Saken gjelder dekning av utgifter til vaktutrykning.
Regelverk
Standard Nettleieavtale §§ 5-3 og 5-5.
Historikk
23.04.16 - Klager ringte Skagerak Nett AS og informerte om at boligen var strømløs. Skagerak Nett AS rykket ut.
Krav
Klager avviser fakturert krav pålydende kr. 2 425, og krever beløpet refundert.
Partenes anførsler
Klager ringte Skagerak den 23.04.16 og informerte om at boligen var strømløs. I telefonsamtalen med det ble stilt noen kontrollspørsmål, herunder bl.a. om strømmen var gått hos naboene og om han visste om noen feil i eget anlegg. Klager opplyste da nettselskapet om at strømmen var gått hos nærmeste nabo og at han ikke kjente til noen feil i eget anlegg. Klager sier at han også informerte nettselskapet om svarte skyer i nord og at det kanskje kunne vært lynslag i nærheten. Klager fikk opplyst at Skagerak skulle sende en montør. Klager oppdaget etter telefonsamtalen at hovedbryteren i sikringsskapet var gått. Skagerak hadde allerede da rykket ut.
Klager sier at han i normale tilfeller automatisk sjekker sikringsskapet, men på grunn av omstendighetene, herunder at han ikke brukte strømkrevende hvitevarer, at det var svarte skyer og at strømmen var gått hos naboen, gjorde at han tok direkte kontakt med nettselskapet.
Klager påpeker at det var Skagerak som sendte en montør opp til han, og at han ikke ba om å få tilsendt noen montør. Videre peker klager på at han ikke ble bedt om å sjekke sikringene, samt at han ikke ble informert om at utgifter til utrykning kunne påløpe han dersom feilen var i eget anlegg. Klager mener denne utgiften kunne vært unngått dersom nettselskapet hadde informert han om dette. Klager avviser fakturert krav, og krever det refundert.
Skagerak Nett AS (Skagerak) mener at det bør være godt kjent for deres kunder som har hatt abonnement i en del år at det første man gjør ved fravær av strøm, er uoppfordret å sjekke sikringene, før elektriker eller nettleverandør kontaktes.
Skagerak påpeker at det er i deres rutiner at alle kunder som melder feil som fører til utrykning og det ikke blir funnet feil på Skagerak sitt anlegg, må betale for utrykningen. Skagerak sier at kunden skal opplyses om dette. Skagerak tilbakeviser klagers påstand om at han ikke ble bedt om å sjekke sikringsskapet, og sier at det ikke er telefonsamtaler som kan dokumentere at det er gjort i dette tilfellet. Skagerak hevder at dette ble opplyst da dette er rutine hos dem. Skagerak hevder også at de har stilt de nødvendige kontrollspørsmål i telefonsamtalen.
Skagerak sier at den naboen som klager referer til ikke har forsyning fra samme kurs i skapet i gaten, og dermed har hatt strøm.
Skagerak hevder at når det oppstår forsinkelse (feil) i kundens eget anlegg må det sies å ligge utenfor Skageraks kontrollsfære. Skagerak opprettholder sitt krav.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder dekning av utgifter til uttrykking.
Slik denne saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at boligen var strømløs grunnet at hovedbryteren i sikringsskapet hadde løst ut. Det var ikke en forsinkelse eller mangel ved nettselskapets ytelse.
Dersom det ikke foreligger en mangel, kan nettselskapet i utgangspunktet bare kreve betaling for undersøkelser som har vært nødvendige for å avgjøre om det foreligger en mangel, dersom nettselskapet har gjort klager uttrykkelig oppmerksom på at klager selv må dekke slike kostnader, jf. forbrukerkjøpsloven § 30 siste ledd.
Klager anførte at han ikke ble bedt om å sjekke sikringsskapet samt at han ikke ble informert om at utgifter til utrykning kunne påløpe han dersom feilen var i eget anlegg. Skagerak Nett AS tilbakeviste klagers anførsel og opplyste at det er i deres rutiner at alle kunder som melder feil som fører til utrykning og det ikke blir funnet feil på Skagerak sitt anlegg, opplyses om at de må betale for utrykningen dersom det viser seg ikke å være feil i selskapets anlegg. Det er påstand mot påstand om hva som ble sagt om dette i telefonsamtalen, og dette er et bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges fullt ut under nemndas saksbehandling. Det synes imidlertid noe mer sannsynlig at klager fikk slike opplysninger som nettselskapet har rutine for å gi, enn at han ikke fikk det.
Det er uomtvistet at da klager kontaktet nettselskapet, ble klager stilt flere kontrollspørsmål, herunder blant annet om strømmen var gått hos naboene og om klager visste om noen feil i eget anlegg. Etter nemndas syn bør disse kontrollspørsmålene tilsi at klager har en viss undersøkelsesplikt. Nemnda mener at klager burde ha undersøkt sikringsskapet før han kontaktet nettselskapet, eller i alle fall da han under samtalen ble spurt om han visste om feil i eget anlegg. Ikke minst må dette gjelde for denne klageren, som har opplyst at han har studert elektrofag. Klager avstedkom en utrykning og oppdaget like etter samtalen med nettselskapet at feilen var i eget anlegg. Klager burde uansett da ha kontaktet nettselskapet.
Nemnda bemerker at kunder som opplever at strømtilførselen i boligen blir helt eller delvis borte, først bør sjekke om sikringer er gått. Dersom ingen sikringer er gått, bør de henvende seg til sin lokale netteier og varsle om helt eller delvis strømbortfall. Det er så opp til netteier å lokalisere eventuell feil i eget nett og å gi råd om lokalisering av eventuell feil i kundens anlegg. Dersom kunden tilkaller nettselskapet uten å ha kontrollert eget anlegg, og feilen er i kundens anlegg, må kunden som hovedregel regne med å bli ansvarlig for kostnaden.
Nemnda anbefaler ikke at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda anbefaler ikke at klager gis medhold.
Oslo, 19. september 2016
Frode Støle, leder Tina Jåsund Løland, Forbrukerrådet Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge Jon Aadland, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
