Sak: 23-402 Klage knyttet til erstatning – Fagne AS

Saken gjaldt uenighet om selskapets erstatningsansvar for elektrikerutgifter. Det inntraff spenningsbortfall i klagers bolig. Klager engasjerte elektriker, som konstaterte at årsaken til bortfallet var en feil i selskapets nett. Nemndas flertall kom til at det forelå ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og årsakssammenheng. Det var ikke grunnlag for å frita selskapet for ansvar fordi elektrikeren ikke på tidligere tidspunkt kontaktet nettselskapet for å undersøke om feilen lå hos dem. Klager ble gitt medhold under dissens.

Saken gjelder uenighet om selskapets erstatningsansvar for elektrikerutgifter.

Regelverk: Standardvilkår for nettleie §§ 14-1 flg.

Historikk:

10.12.2022 – Spenningsbortfall i klagers bolig.

11.12.2022 – Elektriker påviser feil i nettselskapets sikringsskap. Feil utbedres av netteier. 19.12.2022 – Klager fremsetter erstatningskrav overfor selskapet.

Krav: Klager krever erstattet kr 5906,25 i elektrikerutgifter.

Partenes anførsler:

Klager krever at nettselskapet dekker kostnadene til elektriker. Klager viser til at det oppsto spenningsbortfall i boligen hennes som følge av feil som det senere ble påvist lå i nettselskapets sikringsskap. Hun viser til elektrikerens rapport i etterkant av feilsøkingen som konkluderte med at det ikke forelå feil på klagers anlegg. Klager anfører at selskapet må bære elektrikerutgiftene som følge av at mangelen skyldtes forhold på netteiers side.

Fagne AS bestrider klagers erstatningskrav. Selskapet viser til at klager burde ha kontaktet nettselskapet direkte da spenningsbortfallet ble oppdaget. Det anfører at klager burde vært kjent med at det er nettselskapet som skal foreta feilsøkingene. Selskapet forklarer at det iverksatte feilretting så snart det ble oppmerksom på forholdene.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.

Etter standard nettleieavtale § 14-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Dette innebærer at der det påvises en mangel ved tjenesteleveransen, må nettselskapet bevise at årsaken lå utenfor det selskapet hadde mulighet til å påvirke (utenfor selskapets kontroll) for at selskapet ikke skal være erstatningsansvarlig.

Slik saken er opplyst for nemnda, fremstår partene som enige om at avbruddet i leveringen av strøm til klager skyldtes en feil i selskapets nett. Nemnda legger derfor til grunn at det foreligger en mangel ved nettselskapets leveranse, jf. nettleieavtalen § 13-2. Videre har selskapet ikke bevist at feilen lå utenfor selskapets kontroll, se over. Dette innebærer at det foreligger ansvarsgrunnlag for selskapet i medhold at nettleieavtalen § 14-1.

Tapet som kreves erstattet består i utlegg til elektriker for å feilsøke og konstatere feilen, og utgjør i alt kr 5 906,25. Det er ingen tvil om at klager har hatt dette utlegget.

Videre foreligger det årsakssammenheng mellom mangelen og det tapet klager er påført. Hadde ikke feilen i selskapets nett foreligget, ville ikke elektrikeren vært tilkalt.

Selskapet har bestridt ansvar for klagers tap under henvisning til at det var kundens eget valg å engasjere elektriker før han meldte fra til nettselskapet, og at regning for slik utkalling ikke dekkes av nettselskapet uten at nettselskapet er varslet i forkant. Selskapets innsigelse reiser spørsmål om selskapet med rimelighet kunne ha forutsett tapet som følge av mangelen, det vil si om tapsposten er påregnelig, jf. standard nettleieavtale § 14-4 annet punktum, og om klager har overholdt sin tapsbegrensningsplikt ved å la elektriker utføre arbeid som selskapet har rett og plikt til å utføre vederlagsfritt for kunden, jf. skadeserstatningsloven § 5-1.

Nemnda har delt seg i et flertall og et mindretall i den konkrete vurderingen.

Flertallet – nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Iversen – mener at når det i denne saken ble observert feil i klagers eget elektriske anlegg, var det ikke opplagt for klager at feilen hadde oppstått i netteiers nett. At en kunde i denne situasjonen rekvirerer elektriker fremstår som forståelig, særlig siden det på nettselskapets nettsider ikke var meldt om driftsforstyrrelser i klagers område, og ingen andre hus i gaten var berørt av strømbrudd. Selv om feilen nok var av en art som typisk inntrer i selskapets nett, ga disse omstendighetene ikke forbrukeren noen holdepunkter for at feilen lå i nettselskapets nett. Flertallet kan heller ikke se at fakturaen gjelder for ytterligere arbeid enn konstateringen av at feilen lå i selskapets anlegg. Flertallet mener derfor klagers fremgangsmåte var både påregnelig og rimelig. At det senere ble avdekket at feilen lå i nettselskapets anlegg, fritar derfor ikke selskapet fra ansvar.

Flertallet konkluderer derfor med at selskapet skal dekke utgiftene til elektriker i sin helhet. Flertallet viser for øvrig til tidligere vedtak om tilsvarende problemstilling, se sak 22-378 med videre henvisninger.

Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Lima og Hilde – mener at det i denne saken ikke foreligger noen avtale der nettselskapet har påtatt seg ansvaret for elektrikerutgiftene. Kostnaden er et resultat av en vurdering som klager bør bære kostnadene for. Selv om det kan være vanskelig for en husholdningskunde å forstå at den aktuelle feilen lå utenfor egen elektrisk installasjon, burde kunden og i alle fall elektrikeren ha vurdert muligheten og kontaktet nettselskapet før utrykning. Nettselskapet har både døgnvakt og feilmeldingstelefon, og kan ved henvendelse foreta nødvendige målinger, blant annet ved bruk av AMS-målerdata, for å identifisere feilen før kostnader påløper. Denne typen kostnader ligger klart utenfor nettselskapets kontrollsfære, og selskapet har ingen muligheter til å forhindre slike feilvurderinger fra kunden eller dennes elektriker. Slik uanmodet forretningsførsel for nettselskapets kostnad krever positiv hjemmel.

Mindretallet peker også på at en praksis hvor slike kostnader belastes nettselskapet kan skape uheldige ringvirkninger, og at kostnadens størrelse i denne saken underbygger behovet for at kunder følger den opplyste fremgangsmåten. Dette fremgår også regelmessig i informasjon på nettselskapenes nettsider.

Mindretallet bemerker for øvrig at nemnda i tidligere saker har vurdert hva som anses å være en rimelig løsning i den enkelte saken. Det kan derfor ikke sies å foreligge noen entydig praksis vedrørende nettselskapets betalingsplikt i slike saker.

I samsvar med flertallets syn er nemndas konklusjon at klager gis medhold.

Uttalelsen er avsagt under dissens. 

VEDTAK

Klager gis medhold.

Oslo, 15. november 2024

Henrik E. Kolderup, leder

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.