Sak: 15-216 Klage vedrørende spenningsvariasjoner etter installasjonskontroll – krav om dekning av utgifter – Troms Kraft Nett AS

Saken gjaldt dekning av utgifter etter installasjonskontroll. Det var to tilfeller hvor det var spenningsvariasjoner og feilen var på nettselskapets side av grensesnittet. Klager krevde dokumentert tap dekket. Klager krevde også erstatning for tort og svie samt fremtidige skader på elektriske komponenter. Selskapet hadde, på grunn av tvil om ansvarsforholdet, fremsatt et forlikstilbud til klager. Nemnda mente at innklagede kunne ha levert en mer klar-/ fyllestgjørende uttalelse, men la til grunn at TKN ikke bestred årsakssammenheng samt at selskapet uttalte at feil var på deres side av tilknytningspunktet som dannet grensesnittet mellom kundens og TKNs ansvar. Nemnda kunne ikke se at klager kunne innrømmes dekning av fremtidig økonomisk tap og erstatning for tort og svie. Nemnda anbefalte at klager fikk sitt dokumenterte tap dekket. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold.

Saken gjelder dekning av utgifter etter installasjonskontroll.

Regelverk

Standard Nettleieavtale §§ 13-1 og 13-4. Alminnelig erstatningsrettslige prinsipper.

Historikk

2010 – Klagers hus ble ferdigstilt. TKN v/ Det Lokale Eltilsyn (DLE) gjennomførte installasjonskontroll

2011 – Klager merket spenningsvariasjoner.

2015 – Klagers leieboer merket spenningsvariasjoner

Krav

Klager krever utgifter til elektriker/rørlegger på kr 15 692 dekket. Klager krever også kr. 3000 - i tillegg til kr. 500 for tidsbruk, renter, småutgifter, belastning og veiledning fra TKN, samt dekning av fremtidige skader på elektriske komponenter i boligen innenfor tre år fra skadedato februar 2015, totalt per september 2015 kr 19 192.

Partenes anførsler

Klager merket spenningsvariasjoner ca. ett år etter ferdigstillelse av huset og kontroll av den elektriske installasjonen. Klagers installatør fant løs klemme i inntaksskapet. TKN utbedret feilen i 2011. Klager hevder at TKN skiftet flere skadde komponenter i inntaksskapet inkludert vern. Klager mottok dokumentasjon på at feilen hadde vært på nettselskapets side av grensesnittet.

TKN utbedret også feilen i vernet i 2015. Det var denne gang varmgang på den ene faseklemmen og igjen var feilen på nettselskapets side av grensesnittet. Før feilen var utbedret hadde varmepumpen i boligen kommet opp med en feilmelding. En komponent måtte skiftes og regningen lød på kr 15 692.

Klager stiller seg uforstående til tilbud fra TKN om at de dekker 50% av klagers utgifter med årsak i at det er uklart om det dreier seg om en arbeids- eller komponentfeil som er årsak til siste spenningsvariasjon. Klager viser til at det var TKN selv som skiftet vernet i 2011. Klager mener TKN ikke har gjort god nok jobb og viser til at selv om TKN kontrollerte anlegget i 2010 var det feil på klemme i 2011 samt at vern da ble skiftet, men likevel feil igjen i 2015, begge innenfor TKNs grensesnitt.

Klager mener TKN er ansvarlig for klagers tap. Klager finner at TKN sin kundebehandling ikke har vært tilfredsstillende.

TKN viser til at de i 2015 ble oppringt om feil på bunnen av vernet til klagers inntaksskap. Denne gangen var det varmegang på den ene faseklemmen og faseleder var brent. Vernet ble provisorisk skiftet ut slik at klager fikk strøm, deretter ble det provisoriske vernet byttet ut for å sikre at riktig type vern ble tilkoblet.

TKN tilbakeviser klagers anførsel om at de skiftet flere komponenter i 2011. Det var den løse klemmen som ble tilskrudd.

TKN har, på grunn av tvil om ansvarsforholdet, fremsatt et forlikstilbud om at hver av partene dekker halvparten av kr 15 692 for elektriker/rørlegger utgifter og kr 500 for tidsbruk, renter og småutgifter, til sammen kr 16 192.

Nemnda ser slik på saken

Saken gjelder dekning av utgifter etter installasjonskontroll. Klager har fremsatt tre ulike krav. For det første et krav om erstatning for dokumenterte utgifter til undersøkelse og reparasjon av skader på kundens varmepumpeanlegg (kr 15 692). For det andre krever han erstattet til sammen kr 3500 for sin egen tidsbruk, samtaler med TKN, rentetap, småutgifter mv. Dette kravet er ikke dokumentert eller spesifisert. For det tredje krever han at TKN påtar seg ansvar tre år frem i tid for skader som ikke har skjedd ennå, men som kan komme til å skje som følge av spenningsvariasjoner/mangler.

I henhold til Standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.

For at innklagede skal komme i ansvar, må det i tillegg foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden.

Nettleieavtalen legger bevisbyrden på innklagede. Innklagede må således sannsynliggjøre at årsaken ligger utenfor deres kontroll for å unngå ansvar for tap/skade hos kunden.

Nemnda mener at innklagede kunne levert en mer klar-/ fyllestgjørende uttalelse, men legger til grunn at TKN ikke bestrider at det er årsakssammenheng mellom feilen i inntaksskapet som førte til avbrent faseleder og de dokumenterte utgiftene klager har hatt til undersøkelse og reparasjon av skader på sin side av grensesnittet. TKN uttaler at feilen i inntaksskapet var på nettselskapets side av tilknytningspunktet som danner grensesnittet mellom kundens og TKNs anlegg og dermed ansvar. Selskapet peker i brev til klager på at årsak til feilen enten kan være produktsvikt eller feil fra TKNs montører. Begge disse årsakene er klart omfattet av kontrollansvaret, jf nettleieavtalen § 13-1 og forbrukerkjøpsloven § 31 andre ledd jf § 24. På bakgrunn av dette finner nemnda at TKN er erstatningsansvarlig for klagers dokumenterte tap.

Hva gjelder kravet om 3500 kroner i erstatning for mer uspesifiserte plunder og heft-kostnader, er nemnda av den oppfatning at dette i hovedsak er «eierbesvær» som etter praksis ikke erstattes (typisk bruk av egen tid til å klage og diskutere med nettselskapet). Andre elementer i kravet kan i prinsippet være erstatningsmessige (renter og småutgifter), men disse er ikke dokumentert eller tilstrekkelig sannsynliggjort.

Den tredje tapsposten gjelder potensielt fremtidig tap. Hvorvidt klager kan kreve fremtidig økonomisk tap dekket, beror på en tolkning av avtalens regulering om erstatningsutmåling, jf. § 13-4. Nemnda bemerker at det følger direkte av bestemmelsen at det er økonomisk tap som er påført ved kontraktsbruddet som kan kreves erstattet og legger derfor til grunn at klager ikke kan kreve mulig fremtidig tap dekket.

Nemnda anbefaler at klager får det dokumenterte tapet dekket.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Nemnda anbefaler at klager får det dokumenterte tapet på kr. 15.692 dekket.

Oslo, 7. desember 2015

Frode Støle, leder Tina Jåsund Løland, Forbrukerrådet Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge Jon Aadland, Energi Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.