Saken gjelder krav om dekning av utgifter til elektriker i forbindelse med strømavbrudd.
Regelverk
Standard Nettleieavtale §§ 13-1 og 13-4.
Historikk
18.07.15 – Strømavbrudd
Krav
Klager krever utgifter til elektriker på kr. 3 447 dekket.
Partenes anførsler
Klager viser til at det den 18.07.15 var strømavbrudd i deler av huset. Siden sikringsskapet nylig var skiftet ut og strømmen kun gikk i deler av huset antok klager at det var feil i sikringsskapet og kontaktet elektriker. Det viste seg at det ikke var feil i eget anlegg, men i nettselskapets anlegg. Elektriker kontaktet AEN og AEN utbedret feilen.
Klager påstår at det var naturlig for han å kontakte elektriker. Det faktum at strømmen kun var gått i deler av huset, samt at nettselskapet ikke sendte ut feilmelding, talte for at det måtte være feil ved eget anlegg. Klager mener at det ikke var lett å vite at han skulle kontakte nettselskapet for veiledning.
Klager krever utgifter til elektriker på kr. 3 447 dekket.
Agder Energi Nett AS (AEN) viser til at da feilen ble konstatert å være i nettselskapets anlegg, rettet AEN raskt opp feilen uten kostnader for klager. AEN viser til sine nettsider og kundesider om hva kunden må foreta seg ved strømavbrudd. AEN peker på at det er eier av anlegget som er ansvarlig for kontroll av eget anlegg, og dersom eier har behov for bistand til denne kontrollen, er det en utgift han selv må bære.
AEN påpeker at det ikke er overvåkning på lavspentnett, og derfor er de avhengig av tilbakemelding fra kunden hvis det oppstår feil. AEN sier at det ikke ble meldt inn noen andre feil ved denne anledningen, og derfor ble det heller ikke sendt ut feilmelding.
AEN mener at dersom kunden ikke kontakter nettselskapet før han tar kontakt med elektriker, har ikke nettselskapet noen mulighet for å unngå at kunden påføres utgifter til elektriker.
AEN avviser erstatningsansvar.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder krav om dekning av utgifter til elektriker i forbindelse med strømavbrudd.
Tilknytningspunktet markerer overgangen mellom nettselskapets distribusjonsnett og den elektriske installasjonen og angir grensen for eiendomsforhold samt ansvar for drift og vedlikehold.
I henhold til Standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap kunden lider som følge av forsinkelse eller mangel ved ytelsen. Slik denne saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at det var feil ved en anleggsdel i nettselskapets nett som førte til at boligen ble delvis strømløs, og dermed at det foreligger en mangel ved ytelsen fra nettselskapet. Videre legger nemnda til grunn at årsakssammenheng mellom mangelen og klagers utgift er ubestridt, samt at feilen i nettselskapets nett er innenfor selskapets kontrollsfære.
Spørsmålet er hvorvidt klager med "rimelighet kunne ha forutsett" tapet som følge av mangelen, herunder om tapsposten er en påregnelig følge av mangelen, jf. nettavtalens §13-4. I denne saken hadde klager henvendt seg til elektriker uten først å konferere med nettselskapet da det var delvis strømbortfall i boligen. Nemnda er delt i synet på hvem som skal dekke utgifter til elektriker.
Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representanter og bransjens representant Thomas Åtland Ellefsen, er av den oppfatning at i et tilfelle hvor det er strømavbrudd i kun deler av boenheten, ikke er opplagt at feilen likevel er i netteiers nett. Flertallet viser også til at sikringsskapet nylig var skiftet ut. På denne bakgrunn var det i saken her ikke unaturlig å ta kontakt med elektriker. Flertallet legger til grunn at når feilen som i dette tilfellet lå i netteiers nett, bør nettselskapet til en viss grad ha ansvar for påløpte utgifter til å lokalisere feilen. Dette må i det minste gjelde for den tid det normalt tar for en fagperson å konstatere hvorvidt feil var i eget anlegg eller i nettet. Flertallet anbefaler på denne bakgrunn at klager får dekket utgifter til elektriker. Flertallet viser for øvrig til at denne løsningen er i tråd med nemndas praksis i tidligere saker, herunder sak 2015-70, 2013-255, 2013-80, og 2011-509.
Nemndas mindretall, bransjens representant Lars Lima, er av den oppfatning at det foreligger ingen avtale hvor nettselskapet har påtatt seg en slik økonomisk forpliktelse, tvert imot er den disposisjonen som klager har foretatt direkte i strid med den fremgangsmåten nettselskapet på sin hjemmeside har etablert for slike tilfeller. I tillegg er den angjeldende kostnaden et resultat av klager sin feilvurdering. Hadde klager gjort en enkel sjekk i eget sikringsskap ville det avdekket at ingen sikringer hadde løst ut. Dette tilsier at feilen med størst sannsynlighet ikke er i egen installasjon. Selv om det er slik at det kan være vanskelig for en husholdningskunde å forstå at den angjeldende feilen lå utenfor hans egen elektriske installasjon, så burde elektrikeren ha forstått den muligheten. Han burde bedt klager om å sjekke sikringene i sikringsskapet, eventuelt da også unnlatt å rykke ut før klager hadde konferert nettselskapet. Denne type kostnader ligger klart utenfor nettselskapets kontrollsfære, og selskapet har ingen muligheter til å kunne forhindre slike feilvurderinger fra nettkunden, og ignorering av å følge den fremgangsmåten som nettselskapet har etablert på sin hjemmeside.
På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt
VEDTAK
Nemnda anbefaler at klager får dekket utgifter til elektriker.
Frode Støle, leder Tina Jåsund Løland, Forbrukerrådet Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge Thomas Åtland Ellefsen, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
