Eidsiva Nett AS (Eidsiva) benytter Energi Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om installasjon av AMS-måler og stenging.
Regelverk
Standard Nettleieavtale § 7.
Krav
Klager avviser at det er stengegrunnlag og krav om stengegebyr. Klager krever erstatning for perioden anlegget har vært stengt.
Partenes anførsler
Klager bestrider Eidsivas avgjørelse om at vilkår for stenging av strøm er oppfylt og hevder at stenging er urettmessig.
Klager ønsker å reservere seg mot AMS-måler uten kommunikasjonsmodul. Klager mener at det foreligger stort belegg innen forskning på skadevirkningene av menneskeskapte elektromagnetiske felter. Klager krever en gjennomgang av forskningsresultater som omhandler skadevirkningene og rutiner for kundebehandling.
Klager hevder at et målerbytte ikke er et krav fra Justervesenet og mener at nettselskapet må bevise at måleren hennes er unøyaktig.
Klager anfører at nettselskapet kan undersøke måleren, men mener at måleren ikke kan byttes før nettselskapet kommer med en måler som ikke bryter med personvern, menneskerettigheter og lovverk. Klager viser til Grunnloven.
Klager hevder at Eidsiva har leveringsplikt og anfører at Eidsiva har valgt å bryte dette for å legge press på kunder som setter helse og føre-var-prinsippet først, grunnet GDPR, menneskerettigheter og Grunnloven.
Klager avviser at det er stengegrunnlag og krav om stengegebyr. Klager krever erstatning for perioden anlegget har vært stengt.
Eidsiva Nett AS (Eidsiva) viser til at nettselskaper er pålagt å installere AMS-måler i alle målepunkter innenfor sitt konsesjonsområde som en del av AMS-utrullingen.
Eidsiva anfører at klager har fått fritak for AMS-måler med kommunikasjon. Måleren uten kommunikasjon er en måler på lik linje som den klager allerede har per i dag. Eidsiva påpeker at analoge målere ikke oppfyller Justervesenets krav til målenøyaktighet og at måleren klager har per i dag ikke er analog selv om displayet viser tallene på samme måte.
Eidsiva anfører at det er påpekt flere ganger ovenfor klager at det er mulig å installere ny måler uten kommunikasjonsenhet og antenne. Eidsiva mener at der nettkunder over en lengre periode, og etter gjentatte varsler, ikke medvirker slik at nettselskapet får oppfylt sine offentligrettslige forpliktelser, så gir det grunnlag for stenging.
Eidsiva mener at de har strukket seg langt for å tilfredsstille klagers ønske om informasjon rundt AMS og har løpende informert om at anlegget vil bli stengt ved manglende målerbytte.
Eidsiva hevder at vilkårene for stenging er oppfylt og avviser klagers krav.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om installasjon AMS-måler.
Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager ble innvilget fritak for installering av AMS-måler med kommunikasjonsmodul. Videre legger nemnda til grunn at nettselskapet har varslet om at klagers nektelse av målerbytte vil kunne resultere i stenging av strømtilførsel. Kunden motsatte seg målerbytte og anlegget ble derfor stengt.
Det spørsmålet saken reiser er om Eidsiva Nett AS hadde rettmessig adgang til å stenge anlegget som følge av at klager motsatte seg målerbytte.
Nemnda skal først redegjøre kort for den rettslige bakgrunnen for avgjørelsen. Etter «Forskrift om kraftomsetning og nettjenester» § 4-1 har nettselskapet en lovforankret plikt til å installere AMS-målere. Installasjon kan imidlertid på visse vilkår unnlates, og det er NVE som i henhold til forskriften har kompetanse til å avgjøre tvister samt å gi dispensasjon. Nemnda har ikke en slik adgang, og tar heller ikke stilling til vilkårene i forskriftens § 4-1 i dette vedtaket.
Overfor kunden kommer dette til uttrykk i nettleieavtalen § 5-1, der det fremgår at nettselskapet bestemmer hvilket måleutstyr som skal tas i bruk. Kunden kan ikke fritt velge å ta imot nytt utstyr eller la være. Situasjonen der en kunde nekter å installere det utstyr nettselskapet har bestemt er ikke regulert direkte i § 5-1.
I saken her har nettselskapet varslet at kundens nektelse av å bytte måler vil kunne resultere i stenging av strømtilførselen til kunden. Kunden har motsatt seg stenging, og anført at vilkårene for stenging ikke er oppfylt. Nemnda skal i det følgende vurdere om vilkårene er til stede. Vilkårene for stenging fremkommer i nettleieavtalens § 7-1.
Bestemmelsen er i all hovedsak sammenfallende med forbrukerkjøpsloven § 48a. Forbrukerkjøpsloven er ufravikelig i forbrukerforhold, og nemnda vil derfor ta utgangspunkt i den ved den konkrete vurderingen av klagen. Bestemmelsen lyder:
Nettselskapet kan avbryte (stenge) overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side i en avtale som nevnt i § 2 første ledd bokstav d. Stenging kan likevel ikke skje hvis
- a) det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller
- b) forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som ikke er åpenbart grunnløse
Det første vilkåret er at det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra kundens side. Det følger av praksis fra nemnda at en nektelse av tilgang til målepunkt utgjør et kontraktsbrudd. Hvorvidt slike kontraktsbrudd er «vesentlige» må bero på de konkrete omstendigheter, samt på en interesseavveining mellom de kryssende hensyn som gjør seg gjeldende. I vurderingen av om kontraktsbruddet er «vesentlig» har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.
Nemndas flertall - lederen og bransjerepresentantene - ser slik på saken:
I denne saken har nettselskapet en klar interesse i å gjennomføre byttet. Primært gjelder interessen å overholde lovpålagte plikter, jf. over. Hensynet til enhetlig og rasjonell drift spiller også inn.
En kunde vil som et utgangspunkt ikke ha en legitim interesse i å nekte målerbytte. Dette gjelder imidlertid ikke unntaksfritt. En nektelse av å bytte til AMS-måler vil for kunden i hovedsak oftest begrunnes i to interesser. Det ene er frykt for helseskade, av fysisk eller psykisk art, ved stråling fra målerens kommunikasjonsenhet. Det andre er bekymring for personvern og privatliv, begrunnet i de data måleren registrerer og sender inn til nettselskapet.
I denne saken foreligger det imidlertid ingen slike hensyn slik nemndas flertall ser det, all den stund nettselskapet har tilbudt å installere en AMS-måler uten kommunikasjonsenhet. Kontraktsbruddet er da ikke forankret i noen beskyttelsesverdig interesse, og det er forsettlig. På den annen side er nettselskapets interesse legitim og klar. På denne bakgrunn finner nemndas flertall at nektelsen av å installere ny måler er et vesentlig kontraktsbrudd.
Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at det foreligger vesentlig kontraktsbrudd. Stenging kan ikke under noen omstendighet foretas dersom ett av de to alternative tilleggsvilkår i bokstav a og b er oppfylt.
I relasjon til vilkåret i bokstav a er det flertallets oppfatning at kunden ikke har påvist noen fare for liv, helse eller tingsskade. Når det gjelder kundens innsigelser knyttet til helse, må de plager som påberopes, slik flertallet ser det, være forankret i noe mer enn kundens egen påstand. Som en forutsetning for at unntak skal kunne gis i slike tilfeller, må helseplagene være vurdert av helsepersonell og funnet reelle. Nemndas flertall kan ikke se noen grunn til at alminnelige regler om at den som fremmer et krav må føre bevis for de påstander som begrunner kravet, ikke skal gjelde også her.
Når det gjelder bokstav b, følger det av ordlyden at det skal mye til for at vilkåret «åpenbart grunnløst» er oppfylt, hvilket har sammenheng med at stenging er svært inngripende. Imidlertid finner nemdas flertall at i denne saken er innsigelsene fra kunden åpenbart grunnløse. Flertallet viser igjen til at den løsning som er tilbudt av selskapet, AMS-måler uten kommunikasjonsenhet, vil i realiteten imøtekomme alle klagerens innsigelser knyttet til stråling. De innsigelser som da gjenstår er ikke forankret i forhold som kan tillegges vekt i en rettslig vurdering. Stenging er i en slik situasjon, hvor det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra kundens side som hindrer nettselskapet å utføre de oppgaver myndighetene har tillagt nettselskapet, det virkemiddelet selskapet har for å få tilgang for å installere ny måler, og et annet resultat vil i realiteten medføre at målerbytte blir valgfritt.
På denne bakgrunn er nemndas flertall kommet til at stenging av anlegget den 01.07.19 var rettmessig.
Nemndas mindretall – forbrukerrepresentant Norman – oppfatter det slik at saken i hovedsak reiser spørsmål om rettmessigheten av Eidsiva Nett AS sin stenging av klagers anlegg og ileggelsen av gebyret for manuell avlesing. I tillegg krever klager erstatning/tilbakebetaling.
Var stengingen av klagers anlegg rettmessig?
Forbrukerkjøpsloven § 48a oppstiller en rekke vilkår som må være oppfylt for at nettselskapet skal kunne stenge et anlegg hos en forbruker. Som nevnt ovenfor er bestemmelsen ufravikelig til fordel for forbruker. Fkjl. § 48a andre ledd oppstiller en rekke krav til korrekt varsling som må være oppfylt før stenging kan skje. Mindretallet kan ikke se at selskapets formelle varsel om stenging er fremlagt i saken. Det er derfor ikke mulig å vurdere om dette oppfyller kravene.
Mindretallet kan ikke se at selskapet anfører at det foreligger noe betalingsmislighold som grunnlag for stengingen. Slik saken er opplyst legger mindretallet derfor til grunn at klagers anlegg ble stengt alene som følge av klagers manglende medvirkning til installering av ny AMS-måler, og at klager oppfyller alle øvrige kontraktsforpliktelser frem til anlegget ble stengt.
Mindretallet legger videre til grunn at anlegget ble stengt 14. juni 2019 og at det fortsatt var stengt i september 2020. Det er uvisst for mindretallet om anlegget er gjenåpnet.
Nemndas mindretall har kommet til at Eidsiva Nett AS ikke hadde rettmessig adgang til å stenge strømmen til klager, ettersom klagers manglende medvirkning til målerbytte ikke kan anses å utgjøre et «vesentlig kontraktsbrudd», jf. fkjl. § 48a første ledd.
Mindretallet viser til at klagers kontraktsbrudd alene består i manglende medvirkning til installering av ny måler, og at klager oppfyller øvrige kontraktsforpliktelser, inkludert alle betalingsforpliktelser.
Det følger av forarbeidene til fkjl. 48a at formålet med bestemmelsen i all hovedsak er å ramme tilfeller av kvalifisert betalingsmislighold. Forarbeidene åpner riktignok for at også andre former for mislighold kan tenkes å omfattes, særlig i kombinasjon med betalingsmislighold, men det uttales at «[…] det vesentlighetskrav arbeidsgruppen foreslår, [..] sjelden [vil] kunne anses for å være oppfylt ved mislighold av andre forpliktelser enn betalingsforpliktelsen», jf. s. 108 i «Ot.prp.nr.114 (2004–2005) Om lov om endringer i forbrukerkjøpsloven».
Det følger videre av forarbeidene at vesentlighetskravet i fkjl. § 48a gir anvisning på en bredere vurdering der misligholdet må relateres til den aktuelle kreditor (her nettselskapet) og den betydning det har for denne. Det må også tas hensyn til hvilke virkninger en stenging vil ha for vedkommende forbruker, og som et overordnet utgangspunkt bør det være en viss forholdsmessighet mellom nettselskapets interesse i å gjennomføre stenging og virkningene av stengingen for forbrukeren, slik at vesentlighetskravet ikke kan anses oppfylt når virkningen av stengingen blir hardere enn vanlig og ikke står i forhold til nettselskapets interesse, jf. s. 136 i «NOU 2004:4 Lovregulering av strømavtaler sluttet med forbrukere».
Det vises også til forarbeidene s. 104 i «Ot.prp.nr.114 (2004–2005) Om lov om endringer i forbrukerkjøpsloven» der det fremgår at å stenge strømmen er en «særlig kraftig sanksjon» som medfører «et meget sterkt faktisk press» på den som utsettes for det, fordi ytelsen er en monopolytelse og fordi elektrisk energi anses som et nødvendighetsgode i et moderne samfunn.
For klager er det svært belastende å bli avstengt fra strømnettet. Strøm er som ovenfor nevnt et nødvendighetsgode og tilgangen til nettet tilbys kun av en monopolist. Å stenge strømmen til en husholdning er et særlig kraftig pressmiddel. Sanksjonen er også av en slik karakter at det faktiske oppfyllelsespresset øker markant jo lenger sanksjonen varer, særlig dersom temperaturen ute er lav. Et slikt pressmiddel bør av den grunn forbeholdes de mer alvorlige kontraktsbruddene, som mer omfattende betalingsmislighold, eller betalingsmislighold i kombinasjon med øvrige kontraktsbrudd. I denne saken er det ikke tale om noe betalingsmislighold.
For nettselskapet er det en ulempe å ikke kunne oppfylle det offentligrettslige kravet om å bytte ut alle strømmålere, men mindretallet kan ikke se at det per i dag er knyttet noen sanksjoner til eventuelle brudd på denne plikten. Videre vises det til at det følger av avregningsforskriften § 4-1 annet ledd at det kan gis dispensasjon fra plikten til å installere AMS-målere i særlige tilfeller, og i § 4-1 tredje ledd fremgår det at uenigheter om installasjon av AMS-måler mellom nettselskap og sluttbruker kan tas inn for RME (tidligere NVE) til avgjørelse. Mindretallet oppfatter det slik at de ovennevnte mulighetene ikke er utprøvd i denne saken, og at nettselskapet valgte å stenge strømmen til klager uten først å søke uenigheten løst hos RME/NVE. Det vises også til at ekstrakostnader for nettselskapet forbundet med manuell avlesing av gammel måler kan kreves dekket av et særskilt gebyr som klager må betale.
Det å stenge strømmen til klagers husstand, alene fordi klager motsatte seg installasjon av ny måler, var etter mindretallets syn en særlig inngripende og uproporsjonal sanksjon sett i forhold til de ulemper det aktuelle misligholdet medførte for nettselskapet. Klagers manglende medvirkning til målerbytte kan alene ikke anses å utgjøre et vesentlig kontraktsbrudd, og vilkåret for å stenge strømmen etter fkjl. § 48a er dermed ikke oppfylt. På denne bakgrunn er mindretallet kommet til at stengingen av anlegget den 14. juni 2019 ikke var rettmessig.
Til tross for ovennevnte konklusjon er mindretallet ikke enig med flertallet som gir uttrykk for at det i realiteten vil medføre at målerbytte blir valgfritt om nettselskapet ikke kan stenge strømmen ved denne typen kontraktsbrudd fra kunden. Mindretallet finner det tilstrekkelig å vise til at nettselskapet kan få uenigheter om installering av AMS-målere avgjort av RME, jf. ovenfor. Vedtak fra RME kan påklages til Energiklagenemnden som fatter endelig vedtak. Om nødvendig kan nettselskapet også benytte domstolene.
Mindretallet finner ikke grunn til å gå inn på spørsmålet om erstatning.
Var ileggelsen av gebyret for manuell avlesing av måler rettmessig?
Når det gjelder spørsmålet om ileggelsen av det årlige gebyret på kr. 2837,50 for manuell avlesing av måler var rettmessig, nøyer mindretallet seg med å vise til vedtaket fra NVE datert 21. august 2019 der det klart fremgår at det konkrete gebyret som klager ble ilagt var i strid med forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 17-6:
«Gebyret som Eidsiva Nett har fastsatt omfatter arbeid knyttet til registrering av manuelle avlesinger, gjennomføring av kontrollavlesing hos kunde og systemkostnader. Som redegjort for under punkt 4 over, er kostnader knyttet til IT-drift mv. kostnader som inngår som en del av nettselskapets ordinære måle- og avregningsansvar, og skal dekkes gjennom den ordinære nettleien. NVE vurderer at systemkostnadene som Eidsiva Nett har inkludert i gebyret, er en aktivitet som det ikke er tillatt å kreve gebyr for. Vi vurderer på denne bakgrunn at Eidsiva Nett ikke har beregnet gebyret i tråd med forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 17-6. NVE ber om at Eidsiva Nett korrigerer beregningen av gebyret.»
Slik saken er opplyst oppfatter mindretallet det slik at kr. 750 av det årlige gebyret på kr. 2837,50 var uhjemlet. Klager må etter mindretallets syn få tilbakebetalt det som eventuelt er innbetalt for mye i gebyr.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er avsagt under dissens.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 7. desember 2020
Ragnar Lindefjeld, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Lars Lima, Energi Norge
Jon Aadland, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
