top of page

Sak: 23-047      Klage knyttet til vilkårsendringer – Polar Kraft AS

Saken gjaldt uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse. Klager bestred endringene i avtalens prisingsstruktur og hevdet at det gjaldt en fornyet angrefrist som følge av at endringene måtte anses som vesentlige. Klager viste til at endringene ikke ble varslet korrekt. Polar Kraft AS bestred klagers krav og anførte at det ikke ble utløst ny angrefrist. Selskapet hevdet at endringen ikke var av betydning for klagers avtaleforhold og at den i alle tilfeller ikke var varslingspliktig eller betinget ny utsendelse av angrerettopplysninger. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold.


Polar Kraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. 

  

Saken gjelder uenighet om vilkårsendringer og angrerettutøvelse.    

  

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2, 1-3 og 6. 

  

Historikk:   25.01.2021 – Avtale om variabelproduktet «Idrettsstrøm» inngås mellom partene med oppstart fra 08.02.2021.  01.08.2022 – Avtalen får nytt oppstartstidspunkt på bakgrunn av at prisingsstrukturen endres.   30.08.2022 – Klager blir informert om vilkårsendringene.  24.12.2022 – Klager påberoper angreretten og krever fullstendig tilbakebetaling av alle innbetalte beløp foretatt etter 01.08.2022. 28.12.2022 – Selskapet sender ut angreskjema til klager. 

  

Krav: Klager krever tilbakebetalt samtlige innbetalte beløp foretatt etter 01.08.2022.     Partenes anførsler:      Klager bestrider betalingsplikt for krav utstedt etter avtaleendringen med grunnlag i at han har utøvd angrerett. Han anfører at avtaleendringen var vesentlig og at den dermed utløste ny angrefrist. Klager anfører videre at selskapet ikke oppfylte opplysningsplikten etter angrerettloven før den 28. desember 2022. 

   Klager reagerer på at han ikke ble orientert om vilkårsendringene før de tredde i kraft. Han viser til at han selv oppdaget at avtalen var endret gjennom «Min Side» på selskapets nettsider den 5. august 2022. Klager understreker at han heller ikke mottok informasjon om angrerett i endringsvarselet av 30. august 2022. 

   Polar Kraft AS bestrider klagers krav i sin helhet under henvisning til at det ikke ble utløst ny angrefrist ved vilkårsendringen. Selskapet anfører at endringen i prisingsstrukturen ikke medførte at ny avtale måtte anses inngått. Det fastholder at tidspunktet for avtaleinngåelsen var 25. januar 2021. 

  

Selskapet viser til at vilkårsendringen var en intern endring uten betydning for kundens avtaleforhold. Det forklarer at endringen var knyttet til inndelingen av landets prisområder, og at denne i alle tilfeller var til klagers gunst.  

  

 

 

 

Nemnda ser slik på saken:  

  

Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for fullførte kraftleveranser. Saken reiser dels spørsmål om selskapet har fulgt reglene for varsling av produktendringer og hvilke konsekvenser dette skal få, dels spørsmål om klager har angrerett med grunnlag i endringene.  

  

Slik saken er opplyst ble det inngått avtale om variabelproduktet «Idrettsstrøm» mellom partene i januar 2021. «Idrettsstrøm» var et forvaltningsprodukt der prisen ble fastsatt   

etterskuddsvis etter at forbruksmåneden var avsluttet, og der prisingen bygde på en sammensetning av spotpris og fastpris. Da partene inngikk avtalen 25. januar 2021 bygget spotprisdelen av produktet på en felles pris for hele landet. Slik saken er opplyst ble prissettingen av produktet splittet opp etter geografiske prisområder i to omganger. 1. november 2021 ble porteføljen delt i to, «Idrettsstrøm Nord» (bestående av prisområdene NO3 og NO4) og «Idrettsstrøm Sør» (bestående av prisområdene NO1, NO2 og NO5). Den 1. august 2022 ble porteføljen ytterligere delt, slik at det for «Idrettsstrøm Sør» ble beregnet en egen pris for hvert av prisområdene. Prissettingen av spotdelen av avtalen ble dermed avhengig av hvilket prisområde kunden var bosatt i.  

  

Endringer av vilkår er regulert i standard kraftleveringsavtale § 6. Utgangspunktet er at  

selskapet kan gjøre endringer i pris og øvrige vilkår, men disse må – med unntak for  

prisendringer knyttet til løpende spotpris – varsles kunden direkte, og endringen kan først tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. Nemnda bemerker for ordens skyld at  

endringene i prisopplysningsforskriften § 22 – som legger til grunn en varslingsplikt senest   

30 dager før endringen trer i kraft – ikke var tredd i kraft på tidspunktet for endringene i   

saken. Etter standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd krever vesentlige endringer i tillegg at kunden gir sin uttrykkelige aksept til endringen for at endringen kan tre i kraft.  

  

Det første spørsmålet er om endringene i prisingsstrukturen er varslingspliktige vilkårs-endringer, og om de i så fall må anses som vesentlige, jf. standard kraftleveringsavtale § 6.  

  

Nemnda har i sin praksis vurdert oppsplitting av prisingsstruktur som en endring i avtalevilkårene etter § 6. Nemnda viser til at så langt klager er bosatt i det prisområdet med høyest spotpris, vil overgangen fra en samlet prisberegning i områdene NO1, NO2 og NO5 kunne innebære en prisøkning utover det som følger av endringer i den underliggende markedsprisen. Nemnda viser til tidligere vedtak om tilsvarende produkt, se blant annet vedtak i sakene 22-806, 22-955 og 22-837. Nemnda finner det derfor klart at endringen var varslingspliktig etter standard kraftleveringsavtale § 6. Nemnda bemerker videre at prisomleggingen vil kunne ha stor betydning for den prisen kunden skal betale, som følge av at det kan inntreffe til dels store prisforskjeller mellom de ulike prisområdene. Endringene i prisingsstrukturen må samlet sett anses som vesentlige endringer som krever varsel og uttrykkelig samtykke fra kunden, jf. § 6 fjerde ledd.   

  

Nemnda kan ikke se at selskapet har gitt varsel til kunden, verken i forkant av oppsplittingen i november 2021 eller oppsplittingen som skjedde i august 2022. Det var først den 30. august 2022 – én måned etter at den andre endringen trådte i kraft – at selskapet orienterte sine kunder om endringen i prisingsstrukturen. Nemnda finner dette kritikkverdig. Nemnda påpeker videre at selskapet under ingen omstendighet har fulgt prosedyren for varsling av vesentlige endringer som følger av standardavtalen § 6 fjerde ledd, som innebærer at selskapet må innhente klagers uttrykkelige samtykke til endringen før endringen kan tre i kraft.  

  

Nemnda har i sin praksis lagt til grunn at der fremgangsmåten for endringer ikke er fulgt, kan ikke endringen anses gyldig gjennomført i avtaleforholdet, og klager har krav på å bli stilt økonomisk som om endringen ikke har funnet sted. Dette innebærer at klager i denne saken har krav på å bli fakturert som om ingen av endringene har funnet sted, og at vilkårene slik de gjaldt før endringen i november 2021 ble gjennomført, skal legges til grunn for faktureringen.  

  

Klager har gjort gjeldende at fordi endringen som ble gjennomført med virkning fra 1. august 2022 var en vesentlig endring som krevde klagers samtykke, må denne endringen anses som en avtaleendring som utløste ny angrefrist for klager. Et flertall i nemnda har lagt til grunn et tilsvarende synspunkt i blant annet sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Nemnda finner imidlertid grunn nå til å presisere denne rettslige forståelsen.  

  

Det fremgår av angrerettloven § 21 at det som utløser angrefristen i tjenesteavtaler, er at avtale om tjenesten inngås mellom forbrukeren og den næringsdrivende. Nemnda er enig med klager om at dersom Polar Kraft AS hadde fulgt fremgangsmåten i standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd og innhentet klagers samtykke, slik at endringene ble gjennomført med grunnlag i dette samtykket, kan dette etter omstendighetene tenkes å være en endringsavtale som utløste ny angrefrist. Der kraftselskaper følger denne endringsprosedyren bør de derfor oppfylle angrerettloven ved endringen, herunder oppfylle opplysningsplikten i § 8. Der prosedyren for endring i standardavtalen § 6 fjerde ledd derimot ikke blir fulgt, følger det imidlertid av gjennomgangen foran at endringen ikke er gjennomført mellom partene. Det er i slike tilfeller derfor ikke inngått noen ny avtale mellom partene som kan gi grunnlag for en ny angrefrist.  

  

I denne saken inngikk partene avtale om variabelproduktet «Idrettsstrøm» 25. januar 2021. Det er ikke opplyst at det er inngått endringsavtaler i denne saken etter dette tidspunkt som kan tenkes å gi grunnlag for et senere utgangspunkt for beregningen av angrefristen. Etter angrerettloven § 21 første ledd, utløper angrefristen som hovedregel 14 dager fra avtalen om tjeneste ble inngått, men bestemmelsen angir samtidig at fristen ikke starter å løpe før opplysningsplikten i angrerettloven § 8 første ledd bokstav h er oppfylt. Etter angrerettloven § 21 tredje ledd utløper imidlertid angrefristen i alle tilfeller senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen. Slik saken er opplyst påberopte klager angreretten 24. desember 2022, i underkant av to år etter avtaleinngåelsen. Dette innebærer at angrefristen er utløpt i saken.  

  

Klagers krav om tilbakebetaling av betalinger etter 1. august 2022 grunnet angrerettsutøvelse, kan derfor ikke tas til følge. Klager har imidlertid krav på et etteroppgjør med Polar Kraft AS, som bygger på at ingen av de to vilkårsendringene ble gjennomført overfor ham.  

  

Etter dette tas klagen delvis til følge.  

 

Uttalelsen er enstemmig. 

  

  

VEDTAK  

  

Klager gis delvis medhold.  

  

Oslo, 26. februar 2024  

  

Henrik E. Kolderup, leder  

Gustav Norman, Forbrukerrådet  

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge  

  

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.  

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page