Sak: 08-118 Klage vedrørende erstatningsansvar etter sammenslag av ledninger – Krav om dekning av forsikringens egenadel

Saken gjaldt uenighet om ansvar for skade etter strømbrudd.

Klager krevde forsikringens egenandel på kr 4.000,- dekket samt kr 3.000,- i saksomkostninger etter at frosne vannrør og vannskade ble oppdaget pga strømavbrudd på fritidseiendom. Klager hevdet innklagede var ansvarlig for skadene både etter kontrollansvaret og på et uaktsomhetsgrunnlag. Klager påsto innklagede under enhver omstendighet ikke hadde oppfylt sin bevisbyrde.

Klager påsto årsakssammenheng og viste blant annet til at han tidligere hadde observert sammensleng av linjer og at dette hadde medført gressbrann og sikringsbrudd. Klager viste til at innklagede planla å skifte ledningene, noe som viste at de var klar over at ledningene var svekket av slitasje.

Klager tilbakeviste påstand om at han burde ha stengt stoppekranen og viste til at det fortsatt ville være vann i rørene som uansett ville frosset som følge av strømbruddet.

Innklagede påsto det ikke forelå årsakssammenheng og hevdet det teknisk var umulig at sammenslag av ledninger utenfor fritidsboligen kunne påvirkt hovedsikringene inne i fritidsboligen. Sammenslag av ledningen kunne føre til at forankoblede sikringer kunne løse ut, men ikke bakenforliggende sikringer. Årsaken til at hovedsikringen løste ut kunne være forhold inne i installasjonen eller i sikringene selv. Innklagede la til at av tekniske opplysninger i saken og fysiske lover var det helt usannsynlig at årsaken lå utenfor fritidsboligens installasjon, altså i innklagedes nett. Innklagede tilbakeviste påstand om at de ikke hadde oppfylt sin bevisbyrde mht at årsaken til skaden lå utenfor deres kontroll.

Innklagede la til at den aktuelle linja hadde vært i akseptabel kvalitet selv om den i to omganger var blitt skiftet ut. Spennlengen anså de ikke for å ha vært for lang og trådene var verken slakke eller på annen måte i strid med forskriftene. Når det gjaldt den omtalte utbedringen av ledninger i området opplyste innklagede at dette primært skulle sørge for at et vasslag skulle få tilstrekkelig spenning til sitt vannbehandlingsanlegg.

Innklagede var ikke kjent med at deres lavspentledning i området hadde forårsaket gressbrann.

Innklagede mente klager burde ha stengt stoppekranen.

I henhold til Standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.

For at innklagede skal komme i ansvar, må det i tillegg foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings- eller kontrollmulighet.

Slik denne saken var opplyst fant nemnda det ikke sannsynliggjort at det var årsakssammenheng mellom feil i nettet og klagers tap. Nemnda viste til innklagedes redegjørelse om at sammenslag av ledninger kunne føre til at forankoblede sikringer (dvs sikringer i innklagedes nett) kunne løse ut, men at bakenforliggende sikringer (som for eksempel sikringer i klagers sikringsskap) ikke ville løse ut i et slikt tilfelle. Nemnda var følgelig av den oppfatning at innklagede ikke var ansvarlig for klagers tap.

Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse.

Oslo, 3. november 2008