Søkeresultater

Saken gjaldt gjenåpning i sak 21-278 behandlet 14. februar 2022, der klager ble gitt delvis medhold. Begjæring om gjenåpning av saken ble enstemmig avvist av nemnda. Saken gjelder gjenåpning.     Det ble fattet slikt vedtak 14.02.2022: Klager gis delvis medhold.        Ved e-post av 30.01.2023 har klager begjært gjenåpning.       Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder gjenåpning.      Nemnda viser til nemndsavtalen pkt. 8.1 om adgangen til å begjære gjenåpning:        "Partene i en sak som sekretariatet eller nemnda har avgjort og som er avsluttet, kan begjæres gjenåpnet. Gjenåpning forutsetter at den som begjærer gjenåpning legger fram nye vesentlige opplysninger som anses av betydning for sakens utfall og som ikke tidligere kunne ha vært fremlagt."      Nemnda kan ikke se at klagers anførsler gir grunnlag for gjenåpning, ettersom det i gjenåpningsbegjæringen ikke er fremlagt nye, vesentlige opplysninger.     Nemnda viser for øvrig til at tvisten kan bringes inn for domstolene.     Uttalelsen er enstemmig.     VEDTAK     Begjæring om gjenåpning avvises.    Oslo, 9. mars 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge        Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt gjenåpning i sak 21-153 behandlet 24. januar 2022 der klagen ble avvist. Nemnda opprettholder sitt vedtak av 24. januar 2022. Saken gjelder gjenåpning.         Det ble fattet slikt vedtak 24.01.22: Saken avvises.       Ved e-post av 03.01.23 har klager bedt om gjenåpning.         Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder gjenåpning.      Nemnda viser til nemndsavtalen pkt. 8.1 om adgangen til å begjære gjenåpning:        "Partene i en sak som sekretariatet eller nemnda har avgjort og som er avsluttet, kan begjæres gjenåpnet. Gjenåpning forutsetter at den som begjærer gjenåpning legger fram nye vesentlige opplysninger som anses av betydning for sakens utfall og som ikke tidligere kunne ha vært fremlagt."      Nemnda kan ikke se at klagers anførsler gir grunnlag for gjenåpning, ettersom det i gjenåpningsbegjæringen ikke er fremlagt nye, vesentlige opplysninger.   Uttalelsen er enstemmig.     VEDTAK     Begjæring om gjenåpning tas ikke til følge.    Oslo, 9. mars 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Sakene gjelder erstatningskrav etter at Tinde Energi AS avviklet virksomheten. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2. Alminnelig bakgrunnsrett. Partenes anførsler:   Klagerne viser i hovedsak til at de har inngått fastprisavtaler og at selskapet urettmessig har avsluttet avtalene uten nærmere informasjon. Enkelte klagere fremhever også at Tinde Energi AS urettmessig har avsluttet kundeforholdet og overført kundene til leveringspliktig strøm.   Klagerne krever enten erstatning eller at selskapet overholder inngått avtale.   Tinde Energi AS (i dag Nuax AS, heretter Tinde Energi) anfører at de ble ekskludert fra markedet, og at Tinde Energi derfor opphørte som strømleverandør ved årsskiftet 2022/2023. Tinde Energi viser til de vilkår som ble akseptert av kundene ved signering av avtalen og påpeker at nye vilkår ble trukket tilbake. Tinde Energi påpeker at det fremgår av de aksepterte vilkårene at "ved konkurs eller det tilfelle at Tinde Energi må slutte å levere strøm opphører alle forpliktelser etter avlesningsdato".  Nemnda ser slik på sakene:   Sakene gjelder krav om erstatning for økonomisk tap etter at innklagede la ned sin virksomhet og ikke oppfylte gjeldende avtale.   Selv om det i enkelte av klagesakene reises særspørsmål, finner nemnda det hensiktsmessig å behandle klagene samlet, da de fremsatte krav og de faktiske forhold har vesentlige likhetstrekk. Nemnda tilføyer at det har innkommet en lang rekke klager mot Tinde Energi, og at nemnda ut fra effektivitetshensyn har funnet det nødvendig å behandle flere klager under ett og fokusere på fellesspørsmål i klagene, uten at nemnda har hatt kapasitet til fullt ut å behandle alle de spørsmål som er reist av hver klager i hver sak. Med det resultatet nemnda har kommet til, anser nemnda dette som forsvarlig.   Nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagesakene:  Nemnda ser først på spørsmålet om sakene kan tas til behandling selv om Tinde Energi har opphørt som strømleverandør. Det følger av nemndsavtalen punkt 1.3 at nemnda behandler «klager som springer ut av avtaler mellom […] kraftleverandør og forbruker om […] levering av elektronisk energi». Videre følger det av nemndsavtalen punkt 1.4 at nemnda behandler klager fra forbrukere «som har et reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav» mot en næringsdrivende som kan klages inn for Elklagenemnda. Og endelig følger det av nemndsavtalen punkt 1.5 at «alle selskaper som NVE har gitt omsetningskonsesjon etter energiloven og som har forbrukerkunder» skal være tilknyttet Elklagenemnda. I dette tilfellet har Tinde Energi hatt omsetningskonsesjon da Elklagenemnda mottok klagene, samtidig som den respektive klager har et «reelt» behov for å få avgjort klagen mot innklagede. Selv om Tinde har opphørt som strømleverandør, tar nemnda derfor klagene til realitetsbehandling.  Nemnda bemerker at i tiden etter at klagen ble behandlet muntlig i nemndsmøte, men før klagevedtaket er publisert, har Tinde Energi, som senere har skiftet navn til Nuax AS, blitt tatt under konkursbehandling som tvangsoppløsningsbo. Nemndsavtalen inneholder ingen bestemmelser som innebærer at nemndsbehandlingen stanser eller opphører dersom innklagedes bo tas under konkursbehandling, slik at nemnda vurderer denne omstendigheten på samme måte som den vurderer opphøret av selskapets omsetningsvirksomhet.  Etter dette tas sakene til realitetsbehandling.  Nemndas syn på sakene:  Tinde Energi anfører at det stilles krav om avtale med en balanseansvarlig dersom selskapet skal kunne opptre som kraftleverandør og at deres eksisterende balanseansvarlig har sagt opp sitt avtaleforhold. Tinde Energi har på den bakgrunn stanset levering av strøm i klagernes tidsbestemte fastprisavtaler.   Nemnda kan ikke se at bestemmelser i standard kraftleveringsavtale gir selskapet hjemmel for å stanse levering av inngåtte fastprisavtaler. Tvert imot fastsetter standard kraftleveringsavtale følgende:   4-1 Kraftleverandørens leveranse Kraftleverandøren er forpliktet til å levere elektrisk kraft i henhold til kundens løpende behov/uttak.  Etter bestemmelsen er kraftleverandørens plikt reservasjonsløs og uten forbehold. Så langt det skulle være slik at Tinde Energi kom i en situasjon der man sto uten en balanseansvarlig etter å ha satt ut denne oppgaven i samsvar med avregningsforskriften § 5-7 andre ledd, er dette derfor selskapets risiko og fritar ikke selskapet for å oppfylle sine leveranseforpliktelser.  Av Tinde Energis standard leveringsbetingelser under overskriften «Vilkår for øvrig» fremgår det:  Ved konkurs eller det tilfelle at Tinde Energi må slutte å levere strøm opphører alle forpliktelser etter avslutningsdato.  Tinde Energi har ikke påberopt denne bestemmelsen for nemnda, og har ikke under noen omstendighet godtgjort at de «må slutte å levere strøm» basert på at avtalen med balanseansvarlig skal ha opphørt. Konkursåpningen skjedde for øvrig lenge etter klagetidspunktene i sakene. Uansett har ikke Tinde Energi godtgjort at vilkårene er uttrykkelig akseptert av kunden, med den virkning at den reservasjonsløse leveranseforpliktelsen i standard kraftleveringsavtale § 4-1 er tilsidesatt.  Etter dette er det nemndas syn at Tinde Energi har misligholdt sine leveringsforpliktelser i klagernes tidsbestemte fastprisavtaler. Nemnda tilføyer at misligholdet er forsettlig.  Klagerne har fremsatt krav om erstatning for dekningskjøp. Tinde Energi har vist til sine leveringsbetingelser under overskriften «Vilkår for øvrig», der det fastsettes følgende:  Tinde Energi er ikke ansvarlig for indirekte tap som følge av mangler, med mindre tapet er voldt ved grov uaktsomhet eller forsett fra Tinde Energi sin side. Tinde Energi sitt samlede erstatningsansvar er begrenset til kr. 10 000,- for hvert tilfelle, med mindre tapet skyldes grov uaktsomhet fra Tinde Energi sin side.  Med bakgrunn i bestemmelsen har Tinde Energi gjort gjeldende at kundens krav begrunnet i dekningskjøp er et indirekte tap som ikke dekkes.   Nemnda bemerker at standard kraftleveringsavtale gir bestemmelser om kraftleverandørens erstatningsplikt ved forsinket oppstart av kraftleveransen, jf. standard kraftleveringsavtale § 4-6. I en slik situasjon er selskapet ansvarlig for tap i form av blant annet merkostnader kunden er påført fra tidligere kraftleverandør eller fra nettleverandør basert på leveringspliktig kraft, med mindre selskapet godtgjør at den forsinkede oppstarten skyldes hindring utenfor selskapets kontroll som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Etter § 4-8 skal erstatningens omfang settes til det påregnelige tapet kunden er påført ved kontraktsbruddet.  Den foreliggende situasjonen gjelder ikke et tilfelle av forsinket oppstart, men urettmessig opphør av leveransen. Nemnda kan da ikke se at standard kraftleveringsavtale får anvendelse. Heller ikke forbrukerkjøpsloven får anvendelse, jf. § 1 andre ledd bokstav c. I mangel av andre holdepunkter må erstatningsspørsmålet derfor løses på basis av alminnelige kontraktsrettslige prinsipper. Med utgangspunkt i kjøpsloven § 40 legger nemnda til grunn at den næringsdrivende også i en slik situasjon er objektivt ansvarlig for mangelfull leveranse med det samme forbehold som tas i standard kraftleveringsavtale § 4-6. I dette tilfellet er bortfall av balanseansvarlig ikke et forhold som lå utenfor Tinde Energis kontrollsfære. Dermed er Tinde Energi som utgangspunkt erstatningsansvarlig for tapet klagerne er påført.  Tinde Energi har gjort gjeldende at erstatningskravene ikke kan tas til følge som følge av avgrensningen mot indirekte tap i deres kontraktsvilkår. Nemnda bemerker at den heller ikke på dette punkt kan legge til grunn at Tinde Energis vilkår er gyldig vedtatt av klagerne, og at de derfor kan innskrenke de krav kunden ellers har i sine leveringsbetingelser. Tinde Energis vilkår definerer uansett ikke hva som utgjør «indirekte tap». Nemnda viser derfor videre til at kjøpsloven § 67 tredje ledd bokstav a unntar «kostnader ved vanlige tiltak som kompenserer at salgstingen er forsinket eller har mangler» fra definisjonen av indirekte tap i bestemmelsens andre ledd, slik at slike tap derfor er å anse som direkte tap. Kundenes dekningskjøp faller inn under kriteriet i § 67 tredje ledd. Til sist viser nemnda uansett til at etter kjøpsloven § 40 tredje ledd kan kjøperen «i alle høve kreve erstatning dersom […] mangelen eller tapet skyldes feil eller forsømmelse fra selgers side». I dette tilfellet ble de tidsbestemte fastpriskontraktene brutt forsettlig fra Tinde Energis side. Noen begrensning av erstatningsansvaret til direkte tap, blir derfor ikke aktuelt i disse sakene.  Nemnda konkluderer etter dette med at klagerne på erstatningsrettslig grunnlag har krav på å få dekket differansen mellom det de ville betalt i den inngåtte avtalen hos Tinde Energi ut den avtalte fastprisperioden, og det de har betalt annen kraftleverandør i samme periode.   Den nærmere utmålingen må fastsettes i det enkelte avtaleforholdet. Erstatningsgrunnlaget må etter nemndas syn som utgangspunkt basere seg på klagers faktiske og anslåtte fremtidige strømforbruk, samt på en sammenlikning av den avtalte prisen mot klagernes faktiske strømpriskostnader frem til kravet beregnes og et anslag for fremtidig strømpris ut den respektive bindingsperioden.  Nemndas konklusjon er at klagerne gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klagerne gis medhold.    Oslo, 9. mars 2023  Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Sakene gjelder innvendinger til fakturering fra Tinde Energi AS der hovedspørsmålet gjelder beregningen av prisbindingsperioden som gjaldt i det enkelte avtaleforholdet og hvilke rettsvirkninger dette skal ha ved faktureringen. De nærmere omstendighetene ved hver sak vil bli behandlet under nemndas bemerkninger. Partenes anførsler:  Klagerne anfører at faktureringen fra selskapet er uriktig, blant annet fordi prisbindingsperiodene ikke er beregnet i samsvar med det som er avtalt.   Tinde Energi AS (i dag Nuax AS, heretter Tinde Energi) viser til vilkårene som ble sendt klagerne ved avtaleinngåelsen, og gjør gjeldende at prisbindingsperioden skal beregnes fra akseptdato.  Nemnda ser slik på sakene:   Sakene gjelder spørsmålet om hvordan avtalt prisbindingsperiode skal beregnes, nærmere bestemt når den avtalte prisbindingsperioden aktiveres og dermed når den utløper.  Nemnda finner det hensiktsmessig å behandle klagene samlet da både de fremsatte krav og de faktiske forhold som kravene bygger på har vesentlige likhetstrekk, samtidig som sakene alle reiser nevnte hovedproblemstilling. Nemnda tilføyer at det har innkommet en lang rekke klager mot Tinde Energi, og at nemnda ut fra effektivitetshensyn har funnet det nødvendig å behandle flere klager under ett og fokusere på fellesspørsmål i klagene, uten at nemnda nødvendigvis har hatt kapasitet til å behandle alle de spørsmål som er reist av hver klager i hver sak. Med det resultatet nemnda har kommet til, anser nemnda dette som forsvarlig.  Nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagesakene:  Om nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagene, viser nemnda til bedømmelsen av dette i samlevedtaket som gjelder klagesakene 22-1477, 23-073, 23-076, 23-078 og 23-083.  Nemndas syn på klagesakene:  Nemnda legger til grunn at samtlige klagere har hatt forutgående prisbindingsperioder med Tinde Energi eller GNP Energy der Tinde Energi overtok kundeporteføljen fra 2022. I samtlige saker har klagerne så vært i kontakt på telefon med den respektive kraftleverandøren der det har vært spørsmål om inngåelse av ny prisbindingsperiode. Under samtalen har de blitt bedt om å bekrefte inngåelse av avtale om ny prisbindingsperiode ved å svare ja på SMS som har hatt en av følgende ordlyder:  «[..] Du får strøm til forvaltningspris og ny avtale trer i kraft når eksisterende avtaletid er ute. […]» (sak 22-791 – SMS fra GNP Energy AS, der Tinde Energi AS overtok kontraktsforholdet)   «[…] Ny avtale trer i kraft når eksisterende avtaletid er ute. […]» (sak 22-1055, sak 22-1228, sak 22-1480, sak 22-1506, sak 22-1557 – SMSer fra Tinde Energi AS)   Nemnda mener ordlyden i SMS-ene gir klart og tydelig uttrykk for at den nye prisbindingsperioden trer i kraft først fra utløpet av den foregående prisbindingsperioden, og at det ikke er rettslig grunnlag for selskapets syn om at ny prisbindingsperiode skal beregnes fra tidspunktet da kunden aksepterte tilbudet ved å svare «Ja» på den enkelte SMS-en.  Selskapet har i flere av sakene vist til sine generelle avtalevilkår der blant annet følgende fremgår:  «Avtalte prissikringer etc. vil være de som gjelder på oppstartstidspunktet og eller faller helt eller delvis bort ved oppstart senere en 4 uker fra kontraktsdato.»   Nemnda mener den aktuelle bestemmelsen er uklart formulert, og det er vanskelig å forstå meningsinnholdet i bestemmelsen. Nemnda har vanskelig for å se hvordan bestemmelsen kan tas til inntekt for selskapets syn om at ny prisbindingsperiode inntrer fra akseptdato. Det avgjørende for nemnda er uansett at ordlyden i SMS-en er den som kundens aksept direkte knytter seg til, samtidig som denne ordlyden ikke reiser tvil om hva som er avtalt.  Nemnda konstaterer at det er flere omstendigheter rundt avtaleinngåelsen som reiser rettslige problemstillinger, blant annet knyttet til om selskapets vilkår i det hele tatt er gyldig vedtatt av kunden når de kun er henvist til ved en hyperlenke i en SMS. Det er videre bevistvil knyttet til hvilket vilkårssett som er akseptert av kunden. Slik disse sakene er behandlet for nemnda, finner den likevel ikke grunn til å gå nærmere inn på disse spørsmålene, idet det etter nemndas syn ikke er tvilsomt at klagerne har krav på at ny prisbindingsperiode ble avtalt å tre i kraft ved utløpet av den foregående prisbindingsperioden, og at kunden har krav på at dette hensyntas i avregningen med selskapet, eventuelt ved at uriktig fakturering krediteres.  Med dette som bakgrunn knytter nemnda noen særskilte kommentarer til hver sak:  I sak 22-791 gjaldt klagen opprinnelig flere forhold relatert til overføringen av kundeforhold fra GNP Energy til Tinde Energi sommeren 2022, samt overgang til forskuddsfakturering. Ved e-post av 08.10.2022 opplyste klager at saken var løst med Tinde Energi. Ved e-post av 21.10.2022 opplyste klager at det gjensto uenighet om tidspunktet for opphør av eksisterende prisbinding som var avtalt med GNP Energy AS. Klager gjør gjeldende at avtalt opphørsdato var 26.10.2022, mens Tinde Energi gjør gjeldende at opphørsdato var 26.09.2022. Nemnda bemerker at i SMS fra GNP Energy AS sendt 14. september 2021 fremgikk det blant annet at «ny avtale trer i kraft når eksisterende avtaletid er ute», samtidig som SMS der klager inngikk foregående avtaletid med GNP Energy AS er datert 26.10.20. I avtaledokumentasjon fremlagt i saken fra GNP Energy AS fremgår det videre at avtaletiden utløp 26.10.22. Tinde Energi er ved overtakelsen av avtaleforholdet i ethvert tilfelle bundet av de avtaler som GNP Energy AS har inngått med klageren. Klageren har etter dette krav på at det i faktureringen legges til grunn at avtalt prisbinding løper frem til 26.10.22.  I sak 22-1055 gjør klager gjeldende at opphørsdato for ny tidsbegrenset maksprisavtale skal beregnes med utgangspunkt i når den foregående avtale utløp, som var 14.12.21. Innklagede gjorde gjeldende at prisbindingen opphørte fra et tidligere tidspunkt, og at avtalen uansett opphørte 27.10.2022 da kunden avsluttet kontraktsforholdet med Tinde Energi. I korrespondansen mellom klager og innklagede fremgår det at prisbindingen ikke er lagt til grunn for hele perioden det er fakturert for. Etter dette har klager krav på at avtalt prisbinding legges til grunn for hele faktureringen fra Tinde Energi. Nemnda kan ikke se at klager har krevd erstatning for noe tap som er lidt ved at prisbindingen ikke løp ut avtaleforholdet, og går derfor ikke inn på spørsmålet om klager ville hatt krav på dette når kunden selv avsluttet avtaleforholdet.  I sak 22-1228 gjør klager gjeldende at opphørsdato for ny prisbinding, en maksprisavtale på 94 øre per kWh, skal beregnes med utgangspunkt i når den foregående prisbindingen, en fastprisavtale, utløp, og ikke fra tidspunktet for aksepten av SMS-en som ble sendt 9. september 2021. Klager gjør derfor gjeldende at prisbindingsperioden for maksprisavtalen løp fra 05.10.2021 til 04.10.2022. Nemnda gir klager medhold på dette punktet, og han har dermed krav på at dette legges til grunn for avregningen av forbruket for den aktuelle perioden. Når det gjelder faktureringen av forbruk fra 05.10.22 og utover, er saken ikke tilstrekkelig opplyst til at nemnda kan ta stilling til klagen på dette punkt.  I sak 22-1480 gjør klager gjeldende at han ved aksept av SMS fra Tinde Energi inngikk avtale om at ny prisbindingsperiode på 12 måneder trer i kraft når foregående prisbindingsperiode utløper, og at den foregående prisbindingsperioden utløp 12.10.2021. I sin fakturering har Tinde Energi lagt til grunn at prisbindingsperioden utløp 31.08.2022. Klager har etter dette krav på å bli kreditert avviket mellom det beløp som er fakturert for perioden fra 31.08.2022 og det som skulle vært fakturert under den avtalte prisbindingen.  I sak 22-1506 har klager gjort gjeldende at fakturering for november og desember 2022 ikke har vært i samsvar med inngått maksprisavtale. Etter først å ha gjort gjeldende at prisbindingsperioden utløp 16.11.2022 har Tinde Energi i tilsvaret til nemnda gjort gjeldende at kundens maksprisavtale løp frem til 24.12.22 [antakeligvis uriktig angitt til 24.12.23] og at saken derfor er løst. Klager bestrider at saken er løst, ettersom klager ikke har fått korrigert de omtvistede fakturaene. Nemnda gir klager medhold og påpeker at klager har krav på å få kreditert det som er uriktig fakturert gitt at prisbindingen varte i 12 måneder fra 31.12.2021.  I sak 22-1557 bestrider klager sluttfaktura fra Tinde Energi. Tinde Energi fastholder sluttfakturaen, og viser til at pristak i forvaltningsavtalen opphørte 23.10.2022. Det fremgår av saksdokumentene at foregående avtaleperiode hadde oppstart 04.10.20, og nemnda legger til grunn basert på dokumentene, herunder tilsendt SMS, at denne hadde en prisbinding. I mangel på holdepunkter for noe annet legger nemnda til grunn at prisbindingen hadde en varighet på 12 måneder, med den følge at ny prisbinding akseptert ved SMS 22.10.21 dermed hadde en varighet fra 05.12.21 til 04.12.22. Det fremgår for øvrig av saksdokumentene at klager skal ha fått opplyst at prisbindingen varte frem til 04.12.22. Etter dette har klager krav på at den avtalte prisbindingen legges til grunn for sluttavregningen, og at han krediteres for det fakturerte som overstiger denne prisbindingen, samt for eventuelle forskuddsbeløp som gjelder perioden etter at avtaleforholdet ble avsluttet.  Nemndas konklusjon er etter dette at alle klagerne gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.    VEDTAK   Klagere gis medhold.    Oslo, 9. mars 2023  Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 6. Partenes anførsler:  Klagerne bestrider overgangen fra prisbindingsperiode til overgang til avtale uten prisbinding uten at det er gitt særskilt varsel fra Tinde Energi AS.    Tinde Energi AS (i dag Nuax AS, heretter Tinde Energi) anfører at det er inngått avtale om strøm til forvaltningspris og et pristak i en avtaletid på 12 måneder. Etter 12 måneder bortfaller pristaket, men klagerne har fortsatt en forvaltningsavtale. Tinde Energi hevder at de ikke har endret de underliggende avtalene og at det derfor ikke kreves varsling.  Nemnda ser slik på saken:    Sakene gjelder spørsmålet om hvorvidt det ved utløp av avtalt prisbindingsperiode skal sendes særskilt varsel, eller om overgang fra et produkt med prisbindingsperiode til samme produkt uten prisbinding kan skje uten at selskapet gir varsel om dette.   Nemnda finner det hensiktsmessig å behandle klagene samlet da både de fremsatte krav og de faktiske forhold som kravene bygger på har vesentlige likhetstrekk, samtidig som alle sakene reiser nevnte hovedproblemstilling. Nemnda tilføyer at det har innkommet en lang rekke klager mot Tinde Energi, og at nemnda ut fra effektivitetshensyn har funnet det nødvendig å behandle flere klager under ett og fokusere på fellesspørsmål i klagene, uten at nemnda nødvendigvis har hatt kapasitet til å behandle alle de spørsmål som er reist av hver klager i hver sak. Med det resultatet nemnda har kommet til, anser nemnda dette som forsvarlig.   Nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagesakene:   Om nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagene, viser nemnda til bedømmelsen av dette i samlevedtaket som gjelder klagesakene 22-1477, 23-073, 23-076, 23-078 og 23-083.   Nemndas syn på klagesakene:   Nemnda bemerker at etter standard kraftleveringsavtale § 6 første og andre avsnitt skal leverandøren varsle kunden direkte om endringer, herunder alle endringer i pris for kundens produkt. Unntak gjelder kun for prisendringer som består i løpende endringer i markedsprisen for produkter basert på markedspris («spotpris») eller lignende prismodell. Endring i pris eller øvrige avtalevilkår kan tidligst tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden.   Etter samme bestemmelses fjerde avsnitt kreves det ved «vesentlige endringer i vilkårene» uttrykkelig aksept fra kunden til endringene i tillegg til slikt varsel. Dersom slik aksept ikke   gis, opphører avtalen når de varslede endringene trer i kraft. Som vesentlige endringer regnes blant annet endringer i de grunnleggende vilkårene for avtalen, som endring av produkttype.   Nemnda tilføyer at etter standard kraftleveringsavtale § 5-3 skal kunden ved utløp av tidsavgrensede fastprisavtaler varsles i god tid om utløpet og senest innen 14 dager før utløpet. Dersom kunden ved mottak av varselet ikke fornyer eller sier opp avtalen, skal kunden overføres til et på forhånd avtalt standardprodukt. Denne bestemmelsen får imidlertid ikke anvendelse i disse sakene, siden det er en avtalt maksprisgaranti. Bestemmelsen underbygger likevel at selv om utløpet er avtalebestemt på forhånd, har kunden krav på varsling.   I sakene 22-1059, 22-1071 og 22-1177 ble avtalene med Tinde Energi inngått ved at kunden svarte ja på en SMS med følgende – eller helt tilsvarende – ordlyd:   «Hei! Svar Ja på denne sms for å bestille Maksprisgaranti fra Tinde Energi. Avtalen er Tinde Makspris og du får strøm til forvaltningspris ! Ny avtale trer i kraft når eksisterende avtaletid er ute. Fastledd til kun 49,- per mnd. Maksprisgaranti på kun 94 øre kwh. 12 mnd. avtaletid. […]»    I tillegg ble det ved hyperlenke lenket til avtalevilkår.   I sak 22-1488 ble avtale opprinnelig inngått med GNP Energy AS ved dørsalg, men avtaleforholdet inngikk i den kundeporteføljen som Tinde Energi overtok fra GNP Energy AS sommeren 2022. Klager har fremlagt avtaledokumentet som ble inngått med GNP Energy AS ved dørsalget, der blant annet følgende fremgår:   «Folkepakka Garanti 3 år, målepunkt-id: [….]    Anleggsadresse: […]    3 års avtaletid    Garantipris 28,82 øre/ kWh i 2 måneder    Pristak 69,00 øre/ kWh    Ønsket oppstart: 16.10.2019»    «Jeg godkjenner vilkårene for dette produktet:    Folkepakka Garanti: strøm til forvaltningspris med pristak og 49 kr per måned i fastledd.    Garantipris 2 måneder.    36 måneders avtaletid.    […]»   Nemnda bemerker at det både i SMS-ene og i avtalen med GNP Energy AS er opplyst at produktet er «strøm til forvaltningspris» uten at dette er nærmere forklart. Den vesentlige prisopplysningen som er gitt knytter seg til pristaket samt kostnaden til fastledd.   Tinde Energi har gjort gjeldende at utløpet av prisbindingsperioden ikke utløser varslingsplikt ettersom det underliggende produktet forble det samme, nemlig strøm til forvaltningspris. Nemnda er ikke enig i dette. Nemnda påpeker at opphøret av pristaket er en endring i produktet som utløser varslingsplikt etter standard kraftleveringsavtale § 6 første avsnitt. Varslingsplikten gjelder alle endringer utenom normal prisvariasjon i spotpriser som følge av endringer i den underliggende markedsprisen fra Nord Pool. Nemnda tilføyer at slik disse sakene står innebar opphøret av pristaket en svært betydningsfull prismessig endring, ettersom det i flere av sakene er fakturert med en pris per kWh som er flerdobbelt av maksprisen. Når det underliggende produktet er uforklart utover at det er betegnet som «strøm til forvaltningspris» – som for en forbruker må antas å være et ukjent begrep – mener nemnda at mye taler for at endringen i tillegg utløste samtykkekrav fra kunden etter § 6 fjerde avsnitt. Dette er det imidlertid ikke nødvendig for nemnda å ta stilling til. Det er på det rene at Tinde Energi ikke har sendt varsel etter § 6 første ledd til noen av de fire klagerne ved utløpet av prisbindingsperioden, herunder ikke til klager i sak 22-1488 som etter overtakelsen av GNP-porteføljen var blitt kunde i Tinde Energi.   Tinde Energi har ikke vist til noe annet grunnlag for sitt syn i saken enn at endring var unødvendig siden det underliggende produktet var uendret. Det er derfor ikke nødvendig for nemnda å gå inn på hvorvidt det i Tinde Energis standard leveringsbetingelser er fastsatt avvikende regler om varslingsplikt enn det som følger av standard kraftleveringsavtale, eller om det er grunnlag for å konstatere at slike standard leveringsbetingelser er gyldig akseptert av klagerne. Nemnda tilføyer imidlertid at en tilsvarende varslingsplikt som er fastsatt i standard kraftleveringsavtale § 6 første avsnitt fra 1. november 2022 har fulgt av prisopplysningsforskriften § 22. Samtidig er det ingen tvil om at standard kraftleveringsavtale § 6 gjaldt ved utløpet av alle prisbindingsperiodene som klagesakene gjelder. Nemnda legger derfor til grunn at ved motstrid med selskapets egne standard leveringsbetingelser på dette punkt, går standard kraftleveringsavtale foran.   Der klagere påberoper seg manglende varsling etter standard kraftleveringsavtale § 6, har nemnda regelmessig lagt til grunn at virkningen av manglende varsling er at endringen ikke kan anses gjennomført i avtaleforholdet. Nemnda legger det samme til grunn her. Dette innebærer at klagerne har krav på at prisbindingsperioden legges til grunn ved avregningen av kundens betalingsplikt, i tillegg til eventuelle andre poster i mellomværendet som kunden har krav på å bli kreditert og eventuelt få utbetalt, som tilbakebetaling av eventuelle forskudd som ikke har gått til dekning av forbrukt strøm basert på prisbindingen.  Nemnda bemerker at flere av klagerne, blant annet klager i sak 22-1488, også har tatt opp andre innsigelser til Tinde Energis fremgangsmåter og produkter i avtaleforholdene. Slik disse sakene er behandlet for nemnda, og i lys av det syn som er lagt til grunn i de øvrige klagesakene som er avgjort i samme møte, finner ikke nemnda å gå inn på disse forholdene.   Nemndas konklusjon er at klagerne gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klagerne gis medhold.     Oslo, 9. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-3 og angrerettloven. Partenes anførsler:  Klagerne reagerer på selskapets fakturering av strømavtalen kalt «Tinde Lavpris». Klagerne anfører at det ble gitt utsagn om en langt rimeligere avtale enn det ble fakturert for.    Tinde Energi AS (i dag Nuax AS, heretter Tinde Energi) anfører at det inngått avtale om strøm til forvaltningspris. Tinde Energi påpeker at dette ble bekreftet skriftlig per SMS.    Nemnda ser slik på saken:    Sakene gjelder klager over produktet «Tinde Lavpris».  Nemnda finner det hensiktsmessig å behandle klagene samlet da både fremsatt krav og de faktiske forhold i det vesentlige er sammenfallende. Klagen i sak 23-079 er bredt anlagt, men kan etter nemndas syn likevel behandles forsvarlig sammen med de to andre klagesakene.    Nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagesakene:   Om nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagen, viser nemnda til bedømmelsen av dette i samlevedtaket som gjelder klagesakene 22-1477, 23-073, 23-076, 23-078 og 23-083.   Nemndas syn på klagesakene:   Klagene retter seg mot produktet «Tinde Lavpris». I salgssamtalene har klagerne opplyst at de begge ble forespeilet besparelser, men at prisen per kWh ligger høyere enn spotpris i samme periode. Tinde Energi har vist til at produktet er strøm til forvaltningspris, noe klagerne skal ha blitt orientert om.  I alle klagesakene mottok klagerne en SMS ved bestilling som de svarte ja på, der SMS-en hadde følgende ordlyd:  «Svar JA for å bestille strøm fra Tinde Energi. Du får halv pris på strømmen de 2 første månedene du er kunde! Deretter får du strøm til forvaltningspris med topp 10 garanti. Avtalen heter Tinde Lavpris, og fastleddet er på kun 79, - pr mnd. 2 mnd avtaletid. Om du mot formodning ønsker å gå ut av avtalen tidligere tilkommer et bruddgebyr på 150 kr pr gjenstående mnd. Inneværende + 1 mnd forskudd.. Vilkår: https://tindeenergi.no/vilkar Angrerettskjema: https://tindeenergi.no/angrerett Mvh Tinde Energi»   I sak 22-159 og 22-176 er det dessuten fremlagt lydopptak av deler av salgssamtalen, men det fremgår ikke av disse opptakene at det er gitt annen informasjon enn i SMS-en.   Hva som ligger i begrepet «forvaltningspris» fremgår ikke av SMS-en. Nemnda bemerker videre at hvilket vilkårssett det er lenket til i SMS-en ikke lar seg bekrefte. Tinde Energi har i sak 22-159 fremlagt et vilkårssett der produktet «Forvaltningsavtale» er omtalt slik:   «Ved forvaltningsavtaler plikter Tinde Energi å utøve fullmakten etter beste skjønn, men er ikke erstatningsrettslig ansvarlig for sine markedsvurderinger. Kundens kraftpris kan få et tillegg for å dekke forvaltningens eventuelle negative resultat. Underliggende leveranse er spotpris. Dette produktet innehar derfor i tillegg alle risikofaktorene som er forbundet med en vanlig spotleveranse.»   Nemnda kan ikke se at denne informasjonen gir noen nærmere beskrivelse av hva strøm til forvaltningspris består i, utover at det har lignende trekk til spotpris. I fremlagt velkomstbrev til kunden i sak 22-176 heter det at «Våre forvaltere kjøper strøm til gunstige priser slik at vi kan levere billig strøm - hele året!» og videre at det er tale om en «innovativ avtale som utfordrer etablert praksis» og som gir «[s]tabilitet og forutsigbarhet», men noen nærmere presentasjon av produktet utover disse generelle beskrivelsene gis likevel ikke.   Nemnda viser videre til standard kraftleveringsavtale § 1-3, som pålegger kraftleverandøren, før avtalen inngås, å opplyse om blant annet sentrale forhold ved avtalen. Slik nemnda forstår bestemmelsen, oppstiller den herunder en informasjonsplikt om særlig kompliserte produkter, særlig når den avviker fra et standardprodukt som spotpris. Nemnda fremhever at forvaltningsavtaler som denne vil være kompliserte å forstå for forbrukere, slik at det i alle tilfeller må kreves at det gis mer informasjon om produktet enn det er gjort i denne saken. Også for nemnda er det uklart hva forvaltningskomponenten i produktet besto i.   I tillegg viser nemnda til at det ikke fremgår noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen i bekreftelsesmeldingen. Det er uomtvistet at klagerne har mottatt en bekreftelsesmelding hvor det fremgår at strømavtalen er en forvaltningsavtale med fastledd på kr 79 per måned og med 12 måneders avtaletid, men nemnda kan ikke se at det er gitt noen som helst beskrivelse av de totale kostnader som kunden kan regne med å måtte betale, heller ikke i form av beskrivelser av modellen for hvordan prisen vil komme til å bli beregnet. Dette er i strid med angrerettloven § 8 bokstav h om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås. Det er ingen holdepunkter i sakene for at denne opplysningsplikten er etterlevd av Tinde Energi.   Basert på de opplysningene kunden ble gitt fra Tinde Energi, mener nemnda at klagerne ikke hadde grunn til å tro at prisnivået i avtalen «Tinde Lavpris» ville avvike vesentlig fra et spotprisprodukt, som det i vilkårene ble opplyst var «den underliggende leveranse». Klagerne ble forespeilet at de ville få en besparelse, men det er uklart hvordan denne ville oppstå.   Nemnda konkluderer derfor med at klagerne ikke har fått det produktet de kunne forvente ut fra de opplysningene som ble gitt, og de har dermed ikke fått det produktet som må anses avtalt. Klager i sak 22-159 har krevd tilbakebetalt differansen mellom det han har innbetalt til Tinde Energi i avtaletiden, og det han ville ha betalt i en representativ spotprisavtale. Nemnda anser dette som berettiget ut fra sitt syn på hva som må anses avtalt i saken. Klagerne i sak 22-176 og 23-059 har ikke fremsatt noe konkret krav, men nemnda anbefaler samme løsning i de sakene. I sak 23-059 er det imidlertid foretatt en garantiavregning som må hensyntas her.   Ingen av klagerne har gått nærmere inn på betydningen av den såkalte «Topp 10-garantien» i sin argumentasjon. Med det resultat nemnda har kommet til finner den det heller ikke nødvendig å gjøre det. Det fremgår av opptaket av salgssamtalen i 22-176 at klager stilte en del spørsmål om denne garantien.  Nemndas konklusjon er at klagere gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klagere gis medhold.     Oslo, 9. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge       Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 6 Partenes anførsler:    Klagerne anfører at Tinde Energi AS ikke vil oppfylle de vilkårene som er akseptert av kundene og reiser spørsmål om lovligheten av Tinde Energis syn i hver sak. Klagerne viser til at det er inngått avtale om fastpris og krever at avtalen opprettholdes på aksepterte vilkår.    Tinde Energi AS (i dag Nuax AS, heretter Tinde Energi) bestrider klagernes syn.    Nemnda ser slik på saken:    Sakene gjelder spørsmål om adgangen til å endre aksepterte leveransevilkår.   Nemnda finner det hensiktsmessig å behandle klagene samlet da de begge reiser samme hovedproblemstilling. Nemnda tilføyer at det har innkommet en lang rekke klager mot Tinde Energi, og at nemnda ut fra effektivitetshensyn har funnet det nødvendig å behandle flere klager under ett og fokusere på fellesspørsmål i klagene, uten at nemnda nødvendigvis har hatt kapasitet til å behandle alle de spørsmål som er reist av hver klager i hver sak. Med det resultatet nemnda har kommet til, anser nemnda dette som forsvarlig.   Nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagesakene:   Om nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagene, viser nemnda til bedømmelsen av dette i samlevedtaket som gjelder klagesakene 22-1477, 23-073, 23-076, 23-078 og 23-083.   Nemndas syn på klagesakene:   Klager i sak 22-1113 hadde inngått en fastprisavtale. I løpet av prisbindingsperioden flyttet klager, og ba om at avtalen fulgte ham til ny bolig, under henvisning til vilkårene. Tinde Energi har bestridt dette, og har sagt opp fastprisavtalen som følge av flyttingen.   Klager i sak 22-1474 hadde også inngått en fastprisavtale, og reiser i klagen mer generelt spørsmål ved om Tinde Energi kan endre sine standard leveransevilkår underveis i prisbindingsperioden.    I begge klagesakene påberoper klagerne å ha mottatt og å være bundet av selskapets standard leveransevilkår slik de var ved inngåelsen av avtalen med prisbinding. Klagernes hovedsynspunkt er at de fastholder det som følger av disse aksepterte vilkårene.   Nemnda ser først på klagen i sak 22-1113 . I de vilkårene som klager mottok og aksepterte ved avtaleinngåelsen heter det:      «Ved flytting må kunden på forhånd ta kontakt med Tinde Energi for videreføring av strømavtalen, avtalen følger kunden til ny adresse. Tinde Energi har fullmakt til innhenting av nødvendig informasjon fra netteier, for registrering av Tinde Energi som kraftleverandør på den nye adressen.»   Slik nemnda oppfatter bestemmelsen gir den kunden krav på å videreføre avtalen på ny adresse, men oppstiller en plikt for kunden til å melde fra om dette før flyttingen. Nemnda viser til at formuleringen «avtalen følger kunden til ny adresse» må forstås som et tilsagn, mens første del av setningen oppstiller en pliktig fremgangsmåte for kunden.   Tinde Energi har ikke inngitt tilsvar i saken der de redegjør for sitt syn. Basert på opplysningene i klagen har Tinde Energi på kundens forespørsel avslått å videreføre avtalen på ny adresse under henvisning til at de «ikke tar inn nye kunder». Det fremgår videre av klagen at Tinde Energi i ettertid har endret sine standard leveringsbetingelser, men klager opplyser at disse ikke er varslet klager. Ettersom Tinde Energi ikke har inngitt tilsvar der de bestrider denne saksfremstillingen, legges klagers opplysning til grunn av nemnda som dekkende for saken.   Etter standard kraftleveringsavtale § 6 første avsnitt skal alle endringer i vilkårene varsles direkte til kunden minst 14 dager før endringen trer i kraft. Nemnda tilføyer at også i henhold til Tinde Energis egne standard leveransevilkår kan disse endres «med 14 dagers elektronisk   varsel». Basert på klagers fremstilling av saken har ikke Tinde Energi varslet noen vilkårsendring som endrer det som kan utledes av formuleringen i standard leveringsbetingelser som er gjengitt over. Nemnda legger klagers fremstilling til grunn på dette punkt ut fra samme begrunnelse som i forrige avsnitt.   Det følger av nemndas praksis at der en endring ikke er varslet i samsvar med standard kraftleveringsavtale, er ikke endringen gyldig gjennomført i avtaleforholdet. Når Tinde Energi har nektet å la kunden få videreføre prisbindingsavtalen på ny adresse, har selskapet dermed misligholdt avtalen, se også standard kraftleveringsavtale § 4-1.   Etter dette har Tinde Energi urettmessig avsluttet leveransen til klager.   Klager ber om veiledning i klagen om videre skritt, men fremsetter ikke noe konkret krav. Nemnda bemerker at standard kraftleveringsavtale § 4-6 gir kunden krav på erstatning ved forsinkelse, men regulerer ikke kundens krav på erstatning ved urettmessig oppsigelse av avtalen. Til besvarelse av kundens forespørsel om veiledning bemerker nemnda at en kunde vil ha krav på erstatning fra selskapet også i en slik situasjon, på samme vilkår som etter § 4-6, forutsatt at misligholdet ikke skyldes forhold utenfor Tinde Energis kontroll. Et eventuelt krav om erstatning kan settes til differansen mellom avtalt kraftpris fra Tinde Energi og faktisk betalt kraftpris til annen leverandør basert på faktisk eller antatt fremtidig forbruk.  Nemnda ser så på sak 22-1474 . Klager viser til e-post sendt fra Tinde Energi 30.11.22, der Tinde Energi varslet endringer i vilkår med virkning fra 01.01.23. Vedlagt e-posten fulgte nye vilkår. Klager har i svar til Tinde Energi på e-posten reist spørsmål om selskapet kan endre en inngått avtale midt i avtaleperioden, og har i klagen gjort gjeldende at han ikke godtar endrete vilkår i sin fastprisavtale.   Klager har ikke konkretisert hvilke endringer i vilkårene som han bestrider. Nemnda bemerker at også i fastprisavtaler kan det etter omstendighetene være mulig å gjøre endringer i selskapets standard leveransevilkår, så lenge endringen ikke rokker ved de vilkår som er bindende avtalt mellom kunden og selskapet knyttet til fastprisforpliktelsen. Klagen gir ikke grunnlag for å ta nærmere stilling til om dette er et slikt tilfelle.  Nemnda bemerker likevel at Tinde Energi ved e-posten 30.11.22 varslet endringer i vilkår uten å konkretisere hva endringene går ut på. Nemnda bemerker at selskapet etter standard kraftleveringsavtale § 6 første avsnitt skal varsle kunden om «endringer». Dette tilsier etter nemndas syn at de endringer som gjøres, skal konkretiseres i varselet. Nemnda finner videre støtte for dette i prisopplysningsforskriften § 22 om varsling om endringer i eller opphør av kraftavtalen, der bestemmelsens tredje ledd med virkning fra 01.11.22 hadde slik ordlyd:   «Varselet skal utformes på en slik måte at innholdet og endringen er klart og tydelig for forbrukeren. I varselet skal pris og vilkår før og etter endringen synliggjøres. […]»   Etter dette kan ikke nemnda se at endringene i vilkårene var varslet på riktig måte.   Nemndas konklusjon er at klagerne gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klagere gis medhold.      Oslo, 9. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2 og alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper. Partenes anførsler:   Klagerne anfører i hovedsak at deres avtaleforhold er overført fra GNP Energy AS til Tinde Energi AS uten klagernes samtykke. Videre gjør klagerne gjeldende at selskapet har endret avtalevilkår og faktureringsmetode uten varsel, og at de senere er oppsagt på rettsstridig grunnlag.  Tinde Energi AS (i dag Nuax AS, heretter Tinde Energi) anfører i hovedsak at avtalene er overført i samsvar med inngåtte avtalevilkår. Informasjon om overføringen fra GNP Energy AS ble sendt ut i en masseutsendelse med lesebekreftelse. Tinde Energi påpeker at informasjonen er åpnet og lest. Oppsigelsene var rettmessige, ettersom klagerne ikke betalte de fakturaene de mottok.     Nemnda ser slik på sakene:    Sakene gjelder uenighet om gyldigheten av avtaleoverføring fra ett selskap til et annet, og – for noen av klagene – gyldigheten av senere endringer i avtalevilkårene.    Nemnda finner det hensiktsmessig å behandle de fem klagene samlet, da de fremsatte krav og de faktiske forhold har vesentlige likhetstrekk. Nemnda tilføyer at det har innkommet en lang rekke klager mot Tinde Energi, og at nemnda ut fra effektivitetshensyn har funnet det nødvendig å behandle flere klager under ett og fokusere på fellesspørsmål i klagene, uten at nemnda nødvendigvis har hatt kapasitet til å behandle alle de spørsmål som er reist av hver klager i hver sak. Med det resultatet nemnda har kommet til, anser nemnda dette som forsvarlig.   Nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagesakene:   Om nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagene, viser nemnda til bedømmelsen av dette i samlevedtaket som gjelder klagesakene 22-1477, 23-073, 23-076, 23-078 og 23-083.   Nemndas syn på de fem klagesakene:   Nemnda bemerker at det alminnelige utgangspunktet i norsk kontraktsrett er at avtaleforpliktelser ikke kan overføres til et annet rettssubjekt uten motpartens samtykke, se blant annet Hagstrøm m.fl.: Obligasjonsrett 3. utgave 2021 side 907. Dette innebærer en hovedregel om at motparten må gi sitt samtykke til at et avtaleforhold overføres til en annen for at overdragelsen av kontrakten skal ha rettsvirkning overfor motparten. Dersom slikt samtykke ikke gis, fortsetter opprinnelig kontraktspart å være forpliktet overfor motparten.   Slik sakene er opplyst legger nemnda til grunn at klagerne er overført fra GNP Energy AS til Tinde Energi uten at kundenes samtykker er innhentet. Tinde Energi har ikke fremlagt gyldig akseptert avtalerettslig grunnlag som underbygger at GNP Energy AS har forbeholdt seg retten til å overføre avtaleforholdet uten kundens samtykke.  Nemnda tilføyer at i den utstrekning noe slikt skulle følge av gyldig vedtatte standardvilkår i forbindelse med at den respektive klager inngikk avtalen med GNP Energy AS, vil et skifte av kontraktspart uansett fremstå som en vesentlig endring i vilkårene som krever kundens uttrykkelige aksept for å kunne gjennomføres, jf. standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd. Når slikt samtykke ikke foreligger fra kunden, er rettsvirkningen at avtaleforholdet med opprinnelige kontraktspart ikke opphører. Uansett åpner standard kraftleveringsavtale § 6 ikke for at avtaleforholdet kan overføres til ny kontraktspart uten at samtykke foreligger.   Det er nemndas syn at klagerne, som har inngått avtale med GNP Energy AS, ikke blir bundet til en avtale med Tinde Energi kun ved å motta informasjon fra Tinde Energi om at kraftleveransen er overført til dette selskapet. Nemnda bemerker at GNP Energy AS ikke er gjort til innklaget i disse sakene og at en eventuell oppfølgning overfor GNP Energy AS må behandles for seg. Nemnda anser likevel den samlede fremgangsmåten for overføring av avtaleforhold kritikkverdig, i tillegg til at den ikke innebar at klagerne ble forpliktet til en avtale med Tinde Energi.  Etter dette har klagerne som utgangspunkt ingen kontraktsforpliktelse overfor Tinde Energi, med mindre det godtgjøres at klagerne uttrykkelig har godkjent overføringen. Nemnda kan ikke se at dette er tilfellet i noen av klagesakene.   I de fem klagesakene er det gjort gjeldende at Tinde Energi etter overføringen har gjort endringer i avtalene sammenholdt med hva som gjaldt i det enkelte avtaleforholdet før overføringen av kontraktsforholdet til Tinde Energi. Nemnda bemerker at så langt en gyldig overføring har funnet sted, eksempelvis ved at klager anses å ha godtatt overføringen i ettertid, trer Tinde Energi inn i de avtaleforpliktelsene som gjaldt mens GNP Energy AS var forpliktet overfor kunden. Dersom Tinde Energi ønsker å endre inngått avtale, skal dette varsles i medhold av reglene i standard kraftleveringsavtale § 6. Enhver endring skal etter § 6 første til tredje ledd varsles direkte til kunden, og kan først tre i kraft minst 14 dager etter at endringen er varslet. Dersom det er tale om vesentlige endringer, må som nevnt kundens uttrykkelige samtykke innhentes før endringen trer i kraft, jf. § 6 fjerde ledd. Dersom fremgangsmåten ikke følges, fremgår det av nemndas praksis at avtaleforholdet videreføres uten at de aktuelle endringene kan anses å ha trådt i kraft.  I de fem sakene anfører klagerne at de har hatt etterskuddsvis fakturering hos GNP Energy AS, og at de ved overføringen til Tinde Energi har fått forskuddsvis fakturering. Etter nemndas mening er dette en vesentlig endring som er varslingspliktig etter fremgangsmåten i standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd. Når kundens forutgående skriftlige samtykke ikke er innhentet, er endringen uten rettsvirkning for kunden.  Nemnda tilføyer for øvrig at den ikke kan se at de fremsatte kravene om forskuddsvis fakturering fremstår som rettmessige. Tinde Energi har sendt ut varsel om opphør av strømlevering dersom betalingsfristene i faktura med forskuddsvis fakturering ikke overholdes. Videre har Tinde Energi avsluttet kundeforholdet med klagerne som følge av at de ikke har betalt faktura med forskuddsvis fakturering. Nemnda bemerker at ved forskuddsfakturering skal beregning av volum baseres på historisk forbruksdata i målepunktet slik dette er tilgjengelig gjennom Elhub, jf. avregningsforskriften § 7-1b fjerde ledd. Nemnda kan ikke se at det er godtgjort at forskuddsfaktureringen bygger på dette grunnlag eller at slikt forbruksdata ikke var tilgjengelig for Tinde Energi, og viser for øvrig til at Tinde Energi synes å ha innkrevd urimelige store forskudd.    Så langt innkrevde forskudd ikke er i samsvar med avregningsforskriften § 7-1b, eller endringen til forskuddsfakturering ikke er varslet på rett måte, er oppsigelsen av avtalen med grunnlag i misligholdt betaling av forskuddsfakturaen urettmessig.    Nemndas konklusjon er at klagerne gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klagerne gis medhold.     Oslo, 9. mars 2023   Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge       Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Sakene gjelder uenighet om avtaleoverføring. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2. Alminnelig bakgrunnsrett. Partenes anførsler:  Klagerne anfører at GNP Energy AS har overført inngått avtale til Tinde Energi AS uten samtykke. Videre reagerer klagerne på at selskapet har endret avtalevilkår og faktureringsmetode uten varsel.   Tinde Energi AS (i dag Nuax AS, heretter Tinde Energi) anfører at avtalene er overført i henhold til inngåtte avtalevilkår. Informasjon om overføringen fra GNP Energy AS ble sendt ut i en masseutsendelse med lesebekreftelse. Tinde Energi påpeker at informasjonen er åpnet og lest. Klagerne har uansett akseptert overdragelsen.    Nemnda ser slik på saken:   Sakene gjelder uenighet ved avtaleoverføring.   Sakene skiller seg fra sakene 22-649, 22-659, 22-660, 22-674 og 22-758, som er avgjort i eget samlevedtak, ved at det i disse klagesakene ikke er tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til holdbarheten av en eventuell oppsigelse av Tinde Energi, slik disse to sakene står, se nærmere nedenfor.  Nemnda finner det samtidig hensiktsmessig å behandle de to klagesakene samlet da både de fremsatte krav og de faktiske forhold som påberopes i det vesentlige er sammenfallende. Nemnda tilføyer at det har innkommet en lang rekke klager mot Tinde Energi, og at nemnda ut fra effektivitetshensyn har funnet det nødvendig å behandle flere klager under ett og fokusere på fellesspørsmål i klagene, uten at nemnda nødvendigvis har hatt kapasitet til å behandle alle de spørsmål som er reist av hver klager i hver sak. Med det resultatet nemnda har kommet til, anser nemnda dette som forsvarlig.  Nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagesakene: Om nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagene, viser nemnda til bedømmelsen av dette i samlevedtaket som gjelder klagesakene 22-1477, 23-073, 23-076, 23-078 og 23-083.  Nemndas syn på de to klagesakene:  Nemnda viser til sin begrunnelse i samlevedtak for 22-649, 22-659, 22-660, 22-674 og 22-758, og legger til grunn at ved overføring av kontrakter må forbrukeren samtykke til dette. På samme måte som i nevnte samlevedtak, er det nemndas syn at klagerne, som hadde inngått avtale med GNP Energy AS, ikke ble bundet til en avtale med Tinde Energi kun ved å motta informasjon fra Tinde Energi om at kraftleveransen er overført til dette selskapet. Nemnda bemerker at GNP Energy AS heller ikke er gjort til innklaget i disse sakene og at en eventuell oppfølgning overfor GNP Energy AS må behandles for seg. Som i samlevedtaket anser nemnda også her at fremgangsmåten for overføring av avtaleforhold er kritikkverdig, i tillegg til at den ikke innebar at kunden ble forpliktet til en avtale med Tinde Energi.   Begge klagerne gjør gjeldende at de i sine avtaler med GNP Energy AS hadde etterskuddsvis fakturering. Klager i sak 22-719 har vist til at det var en slik avtale som ble praktisert med GNP Energy AS, selv om avtalen der først ble angitt som en avtale med etterskuddsfakturering. Nemnda legger klagers fremstilling til grunn.  I begge sakene har Tinde Energi endret avtalene fra avtaler basert til etterskuddsfakturering til avtaler basert på forskuddsfakturering. I samsvar med det nemnda har lagt til grunn i samlevedtak for 22-649, 22-659, 22-660, 22-674 og 22-758, er dette – dersom det legges til grunn at overdragelsen av kontraktsforholdet skal gis rettsvirkning – uansett en endring som må gjennomføres i samsvar med standard kraftleveringsavtale § 6, og at endringen i dette tilfellet er en vesentlig endring som må følge fremgangsmåten i standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd. Det er ikke godtgjort at denne fremgangsmåten er fulgt i de to klagesakene, slik at endringen uansett ikke kan få rettsvirkning.   Nemnda bemerker videre at kravene om forskuddsvis fakturering også i disse to tilfellene fremstår som urettmessige, og viser til bedømmelsen av avregningsforskriften § 7-1b i samlevedtaket nevnt foran.   Saksforholdet skiller seg likevel fra disse sakene, da det ikke fremstår som klart at avtaleforholdene er sagt opp som følge av misligholdt betaling av fakturaer med grunnlag i at fakturaene urettmessig bygger på forskuddsbetaling. Avtaleforholdet i sak 22-719 synes å være oppsagt som følge av generell uenighet om hvorvidt en bestemt avtale fortsatt løp, i tillegg til uenighet om hvorvidt det kunne innføres forskuddsfakturering. I sak 22-790 synes kunden å ha blitt tilbudt en avtale basert på etterskuddsfakturering som kunden først skal ha akseptert, før kunden så gikk tilbake på dette. Ingen av sakene er derfor tilstrekkelig klargjort til at nemnda kan konstatere at det forelå oppsigelse på et direkte rettsstridig grunnlag.   Nemnda tilføyer likevel at selskapets fremgangsmåte i sak 22-790, der klager ble tilskyndet til å inngå ny avtale med etterskuddsfakturering, fremstår som i strid med god forretningsskikk, jf. markedsføringsloven § 2, når den underliggende overdragelsen av avtalen var ugyldig.  De nevnte forskjellene fra sakene i samlevedtaket nevnt foran får likevel ikke betydning for nemndas konklusjon. Nemndas konklusjon er at klagerne gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klagere gis medhold.    Oslo, 9. mars 2023  Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Forbruk ble av nettselskapet stipulert i en periode på grunn av manglende kontakt med måler, og stipulert forbruk ble innmeldt til kraftleverandør. Klager hevdet at det var betalt for mye og krevde dette tilbakebetalt med forsinkelsesrenter. Klager hevdet at faktureringen var urettmessig. Klager anførte at alle de stipulerte målingene var høyere enn de faktiske. Elvia AS anførte at kommunikasjonsmodulen feilet og resulterte i at det har vært stipulert forbruksverdier i perioden fra oktober 2018 til september 2021. Elvia AS har valgt å avskrive det for lite fakturerte forbruket for perioden. Fortum Strøm AS anførte at det gjenstår kr 7575,93 å betale og opprettholdt fakturert krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS og Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om fakturering.     Regelverk: Standard nettleieavtale § 5-4 og standard kraftleveringsavtale § 2-2.    Krav: Klager hevder at det er betalt for mye og krever dette tilbakebetalt med forsinkelsesrenter.      Partenes anførsler:    Klager hevder at faktureringen er urettmessig. Klager hevder at det er betalt for mye og krever dette tilbakebetalt med forsinkelsesrenter.  Klager hevder at fakturerte krav på kr 11 929,13 av 08.10.21, 7575,93 av 08.10.21 og 2585,07 av 18.01.22 er urettmessige og krever at fakturerte krav blir kreditert. Klager krever også at fakturert krav som er sendt inkasso blir trukket tilbake og at betalingsanmerkninger blir slettet. Videre krever klager at Fortums kredittfaktura på kr 2483,74 blir utbetalt og at faktura på kr -7374, – blir utbetalt eller forklart.     Klager anfører at alle de stipulerte målingene er høyere enn det faktiske. Klager påpeker at det ble bedt om korrekt historisk måledata ved målerbyttet for å identifisere data på forbruket i den perioden forbruket ble stipulert.     Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende og krever en beklagelse.     Elvia AS (Elvia) anfører at kommunikasjonsmodulen feilet og resulterte i at det har vært stipulert forbruksverdier i perioden fra 01.10.18 til 09.09.21. Disse er stipulert ut fra historisk forbruk. Da måler ble byttet ble det registrert korrekt sluttstand for måleren, og det var mulig å fastslå volumet som ble forbrukt hos klager i perioden.     Elvia har valgt å avskrive for lite fakturert forbruk for perioden fra 01.10.18 til 09.09.21 på i alt kr 6245,86.   Elvia avviser for øvrig klagers krav.    Fortum Strøm AS (Fortum) viser til at fakturert krav på kr 11 929,13 ble sendt ut basert på feil forbruksdata fra netteier. Da korrekt forbruk ble mottatt ble det produsert et tilgodebeløp på kr 7374,17. Tilgodefakturaen ble produsert forutsatt at faktura basert på feil forbruk var betalt.   Fortum anfører at det gjenstår kr 7575,93 for kunden å betale. Fortum opprettholder fakturert krav.  Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder tvist om fakturering.    Etter standard kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overenstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm.  På bakgrunn av de foreliggende opplysninger legger nemnda til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler i anlegget som ble montert i mai 2018, men Elvia mistet kontakten med måleren i perioden fra 01.10.18 frem til den ble byttet ut 09.09.21. På tidspunktet for målerbyttet var det på basis av stipulert forbruk fakturert for totalt 32 775,29 kWh, mens måleren som ble skiftet ut viste en målerstand på 49 636 kWh. Elvia har i saken opplyst til klager at ved manglende kontakt med måler blir det nye totale forbruket fordelt flatt med samme forbruk per time i hele perioden. Forbruket for perioden Elvia ikke hadde kontakt med måleren og frem til målerbyttet – fra 01.10.2018 til 09.09.2021 – utgjør 46 169,5 kWh.   Nemnda legger Elvias opplysninger til grunn. Det innebærer at det i kundeforholdet ikke var fakturert for i alt 13 394,21 kWh. Det er derfor ikke fakturert for et for høyt forbruk. Foranlediget av klagers argumentasjon i saken presiserer nemnda at den legger til grunn at forbruket i perioden 01.10.2018 til 09.09.21 på 46 169,5 kWh er reelt, men at forbruket er fordelt likt på de ulike faktureringsperiodene enda det faktiske forbruket kan ha vært ulikt fordelt. Totalforbruket er altså ikke stipulert, men forbruksfordelingen er stipulert.   Elvia har erkjent ansvar og valgt å avskrive det for lite fakturerte forbruket i perioden fra 01.10.18 til 09.09.21 ved sin fakturering. Basert på Elvias redegjørelse legger nemnda videre til grunn at Elvia korrigerte det faktiske forbruket til det stipulerte forbruket i Elhub, slik at også Fortum har lagt til grunn det stipulerte forbruket, som altså er lavere enn det faktiske. Nemnda viser til Elvias e-post av 6. april 2022 til klager, der det fremgår at strømleverandør mottok de korrigerte forbruksverdiene som lå til grunn for faktura 322902905 med fakturadato 17.02.22. Det fremgår av denne spesifikasjonen at fakturering basert på et høyere forbruk ble kreditert, og at det i faktureringen ble lagt til grunn et lavere forbruk.    Fortum har redegjort for faktureringen overfor klager, og opplyser at klager har et utestående krav på kr 7575,93. Nemnda legger til grunn at Fortum har foretatt en korrigering i sine systemer etter Elvias kreditering for perioden 01.10.18 til 09.09.21 og at utestående krav hos Fortum derfor skyldes andre forhold knyttet til den samlede faktureringen av klager i kundeforholdet.   Etter dette kan nemnda ikke se at det er påvist feil i den faktureringen som er opprettholdt overfor klager og som ikke er korrigert fra noen av selskapene. Det er av denne grunn ikke nødvendig for nemnda å gå inn på om det er grunnlag for ytterligere nedsettelse av klagers ansvar for fakturaene overfor Fortum med grunnlag i standard kraftleveringsavtale § 2-2.   Nemnda tilføyer avslutningsvis at den har en viss forståelse for at det har vært vanskelig for klager å følge gangen i saken. Dette blir likevel ikke avgjørende.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK    Klager gis ikke medhold.   Oslo, 13. februar 2023      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge       Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning etter en hendelse i nettet. Klager hevdet av elektrisk utstyr hadde blitt ødelagt som følge av en hendelse i nettet og krevde dette erstattet. Klager hevdet at det hadde vært feil i nettet som hadde medført underspenning i flere år. Klager anførte at det virket som at det ikke ble avgitt rapport etter hendelsene i nettet i november 2017. BKK Nett AS viste til at de var på oppdrag i lavspentnettet som forsyner klager og at det ble funnet klemmefeil og en brent sikringslist. BKK Nett AS påpekte at de flere ganger har bedt klager fremlegge dokumentasjon på skadet utstyr. BKK Nett AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. BKK Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder krav om erstatning etter hendelse i nettet.   Regelverk: Standard nettleieavtale § 13 og foreldelsesloven § 3. Historikk: 11.2017 – Hendelse i nettet. Krav: Klager hevder av elektrisk utstyr har blitt ødelagt som følge av hendelse i nettet og krever det økonomiske tapet erstattet. Partenes anførsler: Klager hevder at feilen i nettet har medført underspenning og problemer hos klager i flere år. Klager sier at elektriske apparater har oppført seg underlig og hatt uvanlig kort levetid. Klager anfører at det virker som at det ikke ble avgitt rapport etter hendelsene i nettet november 2017. Klager har bedt selskapet fremlegge eventuelle notater uten hell. Klager kan ikke komme frem til eksakt sum eller beskrivelse hva dette har kostet henne da det gjelder alt fra lyspærer til større ting som varmekabler, termostater, dimmer, kamper, hvitevarer osv. Klager sier at hun har vært i kontakt med elektriker flere ganger og da har det blitt opplyst at feilen må være utenfor boligen. Det var først november 2017 da huset ble mørklagt at feilen ble funnet og utbedret av nettselskapet. Klager hevder at det har vært et økonomisk tap på kr 50 000 og krever dette utbetalt.  Klager hevder at det i en lang periode har vært en feil med spenningen. Klager hevder av elektrisk utstyr har blitt ødelagt som følge av hendelse i nettet og krever dette erstattet.   BKK Nett AS (BKK Nett) viser til at de var på oppdrag i lavspentnettet som forsyner klager 03.11.17 og 17.11.17. Den 03.11.17 ble det funnet klemmefeil og den 17.11.17 ble det funnet en brent sikringslist. Begge forholdene ble utbedret på stedet.   BKK Nett viser til at de flere ganger har bedt klager fremlegge dokumentasjon på skadet utstyr etter hendelsen. Klager har ikke fremlagt slik dokumentasjon. BKK Nett avviser erstatningsansvar.  BKK Nett ber nemnda også vurdere om kravet fra klager kan være foreldet.   Nemnda ser slik på saken:  Saken gjelder krav om erstatning.   Det følger av foreldelseslovens § 2 at den alminnelige foreldelsesfrist er 3 år. Videre følger det av foreldelsesloven § 3 nr. 1 at fristen i kontraktsforhold regnes fra det tidligste tidspunkt fordringshaver kunne krevd betaling. Dette gjelder også erstatningskrav når disse fremsettes i kontraktsforhold. Foreldelsesfristen avbrytes ved en av de mulige fristavbrytende handlinger som er nevnt i foreldelsesloven §§ 14–19. Inngivelse av klage til Elklagenemnda er blant annet fristavbrytende, jf. foreldelsesloven § 16 nr. 2 bokstav a.   Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager i e-post av 31. januar 2018 til BKK Nett fremsatte krav om erstatning for skader som følge av feilen i nettet i november 2017. BKK Nett har i e-post av 22. mars 2018 bedt klager om å dokumentere sitt krav. Nemnda kan ikke se at klager har dokumentert det økonomiske kravet for BKK Nett eller nemnda i saken. Siden kravet er lite underbygget, kan nemnda av samme grunn ikke se at det er grunnlag for å vurdere om deler av erstatningskravet har hatt en senere friststart enn andre deler.   Dette innebærer at da klager innga klage til Elklagenemnda den 28. juni 2021, var den alminnelige foreldelsesfristen utløpt. Nemnda kan ikke se grunnlag for at klager skal ha krav på tilleggsfrist etter foreldelsesloven § 10. Nemnda viser til at hun gjorde gjeldende erstatningskrav med grunnlag i forholdet så tidlig som i januar 2018. Etter dette har nemnda kommet frem til at kravet er foreldet. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK  Klager gis ikke medhold.  Oslo, 13. februar 2023  Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning etter en hendelse i nettet.  Klager krevde utgifter til elektriker dekket. Klager hevdet at han har utført de undersøkelsene han kunne for å utelukke at feilen var hos nettselskapet, og hevdet derfor at nettselskapet var ansvarlig for kostnadene til elektriker. Hålogaland Kraft Nett AS hadde bemannet opp sin driftssentral for å ha bedre oversikt over alle innkommende meldinger om feil. Hålogaland Kraft Nett AS påpekte at små feil på kundenivå ikke fanges opp gjennom deres overvåking av strømnettet. Hålogaland Kraft Nett AS anførte at dersom en kunde velger å rekvirere elektriker før han kontakter nettselskapet, måtte det være kundens eget ansvar. Hålogaland Kraft Nett AS avviste klagers krav. Under dissens ble klager gitt medhold. Hålogaland Kraft Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder krav om erstatning etter en hendelse i nettet.     Regelverk: Standard nettleieavtale § 13.    Historikk:     27.02.22 – Hendelse i nettet.     Krav: Klager krever utgifter til elektriker dekket, beregnet til kr 8107,50.     Partenes anførsler:    Klager krever utgifter til elektriker dekket.     Klager merket spenningsvariasjoner den 27.02.22. Tidlig på dagen blinket lysene i huset, deretter ble det spenningsfall over lengre tid og enkelte kurser i huset falt helt ut og andre plasser i huset var det lav spenning. Klager sjekket selskapets nettsider og av nettsidene var ingen feilmeldinger registrert. Av nettsidene fremgikk det at det var normal drift i klagers område. Klager sjekket inntaksskapet og kunne ikke se at noe var slått ut. Da klager sjekket sikringsskapet var en av overspenningsbryterne slått ut.     Klager hevder at han har utført de undersøkelsene han kunne for å utelukke at feilen var hos nettselskapet, og mener derfor at nettselskapet er ansvarlig for kostnadene til elektriker.     Hålogaland Kraft Nett AS (Hålogaland Kraft Nett) viser til at det var kraftig uvær i deres region med svært kraftige vindkast den 27.02.22. Hålogaland Kraft Nett hadde denne dagen mange nettutfall både på høyspent og lavspent.     Hålogaland Kraft Nett opplyser at deres driftssentral den 27.02.22 kl. 18:00 fikk melding fra klager om at klager hadde tilkalt elektriker og konstatert manglende fase inn til klagers bolig. Hålogaland Kraft Nett hadde bemannet opp sin driftssentral for å få bedre oversikt over alle innkommende meldinger om feil. Det ble kontinuerlig oppdatert status på selskapets nettside, men små feil på kundenivå ble ikke fanget opp gjennom deres overvåking av strømnettet.     Hålogaland Kraft Nett anfører at dersom en kunde velger å rekvirere elektriker før han kontakter nettselskapet, må det være kundens eget ansvar. Regning for slik utkalling dekkes ikke av nettselskapet uten at nettselskapet er varslet i forkant.  Hålogaland Kraft Nett opplyser at en slik feil som klager beskriver ville blitt tolket som en klemmefeil, og at en montør i tilfelle varsel ville blitt sendt ut kostnadsfritt.  Hålogaland Kraft Nett avviser klagers krav.  Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.     Etter standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Dette innebærer at der det påvises at det foreligger en mangel ved ytelsen, påhviler det nettselskapet å godtgjøre at årsaken lå utenfor det selskapet hadde mulighet til å påvirke (utenfor selskapets kontroll) for å unngå ansvar for tap/skade hos kunden.   Slik saken er opplyst for nemnda fremstår det som ubestridt at det har vært en feil i innklagedes nett, som har ført til driftsforstyrrelser hos klager. Nemnda legger til grunn at dette utgjorde en mangel ved nettselskapets leveranse, jf. nettleieavtalen § 12-1. Videre har selskapet ikke godtgjort at feilen lå utenfor det selskapet hadde mulighet til å påvirke.   Kravet til ansvarsgrunnlag i § 13-1 er derfor oppfylt, og selskapet skal som utgangspunkt svare erstatning for det tap klager er påført. Tapet består i utlegg til elektriker for å feilsøke og til å konstatere skaden på i alt kr 8107,50. Tapet er dokumentert. Nemnda finner videre at det foreligger årsakssammenheng mellom feilen i innklagedes nett og det tapet klager er påført.   Innklagede har like fullt bestridt ansvar for kundens konkrete tap under henvisning til at det er kundens eget valg å rekvirere elektriker før han melder fra til nettselskapet, og at regning for slik utkalling ikke dekkes av nettselskapet uten at nettselskapet er varslet i forkant. Dette reiser spørsmål om selskapet med rimelighet kunne ha forutsett tapet som følge av mangelen, det vil si om tapsposten er en påregnelig følge av mangelen, jf. standard nettleieavtale § 13-4 annet punktum, og videre om klager har overholdt sin alminnelige tapsbegrensningsplikt ved å utføre arbeid som selskapet har rett og plikt til å utføre vederlagsfritt for kunden.    Nemnda har delt seg i et flertall og et mindretall i den konkrete bedømmelsen i saken.   Nemndas flertall – lederen (med dobbeltstemme) og forbrukernes representant – er av den oppfatning at i et tilfelle hvor det observeres feil i det elektriske anlegget er det ikke opplagt for kunden at feilen har oppstått i netteiers nett. At en kunde rekvirerer elektriker i en slik situasjon, er både påregnelig og naturlig. Dette gjelder ikke minst når det på nettselskapets nettsider ikke er meldt om driftsforstyrrelser i klagers område. Frem til man avdekket at feilen lå i innklagedes anlegg, ser flertallet derfor ikke noe grunnlag for å frita selskapet for erstatningsansvar. Nemnda kan ikke se at den fremlagte fakturaen gjelder for ytterligere arbeid enn dette. At feilen ut fra hvordan den ble beskrevet måtte være typisk for feil i nettet, utelukker uansett ikke at kunden har rett til erstatning for å verifisere at dette faktisk var situasjonen.    Flertallet konkluderer derfor med at innklagede skal dekke utgiftene til elektriker i sin helhet. Flertallet viser for øvrig til tidligere vedtak om tilsvarende problemstilling, se sak 22-378 med videre henvisninger.   Nemndas mindretall, bransjens representanter, er av den oppfatning at det ikke foreligger avtale hvor nettselskapet har påtatt seg en slik økonomisk forpliktelse. I tillegg er den gjeldende kostnaden et resultat av klagers feilvurdering. Selv om det er slik at det kan være vanskelig for en husholdningskunde å forstå at den gjeldende feilen lå utenfor hans egen elektriske installasjon, burde elektrikeren ha forstått den muligheten. Denne typen kostnader ligger klart utenfor nettselskapets kontrollsfære, og selskapet har ingen muligheter til å kunne forhindre slike feilvurderinger fra nettkunden. Slik uanmodet forretningsførsel for nettselskapets kostnad krever positiv hjemmel. Mindretallet viser også til at det ikke foreligger et krav til overvåking av den type nett der feilen oppsto, og nettselskapet vil derfor normalt ikke ha kunnskap om strømavbrudd på lavspentlinjer med mindre kunder melder om dette.   Mindretallet bemerker for øvrig at nemnda i tidligere saker har vurdert hva som anses å være en rimelig løsning i den enkelte saken. Det kan altså ikke sies å foreligge noen entydig praksis vedrørende nettselskapets betalingsplikt i slike saker.   På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt       VEDTAK    Klager gis medhold.   Oslo, 13. februar 2023      Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge       Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.