Sak: 07-62 Klage vedrørende etterfakturert forbruk

Saken gjaldt etterfakturering pga manglende innsendte målerstander og ikke opplyst bruksendring fra fritidshus til helårsbolig.

Klager protesterte på etterfakturert forbruk for 2005 og 2006. Klager hevder hun meldte innflytting i huset og viste til at innklagede bekreftet at de fikk beskjed om det. Klager kunne ikke se å ha mottatt brev med anmodning om måleravlesning sommeren 2006, men hun fikk slikt brev om avlesning 01.01.07. Klager ville ikke betale for to år på én gang og foreslo at innklagede selv dekker kostnadene for 2005 og at a konto betalt i 2005 trekkes fra og at hun betaler et omforent beløp for 2006. Innklagedeforutsatte og hadde ikke opplysning om annet enn at boligen ble brukt som fritidsbolig. Det ble registrert en adresseforandring i 2006, men ikke endring i bruksmønsteret. Innklagede hadde ikke mulighet til å forutse det økte forbruket ut i fra de opplysninger de satt med. Innklagedes stipulerte målerstander var for lave i forhold til reelt forbruk. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger la nemnda til grunn at strømforbruket ble korrekt avlest den 02.08.04 og 01.01.07. Differansen mellom disse målingene viste det faktiske strømforbruket i perioden. Det faktiske forbruket var ikke bestridt.

I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målerpunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf nettavtalens pkt 5-2.

Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året. Det vil medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet skulle reise rundt og lese av disse målerne så snart fristen er oversittet. Det må derfor etter nemndas vurdering aksepteres at nettselskapene lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk. I den mellomliggende fase burde det imidlertid etter nemndas vurdering være relativt enkelt og rimelig å sende ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det uttrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga manglende avlesning fra kunden, og at det senere vil måtte bli foretatt en avregning etter faktisk forbruk. Etter nemndas vurdering bør slik informasjon sendes ut i løpet av det første året etter at fristen etter § 5-2 er gått ut. Manglende utsendelse av slik informasjon/avlesning vil etter omstendighetene kunne føre til at nettselskapet ikke gis anledning til å etterberegne etterfølgende avvik mellom stipulert og faktisk forbruk.

Innklagede burde etter dette i løpet av 2006 ha sendt ut informasjon om konsekvensen av manglende avlesning. Det ble ikke gjort. Etter en konkret vurdering var nemnda av den oppfatning at den manglende informasjon i dette tilfellet ikke avskar nettselskapet retten til å avregne forbruket per 1. januar 2007. Nemnda la ved vurdering vekt på at klager var klar over at anlegget skulle leses av jevnlig, og at overskridelsen av informasjonsfristen her var liten.

Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse.

Oslo, 11. juni 2007