Sak: 22-1502 Klage knyttet til angrerett og tilbakebetaling – Elekt AS

Saken gjaldt uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse. Klager gjorde gjeldende at selskapet ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 bokstav h verken ved avtaleinngåelsen eller senere, og at angrefristen derfor ikke hadde utløpt da hun gjorde angreretten gjeldende. Klager krevde tilbakeført alle betalinger som hun hadde foretatt i avtalen med tillegg av forsinkelsesrenter. Det innklagede selskapet gjorde gjeldende at selskapet oppfylte sin opplysningsplikt ved avtaleinngåelsen, og i alle tilfeller ved de opplysningene som ble gitt i velkomstbrev etter avtaleinngåelsen, og at angreretten derfor var utøvd for sent. I alle tilfeller gjorde selskapet gjeldende at klager generelt ikke hadde krav på tilbakeføring av betalinger for levert og forbrukt kraft, samtidig som klager uansett hadde bedt om førtidig oppstart og også av den grunn ikke hadde rett til tilbakeføring. Klager ble gitt medhold. Dissens om tilbakebetalingsplikten.

Elekt AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     

Saken gjelder uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse.   

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.   

Historikk:    

30.03.2022 – Partene inngår avtale. Klager mottar velkomstbrev.   

02.04.2022 – Oppstart av kraftleveranse.   

06.12.2022 – Klager påberoper seg angrerett og fremsetter tilbakebetalingskrav.   

16.12.2022 – Selskapet avviser klagers krav.  

Krav: Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger foretatt i den angrede avtalen, beregnet til kr 6362,79 pluss forsinkelsesrenter.   

Partenes anførsler:    

Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger foretatt i avtalen med tillegg av forsinkelsesrenter med grunnlag i rettidig angrerettutøvelse. Hun hevder at selskapet har misligholdt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 bokstav h og at utvidet angrefrist dermed fikk anvendelse. Klager viser til at hun ikke ble gitt angrerettopplysninger på varig medium og at selskapet ikke på noe tidspunkt har godtgjort at slike opplysninger ble gitt. Opplysningene som selskapet viser til, ble meddelt i etterkant av avtaleinngåelsen. Klager viser til at avtalevilkårene i alle tilfeller ikke var vedlagt velkomstbrevet.   

Klager viser til Forbrukertilsynets syn på angrerettreglene. Hun peker på at selskapet – til tross for at det har hatt alle forutsetninger og oppfordring til det – ikke har sendt et ferdig utfylt angreskjema. Klager mener at selskapet må bære risikoen for at dette ikke er gjort.   

Klager bestrider at hun har bedt om førtidig oppstart.   

Elekt AS bestrider klagers krav i sin helhet. Selskapet anfører prinsipalt at opplysningsplikten ble oppfylt ved avtaleinngåelsen, og at klager derfor ikke har hatt sin angrerett i behold ved påberopelsen. Selskapet mener at klager i alle tilfeller ble gitt tilstrekkelig informasjon ved velkomstbrevet av 30.03.2022.   

Selskapet anfører subsidiært at det ikke har tilbakebetalingsplikt for vederlag knyttet til levert og forbrukt kraft under henvisning til angrerettloven § 24 tredje ledd. Selskapet mener at det vil fremstå urimelig dersom klager skulle hatt en rett til fullstendig tilbakebetaling, og at det ville innebære en uberettiget berikelse for henne.   

Atter subsidiært mener selskapet at klager ikke har krav på tilbakebetaling fordi klager uttrykkelig har bedt om førtidig oppstart, jf. angrerettloven § 19.   

Nemnda ser slik på saken:  

Saken gjelder krav om tilbakeføring av foretatte betalinger med grunnlag i angrerettsutøvelse. Saken reiser spørsmål om angreretten er erklært i tide, og om hva som i så fall blir konsekvensene av dette i saken.  

Ved saken har forbrukersiden vært representert ved setterepresentant som følge av inhabilitet hos de faste nemndsmedlemmene fra Forbrukerrådet.  

Slik saken er opplyst for nemnda, inngikk klager og innklagede, Elekt AS, 30. mars 2022 avtale om levering av strøm i form av spotprisavtale med påslag på 1 øre/kWh gjennom bestillingsløsningen på Elekts nettside. Etter bestillingen mottok klager samme dag en e-post med bestillingsbekreftelse og en e-post med velkomstbrev.  

Angrerettloven får anvendelse på avtaleinngåelsen, jf. angrerettloven § 1. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges angrefristen. Angrefristen utløper i en slik situasjon først 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrefristen utløper likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. tredje ledd i samme bestemmelse. Fristberegningene skjer i samsvar med lovens § 6, slik at datoen for avtaleinngåelsen ikke skal medregnes, og at fristene utløper første påfølgende virkedag.  

Det er på det rene at klager ikke gjorde angreretten gjeldende innen 14 dager fra avtaleinngåelsen. For at klagers angrerett skal være i behold, må det derfor være grunnlag for utvidet frist etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Dette må i så fall bygge på at Elekt AS ikke anses å ha oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h.  

Angrerettloven § 8 bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av denne avtalen – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Formålet er å sette forbrukeren i stand til å forstå og å bruke den angreretten som gjelder i avtalen, se i denne sammenheng blant annet EU-domstolens tolkningsuttalelse i dom 24. februar 2022 i sak C-536/20 Tiketa avsnitt 42.  

Nemnda tilføyer at § 8 bokstav h ble ordlydsmessig endret med virkning fra 1. oktober 2023, ved at det nå uttrykkelig fremgår at den næringsdrivende skal gi forbrukeren et standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema). Om denne endringen viser nemnda til sine bemerkninger i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.  

Slik nemnda ser på saken, blir spørsmålet om Elekt AS på en klar og forståelig måte ga klager opplysninger om at det forelå angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåten for å bruke denne. Selskapet har for dette formålet fremlagt utskrifter av de ulike trinnene klager måtte fylle ut før bestillingen kunne inngis («kundereisen»). På ingen punkter i denne prosessen ga selskapet klager noen uttrykkelig informasjon i selve sidene om klagers angrerett. På siste side under «kundereisen» er det en lenke der det står «se vilkår for ny avtale». I den utstrekning et klikk på denne lenken ville ha ført til opplysninger om angreretten, kan ikke nemnda se at dette i seg selv gir klager på en klar og forståelig måte opplysninger om angreretten og hvordan den utøves.  

Spørsmålet er derfor om selskapet oppfylte sin opplysningsplikt gjennom et av de etterfølgende skrivene som ble sendt klager samme dag. I selve bestillingsbekreftelsen sendt klager samme dag, er det ingen opplysninger om angreretten utover en lenke kalt «angrerettsskjema». Alene er dette ikke tilstrekkelig etter angrerettloven § 8 bokstav h. Selskapet har gjort gjeldende at avtalevilkårene til Elekt AS ble lagt ved e-posten, og disse omhandler i § 4 kundens angrerett. Klager har bestridt at vilkårene lå ved denne e-posten, og først ble sendt i en etterfølgende forsendelse. Vilkårene er fremlagt i saken. Når det ikke ble gitt opplysninger i selve e-posten som fremhever omtalen av angreretten i vilkårene, kan nemnda etter en konkret helhetsvurdering uansett ikke se at opplysningene om angreretten ble gitt klager på en tilstrekkelig klar og forståelig måte i en slik grad at forbrukeren hadde foranledning til å sette seg inn i dem. Etter angrerettloven § 8 skal den næringsdrivende «gi» opplysningene til forbrukeren. I lys av formålet med opplysningsplikten, er det ikke nødvendigvis tilstrekkelig om opplysningene lå i en e-post når de ikke ble fremhevet for forbrukeren. Heller ikke i velkomstbrevet ble slike opplysninger gitt på tilstrekkelig vis.  

Det er etter dette ikke nødvendig for nemnda å gå inn på betydningen av at det var lenket til angrerettskjemaet i e-postene.  

Når opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 bokstav h ikke ble oppfylt av Elekt AS før eller etter avtaleinngåelsen, har nemnda kommet til at angrefristen ikke var utløpt da klager gjorde angreretten gjeldende i denne saken, jf. angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd.  

Nemnda ser så på rettsvirkningene som angrerettsutøvelsen får i denne saken.  

Ved bruk av angreretten bortfaller partenes forpliktelser til å oppfylle avtalen, jf. angrerettloven § 23. Tvistepunktet i denne saken er om klager har krav på å få tilbakeført alle betalinger som hun har foretatt i avtalen i medhold av angrerettloven § 26.  

Ved denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.  

Flertallet – nemndleder med dobbeltstemme og tilkalt representant Elton – viser til at der angreretten utøves rettidig, og den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 bokstav h, følger det av angrerettloven § 26 at forbrukeren ikke har betalingsplikt for strøm som er levert, men ennå ikke betalt, og i tillegg har krav på å få tilbakeført alle betalinger som er foretatt under avtalen. Flertallet viser til EU-domstolens dom 17. mai 2023 i sak C-97/22 DC, samt til flertallsbegrunnelsen i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Dette flertallet slutter seg til den rettsanvendelsen som fremgår der. Utgangspunktet er derfor at klager i et tilfelle som dette har krav på tilbakeføring av de betalinger hun har foretatt i avtalen.  

Elekt AS har i denne saken gjort gjeldende at klager uansett ikke har krav på tilbakebetaling fordi klager har bedt om førtidig oppstart av avtalen. Klager har bestridt at dette ble gjort.   

Virkningen av at klager måtte ha bedt om førtidig oppstart av ytelsen – det vil si før utløpet av den ordinære angreretten, jf. angrerettloven § 19 – vil etter angrerettloven § 26 første ledd kunne være at forbrukerens krav på tilbakeføring av foretatte betalinger faller bort. En forutsetning for dette er imidlertid at forbrukeren uttrykkelig har bedt om at førtidig oppstart skjer, jf. angrerettloven § 26 første ledd og andre ledd bokstav b. Videre må forbrukeren ha fått informasjon etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav j om virkningen av å be om dette, jf. angrerettloven § 26 andre ledd bokstav a. Det er i denne saken ingen holdepunkter for at klager ba om førtidig oppstart, det vil si oppstart før utløpet av den ordinære angrefristen. Klager blir i «kundereisen» forespeilet en oppstartsdato, men dette er ikke tilstrekkelig.  

Klager har etter dette krav på tilbakeføring av alle foretatte betalinger under avtalen. I den utstrekning det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal imidlertid tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. I den utstrekning et overskudd på strømstøtte har gått til å dekke deler av klagers betaling for levert kraft, har klager krav på å få tilbake også disse beløpene, ettersom det er en del av klagers betaling for levert kraft. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet beregnet fra 30 dager etter at angreretterklæringen ble fremsatt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Flertallet viser til flertallets begrunnelse for denne forståelsen av forsinkelsesrenteplikten i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.  

Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – kan ikke se at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt av klager, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023 som dette mindretallet slutter seg til. Med denne forståelsen av klagers generelle rett til tilbakeføring av foretatte betalinger, er det ikke nødvendig for mindretallet å ta stilling til om klagers rett til tilbakebetaling uansett er bortfalt som følge av at klager skal ha bedt om førtidig oppstart av strømleveransen.  

I samsvar med flertallets begrunnelse, er nemndas konklusjon at klager gis medhold.  

VEDTAK  

Klager gis medhold.  

Oslo, 13. mai 2024  

Henrik E. Kolderup, leder  

Frode E. Haug, for Forbrukerrådet  

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge  

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.