Sak: 06-183 Klage vedrørende strømbrudd – Krav om erstatning

Årsaken til strømbruddet var sterk vind og trefall over linjen. Klager viste til at idet feilen ble reparert gikk spenningen av og på en del ganger og det var en del spenningsforstyrrelser i hans bolig. Klager påsto at strømbruddet var den direkte årsaken til at utstyret ble ødelagt.

Innklagede viste til at i forbindelse med feilsøking ble linjen koblet ut og inn igjen flere ganger og at dette er normal prosedyre ved feilsøking. Det var en plutselig og uforutsett hendelse som de ikke kunne forhindret og de mente også at de ikke hadde opptrådt uaktsomt ved denne feilen.

I henhold til Standard nettleieavtale § 12-1 er nettselskapet ansvarlig for direkte skade og tap som den elektriske kraft forårsaker, samt for direkte skader og tap som skyldes avbrudd, driftsstans og innskrenkninger i driften. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at skaden eller tapet skyldes årsaker utenfor hans kontroll, som han ikke med rimelighet kunne ventes å unngå eller overvinne følgene av.

For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom innklagedes handlinger og skaden. Det er videre en betingelse for ansvar at skaden ikke skyldes årsaker utenfor innklagedes kontroll, som han ikke med rimelighet kunne ventes å unngå eller overvinne følgende av. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings- eller kontrollmulighet.

Hvorvidt kontrollansvaret kan gjøres gjeldende eller ikke, beror på en konkret vurdering. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på innklagede. Innklagede må således sannsynliggjøre at årsaken ligger utenfor hans kontroll for å unngå ansvar for tap/skade hos kunden. Der det er mulig å konstatere en spesiell årsak, må det redegjøres for denne og hvorfor dette er årsaken til skaden. Kan man ikke påvise en konkret årsak til skaden, må innklagede redegjøre for hvorfor det likevel er sannsynlig at årsaken ligger utenfor innklagedes kontroll.

Ligger årsaken innenfor innklagedes kontroll, er innklagede likevel ikke ansvarlig dersom han godtgjør at han ikke med rimelighet kunne ventes å unngå eller overvinne følgende av denne. Også dette beror på en konkret vurdering, der innklagede så langt som mulig bør vise til konkrete momenter som underbygger hans syn. Bevisbyrden ligger på innklagede.

Slik denne saken var belyst, la nemnda til grunn at det ikke var dokumentert spenningsavvik utover det som var hjemlet i forskriftene. Nemnda la videre til grunn at det ikke var sannsynliggjort årsakssammenheng mellom forhold i nettet, både ved selve bruddet og ved gjeninnkoblingen, og skaden hos kunden. Nemnda la vekt på at det skadde utstyret var svært sårbart.

Når det gjaldt innklagedes påberopelse av uaktsomhetsbestemmelsen, viste nemnda til at denne bestemmelsen kun anvendes ved ansvar for indirekte skader, ikke ved direkte skader slik som i denne saken. I Standard Nettleieavtale § 12-2 heter det at nettselskapet bare er ansvarlig for indirekte skader og tap (følgeskader) når skaden eller tapet er voldt ved uaktsomhet fra nettselskapets side.

Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse.

Oslo, 12. mars 2007