Klager viste til at det på innklagedes hjemmeside står at refusjon for strømavbrudd blir gitt automatisk uten at kunden trenger å si ifra. Klager tilbakeviste påstand om at han hadde reklamert for sent ut i fra dette. Klager hevdet han var berettiget til kr 4.000,- i kompensasjon for strømavbrudd på grunnlag av ett avbrudd på over 24 timer og ett avbrudd på over 24 timer hvert av årene 2007 og 2008. Klager hevdet innklagede selv måttet ha oversikt over når og hvor lenge transformatoren hadde ligget ute. Klager viste til at naboer som forsynes fra samme trafo hadde fått høyere kompensasjon enn det han var tilbudt. Klager påsto at forskriftens § 9A-2, 4. ledd: "Sluttbruker må fremme krav etter første ledd innen rimelig tid etter at normal forsyning ble gjenopprettet" ikke var i overensstemmelse med det som står på innklagedes hjemmeside.Innklagede hevdet kunder fortsatt måtte melde fra om brudd i strømleveransen, men behøvde ikke fremsette krav om kompensasjon i relasjon til feilen. Innklagede anførte at dette nyanseforholdet mellom feilmelding og kompensasjonskrav var tilstrekkelig angitt generelt på deres nettsider og konkret i det brev som klager hadde mottatt. Innklage hevdet at krav om kompensasjon for strømavbrudd i januar/februar 2007 ikke var reklamert innen rimelig tid. Klager rettet en forespørsel om kompensasjon 30.06.08 som var mer enn ett år etter at avbrudd fant sted. Innklagede anførte at dette ikke var innen rimelig tid i forhold til avbruddene i 2007 og at klager burde eller kunne forstå at kompensasjon ikke ville bli utbetalt. Innklagede hadde registrert sammenhengende strømavbrudd mellom 12 og 14 timer våren 2008 som ble kompensert med kr 600,-. Innklagede hadde senere imøtekommet ett punkt i klagers krav om ytterligere kompensasjon og sa at samtlige kunder tilknyttet klagers transformatorstasjon ville være berettiget en utbetaling på kr 1.400,- etter forskriftene. Klager fikk dermed tilleggskompensasjon på kr 800,- som totalt ga klager en kompensasjon på kr 1.400,- for et sammenhengende, sannsynlig avbrudd på 24-48 timer i perioden 06.01. – 07.01.08. Innklagede innrømmet at det hadde vært en rekke avbrudd i klagers nettområde både i 2007 og 2008, men at vilkårene for avbruddskompensasjon kun var oppfylt ved ett tilfelle.
I henhold til forskriften må sluttbruker fremme krav innen rimelig tid etter at normal forsyning ble gjenopprettet.
Slik innklagedes hjemmeside var formulert og kommunisert til leseren, fant nemnda at innklagede gikk lenger enn det forskriftene krevde, ved at kunden ikke behøvde å fremme krav. Nemnda mente formuleringene var upresise og ga villedende informasjon i strid med forskriftene.
Kunden ville etter dette ha krav på kompensasjon selv om kravet ikke var fremmet tidligere. En forutsetning for slik kompensasjon var imidlertid at det evar sannsynliggjort avbrudd av tilstrekkelig varighet. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger fant nemnda ikke sannsynliggjort at det hadde vært langvarige avbrudd ut over dem det var kompensert for.
Nemnda fant ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold i ytterligere kompensasjon enn det han allerede hadde fått.
Enstemmig uttalelse.
Oslo, 9. mars 2009