Sak: 23-181 Klage knyttet til avtaleinngåelse og avtalevilkår – Fortum Strøm AS

Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    

Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for levert kraft.    

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.    

Historikk:  

11.11.2022 – Partene inngår avtale om spotprisproduktet «Fortum Marked» ved dørsalg.  

12.12.2022 – Klager mottar første faktura og reagerer på kravets størrelse.  

15.01.2023 – Klager sier opp avtalen.    

Krav: Klager bestrider betalingsplikt for samtlige fakturaer utstedt i avtaleperioden.    

Partenes anførsler:    

Klager bestrider betalingsplikt for omtvistede fordringer med grunnlag i at hun mener hun fikk uriktige opplysninger ved avtaleinngåelsen. Hun hevder hun ble forespeilet en avtale som skulle være rimeligere enn den avtalen hun hadde hos daværende kraftleverandør. Hun viser til at hun ble oppfordret av selskapets selgerrepresentant til å inngå den aktuelle avtalen.  

Klager hevder at selskapet ikke har oppfylt garantien som ble gitt på avtaletidspunktet og bestrider betalingsplikt for den delen av kravet som overstiger det hun ellers ville betalt.   

Klager reagerer på betalingskravenes størrelse sammenlignet med året før.    

Fortum Strøm AS opprettholder de omtvistede fakturaene under henvisning til avtalen. Selskapet anfører at klager har betalingsplikt som følge av at hun aksepterte vilkårene. Det viser til avtaleaksepten gitt per SMS i etterkant av innsalget. Selskapet anfører at det ikke foreligger grunnlag for å frita henne for betalingsplikten etter avtalen.  

Fortum Strøm AS hevder at det ikke ble gitt garanti om en rimeligere strømavtale enn hos klagers tidligere leverandør, idet det ikke har innsyn i avtaler med andre kraftleverandører. Klager har hatt en rimelig avtale og at forskjeller må dermed skyldes økt markedspris.  

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder tvist om betalingsplikt for levert kraft. 

Slik saken er opplyst for nemnda, ble klager oppsøkt ved dørsalg 11. november 2022 med tilbud om å tegne strømavtale hos Fortum Strøm AS. Med grunnlag i tilbudet inngikk hun da avtale om produktet «Fortum Marked», som var et spotprodukt med fastbeløp på 35 kroner og påslag per kWh på 3,9 øre. I forbindelse med innsalget svarte hun ja på følgende SMS: 

«Hei! Takk for din bestilling av Fortum Marked (Fastbeløp kr 35 pr. mnd og påslag 

3,9 øre kWh) med 60 dager uten fastbeløp og påslag fra Fortum. Svar "JA 

FORTUM" på denne SMSen for å bekrefte avtalen, samt at du nå foretar deg et 

leverandør-bytte. Du har 14 dagers angrerett. Vilkår og angrerettskjema finner 

du her: [lenke] Hilsen oss i Fortum. Tlf: […]»

Klager hevder hun i forbindelse med innsalget ble forespeilet en lavere strømpris enn hun da hadde, og har begrunnet sine innsigelser mot de fakturerte beløpene på dette. Det er klager som må godtgjøre at en slik bindende garanti er gitt. Nemnda kan ikke se noen holdepunkter for at dørselgeren har gitt uttalelser som kan tas til inntekt for at det ble gitt en prisgaranti. Det er ikke vist til noen slik garanti i den SMS-en som foreligger, og det foreligger heller ikke andre opplysninger som underbygger dette. Nemnda er samtidig enig med Fortum Strøm AS i at siden det her er tale om et spotprisprodukt, kan eventuelle prisforskjeller fra det klager tidligere måtte ha betalt, skrive seg tilbake til endringer i markedssituasjonen for strøm. 

Selv om klager ikke har påberopt seg angrerett, ligger denne saken slik an at nemnda finner grunn til å vurdere klagers krav om priskorreksjon opp mot angrerettlovens regler. Dørsalg som i den foreliggende situasjonen reguleres av angrerettloven som en avtale inngått utenom faste forretningslokaler, jf. angrerettloven § 1 og § 5 bokstav d, og forbrukeren har angrerett.  

Leveransen til klager opphørte 15. januar 2023, og det fremgår av sakens dokumenter at det var klager som tok initiativet til opphøret, ved at hun byttet tilbake til tidligere leverandør. For at angreretten skal anses utøvd, kreves det at klager på klar og utvetydig måte erklærer at hun vil gå fra avtalen, men ikke at dette gjøres uttrykkelig under henvisning til angreretten. En alminnelig oppsigelse gjennom et produktbytte, er etter nemndas praksis tilstrekkelig. 

Angrerettloven § 21 første ledd angir en angrefrist på 14 dager fra avtaleinngåelsen. Avtalen i denne saken ble inngått 11. november 2022, slik at den ordinære angrefristen derfor var utløpt da klager utøvde angreretten gjennom produktbyttet. Etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd har klager likevel utvidet angrefrist i situasjoner der den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten ved avtaleinngåelsen etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. I en slik situasjon utløper angrefristen tidligst 14 dager fra tidspunktet da den næringsdrivende oppfyller den nevnte opplysningsplikten, likevel senest 12 måneder og 14 dager fra avtaleinngåelsen. I alle tilfeller beregnes fristene etter særregelen i angrerettloven § 6. 

Angrerettloven § 8 bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av denne avtalen – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Formålet er å sette forbrukeren i stand til å forstå og å bruke den angreretten som gjelder i avtalen, se i denne sammenheng blant annet EU-domstolens tolkningsuttalelse i dom 24. februar 2022 i sak C-536/20 Tiketa avsnitt 42. Nemnda tilføyer at § 8 bokstav h ble ordlydmessig endret med virkning fra 1. oktober 2023, ved at det nå uttrykkelig fremgår at den næringsdrivende skal gi forbrukeren et standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema). Om denne endringen viser nemnda til sine bemerkninger i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.

I denne saken er det ikke holdepunkter for at Fortum Strøm AS ga opplysninger om angreretten på annen måte enn gjennom den SMS-en som klager besvarte med «Ja» i forbindelse med dørsalget, og som er gjengitt over. Spørsmålet blir om SMS-en innebar at Fortum Strøm AS oppfylte opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. 

I SMS-en gir selskapet opplysninger til klager om at hun har 14 dagers angrerett, men det gis ikke nærmere opplysninger om hvordan angreretten utøves. Det lenkes til et angrerettskjema, noe som innebærer at det gis opplysninger om at et angrerettskjema foreligger, men det er ikke kjent for nemnda hva denne lenken førte til og hvilke nærmere opplysninger som gis om angreretten og utøvelsen av den. Selv når det tas hensyn til at det er begrensninger for hvilken informasjon som kan gis via SMS, mener nemnda at Fortum Strøm AS ved denne fremgangsmåten ikke har gitt tilstrekkelig klare og forståelige opplysninger om alle forhold som omfattes av opplysningsplikten. Det er heller ikke godtgjort at opplysningsplikten er oppfylt av selskapet i ettertid. Nemnda viser ellers til sitt syn på opplysningspliktens rekkevidde i blant annet samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Det er selskapet som har tvilsrisikoen om opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. 

Nemnda legger derfor til grunn at klagers angrefrist ikke var utløpt da klager foretok produktbyttet, som altså oppfyller kravene til utøvelse av angrerett, jf. angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. 

Nemnda ser så på rettsvirkningene som angrerettutøvelsen får i denne saken. 

Ved bruk av angreretten, bortfaller partenes forpliktelser til å oppfylle avtalen, jf. angrerettloven § 23. Tvistepunktet i denne saken er om klager har krav på å bli fritatt for betalingsforpliktelsen for strøm som er levert og forbrukt, slik klager hevder. 

Ved denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall. 

Flertallet – nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Iversen – viser til at der angreretten utøves rettidig, og den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 bokstav h, følger det av angrerettloven § 26 at forbrukeren ikke har betalingsplikt for strøm som er levert, men ennå ikke betalt, og i tillegg har krav på å få tilbakeført alle betalinger som er foretatt under avtalen. Flertallet viser til EU-domstolens dom 17. mai 2023 i sak C-97/22 DC, samt til flertallsbegrunnelsen i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Dette flertallet slutter seg til den rettsanvendelsen som fremgår der. Utgangspunktet er derfor at klager i et tilfelle som dette har krav på tilbakeføring av de betalinger hun har foretatt i avtalen.

Klager har etter dette krav på å bli fritatt for betalingsplikt for strøm som er levert og forbrukt, men ennå ikke betalt, og har i tillegg krav på tilbakeføring av alle foretatte betalinger for kraft under avtalen. Så langt det har skjedd gjennomfakturering av nettleie, skal tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. I den utstrekning et overskudd på strømstøtte har gått til å dekke deler av klagers betaling for levert kraft, har klager krav på å få tilbake også disse beløpene, ettersom det er en del av klagers betaling for levert kraft. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet beregnet fra 30 dager etter forfall, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Flertallet viser til flertallets begrunnelse for denne forståelsen av forsinkelsesrenteplikten i samlevedtak i sak 23-056 m.fl. I denne saken ble angreretten ikke uttrykkelig påberopt av klager overfor selskapet, klagen til nemnda ble inngitt 13. januar 2023 mens leveransen ble avsluttet 15. januar 2023. Forsinkelsesrenter beregnes etter dette fra 30 dager etter 15. januar 2023. 

Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – mener at leverandørbyttet i denne saken i seg selv ikke kan betraktes som en utøvelse av angrerett. Det foreligger ingen konkrete holdepunkter for at et leverandørskifte i dette tilfellet var motivert av et ønske om å angre avtalen. Mindretallet viser til sitt syn i sakene 22-1539 og 23-254. Mindretallet kan heller ikke se at klager har krav på fritak fra betalingsplikt og tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt av klager, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023 som dette mindretallet slutter seg til.

I samsvar med flertallets begrunnelse, er nemndas konklusjon at klager gis medhold. 

Uttalelsen er avsagt under dissens.

VEDTAK 

Klager gis medhold. 

Oslo, 13. mai 2024 

Henrik E. Kolderup, leder 

Thomas Iversen, Forbrukerrådet 

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge  

Lars Lima, Fornybar Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.