Sak: 23-278 Klage knyttet til angrerett og tilbakebetaling – Agva Kraft AS

Saken gjaldt uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse. Flertallet kom til at angrefristen ikke var utløpt da angreretten ble utøvd, og at angreretten ble utøvd gjennom oppsigelser knyttet til leverandørbytter. Flertallet kom videre til at klager hadde krav på tilbakeføring av betalinger foretatt under avtalen. Mindretallet kom til at angreretten ikke kunne utøves for en avsluttet avtale, eller kunne anses utøvd gjennom leverandørbyttet. Klager ble gitt medhold. Dissens.  

Agva Kraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.   

Saken gjelder uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse.  

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.    

Historikk:   

25.02.2022 – Partene inngår avtale om kraftleveranse til tre anlegg.    

05.2022 – Klager bytter kraftleverandør.   

11.01.2023 – Klager fremsetter krav om tilbakebetaling overfor selskapet.   

Krav: Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger foretatt i avtalene.  

Klager hevder at han hadde angreretten i behold da han påberopte den i januar 2023.   

Han viser til at den utvidede angrefristen fikk anvendelse fordi selskapet misligholdt sin opplysningsplikt ved avtaleinngåelsen. Han peker på at selskapet ikke har benyttet standardisert angreskjema og at opplysninger om angrerett ikke på noe tidspunkt ble meddelt på varig medium. Han viser til hvordan bestillingsskjemaet så ut på avtaletidspunktet.   

Klager gjør videre gjeldende at en oppsigelse innenfor angrefristen er å anse som en utøvelse av angreretten.   

Klager gjør endelig gjeldende at han som følge av å ha utøvd sin angrerett rettidig har rett til fullstendig tilbakebetaling av samtlige innbetalinger tillagt forsinkelsesrenter.  

Agva Kraft AS bestrider klagers tilbakebetalingskrav. Selskapet hevder at det har gitt de angrerettopplysninger som det er forpliktet til, og at klager dessuten har bekreftet at han har gjort seg kjent med angreretten. Selskapet viser til Forbrukertilsynets uttalelser.   

Selskapet mener at det på denne bakgrunn ikke kan bli tale om en utvidet angrefrist, og at klager dermed befant seg utenfor angrefristen da angreretten ble påberopt.   

Nemnda ser slik på saken:  

Saken gjelder tilbakebetalingskrav ved utøvelse av angrerett. Saken reiser særlig spørsmål om oppsigelse ved leverandørbytte kan anses som erklæring om utøvelse av angrerett, om angreretten i så fall var i behold og om klager har krav på tilbakebetaling.  

Slik saken er opplyst inngikk partene avtale om kraftleveranse til tre målepunkt 25. februar 2022. Klager avsluttet disse avtalene ved leverandørbytter tre måneder senere, i mai 2022. Klager har i ettertid – 11. januar 2023 – gjort gjeldende angreretten for de tre avtalene, og har fremsatt krav om at selskapet tilbakefører alle betalinger foretatt i avtalene, som løp fra 25. februar 2022 til mai 2022.  

Selv om selskapet ikke direkte har vist til at avtalene var avsluttet da angreretten ble gjort gjeldende, bestrider selskapet at klager kan bygge rett på angrerettsutøvelsen. Slik nemnda ser på saken, er det derfor nødvendig å vurdere betydningen av at avtalene ble avsluttet ved leverandørbytte før angreretten ble påberopt.  

Nemnda har ved avgjørelsen av saken delt seg i et flertall og et mindretall.  

Flertallet – bestående av nemndleder Kolderup med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Norman – har kommet til at klager gis medhold.  

Utgangspunktet etter angrerettloven § 20 er at en forbruker kan gå fra avtalen ved å gi melding til den næringsdrivende innen utløpet av angrefristen, jf. § 21. Angrefristen utløper som utgangspunkt 14 dager etter at avtalen ble inngått, jf. angrerettloven § 21 første ledd. Dersom den næringsdrivende ikke oppfyller sin plikt til å gi lovpålagte opplysninger om angreretten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, innebærer dette at angrefristens utløp forlenges. Etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd, utløper angrefristen 14 dager fra dagen slike opplysninger er gitt, likevel senest 12 måneder og 14 dager fra avtalen ble inngått. Om den nærmere fristberegning viser flertallet til angrerettloven § 6.  

Slik denne saken er opplyst har selskapet fremholdt at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h er overholdt, slik at det ikke var grunnlag for noen utvidet angrefrist.  

Angrerettloven § 8 første ledd bokstav h pålegger den næringsdrivende «på en klar og forståelig måte» å gi forbrukeren opplysninger om at det foreligger angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten. På det tidspunktet avtalene ble inngått, fulgte det av lovens ordlyd at den næringsdrivende også – på en klar og forståelig måte – må opplyse forbrukeren om at det forelå angreskjema. Det er den næringsdrivende selv som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt før avtaleinngåelsen, jf. § 7.  

Slik saken er opplyst for nemnda, kan ikke flertallet se at selskapet har godtgjort at det oppfylte opplysningsplikten på en klar og forståelig måte før avtale ble inngått. Flertallet begrenser seg til å påpeke at i denne saken fremgikk opplysninger om angrerett av bestillingsskjemaet gjennom en hyperlenke, der kunden kunne gjøre seg kjent med vilkårene, og måtte huke av i en avkrysningsrute for at disse var lest. Ved bruk av hyperlenker lar det seg ikke bekrefte hvilke opplysninger det var lenket til ved avtaleinngåelsen, se nærmere om dette i sak 23-011 flg. mot Haugaland Kraft AS av 12. juni 2023. Denne iboende bevistvilen ved bruk av hyperlenker må gå utover selskapet, jf. angrerettloven § 7.  

Etter flertallets syn fikk derfor den utvidede angrefristen etter § 21 tredje ledd anvendelse i saken. Flertallet kan ikke se at selskapet på noe senere tidspunkt har påvist at det ga opplysningene etter § 8 første ledd bokstav h til klager, slik at 14-dagerfristen etter angrerettloven § 21 fjerde ledd begynte å løpe. Klagers angrefrist hadde derfor ikke utløpt da han viste til sin angrerett ved henvendelsen til selskapet i januar 2023.  

De avtalene som angrerettsutøvelsen gjelder, ble imidlertid avsluttet ved leverandørbytte i mai 2022. Utgangspunktet etter angrerettloven § 20 første ledd er at forbrukeren har rett til å gå fra avtalen ved å gi melding til den næringsdrivende før utløpet av angrefristen, jf. § 21. Det er en forutsetning at kunden gir melding til den næringsdrivende og videre at denne meldingen gis rettidig. Videre følger det av § 20 andre ledd at melding enten kan gis «ved bruk av utfylt angreskjema eller ved fremsettelse av annen utvetydig erklæring.» Spørsmålet er om klager, da han sa opp avtalene i forbindelse med leverandørskiftet i mai 2022, ga selskapet en «annen utvetydig erklæring» som innebærer en utøvelse av angreretten.  

Som flertallet også kom til i sakene 22-1539, 23-354, 23-356 og EKN-2023-06-0053, viser dette flertallet til at man vanskelig finne klarere uttrykk for et ønske om å gå fra avtalen enn en oppsigelse. Flertallet vurderer oppsigelsen i denne saken på samme måte, og mener at den oppsigelsen som klager foretok gjennom leverandørbyttet i mai 2022, må anses som en gyldig angreretterklæring etter angrerettloven. Når det gjelder den erklæringen som klager sendte til selskapet i januar 2023, mener flertallet at dette rettslig sett ikke utgjorde noen egentlig angreretterklæring, men må anses som påkrav for hans tilbakebetalingskrav, se under.  

Når det gjelder rettsvirkningene av at angreretten er utøvd i rett tid, viser dette flertallet til flertallets begrunnelse i sak 23-011 flg. mot Haugaland Kraft AS av 12. juni 2023. Flertallet legger sammenfatningsvis til grunn at angrerettloven § 26 andre ledd, sammenholdt med § 24 første ledd, innebærer at forbrukerens betalingsplikt bortfaller i sin helhet der angreretten utøves og den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter § 8 første ledd bokstav h, og at kunden har krav på å få tilbakeført sine betalinger under avtalen. Dette gjelder både fakturert og ikke-fakturert forbruk. Der betaling har funnet sted, skal innklagede tilbakeføre betalingene, jf. angrerettloven § 24 første ledd. Der forbruket ikke er betalt, skal betalingskravet frafalles. Kundens strømkompensasjon basert på forbruket skal under ingen omstendighet trekkes inn i oppgjøret.    

Videre har klager rett på forsinkelsesrenter av tilbakebetalingskravet etter forsinkelsesloven § 2. Angrerettloven § 24 andre ledd angir forfallstidspunktet til 14 dager etter at melding om utøvelse av angreretten kom frem til selskapet. Flertallet mener likevel at i en situasjon som den foreliggende, får påkravregelen i § 2 anvendelse, og viser til sin begrunnelse i blant annet sak 22-1539. Påkrav på tilbakebetalingskravene ble først sendt ved klagers erklæring 11. januar 2023. Klager har derfor krav på forsinkelsesrenter fra 30 dager etter at dette påkravet ble sendt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2.   

Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – har lagt til grunn en annen forståelse enn flertallet.    

Mindretallet finner det for det første klart at en kunde ikke kan erklære angrerett for en avtale som er avsluttet. For det andre er det mindretallets syn at ikke enhver tidligere fremsatt oppsigelse kan anses som en utøvelse av angreretten. Mindretallet mener at det i saken her ikke foreligger omstendigheter som tilsier at klager mente å utøve angreretten da han byttet kraftleverandør i mai 2022. Klager har derfor etter mindretallets syn ikke gitt nødvendig angremelding etter angrerettloven § 20.   

Mindretallet fremhever at en kunde ikke kan påberope angrerett for avtaler som ble avsluttet tilbake i tid bare fordi kunden i ettertid har fått kunnskap om angreretten. En slik adgang vil etter mindretallets syn legge til rette for illojal utnyttelse av reglene. Mindretallet tar derfor ikke stilling til spørsmålet om utvidet angrefrist.  

Slik mindretallet ser på saken er det ikke nødvendig for mindretallet å gå inn på spørsmålet om klager har rett til tilbakeføring av foretatte betalinger under avtalen.   

I samsvar med flertallets syn gis klager medhold.  

VEDTAK  

Klager gis medhold.  

Oslo, 10. juni 2024  

Henrik E. Kolderup, leder  

Gustav Norman, Forbrukerrådet  

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.