Sak: 23-182 Klage knyttet til tilbakebetaling ved bruk av angrerett – Fjordkraft AS

Saken gjaldt uenighet om omfanget av klagers krav på tilbakebetaling ved utøvelse av angrerett. Klager krevde kompensert de faktiske utgiftene i avtalen og hevdet at selskapet ikke hadde hensyntatt tilleggsavtalen om «Forutsigbar betaling». Klager mente han hadde krav på å få tilbakeført de faktiske kostnadene i avtalen, uavhengig av strømprisen. Fjordkraft AS opprettholdt sin beregning av tilbakebetalingskravet og hevdet at innbetalinger i tilleggstjenesten skulle trekkes inn i oppgjøret. Klager ble gitt medhold under dissens.  

Fjordkraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     

Saken gjelder uenighet om beregningen av tilbakebetalingskrav.   

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4, angrerettloven og strømstønadsloven.     

Historikk:   

01.11.2020 – Partene inngår avtale.   

03.03.2022 – Klager overføres til produktet «Strøm til spotpris» med tilleggstjenesten «Forutsigbar betaling» levert av Steddi Payments AS.   

21.12.2022 – Klager utøver angrerett.  

30.10.2023 – Selskapet tilbyr tilbakebetaling av kr 46 890,45 med forsinkelsesrenter.   

08.11.2023 – Klager fremsetter innsigelser til selskapets beregning av kravet.   

Krav: Klager krever tilbakeført samtlige faktiske innbetalinger i avtalen.  

Partenes anførsler:    

Klager hevder at selskapet har basert seg på hva strømmen kostet, og ikke klagers faktiske utgifter, ved beregningen av tilbakebetalingskravet. Klager krever at han kompenseres for de reelle kostnadene han har hatt i avtaletiden, og at strømstøtten inkluderes i dette beløpet. Han viser til at han har betalt mer enn gjeldende strømpris fordi han har vært oppført på tilleggstjenesten «Forutsigbar betaling». Han krever samtlige innbetalinger tilbakeført.   

Fjordkraft AS opprettholder sin beregning av tilbakebetalingskravet. Selskapet viser til at klager har vært oppført på tilleggstjenesten «Forutsigbar betaling», som skal fordele kundens strømkostnader ut over året. Fjordkraft AS forklarer at selskapet ikke har tatt hensyn til tilleggstjenesten ved beregningen av kravet. Selskapet anfører at dette heller ikke skal trekkes inn i oppgjøret, ettersom saken gjelder strøm- og gjennomfakturerte nettleieutgifter.   

Selskapet anfører at strømstøtten er inkludert i beløpet som er tilbudt tilbakebetalt.   

Nemnda ser slik på saken:  

Saken gjelder uenighet om klagers krav om tilbakebetaling ved utøvelse av angrerett.  

Slik saken er opplyst er det ikke lenger omtvistet mellom partene at klager har utøvd sin angrerett rettidig, og det er videre blitt oppnådd enighet om at han har krav på å få tilbakeført kostnader i den angrede avtalen. Det gjenstående tvistepunktet er den konkrete beregningen av beløpet som skal tilbakeføres til klager.  

Nemnda legger til grunn at klager – i tillegg til sin kraftleveringsavtale med Fjordkraft AS – har vært oppført på tilleggstjenesten «Forutsigbar betaling» levert av Steddi Payments AS. Slik nemnda forstår tilleggstjenesten, er dette en betalingstjeneste som innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto som er ment å jevne ut strømkostnadene gjennom året. De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot «Forutsigbar betaling»-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo. Dersom innestående på kontoen er lavere enn kostnadene til faktisk forbruk, opparbeides det en gjeld for kunden. Og tilsvarende – dersom innbetalingene er høyere enn de faktiske strømkostnadene, opparbeides det en fordring for kunden. I tillegg kommer kostnader for selve betalingstjenesten. Dersom strømleveransen og/eller tilleggsproduktet avsluttes, foretas det en endelig avregning ved et sluttoppgjør.   

Slik nemnda ser det, har «Forutsigbar betaling» likhetstrekk med andre tilsvarende produkter som «Strømkonto» og «Lik Betaling», som nemnda har behandlet en rekke ganger tidligere.  

Klager har fremholdt at selskapet uriktig ikke har tatt hensyn til at han har vært oppført på tilleggstjenesten «Forutsigbar betaling» ved beregningen av tilbakebetalingskravet. Slik nemnda forstår klager, innebærer dette at han har krav på ytterligere tilbakebetalinger.  

Nemnda har ved behandlingen av saken delt seg i et flertall og et mindretall.  

Flertallet – bestående av nemndleder Kolderup med dobbeltstemme og representant Iversen – viser til at kunden har krav på fullstendig tilbakebetaling av samtlige foretatte innbetalinger i strømavtalen når angreretten er utøvd rettidig med grunnlag i angrerettloven § 26 andre ledd. Flertallet viser til sin forståelse i samlevedtaket av 12. juni 2023 mot Haugaland Kraft Energi AS i sak 23-011 m.fl. Ved vurderingen må man komme frem til hva som er kundens samlede foretatte betalinger for levert strøm, samt gjenstående betalingsansvar/gjeld for levert strøm.   

Tilleggstjenester som «Forutsigbar betaling» henger sammen med strømleveranseavtalen, og må ses på som en del av samme avtale etter angrerettsreglene. Dersom den underliggende strømleveringsavtalen ikke hadde vært inngått, ville ikke avtalen om betalingstjenester vært inngått. Ved beregningen av tilbakebetalingskravet er det derfor flertallets syn at kunden har krav på å få tilbakeført alle faktiske kostnader ved strømavtalen, inkludert eventuelle kostnader knyttet til selve tilleggstjenesten, herunder betalte forsinkelsesrenter.   

Der kraftleverandøren gjennomfakturerer nettleien, omfatter kundens tilbakebetalingskrav også overskudd på strømstøtte som er ført som delbetaling for levert kraft etter avtalen, ettersom dette er kundens midler og er å anse som en del av betalingen for strømmen, se samlevedtak 12. juni 2023 og strømstønadsloven § 4 og § 6 forutsetningsvis.   

Når det gjelder gjennomfakturert netto skyldig nettleie, har flertallet derimot et annet syn. I perioder der strømstøtten ikke fullt ut dekker skyldig nettleie, fakturerer kraftleverandøren i slike tilfeller kunden for skyldig nettleie på vegne av nettselskapet. Selv om gjennomfaktureringen ikke ville ha funnet sted om det ikke var for den angrede avtalen, mener flertallet at de betalinger fra forbrukeren til kraftleverandøren som dekker skyldig nettleie, ikke skal anses som betaling for ytelser mottatt som ledd i den angrede avtalen i angrerettsoppgjøret. Flertallet har ved denne vurderingen også sett hen til at et oppgjør som inkluderer foretatte betalinger for nettleveransen, vil innebære at det må foretas en ny avregning direkte fra nettselskapet overfor forbrukeren for det samme beløp. Denne betalingsforpliktelsen faller med andre ord ikke bort for forbrukeren, jf. prinsippet i angrerettloven § 23. Selv om ordlyden i angrerettloven § 26, jf. § 24 første ledd isolert sett tilsier at angrerettoppgjøret også skal omfatte disse betalingene, mener flertallet at en formålsorientert tolkning av loven tilsier at slike betalinger for netto skyldig nettleie skal holdes utenfor oppgjøret.  

Der betalingen for strøm har foregått til en strømkonto, som i sin tur har dekket faktiske strømkostnader, må oppgjøret bli korrekt slik at kunden verken blir over- eller underkompensert. I tillegg til tilbakebetaling av alle foretatte betalinger knyttet til kraftleveransen og tilleggstjenester, skal selskapet videre svare forsinkelsesrenter fra 30 dager etter påkrav er satt frem av kunden om tilbakebetaling etter utøvelse av angreretten, jf. forsinkelsesrenteloven § 2, se blant annet sak flertallets syn i sak 22-1539.   

Slik saken er opplyst for nemnda, har klagers innbetalinger gått til «Forutsigbar betaling»-kontoen hos Steddi Payments AS med grunnlag i tilleggstjenesten. Selskapet har i skriv til nemnda 10. november 2023 opplyst at klager samlet har innbetalt 42.590 kroner for leveringsperioden som angrerettsoppgjøret knytter seg til, det vil si fra 03.03.22 til 22.12.22. Selskapet har samme sted opplyst at selskapet for samme periode tilbakebetaler samlede belastninger på 47.095,91 kroner for perioden, noe som inkluderer strømstøtten og tilsynelatende også gjennomfakturert nettleie. I denne situasjonen mener flertallet at den økonomiske realiteten i oppgjøret er at klager i all hovedsak har fått oppgjør for sine innbetalinger. Nemnda kan ikke se at klager i tillegg til tilbakeføringen av beløpet på 47.095,91 kroner, skal få tilbakeført de faktisk foretatte innbetalingene på 42.590 kroner. Flertallet tilføyer likevel at oppgjøret også må omfatte betalinger for særskilte kostnader foretatt i tilknytning til betalingstjenesten, som blant annet gebyrer og rentebelastninger. I hvilken grad oppgjøret fra selskapet også omfatter dette, er ikke kjent for flertallet.  

Slik saken står, mener flertallet at klagen skal gis delvis medhold.  

Mindretallet – bestående av representantene Hilde og Lima – viser til mindretallets syn i det nevnte vedtaket av 12. juni 2023, og legger til grunn en annen lovtolkning av § 26 andre ledd. Etter mindretallets syn har ikke klager krav på tilbakeføring av foretatte innbetalinger i strømavtalen, og finner derfor ikke grunn til å gå nærmere inn på beregningen av kravet.  

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  

I samsvar med flertallets syn fattet nemnda slikt  

VEDTAK  

Klager gis medhold.  

Oslo, 15. april 2024  

Henrik E. Kolderup, leder  

Thomas Iversen, Forbrukerrådet  

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.