Sak: 22-504 Klage vedrørende krav om erstatning – Norgesnett AS

Saken gjaldt krav om erstatning. Klager krevde utgifter til nye vannrør dekket, og viste til at disse sprakk som følge av at varmekabler koblet ut som følge av strømbrudd. Klager hevdet at det var en klar årsakssammenheng mellom strømbruddet og skaden på vannrøret. Klager hevdet at skaden oppstod på grunn av langvarig strømbrudd, og at det ikke var grunnlag for bortfall grunnet tapsbegrensningsplikt.  Norgesnett AS viste til at det var strømutfall grunnet feil i overliggende regionalnettet som påførte deres distribusjonsnett høye spenninger. Norgesnett AS anførte at erstatningsansvaret begrenses av kundens tapsbegrensningsplikt, og bestred erstatningsansvar. Klager ble gitt medhold.

Norgesnett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.   

Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.   

Regelverk: Standard nettleieavtale § 13.  

  

Historikk:   

29.01.2021 – Strømbrudd – hendelse i nettet.   

  

Krav: Klager krever utgifter til nye vannrør dekket, beregnet til kr 5758, –.  

Partenes anførsler:  

Klager krever utgifter til reparasjon av sprukne vannrør dekket.  

Klager anfører at vannrør ble skadet som følge av frost etter ca. ett døgn uten strøm. Strømbruddet medførte at varmekabler på vannrørene ikke fungerte. Kostnaden ved skadeutbedringen av vannrørene var like under forsikringens egenandel på kr 6000, –.   

Klager viser til at innklagedes forsikringsselskap har avslått kravet med bakgrunn i forbrukerkjøpsloven § 34 første jf. andre ledd fordi kontrollansvaret kun gjelder produkter som har nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk. Forsikringsselskapet har anført at kontrollansvaret bare dekker selve varmekabelen og ikke vannrørene som sprakk av frost, og at det ikke foreligger grunnlag for uaktsomhetsansvar. Klager gjør gjeldende at dette er en uriktig vurdering og viser til at varmekabelen er montert på vannrørene for å sørge for at vannrørene ikke skulle bli utsatt for frost og sprekker. Etter klagers syn er det en nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk, og kontrollansvaret får anvendelse.   

Til innklages anførsel om forsømt tapsbegrensningsplikt viser klager til at han har utført de sikringstiltak som nevnt av Norgesnett og han påpeker at det ikke var noen frostskader på toalett og vannrør til kran på grunn av dette. Klager hevder at skaden oppstod på grunn av langvarig strømbrudd, uavhengig av sikringstiltak. Klager viser til utstedt SMS om strømbrudd der det sto "håper feilen blir kortvarig". Klager stiller spørsmål hvordan selskapet definerer kortvarig. Klager påpeker at det ble opplyst at utbedring pågår og stiller også spørsmål ved at det er hans ansvar å legge til grunn at strømmen blir borte i over ett døgn. Klager viser videre til at han på denne bakgrunn ikke kunne forventes å dra ned til hytta samme kveld/natt, noe som også ville kreve kryssing av sjø med båt.  

Norgesnett AS viser til at det var strømutfall 29.01.2021 etter at overliggende regionalnett påførte Norgesnetts distribusjonsnett høye spenninger. Dette medførte flere skader i høyspentnettet til Norgesnettet slik at det tok tid å bygge opp nettet igjen.  

Norgesnett anfører at erstatningsansvaret i dette tilfellet bortfaller som følge av kundens tapsbegrensningsplikt. Klager ble kontaktet på SMS straks strømstansen oppsto, og mener at klager hadde dermed en klar oppfordring til å oppsøke egen hytte for å begrense skadeomfanget. Strømstansen var også utførlig dekket av media og ellers opplyst på selskapets nettsider. Norgesnett anfører at det var en kuldeperiode og mener at dette måtte være en ekstra oppfordring for klager å oppsøke hytta når han fikk melding om strømbrudd.   

Norgesnett mener klager kunne begrenset muligheten for at rør fryser og sprekker ved å gjennomføre enkle tiltak som å stenge vanntilførsel ved bruk av stoppekranen, samt skylle ned toaletter og åpne innvendige kraner. Norgesnett avviser erstatningsansvar. 

I korrespondansen med klager før klagen ble inngitt, anførte Norgesnetts forsikringsselskap også at skaden falt utenfor kontrollansvarets rekkevidde etter forbrukerkjøpsloven § 34.   

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder krav om dekning av utgifter til utbedring av rørbrudd etter strømbrudd.  

Etter standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Bestemmelsen tilsvarer forbrukerkjøpsloven § 33 andre ledd. 

I denne saken er det uomtvistet at overliggende regionalnett har påført Norgesnetts distribusjonsnett høye spenninger og påført skader i distribusjonsnettet. Feilen førte til driftsforstyrrelse hos klager gjennom et strømbrudd som varte i omtrent ett døgn. Dette er et kontraktsbrudd (mangel) i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1. Norgesnett har heller ikke anført at feilen lå utenfor dets kontroll.  

Kravet til ansvarsgrunnlag i § 13-1 er derfor oppfylt.    

Norgesnett har ikke bestridt at det foreligger årsakssammenheng mellom strømbruddet og skaden. Nemnda legger derfor til grunn at det er ubestridt at vannrørene røk som følge av at varmekabler på rørene sluttet å virke mens strømbruddet pågikk, og konstaterer derfor at kravet til årsakssammenheng er oppfylt.  

I korrespondansen med klager gjorde Norgesnett gjeldende at det ikke er ansvarlig for skaden på vannrørene som følge at vannrørene ikke falt innenfor forbrukerkjøpsloven § 34 første ledd, samtidig som selskapet ikke hadde opptrådt uaktsomt. Forbrukerkjøpsloven § 34 om produktskader får anvendelse, jf. standard nettleieavtale § 13-3. Selv om det er uklart for nemnda om denne anførselen er opprettholdt for nemnda ettersom Norgesnett ikke har vist til den i sitt tilsvar, bemerker nemnda at den i dette tilfellet anser vannrørene som "skade på gjenstander (…) som har nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk". Rett nok ble ikke strømmen brukt til drift av vannrørene direkte, men de ble brukt til drift av varmekablene som varmet opp vannrørene. Også en slik sammenheng faller etter nemndas syn innenfor forbrukerkjøpsloven § 34 første ledd. Nemnda viser til Rt. 2004 s. 675 (Agurkpinne) avsnitt 41–42, og anser at vannrør som ble varmet opp av varmekablene som sluttet å fungere har tilstrekkelig "nær fysisk og funksjonell sammenheng" med mangelen.  

Etter standard nettleieavtale § 13-5 første ledd, jf. forbrukerkjøpsloven § 54 første ledd, kan erstatningsansvaret settes ned eller falle bort så langt skadelidte ikke treffer rimelige tiltak for å begrense sitt tap.  

Når det gjelder spørsmålet om selskapets erstatningsansvar er bortfalt som følge av brudd på tapsbegrensningsplikten, kan ikke nemnda se at Norgesnetts ansvar skal reduseres eller bortfalle fordi klager ikke har ivaretatt sin tapsbegrensningsplikt. Klager opplyste at han har gjort det selskapet viser til av tapsbegrensende tiltak, som å stenge av vanntilførselen mv, noe selskapet ikke har imøtegått.  

Videre viser nemnda til at nettselskaper etter standard nettleieavtale § 13-3 "skal ved avbrudd og spenningsvariasjoner så langt som mulig informere de berørte nettkundene om årsaken til avbruddet eller spenningsvariasjonen og forventet tidspunkt for gjenopprettet forsyning". Klager har opplyst, og Norgesnett har ikke bestridt, at Norgesnett i SMS den 29.01.2021 klokken 20:11 skrev følgende "Norgesnett har for tiden feil på strømnettet. Dette gjør at din adresse Sauholmen 21 blir berørt. Utbedring pågår. Vi beklager feilen og håper feilen blir kortvarig". Det er ikke opplyst at det ble sendt annen SMS som varsler mer konkret om at strømbruddet hadde en forventet varighet på om lag et døgn. I lys av de skadeforebyggende tiltakene klager opplyser å ha gjort, og at det ikke er rimelig å forvente at klager reiser ned til fritidseiendommen i lys av den varsling han fikk fra selskapet om feilens forventede varighet, tar nemnda derfor ikke Norgesnetts innsigelse til følge. 

Etter dette gis klager medhold. 

Nemnda traff slikt  

 

VEDTAK 

Klager gis medhold. 

Oslo, 21. november 2022 

 

Henrik E. Kolderup, leder 

Gustav Norman, Forbrukerrådet 

Jon Aadland, Fornybar Norge  

Gry Pedersen, Fornybar Norge   

 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.