsmåten for varsling i § 6 tredje ledd skulle ha vært fulgt.   I denne saken har Agva Kraft gjort gjeldende at de sendte et varsel til kunden, men det er opplyst fra kunden at dette ble sendt til en e-postadresse som ikke lengre var i bruk. Det er ikke nødvendig for nemnda å ta stilling til hvem av partene som hadde risikoen for at varselet ble sendt til en e-postadresse som ikke lengre er i bruk. Nemnda kan uansett ikke se at Agva Kraft har dokumentert at selskapet ved varselet søkte å innhente klagers uttrykkelige aksept til produktendringen i samsvar med standard kraftleveringsavtale § 6 tredje ledd.   Når det ikke er sannsynliggjort at kravene til varsling ved produktendringer som den foreliggende er fulgt, kan endringen ikke gjøres gjeldende av selskapet. Nemnda har derfor kommet til at klager har krav på å bli fakturert i henhold til vilkårene for «Agva Fastsum» frem til endringen varsles på korrekt måte. Så langt gjelder alt foretatte faktureringer må Agva Kraft kreditere kunden slik at klager faktureres i tråd med vilkårene i den opprinnelige avtalen kalt «Agva Fastsum».   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK   Klager gis medhold.     Oslo, 20. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt krav om erstatning. Klagers krav knyttet seg til endring av trasé for fremføring av strømkabel. Klager anførte at piggingen som ble foretatt uten hennes forhåndsgodkjenning forringet tomtens verdi. Etna Nett AS viste til at klager fikk valget mellom å grave selv eller at Etna Nett AS sto for gravingen, og at klager valgte å engasjere egen entreprenør til å grave. Etna Nett AS anførte at dette er et forhold mellom klager og graveentreprenør. Etna Nett AS påpekte at de ikke bestilte gravingen, og at de ikke hadde innvirkning på hvilken trasé graveren valgte og hvilken avtale graveren hadde med klager. Etna Nett AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Etna AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.  Saken gjelder krav om erstatning. Regelverk: Standard tilknytningsvilkår §§ 5 og 8-2. Krav: Klager krever erstatning på kr 250 000. Partenes anførsler:    Klager viste til at saken gjelder endring av trasé og skade på tomt i forbindelse med dette, og ikke selve bestillingen av strøm til hytta.     Klager viser til uttalelse fra entreprenør som viser at nettselskapet har overprøvd og flyttet kabeltraseen uten at hun ble kontaktet.     Klager anfører at piggingen som ble foretatt uten hennes forhåndsgodkjenning, har forringet både tomtens verdi og estetiske hensyn. Klager påpeker at hun aldri ville godkjent piggingen som er foretatt. Klager hevder at Etna Nett AS er ansvarlig og krever erstatning på kr 250 000.     Etna Nett AS (Etna Nett) anfører at klager fikk valget mellom å grave selv eller at Etna Nett gravde. Klager valgte å engasjere egen entreprenør til å grave. Etna Nett påpeker at dette er et forhold mellom klager og graveentreprenør. Hvilken avtale klager hadde med graveentreprenør, er Etna Nett uvedkommende. Etna Nett kjenner heller ikke til innholdet i avtalen.  Etna Nett viser til at de påviste hvor inntakskabelen skulle tilkobles deres nett og klager bestemte hvor inntaksskapet skulle monteres på hytteveggen.      Etna Nett anfører at de ikke hadde bestilt gravingen og hadde ingen innvirkning på hvilken trasé graveren valgte og hvilken avtale graveren hadde med klager.    Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder krav om erstatning på kr 250 000 i forbindelse med gravearbeid. Klagers krav knytter seg til den traseen som ble valgt for bakkekabelen, herunder at en fjellknaus som ledd i gravingen ble pigget opp, og de virkninger dette hadde for tomten.   Etter standard tilknytningsvilkår § 8-2 er netteier ansvarlig for tap nettkunden lider som følge av mangler ved ytelsen, med mindre nettselskapet godtgjør at mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av (kontrollansvaret). Beror mangelen på en underleverandør som nettselskapet har gitt i oppdrag helt eller delvis å oppfylle   tilknytningsvilkårene, er nettselskapet fri for ansvar bare dersom også tredjepersonen ville vært fritatt etter kontrollansvaret.    Nemnda viser til at det i dette tilfellet er klager selv som har engasjert en entreprenør til gravearbeidet. Nettselskapet påviste hvor inntakskabelen skulle tilkobles nettselskapets nett. Nemnda legger til grunn at dette tilkoblingsstedet ble endret like før gravingen fant sted, noe som fikk betydning for hvor kabelgrøften måtte graves mellom tilkoblingsstedet og hytta. For øvrig var det kunden som selv anviste hvor inntaksskapet skulle stå på bygningsveggen.   Nemnda kan likevel ikke se at denne endringen får betydning for saken. Klagers krav knytter seg til utførelsen av gravearbeidene. Dersom entreprenøren, som har et selvstendig ansvar for sitt eget arbeid, har gjort en feil, vil dette være et forhold mellom kunden og entreprenøren. Dette påvirkes ikke av det forhold at entreprenøren eventuelt ble anbefalt av innklagede. Nemnda legger uansett til grunn at entreprenøren som har utført gravearbeidet, ikke stod i kontraktsforhold med nettselskapet og mener derfor at klagers skade ligger utenfor selskapets kontrollsfære etter standard tilknytningsvilkår § 8-2.  På denne bakgrunn anses Etna Nett AS ikke for å være erstatningsansvarlig for en eventuell skade som ble påført klagers eiendom i forbindelse med gravearbeidene.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klager gis ikke medhold.     Oslo, 20. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt fakturering. Klager avviste fakturert krav og krevde nye fakturaer med fakturaspesifikasjoner der negativt påslag er spesifisert. Klager hevdet at selskapets fakturering var feil. Klager påpekte at fakturaspesifikasjoner skal fremgå tydelig på de løpende fakturaene, herunder hvilke priser og rabatter som gjelder. Agva Kraft AS anførte at det var forklart overfor klager at faktura ikke kunne spesifiseres. Agva Kraft AS påpekte at det var sendt utregning som viste hvordan Agva Kraft AS kom frem til prisen. Agva Kraft AS anførte at forbruket er hentet fra Elhub og i samsvar med hva nettselskapet har rapportert inn. Klager ble enstemmig gitt medhold. Agva Kraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om fakturering. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2. Krav: Klager avviser fakturert krav og krever ny faktura med fakturaspesifikasjoner. Klager hevder at selskapets fakturering for desember er feil.     Partenes anførsler:    Klager reagerer på selskapets fakturering.     Klager hevder at fakturaspesifikasjoner skal fremgå tydelig på de løpende fakturaene, herunder hvilke priser og rabatter som gjelder. Klager påpeker at utstedte fakturaer ikke er i henhold til det avtalte da det ikke fremkommer tydelig av dem en rabatt (negativt påslag) på 13,5 øre. Klager avviser derfor fakturert krav og krever ny faktura med korrekt spesifikasjon.  Agva Kraft AS (Agva Kraft) anfører at det er forklart klager at faktura ikke kan spesifiseres. Agva Kraft påpeker at det er sendt utregning som viser hvordan selskapet kommer frem til prisen.     Agva Kraft anfører at forbruket er hentet fra Elhub og i samsvar med hva nettselskapet har rapportert inn.     Agva viser til at klager har vært kunde fra 28.07.21 til 26.12.21. Kundeforholdet ble avsluttet da klager ikke viste vilje til å betale. Utestående saldo er kr 12 012,57.    Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om utforming av faktura.    I henhold til forskrift om kraftomsetning og nettjenester av 11.03.1999 nr. 301 § 7-2 annet ledd bokstav b skal fakturaen inneholde informasjon om fakturagrunnlaget, herunder egne varelinjer for alle priselementer og kraftvolum.   Det er uomtvistet mellom partene at det er avtalt en rabatt på 13,5 øre av påslaget. Slik nemnda oppfatter saksforholdet, var dette det helt sentrale elementet i dette produktet. Nemnda tar ikke stilling til om påslaget alltid bør fremgå av fakturaspesifikasjonen i en spotprisavtale. I denne saken, der det negative påslaget – altså en rabatt på spotpris – er det vesentlige avtaleproduktet, mener nemnda at avtalt rabatt bør fremgå som en egen varelinje i fakturaen.  Ut fra fremlagt dokumentasjon er nemnda ikke i stand til å danne seg en grunngitt oppfatning om det er fakturert korrekt. Nemnda oppfordrer derfor Agva Kraft til å redegjøre for fakturert krav på en oversiktlig måte, slik at klager får sikkerhet for at det er fakturert korrekt.     Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klager gis medhold.     Oslo, 20. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om ikke-fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager hevdet hun var i aktsom god tro og påpekte at hun har AvtaleGiro som trekkes automatisk i nettbanken. Klager anførte at hun ikke har blitt varslet eller fått andre beskjeder fra nettselskapet samt at det ikke var mulig å lese av strømmen manuelt da hun har automatisk strømmåler. Lyse Elnett AS bestred at klager var i aktsom god tro og viste til utstedte fakturaer hvor det fremgår at forbruket var 0 kWh. Lyse Elnett AS har valgt å redusere etterfakturert forbruk med 30 %. Lyse Elnett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.  Lyse Elnett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om ikke-fakturert forbruk. Regelverk: Standard nettleieavtale § 5-4. Historikk:     09.12.21 – Målerbytte.     Krav: Klager avviser etterfakturert krav på kr 8 314,77.    Partenes anførsler:    Klager reagerer på etterfakturert krav.     Klager hevder hun var i aktsom god tro. Hun viser til at hun har AvtaleGiro som trekkes automatisk i nettbanken. Klager sier at hun skulle undersøke fakturaen fra september 2021 da hun hadde fellesfaktura med Altibox-produkter, og oppdaget at faktureringen av strøm var lav og at hun ble stipulert. Klager påpeker at hun ikke har blitt varslet eller fått andre beskjeder fra nettselskapet samt at det ikke var mulig å lese av strømmen manuelt da hun har automatisk strømmåler.     Klager avviser etterfakturert krav.     Lyse Elnett AS (Lyse Elnett) viser til at de mistet kontakt med måleren 07.01.20. Måleren ble byttet 09.12.21. Det var fakturert 0 kWh i denne perioden.     Lyse Elnett viser til utstedte fakturaer og anfører at det kommer tydelig frem på fakturaene at forbruket er 0 kWh. Lyse Elnett viser også til fakturaer fra perioden før feilen oppsto og påpeker at fakturaene lå i snitt på omkring kr 2500 mot fakturaene etter at feilen oppsto som var på kr 800. Lyse Elnett mener at differansen er såpass tydelig at klager burde reagert tidlig. Lyse Elnett bestrider at klager var i aktsom god tro.    Lyse Elnett beklager at det har tatt lang tid å skifte måleren. Dette er rutiner Lyse Elnett har forbedret.   Lyse Elnett har valgt å redusere det etterfakturerte forbruk med 30 %. Forbruket er fordelt over feilperioden. Lyse Elnett opprettholder for øvrig sitt krav.     Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.    Etter standard nettleieavtale § 5-4 om «Feil ved måleutstyr» kan nettselskapet etterfakturere differansen mellom stipulert og faktisk forbruk dersom måleapparatet ikke har virket som forutsatt. Når feil på måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende følger det av standard nettleieavtale § 6-5 om «Avregningsfeil» at nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.    Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler i anlegget, at denne faktisk målte forbrukt strøm på riktig måte, men at Lyse Elnett mistet kontakten med den fra 07.01.20. Måleverdier har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem frem til måleren ble avlest i forbindelse med målerbytte 09.12.21.  Feilen som besto i at Lyse Elnett ikke fikk avlest måleren kan tilskrives nettselskapet.    Spørsmålet er derfor om klager har vært i aktsom god tro om feilen. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at klager ble fakturert for et forbruk på 0 kWh i perioden fra 07.01.20 til 09.12.21. Nemnda viser til fremlagte fakturaer fra henholdsvis Lyse Dialog AS frem til september 2020 og etterfølgende fakturaer fra Lnett AS. Videre har nemnda også lagt noe vekt på at klager fikk informasjon om at forbruket var stipulert i de løpende fakturaene, noe som ga en klar indikasjon på at det forelå en feil ved måling og avregning av forbruket.    Klager har vist til at hun betalte fakturaer med AvtaleGiro, og at hun ikke har fått annen varsling om forholdet enn gjennom det som fremgikk av fakturaene.    Nemnda utelukker ikke at klager var i god tro om målerfeilen og tilhørende avregningsfeil. Nemnda tilføyer her at det i deler av perioden ble fakturert for tilleggstjenester som Internett, noe som også kan ha gjort at de beløpsmessige konsekvenser av avregningsfeilen kan ha blitt mindre synbare.    Med grunnlag i det som fremgikk av spesifikasjonen i fakturaene om forbruk og at avlesningene var stipulert, kan nemnda likevel ikke se at klagers gode tro var aktsom. At klager hadde AvtaleGiro, endrer ikke denne vurderingen.   Nemnda bemerker at det tok langt tid før feilen ble utbedret av innklagede. Dette er kritikkverdig, men endrer likevel ikke bedømmelsen av klagers aktsomme gode tro. Nemnda tilføyer for øvrig at innklagede har redusert det etterfakturerte forbruket som det skal betales for med 30 %.   Lyse Elnett har derfor rett til å etterfakturere den gjenstående differansen mellom fakturert forbruk og faktisk forbruk for perioden i samsvar med den fakturaen som er utstedt.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klager gis ikke medhold.     Oslo, 20. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager hevdet at fakturert opphørsfaktura var urettmessig. Klager anførte at det ikke fremgikk noe i vilkårene om at man måtte tilbakebetale fordelene av avtalen ved opphør. Fortum Strøm AS anførte at det grunnet feil i deres system for overvåking av klagers strømforbruk ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk. Fortum Strøm AS hevdet at det ikke var grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie samt tilleggstjenester. Fortum Strøm AS har kompensert for systemfeil opp mot 40 % av skyldig saldo. Under dissens ble klager gitt delvis medhold. Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Historikk:   12.09.2018 – Klager inngår avtale om «Lik Betaling»   02.2021 – Fastbeløp blir justert fra kr 1150 til kr 1400.   07.2021 – Innklagede begynte å påføre saldoopplysninger på faktura.  01.2022 – Fastbeløp blir justert fra kr 1400 til kr 3000.   02.2022 – Klager avslutter avtalen og omtvistet sluttfaktura utstedes.   Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 2-2.  Krav: Klager avviser fakturert krav på kr 11 394,66.    Partenes anførsler:    Klager reagerer på fakturert opphørsfaktura og hevder at kravet ikke kan være rettmessig.     Klager viser til vilkårene for betalingstjenesten om at avtalen er gunstig og forutsigbar. Klager sier at hun aldri har mottatt noe ekstra beløp til betaling ved årsoppgjør.     Klager anfører at det ikke fremgår noe i vilkårene om at man må tilbakebetale fordelene av avtalen ved opphør. Klager mener det er urimelig at hun skal bli straffet med å tilbakebetale det hun skal ha spart på avtalen i flere år tilbake i tid.     Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.     Klager avviser fakturert opphørsfaktura for strømleveranse, tilleggstjenester og gjennomfakturert nettleie.      Fortum Strøm AS (Fortum Strøm) viser til at det er levert strøm til klagers adresse fra 01.01.09. Klager har vært aktiv med tilleggstjenesten «Lik Betaling» i perioden fra 12.09.18 til 14.01.22.    Fortum Strøm anfører at det grunnet feil i Fortum Strøms system for overvåking av klagers strømforbruk ikke ble fanget opp at det hadde skjedd en vesentlig økning i klagers forbruk sammenlignet med forbruksdataene som lå til grunn for den opprinnelige beregningen av klagers anbefalte månedsbeløp. Det ble derfor opparbeidet en negativ saldo som ble oppdaget i mars 2022. Klagers saldo har vært tilgjengelig på klagers «Min Side» siden 15.11.19 og fra juni 2021 var saldoen synlig på faktura.  Fortum Strøm hevder at det ikke er grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie samt tilleggstjenester. Fortum Strøm har kompensert klager for unnlatelsen av å oppjustere fastbeløpet ved å kreditere ca. 40 % av skyldig saldo.  Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.        Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.     I tillegg til selve kraftavtalen har kunden tegnet betalingstjenesten «Lik betaling». Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. Betalingen bør forutsetningsvis være litt høyere enn forventet strømkostnad i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet strømkostnad i vinterhalvåret.  De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot Lik betaling-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo.   Nemnda bemerker at den ut fra sin erfaring med klagesaker har inntrykk av at betalingstjenesten kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre til at RME (reguleringsmyndigheten for energi i NVE) høsten 2020 påla en rekke selskaper, deriblant Fortum Strøm å avvikle denne tjenesten, som følge av at RME mener tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Fristen for Fortum Strøm til å avvikle tjenesten ble av RME satt til den 31. desember 2020. Fortum Strøm påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. Nemnda legger for ordens skyld til grunn at Fortum Strøms ytelse av tjenesten i denne saken ikke i seg selv var i strid med vedtaket.    Nemnda bemerker til klagers argumentasjon at den ikke finner grunnlag for å si at «Lik Betaling» kan sammenliknes med en fastprisavtale. Det er en betalingstjeneste som utjevner strømkostnaden gjennom året, basert på anslag over den faktiske kraftkostnaden. Risikoen for den faktiske kraftkostnaden ligger fortsatt hos kunden i denne betalingstjenesten. Så langt klager har misforstått dette basert på selskapets kommunikasjon, er det uheldig, men nemnda kan likevel ikke se at dette får betydning for hvordan produktet skal bedømmes.   Nemnda har i sin praksis gitt reglene om faktureringsfeil analogisk anvendelse der faktureringen av strøm overfor kunden skjer ved bruk av en betalingstjeneste som «Lik Betaling», slik at forhold ved administrering av betalingstjenesten kan bedømmes som faktureringsfeil i samsvar med § 2-2 i standard kraftleveringsavtale.  Nemnda bemerker at klagers saldo på betalingstjenesten ikke var synlig for klager på mottatte fakturaer før på fakturaen med forfall 20.07.2021. Denne fakturaen viste at klager før betalingen av månedsbeløpet på kr 1400 hadde en inngående saldo (gjeld) på kr 5327,05. Etter tillegg av foregående måneds kostnad til kraft- og nettleveranse, samt fratrekk av månedsbeløpet på kr 1400, var utgående saldo kr 5223,65. Saldoen endret seg med andre ord ikke nevneverdig, enda fakturaen gjaldt forbruk for mai måned. Dette indikerer at fastbeløpet var satt for lavt. De påfølgende fakturaene viste imidlertid at fastbeløpet reduserte saldoen noe utover høsten ned til en utgående saldo på kr 3069,40 på fakturaen for «Lik Betaling» med forfall 20.10.2021, som bygget på forbruk for august 2021. Deretter økte utgående saldo til kr 3748,21 på fakturaen for «Lik Betaling» med forfall i desember 2021, som baserte seg på forbruk for oktober 2021. Utgående saldo på fakturaen for «Lik betaling» var på kr 5183,08 på fakturaen for «Lik Betaling med forfall i januar 2022. Denne bygget fortsatt på fastbeløpet på kr 1400, og på forbruket for november 2021. Nemnda legger til grunn at det var etter denne fakturaen innklagede varslet om forhøyning av fastbeløp til kr 3000, noe som førte til at klager sa opp tjenesten. Selskapet utstedte så sluttfaktura med forfall 08.02.22 på i alt kr 11 394,66. Denne inkluderte kostnad for strøm og nettjenester for januar 2022, men antas også å inkludere ikke-fakturert forbruk for desember 2021.   Ved vurderingen av om selskapet kan opprettholde sluttfakturaen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.    Nemndas flertall, lederen og bransjens representanter, legger til grunn at klager først fikk opplysninger om den negative saldoen på tjenesten «Lik Betaling» da denne saldoen ble påført fakturaen i juli 2021. Fortum Strøm har opplyst at saldoen skal ha vært tilgjengelig på klagers «Min Side», men har ikke underbygget dette. Flertallet legger uansett til grunn at dette er en opplysning som skulle ha vært påført selve fakturaen. Det er heller ingen andre holdepunkter for at klager skulle ha kjent til underdekningen som hadde oppstått. Etter dette mener flertallet at klager var i aktsom god tro om underdekningen som var oppstått frem til fakturaen med forfall i juli 2021 ble utstedt. Dette innebærer etter flertallets syn at et beløp tilsvarende inngående saldo i juli 2022 på kr 5327,05 skal ettergis.   Når det gjelder den resterende del av den omstridte sluttfakturaen, viser nemnda til at utgående saldo på fakturaen i januar 2022 var på omtrent samme beløp som inngående faktura på fakturaen i juli 2021. Dette tilsier at den gjenværende del av sluttfakturaen knytter seg til strøm levert i desember 2021 og januar 2022. Flertallet påpeker at innklagede i januar 2022 varslet om at det månedlige fastbeløpet skulle forhøyes til kr 3000. Flertallet bemerker at innklagede dermed etterlevde forutsetningen for betalingstjenesten om at fastbeløpet skulle justeres i samsvar med endringer i forbruk og kraftpriser. Flertallet kan på den bakgrunn ikke se at denne delen av sluttfakturaen kan anses å ha sammenheng med en mangelfull oppfyllelse av avtalen. Nemnda kan derfor ikke se grunnlag for at klager skal fritas for plikten til å betale den andel av sluttfakturaen som gjenstår etter fratrekk av beløpet på kr 5327,05.   Nemndas mindretall, forbrukernes representant, mener klager bør gis medhold. Det vises til klagers anførsel om at selgeren som solgte «Lik Betaling» informerte klager om at hun skulle få igjen penger i januar hvis hun hadde betalt for mye, og slippe å betale hvis hun hadde betalt for lite med denne ordningen. Klager oppfattet det slik at det var denne tjenesten hun betalte 49 kroner per måned for.   Selskapet har anført at det følger av vilkårene for «Lik Betaling» at eventuell restsaldo ved opphør skal betales, men selskapet har ikke fremlagt noen dokumentasjon for vilkårene det refereres til, og det er ikke fremlagt noen dokumentasjon for at klager har vedtatt slike vilkår.  På fakturaen som viser reelt forbruk fremgår det med store, fete bokstaver « SKAL IKKE BETALES! » og Fakturalinjen «Beløp å betale» er satt til 0 kr. Videre fremgår det av fakturaen for «Lik Betaling» at denne tjenesten « dekker betalingsforpliktelsene knyttet til strømfakturaen fra Hafslund Strøm » og nettleie dersom det gjennomfaktureres.   For klager fremstår det dermed som om innbetaling av «Lik Betaling»-beløpet medfører et fullt og endelig oppgjør for de løpende forpliktelsene for strøm og nettleie. Det står ingenting om at kunden må betale en eventuell restsaldo ved oppsigelse. Det fremgår videre av fakturainformasjonen at selskapet kan reberegne månedsbeløpet ved vesentlige endringer i forbruk eller strømpris. Selskapet kan ved reberegning av beløpet sikre seg mot oppbygging av restsaldo hos kunden. Slik tjenesten kommuniseres på fakturaen til klager, er det ikke unaturlig å oppfatte det slik at selskapet har påtatt seg risikoen for eventuell restsaldo. Dette støtter klagers anførsler ovenfor om at det aldri har blitt kommunisert til klager at eventuell restsaldo skal betales.    Selskapet har som nevnt heller ikke fremlagt noe som kan sannsynliggjøre at klager har akseptert vilkår som tilsier at en eventuell restsaldo skal betales av kunden. Dette til tross for at sekretariatet konkret har etterspurt dokumentasjon for avtaleinngåelsen. Den bevistvil som herved foreligger må gå ut over selskapet som er den som pretenderer å ha et betalingskrav.     Mindretallet viser også til at faktureringen som klageren er blitt utsatt for gjennom «Lik Betaling»-tjenesten, har skjedd i strid med forskrift om kraftomsetning og nettjenester, jf. ENK-2021-619 og TOSL-2021-172719.  På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt       VEDTAK    Klager gis delvis medhold.   Oslo, 13. februar 2023      Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende.