Sak: 23-404 Klage knyttet til angrerett – Fortum Strøm AS

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav etter avtale om prisbinding i november og desember 2022. Selskapet godtgjorde at angrefristen startet å løpe 30. november 2022. Angrefristen var derfor utløpt da klager fremsatte angrerettserklæring etter å ha fått faktura. Klager ble enstemmig gitt ikke medhold.

Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for krav i avtale om prisbinding i november og desember 2022.

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4.

Historikk:

19.02.2022 – Avtale om spotavtalen «Fortum Marked» og tilleggstjenesten «Prisfrys».

18.10.2022 – Klager mottar tilbud om å binde prisen for november og desember 2022.

20.10.2022 – Klager aksepterer tilbudet ved å trykke på lenken i tilbudet.

30.11.2022 – Selskapet sender informasjon om angrerett på e-post.

02.01.2023 – Kunden klager til selskapet.

08.01.2023 – Klager avslutter avtalen ved leverandørbytte.

Krav: Klager hevder seg fristilt fra avtale om prisbinding for november og desember 2022 og krever tilbakeført beløpet som han hevder at han har betalt for mye.

Partenes anførsler:

Klager bestrider krav som bygger på avtalen om prisbinding. Han viser til at selskapet ikke oppfylte opplysningsplikten i angrerettloven før 30. november 2022. Han hadde ikke oppfordring til å angre avtalen før han fikk fakturaen for november 2022. Han hevder selskapet feilinformerte ham siden prisestimatet i kundeapplikasjonen lå vesentlig lavere enn den reelle avregningen. Videre reagerer han på selskapets kundebehandling.

Fortum Strøm AS opprettholder kravet. Selskapet viser til at klager samtykket til å binde prisen til 571 øre/kWh da han klikket på lenken i e-posttilbudet. Selskapet viser videre til at klager ikke angret innenfor angrefristen, som begynte å løpe etter at selskapet sendte ut angrerettopplysninger 30. november 2022. Selskapet viser til at prisestimatet i kundeapplikasjonen ikke hensyntar avtale om prisbinding, men heller baserer seg på spotpris.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder uenighet om klagers plikt til å betale krav som bygger på avtalt prisbinding for november og desember 2022. Hovedspørsmålet er om klager har utøvd angreretten i rett tid.

Slik saken er opplyst, sto klager på en løpende spotprisavtale med mulighet til å inngå prisbinding for bestemte perioder i samsvar med tilleggstjenesten «Prisfrys». Klager mottok 18. oktober 2022 tilbud om å binde prisen til 571 øre/kWh for november og desember 2022. Han aksepterte dette tilbudet 20. oktober 2022 ved å klikke på lenken i e-posttilbudet, og avtale om slik prisbinding for november og desember 2022 ble inngått mellom partene.

Klager gjør imidlertid gjeldende at han har utøvd angreretten i rett tid, og at han har krav på å bli avregnet etter den underliggende spotprisavtalen for november og desember 2022.

Utgangspunktet etter angrerettloven § 20 er at en forbruker kan gå fra avtalen ved å gi melding til den næringsdrivende innen angrefristen, jf. § 21. Angrefristen utløper som utgangspunkt første virkedag 14 dager fra dagen etter at avtale om tjeneste ble inngått, jf. angrerettloven § 21 første ledd, jf. § 6. Dersom den næringsdrivende ikke oppfyller sin plikt til å gi lovpålagte opplysninger om angreretten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, får dette imidlertid konsekvenser for når angrefristen utløper. Etter § 21 tredje og fjerde ledd, jf. § 6, utløper angrefristen første virkedag 14 dager fra dagen etter at slike opplysninger er gitt, likevel senest 12 måneder og 14 dager fra dagen etter at avtalen ble inngått.

Det er ikke omstridt at klager 30. november 2022 mottok opplysninger om angrerett, og e-posten der selskapet gir slik informasjon til klageren på denne datoen er fremlagt i saken. Det er videre ingen uenighet om at opplysningene som ble gitt, eventuelt sammenholdt med det kunden var opplyst om fra tidligere, var tilstrekkelig til å oppfylle opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Angrefristen utløp etter dette 14. desember 2022.

Klager befant seg derfor utenfor den utvidede angrefristen etter § 21 fjerde ledd da han 2. januar 2023 gjorde angreretten gjeldende.

Klager har anført at det er urimelig at angrefristen utløp 14. desember 2022, som var før han hadde mottatt første faktura for prisbindingsperioden, siden han da ikke hadde forutsetninger for å ta stilling til om han ønsket å angre inngåelsen av prisbindingen. Nemnda påpeker at angrerettloven ikke legger opp til at forbrukeren skal kunne avvente første fakturering før forbrukeren tar stilling til om angreretten skal utøves. Lovens utgangspunkt er tvert imot at kraftleveransen først skal starte etter utløpet av den ordinære angrefristen, se angrerettloven § 19 forutsetningsvis. Det vil da ikke foreligge noen faktura ved angrefristens utløp ved en ordinær oppfyllelse av loven. Først der opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h ikke er oppfylt, gir loven en utvidet angrefrist utover 14 dager fra avtaleinngåelsen.

Nemnda bemerker for øvrig at det uansett er kritikkverdig at prisberegningen i selskapets kundeapplikasjon ikke hensyntok at kunden var på en prisbindingsavtale, og at beregningene i stedet var utformet basert på spotpris som ikke gjaldt. Et verktøy som tilbys for å synliggjøre kostnader, bør bygge på korrekte forutsetninger. Dette får likevel ikke betydning for utfallet.

Klager har etter dette betalingsplikt i samsvar med den inngåtte avtalen om prisbinding for månedene november og desember 2022.

Nemndas konklusjon er at klager gis ikke medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis ikke medhold.

Oslo, 15. november 2024

Henrik E. Kolderup, leder

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.