Sak: 23-436 Klage knyttet til foreldelse og avtalevilkår – NorgesEnergi AS

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for restbeløp knyttet til underbalanse i avtale om «Strømkonto». Nemnda mente at ingen del av underbalansen var foreldet. Nemnda fant ikke grunnlag for å konkludere med at klager var i aktsom god tro om underbalansen. Med grunnlag i underbalansen som var oppstått i produktet, mente nemnda at klager hadde krav på å bli kreditert halvparten av underbalansen på mangelsgrunnlag. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold.   

NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.   

Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for restbeløp etter avtale om «Strømkonto».   

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 2-2 og foreldelsesloven.  

Historikk:  

19.03.2015 – Oppstart av kraftleveranse og avtale om tilleggstjenesten «Strømkonto».   

20.07.2022 – Klager bytter kraftleverandør.   

03.08.2022 – Strømkonto avsluttes.   

01.09.2022 – Klager mottar sluttavregning på kr 8245,36.   

18.11.2022 – Klager betaler kr 2440.   

13.12.2022 – Klager betaler resterende kr 5805,36.   

Krav: Klager krever tilbakebetalt kr 8245,36 med grunnlag i at kravet var foreldet.   

Partenes anførsler:   

Klager krever tilbakeført det innbetalte restbeløpet i avtalen om «Strømkonto» med grunnlag i at kravet er foreldet. Klager viser til at bestridt sluttfaktura gjelder forbruk tilbake til 2015, og hevder at den alminnelige foreldelsesfristen på tre år medfører at restbeløpet må ettergis. Klager anfører at selskapet ikke har opplyst om skyldig beløp i den perioden avtalen løp, og viser til at selskapet aldri varslet om at det oppsto en underbalanse på strømkontoen.   

NorgesEnergi AS bestrider klagers tilbakebetalingskrav. Selskapet viser til at klager er skyldig beløpet som følge av at innbetalingene til «Strømkonto» var for lave, og til at klager pliktet å betale det utestående ved avslutningen av kundeforholdet. Selskapet viser til klagers estimerte årlige forbruk på kr 40 176. Selskapet hevder at kravet ikke er foreldet som følge av at det påhviler kunden å følge med på saldoen.   

Nemnda ser slik på saken:  

Saken gjelder uenighet om sluttavregning etter tilleggsproduktet «Strømkonto».  

Det er ubestridt at partene – i tillegg til selve kraftleveringsavtalen – inngikk avtale om tilleggsproduktet «Strømkonto». Nemnda legger til grunn at dette er en betalingstjeneste som innebærer at kunden forskuddsvis kan innbetale et fast beløp til sin strømkonto, der selskapet angir et minstebeløp og et anbefalt beløp, basert på kundens antatte totale strømforbruk. Ved fakturering for kraftforbruk trekker leverandøren skyldig beløp fra denne betalingstjenesten. Dersom innbetalingene til strømkontoen er lavere enn kostnadene til faktisk forbruk, opparbeides det en gjeld for kunden. Dersom strømleveransen og/eller tilleggsproduktet avsluttes, forfaller den utestående saldoen ved sluttoppgjøret.     

Nemnda legger til grunn at sluttfakturaen ble utstedt 1. september 2022. Som vedlegg til sluttfakturaen fulgte en spesifikasjon av inngående og utgående betalinger på strømkontoen som går tilbake til mars 2015. Klager gjør gjeldende at sluttavregningsbeløpet er helt eller delvis foreldet, siden det bygger på transaksjoner tilbake til 2015. Nemnda er ikke enig i det.  

Nemnda viser til at klager har foretatt innbetalinger på strømkontoen. Selv om disse ikke har vært tilstrekkelige til å unngå en underbalanse, legger nemnda til grunn at de har medført at akkumulert gjeld og renter fra mer enn tre år tilbake i tid, er nedbetalt, jf. foreldelsesloven § 2 nr. 1 og § 3 første ledd. Nemnda legger etter dette til grunn at ingen del av restbeløpet som sluttoppgjøret gjaldt, var foreldet.  

Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandøren kreve tilleggsbetaling dersom det har vært feil ved måledata, håndtering av måledata eller ved faktureringen, med mindre kunden var i aktsom god tro. Nemnda har i tidligere saker behandlet betalingstjenester som «Strømkonto» som faktureringsfeil, fordi mangelfull oppfølging av innbetalingsbeløp kan føre til at det oppstår en restgjeld ved opphør av kundeforholdet, jf. bl.a. sak 22-427.  

Nemnda legger til grunn at der det oppstår en underbalanse ved en betalingstjeneste som denne, i alle fall av noen betydning, foreligger det en feil hos selskapets fakturering. For at klager skal fritas fra betalingsplikten etter standardavtalen § 2-2, må klager ha vært i aktsom god tro om underbalansen. Det fremgår av dokumentasjonen at klager over tid har innbetalt ulike beløp på tjenesten, men at beløpet det siste året har vært nokså likt hver måned, selv om markedsprisene i perioden var svært økende. Samlet har ikke nemnda grunnlag for å konkludere med at klager var i aktsom god tro om at det oppsto en underbalanse.  

Slik saken er opplyst, mener nemnda at selskapet ikke i tilstrekkelig grad har sikret at innbetalingene over tid dekket klagers faktiske strømforbruk. Selskapet har ikke dokumentert at det fortløpende har justert beløpene slik at underbalanse kunne unngås. Nemnda mener at dette utgjør en mangel ved produktet, og at selskapet har et selvstendig ansvar for å tilpasse innbetalingsnivået til faktisk forbruk.  

Selv om kunden kan velge å betale enten minstebeløpet eller et anbefalt beløp, må selskapet sørge for at minstebeløpet ikke settes så lavt at det over tid akkumuleres en betydelig underbalanse. Selskapet har både en plikt og en egeninteresse i å justere beløpene underveis, slik at sluttoppgjøret ikke blir urimelig høyt.  

Nemnda viser til tidligere vedtak mot NorgesEnergi AS hvor tilleggstjenesten «Strømkonto» er vurdert å ha klare likhetstrekk med tjenesten «Lik Betaling», som nemnda har behandlet flere ganger tidligere. I disse sakene har nemnda funnet at mangelfull oppfølging av innbetalinger – blant annet ved at virksomheten ikke har tilpasset betalingene til forbruket over tid – gir grunnlag for å justere restbeløp, selv om forbruket i seg selv er korrekt beløpt.  

I tråd med tidligere praksis, herunder sak 22-427, mener nemnda at manglende justering av innbetalingsbeløp over tid har medvirket til den høye restbalansen. Nemnda finner derfor at en reduksjon av innbetalt restbeløp er en rimelig løsning. På denne bakgrunn mener nemnda at selskapet bør tilbakebetale kr 4 122,68 til klager med tillegg av renter.  

Da selskapet for nemnda har opprettholdt krav på kr 8 245,36, gis klager delvis medhold.  

Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.  

Uttalelsen er enstemmig.  

VEDTAK  

Klager gis delvis medhold.  

Henrik E. Kolderup, leder  

Thomas Iversen, Forbrukerrådet  

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge  

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.