Saken gjaldt uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse. Klager krevde tilbakeført samtlige innbetalinger etter den angrede avtalen med grunnlag i at han hevdet å ha hatt angreretten i behold. Klager viste til at selskapet ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven. Sunndal Energi AS bestred klagers krav under henvisning til at en avsluttet avtale ikke kan angres. Selskapet anførte at leverandørskiftet ikke oppfylte kravene til angremelding. Klager ble gitt medhold under dissens.
Sunndal Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4.
Historikk:
26.08.2022 – Partene inngår avtale.
30.08.2022 – Selskapet sender ut varsel om prisjustering.
02.09.2022 – Selskapet sender ut nytt varsel om prisjustering.
06.09.2022 – Selskapet sender ut varsel om ytterligere prisjustering.
16.09.2022 – Klager avslutter avtalen ved leverandørskifte.
29.09.2022 – Klager mottar opphørsfaktura.
07.01.2023 – Klager fremsetter krav om tilbakebetaling.
Krav: Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger foretatt i medhold av den angrede
avtalen, beregnet til kr 915.
Partenes anførsler:
Klager bestrider betalingsplikt for påløpte kostnader ved strømavtalen med grunnlag i at
selskapet misligholdt sin opplysningsplikt etter angrerettloven. Klager anfører at han ikke på
noe tidspunkt mottok opplysninger om angrerett på varig medium og viser til at selskapet bare ga slik informasjon gjennom en hyperlenke på avtaletidspunktet. Han anfører at han som følge av det hadde angreretten i behold da avtalen ble avsluttet og at han dermed har krav på fullstendig tilbakebetaling.
Sunndal Energi AS avviser klagers krav under henvisning til angrerettloven § 20. Selskapet anfører at det er en forutsetning for angrerettutøvelse at avtalen løper og at en fullført leveranse ikke kan angres. Selskapet viser til at klager avsluttet avtaleforholdet uten nærmere beskjed til selskapet og anfører at leverandørskiftet derfor ikke oppfyller kravet om «utvetydig erklæring» i § 20 annet ledd. Det hevder at det påhviler klager å aktivt gi beskjed om angrerettutøvelsen og at det ikke er tilstrekkelig å gå fra avtalen ved passivitet.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav der klager påberopte seg angrerett. Sakens hovedspørsmål er om angreretten i ettertid kan utøves for en avtale som ble avsluttet ved leverandørskifte i september 2022.
Slik saken er opplyst inngikk partene avtale om et variabelprodukt 26. august 2022. Klager avsluttet avtalen ved leverandørbytte 16. september 2022. Klager har, på samme måte som i sakene 23-354 og EKN-2023-06-0053 som også er avgjort i dag, gjort gjeldende angrerett og har fremsatt krav om at selskapet tilbakefører alle betalinger foretatt i denne avtalen.
Sunndal Energi AS har i denne saken ikke bestridt at klager hadde krav på utvidet angrefrist i medhold av angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd, med grunnlag i at klager ikke hadde fått lovpålagte opplysninger om angreretten i medhold av angrerettloven § 8 første ledd bokstav h.
Nemnda legger etter dette til grunn at så langt det har funnet sted en gyldig angrerettsutøvelse i denne saken, og angreretten heller ikke er gått tapt, er angreretten utøvd innen fristen.
Sunndal Energi AS har derimot gjort gjeldende at det ikke er adgang for en kunde til å angre en avtale som er avsluttet, slik selskapet mener situasjonen er i denne saken.
Ved avgjørelsen av saken har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet – bestående av nemndleder Kolderup med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Iversen – viser til at saken på dette punkt reiser de samme spørsmål som sak 23-354, som også er avgjort i dag. Flertallet finner å vise til sin begrunnelse i den saken som dekkende også for sitt syn i denne saken. Når det gjelder det generelle spørsmålet om angreretten har falt bort for en avtale som er avsluttet ved leverandørbyttet, må dette avgjøres ut fra en tolkning av angrerettloven § 22 bokstav c. Flertallet finner det mest nærliggende at angreretten ikke har falt bort i en slik situasjon uten at tilleggsvilkårene i bestemmelsen er oppfylt, men tar ikke endelig stilling til dette. Flertallet bemerker likevel at det er ingen holdepunkter for at tilleggsvilkårene i § 22 bokstav c er oppfylt i denne saken.
Det avgjørende for flertallet i denne saken er – som i sak 23-354 – at klagers bytte av kraftleverandør i alle tilfeller må anses som en «annen utvetydig erklæring» etter angrerettloven § 20 andre ledd. Flertallet viser til sin begrunnelse i sak 23-354.
Flertallet finner etter dette at klagers leverandørbytte den 16. september 2022 må anses som en utøvelse av angreretten. Når det gjelder erklæringen som ble sendt av klager 7. januar 2023, får denne ikke virkning som en angreretterklæring, men som et påkrav på de krav klager oppnådde som følge av angrerettsutøvelsen ved leverandørbyttet, se sak 23-354.
Når det gjelder rettsvirkningene av at angreretten er utøvd i rett tid, viser flertallet – som i sak 23-354 – til sin begrunnelse i sak 23-011 flg. mot Haugaland Kraft AS av 12. juni 2023. Flertallet forstår sammenfatningsvis angrerettloven § 26 andre ledd, sammenholdt med § 24 første ledd, dithen at forbrukerens betalingsplikt bortfaller i sin helhet der angreretten utøves og den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter § 8 første ledd bokstav h,
og at kunden har krav på å få tilbakeført sine betalinger under avtalen. Dette gjelder både
fakturert og ikke-fakturert forbruk. Der betaling har funnet sted, skal innklagede
tilbakeføre betalingene, jf. angrerettloven § 24 første ledd. Der forbruket ikke er betalt, skal
betalingskravet frafalles. Kundens strømkompensasjon basert på forbruket skal under ingen omstendighet trekkes inn i oppgjøret.
Videre har klager rett på forsinkelsesrenter av tilbakebetalingskravet etter forsinkelsesloven § 2. Angrerettloven § 24 andre ledd angir forfallstidspunktet til 14 dager etter at melding om utøvelse av angreretten kom frem til selskapet. Flertallet mener likevel at klager i en situasjon som den foreliggende får påkravregelen i § 2 anvendelse, og viser til sin begrunnelse i blant annet sak 22-1539. Påkrav på tilbakebetalingskravene ble først sendt ved klagers erklæring som ble sendt 7. januar 2023. Klager har derfor krav på forsinkelsesrenter fra 30 dager etter at dette påkravet ble sendt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2.
Etter flertallets syn gis derfor klagen medhold.
Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Ingebrigtsen og Lima – har lagt til grunn en annen forståelse enn flertallet, og viser også til sin begrunnelse i sak 23-354.
Mindretallet finner det for det første klart at en kunde ikke kan erklære angrerett for en avtale som er avsluttet. For det andre er det mindretallets syn at ikke enhver tidligere fremsatt oppsigelse kan anses som en utøvelse av angreretten. Mindretallet mener at det i saken her ikke foreligger omstendigheter som tilsier at klager mente å utøve angreretten da han byttet kraftleverandør i juni 2022. Klager har derfor etter mindretallets syn ikke gitt nødvendig angremelding etter angrerettloven § 20. Mindretallet fremhever – som i sak 23-354 – at en kunde ikke kan påberope angrerett for avtaler som ble avsluttet tilbake i tid bare fordi kunden i ettertid har fått kunnskap om angreretten. En slik adgang vil etter mindretallets syn legge til rette for illojal utnyttelse av reglene.
Slik mindretallet ser på saken er det ikke nødvendig for mindretallet å gå inn på spørsmålet om klager har rett til tilbakeføring av foretatte betalinger under avtalen.
I samsvar med flertallets syn gis klager medhold.
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 21. oktober 2024
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Benedicte F. Ingebrigtsen, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
Comments